MINSTE FELLES MULTIPLUM STØRSTE FELLES MÅL

Transkript

1 SYSTEMATISK KVALITETSUTVIKLING I STEINERSKOLENE KVALITETSPLAN MINSTE FELLES MULTIPLUM STØRSTE FELLES MÅL Kvalitetsplan doc 1 / 56

2 SYSTEMATISK KVALITETSUTVIKLING I STEINERSKOLENE KVALITETSPLAN Revisjonshistorikk Versjon Dato Forfatter Beskrivelse Dagny Ringheim Dag-Adler Blakseth Dagny Ringheim Dag-Adler Blakseth Dagny Ringheim Svein Bøhn Dagny Ringheim Svein Bøhn Dagny Ringheim Svein Bøhn Kvalitetsplan, høringsutkast. Kvalitetsplan, utkast m. kommentarer fra høring Kvalitetsplan, utgave 1 Kvalitetsplan, utgave 1 Kvalitetsplan utgave 1. Se Eksempler, Prosessplan og Verktøy i separate dokumenter. Copyright: Steinerskoleforbundet Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverkslovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Steinerskoleforbundet er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnytting i strid med lov eller avtale kan føre til erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. Kvalitetsplan doc 2 / 56

3 SYSTEMATISK KVALITETSUTVIKLING I STEINERSKOLENE KVALITETSPLAN INNHOLD: INNLEDNING...4 HVEM ER INTERESSERTE I AT DENNE PLANEN UTVIKLES?...5 EN SAMMENFATNING AV INTENSJONENE I KVALITETSPLANEN...6 STYRETS ANSVAR...7 PRESENTASJON...8 ORGANISASJON...9 KVALITETSPOLITIKK...9 MÅL FOR KVALITETSPLANEN...9 KVALITETSOMRÅDER...10 Hovedområder:...10 r:...13 OVERSIKT OVER KRAVENE...15 OVERSIKT OVER AKTIVITETER I KVALITETSARBEET...18 KVALITETSKRAV...19 ALFA, ELEVENS LÆRING OG UTVIKLING (1-17)...19 OMEGA, LÆRINGSMILJØ I KLASSEN OG ANDRE ELEVFELLESSKAP (18 38)...27 I - LÆRERENS OMRÅDER (39 43)...39 II - LÆRERKOLLEGIETS ARBE/ LÆRERNES LÆRINGSMILJØ (44 49) 42 III - SAMARBE MED FORELDRE /FORESATTE (50 60)...47 IV - SKOLENS ORGANISASJON, LEDELSE OG ADMINISTRASJON (61 70)...52 AVVIKSHÅNDTERING...56 Kvalitetsplan doc 3 / 56

4 INNLEDNING SYSTEMATISK KVALITETSUTVIKLING I STEINERSKOLENE KVALITETSPLAN Om tillit til kvalitet Det vil etableres og bestå steinerskoler så lenge det finnes foreldre som mener at nettopp dette er det beste skoletilbudet de kan gi sine barn. Fundamentet i enhver steinerskole er med andre ord foreldrenes tillit til steinerpedagogikkens kvalitet og hvordan den forvaltes i skolen de søker barnet sitt til. Tilliten er som regel varm og entusiastisk, forventningsfull og engasjert; med andre ord et fantastisk utgangspunkt for samarbeidet om hovedpersonen, om barnet/eleven, som forhåpentligvis skal vare i år fremover. En helhetlig kvalitetsplan for steinerskolene må i hovedsak dreie seg om hvordan tillitsforholdet mellom eleven, foreldrene og skolen kan ivaretas, kontinuerlig fornyes og forsterkes. Den må fokusere på grunnlaget for tillit og bære frem forslag til rammer og strukturer som er tillitvekkende og tillitsfremmende. En kvalitetsutviklingsplan må fastholde sentralperspektivet Eleven i sentrum, og skille klart mellom det som direkte berører hver enkelt elev og det som støtter elevenes utvikling på like viktige, men mer indirekte måter. Det betyr at skolens idégrunnlag, verdiforankring og intensjoner må være synlige og tydelige for alle som forholder seg til den. Dette vil være hver enkelt medarbeiders grunnlag for sine gjøremål i skolen, og dessuten styre foreldrenes forventninger i bestemte retninger. Skolens troverdighet vil naturligvis avhenge av hvordan overordnede mål kommer til uttrykk i det daglige arbeidet, men vil i like stor grad bestemmes av hvordan skolen arbeider for å utvikle seg videre. Trinnvise prosesser for å forbedre kvalitet, prosesser som inkluderer alle deler av skoleorganismen, så vel elevene og lærerkollegiet som foreldreforeningen, vil skape troverdighet og styrke samarbeidet og tillitsforholdene både innad og utad i skolen. Tillitsforhold er alltid preget av åpenhet, likeverd og dyp respekt. De krever kontinuerlig og gjensidig informasjon, åpen kommunikasjon, klare ansvarsforhold og tydelige rammer. Det er skolens og hver enkelts medarbeiders ansvar å legge til rette for at tillitsforhold innad og utad i skolen utvikles. Vi håper denne planen kan bidra til å utvikle tillitsforholdene innenfor skolene, i forhold til samarbeidspartnere og til samfunnet rundt Steinerskoleforbundet ved Svein Bøhn og Dagny Ringheim Kvalitetsplan doc 4 / 56

5 SYSTEMATISK KVALITETSUTVIKLING I STEINERSKOLENE KVALITETSPLAN HVEM ER INTERESSERTE I AT DENNE PLANEN UTVIKLES? Myndighetene fordi de 1) ønsker å sikre at alle barn som går i norske skoler får oppfylt sine krav om en tilpasset opplæring, grunnleggende kunnskaper og ferdigheter og et positivt læringsmiljø, og 2) at steinerskolene arbeider etter forutsetningene for sin godkjenning som faglig pedagogisk alternativ Steinerskolebevegelsen fordi den ønsker å ta vare på, fordype og fornye steinerskolenes egenart og steinerskolenes felles målsettinger og metoder. Ledere og andre medarbeidere i skolen fordi den kan tydeliggjøre hvordan de på en mer systematisk måte kan støtte opp under, følge opp og legge til rette for målrettet kvalitetsutvikling på sin skole. Lærerne fordi de ønsker og har krav på å videreutvikle seg som lærere og medarbeidere og kunne kjenne seg trygge på at de ivaretar oppgavene sine på en forsvarlig måte. Foreldrene fordi de overlater en stor del av ansvaret for barnas opplæring, utvikling og generelle trivsel til skolen. De har derfor krav på samarbeid om, medvirkning til og innsyn i hvordan skolen ivaretar disse oppgavene og hvilke metoder den arbeider etter for å nå målene. Alle disse aktørene opptrer på vegne av de eneste reelle oppdragsgiverne, nemlig elevene. Enhver bestrebelse på å utvikle kvaliteten i en skole vil først og fremst rette seg mot å forbedre elevenes totale utbytte av opplæringen; individuelt, faglig og sosialt. Kvalitetsplan doc 5 / 56

6 SYSTEMATISK KVALITETSUTVIKLING I STEINERSKOLENE KVALITETSPLAN EN SAMMENFATNING AV INTENSJONENE I KVALITETSPLANEN I kvalitetsplan for steinerskolene stilles det krav til at læringsmålene i alle fag skal defineres klarere, også med hensyn til kunnskaper og ferdigheter i fagene. Gjennom elevsamtaler, når elevene er modne for det, og gjennom konferansetimer og vitnemål blir elevens faglige utvikling beskrevet og gjennomgått. Det skal også settes individuelle mål for neste periode. Vi har i tillegg foreslått en mer omfattende beskrivelse av elevenes faglige ferdigheter, basert på lærerens underlagsmateriale og tester i utvalgte klassetrinn. Vi mener at en naturlig, interaktiv prosess mellom lærere, elever og foresatte er langt mer konstruktiv for elevens og lærerens læringsprosesser enn store, nasjonale tester. Når vurderingskriteriene er knyttet til lærestoffets egenart og elevens modning, og evalueringsformen er tydelig beskrevet for hvert fag og for hvert trinn, vil dette gi en langt mer eksakt beskrivelse av elevenes kunnskaper og ferdigheter i hvert enkelt fag enn noen nasjonal prøve kan tilby. Dette avhenger naturligvis av at elevenes arbeider evalueres underveis, at utvikling kan spores og at lærerne sørger for å ha et godt nok grunnlag for å vurdere alle elevene de har ansvar for. Ved å legge vekt på skriftlige årsplaner og periodeplaner, jevnlige samarbeidsmøter med kolleger og skriftlige evalueringer av mål og tiltak for de enkelte elever og klasser mener vi å skaffe skolens ledelse et grunnlag for å vurdere kvaliteten av opplæringen i hvert enkelt fag og trinn. Jevnlige medarbeidersamtaler vil gi ledelsen et inntrykk av hver enkelt medarbeiders styrker og behov for tilleggskompetanse. I tillegg foreslår vi kollegabasert veiledning og de ukentlige obligatoriske lærermøtene til pedagogisk utviklingsarbeid som basis for kontinuerlig kompetanseheving. I steinerskolene er tillitsforholdet mellom skolen og foresatte helt sentralt. Hvis dette tillitsforholdet svekkes vesentlig, er selve grunnlaget for elevens læringsprosjekt rammet. Vi arbeider med å tydeliggjøre ansvar, rutiner og retningslinjer slik at dette samarbeidet blir mindre sårbart, og elevens behov dermed blir bedre ivaretatt. Foresattes behov i en slik situasjon er å møte en tydelig og handlingskompetent ledelse, samt retningslinjer og klare rutiner for saksgang og videre behandling av eventuelle klager. Kvalitetsplan doc 6 / 56

7 SYSTEMATISK KVALITETSUTVIKLING I STEINERSKOLENE STYRETS ANSVAR KVALITETSPLAN Fra myndighetenes side er formulert en målsetting om kvalitetskontroll. Friskoleloven fikk i 2003 et nytt tredje ledd i 5-2 som lyder: Styret skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i gjeldande lover og forskrifter, og føresetnadene for godkjenninga blir oppfylte. Styret skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i 7-2 femte ledd. Departementets egen kommentar til denne bestemmelsen er slik: Styret ved frittståande skolar står fritt til å forme ut eit system som er tilpassa skolen sitt særpreg, jf. også friskolelova 1-1 første ledd om formålet med lova, og Ot.prp. nr. 33 ( ), der det er presisert at skolar som byggjer på eit livssynsmessig eller pedagogisk alternativ, skal få behalde sin pedagogiske og organisatoriske fridom. Det er ikkje lagt føringar for korleis systemet skal vere, utover det at det er eit krav at systemet for vurdering og resultatoppfølging skal vere forsvarleg. Eit forsvarleg system er eit system som er eigna til å avdekkje eventuelle forhold som er i strid med lovverket m.m., og som sikrar at det blir sett i verk adekvate tiltak der det er nødvendig. Eit forsvarleg system føreset jamleg vurdering og resultatoppfølging av om lovverket m.m. blir følgt. Denne planen legger til grunn at forutsetningene for godkjenningen er at skolene driver steinerpedagogisk, et arbeid som kontinuerlig må kvalitetsforbedres. Kvalitetsplanen har som intensjon å gjøre dette arbeidet synlig. Sluttansvaret for arbeidet ligger etter lovens formulering hos Styret. Kvalitetsplan doc 7 / 56

8 PRESENTASJON SYSTEMATISK KVALITETSUTVIKLING I STEINERSKOLENE KVALITETSPLAN I dag er det 34 steinerskolene i Norge hvorav 13 har videregående trinn. De fleste ligger i eller nær større bysentra. Steinerskolene ble kjent i 50-årene gjennom Jens Bjørneboes roman Jonas, og i 70- og 80-årene vokste steinerskolene frem i rask rekkefølge. Disse gjorde tilbudet tilgjengelig for mer enn 50 % av Norges befolkning. Det går per i dag ca 6000 elever i steinerskoler. I tillegg til disse kommer tre helsepedagogiske skoler med ca 90 elever. Disse knyttes ikke bare sammen av felles målsettinger og arbeidsformer her til lands, de er også en del av en verdensomspennende skolevirksomhet med totalt ca 950 skoler i 63 ulike land. Steinerskolene er i sterk vekst i hele verden. Blant de eldste er steinerskolene i Oslo og Bergen som ble grunnlagt henholdsvis i 1926 og I 1926 var det 8 skoler i verden. Den første ble grunnlagt i 1919 i Stuttgart for barn ved Waldorf-Astoria sigarettfabrikk. I dag finnes det 63 lærerutdannelsessteder på verdensbasis i 27 land. Selv om de fleste steinerskoler befinner seg i den vestlige del av verden, er Steinerpedagogikken i rask vekt også i andre verdensdeler, bl.a. i land som, Armenia, Israel, Kasachstan, Nepal, Kina (Tibet), Thailand, Filippinene, Vietnam, Taiwan, Japan, Botswana, Namibia, Tanzania, Kenya, Egypt, Peru, Chile, Uruguay, Pakistan, Libanon, Tadschikistan, Sydkorea, Kina, Ghana, Sierra Leone, El Salvador og den Dominikanske Republikk. I forhold til innbyggertallet er Norge ett av de land som har flest steinerskoler. De norske steinerskolene er alle autonome skoler som på fritt grunnlag har sluttet seg sammen i Steinerskoleforbundet. Kvalitetsplan doc 8 / 56

9 ORGANISASJON SYSTEMATISK KVALITETSUTVIKLING I STEINERSKOLENE KVALITETSPLAN Steinerskolene i Norge er autonome enheter som alle medlemmer av Steinerskoleforbundet. Det er skolene som er Forbundets oppdragsgivere og som gjennom medlemskontingenten betaler for den virksomheten Forbundet driver. KVALITETSPOLITIKK Steinerskolenes kvalitetspolitikk innebærer å ivareta myndighetenes krav til kvalitet i opplæringen og samtidig bidra til at steinerskolenes egenart fordypes og fornyes til beste for den enkelte elev og skolefellesskapet. MÅL FOR KVALITETSPLANEN Å LAGE FELLES MÅL FOR STEINERSKOLENE MELLOM KONTROLL OG FRIHET Når vi lager felles mål for alle steinerskolene i Norge er det maktpåliggende å komme frem til et resultat som balanserer mellom å gi oss nok kontroll og stort nok frihetsrom. Nok kontroll over situasjonen for hver enkelt elev, klasse, lærer og skole til at vi oppdager svakheter før de har blitt alvorlige, og dermed får mulighet til å utvikle kvaliteten på dette feltet. Likeledes må hver enkelt lærers frihetsrom sikres slik at det at det oppstår inspirasjon, initiativ, engasjement og skapende virksomhet i klasserom og på andre arenaer i skolen. OVERORDNET MÅL Overordnede mål for steinerskolenes kvalitetsarbeid er å ivareta, forsterke, fordype og stadig fornye tilliten mellom elever, foresatte, lærere og skoleorganismen som helhet. Tillit baserer seg som vi allerede har nevnt på dyp og gjensidig respekt, likeverdighet, åpenhet, kommunikasjon og vilje til samarbeid om det som til enhver tid er målsettingene. Skape et rammeverk som kan bli et verktøy for kvalitetsutvikling Påpeke vesentlige områder som påvirker kvaliteten på elevenes utbytte av undervisningen Få oversikt over eksisterende tradisjoner for kvalitetsutvikling Vise hvordan kvalitet kan utvikles på en trinnvis, planmessig og systematisk måte Forankre og skape bevissthet rundt systematisk kvalitetsutvikling Bidra til å synliggjøre skolens og lærerens arbeid og ansvar Kvalitetsplan doc 9 / 56

10 SYSTEMATISK KVALITETSUTVIKLING I STEINERSKOLENE KVALITETSOMRÅDER KVALITETSPLAN Overordnede mål for steinerskolenes kvalitetsarbeid er å ivareta, forsterke, fordype og stadig fornye tilliten mellom elever, foresatte, lærere og skoleorganismen som helhet. Tillit baserer seg som vi allerede har nevnt på dyp og gjensidig respekt, likeverdighet, åpenhet, kommunikasjon og vilje til samarbeid om det som til en hver tid er målsettingene. Dette krever igjen: at ansvarslinjer og ansvarsområder er tydelige og avklarte at mål er konkrete og definerte at prosesser er synlige og tydeliggjorte at det er avsatt tid til tilbakeblikk og evaluering at kriterier for evaluering er forutsigbare at det er skapt tid og rom for innspill og medvirkning underveis i de prosesser som er igangsatt at gode resultater i form av vellykkede prosesser eller annen måloppnåelse anerkjennes og bygges videre på at svakheter erkjennes og blir gjenstand for konkrete forbedringstiltak på kort eller lengre sikt Hovedområder: Elevens læring og utvikling α Visjon: Riktig kvalitet Læringsmiljø i klassen og i andre elevfellesskap Lærerens områder Ω I Lærerkollegiets arbeid & Lærerens læringsmiljø II III IV V Kvalitetsplan doc Samarbeidet med foreldre/ foresatte Skolens organisasjon/ ledelse/ administrasjon Fysiske omgivelser 10 / 56

11 SYSTEMATISK KVALITETSUTVIKLING I STEINERSKOLENE KVALITETSPLAN α Elevens læring og utvikling; dannelse, kunnskap og ferdigheter α 1 Individuelt: Tenkning, følelsesliv og vilje α 2 Faglig: Kunnskaper og ferdigheter omsatt i kompetanse α 3 Sosialt/moralsk: Holdninger og handlinger, evne til å samarbeide, møte motstand og takle utfordringer Ω Læringsmiljø i klassen og i andre elevfellesskap: Ω 1 Trivsel og trygghet Ω 2 Faglige prosesser Ω 3 Faglige resultater Steinerpedagogikken er en utviklingspsykologisk utdanningsmodell. Det vil si at læreplanen, Idé og innhold, 2004, i første rekke er en rammeplan og ressursbank som beskriver innhold, prosess og progresjon i opplæringen basert på elevens alder og utviklingstrinn. ELEV, FORESATTE OG LÆRER MÅ SAMARBEE OG KOMMUNISERE FOR Å SKAPE ELEVENS LÆRING, UTVIKLING OG TRIVSEL Vi har før definert den minste og viktigste enheten i en steinerskole som elev, foresatte og hovedlærer. Rundt denne minste enheten står klassen og klassens øvrige lærere og foresatte. For å kunne danne et trygt og forutsigbart grunnlag for samarbeid er det viktig å avklare ansvar og forpliktelser. Skolen bærer ansvar for å organisere og tilrettelegge dette samarbeidet. Steinerskolenes læreplan er altså en rammeplan. En slik plan inneholder et forråd av lærestoff og arbeidsoppgaver, men stiller ikke spesifiserte krav. Like fullt er den basert på at det foregår en kontinuerlig og planmessig utvikling av elevenes evner, anlegg og begavelser etter hvert som de kommer til syne. ÅRSPLAN FOR KLASSEN ET FUNDAMENT FOR KONSTRUKTIVT SAMARBE OG KOMMUNIKASJON Det er derfor viktig at de involverte lærerne arbeider frem en årsplan for hver klasse, en helhetlig plan der innholdsmessige valg samt faglig fokus, prosessuelle og sosiale mål for hver klasse, hvert år, kommer tydelig frem. Likeledes bør progresjon og metoder defineres, konkretiseres og beskrives. FRIHET TIL Å SKAPE, VELGE UT OG FORME LÆRESTOFFET ANSVAR FOR Å FORMULERE OG FORMLE, EVALUERE OG REVERE Lærernes store pedagogiske frihet ligger i å velge ut undervisningsstoffet fra rammeplanen, gi det form og et kvalitativt uttrykk. De definerer læringsmål, legger opp progresjon og finner metoder, arbeidsformer som passer til lærestoff og Kvalitetsplan doc 11 / 56

12 SYSTEMATISK KVALITETSUTVIKLING I STEINERSKOLENE KVALITETSPLAN læringsmål. Dessuten har de friheten til å beslutte hvilke evalueringsformer og kriterier som henger naturlig sammen med de valgene som er foretatt. Denne friheten krever imidlertid at lærerne formidler til elever/ foresatte hvilke kvalifiserte valg de har gjort og hvorfor. Dette vil gi elever/ foresatte en reell mulighet for medvirkning. Det kan dessuten gi foresatte en mulighet for å følge med i og følge opp barnas skolearbeid. For skolen vil det være viktig å oppbevare klassenes årsplaner så lenge klassen går på skolen. Disse kan sikre kontinuiteten i arbeidet selv om lærerne skifter og dessuten gi innsikt i stoffutvalg og hvilke metoder og arbeidsformer som er benyttet. Årsplanen bør deles inn i periodeplaner som igjen deles videre opp i planer for hver uke slik at målene etter hvert blir så få og så konkrete at det går an å registrere eller oppleve hver enkelt elevs utvikling i forhold til det som er periodens eller fagets læringsmål og hovedfokus. Dette vil igjen gjøre samarbeidet med foresatte og elev lettere, blant annet fordi elevens læringsprosess er bedre konkretisert og dermed lettere å støtte. For øvingsfagene og de praktisk-estetiske fagene er det viktig å beskrive faglige, sosiale og prosessmål, hvilke metoder og arbeidsformer læreren vil ta i bruk for å nå disse målene og hvordan disse støtter opp under og sammenfaller med de overordnede læringsmålene for klassetrinnet. Målene kan være meget sammensatte og fokusere på temmelig subtile prosesser, men de må kunne beskrives slik at det er mulig å få innblikk i de prosessene lærerne igangsetter i en klasse og slik at de kan evalueres. Evalueringsformer og kriterier må være klare, entydige og forutsigbare. Tilbakeblikk og evaluering må skje jevnlig og inkludere elever på en alderstilpasset måte, foresatte og lærere. DEFINERT ANSVAR OG FORPLIKTELSER - ET FUNDAMENT FOR KONSTRUKTIVT SAMARBE OG KOMMUNIKASJON I enhver slik enhet er det viktig å definere /avklare ansvar, forpliktelser, krav og forventninger i begge retninger for å oppnå godt samarbeid, bedre samhold og større opplevelse av sammenheng for elevene. Det er lærerne som må initiere og drive frem dette. De må generelt og for hver enkelt prosess beskrive eget ansvar og forpliktelser, uttrykke forutsetninger, forventninger og krav og samtidig konkretisere og tydeliggjøre elevers og foresattes ansvar i forhold til hver enkelt elevs læringsprosesser. Faren er ofte at lærerne ubevisst påtar seg ansvar langt utover det de har mulighet til å ivareta og som i realiteten ligger hos eleven, foresatte eller hos skoleledelsen. For å oppnå fruktbart og forutsigbart samarbeid, må ansvar legges der det hører hjemme. Det er derfor viktig at det utarbeides klare rammer for lærerens ansvar og oppgaver, og at det går frem hvordan disse skal følges opp. Kvalitetsplan doc 12 / 56

13 r: SYSTEMATISK KVALITETSUTVIKLING I STEINERSKOLENE KVALITETSPLAN Elevens læring og utvikling α Visjon: Riktig kvalitet Læringsmiljø i klassen og i andre elevfellesskap Ω Lærerens områder Lærerkollegiets arbeid & Lærerens læringsmiljø I I Lærerens områder: Ia Undervisningen, form og innhold Planlegging, forberedelse: mål, innhold, evalueringskriterier Gjennomføring: formidling, inndeling av timen, elevenes aktivitetsnivå Etterarbeid: Skriftlig tilbakemeldinger på arbeidsbøker, arbeidsoppgaver, prøver med mer, logg for hver elev, tilbakeblikk Ib Kompetanse/ faglig bakgrunn II III Forståelse av læreplanen IV og klassetrinnsgenius V Forståelse for hver enkelt elev/elevenes utviklingstrinn Samarbeidet Skolens Fysiske Lederegenskaper/forbilde med foreldre/ organisasjon/ omgivelser foresatte Evne til å bygge opp ledelse/ gode relasjoner administrasjon Kommunikasjon og samarbeid Kvalitetsplan doc 13 / 56

14 SYSTEMATISK KVALITETSUTVIKLING I STEINERSKOLENE KVALITETSPLAN II Lærerkollegiets arbeid/ lærernes læringsmiljø: IIa Pedagogisk utviklingsarbeid Studiearbeid, fordypelse av det pedagogiske grunnlaget Forståelse og videreutvikling av læreplanen Klasseromsforskning / aktiv forskning Forståelse for enkeltelever og barnets generelle utviklingstrinn IIb Samarbeid: Om fag/ elever Tverrfaglig arbeid Utveksling av erfaringer og materiell Veiledning, intern opplæring og oppfølging III Samarbeidet med foreldre/ foresatte IIIa Om hvert enkelt barns/ elevs individuelle, faglige og sosiale utvikling IIIb Om læringsmiljøet i klassen/gruppen og på skolen for øvrig IIIc Om skolemiljøet og medvirkning til skolens videreutvikling. Skolen som kultursted i (lokal)samfunnet. IV Skolens organisasjon/ ledelse/administrasjon: IVa Organisering, roller og ansvar IVb Rutiner for oppfølging av eksterne krav som lover, forskrifter og interne forventninger IVc Personaloppfølging, kompetanseutvikling, veiledning m.m. IVd Økonomistyring finne muligheter til å realisere kollegiets visjoner og videre utvikling av skolen IVe Skolens mål og formål, synliggjøre egen profil IVf Tydelige etiske retningslinjer IVg Avtaler om ansvar, forpliktelser, rettigheter og plikter IVh Langtidsplanlegging, tilrettelegging for planmessig utvikling av skolen IVi Læreplanen årsplaner (fagplaner, periodeplaner), kalender, oversikt over arrangementer i skolens regi V Fysiske omgivelser/ materiell Va Utemiljø Vb Bygninger Vc Fellesareal Vd Klasserom/fagrom Ve Innemiljø Vf Inventar Vg Skolemateriell Kvalitetsplan doc 14 / 56

15 SYSTEMATISK KVALITETSUTVIKLING I STEINERSKOLENE OVERSIKT OVER KRAVENE KVALITETSPLAN Her følger en sammenfatning av typer av krav (pr. kvalitetsområde) som stilles i kvalitetsplanen. Elevenes læring og utvikling: 4: Lærernes grunnlag for vurdering Her stilles det krav til lærerens skriftlige og konkrete tilbakemelding på elevenes arbeidsbøker, tester eller skriftlige oppgaver sett i forhold til læringsprosess og -mål. Veiledning for videre arbeid er vektlagt. 7 og 8: Skriftlige spørsmål og elevsamtaler Her beskrives lærernes ansvar for å skape en dialog med eleven om styrker og vanskeligheter i forhold til faglig utvikling og fremtidige mål, elevens psykososiale forhold og individuelle vekst og virke. 5 og 6: Undersøkelser og detaljerte beskrivelser av elevenes kunnskaper og ferdigheter Her foreslås det at lærerne gir en detaljert beskrivelse av hver elevs faglige ferdigheter i morsmål, matematikk og fremmedspråk på gitte punkter i skoleløpet, gjerne på 4., 7., 10. og 1. videregående trinn. 9: Konferansetimer med foresatte En analyse av hva konferansetimen med foresatte bør inneholde og hvordan dette kan hjelpe eleven i med hensyn til egne læringsprosesser. Krav til dokumentasjon. 10 og11: Individuell halvårsrapport (fra 8. trinn) og individuelt vitnemål til alle. En årsrapport om elevens fremgang, utvikling og utfordringer sett i forhold til sammensatte læringsmål. 13 og 14: Samarbeid, kompetansedeling Krav om samarbeidsformer som skal bidra til å gi eleven en optimal totalsituasjon, helhetlig behandling og best mulige læringsforhold. Læringsmiljø i klassen og andre elevfellesskap: 23-26: Års- og periodeplan - evaluering Krav til å formulere, formidle og samarbeide om lærestoffutvalg, læringsmål, arbeidsformer og evalueringskriterier. 29(som 6 på klassenivå): Kartlegging/beskrivelse av klassens faglige ferdigheter relatert til læringsmål i morsmål, matematikk og fremmedspråk. Kvalitetsplan doc 15 / 56

16 SYSTEMATISK KVALITETSUTVIKLING I STEINERSKOLENE KVALITETSPLAN 31(som 5 på individuelt nivå): Lærernes grunnlag for tilbakeblikk, evaluering og ny planlegging av undervisningen Her stilles det krav til at lærerne oppsummerer klassens faglige ferdigheter fortløpende sett i forhold til periodens/fagets læringsmål og arbeidsformer og på bakgrunn av blant annet tester, arbeidsbøker og innleveringer. 34: Fellesvitnemål En årsrapport om klassens vekst og utvikling sett i forhold til årsplanen. 30: Kartlegging av elevenes trivsel, et grunnlag for å arbeide systematisk med læringsmiljøet. 21 og 37, 38 B: Her stilles det krav til systematisk oppfølging av elevenes læringsmiljø, av handlingsplaner og ordensregler. Lærernes områder og læringsmiljø vektlegger særlig kollegialt samarbeid og pedagogisk utviklingsarbeid. 38, 39, 44,45,46 og 47: Horisontalt og vertikalt samarbeid, pedagogisk utviklingsarbeid: Det stilles krav om et tett lærersamarbeid for å støtte elevene i deres utvikling og lærernes kompetanse og faglige trygghet. Det er et mål at elevene får en tydelig opplevelse av at lærerne samarbeider faglig og sosialt , 48: Kompetanseheving, kompetansedeling og veiledning Her stilles det krav til intern kompetanseutvikling og til oppdatering gjennom kurs, etter- og videreutdanning, Det foreslås det årlig obligatorisk kollegabasert veiledning for alle lærere og stilles spørsmål til rammene rundt et slikt tiltak. Samarbeid med foreldre og foresatte: 50-56: Samarbeid med foresatte Her stilles det krav til at skolens ledelse skaper tydelige roller og ansvarslinjer og informerer om dem. Rutiner for samarbeidet rundt hver elevs læringsutbytte og læringsmiljø skal utarbeides og gjøres tilgjengelige. Det kreves at foresatte får oversikt over skolens organisatoriske og administrative praksis, informasjon om hvor de kan henvende seg, sine rettigheter og muligheter for medvirkning. Skolens organisasjon og ledelse: 64 og 65: Medarbeiderhåndbok, -samtaler, kompetanseutvikling Her vises det til skolens ansvar for å skaffe seg kjennskap til lærernes kompetanse og dyktighet, vurdere skolens samlede kompetanse og iverksette de rette tiltakene for å styrke og utvide denne på kortere og lengre sikt. Kvalitetsplan doc 16 / 56

17 SYSTEMATISK KVALITETSUTVIKLING I STEINERSKOLENE KVALITETSPLAN Oppsummering: Elevenes læring og utvikling Læringsmålene i alle fag skal defineres klart. Elevenes faglige ferdigheter skal dokumenteres ut fra lærernes underlagsmateriale og tester på utvalgte klassetrinn Elevenes faglige utvikling skal beskrives og gjennomgås i elevsamtale, konferansetime og vitnemål Det skal utformes individuelle mål for neste periode ut fra kartlegging og samtale Læringsmiljø i klassen og andre elevfellesskap Det skal skapes grunnlag for innsyn og medvirkning gjennom at lærestoff, læringsmål, arbeidsformer og evalueringskriterier samordnes, formuleres og formidles Oppsummeringer av klassens/gruppens faglige fremskritt, kunnskaper og ferdigheter skal dokumenteres og danne grunnlag for evaluering og ny planlegging. Det stilles krav til samarbeid og samordning rundt læringsmål og læringsmiljø Lærernes læringsmiljø Det stilles krav til et systematisk faglig samarbeid og kompetansedeling Intern opplæring gjennom ukentlige pedagogiske studier Kollegabasert veiledning, faddervirksomhet Samarbeid med foresatte Foresattes behov for informasjon, innsynsrett og mulighet for medvirkning i forhold til sitt barns læring, utvikling og trivsel skal tydeliggjøres og sikres. Skolens retningslinjer og rutiner for samarbeid skal synliggjøres. Kvalitetsplan doc 17 / 56

18 SYSTEMATISK KVALITETSUTVIKLING I STEINERSKOLENE KVALITETSPLAN OVERSIKT OVER AKTIVITETER I KVALITETSARBEET 23, 24, Samarbeid om helhetlig årsplan for klassen, plan for kunstneriske fag, øvingsfag og hovedfagsperioder. 25, 26 Periodeplan og evaluering av periodeplan. 11, 34 Skriftlig vitnemål, individuelt og for klassen sett i forhold til årsplanen, evaluering av lærestoff og arbeidsmåter, av elevens og klassens utvikling sett i forhold til læringsmål. Kopi til arkiv og foresatte. 10 Halvårsrapport fra 8. klassetrinn 4 Tilbakemelding på elevarbeider 5 Screening i utvalgte klassetrinn 6 Kartlegging av hver elevs kunnskaper og ferdigheter i norsk, regning og fremmedspråk på utvalgte klassetrinn 8 Årlig elevsamtale 9 Konferansetimer 33 Foreldremøter 7, 30 Kartlegging av elevenes trivsel og læring 37 Systematisk forebygging av mobbing, handlingsplan 20 Klasseråd / elevråd 15 Årlig besøk av spesialpedagog / spes.ped.gruppe. 13, 14, 16, 17, 38, 39, 40 og 47 Samarbeid om elever/ klassen / fag Pedagogisk utviklingsarbeid 35 Kunstneriske fremføringer 21 Inspeksjon, tilsyn, tilgjengelighet 48 Lærermøte / kollegiemøte 41, 42 Hospitering / kollegabasert veiledning 67, 68 Utarbeide en tydelig pedagogisk profil Håndbok for foresatte 61, 62 Håndbok for medarbeidere 64,65 Kartlegging av medarbeidernes kompetanse, kompetanseutviklingsplan 69 Kvalitetsutviklingsplan Kvalitetsplan doc 18 / 56

19 KVALITETSKRAV SYSTEMATISK KVALITETSUTVIKLING I STEINERSKOLENE - KVALITETSPLAN ALFA, ELEVENS LÆRING OG UTVIKLING (1-17) 1 Anbefalt I a Tilbakeblikk Daglig Lærer Egenevaluering, eventuelt par-evaluering hvis det er tolærersystem. Bevisstgjøring i forhold til egen praksis, analyse av hendelser, forbedringsmuligheter og egen innsats. Fører i første omgang til at læreren blir bedre kjent med seg selv gjennom å reflektere over følelsesmessige reaksjoner, handlinger og pedagogiske valg. Ingen rapport, daglig finjustering av fremdrift. 2 Anbefalt I a Elevgjennomgang Daglig Hovedlærer Lærers fordypete gjennomgang av elevene. Bevisstgjøre inntrykk om elevens trivsel, sjelelige og fysiske velvære. Skjerper oppmerksomhet og iakttakelsesevne og fører til større innsikt. Forsterker lærers innlevelse i eleven og gir grunnlag for økt forståelse av han/henne. Ingen rapport, men et forsøk på å bringe til bevissthet inntrykk som ikke kom til overflaten i situasjonen. 3 Anbefalt I a Dagbok Daglig Lærer Lærers subjektive vurdering av daglig arbeid, et fortløpende notat av viktige inntrykk og hendelser. Tilbakeblikk og overveielse. Grunnlag for justeringer. 4 I a Etterarbeid, evaluering av innleverte arbeidsbøker, skriftlige oppgaver og eventuelle prøver. Senest 3 u etter innlev. Lærer Lærers vurdering av elevens faglige resultater og arbeidsprosess sett i forhold til mål og forutsigbare evalueringskriterier. Veiledning i forhold til videre arbeid. Bakgrunn for eventuelle justeringer av undervisningen Forsterker lærers kjennskap til elevens utbytte av undervisningen. Avklarer forventninger og krav. Danner grunnlag for samarbeid med eleven, foresatte og medlærere Skriftlig tilbakemelding til elev/foresatte, notat i lærerens elevmappe Kvalitetsplan doc 19 / 56

20 5. Ib Screening, senest fra 4. trinn. 4, 5. og 8. trinn Lærer Egnet test i norsk, matematikk, engelsk som bør avdekke spesielle vansker og ellers skille ut elevens styrker og svakheter innenfor ulike sider av fagene. Resultat noteres i elevmappe. 6 Ib IIIa IVb Kartlegging av elevens faglige nivå i norsk, matematikk (og engelsk). 4, tr og 1.vg Faglærer/ skolens pedagogiske ledelse Beskrivelse ut fra læringsmålene definert i klassens årsplan. Beskrive elevens faglige nivå i ulike sider av fagene. Det bør legges vekt på å avdekke spesielle vansker og ellers skille ut sterke og svake områder innenfor fagene. Gir foreldrene / foresatte informasjon om elevens faglige nivå som nødvendig grunnlag for samarbeidet. Rapport utarbeides for elevmappe. Kopi til foreldre/foresatte, og pedagogiske ledelse. 7 Ia Ib Kartlegging av elevens trivsel med mer. Spørreskjema 1 til elevene i forkant av elevsamtale og konferansetime. 1 gang pr år senest fra 6.trinn Hovedlærer og pedagogisk ledelse Kartlegge trivsel, opplevelse av læringsmiljø, sosialt fellesskap og faglig mestring. Intensjoner for fremtiden. Hva vil du lære dette skoleåret? Hva trenger du av lærere, foresatte, av medelever for å nå målene dine? Hva er status i forhold til elevens svar forrige gang. Hva er annerledes? Hvorfor? Kartlegge tendenser i klassemiljøet; trivsel, mobbing, sosiale forhold, motivasjon og læring Signaliserer interesse for elevens opplevelser. Legger til rette for åpenhet i forhold til hver enkelts situasjon. Forsterker relasjonen mellom lærer/elev. opplevelse av samarbeid, bli tatt på alvor. Sammenfatning i form av kort, generell rapport som legges fram for foresatte. Kopi til pedagogisk ledelse. Sette opp klare mål basert på elevenes ønsker om forbedret læringsmiljø, arbeidsmetoder og sosiale forhold. Dette må følges opp i elevsamtalene. 1 Yngre elever får hjelp av foresatte til å besvare spørsmålene. Kvalitetsplan doc 20 / 56