Innkalling. Innkalling til styremøte og -seminar 26. og 27. juni 2013

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innkalling. Innkalling til styremøte og -seminar 26. og 27. juni 2013"

Transkript

1 Innkalling Innkalling til styremøte og -seminar 26. og 27. juni 2013 Til: Maria Sjaavaag Aarbø, Petter Dyndahl, Marius Flemmen Knudsen, Atle Hauge, Tormod Hermansen, Maren Kyllingstad, Mette Løhren, Line M. Rustad, Torstein Storaas, Gerd Wikan Meldt forfall: Atle Hauge ( dag 2) Innkalt av: Høgskolestyrets leder og høgskoledirektør. Sted: Hotell Høsbjør, Ringsaker Tid: Oppstart kl 10 første dag og avslutning innen kl 14 dag to. Styremøtet avholdes 27. september fra kl Lise Iversen Kulbrandstad høgskolestyrets leder Pål Einar Dietrichs høgskoledirektør

2 Saksnr. Innhold HS 2013/49 Godkjenning av innkalling og saksliste HS 2013/50 Godkjenning av protokoll fra forrige styremøte HS 2013/51 Halvårsrapport for første halvår 2013 HS 2013/52 Virksomhetsrapport per HS 2013/53 Disponere BOA-overskudd 2011 og 2012 HS 2013/54 Revidert mandat for Utdanningsutvalget HS 2013/55 Endring i Forskrift om opptak til studier ved Høgskolen i Hedmark (FOR nr 300) HS 2013/56 Studieprogrammet orientering om status september 2013 HS 2013/57 Orientering om opptaket 2013 HS 2013/58 Reglement for tildeling av graden æresdoktor (doctor honoris causa) ved Høgskolen i Hedmark HS 2013/59 Oppfølging av etatsstyring Tilbakemelding til Høgskolen i Hedmark HS 2013/60 Orientering om ny barnehagelærerutdanning HS 2013/61 Revisjon av høgskolens etiske retningslinjer HS 2013/62 Godkjenning av kunngjøringstekst - professor i markedsføring ved ØLR HS 2013/63 Godkjenning av kunngjøringstekst - professor i virksomhetsstyring ved ØLR HS 2013/64 Opprykk til professor etter kompetanse - Sandra Lee Kleppe HS 2013/65 Eventuelt HS 2013/66 Orienteringer Referat FoU-utvalget Vedrørende nybygg for Høgskolen i Hedmark Campus Evenstad Godkjent referat fra møte mellom høgskoleledelsene ved HiL, HiG og HH

3 HS2013/49Godkjenningavinnkallingogsaksliste HS2013/50Godkjenningavprotokollfraforrigestyremøte

4 Dato: Arkivref: Saksansvarlig: /1094 Saksfremlegg Saksframlegg Saksnr Møte Møtedato 2013/51 Høgskolestyret Halvårsrapport for første halvår 2013 Forslag til vedtak: Høgskolestyret tar halvårsrapport for første halvår 2013 til etterretning. Saksframstilling Administrasjonen legger med dette fram halvårsrapport for første halvår Etter en innledning forholder rapporten seg til de fire sektormålene med tilhørende virksomhetsmål. For hvert virksomhetsmål beskrives status for styringsparametere, status for planlagte tiltak for måloppnåelse, og vurdering av risikofaktorer som kan forhindre måloppnåelse. Det er administrasjonens vurdering at høgskolen alt i alt ligger godt an i forhold til mål og planer for Vedlegg 1 Halvårsrapport for første halvår 2013

5 Høgskolen i Hedmark Halvårsrapport for første halvår

6 Innhold Innledning... 3 Sektormål Virksomhetsmål Virksomhetsmål Virksomhetsmål Virksomhetsmål Sektormål Virksomhetsmål Virksomhetsmål Sektormål Virksomhetsmål Virksomhetsmål Virksomhetsmål Sektormål Virksomhetsmål Virksomhetsmål Virksomhetsmål

7 Innledning I sitt aprilmøte vedtok høgskolestyret ny strategisk plan for perioden med visjonen «Kunnskapsutvikling for og med samfunns- og arbeidsliv på vei mot universitet». Prosessen med å utvikle nye strategier ble startet i april året før og har hatt særlig oppmerksomhet rettet mot langsiktig utvikling av høgskolens fagområder og fagmiljøer. Det har vært åpne dialogmøter for ansatte og studenter på alle avdelingene, i tillegg til tematiske samlinger på tvers om samarbeid med arbeids- og samfunnsliv, internasjonalisering, høgskolepedagogikk og administrativt samarbeid. I prosessen har utkast til ulike deler av den nye planen vært diskutert i høgskolens strategiske ledergruppe, i Studentparlamentet, med Studentsamskipnaden i Hedmark, med Hedmark fylkeskommune og vertskommunene og med høgskolens nyetablerte Råd for samarbeid med arbeidslivet. Høgskolestyret har diskutert ulike utkast på styremøtene siste året. Høgskolestyret har i tillegg til vedtaket om ny strategisk plan også i løpet av sine tre styremøter våren 2013 vedtatt justeringer av virksomhetsmålene og styringsparameterne og blant annet behandlet egne saker om kvalitetsrapport for utdanningsvirksomheten, program for ny barnehagelærerutdanning, status for høgskolens infrastruktur per campus, nybygg på Campus Evenstad og status for høgskolens to ph.d.-program. Halvårsrapporten gir en status per av høgskolens systematiske arbeid med å nå KDs sektormål og egne virksomhetsmål. Rapporten er et resultat av samspill mellom høgskole- og avdelingsledelsen og bygger bl.a. på avdelingenes virksomhetsrapporter for første halvår. Arbeidet med halvårsrapporteringen er del av prosessen med å vurdere muligheten for å nå de ulike virksomhetsmålene og hvilke tiltak som eventuelt må iverksettes for justere kursen (jf. rapportens vurdering av restrisiko og styringsgrep for å redusere risikoen). I arbeidet har vi brukt Kunnskapsdepartementets tilbakemelding på Rapport Planer 2013 og Tilstandsrapport for høyere utdanning. I det følgende gis en kort oppsummering av status og utfordringer for hvert av sektormålene. Sektormål 1: Universiteter og høgskoler skal gi utdanning av høy internasjonal kvalitet i samsvar med samfunnets behov Høgskolen har rekordsøkning både i det nasjonale og det lokale opptaket. I alt 5300 søkere hadde i vår et studium ved HH som sitt førstevalg (3133 i det nasjonale opptaket og 2199 i det lokale). HH var den høgskolen i landet som hadde størst økning i søkerinteressen i det nasjonale opptaket. Bare høgskolene i Oslo-Akershus, Sør-Trøndelag og Bergen hadde flere førsteprioritetssøkere. I det nasjonale opptaket hadde høgskolen hele 548 flere primærsøkere enn i 2012, noe som tilsvarer en økning på 21 %. Størst økning var det til studier som tilbys fleksibelt og til økonomi- og ledelsesfag der høgskolen tilbød flere nye studier, blant annet bachelor i eiendomsmegling som hadde rekordsøkning med 118 primærsøkere. Søkningen til grunnskolelærerutdanningene og landbruksutdanningene, som høgskolen følger særlig med på fordi de både lokalt og nasjonalt for tiden er områder som sliter med rekrutteringen, hadde god søkning. For grunnskolelærerutdanningenes del viste det seg imidlertid at bare 56 % av søkerne var kvalifiserte. Fortsatt er det med andre ord utfordrende å rekruttere til disse studiene, og høgskolen er i gang med å vurdere nye tiltak. For sykepleieutdanningen økte søkerinteressen med 17 %, og idrettsstudiene hadde også pen vekst i søkertallene. Sommerens opptak viste at høgskolen samlet sett økte fra 1,4 kvalifisert primærsøker per plass til 1,6. Selv om høgskolen kunne ønsket noe bedre søkning til lærerutdanningene, må vi kunne konstatere at høgskolen samlet sett har god oppfølging av KDs føring om at høgskolen skal arbeide med «økt kapasitet i høyere utdanning, særlig i profesjonsfagene» (jf. tildelingsbrevet). 3

8 Tilfredshetsundersøkelsen som ble gjennomført i februar, viser at studentene har høy tilfredshet med studiene. I alt 84 % sier de er fornøyd eller svært fornøyd med den totale studiesituasjonen, mens 81 % er fornøyd eller svært fornøyd med det faglige utbyttet. Årets rapport viste at andelen «svært fornøyde» har økt fra 12 % i 2007 til 26 % i En gjennomgående utfordring med tilfredshetsundersøkelsen er at det er vanskelig å få opp svarprosenten. I alt 32 % av studentene svarte på årets undersøkelse. Selv om dette er en svak økning fra året før, vurderes det nå hvordan en skal gå videre med undersøkelsen. En annen grunn til dette er at Kunnskapsdepartementet har bedt NOKUT om å gjennomføre en bredt anlagt årlig studiekvalitetsundersøkelse for alle andreårsstudenter på bachelor- og masternivå (kalt Studiebarometeret.no). Når profilen på denne blir kjent, vil høgskolen vil gå gjennom de ulike studie- og studentundersøkelsene og vurdere dem ut fra den nye nasjonale situasjonen. I april ble høgskolens første kandidatundersøkelse publisert. Kandidater som avsluttet sin utdanning som allmennlærer, førskolelærer eller sykepleier ved HH i 2010 og 2011 mottok en spørreskjemaundersøkelse. Resultatene var meget positive. Tre av fire ville ha valgt samme utdanning om igjen, og ni av ti kandidater vil anbefale profesjonsutdanningene ved HH til andre. Undersøkelsen viste også at så å si alle kandidatene fikk relevant arbeid med en gang, og de aller fleste var i jobb i Hedmark, Oppland, Akershus eller Oslo. Også her er dessverre svarprosenten lav (37 %). Inneværende studieår arbeides det med en ny kandidatundersøkelse for studier som er bransjerettede eller yrkesrettede uten å være profesjonsutdanninger. Høgskolen har i 2013 styrket ledelsesfokuset på utdanningskvalitet. Prorektor utdanning har, som en prøveordning, enhetlig ansvar for studie- og forskningsadministrasjonen. Videre har det vært arbeidet med å få på plass prodekaner for utdanning på alle avdelinger, og utdanningsutvalget har fordelt strategiske utdanningsmidler til høgskolepedagogiske prosjekter innenfor e-læring. Rektoratet i samarbeid med avdelingsledelsen har planlagt og startet opp prosjektet «Utdanningskvalitet i fokus» der ledelsen møter fagpersonale og studentrepresentanter til alle høgskolens utdanningsprogram. I første fase rettes særlig oppmerksomhet mot mastergradsstudiene og fleksible utdanninger, også de eksternt finansierte (jf. KDs tilbakemelding på Rapport Planer 2013). I møtene tematiseres læringsutbytte, gjennomstrømning og internasjonalisering særskilt. HH er også i ferd med å innarbeide nye rutiner for dialog med arbeids- og samfunnsliv både om studieprogrammet og om kandidatenes kompetanse. Høgskolens Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA) spiller en viktig rolle her. Første halvår er det avholdet et fellesmøte og invitert til avdelingsspesifikke møter om enkelte utdanningsprogram. I tillegg har høgskolen dialog med de ulike regionrådene i Hedmark om studieprogrammet og kompetansebehov. For lærerutdanning er det dessuten dialog med aktuelle miljøer i Oppland. Sektormål 2: Universiteter og høgskoler skal i tråd med sin egenart, utføre forskning, kunstnerisk og faglig utviklingsarbeid av høy internasjonal kvalitet. I mars ble forskningsresultatene for 2012 klare. De viste at høgskolen er en av de ti institusjonene som hadde størst framgang i antall publiseringspoeng (38,4 % økning). Med 124,49 poeng passerte HH for første gang HIL, som alltid har ligget høyt på denne styringsparameteren. Halvårsrapporteringen gir ikke så relevante publiseringstall fordi det av rapporteringstekniske årsaker først er mot slutten av året at resultatene registreres og godkjennes. I 2012 lyktes høgskolen både med å øke poengene og opprettholde en høy andelen publikasjoner skrevet sammen med minst en kollega ved en utenlandsk institusjon. KD regner denne indikatoren (internasjonal sampublisering) som en sentral kvalitetsindikator på forskning. HH ligger her på nivå med universitetene. Resultatet for 2012 var 50 4

9 %, og for første halvår 44 %, noe som kan peke i retning av at vi vil lykkes med å opprettholde andelen. Med hensyn til KDs andre kvalitetsindikator for forskning, andel publiseringer på kvalitetsnivå 2, lå HH i 2012 på 13,8 %. Det er bedre enn snittet for høgskolene (11,7 %), men lavere enn universitetene på (22,4%). Dette er derfor et resultat høgskolen må fortsette å ha oppmerksomhet mot, med mål om å øke andelen publiseringer på høyeste kvalitetsnivå. Foreløpig finnes ikke relevante tall for Innholdsmessig fortsetter høgskolen å prioritere de strategiske forskningsområdene med praksisnær forskning koblet til utdanningsprogrammene. Denne profilen ivaretar samtidig KDs prioriteringer for sektoren: «Økt forskningsinnsats i realfag, teknologifag og profesjonsfag» (jf. tildelingsbrevet). Høgskolen har også oppmerksomhet rettet mot ulike måter å involvere studenter i FoU-arbeid. De to siste årene har HH hatt en for lav inntekt fra Norges forskningsråd (NFR). Fra og med vårsemesteret 2013 peker tallene i riktig retning; Halvårsresultatet på 6,2 millioner er omtrent på samme nivå som resultatet for hele 2012, som var på 6,4 millioner. De eksterne forskningsmidlene er først og fremst knyttet til fagområdene der høgskolen tilbyr forkserutdanning: anvendt økologi og lærerutdanning, men FH har også et større prosjekt knyttet til psykisk helse og ØLR har fått forprosjektmidler fra Regionalt forskningsfond (RFF) til et felles prosjekt med kollegaer fra HIL. Det er viktig for alle avdelinger å fortsette det intensiverte arbeidet med å søke eksterne forskningsmidler fra NFR, RFF, EU og andre kilder. Å lykkes i den nasjonale og internasjonale konkurransen om forskningsmidler er både et uttrykk for kvalitet og en nødvendig forutsetning for å kunne gjennomføre den ønskede satsingen på FoU. Avdelingene i samarbeid med høgskoleledelsen har tatt flere grep for å stimulere til økt søkeaktivitet. Det har vært arbeidet systematisk våren 2013 på AØL og LUNA med å etablere forskerutdanningene i anvendt økologi og profesjonsrettede lærerutdanningsfag. De kvalitative og de kvantitative robusthetskravene er så langt oppfylt. Begge programmene har nå passert NOKUTs minstekrav med henholdsvis 16 og 15 stipendiater. AØL har fått midler fra NFR til en internasjonal forskerskole som er etablert i løpet av vårsemesteret. LUNAs ph.d.-program deltar i den nasjonale forskerskolen i lærerutdanning og arrangerte denne forskerskolens halvårlige treff i mars. Selv om minimumsantallet stipendiater nå er passert, må arbeidet med å skaffe eksternt finansierte stipendiater fortsette, for robustheten måles ikke på ett år, men over tid. Også de øvrige strategiske forskningsområdene må arbeide med å skaffe ekstern finansiering av stipendiater. Programutvalgene for hvert av de to ph.d.- programmene og høgskolens sentrale ph.d.-utvalg har i vårsemesteret samarbeider om kvalitet i programmene og har besluttet å rette oppmerksomhet mot veiledning og følge gjennomstrømningen tett. LUNAs program har ikke mottatt noen ekstern finansiering etter at KUF-fondet ble oppløst. Dette er en stor økonomisk utfordring for høgskolen. Sektormål 3: Universiteter og høgskoler skal være tydelige samfunnsaktører og bidra til formidling, internasjonal, nasjonal og regional utvikling og verdiskaping Høgskolen arbeidet i 2012 med å spisse virksomhetsmålene til dette sektormålet. I høgskolens nye strategiske plan styrkes strategiene for samarbeid med arbeids- og samfunnsliv. Som nevnt ovenfor, har utvikling av Råd for samarbeid med arbeidslivet vært en viktig oppgave første halvår Det har også vært økt vekt på dialog med kommuner, regionråd, fylkeskommunen, Det regionale partnerskap og øvrig arbeids- og samfunnsliv. Arbeidet med å utvikle en handlingsplan for samarbeid med arbeids- og samfunnsliv som følger opp de vedtatte strategiene, er igangsatt. Halvårsrapporteringen viser at høgskolen har et meget høyt aktivitetsnivå knyttet til ulike former for samarbeid. Det er behov for å systematisere, analysere og prioritere arbeidet som gjøres i ulike deler 5

10 av høgskolen, og samtidig gi de ulike samarbeidsprosjektene og arenaene enda tydeligere ledelsesfokus. I 2012 kom 12 % av høgskolens inntekter fra BOA-virksomheten. Høgskolen var da den statlige høgskolen som hadde de største BOA-inntektene. Halvårsresultatet i år (25,3 millioner) viser at høgskolen er i god gang med å nå ambisjonen om 42,5 millioner på årsbasis. Høgskolen har blant annet vunnet flere nye større anbud, for eksempel et treårig prosjekt for Oslo kommune: Kompetanseheving i barns språkutvikling og språkarbeid i barnehagene (LUNA) og et prosjekt for Hordaland politidistrikt: etterutdanning for mellomledere (ØLR i samarbeid med Politihøgskolen). Når det gjelder forskningsformidling, bruker høgskolen i stadig større grad sitt nye medlemskap i forskning.no. I løpet av våren har høgskolen hatt flere førstesideoppslag på nettstedet som har ført til stor spredning av enkeltforskeres resultater. Bruken av forskning.no følges nøye opp i et samarbeid mellom kommunikasjonsseksjonen og FoU-ledelsen. Videre er det økt innsats med kronikkskriving i aviser, blant annet har flere forskere fra ØLR skrevet kronikker i tilknytning til stemmerettsjubileet Høgskolen er også en av de institusjonene i landet som har arbeidet mest med å sørge for at forskningspublikasjonene forfattet av høgskolens ansatte blir tilgjengelig i høgskolens eget institusjonelle arkiv, Brage. Hensikten er at artiklene skal være åpent tilgjengelig for alle brukere, både internt og eksternt. Av de artiklene som så langt er publisert og registrert i 2013, er 25 % (12 av 48) allerede publisert i Brage. Fjorårsresultatet var på 35 %, mens ambisjonen for 2013 er på 40 %. Høgskolebiblioteket og FoU-ledelsen har økt oppmerksomhet på å gjøre forskningen tilgjengelig på denne måten (jf. også intensjonene i Meld.St.18 ( ) Lange linjer kunnskap gir muligheter). Sektormål 4 - Universiteter og høgskoler skal ha en effektiv forvaltning av virksomheten, kompetansen og ressursene i samsvar med sin samfunnsrolle. Høgskolen i Hedmark definerer fortsatt antall årsverk som én av de viktigste parameterne for å sikre en god økonomisk styring av virksomheten. Med en sterk studentvekst over flere år og én av UHsektorens høyeste omsetninger innen eksternt-finansiert virksomhet, har høgskolen for 2013 lagt til grunn en høyere stillingsbruk enn for de foregående årene. Høgskolen i Hedmark er stramt finansiert, men vi mener likevel å ha en god, løpende, økonomisk styring og kontroll. Vi har, blant annet gjennom å endre finansieringsmodellen vår i 2012 (med virkning fra 2013) og gjennom å skaffe nye eksterne inntekter, klart å opprettholde den positive utviklingen på de faglige toppsatsingene til tross for bortfallet av PIU-finansieringen. Selv om minimumsantallet for stipendiater (15) pr i dag er oppnådd på hvert av høgskolens PhD-programmer, må imidlertid arbeidet med å skaffe eksternt finansierte stipendiater fortsette, for robustheten måles ikke på ett år, men over tid. Særlig har avdeling LUNA utfordringer da de ikke har mottatt noen ekstern finansiering etter at KUF-fondet ble oppløst. Dette er en økonomisk utfordring for høgskolen. Høgskolens halvårsresultatet for 2013 er i pluss. Vi vurderer risikoen for et overforbruk for HH i 2013 som lav. Høgskolen har igangsatt et arbeid med å utarbeide langtidsbudsjett. Dette vil bli framlagt for styret på november-møtet (13.11). Vi legger til grunn en modell der langtidsbudsjettet har en horisont på 3 år, med årlig rullering. Langtidsbudsjettet vil utgjøre en del av grunnlaget for det årlige budsjettdokumentet. Høgskolen er bevisst på sammenhengen mellom tydelig, involverende lederskap og aktivt 6

11 medarbeiderskap. Vår medarbeiderundersøkelse, høsten 2012, viser imidlertid at det fortsatt er et behov for å utvikle ledelsesfunksjonene i høgskolen og at det fortsatt er viktig å styrke samhandling og arbeidsflyt mellom fellesleddet og avdelingene og avdelingene seg i mellom. Høgskolen er i gang med en større prosess for å utvikle en lederhåndbok som skal ferdigstilles i Denne skal tydeliggjøre høgskolens forventninger knyttet til ledelsesforståelse, lederansvar og lederstøtteoppgaver. Andelen førstekompetente i undervisnings- og forskerstilling har utviklet seg i samsvar med ambisjonen. Det er imidlertid fare for at andelen vil reduseres noe fram til telletidspunktet høsten 2013, ettersom det erfaringsmessig er en overvekt av høgskolelektorer blant de som tilsettes i løpet av de siste månedene før og etter studieårsstart. Antall ansatte/årsverk i professorstillinger er fortsatt i positiv utvikling, både ved de områder hvor vi selv gir doktorgradsutdanning og ved masterutdanningene. På enkelte fagområder, og særlig innenfor Avdeling for folkehelsefag, er det fortsatt en utfordring å rekruttere en tilstrekkelig andel førstekompetente. Avdelingen har intern kompetanseutvikling som hovedstrategi for å øke andelen førstestillinger. Det kan, i løpet av 2013/2014, forventes flere doktorgradsdisputaser ved avdelingen. Arbeidstilsynet gjennomførte i februar i år kontroll med hvordan det i Høgskoleadministrasjonen arbeides systematisk og forebyggende med helse, miljø og sikkerhet (HMS), både mht fysisk-, psykososialt- og organisatorisk arbeidsmiljø. Det ble ikke gitt noen form for pålegg eller merknader i forbindelse med tilsynet, noe som ihht Arbeidstilsynet er uvanlig. Høgskolens sykefravær har gått ned fra 4,67 % i 2012 til 3,58 etter 1. halvår Det har vært arbeidet for å styrke tidlig og tett dialog mellom leder og sykmeldt medarbeider, med blant annet funksjonsvurdering for å finne hensiktsmessige tilretteleggingstiltak som muliggjør at den sykmeldte kan komme raskest mulig tilbake i jobb. Det har vært en nedgang i det samlede sykefraværet ved alle avdelinger. Andel midlertidig tilsatte innen undervisnings- og forskerstillinger er redusert i løpet av de siste årene og ligger pr 1. halvår på nivå med ambisjonsnivået som er satt for Midlertidige tilsettinger i administrative-/utrederstillinger har i samme periode økt ved alle avdelinger. Trolig vil vi ved HH måtte akseptere å ha et relativt høyt antall midlertidige tilsettinger, både med bakgrunn i økningen i studenttall (som medfører økning både i undervisningsaktivitet og administrative oppgaver), og på bakgrunn av vår store oppdragsaktivitet som kun har tidsbegrenset finansiering. Mangfold- og likestillingsperspektivet er innarbeidet i høgskolens nye Strategiske plan ( ) og en ny handlingsplan er under utarbeidelse. 7

12 Sektormål 1 Universiteter og høyskoler skal gi utdanning av høy internasjonal kvalitet i samsvar med samfunnets behov Virksomhetsmål 1.1 HH skal utdanne kandidater med høy kompetanse rettet mot utdanningsog helsesektoren, øvrig offentlig sektor, næringsliv og jord- og skogbruksnæringen Styringsparametere Kvantitative styringsparametere Resultat Ambisjon 2013 Halvårsresultat Antall kvalifiserte primærsøkere per studieplass Grad av studenttilfredshet med faglig kvalitet på studiene 1,1 1,2 1,3 1,3 1,4 1,5 1,6 76% 79% 78% 80% 81% 80 % 81%** Kommentarer Søkertallene for 2013 viser en fin framgang sammenlignet med 2012, hvor antall kvalifiserte søkere pr. studieplass er økt fra 1,4 til 1,6. Oppgangen viser at høgskolen har studier som tiltrekker seg søkere, og økningen sannsynliggjør muligheten for å fylle studieplassene. Det er arbeidet systematisk med rekruttering gjennom hele året, og noen fagområder legger ned en ekstraordinær innsats i dette arbeidet. Ved avdeling LUNA samarbeides det med GNIST Hedmark og Oppland om rekruttering til lærerutdanningene og GLØD for rekruttering til barnehageutdanningene. Studieadministrasjon og studieledere ved avdelingen bruker Facebook aktivt for å holde kontakt og sikre god kommunikasjon med årets søkere. Målet er at alle som får tilbud takker ja og møter. OPIMstudiene ved LUNA markedsføres spesielt med besøk på en folkehøgskole i regionen, på SpillExpo som er Norges største spillmesse og med artikkel og annonse i Filmmagasinet. I tillegg har det vært ekstra markedsføring for bioteknologistudiene hos partnere i utlandet, og gjennom egne annonser i aktuelle tidsskrifter. Tidligere studenter er intervjuet som en del av markedsføringen. Avdeling FH har arbeidet med å bedre tekstene i studieomtalene som ligger på nettsidene. I tillegg er det arbeidet med utvikling av filmer som viser aktivitet ved studiet og intervjuer med studenter og lærere. Ved avdeling ØLR er det arbeidet videre med BA i serviceledelse og markedsføring. Dette tilbudet har hatt y-veien som rekrutteringsvei som en midlertidig ordning. Det har over tid vært jobbet med å gjøre tilbudet kjent gjennom blant opplæringskontoret, Hedmark Fylkeskommune, Hovedorganisasjonen Virke og bedrifter som inngå i studiets nettverk. HH har nå fått godkjent y-veien som en permanent ordning for Ba i serviceledelse og markedsføring. Det gjorde at ØLR har kunnet målrette markedsføringsarbeidet av dette studiet ytterligere. Studieansvarlig har blant annet sendt informasjon om studiet direkte til videregående skoler som tilbyr Service og samferdsel. Studenter har bidratt til markedsføringsarbeidet ved å ta initiativ til artikkel i Fagforbundets medlemsblad og skolebesøk. Studiet fikk en tydelig 8

13 økning i søkningen i årets opptak sammenliknet med tidligere opptak. Ved avdeling AØL har en i større utstrekning besøkt naturbruksskoler, spesielt knyttet til skogfag og jordbruksfag i N-Trøndelag. I tillegg tar avdelingen i mot mye besøk. Det arrangeres fagdager tilpasset ulike klassetrinn og skoleslag som kommer på besøk fra forskjellige deler av landet til studiestedene på Evenstad og Blæstad. Studenttilfredsheten holder seg stabilt høyt. Når det gjelder studenttilfredshet med faglig kvalitet viser tallene fra de siste årene en positiv utvikling, og vi klarer ambisjonen om 80 % studenttilfredshet med faglig utbytte. Det vises her til Kvalitetsrapport 2012 og rapporten Tilfredshetsundersøkelsen 2013 for nærmere detaljer (presentert for styret på maimøtet). Kvalitative styringsparametere Systematisk og målrettet arbeid med studieprogramutvikling For å gjøre arbeidet med studieprogrammet mer systematisk og målrettet er studieprogramprosessen revidert og justert. Prosessen er nå slik at den innbefatter både eksterne møter med høgskolens Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA) og regionrådene og ulike interne møter i høgskolen. Dialogen med eksterne regionale aktører handler om overordnede perspektiver for kort- og langsiktig utvikling av høgskolens studieprogram. Synspunkter som kommer fram i denne dialogen bringes videre inn i det interne arbeidet med studieprogrammet. Prosessen internt starter med møter mellom høgskoleledelsen og avdelingene. Her avklares strategiske spørsmål. Disse møtene videreføres og suppleres med møter for avklaring av mer konkrete studieadministrative og markedsmessige spørsmål. Kandidater og arbeidsgiveres tilfredshet med HHs utdanninger Det ble gjennomført en kandidatundersøkelse høsten Denne viser gode resultater (se Rapport 2012). Studieevalueringer, slik de er beskrevet i høgskolens kvalitetssystem, skal også sikre systematisk tilbakemelding og informasjon om kandidatens tilfredshet med utdanningene. Det har vist seg å være vanskelig for avdelingene å gjennomføre disse evalueringene etter planen, og formen på studieevalueringene vil være et sentralt spørsmål i høstens revisjon av høgskolens kvalitetssystem. I RSA-møtene er det uttrykt tilfredshet med den generelle utviklingen i høgskolen, både med hensyn til kvalitet, volum og innretning. Mange av RSA-deltakerne presiserer også hvor viktige høgskolen er for det lokale arbeidslivet og kompetanseutvikling i arbeidslivet. Det fremholdes imidlertid at selv om en er tilfreds, har en fortsatt forventninger om videre utvikling. Høgskolens dialogmøter med regionrådene og vertskapskommunene gir også et inntrykk av det samme. Tiltak Tiltak for måloppnåelse Gjennomført Påbegynt Kommentar, herunder særskilte utfordringer Tiltak Igangsette prosjekt «Utdanningskvalitet i fokus» (relevans og samarbeidsformer med arbeidslivet) X Det skal gjennomføres møter med alle avdelinger om utdanningskvalitet i utvalgte studier. Utgangspunktet er NOKUTs søkerhåndbok om Akkreditering av studietilbud og Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (studietilsynsforskriften), samt et spesielt fokus på relevans og samarbeidsformer med arbeidslivet. Det er avholdt ett møte (FH- studier som tilbys gjennom Active Education), og det skal gjennomføres møte om masterutdanningene og fleksible studier i høstsemestret. 9

14 Tiltak Utarbeide handlingsplan for samarbeid med arbeidslivet i RSA. Vurdere organisering av samarbeidet på avdelingsnivå X Det er siden november 2012 holdt to samlede og tre av fire avdelingsvise RSA-møter. Arbeidsformen for RSA ble drøftet i fellesmøtet i februar, noe som førte til gjennomføringen av også mer spissede avdelingsvise møter. LUNA: hadde møte med samfunns- og arbeidslivet på campus Hamar juni Representanter fra NAV, NHO, Fylkesmannen og studentorganisasjonen var til stede. Positive tilbakemeldinger fra deltakerne. En konsekvens av møtet er blant annet at LUNA nå er invitert til NHO innlandskonferanse for å holde foredrag. OPIM-studiene har etablert nær kontakt med næringslivet og NHO. Skal også i høst avholde møte med Kunnskapsparken. FH: Det ble gjennomført et møte i avdelingen i juni vedrørende samarbeid om øvingsavdelingen. Sykehuset Innlandet inviterer til dialogmøte i september. ØLR: Her ble det avtalt et lokalt RSA-møtet i juni. Møtet er utsatt, men vil avvikles i løpet av høsten. Det er ellers et betydelig samarbeid mellom samfunns- og næringsliv og ulike fag- og utdanningsmiljøer ved avdelingen. Dette gjelder både for BA i serviceledelse og markedsføring, BA i eiendomsmegling og BA i digital medieproduksjon. Her er samarbeidet med mediehuset Østlendingen styrket. Avdelingen har lenge hatt et tett samarbeid med Fagforbundet om MPA-studiet. Det er dessuten gitt finansiell støtte fra næringslivet i regionen til utvikling av en ny næringsrettet master ved avdelingen. Musikkstudiene har også videreutviklet sitt samarbeid med musikkbransjen nasjonalt og internasjonalt. AØL: Delvis etablert et lokalt nettverk for Blæstad med oppstartsmøte i august. For Evenstad er nettverket under planlegging. Årlig inviteres aktører innen næringa av studentene på Blæstad. Tilsvarende har Velgskog-prosjektet invitert skognæringa på campus. Risiko Vesentlig risiko Risikofaktor 1: At vi ikke får tilstrekkelig antall kvalifiserte søkere til grunnskolelærerutdanningene og de nye lektorprogrammene Risikofaktorer 2: At vi ikke får tilstrekkelig antall kvalifiserte søkere til landbruksutdanningene Tiltak for å redusere risiko Tiltak 1.1 Samarbeid i GNIST-Hedmark og GNIST-Oppland: Tiltak 1.2 Fokusere på grunnskolelærerutdanningene og lektorprogrammene i rekrutteringskampanjen Tiltak 2.1 Fokusere på landbruksutdanningene i rekrutteringskampanjen Vurdering av restrisiko I 2010 opplevde høgskolen en nedgang i søkerinteressen til grunnskolelærerutdanningene (-29 %), mens tallene for 2011 og 2012 viste en økning på hhv 10 % og 15 %. Grunnet karakterkrav vil en del søkere ikke kvalifisere seg for opptak. Prosentandelen kvalifiserte primærsøkere var i %, i 10

15 ,5 %, i %, og i %. I vår er det sendt ut 165 tilbud til grunnskolelærerutdanning i hovedopptaket (2012: 166, 2011: 159 tilbud, 2010: 143 tilbud). Alle de tre studietilbudene ble annonsert for videre søking. Til sammen er det 160 studieplasser på grunnskolelærerutdanningene. 137 studenter møtte til studiestart. Søkningen til GLU i HH avspeiler søkningen på landsbasis, og flere institusjoner sliter med å fylle studieplassene. Søkertallene til lektorutdanningene som er nye i år regner vi med å måtte se i et lenger tidsperspektiv, og vi vil følge søkertallene nøye. Til 30 studieplasser er det sendt ut 24 tilbud, og begge utdanningene blir annonsert med ledige studieplasser. 21 studenter møtte til studiestart på disse utdanningene: 14 på lektorutdanning i engelsk, og 7 på lektorutdanning i norsk. Det kan ta tid å innarbeide nye studier, og lektorutdanningene er et ledd i en langsiktig og strategisk satsing på lærerutdanninger. Når det gjelder landbruksutdanningene sendes det i år ut flere tilbud enn i 2012: En økning fra 100 til 130 på 75 studieplasser. Det var 90 studenter som møtte til studiestart. Det er årsstudiene i landbruksteknikk og agronomi som kommer svakest ut, men samlet sett er det grunnlag for å si at satsingen på landbruksfagene ser ut til å bære frukter. Styringsgrep for å redusere restrisiko LUNA er med i partnerskapet GNIST i Hedmark og Oppland og i nettverket GLØD i begge fylker. GNIST og GLØD har fokus på rekruttering til lærer- og barnehageutdanningene og på kompetanseheving for lærere og førskolelærere. Det er iverksatt markedsføringstiltak og strategiske grep for at regionen skal sikres kvalitativt gode lærerkrefter. Ulike tilpassinger av studieprogrammet vurderes. Det gjennomføres en ny markedsundersøkelse høsten Denne sendes til alle nye studenter tidlig i september. Her kartlegges blant annet hvordan studentene først fikk kjennskap til HH, hvilke informasjonskilder som ble brukt i søknadsprosessen, hvordan studentene tok kontakt med høgskolen og hvordan de er fornøyd med måten de ble møtt på. Ved avdeling AØL kontaktes alle søkere som har takket ja til studieplass, men ikke møter. Dette gjøres for å forstå frafallet bedre. Tidligere år har dette imidlertid ikke økt antall registrerte studenter. For noen studier som har vært spesielt utsatt med lav rekruttering (for eksempel skogbruksstudiene) har AØL kontaktet alle som har takket ja, direkte på telefon, for å ønske dem velkommen. Avdelingen jobber også aktivt for å få de studentene som møter til å bli. Som et eksempel avsettes én av startdagene til at studenter introduseres til hverandre, lærerne og høgskolen. Avdeling LUNA har gjennomført dialogmøter med skoleeiere for videregående skoler i Hedmark, Oppland og nordre deler av Akershus. Representanter fra avdelingen har også deltatt på rektormøter i Oppland og nordre deler av Akershus for å informere og starte dialog om mulige partneravtaler. Prosessen videre er å avvikle møter med de videregående skolene som er aktuelle partnere. 11

16 Virksomhetsmål 1.2 Høgskolen i Hedmark skal tilby stimulerende og aktive læringsmiljøer på campus og i fleksible utdanningstilbud for ulike målgrupper Styringsparametere Kvantitative styringsparametere Resultat Ambisjon 2013 Halvårsresultat Andel studenter som er tilfreds eller svært tilfreds med lærings-miljø og kvalitet, den totale studiesituasjon 81% 80% 82% 82% 86% 82% 84 % Kommentarer Resultatet for 2012 var svært godt. Selv om resultatet for 2013 er litt lavere, er det fortsatt svært godt, og bedre enn ambisjonen. Dette er en indikasjon på at høgskolen lykkes med å skape et godt læringsmiljø for studentene. Det er mange forhold som bidrar til det alt fra gode og relevante fag- og studieplaner til tilrettelagte studieforhold med engasjerte og høyt kvalifiserte faglærere, god service fra administrasjon og bibliotek, og gode arbeidsforhold for studentene. Kvalitative styringsparametere Samarbeid med Studentorganisasjonen i Hedmark: Studentorganisasjonen i Hedmark(StorHk) fortsetter med månedlige møter med rektor, høgskoledirektør og organisasjonsrådgiver. I tillegg gjennomføres det månedlige kontaktmøter med SiH. Rektor eller direktør er representert ved alle møter i studentparlamentet. Organisasjonsrådgiver i 50% stilling er bindeleddet mellom høgskolen og StorHk. Det løpende samarbeidet mellom StorHk og høgskolen fungerer bra. Ved avdeling LUNA har avdelingsledelsen regelmessige møter med studentrådet annenhver uke. Enkelte av møtene er utvidet med studentsamfunnet Brast og Pedagogstudentene. Dette har gitt økt engasjement rundt utvikling av studentmiljøet på campus. Avdelingen har kjøpt inn store informasjonsskjermer som studentene kan disponere i resepsjonsområdet. I tillegg blir det lagt til rette for at de kan informere på Fronter. Avdeling FH har møter hver 14. dag med studentrådet hvor dekan, leder for studentrådet og stabsleder er deltakere. Avdelingsbibliotekets leder har også deltatt i aktuelle saker. Det skrives referat fra møtene. Det har også vært møter med Studentsamfunnet. Ved avdeling ØLR er det løpende samarbeid mellom Studentrådet, de ulike gruppene under Studentsamfunnet og avdelingsledelsen. Avdelingen mener dette samarbeidet fungerer godt. Ordningen med faste møter annenhver uke mellom dekan/stabsleder og Studentrådet og Studentsamfunnet gjeninnføres i høst etter mer sporadisk møtevirksomhet i annet kvartal, hvor fokuset først og fremst har vært samarbeid rundt høstens Fadderuke. Ordningen med organisasjonsrådgiver gir god støtte i samarbeidet mellom avdelingen og StorHk. Studentrepresentantene i avdelingens kvalitetsutvalg deltar aktivt i utvalgets arbeid. Ved AØL følges det opp lokalt med faste møter mellom ledelsen og studentråd (utvalg på Blæstad). Samarbeid med Studentsamskipnaden i Hedmark: Det er faste møter på institusjonsnivå, og høgskolen har to medlemmer i SIHs styre. 12

17 Ved avdeling LUNA har avdelingsledelsen møte med Studentsamskipnaden en gang hvert semester. Utover dette er det kontinuerlig kontakt og dialog om å videreutvikle en helhetlig campusutvikling og velferdstilbud til studentene, inklusiv boliger til internasjonale studenter. Studentsamskipnaden deltar på åpningssamlingen hvert studieår, og Studentsamskipnaden og campus Hamar samarbeider med Hamar kommune om utvikling av studentbyen Hamar. Avdeling FH har gjennomført møter med SiH i forbindelse med planleggingen av kommende studieår vedrørende bokhandel og kafé. AØL driver utleie av hybler i SiH sitt bygg på Evenstad. Ved avdeling ØLR gjennomføres faste kontaktmøter med SiH. De viktigste temaene i vår har vært utbedring av kantinetilbudet og tilgangen til sosial rådgivningstjeneste for avdelingens studenter. Det har vært gjennomført egne møter mellom avdelingen, Sosial rådgivningstjeneste (SSR) og Åmot kommune om studentenes tilgang til kommunale helsetjenester. Fleksibel utdanning Det gjøres våren 2013 et konkret arbeid for å videreutvikle tekniske løsninger for opptak og bruk av nettbaserte videoforelesninger. Disse brukes først og fremst i de fleksible utdanningene. Avtale er inngått med ecampus om dette i juni 2013 og systemet blir introdusert offisielt i august. Fire miljøer sendte søknader om prosjektstøtte fra HH til Norgesuniversitetet, og to av søknadene er invitert til å gå videre til endelig søknadsrunde. Det er gjennomført arbeid i en lengre prosess for å organisere en styrking innen feltet høgskolepedagogikk og elæring. Dette vil også stimulere kvalitetsutvikling i de fleksible utdanningene i avdelingene. Flere SAK-prosjekter gjennomført i 2011 og 2012 ligger innholdsmessig innenfor eller i nærheten av temaet fleksible utdanninger. I tilbakemelding etatstyring 2013 fra KD framheves at det må stilles samme krav til studiekvalitet og læringsmiljø for fleksible utdanninger som for campusbaserte utdanninger. I møterunden mellom høgskoleledelsen og avdelingene om Utdanningskvalitet i fokus, vil kvalitet i fleksible utdanninger ha spesiell oppmerksomhet. KD viser også til NOKUTs analyse av fleksible utdanningstilbud i 2012, hvor samlingsbasert allmennlærerutdanning ved HH framheves som det mest vellykkede eksemplet på slik utdanning. Ved ØLR, som har mange fleksible tilbud, er det gjennomført sluttevaluering for alle emner som ble tilbud nettbasert i vårsemesteret i form av Questbackundersøkelse til alle studenter. Studiesenteret.no gjennomførte i tillegg en egen evaluering og det har vært avhold evalueringsmøte mellom Studiesenteret.no og studieansvarlig. Tilbakemeldingen vil bli vurdert og fulgt opp i løpet av høsten. Tiltak Tiltak for måloppnåelse Gjennomført Påbegynt Kommentar, herunder særskilte utfordringer Tiltak Læringsmiljø på campus (tiltak i tråd med hvert campus sitt behov) Campus Elverum: Videreført det aktive arbeidet med undervisnings- og timeplanlegging slik at disse er fastlagt i god tid før semesterstart (gi studentene forutsigbarhet i studiene) Systematisk fulgt opp samarbeid med studentråd og studentsamfunnet gjennom regelmessige møter; eksempel på tiltak: forenklet romreservering for å øke utnyttelsesgraden av grupperom for studenter Campus Rena: Det ble i juni igangsatt ombygging av kantinelokalene, noe som legger til rette for økt kapasitet og bedre tilbud i kantina. 13

18 Statsbygg la i vår planer for universell utforming i avdelingens hovedbygning. Arbeidet utføres i juli og august og resulterer blant annet i stikk-kontakter for PC i benkeradene i store auditoriet, automatiske døråpnere og bedre markering av trapper. Innføring av OTRS for mer effektiv fordeling og oppfølging av studieadministrative saker og studieveiledningssaker. Kontaktmøter mellom avdelingen og SiH har resultert i at SSR vil ha fast tilstedeværelse på Rena én gang i uka i høstsemesteret. Campus Hamar: Samarbeid med studentorganisasjonene, se tekst ovenfor. Nytt læringsressurssenter ved avdelingen er under utvikling Tiltak Igangsette prosjekt «Utdanningskvalitet i fokus» (campus/fleksibel) Tiltak Oppfølging av resultater i kandidat- og markedsundersøkelsene X X Campus Evenstad: Utfordringen for AØL er å skape en helhetlig kultur for et aktivt læringsmiljø ved avdelingen, på tvers av studiesteder. AØL har prosjektert med installasjon av utstyr for videooverført undervisning, gjesteforelesninger, og potensielt også personalmøter, allmøter eller andre former for sammenkomster. På Evenstad jobbes det videre med å få etablert et nybygg som vil skape bedre læringsmiljø i forhold til undervisning og gruppearbeid, veiledning, forskning og administrasjon, og som er tilpasset arbeidet med forskerutdanning. På Blæstad jobbes det videre med å utvikle laboratorium for undervisning og forskning. Utdanningskvalitet i fokus og læringsmiljø campus/fleksible tilbud se Resultatene av undersøkelsene er bearbeidet og drøftet i ledermøte og avdelinger. I kandidatundersøkelsen var det påpekt en viss mangel på digital kompetanse og vektlegging av samarbeid med arbeidslivet. Dette er noe av grunnlaget for satsingene som er beskrevet ovenfor innen utdanningskvalitet og e-læring, og i vektleggingen av RSAarbeidet. Markedsundersøkelsen bekrefter vårt bilde av at hjemmesidene er viktige informasjonskilder. Et langsiktig arbeid med revisjon av disse er startet opp. Ved avdeling FH er det arbeidet med å forbedre nett-tekster knyttet til det enkelte studium, samt at det er laget filmer med intervjuer av studenter på følgende studier; BA i sykepleie, BA i tannpleie, BA i folkehelse, ÅR i idrett, ÅR i mat, ernæring og helse, ÅR i friluftsliv, VU i anestesi-, intensiv- og operasjonssykepleie. 14

19 Risiko Vesentlig risiko Risikofaktor 1: At ikke en tilstrekkelig andel av studentene deltar i tilfredshetsundersøkelsen. Risikofaktor 2: At vi ikke får tilstrekkelig studentdemokratisk og velferdsmessig engasjement blant studenter på alle campus Tiltak for å redusere risiko Tiltak 1.1: Videreføre motivasjonsarbeid for deltakelse i tilfredshetsundersøkelsen i samarbeid med studentorganisasjonen Tiltak 2.1: Videreføre samarbeid med studentorganisasjonen om styrking av studentdemokratiet, både på institusjons- og avdelingsnivå Vurdering av restrisiko: Det er fortsatt en utfordring å få høy svarprosent på tilfredshetsundersøkelsen. Svarprosenten var i år på 32. Det er en svak økning fra året før, men likevel ikke noe høgskolen kan si seg fornøyd med. Det ble også i år lagt ned omfattende innsats på PR-kampanjer og svarpremier. Men det har altså ikke vært nok til å få svarprosenten ytterligere opp. For å lykkes med det må en antakelig se på selve gjennomføringen. Studentene ved ØLR har meldt at Tilfredshetsundersøkelsen er vanskelig å finne i Fronter og at det sannsynligvis gjør at mange lar være å svare når de skal svare på egenhånd, utenfor undervisningssituasjonen. Der hvor det fungerer best, er det tett samarbeid med faglærere og gjennomføringen knyttes til en undervisningssituasjon. Ved avdeling FH er det en dialog med de studieansvarlige om hvordan fjorårets tilfredshetsundersøkelse er fulgt opp, og dette skal formidles til studentene i forkant av neste tilfredshetsundersøkelsen. Ved AØL er resultatene av undersøkelsen presentert og diskutert lokalt på allmøter på Evenstad og Blæstad, hvor det også blir oppsummert tidligere års resultater og hvilke tiltak som er iverksatt for å forbedre resultatene. Styringsgrep for å redusere restrisiko Læringsmiljøutvalget, Utdanningsutvalget og Høgskolens strategiske ledergruppe må i løpet av høsten vurdere det samlede antallet undersøkelser av studiekvalitet i og med at Kunnskapsdepartementet gjennom NOKUT nå lanserer Studiebarometeret.no som er en omfattende utdannings- og læringsmiljøkvalitetsundersøkelse som skal gjennomføres årlige for alle andreårsstudenter på Bachelor- og masternivå. Det arbeides systematisk med å legge til rette for studentenes deltagelse i studentdemokratiet, både gjennom informasjon og regelmessige møter med høgskole- og avdelingsledelsene. Det legges stor vekt på å rekruttere studenter til alle valgte organer i høyskolen. Høsten 2013 skal det arrangeres en todagers-samling for studenttillitsvalgte. Her vil både høgskoleledelse, dekaner og prodekaner delta. Hensikten er å styrke studentdemokratiet og motivere til deltagelse. Ved avdeling LUNA er det lagt til rette for møtevirksomhet for studenter og ansatte med undervisningsfri midttime i tilknytning til lunsj. AØL sender ut et hefte, som er laget av studentsamfunnet og studentrådet i samarbeid, samtidig som de sender sine brev til nye studenter. Dette er med på å gi nye studenter et godt inntrykk av det studentdemokratiske arbeidet ved avdelingen. 15

20 Virksomhetsmål 1.3 HH skal tilby forskningsbaserte utdanninger av høy kvalitet med innhold, undervisnings-, arbeids- og vurderingsformer som sikrer relevant læringsutbytte og god gjennomstrømning Styringsparametere Kvantitative styringsparameter Resultat Ambisjon 2013 Halvårsresultat Andel studenter -gjennomføring på normert tid (%): BA-utdanninger 52,94% 51,48% 53 % MA-utdanninger 20,25% 25,49% 27 % Antall nye studiepoeng per egenfinansiert heltidsekvivalent per år 48,4 45,0 44,9 46,7 48,0 48,5 Kommentarer Andel studenter fullført på normert tid av henholdsvis bachelorkandidater og masterkandidater: I 2013 rapporteringen skal det rapporteres på 2010-kullet av BA-kandidater og 2011-kullet av MAkandidater. Her foreligger endelige data etter 1.oktober. Resultatene her må vurderes i lys av andre data som belyser gjennomføring; som for eksempel fullføring i henhold til utdanningsplan og studiepoeng per student. Det samme gjelder på styringsparameteren studiepoeng per egenfinansiert heltidekvivalent per år: Her foreligger det ikke tall før i oktober, men prognosen tyder på økt studiepoengproduksjon. Økt studenttall bidrar her, og først etter rapporteringsfristen til DBH kan vi se om også studiepoeng pr. heltidsekvivalent har økt. Merknad: Kvantitativ styringsparameter «Andel uteksaminerte kandidater tatt opp på doktorgradsprogram seks år tidligere» rapporteres under virksomhetsmål 2.2 Kvalitative styringsparametere: Studentene skal lykkes med å oppnå læringsutbyttet som er definert for studieprogrammene. Høgskolen fortsetter arbeidet med studie- og fagplaner. Samtlige planer er revidert i henhold til krav og forventninger i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket, men arbeidet med å sikre helhet og sammenheng i planene fortsetter. Dette gjelder i særdeleshet å se på sammenhengen mellom læringsutbyttebeskrivelsene og arbeids- og vurderingsformene som skal anvendes. Den enkleste måten å vurdere oppnådd læringsutbytte er å se på strykprosent og karakterfordeling. Her vil tall foreligge i oktober. I tillegg til denne type studentdata kan oppnådd læringsutbytte også vurderes ut fra resultater på kandidatundersøkelser og andre typer studentundersøkelser. Kandidatundersøkelsen som ble gjennomført høsten 2012 viser kandidater som gjennomgående er fornøyd eller svært fornøyd (til sammen 83%) med sin profesjonsutdanning fra HH. Kandidatene vurderer at de alt i alt har fått god profesjonskompetanse. Resultatene kan brytes ned og gi utdanningene viktig informasjon for videre 16

21 arbeide med studiene. Resultatene fra årets tilfredshetsundersøkelse gir også gode indikasjoner på oppnådd læringsutbytte- se omtale under1.1, Kvalitetsrapport 2012 og rapporten Tilfredshetsundersøkelsen Systematiske og målrettede høgskolepedagogiske tiltak Som et ledd i arbeidet med ny strategisk plan ble det i januar arrangert en strategisamling med tema høgskolepedagogikk. Her var det innledninger med fokus på tre ulike områder: høgskolepedagogisk kompetanseutvikling, organisering av utdanning og studentinvolvering i forskning. Ansatte og studenter ble deretter invitert med på å tenke på hvordan vi kan bruke erfaringene til å ruste oss for framtida på dette området. Det er i tillegg gjennomført arbeid i en lengre prosess for å organisere en styrking innen feltet høgskolepedagogikk og elæring. Et prosjekt med en ekstra stillingsressurs er under etablering for kommende studieår. I høgskolebudsjettet også satt av kr 1 mill. til utviklingstiltak innen utdanningskvalitet (Strategiske utdanningsmidler). Av disse midlene er kroner tildelt utviklingsprosjekter i fagmiljøene. Temaet for disse prosjektene er Utdanningskvalitet med vekt på elæring. Avdeling LUNA er tildelt interne midler til et e-læringsprosjekt som sikrer bred involvering av ansatte fra flere fagmiljøer. Prosjektet vil fokusere på e-læring som kvalitetsfaktor i de fleksible utdanningene som avdelingen tilbyr, og også utvide perspektivet til å gjelde systematisk og bevisst bruk av digitale medier i alle avdelingens utdanninger. Fagmiljøet ved avdeling FH samlet seg om 4 prosjekter om e- læring med fokus på nye pedagogiske virkemidler. Prosjektene har følgende titler: Menneskekroppens anatomi og fysiologi gjennom e-læring (dette prosjektet involverer flere studier og fagpersoner på tvers av instituttene ved avdelingen), Utvikling av fleksible e-læringsmetoder i samarbeid med praksisfeltet og Terningen Nettverk, E-læring på miljøintensive arenaer og Bruk av GPS i undervisnings- og forskningssammenheng. Avdeling ØLR har fått tildelt midler til prosjektet Det omvendte klasserom. Målet med dette prosjektet er å utvikle en undervisningsmodell hvor men ved hjelp av teknologiske løsninger får frigjort tid til veiledning, diskusjon og refleksjon. AØL har fått midler til prosjektet Kultur for å dele. Her er målet å etablere felles emner på tvers av institutter på avdelingen og sikre høy kvalitet ved bruk av e-læring. Denne satsingen må vi forvente vil øke kvaliteten på undervisningen, og dermed også på studentenes mulighet til å oppnå beskrevet læringsutbytte. Deltakerne i prosjektene vil også knyttes til hverandre gjennom enkelte felles aktiviteter. Det er planlagt fellesseminarer om tema e-læring. I løpet av oktober vil det bli et oppstartseminar for alle involverte med presentasjon av alle prosjektene. I løpet av september skal det også arrangeres et fellesseminar med høgskolene i Gjøvik og Lillehammer om temaet Utdanningskvalitet og e-læring. Her samles sentrale personer for utvikling av dette feltet i de tre høgskolene for å drøfte behov, utfordringer, organisering og innhold på dette utviklingsområdet. Flere gjennomførte SAK-prosjekter legges til grunn for seminaret. Ved alle avdelinger pågår det kontinuerlige tiltak for å sikre kvaliteten på utdanningene. Ved AØL diskuteres ulike høgskolepedagogiske temaer på personalmøter. Blant annet har de diskutert bruk av studentpresentasjoner i undervisningen, diskutert felles maler for rapportskriving og utvalgte tema som deltagere har arbeidet med gjennom sin utdanning i høgskolepedagogikk. Resultatene fra Tilfredshetsundersøkelsen er presentert og diskutert, og enkelte tiltak er allerede gjennomført. Ellers er det her gjennomført møter med førsteårsstudenter mellom hver undervisningsblokk. Ved avdeling LUNA er det opprettet ny stilling som prodekan utdanning. Prodekanen skal i høstsemestret ha regelmessige møter med studieledere, og utdanningskvalitet vil være et sentralt tema på møtene. Ved 17

22 ØLR er det gjennomført møte i Kvalitetsutvalget hvor den viktigste saken var oppfølging av Tilfredshetsundersøkelsen. Blant oppfølgingspunktene var blant annet bedret samsvar mellom undervisningsplaner og TimeEdit og forbedring av Fronter-bruken i enkelte emner. Den årlige kvalitetskonferansen er gjort om til en Utdanningskonferanse med mer aktualitet for undervisningsansatte. Dette arrangementet vil sette ulike didaktiske temaer i fokus, og rendyrke konferansen som en arena for faglige og høgskolepedagogiske spørsmål. Temaet 2013 var danning. (Tidligere temaer knyttet til kvalitetssystemet er i stedet overført til et nytt årlig seminar med studenttillitsvalgte på høsten). Tiltak Tiltak for måloppnåelse Gjennomført Påbegynt Kommentar, herunder særskilte utfordringer Tiltak Bedre gjennomstrømningen og styrke studiepoengproduksjonen x Dette er et kontinuerlig arbeid i et langsiktig perspektiv det er et tilbakevendende tema i alle dialoger med studieledere og programansvarlige. Det har vært en betydelig økning i studiepoengproduksjonen, men det hadde vært ønskelig med et høyere snittall pr. student. Arbeidet med å styrke utdanningsledelse i høgskolen fortsetter. Avdeling LUNA har opprettet en stilling og tilsatt prodekan utdanning. AØL er i prosess om det samme. LUNA: har hatt en egen gjennomgang av studielederoppgaver og studieadministrative oppgaver, og arbeider videre med oppgavefordeling i lys av behovet for tydelig utdanningsledelse. FH: Det planlegges skolering av alle emneansvarlige for å øke bevisstheten om sammenhengen i emner (læringsutbytte, arbeidsformer, obligatoriske krav og vurdering), og med fokus på tiltak for å øke gjennomstrømningen. AØL: Har satt fokus på gjennomstrømning av bachelor- og masteroppgaver de siste årene ved bruk av seremonier for innleverte oppgaver, stipender for de beste oppgavene og utvikling av læringsstier. Fra første studiedag fokuseres det på at studentene selv også må ta ansvar for egen gjennomstrømning. ØLR: Her vil det jobbes videre med å tydeliggjøre utdanningsledelse ved å diskutere prodekanenes, instituttlederes og studieansvarliges rolle. Tiltak Erfaringsutveksling på tvers av utdanningsprogram om arbeid med kvalitet i praksis x Seminar om kvalitetssikring av praksis i utdanningene i HH arrangeres i september. Invitasjoner er sendt ut til alle studieprogram med praksis i sine studier, rammeplanstyrt eller ikke. Eksempler fra avdelingene: LUNA: Avdelingen har også nært samarbeid med partnerkommunene, skoler og barnehager - og bruker dette nettverket aktivt i kvalitetsarbeidet. Ledere og ansatte i praksisskoler og barnehager deltar på profesjonsforum sammen med faglærere og studenter. Tre-part-samtalene skal sikre kontinuerlig fokus på både profesjons- og forskningsdimensjonene og bidra til reflekterte og kunnskapsrike lærere. I vår har det vært fokusert særskilt på videregående skoler og partneravtaler med disse. Oppsøkende virksomhet, besøk i 18

23 Tiltak Høgskolepedagogisk styrking ved hjelp av strategiske utdanningsmidler både for campustilbud og fleksible tilbud Tiltak Igangsette «Utdanningskvalitet i fokus» (læringsutbytte og gjennomstrømning) Tiltak Arbeid med ytterligere oppfølging og bruk av ulike evalueringer x x x ledermøter i fylkeskommunene og på skolene, samt dialog med ledelsen har vært prioritert. FH: Avdelingen arbeider kontinuerlig med kvalitetssikring av praksis både i utdanninger med og uten rammeplan. All praksis ivaretas av to praksiskoordinatorer i avdelingen. For 2013 ble det avsatt kr 1 mill til høgskolepedagogiske tiltak (strategiske utdanningsområder), kanalisert gjennom utdanningsutvalget. Kr ble avsatt til prosjekter på avdelingene, og det kom inn søknader forover 2 mill kr. Det ble delt ut midler til 9 prosjekter, fordelt på alle avdelinger. Frafall og gjennomføring på masternivå, og på de fleksible nettbaserte studiene vil analyseres og diskuteres i møterunden med avdelingene om Utdanningskvalitet i fokus. Ett møte er avholdt- med FH om studier avdelingene tilbyr gjennom Active education Det arbeides kontinuerlige med å bedre rutiner for kvalitetssikring av utdanningstilbudene. En arbeidsgruppe gjennomfører nå en samlet gjennomgang av kvalitetssystemet med tanke på nødvendige justeringer. I den forbindelse vil evalueringsordningene og mer systematisk oppfølging av dem særlig vektlegges og videreutvikles. LUNA: Har tett dialog med studentene og bruker informasjon fra underveisevalueringene i det videre kvalitetsarbeidet. FH: Det evalueres kontinuerlig i alle studier, og det varieres mellom å evaluere nettbasert, dialogbasert og noen ganger en kombinasjon. Risiko Vesentlig risiko Risikofaktor 1: At for få studenter fullfører i henhold til normert tid Riskofaktor 2:At vi ikke lykkes med en helhetlig høgskolepedagogisk satsing Risokofaktor 3: At evalueringer ikke følges opp systematisk Tiltak for å redusere risiko Tiltak 1.1 Arbeid med ledelse av utdanningsprogrammene, bl.a. organisering, arbeidsmåter og vurderingsformer slik at studentene arbeider jevnt og tar sine eksamener Tiltak 1.2 Studieledere/programansvarlige tar i bruk analyseverktøy i Kvalitetshåndbok for utdanning for å følge gjennomstrømning Tiltak 1.3 Videre arbeid med studieplaner og sammenhengen mellom læringsutbyttebeskrivelser og vurderingsformer Tiltak 2.1 Ny og styrket satsing på høgskolepedagogikk med bred forankring og involvering Tiltak 3.1 Gjennomgang og analyse av evalueringsordningene 19

24 Vurdering av restrisiko: Dette virksomhetsmålet er knyttet til kontinuerlig arbeid og innsats. Nytt datagrunnlag fra DBH gjør det mulig å følge studentenes gjennomføring av studiene på alle BA- og MA-utdanninger. Tallene for 2012 viser at høgskolen ligger over landsgjennomsnittet for gjennomføring på normert tid for BAutdanninger. Dette gjelder også for masterutdanningene hvis vi sammenligner oss med de statlige høyskolene. Tar vi med universitetene, ligger vi lavt på gjennomstrømming på normert tid på MAutdanninger. Ledelse av utdanningsprogrammene innbefatter et dedikert overordnet ansvar for innsatsen med å hindre frafall og øke gjennomstrømningen. Det har vært fokus på revisjon av studieog fagplaner gjennom den siste treårsperioden, dette arbeidet må videreføres. Styringsgrep for å redusere restrisiko Det er tilrettelagt verktøy for studieansvarlige for å ta ut aktuelle DBH-tall for studieprogram, og motiverer for å bruke dette. Vi ønsker imidlertid å innføre bedre verktøy for studieansvarliges overvåking av gjennomstrømning på kullnivå, og venter på nytt system (STAR) fra FS på dette. Samtlige masterutdanninger i høgskolen vil bli gjennomgått i forbindelse med Utdanningskvalitet i fokus. NOKUT har i løpet av våren 2013 gjennomført tilsyn med høgskolens mastergradsstudier i historisk-filosofiske fag: Kultur- og språkfagenes didaktikk og Digital kommunikasjon og kultur. NOKUT har gitt tilbakemelding om at de har vurdert innholdet i høgskolens redegjørelse, og ikke finner grunn til å gå videre med tilsynet. NOKUT melder at det skal utarbeides en metarapport fra dette tilsynet hvor en vil sammenligne resultater på tvers av studier og institusjoner. Rapporten kommer tidlig i I etterarbeidet med innføringen av det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket vil det legges vekt på utvikling av utdanningskvalitet med utgangspunkt i bedre sammenheng mellom de ulike delene av studie- og fagplanene. Aktiviteter er under planlegging med tanke på gjennomføring fra høsten Vi er godt i gang med en høgskolepedagogisk satsing (beskrevet flere steder ovenfor), og samtlige avdelinger har fått tildelt midler til strategiske utdanningsprosjekter. Som et ledd i kontinuerlig forbedring av rutinene for kvalitetssikring av høgskolens utdanningstilbud gjøres det nå en justering av kvalitetssystemet. Vi vil da særlig være bevisste på beskrivelse av oppfølging i de ulike evalueringsordningene. Høgskolen må stimulere til deltagelse i NOKUTs nye studentundersøkelse Studiebarometeret. Dette vil gi oss mulighet til god informasjon om hvordan studentene opplever kvaliteten i studieprogrammene, og dette kan brukes som ett av flere utgangspunkt for videre kvalitetsarbeid. 20

25 Virksomhetsmål 1.4 HH skal et målrettet internasjonalt samarbeid som bidrar til økt kvalitet i profesjonsutdanningene og øvrige utdanningsprogram Styringsparametere Kvantitative styringsparametere Resultat Ambisjon 2013 Halvårsresultat Antall utvekslingsstudenter (ut- og innreisende) * Mobilitetstall for 2013 foreligger ikke pr. dato i FS/ DBH. Kvalitativ styringsparametere Kommentarer Internasjonalt strategisk samarbeid om utdanning Gjennom arbeidet med HHs strategisk plan har det også blitt gjort noen prioriteringer i forhold til strategiske samarbeidsland og regioner: «Internasjonalt styrkes samarbeidet med Karlstads Universitet, med andre nordiske, europeiske, nord-amerikanske institusjoner og Nord-sør-samarbeidet med særlig vekt på land i sørlige Afrika og Indonesia» (Strategisk mål: Kompetanse- og institusjonsbygging mot universitetsstatus). Sammen med Karlstads Universitet (KAU) er HH tildelt Interreg midler (Indre Skandinavia) til et 2- årig prosjekt med fokus på «Samarbeid om gradsutdanninger». Fagmiljøer på alle fire avdelinger ved HH er involvert i samarbeidet med KAU, og det er ambisjoner om å utvikle dette videre både på BA-, MA- og PhD-nivå. Prosjektet vil i studieåret bidra til mobilitet av fagmiljøer over grensen begge veier, og det skal munne ut i anbefalinger for institusjonsledelsene om videre prioriteringer. KAU og HH bringer også inn i dette samarbeidet sine øvrige internasjonale strategiske partnere, både europeisk og globalt. HH søkte om medlemskap i Southern African Nordic Centre (SANORD) i februar og ble tatt opp som medlem i mars Viktige afrikanske samarbeidsinstitusjoner som University of Namibia og University of Zambia er aktive medlemmer i SANORD, det samme er viktige nordiske samarbeidsinstitusjoner som Karlstads universitet og Århus universitet. Hovedmålet for SANORD er å støtte opp under multilateralt forskningssamarbeid som er viktig for utvikling av begge regioner, se For HH gjenstår det et ytterligere arbeid med prioritering av de strategisk viktigste samarbeidsinstitusjonene som skal inkludere både studentutveksling, faglig samarbeid/ utviklingsarbeid og forskning. Dette vil være et hovedpunkt for utarbeidingen av ny handlingsplan for internasjonalisering som skal følge HH strategisk plan

26 Tiltak Tiltak for måloppnåelse Gjennomført Påbegynt Kommentar, herunder særskilte utfordringer Tiltak Igangsette «Utdanningskvalitet i fokus» (internasjonalisering) x «Utdanningskvalitet i fokus» setter søkelyset på at internasjonaliseringsarbeidet i sin kjerne skal bidra til styrket utdanningskvalitet og må begrunnes og forankres i utdanningsprogram og planer på fagnivå. «Internasjonalisering av fagplaner og fagmiljøer» var et prosjekt i der noen utvalgte fagmiljøer ved HH ble invitert til en dialog om hva internasjonalisering betyr inn i det spesifikke fagområdet de representerer. Utfordringene for styrket utdanningskvalitet gjennom internasjonalisering er noe ulike fra fagområde til fagområde, og det er avgjørende at de som er tettest på det daglige arbeidet med studentene er de som definerer de strategiske prioriteringene. Internasjonal kontor skal være en støttefunksjon i det arbeidet, og det er en intensjon om å arbeide systematisk videre med internasjonalisering av fagplaner og fagmiljøer i studieåret ved å utfordre nye fagmiljøer til dialog/ prosess om internasjonaliseringsarbeidet. Eksempler fra avdelingene: ØLR: Avdelingen oppsøker i økende grad selv samarbeid med institusjoner som kan bidra til utdanningskvalitet på våre studier. I vår har avdelingen prioritert å arbeide med å styrke og formalisere samarbeidet med to universiteter i USA i tilknytning til Ba i musikkproduksjon og Ba i Music Management. Avdelingen har også tatt initiativ til å utrede mulighet for nærmere samarbeid med Karlstads universitet i tilknytning til musikkutdanningene. Tiltak Planlegge samarbeid med strategiske partnere i neste fireårsperiode x HH er fremdeles i prosess med å definere mer presist hva som er strategiske institusjonspartnere og hvilke institusjonelle føringer som legges for dette samarbeidet med et avgrenset antall utenlandske institusjoner. Det er her også snakk om tilknytning til konsortier i tillegg til bilaterale avtaler. I videreutviklingen av HHs Handlingsplan for internasjonalisering vil dette være et viktig punkt (se punktet kvalitative styringsparametere) FH: Det har vært jobbet med en tydeliggjøring og kvalitetssikring av utvekslingstilbudet knyttet til de tre bachelorutdanningene på Institutt for idrett og aktiv livsstil. AØL: Har fortsatt fokus på NORDNATUR-samarbeid innen Norden/Baltikum på bachelornivå, IRSAE-forskerskolen på PhDnivå og fokuserer på å styrke samarbeidet med partnere som de allerede har mye forskningssamarbeid med, slik som partnere i Tanzania, Nepal og Canada. Tiltak Konsolidere og ytterligere styrke internasjonalt samarbeid på master og PhD-nivå x De engelskspråklige MA- og PhD-programmene rekrutterer i betydelig grad internasjonale studenter, men det varierer i hvilken grad de er mobile gjennom sin studieperiode (feltarbeid/ delstudier i utlandet). De norskspråklige MA- og PhD-programmene rekrutterer i stor grad norske studenter som er etablerte, yrkesaktive og dermed mindre mobile. Det legges likevel opp til at de i betydelig grad involveres sammen med de faglig ansatte på forskningskonferanser, seminarer og kortere institusjonsbesøk og på den måten får det internasjonale perspektivet inn som en grunnleggende del av sitt eget studie- og forskningsarbeid. 22

27 FH: Avtaler og muligheter for utveksling i praksisperioden på Master i psykisk helsearbeid. ØLR: Den viktigste samarbeidspartneren for Master i offentlig ledelse og styring (MPA) er Karlstads universitet. Studiesamlingene gjennomføres vekselsvis i Norge og i Karlstad, hvor Karlstads universitet bidrar med forelesere. Det er både norske og svenske studenter på studiet. Det jobbes nå med å utvide med én eller to internasjonale samarbeidspartnere til som kan bidra til faglig styrking, for eksempel gjennom samarbeid om studiets sommerskole i København. I arbeidet med ny master innenfor økonomi og ledelse vil det bli lagt vekt på finne gode muligheter for utvekslingsopphold også for deltidsstudenter. Karlstads universitet er også her én av flere aktuell samarbeidspartner. AØL: Den nasjonale forskerskolen IRSAE, er basert på et internasjonalt samarbeid for å øke kvaliteten på doktorgradsutdanninger innen anvendt økologi. Doktorgradsstudenter i anvendt økologi har alle planer om utenlandsopphold, med mindre de kommer fra et utenlandsk institutt. Risiko Vesentlig risiko Risikofaktor 1: At vi ikke lykkes med å bruke inn- og utreisende studenters erfaringer i arbeidet med studiekvalitet Risikofaktor 2: At vi ikke lykkes med en gjennomgående kobling av internasjonalt utdanningssamarbeid og samarbeid om forskning Tiltak for å redusere risiko Tiltak 1.1 Skape arenaer og legge til rette for erfaringsdeling mellom campus-og inn- og utreisende studenter Tiltak 2.1 Øke bevisstheten om betydningen av å koble internasjonalt utdanningssamarbeid og forskningssamarbeid Tiltak 2.2 Systematisere erfaringer med slik kobling og synliggjøre gode eksempler Tiltak 2.3 Stimulere til søknader om internasjonalt utdanningssamarbeid på områder der det også er mulig med forskningssamarbeid Kommentarer fra rapportering 2012 er fortsatt gyldige: Vurdering av restrisiko Å øke bevisstheten om betydningen av å koble internasjonalt utdanningssamarbeid og forskningssamarbeid er et langsiktig institusjonelt arbeid. Selv om dette er på agendaen i kommunikasjonen med internasjonale partnere, kan ulike utdannings- og forskningskulturer skape utfordringer. Utdanningsinstitusjoner som har etablert samarbeid om fellesgrader med internasjonale partnere har gjort erfaringer som viser at dette krever både innsats og langsiktighet. HH har til nå ingen fullt utviklede fellesgrader med internasjonale partnere, men likevel noe erfaring med programsamarbeid på BA- og MA-nivå, eksempelvis Indonesia/ AKIS: Samarbeid om sykepleie og psykisk helse som inkluderer studentmobilitet begge veier, ansattmobilitet og forskningssamarbeid. Også internt i høyskolen arbeides det systematisk for å styrke sammenhengen mellom internasjonalt utdanningssamarbeid og forskningssamarbeid; utvalgte forskningstema kan bidra til dette. Våre strategiske forskningsområder har alltid hatt dette som et viktig mål. 23

28 Styringsgrep for å redusere restrisiko Gjennom handlingsplan for internasjonalisering og styrking av både utdannings- og forskningsledelse (prodekaner på avdelingene) har vi tatt grep for ytterligere å øke bevisstheten om internasjonaliseringsperspektiv som kobler utdanning og forskning. Innenfor PhD-områdene og mastergradssatsingen ligger forholdene best til rette, blant annet fordi de internasjonale ambisjonene og krav til forskningsresultater på internasjonalt nivå er økt for disse to utdanningsnivåene. 24

29 Sektormål 2 Universiteter og høyskoler skal i tråd med sin egenart, utføre forskning, kunstnerisk- og faglig utviklingsarbeid av høy internasjonal kvalitet Virksomhetsmål 2.1 HH skal videreutvikle forsknings- og utviklingsarbeid med høy kvalitet innenfor utdanningsprogrammene høyskolen tilbyr, særlig vekt legges på profesjonsrettet FoU og på FoU rettet mot arbeids- og samfunnsliv med regionale, nasjonale og internasjonale perspektiver. HHs forskning skal skje i robuste fagmiljøer som samarbeider nasjonalt og internasjonalt Styringsparametere Kvantitative styringsparametere Resultat Ambisjon 2013 Halvårsresultat Publikasjonspoeng per undervisnings-, forsknings-, og formidlingsstilling 90,52 : 287,1 = 0,32 74,51 : 267,4 = 0,28 92,80 : 263,6 = 0,36 88,07 : 273 = 0,32 124,49 : 267,26 = 0,47 0,40 40,51 : 282,41 = 0,14 Andel vitenskapelig tilsatte som bidrar til publikasjonspoeng 21 % 30 % 32 % 41 % 43 % 45 % 20 % (56 pers.) Andel periodika-artikler med internasjonal sampublisering 43 % (43 av 100) 50 % (56 av 113) 50 % 44 % (21 av 48) NFR-tildeling per undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling : : 267, : 263, : : 267, : 282, Andel EU-midler i forhold til statstilskuddet 1,4 % 1,5 % 0,74 % 1 % * 0,6 % * inklusiv tilslag på ett forskningsprosjekt Kommentarer Publikasjonspoeng per undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling Dette tallet er usikkert på denne tiden av året. Mange venter på at innsendte bidrag skal publiseres. Dessuten er fristen for registrering 1. februar 2014 slik at det alltid vil være en del etterslep i registreringen fra den enkelte vitenskapelig tilsatte. Årsresultatet for 2012 var meget godt, med hele 124,49 poeng (0,47 per tilsatt). Ambisjonene for

30 er også satt høyt (0,40). Når det likevel er satt lavere enn oppnådd fjorårsresultat, skyldes det først og fremst at vi ikke beregner å få like mange vitenskapelige monografier. I 2012 kom 23,75 av poengene fra slik publisering, i 2011 var det ingen slike poeng. Halvårsresultatet sammenliknes best med tidligere års resultater på samme tid. Ut fra tabellen nedenfor ser vi at årets 40,51 poeng og 0,14 per ansatt, er lavere enn på tilsvarende tidspunkt i fjor, men poengmessig noe bedre enn i Antall vitenskapelige tilsatte har økt blant annet som følge av tilsettinger av stipendiater for å oppfylle robusthets- og kvantitetskrav på høgskolens to doktorgradsprogram. Halvårsresultat, Antall vitenskapelige publikasjonspoeng Antall vitenskapelig ansatte Antall poeng per vitenskapelig ansatt ,51 282,41 0, ,09 267,87 0, , , ,97 267,6 0, ,13 285,2 0,11 Andel vitenskapelig tilsatte som bidrar til publikasjonspoengene Tallet for første halvår, 20 %, er lavere enn på samme tid i 2012, 22 %. Antall tilsatte som har bidratt, er allikevel ganske stabilt. Foreløpig har 56 tilsatte bidratt til publiseringspoeng, sammenlignet med 59 første halvår i fjor. Målet om at 45 % av de tilsatte skal bidra til publiseringspoeng er høyt, men oppnåelig med tanke på at mange av publikasjonene altså blir registrert sent på året. Andel periodika-artikler med internasjonal sampublisering Utfra de publiseringene som er rapportert så langt i år, fortsetter profilen med høy andel internasjonal sampublisering. Så langt er andelen 43 %, noe lavere enn årsambisjonen på 50 %. Her har vi ikke sammenliknbare halvårstall fra tidligere år. NFR-tildeling per undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling Med halvårsresultatet på over kr 6,2 millioner i inntekt fra NFR har vi nesten passert årsresultatet i 2012, som var på 6,4 millioner. Det ser vi også når vi deler midler per ansatt: første halvår i 2013 mot årsresultatet i Årsresultatet 2012 var imidlertid svakt, så ambisjonen ble satt høyere for 2013 med kr 12 millioner. Halvårsresultatet viser at høgskolen kan forvente å nå målet, som i så fall vil være det beste høgskolen har oppnådd. Selv om alle avdelinger har NFR-prosjekter, er det AØL (kr 3,7 millioner), fulgt av LUNA (kr 1,5 mill) som har mest midler. FH har ett prosjekt (på ca kr 1 million), og ØLR har forprosjektmidler fra RFF og et mindre bidrag fra et VRI-prosjekt (kr ). I underkant av 1 million kroner fra NFR har ikke kommer med på halvårsrapporteringen av regnskapstekniske årsaker, men vil komme med i årsrapporten. Dette gjelder flest prosjekter ved LUNA, Oversikten under viser tildelinger fra NFR første halvår. I tillegg vises sum som er tildelt, men ikke har kommet med på første halvårsrapporten. Anvendt økologi RFF Intelligent Monitoring of fish and wildlife: Linking ecological theory to achieve a science based management, AØL (kr ) RFF Forest and Moose: Can increased forage production reduce browsing damage?, AØL (kr ) SHP Boreal Forest Ecosystem Dynamics, AØL (kr ) 26

31 VRI Innlandet Bioenergi med kompetansemegling og utvikling av FoU-prosjekter med næringen, AØL (kr ) International Research School in Applied Ecology forskerskole, AØL (kr ) Profesjonsrettede lærerutdanningsfag SHP:Teacher Education as a Part of Multicultural Nation Building, LUNA (kr 1 218) FRIHUM: Musical Gentrification and Socio-Cultural Diversities, LUNA (35 773) + tildelt kr Mobilitetsstipend Sandra Lee Kleppe, LUNA (kr ) Lærende regioner, LUNA (kr ) The Function of Special Education, LUNA (kr ) Bruk av digitale verktøy, eleven som aktiv kunnskapsprodusent, LUNA (kr 1 920) Den flerkulturelle barnehagen i rurale strøk, LUNA, + tildelt kr Bioteknologi SHP: Proteiner i evolusjon, LUNA (kr ) VRI Innlandet Økt kvalitet av biofyringsolje, LUNA (kr ) Norsvin Boar Fertility, LUNA (kr ) + tildelt kr RFF Sperm DNA Quality, LUNA (kr ) Folkehelse Green Care Recovery, FH (kr ) + tildelt kr Verdiskaping i næringsliv og forvaltning VRI Innlandet Innovasjon i fragmenterte næringsmiljøer, ØLR (kr ) Medborgerundersøkelsen i Innlandet, ØLR (kr 3 457) Det har vært høy aktivitet når det gjelder søknadsskriving på avdelingene i løpet av våren, både til NFR og Regionale forskningsfond (RFF) LUNA har vært mest aktiv med åtte søknader til NFR. AØL har sendt tre søknader til NFR og én til RFF, mens ØLR har sendt inn én søknad til RFF. De fleste søknadene får svar i løpet av høsten, men tre søknader har allerede blitt innvilget. Det gjelder to søknader til RFF og én søknad om arrangementsstøtte i forbindelse med Forskningsdagene: RFF: Nematode parasites in moose: which ones and what consequences? Reducing the knowledge gap to benefit management and conservation, AØL (kr ) RFF: Medborgerundersøkelsen i Innlandet. Innlandets politiske landskap innbyggere, kommuner og regioner, ØLR ( ) NFR Forskningsdagene: Vitenskapsquiz Tar du utfordringen? LUNA (kr ) Andel EU-midler i forhold til statstilskuddet HH, ved PERL på LUNA, har vært partner i et forskningsprosjekt i EUs 7. rammeprogram for forskning, ComEnvir Communicating environmental impacts on water quality, availabilty and use og har mottatt et begrenset beløp (8.400 euro). Prosjektet er nå avsluttet. EUs nye rammeprogram for forskning, Horisont 2020, starter januar 2014 og vil fortsette til Samlet budsjett er på litt over 70 milliarder euro. HH har jobbet med å posisjonere seg i forhold til deltakelse, primært som partner i prosjekt, ved å fokusere på søknadsskriving og deltakelse på seminar i regi av det NFR-støttede EU-nettverket for høgskoler og universiteter. AØL har en søknad om 27

32 COST-midler inne til vurdering: Benefit of silicon use in agriculture. Dette er nettverksfinansierende midler fra EU hvor formålet er å danne et konsortium som i neste omgang kan søke om forskningsmidler. HH er også med i en rekke utviklings- og undervisningsprosjekt som er finansiert av EU. Disse prosjektene generer ikke lenger RBO-midler fra Kunnskapsdepartementet, men de spiller en viktig rolle i høgskolens internasjonale arbeid, både gjennom utdanningssamarbeid og som nettverksbygging med potensial om å bli partner i søknader om forskningsprosjekter. Samlet inntekt fra disse EU-finansierte prosjektene har vært litt over 1,6 millioner kroner. Av oversikten nedenfor går det fram at det største er PERL2 Partnership for education and research about responsible living ved LUNA. Dette er et Erasmus Academic Network, med 140 institusjoner i 50 land som HH koordinerer. PERL2 (Partnership for education and research about responsible living), LUNA (kr ) PERL (restmidler), LUNA (kr 3 250) RIGHTS, LUNA (kr ) Om unges medborgerskap i demokratiet. Toårig Comeniusprosjekt støttet av EUs program for livslang læring. Rookie to Whiz, ØLR (kr ) Musikkbransjeprosjekt for Indre Skandinavia støttet av EU gjennom Interreg-midler AMBIOS, AØL (kr 4 723) Prosjekt om kvalitet i GIS-utdanningen Baltic Landscapes, AØL (kr ) Om bærekraftig bruk av skogarealene i Norden og de baltiske land BRAND Border Regions Alumni Network Development (kr ) Om utvikling av alumni-organisasjoner UNISKA (kr ) Universitettsalliansen Indre Skandinavia, innovasjonskonferanse på Elverum Interreg - Fokusert kompetanseutvikling, ØLR (kr 9 162) Interreg - Samarbeid om gradsutdanninger, (kr ) Grenseoverskridende samarbeid om gradsutdanning, MA, PhD mellom Karlstad Universitet og HH EUs 7. rammeprogram for forskning: Comenvir (Communicating environmental impacts on water quality, availabilty and use), LUNA (kr 6 300) Inntektene er høyere enn på samme tid i fjor, ca. kr ,-, men betydelig mindre enn halvårsresultatet fra 2011 (3,4 millioner). Midler fra internasjonale kilder utenom EU HH har også blitt tildelt forskningsmidler fra andre utenlandske finansieringskilder. For våren 2013 gjelder dette støtte til fagmiljøer tilknyttet Profesjonsrettede lærerutdanningsfag: NORDFORSK: Learning Spaces for Inclusion and Social Justice: Culturally diverse School Communities in five Nordic Countries, LUNA (kr ). Danmarks forskningsråd: Contemporary Poetry between Genres, Art Forms, and Media. I samarbeid med bl.a. Aalborg Universitet, samlet tilskudd på over 6 millioner kroner, hvorav en del vil gå til LUNA Kvalitative styringsparametere Resultatoppnåelse på forskning i forhold til institusjonens egenart / Samspill mellom forskning og utdanning Avdelingene arbeider i sine prioriteringer med å koble høgskolens FoU-arbeid til 28

33 utdanningsprogrammene med å gjøre det praksisnært og sørge for at det bidrar til å utvikle ny kunnskap relevant for utdanningene og arbeids- og samfunnsliv. Denne profilen er også grunnlag for dialogen om enkeltmedarbeideres FoU-tid, innstillinger til stipend, arbeidet med de strategiske forskningsområdene og med å skaffe eksterne midler. Studentinvolvering i FoU Alle avdelinger rapporterer aktive eksempler på studentinvolvering i forskning. Ved AØL legges det for eksempel til rette for en systematisk progresjon i utvikling av studentenes kompetanse på forskning. Gjennom emnet rapportskriving får de i første året av bachelorstudiet et første innblikk i hele forskningsprosessen fra utvikling av problemstilling til endelig rapport. I andre klasse videreutvikles dette med emnet Vitenskapelig metode og statistikk, og i tredje fullføres det med en mer selvstendig forskningsrapport i form av en bacheloroppgave som utvikles under veiledning. Studenter involveres også direkte i løpende forskningsprosjekter, blant annet ved at de tar feltprøver, for eksempel registreringer av bjørnespor i kurset «Rovviltøkologi», og i «Fiskeriøkologi» hvor studentenes årlige prøvefiske danner grunnlag for forskningsanalyser. Studentene involveres også i prosjekt gjennom oppgaveskriving. Studentene er også viktige bidragsytere i feltarbeidet som må gjennomføres i det nye store NFR-prosjektet Boreal Forest Ecosystem Dynamics. Her deltar høgskolens studenter på bachelor- og masternivå, samt studenter tilknyttet EUs Erasmusprogram sammen med stipendiater, førsteamanuenser og professorer. På denne måten får norske og internasjonale studenter på bachelornivå utviklet sin forskningskompetanse i forskningsgrupper hvor de samarbeider med master- og PhD- studenter, og professorer som leder forskningen på et reelt forskningsprosjekt. Ved FH inngår mange mastergradsprosjekter som en del av forskeres prosjekter, for eksempel har masterstudenter i folkehelsevitenskap deltatt i et større forskningsprosjekt om sammenhenger mellom fysisk aktivitet og psykisk helse. Et annet eksempel er fra Master i psykisk helsearbeid der masteroppgaver er skrevet som del av et større prosjekt om eldres hverdagsliv og psykiske helse. Innenfor sykepleie er det i januar 2013 gjennom praksisprosjektordningen innvilget støtte til ti prosjekter i spesialist- og kommunehelsetjeneste som forutsetter deltakelse av student, fagansatt FH og representant fra praksisfeltet. Ved LUNA er det også masterstudenter som deltar i forskningsprosjekter, blant annet i Master i tilpasset opplæring der studenter skal observere og samle informasjon for NFR-prosjektet The Function of Special Education. Ved Master in Applied Biotechnology deltar masterstudenter i forskningsprosjekter i samarbeid med næringslivet. Ved ØLR er det også eksempler på masterstudenter som deltar i FoU-prosjekt, for eksempel prosjektet «Spontanitet og Styring». Av andre prosjekt med studentinvolvering kan nevnes: «Tillit og mistillit blant offentlig ansatte medarbeidere» og «Trust and control: public administration and risk society». Tiltak Tiltak for måloppnåelse Gjenomført Påbegynt Kommentar, herunder særskilte utfordringer Tiltak Målrettet arbeid med kompetanseheving og styrking av FoU knyttet til utdanningsprogrammene, X Studentinvolvering er rapportert ovenfor. Et av hovedkriteriene for tildeling av høgskolens FoU-stipendet er at prosjektet skal være ledd i en kompetanseheving og understøtte utdanningsprogrammene. For tildeling av midler for 2013 ble det også lagt vekt på studentinvolvering. En annen strategi er satsing på å utvikle toppkompetanse, og på å styrke 29

34 med særlig oppmerksomhet mot studentinvolvering i forskning Tiltak Videreutvikle spissingen i strategiske forskningsområder, blant annet gjennom nasjonal og internasjonal nettverksbygging Aktivt og målrettet arbeid for å lykkes med søknader om eksterne FoU-midler, særlig mot NFR og EU X X førstestillingskompetansen på FH som fortsatt er en utfordring. Se ellers virksomhetsmål 4.2. De strategiske forskningsområdene har rapportert fjorårets virksomhet, gjort rede for og fått godkjent planer for 2013 av FoU-utvalget. Det arbeides med forskergrupper, søknader om eksterne forskningsprosjekter og nasjonal og internasjonal nettverksbygging, blant annet i form av konferanser. Internt erfaringsutvekslingsseminar for alle områdene ble arrangert i juni. HH har sammen med Karlstads universitet (KaU) fått interregmidler til samarbeid om utdanning og forskning. Det har vært arrangert et seminar og møte mellom institusjonsledelsene der det ble avklart at folkehelse, økonomi- og ledelsesfag og lærerutdanning er de tre samarbeidsområdene. Innenfor lærerutdanning er det avholdt ett felles forskningsseminar i løpet av våren. Dette følges opp til høsten. FH og KaU planlegger en samling på Terningen Arena i løpet av høstsemesteret, der fagansatte fra overlappende fagmiljøer ved de to institusjonene møtes. ØLR innleder samarbeid om utvikling av MBA. AØL leder IRSAE der KaU er medlem. Alle høgskolens avdelinger har forskningssamarbeid med det sørlige Afrika. HH søkte derfor, og fikk innvilget medlemskap i SANORD (Southern-African Nordic Centre) i løpet av våren. Deltakelse i forskerskoler spiller også en viktig rolle i nettverksbyggingen, se tiltak Enkeltforskeres muligheter til strategisk nettverksbygging gjennom blant annet konferansedeltakelse vektlegges ved avdelingenes årlige tildeling av konferanse- og driftsmidler. Prodekanene i samarbeid FoU-administrasjonen spiller en viktig rolle i ulike faser av arbeidet med eksterne søknader (motivering, informasjon, bistand til søknadene, erfaringsutveksling, analyser av avslag). De strategiske forskningsområdene arbeider også systematisk med dette. I den nye tildelingsmodellen for FoU-tid ved LUNA er deltagelse på søknader til eksterne midler tillagt vekt og synliggjort som et kriterium. Når det gjelder EU, bruker høgskolen sitt medlemskap i det NFR-støttede EU-nettverket der ti institusjoner samarbeider om å øke aktiviteter inn mot Horisont HH planlegger et seminar for nettverket til høsten i samarbeid med NFR. Internt er det arrangert seminar om søknadsskriving (10. juni). Formålet var erfaringsutveksling på tvers av avdelingene samt å få informasjon fra NFRs nye regionale representant og leder av Regionalt forskningfond Innlandet. FoU-administrasjonen har innledet samarbeid med 30

35 2.1.4 Øke oppmerksomhet omkring kvalitet i forskning, forskningsetikk og strategisk FoU-ledelse og FoU administrativ støtte X økonomiseksjonen for å forberede søknader til Horisont Kvalitet i forskning. Økt oppmerksomhet på nivå-2- publiseringer og på samarbeid med andre, blant annet internasjonalt, om forskning. Ambisjoner om publisering på nivå 2 teller ved tildeling av høgskolens FoU-stipend. De strategiske forskningsområdene ved alle avdelinger har pågående forskningsprosjekter som vil resultere i internasjonal sampublisering, mange på nivå 2. Høgskolebiblioteket har valgt forskningsstøtte som én av sine satsinger fram til Biblioteket fortsetter sitt arbeid med kvalitetssikring av registreringer i Cristin og jobber aktivt med å øke andelen av vitenskapelig publikasjoner som gjøres åpent tilgjengelig i Brage, høgskolens institusjonelle arkiv Høgskolen har arrangert et nasjonalt forskningsetisk seminar om 22.-juliforskningen. FoU-utvalget har hatt tre møter og har blant annet fordelt midler til de strategiske forskningsområdene, arbeidet med strategisk plan og med innspill til Forskningsmeldingen. FoU-utvalget hadde på vegne av HH dialogmøte med NFR om høgskolens forskning i januar. Prodekanene og FoU-administrasjonen møtes i FoU-forum og har blant annet arrangert seminaret om søknadsskriving Det innledede samarbeidet med økonomiseksjonen er et ledd i å øke kvaliteten på FoU-administrativ støtte til forskerne, spesielt med tanke på støtte til budsjettering i søknader om ekstern forskningsfinansiering. Innledende arbeid er igangsatt sammen med personalseksjonen for å jobbe med å implementere EUs «Charter and Code», retningslinjer som blant annet skal sikre forskernes rettigheter ved mobilitet og som setter et fokus på forskningsetikk. Risiko Vesentlig risiko Risikofaktor 1: At viktig forskningskompetanse ikke blir erstattet ved avgang eller oppsigelse Risikofaktor 2: At vi ikke lykkes med å øke andelen førstestillinger, særlig på FH Tiltak for å redusere risiko Tiltak 1.1: Langsiktig kompetanseplanlegging for å ivareta robuste fag- og forskningsmiljøer på strategiske områder Tiltak 1.2: Fortsatt fokus på kompetanseheving ved tildeling av internt FoU-stipend Tiltak 2.1: Fortsette arbeidet med å styrke FoU-kultur, bl.a ved å lage forskningsgrupper med etablerte og nye forskere Tiltak 2.2: Økt oppmerksomhet på rekruttering av førstekompetente ved nytilsettinger 31

36 Risikofaktor 3: At vi ikke lykkes med å få eksternfinansierte forskningsprosjekter på alle avdelingene Tiltak 3.1: Målrettet arbeid med å øke ekstern forskningsfinansiering, systematisere og analysere kriterier for innvilgede og avslåtte prosjekter, vurdere strategiske samarbeidspartnere Tiltak 3.2: Aktiv deltakelse i høgskolenes EU-nettverk, styrket oppmerksomhet på hvilke program det er relevant å søke på i NFR, EU og andre finansieringskilder, Tiltak 3.3: Styrke søknadskompetansen blant forskere og i administrasjonen Vurdering av restrisiko For å lykkes med de høye kvalitative og kvantitative ambisjonene på FoU-området er det viktig å arbeide videre med ekstern forskningsfinansiering og med robusthet i egne forskergrupper. Til tross for at 2013 foreløpig ser ut til å bli et rekordår når det gjelder tildeling fra NFR, er det viktig å opprettholde trykket på søknadsskrivingen. Dette gjelder alle avdelingene, både Hamar (LUNA) og Evenstad (AØL) som har lyktes med søknader siste året og Elverum (FH) og Rena (ØLR) som ennå ikke har lyktes like godt. Vi registrerer at mye av midlene som har kommet inn til høgskolen, er resultat av langsiktig jobbing og av at vi har professorer og førsteamanuensiser som er gode til å bygge team, samarbeide med eksterne og skrive relevante og gode søknader. Dessuten er den administrative støtten styrket. Det er viktig å bygge FoU-kulturer der høgskolens ulike forskergrupper og strategiske forskningsområder kontinuerlig bruker mulighetene til å søke eksterne midler. En ekstra utfordring for alle miljøer ligger i å utvikle nettverk for å komme i posisjon til å søke prosjekt innfor EUs kommende rammeprogram. Det må blant annet arbeides aktivt med å forbedre søknader som får avslag, men der det likevel vurderes at vi vil kunne ha muligheter til å nå opp i en senere runde. Styringsgrep for å redusere restrisikoen I arbeidet med å motivere for å sende søknader og forbedre søknader om ekstern forskningsfinansiering spiller FoU-ledelsen og FoU-administrasjonen en viktig rolle. Prodekanene for forskning spiller en nøkkelrolle sammen med ledere av forskergruppene og de strategiske forskningsområdene. Samarbeid med strategiske nasjonale og internasjonale partnere og deltakelse i forskerskoler er også viktig for å komme i posisjon til å søke større prosjekt. Videre er det viktig at det administrative samarbeidet om blant annet budsjettering av prosjekter videreutvikles. 32

37 Virksomhetsmål 2.2 HH skal tilby forskerutdanning av internasjonal kvalitet innenfor anvendt økologi og profesjonsrettede lærerutdanningsfag og samarbeide med andre institusjoner om forskerutdanning innen folkehelsefag og økonomi- og ledelsesfag Styringsparametere Kvantitative styringsparametere Resultat Ambisjon 2013 Halvårsrapportering 2013 Antall PhD-studenter på interne program (AØL) 9 (AØL) 2 (LUNA) 28 Per (AØL) 15 (LUNA) Antall disputaser (interne og eksterne programmer) Antall uteksaminerte kandidater tatt opp på doktorgradsprogram seks år tidligere Merknad: Parameter satt av KD. Første opptak til PhD i anvendt økologi var i 2011 Første opptak til PhD i profesjonsrettede lærerutdanningsfag var i Kommentarer Antall PhD-studenter på interne program Ifølge de nye forskriftskravene om robusthet i PhD-program skal minst 15 doktorgradsstudenter være knyttet til studiet i løpet av fem år etter oppstart. PhD i profesjonsrettede lærerutdanningsfag er akkreditert etter denne ordningen. De samme kravene vil også bli gjort gjeldende overfor anvendt økologi. Til sammen 21 doktorgradsstudenter var per 1.7. tatt opp på høgskolens to PhD-program, nøyaktig tre ganger flere enn på samme tidspunkt i I tabellen viser vi tallene per Da er tallet økt til 31 (16 på anvendt økologi og 15 på profesjonsrettede lærerutdanningsfag). Målet om 28 studenter i løpet av 2013 er dermed nådd. Antall disputaser (interne og eksterne programmer) To tilsatte ved HH har disputert så langt i år: Mona Pedersen (ØLR): Forretning og fornøyelser: Stumfilmtidens kino i Norge 1910/1925, ved NTNU. Inger Helen Solheim (FH): Identitet, kropp og hverdagsliv og erfaringskunnskapens plass innen folkehelsetenkningen, ved Karlstads universitet. Disputasen ble arrangert på Terningen Arena og ble dermed første disputas arrangert ved HH. I tillegg har sju tilsatte ved LUNA tilknyttet lærerutdanning og en ved ØLR levert avhandling til vurdering. Av disse har fem fått bekreftet dato for disputas før jul mens de øvrige fortsatt venter på godkjenning. Målet om sju disputaser i løpet av 2013 vil derfor nås. 33

38 Kvalitativ styringsparameter: Tiltak Robuste fagmiljø på interne PhD-program (se virksomhetsmål 4.2) Tiltak for måloppnåelse Gjennomført Påbegynt Kommentar, herunder særskilte utfordringer Tiltak Systematisk arbeid med kvalitet og robusthet innen PhD i Anvendt økologi og PhD i Profesjonsrettede lærerutdanningsfag X Programutvalgene for begge PhD-områdene arbeider systematisk med kvalitet. Naturlig nok er oppmerksomhet for tiden mot etablering og opptak, men også mot evaluering av kursprogrammene. Høgskolens sentrale PhD-utvalg er etablert og har hatt ett møte våren 2013 der arbeidet med kvalitet i PhD-utdanningene var hovedtema. Høgskolestyret fikk orientering om arbeidet med kvalitet i de to programmene i styremøtet i juni. Begge PhD-programmene er involvert i forskerskoler: AØL leder internasjonal forskerskole i anvendt økologi som fikk NFR-finansiering i Denne er nå startet opp med egen ledelse. LUNA deltar i Nasjonal forskerskole for lærerutdanning (NFR-finansiert) og arrangerte i mars forskerskolens halvårlige samling på Hamar. Tiltak Styrke forskningsadministrativt arbeid til PhDprogrammene X Ved LUNA er det etablert et administrativt støtteapparat rundt avdelingens PhD-program, der PhD-leder og FoU-rådgiver ivaretar oppgavene i samarbeid med FS-kontoret sentralt. Det er blant annet etablert rutiner for gjennomføring av møter i PhDutvalget, rutiner for behandling av søknader om opptak, utviklet årshjul for PhD-programmet, utviklet tidsplan fram mot disputas for PhD-kandidaten og rutiner for kvalitetssikring av kursprogrammet. Det er også etablert nettsider for PhD-en på norsk og engelsk. Rutiner videreutvikles kontinuerlig ut fra erfaringer AØL har etablert lokalt PhD-utvalg, det arbeides med å utvikle sekretærrollen og få bedre rutiner inn i PhD-administrasjonen. Vi jobber med å etablere en god administrasjon rundt IRSAEforskerskolen. Dette vil også kunne heve administrasjonen rundt PhD-programmet. Tiltak Utvikle samarbeid om forskerutdanning innen folkehelsefag og økonomi- og ledelsesfag X FH har et samarbeid med Karlstads universitet om forskeropplæring i folkehelsefag. Avdelingen var med i en NFR-søknad om midler til forskerskole (PROFRES Professional Practice in Complex Settings Cross-Disciplinary Research School in the fields of Health, Welfare and Education) som de tre nye universitetene i Agder, Stavanger og Nordland tok initiativ til i fjor. Søknaden fikk ikke støtte, men universitetene har invitert til videre samarbeid. HH har meldt sin interesse. FH vil forvalte medlemskap på vegne av HH med intern kontakt opprettet mot PhD i profesjonsrettede lærerutdanningsfag. 34

39 Ved ØLR arbeides det med en ny master i økonomifag og med ekstern finansiering av toppkompetanse og stipendiatstillinger. Dette vil kunne gi springbrett for deltakelse i den nasjonale forskerskolen i økonomifag. Risiko Vesentlig risiko Risikofaktor 1. At vi ikke lykkes med å skaffe eksternfinansierte stipendiater Risikofaktor 2. At høgskolen ikke får tildelt nye rekrutteringsstipendiatstillinger Tiltak for å redusere risiko Tiltak 1.1: Profilere PhD-programmene som attraktive forskerutdanninger nasjonalt og internasjonalt og arbeide aktivt med å rekruttere stipendiater med ekstern finansiering til PhD-programmene Tiltak 1.2: Økt fokus på nærings-phd gjennom samarbeid med lokalt arbeidsliv og forberede offentlig-arbeidslivs-phd-er. Tiltak 1.3: Fortsette å bruke kvoteordningen som en måte å rekruttere PhD-studenter fra strategiske partnere. Tiltak 2.1: Kompensere manglende tildeling med styrket oppmerksomhet på å søke eksterne forskningsprosjekter med stipendiatstillinger. Vurdering av restrisiko Begge de godkjente PhD-programmene er avhengige av jevnlig å rekruttere nye doktorgradsstudenter for å kunne fylle forskriftens krav. Selv om antallet stipendiater nå fyller minimumskravet på begge programmene, må det arbeides videre med å sikre langsiktig robusthet. Det har ikke vært tildelt nye stipendiatstillinger til sektoren på fire år. Derfor må hovedoppmerksomheten rettes mot ekstern finansiering. Det er en risiko for at vi ikke lykkes med å opprettholde de kvantitative kravene dersom den gode trenden med å innhente eksterne midler ved de to doktorgradsprogrammene skulle snu. Videre er programmene avhengige av de faglige nettverk som knyttes i en søknadsprosess og i prosjektarbeid med andre institusjoner, både nasjonalt og internasjonalt, for å kunne rekruttere gode kandidater. Å lykkes med dette krever at kvaliteten i programmene holder et høyt faglig nivå og at de administrative rutinene på programmene er på plass. For samarbeidet om forskerutdanning innenfor helse og økonomi- og ledelsesfag er miljøene også avhengig av å lykkes med ekstern finansiering av stipendiater slik at man får aktive deltakere i forskerskolene. For å bygge opp egen veiledningskompetanse er det viktig at stipendiatstillingene utlyses slik at høgskolen kan stille med medveilederkompetanse. Styringsgrep for å redusere risikoen Økt fokus på å skaffe større eksternt finansierte prosjekter som inkluderer stipendiatstilling er det viktigste styringsgrepet for å redusere risiko (jf. sektormål 2.1). Dersom HH blir tildelt en ny rekrutteringsstipendiathjemmel og høgskolen selv kan bestemme innretning, har FoU-utvalget bestemt at denne skal gå til PhD-programmet på Evenstad. Kvoteordningen kan også være en god mulighet til å rekruttere PhD-studenter. Utfordringen ligger i at kvotestudentene ikke kommer med driftsmidler. Det er for tiden tre kvotestudenter ved Evenstad, og det bør vurderes hvorvidt flere skal tas inn. Begge PhD-programmer vil ha stort utbytte av å lære av hverandre i det som fortsatt er en oppstartsfase. Nasjonalt vet vi at gjennomstrømning i doktorgradsutdanningene er en utfordring. Det 35

40 planlegges derfor ulike fellesseminar hvor man ser nærmere på tema som er aktuelle for begge program og der også interne veiledere av de øvrige av høgskolens stipendiater kan delta. Et tema som har blitt diskutert i PhD-utvalget, er veiledning med oppmerksomhet rettet mot hva som må til for å sikre god gjennomstrømning av doktorander. Det må også arbeides med hvordan internasjonalisering kan styrke robustheten ved programmene. 36

41 Sektormål 3 Universiteter og høyskoler skal være tydelige samfunnsaktører og bidra til formidling, internasjonal, nasjonal og regional utvikling, innovasjon og verdiskaping Virksomhetsmål 3.1 HH skal bidra til samfunnsutviklingen, utvikle rollen som kompetansedrivkraft i Hedmark og Innlandet og være nav i faglige nettverk som knytter regionen til nasjonale og internasjonale kunnskapsmiljøer Styringsparametere Kvalitative styringsparametere Samarbeid med samfunns- og arbeidsliv Eksempler er gitt under hvert av tiltakene nedenfor. Fleksibel utdanning Omtales under virksomhetsmål 1.2 Tiltak Tiltak for måloppnåelse Gjennomført Påbegynt Kommentar, herunder særskilte utfordringer Tiltak Videreutvikle samarbeid for og med arbeids- og samfunnsliv om utdanning, FoU og innovasjon, ha oppmerksomhet på fleksible utdanningstilbud x Samarbeid med arbeids- og samfunnsliv er framhevet i høgskolens nye strategiske plan (vedtatt i april). Det er mange aktiviteter på gang. Det viser seg at det er en utfordring å få en samlet oversikt. Dette er derfor ett av forholdene det arbeides med i utviklingen av en handlingsplan Eksemplet på samarbeidsprosjekter: LUNA Videreutviklet samarbeid med 38 praksisbarnehager i ni kommuner i tre fylker, 32 praksisskoler i seks kommuner i to fylker. Igangsatt arbeid for å etablere partnerskoler i videregående opplæring knyttet til PPU og de nye lektorprogrammene. Samarbeid i GNIST og GLØD-partnerskapene i Hedmark og Oppland om blant annet Innlandets utdanningskonferanse Samarbeid med bioteknologisk næringsklynge, bl.a. med GENO om DNA-analyser av storfe, med GENO og NORSVIN om flowcytometrianalyser av sæd, GRAMINOR om jordbær og frost SEPU er en vesentlig aktør i det regional skole- og 37

42 barnehageutviklingsarbeidet. FH: Sør-Østerdal -en region i bevegelse, videreføring av prosjektet samarbeid med Idrettens kompetansesenter Innlandet, Elverum kommune og Regionrådet for Sør-Østerdalen. Terningen nettverk, kompetanseklynge med offentlige og private virksomheter knyttet til Terningen Arena med mål om å stimulere til fagutvikling og innovasjon gjennom felles ressursutnyttelse og kunnskapsdeling innenfor folkehelse. Kombinerte stillinger mellom HH og Hamar kommune om utviklingssenter for hjemmetjenester Sykehus Innlandet på prosjektet Langsiktig helhetlig oppfølging etter kriser, på satsing om utvikling av kunnskapsbasert praksis og for å styrke forskning Elverum kommune NAV-hjelpemiddelsentralen Felles utnyttelse og utvikling av øvingslokaler på Terningen Arena, samarbeid med ulike aktører fra arbeids- og samfunnsliv om testlab idrett, undervisningskjøkken og øvelsesavdelingen for sykepleie. Hedmark fylkeskommune og organisasjonskomiteen for ungdoms-ol under planlegging; nett- og samlingsbasert trenerutdanning, kurskonsepter innen arrangement, forskningsprosjekter, samt deltakelse i styret for skolekonseptet i YOG. ØLR: Arbeid med utvikling av ny mastergrad (MBA) skjer i nært samarbeid med regionalt næringsliv og offentlige instanser, det har vært arbeidet med finansiering og avdelingen har fått støtte til et professorat fra Sparebanken Hedmark, Åmot kommune og mediehuset Østlendingen. Samarbeid med Fagforbundet om årsstudium i offentlig økonomi, styring og ledelse. AØL: Evenstad næringsutvikling styrket med én stilling og mange samarbeidsprosjekter innen skog, turisme, utmark. Turismeorienterte samarbeidsprosjekter med Stor-Elvdal kommune, Åmot kommune, Glomma fiskeforening, Uttavægen AS i Gudbrandsdalen og Norsk Elgsenter AS. Diverse prosjekter med skogeiere, kommuner, entreprenører, skogeierforeninger, grunneiersammenslutninger, allmenninger for å utnytte vilt- og skogressursene maksimalt, blant annet driftsplaner for vilt, gjødsling av furu, flis og biovirke fra skog til bioenergi, gjerdingsforsøk, vinterjakt, og ulike typer takseringer av vilt. 38

43 Tiltak Videreutvikle samarbeid med vertskommunene, de ulike regionrådene og Hedmark fylkeskommune Tiltak Delta i Regionalt partnerskap i Hedmark og utvikle prosjekter i samarbeid med andre partnere, blant annet NAV Tiltak Utvikle Råd for samarbeid med arbeidslivet i Hedmark Tiltak Arbeide med å synliggjøre den rollen x x x x Det har vært arrangert ett felles møte med alle de fire vertskommunene om høgskolens nye strategiske plan ( ) der ulike samarbeidsprosjekter ble drøftet. Tilsvarende møte har også vært med de fire regionrådene i Hedmark og planlegges med OPUS-ene i Oppland. Videre er det gjennomført møter med hver av vertskommunene med temaer som campusutvikling og kommunens profil som studentkommune. Representanter fra LUNA var med Hamar på deres vennskapsbybesøk til Lund og har felles studentbyprosjekt med Hamarregionen utvikling. Det er også vært jevnlige møter mellom Elverum kommune og FH i forbindelse med Elverums internasjonale engasjement i Indonesia og nytt uteanlegg på Terningen Arena. Avdelingen har presentert seg for ledergruppa i kommunen. ØLR har vært i dialog med Åmot kommune om utvikling av en ny master i økonomi. AØL har bl.a. et forstudium for Stor-Elvdal kommune om opplevelsesaktiviteter. Kommunen har også vært en av drivkreftene bak flyttingen av Norsk Elgsenter til Evenstad. Samarbeid med Rendalen om prosjekter for å leve med rovdyr, med Engerdal om eiendomsutvikling med fokus på naturbasert turisme og med Åmot prosjektledelsen for Birkebeinerlandet som skal bli en kulturhistorisk middelalderlandsby HH har vært representert på alle møtene i Regionalt partnerskap våren Flere av deltakerne i partnerskapet er også medlemmer av høgskolens RSA. LUNA har igangsatt samarbeid med NAV og NHO knyttet til OPIM-studiene FH har samarbeid med fylkeskommunen om bl.a. YOG 2016, og flere prosjekter knyttet til Terningen nettverk. FH og ØLR samarbeider med Sør-Østerdalen regionråd og fylkeskommunene om sivilit-militært samarbeid. Råd for samarbeid med arbeidslivet har hatt ett møte der Strategisk plan ( ) med vekt på strategier for samarbeid med arbeidslivet ble gjennomgått. Rådets medlemmer var også invitert til studiespesifikke gjennomganger innenfor spill og digital kommunikasjon og folkehelsefag i juni. Møte om landbruksstudier og sykepleie ble avholdt tidligere i høst. Rådets funksjon og arbeidsform diskuteres løpende i rådet og i HSL. Med utgangspunkt i ny strategisk plan er det utviklet en handlingsplan som legges fram for rådets septembermøte. Det er lagt økt vekt på deltakelse i ulike eksterne møtearenaer samt arrangert egne møter, og konferanser, blant annet: LUNA: 39

44 høgskolen allerede spiller både eksternt og internt Innlandets utdanningskonferanse 2013, Forum for flerkulturell opplæring debattmøter i samarbeid med Gravdal bokhandel, blant annet arrangement om stemmerettsjubileet FH: Stadig flere er interessert i å bruke lokaler på Terningen Arena, HH, avdelingen og Terningen nettverk blir synliggjort, gjennom en presentasjon og ofte mediedekning. Delegasjoner som har besøkt Terningen Arena i vår: Kunnskapsdepartementet, Universitetet i Nordland, Lovisenberg Diakonale Høgskole og Karlstads universitet. ØLR: -Arbeid med utvikling av ny master bidrar til en rekke møteplasser med næringslivet. -Campus-Rena magasin publisert med eksterne bidragsytere, bruk mot alumni og eksterne interessegrupper. - Markering av stemmerettsjubileet med fire kronikker - Aktivt samarbeid med birkebeinerorganisasjonen i bruk av lokaler, og egne utleieavtaler for studio og andre fasiliteter eksterne kan benytte seg av AØL: Følgende har avholdt møter på Evenstad og fått en orientering om høgskolen og avdelingen: Tine meierier, Stor-Elvdal kommunestyret, Fylkesrådet, Åmot og omegn turistforening, Regnskapsfirma, Skogselskapet, Norske Kvinners Sanitetsforening, Grunneierforeninga Stor-Elvdal, Uttavægen turisme AS, Statsbyggutferd, Lia Gård. Skoglauget, ansatt- og studentrepresentant i styret. Skoglauget arrangerte et dagsseminar og inviterte aktuelle arbeidsgivere innen skogbruket for blant annet å fortelle om aktuelle jobber innen skogbruket. Skogmuseet. HH ved AØL er medlem av museets råd for samarbeid med arbeidslivet Energirådet i Innlandet, AØL representerer HH Vitensenteret Innlandet, AØL har vært aktive i etableringen av jordbrukstema Risiko Vesentlig risiko Risikofaktor 1: At vi ikke greier å skape tilstrekkelig interesse og handlingsrom for vår rolle Tiltak for å redusere risiko Tiltak.1.1: Bli enda mer bevisste selv på samfunnsaktørrollen gjennom å tematisere dette i ulike fora på høgskolen Tiltak. 1.2: Være synlig og aktiv bidragsyter i ulike eksterne fora Tiltak 1.3: Bruke hjemmesider og ulike arrangement på høgskolen til å synliggjøre hvordan høgskolens kan være nav i faglige nettverk som knytter regionen til nasjonale og internasjonale kunnskapsmiljø 40

45 Tiltak 1.4: Erfaringsutveksling internt om ulike samarbeidsformer med arbeids- og samfunnsliv Vurdering av rest-risiko Dette er et nytt virksomhetsmål. Det er behov for å systematisere og analysere arbeidet som gjøres på ulike nivåer i høgskolen og gi det økt ledelsesoppmerksomhet. Det er et høyt aktivitetsnivå, men for å lykkes med å gjøre arbeidet med virksomhetsmålet enda mer strategisk, må vi skaffe oss enda bedre oversikt, vurdere de ulike samarbeidsavtalene og prosjektene og se på hvordan vi lager rapporteringsrutiner som fanger bredden i aktiviteter. Det finnes eksempelvis ulike samarbeidsprosjekter som ikke så lett fanges i årets rapportering, for eksempel følgende samarbeid om kulturarrangement fra LUNA: Nordisk Poesifestival Rolf Jacobsen-dagene, regionalt samarbeid om forberedelser av Prøysen-året og samarbeid med barneskoleelever i Løten om et språkutforskingsprosjekt, som vant nysgjerrighetsprisen for språk knyttet til Språkåret Styringsgrep for å redusere risikoen Arbeid med handlingsplanen skal styrke rollen som kompetansedrivkraft og sørge for at vi har økt oppmerksomhet på strategisk samarbeid og synliggjøring av høgskolens kompetanse. 41

46 Virksomhetsmål 3.2 HH skal være aktiv tilbyder og leverandør av eksternt finansiert etter- og videreutdanning og forsknings- og utviklingsarbeid som bidrar til livslang læring, innovasjon og verdiskaping i privat og offentlig sektor Styringsparametere Kvantitative styringsparametere Resultat Ambisjon 2013 Halvårsrapportering Andel (og faktiske inntekter) fra bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) utenom forskningsfinansiering fra EU og NFR 12% % % % Kommentarer I 2012 var HH den statlige høgskolen som hadde størst BOA-inntekter, ifølge KDs tilstandsrapport utgjorde BOA 12 % av driftsinntektene. Halvårsresultatet viser at høgskolen er godt i gang med å nå målet for Tiltak Tiltak for måloppnåelse Gjennomført Påbegynt Kommentar, herunder særskilte utfordringer Tiltak Systematisk arbeid med å skaffe eksternt finansiert utdannings- og forskningsoppdrag innenfor høgskolens fagområder regionalt, nasjonalt og internasjonalt, alene og i samarbeid med andre x LUNA, har arbeidet systematisk på tvers av forskningsmiljøene og med systematisk evaluering av ulike søknadsprosesser. FH har styrket ledelsen av BOA-området, utviklet og gjennomført bl.a. utprøving av nettbasert utdanning i helsedokumentasjon og utviklet videreutdanning i demensomsorg. AØL arbeider med ulike aktører i regionen og nasjonalt som ønsker etter- og videreutdanning. Avdeling har dessuten aktivt forskningssamarbeid med mange ulike aktører i næringsliv og offentlig forvaltning. ØLR har bl.a. samarbeidet med FH og Elverum kommune om ulike prosjekter knyttet til samhandlingsreformen og samarbeidet om sivilt-militært kompetansearbeid Et høgskoleprosjekt om BOA-aktiviteten er igangsatt. Eksempler nye oppdrag: LUNA - Oslo kommune: Kompetanseheving i barns språkutvikling og språkarbeid i barnehagene, 3-årig prosjekt, deltakere - KD: Utdanningsdirektoratet: Skolebasert kompetanseutvikling for ungdomstrinnet; gjennomført pilot , storskalasatsing fra 42

47 høsten 2013; HH / LUNA skal følge opp 24 ungdomsskoler i Hedmark, Oppland og Akershus - KD/ Utdanningsdirektoratet: «kompetanse for kvalitet» - er tildelt studier i andrespråkspedagogikk, engelsk 1-7, entreprenørskap som pedagogisk metode i yrkesfag, leseopplæring 2, læringsledelse og vurdering for lærere i videregående skole og musikk. Successfull fertilization, 3 årig prosjekt med midler fra regionalt forskningsfond og samarbeid med Biokapital, Geno SA, Geno Global AS, Spermatech. Sperm DNA Quality med midler fra regionalt forskningsfond i samarbeid med Norsvin FH - Videreført videreutdanningen i Tverrfaglig psykososialt arbeid med barn og unge (anbudsstudie) - igangsatt nettbasert kurs i Helsedokumentasjon, AØL Utviklet søknader om forskningsprosjekter med regionale aktører til RFF Risiko Vesentlig risiko Risikofaktor 1: At vi ikke lykkes med å få eksterne oppdrag i samme omfang som tidligere Tiltak for å redusere risiko Tiltak 1.1: Høgskoleprosjekt om BOA Tiltak 1.2: Dele og systematisere erfaringer med å delta i anbudskonkurranser Tiltak 1.3: Fortsatt oppmerksomhet mot å styrke kvalitet og øke aktivitetsnivå Vurdering av rest-risiko Høgskolen har over en lang periode lyktes godt med å skaffe BOA-inntekter. Det er en viktig inntektskilde, men hvor vi hele tiden er avhengig av å lykkes med å skaffe nye oppdrag. Selv om høgskolen i år ser ut til å være i god rute med å nå ambisjonene, er det alltid en viss risiko for at vi ikke lykkes med å skaffe oppdrag i samme omfang som tidligere. Styringsgrep for å redusere risikoen Høgskoleprosjektet om BOA skal bidra til å ytterligere profesjonalisere virksomheten. I prosjektet Utdanningskvalitet i fokus rettes søkelyset også mot de eksternt finansierte studietilbudene. Planen er at arbeidet skal brukes inn i høgskolestyrets strategiske diskusjon av studieprogrammet. 43

48 Virksomhetsmål 3.3 HH skal drive aktiv formidling av FoU-resultater og stimulere ansatte til å delta i offentlig debatt. Dette bidrar til å synliggjøre høgskolens kompetanse og til å øke forståelsen for forskningens betydning og høgskolens samfunnsoppdrag Styringsparametere Kvantitative styringsparametere Resultat Ambisjon 2013 Halvårsresultat Antall formidlingsbidrag* Andel åpent tilgjengelige vitenskapelige artikler i HH-Brage - 13 % 26 % 19 % 35 % 40 % 25% (12 av 48) * Ny indikator etter omlegging til Cristin. Tidligere formidlingstall er ikke sammenliknbare. Dette tallet måler antall registreringer i Cristin unntatt vitenskapelige poenggivende registeringer og doktorog mastergradsavhandlinger. Kommentarer Antall formidlingsbidrag Halvårsresultatet i 2012 var på 69 registreringer. Årets tall med 228 er altså betydelig bedre, men det er langt igjen til ambisjonen på 700. At det er flere registreringer så langt i år, skyldes antakelig at de ansatte er blitt bedre kjent med Cristin. Siden formidling ikke er del av finansieringssystemet, er det generelt vanskelig å få ansatte til å rapportere. Dette er en sektorutfordring og ikke bare en utfordring for HH. Tiltak Tiltak for måloppnåelse Gjennomført Påbegynt Kommentar, herunder særskilte utfordringer Tiltak Bruke Forskningsdagene, andre åpne arrangementer, HH- Brage og høgskolens nettsider til aktiv formidling av FoUresultater X Arbeidet med Forskningsdagene ble påbegynt i februar. Alle avdelinger var representert på oppstartsmøtet hvor også to fra sekretariatet i NFR deltok. Det planlegges fem arrangementer. Et arrangement, på LUNA, ble tildelt arrangementsstøtte fra NFR. Som en forberedelse til Forskningsdagene ble det, i samarbeid med HiG og HiL, arrangert et seminar om forskningsformidling 21. mai på Hamar. Formålet var å rette fokus på betydningen av forskningsformidling og konkret utfordre forskerne til å bidra til formidling ved årets Forskningsdager. Arbeid med nettsider er pågående. Hver avdeling har ansvar for å publisere FoU-nyheter på egne sider, mens sentral FoUrådgiver publiserer dem på høgskolens forskningssider. 44

49 Tiltak Bruke medlemskap i Forskning.no X Kommunikasjonsavdelingen har nå startet et prosjekt som skal se på nye løsninger for nettsidene, et prosjekt som vil påvirke forskningssidene. ØLR og FH arbeider systematisk med å lage populærvitenskapelig nyhetssaker. ØLR har utviklet samarbeid med mediehuset Østlendingen om bl.a. kronikkskriving. Høgskolebiblioteket jobber systematisk med å gjøre ansattes vitenskapelige publikasjoner åpent tilgjengelige i Brage. Alle registreringer i Cristin blir fulgt opp med å ta kontakt med forfatter for å avklare mulighet for tilgjengeliggjøring i Brage. HH har nå vært medlem i forskning.no i ett år. Vi hatt fire saker på trykk, noe som har ført til økt oppmerksomhet fra mediene. Kun én av disse har kommet første halvår i 2013: «Maten gjorde hunden til menneskets beste venn» (AØL). Redaktøren for forskning.no, Nina Kristiansen, deltok med innlegg på seminaret om forskningsformidling på Hamar 21. mai. Risiko Vesentlig risiko Tiltak for å redusere risiko Risikofaktor 1: At forskningsresultatene er for usynlige for allmennheten Tiltak 1.1: Synliggjøre for HHs forskere hvilken spredning forskningsresultater kan få etter oppslag på forskning.no Tiltak 1.2: Arbeide med måter å få synliggjort på nettsidene hvilken fagkompetanse HHs forskere har Tiltak 1.3: Stimulere til kronikkskriving i aviser lokalt og nasjonalt Tiltak 1.4: Belønne god formidling gjennom Formidlingsprisen. Vurdering av rest-risiko Selv om vi har økt oppmerksomheten mot formidling og synliggjøring av høgskolens kompetanse, har vi fortsatt flere muligheter til forbedring. Skal vi lykkes med å fungere som kompetansedrivkraft, er vi avhengig av kontinuerlig arbeid for å synliggjøre kompetansen høgskolen besitter og resultatene vi oppnår, slik at vi oppleves som relevant og kompetent samarbeidspart. Styringsgrep for å redusere risikoen Mange gode grep er tatt, og disse må fortsette og videreutvikles, som aktivt utvikling av ulike samarbeidsarenaer og prosjekter, synliggjøring i aviser og andre medier, bruk av forskning.no og utvikling av høgskolens nettsider for å synliggjøre kompetanse. 45

50 Sektormål 4 Universiteter og høgskoler skal ha en effektiv forvaltning av virksomheten, kompetansen og ressursene i samsvar med sin samfunnsrolle. Virksomhetsmål 4.1 HH skal være en effektiv institusjon og ha høy kvalitet i økonomiforvaltningen. HH skal kontinuerlig arbeide med kvalitative forbedringer av organisatoriske og administrative forhold i en flercampusstruktur. Styringsparametere Kvantitative styringsparametere Resultat Ambisjon 2013 Halvårsresultat 2013 Totalt antall årsverk 490,1 456,8 444, , ,34 Antall fremlagte periodiserte driftsregnskap per år. Antall fremlagte virksomhetsrapporter til styret per år. Antall gjennomførte ressursdialogmøter pr år Andel e-fakturaer av total for innkommende og utgående fakturaer Antall bestillinger foretatt over HHs e-handelsløsning % 30 % Kvalitative styringsparametere Langsiktig økonomisk planlegging Målrettet arbeid med sikte på å bygge en utviklingsorientert og fremmende ledelsesog medarbeiderskapskultur. Kommentar til utvikling av styringsparameterne: Høgskolen i Hedmark anser fortsatt antall årsverk som én av de vesentligste parameterne for å sikre et økonomisk årsresultat i balanse. Med bakgrunn i økt studenttall og en vesentlig økning i studiepoengsproduksjon de foregående år (med tilhørende styrking av den resultatbaserte inntekten), har høgskolen for 2013 lagt et lønnsbudsjett med høyere stillingsbruk enn de foregående år. Bruken av stillinger har i første halvår ligget lavere enn budsjettert, og antall ansatte ligger pr 1.halvår på budsjettert nivå. Det er forventet at antallet ansatte i høstsemesteret vil ligge noe høyere enn budsjettert, blant annet med 46

51 bakgrunn i at høgskolen i løpet av året har fått nye oppdragsinntekter som både muliggjør og krever høyere bemanning enn vi hadde oversikt over ved årets begynnelse. Høgskolen i Hedmark er stramt finansiert, og er for å lykkes avhengig av å ha ansatte i alle ledd som er motiverte, trives med å lete etter stadige forbedringer og tar medansvar. Vi er oss bevisst på sammenhengen mellom tydelig/involverende ledelse og engasjert medarbeiderskap, og setter stadig arbeidet med bygging av utviklingsorientert lederskap i fokus. Det er vår opplevelse at HH har god, løpende økonomisk styring og kontroll. Halvårsresultatet for antall fremlagte periodiserte driftsregnskap og antall fremlagte virksomhetsrapporter til styret, er i henhold til plan for Vi forventer at antall fremlagte periodiserte driftsregnskap per år blir som ambisjonsnivået, mens vi forventer å levere flere virksomhetsrapporter til styret enn planlagt i år. Det er gjennomført ett ressursdialogmøte med hver av avdelingene i vårsemesteret, og det er planlagt ett ressursdialogmøte til med hver av avdelingene i høst. Det vil si at ambisjonsnivået på tre ressursdialogmøter pr avdeling ikke blir oppfylt i Vi har konkludert med at to slike møter pr år med hver avdeling normalt vil være det mest hensiktsmessige. Høgskolen har igangsatt arbeidet med å utarbeide langtidsbudsjett, som vil bli framlagt for styret på november-møtet (13.11). Vi tar sikte på en modell der langtidsbudsjettet har en horisont på 3 år, og hvor dette budsjettet vil gjennomgå en årlig rullering med vedtak på styrets junimøte. Langtidsbudsjettet vil således utgjøre en del av grunnlaget for den årlige utarbeidelsen av årsbudsjettet for kommende år. Halvårstallene for høgskolens e-handelsløsning viser en formidabel økning i bruken av denne. Det har vært nedlagt et aktive og målrettede arbeidet for å effektivisere høgskolens innkjøp gjennom økt bruk av teknologi. Tiltak Tiltak for måloppnåelse Gjennomført Påbegynt Kommentar, herunder særskilte utfordringer Tiltak 4.1.1: Sikre at virksomheten gjennomføres innenfor inntektsrammen, ved hjelp av jevnlige regnskapsavslutninger, interne styringsdialoger samt fokus på styring og god utnyttelse av bemanningsressursene. x Regnskapsavslutning og rapportering gjennomføres kontinuerlig og tilnærmet hver måned i henhold til plan. Dette er viktig for at HH skal gjennomføre virksomhetens aktiviteter innfor inntektsrammen. Virksomhetsrapporten til styret er styrket ved at fagfeltet innkjøp også rapporteres. Virksomhetsrapporten inneholder dermed opplysninger om status for områdene økonomi, personal, studie/forskning og innkjøp. Vårens styringsdialogmøter hadde fokus på utarbeidelsen av langtidsbudsjetter og prinsipper for dette. Tiltak 4.1.2: Videreutvikle interne retningslinjer, rutiner og kompetanse for ytterligere styrking av regnskapskvalitet, system for intern kontroll, lønnsforvaltning, arbeid med innkjøp og anskaffelser og korrekt forvaltning av bidrags- og oppdragsfinansiert x - Det foregår et kontinuerlig arbeid for å utvikle og forbedre retningslinjer, rutiner og kompetanse. Utviklingsprosjekter gjennomføres stadig, og så å si utelukkende ved hjelp av interne krefter. Vi ser at vi på den måten bygger og deler internt kompetanse på brede områder, og tror at blandingen av drift og utvikling gjør stillingene våre interessante. Samtidig ser vi også utfordringene når dette gir et arbeidspress der utvikling og videreutvikling av retningslinjer og rutiner kan måtte forskyves når daglige oppgaver må gjennomføres. - Det har vært rettet oppmerksomhet mot samarbeid på tvers i administrasjonen, med sikte på å styrke en smidig flyt i 47

52 virksomhet. Tiltak 4.1.3: Utvikle forbedrings- og utviklingsorientert lederskap, som stimulerer til engasjert og aktivt medarbeiderskap. Tiltak 4.1.4: Gjennomføre organisasjonsutviklingsarbeider som legger til rette for kvalitetsforbedring og effektivisering i så vel faglig- som administrativ virksomhet. Tiltak 4.1.5: Forankre høgskolens verdier, og styrke en bedriftskultur som fremmer vår matriseorganisering og som preges av intern samhandling om felles mål. x x x oppgaveløsning der flere fagområder er involvert. Det er definert i alt 63 tverrgående prosjekter for 2013, og ytterligere styrking av en kultur for samarbeid og positivt samspill har vært tematikk for Fellesleddets seminar Det foregår en løpende kompetanseheving på mange felter, blant annet har økonomimedarbeidere deltatt på kurs om internkontroll og mva (knyttet særlig til BOA-virksomheten), mm. Et tverrgående BOA-forum er etablert for å styrke dialog og kompetanse innenfor BOA, og det er igangsatt et prosjekt for å se nærmere på utviklingsbehov knyttet til BOA-feltet. Høgskolens arbeid med eksternt finansiert virksomhet har vært ledet fra den enkelte avdeling. Dette har vært vellykket og har gitt gode resultater for avdelingene. Samtidig ser vi at kravene til en felles praksis og til korrekt forvaltning på dette området øker. I lederforumsmøte (der alle ledere med personal- og/eller økonomi ansvar møter) er Utdanningsledelse satt på dagsordenen. Lederforumssamlingen inkluderte også faglige lederroller som ikke har direkte linjeledelse, som prodekaner og studieledere. Med fokus på utdanningskvalitet ble det satt søkelys på forskjellige ledernivåer og roller, og deres ansvar for oppfølging og ledelse av ansatte i undervisnings- og forskerstillinger. Dette området vil også bli fulgt opp av et nyetablert prosjekt som ser nærmere på utdanningskvalitet med særlig fokus på ledelse og utvikling av høgskoleped-agogisk bruk av IKT. Det er også startet et prosjekt som utvikler en lederhåndbok for HH, med tydeliggjøring av lederansvar (og av lederstøtteoppgaver) på de forskjellige saksområder. Håndboka vil være sentral i gjennomføring av lederopplæring og utvikling framover. Prosjektet fra 2012, som så på utvikling av studie- og forskningsadministrasjonen, er fulgt opp med organisasjonsendringer, der det er etablert et studiekontor, i tillegg til at det prøves ut en ordning der prorektor for utdanning leder studie- og forskningsadministrasjonen direkte. Det vil bli arbeidet videre med oppfølging av rapportens anbefalinger om etableringer av tverrgående fagteam, og det vil bli vurdert ytterligere interne organiseringsjusteringer. Det er også gjennomført et prosjekt som har sett på studieledelse og faglig ledelse av utdanningsområdet på LUNA, som har resultert i opprettelse av en prodekanstilling for utdanning. Også ved AØL arbeides det med en organisasjonsutvikling der oppgaver knyttet til utdanningsledelse og forskningsledelse vil skilles ut i egne prodekanroller, samt at oppgaver knyttet til formidling legges til nestlederfunksjonen. Prosessene vil gi alle avdelinger en organisasjonsstruktur for faglig ledelse som korresponderer godt med høgskolens overordnede organisering av feltet. I HHs nye strategiske plan, fastsatt i styrets aprilmøte, er høgskolens sentrale verdibegreper fastsatt som «Nærhet, Kvalitet og Ansvar». I et matriseoppsett tydeliggjøres eksempler på hvordan disse verdibegrepene kan utdypes for hhv høgskolens utdanningsmiljø, forskningsmiljø og arbeidsmiljø. Oppsettet viser at de nye verdiformuleringene viderefører høgskolens gamle verdibegreper: Raushet, Respekt og Profesjonalitet, men at perspektivet er blitt utvidet. Mens det gamle verdisettet først og fremst ga føringer for intern adferd, rommer det nye settet i tillegg omdømmeverdier, som gir oss noe å strekke oss etter når 48

53 studenter og våre omgivelser skal vurdere vår innsats. Verdisettet, som ikke minst utfordrer høgskolen til å styrke kvalitet ved forbedret samarbeid på tvers av alle ledd, har vært tema ved Fellesleddets personalseminar. Risiko Vesentlig risiko Risikofaktor 1: At vi ikke klarer å sikre god nok økonomi-kompetanse og forståelse i de ulike ledd i organisasjonen. Risikofaktor 2: At ledere ikke utøver tydelig, involverende og utviklingsorientert lederskap Risikofaktor 3:Omdømmetap i forbindelse med utfordrende prosesser Tiltak for å redusere risiko Tiltak 1.1: Økonomi-kompetanse vektlegges ved lederansettelser. Tiltak 1.2: Jevnlige oppfølgings- og dialogmøter med avdelingsledelse hvor økonomistyring er i fokus Tiltak 2.1: Betydningen av ledelse og lederskap vektlegges i all rekruttering og i alle kompetanseutviklingsprogrammer for ledere. Ledelsesutøvelse står sentralt i lederes medarbeidersamtaler Tiltak 3.1: Vektlegge kommunikasjon overfor ansatte og aktuelle samarbeidsparter og interessenter i situasjoner der omdømmet kan være truet Tiltak 3.2: Bruke mediene strategisk og sørge for god mediehåndtering for å skape tillit til høgskolens håndtering Vurdering av restrisiko: Vi vurderer risikoen for at HHs regnskap for 2013 vil vise et overforbruk, som lav. Halvårsresultatet er tilfredsstillende, og det er lagt plan for siste halvår av Vi vurderer det også slik at høgskolens fokus på betydningen av ledelse og ledelsesutøvelse, både overfor administrative funksjoner og overfor undervisnings- og forskningspersonalet, vil styrke høgskolens samhandling og resultater. Vår medarbeiderundersøkelse høsten 2012 viser at det både er et behov for- og et utviklingspotensial knyttet til utvikling av ledelsesfunksjoner i høgskolen. Høgskolens strategiske ledergruppe (HSL) og høgskolens administrative møte (HAM) er gode møtearenaer for å diskutere potensielt vanskelige saker, der kommunikasjonssjefen stiller sin kompetanse til rådighet for rektorat, direktør og avdelingenes dekaner og stabsledere. En restrisiko er at saker fra avdelingenes side ikke blir vurdert som viktige nok til å bry rektor, direktør eller kommunikasjonssjef. Dermed er det fare for å komme på etterskudd kommunikasjonsmessig dersom en sak skulle utvikle seg i negativ retning. Styringsgrep for å redusere restrisiko Det vil bli gjennomført ett dialogmøte med hver avdeling høsten 2013, der regnskapsstatus/prognose og budsjettarbeid for 2014 vil være i fokus. Disse møtene vil også bli benyttet til å kommunisere behovet for rask involvering av kommunikasjonssjefen dersom det oppstår saker som kan utvikle seg til å true høgskolens omdømme. Avklaring av lederansvar, lederoppgaver, ledelsesforståelse og lederstøtteapparat for HH vil foregå i prosesser knyttet til utarbeidelse av lederhåndbok høsten

54 Virksomhetsmål 4.2 HH skal drive bevisst kompetansebygging som sikrer et høyt kompetansenivå, god kvalitet og profesjonalitet i alle deler av høgskolens virksomhet. Styringsparametere Kvantitative styringsparametere Resultat Ambisjon 2013 Halvårsresultat Andel førstestillinger av totalt antall undervisnings- og forskerstillinger 0,39 0,42 0,46 0,43 0,45 0,47 0,476 Antall årsverk professorer 12,4 14,1 18,0 18,9 23, ,4* *I tillegg kommer 1,7 årsverk i stilling som professor II. Kvalitative styringsparametere Robuste fagmiljøer Kommentar Andelen førstekompetente av ansatte i undervisnings- og forskerstilling har utviklet seg i samsvar med ambisjonen siden telletidspunktet høsten Det er imidlertid sannsynlig at andelen vil reduseres noe fram til telletidspunktet høsten 2013, ettersom det erfaringsmessig er en overvekt av høgskolelektorer blant de som tilsettes i løpet av de siste månedene før og etter studieårsstart. Antall ansatte/årsverk i professorstilling (eksklusive professor II) er fortsatt i positiv utvikling, både ved de områder hvor vi gir egen doktorgradsutdanning og ved de øvrige masterutdanningsområdene. På enkelte fagområder, og særlig innenfor Avdeling for folkehelsefag, er det fortsatt en utfordring i et vanskelig marked å rekruttere en tilstrekkelig andel førstekompetente til at fagmiljøet kan ses som «robust». Avdelingen arbeider målrettet med intern kompetanseutvikling, men både denne avdelingen og andre avdelinger utfordres også av at en stor andel av de ansatte også nærmer seg pensjonsalder. Tiltak for måloppnåelse Gjennomført Påbegynt Kommentar, herunder særskilte utfordringer Tiltak 4.2.1: Utvikle robuste fagmiljøer blant det vitenskapelige personalet gjennom strategisk og målrettet rekruttering, kompetanseplanlegging og kompetansehevingstiltak X På flere fagområder er det foretatt nytilsettinger eller reengasjementer i professor II stillinger, som særlig har som siktemål å styrke utviklingen av avdelingenes forskningsvirksomhet. I forbindelse med langtidsbudsjettforberedelser er det foretatt gjennomgang av alderssammensetning (og kompetanseprofil ved denne) ved avdelingene, for å se på hvilke behov som reiser seg framover knyttet til rekruttering. Tiltak 4.2.2: Følge opp gode doktorgradskandidater med sikte på tilsetting i HH X I samarbeid med tjenestemannsorganisasjonene er det i flere tilfelle åpnet for at dyktige doktorgradsstipendiater er gitt videre tilsetting ved høgskolen uten forutgående kunngjøring. Tilsettingene er eventuelt gjort midlertidige, inntil det er gjennomført disputas. 50

55 Tiltak 4.2.3: Stimulere til, og tilrettelegge for kompetanseopprykk for tilsatte i vitenskapelige stillinger Tiltak 4.2.4: Øke innsatsen knyttet til langsiktig utvikling av høgskolepedagogisk tenkning og arbeid Tiltak 4.2.5: Øke profesjonalitet og redusere sårbarhet i teknisk/administrative funksjoner gjennom målrettet rekruttering, kompetanseplanlegging og kompetansehevingstiltak X X X I første halvår har det vært gitt Forskningsstipender til ansatte som vurderes å ha en kompetanse som ligger nær gjennomføring av opprykk til førstelektor. Det har i første halvår vært gitt to opprykk til professor og ett opprykk til dosent på grunnlag av personlig kompetanse. Det er videre gitt to opprykk til førstelektor og tre opprykk til førsteamanuensis etter avlagt doktorgrad (bl.a. har for første gang en disputas blitt gjennomført i høgskolens egne lokaler da Karlstads Universitet i mars la til Terningen Arena disputasen for en stipendiat ved vår Avdeling for folkehelsefag). Det høgskolepedagogiske samarbeidet med HiL og HiG om et 15 studiepoengs studium i høgskolepedagogikk har fortsatt i vårsemesteret 2013, og 8 ansatte ved HH har deltatt på studiet denne våren. Det er våren 2013 gjennomført et studiebesøk ved HiOA og BI for å se nærmere på deres arbeid med utvikling av høgskolepedagogisk bruk av IKT. Besøket har blitt fulgt opp av et prosjekt ved HH med sikte på en bred, aktiv utvikling av ansattes bruk av teknologi som hjelpeverktøy for å styrke læring, undervisning, eksamensarbeid mm. -Høgskolens markante aktivitetsøkning (jf studenttall og BOA-oppdrag) de senere årene har medført merkbare merbelastninger på administrative funksjoner, ikke minst knyttet til kravene innenfor økonomifunksjoner/boavirksomhet. Også på lønnsområdet er det merarbeid knyttet til utnyttelse av lønnssystemet som personalsystem, og bemanningen på disse områdene har blitt oppjustert. -Fortsatt settes det i fokus å øke kompetansenivå/finne rett kompetansenivå ved tilsettinger. I et arbeidsliv i endring er det viktig å få inn utviklingskompetanse ved nytilsettinger. -Også i vår er det tildelt midler fra sentral pott til kompetanseutviklingstiltak for teknisk/administrative stillinger, i «spleiselag» der avdeling, sentral pott og den enkelte bidrar til finansiering av tiltakene. Risiko Vesentlig risiko Tiltak for å redusere risiko Risikofaktor 1: At det ikke foretas tilstrekkelige strategiske og langsiktige vurderinger som grunnlag for tilsettinger Risikofaktor 2: At vi ikke klarer å sikre god nok erfaringsoverføring og læring på jobben mellom de ulike avdelinger og ledd i organisasjonen Tiltak 1.1: Avklare hva som er ønsket andel førstekompetente, og sikre tilstrekkelig antall slike ved nytilsettinger ved hver avdeling Tiltak 2.1: Intern kunnskap om hverandre, kommunikasjon og samarbeidsutvikling, samt målrettet bruk av fremmende og forbedringsfokusert metodikk 51

56 Risikofaktor 3:For lite bevisst oppfølging og opplæring av nytilsatte i undervisnings- og forskningsstillinger Tiltak 3.1:Det igangsettes et felles program for HH med sikte på å sikre en utviklende og institusjonsbevisst mottakelse av nytilsatte i undervisnings- og forskningsstillinger Vurdering av restrisiko: Til tross for høy bevissthet om behovet for økt andel førstekompetente, har det særlig ved Avdeling for folkehelsefag også i vår vært vanskelig å rekruttere førstekompetanse, særlig innen sykepleievitenskap. Medarbeiderundersøkelsen 2012 viste at det fortsatt er behov for styrking av samarbeidsrelasjoner mellom forskjellige enheter i høgskolen, for å styrke en god, profesjonell oppgaveløsning. I HAs fellesledd var dette et sentralt tema for personalseminaret 2013, der det ble arbeidet med implementering av HAs hustavle med samhandlingsregler, og der en samtidig benyttet og satte seg inn i LØFT-metodikk som arbeidsverktøy. Fortsatt er det viktig å styrke samhandling og arbeidsflyt mellom fellesleddet og avdelingene og avdelingene imellom. Det er fortsatt behov for å utvikle rutinene for høgskolens mottak av ansatte i undervisnings- og forskerstilling, for å sikre at nytilsatte raskt og godt finner seg til rette i høgskolen og med oppgavene sine. Styringsgrep for å redusere restrisiko Andelen førstekompetente øker, men fortsatt har særlig Avdeling for folkehelsefag utfordringer med å rekruttere førstekompetente. Avdelingen har gitt tilbakemelding om at en trolig må ha intern kompetanseutvikling som hovedstrategi for utvikling av økt andel førstestillinger, og har varslet at det i løpet av kommende studieår forventes flere doktorgradsdisputaser ved avdelingen. En bevisst måte å ta imot nytilsatte i undervisnings- og forskerstilling, som både gir opplevelsen av å være ønsket /verdsatt og gir innføring i høgskolens ordninger og forventninger, vil være av de ting som det vil bli arbeidet med i tilknytning til prosjektet for videreutvikling av utdanningskvalitet og pedagogisk bruk av IKT. 52

57 Virksomhetsmål 4.3 HH skal sikre et helsefremmende arbeidsmiljø, styrke kulturen for sikkerhet og beredskap og ivareta samfunnspålagte oppgaver knyttet til særskilte områder Styringsparametere Kvantitative styringsparametere Resultat Ambisjon 2013 Halvårsresultat Sykefraværsprosent 4,9 5,1 4,82 4,78 4,67 4,5 3,58 Andel ansatte som er tilfreds på jobben 90 % 82,7% 91,5% * 82 % * * Andel kvinner i dosent og professorstilling 0,18 0,18 0,21 0,25 0,27 0,28 0,37 Andel midlertidig ansatte Saksbehandler-/utreder stillinger 10,8 15, ,7 Støttestillinger for undervisning, forskning og formidling 4, ,8 Undervisnings- og forskerstillinger 18,0 11, *Medarbeiderundersøkelse ikke gjennomført det aktuelle år Kvalitativ styringsparameter Systematisk oppfølging av arbeidsmiljø, mangfold og likestilling. Kommentar til utvikling av styringsparameterne: Arbeidstilsynet gjennomførte i februar kontroll med hvordan det i Høgskoleadministrasjonen arbeides systematisk og forebyggende med helse, miljø og sikkerhet (HMS), både mht fysisk, psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø. Det ble ikke gitt pålegg eller merknader i forbindelse med tilsynet, noe høgskolen er svært godt fornøyd med. Gjennomføring av medarbeiderundersøkelse er høgskolens viktigste verktøy for å arbeide systematisk med kartlegging av det psykososiale og organisatoriske arbeidsmiljø, Hovedarbeidsmiljøutvalget følger opp at resultatene fra undersøkelsen tas videre gjennom involverende prosesser og at tiltak utarbeides. Mangfold- og likestillingsperspektivet er innarbeidet i høgskolens nye strategiske plan. Det er igangsatt arbeid med å utarbeide ny handlingsplan for mangfold og likestilling. Høgskolens sykefravær har gått ned fra 4,67 % i 2012 til 3,58 1. halvår Til sammenligning var tallene for 1. halvår i 2012 på 5,07 %. Det er særlig det legemeldte sykefraværet på mer enn 16 dager som er redusert. Det har vært arbeidet for å styrke tidlig og tett dialog mellom leder og sykmeldt medarbeider, med blant annet funksjonsvurdering for å finne hensiktsmessige tilretteleggingstiltak som muliggjør at den sykmeldte kan komme raskest mulig tilbake i jobb. 53

58 Det legemeldte korttidsfraværet (inntil 16 dager) samt det egenmeldte fraværet ligger forholdsvis stabilt på hhv 0,4 % og 0,5 %. Vi har grunn til å tro at det er en viss underrapportering av egenmeldt fravær blant medarbeidere i undervisnings- og forskerstillinger. Vi bygger dette både på utsagn fra medarbeidere selv og på at høgskolen ligger på ca halvparten av det egenmeldte sykefraværet på landsbasis. Sykefraværsstatistikken under viser at det har vært en nedgang i det samlede sykefraværet ved alle avdelinger. Campus Evenstad har over mange år hatt et til dels betydelig lavere legemeldt sykefravær enn de øvrige campus og HA, og er i første halvår nede på 0,4%, og helt nede på 0,2 % i andre kvartal. 9,00 8,00 7,00 6,00 5,00 4,00 3,00 2,00 1,00 0,00 Sykefravær pr. kvartal Høgskolen samlet Høgskolead m. Campus Hamar Campus Rena Campus Elverum Campus Evenstad 1.kv ,62 5,05 6,82 6,54 5,06 3,01 2.kv ,80 3,39 4,24 8,16 5,83 2,73 3.kv ,74 4,49 4,71 6,80 5,74 0,96 4.kv ,50 3,97 3,09 4,78 4,50 0,20 1.kv ,94 4,16 4,05 5,57 4,39 0,61 2.kv ,22 3,98 4,29 1,67 3,45 0,20 Sykefraværet har tradisjonelt hatt en skjevfordeling mellom ulike stillingskategorier, der personale innen drift og tekniske stillinger har ligget til dels betydelig høyere enn de øvrige kategorier. Det har vært en nedgang i sykefravær for alle stillingskategorier, men størst har nedgangen vært for drifts- og tekniske stillinger, slik at sykefraværet her nå ligger omtrent like lavt som for administrative stillinger. Fortsatt skiller undervisnings- og forskerstillinger seg ut med lavest sykefravær. Undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger 1.kv kv hå ,07 2,51 2,79 Administrativt personale 5,07 4,61 4,84 Drifts- og teknisk personale/andre tilsatte Sykefravær pr. stillingskategori Høgskolen samlet 1 hå ,01 3,89 4,95 Andel midlertidig tilsatte innen undervisnings- og forskerstillinger er redusert i løpet av de siste årene 54

59 og ligger pr 1.halvår på nivå med ambisjonsnivået som er satt for 2013, mens det ved alle avdelinger har vært en økning i midlertidige tilsettinger i administrative-/utrederstillinger i samme periode. For slike stillinger ligger høgskolen over fjorårssnittet i sektoren. Høgskolen har hatt et fokus på å sikre at midlertidige tilsettinger foretas i samsvar med lovreglene på området, og har foretatt drøfting med de tillitsvalgte med gjennomgang av alle midlertidige tilsettinger og lovhjemlene for disse. Trolig vil vi ved HH måtte akseptere å ha et relativt høyt antall midlertidige tilsettinger, både med bakgrunn i økningen i studenttall (som igjen medfører økning både i undervisningsaktivitet og administrative oppgaver som det vil ta litt tid å finne riktig nivå på), og på bakgrunn av vår store oppdragsaktivitet med tidsbegrenset finansiering. HH Andel midlertidige ansatte (%) Saksbehandler-/utrederstillinger 10,8 15,3 17,7 Støttestillinger for undervisning, forskning og formidling 4,2 0,0 8,8 Undervisnings- og forskerstillinger 18,1 11,9 12,0 ØLR Andel midlertidige ansatte (%) Saksbehandler-/utrederstillinger 6,9 10,3 16,2 Støttestillinger for undervisning, forskning og formidling 0,0 0,0 0,0 Undervisnings- og forskerstillinger 0,0 0,1 7,2 FH Andel midlertidige ansatte (%) Saksbehandler-/utrederstillinger 9,3 22,2 19,9 Støttestillinger for undervisning, forskning og formidling 0,0 0,0 0,0 Undervisnings- og forskerstillinger 26,4 14,5 15,7 LUNA Andel midlertidige ansatte (%) Saksbehandler-/utrederstillinger 10,9 13,9 26,6 Støttestillinger for undervisning, forskning og formidling 0,0 0,0 0,0 Undervisnings- og forskerstillinger 16,2 11,8 11,5 AØL Andel midlertidige ansatte (%) Saksbehandler-/utrederstillinger 18,0 26,1 27,2 Støttestillinger for undervisning, forskning og formidling 0,0 0,0 28,6 55

60 Undervisnings- og forskerstillinger 18,7 10,3 12,1 HA Andel midlertidige ansatte (%) Saksbehandler-/utrederstillinger 10,5 13,6 10,0 Støttestillinger for undervisning, forskning og formidling 5,6 0,0 2,5 Undervisnings- og forskerstillinger 0,0 0,0 0,0 Tiltak Tiltak for måloppnåelse Gjennomført Påbegynt Kommentar, herunder særskilte utfordringer Tiltak 4.3.1: Drive et kontinuerlig arbeid som skal bidra til et helsefremmende arbeidsmiljø ved alle enheter, gjennomføre forebyggende aktiviteter, styrke tidlig og tett sykefraværsoppfølging og gjennom dialog ivareta medarbeidere i tilbakeføringsfasen etter lengre sykefravær. x Rammeavtalen med bedriftshelsetjenesten Frisk HMS ble videreført for Bedriftshelsetjenesten har en aktiv rolle i både forebyggende og oppfølgende arbeid, og både medarbeidere og ledere gir tilbakemelding om at BHTs bidrar på en støttende og konstruktiv måte. Det arbeides for å legge til rette både for å unngå sykmeldinger og for at sykmeldte medarbeidere skal komme tilbake i jobb. Flere av NAVs virkemidler for IA-bedrifter er benyttet for å lykkes med tilrettelegging. Det kan imidlertid oppleves utfordrende å finne gode tilretteleggingstiltak for enkeltpersoner uten at dette medfører økt belastning på kollegaer. Det er gjennomført målrettede arbeidshelse-undersøkelser for lovpålagte grupper. Det er ikke avdekket sykdommer som er direkte arbeidsrelaterte. Tiltak 4.3.2: Sikre en målrettet oppfølging av medarbeiderundersøkelsen gjennom involverende prosesser. x Hovedarbeidsmiljøutvalget har gjennomført møte med dekanene for å få et helhetsbilde av hvordan medarbeiderundersøkelsen er fulgt opp ved de forskjellige enheter, og for en felles drøfting av hvordan resultatene bør følges opp videre. Tiltak 4.3.3: Videreutvikle metodikk for å styrke ledernes kompetanse i oppfølging av sykmeldte og tydeliggjøre lederansvar og lederstøtteoppgaver på dette området x Høgskolen har i samarbeid med NAV Arbeidslivssenter gjennomført 2 interne kurs for ledere, hovedtillitsvalgte, verneombud og personalmedarbeidere for å oppnå et mer målrettet oppfølgingsarbeid med sykmeldte, øke kunnskapen om IA-funksjonsvurdering og utarbeidelse av oppfølgingsplan samt øke bevisstheten om tilrettelegging gjennom fokus på arbeidsmuligheter og ikke på diagnose. Tiltak 4.3.4: Aktiv styrking av høgskolens beredskapsog sikkerhetsarbeid, både når det gjelder kriser, uønskede hendelser og informasjonssikkerhet x Som oppfølging etter beredskapsøvelsen høsten 2012 har ledergruppa gjennomført møte med politi, brann og redningsetat. Hovedtemaet for møtet var avklaring av roller, ansvar og hvilke forventinger etatene har til høgskolen i en krisesituasjon. Videre var etablering av kontakt og en samarbeidsrelasjon med nevnte instanser i seg selv nyttig. Det er videre avholdt møte med politi for utarbeidelse av «objektplan» for Terningen Arena. Som oppfølging av ROS-analysen har høgskolen foretatt en 56

61 Tiltak 4.3.5: Kartlegge og i samarbeid med tillitsvalgte analysere midlertidige tilsettinger, med sikte på korrekt forvaltning Tiltak 4.3.6: Ny organisering av arbeidet med mangfold og likestilling, som gir en bedre forankring både hos toppledelse og studenter, og som bidrar til at tematikken inkluderes bredt i høgskolens virksomhet. x x risikovurdering knyttet til avdelingenes planlagte arrangement i forbindelse med studiestart for å identifisere uønskede hendelser som kan inntreffe, vurdere risikoen knyttet til hendelsene, og med utgangspunkt i dette utarbeide forebyggende og skadereduserende tiltak. Videre er det arbeidet for å få på plass avdelingsvise prosedyrer som sikrer at alle studenter informeres om hvor nødutganger fra auditorier, undervisningsrom med mer finnes, og hvordan de skal forholde seg ved en eventuell krisesituasjon. Det ble i møte med hovedtillitsvalgte i juni drøftet status over midlertidighet. Det ble lagt fram oversikter over bruk av midlertidige stillinger knyttet til de ulike hjemler i Tjenestemannsloven på et overordnet nivå. Videre analyser vil bli gjennomført i løpet av høsten. Mangfold- og likestillingsutvalget ble høsten 2012 reorganisert med rektor som ny leder, og er i 2013 igangsatt med en bred sammensetning fra alle avdelinger/ulike stillingsgrupper og studentrepresentasjon. I utarbeidelse av ny strategisk plan er mangfold og likestilling løftet fram som fokusområder i høgskolens virksomhet. Det er igangsatt et arbeid for å tydeliggjøre hvordan høgskolen skal håndtere eventuelle situasjoner der studenter og ansatte opplever seg seksuelt trakassert. Høgskolen har markert stemmerettighetsjubileet gjennom utstillinger i bibliotekene og publisering av artikler i lokalavisene. Risiko Vesentlig risiko Tiltak for å redusere risiko Risikofaktor 1: At medarbeideres motivasjon svekkes fordi de ikke opplever at deres arbeid blir tilstrekkelig verdsatt Tiltak 1.1: Planmessig oppfølging av arbeidsmiljø ved alle avdelinger på bakgrunn av resultatene i Medarbeiderundersøkelsen Tiltak 1.2: Vektlegge tydelig og involverende lederskap og engasjert, ansvarsbevisst medarbeiderskap Tiltak 1.3: Tilrettelegge for utviklingsarbeid i stillingene Risikofaktor 2: At det ikke blir gitt oppmerksomhet til utfordringer knyttet til likestilling og antidiskriminering Tiltak 2.1: Rapporteringskrav knyttet til likestilling og mangfold tydeliggjøres i intern kommunikasjon, som ledd i styrket oppfølging på området Vurdering av restrisiko Høgskolen er avhengig av at de ansatte opplever at medarbeiderundersøkelsen følges opp med involverende prosesser og forbedringstiltak for at medarbeiderne skal oppleve at deres bidrag i undersøkelsen verdsettes og tas hensyn til, og slik at den kan bidra til positiv utvikling av høgskolen. Det ble i forberedelsesfasen til gjennomføring av medarbeiderundersøkelsen i 2012 nedlagt mye arbeid for å sikre best mulig oppfølging av resultatene, og det er vår opplevelse at resultatene er fulgt godt opp gjennom involverende prosesser ved mange enheter. Ved enkelte enheter har imidlertid de 57

62 hovedtillitsvalgte etterspurt en oppfølging med bedre involvering av medarbeiderne. Medarbeiderundersøkelsen viste at det er forbedringsmuligheter knyttet til økt bevissthet om lederoppgaver og ledelsesutøvelse i høgskolen. Mangfolds- og likestilling har vært tema i de sentrale utvalgene i forbindelse med arbeidet med rapport 2012 og planer 2013, noe som også har bidratt til økt bevissthet om utfordringer innen dette feltet. Styringsgrep for å redusere restrisiko Hovedarbeidsmiljøutvalget vil følge opp resultatene fra medarbeiderundersøkelsen med oppfølging av tiltaksplanene for alle aktuelle enheter. Hovedtrekkene i avdelingenes oppfølgingsarbeid vil bli presentert og drøftet for videreutvikling på en samling for arbeidsmiljøutvalgene (ledelse og vernetjeneste både på virksomhets- og avdelingsnivå) og tillitsvalgtapparatet (på begge nivåer) i løpet av høsten. Som beskrevet under virksomhetsmål 4.1, vil det, gjennom prosesser knyttet til utarbeidelse av lederhåndboka høsten 2013, bli arbeidet med å tydeliggjøre høgskolens forventninger knyttet til ledelsesforståelse, lederansvar og lederstøtteoppgaver. Mangfolds- og likestillingsutvalget (MLU) vil gjennom utarbeidelse av ny handlingsplan vurdere nærmere hvor høgskolen har utfordringer knyttet til begrepene mangfold og likestilling. MLU setter temaet på dagsorden på en lederforumsamling høsten

63

64 Dato: Arkivref: Saksansvarlig: /588 Saksfremlegg Saksframlegg Saksnr Møte Møtedato 2013/52 Høgskolestyret Virksomhetsrapport per Forslag til vedtak: Høgskolestyret tar Virksomhetsrapport per til orientering. Saksframstilling Virksomhetsrapport per rapporterer foreløpig status for høgskolen som helhet, fordelt på høgskoleadministrasjonen (HA) og de fire avdelingene 1. HH har totalt et positivt resultat per på kr Den bevilgningsfinansierte virksomheten (BFV) har et positivt resultat på kr og den bidrags- og oppdragsfinansierte aktiviteten (BOA) et positivt resultat på kr Virksomhetsrapporten er endret fra campus betegnelse til avdeling. Avdeling LUNA er avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap, Campus Hamar Avdeling ØLR er avdeling for økonomi- og ledelsesfag, Campus Rena Avdeling FH er avdeling for folkehelsefag, Campus Elverum Avdeling AØL er avdeling for anvendt økologi og landbruksfag, Campus Evenstad (inkl. studiested Blæstad)

65 Tall i 1 000,-. Avdeling AØL er inkl. institutt for landbruksfag på studiested Blæstad

66 Saksfremlegg Dato: Arkivref: /588 Saksframlegg Saksansvarlig: Saksnr Møte Møtedato 2013/53 Høgskolestyret Disponere overskudd fra oppdragsfinansiert aktivitet (BOA-O) for regnskapsårene 2011 og 2012 Forslag til vedtak: Avdeling LUNA får en opsjon i 2013 til å disponere BOA-O overskudd på kr til bevilgningsfinansiert virksomhet (BFV), og kr 204 til BOA-O. Saksframstilling Resultatet fra oppdragsfinansiert aktivitet (BOA-O) defineres som virksomhetskapital (note 8), og disponeringen av BOA-O overskuddet for regnskapsårene 2011 og 2012 skal behandles av høgskolestyret, jfr. Hovedregler for økonomiforvaltningen ved HH. Tabell 1. Virksomhetskapital, 2011 og 2012 BOA-O overskudd SUM 2011 og 2012 Avdeling LUNA Avdeling ØLR Avdeling FH Avdeling AØL SUM Tall i 1000,- Høgskolestyret vedtok i fjor, jfr. styresak HS 2012/416-5, disponering av BOA-O overskudd for regnskapsåret Avdelingene brukte ikke disponeringen, og midlene er dermed tilgjengelig for høgskolestyret. Avdeling LUNA har per en negativ prognose på kr 1 900, og ønsker å disponere BOA-O overskuddet for å styrke årets resultat i BFV. BOA-O avdeling LUNA rapporterte i 2012 et overskudd på kr 204 tilknyttet prosjekt KFK til Utdanningsdirektoratet. 8 mnd. etter sendt sluttrapport fikk avdelingen beskjed fra oppdragsgiver om at betingelsene ikke var oppfylt. Kr 204 må derfor overføres tilbake til BOA-O avdeling LUNA, slik at forpliktelser fra oppdragsgiver kan fullføres.

67 Dato: Arkivref: Saksansvarlig: /130 Saksfremlegg Saksframlegg Saksnr Møte Møtedato 2013/54 Høgskolestyret Nytt mandat for Utdanningsutvalget Forslag til vedtak: 1. Mandat og sammensetning for Utdanningsutvalget vedtas i tråd med vedlegg 1. Dette innebærer at Studieplanutvalget avvikles 2. Utdanningsutvalget blir formelt vedtaksorgan for fag- og studieplaner 3. Det opprettes et sekretariat underlagt Utdanningsutvalget som skal behandle alle fag- og studieplaner og innstille til godkjenning i Utdanningsutvalget Vedlegg 1: Nytt mandat for Utdanningsutvalget Saksframstilling Bakgrunn Behandling og godkjenning av fag- og studieplaner er et tema som til stadighet diskuteres i høgskolen. Dette arbeidet er omfattende og involverer svært mange i organisasjonen, både vitenskapelig og administrativt ansatte. Det har foregått et kontinuerlig arbeid for å forbedre arbeidsprosessene, men det synes nødvendig å gjøre strukturelle grep for å komme ett steg videre. Utdanningsutvalgets underutvalg, Studieplanutvalget, har i dag mandat til å behandle og godkjenne alle fag- og studieplaner. I forbindelse med SAK-prosjektet «Felles studieplanmal» mellom HH, HiG og HiL ble det jobbet med organiseringen av arbeidet med fag- og studieplaner. Alle tre høgskoler har utfordringer knyttet til dette arbeidet, og følgende punkter er aktuelle å nevne for HH: Det er vanskelig å finne en god balanse mellom god kvalitetssikring og effektivitet i arbeidet med å behandle og godkjenne fag- og studieplaner Det er utfordrende å organisere og koordinere arbeidet som involverer mange studieadministrative, studieprogramansvarlige og emneansvarlige Det er vanskelig å få til overholdelse av tidsfrister Det er sterkt varierende hvor godt eieforhold vitenskapelig ansatte har til sine planer

68 Det er utfordrende å følge endringer i planene over år Det er vanskelig å følge opp at alle vedtatte endringer implementeres og følges opp Studieplanutvalget blir i mange sammenhenger oppfattet mer som et administrativt organ og mindre som et faglig diskusjonsforum Historikk Nåværende ordning med et studieplanutvalg underlagt Utdanningsutvalget ble vedtatt i HS-sak 2007/99. Før dette hadde høgskolen et Studieutvalg som håndterte saksområdene til både Utdanningsutvalget og Studieplanutvalget. Bakgrunnen for endringen i 2007 med opprettelse av et studieplanutvalg var ønske om å skille ut det omfattende og detaljerte arbeidet med behandling og godkjenning av fag- og studieplaner i et eget organ. Behov for en tettere dialog mellom utvalg og fagmiljø i behandling av planene var et element som ble vektlagt. Samtidig ble behovet for å ha et organ (Utdanningsutvalget) som konsentrerte seg mer om strategisk orienterte utfordringer løftet frem. Daværende Mastergradsutvalg ble avviklet og saksområdene derfra ble løftet inn i Utdanningsutvalget og Studieplanutvalget. Med bakgrunn i tidligere nevnte utfordringene satte Utdanningsutvalget i gang et arbeid våren 2013 for å jobbe frem en ny løsning for behandling og godkjenning av fag- og studieplaner. Utvalget behandlet rapporten fra SAK-gruppa med forslag til ny prosess for behandling av fag- og studieplaner i møtet Det ble nedsatt en arbeidsgruppe med representanter fra alle avdelinger og studieseksjonen i HA. Disse jobbet frem et forslag til ny struktur for arbeidet med fag- og studieplaner. Forslaget ble lagt frem for Utdanningsutvalget Videre ble det arbeidet frem ny prosessbeskrivelse for fag- og studieplaner som tydeliggjør fremdrift og ansvar i planprosessen. Nytt mandat og ny prosessbeskrivelse ble behandlet i Utdanningsutvalget Utvalgets medlemmer stilte seg bak forslagene som ble lagt frem. Nytt forslag Følgende mål ligger til grunn for forslag til ny ordning: Øke fokus på utdanningskvalitet Ha et vedtaksorgan med bred faglig sammensetning Løfte planenes status, sørge for et sterkere eieforhold til planene Bedre balansen mellom effektiv behandling og god kvalitet Sørge for bedre mulighet til sporing av endringer Sørge for bedre oppfølging av endringene som gjøres Opprettelsen av Studieplanutvalget gjorde i sin tid at en detaljrik og omfattende arbeidsprosess ble løftet ut av Studieutvalget og inn i et mindre organ. Fagmiljøene har imidlertid kritisert at planene ikke diskuteres i et bredt faglig sammensatt utvalg, men at mye fokus rettes mot administrative og tekniske sider ved planene. Som svar på dette fremmes forslag om å avvikle Studieplanutvalget, opprette et sekretariat under Utdanningsutvalget som behandler alle planer og rydder unna alle tekniske- og administrative problemstillinger, og legge formell vedtaksmyndighet til Utdanningsutvalget. Utdanningsutvalget, som ledes av prorektor, har en bred faglig sammensetning og vil kunne diskutere innhold og oppbygging av fag- og studieplanene fra ulike ståsteder. Det nye forslaget til mandat har også tatt hensyn til endringene i NOKUTs studietilsynsforskrift. Sekretariatet vil gjøre forarbeide og innstille planer til godkjenning i Utdanningsutvalget. Etter innstilling fra sekretariatet vil Utdanningsutvalget behandle og godkjenne nye fag- eller studieplaner, eller reviderte planer hvor det er gjort større faglige justeringer. Studieplaner for de akkrediterte PhD-ene er del av forskerutdanning og behandles i høgskolens PhD-utvalg.

69 Andre utfordringer tilknyttet behandling og godkjenning av fag- og studieplaner håndteres gjennom revidert prosessbeskrivelse for fag- og studieplaner, godkjent i Utdanningsutvalget

70 Dato: Arkivref: Saksansvarlig: /130 Saksfremlegg Saksframlegg Saksnr Møte Møtedato Høgskolestyret Revidert mandat for Utdanningsutvalget Forslag til vedtak: Saksframstilling Vedlegg 1 Revidert mandat for Utdanningsutvalget

71 Dato: Arkivref: Saksansvarlig: /1471 Saksfremlegg Saksframlegg Saksnr Møte Møtedato 2013/55 Høgskolestyret Mindre endring i Forskrift om opptak til studier ved Høgskolen i Hedmark (FOR nr 300) Forslag til vedtak: Ny tekst til 6-2 i Forskrift om opptak til studier ved Høgskolen i Hedmark 6-2. Søknad, dokumentasjon av kompetanse og dokumentkontroll (1) Søknad om opptak skal skje gjennom nettsøknad på fastsatt elektronisk søknadsskjema om ikke annet er kunngjort. (2) Søkeren plikter å orientere seg om hvilken dokumentasjon som er nødvendig å legge ved eller ettersende for at søknaden skal kunne behandles. (3) Dokumenter skal ettersendes snarest mulig, og senest innen en fastsatt ettersendingsfrist. (4) Godkjent dokumentasjon er kopier av originale dokumenter og elektroniske vitnemål i den nasjonale vitnemålsdatabasen. (5) Søkere kan bli avkrevd å fremlegge originaldokumenter av grunnlaget for opptak under søknadsbehandlingen og etter at opptak er innvilget. Dersom originaldokumentene ikke fremlegges innen fastsatt frist, kan søkeren få søknaden underkjent, eller få inndratt studieretten som ble innvilget i dette opptaket. Saksframstilling Bakgrunn Den nasjonale forskrift om opptak til høyere utdanning regulerer opptak til alle grunnutdanninger ved alle akkrediterte universiteter og høgskoler i Norge. I tillegg har Høgskolen i Hedmark, i likhet med andre universiteter og høgskoler, en egen forskrift som omfatter opptaksrelaterte forhold og opptak til studier som ikke reguleres av den nasjonale forskriften. Forskrift om opptak til studier ved

72 Høgskolen i Hedmark ble vedtatt av høgskolestyret i sak HS 2010/11 og kunngjort Den er ikke siden endret. Etter at vår lokale opptaksforskrift ble vedtatt, er høgskolens opptakspraksis endret på noen områder. Fra 2012 gikk Samordnaopptak bort i fra kravet om at alle kopier av utdanningsdokumenter må være bekreftet av offentlig myndighet eller kopibyråer. I stedet ble det innført en etterkontroll av utdanningsdokumenter som innebar at 10 % av nye studenter ble pålagt å framlegge originale dokumenter etter studiestart. Høgskolen i Hedmark innførte også denne ordningen i lokalt opptak fa høsten Verken den nasjonale forskrift om opptak til høyere utdanning, eller vår lokale opptaksforskrift, hjemler sanksjoner dersom en student ikke framlegger originale dokumenter som pålagt. Høgskolen mangler derfor en klar hjemmel til å sanksjonere i slike tilfeller. Dette har vært diskutert i opptaksledersamlinger, og KD har muntlig oppfordret universitetene og høgskolene til å innlemme en slik hjemmel i sine egne opptaksforskrifter. Flere institusjoner har allerede gjort dette. Denne høstens etterkontroll av originale utdanningsdokumenter skal snart gjennomføres, og det haster derfor med å få på plass en slik hjemmel. Endringen vil bli kunngjort på Lovdata. Det er ønskelig med en total gjennomgang av vår lokale opptaksforskrift, men dette er en omfattende prosess og må derfor vente. Forslag til endringer: De foreslåtte endringene er i 6-2 under kapittelet om fellesbestemmelser om administrative forhold i opptaket. I tillegg til en ny hjemmel om adgang til å avslå søknad og inndra studierett dersom etterlyste originale utdanningsdokumenter ikke framvises, omfatter endringene kun justering i samsvar med etablert saksbehandlingspraksis. Høring er ansett å være unødvendig for disse endringene. Gammel tekst: 6-2. Søknad og dokumentasjon av kompetanse (1) Søknad om opptak skal skje gjennom nettsøknad på fastsatt elektronisk søknadsskjema. I lokalt opptak må søkere uten norsk personnummer benytte papirsøknad der det fastsatte søknadsskjemaet hentes på høgskolens hjemmesider. (2) Søkeren plikter å orientere seg om hvilken dokumentasjon som er nødvendig å legge ved eller ettersende for at søknaden skal kunne behandles. (3) Dokumenter skal ettersendes snarest mulig, og seinest innen en fastsatt ettersendingsfrist. (4) Godkjent dokumentasjon er bekreftede kopier av originale dokumenter og elektroniske vitnemål i den nasjonale vitnemålsdatabasen. Bekreftelse av rett kopi skal foretas av offentlig myndighet eller foretak som primært utfører kopitjenester. (5) For søkere med utenlandsk utdanning, kan høgskolen under søknadsbehandlingen kreve å få seg forelagt originale dokumenter i samsvar med anbefalt praksis fra Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT).

73 Ny tekst til 6-2 i Forskrift om opptak til studier ved Høgskolen i Hedmark 6-2. Søknad, dokumentasjon av kompetanse og dokumentkontroll (1) Søknad om opptak skal skje gjennom nettsøknad på fastsatt elektronisk søknadsskjema om ikke annet er kunngjort. (2) Søkeren plikter å orientere seg om hvilken dokumentasjon som er nødvendig å legge ved eller ettersende for at søknaden skal kunne behandles. (3) Dokumenter skal ettersendes snarest mulig, og senest innen en fastsatt ettersendingsfrist. (4) Godkjent dokumentasjon er kopier av originale dokumenter og elektroniske vitnemål i den nasjonale vitnemålsdatabasen. (5) Søkere kan bli avkrevd å fremlegge originaldokumenter av grunnlaget for opptak under søknadsbehandlingen og etter at opptak er innvilget. Dersom originaldokumentene ikke fremlegges innen fastsatt frist, kan søkeren få søknaden underkjent, eller få inndratt studieretten som ble innvilget i dette opptaket. Kommentar til de foreslåtte endringene: Overskriften er endret for å synliggjøre innholdet i det nye punkt (5). Punkt (1) Punkt (1) er gjort mer generell og samsvarer dermed bedre med dagens praksis ved opptakskontoret og ved BOA-enhetene. Punkt (4) I punkt(4) er bestemmelsene om bekreftet kopi tatt ut. Dette er i samsvar med ny praksis i hele utdanningssektoren. Punkt (5) Det gamle punkt (5) er tatt ut og erstattet med et nytt punkt der høgskolen gis adgang til å underkjenne søknaden eller inndra studierett dersom originaldokumenter ikke fremlegges som pålagt. Punktet omfatter alle søkere, norske og utenlandske, gjennom hele opptaksprosessen. Opptakskontoret vil fortsatt kunne følge anbefalingene fra NOKUT i behandlingen av søkere med utenlandsk utdanningsbakgrunn. Innholdet i det gamle punkt (5) er derfor overflødig. Bevisst unndragelse av originaldokumenter fra kontroll, kan være motivert i dokumentforfalskning. Underkjenning av søknaden eller tap av studierett er en rimelig sanksjon og er mye mindre arbeidskrevende enn en påvisning og forfølging av forfalskning. Det svakere «kan underkjenne/inndra» er valgt framfor det sterkere «skal underkjenne/inndra». Det kan være flere legitime grunner til at originale dokumenter ikke

74 framlegges, som f.eks tap av eiendeler i brann. Formuleringen åpner for en viss utøvelse av skjønn og alternativ verifisering av utdanningsdokumenter, uten at det formelt fattes et dispensasjonsvedtak fra underkjenning/inndragning når originaldokumenter ikke kan framlegges. Det er presisert at inndragning av studierett gjelder studierett gitt på grunnlag av dette opptaket. Studenter kan ha aktiv status i ett studieprogram og søke opptak til et annet som overlapper i tid. Dette er først og fremst aktuelt for deltidsutdanninger og mindre kursenheter. Forvaltningsmessig er det tvilsomt om tidligere innvilget studierett kan inndras på grunnlag av manglende oppfylling av krav stilt i et opptak til et annet studium.

75 Dato: Arkivref: Saksansvarlig: /737 Saksfremlegg Saksframlegg Saksnr Møte Møtedato 2013/56 Høgskolestyret Studieprogrammet orientering om status september 2013 Forslag til vedtak: Saken tas til orientering Saksframstilling Arbeidet med studieprogrammet har pågått i lengre tid, og det vil munne ut i et programforslag som legges fram for høyskolestyret i november. Nedenfor beskrives i korte trekk den prosess som har vært så langt, samtidig som det for hver av høyskolens avdelinger nevnes hvilke helt nye studier det vil si studier som krever etableringssak som er planlagt. Samlet sett er det få nye studier, og programforslaget for vil derfor i hovedsak følge programmet for Våren 2013 (mars) ble det gjennomført overordnede strategimøter med alle avdelingene. Her deltok høyskolens ledelse sammen med avdelingsledelsen. Hensikten med strategimøtene var å ta opp overordnede og langsiktige spørsmål knyttet til planleggingen av studieprogrammet, herunder i hvilken grad viktige signaler fra styringsapparatet er fanget opp. Etter hvert møte fikk avdelingene en tilbakemelding med angivelse av forhold som de ble bedt om å vurdere særskilt. Det ble gjennomført en ny møterunde med avdelingene for å ta opp mer spesifikke spørsmål, og for å avklare de forhold som var angitt i tilbakemeldingene etter første møterunde. Etter dette har studieadministrasjonen sentralt hatt oppsummeringsmøter for å gjennomgå og samle de ulike tilbakemeldingene, og på dette grunnlag kan oversikten nedenfor vise hvilke konkrete planer avdelingene har.

76 Det er også gjennomført et fellesmøte med alle regionrådene i Hedmark, hvor overordnede spørsmål ble tatt opp. Fjellregionen og Glåmdalsregionen har ønsket egne møter, og det første med Glåmdalsregionen er gjennomført. Møtet med Fjellregionen gjenstår. Høgskolen i Hedmark har et særlig ansvar for lærerutdanning i Oppland, og det har derfor vært gjennomført møte med representanter for fylkesopplæringssjefen og utdanningsdirektøren. Det er avtalt et oppfølgingsmøte 21. oktober. Hensikten har vært å orientere om høyskolens planer, og de muligheter som finnes for lokal tilrettelegging slik at studiene kan være aktuelle for flere studenter. Langsiktige utvikling av studieprogrammet har også vært et tema på Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA). Høgskolens strategiske ledergruppe (HSL) har med jevne mellomrom tatt opp spørsmål knyttet til studieprogramarbeidet. Avdeling LUNA Det planlegges ingen studier som krever etableringssaker. Studier som tidligere har vært tilbudt (og etablert) tas imidlertid opp igjen: - Tre-årig lærerutdanning for to-språklige lærere morsmålslærere - Somali 30 stp For å nå å lengre ut med grunnskolelærerutdanningene (1-7), særlig i Oppland, vurderes en organiseringsmodell som kan gjøre det mulig å legge det første studieåret lokalt, mens de tre øvrige er knyttet til campus (men fortsatt som samlingsbaserte). Saken er under utredning og ikke endelig besluttet ennå. Avdeling FH Det eneste nye studiet som igangsettes, er en helsesøsterutdanning (videreutdanning 60stp), og det vil fremmes en etableringssak. Studiet går naturlig inn som del av folkehelsesatsingen. Avdeling ØLR Det som er planlagt av nye studier på Rena er noen påbygningsstudier og et årsstudium: - Påbygging i regnskap og revisjon ikke helt nytt, men en tilpasning av nettbaserte tilbud til nye studieplaner - Påbygging i økonomi og administrasjon - ikke helt nytt, men en tilpasning av nettbaserte tilbud til nye studieplaner - Årsstudium i offentlig økonomi, styring og ledelse etableringssak. Dette er tidligere etablert som BOA-studium, og det er noen endringer i studieplanen sammenlignet med BOA-varianten. Avdelingen vurderer ellers samordning og sammenslåing av enkeltstudier (inkludert nettbaserte tilbud), men endelig avklaring foreligger ikke. Dette handler om organisering av studiene.

77 Avdeling AØL Her vil et nytt årsstudium i jakt og fiske etableres. Endelig navn er ikke fastsatt. Studiet er nytt og må ikke oppfattes som en videreføring av det tidligere årsstudiet i jakt, fiske og guiding. MA in sustainable agriculture (Blæstad), hvor de første 30 stp er felles med masteren på Evenstad, planlegges igangsatt. Her er det nødvendig med en etableringssak, og studiet opprettes på grunnlag av de rettigheter som PhD-studiet i Applied Ecology åpner for. Det er imidlertid i skrivende stund ikke tatt endelig stilling til om studiet kommer med i studieprogrammet for

78 Dato: Arkivref: Saksansvarlig: /634 Saksfremlegg Saksframlegg Saksnr Møte Møtedato 2013/57 Høgskolestyret Orientering om opptaket 2013 Saksframstilling I styremøtet vil det bli gitt en muntlig orientering om opptaket for Vedlegg 1 Pressemedling opptaket Statistikk hovedopptaket 2013

79 Pressemelding: Hovedopptak Samordna Opptak søkere får tilbud om studieplass Aldri har interessen for studier ved Høgskolen i Hedmark vært større, og høgskolen har heller aldri gitt flere tilbud om studieplass enn i år. Høgskolens studier tiltrekker seg mange studenter, og det er ventelister på 11 av de 51 utlyste tilbudene. Tallene fra Samordna opptak (SO) som ble lagt fram i dag, viser at Høgskolen i Hedmark (HH) totalt sender ut tilbud til 3000 søkere i det nasjonale opptaket. Av høgskolene er det bare Høgskolen i Oslo og Akershus og Høgskolen i Sør-Trøndelag som sender ut flere tilbud enn Høgskolen i Hedmark, og vi har den nest største økningen på landsbasis i antall personer som får tilbud om studieplass. Tar vi med tallene fra årets lokale opptak der 1699 personer har fått tilbud, betyr det at til sammen 4699 personer har fått tilbud ved høgskolen i år. Det er 560 flere enn i fjor. De siste to årene er økningen på over 1100 tilbud, noe som er eventyrlige tall for Hedmark. Rektor stråler - Vi er stolte over at vi kan sende ut tilbud til så mange, sier en fornøyd rektor Lise Iversen Kulbrandstad. - På Elverum er praktisk talt alle folkehelsestudiene fulltegnet, og mange har ventelister. Lærerutdanningstilbudene på Hamar er på omtrent samme nivå som i fjor. Landbruksstudiene på Blæstad har en positiv vekst, mens skogbruk på Evenstad opprettholder fjorårets gode søkertall. Den største veksten finner vi på økonomi- og ledelsesfagene våre på Rena. Her har vi satset på samarbeid med arbeidslivet. Vi lykkes godt med denne profilen og med studier som tilbys fleksibelt. Ekstra mange har vært interessert i bachelor i eiendomsmegling, og vi har sendt ut hele 208 tilbud. Selv om vi erfaringsmessig vet at ikke alle kommer til å takke ja, betyr dette at vi kan ønske mange nye bachelorstudenter velkommen til Rena. Det gleder vi oss til. Vi har kjent til de gode søkertallene siden april, så avdelingen er godt i gang med å planlegge mottaket av et stort studentkull. Ventelister også i år Høgskolen har i år 11 studier med til sammen 692 søkere på venteliste. - For høgskolen er det ekstra hyggelig når studier er så populære at de genererer ventelister og rift om plassene, sier rektor. Bachelor i spillteknologi og simulering er det studiet som har flest på venteliste. Hele 131 søkere håper på plass her. Også de andre spill- og designfagene på Hamar har ventelister. Sykepleierutdanningen ved Avdeling for folkehelsefag har også ventelister, og det samme gjelder Bachelor i tannpleie. Hele 36 personer står i år på denne ventelista. Campus Rena har 29 personer på venteliste på Bachelor i musikkproduksjon, og det er hele 86 personer på venteliste på det populære Årsstudium i krisehåndtering.

80 Ledige plasser Høgskolen sender ut rekordmange tilbud. Av våre søkere får 2131 tilbud om plass på sitt førstevalg, noe som gjør det mer sannsynlig at de vil takke ja til studieplassen. Erfaringsmessig vet vi likevel at det kan være mange årsaker til at søkere takker nei. En del studier legges derfor ut på nytt, men kun i en begrenset periode. De som ønsker å sikre seg en studieplass, må derfor være raskt ute. Oversikten over ledige studieplasser ved Høgskolen i Hedmark finnes på: og fra og med 19. juli, kl. 09:00 men mulighet for å registrere søknad åpner et døgn senere, den 20. juli kl. 09:00. Statistikk Vedlagt finnes statistikk for Samordna opptak og Lokalt opptak ved Høgskolen i Hedmark Kontaktperson: Rektor Lise Iversen Kulbrandstad, mobil Mer informasjon: Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap - Campus Hamar Generelt er det et godt, stabilt resultat ved Campus Hamar. De tre data/design-studiene ved avdelingen er populære. Bachelor i spillteknologi og simulering er det studiet ved høgskolen som det er vanskeligst å komme inn på, og som har flest søkere på venteliste. Førskolelærerutdanningen er i år erstattet med en helt ny barnehagelærerutdanning. Til dette studiet er det sendt ut 239 tilbud til 175 plasser (mot 245 tilbud i fjor). På det samlingsbaserte barnehagelærerstudiet er det venteliste. Ved grunnskolelærerutdanningene går det ut 165 tilbud til 160 plasser. Høgskolen er blant de største tilbyderne av disse utdanningene, og det er derfor mange plasser som skal fylles. Selv om høgskolen hadde gode søkertall, viser det seg også i år at mange søkere ikke fyller karakterkravene. Høgskolen har derfor plass til flere studenter. I fjor rekrutterte høgskolen 24 kvalifiserte grunnskolelærerstudenter via Restetorget, og vi håper derfor på god søkning på Ledige studieplasser også i år. Lektorutdanningene i norsk og engelsk er nye i år. Det er bare Høgskolen i Hedmark og Høgskolen i Vestfold som tilbyr lektorutdanninger utenom universitetene. Studiene er ledd i høgskolens langsiktig strategisk satsning på lærerutdanning. Det sendes her ut 24 tilbud til 30 studieplasser. Det er som forventet ut fra søkertallene, men også her er det plass til flere studenter. Begge disse studiene blir det derfor mulig å søke seg inn på fra den 20. juli.

81 Avdeling for folkehelsefag - Campus Elverum Campus Elverum har et meget godt resultat og en stor overdekning. Ved 5 av avdelingens 11 studier står det søkere på venteliste. Spesielt gledelig er det at den forholdsvis nye bacheloren i tannpleie også i år har venteliste, og at det er sendt ut 12 flere tilbud enn i fjor. Det er i år en forholdsvis stor søkerøkning til sykepleierutdanning, noe som skyldes at samlingsbasert sykepleie er flyttet fra lokalt til Samordna opptak. For idrettsstudiene er det i år venteliste på bachelorstudiet i idrett. De andre idrettsfagene fyller plassene godt. Når det gjelder faglærerutdanningen, er høgskolen den institusjonen i landet som har sendt ut flest tilbud. Likevel ønsker vi å styrke studenttallet her, og legger derfor ut noen plasser som ledige. Årsstudiene i mat, ernæring og helse og sosialpedagogikk er svært populære studier. Ved sosialpedagogikkstudiet har hele 142 søkere fått tilbud om studieplass (mot 103 i fjor). To studier ved Campus Elverum annonseres med ledige studieplasser når dette åpner. Det er Årsstudium i friluftsliv og Faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag. Avdeling for økonomi- og ledelsesfag - Campus Rena Campus Rena har hatt en formidabel økning i søkerinteresse de senere årene, og det er sendt ut hele 1141 tilbud i år. Økningen er del av den nasjonalt økte interessen for økonomi- og ledelsesfag, men også et resultat av avdelingens målrettede samarbeid med arbeidslivet. Nytt i år er Bachelor i eiendomsmegling hvor det er sendt ut tilbud til 208 studenter. 94 av disse hadde Høgskolen i Hedmark som førstevalg. Årsstudiet i krisehåndtering tar også i år inn mange studenter, men har likevel hele 86 søkere på venteliste. Det er venteliste på bachelorstudiet i musikkproduksjon (29), og det andre musikkstudiet Music Management har god søkning. Også organisasjons- og ledelsesstudiene har styrket sin søkerinteresse, blant annet er det en dobling i tilbudene på bachelorstudiet i serviceledelse og markedsføring (35 tilbud i år mot 17 i fjor). Dette studiet kan man også søke via y-veien i lokalt opptak og 15 studenter har allerede fått tilbud om studieplass via denne ordningen. På deltidsstudiene i organisasjon og ledelse og i bedriftsøkonomi har henholdsvis 225 og 169 fått tilbud om plass, 105 av disse er tilbudt på deltidsstudiet i bedriftsøkonomi på Hamar. Fordi vi erfaringsmessig vet at en viss andel av studentene takker nei til studieplass, vil studier fra Rena også i år annonseres via Ledige studieplasser. Som en følge av det gode resultatet, vil studier imidlertid bare være tilgjengelig for nye søkere en kort periode.

82 Satsingen på å utvikle fleksible nettbaserte og deltids- og samlingsbaserte studier tilpasset arbeidslivets behov gir stadig bedre resultater for studier både i Samordna og Lokalt opptak, og også i det lokale opptaket har Campus Rena sendt ut mange tilbud (793 tilbud til 305 studieplasser). Avdeling for anvendt økologi og landbruksfag - Campus Evenstad Ved Campus Evenstad/Blæstad er årets resultat stabilt og godt med 235 utsendte tilbud til 130 avsatte studieplasser. Dette tilsvarer fjorårets gode tall og plasserer høgskolen som den institusjonen som gir flest tilbud innenfor landbruksfagene inklusive skog- og utmarksfagene. Resultatet for landbruksstudiene er høgskolen ekstra fornøyd med, for her har høgskolen et pågående prosjekt for å styrke rekrutteringen. Det sendes ut 30 tilbud mer enn i fjor til Blæstad-studiene, en prosentvis stor økning. Gledelig er det også å se at skogbruksstudiene fremdeles rekrutterer godt (med 35 tilbud til 25 studieplasser). Utmarksfagene er fortsatt avdelingens mest populære og fyller studieplassene godt (70 tilbud til 30 studieplasser). Studiene i skog- og landbruksfagene annonseres med ledige studieplasser når dette legges ut 20. juli. Lokalt opptak Høgskolen i Hedmark fortsetter trenden fra i fjor med rekordgode resultater i det lokale opptaket. Her ligger blant annet høgskolens åtte masterstudier. Innenfor masterstudiene er det gitt tilbud til 351 søkere (mot 312 i fjor). En mangeårig faglig satsning ved høgskolen bærer frukter og medfører en positiv utvikling av kompetansenivået i regionen. Nyttig informasjon: Søkere som får tilbud i hovedopptaket må innen 26. juli 2013 svare på om de tar studieplassen. Det er reelt sett kun 3 studier som ikke har fylt studieplassene, men erfaringsmessig vet man at det kommer frafall på en del studier og høgskolen gir derfor tilbud til flere studenter enn det er utlyst studieplasser til. HH legger i år ut 28 studier på Først til møllaprinsippet gjelder for å søke til disse studiene, men søkerne må fortsatt oppfylle opptakskravene. Mange studier er søkbare kun kort tid, det er derfor ekstra viktig å være raskt ute. Høgskolen annonserer fra og med 19. juli kl. 09:00 ledige studieplasser. Nye søkere kan også forhåndsregistrere seg med personalia fra og med denne datoen. Selve søkingen på Ledige plasser åpner 20. juli kl. 09:00. Oversikt over studier i Lokalt opptak finner du her: og ledige plasser i Samordna opptak her:

83 Resultat hovedopptak Samordna opptak Tabell 1 Antall utsendte tilbud pr. avdeling ved Høgskolen i Hedmark Avdeling Antall studieplasser Antall 1.priosøkere Antall tilbud Antall tilbud 1.pri Campus Hamar Campus Elverum Campus Rena Campus Evenstad HH TOTALT

84 2 Campus Hamar Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Ant studieplasser Primærsøkere Antall tilbud gitt i hovedopptaket Antall 1. pri søkere m/ tilbud Poenggrense ordinær kvote Poenggrense førstegangsvitnemål kvote Venteliste Lektorutdanning i engelsk ny Lektorutdanning i norsk ny SUM LEKTORUTDANNING Grunnskolel.utd Grunnskolel.utd Grunnskolel.utd 1. 7, saml SUM GRUNNSKOLEL.UTD Musikk (år) Faglærerutd i musikk SUM MUSIKKUTD Barnehagelærer.utd Barnehagelærer.utd, saml ,0 alle 9 SUM BARNEHAGELÆRER Engelsk (år) Norsk (år) Digital kommunikasjon (år) SUM SPRÅK/KULTUR FAG Animasjon (BA) ,7 40,4 105 Virtuell kunst & design (BA) ,7 38,5 80 Spilltekn. og simulering (BA) ,2 41,0 131 SUM DATA og DESIGNFAG TOTALT HAMAR

85 3 Campus Elverum Avdeling for folkehelsefag Ant studieplasser Primærsøkere Antall tilbud gitt i hovedopptaket Antall 1. pri søkere m/ tilbud Poenggrense ordinær kvote Poenggrense førstegangsvitnemål kvote Venteliste Sykepleierutd., Elv ,0 alle 66 Sykepleierutd., deltid, ,0 alle 48 samlingsbasert «ny» Sykepleierutd., Kongsv ,0 alle 50 Tannpleie (BA) ,9 28,8 36 Mat, ernæring og helse (år) SUM HELSEFAG Faglærerutd.i kr.øv/idrett (BA) Idrett spesialisering i ,2 33,0 26 trenerrollen (BA) Folkehelse (BA) Idrett (år), Elverum Friluftsliv (år) SUM IDRETTSFAG Sosialpedagogikk (år) SUM PED.FAG TOTALT ELVERUM

86 4 Campus Rena Avdeling for økonomi og ledelsesfag Ant studieplasser Primærsøkere Antall tilbud gitt i hoved-opptaket Antall 1. pri søkere m/ tilbud Poenggrense ordinær kvote Poenggrense førstegangsvitnemål kvote Venteliste Music Management (BA) Musikkproduksjon (BA) ,9 35,6 29 Digital medieproduksjon (BA) Ledelse og org.utvikl. (BA) Serviceled. og m.føring (BA) Innovasjon, Rena (år) Krisehåndtering, deltid (år) ,4 alle 86 Org. og ledelse (år), heltid Org. og ledelse (år), deltid, samlinger LEDELSE OG MEDIEFAG Regnskap og revisjon (BA) Øk.adm. (BA) Markedsføring (BA) Trukket Eiendomsmegling (BA) ny Bed.øk, heltid, Rena (år) Bed.øk deltid, Rena (år) Bed.øk deltid, Hamar (år) ny SUM ØKONOMI TOTALT RENA

87 5 AØL CAMPUS EVENSTAD Avdeling for anvendt økologi og landbruksfag Antall studieplas ser Primærsøkere Antall tilbud gitt i hovedopptaket Antall 1. pri søkere m/ tilbud Skogbruk (BA) Skogbruk (år) SUM SKOGBRUK Utmarksforvaltning (BA) Vilt og fiskeforvaltning. (år) SUM UTMARK Landbruksteknikk (BA) Agronomi, Blæstad (BA) Landbruksteknikk (år) Agronomi, Blæstad (år) Økologisk landbruk, deltid (år) nett & saml. SUM JORDBRUKSFAG TOTALT EVENSTAD

88 6 Oversikt lokalt opptak pr 16/7-13 Oversikt masterutdanninger studiepl. 1. prio Antall tilbud Antall Ja-svar Master i offentlig ledelse og styring Master i folkehelsevitenskap Master i tilpasset opplæring Master i anvendt økologi Master i næringsrettet bioteknologi Master i psykisk helsearbeid Master i kultur- og språkfagenes didaktikk Master i digital kommunikasjon og kultur Sum Status høgskolens lokale opptak pr 16/7 studiepl. 1. prio Antall tilbud Antall Jasvar Campus Hamar Campus Elverum Campus Rena Campus Evenstad Totalt /7-13 Simon Bringeland og Elisabeth Nikolaisen

89 Dato: Arkivref: Saksansvarlig: /1460 Saksfremlegg Saksframlegg Saksnr Møte Møtedato 2013/58 Høgskolestyret Reglement for tildeling av graden æresdoktor (doctor honoris causa) ved Høgskolen i Hedmark Forslag til vedtak: Styret vedtar Reglement for tildeling av graden æresdoktor (doctor honoris causa) ved Høgskolen i Hedmark i tråd med forslaget i saksframstillingen. Saksframstilling Institusjoner som har rett til å tildele ph.d.-graden har også rett til å tildele æresdoktorgrad innenfor det aktuelle feltet. Dette er slått fast i fjerde ledd i Universitets- og høyskolelovens 3-2, Grader, yrkesutdanninger og titler: En institusjon som har rett til å gi doktorgrad eller tilsvarende, kan på de samme fagområder tildele graden æresdoktor (doctor honoris causa) for betydningsfull vitenskapelig eller kunstnerisk innsats, eller fremragende arbeid til gavn for vitenskapen eller kunsten For HH innebærer dette at vi har rett til å tildele æresdoktorgrader innenfor anvendt økologi og profesjonsrettede lærerutdanningsfag. Neste år fyller HH 20 år og vi planlegger at en markering er en akademisk høytidsdag da vi blant annet ønsker å ha mulighet til å kunne tildele æresdoktorgrader. Forslaget til reglement med merknader er utarbeidet på bakgrunn av en gjennomgang av hvordan tilsvarende ordninger er gjennomført ved universitetene i Stavanger, Bergen, Agder og Oslo. Utkast til reglement har vært diskutert i høgskolens PhD-utvalg (29.5. og 12.9.) og i Høgskolens strategiske ledergruppe (11.6. og ). Utkastet har i tillegg vært lagt fram for de hovedtillitsvalgte.

90 Følgende forslag legges fram: REGLEMENT FOR UTNEVNING AV GRADEN ÆRESDOKTOR 1. Styret ved Høgskolen i Hedmark kan tildele graden æresdoktor (doctor honoris causa) innenfor de fagområdene der høgskolen har rett til å tildele doktorgrad. Æresdoktorgraden tildeles for betydningsfull vitenskapelig eller kunstnerisk innsats, eller fremragende arbeid til gavn for vitenskapen eller kunsten (jf. UH-loven 3-2). 2. Styret utnevner normalt æresdoktorer hvert annet til fjerde år og ved spesielle anledninger der styret finner det hensiktsmessig. 3. Æresdoktorer kreeres av styret på grunnlag av en innstilling fra høgskolens ph.d.- utvalg. Innstillingen skal inneholde individuelle begrunnelser for hver kandidat. 4. Utnevning av æresdoktorer finner sted i tilknytning til høgskolens akademiske høgtidsmarkeringer. 5. Forberedelsesprosessen knyttet til tildeling av æresdoktorgrad er å betrakte som intern, konfidensiell saksbehandling og er unntatt fra offentligheten. I tråd med det vi ser er gjeldende praksis i sektoren knyttes følgende merknader til reglementet: TIL PUNKT 1. a) Høgskolen i Hedmark kan p.t. utnevne æresdoktorgrader innenfor anvendt økologi og profesjonsrettede lærerutdanningsfag. b) Personer som er ansatt ved høgskolen, kan ikke utnevnes til æresdoktor. c) Det er ikke noe vilkår at den som utnevnes til æresdoktor, har gjort en innsats spesielt for Høgskolen i Hedmark, men slik innsats med langsiktig verdi for faglig samarbeid eller nettverksbygging, bør tillegges vesentlig betydning når ulike kandidater veies mot hverandre. d) Lovens fremragende arbeid til gavn for vitenskapen tolkes som annen innsats enn vitenskapelig og omfatter slikt som nettverksbygging og politisk, kulturelt og administrativt arbeid til gavn for vitenskapen. TIL PUNKT 3. a) Programutvalget for de akkrediterte PhD-ene innhenter, vurderer og fremmer forslag om kandidater til høgskolens PhD-utvalg. b) I god tid før innstillingstidspunktet gis det anledning til å fremme forslag på kandidater. Forslagene fremmes til programutvalgene for de to phd-utdanningene. Forslagene må inneholde opplysninger om de foreslåttes personalia, opplysninger om vitenskapelige/kunstneriske arbeider og/eller annen aktivitet som kan ha betydning for vurderingen samt forslagsstillerens begrunnelse.

91

92 Dato: Arkivref: Saksansvarlig: /1021 Saksfremlegg Saksframlegg Saksnr Møte Møtedato 2013/59 Høgskolestyret Oppfølging av etatsstyring Tilbakemelding til Høgskolen i Hedmark Forslag til vedtak: Høgskolestyret tar saken til etterretning. Saksframstilling Som styret er kjent med har Kunnskapsdepartementet nå vedtatt at det bare skal være etatstyringsmøte annet hvert år. HH har ikke vært innkalt til møte i år, men har mottatt skriftlig tilbakemelding (se vedlegg 1 og 2). Tilbakemeldingen er basert på høgskolens Rapport 2012.Planer 2013 samt på KDs Tilstandsrapport: Høyere utdanning (se og resultatrapporteringen til Database for statistikk om høyere utdanning (DBH). Også årets tilbakemelding inneholder mange positive kommentarer, men også punkter til forbedring og oppfølging. Det er bare disse siste punktene som er tematisert i det følgende. Punktene har vært diskutert i Høgskolens strategiske ledergruppe, og oppfølgingen knyttet til sektormål 2 og 3 har vært lagt fram for FoU-utvalget. I tabellen nedenfor gis en kort beskrivelse av hvordan høgskolen framover vil arbeider med de påpekte oppfølgingspunktene, dvs. der departementet ber om endringer eller oppfølginger av ulike slag. I venstre kolonne er KDs oppfølgingspunkt sakset ut fra tilbakemeldingen, og i høyre kolonne kommenteres høgskolens oppfølging av dette og eventuelt når styret har eller vil behandle saken. Oppfølgingspunkter fra KD: Etatsstyring 2013 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Hedmark Profil, prioriteringer, ambisjoner og utfordringer Vurdere å synliggjøre ambisjonene i et lengre tidsperspektiv jf. den nye strategiske planen Departementet ser gjerne at høgskolen blir tydeligere på hva som er de viktigste Kommentar om oppfølging Inngår i høgskolen og høgskolestyrets arbeid med Rapport 2013 og planer Inngår i høgskolens og høgskolestyrets arbeid med Rapport 2013 og planer 2014.

93 utfordringene Departementet er av den oppfatning at samarbeidet mellom høgskolene i Gjøvik, Hedmark og Lillehammer må fortsette Oppfordrer styret til å benytte KDs analyse av virksomhetsmålene i videre arbeid med å utvikle målstrukturen Sektormål 1 KD ser fram til å høre høgskolens erfaring med prøveordningen med enhetlig ledelse av studieog forskningsfeltet Viktig at høgskolen fortsetter å ha oppmerksomhet på strategier for kvalitet og relevans i utdanningene generelt, og spesielt i fleksible utdanninger Gjennomføring er fortsatt en utfordring, særlig på masternivå...og fleksible nettbaserte studier Kunnskapsdepartementet har klare forventninger til at den økonomiske styrkingen av grunnskolelærerutdanningene faktisk gir økt kvalitet i utdanningene og til at både de campusbaserte og de samlingsbaserte utdanningene er forskningsbaserte, helhetlige og integrerte Det er viktig at aktivitetskravene oppfylles [gjelder sykepleie, tannpleie, ABIOK] Sektormål 2 Departementet forventer at høgskolen arbeider for å videreføre det høye nivået [på publikasjonspoeng] også i 2013 og oppfordrer høyskolen til å sette seg høyere ambisjoner på dette området. Arbeide videre med pågående og planlagt samarbeid (se vedlegg 3), fortsette med semestermøter mellom høgskoleledelsene. Inngår i høgskolen og høgskolestyrets arbeid med Rapport 2013 og planer Det arbeides med å oppsummere erfaringene, og i første omgang foreslås ordningen videreført ut inneværende periode. Grundigere evalueringer legges inn i forbindelse med styrets vurderinger høsten 2014 av ledelsesmodeller for neste periode. Utdanningskvalitet i fokus tematiserer dette, og er et samarbeid der høgskole- og avdelingsledelse møter fagmiljø og studenter på de ulike utdanningsprogrammene Dette tematiseres i Utdanningskvalitet i fokus der mastergradsstudiene og fleksible utdanningsprogram gjennomgås høsten Arbeidet vil munne ut i egen styresak i løpet av studieåret. En egen styresak om status i grunnskolelærerutdanningene planlegges i løpet av studieåret Høgskolen måtte her ettersende dokumentasjon. Temaet behandles i forbindelse med studieprogramsaken. Arbeidet med å øke poenggivende publikasjoner er løpende. Et styrket ledelsesfokus på å bygge FoU-kultur og økt oppmerksomhet på resultater fortsetter. Prodekanene for forskning spiller en sentral rolle her i samarbeid med instituttledere og høgskolebiblioteket. Resultater fra publiseringer og forventninger om publisering er i økende grad forutsetning for tildeling av tid til FoU, og avdelings- og høgskoleledelsen bruker i økende grad analyser av FoU-produksjonen i et systematisk arbeid med å målrette arbeidet. En strategi det arbeides med, er å etablere forskergrupper som søker ekstern finansiering og samarbeider nasjonalt og internasjonalt. Samtidig som høgskolen har et ønske om å øke poengene, har høgskolen en like viktig ambisjon om å opprettholde andelen internasjonalt og

94 nasjonalt sampubliserte FoU-arbeider. Dette er en strategi for bl.a. å styrke kvalitet, men den er ikke den raskeste veien til å øke antall poeng. Sektormål 3 Det er viktig at arbeidet med å hente inn eksterne inntekter ses i sammenheng med høgskolens faglige profil Departementet ser fram til rapportering om hvordan rådet [Råd for samarbeid med arbeidslivet] bidrar til utviklingen av høyskolens utdannings- og FoU-portefølje Det er viktig at det stilles samme krav til studiekvalitet og læringsmiljø for fleksible utdanningstilbud som for campusbaserte utdanninger [høgskolen har mange eksternfinansierte på fleksible tilbud] Forskning.no departementet ser fram til økt aktivitet fra høgskolen på denne arenaen Sektormål 4 Departementet ser det som viktig at arbeidet med SAK og robuste fagmiljø vektlegges Øvrige tilbakemeldinger Midlertidighet. Departementet ber institusjonen gjennomføre ytterligere tiltak for å redusere midlertidigheten Å fastsette ambisjonsnivået er en del av det årlige arbeidet med rapport og planer, og ambisjonsnivået må diskuteres som en del av det. Igangsatt et prosjekt for bl.a. å se på organiseringen av BOA. De eksternt finansierte utdanningsprosjektene følges opp i Utdanningskvalitet i fokus FoU-utvalget får en sak om oppdragsfinansierte FoU-prosjekter i løpet av høsten Løpende diskusjon i HSL og i rådet om funksjon, egen handlingsplan i prosess, vurdering av organiseringen på avdelingsnivå. Egen styresak antakelig høst 2014 etter to års drift med inneværende ordning. Pågående arbeid i høgskolen, del av Utdanningskvalitet i fokus, planlegger styresak i løpet av studieåret. Løpende arbeid med å utnytte mulighetene i samarbeid kommunikasjonsseksjonen og prodekanene for forskning, sak i FoU-utvalget høst 2013 med planlegging av aktiviteter i studieåret. Mål om 10 saker i løpet av studieåret. Høgskolen har arbeidet med robusthet i fagmiljø og utdanningsprogram over lenger tid. Dette arbeidet fortsetter. Høgskolens ledergruppe arbeider også strategisk med SAK både nasjonalt og internasjonalt. I et eget prosjekt arbeides det med å utvikle faglig-strategisk samarbeid med Karlstads universitet. På telletidspunktet (01.10.) vil det i år være en høyere andel midlertidig tilsatte enn på samme tid i fjor. Høyt studenttall har medført trykk om høyere bemanning, samtidig som en viss andel midlertidige tilsettinger sikrer fortsatt kontroll og mulighet for tilpasninger. Høy, men tidsbegrenset oppdragsvirksomhet medfører også en høyere andel midlertidige tilsettinger. Høgskolen vil sammen med de tillitsvalgte analysere og vurdere de enkelte midlertidige tilsettingene.

95 Arbeidstid og bierverv. Institusjonen må vurdere om det i tillegg til etiske retningslinjer er nødvendig å etablere egne retningslinjer og oversikter over sidegjøremål Høgskolen vil revidere våre retningslinjer for arbeid i undervisnings- og forskerstillinger. Vedlegg 1 Etatsstyring Tilbakemelding til Høgskolen i Hedmark 2 Tilbakemelding til HH 3 Samarbeid i Innlandet september 2013

96 Høgskolen i Hedmark Postboks ELVERUM Deres ref Vår ref Dato 13/ Etatsstyring Tilbakemelding til Høgskolen i Hedmark Vi viser til tildelingsbrevet for 2013, kap. 6.4 om endringer i styringsdialogen. På bakgrunn av Rapport og planer ( ), tilstandsrapporten for universitets- og høyskolesektoren 2013 og resultatrapporteringen til DBH, har departementet gjort en vurdering av høyskolen. Vedlagt følger tilbakemelding til Høgskolen i Hedmark fra departementet. Departementet forventer at høyskolen setter i verk nødvendige tiltak for å følge opp tilbakemeldingen. Departementet ser frem til etatsstyringsmøtet med Høgskolen i Hedmark i Med hilsen Rolf L. Larsen (e.f.) avdelingsdirektør Mai-Lin Hofsøy seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Kopi med vedlegg: Riksrevisjonen Vedlegg 1 Postadresse Kontoradresse Telefon Universitets- og Saksbehandler Postboks 8119 Dep Kirkeg * høyskoleavdelingen Mai-Lin Hofsøy 0032 Oslo Org no

97 Etatsstyring 2013 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Hedmark Tilbakemelding på profil, prioriteringer, ambisjoner og utfordringer Universiteter og høyskoler med en tydelig profil er viktig for kvaliteten i høyere utdanning og forskning. Strategier og tiltak som styrker profil og egenart vil bidra til robuste fagmiljøer og en mangfoldig sektor. Departementet viser til høyskolens virksomhetsmål og styringsparametre for 2013 i Rapport og planer ( ). Vi ser at høyskolen har foretatt justeringer i virksomhetsmålene og styringsparametrene sine etter departementets tilbakemeldinger i fjorårets etatsstyringsmøte. Departementet leser av målstrukturen at høyskolen har en faglig profil som særlig vektlegger utdannings- og helsesektoren og jord- og skogbruksnæringen. Høyskolen har ph.d.-program i anvendt økologi og profesjonsrettede lærerutdanningsfag. Det fremgår også at høyskolen samarbeider med andre institusjoner om forskerutdanning innenfor folkehelsefag og økonomiog ledelsesfag. Det er positivt at FoU ses i sammenheng med utdanningsprogrammene, profesjonene og samfunnsrollen. Høyskolens profil kjennetegnes også av en stor andel fleksible utdanningstilbud. Det fremgår av målstrukturen at høyskolen har ambisjoner om videre utvikling av samfunnsrollen som kompetanseleverandør og utviklingsaktør for regionen. Det er positivt at høyskolen har strategisk oppmerksomhet på å videreutvikle dette området. Departementet ber høyskolen vurdere å synliggjøre ambisjonene i et lenger tidsperspektiv, jf. den nye strategiske planen ( ). Rapport og planer gir en god beskrivelse av resultatene til høyskolen, men departementet ser gjerne at høyskolen blir tydeligere på hva som er de viktigste utfordringene. Departementet er av den oppfatning at samarbeidet mellom høyskolene i Gjøvik, Hedmark og Lillehammer må fortsette. Departementet vil ha etatsstyringsmøte med høyskolen i I dette møtet ønsker departementet å ha en strategisk dialog med styret om høyskolens utvikling. Sentrale punkter vil være profil og ambisjoner, strategiske prioriteringer og utfordringer, sett i lys av nasjonale mål og prioriteringer og høyskolens resultater og rammebetingelser. Videre vil utvikling av målstrukturen for høyskolen og bruk av målstrukturen som styringsverktøy, være en del av denne dialogen. I tilstandsrapporten Høyere utdanning 2013 presenterer departementet en overordnet analyse av virksomhetsmålene til statlige universiteter og høyskoler for Vi oppfordrer styret til å benytte denne i det videre arbeidet med å utvikle målstrukturen for høyskolen. 1

98 Tilbakemelding på mål og resultater Sektormål 1 Universiteter og høyskoler skal gi utdanning av høy internasjonal kvalitet i samsvar med samfunnets behov. Rapporteringen fra høyskolen viser at det jobbes systematisk med sikte på å videreutvikle institusjonens strategiske og operative styring av og tilsyn med utdanningsvirksomhet. Det er bra at utdanningsledelse er i fokus gjennom å utvikle og følge opp rutiner for kvalitetssikring av utdanningstilbudene. Høyskolen har innført enhetlig ledelse av studie- og forskningsfeltet som en prøveordning fra høsten 2012 og departementet ser frem til å høre om høyskolens erfaringer med denne ordningen. Høyskolen rapporterer at det har vært arbeidet systematisk med å revidere alle fag- og studieplaner sett i sammenheng med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket. Gjennomgangen har skjedd gjennom studieplanutvalget og de ansvarlige fagpersonene. Det er viktig at høyskolen fortsetter å ha oppmerksomhet på strategier for kvalitet og relevans i utdanningene generelt, og spesielt i fleksible utdanningstilbud. Studentenes gjennomføring av studieprogrammer har økt, men gjennomføring er fortsatt en utfordring for høyskolen, særlig på masternivå. Det synes også å være relativt høyt frafall på de fleksible nettbaserte studiene der nye studenter faller fra etter å ha registrert seg om høsten. Departementet forventer at høyskolen fortsetter å arbeide systematisk for å øke gjennomføringen i alle studiene og sikre kvalifiserte kandidater der det er stort behov. Det har vært en positiv utvikling ved at frafallsprosenten i grunnskolelærerutdanningene (GLU) er lavere enn i allmennlærerutdanningen. Stortinget har bevilget ekstra midler til styrking av GLU gjennom en kategoriøkning i finansieringssystemet. Kunnskapsdepartementet har klare forventninger til at den økonomiske styrkingen av GLU faktisk gir økt kvalitet i utdanningene og til at både de campusbaserte og de samlingsbaserte utdanningene er forskningsbaserte, helhetlige og integrerte. Det er viktig at aktivitetskravene oppfylles. Departementet ser utfordringene knyttet til praksisplasser ved de helsefaglige profesjonsutdanningene. Sektormål 2 Universiteter og høyskoler skal i tråd med sin egenart utføre forskning, kunstnerisk og faglig utviklingsarbeid av høy internasjonal kvalitet. I resultatrapporteringen viser høyskolen til at forsknings- og utviklingsarbeidet bidrar til å utvikle ny kunnskap på de fagområdene som høyskolen utdanner for, og til at høyskolens utdanningsprogrammer er forskningsforankret. Høyskolens seks strategiske forskningsområder underbygger høyskolens utdanningsprogrammer på en god måte. Fortsatt kvalitetsutvikling avhenger av at høyskolen lykkes med arbeidet med økt faglig robusthet, etablering av forskergrupper, bygging av FoU-kultur og nettverk, samt å innhente ekstern forskningsfinansiering. Økt ekstern forskningsfinansiering er nødvendig for at høyskolen skal oppfylle egne ambisjoner om høyere kvalitet. Inntektene fra Norges forskningsråd (NFR) har til nå ligget for 2

99 lavt, men departementet merker seg at de kommer til å øke betraktelig fra Forskningsbidrag fra NFR er samtidig et tegn på kvalitet, og høyskolens høye søknadsaktivitet og gjennomslag hos NFR de siste par årene er et resultat av godt arbeid som bør fortsette. Høyskolens vitenskapelige publisering har tidligere ligget i underkant av hva departementet forventer av en høyskole med to ph.d.-programmer, mange mastergradsprogrammer og omfattende forskningssamarbeid med samfunns- og næringsliv på de fleste av høyskolens fagområder. Fra 2011 til 2012 var det imidlertid en kraftig vekst, samtidig som kvaliteten på publikasjonene økte og stadig flere av høyskolens ansatte deltok i publiseringen. Dette er meget positivt. Departementet forventer at høyskolen arbeider for å videreføre det høye nivået også i 2013 og oppfordrer høyskolen til å sette seg høyere ambisjoner på dette området. Omfanget på fagmiljøene som tilbyr forskerutdanning er viktig for kvaliteten. Antall doktorgradsstudenter på ph.d.-programmet i anvendt økologi er i ferd med å nærme seg minstekravet på 15 studenter, og det er positivt at høyskolen har høye ambisjoner om å øke omfanget også på ph.d.-programmet i profesjonsrettede lærerutdanningsfag. Sektormål 3 Universiteter og høyskoler skal være tydelige samfunnsaktører og bidra til formidling, internasjonal, nasjonal og regional utvikling, innovasjon og verdiskaping. Høyskolen har gjennom arbeidet med ny strategisk plan gitt stor oppmerksomhet til rollen som tydelig samfunnsaktør og er bevisst på hvor mange ulike sider samarbeid med samfunnsog arbeidslivet har. Det er positivt at virksomhetsmålene gjenspeiler høyskolens egenart og ambisjoner om å styrke dette arbeidet ytterligere. DBH-data viser at høyskolen er blant de statlige institusjonene som har størst omfang på den bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) utenom forskningsfinansiering fra NFR og EU. Dette bekrefter høyskolens sterke og varierte samarbeid med samfunns- og arbeidsliv på de fleste av høyskolens fagområder og høyskolens evne til å vinne nasjonale anbudskonkurranser. Departementet ser positivt på høyskolens resultater på dette området. Det er viktig at arbeidet med å hente inn eksterne inntekter ses i sammenheng med høyskolens faglige profil. Departementet har merket seg at Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA) er møtt med stor interesse og engasjement i regionen og ser fram til rapportering om hvordan rådet bidrar til utviklingen av høyskolens utdannings- og FoU-portefølje. Høyskolen har en stor andel studenter på fleksible utdanningstilbud. En overvekt av disse studentene er eksternt finansierte. Det er positivt at høyskolen tilbyr nett- og samlingsbaserte modeller til grupper som ville hatt utfordringer med å følge ordinær undervisning. Det er viktig at det stilles samme krav til studiekvalitet og læringsmiljø for fleksible utdanningstilbud som for campusbaserte utdanninger. NOKUT har i analysen av fleksible utdanningstilbud i 2012 framhevet samlingsbasert allmennlærerutdanning ved høyskolen som det mest vellykkede eksemplet på slik utdanning. 3

100 Resultatrapporteringen peker på at høyskolens innmeldelse i forskning.no har ført til økt oppmerksomhet i media. Nettstedet er Norges viktigste allmennrettede kanal for forskningsformidling, og departementet ser fram til økt aktivitet fra høyskolen på denne arenaen. Sektormål 4 Universiteter og høyskoler skal ha effektiv forvaltning av virksomheten, kompetansen og ressursene i samsvar med sin samfunnsrolle. Rapporteringen viser at Høgskolen i Hedmark har et utstrakt administrativt og faglig samarbeid med andre høyskoler og universitet, både regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Departementet ser det som viktig at arbeidet med SAK og robuste fagmiljøer vektlegges. Resultatrapporteringen viser at høyskolen har oppmerksomhet på økonomistyring. Det har vært spesielt viktig i 2012 pga. bortfall av finansieringen fra KUF-fondet, men vil også være viktig fremover. Departementet ser positivt på at høyskolen vil utvikle økonomiske langtidsplaner og følge med på forhold som kan påvirke fremtidig finansiering av driften, med sikte på å kunne iverksette tiltak i tide. Flere universiteter og høyskoler som har innført rullerende langtidsbudsjetter, vurderer dette som viktig styringsverktøy. Øvrige tilbakemeldinger Midlertidighet Det er fortsatt et mål for regjeringen å redusere andelen midlertidig tilsatte i universitets- og høgskolesektoren, jf. bl.a. Meld. St. 18 ( ) Lange linjer kunnskap gir muligheter. Høgskolen i Hedmark har fortsatt ikke tilfredsstillende resultater på dette området og har oppnådd dårligere resultater enn flere sammenlignbare institusjoner. Departementet ber derfor institusjonen gjennomføre ytterligere tiltak for å redusere midlertidigheten. Likestilling Høgskolen i Hedmark redegjør grundig for likestilling ved høyskolen. Departementet ser det som positivt at høyskolen har etablert et Mangfolds- og likestillingsutvalg (MLU) på overordnet nivå, med rektor som leder av utvalget. Med dette ønsker høyskolen å markere at MLU skal arbeide bredt med mangfold og likestilling. Arbeidstid og bierverv Kunnskapsdepartementet legger til grunn at det viktig og ønskelig at ansatte ved universiteter og høyskoler kan ha bistillinger og bierverv. Det er imidlertid nødvendig at bistillinger og eierinteresser ikke kommer i konflikt med hovedstillingen, slik at tilliten til ansattes uavhengighet kan svekkes. Institusjonene må vurdere om det i tillegg til etiske retningslinjer er nødvendig å etablere egne retningslinjer og oversikter over sidegjøremål. 4

101 VEDLEGG 3 SAMARBEID MELLOM HØGSKOLEN I HEDMARK, HØGSKOLEN I GJØVIK OG HØGSKOLEN I LILLEHAMMER Status per Innhold SAMARBEID MELLOM LEDELSENE... 2 SAK-PROSJEKTER... 3 UTDANNINGSSAMARBEID... 5 FORSKNINGS- OG UTVIKLINGSSAMARBEID FELLES FORSKNINGSPUBLIKASJONER ANNET

102 SAMARBEID MELLOM LEDELSENE Faste samarbeidsmøter mellom høgskoleledelsene ved HH,HIG og HIL Møte en gang per semester, oftere ved behov. Deltakere: rektor, direktør, prorektor Strategisk samarbeid om helse mellom Sykehus Innlandet og HH, HiG og HIL o Styringsgruppe: fagdirektør og forskningssjef SI, dekanene for helse- og sosialfag ved hver av høgskolene. SI leder styringsgruppen ved fagdirektør, og innehar sekretariatsfunksjonen. o Arbeidsgrupper: o Undervisning/praksis: Aktiv. HH representert ved instituttleder ved Institutt for sykepleie og psykisk helse, FH (pt. leder av gruppen) o Etter- og videreutdanning/boa (Avsluttet) o Forskning og utvikling, Aktiv. HH representert ved prodekan forskning FH o Organisasjons- personal- og ledelsesutvikling. (Avsluttet) Partnerskapsavtale Kommunesektorens organisasjon (KS) og HH,HIG og HIL To årlige dialogmøter mellom : Hamar kommune, Løten kommune, Stange kommune, Ringsaker kommune, alle fire regioner i Oppland, HH, HiG, HiL, KS Hedmark og Oppland, KS har sekretariatsfunksjon, Dekan FH møter for HH i dialogmøtene. Avtalen regulerer samarbeid om kompetansebehovsanalyse innen helse- og sosialfagene i kommunene i Innlandet, og tilrettelegging av det samlede utdanningstilbudet ved høgskolene. Herunder innspill til utvikling av studietilbud og dimensjoneringen av disse. 2

103 SAK-PROSJEKTER I SAMARBEID HØGSKOLEN I GJØVIK, HØGSKOLEN I HEDMARK OG HØGSKOLEN I LILLEHAMMER 2012 OG 2012/13 Periode tittel Søkere/arbeidsgruppe budsjett Koordinering status kommentar ,- Jens Uwe godt i gang 2012 Nettverk for studiekvalitet Bjarne Strøm (HiG) Karen Øvern (HiG) Svein Foss (HiHm) Stig Eriksen (HiHm) Yngve Nordkvelle (HiL) Steinar Hov (HiL) 2012 Studieplaner Tonje Strøm Trønnes (HiG) Randi Stokke (HiG) Arve Thorsberg (HiL) Tore Helseth (HiL) Astrid Sandvold (HH) Anne Gjerskaug (HH) 2012 Internasjonalisering Bente Gaalaas Rønningen (HiG) Rune Hjelsvold (HiG) Gunnar Klinge Furuseth (HiL) Helge Restad (HiL) Einar Hugo (HiHm) Karen Marie Mathisen (HiHm) 2012 Bidrags- og oppdragsvirksomhet Gro Jeppestøl Vatne (HiG) Rune Skibenes (HiG) Mette Villand Reichelt (HiL) Anne Christine Lothe (HiL) Mette Løren (HiHm) Åmund Lekve (HiHm) Hilde Friis (HiHm) ,- Gro godt i gang ,- Jens Uwe godt i gang ,- Jens Uwe i gang 2012 Virtuelle møter Stian Husemoen (HiG) ,- Gro avsluttet rapport? 3

104 2012/13 Utvikling av feedback kulturer på tvers a studier og profesjoner 2012/13 Samarbeidsprosjekt for utvikling av felles undervisningsverktøy for HiG, HH og Sykehuset Innlandet 2012/13 Tverrprofesjonell samarbeidslæring (TPS) innen velferdsutdanningene i Innlandet Kai Gjessing (HiL) Brigt Birkeland HiHm) Elin Bakke, HiHm Marianne Stensvehagen, HiHm Mårten Ka Paulsen, HiL Egil Hartberg, HiL Dag Waaler, HiG Mette Foss, HiHm Merete Furnes, HiHm Roger Lian, HiG Kjell Ivar Iversen, HiL Sven Inge Sunde, HiHm 2012/13 Games and Interactive Art Thomas Stenderup, HiL Morten Irgens, HiG 2012/13 Samarbeidsmuligheter Dag André Nilsen, HiHm mellom idrettsmiljøene ved Marit Roland Udnæs, HiL Høgskolen i Hedmark og Høgskolen i Lillehammer innen FoU ,- Anna startet ,- Gro startet ,- Anna startet ,- Jens Uwe startet ,- Jens Uwe startet 4

105 UTDANNINGSSAMARBEID FH: Samarbeid om praksis i sykepleieutdanningene (del av det strategiske samarbeidet SI, HH, HIG og HIL). Diskusjon om opptak og fordeling av plasser i forhold til praksis: BA sykepleie, AIO, VU kreftsykepleie, psykisk helsearbeid mfl. Årlig dialogkonferanse om praksis, på saksbehandlernivå: omfattende kontakt særlig mht praksisplasser MHPCC Master of Health Promotion and Community Care (Parter: HH, HiG og HiL). Egen avtale som regulerer samarbeidet. Studentene tas opp og er innskrevet ved HiG hele studieløpet. Alle eksamener som avlegges registreres ved HiG, men vitnemålet er et fellesprodukt med alle institusjonenes logoer. HH har det faglige ansvaret for to av studiets sju emner. En kjernegruppe med to fagpersoner fra hver høgskole (inkl. emneansvarlig) har den faglige ledelsen av studiet. Studieprogramansvarlig fra HiG. AIO Videreutdanning i anestesi-, intensiv- og operasjonssykepleie Faglig samarbeid på instituttnivå om undervisning og veiledning mellom HiG og HH Samarbeid om sykepleiepraksis i Namibia Ett møte per år mellom dem som har praksis i Namibia (HH, HiG, HiST, HiOA ) for å dele erfaringer og informasjon og avklare praktiske forhold knyttet til praksisplasser Flere av utdanningstilbudene som har blitt og blir utviklet i FHs BOA-virksomhet er resultat av innspill fra dialogmøtene i KS-samarbeidet. På sikt vil innspillene kunne ha innvirkning på det ordinære studieprogrammet AØL: Bachelor i bioenergi, samarbeid HIG, HH, HIL Opprinnelig et SAK-prosjekt, nå etablert som en bachelor der HH leverer moduler 1. studieår, ansvarlig Bengt Hildring 5

106 LUNA Region Oslo-Nord, samarbeid Kompetanse for kvalitet (HIOA, HH og HIL) Del av lærerutdanningssamarbeidet i regionen som omhandler etter- og videreutdanning av lærere, Kompetanse for kvalitet. For HH møter dekan LUNA GNIST- Oppland, fylkesvis samarbeid om rekruttering til læreryrket. HH sitter i arbeidsgruppe ved prodekan LUNA, HIL er representert 6

107 FORSKNINGS- OG UTVIKLINGSSAMARBEID ØLR: FH: Medborgerundersøkelsen i Innlandet. Innlandets politiske landskap innbyggere, kommuner og regioner. Forprosjekt støttet av RFF Innlandet 2013 med Deltakere: Hans Ch. Høyer, HH, Jon Helge Lesjø, HiL, Ulla Higdem, HiL og Erik Mønness, HH, Prosjektleder VRI (se nedenfor) Innlandets helseforskningskonferanse. Årlig samarbeid mellom HH, HIG,HIL og Sykehus innlandet i tilknytning til Forskningsdagene. Også samarbeid om bidrag på SIs fag- og forskningsdager, samt samordning/tilknytting til andre prosjekter Samarbeidsmidler (praksismidler) til FoU- prosjekter i praksisfeltet for høgskole og helseforetak/ kommunehelsetjenesten. En av samarbeidsgruppene HH,HIG,HIL og SI har dialog om felles praksis mht utlysning, oppfølging og rapportering. Trygg lindrende omsorg i hjemmet: Samarbeidsprosjekt mellom HH (førsteamanuensis Reidun Hov) og Utviklingssenter for hjemmetjeneste, Hamar kommune.senter for omsorgsforskning, HiG ved leder Maren Sogstad sitter i referansegruppe, men er ikke en samarbeidspartner i prosjektet utover dette. Avdelingssykepleiers lederrolle i sykehus og sykehjem i Norge og Sverige. Et samarbeid mellom Karlstads Universitet, Høgskolen i Gjøvik og Høgskolen i Hedmark. Forskergruppen består av professor Elsy Athlin og Universitetlektor Kerstin Pâtsell, Universitetet i Karlstad, professor Birgitta Hedelin, Høgskolen i Gjøvik og førsteamanuensis Reidun Hov, Høgskolen i Hedmark. Prosjektet er i sluttfasen med produksjon av rapporter (en er ferdigstilt) og vitenskapelige artikler under publisering Evaluering av praksisprosjektordningen (samhandlingsmidlene). Avsluttet ved at det er skrevet en rapport, ved førsteamanuensis Reidun Hov, HH, Professor Inger Johansson, HiG, og Professor Bodil Wilde-Larsson, HH/KAU Challenges in treatment of knowledgeable patients with eating disorders.prosjektleder: førsteamanuensis Birgit Northug, HIL. Forum for praksisnær forskning ved Bengt Eriksson og Jan Kåre Hummelvoll utgjør forskningsproskjektets referansegruppe 7

108 AØL : LUNA: VRI (se nedenfor) Det vitenskapelige tidsskriftet Nordic Journal of Sosial Research Tidsskriftets redaktør er ved HIL, mens HH (ved Inger Haug) og HIG er med i redaksjonen VRI (se nedenfor) VRI 3 INNLANDET: INNOVASJON OG VEKST GJENNOM SAMHANDLING. Samhandlingssøknad til NFR september 2013 fra Hedmark og Oppland fylkeskommuner, Østlandsforskning, HIL, HIG og HH. To innsatsområder: Skogens bioøkonomi (ledet av ØF med bidrag fra HH ved AØL og LUNA og HIG) reiselivs- og opplevelsesnæringene (ledet av HIL med bidrag fra HH). Forskersøknad er del av VRI-satsingen. HH ved AØL er med på: The bioeconomy prosepcts and challenges for innovation VRI 2 INNLANDET Samarbeid mellom Hedmark og Oppland fylkeskommuner, Østlandsforskning, HIL, HIG og HH. HH har ledet samhandlingsprosjektet i Bioenergi ved Bengt Hildring (AØL) og hatt midler til ett forskningsprosjekt: Innovasjon i fragmenterte næringsmiljø v/tom Johnstad, ØF og HIG og Peter de Souza, Høgskolen i Hedmark, ØLR. 8

109 FELLES FORSKNINGSPUBLIKASJONER FH OG HIG Josse-Eklund, Anna; Larsson, Bodil Wilde; Petzäll, Kerstin; Sandin-Bojö, Ann-Kristin. Individual and organisational factors influencing registered nurses attitudes towards patient advocacy in Swedish community health care of elders. Scandinavian Journal of Caring Sciences 2013, HIG HIHM From, Ingrid; Nordström, Gun; Larsson, Bodil Wilde; Johansson, Inger Signe. Caregivers in older peoples' care: perception of quality of care, working conditions, competence and personal health. Scandinavian Journal of Caring Sciences 2012, HIG HIHM Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Hall-Lord, Marie Louise; Karlsson, Ingela; Appelgren, Jari; Larsson, Bodil Wilde. Exploring patient satisfaction predictors: a theoretical model. International journal of health care quality assurance/mcb University Press 2012 ;Volum 26.(1) s HIG HIHM HIOF, Hov, Reidun; Hedelin, Birgitta; Athlin, Elsy. Nursing care for patients on the edge of life in nursing homes: obstacles are overshadowing opportunities. International Journal of Older People Nursing 2012 shig HIHM Johansson, Inger Signe; Bååth, Carina; Larsson, Bodil Wilde; Hall-Lord, Marie Louise. Acute confusion states, pain, health, functional status and quality of care among patients with hip fracture during hospital stay. International Journal of Orthopaedic and Trauma Nursing 2012 HIG HIHM Josse-Eklund, Anna; Petzäll, Kerstin; Sandin-Bojö, Ann-Kristin; Larsson, Bodil Wilde. Cross-cultural validation and psychometric testing of the Swedish version of the microsocial section of the Attitudes toward Patient Advocacy Scale. The International Journal of Person Centered Medicine 2012 ;Volum 2.(3) s , HIG HIHM 9

110 Josse-Eklund, Anna; Petzäll, Kerstin; Sandin-Bojö, Ann-Kristin; Larsson, Bodil Wilde. Swedish registered nurses' and nurse managers' attitudes towards patient advocacy in community care of older patients. Journal of Nursing Management 2012, HIG HIHM AØL OG HIL Jos M. Milner, Torstein Storaas, Floris M. van Beest og Gudbrand Lien. Sluttrapport for Elgfôringsprosjektet. Høgskolen i Hedmark Oppdragsrapport nr

111 ANNET Høgskolepedagogikk Veiledernettverket Innlandet, helsefag. Formål å styrke samarbeidet i Innlandet om veiledning, være en ressursbase, bidra til kompetanseheving og utvikling av deres felles interessefelt, Samarbeid om forskningsformidling. Konferanse i samarbeid med deltakere fra alle tre høgskolene arrangert vår Sensorutveksling 11

112 Dato: Arkivref: Saksansvarlig: /819 Saksfremlegg Saksframlegg Saksnr Møte Møtedato 2013/60 Høgskolestyret Orientering om ny barnehagelærerutdanning Saksframstilling I møtet blir det gitt en muntlig orientering om den nye barnehagelærerudanningen.

113 Dato: Arkivref: Saksansvarlig: /3233 Saksfremlegg Saksframlegg Saksnr Møte Møtedato 2013/61 Høgskolestyret Revisjon av høgskolens etiske retningslinjer Forslag til vedtak: Styret vedtar reviderte Etiske retningslinjer for Høgskolen i Hedmark, slik de framgår av vedlagte dokument. Saksframstilling Bakgrunn Flere forhold gjør det nødvendig å foreta en revisjon av Etiske retningslinjer for Høgskolen i Hedmark, opprinnelig fastsatt av styret i september Den mest iøynefallende grunnen er at høgskolen, i sin nye strategiske plan fra våren 2013, har fastsatt et helt nytt sett med grunnleggende verdiformuleringer, slik at henvisningene til høgskolens verdier i de etiske retningslinjene ikke lenger er korrekt. Et annet revisjonsbehov har knyttet seg til at myndighetene har påpekt behovet for at det i etiske retningslinjer kan forankres et arbeid med sikte på å unngå misligheter. Prosessen med revisjonen har i tillegg tydeliggjort ytterligere noen områder der det oppleves riktig å tydeliggjøre standarder i retningslinjene. Prosess Det har i samråd med HSL og høgskolens felles administrative ledermøte (HAM) blitt vurdert om vi skulle legge opp til en bred prosess der en starter med blanke ark, når en skal se på høgskolens etiske retningslinjer på nytt. En har sett at en bred prosess ville kunne oppleves som en bedre måte å gi ansatte eierforhold til retningslinjene. På bakgrunn av at utsagnet «På min arbeidsplass arbeides det aktivt med å skape høyere etisk bevissthet» var et av de utsagnene som fikk lavest skår på Medarbeiderundersøkelsen 2012, har vi vurdert om dette ville være en klok framgangsmåte. Konklusjonen har likevel blitt at det det ikke vil være hensiktsmessig. En har vurdert det slik at vårt nåværende dokument i sin form og innhold framstår som godt egnet. Vi ser det slik at en revisjon av retningslinjene basert på en sentralisert prosess raskt vil kunne et dokument som på en god måte utgjør et fundament for etiske vurderinger og utfordringer. Fra avdelingenes side har det vært framhevet at det vil være viktigere å følge opp retningslinjene med opplegg for å drøfte etiske dilemmaer, enn det vil være å prøve å involvere ansatte i utforming av et helt nytt dokument. Ut fra dette har utkastet til reviderte retningslinjer først og fremst blitt utformet i en sentral prosess ledet av personaldirektøren, og der rektoratet i tillegg HSL, HAM og møtene med de hovedtillitsvalgte har

114 stått sentralt i å utvikle forslaget. Forslaget har også vært presentert på personalmøte på LUNA, og en kommentar herfra er også hensyntatt. Presentasjon av endringsforslagene I vedlagte dokument framkommer det hva som er de opprinnelige retningslinjene (svart tekst), hva som foreslås strøket (rød tekst med overstrykning) og hva som foreslås av ny tekst (skrevet med rødt). Endringsforslagene er begrunnet slik: a) Forankringen i høgskolens verdiformuleringer er oppdatert, med de verdibegreper som framkommer i vår nye Strategiske plan. b) I drøftingene i HSL ble det uttrykt ønske om et nytt avsnitt om den enkeltes ansvar for selv å foreta etiske vurderinger. Det ble i denne sammenhengen vist til sentrale prinsipper som vi som ansatte i en statlig høgskole bør holde høyt: Likebehandling og at våre handlinger skal kunne tåle offentlighetens lys. c) I personalmøtet på LUNA ble det påpekt at ordet «fornøyde» om studenter oppleves som en for snever beskrivelse av hva høgskolen ønsker, og at ordet like gjerne kan strykes i retningslinjene. d) I drøftingene med de tillitsvalgte er det framhevet at retningslinjene bør gi en tydelig føring om profesjonell opptreden og grenser i relasjoner til studentene. e) Under overskriften om å være «en virksomhet preget av profesjonalitet og rettskaffenhet..» er det lagt inn en formulering som er ment å fange opp alle former for mulige «misligheter». f) Under overskriften om arbeidsmiljø er det lagt inn et kulepunkt om å ta medansvar for forbedringer, og gitt en påminnelse om at høgskolen har en varslingsordning som kan benyttes når de vanlige kanalene for å ta opp ting eventuelt ikke fungerer. At varslingsordningen løftes fram er også en oppfølging av Medarbeiderundersøkelsen, der utsagnet om at en trygt kan varsle om uheldige forhold også fikk lav skår. g) Det siste endringsforslaget understreker at den enkelte ikke bare skal melde til sin leder når det oppstår mulige habilitetskonflikter, men også ta ansvar for å følge lovverkets beskrivelse av hvordan slike forhold skal behandles. Konklusjon Administrasjonen foreslår at styret vedtar revisjoner i «Etiske retningslinjer for Høgskolen i Hedmark» slik de framgår av vedlagte dokument.

115 Etiske retningslinjer for Høgskolen i Hedmark Vedtatt av Høgskolestyret Revidert av Høgskolestyret

HØGSKOLEN I HEDMARK Høgskolestyret

HØGSKOLEN I HEDMARK Høgskolestyret 15. november 2012 Protokoll Protokoll fra s møte 15. november 2012. Møtet ble holdt i rom 114, Biohus på Campus Hamar. Til stede: Gerd Wikan, Morten Ørbeck, Petter Dyndahl, Torstein Storaas, Mette Løhren,

Detaljer

Vedlegg. Veiledning til rapportering: Institusjonene bes gi

Vedlegg. Veiledning til rapportering: Institusjonene bes gi Vedlegg Veiledning til rapportering på nasjonale styringsparametre for universiteter og høyskoler Det vises til omtalen av de nasjonale styringsparametrene i tildelingsbrevet og rapporteringskravene for

Detaljer

Protokoll fra Høgskolestyrets møte på Blæstad 13. juni 2012. Møtet ble holdt i Festsalen, Hovedbygget.

Protokoll fra Høgskolestyrets møte på Blæstad 13. juni 2012. Møtet ble holdt i Festsalen, Hovedbygget. Protokoll Protokoll fra Høgskolestyrets møte på Blæstad 13. juni 2012. Møtet ble holdt i Festsalen, Hovedbygget. Til stede: Gerd Wikan, Morten Ørbeck, Petter Dyndahl, Torstein Storaas, Mette Løhren, Maren

Detaljer

Rapport 2013 Planer 2014

Rapport 2013 Planer 2014 Rapport 2013 Planer 2014 15.3.2014 Innhold 1 Innledning... 4 1.1 Vurdering av resultatutvikling og nåsituasjon... 4 1.2 Høgskolestyrets arbeid... 8 2 Resultatrapportering for 2013... 9 2.1 Rapportering

Detaljer

Mal for årsplan ved HiST

Mal for årsplan ved HiST Mal for årsplan ved HiST 1. Årsplan/årsbudsjett: (årstall) For: (avdeling) 2. Sammendrag: Sammendraget skal gi en profilert kortversjon av målsettinger og de viktigste tiltakene innenfor strategiområdene:

Detaljer

Strategisk plan 2013 2016

Strategisk plan 2013 2016 Visjon Strategisk plan 2013 2016 Kompetanse for et bærekraftig og trygt samfunn! Virksomhetsidé Høgskolen i Gjøvik (HiG) skal bidra til et bærekraftig og trygt samfunn gjennom utdanning, forskning og formidling

Detaljer

S T Y R E S A K # 33/13 STYREMØTET DEN 26.09.13

S T Y R E S A K # 33/13 STYREMØTET DEN 26.09.13 S T Y R E S A K # 33/13 Vedrørende: STYREMØTET DEN 26.09.13 Forslag til vedtak: ETATSTYRING 2013 TILBAKEMELDINGER TIL KUNST- OG DESIGNHØGSKOLEN I BERGEN Styret tar redegjørelsen fra Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Strategisk plan 2014-2017

Strategisk plan 2014-2017 Strategisk plan 2014-2017 Visjon Høgskolen i Nesna skal være attraktiv, dynamisk og relevant for regionen. Virksomhetsidé Høgskolen i Nesna er en selvstendig høgskole som, alene og i samarbeid med andre

Detaljer

Protokoll fra Høgskolestyrets møte på Campus Elverum 20. april 2012. Møtet ble holdt i klasserom 8, Terningen arena

Protokoll fra Høgskolestyrets møte på Campus Elverum 20. april 2012. Møtet ble holdt i klasserom 8, Terningen arena Protokoll Protokoll fra Høgskolestyrets møte på Campus Elverum 20. april 2012. Møtet ble holdt i klasserom 8, Terningen arena Til stede: Gerd Wikan, Atle Hauge, Tormod Hermansen, Petter Dyndahl, Torstein

Detaljer

2. Høgskolestyret vedtar studieprogrammet for studieåret 2012 2013 slik det framgår av vedlegg 1.

2. Høgskolestyret vedtar studieprogrammet for studieåret 2012 2013 slik det framgår av vedlegg 1. Saksfremlegg Dato: Arkivref: 04.11.2011 2010/507 Saksnr Møte Møtedato Høgskolestyret Studieprogram for studieåret 2012 2013 Forslag til vedtak: Saksframstilling 1. De 25 strategiske studieplassene høgskolen

Detaljer

Høgskolen i Hedmark. En presentasjon på UHRs representantskapsmøte 21.11.2012

Høgskolen i Hedmark. En presentasjon på UHRs representantskapsmøte 21.11.2012 Høgskolen i Hedmark En presentasjon på UHRs representantskapsmøte 21.11.2012 Mjøsa Innlandshavet med det store lyset Foto: Aslak Kittilsen Høyere utdanning i Hedmark, røtter 1153 Hamar katedralskole (presteutdanning)

Detaljer

Strategisk plan 2013 2016

Strategisk plan 2013 2016 Strategisk plan 2013 2016 Strategisk plan 2013 2016 ble vedtatt av høgskolestyret 15.03.2013. Planen er revidert og godkjent av rektor 05.02.2015. Endringene skyldes tilpasning til ny mal fra KD jf. Tildelingsbrev

Detaljer

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no Høgskolen i Lillehammer Strategisk plan 0-05 hil.no Strategisk plan for høgskolen i lillehammer 0-05 De fire sektormålene er fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD). Virksomhetsmålene er basert på vedtak

Detaljer

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Tilbakemelding på profil og ambisjoner, resultater, strategiske prioriteringer og utfordringer Sektormål 1 Høy kvalitet i utdanning

Detaljer

Protokoll fra Høgskolestyrets møte på 27. og 28 februar 2012.

Protokoll fra Høgskolestyrets møte på 27. og 28 februar 2012. Protokoll Protokoll fra Høgskolestyrets møte på 27. og 28 februar 2012. Møtet ble 27. februar holdt i klasserom 104, Biohus på Campus Hamar. Der ble sakene HS 2012/7 til 2012/13 behandlet. Møtet ble 28.

Detaljer

Strategisk plan 2013-2016 Høgskolen i Hedmark

Strategisk plan 2013-2016 Høgskolen i Hedmark Strategisk plan 2013-2016 Høgskolen i Hedmark Virksomhetsidé Høgskolen i Hedmark utdanner høyt kvalifiserte utviklingsorienterte kandidater til barnehage, skole, helsesektoren, jord- og skogbruksnæringer,

Detaljer

Sentral handlingsplan 2013

Sentral handlingsplan 2013 Sentral handlingsplan 2013 per 07.11.12 Basert på vedtak og innspill i styremøte den 30.oktober 2012 og tidligere vedtatt strategisk plan Strategisk plan for HiL 2012 2015. (Basert på styrets behandling

Detaljer

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB NOTAT 14.11.2012 PS/JOA NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB Innledning Kunnskapsdepartementet (KD) har utarbeidet ny målstruktur for UH institusjonene. Den nye målstrukturen er forenklet ved at KD fastsetter 4 sektormål

Detaljer

Studiekvalitetsrapport HIS 2009 Vedtas av avdelingsstyret ved HIS 27.04.10 Versjon av 13.04.10

Studiekvalitetsrapport HIS 2009 Vedtas av avdelingsstyret ved HIS 27.04.10 Versjon av 13.04.10 Avdeling for Humaniora, idrett og samfunnsvitenskap, HIS Faculty of humanities, sport and social sciences Vedtas av avdelingsstyret ved HIS 27.04.10 Versjon av 13.04.10 Innhold side Mal for dekans rapport

Detaljer

Protokoll fra Høgskolestyrets møte på Terningen Arena 10. november 2011. Møtet ble holdt i klasserom 8.

Protokoll fra Høgskolestyrets møte på Terningen Arena 10. november 2011. Møtet ble holdt i klasserom 8. Protokoll Protokoll fra Høgskolestyrets møte på Terningen Arena 10. november 2011. Møtet ble holdt i klasserom 8. Til stede : Gerd Wikan, Line M. Rustad, Mette Løhren, Torstein Storaas, Atle Hauge, Tormod

Detaljer

Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev

Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev Forkortelser Strategisk plan ST Strategisk tiltak TD Tildelingsbrev Kilde Ansvar 2008 2009 2010 2011

Detaljer

Høgskolen i Hedmark. Halvårsrapport for første halvår 2014

Høgskolen i Hedmark. Halvårsrapport for første halvår 2014 Høgskolen i Hedmark Halvårsrapport for første halvår 2014 17.9.2014 Innhold Sektormål 1... 3 Virksomhetsmål 1.1... 3 Virksomhetsmål 1.2... 8 Virksomhetsmål 1.3... 13 Virksomhetsmål 1.4... 16 Sektormål

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 HiHs rolle Høgskolen i Harstad skal være en lokal og regional vekstkraft. Høgskolen i Harstad skal, med forankring i nasjonal og

Detaljer

Oppfølgingspunkter Tilbakemeldinger fra KD Oppfølging i SH. utvikle virksomhetsmål og styringsparameter som er målbare og realistiske.

Oppfølgingspunkter Tilbakemeldinger fra KD Oppfølging i SH. utvikle virksomhetsmål og styringsparameter som er målbare og realistiske. Vedlegg 5 Oppfølging etter etatsstyringsmøte 2013 Kunnskapsdepartementet innførte fra 2013 endringer i styringsdialogen mellom departementet og institusjonens styre. Dette innebærer at Samisk høgskole

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

Tabell: Ansvar, roller og oppgaver knyttet særlig til arbeid med kvalitetsrapport og kvalitetsutvikling

Tabell: Ansvar, roller og oppgaver knyttet særlig til arbeid med kvalitetsrapport og kvalitetsutvikling Studenten Studentene har rett til og ansvar for å engasjere seg i arbeidet med forbedring av utdanningen og undervisningen. -Har rett til og ansvar for å delta aktivt i emneevalueringer, studentundersøkelser,

Detaljer

HH HiL HiG Sum. Antall ansatte, 2011 459 (45%) 308,5 (30%) 249,9 (25%) 1.017,4

HH HiL HiG Sum. Antall ansatte, 2011 459 (45%) 308,5 (30%) 249,9 (25%) 1.017,4 Nøkkeltall 2011, Kilde: DBH STUDENTER Antall studenter (totalt) høst 2011 Antall studenter (egenfinansierte) høst 2011 Antall heltidsekvivalenter totalt, høst 2011 Antall heltidsekvivalenter, egenfinansierte,

Detaljer

Innkalling. Innkalling til styremøte 29. august 2012. Vår ref.: 2012/218

Innkalling. Innkalling til styremøte 29. august 2012. Vår ref.: 2012/218 Innkalling Innkalling til styremøte 29. august 2012 Vår ref.: 2012/218 Til: Ingrid Sønsteby Dahl, Petter Dyndahl, Marius Flemmen Knudsen, Atle Hauge, Tormod Hermansen, Maren Kyllingstad, Mette Løhren,

Detaljer

Til: Petter Dyndahl, Atle Hauge, Tormod Hermansen, Maren Kyllingstad, Mette Løhren, Line M. Rustad, Torstein Storaas, Gerd Wikan

Til: Petter Dyndahl, Atle Hauge, Tormod Hermansen, Maren Kyllingstad, Mette Løhren, Line M. Rustad, Torstein Storaas, Gerd Wikan Innkalling Innkalling til styremøte 13. desember 2012 Vår ref.: 2012/218 Til: Petter Dyndahl, Atle Hauge, Tormod Hermansen, Maren Kyllingstad, Mette Løhren, Line M. Rustad, Torstein Storaas, Gerd Wikan

Detaljer

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Innledning I tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet til Høgskolen i Telemark (HiT) for 2011 ble det stilt krav om at alle høyere utdanningsinstitusjoner

Detaljer

Protokoll fra møtet 26.-27.2.2009

Protokoll fra møtet 26.-27.2.2009 Protokoll fra møtet 26.-27.2.2009 Til stede 26.2. 2009: Hanne Alvsing, Petter Dyndahl, Anne Kathrine Fossum, Eldar Kjendlie, Lise Iversen Kulbrandstad, Kari Kvigne, Sevat Lappegard, Vigdis Stensby, Torstein

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR EVALUERING

RETNINGSLINJER FOR EVALUERING RETNINGSLINJER FOR EVALUERING Kvalitetssikringssystem: Kap. 1.3 Versjon: 6 Godkjent av høgskolestyret første gang 22.mai 2006. Ansvarlig for revisjon: Kvalitets- og læringsmiljøutvalget (KLMU). Revidert/justert

Detaljer

I samråd med avdelingsledelsen, forventes det også at instituttleder gir faglig innspill til den samlede strategiske utviklingen av HH.

I samråd med avdelingsledelsen, forventes det også at instituttleder gir faglig innspill til den samlede strategiske utviklingen av HH. Kunngjøringstekst: 100 % stilling som instituttleder ved Institutt for samfunnsvitenskap ved Høgskolen i Hedmark, Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap, med tiltredelse fra 1.8.2013. Om Institutt

Detaljer

ÅRSRAPPORT FOR LÆRINGSMILJØ UTVALGET 2009/10

ÅRSRAPPORT FOR LÆRINGSMILJØ UTVALGET 2009/10 ÅRSRAPPORT FOR LÆRINGSMILJØ UTVALGET 2009/10 Læringsmiljøutvalgets oppdrag er hjemlet i Lov om universiteter og høyskoler 4.3. Høgskolens strategiske plan er utgangspunkt for det arbeidet Læingsmiljøutvalget

Detaljer

SU-sak 15/2014. Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU. Studieutvalget. Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen. Arkiv nr:

SU-sak 15/2014. Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU. Studieutvalget. Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen. Arkiv nr: SU-sak 15/2014 Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU Studieutvalget Saksansvarlig: Saksbehandler: Arkiv nr: Ole-Jørgen Torp Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen Forslag til vedtak: Studieutvalget gir

Detaljer

S T Y R E S A K # 48/15 STYREMØTET DEN 17.09.15 ETATSTYRING 2015 TILBAKEMELDING TIL KUNST- OG DESIGNHØGSKOLEN I BERGEN

S T Y R E S A K # 48/15 STYREMØTET DEN 17.09.15 ETATSTYRING 2015 TILBAKEMELDING TIL KUNST- OG DESIGNHØGSKOLEN I BERGEN S T Y R E S A K # 48/15 Vedrørende: STYREMØTET DEN 17.09.15 ETATSTYRING 2015 TILBAKEMELDING TIL KUNST- OG DESIGNHØGSKOLEN I BERGEN Forslag til vedtak: Styret tar tilbakemeldingen om etatsstyring fra Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Høgskolen i Hedmark. Muligheter og ansvar for å løfte befolkningens utdanningsnivå

Høgskolen i Hedmark. Muligheter og ansvar for å løfte befolkningens utdanningsnivå Høgskolen i Hedmark. Muligheter og ansvar for å løfte befolkningens utdanningsnivå Skolefaglig dag i Hedmark. Dialogmøtet med kunnskapsminister Kristin Halvorsen, 22.5.2012 v/ rektor Lise Iversen Kulbrandstad,

Detaljer

Strategisk plan 2010-2015

Strategisk plan 2010-2015 Strategisk plan 2010-2015 STRATEGISK PLAN 2010-2015 Vedtatt av Høgskolestyret 17.06.09 I Visjon Framtidsrettet profesjonsutdanning. II Virksomhetsidé gi forskningsbaserte fag- og profesjonsutdanninger

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015 Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen Verdier: Menneskeverd Likeverd Medvirkning Virksomhetsidé drive forskningsbasert

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Vedtatt i avdelingsstyret den dato, år. 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en anerkjent handelshøyskole med internasjonal akkreditering.

Detaljer

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30 Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Faglig innhold Generell beskrivelse av studiet: Studiet

Detaljer

Kvalitetsrapport 2009

Kvalitetsrapport 2009 Høgskolen i Lillehammer Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap Kvalitetsrapport 2009 Innledning 2009 er første driftsår for Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap etter delingen av gamle

Detaljer

REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN 2013

REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN 2013 Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: Saksnummer: 24.1.13 S-sak 81/13 Saksbehandler: Journalnummer: Mette Venheim /674 REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN Saken i korte trekk Saken omhandler utviklingen

Detaljer

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin Til styremøte, arbeidsdokument pr 14.06.2011 STRATEGISK PLAN 0. VERDIER Strategisk plan 2011-15 bygger på vår Kultur og merkeplattform som ble etablert høsten 2009. Vår virksomhetside og våre verdier er

Detaljer

Handlingsplan for utdanning 2012 2014

Handlingsplan for utdanning 2012 2014 Handlingsplan for utdanning 2012 2014 UHRs utdanningsutvalg I tråd med UHRs vedtekter ønsker Utdanningsutvalget å: bidra til å utvikle og fremme høyere utdanning fremme koordinering og arbeidsdeling skape

Detaljer

Mål for Høgskolen i Narvik for 2006

Mål for Høgskolen i Narvik for 2006 SAK 08/06 DEL OG RESULTATMÅL FOR 2006 Nedenfor følger forslag til resultatmål knyttet til de enkelte hovedmål og delmål for høgskolen. Det vises til tildelingsbrevet som er vedlagt orienteringssak 02.6

Detaljer

REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN 2014

REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN 2014 Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: Saksnummer: 31.10.14 Saksbehandler: Journalnummer: Mari Helle Hegna 2014/739 REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN 2014 Saken i korte trekk Tilråding Jeg tilrår

Detaljer

Møtet ble ledet av styreleder Lise Iversen Kulbrandstad, referent Hans Petter Nyberg

Møtet ble ledet av styreleder Lise Iversen Kulbrandstad, referent Hans Petter Nyberg Foreløpig godkjent protokoll fra høgskolestyrets møte 28. februar Saksnr 2011/392 Til stede: Hanne M. Alvsing, Petter Dyndahl (fra kl 15.30), Thomas Engen, Anne Kathrine Fossum (fra kl. 14.45), Marianne

Detaljer

Verv Arbeidsoppgaver Valg Tillitsvalgt - Velges i starten av hvert semester i klasse

Verv Arbeidsoppgaver Valg Tillitsvalgt - Velges i starten av hvert semester i klasse Oversikt over verv Tillitsvalgt på campus Tillitsvalgt - Velges i starten av hvert semester i klasse Studentrådsstyret Det er studentrådene, de tillitsvalgte som velger hvem som skal sitte i studentrådsstyret.

Detaljer

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører Mål- og strategiplan Mål- og strategiplan 2014-2017 Innhold Forord... 3 Strategisk retning 2014-2017... 4 Mål og fokusområder... 5 Hovedmål 1: Gi fagskoleutdanning med god kvalitet... 5 Hovedmål 2 Øke

Detaljer

Statsbudsjettet 2014 NMBU

Statsbudsjettet 2014 NMBU Statsbudsjettet 2014 NMBU Tildelingsbrev fra Kunnskapsdepartementet Siri Margrethe Løksa Tildelingsbrev NMBU 2014 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 2 Formålet med tildelingsbrevet NMBUs budsjettramme

Detaljer

NOKUT og kvalitet i IKT-støttet høyere utdanning. Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, Avdeling for utredning og analyse, NOKUT

NOKUT og kvalitet i IKT-støttet høyere utdanning. Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, Avdeling for utredning og analyse, NOKUT NOKUT og kvalitet i IKT-støttet høyere utdanning Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, Avdeling for utredning og analyse, NOKUT Hva skal jeg snakke om? NOKUTs rolle i arbeidet med å sikre og utvikle kvalitet

Detaljer

Internasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg 19.06.12

Internasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg 19.06.12 Internasjonalisering Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning Internasjonalt utvalg 19.06.12 Definisjon internasjonalisering En etablert definisjon for internasjonalisering i høyere utdanning: The process

Detaljer

NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har siden oppstarten i 2003 vært

Detaljer

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Bakgrunn Idrettsaktiviteter har et stort omfang i det norske samfunnet og spiller en viktig rolle i mange menneskers liv. Så å si alle barn og unge

Detaljer

Strukturreform i universitets- og høgskolesektoren 2014- KHiB informasjonsmøte 28.04.2015

Strukturreform i universitets- og høgskolesektoren 2014- KHiB informasjonsmøte 28.04.2015 Strukturreform i universitets- og høgskolesektoren 2014- KHiB informasjonsmøte 28.04.2015 Vinter/vår 2014: Regjeringen varslet kommende stortingsmelding om strukturreform i universitets- og høgskolesektoren.

Detaljer

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Kvalitetssikringen ivaretas gjennom krav til undervisningspersonalet (fast tilsatte og timelærere), krav til sensur,

Detaljer

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren «Styring og ledelse handler om å ta samfunnsoppdraget

Detaljer

Søknad om finansiell støtte til universitetssatsingen i Telemark

Søknad om finansiell støtte til universitetssatsingen i Telemark Utkast pr. 4.6.2010 Porsgrunn kommune Pb. 128, 3901 Porsgrunn Søknad om finansiell støtte til universitetssatsingen i Telemark Det vises til omfattende dialog med Porsgrunn kommune i forbindelse med Høgskolen

Detaljer

Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU

Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU SU-sak 16/2014 Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU Studieutvalget Saksansvarlig: Saksbehandler: Arkiv nr: Ole-Jørgen Torp Katarina Klarén Forslag til vedtak: Studieutvalget

Detaljer

NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning. 02. oktober 2013

NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning. 02. oktober 2013 NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning 02. oktober 2013 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning Innhold 1. Om NTNUs system for kvalitetssikring

Detaljer

Postadresse Kontoradresse Telefon* Universitets- og

Postadresse Kontoradresse Telefon* Universitets- og Universitets- og høgskolerådet Pilestredet 46 0167 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/3112-02.07.14 Revidert målstruktur for universiteter og høyskoler Departementet har satt i gang en prosess med revidering

Detaljer

Innkalling til styremøte 27. september og styreseminar 28. september 2012

Innkalling til styremøte 27. september og styreseminar 28. september 2012 Innkalling Innkalling til styremøte 27. september og styreseminar 28. september 2012 Vår ref.: 2012/218 Til: Ingrid S. Dahl, Petter Dyndahl, Marius Flemmen Knudsen, Atle Hauge, Tormod Hermansen, Maren

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

Del 2 Akkreditering av institusjonsdeltakelse i institusjonsovergripende kunstnerisk stipendprogram

Del 2 Akkreditering av institusjonsdeltakelse i institusjonsovergripende kunstnerisk stipendprogram Styresak 39/14 Vedlegg 2 Søknad om akkreditering av institusjonsdeltakelse i stipendiatprogrammet Søknad om akkreditering som vitenskapelig høyskole Innholdsfortegnelse og korte sammendrag Lovgrunnlag

Detaljer

EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING

EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING Innhold NOKUTBESØK TRINN FOR TRINN... 1 NOKUTS EVALUERINGSKRITERIER... 2 FORBEREDELSE HVA SA NOKUT FORRIGE GANG... 3 FORBEREDELSE IDENTIFISERE SUKSESS

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene

Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene 1 Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene i Norge Bjørn Torger Stokke Dekan for sivilingeniørutdanningen NTNU 2 Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene i Norge Universitetsloven Nasjonalt organ

Detaljer

S T Y R E S A K # 50/14 STYREMØTET DEN 28.10.14 PROFESSOR I KUNST MED HOVEDVEKT PÅ FOTOGRAFI

S T Y R E S A K # 50/14 STYREMØTET DEN 28.10.14 PROFESSOR I KUNST MED HOVEDVEKT PÅ FOTOGRAFI S T Y R E S A K # 50/14 STYREMØTET DEN 28.10.14 Vedrørende: PROFESSOR I KUNST MED HOVEDVEKT PÅ FOTOGRAFI Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner at en stilling som professor 100 % i kunst med hovedvekt

Detaljer

Høgskolen i Lillehammer. Årsrapport 2009. rett,, helse n, økono. ss,reiseliv. mi,, led. hels, ledelse. dr, helse. idrett. ledelse

Høgskolen i Lillehammer. Årsrapport 2009. rett,, helse n, økono. ss,reiseliv. mi,, led. hels, ledelse. dr, helse. idrett. ledelse Høgskolen i Lillehammer Årsrapport 2009 jjuss,reiseliv, ss,reiseliv ss, v film film, lm, id idrett, rett,, helse h n, økono økonomi ko mi mi,, led ledelse else,, ssamfunn else amfun amfunn ivv, film m,

Detaljer

STYRESAK. Styremøte 30.09.2014. Saksnr.:29/14. Språkpolitikk for Kunsthøgskolen revidert saksfremlegg. Fra: Direktør. Dato: xx.xx.

STYRESAK. Styremøte 30.09.2014. Saksnr.:29/14. Språkpolitikk for Kunsthøgskolen revidert saksfremlegg. Fra: Direktør. Dato: xx.xx. STYRESAK Styremøte 30.09.2014 Saksnr.:29/14 Språkpolitikk for Kunsthøgskolen revidert saksfremlegg Adresse Fossveien 24 0551 Oslo Norge Telefon (+47) 22 99 55 00 Post Postboks 6583 St. Olavs plass N-0130

Detaljer

Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013. Vennskap og deltakelse. Bokmål

Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013. Vennskap og deltakelse. Bokmål Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013 Vennskap og deltakelse Bokmål Kompetansesatsing 2013 Vennskap og deltakelse Utdanningsdirektoratet viderefører kompetansesatsingen Vennskap og deltakelse

Detaljer

Handlingsplan for hovedvirkemidler for perioden 2014-2016 Det medisinsk-odontologiske fakultet, Universitetet i Bergen

Handlingsplan for hovedvirkemidler for perioden 2014-2016 Det medisinsk-odontologiske fakultet, Universitetet i Bergen Handlingsplan for hovedvirkemidler for perioden 2014-2016 Det medisinsk-odontologiske fakultet, Universitetet i Bergen 1. Forholdet til samarbeidspartnere styrke og videreutvikle samhandlingen med og være

Detaljer

Studentparlamentets arbeidsprogram for 2014/2015

Studentparlamentets arbeidsprogram for 2014/2015 Studentparlamentets arbeidsprogram for 2014/2015 1.0 Fag- og forsking: 1.1 En akademisk og faglig mentorordning som er tilgjengelig for alle laveregradsstudenter skal eksistere på universitetet. 1.2 Det

Detaljer

Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017

Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017 Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017 1 Denne handlingsplanen er en videreføring av Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2010 2013. DEL 1 KAPITTEL 1. INNLEDNING

Detaljer

Avdeling for folkehelsefag. Dekan Sven Inge Sunde

Avdeling for folkehelsefag. Dekan Sven Inge Sunde Avdeling for folkehelsefag Dekan Sven Inge Sunde Avdeling for folkehelsefag (FH) FH langsiktig målsetting Vi er nasjonalt ledende leverandør av utdanning og forskning innen folkehelse på våre fagområder

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus HiOA

Høgskolen i Oslo og Akershus HiOA Høgskolen i Oslo og Akershus HiOA KDs «gylne triangel» - Kunnskapstriangelet Utdanning Kvalitet Entreprenørskap I samarbeid med arbeidslivet Samfunnsrelevans FoU Innovasjon 3 Strategi 2020 Visjon: Ny

Detaljer

NOKUTs veiledninger Akkreditering som universitet

NOKUTs veiledninger Akkreditering som universitet NOKUTs veiledninger Akkreditering som universitet Krav i - forskrift om kvalitet i høyere utdanning - studietilsynsforskrift Tittel: Akkreditering som universitet Gyldig fra: 2013 ISSN-nr [ISSN-nr] Forord

Detaljer

Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet

Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet Kompetanse for kvalitet studieåret 2013/2014 84 studietilbud utlyst 10 tilbud hadde «oversøking» (over 35 godkjente søkere) 24 tilbud hadde over 20 godkjente søkere

Detaljer

Høgskolen i Østfold. Studieporteføljen. Lena Tolfsen Rådgiver Studie- og forskningsenheten. Fagdag Østfold Karrieresenter 29.04.

Høgskolen i Østfold. Studieporteføljen. Lena Tolfsen Rådgiver Studie- og forskningsenheten. Fagdag Østfold Karrieresenter 29.04. Høgskolen i Østfold Studieporteføljen Lena Tolfsen Rådgiver Studie- og forskningsenheten Fagdag Østfold Karrieresenter 29.04.2014 1 Tema Rammer for studieporteføljen Studieporteføljens relevans og utvikling

Detaljer

Handlingsplan for mangfold og likestilling 2011-2012 - Godkjent i Hovedarbeidsmiljøutvalget 10.06.2011

Handlingsplan for mangfold og likestilling 2011-2012 - Godkjent i Hovedarbeidsmiljøutvalget 10.06.2011 Handlingsplan for mangfold og likestilling 2011-2012 - Godkjent i Hovedarbeidsmiljøutvalget 10.06.2011 INNHOLD 1. Innledning... 1 2. Hovedformål... 2 3. Delmål... 2 4. Prioriterte områder og tiltaksplan...

Detaljer

Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted

Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted Kristian Bogen rektor Overordnede rammebetingelser: - En universitets- og høgskolesektor i stor omstilling - Samarbeidsprosjekt

Detaljer

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN Vedtatt av NOKUTs styre 5. mai 2003, sist revidert 25.01.06. Innledning Lov om universiteter

Detaljer

Møtet ble ledet av styreleder Lise Iversen Kulbrandstad, referent Hans Petter Nyberg

Møtet ble ledet av styreleder Lise Iversen Kulbrandstad, referent Hans Petter Nyberg Foreløpig godkjent protokoll fra høgskolestyrets møte 10. juni 10.06.2011 Til stede: Hanne M. Alvsing, Petter Dyndahl, Thomas Engen, Anne Kathrine Fossum, Eldar Kjendlie (til kl. 14.00), Kari Kvigne, Sevat

Detaljer

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016 Side 1 av 5 Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012- Innhold 1. Verdigrunnlag og visjon... 1 2. Formål... 1 3. Hovedmål for perioden... 2 4. Satsingsområder for perioden... 2 4.1 Utdanning...

Detaljer

3. MARS 2015. Målstyring i praksis. Ved Høgskolen i Oslo og Akershus

3. MARS 2015. Målstyring i praksis. Ved Høgskolen i Oslo og Akershus 3. MARS 2015 Målstyring i praksis Ved Høgskolen i Oslo og Akershus Nøkkeltall 18 500 studenter 2 000 tilsatte 53 bachelorprogrammer 2500 uteksaminerte bachelorkandidater hvert år 210 lærere (4-årig) 300

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I FILOSOFI (IFF)

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I FILOSOFI (IFF) FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I FILOSOFI (IFF) 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1961 Instituttleder 1945 Professor 1954 Førsteamanuensis 1973 Førsteamanuensis* 1947 Universitetslektor

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Formannskapet har derfor følgende merknader og presiseringer til foreslåtte strategi;

SAKSFREMLEGG. Formannskapet har derfor følgende merknader og presiseringer til foreslåtte strategi; SAKSFREMLEGG Saksnr.: 14/697-2 Arkiv: A62 &13 Sakbeh.: Andreas Foss Westgaard Sakstittel: HØRING - UIT 2020 - NY STRATEGI FOR UIT NORGES ARKTISKE UNIVERSITET Planlagt behandling: Formannskapet Administrasjonens

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

Organisering - styring

Organisering - styring Organisering - styring Ansatt rektor, ekstern styreleder, fem ansatte dekaner. Tre studiesteder Avdeling for økonomi og samfunnsvitenskap (970 studenter) Avdeling for helsefag (615 studenter) Avdeling

Detaljer

Til: Kaia Therese Bredvold, Petter Dyndahl, Ola Gundersen, Atle Hauge, Maren Kyllingstad, Mette Løhren, Line M. Rustad, Torstein Storaas, Gerd Wikan.

Til: Kaia Therese Bredvold, Petter Dyndahl, Ola Gundersen, Atle Hauge, Maren Kyllingstad, Mette Løhren, Line M. Rustad, Torstein Storaas, Gerd Wikan. Innkalling Innkalling til styremøte 29. september 2011 Vår ref.: 2011/891 Til: Kaia Therese Bredvold, Petter Dyndahl, Ola Gundersen, Atle Hauge, Maren Kyllingstad, Mette Løhren, Line M. Rustad, Torstein

Detaljer

Retningslinjer for sikring og utvikling av studienes og læringsmiljøets kvalitet

Retningslinjer for sikring og utvikling av studienes og læringsmiljøets kvalitet Versjonsnr. Forfattere Dato Kommentar 1.0 Micheline Egge Grung 10.06. 2008 Grunnlagsdokument vedtatt av høgskolestyret 1.1 Micheline Egge Grung, Arve Thorsberg og Kjell Magne Enget 13.11.2008 Grunnlagsdokument

Detaljer

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning NSO ønsker en konkret og

Detaljer

Utvikling og forbedring av HiOAs system for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling

Utvikling og forbedring av HiOAs system for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling 3/19/2015 Redegjørelse Utvikling og forbedring av HiOAs system for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS Innhold Redegjørelse for hva HiOA har gjort for å utvikle og forbedre

Detaljer

Rudolf Steinerhøyskolen

Rudolf Steinerhøyskolen Rudolf Steinerhøyskolen Rudolf Steiner University College Undersøkelse blant tidligere studenter ved Rudolf Steinerhøyskolen Foreløpig rapport 2008 Arve Mathisen Bakgrunn På forsommeren 2008 ble alle studenter

Detaljer

Tiltaksplan for rekruttering av førskolelærere til barnehagene 2009

Tiltaksplan for rekruttering av førskolelærere til barnehagene 2009 Tiltaksplan for rekruttering av førskolelærere til barnehagene 2009 I tiltaksplanen presenteres statlig initierte tiltak for å bedre rekrutteringen av førskolelærere til barnehagene. Planen bygger på Strategi

Detaljer