8 sider om. Jens Stoltenberg og Roar Flåthen talte til landsmøtet. 1. Jonny Simmenes Ny forbundsleder.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "8 sider om. www.flt.no. Jens Stoltenberg og Roar Flåthen talte til landsmøtet. 1. Jonny Simmenes Ny forbundsleder."

Transkript

1 8 sider om Nr 7/2009 Medlemsblad for Forbundet for Ledelse og Teknikk Jonny Simmenes Ny forbundsleder. Jens Stoltenberg og Roar Flåthen talte til landsmøtet. 1

2 INNHOLD LEDER Besøksadresse: Hammersborggt Oslo Postadresse: P.b. 8906, Youngstorget, 0028 Oslo Telefon: (+47) Faks: (+47) Webadresse: E-postadresse: Ansvarlig redaktør: Jonny Simmenes Redaktør: Astor Larsen E-post: Grafisk produksjon: GLOG as E-post: Naper as Opplag: Medlem av: Landsorganisasjonens Fagbladforening Bladet Ledelse og Teknikk kommer ut med 8 nummer i året Leder side 3 Landsmøte: En fantastisk åpning side 4 Landsmøte: Stoltenberg og Flåthen tente forsamlingen side 6 Landsmøte: Ny leder med Harley Davidson side 8 Tre stemmer om landsmøte side 10 Utdanning: Kompetansereformen ble et blaff side 12 Utdanning: Addisco i tet side 14 Utdanning: To fornøyde studenter side 16 Dette tilbyr FLT side 20 Skipsindustrien i bilder side 22 Tips for tillitsvalgte side 26 Kronikk: Vår felles mormor side 28 Fra vitenskapens verden side 32 Bank og forsikring side 34 Visjoner og verdier FLTs 15. ordinære landsmøte ble avholdt i Oslo 31. oktober-3. november. Landsmøtet ble på alle måter en stor suksess. Landsmøtet gjorde flere viktige vedtak, blant annet nytt handlingsprogram. Her heter det blant annet: Forbundet for Ledelse og Teknikk skal være blant de fremste i arbeidet for en utvikling av: de beste og mest fremtidsrettede tariffavtaler de beste tilbud til etter- og videreutdanning en effektiv, og demokratisk serviceorganisasjon Aktivt arbeid i målrettet faglig politisk samarbeid skal sikre våre medlemmers økonomiske, sosiale og politiske interesser. Gjennom medlemmenes aktive medvirkning skal det skapes enhet, kraft og entusiasme i arbeidet for å virkeliggjøre våre mål I samsvar med forbundets og landsorganisasjonens vedtekter er FLT til for å fremme våre faglige, økonomiske, sosiale og kulturelle interesser en samfunnsutvikling som sikrer vårt miljø, velferd og rettsikkerhet en rettferdig fordeling av samfunnsgodene. Det ble også vedtatt en næringspolitisk uttalelse som spesielt legger vekt på at Norge må satse på utdanning, næringsrettet forskning og kompetanseutvikling. Landsmøtet vedtok å gjenopprette kontrollkomiteen som ble nedlagt for fire år siden. Bortsett fra det ble det ikke gjort noen interne organisatoriske vedtak av betydning. Det betyr at de endringene som ble gjort på det forrige landsmøtet står ved lag og at organisasjonen er fornøyd med dem. Landsmøtet ga også et klart signal om at arbeidet rettet mot utdanningsgruppene må prioriteres opp. Dette har vært en akilleshæl for LO (og FLT) i en årrekke. FLT har imidlertid et tilbud til disse gruppene som langt overgår det våre konkurrenter kan tilby, ikke minst et etterutdanningstilbud som er helt unikt. Det gjelder bare å gjøre dette godt kjent gjennom planmessig og hardt arbeid. Det er altså nok av utfordringer for den nye ledelsen å ta tak i, både eksternt og internt. Skal FLT løse de oppgavene som ligger foran oss må vi alle trekke i samme retning, den nyvalgte ledelsen, avdelingene, bedriftsgruppene og hvert enkelt medlem. Landsmøtet viste at det er vi i stand til. Et landsmøte skal peke framover. Samtidig er det all grunn til å takke alle dem som de siste årene har gjort en kjempeinnsats for forbundet og som nå valgte å gå ut av forbundsstyret. En spesiell takk til Jarle Molde som i sju år har vært nestleder/ leder. Det samme til Eva Nordås som i fire år har fungert som 2. nestleder. Begge har gjort sitt til at forbundet i dag er enda mer livskraftig enn for fire år siden. Astor Larsen Redaktør Foto: Tor Berglie Forsidefoto: Tor Berglie 3

3 Foto: TOR BERGLIE Under slagordet vi tar vare på hele mennesket arrangerte FLT sitt 15. ordinære landsmøte i Oslo 31. oktober 3. november. Eikanger-Bjørsvik sto sammen med dansere og oppleser Kari Slåttsveen for en fantastisk åpning av landsmøtet før alvoret begynte. Delegater, forbundsstyret, pensjonistobservatører, gjester og administrasjonen i FLT gjorde landsmøtet til en suksess. Landsmøtet valgte Jonny Simmenes til ny forbundsleder. Som nestledere ble valgt Ulf Madsen og Arnstein Aasestrand. Statsminister Jens Stoltenberg og LO-leder Roar Flåthen deltok begge på landsmøtets tredje dag og gjorde sitt til at det hele ble en minnerik og lærerik opplevelse. Dansere fra Bårdarakademiet gjorde et show dansenummer mens Sound-Irish Dance Company som gjorde en feiende riverdance. Eikanger-Bjørsvik spilte og i midten på høyre bilde ser vi dirigent Reid Gilje. 4 Torbjørn Vikstvedt og Vigdis Fossum sørget hver morgen for å dra igang allsangen. Tom Finnerud fra avd. 10 Ringerike. Torill Fadnes og Torun Elin Eide Olsen fra avd. 14 Bergen. Aud Sissel Birkeland avd 22 Rogaland Einar Øren avd. 45 Årdal og Oddvin Hovland avd. 86 Høyanger. Berit Koppseng og Harry Tollefsen fra avd. 29 Kongsberg Lars Christian Nilsen og Ragnhild Hamborg Aufles fra avd. 29 Kongsberg. 5

4 LO-leder Roar Flåthen holdt en alvorlig politisk innledning på landsmøtet, men hadde selvsagt bevart det gode humøret.. Statsminister Jens Stoltenberg kunne ikke svare direkte på alle spørsmål og argumenter på de to timene han hadde til rådighet. men lovet å merke seg hva som ble sagt fra talerstolen. Krever at Statoil tar ansvar Begeistret landsmøte Tekst: KJETIL HOLM KLAVENES Foto: TOR BERGLIE På FLTs landsmøte var LO-leder Roar Flåthen tydelig på at Statoil må ta et større ansvar som selskap med å sette i gang prosjekter. Når de er så dominerende må de ta sin del av ansvaret med å forsere prosjekter i denne utfordrende tiden. Dette er FMC Kongsberg et godt eksempel på med de nedbemanninger som nå skjer der. Roar Flåthen gikk inn på flere utfordringer for industrien i de kommende årene. Særlig la han vekt på ordertørken som skipsbyggingsnæringen nå opplever som vil slå til når orderreserven tar slutt i Han la også vekt på likelønn og fortalte landsmøtet at dette vil være et av de krav LO vil ha under tariffrevisjonen. Flåthen sa at etter- og videreutdanning var viktigere enn noen gang. Det å bygge kompetanse er hva som skal til for at Norge skal være ledende innen en rekke næringer i fremtiden var budskapet. Han nevnte Addisco som et godt eksempel på at FLT hadde tatt denne utfordringen på alvor. Han tok opp spørsmålet om risikolån til industrien, og sa at det på alle måter ville være bra. I Norge har det vist seg vanskelig å få dette til som en generell ordning. Men vi har klart det når det har vært knyttet til spesielle prosjekter. Carlo Parietti som er president i Eurocadres holdt hilsningstalen på vegne av de utenlandske gjestene og sa at FLT siden starten av Eurocadres hadde vært et av organisasjonens viktigste medlemmer. Statsminister Jens Stoltenberg ble tatt godt imot av FLTs landsmøte. Han brukte tiden til å fortelle at en må legge til rette for morgendagens industri og advarte mot at arbeidsledigheten kan bite seg fast selv om økonomien tar seg opp igjen. FLT forstår ledelse sa Jens Stoltenberg. Han takket for at han ble invitert og gikk inn på en rekke utfordringer for norsk næringsliv. Særlig var han opptatt av å fortelle om viktigheten av å bygge en bro inn i arbeidslivet og viktigheten av at ledigheten ikke skulle få bite seg fast. I debatten etterpå var det flere som gikk opp og påpekte langsiktige kraftavtaler og viktigheten av å bruke mer på tiltaksplasser for yrkeshemmede. Statsministeren fortalte landsmøte at det var en rekke utfordringer som ved Hydro i Karmøy. Den største var prisen på aluminium som hadde gått kraftig ned. Det kunne selv ikke en rød-grønn regjering gjøre mye med. Han sa også at kraftavtaler på 15 år er langsiktig men ikke så lang som Ap opprinnelig ønsket. Slik er det når en sitter i regjering med andre partier og må inngå kompromiss sa han. Forbundsleder i Handel og Kontor, Sture Artntzen hold hilsningstale på vegne av innenlandske gjester og understreket det gode og nære samarbeidet de to LO-forbundene har. La oss forplikte oss selv til å utvikle et tettere samarbeid hvor vi har felles interesser, sa han 6 Elisabeth Mogård og Unni Ødegaard fra administrasjonen var i full jobb under landsmøtet. Tone Eriksen og Jon Even Westby (stående) i prat med dirigentene. Fra venstre Terje Stensletten, Berit Ingebreiktsen og Runar Midtgard. Marcia Lynn Pettersen fra avd 22 Rogaland. Oddmund Hermundsdal fra avd. 4 Oslo. på talerstolen. Anders Krumsvik og Knut Marius Leine. Førstnevnte fylte forøvrig 59 år på åpningsdagen Britt Hilde Røyseth Aasen, Billy Børge Flø og Alf Johan Antonsen fra avdeling 101 Vestre Sunnmøre. Helge Stølen Reiestad, Leif Arne Myhre, Rolf Tjosevik og Oddvar Fuglestad fra avd. 93 Sandnes og Jæren. Bjørn Nedreaas fra avdeling 22 i Rogaland. 7

5 Forbundsstyret består nå av følgende: Forbundsleder: Jonny Simmenes 1. nestleder: Ulf Madsen 2. nestleder: Arnstein Aasestrand Forbundsstyret: Bjørn Sommerud Trond Rødsjø Ranveig M. Johansen Torill Munkvold Aune Anita Pettersen Lars Fuglesang - NVF Tormod Pettersen De ansatte har også en representant i forbundsstyret og det er Stein Arne Lunderbye (er ikke på valg på landsmøtet). Varamedlemmer: Merete Øiestad Jonas Lars Christian Nilsen Ole Martin Restad Bjørn Nedreaas Aud Inger Kalseth Det ble gjort endringer i vedtektene og en av endringene var å gjenopprette kontrollkomiteen. Kontrollkomiteen: Leder: Terje Stensletten - varamedlem: Trygve Westgård Medlem: Perny Emdal - varamedlem: Atle Hope Medlem: Bjørnar Lagesen - varamedlem: Atle Sandvik Jonny Simmenes Alder: 46 Født: Bergen Medlem i FLT siden 1993 Nyvalgt leder i forbundet 1. nestleder Ulf Madsen som har sittet i forbundsstyret. 2. nestleder Arnstein Aasestrand fra avdeling 102 Valgkomiteens innstilling med Jonny Simmenes som forbundsleder ble vedtatt med overveldende flertall. Som sikkert kjent er, var Jonny 1. nestleder i de to foregående landsmøteperiodene. FLT har en stor framtid, det er klinkende klart, vi er et forbund med stort potensial til å øke medlemstallet mye, påpeker Jonny Simmenes. Den nye forbundslederen setter seg høye mål. Tekst: ASTOR LARSEN Foto: TOR BERGLIE Fagforbund, fagforbund og litt motorsykkel Det er først og fremst de langtidsutdannede Jonny sikter til når han snakker om potensial til å øke medlemsmassen. Størsteparten av medlemsveksten tror jeg vil komme innen tekniske grupper som ingeniører og sivilingeniører. Det er vi i LO-familien som skal organisere disse gruppene og vi har et strålende tilbud. Det gjelder trygghet i arbeidsforhold, forsikringer, LO-favør. Dette er felles for LO. Men i tillegg har vi Addisco og etter- og videreutdanningstilbudet som er helt unikt. Men hvorfor klarer vi ikke da å bli enda større? Ingen svartmaling nå, sier Jonny, vi har tross alt økt medlemstallet med mer enn 1500 i denne landsmøteperioden, vi må bygge videre på det. Men det er klart at FLT har et image-problem, at vi ikke har vært flinke nok til å markedsføre oss. Men dette er en langsiktig prosess, det er umulig å gjøre det med en kampanje som starter i februar og avsluttes i mai. Det er snakk om gjentakelse, gjentakelse og gjentakelse over tid. Dessuten mener Jonny det må klares opp i noen misforståelser: Enkelte på arbeidsgiversiden tror ikke vi skal organisere de samme gruppene som for eksempel Nito. Det samme gjelder noen av våre egne tillitsvalgte. De tror at vi kan organisere lavere tekniske stillinger, ikke ingeniører og sivilingeniører. Sånn er det altså ikke og FMC i Kongsberg er et eksempel på hvor bra det kan gå når man ikke tror på dette. Der har det vært en enorm medlemsvekst. Det er viktig å huske på at FLT organiserer alle som er tekniske funksjonærer og ledere i alle bransjer. Så legger han til: - Landsmøtet ga et klart signal om å prioritere studentmedlemskap og arbeid opp mot universitet og høyskoler. Her må vi straks gå i gang. Stolthet At FLT har en stor framtid er altså Jonny helt sikker på, og han bruker fortida til å forklare hvorfor: Gjennom snart 60 år har vi overlevd og vokst. Forbundet hadde en vanskelig fødsel fordi arbeidsgiverne nektet arbeidslederne å organisere seg. Vi har hatt og har fortsatt enkelte problemer innad i LO-familien med at andre forbund tar medlemmer i vårt område. Om jeg skulle komme med et ønske til LO sentralt er det omtrent som følger: Lytt mer til FLT, ta oss i større grad med på råd. Jonny er også stolt av det faglig-politiske samarbeidet: Det faglig-politiske samarbeidet som LO og FLT står for er helt nødvendig. Vi satser på det partiet som har flest synspunkter som er felles med oss. Jeg er stolt over at vi bevilget penger til Arbeiderpartiets valgkamp. Still spørsmålet: Hvor hadde arbeidstakerne i Norge vært uten dette samarbeidet? Rettigheter kan fjernes med et pennestrøk, lover kan endres med et pennestrøk. Men det skjer ikke nå. Jeg vil fortsette det fagligpolitiske samarbeidet til beste for våre medlemmer. Fornøyd Jonny er fornøyd med landsmøte: Jeg ble positivt overrasket over debatten etter Stoltenberg og Flåthens innledninger. Mange tillitsvalgte tok ordet og ga klar beskjed om hva som er problemet ute i arbeidslivet. Jeg er også fornøyd med debatten rundt handlingsprogrammet som jeg syns er blitt svært bra. Landsmøtet bekreftet også organisasjonsvedtakene som ble gjort i 2005 og som skal oppsummeres om fire år fra nå. Det kom kritikk under valget om at kvinneandelen i styrende organer er for lav og at både nestlederne og forbundslederen er menn. Hva er din kommentar til det? Jeg kan forstå den kritikken, men først vil jeg påpeke at kvineandelen i FLT er for lav, bare rundt 17 prosent. Valget avspiler delvis det. Vi må være dette oss dette bevisst og gjøre noe fram mot landsmøtet om fire år. Jeg tror valgkomiteen hadde en vanskelig jobb, men at den snudde hver stein for å få inn dyktige kvinner. Når alt dette er sagt: De to nestlederne gleder jeg meg til å samarbeide med. Ulf og Arnstein har lang erfaring fra arbeid ute i avdelingene sine og Ulf har også erfaring som forbundsstyremedlem. Inn bakveien Du kom inn bakveien som nestleder i FLT? Du kan godt si det sånn. Jeg ble valgt inn som varamedlem i forbundsstyret 1998 og møtte på forbundsstyremøtene. På begynnelsen av 2000 fikk jeg en forespørsel om å ta over som nestleder for en periode fordi Ottar Kaldhol møtte på Stortinget. I 2002 ble jeg så valgt til 1. nestleder, det samme var tilfelle i Et øyeblikk blir Jonny litt betenkt, det er mulig å se han funderer på et eller annet: Herregud, det betyr at jeg snart har vært i Oslo i 10 år. Tida går. Om han er opptatt av noe annet enn forbundet? Nei, sier han, ikke stort. Fagforeningsarbeid er blitt en livsstil. Det er det jeg driver med bortsett fra å kjøre sykkel stor motorsykkel. Og det er ikke lenger en japansk riskoker han er den stolte eier av, nei en ekte Harley Davidson må til. Til våren legger han ut på veien igjen, for tredje gang skal han til USA. Den legendariske Route 66 har han allerede erobret. Denne gangen går starten i Los Angeles, opp mot San Francisco, deretter Oregon og så inn i landet før han lander i Chicago. Turen tar 17 dager. Han gleder seg like mye som til et godt landsmøte. 8 Addisco med Per Hegli var representert med stand og ny studiekatalog. Tone Eriksen fra administrasjonen hjalp delegater og andre med alt. Lars Fuglesang fra NVF på talerstolen. Jan Tommy Sten fra avd. 10 Ringerike og Leif-Roar Mikkelsen fra avd. 59 Harstad Tidligere forbundsstyremedlem og pensjonistobservatør Jon Haugom. Carl Eivind Mølstro og Marcia Lynn Pettersen fra avd 22 Rogaland. Kurt Albert Pedersen fra avd. 3 Horten. Pensjonistene fra avd. 4 sto for vaktholdet. Jan-Erik Eide, Ragnar Solbakken og Thor Weholdt. 9

6 Tekst: ASTOR LARSEN Foto: TOR BERGLIE Tre om landsmøtet Knut Emil Olsen Landsmøtet er jeg svært godt fornøyd med. Jeg har vært tilstede på tre landsmøter før dette, og dette siste tar førsteplassen. Andre ting du vil framheve? Jeg syns statsminister Jens Stoltenberg holdt et utrolig godt innlegg. At han hadde satt av tid til oss er jeg fornøyd med. Noe du er misfornøyd med? Ledelsen av landsmøtet på søndagen var slett ikke bra. Dirigentene har en vanskelig jobb, ja vel, men de gjorde det enda vanskeligere for seg selv. Men det bedret seg jo og de to siste landsmøtedagene gikk over all forventning. Ellers vil jeg nevne at jeg savner sangene, de gode allsangene. At de nesten er i ferd med å forsvinne er ikke bra. Helge Stølen Reiestad Åpningen av landsmøtet var enormt flott. Det er sjelden jeg har sett en slik flott forestilling. Noe du ikke likte eller som skuffet deg? Jeg mener vedtaket om beløpsgrensene for A, B, og C-merker er uheldig. Innenfor min bransje, attføringsbedriftene, er det mange som har dårlig lønn, men nok til at de fortsatt må betale A-merke. Det blir for dyrt for mange, og hindrer oss i å rekruttere. Andre ting? Jeg er skuffet over at det ikke ble en dame som leder eller nestleder. Nå mener jo jeg at FLT har fått en god ledelse, men den kunne vært enda bedre med en annen kjønnssammensetning. Dessuten er jeg litt skuffet over at de i forbundsstyret faste plasser ikke kom inn noen fra min sektor. De ansatte i attføringsbedriftene er en stor gruppe i forbundet. Men her får vi som jobber i den sektoren gå i oss selv og komme sterkere tilbake ved neste korsvei, vi får spa opp noen kandidater til valget om fire år. Erik Larsson Du er fornøyd med landsmøtet, eller? Ja, jeg er svært godt fornøyd. Først en takk til Tor Berglie som hadde ansvaret for utsmykningen. Den var strålende. Hele åpningsarrangementet var fantastisk. Jeg liker også slagordet til landsmøtet, vi tar vare på hele mennesket, det er nettopp det våre verdier handler om. Du satt i valgkomiteen. Var det en vanskelig jobb? Ja, selvsagt, det er alltid en vanskelig og arbeidskrevende jobb. Det betyr mange møter og mindre tid til å følge med på det som foregår i landsmøtesalen. Men jeg fikk jo med meg innlegget til statsministeren. Uansett: Det var en fornøyelse å jobbe i valgkomiteen, og vi klarte til slutt å legge fram et enstemmig forslag som også landsmøte støttet opp om. Du forsvinner ut av Forbundsstyret etter mange års innsats? Jeg forsvinner ut ja, og har nå ikke lenger noen verv i forbundet. På landsmøtet for sju år siden regnet jeg med å trekke meg tilbake, men sånn ble det altså ikke. Men denne gangen er det endelig, avslutter Larsson, en av nestorene i FLT. Vi deler en ide! Kjære alle sammen! Jeg er veldig glad for å få lov til å være her og snakke til dere på enda et landsmøte. Tusen takk for at dere inviterte meg! Vi er enige, Roar og jeg, om at vi skal ha litt fagligpolitisk samarbeid, slik at det skal både være litt tid til at jeg sier noen ord, at Roar sier noen ord også at dere sier noen ord. Og så må vi svare på alle de kritiske spørsmålene. Så da må vi ha litt tid til oppsummering også. Så nå kommer jeg til å nevne noen hovedtemaer, og så får dere leve med at mange temaer ikke nevnes. Og så får vi heller ta det litt i debatt- og spørsmålsrunde etterpå. Det er i slik at det styrker dette forbundet at de kan gi ros når vi fortjener ros. Da står dere sterkere når dere gir oss litt kritikk og stiller krav på de områdene hvor vi ikke er i mål. Det er faktisk slik at vi lytter mer til de som både kan si positive og negative ting enn de som bare alltid har en negativ innfallsvinkel. Den andre grunnen til at jeg er glad for å være her, det er for å takke dere. Fordi som Jarle sa, så er det slik at bidragene fra LO var avgjørende for at vi vant valget. Vi takker selvfølgelig for økonomiske bidrag, men det viktigste bidraget er det politiske. Fordi det gir oss den styrken, det gir oss den posisjonen, det gir oss den plattformen som gjør at vi kan mobilisere blant LOs medlemmer, blant lønnstakere i Norge. En avgjørende grunn til at vi vant valget, er at 53,8 % av LOs medlemmer stemte på Arbeiderpartiet. Og nesten 2/3 stemte rødgrønt. Og da har dere ikke fått en regjering som er enige med dere i ett og alt. For det første så er ikke regjeringen enige med seg selv i ett og alt. Vi bruker jo litt tid til å finne ut av ett og alt. Altså, noe av styrken i denne regjeringen er at det er tre forskjellige partier - som har veldig mye felles, som har samme mening om hovedretning for samfunnsutviklingen, men som har ulike standpunkter. Men - jeg sier ikke at dere har fått en regjering der vi er enige heller med LO eller LOs forbund i ett og alt. Men nå har dere en regjering som jobber med dere og ikke mot dere, og som deler grunnleggende samfunnssyn, som deler idé om hvilken vei samfunnet skal utvikle seg i retning av mer fellesskap, mer rettferdighet, troen på at vi løser oppgavene bedre sammen enn hver for oss; troen simpelt hen på at det å ha et samfunn der vi har gode fellesskap, enten det er fagforeninger eller det er borettslag eller det er kommunal skole eller statlige trygdeordninger. Men det vi kan si, og da tilbake til dette landsmøtet og dette forbundet, det er at forutsetningen for å utvikle morgendagens oppdrettsnæring, morgendagens olje- og gassnæring og morgendagens televirksomhet, det er kunnskap og ledelse. Fordi det er det at vi har hatt de beste ingeniørene, de beste kunnskapsbaserte fagarbeiderne som gjør at vi har greid å utvikle olje og gassen som har vært der i millioner av år. Og det er at vi har vært veldig gode på altså simpelt hen å utvikle oppdrettsarter som gjør at vi kan ha oppdrettsnæringen. Eller tilsvarende på tele; vi er så gode at vi greier å lage fra det lille landet Norge, fra Televerket, greier å lage en svær, lønnsom bedrift som Telenor. Så det er den anerkjennelsen dere skal ha, at dere representerer den kunnskapen, dere representerer den erfaringen som kommer til å utvikle de bedriftene, de virksomhetene vi i dag ikke vet navnet på. Derfor vet jeg at dette forbundet er viktig. Fordi dere nettopp besitter det vi trenger for å ha noe å leve av om år: Kunnskap, erfaring, ledelse. Vi kan lære er at markedet ikke kan overlates til seg selv. Ikke sant, det som har vært Høyres sine budskap i tiår etter tiår, at myndighetene ikke skal blande seg, det har fått et enormt skudd for baugen gjennom det vi så det siste året. Fordi da Lehman Brothers, den amerikanske investeringsbanken gikk konkurs i fjor, så var det ikke bare ikke bare en forretningsbank, eller investeringsbank, som gikk konkurs, men det var også en politisk ideologi som handlet om at markedet skulle styre, at det ikke skulle styres av myndighetene. Vårt budskap er at markedet er at markedet kan ikke styre, det må styres, og at det er myndighetene som måtte tungt inn, med reguleringer, med kapitalinnskudd til bankvesenet internasjonalt og i noen grad i Norge, og gjennom massiv motkonjunkturpolitikk, få hjulene i gang igjen, og dempe de verste virkningene av finanskrisen. Så den ene lærdommen av finanskrisen er at markedet greier seg ikke uten bidrag fra myndighetene, vi må ha et partnerskap mellom marked og myndigheter, mellom stat og kapital. Det er det ene lærdommen, og den skal vi ta vare på her i landet. Den andre lærdommen, og den er kanskje akkurat nå den viktigste, det er at finanskrisen ikke er over. (Dette er et utdrag av Jens Stoltenbergs tale, holdt på FLTs 15. Ordinære landsmøte) 10 Anita Pettersen sitter i forbundsstyret. Odd Arild Arntzen, NVF avd. 72 Region Sør. Stein Arne Lunderbye er ansattes representant i forbundsstyret. PC ene fra internettkafeen ble gitt til 4 delegater via loddtrekning og her er Alf Johan Antonsen, Aud Sissel Birkeland, Svein Jonsrud og Eva Herstad. Aud Inger Kalseth, Torill Munkvold Aune og Perny Emdal fra avd. 17 Trondheim. Kristoffer Skagen, Jon Even Westby og Odd Hermundsdal fra avd. 4 Oslo. Hele avdeling 14 fra Bergen. Aud Marit Solli fra avd. 4 Oslo var sekretær under landsmøtet. 11

7 Tilbake til start Buerutvalgets forslag fra 1997 la opp til å ta voksnes lærebehov på alvor, men ble et blaff. Kan vi å få kompetansereformen på rett kurs igjen, spør Berith Bergersen. Tekst:og foto: ØYSTEIN HAGEN Hun var statssekretær i Utdanningsdepartementet, sentral utdanningsrådgiver i LO, og er nå daglig leder for Sørmarka LO kurs- og konferansesenter. På LOs utdanningskonferanse på Sørmarka ble spørsmålet om voksnes læring og kvalifisering endelig tatt opp med bredde. Flere kritiserte kraftløsheten i livslang læring, etter- og videreutdanning og kompetansereformen på 2000-tallet. Bergersen skal, sammen med tre andre som kjenner temaet godt, forfatte en debattbok om saken. Forhåpentlig går den skarpt, nådeløst og rett på sak om voksnes rett og manglende tilbud til utdanning. Får voksne lov når snart behandler en ny lov som også tar opp voksnes lærebehov. Snur bunken Hun tror ikke det blir stort. Barn og unge som får bedre skole og flinkere lærere, har nytte av det resten av livet. Mange voksne mangler utdanning og kompetanse de trenger i jobben de allerede har. Kravene i arbeidslivet har endret seg de siste årene. For dem hjelper det lite. Bergersen vil vise en annen vinkel: Om voksne arbeidstakere får kvalifiserende utdanning til å møte endringene i arbeidslivet og gå videre i karrieren, blir de også bedre i stand til å mestre jobben. Da kan de fortsette lenger, i større grad møte alderdommen med selvrespekten i behold og skape et bedre liv for seg og familien. Den ferske St. meld. nr. 44 ( ) «Utdanningslinja» legges til grunn for lovarbeidet. Etter Bergersens oppfatning repeterer og snur meldinga bunka av gamle argumenter enda en gang, med mer av samme medisin. I høst vedtar Stortinget en ny lov om voksenopplæring, basert på denne meldingen. Det nytter ikke å øke dosen hvis diagnosen er feil. Alle rapporter og oppsummeringer viser at det er den, sier Bergersen. Hun mener saken står slik: Kunnskapsnivået i befolkningen er de samme som for år siden. Diagnosen er feil, og medisinen virker ikke. Myndighetene legger planer, men klarer ikke å gjennomføre de praktiske tiltakene. Voksenopplæring, livslang læring og kompetanseutfordringene blir stadig mer neglisjert, og det virker som staten har abdisert fra læringsutfordringen i arbeidslivet. Krev din rett Det begynte på 1970-tallet, med en frisk debatt om hvordan samfunnet endrer seg, mens folks kompetanse sto på stedet hvil. «Kunnskap er framtidas drivstoff» sa Gudmund Hernes 10 år senere i sin tid som utdanningsminister, uten at det hjalp stort. Etter en glemt NOU i 1986 løyet det. SSBs levekårsundersøkelse fra 1996 viste at også i Norge var en betydelig del av den voksne befolkningen funksjonelle analfabeter. 31 prosent av de yrkesaktive hadde dårlige eller svært dårlige muligheter til å utvikle seg faglig på de områder de ønsket i jobben på grunn av det. Om lag 15 pst. svarte at de hadde få muligheter til å utnytte de ferdigheter og kunnskaper de har fått gjennom utdanning og arbeid. Flere undersøkelser, bl.a. i 150 NHO-bedrifter med mer enn 20 ansatte, dokumenterte at i arbeidsplassen er arbeidslivets viktigste læringsarena. Mange utdanninger krever lærlingtid og praksisperioder i tillegg til teoretisk innføring, såvel handverksfag som f.eks. legeyrket. Fagbevegelsen satte saken på dagsordenen på 1990-tallet. LO-forbundene FLT, ElogIt og Norsk Grafisk Forbund (NGF) drev saken fram mot tarifforhandlinger og hovedavtale. Kravet fra LO-forbundene var både rett til kvalifiserende utdanning også som voksne, og økonomisk dekning for å gjennomføre opplæring som trengs for å komme videre. På skuddårsdagen 1996 vedtok Stortinget å be regjeringen Jagland forberede en stortingsmelding om livslang læring som kunne munne ut i en nasjonal handlingsplan for etter- og videreutdanning og voksenopplæring. Jagland oppnevnte Buerutvalget, som la fram «NOU 1997: 25 Ny kompetanse - Grunnlaget for en helhetlig etter- og videreutdanningspolitikk» året etter. I 1999 kom både en utredning (NOU 1999: 17 Realkompetanse i høgre utdanning) med forslag om at erfaringskompetanse kunne gi adgang til høyere utdanning, og et Stortingsvedtak om det samme. Med Bondevik som statsminister kom St.meld. nr. 42 og Innst. S. nr 78 ( ), som la hovedvekta på det formelle skole- og utdanningsverket. En ny trend, new public management, påvirket den videre utviklingen. Høgskole- og universitetssektoren fikk bedre blikk for voksnes lærebehov når det også ble åpnet for at lærestedene kunne ta seg betalt. hvis du har råd Kompetansereformen gjorde vei i vellinga, til å begynne med. Vi fikk de lovmessige rettighetene på plass. Retten til grunnskoleeksamen, full videregående og realitetsvurdering av realkompetanse som kan gi studierett. Det trenger du den dagen du våkner å skjønner at du må videre. Du kan ha havnet på feil hylle. Eller begynner å komme forbi den situasjonen som førte til at du valgte arbeid og lønn framfor skole og lån. Selv med rettighetene på plass er det ikke bare å gå tilbake til start for å komme videre i livet, sier Bergersen. Noe manglet. Noe vesentlig. Og det må vi i fagbevegelsen dessverre takke oss selv for, sier hun. - Og det er? - Du kan ikke forvente at folk som for en del år siden droppet ut av skolen går tilbake til åttende klasse på ungdomskolen. De kan heller ikke utsette familie og huslån uten å sørge for at familien har til mat, klær, strømregning og avdrag. Voksne kan ikke uten videre parkere de andre delene av livet når de skal utdanne seg, sier Bergersen. I innspurten av hovedforhandlingene i 1998 og i 2001 måtte LO-forhandlerne prioritere mellom pensjon og lønn under etter- og videreutdanning. Pensjon vant. De tre forbundene som hadde ført fram og kjempet for dette kravet FLT, EL og IT, og NGF erfarte at til syvende og sist var det pensjonen de andre prioriterte. Sånt skjer i forhandlings-innspurter, men det er verre å forsone seg med at saken deretter blir liggende, uten at noen prioriterer den også i fortsettelsen. Hun håper det er mulig å få LO, og den nye, rødgrønne regjeringen, med på å gjøre det Modell FLT Det går jo an! FLT har klart det LO ikke klarte, helt på egen hand. FLT-medlemmene kan få vurdering av realkompetanse, tilgang til tilrettelagte, høyere utdanning som fører fram til gyldige bachelor- og mastereksamen, med studierett til alle kunnskapsgoder universitetene har å by på og solid, økonomisk støtte fra forbundet under studiene. Det medlemmene av FLT har, er akkurat hva alle LO-medlemmer trenger for å bruke evnenefå påfyll og mulighet til å lære og mestre mer, sier hun, og menerfltmedlemmene kan takke Magnus Midtbø og medarbeiderne hans for Addisco, sier hun. Andre fagforbund uansett hovedorganisasjon kan være grønne av misunnelse. Utfordringen har bare blitt enda mer aktuell

8 Bedre og bedre, år for år En virtuell høgskole Ti år er gått siden etablering av FLTs utdanningsselskap Addisco, og tjue siden forbundets landsmøte vedtok at høyere utdanning skulle være et bærende medlemstilbud, også for medlemmer uten studierett på universitets- og høgskolenivå. FLT og Addisco oppfattes som en rollemodell for hvordan fagbevegelsen kan møte kompetansekravene i informasjonssamfunnet. Mens mange kurstilbud i arbeiderbevegelsen er rettet mot praktisk sertifisering og mestring truckførerbevis, datakortet, HMS tilbyr FLT gjennom Addisco ambisiøse, målrettet høgskole- og universitetsstudier, også til medlemmer uten studierett og adgang til offentlig eksamen på bachelor- og masternivå. Det går an å sette opp et skille mellom å forsvare seg mot utviklingen ved å oppdatere seg på kunnskaper arbeidstakere må skaffe seg som følge av hvordan jobben endrer seg, versus en mer offensiv satsing for å utvikle seg og vokse til mer krevende oppgaver. I tidsrommet fram til 1996 fikk av forbundets medlemmer stipend til etter- og videreutdanningsprosjekter. I årene etter 1996 tok FLTs virtuelle høgskole endelig form, basert på e-læring, modulær oppbygging av et utdanningsløp som kunne tilpasses arbeid og familieliv, og offentlig eksamen og vitnemål som åpnet veien til videre karriere. Addisco ble etablert som heleid utdanningsselskap i Entreprenøren Etter- og videreutdanning, også med studiepoeng og endelig eksamen på bachelor- og masternivå, finnes det flere av. Fagbevegelsen har ikke utmerket seg i front, og FLT er vel så godt som alene om å åpne adgangen til høyere utdanning for medlemmer uten studierett på forhånd. FLT satte saken på kartet under landsmøtet i 1990, og i tariffoppgjøret 1992 oppnådde vi 30 øre per time per medlem som ikke kunne puttes rett i lønningsposen. Pengene ble først skutt inn i et utdanningsfond og delt ut som stipend, så fulgte utviklingen fram mot Addisco, forteller Nina Henriksen, informasjons- og utredningsleder i FLT, og med økonomiansvar for Addisco. Hun understreker tidligere forbundsleder Magnus Midtbøe sentrale rolle som forkjemper for voksnes rett og mulighet til etter- og videre utdanning. Tilfeldighetene spilte også en rolle: 70 ledere og mellomledere i Scana Offshore Technology var medlemmer i FLT. Scana i Stavanger, med 800 ansatte, levde av korrosjonsbehandling av oljerigger i Nordsjøen, mest på oppdrag fra Statoil. I 1996 ga Statoil klar beskjed om at konsernet ikke lenger anså slikt vedlikehold som sitt ansvar. Ville Scana fortsette, måtte de selv skaffe Addiscos nye studiekatalog Tekst ØYSTEIN HAGEN Foto: TOR BERGLIE seg kompetanse til å tilby tjenestene. For FTL ble dette en vekker: I informasjonssamfunnet har kompetanseutvikling blitt en nødvendighet for å beholde jobben. Skal ikke fagbevegelsene tilby medlemmene hjelp til det? Ekte akademicus Oppsummeringen: «Ettersom kompetanse er en personlig egenskap, blir det et mål for den enkelte arbeidstaker å skaffe seg,- vedlikeholde og utvikle sin kompetanse for å kunne trygge sin egen employability». Herfra var utfordringen å gi medlemmene en sjanse til å holde seg i «ansettbar stand», uten å frata hver enkelt ansvaret for egen læring. Case Scana viste hvordan FLT kunne bidra til at medlemmene kunne «veksle» erfaringskompetanse i offisielt vitnemål for høyere utdanning. Utdanningen åpnet nye muligheter i bedriften studentene allerede var ansatt i, og mulighet for å gå videre til nye utfordringer andre steder. Addisco betyr forøvrig «Å lære mer» hvis noen ikke har fått med seg det. Hvorfor klarte FLT det andre fagforbund ikke klarte? Fordi vi var tidlig ute, og så muligheten som bød seg, mener Nina Henriksen. I år går 90 øre av hver time for hvert medlem inn i fondet, og det gir en årlig inntekt fra fondet på ca. 17 mill. kroner. I januar fikk 16 studenter vitnemål fra Universitetet i Bergen som bevis på at de hadde fullført og bestått studiet i teknologiledelse (60 studiepoeng). Studiepoengene, både for fullførte modulkurs og hele utdanninger, er like «ekte» og offentlig autorisert for Addisco-studenter som for andre. Studentene har kunnet gjennomføre utdanningen på fire semestere, men avhengig av familiesituasjon og krevende utfordringer på jobben har noen brukt lenger tid. Ofte har de brukt egen arbeidslivserfaring. Oppgavene har ofte blitt brukt til å forbedre produksjon og lønnsomhet i bedriftene studentene kommer fra. FLT/Addisco samarbeider med Universitetet, NHH og Høgskolen i Bergen (Nettverk videreutdanning i Bergen), Oslo Markedshøyskole, NKS, APESMA og Chifely Business School, og er som det gjerne heter om vellykkede tjueåringer i media en utmerket rollemodell for alle som kommer etter (ØH) Addisco er en «virtuell høyskole» for medlemmer av FLT, heleid av forbundet, og i samarbeid med Universitetet, NHH og Høgskolen i Bergen (Nettverk videreutdanning i Bergen), Oslo Markedshøyskole, NKS, APESMA og LaTrobe University i Australia. Den har vokst fram slik: 1990 Landsmøtevedtak i FLT: Utdanning som medlemstilbud 1992 Utdanningsfond - etter tarifforhandlinger (30 øre per time per ansatt) medl. får utdanningsstipend 1996 Utdanningstilbud, med e-læring offshore (Scanaprosjektet) 1999 Utdanningsselskapet Addisco etablert med tilbud om modulær e-læring og gruppesamling, med avsluttede moduler, offentlig godkjent eksamen, helt fram til master. En Addiscostudent: Må være medlem av FLT, og velge studium som tilbys av Addisco Får fleksibel undervisning basert på egne behov, ikke UH-sektorens behov for å «selge kunnskap» Kan kombinere utdanning, jobb og familieliv Oppnår høyere utdanning og offentlig eksamen basert på realkompetanse. Vitnemål som universitetsstudium, og studiepoeng i henhold til European Transfer Credit System (ETCS). 14

9 Alt er tilrettelagt Tilbudet fra Addisco er helt topp. Du trenger ikke tenke på noe av det praktiske selv. Til samlingene i Bergen er alt bestilt, fly, og hotell. Det eneste du må legge ut er transporten til Gardermoen, sier Monica Iversen. Det er en entusiastisk Monica som møter Ledelse og Teknikk. Hun tar imot på Mills, bedriften hun jobber på i Fredrikstad. Der har hun vært i åtte år. Jeg begynte som lærling for åtte siden, forteller Monica. Jeg jobbet fem år i produksjonen, som operatør, før jeg ble kiftleder. Du er bare 26 år, hvordan er det å være så ung og jobbe som skiftleder? 90 prosent av dem du har under deg må jo være eldre enn deg. - Ikke 90 prosent, men 100 prosent er yngre meg, korrigerer Monica. Det var forresten ikke helt enkelt den første tida. Men jeg syns det går bra nå. Hvordan fant du på å bli skiftleder? Det var litt tilfeldig, er ikke livet litt tilfeldig sånn i det store og hele, sier hun avvæpnende. Så fortsetter hun: Jeg fikk et tips om at det var en leder jobb som skiftleder. Jeg slang inn en søknad og fikk jobben. Det hadde jeg jo ikke trodd, men jeg sa ja. Jeg hadde behov for å gjøre noe nytt, nye utfordringer. Som operatør var jeg med i Næring og Nytelse, men jeg ble jo kastet ut derfra når jeg fikk ny jobb. Deretter ble jeg oppsøkt av lederen i FLT-klubben og meldt inn Sånn gjør vi det på Mills. Utdannelse Men det er altså utdannelse og Addisco vi er kommet for å snakke med Monica om. Hun kjente til en som tok Teknologiledelse. Først ville jeg vente med dette med å kaste meg på utdannelse, men så tenkte jeg: La meg undersøke dette. Jeg søkte på nettet og fant ut at dette ville jeg. Nå har jeg straks holdt på et og halvt år. Det blir to år i strekk før jeg kommer til å gi meg i denne omgangen. I dette semesteret har jeg studert modulen Personalpsykologi. Vanskelig å gå i gang med studier? I begynnelsen var det litt vanskelig, ja, jeg skal innrømme det. Den første samlinga var ikke enkel, først og fremst fordi terminologien var helt ny. Jeg har ikke engang formell studiekompetanse og er ikke vant til akademisk språk og professorer som snakker. Men det går seg jo til, ja det har gått seg til. Jeg har jo lært meg fagspråket nå. Og når det gjelder Personalpsykologi: Jeg kjenner meg igjen, det er hverdagen min vi snakker om, det er ikke så vanskelig. Framtida Vil studiene dine ha noe å si for valgene dine framover? Ved å studere får jeg jo muligheter, det er ingenting på min CV ellers som tilsier at jeg skal være en leder. Det gir kanskje muligheten til å komme vekk fra skift. Nå jobber jeg tre-skift. Det er ikke gunstig i lengden. Men det er ikke sånn at det venter noen ny jobb til meg her på Mills. Dessuten trives jeg på jobben her, men jeg utelukker på ingen måte at jeg kommer til å søke meg til en ny arbeidsplass. Jeg er tross alt bare 26 år. Og som sagt: Addisco gir meg den muligheten. Lettlært Bruker du mye tid på studiene? Nei, jeg bruker ikke så veldig mye tid på studiene, kanskje i minste laget. Men jeg pleier å si at jeg er lettlært. Det er alltid vanskelig å prioritere, studiene går jo utover det sosiale livet. Dessuten spiller jeg håndball og har hund. Jeg har nok å henge fingrene i. Men jeg fikk jo likevel karakteren C både i Teknologiledelse og Bedriftsøkonomisk analyse. Er du mye på nettet og diskuterer med andre studenter? Det første året var jeg vel sånn pass flink. Det var greit å høre hva andre hadde for innspill i forhold til oppgaver. Nei, jeg var ikke innom nettet hver dag, men jeg brukte det. Samlingene Du er fornøyd med samlingene i Bergen? Det er helt suverent. Innlederne er topp og motiverer oss. Vi er en gjeng som har holdt sammen i studietida, fire jenter og to gutter. Vi går ut og spiser sammen og deretter tar vi oss noen øl. Det sosiale er viktig. Jeg har bare pent å si om opplegget tl Addisco. Det er merkelig at de klarer å holde orden på så mange studenter. Men Per Hegli er utrolig flink. Tekst: ASTOR LARSEN Foto: JAN LILLEHAMRE Blir det mer studier etter sommeren? Vi får se. Til sommeren har jeg holdt på i to år og samlet sammen 60 studiepoeng. Kanskje tar jeg en liten pause. Men jeg veit jo at det fins tilbud, og jeg kommer nok til å benytte meg av dem. Et års studieopphold i Australia hadde jo vært knallbra. Ledelse og Teknikk lover å komme tilbake til Monica i løpet a et år eller to. Kanskje i Australia

10 Tekst: ASTOR LARSEN Foto: JAN LILLEHAMRE Gevinsten større enn forsakelsen Det er klart det koster å gå løs på et studium, sier Øyvind Aasland. Men gevinsten er større enn forsakelsen. Det er verdt innsatsen. Første spørsmål til Øyvind er som følger: Hvordan ble du oppmerksom på at FLT tilbyr gratis studier til medlemmer? Jeg leste om det fagbladet, forteller han. Dessuten så jeg annonsen for Addisco en helside som fagbladet trykker i hvert nummer. Jeg ble interessert i hva dette kunne være for noe og om det var noe for meg. Så meldte du deg på? Nei, fullt så enkelt var det ikke Jeg syns det virket litt skremmende. Derfor tok jeg kontakt med Per Hegli og han overbeviste meg om at jeg burde prøve. Det var et viktig møte Det er ikke første gang Øyvind driver studier ved siden av jobb. Han jobbet i Alcatel i 14 år som operatør. Han fikk støtte gjennom LO-systemet til å ta IT-utdannelse. Jeg ønsket meg nye utfordringer den gangen, forklarer Øyvind, jeg var lei av jobben, ikke bare jobbe med en maskin. Dessuten var jobben miljøbelastende. Nå jobber Øyvind som IT-konsulent hos NCC. NCC er en av de store i Norge innen bygging av veg, boliger og forretningsbygg. Den formelle tittelen er senior IT-konsulent. Staben han jobber i betjener hele NCC. Så legger han ut om hvor viktig det er ikke å tenke som følger: Jeg har det bra, jeg er i komfortsonen, jeg trives. Hvorfor gjøre noe nytt? Det er viktig å være i utvikling. Og han har sikkert rett. Mange burde stille seg det spørsmålet. Positiv bedrift Hva sier arbeidsgiver til at du har begynt å studere på si? Det er ikke sånn at det står noen jobb klar til meg når jeg har kommet meg gjennom studiene.men, og det er det viktig for meg å si: Arbeidsgiver setter pris på dette, at medarbeiderne går inn og lærer noe nytt. For å si det sånn: At jeg må gå litt tidligere en fredag for å rekke eksamen er selvsagt helt i orden. Du skal jo ha eksamen i Teknologiledelse før jul. Kommer du til å gå videre? Ja, jeg tror det. Dette har gitt mersmak. Så du ender opp med en mastergrad? Først steg på veien er vel en bachelor. Det tar to år det. Forsakelser Hvor mye tid bruker du på studiet? Det går fort et par timer om dagen i gjennomsnitt. Det er klart at andre ting må ramle ut. Det er klart det blir mindre TV-titting, mindre tid til trening, mindre tid til sosialt samvær, ikke like mye tid til å gå på kafe. Forresten trenger du ikke skrive det om TV, jeg ser uansett lite på, men resten stemmer. Hva syns du er den største utfordringa med å starte på studier i en alder av 50. Å skifte fokus, det å plutselig konsentrere seg om noe nytt. Et å finne igjen studieteknikken etter så mange år. Fagene er ikke så umulige år du bare kommer inn i det. Samlingene er i Bergen, er ikke det tungvint? Nei, det tror jeg er bra. Det gjør noe med deg når du flytter på deg, du skifter modus,for å si det på den måten. Så legger også Øyvind ut om hvor bra tilrettelagt studiene er, hvor gode innlederne i Bergen er. Det er ikke hvem som helst som holder forelesninger for oss. Videre: Det er viktig å knytte kontakter. Vi har det artig på samlingene. Jeg føler meg rett og slett yngre Og du bruker nettet mye? Ja, gjør det. Det å snakke sammen på Internett og telefon er viktig for læringsprosessen. Jeg syns det er kjempeartig å snakke om oppgavene vi holder på med og levere inn. En godt fornøyd student. Tar du utfordringen? 18 19

11 Varselklokkene har gått for verftsindustrien. Ingen viktige verft har kontrakter lenger fram enn august Men fotograf Dag Jenssen har dokumentert forholdene i industrien i I toppåret blir det levert skip fra norske verft til en verdi av 90 milliarder kroner. Verftsindustri mot en bølgedal 20 21

12 Nye beregninger viser en dramatisk ordresvikt for verftsindustrien. Det kan ende med total kollaps om to til tre år. I dag er det full beskjeftigelse på verftene. Neste år ser også greit ut. Hvis det ikke kommer nye ordrer i løpet av noen måneder vil flere verft stå stille i andre halvdel av Deretter faller det videre og den såkalte finanskrisen slår inn for fullt arbeidsplasser står på kanten av stupet. Bildene til Dag Jenssen er tatt på STX Porsgrunn Selskapet endret navn fra Aker Yards til STX Europe i november Det er lokalisert i Brevik. Brevik er en by i Porsgrunn kommune i Telemark. Brevik var egen kommune fram til kommunesammenslåingen i 1964, da den sammen med Eidanger og Porsgrunn ble en ny kommune som fikk navnet Porsgrunn. Brevik regnes som en av Norges best bevarte «seilskutebyer». Byen ligger ytterst på Eidangerhalvøya, og var tidligere en betydelig utskipingshavn for blant annet is og trelast. Skipsbygging har lange tradisjoner i byen. STX i Brevik har arbeid fram til august STX Europe sine bedrifter er lokalisert på nordvestlandet, i Florø og i Brevik. Foruten verftet i Florø bygges det offshore og spesialskip på de norske verftene. I Florø bygges det tankskip. STX Europe er en viktig bidragsyter til lokalsamfunnet, og er ofte en hjørnesteinsbedrift der den er lokalisert

13 Gjennom ADDISCO tilbyr FLT følgende utdanninger: Addisco samarbeider med anerkjente nasjonale og inter nasjonale utdanningsinstitusjoner om å tilby etter- og videreutdanning av meget høy kvalitet. Vi bruker de beste lærekreftene, og kursene bygger på internettbasert fjernundervisning kombinert med helgesamlinger. Som medlem av FLT med godkjent tariffavtale kan du søke FLTs støtteordning for etter- og videreutdanning om finansiering av kursene. Foto: TOR BERGLIE Bedriftsøkonomisk analyse 15 studiepoeng Kurset skal gi grunnleggende kunnskaper i bedriftsøkonomisk teori og metode. Kurset starter med en innføring i registrering av de vanligste regnskapsmessige transaksjonene. Det skal gis innsikt i registreringsprinsipper, registreringsrutiner og kontoplan. Kursdeltakerne skal også lære å avslutte og presentere et årsregnskap. Deretter gjennomgås hvordan regnskapsdata videre bearbeides gjennom driftsregnskap for bruk i ulike beslutningssammenhenger. Kalkylemetoder og teknikker for økonomiske beslutninger på kort og lang sikt vil stå sentralt. Kurset skal gi innsikt i prinsipielle og praktiske problemstillinger i tilknytning til anskaffelse og anvendelse av kapital, med spesiell vekt på ulike modeller for prosjektvurdering. IKT Driftsfag VKI IKT Driftsfag gir en forståelse av viktigheten og rollen til IKT Driftsoperatøren. Studiet består av fire ulike moduler, som gir basis for å bli IKT Driftsoperatør. Dette er IT-utdanning over internett som gir formell kompetanse. Studiet gir innsikt i hvordan man løser arbeidsplassrelaterte problemer i forhold til nettverk, programvare, kommunikasjon og maskinvare. IKT Driftsfag er et ettårig studium som gir fagbrev som IKT driftsoperatør. Innføring i juridiske emner 15 studiepoeng Kurset Innføring i juridiske emner gir en innføring i ulike privatrettslige emner. Intensjonen er å vise hvordan jussen påvirker et vidt spekter av forretningslivet. Man skal få en innsikt i hvilke juridiske problemer som kan oppstå innenfor utvalgte områder. Innføring i juridiske emner inngår som en norsk modul i det australske MBA (Technology Management) programmet og erstatter den australske modulen 202 Legal studies. MBA- studentene skal ta dette studiet istedet for den australske modulen. De som gjennomfører kurset utenfor MBA-systemet får etter endt kurs og bestått eksamen en karakterutskrift fra Universitetet i Bergen. Kursets omfang er 15 studiepoeng og gjennom føres som deltidsstudium i løpet av ett semester. Management for prosjektledere 60 studiepoeng Gjennom managementprogrammet vil du styrke din kompetanse innen fagområder som ledelse, prosjektorganisering, organisasjonsteori, personalledelse, arbeidsrett, bedriftsøkonomi, prosjektledelse og prosjektøkonomi og end ringsledelse. Studiet Management for prosjektledere består av til sammen 8 selvstendige studiemoduler innen ledelse og prosjektledelse, hvor hver modul i ledelse utgjør 6 studiepoeng og de 3 modulene i prosjektledelse utgjør 10 studie poeng. Studiemodulene kan tas enkeltvis eller settes sammen til 30 studiepoeng Ledelse og 30 studiepoeng Prosjektledelse. Studieprogrammet er egnet for deg som ønsker å heve din kompetanse innen ledelse generelt, og prosjektledelse spesielt. Master of Business Administration MBA Technology Management ADDISCO og Nettverk Videreutdanning Bergen garanterer for at utdanningen ligger på et pedagogisk og faglig meget høyt nivå. Studie opplegget har mottatt utmerkelsen «Engineering Excellence Award», og har i en OECD-rapport blitt fremhevet som det mest signifikante og innovative voksenopplæringsprogrammet i Australia. Utdanningen er lagt opp med tanke på de som ønsker å skaffe seg kompetanse og vil studere samtidig som de er i fullt arbeid. Studiets varighet Mastergraden er delt inn i 12 kurs. Ved å ta to i semesteret er du ferdig på tre år. Det anbefales imidlertid å bruke noe lenger tid. I starten bør du begynne med bare ett kurs for å få føling med hva du har gitt deg ut på. Som vanlig er det et vår- og et høstsemester som hver er på 20 uker. Det er også mulig å ta et tredje «semester» på 10 uker i november, desember og januar, for de som ønsker å fullføre studiene på kortere tid. Studiet er lagt opp etappevis for at alle skal følge lettere med, og det finnes to «avstigningsplattformer» underveis. Ved å gjennomføre to kurs i semesteret, vil man fullføre Graduate Certificate of Management (Technology Management) i løpet av 1 år. Graduate Diploma of Management (Technology Management) kan fullføres på to år, og MBA (Technology Management) på ytterligere 1 år.. Personalpsykologi studiepoeng: Personalpsykologi er et sentralt emneområde innen det arbeidspsykologiske feltet, der fokus er på individet i organisasjonen. Faget består av a) individet sine forutsetninger for rollen som medarbeider, og b) organisasjonen sin håndtering av den enkelte som medarbeider. Studentene får en grunnleggende innføring i sentrale personalpsykologiske emner, inkludert individuelle faktorer som påvirker individet sin opplevelse, sin atferd og sine prestasjoner i en gitt organisasjon, og på tvers av organisasjoner. Videre får studentene en innføring i aktuelle utfordringer som organisasjoner står overfor i forhold til rekruttering, utvelgelse, evalurering, ivaretakelse, utvikling og oppsigelser. Teknologiledelse 15 studiepoeng Teknologiledelse gir en forståelse av viktigheten og rollen til ledere. Studiet gir innsikt i hvordan man løser arbeidsplassrelaterte problemer i forhold til motivasjon, arbeide med team, kundeservice, kvalitetskontroll, budsjettarbeid og å administrere informasjonssystemer. Studiets opprinnelse Teknologiledelse er basert på et studium utviklet av Association of Professional Engineers, Scientists and Managers, Australia (APESMA) og Deakin University. Gjennom samarbeid med Nettverk Videreutdanning Bergen som består av de tre utdanningsinstitusjonene; Universitetet i Bergen, Høgskolen i Bergen og Norges Handelshøyskole, har Teknologiledelse blitt godkjent som et 15 studiepoeng studium innen det norske utdanningssystemet. Materialet er skrevet om til norske forhold og supplert med tilleggslitteratur. Studiets omfang Teknologiledelse består av 5 ulike fagmoduler med tilsammen 32 temaer. Studiet er bygget opp av en kombinasjon av nettstudier og tre helgesamlinger, samt en eksamenssamling. I modulene 1 til 4 er alle temaer obligatoriske. Modul 5 er selvstudium. Modulene omfatter emner som; å lede ansatte, administrasjon av ressurser og informasjon og en valgfri diplommodul. Teknologiledelse er et deltidsstudium på ett semester. Total KvalitetsLedelse 15 studiepoeng Formålet etter fullføringen av kurset er at deltagerne skal kunne bidra til å øke effektiviteten og konkurranseevnen, spesielt i små og mellomstore bedrifter, ved å utnytte bedriftens ressurser på en bedre måte samt skape en medvirkende holdning til bedriftens virksomhet. Deltagerne vil gjennom faglig læring i kurset og løsning av øvingsoppgaver basert på egenerfaring fra bedriften, kunne delta ved etablering av en nettbasert modell (TKL-system) for kvalitetssikring og kontinuerlig forbedring av virksomheten i bedriften. Studiets omfang Total KvalitetsLedelse består av 14 ulike temaer. TKL er bygget opp av en kombinasjon av nettstudier og tre helgesamlinger, samt en eksamenssamling. TKL er et deltidsstudium på ett semester. Logistikk 6 studiepoeng I dette kurset vil vi se på logistikken i et totalperspektiv, og vi diskuterer sentrale problemstillinger som verdiskapning, strategivalg og internasjonalisering. Logistikk blir tolket som en prosess, og vi ser videre på hvordan anvendelse av IT kan effektivisere logistikkprosessene. Jobbsøk I et uoversiktig arbeidsmarked kan det være vanskelig å velge rett arbeidsgiver i forhold til sin egen kompetanse og ambisjonsnivå. Samtidig stiller de fleste bransjer stadig nye krav til kompetanse hos arbeidstakeren. Derfor har vi utviklet et annerledes jobbsøkerkurs rettet mot deg som skal inn på arbeidsmarkedet eller deg som ønsker nye utfordringer. Diploma in project management - Studieprogram i ledelse, organisering og styring av prosjekter Dette er et utdanningsprogram på 15 studiepoeng i Prosjektledelse i samarbeid med Høgskolen i Bergen. Hensikten er å gi deltakerne grundig kjennskap til sentrale kunnskapsområder innen det moderne prosjektfaget og å utvikle deres kompetanse som prosjektledere i å håndtere prosjektomfang, tidsplaner, kostnader, kvalitet, kommunikasjon, kontrakter og usikkerhet. Kursopplegget er modulbasert. Studieaktiviteter, case og oppgaver i hver modul gir mulighet til å anvende kunnskap, metoder og verktøy og å utvikle ferdigheter som er avgjørende for å organisere, planlegge, følge opp, avslutte og evaluere et prosjekt på en forsvarlig måte. Studiets omfang Studieprogrammet i Prosjektledelse består av 10 forskjellige moduler. Studiet er bygget opp av en kombinasjon av nettstudier og fire helgesamlinger. Det er tilrettelagt som et deltidsstudium på ett semester. Våren 2009 vil oppstart være 23. januar og med eksamen mai/ juni Struktur og fremdrift Alle modulene og temaene er bygget over samme pedagogiske struktur; introduksjon inkludert læringsmål, presentasjon av teori, praktiske eksempler og case med påfølgende sammendrag, læringsaktiviteter, referanser, anbefalt litteratur og til slutt oppsummerende oppgaver.

14 T I L L I T S V A L G T S E K S J O N E N Redaksjonen er avsluttet 9. november Tillitsvalgtseksjonen er ment både å motivere og å gi deg som tillitsvalgt informasjon i din hverdag. Har du tips til oss om ting vi bør skrive om, eller er det noe du savner informasjon om ikke nøl med å ta kontakt med informasjons- og utredningsavdelingen som er ansvarlig for tillitsvalgtseksjonen. Har du spørsmål til forbundet svarer spalten kan du sende e-post til God lesning! Månedens nettside TED er et nettsted laget for ideer som det er verdt å spre. Det startet med en konferanse i 1984 om å bringe folk sammen under følgende ord: Teknologi, underholdning og design. På ted.com er det tilgjengelig cirka 500 ulike videoer/presentasjoner om teknikk, oppfinnelser etc. gratis for deg som nettbruker. Budskapet for siden er å spre ideer. De fleste som deltar på nettstedet gjør det med å se på videoer, debattere temaene som reises, men også ved å dele sine egne ideer. Aktivitetskalender Nedenfor følger en oversikt over forbundsstyremøter, landsrådsmøter, kurs, konferanser og andre aktiviteter fram til neste utgivelse av fagbladet. Vi tar forbehold om endringer/avlysninger, og viser til for oppdatert kalender, samt opplysninger om kontaktpersoner på de lokale tiltakene.. Sentrale aktiviteter FRIST for avdelinger til å søke om støtte til kurs og konferanser våren 2010: 1. desember Lokale aktiviteter Avd. 15 Gjøvik v/gro Mikkelsen Pers Hotell, Gol Kurs Handlingsplaner og informasjonsarbeid Avd. 4 Oslo/Akershus v/john Even Westby Leangkollen i Asker Avdelingskonferanse Se flere detaljer om lokale aktiviteter i aktivitetskalenderen på nett eller avdelingenes egne hjemmesider. Rett på tråden Rett på tråden Anja Bråthen Sture Ansatt i Sic Processing AS i Porsgrunn og leder av Sic klubben i avdeling 19 Herøya. Hovedgrunnen til det var at vi gikk fra dagtid til 6-skift og dette innebærer det at det ble to laboranter på hvert skift. Det gjorde at det ble ansatt flere som hørte inn under FLTs omfangsområde. Alle 6-skiftlederene har også blitt medlem av FLT. Vi har også bedrift i Glomfjord der vi ser den samme positive utviklingen ved at flere skiftledere og laboranter melder seg inn. Hva er ditt beste rekrutteringstips? - Vi er en bedrift som trenger en fagforening der de ansatte står sammen. Det å vite at en står sammen er en viktig trygghet å ha. Vi står sterkere sammen når vi er flere. Hva bør FLT markere seg på fremover? - Jobbe mer med skiftregulert arbeid og under dette med 50 og 100 prosent på overtid i skift Når en jobber seksskift må en ha lik lønn for lik arbeid men en skiftleder har et annet arbeid og et annet ansvar. På veien til tariffavtale Denne tabellen er ment som en hjelp for tillitsvalgte som argumentasjon/svar til potensielle medlemmer som lurer på gangen i opprettelse av tariffavtale og hvem som gjør hva i prosessen i bedrifter hvor det ikke finnes organiserte fra før. Bedriften er: Positiv til ansattes organisering Negative til ansattes organisering NHO- medlem eller tilsvarende. Medlemmet melder seg inn. FLT sentralt søker avtale opprettet gjennom arb.giver organisasjon. Avtale skal opprettes hvis medlemmet faller inn under forbundets omfangsområde. Ved tvil om FLT har org./avtalerett for vedkommende fører FLT sentralt denne saken med arb.giver organisasjon, lokale tillitsvalgte og medlemmet kan bli bedt om å bidra med opplysninger, stillingsbeskrivelser etc. Har ikke FLT org./avtalerett for vedkommende, anbefales vedkommende å melde seg inn i LO-forbundet som har org./avtalerett. Ved uenighet med arb.giver organisasjonen om avtaleretten vil uenigheten kunne bringes inn for nemnd til endelig avgjørelse. Medlemmet melder seg inn. FLT sentralt søker avtale opprettet gjennom arb.giver organisasjon. Dersom medlemmet faller inn under forbundets omfangsområde skal tariffavtale opprettes selv om bedriften er negativ til det. Ved tvil om FLT har org./avtalerett for vedkommende fører FLT sentralt denne saken med arb.giver organisasjon, lokale tillitsvalgte og medlemmet kan bli bedt om å bidra med opplysninger, stillingsbeskrivelser etc. Har ikke FLT org./avtalerett for vedkommende, anbefales vedkommende å melde seg inn i LO forbundet som har org./avtalerett. Ved uenighet med arb.giverorganisasjonen om avtaleretten vil uenigheten kunne bringes inn for nemnd til endelig avgjørelse. Ikke medlem i arbeidsgiverorg. ( Direkte avtale/ bedrift ) Medlemmet melder seg inn. FLT sentralt søker avtale opprettet direkte med bedriften. Avtale opprettes hvis partene er enige om dette. Ved tvil om FLT har org./ avtalerett for vedkommende fører FLT sentralt denne saken med bedriften, lokale tillitsvalgte og medlemmet kan bli bedt om å bidra med opplysninger, stillingsbeskrivelser etc. Har ikke FLT org./avtalerett for vedkommende, anbefales vedkommende å melde seg inn i LO-forbundet som har org./ avtalerett. Ved uenighet mellom forbundet og bedriften om FLT har avtaleretten for medlemmene kan forbundet, i samråd med medlemmet og LO, bringe saken inn for Riksmeklingsmannen for mekling. Ved fortsatt uenighet kan forbundet ta sine medlemmer ut i streik for å tvinge bedriften til å opprette tariffavtalen. Medlemmet melder seg inn. FLT sentralt søker avtale opprettet direkte med bedriften. Ved tvil om FLT har org./ avtalerett for vedkommende fører FLT sentralt denne saken med bedriften, lokale tillitsvalgte og medlemmet kan bli bedt om å bidra med opplysninger, stillingsbeskrivelser etc. Har ikke FLT org./avtalerett for vedkommende, anbefales vedkommende å melde seg inn i LO forbundet som har org./ avtalerett. Ved uenighet mellom forbundet og bedriften om FLT har avtaleretten for medlemmene kan forbundet, i samråd med medlemmet og LO bringe saken inn for Riksmeklingsmannen for mekling. Ved fortsatt uenighet kan forbundet ta sine medlemmer ut i streik for å tvinge bedriften til å opprette tariffavtalen. Hvorfor ble du medlem av FLT? - Jeg har alltid vært medlem av fagforening og byttet over til FLT da de i større grad dekket mitt arbeidsområde. Hvor stor har økningen av FLT-medlemmer vært på arbeidsplassen og hvorfor har tallet økt så mye? - Det har økt fra 3 til 17 FLT-medlemmer fra 2008 til Tillitsvalgtseksjoner på ekstranettet Hva mener du bør få mer fokus på arbeidsplassene? - Hovedvernombudskursene burde flere ta, slik at fokuset på HMS blir større. Dette er kurs som ikke bare ledere bør ta, men også mange andre ansatte i en bedrift uavhengig av stilling. Det er helt nødvendig at både ledere og ansatte får økt kunnskap om helse-, miljø- og sikkerhet på arbeidsplassen. Noen tips på hvordan FLT kan få flere medlemmer? - Det en burde hatt i FLT var vervepremier slik som en del andre forbund har. Det vil kunne være en gulrot som kan gjøre at fokuset på å skaffe enda flere medlemmer blir større. Vi har nå lagt ut alle tillitsvalgtseksjoner som er laget i fagbladet i PDF format. Dette finner du på «Tillitsvalgt» på ekstranettet. Vi håper det bidrar til at artikler som har vært til nytte blir enda bedre tilgjengelig og til nytte for deg som tillitsvalgt. Hele medlemsbladet er også tilgjengelig for deg som medlem og dette finner du på hovedsiden under «Om FLT». Også her vil du finne tillitsvalgtseksjonen sammen med resten av fagbladet. Gode argumenter til bruk i rekruttering! 1. Tariffavtalen, bestående av Hovedavtalen og Overenskomsten gir deg; A) Overenskomst betyr regulerte lønns- og arbeidsvilkår. Overenskomsten regulerer blant annet; arbeidstid, lønn, overtid, ferie- og feriegodtgjørelse, tjenestereiser og etter- og videreutdanning. I tillegg inneholder overenskomsten bestemmelser om for eksempel velferdspermisjoner, AFP og sluttvederlag. B) Hovedavtale betyr representasjon og bistand fra tillitsvalgt. Det er Hovedavtalen som åpner for retten til representasjon og bistand fra tillitsvalgt. Forbundet kan bidra med råd og hjelp dersom du får problemer med arbeidsgiver. C) Hovedavtale betyr rett til samarbeid, drøfting og utvikling av egen arbeidsplass. Hovedavtalen er et særdeles viktig dokument når det gjelder bestemmelser om samarbeid og medbestemmelse. Både kapittel 9 og samarbeidsavtalen i del B er avgjørende for adgangen til drøftinger og reell prosessorientert utvikling i forholdet mellom ansatte og ledelse. 2. Etter- og videreutdanning Forbundets tariffavtaler inneholder en forpliktelse for arbeidsgiverne til å betale inn til forbundets etter- og videreutdanningsordning. De av forbundets medlemmer som er underlagt en tariffavtale kan søke forbundet om stipend til denne ordningen når de vil ta etter- og videreutdanning (gjelder ikke statsansatte). Forbundet gir utdanningsstøtte til medlemmer som tar etterog/eller videreutdanning ved offentlige/private utdanningsinstitusjoner eller gjennom vårt eget utdanningsselskap Addisco. Addisco tilbyr kurs og utdanninger på alle nivåer, fra fagutdanning til mastergrad. Utdanningen det gis støtte til må ligge innenfor omfangsbestemmelsene i forbundets overenskomster. Det gis ikke støtte til utdanning/opplæring som skal dekkes av arbeidsgiver. Se 3. Forsikringene og LOfavør Medlemskapet inneholder fire kollektive forsikringer; hjem- og innboforsikring, grunnforsikring (utbetaling ved dødsfall), reiseforsikring, og fritidsulykkesforsikring. I tillegg er det fremforhandlet en rekke medlemsfordeler. Disse er samlet i et fordelsprogram kalt LOfavør (billige hotellopphold, leiebiler, forskjellige forsikringer, kredittkort med mer). Se 4. Samfunnsfordeler En rekke verdifulle egenskaper ved norsk samfunns- og arbeidsliv er direkte virkninger av høy organiseringsgrad med tilknytning til kollektive avtaler. Viktigst er at organisering bidrar til; A) Å sikre en felles standard for hvordan vi skal behandle arbeidstakere. B) Kollektive avtaler gir vilkår for 3-parts samarbeid som gir en stabil og forutsigbar samfunnsutvikling, og bidrar til forhandlinger som gir kontroll med lønns- og prisvekst, viktige kjennetegnet ved den norske modellen

15 Tekst: ASLE RØNNING Vår nye, felles formor Hun levde for 4,4 millioner år siden og kunne både gå oppreist og klatre i trærne. Hun er den eldste stammoren. Ardi kan kaste om på flere av teoriene om menneskets utvikling. E t internasjonalt team av forskere har lagt fram den første omfattende beskrivelsen av arten Ardipithecus ramidus. Endelig er resultatet etter år med utgravinger i Afarregionen i det nordøstlige Etiopia, og langvarig rekonstruksjon og forskning på et stort materiale, gjort kjent. Teamet består av forskere innenfor ulike fagfelt i USA, Etiopia og Japan. Det er analysert beinrester fra minst 36 ulike individer, hvorav ett relativt komplett skjellet av en hunn. Ardi, som forskerne kaller henne, er det eldste nærmennesket som er funnet som kunne gå oppreist. Mindre aggresjon Ardi levde i et landskap preget av en blanding av klynger av skog og åpne områder, og hadde en diett bestående av både frukt og kjøtt. Hun levde i en flokk der hannene var mye mindre aggressive enn det man ser blant sjimpanser. Hun kan ha hatt én fast partner, og den mannlige makkeren var omtrent på samme størrelse som henne, skriver forskere i dagens utgave av det vitenskapelige tidsskriftet Science. Ardipithecus ramidus hører til familien hominider som også omfatter det moderne mennesket, Homo sapiens. Vår egen eksistens som art strekker seg antageligvis ikke lenger tilbake enn år. Bindeledd Ardi representerer et bindeledd mellom oss selv og et felles opphav med apene. Forskerne er særlig opptatt av tennene, bekkenet, føttene og hendene til Ardi, som alle viser en større avstand fra sjimpansene enn man hadde forventet. Sjimpansene er de nærmeste slektningene våre blant nålevende aper, med kanskje så mye som 99 prosent av genene felles med oss. Forskerne har lenge trodd at det felles opphavet for mennesker og sjimpanser var veldig sjimpanse-likt. Små hjørnetenner Påstanden er at det som legges fram om Ardi kullkaster denne oppfatningen. Et av trekkene forskerne peker på, er at begge kjønn hos Ardipithecus ramidus ikke har de truende hjørnetennene som er spesielt markert hos sjimpanse-hanner. - De mannlige hjørnetennene har blitt dramatisk «femininisert» i utforming, forklarer forskerne. At disse hjørnetennene mangler, tolker forskerne i retning av at Ardi levde i et sosialt mønster mindre preget av aggresjon, og at det har vært et samspill mellom endret oppførsel og endret kropp. At hjernestørrelsen ikke er større enn hos en sjimpanse, og at de første steinredskapene først dukker opp betydelig seinere, gjør en tidligere teori om at våpen erstattet hjørnetenner usannsynlig. Det er heller ikke endringer i diett som skulle tilsi at tennene endret seg så mye. Ardi var om lag 50 kilo tung og 120 cm høy oppreist, og det var antalig relativt liten forskjell i størrelse mellom hanner og hunner. Professor C. Owen Lovejoy ved Kent State University i i Ohio, USA spekulerer i om arten har hatt et lavt konfliktnivå og at hanner og hunner har levd sammen i par. Forskerne bak de mange studiene som nå legges fram samlet, har ifølge en artikkel i magasinet Scientific American blitt kritisert for å holde kortene tett til brystet lenge, og ikke slippe andre forskere til på funnene sine. Professor Tim White ved University of California i Berkeley, en av de ledende forskerne bak studien som nå er lagt fram, har forsvart seg med at normal praksis er å vente med endelig publisering til man har en fullstendig beskrivelse av arten. - Kunne løpe Teamet legger stor vekt på at Ardipithecus ramidus hadde et bekken med hoftebein som er tilpasset oppreist gange. - Den kunne antageligvis også løpe, men sannsynligvis med mindre fart og mindre effektivt enn hos mennesker, skriver de. Også føttene og hendene er mindre tilpasset klatring enn hos sjimpanser og andre menneskeaper. De nesten intakte hendene som er funnet, viser at Ardi ikke gikk på alle fire med knoklene som støtte, som gorillaer og sjimpanser gjør. Hun hadde heller ikke de spesialiserte hendene som disse apene har utviklet for å greie å klatre rundt i trærne med tunge kropper. Disse og andre trekk ved Ardi gir forskerne mye å tenke på, og tyder på at det felles opphavet mellom menneskeaper og mennesker er svært annerledes enn man hittil har trodd. Det antas at forfedrene til sjimpansene og det som skulle bli mennesker skilte lag for om lag seks millioner år siden. Sjimpansene har siden da selv utviklet spesialiserte trekk som skiller seg fra det felles opphavet. Tolkes på nytt Ardi er mer enn én million år eldre enn det nesten komplette fossilet av Lucy, som ble funnet i Etiopia i Lucy tilhører den gruppen av hominider som forskerne mener er neste trinn på utviklingen mot det moderne mennesket, nemlig Australopithecus, som nå regnes å ha levd i perioden som startet for fire millioner år siden. Funnene fra denne perioden vil nå bli tolket på nytt i lys av den nye kunnskapen om Ardi og hennes art

16 FLTs KRYSSORD KLASSE IDR.- FOLK ER MAN I FLT LENS KANON- VOGN KVISER ROM- STASJ. BØKER VENDE ETATEN AVTAR Vinneren av forrige nummers kryssord er: Finn Karlsen Ole Bullsgt Lillehammer SELSK. SEL- AVSKYR BILEN VISE SKAP RET- MUSIKK NING STYGT BESATT MATEN VANN PÅ FLY FRØ STAPPE ORDNE TETT- STED LIKE BY USTØ ARO- MATISK VÆSKE FANA- TIKER ODDE FLÅTE BOSS 1000 VOKAL- BE- EN NEVNE SENKE K.NAVN MÅL KIVES SENTI- MENTAL SANGER BAR DE SOM JOBBER FAR BASTI- ON GUD- INNE MØTES ORGAN TONN MEIERI- KEISER PROD. UTHUS FISK PIPER FOR- BILDET SPANIA EN POL. UNGD. ORG. KUNST- FORM TEPPE GUD PIKER BE- LEGGE FLIRE KONK. TAGG BORT ETER MAS- LENGDE KERT PÅ- LEGG PERI- ODE LAKEI SLEKTN. ART. FE PLATE TRE ØDE LØFTE PENSJ. AVSLAG OBS STUDIE- ORG. FASE MÅL DYR RIK- MANN HANK- ER LEDIG BANN- ORD DELTA FASE LEVER DUO KYR TROLL- BUNDET FEST BLOMST Norsk klimainitiativ for fornybar energi i fattige land Norge må ta ledelsen for å sikre best mulig klimateknologi i utviklingslandene. Det mener WWF, LO, Statkraft og Norfund, som foreslår et nytt, norsk initiativ for teknologioverføring foran FNs klimatoppmøte i København. Forslaget kan utløse investeringer i milliardklassen. Topplederne i de fire virksomhetene overrakte initiativet til miljø- og utviklingsminister Erik Solheim under en konferanse i Oslo i tirsdag. - Målet er at Solheim og regjeringen tar med seg forslaget til klimatoppmøtet i København. Der må han arbeide for å få på plass et program for teknologioverføring som en del av FNs klimakonvensjon. Et norsk initiativ nå kan bringe forhandlingene et langt skritt framover, sier generalsekretær Rasmus Hansson i WWF, verdens største naturvernorganisasjon. Industriland må finansiere Teknologioverføring mellom nord og sør er et stort og uløst spørsmål i forhandlingene foran klimatoppmøtet i København. Det nye forslaget beskriver en modell som skal sikre at industriland finansierer investeringer, og som tilrettelegger for bruk av nyere og renere klimateknologi i utviklingsland. Oppskriften går ut på å styrke utviklingslandenes institusjoner, kompetanse og kapasitet slik at de raskt kan ta i bruk nye teknologier. Samtidig mener initiativtakerne at industrilandene må love finansiell støtte for å imøtekomme utviklingslandenes forventninger, og raskt utløse private investeringer i fornybar energi produksjon i stor skala - Innsatsen mot klimaendringer er et arbeid for global solidaritet. Nå er tiden inne for å ta dette et steg videre. Sammen med fag- og arbeiderbevegelsen i hele Norden har LO også tidligere gått inn for at de nordiske regjeringene må støtte en ny, internasjonal mekanisme for finansiering av utviklingslandenes klimaarbeid. Det er på tide å legge til rette for en storstilt teknologioverføring, sier LO-leder Roar Flåthen. - Det nye klimainitiativet handler om å gjøre det lettere for bedrifter å investere i fornybar energi i utviklingsland. Vi tror et slikt initiativ vil være bra for å få til reduksjon i klimagassutslipp på lang sikt og bra for forhandlingene på kort sikt. I tillegg videreutvikler vi norsk kompetanse innen fornybar energi, sier konsernsjef Bård Mikkelsen fra Statkraft AS. Muligheter overalt Som en av LOs medlemmer, nyter du godt av et omfattende fordelsprogram. Gå inn på lofavor.no for å ta en titt på hvordan du kan spare penger på alt fra forsikring til bensin. Husforsikring Strøm Kollektiv hjemforsikring EKSI- STERER OSE AKKU- RAT DA GLATT Reiseforsikring R K L U O P I H K O M P O N I S T A R B E I D S S T O L M E D L E M S M A K T O G A P E B A D L I E A S E N S U P P E Send løsningen sammen med denne kupongen til: Forbundet for Ledelse og Teknikk Pb 8906, Youngstorget 0028 Oslo Bensin Billån Feriereiser Barneforsikring N E R Ø R E Ø R E L A P P E R S K A K K K N A K E R M E R S E N A T S T A L E T F U T E N BRUK BLOKKBOKSTAVER R Y I L E R M O T O R D U R N E T I V O L I A E R U N N A P H E T S U K L I S I D E N E S P Navn: Bilforsikring Internett D E F I S K E L Y K K E S L I P E M A T R O S E N N J E T A U N E M R E G N I N G E R I N N I R Adresse: R E N N I N Å L L S D D U R E B U S O D I S K E V E N E S R E V E F A R M E N E R E A N K R E N E S T L E U N G D O M R E P E T Løsning fra nr Postnr: E-post: Sted: dette og mange flere tilbud finner du på lofavor.no LOfavør_Profil_224x135_FLT.indd :49:10 31

17 Flere kvinner i teknologifagene Usunn livsstil koster opp til 15 leveår 2009 ser ut til å bli et rekordår for likestilling innen teknologifag. 35 prosent av doktorgradene ble avlagt av kvinner. Dette er en meget gledelig utvikling for likestillingen, sier Linda Rustad, seniorrådgiver for Komiteen for integreringstiltak kvinner i forskning. Tall viser at prosentandelen kvinner med avlagt doktorgrad i teknologifag nå er på 35 prosent, høyere enn noen gang for dette fagområdet. Jenter har sjelden blitt oppmuntret til å se realfag som en karrieremulighet. Derfor er dette kjempebra, sier Rustad. Det er sikkert herlig å kaste i seg en skikkelig burger med pommes frittes og så kaste seg ned på sofaen med en pakke røyk og slappe av hele kvelden foran TV-en. Men fornøyelsen har en høy pris. En undersøkelse fra University of Oxford viser at kombinasjonen av røyking, høyt blodtrykk og et høyt kolesterolnivå forkorter livet med 15 år i forhold til andre mennesker med en sunnere livsstil. Konklusjonen bygger på en engelsk kjempestudie av offentlig menn, som er blitt fulgt i 38 år. Mer nøyaktig lyder den at 50-årige menn med de tre risikofaktorene for hjertesykdommer dør langt tidligere hvis de fortsetter slik. Vi har vist at de kan forvente å leve til de blir 74 år, mens de som verken røyker, har høyt blodtrykk eller høyt kolesterolnivå kan forvente å leve til de blir 83, sier Dr. Robert Clarke fra Clinical Trial Service Unit (CTSU), University of Oxford. Grønn racer på startstrek Gulrot i rattet og sjokolade på tanken er ingen hindring. Nå stiller det miljøvennlige fartsfantomet til start i sin første konkurranse, på racingbanen Brands Hatch i England. De som trodde at denne Formel 3-racerbilen kun var laget for å kjøre et par oppvisningsrunder på bane, må tro om igjen. Den har fått anerkjennende ord fra Formel 1-kjendis Lewis Hamilton, og den engelske motorsport-ingeniøren Ross Brawn, som eier F-1 teamet Brawn GP. Nå skal bilen debutere i BRSCC Formula 3 Cardinus Championship den 17. oktober, i forbindelse med Formula Ford Festival. Farkoster på fire hjul med ekstreme egenskaper er ikke det vi umiddelbart knytter til miljøvennlig materiale. Ei heller selve motorsporten, som med sine brennstoffslukende beist får miljøvernere til å se rødt. Så hva er det som skjer? Jo, for eksempel at kjernesunn gulrotmos finner veien til rattet i den ny Formel 3-bilen. Legg til linfrø, potet, harpiks, så har du karosseri, altså helt sentrale ingredienser. Planteolje bidrar også med sitt. Deler av karosseriet, blant annet rundt motoren, er laget av resirkulerte karbonfibre fra flyindustrien, som ellers ville havnet på søppelhaugen. Sjokoladen kommer inn i bildet på drivstoffsiden. Den miljøvennlige skapningen går på biodrivstoff fremstilt av sjokolade og dyrefett. Rett og slett sukker og fett, altså. Ikke helt ulikt vesentlige deler av energiinntaket til oss mennesker, som også higer etter denslags. Å kjøre på fett og sukker gjør at motoren må stilles på spesielle måter som gjør at en del effekt går tapt. Doningen framstår likevel forholdsvis frisk i frasparket. Den klarer 217 km/t med klampen i bånn, men er naturlig nok ikke av de aller hurtigste på akselerasjon. Den gjør unna 0-60 km/t på 2,5 sekunder. See you later, alligator! Alligator-hunner kan være ganske trofaste mot samme hann, viser en studie fra sumpene i Louisiana. Den nye studien fra forskere tilknyttet Savannah River Ecology Laboratory i USA gir ny kunnskap om alligatorenes kompliserte sosiale liv. Utgangspunktet er at hunnen som regel parrer seg med flere hanner, men nå avslører DNA-tester at noen også velger å være ganske trofaste. Studien er foretatt i et naturreservat i delstaten Louisiana. Stacey Lance, en av forskerne bak studien, ble svært overrasket over resultatene. - Jeg tror ikke noen av oss hadde forventet at de samme alligatorparene som produserte avkom sammen i 1997 fortsatt skulle gjøre det i 2005 og kanskje fortsatt gjør det, sier Lance i en pressemelding. Forskerne kombinerte DNA-studier og studier i felt og fant at noen av hunn-alligatorene kunne være overraskende trofaste mot samme hann over lengre perioder. Over en periode på ti år ble 1802 nyklekkede alligatorunger undersøkt med sikte på å fastslå hvem som var faren. For ti utvalgte hunner ble reir fra flere år undersøkt. Sju av disse hunnene hadde en langvarig forbindelse over flere sesonger med samme hann. En av hunnene hadde parret seg med samme hann-alligator gjennom flere år, går det fram av pressemeldingen. Hunnene i naturreservatet beveger seg fritt gjennom ulike hanners territorium. Det betyr at de møter mange hanner, så muligheten for å velge hanner er til stede i rikt monn. Foto: Tor Berglie Høy dødsrisiko for dem som faller Eldre som faller ofte har nesten seksti prosent høyere dødsrisiko enn de som ikke faller, viser ny studie. Og det er ikke fallet i seg selv som er dødelig, men fallet er en melding om at noe er galt helsemessig. - Det er ikke tilfeldig at disse menneskene faller. Det henger sammen med at de har høyere alder, større problemer med utførelse av daglige aktiviteter, dårligere balanse og mobilitet og økt frykt for å falle sammenlignet med de som ikke faller, sier professor Astrid Bergland ved Høgskolen i Oslo. - Men det er veldig overraskende å oppdage at dødeligheten er så mye høyere for de som faller enn de som ikke faller. Resultatet var i overkant av hva vi på forhånd hadde trodd, sier hun. Hver femte europeer plages av støy Hver femte europeer plages så mye av støy nattetid at det utgjør et helseproblem. Akkurat som luftforurensning og giftige kjemikalier utgjør også støy en helserisiko. Det anbefalte støynivået om natten bør ikke overstige 40 desibel, men ifølge WHO sover hver femte innbygger i Europa i et nabolag hvor støyen er høyere enn 55 desibel. I tillegg til søvnløshet risikerer folk som sover med så mye støy høyt blodtrykk og hjerteinfarkt fordi hjernen reagerer negativt på lyder selv om man sover. Edderkopp går vegetarvei Verdens rundt kjente arter av edderkopper antas alle å være rovdyr. Nå har den første vegetarianeren dukket opp. Edderkopper er kjent for å leve på insekter og annet bytte som havner i nettet, eller som de fanger direkte selv. Men nå har altså forskere avdekket at en art går nye veier i matfatet - den grønne veien. Det er snakk om den lille hoppeedderkoppen Bagheera kiplingi, som i all hovedsak livnærer seg på plantebasert kost. Særlig gjelder dette populasjoner i Mexico, men også i Mellom-Amerika langer B. kiplingi innpå planteføde. - Dette er den første edderkoppen vi kjenner som bevisst jakter på deler av planter, og den første vi har funnet som har planter som sin primære matkilde. Smeltet sølv 1500 år før Columbus De aller eldste spor av produksjon av sølv på det amerikanske kontinentet er funnet 3800 meter over havet ved bredden av Titicacasjøen. De vitner om en to tusen år lang tradisjon med sølvsmelting i Peru. Ser med radiobølger Da spanjolene kom til det amerikanske kontinentet, fant de aldri det legendariske El Dorado - gull-landet. Derimot hentet spanjolene hjem enorme mengder sølv, som ble satt i sirkulasjon i Europa og spilte en viktig rolle i utvikling av europeisk pengeøkonomi. Ny forskning dokumenterer nå hvordan europeerne bare var de siste i en lang rekke av ulike kulturer Amerikanske forskere viser at det går an å se personer og gjenstander ved hjelp av radiobølger. Metoden kan også brukes til å «se» gjennom vegger. Forskere fra University of Utah har demonstrert en teknologi de kaller radio tomographic imaging (RTI). Den gjør at man kan se mennesker eller gjenstander i et område som er omringet av radiosendere og mottakere. Menneskene eller gjenstandene som skal observeres trenger ikke å være merket med radiosendere. som utnyttet sølvmalm i Sør-Amerika til å produsere sølv. Den tradisjonen startet minst 1500 år tidligere i sivilisasjonene som vokste fram i og rundt Andesfjellene. Disse sivilisasjonene mestret avansert teknologi for produksjon av metaller, og utvinningsteknikkene har blitt brukt helt opp i våre tid. Forskerne ser for seg at metoden kan brukes av blant annet politi, grensevakter og brannmenn, og de har allerede tatt patent på teknologien. - Radiotomografi kan hjelpe politi og andre med å prioritere riktig ved å vise hvor folk befinner seg i en bygning under en gisselsituasjon, brann eller andre krisesituasjoner, skriver Joey Wilson og Neal Patwari, som ledet forsøket, i en pressemelding

18 Vi svarer på spørsmål om Tabbeforsikring Da jeg nettopp kjøpte ny TV ble jeg tilbudt en såkalt trygghetsforsikring. Den dekket uhell og tabber som ofte ikke dekkes av innboforsikringen, sa de. Egenandelen var null og jeg ville få en helt ny TV om den jeg kjøpte ble ødelagt. Prisen var 799 kroner for ett år. Er det lurt med sånn tabbeforsikring? Hei! Send en e-post til eller skriv til: Sparebank 1 Gruppen, v/magne Gundersen Postboks 778 Sentrum, 0106 Oslo. Alexander, Grimstad Jeg er ikke sikker på om den forsikringen er verd pengene. Med din LOfavør Kollektiv hjemforsikring er du allerede dekket for typiske uhell. Velter Tv-en eller går den i gulvet, kan skaden bli dekket. Null i egenandel er selvfølgelig bra, siden den er kroner på hjemforsikringen. Men er det to eller flere personer i husstanden som har LOfavør Kollektiv hjemforsikring, bortfaller egenandelen. Ny TV høres også bra ut, men med hjemforsikringen får du full erstatning minus egenandelen inntil Tv-en er fem år gammel. Deretter beregnes et fradrag på 10 prosent per år. Min vurdering er at prisen er ganske høy for en forsikring som ikke er SÅ mye bedre enn den du allerede har. Den største forskjellen er egenandelen. Derfor må du selv vurdere om null i egenandel er verd de åtte hundre kronene i tabbeforsikring hvert år. Magne Gundersen Aldersgrense Alle skader skal meldes til Ringer du fra utlandet er skadetelefonen Alle tyveri- eller brann skader skal også meldes politiet. Hvis du ringer fra utlandet: Skade på reise Kontakt SOS International: (faks ) Alle former for tyveri og brann skal også meldes til det lokale politiet. Veihjelp via bilforsikringen: (direkte til Falck) Er det noen aldersgrense for hvor lenge barna og det de eier er dekket av innboforsikringen? Åsa, Varteig Hei! Her må jeg svare både ja og nei! Hjemforsikringen dekker alle i den faste husstanden, uansett alder. Både en bestemor på 90 og en hjemmeboende sønn på 30 er altså dekket av din kollektive hjemforsikring, så lenge de er en del av samme husstand som deg. Hvis barnet ikke bor hjemme hos deg, altså den som har LOfavør Kollektiv hjemforsikring, er aldersgrensen 20 år. Hvis barnet studerer eller avtjener førstegangstjenesten, og ikke har meldt flytting til Folkeregisteret, er det ingen øvre aldersgrense. Magne Gundersen Flexilån Vi ble anbefalt flexilån da vi var innom banken for å få et lånebevis i forbindelse med et huskjøp. Hva er forskjellen i forhold til et vanlig lån? Renta er jo den samme. Ingvild, Sogndal Hei! Flexilån er kjempesmart, men ikke alle får denne typen lån. Det kreves at du har ryddig økonomi, god sikkerhet og klare å styre lånet på egenhånd. Du er din egen banksjef, rett og slett. Helt kort så er et flexilån en kreditt, en låneramme. Vanligvis er lånerammen prosent av boligens verdi. Er boligen din verd to millioner kroner og du har en million i lån, kan du altså få et flexilån med en låneramme på inntil 1,5 millioner kroner. Da har du en halv million i ubenyttet kreditt som du selv velger når eller om du vil bruke. Med flexilån er penger lett tilgjengelig og erstatter behovet for andre og ofte dyrere lånetyper som billån og forbrukslån. I tillegg avgjør du selv når og hvor mye du vil betale i avdrag på lånet. Du kan altså betale ekstra ned når du vil og hoppe over en måned når du vil. Flexilån er også en smart sparekonto. Når du har penger til overs setter du beløpet inn på flexilånet. Renteutgiftene dine synker når lånesaldoen går ned og du får i praksis samme sparerente som utlånsrente. Når du trenger pengene, tar du beløpet ut av flexilånkontoen akkurat som om det skulle være en sparekonto. Jeg anbefaler flexilån, men vil understreke at det ikke passer for den som lett blir fristet av kreditt. Magne Gundersen 30 år med krig 25. desember 1979 gikk den røde arme inn i Kabul. Det afghanske regimet ledet av Babrak Karmal og støttet av Sovjet førte så en brutal krig mot ulike muslimske og etniske opprørsgrupper. Amerikanske CIA og Pakistan støttet opprørsstyrkene finansielt pga deres motstand mot det kommunistiske regimet. Saudi-Arabia støttet også gruppene finansielt pga gruppenes muslimske tilhørighet. Maktab al-khadamat (MAK) ledet av den rike saudi-araberen Osama bin Laden førte penger, våpen og muslimske krigere inn i landet med støtte og hjelp fra regjeringene i USA, Pakistan og Saudi-Arabia. I 1988 brøt Laden sammen med sine mer militante medlemmer med MAK og grunnla al-qaida for å utvide motstanden mot Sovjet til hele verden. Sovjetunionen trakk sine styrker ut av Afghanistan i februar Flyktningstrømmene ut av Afghanistan har vært svært omfattende, men har gått i bølger. Ca. seks millioner flyktet under krigen mot Sovjet, først og fremst til Pakistan og Iran. Ca. to millioner vendte tilbake etter kommunistregimets fall i Hundretusener ble drevet på ny flukt grunnet kamper mellom mujahedingrupperinger. Deretter forlot et stort antall landet etter Talibans overtakelse i september Etter Talibans fall høsten 2001 opplyser UNHCR at i perioden mars 2002 til september 2006 har 4,7 millioner afghanere frivillig vendt hjem fra eksil i nabolandene hvorav UNHCR har gitt assistanse til tilbakevendingen til hjemlandet for 3,6 millioner. Det antas at 2,5 millioner afghanere stadig befinner seg i Pakistan, 1 million i Iran og er internt fordrevne. 34

til minne om Magnus Midtbø

til minne om Magnus Midtbø til minne om Magnus Midtbø For å forstå fremtiden må man lære av fortiden. Magnus Midtbø Fagbevegelsen har gjennom hele sin historie lagt stor vekt på at kunnskap og kompetanse fra arbeidserfaring, opplæring

Detaljer

Videreutdanning for HK-medlemmer

Videreutdanning for HK-medlemmer Videreutdanning for HK-medlemmer Side 2 I dette heftet Etter- og videreutdanning i særklasse Teknologiledelse Bedriftsøkonomisk Analyse Personalpsykologi Diploma in Project Management Praktisk informasjon

Detaljer

Videreutdanning for HK-medlemmer

Videreutdanning for HK-medlemmer Videreutdanning for HK-medlemmer Side 2 Etter- og videreutdanning i særklasse gjennom utdanningsselskapet Addisco I dette heftet Etter- og videreutdanning i særklasse Teknologiledelse Bedriftsøkonomisk

Detaljer

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater Fellesnytt Hei unge fagforeningskamerater Grunnet hendelsen i sommer kom det ikke noe nyhetsbrev i august. I forbindelse med 22.juli mistet vi en kjær kamerat i det sentrale ungdomsutvalget. Snorre Haller

Detaljer

Kjære venner: Tillitsvalgte, ansatte fra Rogaland og Agder.

Kjære venner: Tillitsvalgte, ansatte fra Rogaland og Agder. Kjære venner: Tillitsvalgte, ansatte fra Rogaland og Agder. Tusen takk for invitasjonen. Det setter jeg stor pris på. Det er fint for meg å treffe de som forhåpentlig blir i min kommende forbundsfamilie.

Detaljer

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland REKRUTTERING FRAMOVER ARBEIDSLIVETS ROLLE OG MULIGHETER Inger Lise Blyverket leder Arbeidslivspolitikk Rett kompetanse Hordaland fylkeskommune 31.10.2012 SKOLE OG ARBEIDSLIV SOM LIKEVERDIGE ARENAER FOR

Detaljer

Motivasjon for læring på arbeidsplassen. Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010

Motivasjon for læring på arbeidsplassen. Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010 Motivasjon for læring på arbeidsplassen Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010 Deltakermønster Lite endring i deltakermønsteret, tross store satsinger Uformell læring gjennom det daglige arbeidet er

Detaljer

Økonomistudier med gode jobbmuligheter Økonomi 2013/2014

Økonomistudier med gode jobbmuligheter Økonomi 2013/2014 Økonomistudier med gode jobbmuligheter Se film om studiet Høgskolen i Molde har et omfattende studieprogram innen økonomiske og administrative fag. Er du på jakt etter et årsstudium i bedriftsøkonomi?

Detaljer

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE Dobbeltkompetanse eller påbygging? Elektro eller Helse- og oppvekstfag? veien videre går via Lier! Design og

Detaljer

NITO FINNER DU PÅ 20 STEDER I LANDET VÅRT

NITO FINNER DU PÅ 20 STEDER I LANDET VÅRT FAKTA OM NITO 1 NITO FINNER DU PÅ 20 STEDER I LANDET VÅRT NITO har avdelinger over hele landet som utgjør grunnsteinene i NITOs organisasjon. Disse tilbyr faglig og kollegialt fellesskap gjennom over 500

Detaljer

Kapittel 4 FORBUNDETS ORGANISASJON

Kapittel 4 FORBUNDETS ORGANISASJON Forslag nr. 55: Administrasjonen foreslår: I kommende Landsmøteperiode skal det velges 9 politisk valgte i forbundet. Begrunnelse: Etter forrige Landsmøte var det 11 politisk valgte i NNN. Dette var en

Detaljer

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS Hege Hansen Postboks 301 9615 Hammerfest Tel: 784 06 236 E-post: hege@honu.no Bakgrunn For å øke andelen av arbeidskraft med høyere utdannelse i Finnmark og heve kompetansenivået og konkurranseevnen til

Detaljer

Den faglige og politiske situasjonen

Den faglige og politiske situasjonen dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk uttalelse LOs medlemsdebatt. Sekretariatets innstilling LOs 33. ordinære kongress, Oslo Kongressenter Folkets Hus, 3. 7. mai 2013

Detaljer

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år FORNØYD MEDLEM: «Opplevde å spare både tid og penger da vi ble medlem» side 3 SMB magasinet Nr. 2. 2014, Årgang 10 ISSN 1890-6079 B MB Medlemsblad ASB magasinet or SMB Tjenester for SMB Tjenester AS Nr.

Detaljer

FagAkademi Tidl. NæringsAkademiet Fredrikstad

FagAkademi Tidl. NæringsAkademiet Fredrikstad FagAkademi Tidl. NæringsAkademiet Fredrikstad Ett år på FFA ga meg drømmejobben! F redrikstad agakademi Tidl. NæringsAkademiet Fredrikstad Ann-Charlotte, Regnskap og økonomi Utdanningen fra FFA har gitt

Detaljer

Finnmarkskonferansen 2008 En industri historie fra Kirkenes

Finnmarkskonferansen 2008 En industri historie fra Kirkenes Finnmarkskonferansen 2008 En industri historie fra Kirkenes Trond Haukanes -Alta 03.09.08 1 SØR VARANGER: ET GRENSELAND Trond Haukanes -Alta 03.09.08 2 Barents regionen Trond Haukanes -Alta 03.09.08 3

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Hva er en fagskole? Hva er en fagskole? En fagskoleutdanning bygger på videregående skole, og er et alternativ til høyskole- og universitetsutdanning.

Hva er en fagskole? Hva er en fagskole? En fagskoleutdanning bygger på videregående skole, og er et alternativ til høyskole- og universitetsutdanning. Hva er en fagskole? Hva er en fagskole? En fagskoleutdanning bygger på videregående skole, og er et alternativ til høyskole- og universitetsutdanning. Et bredt spekter av fagskoleutdanninger bygger på

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT UT I JOBB

Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT UT I JOBB Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT 22 HVORDAN LYKKES MED NY MEDARBEIDER? I mange år har Kirkens Bymisjon Drammen hatt gleden av å formidle

Detaljer

HANDLINGSPLAN. for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2008 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN

HANDLINGSPLAN. for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2008 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN HANDLINGSPLAN for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2008 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN UTFORDRINGER: FLT avdeling 108 vil i årsmøteperioden 2008 fortsette arbeidet for å etablere seg som et betydelig

Detaljer

HANDLINGSPLAN. for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2009 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN

HANDLINGSPLAN. for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2009 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN HANDLINGSPLAN for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2009 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN UTFORDRINGER: FLT avdeling 108 vil i årsmøteperioden 2009 fortsette arbeidet for å etablere seg som et betydelig

Detaljer

Rudolf Steinerhøyskolen

Rudolf Steinerhøyskolen Rudolf Steinerhøyskolen Rudolf Steiner University College Undersøkelse blant tidligere studenter ved Rudolf Steinerhøyskolen Foreløpig rapport 2008 Arve Mathisen Bakgrunn På forsommeren 2008 ble alle studenter

Detaljer

Hva har vi gjort for deg? Faglig regnskap for landsmøteperioden 2010 2013

Hva har vi gjort for deg? Faglig regnskap for landsmøteperioden 2010 2013 Hva har vi gjort for deg? Faglig regnskap for landsmøteperioden 2010 2013 2 Landsmøteperioden 2010-2013 i tall 3 000 medlemmer har deltatt på kurs og konferanser i regi av forbundet 4 652 har likt og kommentert

Detaljer

HANDLINGSPLAN. for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2006 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN

HANDLINGSPLAN. for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2006 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN HANDLINGSPLAN for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2006 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN UTFORDRINGER: FLT avdeling 108 vil i årsmøteperioden 2006 fortsette arbeidet for å etablere seg som et betydelig

Detaljer

Bachelor of Management

Bachelor of Management Bachelor of Management Grunnutdanning i ledelse Prosjektledelse l Endringsledelse Bachelor of Management Offentlig godkjent grad på 180 studiepoeng. Inntil 90 fi frie studiepoeng i graden som kan innpasses

Detaljer

Handlingsplan for rekruttering

Handlingsplan for rekruttering Forbundet for Ledelse og Teknikk Handlingsplan for rekruttering sammen er JEG sterkere! 2 Rekruttering Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT) har som formål å organisere arbeidstakere og fremme deres lønn-

Detaljer

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS.

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Hvilken rolle kan voksenopplæringen spille for forankring og rekruttering til nye

Detaljer

PRAKSISMOBILITET ERFARINGER OG EKSEMPLER 10.11.2011 TINE VIVEKA WESTERBERG NORGES REDERIFORBUND

PRAKSISMOBILITET ERFARINGER OG EKSEMPLER 10.11.2011 TINE VIVEKA WESTERBERG NORGES REDERIFORBUND PRAKSISMOBILITET ERFARINGER OG EKSEMPLER 10.11.2011 TINE VIVEKA WESTERBERG NORGES REDERIFORBUND HVA SKAL JEG SNAKKE OM I DAG? Litt om hvorfor Norges Rederiforbund av alle i hele verden er opptatt av praksismobilitet

Detaljer

Akademiet Privatistskole

Akademiet Privatistskole Akademiet Privatistskole bedre karakterer eller pengene tilbake! Ønsker du å forbedre karakterene fra videregående skole? Vi i Akademiet har så stor tro på vårt pedagogiske opplegg at vi garanterer deg

Detaljer

Politisk plattform og handlingsplan for NTL Studentene 2013-14

Politisk plattform og handlingsplan for NTL Studentene 2013-14 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Politisk plattform og handlingsplan for NTL Studentene 2013-14 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 1 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Høringsinnspill fra ANSA: Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2012-2013

Høringsinnspill fra ANSA: Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2012-2013 Administrasjons- og utviklingsavdelingen Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo, 19. januar 2012 Høringsinnspill fra ANSA: Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret

Detaljer

Rammeplan for treårig revisorutdanning

Rammeplan for treårig revisorutdanning Rammeplan for treårig revisorutdanning Fastsatt 25. juni 2003 av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. Innledning...3 2. Formålet med utdanningen...3 3. Mål for studiet...3 4. Innhold...4 5. Struktur

Detaljer

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2016 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning... 4 Visjon... 4 Forbundets virksomhet... 5 PF som organisasjon... 6 Langsiktig plan for perioden 2016-2018... 6 Hovedsatsningsområde:

Detaljer

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Programmets navn Bokmål: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Engelsk: Bachelor's Degree

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Vedtatt i avdelingsstyret den dato, år. 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en anerkjent handelshøyskole med internasjonal akkreditering.

Detaljer

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA Etterutdanningstilbud i Europa SIU forvalter flere programmer rettet mot deg som arbeider i skolen. I dette heftet presenterer vi kort SIUs samlede

Detaljer

Her er en samling av ofte stilte spørsmål.

Her er en samling av ofte stilte spørsmål. Her er en samling av ofte stilte spørsmål. Hvordan kan jeg meg melde meg på kurs/studier hos NKS? Du kan bestille kurs og studier på www.nks.no. Legg kurset du ønsker i handlekurven og følg veiledningen.

Detaljer

VALG 2011. Bruk stemmeretten

VALG 2011. Bruk stemmeretten VALG 2011 Bruk stemmeretten LO har over 870 000 medlemmer. LO-medlemmenes stemmer ble også i 2009 et viktig bidrag til en fortsatt rødgrønn regjering utgått fra Arbeiderpartiet, SV og SP. Foran LO-kongressen

Detaljer

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA Etterutdanningstilbud i Europa SIU forvalter flere programmer rettet mot deg som arbeider i skolen. I dette heftet presenterer vi kort SIUs samlede

Detaljer

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører Mål- og strategiplan Mål- og strategiplan 2014-2017 Innhold Forord... 3 Strategisk retning 2014-2017... 4 Mål og fokusområder... 5 Hovedmål 1: Gi fagskoleutdanning med god kvalitet... 5 Hovedmål 2 Øke

Detaljer

Velkommen til Industri Energi sin avdeling i Wintershall

Velkommen til Industri Energi sin avdeling i Wintershall 2015 Velkommen til Industri Energi sin avdeling i Wintershall INDUSTRI ENERGI WINTERSHALL Bransjeavtale i Wintershall Industri Energi inngikk i oktober 2013 avtale med Wintershall som gjelder for de landansatte.

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Fra fagutdanning til mastergrad

Fra fagutdanning til mastergrad Fra fagutdanning til mastergrad Med vår hjelp kommer du videre 3 Det gjelder til enhver tid å tilegne seg den kompetansen som arbeidslivet krever. Gjennom FLT og utdanningsselskapet ADDISCO tilbyr vi relevante

Detaljer

Om arbeidet i fagforeningenes lokale etterutdanningsutvalg. (rev. august 2015)

Om arbeidet i fagforeningenes lokale etterutdanningsutvalg. (rev. august 2015) Kompetanseutvikling i forbundet Kom-i-gang-brosjyrer Dette er en serie av hjelpemidler for arbeidet med etterutdanning lokalt i distriktene og klubbene. Oversikt over alle dokumentene finner du på forbundets

Detaljer

Norge mot 2064 - drivkrefter i endring Fra industripolitikk til kunnskapspolitikk

Norge mot 2064 - drivkrefter i endring Fra industripolitikk til kunnskapspolitikk Norge mot 2064 - drivkrefter i endring Fra industripolitikk til kunnskapspolitikk På vei mot kunnskapsnasjon Hvordan kan Norge bli en ledende kunnskapsnasjon? Slik ingen for 50 år siden spådde fiskeoppdrett

Detaljer

Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi

Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi Navn: Master of Business Administration Erfaringsbasert Master i strategisk

Detaljer

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk.

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. 1 Appell 28. januar 2015 Venner - kamerater! I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. Over hele landet er det kraftige markeringer til forsvar for arbeidsmiljøloven.

Detaljer

Hvorfor er seniorpolitikk viktig?

Hvorfor er seniorpolitikk viktig? Hvorfor er seniorpolitikk viktig? Derfor! Jeg har jobbet med seniorpolitikk i over 20 år, og er glad for å kunne si at interessen for seniorpolitikk er større en noen gang. Vi har aldri hatt flere eldre

Detaljer

Forberedt på framtida

Forberedt på framtida Side 1 av 7 NTNU, 11. august 2009 Tora Aasland, statsråd for forskning og høyere utdanning Forberedt på framtida [Om å være student] Noe av det som kjennetegner mennesket er vår utforskertrang. Vi legger

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Tilbake på riktig hylle

Tilbake på riktig hylle Tilbake på riktig hylle På IKEA Slependen får mange mennesker en omstart i arbeidslivet. Til gjengjeld får møbelgiganten motiverte medarbeidere og et rikere arbeidsmiljø. Tekst og foto: Ole Alvik 26 Hvor

Detaljer

Akademiet Privatistskole

Akademiet Privatistskole Akademiet Privatistskole bedre karakterer eller pengene tilbake! Ønsker du å forbedre karakterene fra videregående skole? Vi i Akademiet har så stor tro på vårt pedagogiske opplegg at vi garanterer deg

Detaljer

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Ledere vil ha tiltak for å mobilisere arbeidskraft Spekters arbeidsgiverbarometer er en undersøkelse om hva toppledere i større norske virksomheter mener om sentrale

Detaljer

1. Historien om kampen mot anbud i Kollektivtrafikken

1. Historien om kampen mot anbud i Kollektivtrafikken Ole Roger Berg, leder i Buss- og Sporveisbetjeningens Forening, Trondheim Bakgrunn: BSF, Team Trafikk, Nettbuss, NSB 1. Historien om kampen mot anbud i Kollektivtrafikken Starter i 1989 da det blir klart

Detaljer

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no dmmh.no Studieplan Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning (studiet kan inngå som del av master i førskolepedagogikk) Deltid 30 sp 2014-2015 Navn Nynorsk navn Engelsk

Detaljer

Bli medlem i Tekna. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening

Bli medlem i Tekna. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Bli medlem i Tekna Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Om Tekna Hva er Tekna? Tekna er foreningen for deg som har utdanning på masternivå innen teknisk-naturvitenskapelige fag. Tekna har over 55

Detaljer

Redigert presentasjon til rådgivernettverksmøter i N-T vår 2013

Redigert presentasjon til rådgivernettverksmøter i N-T vår 2013 Redigert presentasjon til rådgivernettverksmøter i N-T vår 2013 Fagskoleinfo på karrieresenterets hjemmeside: http://karriere-nt.no/sider/default.aspx Original pp finner du på denne linken: http://www.vox.no/no/nasjonaltfagskolerad/informasjonsmateriell-om-fagskolen/

Detaljer

I gang med igang. Jeg har blitt motivert til å. med arbeidsgivere og søke jobber

I gang med igang. Jeg har blitt motivert til å. med arbeidsgivere og søke jobber På den mørkeste tiden i nord, ser Joakim Lauritsen (18) endelig lyst på fremtiden. TEKST: LINE SCHEISTRØEN line.scheistroen@lomedia.no FOTO: LARS ÅKE ANDERSEN EndElig i jobb: joakim lauritsen (18) hadde

Detaljer

Med Fagskoleutdanning bidrar du til at ressursene styrkes og du får selv en mer givende arbeidsdag

Med Fagskoleutdanning bidrar du til at ressursene styrkes og du får selv en mer givende arbeidsdag Med Fagskoleutdanning bidrar du til at ressursene styrkes og du får selv en mer givende arbeidsdag Fagskolen Rogaland Helsefag Helse, aldring og aktiv omsorg Kreftomsorg og lindrende pleie Psykisk helsearbeid

Detaljer

BFO-SKOLEN. Kurskatalog 2013. Befalets Fellesorganisasjon

BFO-SKOLEN. Kurskatalog 2013. Befalets Fellesorganisasjon BFO-SKOLEN Kurskatalog 2013 Befalets Fellesorganisasjon KURS OG KOMPETANSE Utdanning og kompetanseutvikling for tillitsvalgte og medlemmer har alltid vært et viktig satsingsområde for BFO. BFO-skolens

Detaljer

lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE

lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse i ett og samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE 2 Utdanningstilbudene gir deg et solid og unikt

Detaljer

Økonomisk støtte til opplæring av tillitsvalgte og medlemmer i avdelingene

Økonomisk støtte til opplæring av tillitsvalgte og medlemmer i avdelingene Rundskriv nr. 7/2013 Til alle avdelinger Oslo, 15. april 2013 v/leder og studieleder Vår ref: AAA/emm Økonomisk støtte til opplæring av tillitsvalgte og medlemmer i avdelingene Frist for å søke om støtte

Detaljer

Kompetanse. Kompetanse er formell og uformell kunnskap. Bruk av kompetanse er nøkkelen til suksess. Tar nordnorske bedrifter i bruk kompetanse?

Kompetanse. Kompetanse er formell og uformell kunnskap. Bruk av kompetanse er nøkkelen til suksess. Tar nordnorske bedrifter i bruk kompetanse? Kompetanse Kompetanse er formell og uformell kunnskap Bruk av kompetanse er nøkkelen til suksess Tar nordnorske bedrifter i bruk kompetanse? Nordnorsk arbeidsmarked Tilbud Etterspørsel Høy kompetanse Nordnorske

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS Fører til grad: Bachelor i

Detaljer

Studieplan for IKT- støttet mellomlederutdanning. Jus og avtaleverk i arbeidslivet. 6 studiepoeng

Studieplan for IKT- støttet mellomlederutdanning. Jus og avtaleverk i arbeidslivet. 6 studiepoeng Studieplan for IKT- støttet mellomlederutdanning Jus og avtaleverk i arbeidslivet 6 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag 2005 Godkjent avdelingsstyret AHS 20.03.02 Revidert

Detaljer

Politisk dokument FOU-basert utdanning

Politisk dokument FOU-basert utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument FOU-basert utdanning Studentaktiv forskning er avgjørende for å sikre en forskningsbasert utdanning

Detaljer

Det handler om å bli hørt. Da gjelder det å stå sammen.

Det handler om å bli hørt. Da gjelder det å stå sammen. Det handler om å bli hørt. Da gjelder det å stå sammen. Solidaritet er ikke en utgift. Det er en lønnsom investering i egen framtid. Medlemskap i Industri Energi lønner seg. Industri Energi er det største

Detaljer

Fagforbundet. teologene. omtanke solidaritet samhold

Fagforbundet. teologene. omtanke solidaritet samhold Fagforbundet teologene omtanke solidaritet samhold Hvorfor skal jeg velge Fagforbundet teologene? Fagforbundet teologene er en landsdekkende fagforening for teologer og prester i offentlig sektor, i statlig,

Detaljer

Dagsordens pkt. 6 Innkomne forslag, ikke vedtektsforslag

Dagsordens pkt. 6 Innkomne forslag, ikke vedtektsforslag Dagsordens pkt. 6 Innkomne forslag, ikke vedtektsforslag Forslag nr. 6.1 Forslagstiller: Avdeling 14 Bergen Viser til forslag til dagsorden punkt 9, prinsipprogrammet, linje 134. FLT ser viktigheten av

Detaljer

Utdanningsprogram BFO-skolen. Utdanningstilbudet første halvår 2015

Utdanningsprogram BFO-skolen. Utdanningstilbudet første halvår 2015 Utdanningsprogram BFO-skolen Utdanningstilbudet første halvår 2015 BFO-skolen en skole for befal og tillitsvalgte BFO-skolen har ansvaret for BFOs utdanningsprogram. Alle utdanninger er spesielt rettet

Detaljer

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Sendes elektronisk Dato: 13.10.2015 Vår ref.: 15-1570-1 Deres ref.: 15/3114 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Vi

Detaljer

Tillitsverv i Changemaker

Tillitsverv i Changemaker Tillitsverv i Changemaker 1 Changemaker er noe av det beste norsk ungdom har å by på. - Jonas Gahr Støre Om heftet Dette heftet er ment som en veiledning til alle medlemmene i Changemaker, og skal gi en

Detaljer

Retningsvalget. Valget i 2013 blir et historisk retningsvalg for Norge. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle vår viktigste sak.

Retningsvalget. Valget i 2013 blir et historisk retningsvalg for Norge. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle vår viktigste sak. Retningsvalget Statsminister Jens Stoltenberg og LO-leder Gerd Kristiansen. FOTO: Bjørn A. Grimstad, LO-Aktuelt Valget i 2013 blir et historisk retningsvalg for Norge. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid

Detaljer

FJERNE ORDET MØNSTERVEDTEKTER OG ERSTATTE DETTE MED VEDTEKTER

FJERNE ORDET MØNSTERVEDTEKTER OG ERSTATTE DETTE MED VEDTEKTER Forslag nr. 75: FJERNE ORDET MØNSTERVEDTEKTER OG ERSTATTE DETTE MED VEDTEKTER Nytt: Vedtektene blir delt inn i del A forbundsvedtekter og del B som blir klubb og avdelingsvedtekter. For å få bedre oversikt

Detaljer

Riggrekruttering. PETROMagasinet - UTGAVE 3-2008

Riggrekruttering. PETROMagasinet - UTGAVE 3-2008 TEMA: Riggrekruttering Boreselskapene konkurrerer om å fylle opp nye rigger med folk. Nykommeren Aker Drilling lokker med to nye rigger som er under bygging på Stord (bildet). 28 Foto: Astri Sivertsen

Detaljer

Redigert presentasjon til rådgivernettverksmøte INVEST, vår 2013

Redigert presentasjon til rådgivernettverksmøte INVEST, vår 2013 Redigert presentasjon til rådgivernettverksmøte INVEST, vår 2013 Fagskoleinfo på karrieresenterets hjemmeside: http://karriere-nt.no/sider/default.aspx Original pp finner du på denne linken: http://www.vox.no/no/nasjonaltfagskolerad/informasjonsmateriell-om-fagskolen/

Detaljer

Ett semester ved University of Cape Town

Ett semester ved University of Cape Town Ett semester ved University of Cape Town Øystein Liltved Før man bestemmer seg for å dra på utveksling så føles det som et veldig stort valg, det gjorde det i alle fall for meg. Etter å ha vært på utveksling

Detaljer

Fagskoleutvalget. NOU regional samling på GJØVIK 4.12.13:

Fagskoleutvalget. NOU regional samling på GJØVIK 4.12.13: Fagskoleutvalget NOU regional samling på GJØVIK 4.12.13: Kl Program Innledere 09:30 Velkommen Ivar Lien, Fagskolen Innlandet 09:40 Om fagskoleutvalget Leder av utvalget, Jan Grund 10:00 Studentenes innspill

Detaljer

Vanskelig og langvarig arbeide er ungdommens sak. - Platon

Vanskelig og langvarig arbeide er ungdommens sak. - Platon Trenger ungdom å organisere seg? Det finnes to milliarder mennesker i verden mellom 18 og 35 år. Det betyr at unge mennesker kan ha mye makt, men da må du være organisert i et større fellesskap. Mange

Detaljer

Q&A Postdirektivet januar 2010

Q&A Postdirektivet januar 2010 Q&A Postdirektivet januar 2010 Hovedbudskap: - Postdirektivet vil føre til dårligere og dyrere tjenester - Næringslivet og folk i distriktene vil bli spesielt hardt rammet - Nei til postdirektivet setter

Detaljer

Ferd. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport.

Ferd. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport. Jeg opplever at jeg har et ansvar. Jeg har en oppgave, og jeg må bidra.

Detaljer

HANDLINGSPLAN. for AVDELING 108 LEVANGER

HANDLINGSPLAN. for AVDELING 108 LEVANGER HANDLINGSPLAN for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2009 UTFORDRINGER: FLT avdeling 108 vil i årsmøteperioden 2009 fortsette arbeidet for å etablere seg som et betydelig tilbud til ledere, ingeniører

Detaljer

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien Ønsker du å ta fagbrev eller å studere ved et universitet eller en høyskole? Over hele landet vil et mangfold av studieretninger gjøre deg attraktiv for olje-

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014

UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014 UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014 Arbeidslivstilknytning og tilfredshet med egen utdannelse blant kandidater uteksaminert i perioden 2011 2013. Hovedresultater Innledning Universitetet i

Detaljer

Valgkomiteen 2013-14

Valgkomiteen 2013-14 - får seniorene på nett Oslo, 9. april 2014 Til Seniornett Norges Landsmøte 9. mai 2014. Under Landsmøtet på Sanner Hotell 4. mai 2013 lovet representantene fra dataklubbene å vise et større engasjement

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Cecilie Ystenes. Mental styrketrening

Cecilie Ystenes. Mental styrketrening Cecilie Ystenes Mental styrketrening Om forfatteren: CECILIE CARLSEN YSTENES er mental trener for toppidrettsutøvere, ledere og medarbeidere i norsk næringsliv. Hun er gründer av RAW performance AS, holder

Detaljer

Hvordan går det med studentene underveis og etterpå? Karrieresenteret er en del av Studentsamskipnaden I Bergen

Hvordan går det med studentene underveis og etterpå? Karrieresenteret er en del av Studentsamskipnaden I Bergen Hvordan går det med studentene underveis og etterpå? Rådgiverseminar 22.10.2013 Rønnaug Tveit, daglig leder Hvem kommer til Karrieresenteret? Den ferske studenten: Rett fra videregående Forvirret og usikker

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med

Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med Riktig lønn blir aldri umoderne Gode arbeidsforhold er helt 2007 Å oppleve at vi får riktig lønn

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

ÅRSBERETNING FOR PERIODEN

ÅRSBERETNING FOR PERIODEN ÅRSBERETNING FOR PERIODEN 1. JANUAR TIL 31. DESEMBER 2002 STYRET OG KOMITÈER Styret: Leder: Nestleder: Kasserer: Sekretær: Jan Are Tevik Aage Johansen Vidar Lund Roald Lysvand Oddvar Lereggen Jon Gjemble

Detaljer

Rapport prekonferansen

Rapport prekonferansen Vedlegg 1 Rapport prekonferansen ARR Åpen arena, Lillehammer 11. januar 2010 AiR - Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering, Januar 2010 Rapport prekonferansen 2010 ARR 3 Prekonferansen

Detaljer

Spørsmål og svar om STAFOs mulige sammenslåing med Delta

Spørsmål og svar om STAFOs mulige sammenslåing med Delta Hva driver Delta med? Delta er i likhet med STAFO en partipolitisk uavhengig arbeidstakerorganisasjon tilsluttet YS - Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund. Delta organiserer 70.000 medlemmer hvorav de

Detaljer

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien Ønsker du å ta fagbrev eller ønsker du å studere ved et universitetet eller en høyskole. Over hele landet vil et mangfold av studieretninger gjøre deg attraktiv

Detaljer

HANDLINGSPLAN. FOR UNGDOMSARBEIDET I EL & IT Forbundet

HANDLINGSPLAN. FOR UNGDOMSARBEIDET I EL & IT Forbundet HANDLINGSPLAN FOR UNGDOMSARBEIDET I EL & IT Forbundet INNHOLD Innledning... 3 Hovedmålsetning... 4 Satsingsområder... 4 Organisatorisk... 4 Politisk... 4 Faglig... 4 Målsetning for den organisatoriske

Detaljer

Referat fra valg- og menighetsmøte, 2. juni 2015.

Referat fra valg- og menighetsmøte, 2. juni 2015. 1 Referat fra valg- og menighetsmøte, 2. juni 2015. Sted: Underetg, Skien baptistkirke. Tidspunkt: 19.00 21.10 Antall fremmøtte: 40 Kaffe fra klokken 18.45. Harald Dønnestad innledet kvelden. Harald takker

Detaljer