Gode kommunale tjenester for Finnmarks befolkning og næringsliv

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Gode kommunale tjenester for Finnmarks befolkning og næringsliv"

Transkript

1 Rapport 2005:1 Gode kommunale tjenester for Finnmarks befolkning og næringsliv Inge Berg Nilssen Maar Stangeland Gunn Jorunn Kristiansen

2

3 Tittel: Gode kommunale tjenester for Finnmarks befolkning og næringsliv Forfatter: Inge Berg Nilssen, Maar Stangeland og Gunn J. Kristiansen Rapportnummer: Norut NIBR Finnmark 2005:1 ISBN: Oppdragsgiver: Prosjektleder: Oppsummering: Emneord: Fylkesmannen i Finnmark Inge Berg Nilssen Dato: Januar 2005 Antall sider: 91 Pris: Kr Utgiver: Rapporten omfatter en drøfting av velferdstjenester og samfunnsutvikler-rollen med utgangspunkt i sju eksempelkommuner i Finnmark. Det meste av kommunenes ressurser brukes på velferdstjenester som er lov- og/ eller avtaleregulert, og i prinsippet skal være like uansett hvor i landet brukeren befinner seg. Standarder og regler bestemt utenfor kommunens grenser er i overveiende grad dimensjonerende for disse tjenestene. Velferdstjenester som har standarder som gir høye faste bunnkostnader - terskeltjenester - kjennetegnes av at små og desentrale kommuner har høye enhetspriser. De har for små opptaksområder til at tjenestene blir effektive i forhold til de stadig stigende effektiviseringskrav som ligger til grunn for de økonomiske overføringene til for kommunene. De driftsformer som terskelkravene resulterer i, gjør at tjenestene ikke blir riktig dimensjonert for de befolkninger tjenestene skal omfatte. Selv om de sju eksempelkommunene har til dels svært gode velferdstjenester, har ikke dette vært nok til å gjøre samfunnene robuste. Dels som følge av at det statlige overføringssysstemet ikke kompenserer tilstrekkelig for ulempene, og dels som følge av kommunenes sterke fokus på velferd, har de i liten grad hatt handlefrihet til å ivareta en rolle som samfunnsutvikler. Ut fra demografiske, topografiske og klimatiske betingelser er det liten økonomiske effektiviseringsgevinst i å endre kommunestrukturen for eksempelkommunene. Enten må en akseptere at slike kommuner må ha andre effektivitetskrav, og derigjennom større overføringer, eller så må man være villig til å gi dem andre terskelkrav i smådriftsmodeller for velferdstjenester, som bedre kan tilpasses nivået på de økonomiske overføringene fra staten. Kommuneøkonomi, kommunestruktur, lokalsamfunnsutvikling Norut NIBR Finnmark Follums vei ALTA Foretaksnummer NO MVA Telefon: Telefaks: E-post: Hjemmeside: Trykk: Norut NIBR Finnmark Norut NIBR Finnmark 2005 Forsidebilde: Fra Gednje, Kongsfjordfjellet. Foto: Vidar Efraimsen Norut NIBR Finnmark 2005:1: Gode kommunale tjenester for Finnmarks befolkning og næringsliv i

4 Norut NIBR Finnmark 2005:1: Gode kommunale tjenester for Finnmarks befolkning og næringsliv ii

5 Forord Denne rapporten er hovedrapport fra prosjektet Gode kommunale tjenester for Finnmarks befolkning og næringsliv, utført på oppdrag av Fylkesmannen i Finnmark. Oppdraget inngår som en del av fylkesmannens arbeid innenfor omstilling og modernisering i kommunene. Rapporten bygger i stor grad på et faktagrunnlag fra referansekommunene Berlevåg, Båtsfjord, Deatnu Tana, Hasvik, Loppa, Måsøy og Porsanger. En forstudierapport fra prosjektet er publisert i Norut NIBR Finnmark 2005:1: Gode kommunale tjenester for Finnmarks befolkning og næringsliv iii

6 Norut NIBR Finnmark 2005:1: Gode kommunale tjenester for Finnmarks befolkning og næringsliv iv

7 Innhold: 1 SAMMENDRAG INNLEDNINGSKAPITTEL PROBLEMSTILLINGEN OG ARBEIDSMETODENE UTFORDRINGER FOR FINNMARKSKOMMUNENE OM MÅLSETNINGEN HVA DETTE PROSJEKTARBEIDET HAR FORSØKT Å BRINGE FRAM NY KUNNSKAP OM PROSJEKTARBEIDETS INNRETNING FORPROSJEKTETS HOVEDKONKLUSJONER ØKONOMISK EFFEKTIVITET OG TERSKELTJENESTER KOMMUNENS OPPGAVEPORTEFØLJE ØKONOMISK EFFEKTIVISERING I KOMMUNENE I PRAKSIS ET KRAV OM ØKT UTNYTTELSESGRAD TERSKELTJENESTER KOMPONENTENE I OMFORDELINGEN I INNTEKTSSYSTEMET EFFEKTER AV OMFORDELINGEN I INNTEKTSSYSTEMET FOR NOEN FINNMARKSKOMMUNER GRUNNSKOLEN HVILKE FØRINGER GIR OPPLÆRINGSLOVEN? TERSKELKRAV FOR GRUNNSKOLE OG IDEELLE OPPTAKSOMRÅDER TERSKELUTGIFTER I GRUNNSKOLEN KOMPENSASJON FOR MERUTGIFTER I INNTEKTSSYSTEMET ALTERNATIVE DRIFTSFORMER EKSEMPELET GRUNNSKOLEN I BERLEVÅG DET 13-ÅRIGE LØPET I BÅTSFJORD INSTITUSJONSBASERT ELDREOMSORG TERSKELUTGIFTER I INSTITUSJONSBASERT ELDREOMSORG ET TILBUD I DEN TUNGE ENDEN SYKELIGHET I DE SISTE LEVEÅR, MED FORVENTET GJENVÆRENDE LEVETID SOM PROXY INDIKATOR STATEN SOM PÅDRIVER ET DIFFERENSIERT ELDREOMSORGSTILBUD? LEGETJENESTENE KRAVET OM LEGEVAKT ER DIMENSJONERENDE FOR TJENESTENE I DISTRIKTSKOMMUNENE LØNNSNIVÅET TIL LEGENE I FINNMARKSKOMMUNENE UTGIFTENE TIL PRIMÆRLEGETJENESTEN I SMÅ KOMMUNER STATLIGE LØFTER OM KOMPENSASJON FOR KOMMUNENES MERUTGIFTER SKRIFT I SAND? HVEM KAN SAMARBEIDE OM LEGEVAKTORDNINGENE? KOMMUNELEGETJENESTEN I DISTRIKTENE EN UTVIKLINGSUTFORDRING? Norut NIBR Finnmark 2005:1: Gode kommunale tjenester for Finnmarks befolkning og næringsliv v

8 7 KOMMUNESTRUKTURENDRINGER SOM LØSNING PÅ TERSKELUTFORDRINGENE? KOMMUNESTRUKTURENDRINGER OG STORDRIFTSFORDELER EFFEKTIVISERING AV TJENESTEFUNKSJONER OG TILGJENGELIGHET AVSTANDER OG TOPOGRAFISKE BARRIERER SOM RAMMEBETINGELSE BOSETTING I DISTRIKTSSATELITTER SOM RAMMEBETINGELSE AVSTAND TIL NABOKOMMUNER SOM RAMMEBETINGELSE EKSEMPELET BERLEVÅG UNDERKRITISK STØRRELSE SOM RAMMEBETINGELSE NÆRINGSGRUNNLAG OG VERDISKAPING I PRIVAT SEKTOR I BERGSFJORD, EI BYGD I VEST-LOPPA NORD-NORGE-TILSKUDDET OG REGIONALTILSKUDDET: SOVEPUTER ELLER BÆREBJELKER? STRATEGISKE VEIVALG FOR KOMMUNENE VIDERE SATSING PÅ STANDARDISERTE VELFERDSTJENESTER- NED MED VELFERDSFLAGGET TIL TOPPS? Å GI KRAFT TIL UTVIKLERROLLEN LITTERATURLISTE LISTER OVER FIGURER OG TABELLER Norut NIBR Finnmark 2005:1: Gode kommunale tjenester for Finnmarks befolkning og næringsliv vi

9 1 Sammendrag Kommunens levegrunnlag og tjenesteprofil Kommunene bruker i dag mer enn 70 prosent av sine samlede ressurser på velferdstjenester. De store tjenester er grunnskole, eldreomsorg/pleie- omsorg og helse og sosialtjenester. Det som kjennetegner velferdstjenestene er at de er lov- og/ eller avtaleregulert, og at de i prinsippet skal være like uansett hvor i landet brukeren befinner seg. De siste 30 prosentene går med overordnet drift og styring, til tekniske tjenester, kultur, forvaltningsoppgaver og andre restoppgaver som kommunene måtte ha eller har tatt på seg. I det alt vesentlige er de sistnevnte oppgavene frivillige i den forstand at kommunen ikke er pålagt å ha dem. Særlig i utkantstrøk har kommunen en helt sentral rolle i å forme det robuste samfunn, dvs det samfunn som kan møte utfordringer på en slik måte at det gir vekst og positiv utvikling, ikke avvikling. Et helt sentralt spørsmål er om de lovpålagte velferdsoppgaver i seg selv er nok til å skape robuste samfunn i distrikts-norge. Funn fra våre sju kommuner i Finnmark viser at selv om kommunene har til dels svært gode velferdstjenester, har ikke dette vært nok til å gjøre samfunnene robuste. Kommunenes handlingsrom innenfor velferdstjenestene. Dimensjonerende innenfor velferdstjenestene er de standarder og regler som gjelder for tjenestene. Standardene er bestemt utenfor kommunens grenser, på nasjonalt nivå; i Storting, i de sentrale statlige organ og i forhandlinger mellom arbeidslivets parter. Standardene og reglene gjelder likt for hele landet. De velferdstjenestene som har standarder som gir høye faste bunnkostnader, definerer vi som terskeltjenester. Terskeltjenester kjennetegnes i praksis av at små enheter har høye enhetspriser. I forskningsprosjektet fra Finnmark er det sett på tre ulike velferdstjenester, grunnskole, institusjonsbasert eldreomsorg og legetjeneste. Disse tjenester er alle terskeltjenester, med høye enhetspriser for små enheter. Dette kan kommunene gjøre lite med, annet enn å drive tjenestene så rasjonelt som mulig. Norut NIBR Finnmark 2005:1: Gode kommunale tjenester for Finnmarks befolkning og næringsliv 1

10 Våre funn viser at kommunene, på grunn av de terskelkrav som er satt, har overdimensjonerte og dyre tjenester. Kommunene er for små opptaksområder for at tjenestene skal kunne være effektive i forhold til de økonomiske overføringer som gjelder, og som i stadig stigende grad vil gjelde for kommunene. De driftsformer som terskelkravene resulterer i, gjør at tjenestene ikke blir riktig dimensjonert for de befolkninger tjenestene skal omfatte. For tjenester etter opplæringsloven vil en effektiv tjenesteproduksjon betinge et opptaktsområde på normalinnbyggere. Dette gir en fulldelt 1 10 skole med vel 25 elever pr årstrinn. For en rasjonell legetjeneste (legevaktstjeneste), med tre leger innenfor vaktdistriktet, kreves et opptaksområde på ca innbyggere, og for en institusjonsbasert eldretjeneste et opptaksområde på ca normalinnbyggere, basert på kostnadseffektive driftsenheter. De terskelkrav som er satt i velferdstjenestene resulterer derfor i at de små kommunene får en betydelig overkapasitet, som de ikke får dekt inn via det økonomiske overføringssystem fra staten. Jo mindre enheter og opptaksområder, jo større blir overkapasiteten, og jo dårligere blir økonomien. Med andre terskelkrav, som var bedre tilpasset små opptaksområder, ville kommunene kunne hatt mye mer kostnadseffektive driftsenheter, og derigjennom bedre økonomi. Det er grunn til å stille spørsmål ved hvorfor det ikke i Norge har vært arbeidet mer med smådriftsmodeller innenfor velferdstjenestene. Når kommunene i dag opplever stadig strammere økonomiske vilkår, må det i hvert fall være legitimt å se nærmere på om, og i hvilken grad kommunene kan gis mulighet til å påvirke sin ressursbruk innenfor velferdstjenestene. Med mindre man aksepterer at kommunene skal ha andre effektivitetskrav, og derigjennom større overføringer, må man være villig til å gi kommunene andre terskelkrav, som bedre imøtekommer de økonomiske overføringer fra staten. Økonomisk effektivitet og terskeltjenester. Det økonomiske overføringssystem som staten bruker ved tildeling av ressurser til kommunene, er i det alt vesentlige bygd på gjennomsnittskostnader pr innbygger i de ulike aldersgrupper. Noen komponenter som skal ivareta spredtboddhet, smådriftsforhold og distriktsmessige forhold, endrer ikke dette hovedinntrykket. Krav om økt effektivisering, betyr i praksis økt utnyttingsgrad i form av mindre personaltetthet. Der hvor terskelbetingelser hindrer dette, vil kommunen få store økonomiske problem når effektivitetskravene skrus på. Effekter av omfordelinger i inntektssystemet Omfanget av utgiftsutjamningen til små og spredtbodde kommuner er totalt sett lite i forhold til det samlede overføringsvolumet fra staten til kommunene, der innbyggertilskuddet, som stykkfinansieringstilskudd pr. innbygger, er dominerende. For Norut NIBR Finnmark 2005:1: Gode kommunale tjenester for Finnmarks befolkning og næringsliv 2

11 den enkelte distriktskommune har imidlertid overføringsmekanismene i inntektssystemet stor betydning. Statens basis for omfordelingsmekanismene i utgiftsutjamningen er et teoretisk beregnet utgiftsbehov for kommuner. Dette danner grunnlaget for oppbyggingen av omfordelingsmodellen. Ved hjelp av kriteriedata, vekter og andre komponenter i modellen framkommer et beregnet utgiftsbehov for den enkelte kommune. De sektornøklene som er definert i modellen gir grunnlag for en gruppering av beregnet utgiftsbehov etter sektor. Dette betyr at det normerte beregnede utgiftsbehovet kan sammenlignes med det kommunene faktisk bruker på de enkelte sektorene. Det er et betydelig avvik mellom faktiske driftsutgifter og statlig beregnet utgiftsbehov i alle de sju kommunene, med større faktiske utgifter enn normert, både for enkeltsektorene og samlet. Differansen mellom netto driftsutgifter og statlig beregnet utgiftsbehov ligger jevnt over i samme størrelsesorden som det disse kommunene har til disposisjon gjennom de distriktspolitisk begrunnede tilskuddene, regionaltilskuddet og Nord-Norge-tilskuddet. Siden innbyggertilskuddet og utgiftsutjamningen reflekter beregnet utgiftsbehov, og lave skatteinntekter er utjevnet til et visst nivå av landsgjennomsnittet, betyr dette at disse kommunene fullt ut har finansiert de ekstra utgiftene til velferdstjenester og administrasjon i forhold til det som er normert gjennom å bruke de regionalpolitiske tilskuddene fullt ut til dette. Dette betyr at disse tilskuddene ikke oppfyller de regionalpolitiske målsetningene de presumptivt er innrettet mot. De kommunene som er i denne situasjonen har følgelig ikke handlingsrom til å foreta andre disposisjoner. Et visst unntak gjelder for Tana, som skaffet seg noe handlefrihet i Der hvor nettoavvik i den enkelte kommune er større enn summen av de regionalpolitisk begrunnede tilskudd, vil kommunen ha brukt opp reserven. Kommunen vil da i prinsippet være under streken økonomisk sett. Et nytt utvalg er nå i ferd med å gjennomgå og evaluere inntektssystemet for kommunal sektor, blant annet for å vurdere om systemet ivaretar kravet om rettferdig fordeling. Kriteriene for fordeling og omfordeling av ressurser mellom kommuner som legges inn i et slikt system vil aldri klare å fange opp alle forhold som fører til ulikhet, men kravet om universalitet og ensartethet i kriteriensettene som omfordelingene skal skje etter forutsetter en viss grad av homogenitet i strukturene kommunene imellom dersom omfordelingsmekanismene skal virke. Det spørsmålet som kan reises i forlengelsen av et slikt moment, er hvorvidt rammebetingelsene for kommunal tjenesteproduksjon i Finnmark, med sine avstander, spredte bosetning og klimatiske og topografiske forhold faller så langt utenfor normalvariasjonen at en ikke vil kunne fange opp ulempene ved dette i slike modeller, uansett hvor finmasket de bygges opp. Dette er et moment som peker i retning av en styrking av de skjønnsmessige komponentene i kommuneoverføringene til dette fylket. Et eksempel på svikt i kompensasjonsmekanismene er effekten av reisetidskriteriene, der intensjonen er å kompensere for ulemper ved spredt bosetting og lange avstander ved å trekke for fordeler andre kommuner har ved å ha befolkningen konsentrert i store opptaksområder for tjenestene. Omfordelingseffekten av disse kriteriene har avtatt, og vil avta i takt med kommuneinterne sentraliseringsprosesser i distriktskommunene og kommunesammenslåinger over større geografiske områder i sentrale, tettbefolkede strøk. Et annet spørsmål det kan være vel verdt å se nærmere på er hvorvidt det ikke bare skyldes tilbudssiden, men også behovssiden at utgiftene til eldreomsorg er høye i de fleste finnmarkskommunene uten at dette kompenseres i særlig Norut NIBR Finnmark 2005:1: Gode kommunale tjenester for Finnmarks befolkning og næringsliv 3

12 grad ved statlige overføringer. Sammenlignet med landet forøvrig, har kommunene i Finnmark en lav andel eldre i befolkningen, der hovedtyngden av eldrebefolkningen også befinner seg i den nedre del av aldersskalaen. Kommunene her trekkes følgelig relativt sterkt i innbyggertilskuddet som følge av alderssammensetningen. Samtidig har flere av kommunene satset relativt sterkt i den tunge, institusjonsbaserte delen av eldreomsorgen. Årsakene er sammensatte, en god del ligger i bevisste lokale prioriteringer av sektoren, med god drahjelp fra investeringsstimulerende finaniseringsordninger i stortingsinitierte statlige sektorsatsinger. På den andre siden er dødeligheten i Finnmark høyere enn landsgjennomsnittet, blant annet reflektert i færre forventet gjenværende leveår ved ulike alderstrinn, og mange av kommunene har en høy score på en bred vifte av levekårsindikatorer. Det er derfor grunn til gjøre en hypotese om sammenheng mellom dødelighet, sykelighet og funksjonsevne i de siste av leveårene til gjenstand for nærmere analyse. Med i dette bildet hører også at det kan være hensiktsmessige årsaker til å dimensjonere for en dekningsgrad på institusjon noe høyere enn landsnormen i kommuner der avstander, kommunikasjoner og isolerthet vinterstid er til hinder for en velfungerende hjemmebasert omsorg. Kommunestrukturendringer som løsning på terskelutfordringene? Et vesentlig motiv for de initiativer som er tatt for å igangsette kommunesammenslåingsprosesser har vært en målsetting om mer effektiv tjenesteproduksjon gjennom utnyttelse av stordriftsfordeler. Christiansen-utvalget formulerte tre hovedprinsipper for kommuneinndelingen. For det første burde kommunene etter utvalgets syn avgrenses slik at de kunne utgjøre geografiske funksjonelle enheter tilpasset et felles bolig- og arbeidsmarked og lokaliseringen av private og offentlige tjenestetilbud. For det andre formulerte utvalget et stordriftskrav om at kommunene så vidt mulig burde ha minst 5000 innbyggere. Det tredje prinsippet som ble formulert var at kommunenes utstrekning ikke burde være større enn at kommunens innbyggere kunne ha akseptabel tilgjengelighet til kommunesenteret og de viktigste offentlige tjenestetilbudene. Den bosettingsstrukturen en har i et fylke som Finnmark medfører at disse prinsippene ikke kan forenes, og en drøfting av hensiktsmessig kommunestørrelse vil i første rekke være en drøfting av hvordan en definerer begrepet akseptabel tilgjengelighet for kommunens innbyggere. Kommunegruppen periferikommune med lav folketetthet, stor utstrekning og reiseavstand er ikke en homogen gruppe. Eksempelkommunene i dette prosjektet representerer en forholdsvis stor variasjonsbredde i bosettingsmessige, kommunikasjonsmessige, topografiske og klimatiske forutsetninger. Effektene av dette er belyst ved eksempler i rapporten. Ved kommunestrukturendringer som omfatter kommunesammenslåing med videreføring av eksisterende tjenestestruktur, vil dette gi økonomiske effektiviseringsgevinster der tjenester med terskelutgifter kan slås sammen. Et uttak av den økonomisk effektiviseringsgevinsten som ligger i sentralisering av de anleggsbaserte tjenestene til optimale opptaksområder, enten gjennom sentraliseringer innenfor eksisterende kommunestruktur eller ved kommunestrukturendringer vil ha sin motsats i redusert tjenestetilgjengelighet for deler av befolkningen. En avveining mellom disse effektene innenfor gitt ressursramme, er en av de sentrale kommunalpolitiske avveiningene. Norut NIBR Finnmark 2005:1: Gode kommunale tjenester for Finnmarks befolkning og næringsliv 4

13 Slike sentraliseringsprosesser har pågått over tid også innenfor eksisterende kommunestruktur, i takt og samspill med kommuneinterne befolkningssentraliseringsprosesser, som i mange kommuner har vært sterkere enn de generelle migrasjonsprosessene fra distriktskommuner til sentrale områder. Eksempelet Berlevåg En av kommunene i dette prosjektet, Berlevåg, illustrerer problemstillingene godt. Berlevåg har samlet tilnærmet hele sin befolkning på ca 1200 innbyggere i Berlevåg sentrum. Lange avstander og vanskelige klimatiske forhold gjør at kommunen med dagens normer og tenkning ikke kan etablere velferdstjenester sammen med andre kommuner, f eks Tana eller Båtsfjord. Berlevåg har en sentral 1 10 skole med ca 150 elever. Dette gir en utnyttingsgrad på ca 70 % i forhold til landsgjennomsnittet. Basert på de terskelregler som i dag gjelder, er det ikke mulig for Berlevåg å redusere de ordinære undervisningsressurser. Det er ikke mulig for kommunen å øke sin effektivitet på dette området.berlevåg behøver egentlig bare en lege når en ser bort fra legevaktsordningen. Kommunen har tre, og kan gjøre lite med dette. Eksempelet med Berlevåg illustrerer at opptaksområde er en mye viktigere dimensjon enn kommunegrense for velferdstjenester med terskelkrav. Gitt dagens terskelregler, lar kravet om mer effektiv tjenesteproduksjon seg vanskelig realisere, dersom en ikke samtidig endrer (og sentraliserer) opptaksområdet. Store kommuner med et desentralisert bosettingsmønster har slik sett akkurat de samme problem som små kommuner med små opptaksområder. Det finnes minst to andre muligheter. Den som ligger nærmest, er å endre terskelreglene. Det innebærer å utvikle nye driftsformer som er bedre tilpasset den faktiske bosettingsstruktur og befolkningsmengden i de spredtbygde områder. Går ikke dette, må den faktiske økonomiske merbelastning kompenseres. Utvikling av alternative driftsformer tilpasset behovene i distriktskommunene vil slett ikke være en uproblematisk prosess. Prinsippet om likeverdighet i det kommunale tjenestetilbudet uavhengig av hvor man bor i landet tilsier at dette må være noe annet og mer enn en ren nedbygging av det reelle velferdstilbudet til innbyggerne her, sammenlignet med det som kan gis i de mer befolkningstette delene av landet som dagens terskelkrav er tilpasset for. Men tjenestenes godhet må jo måles ut fra om de fyller de behov som forefinnes lokalt. Dette fordrer en helt annen diskusjon om riktig innretning, kvalitet og innhold på tjenestene enn det som kan avledes av formaliserte kriteria som ligger i de standardiserte lov- og regelsettene som til nå har vært styrende for tjenestedimensjoneringen, regelsett som har gitt krav til dimensjonering som i stor grad har vært satt uavhenging av de ulike rammebetingelsene for slik tjenesteproduksjon i de ulike delene av landet. Norut NIBR Finnmark 2005:1: Gode kommunale tjenester for Finnmarks befolkning og næringsliv 5

14 Kommunen som samfunnsutvikler. Der hvor de kommunale velferdstjenester har slukt alle kommunale ressurser, har kommunen i realiteten ingen midler å sette inn til samfunnsinvesteringer som kan bidra til vekst og utvikling. En vedvarende befolkningsnedgang og avvikling karakteriserer i hvert fall fem av de sju kommuner i Finnmark, til tross for at de har sterkt overdimensjonerte velferdstjenester gitt av lav kapasitetsutnyttelse. Selv om velferdstjenester er viktige, og man tradisjonelt sett har valgt å fokusere og prioritere disse, vil en for ensidig vektlegging av velferdstjenester i verste fall bety at utviklerrollen og investering i samfunnets framtid blir prioritert bort. I denne situasjonen vil det være de enkelte kommunestyrer i disse distriktskommunene som må ta de nødvendige grep for å dreie utviklingen i retning mot robusthet og stabilisering. Som dette prosjektet illustrerer, er handlefriheten til å styre rollen som velferdsprodusent liten i de kommunene som har vært gjenstand for analyse, idet rammevilkår og ressurstilgang styres utenfra. I tillegg er det et økende gap mellom disse to faktorene, slik at det handlingsrommet som ligger i å bruke de distriktspolitisk motiverte tilskuddselementene fra staten til økt velferdsproduksjon etterhvert forvitrer. Kommunestyrene i disse distriktskommunene står i dagens situasjon overfor et strengt valg mellom hvilke politikkområder som skal stå sentralt i kommunenes overlevelses- og utviklingsstrategi. En avpolitisering av kommunens rolle som velferdsprodusent som sentralt element i kommunestyrets utviklingsstrategi vil kunne gi rom for en tilsvarende sterkere politisering av kommunens samfunnsutviklerrolle. Det betyr at både oppmerksomhet og ressurser flyttes denne veien. Hvilken utviklingsretning kommunene velger, er i den store sammenheng mindre viktig enn at de velger å endre profilen, dvs fra velferd til utvikling. Den konkrete utforming av utviklerretningen vil normalt måtte skje ut fra kommunens naturlige forutsetninger, tradisjoner og muligheter. På de områder som kommunen velger å satse, kan det skje ved å etablere faglig kompetente miljø som kan sparre politikerne og de private og kommersielle ressursmiljø som finnes innenfor kommunens grenser, eventuelt regionalt. En forutsetning for at en slik utviklerrolle skal lykkes er at det utvikles både politisk og administrativ forståelse og kompetanse innenfor de satsingsområder som velges. Utviklerrollen kan bare iverksettes i et langt og personuavhengig tidsperspektiv, der det er ressursmiljø og ikke enkeltpersoner som bærer rollen. Norut NIBR Finnmark 2005:1: Gode kommunale tjenester for Finnmarks befolkning og næringsliv 6

15 2 Innledningskapittel problemstillingen og arbeidsmetodene 2.1 Utfordringer for Finnmarkskommunene Det er blitt en stadig mer bevisst politikk fra statens side at kommunesektoren skal drives effektivt, om nødvendig ved sammenslåing til større kommunale enheter. Statens økonomiske overføringssystem til kommunene er etter omleggingen av inntektssystemet i økende grad basert på oppfatninger om gjennomsnittlige kostnader pr innbygger, riktignok fortsatt med visse kompensasjoner for smådriftsulemper og spredtboddhet, samt demografiske karakteristika innen helse- og sosialsfæren. De fleste finnmarkskommuner er av de som har kommet dårligst ut etter omleggingen, som får full effekt fra Med unntak av Alta og tildels Karasjok har kommunene i Finnmark hatt folketallsreduksjon over lengre tid som følge av konjunkturutviklingen. Særlig på kysten har utviklingen vært dramatisk. Måsøy Nordkapp Lebesby Gamvik Berlevåg Båtsfjord Hammerfest Hasvik Loppa Alta Kvalsund Porsanger Vardø Vadsø Unjarga - Nesseby Deatnu - Tana Sør-Varanger Karasjohka - Karasjok Guovdageaidnu - Kautokeino Figur 2-1 Folketallsendring , kommuner i Finnmark Denne befolkningsutviklingen innebærer også sterke kutt i overføringene fra staten, som i stor grad er bygget opp som tilskudd pr capita. Norut NIBR Finnmark 2005:1: Gode kommunale tjenester for Finnmarks befolkning og næringsliv 7

16 De tyngste kommunale velferdstjenestene er lovregulerte, og det er knyttet en rekke krav til standard og utførelse av tilbudet fra statens side, ikke minst i tråd med økende vekt på rettighetstankegangen. I tillegg legger tariffestede forhold sterke føringer på ressursanvendelsen. Det er altså et økende misforhold mellom stadig synkende ressurstilgang og vektlegging av standardkrav til tjenesteutførelsen, som særlig slår ut for finnmarkskommunene, der spesifikke geografiske, topografiske, klimatiske og demografiske forhold setter ytterligere rammevilkår for frihetsgradene for økt tjenesteeffektivisering. Utfordringen for de besluttende organer i disse kommunene er å finne handlingsrom under de rådende vilkårene for utvikling av det kommunale tjenestetilbudet, slik at det kan bidra i retning av mer robuste samfunn, der særlig en større grad av stabilisering av befolkningsgrunnlaget bør være et hovedmål. 2.2 Om målsetningen hva dette prosjektarbeidet har forsøkt å bringe fram ny kunnskap om Dette prosjektarbeidet har vært innrettet mot å forsøke å finne ny kunnskap om tre hovedspørsmål. Det ene er om, og i hvilken grad kommunene har mulighet til å påvirke sin ressursbruk innenfor de velferdstjenester de produserer. Det andre spørsmålet, som naturlig henger i forlengelsen av det første, er om kommunene, basert på statlige styringsregler og signal, har mulighet til å ivareta de krav og standarder som er gjeldende, gitt de økonomiske rammer kommunene er tildelt. Det tredje hovedspørsmålet omfatter hvilke forutsetninger som vil gjelde for at kommunen skal ivareta oppgaven som samfunnsutvikler. Til grunn for prosjektarbeidet ligger også en vurdering av den kontekst finnmarkskommunene må påregne å befinne seg i framover, der vi har tatt utgangspunkt i referansebane for sannsynlig utvikling i kommunesektoren som helhet i forhold til ressursbruk og politikkutforming. Teknisk beregningsutvalg har formulert en beskrivelse av en slik mulig referansebane i sin aprilrapport i : Med [..] utsiktene til utvikling i økonomiske rammebetingelser [..], vil fortsatt effektivisering og omstilling av tjenesteproduksjonen være nødvendig for å bedre den økonomiske balansen i kommunesektoren. Videre har kommuner og fylkeskommuner et ansvar for å tilpasse aktivitetsutviklingen til veksten i inntektsrammene. Staten kan på sin side sørge for at lov- og regelverk ikke er til hinder for effektivisering og omstilling, samt at de krav og forventninger som stilles til utviklingen i tjenestetilbudet er i samsvar med inntektsrammene og tar hensyn til den økonomiske situasjon i kommunesektoren. 1 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi april 2003 rundskriv H-8/03, siste avsnitt side 3. Norut NIBR Finnmark 2005:1: Gode kommunale tjenester for Finnmarks befolkning og næringsliv 8

17 2.3 Prosjektarbeidets innretning Kommunene bruker i dag over 70 prosent av sine samlede ressurser på velferdstjenester. De mest ressurskrevende tjenestene er grunnskole og pleie- og omsorgstjenester, med helse og sosialtjenestene samlet på tredjeplass. Det som kjennetegner disse velferdstjenestene er at de er formelt regulert i lov, i medhold av lov eller av avtaler mellom partene i arbeidslivet. Reglene gjelder likt for hele kongeriket. Denne rapporten omhandler grunnskoletjenestene, pleie- og omsorgstjenestene og helsetjenestene, med finnmarkskommunene som ståsted. I tillegg omfatter prosjektarbeidet kommunens utviklerrolle og handlingsrommet for kommunene for å drive nærings- og stedsutvikling. Kjernen i prosjektet er arbeid med sju eksempelkommuner i Finnmark, som er valgt ut fra at de har ulike karakteristika. De sju er Tana, Båtsfjord, Berlevåg, Porsanger, Måsøy, Hasvik og Loppa kommuner. Alle sju kommuner har et folketall under 5 000, med Hasvik som den minste med innbyggere og Porsanger som den største med innbyggere pr Av fylkets 19 kommuner har 14 et folketall opp til 3000 innbyggere. Det må antas at prosjektets problemstillinger er aktuelle for småkommuner i distriktene i andre fylker. Båtsfjord og Berlevåg er kommuner med kommuneintern sentralisering i kommunesenteret, men med ulikt befolkningsgrunnlag. Porsanger og Tana representerer en kommunetype med bosetting og tjenestetilbud også i mindre tettsteder i lang veiavstand fra kommunesenteret. Hasvik er en øykommune med værutsatt fergeforbindelse til omverdenen og bosetting i tre tettsteder med innbyrdes avstand 18 og 22 km. Loppa og Måsøy er kommuner med befolkning og tjenestetilbud også i mindre befolkningskonsentrasjoner som bare kan nås over lange fergestrekninger eller med hurtigbåt, i Måsøy kommune på tre øyer, i Loppa på steder vest i kommunen. Loppa kommune er også særpreget i den forstand at nær halvparten av befolkningen fortsatt bor utenfor kommunesenteret. Folketallframskrivinger i Panda ([Nilssen 2002] og [Nilssen 2004]) indikerer at fire av eksempelkommunene vil passere et kritisk nivå for hva som vil være mulig å opprettholde av basistilbud av kommunale tjenester over en ti-femtenårsperiode dersom den historiske flytteutviklingen vedvarer å fortsette. Et forhold som ikke omfattes av dette prosjektet er forholdet til to og flerspråkligheten i noen av kommunene. Det er kjent at flerspråklighet gir økte kostnader. Dette er behandlet i andre utredninger, og vi har i samråd med oppdragsgiver kommet til at det vil bli for omfattende å belyse dette forholdet innenfor den tilgjengelige prosjektrammen. Prosjektarbeidet har bestått av tre hovedaktiviteter. En av aktivitetene har omfattet mikrostudier av kommuneøkonomi, organisasjon og kommunale prosesser i eksempelkommunene. Dette er kombinert med hovedaktivitet to som omfatter kommunaløkonomiske analyser. Analysene er utført med basis i regnskaps- og produksjonstall fra Kostra og komponentene, kriteria og forutsetninger i rammeoverføringssystemet til kommunene. Den tredje hovedaktiviteten omfatter prosessarbeid i tett dialog med kommunestyrer og ledergruppene i eksempelkommunene. Norut NIBR Finnmark 2005:1: Gode kommunale tjenester for Finnmarks befolkning og næringsliv 9

18 Motivasjonen for den siste hovedaktiviteten er todelt. For det første har det vært en målsetting å sikre at problemstillingene og virkelighetsbeskrivelsene har forankring i kommunene. For det andre har vi ønsket at prosjektarbeidet skulle bidra til innspill og beslutningsunderlag for nødvendig omstillingsarbeid i disse kommunene. 2.4 Forprosjektets hovedkonklusjoner Norut NIBR Finnmark gjennomførte i 2003 et forprosjekt med basis i studier av fire eksempelkommuner (Vadsø, Tana, Berlevåg og Hasvik). 2 Tre av disse er tatt med videre som studieobjekt i hovedprosjektet. I tillegg til de tjenestene som er med over i hovedprosjektet omfattet forprosjektet også barnehagetjenestene i kommunene. Forprosjektets konklusjon i forhold til barnehagetjenestene var at kommunene i stor utstrekning kunne tilpasse disse på en rasjonell og effektiv måte, blant annet gjennom organisering av oppveksttjenestene i oppvekstsentra på mindre steder. Vi har derfor ikke fulgt barnehagetjenestene videre opp i hovedprosjektet. Forprosjektet tydeliggjorde at det var mange og store forskjeller kommunene mellom når det gjelder forutsetninger for et godt kommunalt tjenestetilbud. Definisjonen av et godt tjenestetilbud som ble lagt til grunn i forprosjektet var tjenester med riktig innretning og mengde, og som bidrar til å utvikle robuste samfunn. Gode velferdstjenester alene har ikke vært tilstrekkelig for å utvikle robuste samfunn, og forprosjektet konkluderte med at det er behov for å flytte fokuset over på kommunens samfunnsutviklerrolle, dersom lokalsamfunnene skal kunne oppleve positiv utvikling. En annen konklusjon i forprosjektet var at terskelbetingelsene gitt av standardkrav for tjenesteytingen i stor grad er førende for utgiftsbildet i små kommuner, og at det derfor var grunn til å se nærmere på i hvor stor grad dette kompenseres av småkommuneelementene i utgiftsutjamningen i inntektssystemet. Dette er et av analyseelementene i hovedprosjektet. 2 Stangeland & Nilssen, 2003 Norut NIBR Finnmark 2005:1: Gode kommunale tjenester for Finnmarks befolkning og næringsliv 10

19 3 Økonomisk effektivitet og terskeltjenester. 3.1 Kommunens oppgaveportefølje Storparten av kommunens ressurser går, som omtalt i forrige kapittel, med til produksjon av lovbestemte velferdstjenester. De siste cirka 30 prosentene går med overordnet drift og styring, til tekniske tjenester, kultur, forvaltningsoppgaver og andre restoppgaver som kommunene måtte ha eller har tatt på seg. I det alt vesentlige er de sistnevnte oppgavene frivillige i den forstand at kommunen ikke er pålagt å ha dem. Fordelingen av brutto driftsutgifter som indikator på ressursbruk til de ulike kommunale tjenestene er vist i Tabell 4.1. Tabell 3.1 Kommunale tjenesters andel av brutto driftsutgifter Landsgjennomsnitt Kostra ekskl. Oslo. Prosent Brutto driftsutgifter Prosent Kostra -landsgjennomsnitt ekskl Oslo Pleie og omsorg 26,6 26,8 25,9 25,6 Kommunehelse 4,2 4,2 4,2 3,9 Grunnskole 25,1 24,6 24,6 24,6 Barnehager 7,7 7,2 6,9 6,9 Sosialtjenester og barnevern 6,7 6,9 6,2 6,7 Sum 70,3 69,7 67,8 67,7 Kultur og kirke 4,3 4,4 4,4 4,4 Vann, avløp, renov, brannvern 6,5 6,6 6,7 7,1 Fysisk planlegging, miljø, samferdsel 3,3 3,4 3,4 3,5 Administrasjon og fellesutg. 8,3 9,3 10,0 9,6 Næring 1,2 1,2 1,4 1,4 Boligformål 1,8 1,8.. 1,6 Annet 4,3 3,6 6,3 4,7 Sum 29,7 30,3 32,2 32,3 Brutto driftsutgifter 100,0 100,0 100,0 100,0 Pleie og omsorg og grunnskole utgjør også en stor andel av kommunenes investeringer 3. 3 Inklusive kommunale og interkommunale foretak tilsvarte investeringsnivået i kommunene med unntak av Oslo i 2003 (Kostra) opp mot en femdel av korrigerte bruttodriftsutgifter (18 prosent). Av disse investeringene utgjorde investeringer i grunnskole, pleie- og omsorgstjenester og barnehager henholdsvis 21 prosent, 22 prosent og 2 prosent, totalt 45 prosent av investeringene. Norut NIBR Finnmark 2005:1: Gode kommunale tjenester for Finnmarks befolkning og næringsliv 11

20 Tabellen viser at andelen av ressursene som brukes på de lovpålagte tjenestene har økt fra 67,7 prosent i 2000 til 70,3 prosent i Økningen i andelen til kommunehelse faller sammen i tid med fastlegereformen, økningen til pleie og omsorg følger den statlige eldresatsingen, mens økningen i ressursandelen til grunnskole kom i 2003, året etter lønnsløftet for lærerne. Når det gjelder barnehagene, sammenfaller økningen i ressursbruken med barnehagesatsingen der flere barn har fått barnehageplass siden 2001, i tillegg til at effekter av lønnsreguleringer slår ut også her. Dreiningen i ressursbruken i kommunene i denne perioden samsvarer, slik denne tabellen viser, med de statlige styringssignalene. En kan med god grunn hevde at oppmerksomheten de siste år i mye større grad har vært rettet mot produksjon av velferdstjenester enn mot kommunen som samfunnsutvikler. Det gjelder både sett med ståsted inne i den enkelte kommune, og sett fra storsamfunnets side. Et paradoks som ble beskrevet i forprosjektet er at det finnes eksempler på at kommuner, som scorer godt på produksjon av velferdstjenester, likevel ikke klarer å utvikle robuste samfunn. Uten forståelse for samfunnsutvikling og vilje til å handle innen dette området, kan det godt tenkes at slike samfunn avfolkes, og går ned, med service - flagget til topps, fordi de ikke gir levemuligheter. Blant andre har noen av våre kommuner, med gode velferdstjenester, opplevd til dels dramatiske reduksjon i folketallet de siste år. 3.2 Økonomisk effektivisering i kommunene i praksis et krav om økt utnyttelsesgrad Opp til et visst nivå vil en rasjonelt drevet kommunal tjeneste bli bedre jo mer ressurser som settes inn på grunn av økonomiske stordriftsfordeler. Over dette nivå avtar marginalnytten. Når innsatsen har nådd dette nivået, er man i prinsippet ved et punkt der det ikke bør brukes mer ressurser på denne tjenesten. De bør heller settes inn på et område med stigende marginalnytte. Det gir bedre velferd. En vanlig tolking av det økonomiske effektiviseringskravet er riktig utnyttingsgrad. Det vil si at man kan definere tjenestene som effektive når utnyttingsgraden er høy. En forutsetning for å få høy utnyttingsgrad er at tjenestekapasiteten er riktig dimensjonert i forhold til det opptaksområdet den skal betjene. Dersom en ikke klarer å utnytte kapasiteten, har en et overdimensjonert tilbud og lav utnyttelsesgrad. Et krav om økt utnyttelsesgrad i kommunale velferdstjenester betyr i praksis i hovedsak lavere personaltetthet. 3.3 Terskeltjenester Gjennom normer og standarder har den norske velferdsstaten sikret innbyggerne like muligheter og rettigheter uten hensyn til hvor de bor i landet. Standardene er nasjonale og varierer ikke mellom de ulike kommuner. Standardisering har handlet mer om å gi like Norut NIBR Finnmark 2005:1: Gode kommunale tjenester for Finnmarks befolkning og næringsliv 12

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Økonomiutvalget har møte. den 17.10.2014 kl. 10:00. i Formannskapssalen

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Økonomiutvalget har møte. den 17.10.2014 kl. 10:00. i Formannskapssalen SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Økonomiutvalget har møte den 17.10.2014 kl. 10:00 i Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer møter

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kommunalsjef /rådmann Arkiv: 103 &13 Arkivsaksnr.: 16/81-4

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kommunalsjef /rådmann Arkiv: 103 &13 Arkivsaksnr.: 16/81-4 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kommunalsjef /rådmann Arkiv: 103 &13 Arkivsaksnr.: 16/814 HØRING NYTT INNTEKTSSYSTEM FOR KOMMUNENE Ferdigbehandles i: Formannskapet Saksdokumenter: Notat fra KS fra 14 januar

Detaljer

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Rådmann Øyvind Hauken 03.11.2011 Kommunens frie inntekter består i hovedsak av rammetilskudd og skatteinntekter. De frie inntektene utgjør på landsbasis

Detaljer

Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune

Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Kommunenes rammetilskudd

Detaljer

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte Det kommunale økonomisystemet Hva gir økonomisk handlingsrom? Generelle

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/16 FORSLAG TIL NYTT INNTEKSTSSYSTEM FOR KOMMUNENE - HØRING

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/16 FORSLAG TIL NYTT INNTEKSTSSYSTEM FOR KOMMUNENE - HØRING SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/16 FORSLAG TIL NYTT INNTEKSTSSYSTEM FOR KOMMUNENE - HØRING Rådmannens innstilling: Kommunal- og moderniseringsdepartementets

Detaljer

Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing mellom Ulstein og Hareid. Ulstein-Hareid kommune AUDUN THORSTENSEN

Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing mellom Ulstein og Hareid. Ulstein-Hareid kommune AUDUN THORSTENSEN Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing mellom Ulstein og Hareid Ulstein-Hareid kommune AUDUN THORSTENSEN TF-notat nr. 12/2010 TF-notat Tittel: Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Frank Pedersen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Frank Pedersen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Frank Pedersen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter

Detaljer

Kommunal- og regionaldepartementet Postboks 8112 Dep 0032 Oslo. Tromsø 26.6.09. Reisekostnader og kjøp av tjenester. 1 Bakgrunn for søknaden

Kommunal- og regionaldepartementet Postboks 8112 Dep 0032 Oslo. Tromsø 26.6.09. Reisekostnader og kjøp av tjenester. 1 Bakgrunn for søknaden Kommunal- og regionaldepartementet Postboks 8112 Dep 0032 Oslo Tromsø 26.6.09 Reisekostnader og kjøp av tjenester 1 Bakgrunn for søknaden I kommuneproposisjonen for 2009 ble det varslet om at en ny kostnadsnøkkel

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/1-2 Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/1-2 Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/1-2 Klageadgang: Nei HØRING - FORSLAG TIL NYTT INNTEKTSSYSTEM FOR KOMMUNENE Administrasjonssjefens innstilling:

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

Kommunenes rammebetingelser og verktøy for å prognostisere disse. Seniorrådgiver Børre Stolp, KS

Kommunenes rammebetingelser og verktøy for å prognostisere disse. Seniorrådgiver Børre Stolp, KS Kommunenes rammebetingelser og verktøy for å prognostisere disse Seniorrådgiver Børre Stolp, KS Bølger som truer kommuneøkonomien Arbeidsinnvandring bidrar til høyeste befolkningsvekst på 100 år all time

Detaljer

FLESBERG KOMMUNE MØTEINNKALLING. Utvalg: formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: TORSDAG 04.02.2016 kl. 08:00

FLESBERG KOMMUNE MØTEINNKALLING. Utvalg: formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: TORSDAG 04.02.2016 kl. 08:00 FLESBERG KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: TORSDAG 04.02.2016 kl. 08:00 Den som er valgt som medlem av et folkevalgt organ plikter å delta i organets møter

Detaljer

Høringssvar - forslag til nytt inntektssystem for kommunene. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap 12.02.2016 Namsos kommunestyre 18.02.

Høringssvar - forslag til nytt inntektssystem for kommunene. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap 12.02.2016 Namsos kommunestyre 18.02. Namsos kommune Økonomisjef i Namsos Saksmappe: 2015/10061-2 Saksbehandler: Erik Fossland Lænd Saksframlegg Høringssvar - forslag til nytt inntektssystem for kommunene Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos

Detaljer

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets

Detaljer

Høring - forslag til nytt inntektssystem for kommunene. Saksordfører: Adrian Tollefsen

Høring - forslag til nytt inntektssystem for kommunene. Saksordfører: Adrian Tollefsen ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Toril V Sakshaug Saksmappe: 2015/11098-3273/2016 Arkiv: 103 Høring - forslag til nytt inntektssystem for kommunene. Saksordfører: Adrian Tollefsen Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

Nytt inntektssystem for kommunene

Nytt inntektssystem for kommunene Kommunal- og moderniseringsdepartementet Nytt inntektssystem for kommunene Seniorrådgiver Karen N. Byrhagen KMD 11.05.16 Inntektssystemet skal bidra til: Sterke, levende lokalsamfunn i hele landet Likeverdig

Detaljer

Høringssvar - forslag til nytt inntektssystem for kommunene

Høringssvar - forslag til nytt inntektssystem for kommunene Kommunal- og moderniseringsdepartementet Att. Karen N Byrhagen Postboks 8112 Dep 0032 OSLO Vår dato.: 24.02.2016 Deres referanse: Vår saksbehandler: Vår referanse: 2015/11098- Toril V Sakshaug 6266/2016

Detaljer

Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing i Midt-Gudbrandsdal. Midt-Gudbrandsdal kommune AUDUN THORSTENSEN

Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing i Midt-Gudbrandsdal. Midt-Gudbrandsdal kommune AUDUN THORSTENSEN Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing i Midt-Gudbrandsdal Midt-Gudbrandsdal kommune AUDUN THORSTENSEN TF-notat nr. 10/2010 TF-notat Tittel: Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing

Detaljer

Litt om kommunenes betydning for sysselsettingen

Litt om kommunenes betydning for sysselsettingen LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 9/15 Litt om kommunenes betydning for sysselsettingen 1. Omsorg og oppvekst dominerer 2. Pleie og omsorg er viktig vekstområde 3.

Detaljer

Statsbudsjettkonferanse 9. oktober 2015

Statsbudsjettkonferanse 9. oktober 2015 Holmestrand kommune Service - Statsbudsjettkonferanse 9. oktober 2015 Ordfører Alf Johan Svele Holmestrand kommune Statsbudsjettet for 2016 Økning i frie inntekter på ca. 19,5 mill. kroner Av dette tar

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Fylkesmannen sitt innlegg om kommune økonomi på KS møte om statsbudsjettet, onsdag 25. oktober 2006

Fylkesmannen sitt innlegg om kommune økonomi på KS møte om statsbudsjettet, onsdag 25. oktober 2006 1 Fylkesmannen sitt innlegg om kommune økonomi på KS møte om statsbudsjettet, onsdag 25. oktober 2006 Økonomisk stilling Ved utgangen av 2005 var det 11 kommuner i fylket med akkumulert regnskapsmessig

Detaljer

Økonomiske effekter av to ulike alternativer for kommunesammenslåing AUDUN THORSTENSEN

Økonomiske effekter av to ulike alternativer for kommunesammenslåing AUDUN THORSTENSEN Økonomiske effekter av to ulike alternativer for kommunesammenslåing i Grenland AUDUN THORSTENSEN TF-notat nr. 3/2011 TF-notat Tittel: Økonomiske effekter av to ulike alternativer for kommunesammenslåing

Detaljer

Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk

Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk Sigmund Engdal, Kommuneøkonomikonferansen 2015, Oslo 28.

Detaljer

Intern korrespondanse

Intern korrespondanse BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for finans, konkurranse og eierskap Intern korrespondanse Til: Byråd for finans, konkurranse og omstilling v/ Liv Røssland Fra: Kommunaldirektør for finans, konkurranse og

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING LURØY KOMMUNE Side 1 av 17 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 16/98 Klageadgang: FORSLAG TIL NYTT INNTEKTSSYSTEM FOR KOMMUNENE Saksbehandler: Karl-Anton Swensen Arkiv: SARK 12-15/103 Saksnr.: Utvalg Møtedato

Detaljer

Kommunal- og regionaldepartementet Postboks 8112 Dep 0032 Oslo. Tromsø, 26.6.09

Kommunal- og regionaldepartementet Postboks 8112 Dep 0032 Oslo. Tromsø, 26.6.09 Kommunal- og regionaldepartementet Postboks 8112 Dep 0032 Oslo Tromsø, 26.6.09 Søknad om prosjektmidler til analyser av kostnadsstruktur ved ulike tilpasninger av tjenestetilbudet for grunnskoleundervisning,

Detaljer

Senterpartiets verdiplattform for reformer i kommunesektoren.

Senterpartiets verdiplattform for reformer i kommunesektoren. 1 Senterpartiets verdiplattform for reformer i kommunesektoren. Senterpartiet vil være en pådriver for reformer i kommunesektoren som bidrar til å forbedre tjenestetilbudet og til å fremme folkestyret.

Detaljer

Saksnr Utvalg 34115 Formannskap 48115 Kommunestyre Budsj e ttdr øftinger 2016

Saksnr Utvalg 34115 Formannskap 48115 Kommunestyre Budsj e ttdr øftinger 2016 LOPPA KOMMUNE Økonomiavdelingen Saksframlegg Dato: Arkiwef: 03.11.2015 20151802-01 150 Camilla Hansen camilla.hansen@loppa.kommune.no Saksnr Utvalg 34115 Formannskap 48115 Kommunestyre Budsj e ttdr øftinger

Detaljer

Estimering av besparelser ved ett nytt sykehus i Alta. Estimering av besparelser ved nye sykehus både i Alta og Hammerfest.

Estimering av besparelser ved ett nytt sykehus i Alta. Estimering av besparelser ved nye sykehus både i Alta og Hammerfest. Besparelser i transport i forhold til dagens transportkostnader ved å bygge h.h.v ett nytt sykehus i Alta eller to nye, ett i Hammerfest og ett i Alta. Estimering av besparelser ved ett nytt sykehus i

Detaljer

Langsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter ligger middels høyt (169,7% i 2010), omtrent på linje med alle de grupperinger vi sammenlikner med.

Langsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter ligger middels høyt (169,7% i 2010), omtrent på linje med alle de grupperinger vi sammenlikner med. Trendanalyse for pleie- og omsorgstjenesten i Leka Trendanalysen bygger på Leka sine KOSTRA-tall, framskrivning av befolkningen og Rune Devold AS s nøkkeltallsdatabase for kostnader i pleie- og omsorg

Detaljer

EKSEMPEL PÅ BEREGNING AV RAMMETILSKUDD

EKSEMPEL PÅ BEREGNING AV RAMMETILSKUDD EKSEMPEL PÅ BEREGNING AV RAMMETILSKUDD I det følgende vises beregningen av rammetilskuddet for Trondheim kommune (kommunenummer 1601). Vi gjør oppmerksom på at eventuelle avvik mellom tall i tabellene

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Effektiviseringspotensial

Effektiviseringspotensial Effektiviseringspotensial Det er klart at en kommunesammenslåing også kan gi grunnlag for å hente ut stordriftsfordeler gjennom mer effektiv administrasjon og tjenesteproduksjon. Erfaringene fra tidligere

Detaljer

Agenda. 1. Prosessen 2. 0-Alternativet - presentasjon Utredning av Frosta som fortsatt egen kommune Rapport TFoU 3. Intensjonsavtalen med Stjørdal

Agenda. 1. Prosessen 2. 0-Alternativet - presentasjon Utredning av Frosta som fortsatt egen kommune Rapport TFoU 3. Intensjonsavtalen med Stjørdal Agenda 1. Prosessen 2. 0-Alternativet - presentasjon Utredning av Frosta som fortsatt egen kommune Rapport TFoU 3. Intensjonsavtalen med Stjørdal 1. Innhold 2. Simulering ny www.nykommune.no 3. Engangsstøtte

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Befolkning Fra 1980 fram til i dag har det vært folketallsnedgang hvert år, unntatt i 1992. 1,5 1,0 0,5 0,0 Årlig endring

Detaljer

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014 Fylkesvise diagrammer fra nøkkeltallsrapport Pleie og omsorg Kommunene i Vestfold Pleie og omsorg Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 214

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: OMSORGSTJENESTEN SPØRSMÅL OM DELTAGELSE I FORSØK MED STATLIG FINANSIERING

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: OMSORGSTJENESTEN SPØRSMÅL OM DELTAGELSE I FORSØK MED STATLIG FINANSIERING Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO IHB-15/11363-2 96544/15 21.10.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Eldrerådet 10.11.2015 Innvandrerrådet 11.11.2015

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Muligheter og utfordringer

Muligheter og utfordringer Fortsatt egen kommune (0-alt.) Muligheter og utfordringer 1 : Agenda Hvorfor kommunesammenslåinger? Demografisk utvikling Økonomi Ekspertutvalgets kriterier Nye oppgaver for kommunene Interkommunale løsninger

Detaljer

Kommunerapport ASSS-nettverket 2015

Kommunerapport ASSS-nettverket 2015 Kommunerapport -nettverket 2015 Rapporteringsåret 2014 1 Storbysamarbeidet Samarbeid mellom de 10 største byene Formål: dele nøkkeltall, analyser og erfaringer som kan danne grunnlag for kommunens prioriteringsdiskusjoner

Detaljer

NYE MIDT-TELEMARK. Det er min framtid dere bestemmer.

NYE MIDT-TELEMARK. Det er min framtid dere bestemmer. NYE MIDT-TELEMARK Det er min framtid dere bestemmer. Intensjonsavtale for ny kommune i Midt-Telemark Stortinget har vedtatt at alle norske kommuner innen juni 2016 skal gå gjennom sin egen struktur og

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Fordeling av ordinære skjønnsmidler for 2010 for Troms fylke

Fordeling av ordinære skjønnsmidler for 2010 for Troms fylke Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode 13.10.2009 2009/3922-4 331.2 Asle Tjeldflåt 77642045 Deres dato Deres ref. Alle kommunene i Troms Fordeling av ordinære skjønnsmidler for 2010 for Troms

Detaljer

Asker, Bærum, Hurum og Røyken kommune

Asker, Bærum, Hurum og Røyken kommune www.pwc.no Asker, Bærum, Hurum og Røyken kommune Temanotat 18.02.2016 Temanotat kommunereform: Virksomhetsøkonomiske konsekvenser Sammendrag Dette temanotatet tar for seg virksomhetsøkonomiske konsekvenser

Detaljer

Prognosemodellens ABC (Kom øk 2015 - seminar C) Gjennomgang av hovedelementene prognosemodellen og effekter av kommuneproposisjonen for 2015

Prognosemodellens ABC (Kom øk 2015 - seminar C) Gjennomgang av hovedelementene prognosemodellen og effekter av kommuneproposisjonen for 2015 Prognosemodellens ABC (Kom øk 2015 - seminar C) Gjennomgang av hovedelementene prognosemodellen og effekter av kommuneproposisjonen for 2015 v/børre Stolp Disposisjon Innledning Økte frie inntektene i

Detaljer

Regjeringens oppfølging av Borge-utvalget

Regjeringens oppfølging av Borge-utvalget SAKSUTREDNING Bakgrunn: Borge-utvalget, som ble oppnevnt 3. oktober 2003, ble bedt om å foreta en bred faglig gjennomgang av inntektssystemet for kommunene og fylkeskommunene. Den 10. oktober 2005 la utvalget

Detaljer

Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner 2010

Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner 2010 7ZgZ\c^c\hiZ`c^h`Yd`jbZciVh_dci^aEgde#&H'%%. '%&% Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner 2 Grønt hefte Beregningsteknisk dokumentasjon til Prop. S (29 2) Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Statsråden. Deres ref Vår ref Dato 05/1393-9 TIH

Statsråden. Deres ref Vår ref Dato 05/1393-9 TIH Statsråden Innovasjon Norge Postboks 448 Sentrum 0104 OSLO Deres ref Vår ref Dato 05/1393-9 TIH Statsbudsjettet 2004 - Kap 552, post 72 Nasjonale tiltak for regional utvikling: Tilskudd til tiltak og prosjekter

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013

Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013 Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013 Innholdsfortegnelse: Om rapporten... 3 Sammendrag... 4 Hovedtall for barnevernet:... 5 Kommunene satser på barnevernet

Detaljer

Skatteinngangen pr. november 2015

Skatteinngangen pr. november 2015 Desember 2015 Skatteinngangen pr. november 2015 Den akkumulerte skatteinngangen pr. november 2015 for landets kommuner sett under ett er på 135,068 mrd. kr. Dette tilsvarer en vekst til nå i år på 5,57

Detaljer

Mandat for felles utredning av kommunereformen for Inn- Trøndelagskommunene (4K)

Mandat for felles utredning av kommunereformen for Inn- Trøndelagskommunene (4K) Mandat for felles utredning av kommunereformen for Inn- Trøndelagskommunene (4K) 05.03.2015 1 1.0 MANDAT FOR IVARETAKELSE AV KOMMUNENES UTREDNINGSANSVAR KOMMUNEREFORMEN Med bakgrunn i felles formannskapsmøte

Detaljer

Effektivitet i kommunesektoren. Lars-Erik Borge Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Produktivitetskommisjonen, 19.05.14

Effektivitet i kommunesektoren. Lars-Erik Borge Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Produktivitetskommisjonen, 19.05.14 Effektivitet i kommunesektoren Lars-Erik Borge Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Produktivitetskommisjonen, 19.05.14 Disposisjon Den norske styringsmodellen Skattefinansiering Rammeoverføringer (inntektssystemet)

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Kommunal- og regionaldepartementet Postboks 8112 Dep 0032 Oslo. Tromsø 26.6.09

Kommunal- og regionaldepartementet Postboks 8112 Dep 0032 Oslo. Tromsø 26.6.09 Kommunal- og regionaldepartementet Postboks 8112 Dep 0032 Oslo Tromsø 26.6.09 Utvikling av forslag til nye kriterier for utgiftsutjamningen relatert til grunnskoletjenestene basert på kostnadsoptimal skolelokalisering

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Høring på forslag til nytt inntektssystem for kommunene

Høring på forslag til nytt inntektssystem for kommunene 14. januar 2016 Høring på forslag til nytt inntektssystem for kommunene Kommunal- og regionaldepartementet har sendt på høring forslag til nytt inntektssystem. Høringsfristen er satt til 1. mars. Departementet

Detaljer

Foreløpige funn og erfaringer fra tidl. kommunesammenslåinger Felles KST-møte 11. august 2015

Foreløpige funn og erfaringer fra tidl. kommunesammenslåinger Felles KST-møte 11. august 2015 Advisory Foreløpige funn og erfaringer fra tidl. kommunesammenslåinger Felles KST-møte 1 Nye oppgaver til kommunene 1 2 Erfaringer fra andre kommunesammenslåinger og 4 foreløpige funn 3 Hva nå? Veien videre..

Detaljer

Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner 2007

Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner 2007 Beregningsteknisk dokumentasjon til St.prp. nr. 1 (2006-2007) Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner 2007 Grønt hefte, foreløpig utgave Innhold Side Forord 3 Innledning 5 Tabeller for fylkeskommunene

Detaljer

ER STØRRE KOMMUNER NØDVENDIG? VIL AUKRA/MIDSUND VÆRE LIV LAGA UT FRA DE RAMMEBETINGELSER SOM NÅ ER KJENT. Professor Bjarne Jensen Molde 18.

ER STØRRE KOMMUNER NØDVENDIG? VIL AUKRA/MIDSUND VÆRE LIV LAGA UT FRA DE RAMMEBETINGELSER SOM NÅ ER KJENT. Professor Bjarne Jensen Molde 18. ER STØRRE KOMMUNER NØDVENDIG? VIL AUKRA/MIDSUND VÆRE LIV LAGA UT FRA DE RAMMEBETINGELSER SOM NÅ ER KJENT Professor Bjarne Jensen Molde 18.03 2015 UTVIKLING NORSK KOMMUNESTRUKTUR GJENNOMSNITTLIG ANTALL

Detaljer

Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner 2009

Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner 2009 Beregningsteknisk dokumentasjon til St.prp. nr. 1 (2008-2009) Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner 2009 Grønt hefte Innhold Side Forord 1 Innledning 3 Tabeller for fylkeskommunene Tabell 1-fk

Detaljer

Skatteinngangen pr. oktober 2015

Skatteinngangen pr. oktober 2015 November 2015 Skatteinngangen pr. oktober 2015 Den akkumulerte skatteinngangen pr. oktober 2015 for landets kommuner sett under ett er på 110,520 mrd. kr. Dette tilsvarer en vekst til nå i år på 5,29 %

Detaljer

Faglige perspektiver på kommunereformen

Faglige perspektiver på kommunereformen Faglige perspektiver på kommunereformen Lars Erik Borge Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Medlem av ekspertutvalget Generalforsamling Samfunnsøkonomene 12. juni 2014 DISPOSISJON Hva sier økonomisk teori

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

MØTEINNKALLING FYLKESMØTE I NORD TRØNDELAG. Dato: 14.02.2013 kl. 16:00 18:00 Sted: Stiklestad Nasjonale Kultursenter, Verdal

MØTEINNKALLING FYLKESMØTE I NORD TRØNDELAG. Dato: 14.02.2013 kl. 16:00 18:00 Sted: Stiklestad Nasjonale Kultursenter, Verdal 1 MØTEINNKALLING FYLKESMØTE I NORD TRØNDELAG Dato: 14.02.2013 kl. 16:00 18:00 Sted: Stiklestad Nasjonale Kultursenter, Verdal Medlemmer som kalles inn til møtet: Valgte representanter til fylkesmøtet.

Detaljer

Referatsaker. Helse- og omsorgsutvalget 08.02.2012

Referatsaker. Helse- og omsorgsutvalget 08.02.2012 Referatsaker Helse- og omsorgsutvalget 08.02.2012 FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMARKKU FYLKKAMANNI Kommunene i Finnmark 0 OT-UJ-ir JAN 2012 I Deres ref Deres dato Vår ref Sak 2011/4206 Ark 111 Vår dato 05.01.2012

Detaljer

Fylkesbildet Oversikt og konsekvenser for kommunene i Sør-Trøndelag

Fylkesbildet Oversikt og konsekvenser for kommunene i Sør-Trøndelag Foto: Eskild Haugum Fylkesbildet Oversikt og konsekvenser for kommunene i Sør-Trøndelag Vårkonferansen 2016 Frode Rabben og Stule Lund Kommunal- og samordningsstaben 2 Befolkningsutviklingen i 2015 1,07

Detaljer

Smådriftsulemper og sammenslåingsnøytralitet betydningen av nytt gradert basistilskudd Strategikonferanse Telemark 10.2.2016 Trond Erik Lunder

Smådriftsulemper og sammenslåingsnøytralitet betydningen av nytt gradert basistilskudd Strategikonferanse Telemark 10.2.2016 Trond Erik Lunder Smådriftsulemper og sammenslåingsnøytralitet betydningen av nytt gradert basistilskudd Strategikonferanse Telemark 10.2.2016 Trond Erik Lunder 1 Foreløpige innspill om strukturkriteriet Strukturkriteriet

Detaljer

Tromsø, 26.6.09. Lokaliseringsmodell for skolestrukturtilpassing ved gitt grunnkretsbosetting

Tromsø, 26.6.09. Lokaliseringsmodell for skolestrukturtilpassing ved gitt grunnkretsbosetting Kommunal- og regionaldepartementet Postboks 8112 Dep 0032 Oslo Tromsø, 26.6.09 Lokaliseringsmodell for skolestrukturtilpassing ved gitt grunnkretsbosetting 1 Bakgrunn for søknaden I kommuneproposisjonen

Detaljer

Forslag til nytt inntektssystem elementer knyttet til kommunestørrelse. Strategikonferanse Buskerud 26.1.2016

Forslag til nytt inntektssystem elementer knyttet til kommunestørrelse. Strategikonferanse Buskerud 26.1.2016 Forslag til nytt inntektssystem elementer knyttet til kommunestørrelse Strategikonferanse Buskerud 26.1.2016 1 Foreslåtte endringer i elementer som gir ekstra tilskudd til små kommuner Basiskriteriet graderes

Detaljer

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Ann Brith Jensen Medlem FLD

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Ann Brith Jensen Medlem FLD Dyrøy kommune Den lærende kommune Møteprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtested: Møterom 1, Kommunehuset Dato: 21.01.2008 Tidspunkt: 14:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Rolf

Detaljer

GODE ELLER STORE KOMMUNER TO SIDER AV SAMME SAK? Professor Bjarne Jensen LYSEBU 23.01 2014

GODE ELLER STORE KOMMUNER TO SIDER AV SAMME SAK? Professor Bjarne Jensen LYSEBU 23.01 2014 GODE ELLER STORE KOMMUNER TO SIDER AV SAMME SAK? Professor Bjarne Jensen LYSEBU 23.01 2014 VIKTIGSTE VIRKNINGER: SVEKKER LOKALDEMOKRATIET FRA FOLKESTYRE TIL ELITESTYRE LEGGER BEDRE TIL RETTE FOR SENTRAL

Detaljer

Kommunestruktur i Lister

Kommunestruktur i Lister Kommunestruktur i Lister En grunnlagsutredning for videre arbeid med kommunereformen «Alle kommuner bør, uavhengig av størrelse, gjøre en særskilt vurdering av hvorvidt de utgjør et funksjonelt samfunnsutviklingsområde».

Detaljer

Hvorfor vil ikke KS ha øremerking. Rune Bye fagsjef KS

Hvorfor vil ikke KS ha øremerking. Rune Bye fagsjef KS Hvorfor vil ikke KS ha øremerking Rune Bye fagsjef KS Disposisjon Overordnede bildet av inntektene til kommunesektoren Kommunale selvstyre og øremerking Hva vet vi om effekter av øremerking Hvordan ser

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Livskraftige distrikter og regioner

Livskraftige distrikter og regioner Distriktskommisjonens innstilling Livskraftige distrikter og regioner Rammer for en helhetlig og geografisk tilpasset politikk v/per Sandberg Medlem av Distriktskommisjonen (Frostating 22.10.04) Mandat

Detaljer

Prosjektplan for kommunereformen

Prosjektplan for kommunereformen Prosjektplan for kommunereformen Vedtatt av kommunestyret 28.01.2015 Innhold 1. Mål og rammer... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2 Mål for reformen... 2 1.3 Ekspertutvalgets kriterier for god kommunestruktur...

Detaljer

Møteprotokoll. Nordkapp kommune. Utvalg: Kommunestyret Møtested: Rådhuset Dato: 14.03.2005 Tidspunkt: 10:00. Følgende medlemmer møtte: Ulf Syversen

Møteprotokoll. Nordkapp kommune. Utvalg: Kommunestyret Møtested: Rådhuset Dato: 14.03.2005 Tidspunkt: 10:00. Følgende medlemmer møtte: Ulf Syversen Nordkapp kommune Møteprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtested: Rådhuset Dato: 14.03.2005 Tidspunkt: 10:00 Følgende medlemmer møtte: Arne Basso Runar Terje Foslund Roger Hansen Idar Jensen Ole Lindseth

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2011. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

Norsk økonomi og kommunene. Per Richard Johansen, 13/10-14

Norsk økonomi og kommunene. Per Richard Johansen, 13/10-14 Norsk økonomi og kommunene Per Richard Johansen, 13/10-14 Høy aktivitet i oljesektoren, mer bruk av oljepenger og lave renter skjøv Norge ut av finanskrisa 2 Ny utfordring for norsk økonomi oljeprisen

Detaljer

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1 INNLEDNING... 3 2 STATISTIKK OG UTVIKLINGSTREKK... 3 2.1 BEFOLKNINGSPROGNOSE... 4 2.2 BEFOLKNINGSTALL FOR MÅSØY KOMMUNE

Detaljer

Høringsuttalelse nytt inntektssystem - fra Sauherad kommune

Høringsuttalelse nytt inntektssystem - fra Sauherad kommune Sauherad kommune Arkiv: FE - 103 Saksmappe: 16/500 -

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016 Planlagt behandling: Kommunestyret Økonomiutvalget Administrasjonens innstilling: ::: &&& Sett

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Inntektssystemet for fylkeskommunene 2015

Inntektssystemet for fylkeskommunene 2015 Inntektssystemet for fylkeskommunene 2015 KMD ved underdirektør Grete Lilleschulstad og seniorrådgiver Sigurd S. Pedersen Disposisjon Reformbehov Nye kostnadsnøkler: VGO, kollektivtransport, fylkesveier,

Detaljer

AUIAK = Aktive ungdomsråd i alle kommuner.

AUIAK = Aktive ungdomsråd i alle kommuner. AUIAK = Aktive ungdomsråd i alle kommuner. - Målet med prosjektet aktive ungdomsråd i alle kommuner, er at alle kommuner i Finnmark skal ha aktive ungdomsråd. Ungdom, som er morgendagens beslutningstakere,

Detaljer

Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner 2008

Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner 2008 Beregningsteknisk dokumentasjon til St.prp. nr. 1 (2007-2008) Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner 2008 Grønt hefte, foreløpig utgave Beregningsteknisk dokumentasjon til St.prp. nr. 1 (2007-2008)

Detaljer

SØF rapport nr. 01/05 Ressursbruk og tjenestetilbud i institusjons- og hjemmetjenesteorienterte kommuner

SØF rapport nr. 01/05 Ressursbruk og tjenestetilbud i institusjons- og hjemmetjenesteorienterte kommuner Ressursbruk og tjenestetilbud i institusjons- og hjemmetjenesteorienterte kommuner Lars-Erik Borge Marianne Haraldsvik SØF prosjekt nr. 2600: Effektivitet Heldøgnstjenester ytt i institusjon eller hjemmetjenester

Detaljer

Den kommunale produksjonsindeksen

Den kommunale produksjonsindeksen Den kommunale produksjonsindeksen Ole Nyhus Senter for økonomisk forskning AS Molde, 12. juni 2012 Opprinnelse Med bakgrunn i etableringen av KOSTRA laget Stiftelsen Allforsk (Borge, Falch og Tovmo, 2001)

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015 Kommunenes gjeldsbelastning og økonomisk Kommunene har hatt en betydelig gjeldsvekst i de senere årene. Kommunenes konsernregnskapstall 1 for 2014 viser

Detaljer

Kommunestruktur Østre Agder. Økonomikapittel til utredningsrapport Oppdatert med tilleggsalternativer. Kjetil Lie og Audun Thorstensen, 04.01.

Kommunestruktur Østre Agder. Økonomikapittel til utredningsrapport Oppdatert med tilleggsalternativer. Kjetil Lie og Audun Thorstensen, 04.01. Kommunestruktur Østre Agder Økonomikapittel til utredningsrapport Oppdatert med tilleggsalternativer Kjetil Lie og Audun Thorstensen, 04.01.16 Innhold Sammendrag... 3 1. Metode... 6 2. Økonomiske konsekvenser

Detaljer

Kommunestruktur. Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16

Kommunestruktur. Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16 Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16 Bakgrunn Et flertall på Stortinget sluttet seg 18. juni 2014 til Regjeringens forslag om gjennomføring av en kommunereform i perioden

Detaljer

Kommunereformen kommunesammenslåing endring av kommunestrukturen i Norge.

Kommunereformen kommunesammenslåing endring av kommunestrukturen i Norge. Kommunereformen kommunesammenslåing endring av kommunestrukturen i Norge. I tillegg til denne informasjonen legges også spørreundersøkelsen som firmaet Sentio har gjennomført for kommunene Vefsn, Herøy,

Detaljer