Klar for etablering? Evaluering av etablereropplæring i Nord-Trøndelag

Transkript

1 N-8049 BODØ Tlf / Fax Publikasjoner kan også bestilles via nf@nforsk.no Arbeidsnotat nr. 1006/07 ISSN-nr.: Antall sider: 52 Prosjekt nr: 1083 Prosjekt tittel: Evaluering av etablereropplæring i Nord- Trøndelag Oppdragsgiver: Innovasjon Norge Nord-Trøndelag Pris: kr. 50,- Klar for etablering? Evaluering av etablereropplæring i Nord-Trøndelag Ingebjørg Kluken Vestrum Gry Agnete Alsos Nordlandsforskning utgir tre skriftserier, rapporter, arbeidsnotat og artikler/foredrag. Rapporter er hovedrapport for et avsluttet prosjekt, eller et avgrenset tema. Arbeidsnotat kan være foreløpige resultater fra prosjekter, statusrapporter og mindre utredninger og notat. Artikkel/foredragsserien kan inneholde foredrag, seminarpaper, artikler og innlegg som ikke er underlagt copyrightrettigheter.

2

3 FORORD Evaluering av etablereropplæringa i Nord-Trøndelag er utført på oppdrag fra Innovasjon Norge i Nord-Trøndelag. Innovasjon Norge har inngått en avtale med Det kgl. Selskap for Norges Vel om gjennomføring av etablereropplæring for to år med mulighet for forlengelse av avtalen i inntil to nye år. Norges Vel har gjennomført de to første årene av avtalen, og har fram til nå fullført 11 etablererkurs. I tillegg er fire kurs under gjennomføring. Evalueringa er en midtveisevaluering etter to år med kursaktiviteter, og vil gi grunnlag for en vurdering og endring i forhold til de to neste årene av perioden. Vi takker alle som har stilt opp velvillig til intervjuer i forbindelse med evalueringa. Dette har vært Geir Moe, Gunnar Lindeberg, Kjell-Erik Nordlie, Jorunn Braseth, Grethe Iversen, Bjørn Røstum og Tove Hatling Jystad. Vi takker også deltakerne som har besvart spørreskjemaet som ligger til grunn for evalueringa. Trude Emaus Holm har bistått oss på en utmerket måte i forhold til datainnsamlingen. Bjørn Røstun, Geir Moe og Gunnar Lindeberg har framskaffet dokumenter og annen informasjon som har vært nyttig i forbindelse med etableringen. Ansvaret for innhold og konklusjoner er likevel forfatternes. Bodø, 10. mai

4 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD BAKGRUNNEN FOR EVALUERINGA Bakgrunnen for etablereropplæringa Problemstillinger Etablereropplæringa i Nord-Trøndelag Rekruttering og tilgjengelighet Gjennomføring av kursene og logistikk Krav til kompetanse og innhold i kursene Metode og empirisk grunnlag Web-basert spørreskjema til kursdeltakerne Intervjuer med nøkkelpersoner VURDERING AV INNHOLD OG ORGANISERING Deltakerne Rekruttering og tilgjengelighet Gjennomføring av kursene og logistikk Krav til kompetanse og innhold i kursene OPPNÅDDE RESULTATER Forretningsplaner Status for etableringsplanene KONKLUSJONER OG ANBEFALINGER Hvordan har Måloppnåelsen vært i forhold til kravspesifikasjonen? Måloppnåelse i forhold til opplegget Hvordan har opplegg og logistikk fungert Har avtalen blitt overholdt av partene? Anbefalinger REFERANSER VEDLEGG 1: SPØRRESKJEMA

5 FIGURER OG TABELLER Tabell 1.1. Andelen som har svart på spørreskjemaet...9 Figur 2.1 Hvorfor valgte du å delta på etablereropplæring? Andelen som er enig eller helt enig i hver påstand. (N=85) Figur 2.2 Hvor fikk du kjennskap til etablereropplæringa? (N=85) Figur 2.3 Hvordan vil du totalt sett vurdere nytteverdien av Etablereropplæringa? Andel som har svart stor eller svært stor nytteverdi (N=85) Figur 2.4 I hvilken grad er følgende beskrivende for dine erfaringer med Etablereropplæringa? (N=83) Figur 2.5 Hvordan var balansen mellom forelesninger og aktivisering av deltakerne? Figur 2.6 Hvordan var omfanget av opplæringa sett i forhold til dine behov? Figur 2.7 Hvordan var nivået på undervisninga?...18 Figur 2.8 Hvordan var omfanget av individuell veiledning sett i forhold til dine behov? Figur 2.9 Hva mener du om lokaliseringen og organiseringa av etablereropplæringa (N=84) Figur 2.10 Har du etter avslutning av etablereropplæringa fortsatt i ei etablerergruppe? (N=53) Figur 2.11 Hvordan mener du etablereropplæringa har fungert i forhold til følgende? Andel som har svart Godt eller Svært godt. (N=85) Figur 2.12 Sett i ettertid, i hvilken grad har etablereropplæringa bidratt til følgende: Andelen som svarer i stor grad (lys) og i svært stor grad (mørk). (N=85) Figur 2.13 I hvilken grad har kursholderne på Etablereropplæringa bidratt på følgende områder? (N=84) Figur 3.1 Har du utarbeidet forretningsplan i løpet av etablererskolen? (N=57) Figur 3.2 Hva inneholder forretningsplanen din? (N=85) Figur 3.3 Hva skjedde med etableringsplanene? (N=53) Figur 3.4 Hva har skjedd med bedriften du etablerte? (N=38) Figur 3.5 Hva ville skjedd med etableringsplanene dersom du ikke hadde deltatt på etablereropplæringa? Figur 3.6 Status i arbeidsstyrken før (til venstre) og etter (til høyre) deltakelse på etablereropplæringa. (N=85)

6 1 BAKGRUNNEN FOR EVALUERINGA Innovasjon Norge skrev under kontrakt med Det kgl. Selskap for Norges Vel den 15. juni 2005 om gjennomføring av etablereropplæring i Nord-Trøndelag: Norges Vel skal levere etablereropplæring, grunnopplæring i entreprenørskap, i alle deler av Nord-Trøndelag fylke iht. konkurransegrunnlag (prekvalifiseringen) og innlevert og antatt anbud, datert 9. februar 2005, samt arbeider som er beskrevet og spesifisert i 3 i denne avtalen. Norges Vel har gjennomført etablereropplæring hvert semester siden høsten 2005, inntil fire steder i fylket. Avtalen som ble inngått med Innovasjon Norge, gav Norges Vel oppdraget for to år, med mulighet for forlengelse to år til. Innovasjon Norge har nå ønsket å gjennomføre en evaluering av opplæringa før beslutningen om eventuell forlengelse tas. Nordlandsforskning ble engasjert for å gjennomføre evalueringa. 1.1 BAKGRUNNEN FOR ETABLEREROPPLÆRINGA Innovasjon Norge har ansvaret for grunnkurs i etablereropplæring i samarbeid med Nord- Trøndelag fylkeskommune, NAV, Fylkesmannens landbruksavdeling og kommunene. Innovasjon Norge har finansiert etablereropplæringa. Tilbudet rundt om i fylket har vært varierende, med kurstilbud både høst og vår i den sørlige delen av fylket og et mer tilfeldig kurstilbud i den nordlige delen. På grunn av denne skjevheten og for å kunne forbedre strukturen på opplegget, ble det gjort en utredning av situasjonen med forslag til tiltak og nytt innhold på etablererkursene. I desember 2004 la Innovasjon Norge oppdraget om ut på anbud. Det ble offentliggjort i Norsk Lysningsblad og anbudsdatabasen DOFFIN, samt i tre lokalaviser. Blant annet skulle det nye undervisningsopplegget arrangeres to ganger i året, inneholde et minimum av foreslåtte fagfelt, og gjennomføres i fire regioner. 1 Anbudskonkurransen ble gjennomført i to trinn. Det ble først foretatt en prekvalifisering av søkere med grunnlag i kvalifikasjoner og kompetanse. I andre del fikk de kvalifiserte anledning til å komme med tilbud. I alt meldte 14 seg og av disse ble sju valgt ut til å komme med et tilbud. En intern arbeidsgruppe på tre personer ble nedsatt for å vurdere tilbudene, og komme med et anbefalt forslag. Alle tilbyderne fikk anledning til å presentere tilbudene. Det kgl. Selskap for Norges Vel (Norges Vel) ble valgt som leverandør av etablereropplæringa for to år med mulighet for forlengelse av avtalen i inntil to nye år. Tilbudet ble utarbeidet av Geir Moe og Tor Danielsen ved Norges Vel den 9. februar Norges Vel ble valgt ut som leverandør av etablereropplæringa på grunnlag av at de presenterte et tilfredsstillende opplæringsopplegg med et godt faglig innhold, kompetanse, infrastruktur, samarbeidspartnere og oppfølgingstilbud. I tillegg har de innledet et samarbeid om framtidige etablererkurs med flere videregående skoler, noe Innovasjon Norge håpet ville føre til en bedre spredning av kurstilbudene rundt om i fylket. Innovasjon Norge håper at etablereropplæringa etter det nye opplegget vil få et bedre totalopplegg, struktur og tilbud på grunnopplæring i entreprenørskap i alle deler av fylket. 1 Innovasjon Norge har i sin kravspesifikasjon foreslått gjennomføring i seks regioner, men har akseptert fire regioner i forhold til avtalen med Norges Vel. 4

7 1.2 PROBLEMSTILLINGER Innovasjon Norge angav følgende problemstillinger for evalueringa: Måloppnåelse i forhold til kravspesifikasjon Måloppnåelse i forhold til opplegg Om opplegg og øvrig logistikk fungerer som forutsatt Om avtalen blir overholdt av partene Det er relativt kort tid siden de første deltakerne gikk ut av etablereropplæring. Dette innebærer at det fortsatt er noe tidlig å måle resultater i form av etablerte bedrifter og resultater i disse bedriftene. Måloppnåelsen har derfor blitt vurdert i forhold til mer kvalitative kriterier, så som de involverte aktørers vurdering av etablereropplæringa, deltakernes opplevelse av opplæringa og hva deltakerne selv mener de har fått ut av den. I tillegg kan man vurdere måloppnåelse i form av antall deltakere rekruttert og antall som har fullført opplæringa, herunder antall som har utviklet ferdig forretningsplan. Innovasjon Norge har også skissert at måloppnåelse skal vurderes i forhold til de kriterier som er gitt i den opprinnelige kravspesifikasjonen. Dette har vært utgangspunktet for evalueringa. 1.3 ETABLEREROPPLÆRINGA I NORD-TRØNDELAG Målsettinga med etablererkurset er å skolere deltakerne i grunnleggende kunnskap om etablering av ny virksomhet. Deltakerne skal arbeide med egne etableringsplaner og lage en skriftlig forretningsplan som kan anvendes overfor framtidige samarbeidspartnere, kunder, banker, virkemiddelapparat, private investorer mv. Innovasjon Norge spesifiserte kravene til etablereropplæringa i konkurransegrunnlaget for kjøp av undervisning i form av etablereropplæring i Nord-Trøndelag. Avtalen med Norges Vel forutsetter at kravene i konkurransegrunnlaget blir innfridd. Videre skal avtalen gjelde for to år fra og med 2005 med muligheten til forlengelse i inntil to nye år, ett år av gangen. Et samarbeidsutvalg med representanter fra Fylkeskommunen, FMLA, NAV, Innovasjon Norge, Norges Vel og næringsapparatet i kommunen har vurdert gjennomføring av etablereropplæringa underveis og kommet med råd og veiledning til hvordan Norges Vel bør fortsette Rekruttering og tilgjengelighet Kursholderne er sjøl ansvarlige for å rekruttere deltakerne. Rekruttering skjer via kommunene, næringsforeninger, næringsselskaper, Innovasjon Norge eller direkte til kursholder. Annonseringen gjøres primært i aviser, oppslag på offentlige steder, tavler i kommuneadministrasjonen og lignende. Det stilles krav om at kursholder annonserer kurset minst en gang i den avisen i regionen som har størst dekning. Videre plikter kursholder å holde kommunene orienterte om kurset og innlede samarbeid om rekruttering og eventuelle andre forhold rundt kurset. Det er et mål for Innovasjon Norge at etablereropplæringa skal være tilgjengelig for alle, uansett bransje og del av fylket en er bosatt i. Etablerertilbudet skal derfor gjelde alle regioner i fylket og ikke konsentreres om spesielt utvalgte regioner. Innovasjon Norge har ment at en oppdeling i fire regioner er mest hensiktsmessig. Det settes som krav at kursene holdes på steder som fører til kortest mulig reise for kursdeltakerne. Dette er uttrykt som at ingen 5

8 kursdeltaker bør ha mer enn 80 km å kjøre fra bopel til kurssted, til sammen 160 km i løpet av en samling. I søndre region og Innherred skulle det ikke være færre enn ti deltakere på hvert kurs, og i Namdalsområdet ikke mindre enn sju deltakere per kurs. Ble antallet mindre, skulle kurset avlyses og eventuelt påmeldte tilbys plass et annet sted. Et kurs har blitt avlyst i løpet av de to årene opplæringa har pågått. I kravspesifikasjonen er det i tillegg angitt at antall deltakere på hvert kurs ikke bør overstige 18. Dette har ikke vært noe problem. I kontrakten mellom Innovasjon Norge (IN) og Norges Vel (NV) heter det at: Opplæringa/kurset skal ha en regionfordeling slik det framkommer av opplegget i tilbudet fra NV. Dersom NV finner det nødvendig å avholde kursene andre steder åpnes det for dette dersom det vil være til beste for kursdeltakerne. IN skal da i god tid informeres om slike endringer. Kursene skal fortrinnvis kjøres i lokalene til de videregående skolene. Følgende inndelinger i regioner for opplæring er gjort i tilbudet fra Norges Vel: Region 1: Meråker, Stjørdal, Frosta, Levanger. Møteplass Stjørdal sentrum Region 2: Verdal, Steinkjer, Inderøy, Leksvik, Mosvik, Verran, Namdalseid. Møteplass Mære i Steinkjer. Region 3: Høylandet, Snåsa, Røyrvik, Namsskogan, Lierne, Grong, Overhalla, Namsos, Flatanger, Møteplass Grong sentrum. Region 4: Vikna, Leka, Nærøy, Fosnes. Møteplass Val videregående i Nærøy. I enkelte tilfeller vil kjøreavstanden mellom bopel og kurssted overstige 80 km, som var maksimal avstand iht. til konkurransegrunnlaget. Dette gjelder for enkelte i Leksvik kommune, samt de som bor i Røyrvik Gjennomføring av kursene og logistikk I kompetansekravet kommer det fram at tjenesten skal leveres en gang i løpet av våren og en gang om høsten. Hvert kurs skal være på minst 64 timer og inneholde ett avklaringsseminar på minst 4 timer i tillegg til minst fem samlinger på tolv timer hver. På avklaringsseminaret skal kursholder vurdere om hver enkelt deltaker anses som skikket til å gjennomføre kurset ut fra presenterte forretningsideer. Dersom en forretningsidé ikke anses som realistisk å iverksette eller deltakeren ikke har tilstrekkelig kompetanse eller entusiasme til gjennomføring av kurset, skal deltakeren avvises. I praksis er imidlertid ingen deltaker blitt avvist (jfr. avsnitt 2.1). Mellom kurssamlingene skal kursdeltakerne utføre egne pålagte oppgaver iht. gitt undervisning. I tillegg skal hver enkelt deltaker få tilbud om individuell veiledning med kursholder på minst to timer. Den individuelle veiledningen bør være ferdig før siste samling. Norges Vel har i tilbudet beskrevet at hver enkelt deltaker vil få et brukerområde på Web-området de lager på heimsida si hvor fagstoff, linker, oppgaver og diskusjonsgrupper blir samlet. Målet er å skape kontakt mellom alle deltakerne uansett region og kurs for å bygge nettverk og utveksle erfaringer. I tillegg vil alle deltakerne få tilbud om veiledning gjennom disse løsningene. Siste dag av kurset skal kursdeltakerne ha muntlige presentasjoner av prosjektene sine for representanter fra Innovasjon Norge, lokal bank, regionalt næringsfond, næringsselskap eller lignende. Kravspesifikasjonene stiller også krav til kurslokalene: Lokalene skal ha rimelig plass til alle kursdeltakerne, hvor hver enkelt skal ha tilgang til egen skriveflate, inneklima skal være godt, holde tilfredsstillende temperatur og ha luftingsmuligheter. Det skal være muligheter for enkel bespisning og til drikke på hvert enkelt 6

9 kurs. Enkel bevertning (smørbrød, snitter og lignende) og drikke (kaffe, melk, juice, leskedrikk) skal inngå i kurspakken å hvert enkelt kurs ut over 3 timer. Kurslokalene skal ha tilgang til minimum ordinær overhead med lerret og/eller whiteboard Krav til kompetanse og innhold i kursene I kravspesifikasjonen heter det at kursholderne skal kunne vise til tilfredsstillende, dokumenterbar kompetanse på hvert enkelt fagområde kurset omfatter. Dersom kursholder ikke har tilfredsstillende kompetanse må det vises til innleid kompetanse eller tilsvarende. I kontrakten mellom Norges Vel (NV) og Innovasjon Norge (IN) heter det: NV trekker inn samarbeidspartnere slik det framkommer av tilbudet og slik de finner det behovsmessig nødvendig. NV og den enkelte samarbeidspartner skal etablere skriftlige avtaler seg imellom som skal godkjennes av IN før samarbeidet igangsettes. Norges Vel har i følge tilbudet inngått samarbeid med noen lærere fra Mære og Val videregående skole, IndPro AS og Eystein Ystad Kunnskaping. Samarbeidet med Ystad ble avsluttet før opplæringa kom i gang. I tillegg har Norges Vel angitt at de ville dra inn foredragsholdere fra lokale banker, patentkontorer, ligningskontorer, virkemiddelapparat etc. Videre går det fram av kravspesifikasjonene og kontrakten at undervisningsopplegget skal inneholde minimum følgende fagfelt: Økonomi: Kursdeltaker skal settes inn i de grunnleggende og nødvendige økonomiske prinsipper for etablering og drift av en virksomhet med basis i de mest vanlige selskapsformene, herunder: Etablering og registrering i foretaksregisteret, Brønnøysundregistrene Selskapsformer, kriterier og betingelser Regnskap og revisjon, åpningsbalanse Regnskapsførsel, lover og regler Budsjett og budsjettering Kalkulasjon og prissetting Finansiering, kapital, bank, virkemiddelapparat Marked: Kursdeltaker skal settes inn i de grunnleggende og nødvendige markedsmessige prinsipper, herunder: Markedsundersøkelser, markeds- og produktanalyser, markedssegmentering SWOT-analyse, sterke og svake sider Konkurranseforhold, markedspotensialer Markedsføring, markedskommunikasjon, presentasjon Nettverksbygging, informasjon (eks. Vinn, Bedin og lignende), Internetsøk Kunder, kundekontakt, utstillinger, messer Salg og distribusjon, distribusjonskanaler 7

10 Industrialisering og kommersialiseringsprosesser: Kursdeltaker skal gis innsikt i problemstillinger han/hun vil bli involvert i i forbindelse med industrialisering og kommersialisering, slik som: Produkt- og forretningsideer, utviklingsprosesser Prototyping, modellering, design, produktbeskrivelser og tegninger Profilering, kommersialisering, internasjonalisering Patentering, markedsloven Råvarer, (under)leverandører, produksjon, produksjonsprosesser- og logistikk Lisensiering, samarbeidsavtaler produksjon/marked Pakking, distribusjon, frakt Administrasjon og ledelse: Kursdeltaker skal få en kort innsikt i følgende administrative forhold: Mål- og målsettinger, forretningsstrategier Organisasjon, organisasjonsmodeller, ledelse Personal, personalpolitikk, kompetanseheving, opplæring Forretningsplanen som kursdeltakerne skal lage i løpet av kurset skal minimum inneholde: En god beskrivelse av forretningsideen En god beskrivelse av produktene/tjenestene til virksomheten Markedsmuligheter og potensialer, evt. markedsundersøkelser SWOT-analyse, interne og eksterne risikoforhold Marked og konkurranseforhold, evt. samarbeidspartnere Etableringskostnader, kapitalbehov og finansiering Åpningsbalanse og budsjett for første driftsår og min. påfølgende år Likviditetsbudsjett Konklusjon 1.4 METODE OG EMPIRISK GRUNNLAG Før vi startet med innsamling av datamaterialet gikk vi igjennom avtaler og dokumenter knyttet til etablereropplæringa. Dette for å få en oversikt over etablereropplæringa og som supplement til det innsamlede datamaterialet. Datamaterialet ble innsamlet på to måter: Web-basert spørreskjema til kursdeltakerne Spørreskjemaet ble sendt per e-post til alle som hadde deltatt på etablereropplæringa. Ikke alle adressene oppgitt til Norges Vel var riktige, og det var vanskelig å få inn svar. Etter en runde med purrebrev, tok vi derfor en ringerunde til de som ikke hadde svart på spørreskjemaet. Tabell 1.1. viser antall respondenter og deltakere på hvert kurssted. 8

11 Tabell 1.1. Andel deltakere* og antall som har svart på spørreskjemaet Stjørdal Meråker Mære Val Grong Totalt Deltatt Svart Deltatt Svart Deltatt Svart Deltatt Svart Deltatt Svart Deltatt Svart Høst Vår Høst Vår Total * Som deltakere er regnet de som har deltatt på mer enn en samling, totalt 158 personer. En del av disse har avsluttet kurset underveis. I følge Norges Vel, har totalt har 90 av 112 deltakere de første tre sesongene fullført opplæringa. Rundt halvparten av deltakerne har svart på spørreskjemaet vi sendte ut. Svarene vil derfor kunne bidra til å gi et bilde av hvordan deltakerne oppfattet kursene. Svarprosenten er tilnærmet lik fra alle kursstedene slik at undersøkelsen vil være representativt mht til hvor kurset ble arrangert. Det var vanskeligere å få svar fra de som var med første gangene kurset ble arrangert enn de som var med de to siste gangene. Dessutten var ikke alle ferdige med etablereropplæringa da de svarte på spørreskjemaet. Dette kan påvirke resultatene. Da enkelte av spørsmålene passer best for de som er ferdige med etablereropplæringa, korrigerer vi for dette ved å utelate deltakerne fra vår 2007 ved presentasjon av resultatet. Tabell 1.1. viser også en positiv utvikling med et økende antall deltakere, fra 33 deltakere ved første kursgjennomføring til 46 deltakere ved siste gjennomføring. 66 % kvinner og 33 % menn har svart på spørreundersøkelsen. Etter som deltakerne fordelte seg med ca 60 % kvinner og 40 % menn, er svarprosenten representativ i forhold til kjønn. Ettersom synspunktene fra deltakerne er sentrale i denne evalueringa har vi valgt og knytte behandlingen av resultatene til svarene fra spørreundersøkelsen. I tillegg har vi gjort intervjuer med sentrale personer for å supplere resultatet Intervjuer med nøkkelpersoner For å få et bilde av hvordan Innovasjon Norge har oppfattet kursgjennomføringene, har vi gjort personlige intervjuer med kontaktpersonen for evalueringa, Bjørn Røstum, og koordinator for entreprenørskap ved Innovasjon Norge, Grethe Iversen. I tillegg har vi hatt et personlig intervju med ansvarlig for kursgjennomføringene i Norges Vel, Geir Moe. Vi har også hatt telefonintervjuer med kursansvarlige fra Norges Vel; Gunnar Lindeberg og Kjell- Erik Nordlie. Svarene fra kursansvarlige fra Norges Vel har vært sammenfallende. Kursansvarlige har hatt ansvaret for to kurssted hver, mens Geir Moe har hatt det overordnede ansvaret. Til sammen har de gitt utfyllende informasjon om kursgjennomføringene. Etter som Fylkeskommunen er medansvarlig for etablereropplæringa har vi gjort et personlig intervju med Jorunn Braseth. Hun sitter for øvrig i samarbeidsutvalget for etablereropplæringa sammen med representanter fra Fylkesmannens landbruksavdeling, NAV og kommunene samt Innovasjon Norge og Norges Vel. Vi også hatt personlig intervju med en foreleser fra Mære videregående skole, Tove Hatling Jystad. 9

12 2 VURDERING AV INNHOLD OG ORGANISERING Dette kapitlet omhandler innholdet i og organiseringa av etablereropplæringa. Vekten er lagt på hvordan deltakerne vurderte opplæringa, men denne informasjonen er supplert med vurderinger gjort av kursledelsen og andre involverte. Vi begynner med å beskrive de som har deltatt på opplæringa. Deretter diskuteres rekrutteringa og tilgjengeligheten på opplæringa. Hvordan kursene har blitt gjennomført og organisert, samt hvordan deltakerne vurderer dette, blir deretter diskutert. Til slutt tar vi opp innholdet i kurset, samt hvilke krav dette har stilt til deltakernes kompetanse 2.1 DELTAKERNE Før vi evaluerer utbyttet deltakerne hadde med etablereropplæringa og hva de synes om selve gjennomføringa av kurset, vil vi først presentere forventningene de hadde til kurset før de startet. Figur 2.1 viser hvorfor deltakerne i spørreundersøkelsen valgte å delta på etablereropplæringa og viser hvor mange prosent av deltakerne som er enig og helt enig i gitte påstander. Det framkommer at de fleste av deltakerne startet på etablererkurset siden de ønsket bedre innsikt i det å drive egen virksomhet. Over 70 % var enige i at de ønsket å etablere ny bedrift og kun et fåtall, rundt 15 %, ønsket å utvide en allerede etablert bedrift. Å få økt kunnskap om etablering av en bedrift ser ut til å være viktigere enn å skape seg et nettverk og sosialt møtested i etableringsfasen. Spesielt var behovet for å få økt kunnskap om markedsføring og salg samt regnskap og økonomistyring høyt blant deltakerne på kurset. I tillegg ønsket mange hjelp til å skrive en forretningsplan. En relativt stor del av deltakerne ønsket også å få mer kunnskap om juridiske forhold, om hvordan en får økonomisk støtte til bedriftsetablering, og om finansierig av bedriftsetablering generelt. I underkant av 60 % av respondentene hadde en forretningsidé de ønsket å få undersøkt nærmere. Undersøkelsen viser at rundt halvparten av de som svarte hadde erfaring som næringsdrivende da de begynte på etablereropplæringa, og at ca 65 % av respondentene utviklet en forretningsidé knyttet til tidligere erfaring fra jobb eller næringsvirksomhet. Bort i mot 50 % hadde et ønske om å økt kunnskap om planlegging og organisering av produksjonen. Rundt 40 % ville skape seg et nettverk eller styrke nettverket blant finansieringsytere, offentlige hjelpere og andre etablerere/næringsdrivende og trengte støtte og motivasjon i etableringsfasen. Undersøkelsen viser at rundt 35 % av deltakerne hadde et ønske om mer kunnskap i forhold til etablering av tilleggsnæring i landbruket mens 5 % svarte at de var arbeidsledige og hadde fått tilbud om etablereropplæring av Aetat/NAV. Innovasjon Norge har gjort en grov opptelling i forhold til siste kull, og kommet til at ca 1/3 av deltakerne er rekruttert fra Aetat/NAV, ca 1/3 fra landbruket, og ca 1/3 av deltakerne har annen tilknytning. Dette er ikke sammenfallende med resultatet fra spørreundersøkelsen som viser at gruppa fra Aetat/NAV er forholdsvis lita. Dette kan skyldes at mange fra Aetat/NAV ikke har svart på spørreundersøkelsen eller at de ikke ønsker å oppgi Aetat/NAV som rekrutteringskilde, eventuelt at de i utgangspunktet er rekruttert på annen måte, men deretter har tatt kontakt med Aetat/NAV. 10

13 Ønsket å få bedre innsikt i det å drive egen virksomhet Hadde planer om bedriftsetablering, og ønsket mer kunnskap om hvordan jeg kunne realisere dem Ønsket mer kunnskap om markedsføring og salg Ønsket mer kunnskap om regnskap og økonomistyring Ønsket hjelp til å skrive en realistisk forretningsplan Ønsket mer kunnskap om juridiske forhold knyttet til det å etablere og drive en bedrift Ønsket mer kunnskap om hvordan man kan få økonomisk støtte til bedriftsetablering Hadde en forretningsidé som jeg ønsket hjelp til å undersøke nærmere Ønsket mer kunnskap om finansiering av bedriftsetablering generelt Ønsket mer kunnskap om planlegging og organisering av produksjonen Ville øke mitt nettverk blant finansieringsytere og offentlige hjelpere til etablerere Ønsket å skaffe meg et godt nettverk av etablerere/næringsdrivende Trengte støtte og motivasjon underveis i etableringa Ønsket mer kunnskap om hvordan jeg kunne etablere tilleggsnæring til landbruket Ønsket mer kunnskap om produktutvikling Hadde etablert en bedrift og ønsket å øke kunnskapen min på området Trengte et sosialt møtested i etableringsfasen Hadde planer om utvidelse av en bedrift jeg eide og ønsket mer kunnskap om dette Ønsket å skaffe meg samarbeidspartnere til etablering av bedrift Var arbeidsledig og ble tilbudt etablereropplæring av Aetat/NAV 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % Figur 2.1 Hvorfor valgte du å delta på etablereropplæring? Andelen som er enig eller helt enig i hver påstand. (N=85) De fleste av de som har svart på spørreundersøkelsen, har høgskole/universitet eller videregående skole som høyeste fullførte utdanning. Kun et fåtall har bare grunnskoleutdanning. De fleste som svarte på spørreundersøkelsen, var i lønnet deltidsarbeid (26 %) eller sjølstendig næringsdrivende (25 %) da de startet på etablereropplæringa. En noe mindre andel var i lønnet heltidsarbeidende (14 %), på trygd/attføring (11 %) eller arbeidsledige (7 %). I tillegg var det får som var heimeværende men ikke registrert arbeidsledige, pensjonister, personer i tidsbegrenset stilling eller studenter. Samlet sett består kursdeltakerne i stor grad av personer med en løs kobling til arbeidsmarkedet, samt personer som allerede er i gang med et etableringsprosjekt eller driver en næringsvirksomhet. Kun en mindre andel hadde fast tilknytning til arbeidsmarkedet i form av lønnet heltidsarbeid. 11

14 Undersøkelsen viser at de fleste ønsker å få kunnskap om det å starte en ny virksomhet, gjerne basert på tidligere erfaringer fra næringsliv og jobb. Fagområder som er relevante for bedriftsetablering bør derfor ha en sentral plass i kurset. 2.2 REKRUTTERING OG TILGJENGELIGHET I starten tok rekrutteringsarbeidet mye tid og var mer ressurskrevende enn det Norges Vel hadde beregnet. Etter hvert som at kurset har blitt bedre kjent og mer forutsigbart, har rekrutteringsarbeidet gått lettere. Dette så vi også ut fra det økende antall deltakere for hvert semester kurset ble gjennomført. Norges Vel bruker kommunene aktivt i rekrutteringsarbeidet og sender foldere kommunene kan gi til potensielle deltakere. Kommunene er stort sett positive til etablereropplæringa, men det er en viss variasjon mellom kommunene i forhold til hvor engasjerte de er. Fra og med høsten 2006, bruker Norges Vel også NAV til rekrutteringsarbeidet. Norges Vel brukte mye ressurser på annonsering i avisene i starten, men fant ut at plakater og brosjyrer rekrutterer flere enn annonsene. Etter en diskusjon med Innovasjon Norge ble det derfor trykt opp flere plakater og brosjyrer som blant annet ble sendt ut til NAV og kommunene. Det blir fortsatt annonsert i avisene, men i mindre grad og først og fremst som henvisninger. Figur 2.2. viser hvordan deltakerne som har svart på undersøkelsen har fått kjennskap til etablereropplæringa. Kommunen der jeg bor Avisannonse Innovasjon Norge Plakat/brosjyre Innovasjon Norges/ Norges Vels hjemmeside Tidligere deltakere Andre etablerere/næringsdrivende Annet NAV/Aetat Norges Vel 0 % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 % 30 % 35 % 40 % 45 % 50 % Figur 2.2 Hvor fikk du kjennskap til etablereropplæringa? (N=85) De fleste av deltakerne har fått kjennskap til etablereropplæringa fra kommunen de bor i. Dette er i samsvar med det Norges Vel forteller om at de har brukt mye tid og ressurser på å få med kommunene i rekrutteringsarbeidet. Kommunen er som førstelinjetjeneste en sentral rekrutteringskilde med nærkontakt til potensielle nyetablerere. Avisannonse rekrutterte også en del. Norges Vel mener at på grunn av at de trodde avisannonsene rekrutterte få deltakere har de kuttet ned på denne rekrutteringsmetoden. Denne undersøkelsen viser at avisannonsene rekrutterer 13 % av deltakerne. I tillegg rekrutterer Innovasjon Norge en del deltakere. Mange 12

15 tar kontakt med Innovasjon Norge når de ønsker hjelp til etablering, og Innovasjon Norge forteller at de rekrutterer nye deltakere gjennom samtaler med folk som har tatt kontakt med dem. Norges Vel har rekruttert færrest deltakere direkte til kurset. En lav andel på rundt 6 % ble rekruttert fra NAV/Aetat. Dette kan som nevnt tidligere ha en sammenheng med en lav svarandel fra denne gruppa. Norges Vel mente at plakater/brosjyrer var en viktig rekrutteringskilde, men kun 9 % av deltakerne hadde fått kjennskap til kursene fra plakater eller brosjyrer. Dette kan bety at plakatene og brosjyrene først og fremst distribueres gjennom kommunene og NAV, og at deltakerne allerede hadde fått kjennskap til etablereropplæringa da de så plakaten eller brosjyren. Samme prosentandel hadde fått kjennskap til etablereropplæringa fra Innovasjon Norge/Norges Vel sine heimesider eller hadde hørt om opplæringa fra andre etablerere/næringsdrivende eller tidligere deltakere. Allikevel viser undersøkelsen at 31 % kjente noen som hadde deltatt på etablereropplæringa tidligere. Sjøl om deltakerne hadde fått kjennskap til etablereropplæringa fra andre kilder, kan informasjonen fra andre som har deltatt på opplæringa være viktig pådriver for at deltakerne starter. Kommunen har fram til nå vært den viktigste rekrutteringskilden. Etter hvert som flere har gjennomført kurset vil kanskje tidligere deltakere få økende betydning i rekrutteringsarbeidet. Det kan derfor være viktig å skape gode relasjoner til kursdeltakerne. I følge kontrakten mellom Innovasjon Norge og Norges Vel skulle det arrangeres kurs på fire steder: Stjørdal, Grong, Mære og Val. Kursene har stort sett blitt arrangerte på de planlagte stedene. På grunn av for få deltakere i henhold til kravspesifikasjonen fra Innovasjon Norge ble det ikke arrangert etablererkurs på Grong første semesteret. Våren 2006 var det for lite påmeldte på kursene i Stjørdal. Samtidig ble Elkem Meråker lagt ned. Etableringsopplæringa ble derfor flytta fra Stjørdal til Meråker og gjennomført som kveldskurs og som en del av omstillingsarbeidet ved Meråker utvikling. Det var også en for lite deltaker i forhold til kravspesifikasjonene på Mære og Val siste semester, men kurset ble gjennomført allikevel. Ellers er det i følge Norges Vel noen blindsoner, og det har vært få deltakere fra Mosvik og Leksvik, Lierne og Røyrvik. For å rette opp dette har blant annet Norges Vel gitt tilbud om å holde kurs i Lierne dersom de får nok deltakere. Maksimumsgrensa for reiselengde en vei var satt til 80 km i følge kravspesifikasjonen. I følge undersøkelsen hadde kun en person 80 km i reiseavstand. En deltaker som hadde 75 km å reise en vei overnattet under samlingene. Ellers hadde rundt 25 % av deltakerne mer enn 3 mil for å komme til kursstedet. I figur 2.8. ser vi at de fleste av deltakerne synes reiseavstanden til kursstedene er overkommelige. Innovasjon Norge ønsker en fleksibel ordning hvor etablereropplæringa kan flyttes dersom det oppstår et stort behov en annen plass enn de faste kursstedene. Norges Vel har gjennomført kursene som planlagt, og har laget en fleksibel ordning slik at de kan arrangere kurs også andre steder dersom det blir nødvendig. 2.3 GJENNOMFØRING AV KURSENE OG LOGISTIKK Norges Vel har stort sett gjennomført kursene innenfor kravene i kravspesifikasjonene med hensyn til antall samlinger og varighet. De har gjennomført kurs en gang på våren og en gang om høsten og hvert kurs har startet med et avklaringsseminar. På avklaringsseminaret presenterte deltakerne forretningsideen sin. De fikk informasjon om arbeidsform, kursprogram, målsettinger og forventninger til egen innstats i etableringsopplæringskursene. Etter avklaringsseminaret har det blitt gjennomført fem samlinger. Undervisninga har stort sett foregått som forelesninger fra kursholderne med PowerPoint presentasjoner, bruk av tavle, diskusjoner, gruppearbeid, eksterne forelesere og presentasjon av lekser ved deltakerne sjøl. Deltakerne har fått utdelt ei mappe med minnepenn, informasjon og mal til 13

16 forretningsplan og har skrevet under på taushetserklæring slik at de skal føle seg trygge ved presentasjon av ideen sin. Alt av oppgaver og heimelekser har vært relatert til egne forretningsplaner og deltakerne presenterer forretningsplanen for de andre to ganger i løpet av kurset. Deltakerne får dermed trening i å presentere. Kursdeltakerne har fått tilbud om to timer individuell veiledning mot slutten av kursene. Ikke alle har benyttet seg av tilbudet. Kursholderne har brukt nettstedet som Norges Vel har utvikla på heimsida si til veiledning og presentasjon av kursmaterialet og materiale til forelesninger. Hver enkelt deltaker kan logge seg inn og sende inn tekst til kursholdere uten at andre har tilgang til denne. I tillegg er det et åpent område hvor alle som registrerer seg som bruker får tilgang. Figur 2.4 viser imidlertid at web-sida har vært lite benyttet av kursdeltakerne, noe som bekreftes av kursholderne. Ved siste samling presenterer deltakerne forretningsplanen sin for et panel bestående av representanter fra Innovasjon Norge, lokal bank og næringsapparatet i kommunene eller liknende. Her får deltakerne tilbakemelding og råd til videre arbeid og realisering av forretningsplanen. Alle forretningsplaner blir levert inn til Innovasjon Norge etter kurset. Samarbeidsutvalget, bestående av representanter fra FK, FMLA, Innovasjon Norge, kommunene og Norges Vel, har hatt minst ett møte i året og kommet med råd og veiledning for videre gjennomføring av kursene. De var ikke med i prosessen med å formulere kravspesifikasjonen, men denne er bygget på tidligere samarbeid mellom disse partene når det gjelder etablereropplæring. Gruppa ønsker å være mer med i prosessen nå når avgjørelsene for de neste årene skal gjøres. I vurderinga om hvordan deltakerne synes selve opplegget har vært, viser vi til figur 2.3. som angir hvilken nytteverdi deltakerne har hatt av de ulike delene av kurset. Avklaringsseminaret Samlingene på Etablereropplæringa Veiledningen mellom samlingene Etablereropplæringa sett under ett 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Figur 2.3 Hvordan vil du totalt sett vurdere nytteverdien av Etablereropplæringa? Andel som har svart stor eller svært stor nytteverdi (N=85) Figur 2.3. viser at rundt 85 % av deltakerne synes etablereropplæringa generelt har hatt stor nytteverdi. Spesielt synes de at selve samlingene på etablereropplæringa har hatt stor verdi. Færre mener veiledningen mellom samlingene har vært nyttig. Dette kan ha en sammenheng med behovet hver enkelt har hatt for veiledning. Veiledningen mellom kursene har stort sett foregått gjennom Websida til Norges Vel, e-post og telefon. Rundt 30 % synes avklaringsseminaret hadde stor nytteverdi. Avklaringsseminaret var i utgangspunktet ment som et utsilingsseminar hvor de som ikke var motiverte eller hadde god nok forkunnskap 14

17 skulle siles bort og ikke få tilbud om å fortsette på etablereropplæringa. Etter som rekrutteringsarbeidet ble mer ressurskrevende og vanskeligere enn det Norges Vel hadde medregnet, ble fokuset rettet mot å få med nok deltakere heller enn å sile bort noen. Hver enkelt avgjør sjøl om de ønsker å fortsette med etablereropplæringa etter avklaringsseminaret, og de fleste gjør det. Dette har kanskje ført til større sprik i gruppene med tanke på motivasjon og forkunnskap. Avklaringsseminaret fungerer i dag som et informasjonsseminar hvor deltakerne får en oversikt over etablereropplæringa og testet motivasjonen og kunnskapen sin. Ettersom kun et mindretall mener avklaringsseminaret hadde stor verdi, kunne dette seminaret ha blitt gjennomført på en annen måte eller vurderes å bli kuttet ut. For eksempel kunne informasjonen om etablereropplæringa ute på nettsida til Norges Vel og Innovasjon Norge inneholdt temaene som tas opp på avklaringsseminaret. Eventuelt hadde et spørreskjema på heimsidene gjort det mulig for potensielle deltakere å teste ut om de bør være med. Det samme spørreskjemaet kunne vært i brosjyrene som deles ut. Kommunene kunne også ha spilt en større rolle i forhold til å avklare i forkant om kurset passer i forhold til den enkelte deltakers behov og ønsker. Ressursene satt av til avklaringsseminaret kunne dermed blitt brukt til den ordinære delen av etablereropplæringa. Figur 2.4. viser hvilken erfaring deltakerne har hatt med etablereropplæringa. De fleste i undersøkelsen synes de fikk konstruktiv tilbakemelding på egne etableringsplaner, og i underkant av 80 % mener de fikk god veiledning i utarbeidelse av egen forretningsplan. Jeg fikk konstruktiv tilbakemelding på mine egne etableringsplaner Jeg fikk god veiledning i utarbeidelse av egen forretningsplan Jeg arbeidet aktivt med egen etablering mellom samlingene Jeg gjorde konkrete endringer i etableringsplanene som følge av deltakelsen på Etablereropplæringen Jeg brukte websida som var utviklet for kurset flittig 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Figur 2.4 I hvilken grad er følgende beskrivende for dine erfaringer med Etablereropplæringa? Andelen som svarer i stor grad (lys) og i svært stor grad (mørk). (N=83) Over 60 % synes de sjøl arbeidet aktivt med egen etablering mellom samlingene. Litt over 40 % gjorde konkrete endringer i etableringsplanene som følge av deltakelse på etablereropplæringa. Kun 20 % av deltakerne brukte websida som var utvikla for kurset flittig. Dette nevnte også de kursansvarlige. En grunn til dette kan være at noen hadde mangel på adgang til bredbånd eller PC, eller mangel på kunnskap om bruk av data eller Internet. Men Norges Vel tror ikke utleie av PCer til undervisninga vil løse problemet, da de frykter at fokuset på undervisninga blir vridd mot opplæring av bruk av PC. Et annet argument er at 15

18 dersom en skal kunne etablere bedrift i dag er en avhengig av PC og Internet. Dette problemet vil kanskje bli mindre etter hvert da en ser at heime-pc blir stadig mer vanlig. Innovasjon Norge mener at grunnleggende PC-kunnskaper bør være en forutsetning for deltakelse på etablereropplæring. En mulig løsning kan være at potensielle deltakere på etablereropplæring som mangler slike kunnskaper, gjennomfører et av NAVs ordinære datakurs før de starter etablereropplæringa (Datakortet). Figurene 2.5. til 2.8. viser hvordan deltakerne synes opplæringa har fungert når de ser den under ett. De fleste synes det var en god balanse mellom forelesningene og aktivisering av deltakerne. En del synes det ble for mye forelesninger men kun et fåtall synes det ble alt for mye forelesning på bekostning av aktivisering av deltakerne. Heller ikke mange synes det ble for mye aktivisering av deltakerne. I et av de åpne spørsmålene av spørreskjemaet har flere svart at de kunne tenke seg å jobbe mer sjølstedig med forretningsplanene på samlingene. En av deltakerne mener at det burde vært lagt til rette for egen aktivitet eller gruppearbeid for å kunne holde konsentrasjonen en lang dag. Det er også et ønske om å lære presentasjonsteknikk for å lære seg å selge ideen sin. Litt for mye aktivisering av deltakerne 4 % Alt for mye aktivisering av deltakerne og for lite forelesninger 1 % Alt for mye forelesninger og for lite aktivisering av deltakerne 4 % Litt for mye forelesninger 19 % God balanse mellom forelesninger og aktivisering av deltakerne 72 % Figur 2.5 Hvordan var balansen mellom forelesninger og aktivisering av deltakerne? 16

19 Alt for lite omfattende - jeg har fortsatt store opplæringsbehov 4 % Alt for omfattende 4 % Litt for lite omfattende 12 % Litt for omfattende 7 % Passe omfang 73 % Figur 2.6 Hvordan var omfanget av opplæringa sett i forhold til dine behov? De fleste synes at omfanget av opplæringa var passe i forhold til egne behov. Enkelte mener at opplæringa var litt for lite omfattende mens andre mener det ble litt for omfattende. Dette kan ha en sammenheng med at deltakerne hadde ulike utgangspunkt og behov da de startet på etablereropplæringa. Et fåtall synes opplæringa er altfor omfattende eller alt for lite omfattende. Rundt halvparten av deltakerne i undersøkelsen mener nivået på undervisninga var akkurat passe. I underkant av 30 % synes at enkelte deler av opplæringa gikk for fort fram eller var for vanskelig, men ingen synes at store deler av opplæringa var for vanskelig. Enkelte synes at noen deler av opplæringa ble for omstendelig og lett, mens noen få mener store deler av opplæringa ble for omstendelig. Etter som bakgrunnen og forkunnskapene til deltakerne var forskjellige, er det naturlig at undervisninga blir for lett for noen av deltakerne samtidig som at andre synes det blir for vanskelig. En av deltakerne synes at det ble lagt for lite vekt på de som hadde mer omfattende forretningsideer. De hadde flere spørsmål som ikke ble besvart. En annen mener at dersom en av deltakerne har mye kompetanse på en del av undervisninga burde denne personen bli fristilt på denne delen. 17

20 Store deler av opplæringa gikk for fort fram/var for vanskelig 0 % Store deler av opplæringa ble for omstendelig og lett for meg 7 % Noen deler av opplæringa gikk for fort fram/var for vanskelig 27 % Noen deler av opplæringa ble for omstendelig og lett 12 % Nivået var akkurat passelig for min del 54 % Figur 2.7 Hvordan var nivået på undervisninga? Tilbudet om individuell veiledning var for begrenset 27 % Tilbudet om individuell veiledning var mer omfattende enn jeg hadde behov for 6 % Det var passe omfang på tilbudet om individuell veiledning 67 % Figur 2.8 Hvordan var omfanget av individuell veiledning sett i forhold til dine behov? 18