GREP HØYRE TAR PÅ TRYGD: NR. 01:2007 HØYREMAGASINET MULIGHETER LES OM TEMA SIDE 15-20

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "GREP HØYRE TAR 700 000 PÅ TRYGD: NR. 01:2007 HØYREMAGASINET MULIGHETER LES OM TEMA SIDE 15-20"

Transkript

1 NR. 01:2007 HØYREMAGASINET MULIGHETER MED HØYRE 71 GRADER NORD SIDE 6-9 NYTT FRA STORTINGET SIDE 12 NIELS CHR. GEELMUYDEN MØTER ERNA SOLBERG SIDE PÅ TRYGD: HØYRE TAR GREP LES OM TEMA SIDE 15-20

2 SLIK TAR HØYRE GREP I ARBEIDSFØR ALDER LEVER AV TRYGD ELLER ANDRE SOSIALE YTELSER Det er flere i arbeidsfør alder som lever av sosiale ytelser enn det er alderspensjonister.. HØYRE VIL AT UNGE MENNESKER SKAL «SNU I DØRA» PÅ SOSIALKONTORET Å stille krav er å ta mennesker på alvor. Høyre vil belønne aktivitet fremfor å gi penger som motytelse for passivitet. Flere Høyre-styrte kommuner har gått foran med prosjekter hvor ungdom som oppsøker sosialkontoret, får tilbud om jobb umiddelbart. I statsbudsjettet foreslo Høyre penger til «snu i døra»-prosjekter. Forslaget ble nedstemt.. HØYRE VIL AT DET SKAL LØNNE SEG Å JOBBE Har du vært sykemeldt i åtte uker, er det bare 50 prosent sjanse for å komme tilbake i samme jobb. Har du vært sykemeldt i ett år, er det kun 17 prosent sjanse for overhodet å komme tilbake i arbeid. Sentrum/Høyre-regjeringen startet en prøveordning med trygdepenger som lønnstilskudd i bedrift. Denne bør gjøres nasjonal og permanent. Én av fire vil tape på å gå fra trygd til jobb. Høyre har økt både grensen og prosentsatsen i minstefradraget kraftig det betyr aller mest for dem med lav inntekt eller deltidsjobb.. HØYRE VIL HA EN AKTIV SENIORPOLITIKK I 2005 var gjennomsnittlig reell pensjonsalder i Norge 57,1 år. Høyre vil fjerne avkortingen i pensjon for arbeidstakere over 67 år som jobber.. HØYRE VIL MØTE INNVANDRERE MED NORSKOPPLÆRING OG JOBBTILBUD Innvandrere skal møtes med jobbtilbud, ikke informasjon om trygdeordninger. Innvandrere må på skolebenken fra første dag for å lære seg norsk.. HØYRE VIL HA EN SKOLE MED KVALITET OG INNHOLD I FOKUS voksne har lese- og skrivevansker som gjør det vanskelig å fungere i dagliglivet. To av tre på uføretrygd oppgir lese- og skrivevansker som medvirkende årsak til at de ble trygdemottakere. Høyre har fremmet forslag i Stortinget om at voksne med lese- og skrivevansker skal få en ny sjanse til å tilegne seg slike ferdigheter i voksen alder. 2 / MULIGHETER 1-07 / Høyremagasinet p

3 M INNHOLD: 15 Høyremagasinet MULIGHETER NR. 01:2007 TEMA: MULIGHETER FOR ALLE Klondykestemning preger norsk økonomi, alle piler peker til himmels og arbeidsgivere skriker etter arbeidskraft. Samtidig står nordmenn utenfor arbeidslivet. Les hva Høyre vil gjøre for å gi dem en ny sjanse. LES MER OM TEMA SIDE KRONIKK: PAUL CHAFFEY 71 GRADER NORD MED HØYRE I Honningsvåg har Arbeiderpartiet regjert nærmest alene siden krigen. Her er venstresiden så sterk at mange Høyre-mennesker velger å være anonyme. Det kan være vanskelig å være næringsdrivende og åpent Høyre-medlem. Men nye medlemmer kommer til likevel. Bli med 71 grader nord med Høyre. MULIGHETER I NORD fylkesleder i Finnmark ser lyst på fremtiden 10Høyres i nord, men gjesper av Regjeringens nordområdestrategi. 12 Nytt 14 Smånytt HVA SKJER PÅ STORTINGET fra Høyre på Stortinget. SMÅNYTT fra Høyre Han har startet debatten om nødvendigheten av flere eliteskoler for flinke elever. Debatten fremover må ikke bare handle om hva som er best for dagens offentlige skoler. Den må ta utgangspunkt i om hva som er best for elever og foreldre, skriver han i denne kronikken. LEDER 22 PORTRETTET Ingen vinner et valg ved å overlate til andre å beskrive sin egen politikk. Vi håper dette bladet skal gjøre det mulig å presentere mer av Høyres politikk på en ny og bedre måte, skriver Høyres leder Erna Solberg. Jeg har bare utvist én person fra Norge i hele mitt liv. Og han er her fortsatt. Les portrettintervjuet med Erna Solberg skrevet av Niels Chr. Geelmuyden. FOTOKONKURRANSE med i vår fotokonkurranse. De ti beste bildene av leseren med medlemsbladet i hånden vinner flotte 28Bli premier. Les mer om vårt nye intranett for deg som er medlem. Hva skjer fremover i Høyre, og hva kommer i neste nummer? Dette er siden som gir deg svarene. Høyremagasinet / MULIGHETER 1-07 / 3

4 KOLOFON: NR. 01:2007 Høyremagasinet: Muligheter Muligheter kommer ut ti ganger i året til Høyres betalende medlemmer. Redaktør: Christian I. Wangberg Ansvarlig redaktør: Trond R. Hole Redaksjonen: Astrid Arnslett, Mudassar Kapur, Tonje Sølland, Christian Angell, Hans Kristian Hogsnes. LEDER KJÆRE HØYRE-MEDLEM! En klok fransk forfatter, Luc de Clapiers de Vauvenargues, sa allerede på 1700-tallet at «vi har mer unyttig informasjon enn kunnskap om hva som er nyttig». Bidragsytere Høyres stortingsgruppe sekretariat: Thor Kleppen Sættem, Allon Groth, Nikolai Astrup og Lars Øy. Bidragsytere i dette nummeret: Niels Chr. Geelmuyden er forfatter og skribent, og har i denne utgaven skrevet portrettintervju med Erna Solberg. Særlig kjent for sine portrettintervjuer i Kapital og Henne. Frøy Lode Wiig er frilansjournalist og har skrevet temareportasje om dem som faller utenfor arbeidslivet. Hun har tidligere arbeidet som kommunikasjonsrådgiver i Geelmuyden. Kiese og har mastergrad innen internasjonal politikk. Tomas Moss har besøkt Nordkapp Høyre og også tatt flere av de andre bildene i denne utgaven. Han er 32 år gammel og har tatt bilder siden han var fem. Jobbet som pressefotograf og fotografert over store deler av verden. I dag jobber han i sitt eget fi rma, ICU fotografi ske tjenester. Tips oss: SMS/MMS: muligheter <din melding> til 2012 (1 krone per melding) Vil du annonsere i Muligheter? Kontakt Kari Kronberg E-post: Adresse: Høyremagasinet Muligheter Høyres Hovedorganisasjon Postboks 1536 Vika, 0117 Oslo Opplag: Design: Gazette Forsidefoto: Tomas Moss Trykk: Rolf Ottesen Grafi sk Produksjon Takk til Gekko Klatring i Oslo for lån av klatrevegg. Det har vel aldri vært mer aktuelt enn nå. Vi oversvømmes av informa sjon gjennom aviser, tidsskrifter, ukeblader, sakspapirer, reklame, bøker, e-poster og Internett. I denne overfloden av informasjon kan det kanskje være litt pussig å lansere Høyres nye medlemsblad. Hensikten er imidlertid god: Vi skal bidra til å skille vesentlig fra uvesentlig. I en tid der partiet må kjempe om sekunder og centimeter på TV og i avisene, er arenaer der vi kan kommunisere med våre egne, enda viktigere enn før. Alle som er medlemmer av Høyre, er også naturlige ambassadører for Høyres politikk. En god ambassadør trenger imidlertid gode verktøy. Et 10-sekunders TV-klipp, ofte tatt ut av sammenheng, er ikke et tilstrekkelig grunnlag for å fortelle en venn eller bekjent om sammenhengene i Høyres politikk. Vi håper dette bladet skal gjøre det mulig å presentere mer av Høyres politikk på en ny og bedre måte. Ingen vinner valg ved å overlate til andre å beskrive sin egen politikk. Høyres medlemsblad skal være et tilbud som gir informasjon og interessant lesestoff om hva Høyre mener og gjør, sentralt og lokalt. Vi håper det skal bli en viktig kanal for kontakt med medlemmene, og i større grad enn de mange målrettede e-posttjenestene partiet tilbyr, være en avis som alle medlemmer vil finne det nyttig å lese. Vi skal kombinere informasjon om Høyres standpunkt i aktuelle saker på Stortinget, valgkampstoff og lokale eksempler, med reportasjer, meningsbrytninger og intervjuer som viser mangfoldet blant medlemmer og lokalforeninger i hele landet. I denne utgaven fokuserer vi på Høyres mål om å skape muligheter for alle, og spesielt ser vi på hvordan vi kan bidra til å gi flere av de menneskene som står utenfor arbeidsmarkedet, en «ny sjanse til å bidra og bety noe Lyspunktet er at det er menneskene med de største hjertene som nå finner veien til Høyre. Vi har alltid vært et sosialt ansvarlig parti. FOTO: CF-WESENBERG for andre. Mange både ønsker og kan bidra, men fi nner at veien tilbake er full av hindringer. Slik kan vi ikke ha det. Det betyr mye for det enkelte menneske at vi lykkes, men det betyr også mye for landet at flere går fra passivitet til aktivitet. Én av fi re mennesker i arbeidsfør alder lever helt eller delvis av offentlige ytelser. Og det i en tid der Norge mangler arbeidskraft. Vi retter også blikket mot Nord-Norge. Nordområdene representerer både muligheter og utfordringer, ikke minst for innbyggerne i landsdelen. Vi trenger å utvise langt mer handlekraft enn Regjeringen gjør i Nordområdemeldingen, hvis vi skal realisere potensialet innen fiskeri, reiseliv, energi og miljø. Men Nord-Norge representerer også et stort potensial for partiet. Nordkapp Høyre gir oss et innblikk i hvor vanskelig det er å være Høyre-medlem i nord. Høyre får skylden for det meste som er galt, selv om vi bare har tre representanter i kommunestyret. Lyspunktet er at det er menneskene med de største hjertene som nå finner veien til Høyre. Vi har alltid vært et sosialt ansvarlig parti. Vi må bare bli fl inkere til å fortelle andre om det. PARTILEDER Erna Solberg 4 / MULIGHETER / 1-07 / Høyremagasinet

5 KRONIKK KAN MAN VINNE EN DEBATT OM PRIVATE SKOLER? PAUL CHAFFEY adm. direktør Abelia Provosert av den rødgrønne regjeringens forslag til ny lov om friskoler og inspirert av Helge Ole Bergesens utmerkede bok «Kampen om kunnskapsskolen», begikk jeg for en stund siden litt høyttenkning om hvorfor vi i Norge tillater videregående eliteskoler for idrettstalenter, men ikke for andre talenter. Reaksjonene på utspillet fra utdanningsministeren var helt forutsigbare, og fordi dette er den debatt Øystein Djupedal mer enn gjerne vil ha, ble det en solid medierunde med diskusjoner om friskolenes plass i vårt skolesystem. Men bortsett fra SVs helt forutsigbare reaksjon kom det mest positive reaksjoner på tanken om en mer variert og individtilpasset skole. Og selv om mange ikke liker begrepsparet «privat» og «eliteskole», er det likevel mange som ser fordelene ved at en større del av ansvaret kan legges til private aktører som opererer innenfor et offentlig regelverk og med statlig fi nansiering. Men med mulighet til å prøve ut andre modeller enn det offentlige skoler gjør. Debatten fremover må ikke bare handle om hva som er best for dagens offentlige skoler. Den må ta utgangspunkt i hva som er best for elever og foreldre. Om valgfrihet og mulighet til selv å vurdere hva som er den beste utdanningsveien. Men i tillegg til en diskusjon om valgfrihet er dette en diskusjon som også bør komme inn på minst tre andre temaer: For det første må debatten dreie seg om at Regjeringen ønsker å lovfeste prinsippløshet og populistisk velgerfrieri. Dels ved å legalisere private eliteskoler med statlig finansiering på et bestemt område (toppidrett), men forby tilsvarende elitesatsinger på alle andre områder. Men enda mer alvorlig er det at den nye loven legaliserer skoler som bygger på alternative pedagogiske retninger, men bare dersom disse er «velrenommert», «utprøvd», «utførlig beskrevet» og «relativt utbredt». Dette er i realiteten en lovfesting av Steinerskolens og Montesorri-skolenes rett til statstilskudd, og et forbud mot at noen andre skal få utvikle noe nytt i fremtiden. Forsøksgym ville ikke blitt godkjent med Djupedals nye lov. For det andre må debatten handle om hvorvidt den offentlige skolen er så bra som det kan høres ut som hver gang man diskuterer private skoler. Realiteten er jo at dagens offentlige skole ikke produserer de faglige resultatene som den burde gjøre ut fra ressursbruken. Den fungerer åpenbart ikke som noen sosial utjevningsmekanisme heller. De sosiale forskjellene som alt finnes i samfunnet, blir bekreftet og kanskje også forsterket i den offentlige enhetsskolen. Derfor bør en diskusjon om friskoler ha et offensivt siktemål om å skape et mangfold og en individuelt tilpasset opplæring som i større grad enn dagens skole gir talenter mulighet til å utvikle seg uavhengig av sosial bakgrunn. For det tredje dreier dette seg om nye krav og utfordringer i arbeidslivet. Norge er et høykostland. Det gir oss noen ulemper, men ganske mange fordeler så lenge næringslivet klarer å tilpasse seg og bli innovativ og spesialisert nok til å konkurrere på forskning, innovasjon, kompetanse og omstillingsevne. Et slikt næringsliv kan bare konkurrere internasjonalt dersom det kan trekke til seg meget høyt kvalifi sert spisskompetanse. En enhetsskolemodell der alle skal lære akkurat det samme uavhengig av motivasjon og talent, er ikke noen god plattform å bygge verdensledende kunnskapsbedrifter på. Arbeidslivet trenger en god offentlig skole med høy kvalitet. Men arbeidslivet trenger i økende grad utdanningsmiljøer som gjør ting den offentlige skolen ikke klarer. Det at noen klarer noe ekstra, er ikke noe problem. Det gir andre noe å lære av og strekke seg etter. ILLUSTRASJON: GURO MARKENGBAKKEN Høyremagasinet / MULIGHETER 1-07 / 5

6 71 GRADER NORD / TEKST OG FOTO Tomas Moss Under jorden på 6 / MULIGHETER 1-07 / Høyremagasinet

7 Nordkapp HONNINGSVÅG: I Norges nordligste kommune er venstresiden sterk. Faktisk så sterk at mange Høyre-velgere velger å være anonyme. p Høyremagasinet / MULIGHETER 1-07 / 7

8 71 GRADER NORD / TEKST OG FOTO Tomas Moss MEDLEMSMØTE I Nordkapp Høyre på puben Nøden. MARITA STIKKER innom gründer og nytt Høyre-medlem Kristine Sandvik. Sammen med henne i butikken er Katja Iversen (t.v.). HØYRE-LEDEREN FÅR en innføring i fiskernes daglige gjøren og laden. KÅRE HENRIKSEN har nettopp investert i ny båt. Vi har det bra i Honningsvåg, men vi trenger flere arbeidsplasser, sier han. HURTIGRUTA ER fortsatt svært viktig for befolkningen langs kysten. Noe av det første man legger merke til som nybegynner i mørketid i Nord-Norge, er stillheten. En fiskeriby som Honningsvåg pleier da å ha fugler som markerer seg? Man burde høre måkene som skriker og hyler og krangler ved kaia. Men det er helt stille. Det er som om både mennesker og dyr har gått i hi mens de venter på at sola skal komme tilbake igjen. Ap regjert siden krigen Her har Arbeiderpartiet regjert nærmest alene siden krigen, forteller Marita Melsbø Nilsen, leder av Nordkapp Høyre. Vi sitter på Corner i Honningsvåg, kafeen mannen hennes eier og driver, og hvor hun selv arbeider som servitør. Det er vanskelig å være Høyre-medlem i Nordkapp kommune. Mange støtter nok politikken vår, men er redd for å vise det offentlig. Arbeiderpartiet har vært det ledende partiet så lenge, og har så dype røtter, at det kan være vanskelig å være næringsdrivende hvis man er åpent Høyre-medlem. Også andre føler at det er bedre å holde stemmen sin hemmelig, for å unngå å bli «stemplet». Det er folksomt i kafeen. Kanskje det kommer av at det ikke er veldig mange serveringstilbud i Honningsvåg? Er man sulten eller kaffetørst, kommer tydeligvis partipolitikk i annen rekke. Ap-folkene i kafeen pleier å spørre hva vi skal med Høyre, når Arbeiderpartiet har styrt siden krigen. Men hvis vi aksepterer at Ap bestemmer alt, har vi ikke noe demokrati! Flere medlemmer kommer til Nordkapp Høyre har i den senere tiden opplevd et løft i medlemsmassen. Vi ser en tilstrømning til partiet nå. Høyre har vært et kjedelig «gubbeparti». Nå kommer det unge, søte damer med store hjerter og stort engasjement. Engasjement er et nøkkelord for meg. Man trenger ikke nødvendigvis stemme Høyre, bare man engasjerer seg! sier Marita Melsbø Nilsen. Det var aldri noen tvil om at det måtte bli Høyre for Marita. Jeg pleier å si at folkene med de største hjertene stemmer Høyre. Det er høyt under taket hos oss. Du blir respektert for den du er. Det viktigste for meg er respekt, toleranse og engasjement. Vi trenger alle typer mennesker, sier hun. Høyre ofte syndebukk Det er ikke mange medlemmer i det lokale Høyre-laget, men de markerer seg. Vi ser at Høyre er lett å bruke som syndebukk. Med tre representanter i kommunestyret har vi liten faktisk makt, så det er litt merkelig at vi så fort får skylden når noe er galt. Men vi blir hørt! Og det at vi fortsetter å snakke om sakene som opptar oss, er nok med på å vise folk at det ikke er farlig å stemme Høyre. Politikk er ikke skummelt. Det handler bare om engasjement, og et ønske om å forandre ting til det bedre, sier hun og kikker ut i mørket. Kanskje ser hun et lys i Høyre-tunnelen der DISKUTER VIDERE: Har du gode tips eller erfaringer om hva medlemmer kan gjøre for å lettere markere sine saker der Høyre er i mindretall? Logg deg på våre medlemssider via 8 / MULIGHETER / 1-07 / Høyremagasinet

9 HONNINGSVÅG BLE kåret til «Norges sommerby» av P1 Reiseradioen i sommer. DET SER øde og forlatt ut nå, men snart begynner kanskje et oljeeventyr for Honningsvåg. KIRKEN VAR den eneste bygningen som sto igjen etter tyskernes herjinger under annen verdenskrig. Alle innbyggerne i Honningsvåg, og husdyrene deres, bodde her mens de bygde opp byen igjen. BEGYNN PÅ skytetrening og treff nye venner Marita har nylig begynt i den lokale skytterklubben, og gjør det bra allerede.! FAKTA MARITA MELSBØ NILSEN: Leder i Nordkapp Høyre på andre året, 34 år. To barn: Hanne på 6 og Magnus på 3. Medlem siden Utdannet lærer, nordisk grunnfag. Jobber som servitør. NORDKAPP KOMMUNE: Norges nordligste kommune innbyggere. Hovednæringene i kommunen er fiske og turisme. Fastlandsforbindelse siden Den videregående skolen i Honningsvåg er kystens hovedskole innen fiske og fangst. Høyremagasinet / MULIGHETER 1-07 / 9

10 LANDSMØTET NORDOMRÅDENE / TEKST OG FOTO Torbjørn Ittelin MULIGHETER I NORD VESTRE JAKOBSELV: Høyres fylkesleder i Finnmark Robert Gærnæ ser svært lyst på fremtiden i landets nordligste fylke. FYLKESLEDER I Finnmark, Robert Gærnæ, ser mange muligheter i nord. I tillegg til olje tror han turisme blir den største næringen i fylket om noen år. Til tross for en lite konkret nordområdestrategi og lavt ambisjonsnivå fra dagens regjering, finnes det muligheter i nord. Det er svært synd at ikke Stoltenberg ville videreføre mange av de konkrete tiltakene som bygger på Høyres nordområdemelding i Denne fi kk bred tilslutning i Stortinget, sier Gærnæ. I UDs strategi ble menneskerettigheter og demokrati i Russland kun nevnt stikkordsmessig. Høyre mener det er grunn til bekymring for hvilken vei Russland går på disse områdene, og at disse spørsmålene må prioriteres opp i det norske prosjektsamarbeidet med Russland, sier han. Historisk sett har Finnmark vært avhengig av fiskerinæringen, som på flere steder dessverre ikke er nok til å opprettholde helårige arbeidsplasser. Heldigvis har vi de senere årene fått to nye bein å stå på: olje og gass, samt turisme. Det er vi nødt til å utnytte maksimalt. Den lange trenden med en betydelig nedgang i antall innbyggere i Finnmark er vi nødt til å snu, sier han. Finnmark, og Vest-Finnmark spesielt, har opplevd vekst på flere områder etter at Snøhvit ble en realitet. Mulighetene innen olje/gass finnes også lenger øst i fylket, men Gærnæ frykter at det kan gå mange år før man får i gang noen form for drift i dette området. Den politikken som Regjeringen legger opp til innenfor olje og gass, er for lite ambisiøs. Vi må huske på at det tok over 20 år fra Snøhvit ble oppdaget til utbyggingen startet, sier han. Han sier at foreløpig vet vi for lite om de ressursene som ligger i havet utenfor Øst- Finnmark. Derfor er det viktig at vi trapper opp letingen, slik at vi ikke må vente flere tiår før vi eventuelt kan komme i gang med drift også her. Norge må også ligge i front når det gjelder teknologien dersom vi skal få innpass innenfor russiske olje- og gassområder. På grunn av for stor kapasitet har konkurser og nedleggelser av fiskeribedrifter vært hverdagen for mange små fiskerisamfunn i Finnmark de senere årene. Gærnæ mener imidlertid å ha registrert en viss optimisme langs kysten de siste årene. Ludvigsens fiskeripolitikk la grunnlaget for den gryende optimismen som nå rår i fi skerinæringen. Jeg ser ingen grunn til at vi ikke skal kunne opprettholde levedyktige samfunn langs Finnmarkskysten. Det avhenger av at fi skerne får større forutsigbarhet i sin hverdag, og ikke kortsiktige nødløsninger, som for eksempel distriktskvotene er. Vi må samtidig ha enda større oppmerksomhet på kvalitet i alle ledd, fra fiskebåten og helt frem til markedet, sier Gærnæ. Åpne grenser mot øst gir muligheter Kun et steinkast fra grensen i Sør-Varanger ligger et befolkningsgrunnlag på størrelse med det en har i hele østlandsområdet. Dette mener Gærnæ man bør kunne utnytte på norsk side. Skal vi lykkes med å utvikle Finnmark, må vi få mer åpne grenser mot øst. Den dagen vi får åpne grenser, har vi et enormt marked i! NORDOMRÅDENE NORGE rår over meget store havområder og naturressurser i forhold til sitt folketall og i forhold til sin politiske innflytelse. Den politiske avspenningen mellom Norge og Russland siden Murens fall, den teknologiske utvikling og prisutviklingen på olje gjør at mulighetene for å nyttiggjøre seg ressursene i nordområdene i dag er vesentlig større enn tidligere. SAMARBEIDSREGJERINGEN nedsatte i mars 2003 et ekspertutvalg for nordområdene som skulle identifisere nye utfordringer og muligheter i nord, samt vise hvordan norske interesser best kan ivaretas. Utvalgets rapport ble utgitt som NOU 2003: 32 Mot nord! Utfordringer og muligheter i nordområdene. Den ble sendt på høring til en lang rekke institusjoner som arbeider med nordområdespørsmål. PÅ GRUNNLAG av utredningen og høringene fremla samarbeidsregjeringen stortingsmelding nr. 30 ( ) Muligheter og utfordringer i nord som fikk bred tilslutning i Stortinget. Etter regjeringsskiftet høsten 2005 gav den rødgrønne regjeringen uttrykk for at nordområdepolitikken skulle stå øverst på dagsordenen. Den uttalte samtidig at delelinjespørsmålet i Barentshavet snart ville bli løst; dette er imidlertid ennå ikke skjedd. I DESEMBER 2006 fremla den rødgrønne regjeringen en såkalt nordområdestrategi. Strategien fikk en blandet mottakelse i pressen, miljøbevegelsen og på Stortinget. Samtidig har Russland opplevd stadig forverrede kår for demokrati, ytrings- og organisasjonsfrihet. Nordvest-Russland, og befolkningen der er i ferd med å få klart bedre kjøpekraft enn det de har hatt tidligere. Høyre foreslo i sitt budsjett tre millioner som en startbevilgning for jernbanen mellom Norge og Russland. Regjeringens svar var å vurdere om de skulle utrede jernbanen, sier han. 10 / MULIGHETER / 1-07 / Høyremagasinet

11 Hos oss kan du velge mellom mer enn 30 studier og kurs Reiseliv Interiør Grafisk design Regnskap og økonomi Markedsføring Helseadministrasjon Kontorfag Ledelse IT Alle trenger en plan Er du ute etter en jobb? En god og spennende jobb som tar deg et skritt videre? Problemet er bare å vite hvilken utdanning du skal velge. Hos NæringsAkademiet kan du velge mellom mer enn 30 forskjellige studier og kurs som varer fra et halvt til to år. Har du en plan? Hvis ikke kan våre studieveiledere hjelpe deg å legge en. Bestill studiekatalog tlf eller send nakat1 til 1900 NæringsAkademiet - skoler over hele landet Høyremagasinet / MULIGHETER 1-07 / 11

12 HVA SKJER PÅ STORTINGET? Les mer om hva Høyre gjør på Stortinget: Besøk Høyre klar til forhandlinger Det er ventet snarlige forhandlinger om den viktige pensjonsmeldingen. Høyre vil i forhandlingene være opptatt av at det skal bli mer lønnsomt å ta høyere utdanning og at privat pensjonssparing ikke skal straffes skattemessig i det nye systemet. Høyre jobber for frivillighet På Høyres initiativ samarbeider Frp, KrF, Venstre og Høyre om et representantforslag om frivillig sektor. Høyre mener at frivillig engasjement har en egenverdi. Høyres Olemic Thommessen utfordrer Regjeringen til å legge frem en stortingsmelding om de mange viktige problemstillingene som angår den frivillige innsatsen i samfunnet vårt. Vil bedre rekrutteringen Rekrutteringsproblemene som fiskeri- og skipsfartsnæringen sliter med, er tema for et representantforslag fra Torbjørn Hansen, Svein Flåtten, Elisabeth Røbekk Nørve og Finn Martin Vallersnes. Konkret foreslås det å oppheve fartsområdebegrensningene i Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS), slik at offshorefl åten kan benytte en andel utenlandsk mannskap og samtidig være under norsk fl agg og ha norsk besetning med nettolønnsordning. Det er berammet høring om forslaget den 31. januar. FOTO: CF WESENBERG Skjerpet kontroll med vaktselskaper Høyres André Dahl og Elisabeth Aspaker har fremmet forslag om skjerpet kontroll med private vaktselskaper. De foreslår blant annet skjerpet offentlig kontroll, utvidet adgang for selskapene til å kreve politiattest av sine ansatte og plikt for politiet til å varsle selskapene om ansatte som mistenkes for eller har begått straffbare handlinger. Forslaget skal avgis fra justiskomiteen i løpet av våren SV tar etter Høyre I meldingen om sosial utjevning begraves SVs mangeårige idé om at man ikke skal stille krav til elevene. En god kunnskapsskole som tar den enkelte elev på alvor, er den mest sosiale skolen som fi nnes. SV tar etter Høyres skolepolitikk. Heldigvis. Men nå trengs handling ikke en gjentakelse av det som allerede ligger i Kunnskapsløftet. ODD ROGER ENOKSEN REDDET AV REGNET STERK ØKNING I ANTAL- LET UFØRETRYGDEDE DNA FELLER KRIMINELLE VELFERDSMELDINGEN FØLGER HØYRE-FORSLAG FOTO: CF WESENBERG Denne vinteren ble strømkundene og Odd Roger Enoksens politiske liv reddet av regnet når kraftkrisen uteble. Børge Brende og Ivar Kristiansen, sammen med Frp, krever at Regjeringen fremmer en sak om en energipolitisk handlingsplan. FOTO: CF WESENBERG Martin Engeset og Per-Kristian Foss har tatt initiativ til en vurdering av alternative modeller for vurdering av søkernes funksjonsevne og medisinske forhold i uføresaker. Saken skal avgis fra arbeids- og sosialkomiteen innen 6. mars. På noen områder har Regjeringen fortjenestefullt etterkommet gode Høyre-forslag. For eksempel utvidelse av DNA-registeret. Det vil bidra til å fakke langt flere kriminelle og er en sak Høyre reiste på landsmøtet i mai I Velferdsmeldingen (avgis 12. mars) foreslår Regjeringen blant annet et kvalifiseringsprogram for langtidsmottakere av sosialhjelp. Meldingen, som kunne vært mer ambisiøs, er på mange måter en oppfølging av sentrum/ Høyre-regjeringens NAVreform og innsats for å hjelpe dem som har falt utenfor arbeidsmarkedet. 12 / MULIGHETER / 1-07 / Høyremagasinet

13 Bøker fra tankesmien Civita Helge Ole Bergesen Kampen om kunnskapsskolen Hva skjedde med skolepolitikken under forrige regjering? Hvilke slag sto underveis, og hva førte fram til Kunnskapsløftet? Hvor står vi i dag; er kunnskapsskolen kommet for å bli? Disse spørsmålene er tema tidligere statssekretær i Utdannings- og forskningsdepartementet Helge Ole Bergesen tar opp i boken. Kr 199,- Lars Peder Nordbakken MULIGHETER FOR ALLE Nordbakken gir en god innføring i betydningen av økonomisk vekst og entreprenørskap i en fri økonomi. En viktig bok i debatten om veivalg for økt verdiskaping i Norge -Jens Ulltveit-Moe, Umoe AS. Kr 249,- Bøkene kjøpes i bokhandelen eller på Ønsker du å vite mer om Civita, registrer deg for nyhetsbrev på hjemmsiden! BJØRGVIN AS PB 1357 Vika, 0113 Oslo Dronning Mauds gt Høyremagasinet / MULIGHETER 1-07 / 13

14 i IMPULSER FRA NORGE Les mer: Nesten 40 prosent har en Høyre-ordfører Nylig var ordførere og ordførerkandidater fra Høyre samlet på konferanse i Oslo for å legge strategien til hvordan partiet skal vinne valget i høst. Gleden var stor da de kunne se bilde av seg selv på en flere meter høy søyle som forteller at 37 prosent av alle nordmenn i dag har en Høyreordfører. FORNØYDE ORDFØRERE: Rune Kjølstad, Røyken (t.v.), Per Berger, Hole, Anders Werp, Øvre Eiker, Jonni Solsvik, Andøy og Petter Steen, Haugesund. FOTO: CHRISTIAN I. WANGBERG Årets internettredaktør kåret Rogaland og Ålesund fikk prisen «Årets internettredaktør» for Prisen går til den internettredaktøren i det fylket som produserer flest artikler i løpet av ett år, sammenlagt med nye artikler som lokalforeningene produserer. I tillegg kåres den beste lokalforeningen. Rogaland og alle lokalforeningene produserte til sammen 972 artikler, mens den beste lokalforeningen ble Ålesund med til sammen 270 artikler. Det er i gjennomsnitt fem artikler i uken. Premien er heder og ære, samt et reisegavekort til begge. Vi gratulerer! De nominerte er Nominasjonskomiteen i Oslo Høyre har innstilt Erling Lae på førsteplass, som byrådslederkandidat og Annelise Høegh på andreplass, som ordførerkandidat til kommunevalget Trondheim Høyre har nominert Frank Jenssen som ordførerkandidat. Trude Drevland er nominert som ordførerkandidat i Bergen og Monica Mæland som byrådsleder. Malvik Høyre har nominert som ordførerkandidat Brit Aune. Narvik Høyre har nominert Tore Nysæter som ordførerkandidat. Han er 36 år og fra Trøndelag, relativt ny i politikken, og ønsker å bli ordfører i blodrøde Narvik. Rana har vært sosialistenes høyborg gjennom tidene. I en nettavstemning i Rana Blad, med spørsmål om hvem som bør bli ordfører til høsten, knuste Høyres kandidat Ap-kandidaten. For flere nominasjoner, se og velg ditt fylke fra menyen øverst. EGET KONTOR FOR HØYRE-TILLITSVALGTE VALGKAMPSAKENE FOTO: CHRISTIAN I. WANGBERG Er du i Oslo, på besøk i Stortinget, departement eller i annet Høyreærend, er det ikke lenger nødvendig å gå hvileløst omkring uten å få gjort helt nødvendig kontorarbeid. Et eget kontor, for Høyres lokalpolitikere og tillitsvalgte, står nå og venter på deg i Høyres Hus i Stortingsgata 20. Under stor applaus fra kommunalutvalgets medlemmer og en lang rekke andre tilstedeværende ble snoren klippet og kontoret høytidelig åpnet av lederen for kommunalutvalget Petter Steen og generalsekretær Trond R. Hole. KONTOR ÅPNET: Petter Steen (t.v) og Trond R. Hole åpner kontor for tillitsvalgte i Høyres Hus. Kunnskap i skolen, kvalitet i omsorgen og trygge lokalsamfunn er Høyres viktigste saker i valget til høsten. Det bestemte Høyres sentralstyre 15. januar. De tre temaene kan du lese mer om i de neste utgavene av Les mer på: 14 / MULIGHETER / 1-07 / Høyremagasinet

15 TEMA: NYE MULIGHETER / TEKST: Frøy Lode Wiig / FOTO: Tomas Moss Veien tilbake i jobb Klondykestemning preger norsk økonomi, alle piler peker til himmels og arbeidsgivere skriker etter arbeidskraft. Samtidig står nordmenn utenfor arbeidslivet. Høyre vil gi dem en ny sjanse. Flere i arbeid gir nye muligheter både for den enkelte og for norsk næringsliv. p Høyremagasinet / MULIGHETER 1-07 / 15

16 TEMA: NYE MULIGHETER / TEKST: Frøy Lode Wiig / FOTO: Tomas Moss TILBAKE Du tenker at det aldri kan skje deg, forteller Liv Kastet fra Ringerike. til arbeidslivet Tanken på at jeg skulle stå uten arbeid, hadde aldri slått meg. For tre år siden bestemte Kastet seg for å flytte hjem til barndomstraktene på Ringerike. Da hadde hun arbeidet for et produksjonsselskap i Drammen i 17 år. På Ringerike fi kk hun jobb i en rørleggerbedrift og tenkte at hun var sikret inntekt frem til pensjonsalderen. Så skjedde det utenkelige; bedriften gikk konkurs. Plutselig var hun arbeidsledig 59 år gammel. Jeg sto uten sikkerhetsnett; jeg kjente få og var helt blank på arbeidsmarkedet i distriktet. Jeg visste bare at jeg ikke var klar til å bli pensjonist. Jeg hadde fremdeles mye ugjort i arbeidslivet. Stort utenforskap De færreste tenker på at de en gang kan stå uten arbeid eller være ute av stand til å jobbe. Men det skjer skremmende ofte. Ingen mener at alle skal kunne jobbe 100 prosent til enhver tid. Det er velferdsstatens oppgave å sikre at innbyggerne har et økonomisk og sosialt sikkerhetsnett i tilfelle sykdom, skade eller lyte. Men i dag står mer enn nordmenn utenfor arbeidslivet, med ulike trygdeordninger som hovedinntektskilde. Til tross for at levestandard og forventet levealder i Norge har økt, er sykefraværet i dag høyere enn for tjue år siden. Hvorfor? I veldig grove trekk er det en kombinasjon av utstøtingsmekanismer og at enkelte grupper mangler insentiver til å jobbe, mener Knut Røed, seniorforsker ved Frischsenteret. Mange opplever at arbeidslivet er blitt tøffere. Det er blitt mindre rom for folk som ikke yter maksimalt. Uansett årsak er det store Utenforskapet i Norge dramatisk; for den enkelte, for norsk næringsliv og for den norske velferdsstaten. Utgiftene til uføretrygd og sykepenger fra folketrygden har passert 100 milliarder kroner i året. Det er mer enn de samlede utgiftene til alderspensjon. Økonomisk jubeltid Samtidig er norsk økonomi på kokepunktet. Høsten 2006 var arbeidsledigheten 3,3 prosent. I enkelte bransjer er der ingen folk å få tak i. For eksempel førte historisk høye byggekostnader til at entreprenørfi rmaet PEAB i høst måtte avlyse trinn to av det enorme byggeprosjektet Kværnerbyen i Oslo. PEAB hadde stipulert at prosjektet ville gi dem 200 millioner kroner i inntekt. Økte byggekostnader skyldes først og fremst mangel på arbeidskraft, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Høyres nestleder Per-Kristian Foss er krystallklar: Den største trusselen mot verdiskapning og velferd er mangelen på arbeidskraft. For den enkelte er begynnelsen på fattigdom å miste arbeidet, sier han. Men er det sikkert at det store antallet på trygdeordninger i Norge er et problem? I en artikkel i tidsskriftet Økonomiske analyser spør forsker Roger Bjørnstad fra SSB om det høye sykefraværet også kan være tegn på et inkluderende arbeidsliv. Norge er nemlig blant de land i verden med høyest yrkesdeltakelse, med særlig høy sysselsetting blant kvinner og eldre, grupper som er hyppige brukere av velferdsordninger. Forsker Knut Røed levner ingen tvil: Hvis vi vil ha et inkluderende arbeidsliv, må vi godta en del sykefravær. Nestleder Foss avviser at dette er et entydig bilde. Både Danmark og Island har høyere yrkesdeltakelse og lavere sykefravær enn Norge. De som utgjør Utenforskapet, er en uensartet gruppe. Noen av dem er ikke i stand til å jobbe, men mange ønsker å jobbe mer, sier Foss. Ofte får vi spørsmål om hvorfor man ikke kan jobbe mer når man er på trygd. Men da har jo den personen arbeidsevne. Mange av dem 16 / MULIGHETER / 1-07 / Høyremagasinet

17 LIV KASTET opplevde det utenkelige. En dag var hun arbeidsledig 59 år gammel. Jeg stod helt uten sikkerhetsnett og kjente ikke til arbeidsmarkedet, sier hun. som står utenfor arbeidslivet, har stor arbeidsevne, men svekket selvrespekt. Vi tror man kan gjenreise selvrespekten gjennom trening, motivasjon og aktiv oppfølging.! FAKTA OM UTENFORSKAPET HØYRES IDEAL er et samfunn med selvhjulpne og selvstendige mennesker. Det målet når vi ikke når over i arbeidsfør alder står på utsiden av arbeidslivet. SIDEN 2003 har sysselsettingen økt jevnt og trutt. Sommeren 2005 ble det satt ny norsk «sysselsettingsrekord». Likevel står én av fire i arbeidsfør alder på utsiden av arbeids livet, og tallet øker stadig. Aktiv formidling Det var nettopp motivering og aktiv oppfølging Liv Kastet savnet da hun gikk arbeidsledig. Jeg savnet veldig hjelp til å få kontakter. Jeg ønsket et sted hvor jeg kunne diskutere med noen, snakke om hva det er jeg kan? Og hvem har bruk for de tingene jeg kan? Jeg savnet noen som hadde lokalkjennskap til arbeidsmarkedet her jeg bor. Til slutt fant Kastet den rådgivende diskusjonspartneren hun lette etter. Senter for læring på Ringerike er etablert blant annet for å veilede voksne mennesker innen yrke, utdanning og arbeidsliv. Senteret formidlet kontakt mellom Kastet og potensielle arbeidsgivere. Gjennom dem fikk hun praksisplass i et regnskapsfirma, finansiert via Aetat-ordninger. I dag har hun fast jobb i firmaet. Kongstanken bak NAV-reformen er å samordne arbeids-, sosial- og trygdetjenester. De offentlige systemene har fungert for dårlig. Vi må ha aktiv formidling av arbeid og arbeidstrening fremfor passiv utbetaling, understreker Per-Kristian Foss. Bydel St. Hanshaugen i Oslo har deltatt i et pilotprosjekt hvor bydelen disponerer sosialhjelp, arbeidsformidling og trygd. Bydelen har blant annet selv inngått avtaler om praksisplasser med lokale arbeidsgivere og brukt trygdemidler til å betale lønnen. Målsettingen er at trygdemottakere skal få hjelp til å bli selvhjulpne. Vi kartlegger hvilke muligheter mottakerne har; hvordan kan de hjelpes inn i arbeidslivet? forteller Rune Aale-Hansen (H), leder av bydelsutvalget. Folk får hjelp avhengig av hvilke utfordringer de må møte for å få jobb. En ung mann som hadde vært uføretrygdet en stund, fikk for eksempel støtte til å ta utvidet førerkort. Han ble skaffet ulønnet praksisplass som sjåfør på et sykehjem og fikk til slutt jobb i et privat firma. Ofte er en praksisplass, hvor offentlige trygdemidler betaler lønnen, en vei inn i arbeidsmarkedet. Det er lettere å søke jobb når man er i yrkesaktivitet. Gjennom en praksisplass får man anledning til å dokumentere at man gjør en god jobb, sier Aale-Hansen. p Høyre har valgt å kalle dette «det norske utenforskapet». At så mange havner utenfor arbeidslivet må være velferdsstatens største nederlag. HØYRES arbeid med utenforskapet kalles «ny sjanse». «Ny sjanse»- gruppen ledes av Høyres nestleder Per-Kristian Foss. Arbeidsgruppen består av en rekke kjente og mindre kjente Høyre-navn som arbeider med denne typen spørsmål. Høyremagasinet / MULIGHETER 1-07 / 17

18 TEMA: NYE MULIGHETER NY SJANSE MED PRAKSISPLASS BRYNE: Jæren Industripartner gir folk på trygd arbeidspraksis. Vårt mål er at så mange som mulig skal ut i ordinært arbeid, sier avdelingsleder Reidar Tho. Et av tiltakene hos Jæren Industripartner kalles Arbeid med bistand. Målet er å få ansettelse i ordinære bedrifter, og de som deltar, får arbeidspraksis i den bedriften det er tenkt at de skal få jobb. I 2006 gikk halvparten av dem som deltok 16 av 32 til ordinær jobb. Men når jeg sier ordinær jobb, betyr ikke det nødvendigvis verken 100 prosent lønn eller 100 prosent jobb. Prinsippet er at arbeidsgiver skal betale for det de får. Dersom en arbeidstaker bruker dobbelt så lang tid på en arbeidsoppgave som en annen ville gjort, skal arbeidsgiveren kun betale halv lønn. Resten får arbeidstakeren i trygd, forklarer Tho. Jæren Industripartner eies av kommunene Klepp, Time og Hå, og tilbyr 80 praksisplasser både til uføretrygdede og folk på attføring. Industripartneren er attraktiv i nærmiljøet. Flere lokale bedrifter tar kontakt med oss og spør om de kan få folk på praksisplass. Det kan være matbutikker, lagerarbeid, fabrikker og produksjon, forteller attføringslederen. Snu i døra De aller fleste henvendelsene kommer fra privat næringsliv. De gode avtalene med det offentlige glimrer med sitt fravær. Det er en stor utfordring for oss å få kommunale, fylkes- eller statlige bedrifter til å inngå slike avtaler. Kommunene har en stor jobb å gjøre her. I tillegg må fagforeningene ta grep og godta at det lages ulike ordninger for ulike ansatte på arbeidsplassen, oppfordrer Tho. Industriparken driver også «Snu i døra»-prosjektet, et tilbud rettet mot ungdom under 21 år som har henvendt seg til kommunene for å få sosialhjelp. Dette er ungdom som har opplevd mange skuffelser og hatt flere nederlag i livet, både i familien og først og fremst i skolen. Det de har felles, er dårlig selvbilde. Jæren Industripark har fi re praksisplasser til unge. Ungdommen arbeider i tre måneder. Resultatene er oppløftende, både for den enkelte og for kommunenes sosialbudsjett. 86 prosent av dem som har deltatt på «Snu i døra»-prosjektet, er ikke lenger på sosialhjelp. Hvorfor har prosjektet vært så vellykket? Ungdommen blir tatt på alvor. De får tilbud om jobb, og det stilles krav til dem. De må jobbe for sosialhjelpen, møte på jobb hver dag og gjøre en innsats. Krav følger goder Høyre vil gi folk en ny sjanse i arbeidslivet ved å stille krav både til den enkelte arbeidstaker og til det offentlige systemet. De som mottar trygd, plikter å forsøke å vende tilbake til arbeidslivet, mens de offentlige systemene må drive mer aktiv formidling av arbeid. Å kunne bruke trygd som lønnstilskudd er en viktig del av Høyres politikk. Også arbeidsgiverne må gjøre sitt. Arbeidsgiverne må tenke nytt for å få tak i nok folk. Folk som har vært ute av arbeidslivet på grunn av sykdom eller andre årsaker, er ikke dårligere arbeidstakere, sier Foss. Psykolog Elsa Almås har gjennom en årrekke behandlet folk som har falt ut av arbeidslivet. Mange av mine klienter på uføretrygd kan fungere utmerket på jobb i perioder. Arbeidslivet må tillate variasjon, mener hun. Høyres oppskrift Tall fra trygdeetaten viser at dersom man har vært sykemeldt i mer enn 8 12 uker, er det kun 50 prosent sjanse for at vedkommede går tilbake til sin gamle jobb. Av dem som har vært sykemeldt i et helt år, går kun 17 prosent tilbake til jobb. Derfor understreker Foss viktigheten av tidlige tiltak. Vi ønsker at midler til tiltak må kunne brukes mye tidligere. I dag er det først når man kommer over på attføring og rehabilitering at det fi nnes penger til yrkesrettede tiltak. Vi må kunne bruke disse midlene i sykemeldingsperioden, sier Foss. En annen viktig sak for Høyre er å gi nordmenn lovfestet rett til lese- og skriveopplæring. Voksne som har gått gjennom offentlig skole med uoppdaget dysleksi, skal «få skolepengene tilbake». Til behandling i Stortinget ligger også Høyres forslag om å innføre en «Grønt Kort»-ordning for funksjonshemmede. Dersom en funksjonshemmet søker jobb, skal vedkommende ha en garanti for at eventuelle utgifter til tilpasning på arbeidsplassen dekkes av staten. Flere eldre i arbeid Hva så med de eldre arbeidstakerne? Ringerikskvinnen Liv Kastet opplevde det ikke som enkelt å få ny jobb som 59-åring. Jeg kom med mine gamle eksamener som ikke er oppdatert for dagens arbeidsmarked. Jeg har sittet på kontor gjennom hele yrkeskarrieren og lært og vokst med oppgavene, men dette har jeg ikke papirer på, forteller Kastet. Som 59 åring, uten dokumentasjon, ble jeg ikke innkalt til et eneste intervju, og fi kk derfor heller ikke sjansen til å selge meg inn. Hun har en klar oppfordring til arbeidsgivere: Arbeidsgivere må tørre å satse på folk som kanskje har gått ut på dato. Hun får full støtte av Høyres nestleder. Foss krever holdningsendring til eldre blant arbeidsgivere. I tillegg må det gjøres mer attraktivt å jobbe lenger. Høyre vil at de mellom år skal kunne jobbe uten avkorting i pensjon, understreker Foss. Både Høyre og Arbeiderpartiet snakker om at det skal lønne seg å jobbe. Hva skiller Høyre fra de rødgrønne på dette området? Vi er enige i mye av det som er foreslått i Velferdsmeldingen. Min kritikk er at meldingen er for mye preget av rettigheter og har for lite fokus på hvilke plikter trygdemottakere har, sier Foss. Målet er ikke å skape uenighet med Ap, men å gjøre noe med et 18 / MULIGHETER / 1-07 / Høyremagasinet

19 av de virkelig store samfunnsproblemene. Dersom vi får regjeringsmakt i 2009, vil dette være et helt nødvendig grunnlag for å kunne drive politikk. Svake insentiver Men vil tiltakene Høyre foreslår, ha effekt dersom enkelte grupper har svake insentiver for å jobbe? Lønner det seg å arbeide? spør forskerne Magne Mogstad, Ingeborg Solli og Arne Wist i tidsskriftet Økonomisk forum. Svaret er: Ikke for alle. Deres undersøkelser viser blant annet at slik arbeidsledighetstrygden er utformet i dag, vil det medføre et økonomisk tap å gå fra å være fullt arbeidsledig til å arbeide tre dager i uken for en enslig med rett til dagpenger. Knut Røed forklarer at trygdeordningene er utformet slik at dersom du sammenligner to personer med like lav inntekt, som begge har forsørgeransvar og to barn, men hvor den ene jobber og den andre går på uføretrygd, kan personen på uføretrygd komme bedre ut fordi vedkommende også får barnetillegg og forsørgertillegg. Røed mener det vil gi sterkere insentiv til å arbeide dersom lav inntekt utløste barnetillegget. Men det vil koste mer for staten. Foss medgir at slike ordninger kan gi gale signaler. Det viktigste vi kan gjøre gjennom skattesystemet for å få flere i arbeid, er å øke bunnfradraget for skatt. Personer med lavere og midlere inntekter kom bedre ut av Høyres alternative statsbudsjett enn Regjeringens, understreker nestlederen. OECD anbefaler Norges sykefravær er det dobbelte av OECD-gjennomsnittet, og OECD er bekymret. De anbefaler Norge å innføre karensdager, redusere ytelsene etter tre måneders sykefravær og la arbeidsgiver betale 20 prosent av sykepengene. Tidligere Høyre-minister Victor Norman er blant dem som er kritiske til at bedriftene i dag betaler for den delen av sykefraværet som skyldes influensa, mens staten bærer den fulle kostnaden ved sykefraværet som skyldes dårlig arbeidsmiljø og belastninger på jobben. Foss ser at bedrifter per i dag ikke har sterke insentiver til å investere i arbeidsmiljøet utover mangelen på arbeidskraft. Likevel er det ikke aktuelt for Høyre å følge OECDs anbefalinger, selv om tall fra både Sverige og Nederland viser store fall i sykefraværet etter at arbeidsgivere ble pålagt å dekke sykelønnsutgifter. OECD har ikke undertegnet en IA-avtale, sier Foss bestemt. I Høyres stortingsprogram står det at dersom sykefraværet ikke viser bedring i fireårsperioden, må andre tiltak vurderes, men per i dag står IA-avtalen fast. Han får støtte fra forskerhold. Selv om innføring av karensdager vil gi en liten reduksjon i korttidsfraværet, mener Knut Røed at OECDs anbefalinger ikke er veien å gå for Norge. Innføring av karensdager er vanskelig å gjennomføre politisk og praktisk, mener Røed. Tidligere var full lønn fra første sykdomsdag noe man forhandlet seg frem til med arbeidsgiver. Det var ofte de i høye stillinger, hvitsnipparbeiderne, som fi kk disse fordelene. Noe av tanken bak full lønn for alle under sykdom var å gjøre arbeidsvilkårene mer rettferdige. Imidlertid er diskusjonen om karensdager irrelevant fordi det er svar på feil spørsmål, sier Røed. Det er langtidsfraværet som øker mest, og som vi burde være mest opptatt av. p SLIK VIL HØYRE FÅ FLERE TILBAKE TIL ARBEIDSLIVET: Høyre vil stille krav både til trygdemottakeren og det offentlige systemet: De som mottar trygd, plikter å forsøke å vende tilbake til arbeidslivet. De offentlige systemene må drive mer aktiv formidling av arbeid. Høyre vil bruke trygd som lønnstilskudd. Høyre vil ha arbeidsrettede tiltak inn så tidlig som mulig. Høyre vil gi nordmenn lovfestet rett til lese- og skriveopplæring. Høyre vil innføre en «Grønt Kort»-ordning for funksjonshemmede. Høyre vil at de mellom år skal kunne jobbe uten avkorting i pensjon. Høyre vil øke bunnfradraget for skatt. Høyre vil gjøre det obligatorisk å gå gjennom en annen lege enn den behandlende lege for å få uføretrygd. MYE UGJORT: Jeg hadde mye ugjort i arbeidslivet og var ikke klar til å bli pensjonist, sier Liv Kastet fra Ringerike. Høyremagasinet / MULIGHETER 1-07 / 19.

20 TEMA: NYE MULIGHETER Våren 2006 så fordelingen mellom ulike trygdeordninger slik ut: A B C D E F G H I J A B C D E F G H I J på uførepensjon på sykepenger på dagpenger ved arbeidsledighet på attføring på rehabiliteringspenger på avtalefestet pensjon, AFP med økonomisk sosialhjelp som hovedinntekt på overgangsordninger ved aleneomsorg for barn på tidsbegrenset uførestønad på andre ytelser ved arbeidsledighet (Kilde: Høyres bok Ny Sjanse) «De fleste ønsker seg god helse, kombinert med et arbeid de liker.» PER-KRISTIAN FOSS Men han tror ikke løsningen ligger i å la arbeidsgiverne ta mer av regningen for sykefraværet. Det er klart at arbeidsgivere ofte kan gjøre mer for å forebygge. Men spørsmålet er: Dersom arbeidsgiverne må betale mer for sykdom hos de ansatte hvem vil de da ansette? Da vil arbeidsgivere unngå folk som har relativ stor risiko for sykdom, mener forskeren. Holdninger til arbeid Røed er opptatt av nordmenns endrede holdninger til trygd og arbeid. Etter hvert som samfunnet blir rikere, kan samfunnets og den enkeltes og den enkeltes leges oppfatninger om hva man bør tåle, endre seg, mener Knut Røed. Vil det nytte å gi folk en ny sjanse, hvis arbeidsmoralen er svekket? Alt det er overflod på, tar man for gitt, så også med arbeid, sier Foss. Her mener Høyre at legene har en viktig rolle. Høyre har blant annet fremmet forslag om at det skal være obligatorisk å gå gjennom en annen lege enn den behandlende lege for å få uføretrygd. Da Bondevik-regjeringen økte informasjonsvirksomheten overfor leger, ble det en markert nedgang i sykefraværet, påpeker Foss. Høyres nestleder tror ikke at et liv i lediggang er det nordmenn ønsker. De fleste ønsker seg god helse, kombinert med et arbeid de liker, mener Foss. Høyres målsetting er å gi flere mennesker en ny sjanse til å få en jobb de trives i. LØNNSOM FOREBYGGING SANDNESSJØEN: Transportselskapet Helgelandske er bevis på at forebyggende arbeid er en lønnsom investering. På tre år har selskapet redusert sykefraværet fra 9,3 prosent til 3,5 prosent og spart 1,1 million kroner. Mange av tiltakene vi har gjennomført, kostet nesten ingenting, men gjorde arbeidsplassen mye bedre for dem det gjaldt, forteller IA-leder Anne Karlsen. Selskapet har lagt særlig vekt på at sykemeldte skal få tett oppfølging av arbeidsgiver. Vi tar kontakt med alle som er sykemeldte første eller andre sykemeldingsdag. Vi forsøker å fi nne ut hva de kan gjøre på jobb, og fokuserer ikke på hva de ikke kan gjøre. Kontakt med de ansatte har vært hovedprioritet. Hva kan gjøre arbeidsdagen lettere for de ansatte? De som arbeidet på båtene, ønsket seg og fi kk bedre fottøy og matte på gulvet, mens ansatte på kafeen ønsket seg og ble utstyrt med ergonomiske ostehøvler. De ansatte opplever at de er blitt sett og hørt av ledelsen. Vår erfaring er at å gjøre noe med sykefraværet, det går an. FOTO: HELGELANDS BLAD, HENRY KLÆBOE 20 / MULIGHETER 1-07 / Høyremagasinet

Ve ier til arbe id for alle

Ve ier til arbe id for alle Ve ier til arbe id for alle 191051_BR_Veier til arbeid for alle.indd 1 15-10-08 11:43:12 Hvorfor er arbeid viktig? Arbeid er viktig for de fleste voksne mennesker. Arbeidslivet oppfyller mange verdier

Detaljer

Arbeid, Velferd og Sosial Inkludering i Norge - Om Stortingsmelding (White Paper)nr.9 (2006-2007)

Arbeid, Velferd og Sosial Inkludering i Norge - Om Stortingsmelding (White Paper)nr.9 (2006-2007) Arbeid, Velferd og Sosial Inkludering i Norge - Om Stortingsmelding (White Paper)nr.9 (2006-2007) Statssekretær Laila Gustavsen Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Norge Konferanse - Haldin í Gullhömrum,

Detaljer

Utviklingen i NAV. Akademikerne, Arve Kambe, stortingsrepresentant for Høyre Leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget

Utviklingen i NAV. Akademikerne, Arve Kambe, stortingsrepresentant for Høyre Leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget Utviklingen i NAV Akademikerne, Arve Kambe, stortingsrepresentant for Høyre Leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget Satsningsområder for regjeringen Høy sysselsetting og lav arbeidsledighet Flere

Detaljer

Tema: Velferdsstaten Grønn gruppe 2006 Navn:

Tema: Velferdsstaten Grønn gruppe 2006 Navn: Tema: Velferdsstaten Grønn gruppe 2006 Navn: Notodden voksenopplæring 2006 1 Velferdsstaten Rettigheter og plikter Det norske samfunnet er et velferdssamfunn. Samfunnet er avhengig av at alle bidrar med

Detaljer

Arbeid, velferd og sosial inkludering i Norge Om Stortingsmelding (White Paper) nr. 9 (2006-2007)

Arbeid, velferd og sosial inkludering i Norge Om Stortingsmelding (White Paper) nr. 9 (2006-2007) Arbeid, velferd og sosial inkludering i Norge Om Stortingsmelding (White Paper) nr. 9 (2006-2007) Statssekretær Laila Gustavsen Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Norge Konferanse - Haldin í Gullhömrum,

Detaljer

Uføretrygd. 1.Ikke lenger pensjonistskatt 2.Ikke lenger barnetillegg 3.Ikke lenger opptjening til 67 år 4.Rammes av levealderjustering

Uføretrygd. 1.Ikke lenger pensjonistskatt 2.Ikke lenger barnetillegg 3.Ikke lenger opptjening til 67 år 4.Rammes av levealderjustering Uføretrygd 1.Ikke lenger pensjonistskatt 2.Ikke lenger barnetillegg 3.Ikke lenger opptjening til 67 år 4.Rammes av levealderjustering Fra leger til NAV I dag spiller legens vurdering en sentral rolle

Detaljer

Stortingsmelding nr.9 (2006-2007) Arbeid, velferd og inkludering

Stortingsmelding nr.9 (2006-2007) Arbeid, velferd og inkludering Stortingsmelding nr.9 (2006-2007) Arbeid, velferd og inkludering Flere i arbeid, færre på stønad AVI-meldingen er et viktig grep i en helhetlig politikk, og må ses i sammenheng med: NAV-reformen Pensjonsmeldingen

Detaljer

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk.

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. 1 Appell 28. januar 2015 Venner - kamerater! I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. Over hele landet er det kraftige markeringer til forsvar for arbeidsmiljøloven.

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

HMS-konferansen Østfold 21/10 2015 Inkluderende arbeidsliv - en viktig del av NAV sin markedsstrategi.

HMS-konferansen Østfold 21/10 2015 Inkluderende arbeidsliv - en viktig del av NAV sin markedsstrategi. HMS-konferansen Østfold 21/10 2015 Inkluderende arbeidsliv - en viktig del av NAV sin markedsstrategi. Yngvar Åsholt, kunnskapsdirektør, Arbeids- og velferdsdirektorat. Norge akkurat nå Lav oljepris og

Detaljer

Strategi for et mer anstendig arbeidsliv. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle.

Strategi for et mer anstendig arbeidsliv. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle. Strategi for et mer anstendig arbeidsliv For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle. De siste årene har vi tatt nye og viktige skritt når det gjelder

Detaljer

Eldrebølgen og pensjonsutfordringen

Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Slapp av det ordner seg eller gjør det ikke det? Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Spleiselag eller Svarteper? I Norge dobles antallet personer over 65 år fra 625.000

Detaljer

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 1. Innledning Utviklingen de senere årene med stadig flere som går ut av arbeidslivet på langvarige trygdeordninger er problematisk både for

Detaljer

Sykefraværet IA, NAV og legene

Sykefraværet IA, NAV og legene Sykefraværet IA, NAV og legene Politisk rådgiver Liv Tørres Mo i Rana 5. mai 2011 Antall årsverk med en helserelatert ytelse og andel av befolkningen 600 600 18 500 500 16 Legemeldt sykefravær 14 400 400

Detaljer

Dine rettigheter verdt å kjempe for! V E L G S I D E 1 2. S E P T E M B E R

Dine rettigheter verdt å kjempe for! V E L G S I D E 1 2. S E P T E M B E R Dine rettigheter verdt å kjempe for! V E L G S I D E 1 2. S E P T E M B E R 2 www.handelogkontor.no RØD VALGALLIANSE n n n Nei til midlertidige ansettelser! HK går i mot at det skal bli generell adgang

Detaljer

Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner. Kvinner på tvers 20. september 2009 Gudrun Høverstad

Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner. Kvinner på tvers 20. september 2009 Gudrun Høverstad Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner Kvinner på tvers 20. september 2009 Gudrun Høverstad Ulike måter å tenke på Rett til arbeid eller rett til verdig liv hvis ikke det er mulig (arbeid eller

Detaljer

- den liberale tankesmien

- den liberale tankesmien - den liberale tankesmien Civita er en liberal tankesmie som har til formål å fremme de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, et sterkt sivilsamfunn og styrket personlig ansvar. Borgerlig side

Detaljer

Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT UT I JOBB

Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT UT I JOBB Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT 22 HVORDAN LYKKES MED NY MEDARBEIDER? I mange år har Kirkens Bymisjon Drammen hatt gleden av å formidle

Detaljer

Sommerpatruljen 2011

Sommerpatruljen 2011 Sommerpatruljen 2011 Bakgrunn Hovedmålet for valgkampen 2011 er å gjøre det beste kommunevalget noensinne. Vi skal øke vår oppslutning i de store byene og komme i posisjon i langt flere kommuner enn i

Detaljer

Vekst- og Attføringsbedriftene som ressurs i sykefraværsarbeidet Statssekretær Gina Lund Quality Airport Hotel, Sola 19. mars 2010

Vekst- og Attføringsbedriftene som ressurs i sykefraværsarbeidet Statssekretær Gina Lund Quality Airport Hotel, Sola 19. mars 2010 Vekst- og Attføringsbedriftene som ressurs i sykefraværsarbeidet Statssekretær Gina Lund Quality Airport Hotel, Sola 19. mars 2010 Disposisjon Utfordringer Virkemidler NAV-reform IA-avtalen Vekst- og Attføringsbedriftene

Detaljer

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015)

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Arbeids- og sosialkomitéen Stortinget 0026 Oslo Org. nr. 966251808 J.nr. 282/15/AP/- Ark.0.590 18.5.2015 Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Vi viser til den pågående

Detaljer

Valget 2015 er et retningsvalg

Valget 2015 er et retningsvalg Valget 2015 er et retningsvalg FOTO: JAN INGE HAGA Sammen har LO og Arbeiderpartiet kjempet for at norsk arbeidsliv skal være trygt og godt for alle som jobber her i landet. Vårt arbeidsliv skal være tuftet

Detaljer

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne Jobbstrategien KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne En døråpner til arbeidslivet Unge, positive og motiverte medarbeidere er velkomne hos de fleste arbeidsgivere. Men unge med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

Innst. 88 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. Sammendrag. Komiteens behandling. Komiteens merknader

Innst. 88 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. Sammendrag. Komiteens behandling. Komiteens merknader Innst. 88 S (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen Dokument 8:97 S (2013 2014) Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Innholdsfortegnelse s. 4 s. 6 s. 7 s. 8 s. 9 s. 10 s. 11 s. 12 s. 13 s. 14 s. 15 s. 16 s. 17 s. 18 s. 19

Innholdsfortegnelse s. 4 s. 6 s. 7 s. 8 s. 9 s. 10 s. 11 s. 12 s. 13 s. 14 s. 15 s. 16 s. 17 s. 18 s. 19 Tiltaksoversikt Innholdsfortegnelse Om Aksis s. 4 Avklaring s. 6 Arbeidspraksis i skjermet virksomhet (APS) s. 7 Arbeid med bistand s. 8 Kvalifisering s. 9 Tilrettelagt arbeid s. 10 Varig tilrettelagt

Detaljer

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo IA-avtale 2015-2018 Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo Bakgrunn Basert på intensjonsavtalen mellom Regjeringen og hovedorganisasjonene i arbeidslivet kan den enkelte virksomhet inngå en samarbeidsavtale

Detaljer

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 1. Intensjonsavtalens mål Utviklingen de senere år med at stadig flere går ut av arbeidslivet på langvarige trygdeordninger er ikke til det beste verken

Detaljer

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater Fellesnytt Hei unge fagforeningskamerater Grunnet hendelsen i sommer kom det ikke noe nyhetsbrev i august. I forbindelse med 22.juli mistet vi en kjær kamerat i det sentrale ungdomsutvalget. Snorre Haller

Detaljer

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Modellen vår. Jens Stoltenberg Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne

Detaljer

Kjære kamerater, gratulerer med dagen!

Kjære kamerater, gratulerer med dagen! LISE SELNES TALE PÅ SKOGVANG 1. MAI 1015 Kjære kamerater, gratulerer med dagen! Jeg er veldig glad for at jeg får lov til å være akkurat her i dag, sammen med dere. Jeg vil takke for det og jeg vil ikke

Detaljer

Inkluderende arbeidsliv

Inkluderende arbeidsliv Inkluderende arbeidsliv Håkon Hide Rådgiver NAV Arbeidslivssenter Oppland Tlf. 61 41 77 50 - Mobil 99 23 44 61 hakon.hide@nav.no Arbeidslivssenter Oppland Agenda Inkluderende arbeidsliv Roller i IA-arbeidet

Detaljer

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket.

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. Spørsmål: Arbeiderpartiet: Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. For å støtte opp om skolen som en attraktiv arbeidsplass er flere

Detaljer

Næringslivets Hus, 3. februar 2014. Arbeid på resepten. Joakim Lystad, arbeids- og velferdsdirektør

Næringslivets Hus, 3. februar 2014. Arbeid på resepten. Joakim Lystad, arbeids- og velferdsdirektør Næringslivets Hus, 3. februar 2014 Arbeid på resepten Joakim Lystad, arbeids- og velferdsdirektør Innhold 1. Endelig mandag (grasrotkommentar) 2. Hva er NAV? 3. Utfordringer i lys av perspektivmeldingen

Detaljer

Flere står lenger i jobb

Flere står lenger i jobb AV OLE CHRISTIAN LIEN SAMMENDRAG Antall AFP-mottakere har økt kraftig siden årtusenskiftet og vi kan fortsatt forvente en betydelig økning i årene som kommer. Dette er tilsynelatende i strid med NAVs målsetning

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Fagligpolitisk kurs 19.mars 2015, Bodø

Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Fagligpolitisk kurs 19.mars 2015, Bodø Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Fagligpolitisk kurs 19.mars 2015, Bodø Skillelinjene i norsk politikk har blitt tydeligere med den sittende regjeringen. Regjeringen og samarbeidspartene har pekt ut omstilling

Detaljer

Samhandling med administrasjonen

Samhandling med administrasjonen Samhandling med administrasjonen Det kommunale kretsløpet (s.15) Staten Næringsliv Innbyggerne Media God representasjon God oppgaveløsning Folkevalgte Administrasjonen Pressgrupper God styring Lag og foren.

Detaljer

NAV i tall og fakta 2014. Dato: Foreleser: Foto: Colourbox

NAV i tall og fakta 2014. Dato: Foreleser: Foto: Colourbox NAV i tall og fakta 2014 Dato: Foreleser: Foto: Colourbox Dette er NAV NAV, 01.06.2015 Side 2 Så mye av statsbudsjettet betalte NAV ut i 2014 Statsbudsjettet: 1 320 mrd. kroner NAV 32% NAVs budsjett: 420

Detaljer

Verdiskaping i Norge og nordområdene. President Paul-Chr. Rieber

Verdiskaping i Norge og nordområdene. President Paul-Chr. Rieber Verdiskaping i Norge og nordområdene President Paul-Chr. Rieber Dette er NHO Norges største nærings- og arbeidsgiverorganisasjon 19.500 medlemsbedrifter med 494.000 årsverk 3 av 4 bedrifter har færre enn

Detaljer

Rådgiver Kari-Marie Sandvik NAV Arbeidslivssenter Nordland

Rådgiver Kari-Marie Sandvik NAV Arbeidslivssenter Nordland Rådgiver Kari-Marie Sandvik NAV Arbeidslivssenter Nordland IA, 17.04.2015 Side 1 3 parts avtale Arbeidsgiverne, arbeidstakerne og myndighetene Ledelsen, tillitsvalgte og NAV arbeidslivssenter Alle parter

Detaljer

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS Hege Hansen Postboks 301 9615 Hammerfest Tel: 784 06 236 E-post: hege@honu.no Bakgrunn For å øke andelen av arbeidskraft med høyere utdannelse i Finnmark og heve kompetansenivået og konkurranseevnen til

Detaljer

Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er arbeidsgiver

Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er arbeidsgiver Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan For deg som er arbeidsgiver Innhold Eksempel - Tilrettelegging ved K-team Konkrete tiltak for din arbeidsplass Eksempel - Tilrettelegging ved Kontorvarehuset Eksempler

Detaljer

La læreren være lærer

La læreren være lærer Trond Giske La læreren være lærer Veien til en skole der alle barn kan lykkes Til Una Give a man a truth and he will think for a day. Teach a man to reason and he will think for a lifetime. Fritt etter

Detaljer

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme 4 VALGORDNINGEN - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler - Elektronisk stemmegivning 6-5 enkle steg for å stemme 0 LOKALT SELVSTYRE - Staten - De politiske organene i en 2 kommune -De politiske organene

Detaljer

Prosjekt 1824. Status etter 10 måneders prosjektvirksomhet

Prosjekt 1824. Status etter 10 måneders prosjektvirksomhet Prosjekt 1824 Status etter 10 måneders prosjektvirksomhet P 1824 unge sosialhjelpsmottakere Målsetting : redusere antall mottakere av øk. Sosialhjelp i aldersgruppen 18 til 24 år, registrert ved utgangen

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - EVENTUELT - KOMMUNESTYRET 10.02.2015

SAKSPROTOKOLL - EVENTUELT - KOMMUNESTYRET 10.02.2015 SAKSPROTOKOLL - EVENTUELT - KOMMUNESTYRET 10.02.2015 Kommunestyret behandlet saken den 10.02.2015, saksnr. 11/15 Behandling: Vedtak: Hansen (SV) stilte følgende spørsmål til ordfører: «Karmøy støtter sine

Detaljer

Hvordan virker gradert sykmelding?

Hvordan virker gradert sykmelding? Hvordan virker gradert sykmelding? Knut Røed Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no Sykefravær i Norge På en typisk arbeidsdag er omtrent

Detaljer

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 HOVEDBUDSKAP Arbeid til alle er jobb nummer 1 Aldri har så mange av oss levd av eget arbeid. Arbeid gir individuell frihet,

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Tale til velferdskonferansen 2. mars. Velkommen til velferdskonferansen 2009.

Tale til velferdskonferansen 2. mars. Velkommen til velferdskonferansen 2009. Tale til velferdskonferansen 2. mars Velkommen til velferdskonferansen 2009. Det er en stor glede å kunne ønske velkommen til dette arrangementet. Velferdskonferansen og For Velferdsstaten har etter hvert

Detaljer

Teknas politikkdokument om arbeidsliv

Teknas politikkdokument om arbeidsliv Teknas politikkdokument om arbeidsliv Vedtatt av Teknas hovedstyre 05.05. 2014 Teknas politikkdokument om arbeidsliv Tekna mener: Arbeidslivet skal være tilpasset ulike livsfaser Pensjonssystemet må gi

Detaljer

Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet Tale 1. mai Sandefjord 2016

Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet Tale 1. mai Sandefjord 2016 1 Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet Tale 1. mai Sandefjord 2016 Kamerater gode venner! Vi opplever en trist inngang til årets 1.mai-feiring. Helikopterulykken fredag der 13 arbeidstakere omkom preger

Detaljer

REVIDERT SENIORPOLITISK PLAN. For Balsfjord kommune

REVIDERT SENIORPOLITISK PLAN. For Balsfjord kommune REVIDERT SENIORPOLITISK PLAN For Balsfjord kommune Revideres k-styre 11.12.13 Virkning fra 1.1.14 1. Innledning Med tanke på en sterk økning i antall eldre og framtidige arbeidskraftbehov, er det fra svært

Detaljer

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor?

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Disposisjon Sosialtjenestens plass i Ny Giv Hvem ungdommen er Presentasjon av utviklingsarbeidet i NAV Gjennomgang av noen sentrale paragrafer i sosialtjenesteloven

Detaljer

Høring om endringer i pasient- og brukerrettighetsloven rett til brukerstyrt personlig assistanse (BPA)

Høring om endringer i pasient- og brukerrettighetsloven rett til brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Helse- og omsorgsdepartementet Pb. 8011 Dep. 0030 Oslo Oslo, 30. juli 2013 Høring om endringer i pasient- og brukerrettighetsloven rett til brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er glade for at regjeringen

Detaljer

Velferdsstatens utfordringer. Akademikerkonferansen 2013

Velferdsstatens utfordringer. Akademikerkonferansen 2013 Velferdsstatens utfordringer Akademikerkonferansen 2013 Politisk plattform Regjeringen vil bygge sin politikk på sosialt ansvar og internasjonalt solidaritet. Regjeringen vil jobbe for å løfte mennesker

Detaljer

Dobbeltarbeidende seniorer

Dobbeltarbeidende seniorer Dobbeltarbeidende seniorer Økt levealder gjør at stadig flere har og f omsorgsplikter overfor sine gamle foreldre eller andre nære personer. Omtrent hver syvende voksne har i dag regelmessig ulønnet omsorgsarbeid,

Detaljer

Hvorfor er seniorpolitikk viktig?

Hvorfor er seniorpolitikk viktig? Hvorfor er seniorpolitikk viktig? Derfor! Jeg har jobbet med seniorpolitikk i over 20 år, og er glad for å kunne si at interessen for seniorpolitikk er større en noen gang. Vi har aldri hatt flere eldre

Detaljer

Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er tillitsvalgt

Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er tillitsvalgt Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan For deg som er tillitsvalgt Innhold Eksempel - Tilrettelegging ved Norsk stein Konkrete tiltak for din arbeidsplass Eksempler på NAV-tiltak for bedre tilrettelegging

Detaljer

HANDLINGSPLAN. FOR UNGDOMSARBEIDET I EL & IT Forbundet

HANDLINGSPLAN. FOR UNGDOMSARBEIDET I EL & IT Forbundet HANDLINGSPLAN FOR UNGDOMSARBEIDET I EL & IT Forbundet INNHOLD Innledning... 3 Hovedmålsetning... 4 Satsingsområder... 4 Organisatorisk... 4 Politisk... 4 Faglig... 4 Målsetning for den organisatoriske

Detaljer

Halve sjukefraværet har sosiale årsaker. Vi vet det men liker det ikke. Bodø 281014 Rolf Rønning

Halve sjukefraværet har sosiale årsaker. Vi vet det men liker det ikke. Bodø 281014 Rolf Rønning Halve sjukefraværet har sosiale årsaker. Vi vet det men liker det ikke Bodø 281014 Rolf Rønning SOFAC-prosjektet: Social factors contributing to sickness absence Utgangspunkt: Den biomedisinske modellen

Detaljer

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv.

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. HOVEDPUNKTER: Folk ønsker fortsatt å jobbe i privat fremfor offentlig sektor.

Detaljer

Likestillingens balansekunster

Likestillingens balansekunster Likestillingens balansekunster RIKETS TILSTAND Oktober 2010 Marit Alsaker Stemland KUN senter for kunnskap og likestilling LIKESTILLING? Alle får samme muligheter, rettigheter og plikter med mannen som

Detaljer

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig det viktigste bidraget til den fiskeripolitiske debatten

Detaljer

Det norske velferdssamfunnet

Det norske velferdssamfunnet Det norske velferdssamfunnet 1 Velferdssamfunnet En velferdsstat eller et velferdssamfunn, er en betegnelse på en stat som yter sine borgere en rekke grunnleggende goder. Støtte til utdannelse, trygder

Detaljer

Samarbeid og kontakt mellom BHT og NAV Arbeidslivssenter i IA-virksomheter. Per Ivar Clementsen NAV Østfold, Arbeidslivssenter

Samarbeid og kontakt mellom BHT og NAV Arbeidslivssenter i IA-virksomheter. Per Ivar Clementsen NAV Østfold, Arbeidslivssenter Samarbeid og kontakt mellom BHT og NAV Arbeidslivssenter i IA-virksomheter. Per Ivar Clementsen NAV Østfold, Arbeidslivssenter Quality, Sarpsborg 3. november 2014. Her i dag: Ny IA avtale 2014-2018. Prosjekt

Detaljer

"Utenforskap" og inkludering -riktig omfang og riktig målgruppe

Utenforskap og inkludering -riktig omfang og riktig målgruppe LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 3/15 "Utenforskap" og inkludering -riktig omfang og riktig målgruppe 1. Hverken 800 000 eller 650 000 utenfor arbeidslivet 2. Viktig

Detaljer

Retningsvalget. Valget i 2013 blir et historisk retningsvalg for Norge. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle vår viktigste sak.

Retningsvalget. Valget i 2013 blir et historisk retningsvalg for Norge. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle vår viktigste sak. Retningsvalget Statsminister Jens Stoltenberg og LO-leder Gerd Kristiansen. FOTO: Bjørn A. Grimstad, LO-Aktuelt Valget i 2013 blir et historisk retningsvalg for Norge. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid

Detaljer

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt.

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt. Sammen mot radikalisering og voldelig ekstremisme Jeg er glad for å ønske dere alle, og spesielt statsminister Erna Solberg, velkommen til dette møtet. Jeg setter pris på at dere har tatt dere tid, en

Detaljer

Yngvar Åsholt. Perspektivmeldingen og NAV

Yngvar Åsholt. Perspektivmeldingen og NAV Yngvar Åsholt Perspektivmeldingen og NAV NAV, 25.04.2013 Side 2 The Nordic Way Velorganisert arbeidsliv Trepartssamarbeid Aktiv arbeidsmarkedspolitikk Universelle stønadsordninger Omfattende offentlig

Detaljer

VALG 2011. Bruk stemmeretten

VALG 2011. Bruk stemmeretten VALG 2011 Bruk stemmeretten LO har over 870 000 medlemmer. LO-medlemmenes stemmer ble også i 2009 et viktig bidrag til en fortsatt rødgrønn regjering utgått fra Arbeiderpartiet, SV og SP. Foran LO-kongressen

Detaljer

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon?

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Arbeid og velferd Nr 3 // 2009 Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Av: El isa b e t h Fo u g n e r SAMMENDRAG Fedre som har hele eller deler av sin inntekt som selvstendig

Detaljer

Audun Lysbakken. Frihet sammen. En ny sosialisme for en ny tid

Audun Lysbakken. Frihet sammen. En ny sosialisme for en ny tid Audun Lysbakken Frihet sammen En ny sosialisme for en ny tid Til minne om Sigurd Rød tråd. Rød klut NORSK POLITIKK ER forsiktighetens spill. Redselen for å provosere er større enn viljen til å handle.

Detaljer

Fordeling av trygdene. Sykdom, uførhet og arbeidsledighet

Fordeling av trygdene. Sykdom, uførhet og arbeidsledighet Fordeling av trygdene Sykdom, uførhet og arbeidsledighet Pensum Disposisjon Mandag Rammeverk Livsløp Hva er trygd? Arbeidsledighet Dagpenger ved arbeidsledighet Sykdom Sykelønnsordningen Uførhet Uføretrygd/

Detaljer

Før du bestemmer deg...

Før du bestemmer deg... Før du bestemmer deg... Enklere før? Det var kanskje enklere før. Pensjonsalderen var 67 år. Det ga ikke så mye frihet, men heller ikke så mange valg. Så kom AFP, og nå kommer pensjonsreformen. Fra 2011

Detaljer

Kapittel13. Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge

Kapittel13. Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge Kapittel13 Dokumentasjonssenterets holdningsbarometer 2007 Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge HOLDNINGSBAROMETER «291 Hvor tilgjengelig er samfunnet for funksjonshemmede?» Det er en utbredt oppfatning

Detaljer

YS idehefte for en god og meningsfull

YS idehefte for en god og meningsfull YS idehefte for en god og meningsfull pensjonisttilværelse Mars 2010 Design: Signus Foto: Istockphoto YS gir deg råd og inspirasjon Foto: Erik Norrud Om få år når de store barnekullene født etter krigen

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Konkurranseutsatt industri, økt nærvær og lønnsomhet - en suksesshistorie

Konkurranseutsatt industri, økt nærvær og lønnsomhet - en suksesshistorie Konkurranseutsatt industri, økt nærvær og lønnsomhet - en suksesshistorie Endelig mandag langtidsfrisk på jobb 3. februar 2014 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Dagens Næringsliv 23. februar2011:

Detaljer

Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen

Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Økonomiske analyser 5/4 Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen Ansatte i AFP bedrifter blir i svært høy grad

Detaljer

Ups &Downs Bærum 28. januar 2010

Ups &Downs Bærum 28. januar 2010 Ups &Downs Bærum 28. januar 2010 FRA BARNEHAGE TIL FAST JOBB: MYE MORO OG LITT STREV ERFARINGER & REFLEKSJONER KRISTIAN BOGEN Tre viktige rettesnorer Alminneliggjøre ( Normalitetens mangfold ) Inkludere

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no.

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no. SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no Innkalling Utvalg: Administrasjonsutvalget Møtedato: 10.11.2014 Møtested:

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009 Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune Juni 2009 Vedtatt: Arbeidsmiljøutvalget, mai 2009 Partssammensatt utvalg, juni 2009 Kommunestyret, juni 2009 1.0 Innledning... 3 1.1. Utfordringer... 4 1.2. Medarbeideransvar,

Detaljer

Innst. 246 S. (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. Sammendrag. Komiteens behandling. Komiteens merknader

Innst. 246 S. (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. Sammendrag. Komiteens behandling. Komiteens merknader Innst. 246 S (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen Dokument 8:16 S (2012 2013) Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen Folketrygden! Minstepensjon - grunnbeløp (G) - 58 778 kroner + særtillegg til de som ikke har nok tilleggspensj. = 105 407 kr for enslige 190 000 for ektepar! Tilleggspensjon i forhold til inntekt og antall

Detaljer

26. November 2014, Bjørn Gudbjørgsrud. Forventninger IA-arbeidet og Arbeidslivssentrene

26. November 2014, Bjørn Gudbjørgsrud. Forventninger IA-arbeidet og Arbeidslivssentrene 26. November 2014, Bjørn Gudbjørgsrud Forventninger IA-arbeidet og Arbeidslivssentrene Utfordringene 2 600 000 innmeldte (sysselsatte) 420 000 utmeldte (uføre, aap etc.) 220 000 påmeldte (kombinerer arbeid

Detaljer

Tilbake på riktig hylle

Tilbake på riktig hylle Tilbake på riktig hylle På IKEA Slependen får mange mennesker en omstart i arbeidslivet. Til gjengjeld får møbelgiganten motiverte medarbeidere og et rikere arbeidsmiljø. Tekst og foto: Ole Alvik 26 Hvor

Detaljer

Kunst og kultur som en rettighet. Sidsel Bjerke Hommersand, kultur- og kommunikasjonsrådgiver, Barneombudet

Kunst og kultur som en rettighet. Sidsel Bjerke Hommersand, kultur- og kommunikasjonsrådgiver, Barneombudet Kunst og kultur som en rettighet Sidsel Bjerke Hommersand, kultur- og kommunikasjonsrådgiver, Barneombudet Det er 1 118 200 barn og unge mellom 0-18 år i Norge. Det vil si 22% av hele befolkningen (1.

Detaljer

Ny IA-avtale. Bente Adsen, Rådgiver NAV Arbeidslivssenter Sør-Trøndelag

Ny IA-avtale. Bente Adsen, Rådgiver NAV Arbeidslivssenter Sør-Trøndelag Ny IA-avtale. Bente Adsen, Rådgiver NAV Arbeidslivssenter Sør-Trøndelag Ny IA-avtale. Avtaleperiode: 010310 311213. NB: Avtalen må ses i sammenheng med protokoll mellom partene Avtalen: Protokoll: mål,

Detaljer

8.4 Ansettelser tillegg

8.4 Ansettelser tillegg 8.4 Ansettelser tillegg De ansatte er i de fleste tilfeller den viktigste ressursen i bedriften. Derfor er det en svært viktig oppgave å finne de rette menneskene til de ulike stillingene i bedriften.

Detaljer

Arbeidskraftsfond - Innland

Arbeidskraftsfond - Innland Arbeidskraftsfond - Innland 1. desember 2015 Spekter er en arbeidsgiverforening som organiserer virksomheter med over 200 000 ansatte og er dominerende innen sektorene helse, samferdsel og kultur. VÅRE

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal

NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal IA Avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv 2014-2018 Romsdal vgs inngikk avtale 05.11.2014 v/ Rådgiver Janne Sissel Drege Nav arbeidslivssenter Møre og Romsdal NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal Ressurs

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på

Detaljer

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen.

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen. M I D L A N D S C H I L D R E N H O P E P R O J E C T Midlands-fadder Skap en bedre verden et barn av gangen Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? - 100% av ditt donerte beløp vil gå direkte

Detaljer

HØRING OM AKTIVITETSPLIKT FOR SOSIALHJELPSMOTTAKERE

HØRING OM AKTIVITETSPLIKT FOR SOSIALHJELPSMOTTAKERE HØRING OM AKTIVITETSPLIKT FOR SOSIALHJELPSMOTTAKERE RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: Larvik kommune støtter innføring av aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere. Kommunen forutsetter at den tilføres tilstrekkelige

Detaljer

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE Arkivsaksnr.: 13/3262 Arkiv: A40 Saksnr.: Utvalg Møtedato 37/13 Hovedkomiteen for oppvekst og kultur 09.10.2013 131/13 Formannskapet 15.10.2013

Detaljer

VI HAR VILJE TIL Å GJENNOMFØRE

VI HAR VILJE TIL Å GJENNOMFØRE DIN KOMMUNE DITT VALG VI HAR VILJE TIL Å GJENNOMFØRE Ordførerkandidat, Ingolf Paller PROGRAM FOR ASKIM 2015-2019 INNHOLD PROGRAM FOR ASKIM FRP 2011 2015...S 3 SKOLE...S 3 OMSORGSTJENESTER...S 4 NÆRING

Detaljer

KAPITTEL 2 PORTRETTER

KAPITTEL 2 PORTRETTER 72 Kapittel 2 Portretter 13 Mikrofinans Norge UNNI BEATE SEKKESÆTER Visjon Få fram menneskers innovasjonskraft og muligheter gjennom kompetansebygging, veiledning, nettverk og finansiering for gründere.

Detaljer