MINSTE FELLES MULTIPLUM STØRSTE FELLES MÅL

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MINSTE FELLES MULTIPLUM STØRSTE FELLES MÅL"

Transkript

1 SYSTEMATISK KVALITETSUTVIKLING I STEINERSKOLENE KVALITETSPLAN MINSTE FELLES MULTIPLUM STØRSTE FELLES MÅL Kvalitetsplan doc 1 / 56

2 SYSTEMATISK KVALITETSUTVIKLING I STEINERSKOLENE KVALITETSPLAN Revisjonshistorikk Versjon Dato Forfatter Beskrivelse Dagny Ringheim Dag-Adler Blakseth Dagny Ringheim Dag-Adler Blakseth Dagny Ringheim Svein Bøhn Dagny Ringheim Svein Bøhn Dagny Ringheim Svein Bøhn Kvalitetsplan, høringsutkast. Kvalitetsplan, utkast m. kommentarer fra høring Kvalitetsplan, utgave 1 Kvalitetsplan, utgave 1 Kvalitetsplan utgave 1. Se Eksempler, Prosessplan og Verktøy i separate dokumenter. Copyright: Steinerskoleforbundet Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverkslovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Steinerskoleforbundet er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnytting i strid med lov eller avtale kan føre til erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. Kvalitetsplan doc 2 / 56

3 SYSTEMATISK KVALITETSUTVIKLING I STEINERSKOLENE KVALITETSPLAN INNHOLD: INNLEDNING...4 HVEM ER INTERESSERTE I AT DENNE PLANEN UTVIKLES?...5 EN SAMMENFATNING AV INTENSJONENE I KVALITETSPLANEN...6 STYRETS ANSVAR...7 PRESENTASJON...8 ORGANISASJON...9 KVALITETSPOLITIKK...9 MÅL FOR KVALITETSPLANEN...9 KVALITETSOMRÅDER...10 Hovedområder:...10 r:...13 OVERSIKT OVER KRAVENE...15 OVERSIKT OVER AKTIVITETER I KVALITETSARBEET...18 KVALITETSKRAV...19 ALFA, ELEVENS LÆRING OG UTVIKLING (1-17)...19 OMEGA, LÆRINGSMILJØ I KLASSEN OG ANDRE ELEVFELLESSKAP (18 38)...27 I - LÆRERENS OMRÅDER (39 43)...39 II - LÆRERKOLLEGIETS ARBE/ LÆRERNES LÆRINGSMILJØ (44 49) 42 III - SAMARBE MED FORELDRE /FORESATTE (50 60)...47 IV - SKOLENS ORGANISASJON, LEDELSE OG ADMINISTRASJON (61 70)...52 AVVIKSHÅNDTERING...56 Kvalitetsplan doc 3 / 56

4 INNLEDNING SYSTEMATISK KVALITETSUTVIKLING I STEINERSKOLENE KVALITETSPLAN Om tillit til kvalitet Det vil etableres og bestå steinerskoler så lenge det finnes foreldre som mener at nettopp dette er det beste skoletilbudet de kan gi sine barn. Fundamentet i enhver steinerskole er med andre ord foreldrenes tillit til steinerpedagogikkens kvalitet og hvordan den forvaltes i skolen de søker barnet sitt til. Tilliten er som regel varm og entusiastisk, forventningsfull og engasjert; med andre ord et fantastisk utgangspunkt for samarbeidet om hovedpersonen, om barnet/eleven, som forhåpentligvis skal vare i år fremover. En helhetlig kvalitetsplan for steinerskolene må i hovedsak dreie seg om hvordan tillitsforholdet mellom eleven, foreldrene og skolen kan ivaretas, kontinuerlig fornyes og forsterkes. Den må fokusere på grunnlaget for tillit og bære frem forslag til rammer og strukturer som er tillitvekkende og tillitsfremmende. En kvalitetsutviklingsplan må fastholde sentralperspektivet Eleven i sentrum, og skille klart mellom det som direkte berører hver enkelt elev og det som støtter elevenes utvikling på like viktige, men mer indirekte måter. Det betyr at skolens idégrunnlag, verdiforankring og intensjoner må være synlige og tydelige for alle som forholder seg til den. Dette vil være hver enkelt medarbeiders grunnlag for sine gjøremål i skolen, og dessuten styre foreldrenes forventninger i bestemte retninger. Skolens troverdighet vil naturligvis avhenge av hvordan overordnede mål kommer til uttrykk i det daglige arbeidet, men vil i like stor grad bestemmes av hvordan skolen arbeider for å utvikle seg videre. Trinnvise prosesser for å forbedre kvalitet, prosesser som inkluderer alle deler av skoleorganismen, så vel elevene og lærerkollegiet som foreldreforeningen, vil skape troverdighet og styrke samarbeidet og tillitsforholdene både innad og utad i skolen. Tillitsforhold er alltid preget av åpenhet, likeverd og dyp respekt. De krever kontinuerlig og gjensidig informasjon, åpen kommunikasjon, klare ansvarsforhold og tydelige rammer. Det er skolens og hver enkelts medarbeiders ansvar å legge til rette for at tillitsforhold innad og utad i skolen utvikles. Vi håper denne planen kan bidra til å utvikle tillitsforholdene innenfor skolene, i forhold til samarbeidspartnere og til samfunnet rundt Steinerskoleforbundet ved Svein Bøhn og Dagny Ringheim Kvalitetsplan doc 4 / 56

5 SYSTEMATISK KVALITETSUTVIKLING I STEINERSKOLENE KVALITETSPLAN HVEM ER INTERESSERTE I AT DENNE PLANEN UTVIKLES? Myndighetene fordi de 1) ønsker å sikre at alle barn som går i norske skoler får oppfylt sine krav om en tilpasset opplæring, grunnleggende kunnskaper og ferdigheter og et positivt læringsmiljø, og 2) at steinerskolene arbeider etter forutsetningene for sin godkjenning som faglig pedagogisk alternativ Steinerskolebevegelsen fordi den ønsker å ta vare på, fordype og fornye steinerskolenes egenart og steinerskolenes felles målsettinger og metoder. Ledere og andre medarbeidere i skolen fordi den kan tydeliggjøre hvordan de på en mer systematisk måte kan støtte opp under, følge opp og legge til rette for målrettet kvalitetsutvikling på sin skole. Lærerne fordi de ønsker og har krav på å videreutvikle seg som lærere og medarbeidere og kunne kjenne seg trygge på at de ivaretar oppgavene sine på en forsvarlig måte. Foreldrene fordi de overlater en stor del av ansvaret for barnas opplæring, utvikling og generelle trivsel til skolen. De har derfor krav på samarbeid om, medvirkning til og innsyn i hvordan skolen ivaretar disse oppgavene og hvilke metoder den arbeider etter for å nå målene. Alle disse aktørene opptrer på vegne av de eneste reelle oppdragsgiverne, nemlig elevene. Enhver bestrebelse på å utvikle kvaliteten i en skole vil først og fremst rette seg mot å forbedre elevenes totale utbytte av opplæringen; individuelt, faglig og sosialt. Kvalitetsplan doc 5 / 56

6 SYSTEMATISK KVALITETSUTVIKLING I STEINERSKOLENE KVALITETSPLAN EN SAMMENFATNING AV INTENSJONENE I KVALITETSPLANEN I kvalitetsplan for steinerskolene stilles det krav til at læringsmålene i alle fag skal defineres klarere, også med hensyn til kunnskaper og ferdigheter i fagene. Gjennom elevsamtaler, når elevene er modne for det, og gjennom konferansetimer og vitnemål blir elevens faglige utvikling beskrevet og gjennomgått. Det skal også settes individuelle mål for neste periode. Vi har i tillegg foreslått en mer omfattende beskrivelse av elevenes faglige ferdigheter, basert på lærerens underlagsmateriale og tester i utvalgte klassetrinn. Vi mener at en naturlig, interaktiv prosess mellom lærere, elever og foresatte er langt mer konstruktiv for elevens og lærerens læringsprosesser enn store, nasjonale tester. Når vurderingskriteriene er knyttet til lærestoffets egenart og elevens modning, og evalueringsformen er tydelig beskrevet for hvert fag og for hvert trinn, vil dette gi en langt mer eksakt beskrivelse av elevenes kunnskaper og ferdigheter i hvert enkelt fag enn noen nasjonal prøve kan tilby. Dette avhenger naturligvis av at elevenes arbeider evalueres underveis, at utvikling kan spores og at lærerne sørger for å ha et godt nok grunnlag for å vurdere alle elevene de har ansvar for. Ved å legge vekt på skriftlige årsplaner og periodeplaner, jevnlige samarbeidsmøter med kolleger og skriftlige evalueringer av mål og tiltak for de enkelte elever og klasser mener vi å skaffe skolens ledelse et grunnlag for å vurdere kvaliteten av opplæringen i hvert enkelt fag og trinn. Jevnlige medarbeidersamtaler vil gi ledelsen et inntrykk av hver enkelt medarbeiders styrker og behov for tilleggskompetanse. I tillegg foreslår vi kollegabasert veiledning og de ukentlige obligatoriske lærermøtene til pedagogisk utviklingsarbeid som basis for kontinuerlig kompetanseheving. I steinerskolene er tillitsforholdet mellom skolen og foresatte helt sentralt. Hvis dette tillitsforholdet svekkes vesentlig, er selve grunnlaget for elevens læringsprosjekt rammet. Vi arbeider med å tydeliggjøre ansvar, rutiner og retningslinjer slik at dette samarbeidet blir mindre sårbart, og elevens behov dermed blir bedre ivaretatt. Foresattes behov i en slik situasjon er å møte en tydelig og handlingskompetent ledelse, samt retningslinjer og klare rutiner for saksgang og videre behandling av eventuelle klager. Kvalitetsplan doc 6 / 56

7 SYSTEMATISK KVALITETSUTVIKLING I STEINERSKOLENE STYRETS ANSVAR KVALITETSPLAN Fra myndighetenes side er formulert en målsetting om kvalitetskontroll. Friskoleloven fikk i 2003 et nytt tredje ledd i 5-2 som lyder: Styret skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i gjeldande lover og forskrifter, og føresetnadene for godkjenninga blir oppfylte. Styret skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i 7-2 femte ledd. Departementets egen kommentar til denne bestemmelsen er slik: Styret ved frittståande skolar står fritt til å forme ut eit system som er tilpassa skolen sitt særpreg, jf. også friskolelova 1-1 første ledd om formålet med lova, og Ot.prp. nr. 33 ( ), der det er presisert at skolar som byggjer på eit livssynsmessig eller pedagogisk alternativ, skal få behalde sin pedagogiske og organisatoriske fridom. Det er ikkje lagt føringar for korleis systemet skal vere, utover det at det er eit krav at systemet for vurdering og resultatoppfølging skal vere forsvarleg. Eit forsvarleg system er eit system som er eigna til å avdekkje eventuelle forhold som er i strid med lovverket m.m., og som sikrar at det blir sett i verk adekvate tiltak der det er nødvendig. Eit forsvarleg system føreset jamleg vurdering og resultatoppfølging av om lovverket m.m. blir følgt. Denne planen legger til grunn at forutsetningene for godkjenningen er at skolene driver steinerpedagogisk, et arbeid som kontinuerlig må kvalitetsforbedres. Kvalitetsplanen har som intensjon å gjøre dette arbeidet synlig. Sluttansvaret for arbeidet ligger etter lovens formulering hos Styret. Kvalitetsplan doc 7 / 56

8 PRESENTASJON SYSTEMATISK KVALITETSUTVIKLING I STEINERSKOLENE KVALITETSPLAN I dag er det 34 steinerskolene i Norge hvorav 13 har videregående trinn. De fleste ligger i eller nær større bysentra. Steinerskolene ble kjent i 50-årene gjennom Jens Bjørneboes roman Jonas, og i 70- og 80-årene vokste steinerskolene frem i rask rekkefølge. Disse gjorde tilbudet tilgjengelig for mer enn 50 % av Norges befolkning. Det går per i dag ca 6000 elever i steinerskoler. I tillegg til disse kommer tre helsepedagogiske skoler med ca 90 elever. Disse knyttes ikke bare sammen av felles målsettinger og arbeidsformer her til lands, de er også en del av en verdensomspennende skolevirksomhet med totalt ca 950 skoler i 63 ulike land. Steinerskolene er i sterk vekst i hele verden. Blant de eldste er steinerskolene i Oslo og Bergen som ble grunnlagt henholdsvis i 1926 og I 1926 var det 8 skoler i verden. Den første ble grunnlagt i 1919 i Stuttgart for barn ved Waldorf-Astoria sigarettfabrikk. I dag finnes det 63 lærerutdannelsessteder på verdensbasis i 27 land. Selv om de fleste steinerskoler befinner seg i den vestlige del av verden, er Steinerpedagogikken i rask vekt også i andre verdensdeler, bl.a. i land som, Armenia, Israel, Kasachstan, Nepal, Kina (Tibet), Thailand, Filippinene, Vietnam, Taiwan, Japan, Botswana, Namibia, Tanzania, Kenya, Egypt, Peru, Chile, Uruguay, Pakistan, Libanon, Tadschikistan, Sydkorea, Kina, Ghana, Sierra Leone, El Salvador og den Dominikanske Republikk. I forhold til innbyggertallet er Norge ett av de land som har flest steinerskoler. De norske steinerskolene er alle autonome skoler som på fritt grunnlag har sluttet seg sammen i Steinerskoleforbundet. Kvalitetsplan doc 8 / 56

9 ORGANISASJON SYSTEMATISK KVALITETSUTVIKLING I STEINERSKOLENE KVALITETSPLAN Steinerskolene i Norge er autonome enheter som alle medlemmer av Steinerskoleforbundet. Det er skolene som er Forbundets oppdragsgivere og som gjennom medlemskontingenten betaler for den virksomheten Forbundet driver. KVALITETSPOLITIKK Steinerskolenes kvalitetspolitikk innebærer å ivareta myndighetenes krav til kvalitet i opplæringen og samtidig bidra til at steinerskolenes egenart fordypes og fornyes til beste for den enkelte elev og skolefellesskapet. MÅL FOR KVALITETSPLANEN Å LAGE FELLES MÅL FOR STEINERSKOLENE MELLOM KONTROLL OG FRIHET Når vi lager felles mål for alle steinerskolene i Norge er det maktpåliggende å komme frem til et resultat som balanserer mellom å gi oss nok kontroll og stort nok frihetsrom. Nok kontroll over situasjonen for hver enkelt elev, klasse, lærer og skole til at vi oppdager svakheter før de har blitt alvorlige, og dermed får mulighet til å utvikle kvaliteten på dette feltet. Likeledes må hver enkelt lærers frihetsrom sikres slik at det at det oppstår inspirasjon, initiativ, engasjement og skapende virksomhet i klasserom og på andre arenaer i skolen. OVERORDNET MÅL Overordnede mål for steinerskolenes kvalitetsarbeid er å ivareta, forsterke, fordype og stadig fornye tilliten mellom elever, foresatte, lærere og skoleorganismen som helhet. Tillit baserer seg som vi allerede har nevnt på dyp og gjensidig respekt, likeverdighet, åpenhet, kommunikasjon og vilje til samarbeid om det som til enhver tid er målsettingene. Skape et rammeverk som kan bli et verktøy for kvalitetsutvikling Påpeke vesentlige områder som påvirker kvaliteten på elevenes utbytte av undervisningen Få oversikt over eksisterende tradisjoner for kvalitetsutvikling Vise hvordan kvalitet kan utvikles på en trinnvis, planmessig og systematisk måte Forankre og skape bevissthet rundt systematisk kvalitetsutvikling Bidra til å synliggjøre skolens og lærerens arbeid og ansvar Kvalitetsplan doc 9 / 56

10 SYSTEMATISK KVALITETSUTVIKLING I STEINERSKOLENE KVALITETSOMRÅDER KVALITETSPLAN Overordnede mål for steinerskolenes kvalitetsarbeid er å ivareta, forsterke, fordype og stadig fornye tilliten mellom elever, foresatte, lærere og skoleorganismen som helhet. Tillit baserer seg som vi allerede har nevnt på dyp og gjensidig respekt, likeverdighet, åpenhet, kommunikasjon og vilje til samarbeid om det som til en hver tid er målsettingene. Dette krever igjen: at ansvarslinjer og ansvarsområder er tydelige og avklarte at mål er konkrete og definerte at prosesser er synlige og tydeliggjorte at det er avsatt tid til tilbakeblikk og evaluering at kriterier for evaluering er forutsigbare at det er skapt tid og rom for innspill og medvirkning underveis i de prosesser som er igangsatt at gode resultater i form av vellykkede prosesser eller annen måloppnåelse anerkjennes og bygges videre på at svakheter erkjennes og blir gjenstand for konkrete forbedringstiltak på kort eller lengre sikt Hovedområder: Elevens læring og utvikling α Visjon: Riktig kvalitet Læringsmiljø i klassen og i andre elevfellesskap Lærerens områder Ω I Lærerkollegiets arbeid & Lærerens læringsmiljø II III IV V Kvalitetsplan doc Samarbeidet med foreldre/ foresatte Skolens organisasjon/ ledelse/ administrasjon Fysiske omgivelser 10 / 56

11 SYSTEMATISK KVALITETSUTVIKLING I STEINERSKOLENE KVALITETSPLAN α Elevens læring og utvikling; dannelse, kunnskap og ferdigheter α 1 Individuelt: Tenkning, følelsesliv og vilje α 2 Faglig: Kunnskaper og ferdigheter omsatt i kompetanse α 3 Sosialt/moralsk: Holdninger og handlinger, evne til å samarbeide, møte motstand og takle utfordringer Ω Læringsmiljø i klassen og i andre elevfellesskap: Ω 1 Trivsel og trygghet Ω 2 Faglige prosesser Ω 3 Faglige resultater Steinerpedagogikken er en utviklingspsykologisk utdanningsmodell. Det vil si at læreplanen, Idé og innhold, 2004, i første rekke er en rammeplan og ressursbank som beskriver innhold, prosess og progresjon i opplæringen basert på elevens alder og utviklingstrinn. ELEV, FORESATTE OG LÆRER MÅ SAMARBEE OG KOMMUNISERE FOR Å SKAPE ELEVENS LÆRING, UTVIKLING OG TRIVSEL Vi har før definert den minste og viktigste enheten i en steinerskole som elev, foresatte og hovedlærer. Rundt denne minste enheten står klassen og klassens øvrige lærere og foresatte. For å kunne danne et trygt og forutsigbart grunnlag for samarbeid er det viktig å avklare ansvar og forpliktelser. Skolen bærer ansvar for å organisere og tilrettelegge dette samarbeidet. Steinerskolenes læreplan er altså en rammeplan. En slik plan inneholder et forråd av lærestoff og arbeidsoppgaver, men stiller ikke spesifiserte krav. Like fullt er den basert på at det foregår en kontinuerlig og planmessig utvikling av elevenes evner, anlegg og begavelser etter hvert som de kommer til syne. ÅRSPLAN FOR KLASSEN ET FUNDAMENT FOR KONSTRUKTIVT SAMARBE OG KOMMUNIKASJON Det er derfor viktig at de involverte lærerne arbeider frem en årsplan for hver klasse, en helhetlig plan der innholdsmessige valg samt faglig fokus, prosessuelle og sosiale mål for hver klasse, hvert år, kommer tydelig frem. Likeledes bør progresjon og metoder defineres, konkretiseres og beskrives. FRIHET TIL Å SKAPE, VELGE UT OG FORME LÆRESTOFFET ANSVAR FOR Å FORMULERE OG FORMLE, EVALUERE OG REVERE Lærernes store pedagogiske frihet ligger i å velge ut undervisningsstoffet fra rammeplanen, gi det form og et kvalitativt uttrykk. De definerer læringsmål, legger opp progresjon og finner metoder, arbeidsformer som passer til lærestoff og Kvalitetsplan doc 11 / 56

12 SYSTEMATISK KVALITETSUTVIKLING I STEINERSKOLENE KVALITETSPLAN læringsmål. Dessuten har de friheten til å beslutte hvilke evalueringsformer og kriterier som henger naturlig sammen med de valgene som er foretatt. Denne friheten krever imidlertid at lærerne formidler til elever/ foresatte hvilke kvalifiserte valg de har gjort og hvorfor. Dette vil gi elever/ foresatte en reell mulighet for medvirkning. Det kan dessuten gi foresatte en mulighet for å følge med i og følge opp barnas skolearbeid. For skolen vil det være viktig å oppbevare klassenes årsplaner så lenge klassen går på skolen. Disse kan sikre kontinuiteten i arbeidet selv om lærerne skifter og dessuten gi innsikt i stoffutvalg og hvilke metoder og arbeidsformer som er benyttet. Årsplanen bør deles inn i periodeplaner som igjen deles videre opp i planer for hver uke slik at målene etter hvert blir så få og så konkrete at det går an å registrere eller oppleve hver enkelt elevs utvikling i forhold til det som er periodens eller fagets læringsmål og hovedfokus. Dette vil igjen gjøre samarbeidet med foresatte og elev lettere, blant annet fordi elevens læringsprosess er bedre konkretisert og dermed lettere å støtte. For øvingsfagene og de praktisk-estetiske fagene er det viktig å beskrive faglige, sosiale og prosessmål, hvilke metoder og arbeidsformer læreren vil ta i bruk for å nå disse målene og hvordan disse støtter opp under og sammenfaller med de overordnede læringsmålene for klassetrinnet. Målene kan være meget sammensatte og fokusere på temmelig subtile prosesser, men de må kunne beskrives slik at det er mulig å få innblikk i de prosessene lærerne igangsetter i en klasse og slik at de kan evalueres. Evalueringsformer og kriterier må være klare, entydige og forutsigbare. Tilbakeblikk og evaluering må skje jevnlig og inkludere elever på en alderstilpasset måte, foresatte og lærere. DEFINERT ANSVAR OG FORPLIKTELSER - ET FUNDAMENT FOR KONSTRUKTIVT SAMARBE OG KOMMUNIKASJON I enhver slik enhet er det viktig å definere /avklare ansvar, forpliktelser, krav og forventninger i begge retninger for å oppnå godt samarbeid, bedre samhold og større opplevelse av sammenheng for elevene. Det er lærerne som må initiere og drive frem dette. De må generelt og for hver enkelt prosess beskrive eget ansvar og forpliktelser, uttrykke forutsetninger, forventninger og krav og samtidig konkretisere og tydeliggjøre elevers og foresattes ansvar i forhold til hver enkelt elevs læringsprosesser. Faren er ofte at lærerne ubevisst påtar seg ansvar langt utover det de har mulighet til å ivareta og som i realiteten ligger hos eleven, foresatte eller hos skoleledelsen. For å oppnå fruktbart og forutsigbart samarbeid, må ansvar legges der det hører hjemme. Det er derfor viktig at det utarbeides klare rammer for lærerens ansvar og oppgaver, og at det går frem hvordan disse skal følges opp. Kvalitetsplan doc 12 / 56

13 r: SYSTEMATISK KVALITETSUTVIKLING I STEINERSKOLENE KVALITETSPLAN Elevens læring og utvikling α Visjon: Riktig kvalitet Læringsmiljø i klassen og i andre elevfellesskap Ω Lærerens områder Lærerkollegiets arbeid & Lærerens læringsmiljø I I Lærerens områder: Ia Undervisningen, form og innhold Planlegging, forberedelse: mål, innhold, evalueringskriterier Gjennomføring: formidling, inndeling av timen, elevenes aktivitetsnivå Etterarbeid: Skriftlig tilbakemeldinger på arbeidsbøker, arbeidsoppgaver, prøver med mer, logg for hver elev, tilbakeblikk Ib Kompetanse/ faglig bakgrunn II III Forståelse av læreplanen IV og klassetrinnsgenius V Forståelse for hver enkelt elev/elevenes utviklingstrinn Samarbeidet Skolens Fysiske Lederegenskaper/forbilde med foreldre/ organisasjon/ omgivelser foresatte Evne til å bygge opp ledelse/ gode relasjoner administrasjon Kommunikasjon og samarbeid Kvalitetsplan doc 13 / 56

14 SYSTEMATISK KVALITETSUTVIKLING I STEINERSKOLENE KVALITETSPLAN II Lærerkollegiets arbeid/ lærernes læringsmiljø: IIa Pedagogisk utviklingsarbeid Studiearbeid, fordypelse av det pedagogiske grunnlaget Forståelse og videreutvikling av læreplanen Klasseromsforskning / aktiv forskning Forståelse for enkeltelever og barnets generelle utviklingstrinn IIb Samarbeid: Om fag/ elever Tverrfaglig arbeid Utveksling av erfaringer og materiell Veiledning, intern opplæring og oppfølging III Samarbeidet med foreldre/ foresatte IIIa Om hvert enkelt barns/ elevs individuelle, faglige og sosiale utvikling IIIb Om læringsmiljøet i klassen/gruppen og på skolen for øvrig IIIc Om skolemiljøet og medvirkning til skolens videreutvikling. Skolen som kultursted i (lokal)samfunnet. IV Skolens organisasjon/ ledelse/administrasjon: IVa Organisering, roller og ansvar IVb Rutiner for oppfølging av eksterne krav som lover, forskrifter og interne forventninger IVc Personaloppfølging, kompetanseutvikling, veiledning m.m. IVd Økonomistyring finne muligheter til å realisere kollegiets visjoner og videre utvikling av skolen IVe Skolens mål og formål, synliggjøre egen profil IVf Tydelige etiske retningslinjer IVg Avtaler om ansvar, forpliktelser, rettigheter og plikter IVh Langtidsplanlegging, tilrettelegging for planmessig utvikling av skolen IVi Læreplanen årsplaner (fagplaner, periodeplaner), kalender, oversikt over arrangementer i skolens regi V Fysiske omgivelser/ materiell Va Utemiljø Vb Bygninger Vc Fellesareal Vd Klasserom/fagrom Ve Innemiljø Vf Inventar Vg Skolemateriell Kvalitetsplan doc 14 / 56

15 SYSTEMATISK KVALITETSUTVIKLING I STEINERSKOLENE OVERSIKT OVER KRAVENE KVALITETSPLAN Her følger en sammenfatning av typer av krav (pr. kvalitetsområde) som stilles i kvalitetsplanen. Elevenes læring og utvikling: 4: Lærernes grunnlag for vurdering Her stilles det krav til lærerens skriftlige og konkrete tilbakemelding på elevenes arbeidsbøker, tester eller skriftlige oppgaver sett i forhold til læringsprosess og -mål. Veiledning for videre arbeid er vektlagt. 7 og 8: Skriftlige spørsmål og elevsamtaler Her beskrives lærernes ansvar for å skape en dialog med eleven om styrker og vanskeligheter i forhold til faglig utvikling og fremtidige mål, elevens psykososiale forhold og individuelle vekst og virke. 5 og 6: Undersøkelser og detaljerte beskrivelser av elevenes kunnskaper og ferdigheter Her foreslås det at lærerne gir en detaljert beskrivelse av hver elevs faglige ferdigheter i morsmål, matematikk og fremmedspråk på gitte punkter i skoleløpet, gjerne på 4., 7., 10. og 1. videregående trinn. 9: Konferansetimer med foresatte En analyse av hva konferansetimen med foresatte bør inneholde og hvordan dette kan hjelpe eleven i med hensyn til egne læringsprosesser. Krav til dokumentasjon. 10 og11: Individuell halvårsrapport (fra 8. trinn) og individuelt vitnemål til alle. En årsrapport om elevens fremgang, utvikling og utfordringer sett i forhold til sammensatte læringsmål. 13 og 14: Samarbeid, kompetansedeling Krav om samarbeidsformer som skal bidra til å gi eleven en optimal totalsituasjon, helhetlig behandling og best mulige læringsforhold. Læringsmiljø i klassen og andre elevfellesskap: 23-26: Års- og periodeplan - evaluering Krav til å formulere, formidle og samarbeide om lærestoffutvalg, læringsmål, arbeidsformer og evalueringskriterier. 29(som 6 på klassenivå): Kartlegging/beskrivelse av klassens faglige ferdigheter relatert til læringsmål i morsmål, matematikk og fremmedspråk. Kvalitetsplan doc 15 / 56

16 SYSTEMATISK KVALITETSUTVIKLING I STEINERSKOLENE KVALITETSPLAN 31(som 5 på individuelt nivå): Lærernes grunnlag for tilbakeblikk, evaluering og ny planlegging av undervisningen Her stilles det krav til at lærerne oppsummerer klassens faglige ferdigheter fortløpende sett i forhold til periodens/fagets læringsmål og arbeidsformer og på bakgrunn av blant annet tester, arbeidsbøker og innleveringer. 34: Fellesvitnemål En årsrapport om klassens vekst og utvikling sett i forhold til årsplanen. 30: Kartlegging av elevenes trivsel, et grunnlag for å arbeide systematisk med læringsmiljøet. 21 og 37, 38 B: Her stilles det krav til systematisk oppfølging av elevenes læringsmiljø, av handlingsplaner og ordensregler. Lærernes områder og læringsmiljø vektlegger særlig kollegialt samarbeid og pedagogisk utviklingsarbeid. 38, 39, 44,45,46 og 47: Horisontalt og vertikalt samarbeid, pedagogisk utviklingsarbeid: Det stilles krav om et tett lærersamarbeid for å støtte elevene i deres utvikling og lærernes kompetanse og faglige trygghet. Det er et mål at elevene får en tydelig opplevelse av at lærerne samarbeider faglig og sosialt , 48: Kompetanseheving, kompetansedeling og veiledning Her stilles det krav til intern kompetanseutvikling og til oppdatering gjennom kurs, etter- og videreutdanning, Det foreslås det årlig obligatorisk kollegabasert veiledning for alle lærere og stilles spørsmål til rammene rundt et slikt tiltak. Samarbeid med foreldre og foresatte: 50-56: Samarbeid med foresatte Her stilles det krav til at skolens ledelse skaper tydelige roller og ansvarslinjer og informerer om dem. Rutiner for samarbeidet rundt hver elevs læringsutbytte og læringsmiljø skal utarbeides og gjøres tilgjengelige. Det kreves at foresatte får oversikt over skolens organisatoriske og administrative praksis, informasjon om hvor de kan henvende seg, sine rettigheter og muligheter for medvirkning. Skolens organisasjon og ledelse: 64 og 65: Medarbeiderhåndbok, -samtaler, kompetanseutvikling Her vises det til skolens ansvar for å skaffe seg kjennskap til lærernes kompetanse og dyktighet, vurdere skolens samlede kompetanse og iverksette de rette tiltakene for å styrke og utvide denne på kortere og lengre sikt. Kvalitetsplan doc 16 / 56

17 SYSTEMATISK KVALITETSUTVIKLING I STEINERSKOLENE KVALITETSPLAN Oppsummering: Elevenes læring og utvikling Læringsmålene i alle fag skal defineres klart. Elevenes faglige ferdigheter skal dokumenteres ut fra lærernes underlagsmateriale og tester på utvalgte klassetrinn Elevenes faglige utvikling skal beskrives og gjennomgås i elevsamtale, konferansetime og vitnemål Det skal utformes individuelle mål for neste periode ut fra kartlegging og samtale Læringsmiljø i klassen og andre elevfellesskap Det skal skapes grunnlag for innsyn og medvirkning gjennom at lærestoff, læringsmål, arbeidsformer og evalueringskriterier samordnes, formuleres og formidles Oppsummeringer av klassens/gruppens faglige fremskritt, kunnskaper og ferdigheter skal dokumenteres og danne grunnlag for evaluering og ny planlegging. Det stilles krav til samarbeid og samordning rundt læringsmål og læringsmiljø Lærernes læringsmiljø Det stilles krav til et systematisk faglig samarbeid og kompetansedeling Intern opplæring gjennom ukentlige pedagogiske studier Kollegabasert veiledning, faddervirksomhet Samarbeid med foresatte Foresattes behov for informasjon, innsynsrett og mulighet for medvirkning i forhold til sitt barns læring, utvikling og trivsel skal tydeliggjøres og sikres. Skolens retningslinjer og rutiner for samarbeid skal synliggjøres. Kvalitetsplan doc 17 / 56

18 SYSTEMATISK KVALITETSUTVIKLING I STEINERSKOLENE KVALITETSPLAN OVERSIKT OVER AKTIVITETER I KVALITETSARBEET 23, 24, Samarbeid om helhetlig årsplan for klassen, plan for kunstneriske fag, øvingsfag og hovedfagsperioder. 25, 26 Periodeplan og evaluering av periodeplan. 11, 34 Skriftlig vitnemål, individuelt og for klassen sett i forhold til årsplanen, evaluering av lærestoff og arbeidsmåter, av elevens og klassens utvikling sett i forhold til læringsmål. Kopi til arkiv og foresatte. 10 Halvårsrapport fra 8. klassetrinn 4 Tilbakemelding på elevarbeider 5 Screening i utvalgte klassetrinn 6 Kartlegging av hver elevs kunnskaper og ferdigheter i norsk, regning og fremmedspråk på utvalgte klassetrinn 8 Årlig elevsamtale 9 Konferansetimer 33 Foreldremøter 7, 30 Kartlegging av elevenes trivsel og læring 37 Systematisk forebygging av mobbing, handlingsplan 20 Klasseråd / elevråd 15 Årlig besøk av spesialpedagog / spes.ped.gruppe. 13, 14, 16, 17, 38, 39, 40 og 47 Samarbeid om elever/ klassen / fag Pedagogisk utviklingsarbeid 35 Kunstneriske fremføringer 21 Inspeksjon, tilsyn, tilgjengelighet 48 Lærermøte / kollegiemøte 41, 42 Hospitering / kollegabasert veiledning 67, 68 Utarbeide en tydelig pedagogisk profil Håndbok for foresatte 61, 62 Håndbok for medarbeidere 64,65 Kartlegging av medarbeidernes kompetanse, kompetanseutviklingsplan 69 Kvalitetsutviklingsplan Kvalitetsplan doc 18 / 56

19 KVALITETSKRAV SYSTEMATISK KVALITETSUTVIKLING I STEINERSKOLENE - KVALITETSPLAN ALFA, ELEVENS LÆRING OG UTVIKLING (1-17) 1 Anbefalt I a Tilbakeblikk Daglig Lærer Egenevaluering, eventuelt par-evaluering hvis det er tolærersystem. Bevisstgjøring i forhold til egen praksis, analyse av hendelser, forbedringsmuligheter og egen innsats. Fører i første omgang til at læreren blir bedre kjent med seg selv gjennom å reflektere over følelsesmessige reaksjoner, handlinger og pedagogiske valg. Ingen rapport, daglig finjustering av fremdrift. 2 Anbefalt I a Elevgjennomgang Daglig Hovedlærer Lærers fordypete gjennomgang av elevene. Bevisstgjøre inntrykk om elevens trivsel, sjelelige og fysiske velvære. Skjerper oppmerksomhet og iakttakelsesevne og fører til større innsikt. Forsterker lærers innlevelse i eleven og gir grunnlag for økt forståelse av han/henne. Ingen rapport, men et forsøk på å bringe til bevissthet inntrykk som ikke kom til overflaten i situasjonen. 3 Anbefalt I a Dagbok Daglig Lærer Lærers subjektive vurdering av daglig arbeid, et fortløpende notat av viktige inntrykk og hendelser. Tilbakeblikk og overveielse. Grunnlag for justeringer. 4 I a Etterarbeid, evaluering av innleverte arbeidsbøker, skriftlige oppgaver og eventuelle prøver. Senest 3 u etter innlev. Lærer Lærers vurdering av elevens faglige resultater og arbeidsprosess sett i forhold til mål og forutsigbare evalueringskriterier. Veiledning i forhold til videre arbeid. Bakgrunn for eventuelle justeringer av undervisningen Forsterker lærers kjennskap til elevens utbytte av undervisningen. Avklarer forventninger og krav. Danner grunnlag for samarbeid med eleven, foresatte og medlærere Skriftlig tilbakemelding til elev/foresatte, notat i lærerens elevmappe Kvalitetsplan doc 19 / 56

20 5. Ib Screening, senest fra 4. trinn. 4, 5. og 8. trinn Lærer Egnet test i norsk, matematikk, engelsk som bør avdekke spesielle vansker og ellers skille ut elevens styrker og svakheter innenfor ulike sider av fagene. Resultat noteres i elevmappe. 6 Ib IIIa IVb Kartlegging av elevens faglige nivå i norsk, matematikk (og engelsk). 4, tr og 1.vg Faglærer/ skolens pedagogiske ledelse Beskrivelse ut fra læringsmålene definert i klassens årsplan. Beskrive elevens faglige nivå i ulike sider av fagene. Det bør legges vekt på å avdekke spesielle vansker og ellers skille ut sterke og svake områder innenfor fagene. Gir foreldrene / foresatte informasjon om elevens faglige nivå som nødvendig grunnlag for samarbeidet. Rapport utarbeides for elevmappe. Kopi til foreldre/foresatte, og pedagogiske ledelse. 7 Ia Ib Kartlegging av elevens trivsel med mer. Spørreskjema 1 til elevene i forkant av elevsamtale og konferansetime. 1 gang pr år senest fra 6.trinn Hovedlærer og pedagogisk ledelse Kartlegge trivsel, opplevelse av læringsmiljø, sosialt fellesskap og faglig mestring. Intensjoner for fremtiden. Hva vil du lære dette skoleåret? Hva trenger du av lærere, foresatte, av medelever for å nå målene dine? Hva er status i forhold til elevens svar forrige gang. Hva er annerledes? Hvorfor? Kartlegge tendenser i klassemiljøet; trivsel, mobbing, sosiale forhold, motivasjon og læring Signaliserer interesse for elevens opplevelser. Legger til rette for åpenhet i forhold til hver enkelts situasjon. Forsterker relasjonen mellom lærer/elev. opplevelse av samarbeid, bli tatt på alvor. Sammenfatning i form av kort, generell rapport som legges fram for foresatte. Kopi til pedagogisk ledelse. Sette opp klare mål basert på elevenes ønsker om forbedret læringsmiljø, arbeidsmetoder og sosiale forhold. Dette må følges opp i elevsamtalene. 1 Yngre elever får hjelp av foresatte til å besvare spørsmålene. Kvalitetsplan doc 20 / 56

MINSTE FELLES MULTIPLUM STØRSTE FELLES MÅL

MINSTE FELLES MULTIPLUM STØRSTE FELLES MÅL SYSTEMATISK KVALITETSUTVIKLING I STEINERSKOLENE KVALITETSPLAN MINSTE FELLES MULTIPLUM STØRSTE FELLES MÅL Kvalitetsplan15 05 2006.doc 1 / 56 SYSTEMATISK KVALITETSUTVIKLING I STEINERSKOLENE KVALITETSPLAN

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN Kjære foresatte ved Østgård skole «Forskning viser at foresatte som omtaler skolen positivt, og som har forventninger til barnas innsats

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

TILTAKSPLAN 2013-2014

TILTAKSPLAN 2013-2014 Prioriteringer TILTAKSPLAN 2013-2014 Ekstra fokus 2013-2014 Kontinuerlige og lovpålagte prosesser Fagerlia videregående skole Vår visjon Kunnskap, mangfold, trivsel Vårt verdigrunnlag Fagerlia videregående

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Handlingsplan mot mobbing Definisjonen på mobbing «En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger og over en viss tid blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere personer».

Detaljer

Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole

Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole PLAN FOR UTVIKLING AV ET POSITIVT ELEVMILJØ I opplæringsloven 9a-1 står det at «Alle elever har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Et felles løft for bedre vurderingspraksis Flisnes skole

Et felles løft for bedre vurderingspraksis Flisnes skole Et felles løft for bedre vurderingspraksis Flisnes skole Side 2 1 Innhold 1 Innhold... 2 2 Formål... 3 3 Forutsetning... 3 4 Bakgrunn for veiledning... 3 5 Vurderingskriterier... 3 5.1 Samarbeid om utvikling

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

Vurderingsordningen i de videregående steinerskolene med tilleggsdokumenter Innhold

Vurderingsordningen i de videregående steinerskolene med tilleggsdokumenter Innhold Vurderingsordningen i de videregående steinerskolene med tilleggsdokumenter Innhold 1. Vurdering i steinerskolenes videregående trinn.... 2 2. Årsoppgaven i steinerskolene, formål og perspektiv, kompetansemål

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

Handlingsplan for skoleåret 2012-2013

Handlingsplan for skoleåret 2012-2013 Handlingsplan for skoleåret 2012-201 Harestad skole «Vi ønsker å bli distriktets beste skole når det gjelder elevmiljø, grunnleggende ferdigheter og trivsel for både voksne og barn.» Skolens visjon og

Detaljer

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15 Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

TILTAKSPLAN 2011-2012

TILTAKSPLAN 2011-2012 Prioriteringer TILTAKSPLAN 2011-2012 Svart uthevet skrift - overordnede målsettinger Rød skrift - hovedmålsettinger Blå skrift - ønskelige målsettinger Fagerlia videregående skole Vår visjon Kunnskap,

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Høringsutkast INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001 hatt sin egen kvalitetsplan for grunnskolen. Kvalitetsplanen for grunnskolen er en plan hvor

Detaljer

Skolens plan for et godt læringsmiljø og handlingsplan mot mobbing

Skolens plan for et godt læringsmiljø og handlingsplan mot mobbing Skolens plan for et godt læringsmiljø og handlingsplan mot mobbing Planens plass i systemet Denne planen er en del av kvalitetssystemet og er utarbeidet i samarbeid mellom ansatte, elever og foresatte

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Saksfremlegg Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&&

Detaljer

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole Målsetting: Skape et trygt og godt læringsmiljø for alle elevene ved skolen ved å: Forebygge og avdekke mobbing Følge

Detaljer

ÅRSPLAN ÅSGÅRD SKOLE 2011

ÅRSPLAN ÅSGÅRD SKOLE 2011 ÅRSPLAN ÅSGÅRD SKOLE 2011 Tema: God faglig og sosial utvikling for alle elevene. Strategisk mål: Gi alle elever like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid med andre.

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing - Gol vidaregåande skule

Handlingsplan mot mobbing - Gol vidaregåande skule - Gol vidaregåande skule Opplæringsloven paragraf 9a, som kan betegnes som elevenes arbeidsmiljølov slår fast at alle elever i grunnskoler og videregående skoler har rett til et godt fysisk og psykososialt

Detaljer

Kvalitetsplan for SFO i Molde kommune

Kvalitetsplan for SFO i Molde kommune Kvalitetsplan for SFO i Molde kommune 2013-2018 2 Formelle krav til kvalitet og innhold SFO i opplæringsloven Skolefritidsordningen er hjemlet i Opplæringsloven 13-7. Kommunen skal ha eit tilbod om skolefritidsordning

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

PLAN FOR ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ VED KIRKEKRETSEN SKOLE

PLAN FOR ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ VED KIRKEKRETSEN SKOLE PLAN FOR ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ VED KIRKEKRETSEN SKOLE ÅPENHET OG GODT HUMØR SKAL PREGE SKOLEHVERDAGEN! Kunnskap - trygghet -utvikling OPPFØLGING AV OPPLÆRINGSLOVEN KAPITTEL 9a- ELEVENE SKOLEMILJØ

Detaljer

MEDARBEIDERSAMTALER I GÁIVUONA SUOHKAN / KÅFJORD KOMMUNE

MEDARBEIDERSAMTALER I GÁIVUONA SUOHKAN / KÅFJORD KOMMUNE MEDARBEIDERSAMTALER I GÁIVUONA SUOHKAN / KÅFJORD KOMMUNE Den enkelte medarbeider i Kåfjord kommune er viktig for kommunens resultater totalt sett. Medarbeidersamtalen er derfor en arena for å drøfte vesentlige

Detaljer

God læring for alle!

God læring for alle! Pedagogisk utviklingsplan for Eidsbergskolen 2012 2016 God læring for alle! 19.09.2012 Innholdsfortegnelse: Pedagogisk utviklingsplan... 1 Innledning:... 2 Forankring i kommuneplanen for Eidsberg:... 3

Detaljer

Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak.

Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak. Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak. Innledning Læreren er klassens leder. I lærerrollen møter vi elever som setter lederen på prøve. Noen elever finner sin rolle som elev raskt. Mens andre vil

Detaljer

Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE. april 2010. Lokal læreplan MOT MOBBING. Åsveien skole glad og nysgjerrig

Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE. april 2010. Lokal læreplan MOT MOBBING. Åsveien skole glad og nysgjerrig Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE april 2010 Lokal læreplan MOT MOBBING Åsveien skole glad og nysgjerrig Vedtatt i Brukerråd 05.05.09 Justert april 2010 Grunnskolelovens 9a-3 Skolen skal

Detaljer

gode grunner til å velge Steinerskolen

gode grunner til å velge Steinerskolen 11 gode grunner til å velge Steinerskolen 1 Steinerskolen har ambisiøse kunnskapsmål for hver enkelt elev. Samtidig er det pedagogiske opplegget langsiktig: Skolens mål er å skape en livslang motivasjon

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING 1 INNHOLD: Hva sier loven om mobbing? s. 3 Hva er mobbing? s. 3 Teori og kompetanse s. 4 Målsetting s. 4 Forebyggende arbeid s. 4 Tiltak for avdekking av mobbing s. 5 Samarbeid

Detaljer

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18 Haugesundskolen Strategiplan 2014-18 STRATEGIPLAN 2014-18 Innhold Innledning side 3 Overordnet målsetting side 4 Satsingsområder, resultatmål og effektmål side 6 Strategier side 8 Kvalitetsårshjul side

Detaljer

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole STRATEGI- OG ÅRSPLAN NORDSTRAND SKOLE Dato: 6. januar Utdanningsetaten Besøksadresse: Telefon: 23 38 40 00 Org.nr.: 974590069 Nordstrand skole Nordstrandveien

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN ÅSGÅRD SKOLE 2012

VIRKSOMHETSPLAN ÅSGÅRD SKOLE 2012 1 VIRKSOMHETSPLAN ÅSGÅRD SKOLE 2012 Tema: God faglig og sosial utvikling for alle elevene. Strategisk mål: Gi alle elever like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid

Detaljer

KVALITETSKRITERIER FOR SFO ÅLESUND KOMMUNE

KVALITETSKRITERIER FOR SFO ÅLESUND KOMMUNE KVALITETSKRITERIER FOR SFO ÅLESUND KOMMUNE GJELDER FOR KOMMUNALE OG PRIVATE SKOLEFRITIDSORDNINGER I ÅLESUND KOMMUNE 1 FORMELLE KRAV TIL KVALITET OG INNHOLD LOV OM GRUNNSKOLEN OG DEN VIDEREGÅENDE OPPLÆRINGA

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing og. antisosial atferd ved Garnes skule

Handlingsplan mot mobbing og. antisosial atferd ved Garnes skule Handlingsplan mot mobbing og antisosial atferd ved Av Olweusgruppen (samordningskomiteen): Ann-Si Palmer Bente Hauge Turid Veseth Rivenes 2010-2011 MOBBING OG ANTISOSIAL ATFERD Nasjonale mål: Regjeringen,

Detaljer

Kvalitetsplan 2010 2011 Rauma videregående skole

Kvalitetsplan 2010 2011 Rauma videregående skole Kvalitetsplan 2010 2011 Rauma videregående skole Kvalitetsområde : Tilpassa opplæring som grunnlag for mestring Tiltak Nærmere om gjennomføring Ansvarlig Tidspunkt Annet A: - gjennomføre systematisk kartlegging

Detaljer

Sosial handlingsplan GVS

Sosial handlingsplan GVS 9a 1 OPPLÆRINGSLOVA Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Den sosiale handlingsplanen tar utgangspunkt

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Årsplan 3. TRINN SKOLEÅRET 2011/2012

Årsplan 3. TRINN SKOLEÅRET 2011/2012 Årsplan 3. TRINN SKOLEÅRET 2011/2012 1 Innledning På trinnet har vi felles rutiner. Gode rutiner er viktig for å få til en så smidig skoledag som mulig. Alle elever og voksne har ansvar for fellesskapet.

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR SFO.

KVALITETSPLAN FOR SFO. KVALITETSPLAN FOR SFO. 1. Bakgrunn for planen. Visjonen for drammensskolen ble vedtatt i bystyret 19. juni 2007. Arbeidet med visjonen ble initiert av formannskapet og har som intensjon å bidra til at

Detaljer

gode grunner til å velge Steinerskolen

gode grunner til å velge Steinerskolen 10 gode grunner til å velge Steinerskolen Kunnskaping og evaluering 1 Steinerskolen har ambisiøse kunnskapsmål for hver enkelt elev. Samtidig er det pedagogiske opplegget langsiktig: Skolens mål er å skape

Detaljer

Lokalt utviklingsarbeid og læreplan

Lokalt utviklingsarbeid og læreplan Lokalt utviklingsarbeid og læreplan Kulturskoledagene i Tromsø 01.10.2015 Inger Anne Westby Oppgaven Å utarbeide lokale læreplaner; Hva innebærer det? Hvorfor skal vi gjøre det? Ett skritt tilbake Hvilke

Detaljer

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag K-Sak 71/2011 Innhold

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 GRAN KOMMUNE 2 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001

Detaljer

Søknad til Skoleeierprisen for 2016

Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Haugesund kommune søker herved på Skoleeierprisen 2016. Haugesund kommune har de senere år gjennom flere ulike prosesser skapt et aktivt skoleeierskap som synliggjør

Detaljer

SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015

SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015 SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015 Vår visjon: Nasjonale satsingsområder: Kommunale satsingsområder: Hamarskolen som merkevare Kunnskap til styrke Økt læringsutbytte og grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Gode grunner til å velge Steinerskolen

Gode grunner til å velge Steinerskolen Gode grunner til å velge Steinerskolen xxx Skolens mål er å skape livslang motivasjon for læring. Livslang x motivasjon for læring xxx Steinerskolen har ambisiøse kunnskapsmål xxx for hver elev. Det pedagogiske

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING. Tertnes skole. Aktiv læring, med varme og tydelighet. Skoleåret 2015 / 2016

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING. Tertnes skole. Aktiv læring, med varme og tydelighet. Skoleåret 2015 / 2016 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Tertnes skole Aktiv læring, med varme og tydelighet Skoleåret 2015 / 2016 Definisjon på mobbing: (Oleweus) En person er mobbet når han eller hun, gjentatte ganger og over tid,

Detaljer

Verdier og mål for Barnehage

Verdier og mål for Barnehage Verdier og mål for Barnehage Forord Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere og samarbeidspartnere hva SiB Barnehage ser som viktige mål og holdninger i møtet med barn og

Detaljer

Veiledning i gjennomføring av medarbeidersamtaler

Veiledning i gjennomføring av medarbeidersamtaler 1. Hensikt En medarbeidersamtale har fire hensikter: 1. Å ha en konstruktiv dialog om arbeid og arbeidsutførelse både for medarbeider og leder 2. Å bedre kontakt og mulighet for tilbakemelding mellom medarbeider

Detaljer

Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO)

Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO) Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO) Mål TPO-team skal bidra til å sikre skolens tilpassa opplæring jfr. 1-3 opplæringsloven Grunnlag for instruks Arbeidsoppgaver og rutiner i forhold

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

Strategisk plan 2015 Oslo VO Sinsen

Strategisk plan 2015 Oslo VO Sinsen Strategisk plan 2015 Oslo VO Sinsen Oslo Voksenopplæring Sinsen har følgende satsningsområder skoleåret 2015 1. Elevenes fem grunnleggende ferdigheter er betydelig forbedret 2. Legge grunnlag for en dialogbasert

Detaljer

TEMAPLAN SKOLE 2015-2019. Mål og satsingsområder

TEMAPLAN SKOLE 2015-2019. Mål og satsingsområder TEMAPLAN SKOLE 2015-2019 Mål og satsingsområder 1 Mål for Askøyskolen I Askøyskolen skal alle elevene ha et positivt læringsmiljø. Gjennom grunnleggende ferdigheter og vurdering for læring, skal de utvikle

Detaljer

Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015

Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015 Alle skal oppleve mestring hver dag Ringerike kommune: «Best for barn!»

Detaljer

Foreldreskole GLEDE VED Å MESTRE!

Foreldreskole GLEDE VED Å MESTRE! GLEDE VED Å MESTRE! Foreldreskole Skolen skal sørgje for samarbeid med heimen jmfr Opplæringslova 1-1 og 13-3d. Foreldresamarbeidet skal ha eleven i fokus og bidra til eleven sin faglege og sosiale utvikling.

Detaljer

Medarbeidersamtaler i Meldal kommune

Medarbeidersamtaler i Meldal kommune Medarbeidersamtaler i Meldal kommune Veiledning Revidert 14.01.2015 arkivsaksnr: 03/01159 Anr 400 side 2 av 6 Innholdsfortegnelse Hva er en medarbeidersamtale, og hvorfor avholder vi den?... 3 Grunnlaget

Detaljer

SKOLENS REGLER MOT MOBBING:

SKOLENS REGLER MOT MOBBING: TISLEGÅRD UNGDOMSSKOLES HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Definisjon: En person er mobbet når han/hun blir utsatt for fysiske og/eller psykiske handlinger som ikke har god hensikt. SKOLENS REGLER MOT MOBBING:

Detaljer

Virksomhetsplanlegging

Virksomhetsplanlegging Virksomhetsplanlegging Hva skal hver og en iverksette for å lukke gapene mellom der vi er og dit vi vil? Hva skal vi begynne med og hva skal vi slutte med? Vi skal gå i samme retning, men kan velge ulike

Detaljer

Praksisopplæring GLU2 Grunnskolelærerutdanning 5.-10.trinn kull 2010

Praksisopplæring GLU2 Grunnskolelærerutdanning 5.-10.trinn kull 2010 lærerutdanning Grunnskolelærerutdanning 5-10 HiVe Fagplan Side 1/8 FAGPLAN HØGSKOLEN I VESTFOLD Praksisopplæring GLU2 Grunnskolelærerutdanning 5.-10.trinn kull 2010 INNLEDNING Praksisopplæringen har en

Detaljer

06.05.2016 SELSBAKK ET GODT SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE SKOLE

06.05.2016 SELSBAKK ET GODT SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE SKOLE 06.05.2016 SELSBAKK SKOLE ET GODT SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE Side 2 av 8 Hvorfor er det viktig at hjem og skole samarbeider godt? Et godt samarbeid mellom hjem og skole, der også foreldrene har en

Detaljer

Samarbeid med foreldre - et verdifullt bidrag til økt læring

Samarbeid med foreldre - et verdifullt bidrag til økt læring Samarbeid med foreldre - et verdifullt bidrag til økt læring Skolens visjon: Nes videregående skole er en foretrukket skole fordi: - Skolen har attraktive tilbud - Opplæringen er framtidsrettet og holder

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Rammeplan for Aktivitetsskolen

Oslo kommune Utdanningsetaten. Rammeplan for Aktivitetsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Rammeplan for Aktivitetsskolen INNLEDNING Rammeplanen skal gi retning for innhold og organisering av aktivitetsskolen. Planen forutsetter at det utarbeides lokale planer for

Detaljer

På lag med framtida. Virksomhetsplan. for. Lindesnes ungdomsskole LINDESNES KOMMUNE

På lag med framtida. Virksomhetsplan. for. Lindesnes ungdomsskole LINDESNES KOMMUNE Virksomhetsplan for Lindesnes ungdomsskole 2015 2019 LINDESNES KOMMUNE Innhold: 1. Bakgrunn 2. Kommuneplanens mål og verdier 3. Etatsplanens føringer 4. Enhetens fokusområder 5. Handlingsprogram 2 1. Bakgrunn

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle

Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle Skoleutviklingskonferanse i Molde 27. august 2013 ra@hivolda.no Search for the guilty Genese Evaluering av L97 «tre års kjedsomhet» PISA og TIMSS

Detaljer

Individuell vekst i et sosialt fellesskap

Individuell vekst i et sosialt fellesskap Individuell vekst i et sosialt fellesskap Kjære forelder! Du er ditt barns første og viktigste lærer! Om du er engasjert i ditt barns skolegang, viser all forskning at barnet ditt vil gjøre det bedre på

Detaljer

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Grunnleggende ferdigheter Med denne folderen ønsker vi å: Synliggjøre både hva og hvordan Bodøskolen arbeider for at elevene skal utvikle kompetanse som

Detaljer

Kvalitetsutviklingsplan. for. Alle på Raumyr skole skal arbeide sammen for å bli trygge, ansvarlige og kunnskapsrike!

Kvalitetsutviklingsplan. for. Alle på Raumyr skole skal arbeide sammen for å bli trygge, ansvarlige og kunnskapsrike! Kvalitetsutviklingsplan for 2011 2013 Alle på Raumyr skole skal arbeide sammen for å bli trygge, ansvarlige og kunnskapsrike! Grunnleggende ferdigheter Kongsbergskolen: Elevene skal gjennom hele grunnskoleløpet

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING Glemmen videregående skole LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte

Detaljer

Elevenes psykososiale skolemiljø. -En handlingsplan for å forebygge, avdekke og håndtere mobbing ved Neskollen skole

Elevenes psykososiale skolemiljø. -En handlingsplan for å forebygge, avdekke og håndtere mobbing ved Neskollen skole Elevenes psykososiale skolemiljø -En handlingsplan for å forebygge, avdekke og håndtere mobbing ved Neskollen skole Formål: Kort sikt: Skape trygge og glade skoleelever, og sikre faglig og sosial utvikling

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING KONGSBERG VIDEREGÅENDE SKOLE Versjon 1.0, pr. 21. februar 2011 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Opplæringsloven paragraf 9a, som kan betegnes som elevenes arbeidsmiljølov, og Læringsplakaten

Detaljer

Studieplan 30.04.2015. Form og farge i steinerpedagogisk perspektiv Årsenhet - 60 studiepoeng STEINERHØYSKOLEN OSLO RUDOLF STEINER UNIVERSITY COLLEGE

Studieplan 30.04.2015. Form og farge i steinerpedagogisk perspektiv Årsenhet - 60 studiepoeng STEINERHØYSKOLEN OSLO RUDOLF STEINER UNIVERSITY COLLEGE STEINERHØYSKOLEN OSLO RUDOLF STEINER UNIVERSITY COLLEGE Studieplan Form og farge i steinerpedagogisk perspektiv Årsenhet - 60 studiepoeng 30.04.2015 Versjon 2.0 Rudolf Steinerhøyskolen Professor Dahls

Detaljer

Privat forslag: pilotprosjekt «Aktivitetsskole» og ny rammeplan for SFO

Privat forslag: pilotprosjekt «Aktivitetsskole» og ny rammeplan for SFO Privat forslag: pilotprosjekt «Aktivitetsskole» og ny rammeplan for SFO 1. Bakgrunn Forslagsstiller, Pål Hafstad Thorsen (Ap), mener at Bergen kommune må tenke nytt omkring skolefritidsordningen (SFO)

Detaljer

INFORMASJON TIL VIRKSOMHETSPLANEN 2013 ÅSKOLLEN SKOLE Med kunnskap strekker vi oss inn i fremtiden og gjør hverandre gode!

INFORMASJON TIL VIRKSOMHETSPLANEN 2013 ÅSKOLLEN SKOLE Med kunnskap strekker vi oss inn i fremtiden og gjør hverandre gode! INFORMASJON TIL VIRKSOMHETSPLANEN 2013 ÅSKOLLEN SKOLE Med kunnskap strekker vi oss inn i fremtiden og gjør hverandre gode! Åskollen skole- Tverrliggeren 10-3038 Drammen - Tlf. 32 04 53 30 - askollen.skole@drmk.no

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR GOA SKOLE ME BRYR OSS!

HANDLINGSPLAN FOR GOA SKOLE ME BRYR OSS! HANDLINGSPLAN FOR GOA SKOLE ME BRYR OSS! Vi bryr oss om: Elevenes sosiale kompetanse Elevenes faglige kompetanse Elevenes fysiske miljø Elevenes læringsmiljø Presentasjon Goa skole er en 1-10 skole. Inneværende

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING ÅPENHET OG GODT HUMØR SKAL PREGE SKOLEHVERDAGEN! Kunnskap - trygghet -utvikling KIRKEKRETSEN SKOLE 1 HVA ER MOBBING "Mobbing er gjentatt negativ eller «ondsinnet» adferd fra en

Detaljer

TIDSBRUKUTVALGETS RAPPORT Dokument til lærere, tillitsvalgte og skoleledere

TIDSBRUKUTVALGETS RAPPORT Dokument til lærere, tillitsvalgte og skoleledere TIDSBRUKUTVALGETS RAPPORT Dokument til lærere, tillitsvalgte og skoleledere Innledning: Tidsbrukutvalgets rapport er et konkret og godt dokument. Her er det forslag til tiltak som alle kan ta tak i. Nå

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø:

utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø: utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø: 9a-1: Elevane sitt skolemiljø Alle elevar i grunnskoler og videregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser Kvalitetsutviklingsplan for kongsbergbarnehagene 2010 2014 Forord Alle barnehager innen kommunens grenser er en viktig del av kongsbergsamfunnet. Kommunestyret har fastsatt en kommuneplan som ved sin visjon

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015

Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015 Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015 FAG OG LÆRING HVA KAN DU FORVENTE AV DIN SKOLE? Skolen gir undervisning i tråd med gjeldende lovverk og læreplaner. Skolen er kjent med elevens faglige ståsted fra

Detaljer

SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING RAPPORT PÅ OPPFØLGING ETTER EKSTERN VURDERING. Nygård skole

SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING RAPPORT PÅ OPPFØLGING ETTER EKSTERN VURDERING. Nygård skole SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING RAPPORT PÅ OPPFØLGING ETTER EKSTERN VURDERING Vurderingstema: «Vurdering for læring m/ vekt på leseopplæring» Dato: 4.-7.november 2013 Fungerende rektor: Dag Røise dag.roise@søgne.kommune.no

Detaljer

Halden videregående skole

Halden videregående skole 1 Fraværsoppfølging Stort fravær fører til at elever går glipp av opplæring og samhandling med medelever, og i neste omgang vil lærerne mangle grunnlag for å sette karakter i fag. Resultatet vil bli at

Detaljer

Plan for samarbeid mellom hjem og skole

Plan for samarbeid mellom hjem og skole Tynset ungdomsskole Plan for samarbeid mellom hjem og skole Det er viktig for skolen at vi har et godt samarbeid mellom hjem og skole. Denne planen har til hensikt å tydeliggjøre ansvaret for ulike samarbeidsområder,

Detaljer

Virksomhetsplan 2014-2019

Virksomhetsplan 2014-2019 Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på

Detaljer

VIRKSOMHETSPLANEN skoleåret 2012/2013 ALSTAD BARNESKOLE

VIRKSOMHETSPLANEN skoleåret 2012/2013 ALSTAD BARNESKOLE VIRKSOMHETSPLANEN skoleåret 2012/2013 ALSTAD BARNESKOLE Læring og trivsel et felles ansvar Alstad barneskoles visjon Læring og trivsel et felles ansvar Alstad skole, varm og nær, Dær vi leka, dær vi lær

Detaljer

Mal for pedagogisk rapport

Mal for pedagogisk rapport Mal for pedagogisk rapport Gjelder Navn: Født: Foresatte: Skole: Rapporten er skrevet av: Trinn: Dato: Bakgrunnsinformasjon Elevens skolehistorie, (Problem)beskrivelse, Forhold av særlig betydning for

Detaljer

Tema: Medarbeidersamtale/personvurdering

Tema: Medarbeidersamtale/personvurdering Tema: Medarbeidersamtale/personvurdering Innledning En medarbeidersamtale er en regelmessig, organisert form for samtale mellom medarbeider og nærmeste overordnede, der en samtaler om arbeidsoppgaver,

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie

Oslo kommune Utdanningsetaten. Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie Oslo kommune Utdanningsetaten Velk mmen til nyankomne elever og deres familie Språksenteret for intensiv norskopplæring i Osloskolen Utdanningsetaten i Oslo opprettet i august 2014 et nytt tilbud - Språksenter

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1 Enhet skole Hemnes kommune Strategisk plan 2014-2022 1 Innhold 3. Skoleeiers verdigrunnlag 4. Kvalitetsvurdering 5. Styringsdialog om kvalitet. 6. Tydelig ledelse 7. Klasseledelse 8. Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

VEILEDER OM KRAVET TIL SKOLEEIERS "FORSVARLIGE SYSTEM"

VEILEDER OM KRAVET TIL SKOLEEIERS FORSVARLIGE SYSTEM VEILEDER OM KRAVET TIL SKOLEEIERS "FORSVARLIGE SYSTEM" I HENHOLD TIL OPPLÆRINGSLOVEN 13-10 ANDRE LEDD OG PRIVATSKOLELOVEN 5-2 TREDJE LEDD Innhold 1. Forord...2 2. Innledning...3 3. Elementer i et forsvarlig

Detaljer

Kvalitetsoppfølgingen 2015. Orientering på områdemøter 10.09.2015 og 17.09.2015 Bergen kommune, Fagavdeling barnehage og skole

Kvalitetsoppfølgingen 2015. Orientering på områdemøter 10.09.2015 og 17.09.2015 Bergen kommune, Fagavdeling barnehage og skole Kvalitetsoppfølgingen 2015 Orientering på områdemøter 10.09.2015 og 17.09.2015 Bergen kommune, Fagavdeling barnehage og skole Hel- og halvdagsmøtene Tidsplan for gjennomføringen Gjennomføring av møtene

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Leseprosjekt Mosvik skole og barnehage

Prosjektbeskrivelse. Leseprosjekt Mosvik skole og barnehage Prosjektbeskrivelse Leseprosjekt Mosvik skole og barnehage Prosjektbeskrivelsen inneholder en oversikt over hva som er målet med prosjektet, og hvordan en har tenkt å nå målet. Dette er et toårig prosjekt

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR MÅLSELVSKOLEN 2015-2018. Målselv kommune. Mulighetslandet Målselv

KVALITETSPLAN FOR MÅLSELVSKOLEN 2015-2018. Målselv kommune. Mulighetslandet Målselv KVALITETSPLAN FOR MÅLSELVSKOLEN 2015-2018 Målselv kommune Mulighetslandet Målselv Innhold Innledning... 3 Fokusområdet lesing og skriving i alle fag... 4 Fokusområdet vurdering... 6 Fokusområdet læringsmiljø...

Detaljer

1. studieår vår mellomtrinn

1. studieår vår mellomtrinn Vurderingstrappa De fem områdene og utviklingen av dem 11.02.09 I denne skjematiske framstillingen er det satt opp en progresjon i forhold til hva man kan forvente av studentene i de ulike praksisperiodene.

Detaljer

INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?

INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? Begreper: Vurdering for læring De fire prinsippene Læringsmål Kriterier Egenvurdering Kameratvurdering Læringsvenn Tilbake/ Fremover melding Elevsamtaler

Detaljer