OMSORG - EGENOMSORG. SHUS-rapport: FORORD

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "OMSORG - EGENOMSORG. SHUS-rapport: FORORD"

Transkript

1 1 SHUS-rapport: OMSORG - EGENOMSORG FORORD Tid til fordypning, ja, til og med langsomhet, er begrep som dukker opp i samfunnsdebatten i disse dager. At en livsstil, inklusiv et arbeidsliv, som er preget av svært høyt tempo kan komme i motsetningsforhold til dybden og kvaliteten av våre opplevelser, er også beskrevet i tider med et annet tempo enn vårt. I et intervju med Carl Gustav Jung i 1941 om betydningen av det enkle liv som var et resultat av krigen, uttaler han at dette kan ses på som noe positivt. Alle tidsbesparende bekvemmeligheter sparer paradoksalt nok ikke noe tid, men fyller opp bare opp tiden slik at vi ikke opplever å ha mer tid:. Dette fører uunngåelig til en åndeløs travelhet, overfladiskhet og nervøs utmattelse, med følgesymptom som higen etter stimulering, utålmodighet, irritabilitet og vingling. En slik tilstand fører til mange ting, men aldri til større forfinethet av sinnet eller hjertet 1 I dette prosjektet har ønsket vært å skape et frirom uten mas og jag, med mulighet for avspenning, refleksjon og læring. Deltakerne har tatt imot og brukt denne muligheten på en god måte. Godt samarbeid er et stikkord for gjennomføringen av prosjektet, både økonomisk og når det gjelder den praktiske gjennomføringen. Som kursleder vil jeg takke mine viktigste samarbeidspartnere: Else Karin Kogstad, leder på avdeling for helseopplysning på SiA, har vært drivkraften bak kursene på SiA. For Bærum sykehus har helseopplysningskonsulent Jorunn Svendsen hatt samme funksjon, og HMS konsulent Marianne Farstad Gjermo har etter hvert overtatt ansvaret for kursene på Bærum sykehus. Jeg vil også takke Torill Enger Karlsen og de andre kollegaene på avdeling for helsefremmende arbeid ved SHUS, for interesse og støtte i hele prosjektperioden, og SHUS for å ha valgt å prioritere dette temaet i en årrekke. NHOs Arbeidsmiljøfond takkes for viktig økonomisk støtte i sluttfasen av prosjektet. Det er mitt ønske at dette prosjektet sees som et bidrag i prosessen å gjøre norske sykehus mer helsefremmende. I mars 2001 etableres det norske nettverket for helsefremmende sykehus. Et av nettverkets satsingsområder er personalets helse og trivsel. Som SHUS` representant i interimstyret for dette nettverket, vil jeg takke ildsjelene i styret for arbeidet de gjør og for hva jeg har lært om sykehus av dem. Fylkeskommunene og sykehus i Akerhus, Østfold og Buskerud har ført an i dette arbeidet. Oslo, 6. mars Gerhard Wehr (1988): Jung A Biography, Boston: Shambala p.335

2 2 Inger Grete Narum INNHOLD 1. 0 SAMMENDRAG INNLEDNING Finansiering MÅL TEORETISK BAKGRUNN Helhetstenkning Kjønnsperspektivet Stress og avspenning Arbeidslivskvalitet Ayurveda Egenomsorg GJENNOMFØRING AV KURSET Metode Utvalg OPPLEGGET FOR DET ENKELTE KURS Metodiske tilnærminger Helgekurset EVALUERING Evaluering av kursopplegget og rapportert nytteverdi Etterundersøkelse fra Bærum sykehus Fokusgrupper ved SiA og Bærum sykehus Kurs for ledere DISKUSJON Arbeidskulturen Utbrenthet Egenomsorg ANBEFALINGER TILTAK FOR ERFARINGSOVERFØRING KORT EGENEVALUERING... 27

3 KONTAKTPERSON, PUBLIKASJONER LITTERATUR / REFERANSELISTE Sammendrag Statens helseundersøkelser (SHUS) gir med dette ut sluttrapport for 10 kurs i egenomsorg for sykehuspersonell. Bakgrunn for at kursene kom i gang var at SHUS i 1996 arrangerte en rekke temadager med fokus på kvinner og belastningslidelser på ulike sykehus. Sentralsykehuset i Akershus (SiA) var et av disse sykehusene, og SiA valgte å arbeide videre med dette temaet. Det ble satt i gang kurs med tittelen Kvinner og belastningslidelser. Prosjektet har vokst til å omfatte 8 kurs på SiA og to på Bærum sykehus. I år 2000 var kursene på SiA delfinansiert av NHOs Arbeidsmiljøfond. Målet for kursene var forebygging av og rehabilitering ved belastningslidelser, tretthet og utbrenthet. Delmålene var økt kompetanse i egenomsorg og personlig utvikling. Det som særpreget opplegget var hvordan ulike tilnærminger ble integrert og understøttet hverandre. Det teoretiske stoffet ble formidlet som innledning til åpne samtaler, og gjennom gruppesamtaler ble den enkeltes erfaringer synliggjort og videreutviklet. Avspenning og enkle kroppsøvelser ble integrert i det teoretiske opplegget. Underliggende for den metodiske tilnærming til problemområdet som kursene representerer, ligger tankegangen at den hektiske hverdagen som mange i dag opplever, kan bety at vi ikke er åpne for de gode opplevelser som dagliglivet byr på. Vi løper kanskje for fort og har for mange gjøremål, slik at det går ut over kvaliteten og dybden av våre opplevelser, og at vi ikke kan inkludere denne dimensjonen i vårt arbeid. Det har vært et ønske at kurset åpnet for tanker om disse forhold. I dette sitatet fra fokusgruppe diskusjonen på SiA gir en av deltakerne et bilde av sin opplevelse på dette nivå. Det var noe som skjedde på dette kurset, ikke minst etter den helga på Løten, det sosiale fellesskapet det var noe som gjorde meg godt. Det var sånne gode følelser som jeg tok med meg tilbake på arbeidet, og som jeg kjenner på enda. At jeg enda kan snakke om den helga, med denne godheten, å være en yrkesgruppe Det ble arrangert tre kurs spesielt for hjelpepleiere, to for ledende sykepleiere, ett for barnehageansatte og fire kurs for deltakere fra ulike yrkesgrupper; hjelpepleiere, sykepleiere, kontorpersonell, renholdere, kantinepersonell. 135 kvinner og to menn deltok. Gjennomsnittsalderen var 47 år og gjennomsnittsansienniteten 17 år. Den vanligste kursmodellen var 10 kursmøter etter arbeidstid på sykehuset og et helgekurs som ble arrangert utenfor sykehuset. Hovedtemaene var stress og avspenning, bevisstgjøring om valg, kvinner og selvtillit, kommunikasjon, grensesetting, følelser og kroppsbevissthet. Dette tiltaket begynte som enkeltstående kurs. Da kurslederen ble ansatt ved SHUS inngikk kursene som en del av metodeutviklingen ved avdeling for helsefremmende arbeid ved SHUS. Den viktigste evalueringen av kursene var skriftlige spørsmål ved kursets avslutning og to

4 4 fokusgruppediskusjoner som oppfølgingsundersøkelse. Evalueringen forteller om mye felles erfaring, og det har derfor vært mulig å lage sammendrag for seks av kursene. Deltakernes vurdering av kursets form og innhold Den pedagogiske tilnærming med å integrere teori og praksis fungerte godt. Det skapte et variert og helhetlig opplegg. Det er stort behov for å lære avspenning, og mange praktiserte avspenning også hjemme. Mange erkjente behovet for å stoppe opp å få avstand til den vanlige aktiviteten, til travelheten, og rette oppmerksomheten mot de mer stille og reflekterende sider av livet. Det var stor interesse for å lære om det gamle indiske helsesystemet Ayurveda. Helgekurset var en meget viktig del av kursopplegget. De som deltok på de korteste kursene, ville gjerne hatt tilbud om kurs av lengre varighet. Deltakernes rapportering av opplevd nytte Generelt forbedret evne til egenomsorg. Økt bevissthet om stress, økt mestring av stress. Mange fortsetter å praktisere avspenning. Tydeligere grensesetting og større hensyn til egne behov. Økt interesse for å kjenne seg selv. Reduserte fysiske plager. Økt yrkesstolthet og fellesskapsfølelse var tydeligst for hjelpepleierne og kontorfullmektige. Det man i denne evaluering har kunnet registrere, er om deltakerne mener at evnen og motivasjonen til egenomsorg er forbedret. Evaluering av effekten på sykefravær, muskelsmerter eller fortsettelse i yrket, ville krevd utprøving i langt større målestokk, langtidsoppfølging og et egnet grunnlag for sammenligning. Ifølge evalueringene oppgir et klart flertall at de har fått et mer bevisst forhold til egenomsorg, og at de er blitt flinkere til å praktisere det. To av kursene, de for sykepleiere i ledende stilling, skiller seg fra de andre ved mye større fravær. Bortsett fra kursene for denne gruppen, kan tiltaket vurderes som vellykket. Og de lederne som gjennomførte kurset, gir i hovedsak samme positive tilbakemeldinger som deltakerne på de andre kursene.

5 5 2.0 Innledning Ulla Forseth, forsker ved Institutt for industriell miljøforskning, bruker i en kronikk i Aftenposten begrepet bedriftsanoreksi som betegnelse på den tidsånd som innebærer at en kutter kostnader og personell for å hevde seg i konkurransen. Stadig omorganiseringer, nye eiere og nye ledere og kollegaer er deler av dette bildet. Hun spør om vi har kommet så langt i slankingen at også det gode fettet forsvinner, det som sørget for at de ansatte hadde tid, handlerom og trygghet til å yte kvalitet i arbeidet og pusterom til å hente seg inn igjen. Dette spørsmålet har det lenge vært relevant å stille når det gjelder kvinner i omsorgsyrker. Det å gi pleie og omsorg til andre, kan lett bli til en underskuddssituasjon, hvor egne behov ikke dekkes. Det er generelt ingen tradisjon for egenomsorg innen helsevesenet. Takknemlighet fra pasienter og pårørende er en viktig bekreftelse på å utføre meningsfullt arbeid, men det er nødvendig også å ha nok hvile og påfyll i forhold til egne behov, for å kunne gi utfra overskudd. Røttene til en kvinnerolle som innebar å være til andres disposisjon, uten egentlig fritid for seg selv, er ikke helt kuttet. Kvinner tar fortsatt største del av omsorgsoppgavene i privatlivet. Ansvaret for andre menneskers ve og vel er ikke noe en lett tar fri fra. Resultatet kan bli en type konstant belastning som ikke respekterer kroppens og sinnets behov for å skifte mellom arbeid og hvile, og ha total avkobling innimellom. Ulla Brit Lilleaas (1995) bruker begrepet alltid på vakt beredskap som beskrivelse på den kroppslige spenningstilstand som kan bli resultatet av dobbelt- og trippelarbeidet. På den store kvinnearbeidsplassen SiA var dette et aktuelt tema. Sykehuset var i 1990 årene ofte i medienes fokus på grunn av ulike problem som gamle og nedslitte bygninger, korridorpasienter, underbemanning og utslitt personale. Men SiA hadde også, som de andre sykehusene i Akershus, en avdeling for helseopplysning. SiA var også tilknyttet et WHO nettverk for helsefremmende sykehus. I dette nettverket er personalets helse et av satsingsområdene. Høsten 1996 arrangerte avdeling for helseopplysning sammen med SHUS et dagsseminar med tittelen Kvinner og belastningslidelser. Seminaret inspirerte til å gå videre med mer omfattende tiltak, og det ble arrangert et kurs for kvinnelige ansatte som opplevde belastningslidelser som et aktuelt tema. Dette ble det første av i alt 8 kurs på SiA og to på Bærum sykehus. Kursene var gratis for deltakerne, men de brukte av fritiden for å delta. Med ulik arbeidstid og skiftende vakter er det umulig å gi noen detaljert oversikt over dette, men for de fleste av deltakerne forgikk kurset i all hovedsak på fritiden. Tidsmessig dreier det seg om ca. 10 ettermiddager og en helg. 2.1 Finansiering

6 6 De første tre kursene ble finansiert av avdeling for helseopplysning på SIA. Høsten 1997 ble kursleder ansatt på SHUS for å arbeide innen feltet kvinner og belastningslidelser, og det var naturlig at disse kursene inngikk som del av metodeutviklingen for helsefremmende arbeid på SHUS. SHUS og SiA har siden samarbeidet om finansieringen. På Bærum sykehus har kursene blitt gjennomført som et samarbeid mellom avdeling for helseopplysning og SHUS. Kursene på SiA i 2000 er delvis finansiert gjennom prosjektmidler fra NHOs Arbeidsmiljøfond, og er gjennomført som samarbeid mellom avdeling for helseopplysning ved SiA og SHUS. Denne rapporten inngår som del av dette prosjektet. 3. Mål Et overordnet mål har vært forebygging av og rehabilitering ved belastningslidelser, tretthet og utbrenthet. Delmålene har vært økt kompetanse i egenomsorg og personlig utvikling. Personlig utvikling er et begrep som favner vidt, her vektlegges bevisstgjøring og økt selvinnsikt, og betydningen av å forstå seg selv i samspill med andre. Spesifisering av delmålene: - det enkelte møte oppleves som rekreasjon og inspirasjon, - egenomsorg står positivt og konstruktivt på dagsorden for den enkelte, - deltakerne forstår og erfarer at kropp og sinn fungerer i samspill, - deltakernes har styrket selvaksept og selvinnsikt, - deltakerne har tilegnet seg kunnskap og metoder for å kunne gjennomføre ønskede endringer, og er motivert til å gjennomføre disse. 4. Teoretisk bakgrunn 4.1 Helhetstenkning Prosjektet bygger på en forståelse av helsefremmende og forebyggende arbeid i forhold til belastningslidelser innen rammen av en helhetsforståelse av mennesket i sine omgivelser. I følge Ottawa - Charteret fra 1986 defineres helsefremmende arbeid som den prosess som gjør folk i stand til å bedre og bevare sin helse. For å oppleve en tilstand av fysisk, psykisk og sosialt velvære, må et individ eller en gruppe være i stand til å kunne identifisere og virkeliggjøre sine forhåpninger, tilfredsstille sine behov og endre, eller mestre sitt miljø. God helse betraktes derfor som en ressurs i det daglige liv, ikke som tilværelsens mål. God helse er et positivt begrep som legger vekt på sosiale og personlige, så vel som fysiske ressurser (Statens helsetilsyn 1998). Kurslederens interesse for en slik tilnærming går tilbake til hovedfagsarbeidet ved Norges idrettshøgskole med tittelen Holistisk helse og holistisk kroppskultur (Narum 1984). Helse blir her definert som opplevelse av velvære som en følge av dynamisk balanse, som

7 7 innbefatter det fysiske og psykologiske aspekt ved organismen, så vel som dets samhandlinger med de naturlige og sosiale omgivelser (Capra 1982: 323). I hovedoppgaven er det utviklet et undervisningsopplegg for kroppsbevissthet. Teorier om kropp og sinn i samspill integreres med bevegelse og avspenning. Inneværende prosjekt er en videreutvikling av dette opplegget, tilpasset de spesielle behovene til den aktuelle deltakergruppen. Opplegget henter også inspirasjon fra pedagogiske program for pasienter som er utviklet ved flere amerikanske universitetssykehus. Blant annet ved Stress Reduction Clinic, University of Massachusetts Medical Center (Kabat-Zinn 1990), Preventive Medicine Research Institute, University of California (Ornish 1990) og Mind/Body Medical Institute, Deaconess Hospital/ Harvard Medical School (Benson & Stuart1992). Deltakergruppe, varighet og innholdet i disse programmene varierer, men meditasjon/avspenning, kroppsbevissthet/yoga, gruppesamtaler, mosjon og ernæring utgjør det sentrale innholdet. Det er interessant, men ikke overraskende, at pasienter og personale kan ha nytte av hovedsakelig samme tilnærming. Erfaringer fra de amerikanske tiltakene viser at det finnes menneskelige behov som er viktige for alle, uansett hvor vi befinner oss på skalaen mellom frisk og syk. I vår forebyggende og helsefremmende tradisjon er især mosjon, ernæring og røykfritt miljø i fokus. I følge Ornishs (1998) forskning ville det bety en berikelse å inkludere metoder for opplevelse av sinnsro og kroppsbevissthet, og prioritere gruppeprosesser hvor målet er å utvikle gjensidig støtte og styrke. Gjennom en slik kjenn deg selv prosess mener han grunnlaget kan legges for lettere å gjøre valg som styrker helse og livsutfoldelse, og at valg mer gjøres ut fra tro på egne ressurser og muligheter, enn ut fra frykt for sykdom. 4.2 Kjønnsperspektivet Tiltaket er satt i gang på arbeidsplasser hvor kvinner utgjør det store flertall, og kjønnsperspektivet er et av fundamentene for prosjektet. Det vil si at forholdet mellom arbeid, livssituasjon og helse blir forstått i kjønnsperspektiv. I artikkelen Varför er jag så trött jämt? beskriver Gunilla Burell (1997) fem aspekter ved kvinners stress. Denne beskrivelsen speiler mye av kursdeltakernes situasjon. 1) Langvarig tretthet: Tretthet hvor en ikke henter seg inn igjen ved hjelp av en frihelg eller ferie. 2) Konstant tidspress: Det er når tid oppleves som en mangelvare det aldri er nok av. Denne holdningen gir et jaget tempo over alle aktiviteter; en går, spiser, prater fort. En blir også dårlig til å lytte, da det gjerne samtidig er mange andre tanker i hodet. Kvinner blir tillagt evnen til å gjøre flere ting på en gang. Dette kan ofte være et stressmønster som springer ut av en følelse av utålmodighet og utilstrekkelighet, og altså ikke en bevisst valgt adferd. 3) Utålmodighet og irritasjon: Når det aldri er tid nok, blir en lett frustrert over alt som kommer i veien og at det ikke går som en har tenkt seg. På denne måten går tidspress og irritasjon hånd i hånd. Selv om få kvinner er åpent aggressive, betyr det ikke at de ikke opplever sinne, og dermed sinnets fysiologiske effekter. 4) Høye krav og perfeksjonisme: Mange kan makte store arbeidsbelastninger uten å bli stresset. Det som sliter mest er det en ikke får gjort, eller det en ikke makter å gjøre godt nok. Hvis kravene en stiller til seg selv er urimelig høye, vil en alltid legge merke til det (lille) som mangler, i stedet for å fokusere på det en faktisk har fått til. Perfeksjonisten er også streng på kravet om at saker skal gjøres på en bestemt måte, på min måte, og blir følgelig lett kritisk.

8 8 5) Relasjonsstress: At kvinner tillegger relasjoner så stor betydning er antageligvis den største forskjellen mellom menns og kvinners stress. Det er mange positive sider ved kvinners evne til innlevelse og empati. Men når det blir til ekstrem tilpasning og neglisjering av egne følelser og behov, blir effektene negative, også for omgivelsene. Frykten for å være direkte og for å såre andre er en løsningsmodell som kan framkalle stress. Empowerment er blitt et viktig begrep innen helsefremmende arbeid (Wallerstein 1992), det gjelder også for dette prosjektet. Empowerment er i denne sammenheng forstått som å utvikle sitt eget indre som referansepunkt i forhold til de valg som tas. Selvtillit er fundamentalt for å våge å gi plass til egne behov. Teori og praksis om kommunikasjon og grensesetting kan være nyttige hjelpemidler for å styrke selvtilliten. Dette stoffet blir formidlet ved hjelp av Anne Dicksons (1991) bok Og jeg mener det jeg sier, om kvinner og selvtillit. 4.3 Stress og avspenning Forholdet mellom stress og avspenning er et sentralt tema i prosjektet. Utgangspunktet har vært å fokusere på rytmen mellom arbeid og hvile som en basal biologisk rytme. Med egenomsorg som tema er det avspenning som vies mest oppmerksomhet i dette kursopplegget. I boken Lugn och beröring (Uvnäs Moberg 2000) presenterer den svenske fysiologen Kerstin Uvnäs Moberg interessant forskning nettopp på avspenning. Boken viser begynnelsen av en forskning som vil utfylle den forståelse av mennesket som stressforskningen har gitt oss. Stressforskningen har lært oss at kamp eller flukt reaksjon har vært nødvendig for vår overlevelse på kloden, og at passe mengder stress er nødvendig for vår utvikling (Moberg 2000). Moberg viser til at når det gjelder forskning på det autonome nervesystemet, er bare 10 % av studiene rettet mot den parasympatiske delen, som er aktiv i forbindelse med hvile og vekst. De resterende 90 % er fokusert på den sympatiske delen som er aktiv ved forsvar og stress. At forskningen har fokusert så mye på stress og så lite på avspenning er et bilde på den plass prestasjon har i vårt samfunn. Tegn fra arbeidslivet, for eksempel som beskrevet i begrepet bedriftsanoreksi, forteller at det er grenser for hvor langt en kan gå i en ensidig vektlegging av prestasjon. Mind/Body Medical Institute (M/BMI) ved Harvard Medical School under ledelse av Herbert Benson er et meget viktig senter for forskning på avspenningsreaksjonen. Denne type forskning har fått økende oppmerksomhet og økt økonomisk støtte de seneste årene. Et eksempel på dette er at M/BMI nå har mottatt $ 2.7 millioner fra det regjeringstilknyttede Centers for Disease Control and Prevention, for å kunne intensivere forskning på avspenning ved hjelp av den nyeste teknologi. (Sluttnote 1. Mind/Body Medical Institute 2000) 4.4 Arbeidslivskvalitet Livskvalitet og arbeidslivskvalitet er sentralt i den forskning som gjøres ved det danske Forskningscenter for livskvalitet, ledet av legen Søren Ventegodt (Ventegodt 1996). Ifølge denne forskning handler ikke arbeidslivskvalitet så mye om høy lønn og frynsegoder. Det handler mer om hvordan en har det med seg selv, om en lever et godt liv, både på overflaten og i dybden. Og når det gjelder selve arbeidet, er det avgjørende om en opplever arbeidsglede

9 9 og mestring av arbeidet, at en trives i det fellesskap en tilhører og produserer noe som er av verdi for omverden. Et viktig budskap fra Ventegodt er at vi må gjøre oss umake med våre liv, bruke vårt menneskelige potensiale. Da er det også viktig å finne ut hva vi virkelig liker å gjøre, og gi plass til dette i livet. For noen er dette deres arbeid, for andre er det en interesse eller kanskje måten å leve på. En slik tankegang forutsetter at en kjenner seg selv, og gir prioritet til å gjøre det som er godt for seg. 4.5 Ayurveda Tankegangen om at det er viktig å kjenne seg selv ivaretas i kursopplegget gjennom introduksjon til det tradisjonelle indiske helsesystem Ayurveda (Morrison 1996, Simon 2000, Stigson 1996). Å kjenne seg selv betyr her å kjenne både sterke og svake sider fysisk og psykisk, og lære måter å ta vare på helse og vekst, utfra den personlighetstype en er. Ayurveda er et av verdens eldste helsesystem som fortsatt praktiseres. Ayurveda betyr kunnskap om livet. Dette signaliserer et viktig budskap; oppmerksomheten rettes ikke bare mot tradisjonelle livsstilsfaktorer som mat, mosjon og røyk, men mot å forstå mennesket som en helhet av kropp, sinn og ånd, i samspill med de sosiale og naturlige omgivelser. Meningsdimensjoner blir viktig, vanemessige tanker og holdninger bevisstgjøres. Selvaksept, selvinnsikt og inspirasjon er drivkraften til å gjennomføre ønskede endringer, ikke forbud og frykt. Ayurveda er ikke et alternativ til vår medisin, men kan ved sitt gjennomførte helhetssyn og den store vektlegging av helsefremmende og forebyggende tiltak, ses som et supplement til vår medisinske tenkning. Som fundament for denne helseforståelsen er understrekingen av at vi alle er unike, og at jo bedre vi kjenner oss selv, jo lettere er det å gjøre helsefremmende valg. Forståelse av eget særpreg vil gjøre det lettere å forstå og respektere andre utfra deres personlighet. De ayurvediske kildene er skrevet på sanskrit, og rommer begrep som er vanskelig å oversette, og som forteller om en tankegang hvor kropp, sinn og ånd ikke var adskilt. For eksempel dekker begrepet fordøyelse både fordøyelse av mat, tanker og følelser. Ayurveda er utviklet som erfaringskunnskap, og metoden inspirerer de som bruker systemet til økt bevissthet i forhold til egne erfaringer, og bruke disse som veileder for valgene en tar. Det finnes et dynamisk system av kroppslige og psykiske kvaliteter og egenskaper, som redskap til å utvikle sin egen indre veileder. Mengden av de forskjellige kvaliteter gir grunnlaget for ulike personlighetstyper. 4.6 Egenomsorg Egenomsorg er her forstått som omsorg for egne behov på alle nivå, inklusive behovet for utvikling av personlige egenskaper. For mennesker som arbeider i pleie- og omsorgsyrker er personen en særlig viktig del av fagpersonen. Det er en spesielle utfordring å ha ansvar for syke og pleietrengende, og kunne arbeide best mulig i en arbeidsgruppe. Den positive responsen en har mulighet for å få, er gjerne knyttet til vennlighet, varme og tilstedeværelse. Det blir mer tatt for gitt at den mer tekniske pleien er forskriftsmessig. Derfor er det alvorlig når helsepersonell jobber på grensen av hva de kan klare. Den som er utslitt og stresset kan

10 10 lett virke, og være fjern og kort overfor pasienter og pårørende. Helbredelse er ikke bare behandling av sykdom, det er også gjennom pleie, omsorg og opplæring å stimulere pasienten til å styrke sin egen helbredelsesprosess. Det kreves overskudd for å være nærværende i samspill og kommunikasjon, også med kollegaer. Forandringene i samfunnet er raske. Arbeidslivet er en arena hvor dette oppleves tydelig. Utfordringene og ansvaret for den enkelte arbeidstaker er meget stort, og den menneskelige kompetanse blir stadig viktigere. I åpningstalen på den europeiske konferansen Healthy Employees in Health Organications Workplace Health Promotion in Europe i Bonn 1999, hevder Padraig Flynn at å skape helsesfremmende arbeidsmiljø skjer ved hjelp av bedret arbeidsorganisasjon og arbeidsmiljø fremme aktiv deltakelse oppmuntre personlig utvikling Dette prosjektet er direkte rettet mot det siste punktet, og mer indirekte mot de to første. Verken på arbeidsplassen eller i andre sammenhenger er vi uavhengige individer, vi påvirker og påvirkes. Og med større bevissthet om disse prosessene, har en bedre mulighet for å påvirke i den retning en ønsker. En viktig del av personlig utvikling skjer i samspill med andre mennesker. I relasjon til andre mennesker møter en seg selv, sin styrke og sine begrensninger. 5. Gjennomføring av kurset 5.1 Metode Bortsett fra det første kurset, hvor to lærere hadde to timer hver med gruppen, ble alle gruppene ledet av samme lærer (Narum). Det var to hovedgrupper, de med deltakere med ulik fagbakgrunn og de hvor deltakerne hadde samme fagbakgrunn. Gruppeprosessen fikk følgelig ulik vektlegging; enten å bli bedre kjent med andre faggrupper eller fordypet kjennskap til egen yrkesgruppe. Det som særpreget opplegget var hvordan ulike tilnærminger ble integrert og understøttet hverandre; helheten er større enn summen av de enkelte delene. Temaene vi behandlet var valgt av kurslederen, med bakgrunn i teori på området, erfaringer fra tidligere kurs og fra beskrivelsen av sin egen situasjon, som deltakerne presenterte første kursdag. Det teoretiske stoffet ble formidlet som innledning til åpne samtaler. Gjennom gruppesamtaler ble den enkeltes erfaringer synliggjort og videreutviklet. Avspenning og enkle kroppsøvelser ble integrert i det teoretiske opplegget, og var med på å skape en god ramme for samtalene. Avspenningsøvelsene ga rom for kroppslig og mental hvile, og gjorde det lettere for deltakerne å se situasjonen sin på en annen måte enn når en står midt i maset. I løpet av kurset lærte deltakerne øvelser som de kunne bruke på arbeidet og hjemme. Til hjelp for å gjennomføre avspenningen hjemme ble det produsert en kassett med en kort sittende og en lengre liggende avspenning. I tillegg lærte deltakerne hvilestillinger og enkle kroppsøvelser.

11 Utvalg Rekruttering av deltakere ble gjort ved hjelp av avdeling for helseopplysning ved de to sykehusene. For kurs 5 valgte avdelingslederne ut noen medarbeidere som de mente ville ha stor nytte av et slikt kurs. For de andre kursene var det åpen deltakelse via kursinformasjon på den enkelte avdeling, slik at de som opplevde belastningslidelser som et aktuelt tema kunne melde seg. Helseopplysningskonsulenten ved sykehuset avgjorde hvilke yrkesgrupper eller avdelinger som skulle få tilbud om kurset. Det har noen ganger vært vanskelig å få kursinformasjonen ut til den enkelte medarbeider. Det kommer en stor mengde tilbud av ulikt slag til avdelingene, og noe kan bli liggende uten å komme videre i tide. Derfor kreves det en aktiv innsats fra helseopplysningsavdelingen for å sikre at tilbudet ble synlig. På de fire første kursene var det deltakere fra ulike yrkesgrupper på samme kurs. Det var flest sykepleiere, hjelpepleiere og kontorfullmektige, men også renholdere, kantinepersonell, ernæringsfysiolog og ressurskoordinator deltok. På Bærum sykehus kom det ønske om et kurs spesielt for personell fra sykehusets barnehager på grunn av stort sykefravær, for denne yrkesgruppe. Tre av kursene har vært for hjelpepleiere, en yrkesgruppe som ikke ofte får tilbud om tiltak for videreutvikling. To kurs har vært for sykepleiere i ledende stillinger. Individuell påmelding fungerte best, en skal aktivt velge å være med på denne type opplegg. En gruppe sykepleiere i ledende stillinger ble kollektivt påmeldt, da sjefssykepleier og gruppen selv mente at dette var et meget aktuelt tema for gruppen. Kursene var først utlyst for kvinner. På et kurs for sykepleiere i ledende stillinger, og på et av kursene for hjelpepleiere, deltok en mann på hvert kurs. Deltakerne hadde varierende grad av stressrelaterte plager, med symptomer som muskelsmerter, tretthet, hodepine og uro. Opplegget var ikke rettet direkte mot disse symptomene. Oversikt over kursene Sted Tidspunkt Faggrupper Varighet Helg Deltakere Merknader 1. SiA Vår 1997 Blandet 5 x 4 t. Nei 13 To kursledere 2. SiA Høst 1997 Blandet 12 x 2 t. Ja SiA Høst 1997 Blandet 12 x 2 t. Ja 14 SiA Vinter 1998 Blandet 10 x 1 t. Nei 10 Forts. av kurs 2,3 1) 4. SiA Vinter 1998 Blandet 7 x 2 t. Ja Bærum Høst 1998 Barnehageans. 11 x 2 t. Ja SiA Vinter 1999 Oversykepl. 10 x 2 t. Ja 12 SiA Høst 1999 Oversykepl. 8 x 1 t. Nei 6 Forts. av kurs 6 1) 7. Bærum Høst 1999 Hjelpepleiere 11 x 1 ½ t. Ja 18 2) Bærum Vinter 1999 Barnh.+hj.pl. 3 x 2 t. Nei 10 Oppfølging kurs 5,7 8. SiA Vinter 2000 Avd.sykepl. 6 x 1 ½ t. Ja 8 9. SiA Vinter 2000 Hjelpepleiere 9 x 1 ½ t. Ja SiA Høst 2000 Hjelpepleiere 8 x 1 ½ t. Ja 12 1) Inneholdet i fortsettelseskursene var kroppsbevissthet og avspenning. 2) Det store antall deltakere skyldes misforståelser ved påmeldingen til kurset. For mange fikk bekreftet deltakelse.

12 12 Gjennomsnittsalderen på kursdeltakerne var 47 år, og gjennomsnittsansienniteten 17 år. Kursene 1 og 5 er ikke med i denne beregningen. For kurs 1 finnes ikke disse data. Kurs 5 for barnehageansatte skiller seg fra de andre kursene, ved at deltakerne var mye yngre: fem var under 25 år og kun èn over 50 år. 6. Opplegget for det enkelte kurs Malen for en kurskveld 1. Kort avspenning, eller øvelser for nakke, skuldre og armer. 2. Hovedtema, innlegg fra kursleder. 3. Individuell refleksjon over hovedtemaet, par-samtaler, gruppe- eller plenumsdiskusjoner, eventuelt rollespill. 4. Rolige strekkøvelser, med fokus mot åndedrettet (bare i gruppene av 2 timers varighet). 5. Avspenning, minutter. Hovedtemaer 1. Stressreaksjonen og avspenningsreaksjonen; eksempel på kropp og sinn i samspill. 2. Stressreduksjon og stressmestring. Bevisstgjøring av valg. 3. Videoen Kroppen venn eller fiende, bevegelse som kilde til endring ved fysioterapeutene Britt Fadnes og Kirsti Leira. Diskusjon. 4. Kvinner, selvtillit og kommunikasjon. 5. Kommunikasjon, tydelighet og grensesetting. 6. Følelsene / kroppsbevissthet. 7. Å gi og motta. 8. Arbeid med individuelle mål ved kursets avslutning. 6.1 Metodiske tilnærminger Avspenning Det er utviklet ulike former for avspenning. Forskning viser at de hovedsakelig har samme effekt, og at ulike metoder gjerne kan kombineres (Wallace et al 1971, Benson 1974).

13 13 Metoden som ble brukt på kurset er inspirert både fra autogen trening og yoga avspenning. I tillegg til det selvsagte målet for avspenning; mental og kroppslig hvile, og bli oppmerksom på kroppens signaler, var det også et mål å oppøve evnen til tilstedeværelse og aksept av det enkelte øyeblikk. Regelmessig avspenning kan minske opplevelsen av stress (Toivanen 1994). På det første møtet gikk vi gjennom teori om avspenning og diskuterte hvordan avspenning kan brukes. Avspenning foregikk ved at deltakerne ble ledet til å rette oppmerksomheten mot de enkelte kroppsdeler, eventuelt knyttet til opplevelsen av tyngde eller varme. Fokus ble også rettet mot åndedrettet, med iakttagelse og aksept av den åndedrettsrytme som kropp og sinn valgte da. Kursmøtene ble avsluttet med avspenning. Opplevelsen av muskulær og mental avspenning betyr at en i større eller mindre grad slipper krav, forventninger og spenninger. Dette innebærer bedre kontakt med hvordan en har det på et dypere nivå. Mange opplevde under avspenningen at de fikk kontakt med en dyp tretthet og behov for hvile. Dette gjaldt især i begynnelsen av kurset, etter hvert ble opplevelsen av uthvilthet og fornyelse den vanligste erfaring. Kroppsbevissthet Bevegelse inngikk i varierende grad i opplegget, avhengig av tiden og plassen vi hadde til rådighet. Det vanlige er at bevegelse praktiseres særskilt som en trenings- eller mosjonsaktivitet. Her ble bevegelse integrert i teoriopplegget for å bryte ned skillet mellom teori og fysisk aktivitet, og å stimulere til økt varhet for kroppens signaler i dagliglivet. Oppmerksomhet kan bryte vanemønstrene og fremme en mer lyttende holdning til de kroppslige reaksjoner i arbeid og hvile, under trening og i ulike sosiale sammenhenger. Det enkelte møte begynte med avspenning eller øvelser for nakke og skuldre. Det var en god overgang fra den travle arbeidsdagen. Oppmerksomheten i de forsiktige øvelsene var med på å bevisstgjøre tilstanden av travelhet som mange opplevde hele arbeidsdagen. En tilstand som hvis den vedvarer kan oppleves som normaltilstand. De langsomme øvelsene brøt med følelsen av å skulle være i gang hele tiden, og var med å skape avstand til arbeidsdagen. På møtene av to timers varighet var det mer bevegelse i løpet av møtene. For noen grupper var to av møtene lagt til en liten treningssal, hvor det var plass til bevegelse. Målet med bevegelsene var også at deltakerne skulle oppleve tyngde, lengde og romslighet, det motsatte av hva en opplever under stress. Samtaler Samtalene i par, smågrupper og plenum, var en viktig del av opplegget. Vi vet at informasjon har begrenset verdi for endring av en del helseskadelig adferd (Aina Schiøtz 2000). Kurslederens innlegg var korte, med ønske om å engasjere til refleksjon og dialog. Det ble etterstrebet å skape en trygg atmosfære, hvor deltakerne delte sine refleksjoner med de andre i det omfang som føltes riktig for den enkelte. Gjennom å utveksle erfaringer ble det tydelig at det er mye felles både i det som oppleves som negativt, og det som gir glede og trivsel på arbeidet og i livssituasjonen ellers. 6.2 Helgekurset

14 14 Helgekurset var en meget viktig del av kursopplegget. Det viktigste faglige innholdet var introduksjon til Ayurveda. Det betydde mer teori enn på de korte møtene, med gjennomgang av mye nytt stoff. Ernæring i individuelt perspektiv hadde en viktig plass i teorien. Helgekurset ga den beste anledning til et integrert opplegg. Med undervisning hele dagen, var det behov for pauser med bevegelse eller avspenning. Og dagen ble avsluttet med en times dans, bevegelse og avspenning. Å ha tid sammen er særlig viktig i den type læring som dette kurset representerer. Måltidene, spaserturene og kveldsfellesskapet var rammer hvor kursets temaer ble diskutert i friere former. Det var viktig egenomsorg å kunne gå til ferdige måltid og ha tid til å nyte fellesskap omkring måltidet. På de første kursene var helgekurset lagt helt til slutten av kursperioden, som en oppsummerende finale, faglig og sosialt. Da det ble klart hvor viktig helgen var, også sosialt, ble den flyttet til midt i kursperioden 7. Evaluering Dette tiltaket var ikke planlagt som det omfattende opplegget det har blitt. Derfor var det heller ikke lagt opp til annen evaluering enn den kursleder trengte som tilbakemelding i forhold til undervisningsopplegget. Da kursene etter hvert inngikk i metodeutviklingen på avdeling for helsefremmende arbeid ved SHUS, valgte vi å bygge videre på og inkludere de tidligere kursene i en samlet evaluering. Kursopplegget og erfaringene fra kurset er evaluert ved: skriftlige spørsmål ved kursets slutt skriftlige spørsmål etter tre oppfølgingsmøter, for kurs 5 og 7 to fokusgruppe diskusjoner som oppfølgingsundersøkelse 7.1 Evaluering av kursopplegget og rapportert nytteverdi Denne kursmodellen er et resultat av evalueringen etter det første kurset som ble gjennomført på SiA, kurs 1. Det enkelte møtet varte da fire timer. De to første timene var hovedsakelig likt det opplegget som er presentert her. De to siste timene var det teori om mosjonens betydning, deretter spaser- eller løpetur. Evalueringen fra dette kurset var tydelig på at kursmøtene var for lange. Deltakerne ønsket at mosjon i teori og praksis skulle tas ut av opplegget. Det ble pekt på at det finnes mange andre tilbud om trening, og deltakerne var for trette til denne type teori på det tidspunktet. Fra seks av kursene (kurs 2,3,5,7,9 og 10) er det gjennomført evalueringer som er så like at det er mulig å lage et sammendrag som gir et bilde av hvordan deltakerne har vurdert kurset og dets nytteverdi. Først gjengis utvalgte sitat, deretter oppsummering av svarene utfra kvalitativ tematisering. De to kursene for sykepleiere i ledende stillinger skiller seg fra de andre kursene ved å ha mye større frafall og fravær. Evalueringen fra disse kursene kommer til slutt i dette kapittelet.

15 15 I hvilken grad har dine forventninger til kurset blitt oppfylt. Stor, middels, liten? (For 5 kurs) Stor: 35 Middels: 19 Liten: 1 (Noen av de som har krysset av på middels, kommenterer at de er meget fornøyd med hva de fikk ut av kurset, men at de fikk noe annet enn hva de forventet.) Vi har berørt mange temaer og metoder. A) Hva har vært mest meningsfullt for deg? Det jeg har følt har vært mest meningsfylt er at man har skjønt litt mer av hvordan en er. Kjenne seg selv litt bedre. Å få dele erfaringer, vanskeligheter med andre hjelpepleiere. Få råd og veiledning til problemløsning. Ulike treningsmetoder. Lærte nye metoder å trene på som jeg ikke var klar over var på den måten. Yoga, spennende og godt for kroppen. Kostholdet, fint å høre om forskjellige mennesketypers reaksjoner på mat. Vata, Pitta, Kapha (Ayurveda) var spennende. Oppsummering. Avspenning og Ayurveda framheves av de fleste. Å lære seg selv bedre å kjenne, forstå mer av samspillet mellom kropp og sinn, bevisstgjøring og refleksjon. Lære kommunikasjon; herunder grensesetting. Å bli kjent med de andre på kurset, økt yrkesbevissthet, især for hjelpepleierne. B) Hva kunne du lettest ha unnvært? Oppsummering. De aller flest ville ikke unnvære noe. Noen nevner rollespill og bevegelse til musikk. Noen sykepleiere i ledende stillinger kunne ha unnvært litt av teorien. Hvordan har du likt formen på kurset: integrering av teori, samtaler, øvelser, bevegelse og avspenning? Fin blanding av alt sammen + variert fra gang til gang Var veldig spent på forhånd, hadde ikke vært med hele tiden p.g.a. jobben. Teorien var spennende. Hadde ikke hørt om dette før. Samtalene var veldig lærerike. Avspenningen var topp etter hvert som en lot seg rive med og følte at jeg fikk det til Balansert helhet etter hvert Oppsummering. De aller fleste svarer at de har likt formen veldig godt, et fint og variert opplegg. Helheten verdsettes, teori og øvelser har utfylt hverandre. Meget god metode for bevisstgjøring om egen kropp og identitet.

16 16 Hva er det viktigste du tar med deg videre fra kurset? Avspenningen, og at jeg er mer bevisst over mine egne holdninger og grenser Bruke kroppen mer. Jeg har virkelig blitt flink til å tenke på hva kroppen har godt av. Kanskje jeg også har blitt flinkere til å si nei. Lært at jeg kan gjøre noe med livskvaliteten min, med egentlig små øvelser og med tanker. Bevisstgjøring i forhold til meg selv og egne grenser. Et klarere nei som er lovlig og helt O.K. Og læren om Ayurveda, meg som person og menneske, og hvorfor jeg er som jeg er. Mange kunnskaper om avspenning og kjent på å lære viktigheten av dette. Oppsummering. Avspenning og kunnskap om Ayurveda. Større selvforståelse og selvtillit. Bedre kommunikasjon, blant annet når det gjelder grensesetting. Mer ro. Helhetstenkning. Økt kroppsbevissthet. Akseptere at vi er ulike. Akseptere at det tar tid å forandre seg. Erfaring med kropp-sinn samspillet. Opplever generelt større oppmerksomhet. Har du andre kommentarer til kurset? Veldig bra kurs, som gjør en mer bevisst på egne og andres tankegang og væremåte. Forebyggelse til egen helse/velvære. Viktig med egne behov og ønsker. Kurset burde vært obligatorisk for alt sykehuspersonell. At fritiden er en kostbar tid gjennom livet. Den skal nytes, uten at samvittigheten tar over for det å være /virke ineffektiv. Det er godt å ha gjennomgått et tema som alltid er aktuelt, uansett arbeid/privat. At selvtilliten har veldig mye innvirkning på hvordan hverdagen vil arte seg Oppsummering. Et interessant og spennende kurs. Viktig å lære om egenomsorg, herunder avspenning. Nyttig å lære sin egen yrkesgruppe bedre å kjenne. Lydhør og god kursleder. Helgekurset var veldig viktig. Tror du at du er blitt bedre til å ta vare på deg selv? Ja, jeg tror jeg har lært noe grunnleggende, noe godt å ha i møte med livets forandringer, sorg/glede Ja absolutt, min vonde rygg og mitt slitne hode har det absolutt bedre Ja. Ved mer bevisstgjøring i svarene nei/ja synliggjør jeg i større grad egne ønsker og behov Forholdet mellom kropp og sjel. Lære å bryte en vond sirkel

17 17 Oppsummering. De aller fleste er tydelige i sitt ja. Noen er blitt litt bedre, andre håper de er bedre. Mange framhever at de forstår bedre betydningen av å ta vare på seg selv, og at de nå er bedre rustet til å gjøre det. Hva tror du er den største trusselen mot din egen helse og trivsel? Å miste troen på det jeg står for, det jeg gjør, og ikke å lære å lytte til kroppen min Det er vanskelig å svare på da jeg ikke ser en slik trussel pr. i dag. Kan nevne stort arbeidspress over lang tid slikt at jeg føler at jeg ikke orker gjøre noe i fritiden. Har opplevd slike perioder før men nå har jeg jo lært hva jeg skal gjøre hvordan jeg skal hente meg inn igjen. Stressende og lite tydelige ledere, dårlig organisering og at hjelpepleiernes plass i sykehusene trues Oppsummering. Hele arbeidssituasjonen som er presset og ofte fører til stress. Ikke være god til å sette nødvendige grenser, påta seg for stort ansvar. For store forventninger til seg selv. Ikke ta hensyn til kroppens signal. Ikke våge å gjøre noe nytt. Bekymring, negative tanker og lav selvtillit. Leve usunt, ikke tenke nok på kosthold og mosjon. Være unnvikende ovenfor problem. 7.2 Etterundersøkelse fra Bærum sykehus. 10 deltakere fra kursene for barnehageansatte og for hjelpepleiere (kurs 5 og 7) valgte å være med på tilbudet om tre oppfølgingsmøter, henholdsvis 1 ½ år og ½ år etter kursets avslutning. De svarte da skriftlig på følgende to spørsmål: Når du tenker tilbake på kurset, hva var viktigst for deg? Oppsummering av svarene. (Det var åpne spørsmål, ingen liste å krysse av) Avspenninng 8 Ayurveda 5 Det sosiale fellesskap 3 Kommunikasjon 1 Grensesetting 1 Kroppsbevissthet 1 Har kurset i egenomsorg satt i gang endringer i holdninger og/eller handlinger som fortsatt varer? I tilfelle hvilke? 9 av deltakerne svarer positivt på dette spørsmålet, 1 svarer negativt: Nei, derfor er det bra med oppfølgingen for kanskje å komme inn i ting igjen Tematisering av de positive svarene: Mestrer stress bedre 6 Bedre til å sette grenser 5 Sitater: Prøver å se mer positivt på ting/mennesker

18 18 Er mer bevisst på meg selv som hjelpepleier Spiser mer sunn mat Opplever positiv effekt av lærdom og nye kunnskaper fra kurset: redusert menstruasjonssmerte og mindre plaget av hodepine Reflekterer mer over arbeidsmåte/arbeidsmiljø/kollegaer, hvordan vi virker inn på hverandre 7.3 Fokusgrupper ved SiA og Bærum sykehus Fokusgrupper er gruppediskusjoner hvor spesielle temaer utforskes (Barbour & Kitzinger 1998). Det legges vekt på samspillet mellom deltakerne som middel til å hente mer informasjon. Fokusgrupper er velegnet til å gi innsikt i deltakernes erfaringer, meninger, holdninger og ønsker om et spesielt tema. Fokusgrupper brukes gjerne som supplement til andre metoder for datainnsamling. Da fokusgrupper ble valgt som evalueringsmetode i tillegg den individuelle evaluering, var det av flere årsaker: - Forventning om at samspillet mellom deltakerne vil kunne utvikle informasjon som utfyller svarene fra de individuelle spørreskjemaene. - Ønsket om å få oppfølgingsdata fra noen av deltakerne et halvt til tre år etter de avsluttet kurset. - Bruke denne spesielle gruppesammensetning til diskusjon også om andre tiltak som kan fremme helse og trivsel på arbeidsplassen. Utvalg Høsten 2000 ble det gjennomført to fokusgruppe diskusjoner. En gruppe på SiA med fire deltakere. To av deltakerne hadde vært med på det mest omfattende kursopplegget, det vil si kurs 2 høsten 1997 og fortsettelseskurset med vekt på kroppsbevissthet våren De to andre avsluttet kurs 9 et halvt år før fokusgruppen fant sted. En deltaker var sykepleier, en kontorfullmektig og to hjelpepleiere. Rekrutteringen skjedde ved at kursleder tok kontakt med 10 deltakere fra ulike kurs med forespørsel om å delta i diskusjonen. De 10 ble valgt ut litt tilfeldig, men kriteriet var å dekke ulike kurs og ulike faggrupper. Blant de som ble valgt ut hadde noen vært engasjert deltakere med lite fravær, og andre hadde det største fraværet. Ingen fra den sistnevnte gruppe kunne delta, men en stilte opp til telefonintervju. På Bærum sykehus, hvor det bare var gjennomført to kurs, foregikk rekrutteringen ved hjelp av avdeling for helseopplysning. De kontaktet alle kursdeltakerne fra barnehagene og tillitsvalgte fra hjelpepleierne med forespørsel om deltakelse. På grunn av to frafall i siste øyeblikk var det bare tre deltakere i denne gruppen: To barnehageansatte som hadde avsluttet kurset november 1998 og en fra helseopplysningsavdelingen som hadde avsluttet kurset november To hjelpepleiere ble forhindret fra å delta på grunn av arbeidssituasjonen. Med en av dem ble det gjennomført et telefonintervju. Sammendrag av diskusjonen og utvalgte sitat Gruppene møttes på respektive sykehus rett etter arbeidsdagens slutt, varigheten av diskusjonen var minutter for begge gruppene. Diskusjonen ble registrert både gjennom båndopptak og ved at kursleder, som ledet samtalene, tok notater underveis.

19 19 For begge grupper viste det seg at diskusjonen var viktig for å utvikle ny innsikt. I den ene gruppen ble dette tydelig da en av deltakerne var i tvil om kurset hadde vært igangsetter av endringer for henne. I samtalen kom det frem at hun hadde blitt inspirert til endringer av kostholdet både for seg og for barna i barnehagen hvor hun arbeidet, og at hun i ferien nå valgte opphold på helsehotell framfor sydentur. I den andre gruppen ble det mye samtale om den betydning kurset hadde som en helhetlig opplevelse. Hjelpepleierne var opptatt av hvordan fellesskapet i gruppen av bare hjelpepleiere ga styrke og selvtillit og mer stoltet over yrket. Av evalueringen framgår det at det lange kursforløpet var høyest verdsatt, og at de som hadde kortere kursperiode gjerne ville hatt tilbud om kurs som varte lenger. Her presenteres spørsmålene og utdrag av diskusjonen: Når du tenker tilbake på kurset nå, hva var det viktigste for deg? SiA og Bærum sykehus Å lære avspenning var en meget viktig del av kurset. Alle hadde fortsatt å gjøre avspenning etter kurset. Avspenningen ble brukt i ulike situasjoner, som når det var vanskelig å falle i søvn og i særlig stressende situasjoner og perioder. Noen ganger brukte de kassetten de fikk på kurset, andre ganger ikke. Bare en gjorde avspenning daglig; hun lærte avspenning som 15- åring, og har fortsatt å praktisere sin gamle metode. Det kom fram at økt kroppsbevissthet er knyttet til å lære avspenning og til teori og samtaler om grensesetting. Deltakerne forteller om større våkenhet for signal fra kroppen, blant annet stresssymptom. De er også blitt bedre til å finne ro midt i maset. Avspenningskassetten var viktig, den gjorde det mye lettere å praktisere hjemme. Selv om det finnes mange avspenningkassetter i handelen, fungerte det bedre med en stemme og metode som de hadde blitt kjent med. Dette gjelder de som ikke kjente avspenning fra før. Jeg synes det aller viktigste var å oppleve hva denne avspenningen gjorde. Den ga nye krefter. Jeg følte meg som et fornyet menneske etter at jeg gikk ut etter de to timene. Forskjellen var enorm på å gå hjem rett etter jobb og gå hjem etter kurset... jeg kjenner mer av mine egne grenser, for jeg har litt vanskelig for å si nei. Å lære å ta vare på meg selv i hverdagen har vært veldig viktig. Hjelpepleierne trakk fram betydningen av å være sammen med sin egen yrkesgruppe. Både for å oppleve et godt sosialt fellesskap og dele erfaringer om hvordan en best kan takle en belastende arbeidssituasjon. Helheten i opplegget framheves, og atmosfæren som ga rom for åpenhet og bevisstgjøring av egne tanker og egen livssituasjon. Du fikk tid til å gå inn i deg sjøl litt, og kjenne etter hva det er jeg har behov for, men samtidig være med andre i samme yrkesgruppe, i samme situasjon Og hele opplegget; jeg fikk lyst til å lese bøkene du anbefalte, men det har ikke blitt til det. Men jeg synes det var veldig fint lagt opp, for det ga meg lyst til å finne ut mer. Det var

20 20 ikke sånn at du fikk dytta ting på deg, det var ikke sånn veldig belærende. Vi fikk noen tips og så var det opp til oss. De som var med på helgekurset syntes det var veldig spennende å lære om Ayurveda. Det ga mersmak til å lese mer. De opplevde gjenkjennelse i forhold til den modell av personlighetstyper som ble formidlet. Er det noe dere ønsket hadde vært annerledes på kurset. Den praktiske rammen, tidspunkt, sted o.l, og form og innhold på kurset? SiA Etter å ha opplevd bevegelse/ kroppsbevissthet på helgekurset, etterlyser en deltaker mer av dette på de vanlige kursmøtene. Hun ville også hatt mer Ayurveda, for det var det mest spennende. De som hadde de lengste møtene, og var i et stort møterom med plass til bevegelse, syntes at denne kombinasjonen fungerte meget bra. Kursene blir vanligvis holdt rett etter arbeidstidens slutt, men ett kurs begynte kl.18. Det var enighet om at det beste er at kurset begynner rett etter arbeidstidens slutt. Det ble understreket at helgekurset var en veldig viktig del av kurset. Bærum sykehus Tidspunktet for kursstart var litt vanskelig. Alle sluttet ikke på samme tid, og sykehuset hadde ønsket å gjøre det lettere å delta, ved at deltakerne brukte noe av arbeidstiden og noe av fritiden for å være med på kurset. Men det var ikke alltid lett å gå tidligere fra avdelingen, da blir det mer å gjøre for de som var igjen. Tidspunktet rett etter arbeidstiden ble ellers trukket fram som meget gunstig; en er trett etter arbeidet, og meget klar for egenomsorg i praksis. Det ville være mye tyngre om en først skulle hjem og så ut igjen på kurs. Ellers opplevde jeg at det var en fin tid på døgnet. Når en hadde jobbet aktivt, var det veldig godt å komme på kurset og gjøre det vi gjorde. Det at vi hadde jobbet aktivt først, tror jeg var ekstra stimulerende for å tilegne seg avspenningsteknikken Tror du at kurset ble igangsetter av endringer i livet ditt, i holdninger og handlinger, i smått og stort, på jobben og hjemme? SiA Avspenningen og pusteøvelse var et viktig redskap i en stresset hverdag. Det la grunn for en større tilstedeværelse i det som skjedde, og større evne til å kjenne etter hva som var riktig for en selv. Tankene fra Ayurveda dukket ofte opp, for det var relevant i mange situasjoner. Men jeg ser at det med Ayurveda, om jeg ikke bruker det bevisst, så tenker jeg ofte på det. Det med mat, type.., det vender hele tiden tilbake, og jeg ser at jeg diskuterer det veldig ofte med andre Hjelpepleierne trakk fram hvor viktig det var å være sammen, og oppleve tilhørighet i yrkesgruppen sin. Det hadde gitt større bevissthet om forholdene på arbeidsplassen, og de var

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

«ET MENTALT TRENINGSSTUDIO»

«ET MENTALT TRENINGSSTUDIO» «ET MENTALT TRENINGSSTUDIO» Deltageropplevelser og erfaringer fra heterogene selvorganiserte selvhjelpsgrupper sett i helsefremmende perspektiv V/ ERNA HELEN MAJORMOEN L I N K O S L O 1 0 Å R 3 1. O K

Detaljer

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke

Detaljer

Du leser nå et utdrag fra boka Frisk Nakke (2014)

Du leser nå et utdrag fra boka Frisk Nakke (2014) Du leser nå et utdrag fra boka Frisk Nakke (01) ««Å lese Frisk Nakke har gitt meg stor tro på at jeg kan mestre nakkeplagene mine, og noen kraftfulle verktøy for å bli kvitt dem. Boken er spekket med relevant

Detaljer

Loppa kommune HMS hovedbok Vedlegg 7 Medarbeidersamtale Vedtatt i AMU dato: 02.06.2006 Godkjent av rådmannen Oppdatert dato: 28.10.

Loppa kommune HMS hovedbok Vedlegg 7 Medarbeidersamtale Vedtatt i AMU dato: 02.06.2006 Godkjent av rådmannen Oppdatert dato: 28.10. Utarbeidet av: Liss Eriksen, Bente Floer og Rita Hellesvik Studie: Pedagogisk ledelse og veiledning 2004 Side 1 av 12 Grunnen for å velge å bruke Løsningsfokusert tilnærming LØFT som metode for å ha medarbeider

Detaljer

Bli med på våre spennende, lærerike og selvutviklende kurs på IKS-Huset denne høsten - vi har flere helt nye kurs å by på!

Bli med på våre spennende, lærerike og selvutviklende kurs på IKS-Huset denne høsten - vi har flere helt nye kurs å by på! Velkommen til høstens/vinterens kurs i Oslo Bli med på våre spennende, lærerike og selvutviklende kurs på IKS-Huset denne høsten - vi har flere helt nye kurs å by på! For mange er kurs i IKS en viktig

Detaljer

Leve med kroniske smerter

Leve med kroniske smerter Leve med kroniske smerter Smertepoliklinikken mestringskurs Akutt smerte Menneskelig nær - faglig sterk Smerte er kroppens brannalarm som varsler at noe er galt. Smerten spiller på lag med deg. En akutt

Detaljer

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd.

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. Kjønn (4) 100 % Kvinne (0) 0 % Mann Alder 42-63 Måned & år skjema fylt ut april. 2015 Deltaker 1. Kvinne 45 år, sosionom i 100 % jobb. Hyppig

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon og endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Program for timen Motiverende samtaler om fysisk aktivitet

Detaljer

Evaluering av kurs i «Mindfulness/oppmerksomt nærvær for pårørende» i PIO-senteret - høst 2011

Evaluering av kurs i «Mindfulness/oppmerksomt nærvær for pårørende» i PIO-senteret - høst 2011 Evaluering av kurs i «Mindfulness/oppmerksomt nærvær for pårørende» i PIO-senteret - høst 2011 Bakgrunn PIO-senteret møter mange pårørende som opplever å leve i en vedvarende krisesituasjon med store følelsesmessige

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Mestring og forebygging av depresjon. Aktivitet og depresjon

Mestring og forebygging av depresjon. Aktivitet og depresjon Mestring og forebygging av depresjon Aktivitet og depresjon Depresjon og aktivitet Depresjon er selvforsterkende: Mangel på krefter: alt er et ork Man blir passiv Trekker seg tilbake fra sosial omgang

Detaljer

Mestring i fysisk aktivitet. Professor Oddrun Samdal Åpning av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet 29.

Mestring i fysisk aktivitet. Professor Oddrun Samdal Åpning av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet 29. Mestring i fysisk aktivitet Professor Oddrun Samdal Åpning av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet 29. oktober 2014 HVORDAN skape mestring gjennom motiverende lederskap? Motivasjon Team

Detaljer

Forberedelse til første samtale

Forberedelse til første samtale Forberedelse til første samtale Velkommen til emeistring Raskere Tilbake! Teksten og øvelsene du her får tilbud om er ment som en hjelp til deg som har en arbeidsplass å gå tilbake til og som enten står

Detaljer

Stressmestring for person og organisasjon

Stressmestring for person og organisasjon Stressmestring for person og organisasjon Erik Møller Pepp Norge AS Tema i dag: Hvorfor stressmestring nå? Stress er langt bedre enn sitt rykte - hva er stress? Den overtenkende hjernen ta kontrollen!

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon og endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Program for timen Motiverende samtaler om fysisk aktivitet

Detaljer

Nærværskompetanse møte med deg selv og andre

Nærværskompetanse møte med deg selv og andre + Nærværskompetanse møte med deg selv og andre Fagdager i Alta, 1. 2. april 2008, Stiftelsen Betania Førsteamanuensis Ingunn Størksen, Senter for atferdsforskning, Universitetet i Stavanger + Relasjoner

Detaljer

ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT. ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as

ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT. ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as Stang ber østkantfolk lære av vestkanten Oslos ferske ordfører Fabian Stang har gjort omsorg til sitt varemerke.

Detaljer

MOTIVERENDE INTERVJU OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING

MOTIVERENDE INTERVJU OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING MOTIVERENDE INTERVJU OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING Trondheim 10. mai 2012 ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as Stang ber østkantfolk lære av vestkanten Oslos ferske ordfører Fabian Stang har gjort

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Brev til en psykopat

Brev til en psykopat Brev til en psykopat Det er ikke ofte jeg tenker på deg nå. Eller egentlig, det er riktigere å si at det ikke er ofte jeg tenker på deg helt bevisst. Jeg vet jo at du ligger i underbevisstheten min, alltid.

Detaljer

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss 2 Ikkevoldelig kommunikasjon Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss Ikke-voldelig kommunikasjon (IVK) er skapt av den amerikanske psykologen Marshall Rosenberg. Det

Detaljer

FEM REGLER FOR TIDSBRUK

FEM REGLER FOR TIDSBRUK FEM REGLER FOR TIDSBRUK http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Mange av oss syns at tiden ikke strekker til. Med det mener vi at vi har et ønske om å få gjort mer enn det vi faktisk får gjort. I

Detaljer

Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes. Diabetesforskningskonferanse 16.nov 2012 Førsteamanuensis Bjørg Oftedal

Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes. Diabetesforskningskonferanse 16.nov 2012 Førsteamanuensis Bjørg Oftedal Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes 16.nov Førsteamanuensis Bjørg Oftedal Overordnet målsetning Utvikle kunnskaper om faktorer som kan være relatert til motivasjon for selvregulering

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

rører du på deg? Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene.

rører du på deg? Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene. Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene. 1 rører du på deg? Ta en titt på fargesiden din Vel... Jeg er ikke fysisk aktiv, men jeg tenker på å bli

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Del 3 Handlingskompetanse

Del 3 Handlingskompetanse Del 3 Handlingskompetanse - 2 - Bevisstgjøring og vurdering av egen handlingskompetanse. Din handlingskompetanse er summen av dine ferdigheter innen områdene sosial kompetanse, læringskompetanse, metodekompetanse

Detaljer

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Endringer skjer hele livet, både inne i en og ute i møtet med andre. Ved endringer

Detaljer

Bli venn med fienden

Bli venn med fienden Bli venn med fienden Få folk dit du vil Psykolog John Petter Fagerhaug Preventia Medisinske Senter AS Pilestredet 15b. 0164 Oslo Tlf: 22 20 31 32 www.fagerhaug.no john.petter@fagerhaug.no 1 Hva er problemet?

Detaljer

Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser.

Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser. Min helse Tar livet tilbake Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser. TEKST: GRO BERNTZEN FOTO: Pål Bentdal

Detaljer

ET MENTALT TRENINGSSTUDIO

ET MENTALT TRENINGSSTUDIO ET MENTALT TRENINGSSTUDIO Deltageropplevelser og erfaringer fra heterogene selvorganiserte selvhjelpsgrupper sett i helsefremmende perspektiv Selvhjelp Norge Erna H. Majormoen Gjøvik, 20.oktober 2015 Betraktninger

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen UiS 2008

Medarbeiderundersøkelsen UiS 2008 Medarbeiderundersøkelsen UiS 2008 Bakgrunnsinformasjon A Alder 19-30 31-40 41-50 51-62 Over 62 B Kjønn Kvinne Mann C Antall år tilsatt ved UiS/AM 0-1 2-4 5-10 11-15 16-20 Mer enn 20 år D Hvilke type stilling

Detaljer

STORSAMLING. Velkommen til en frihelg med faglig påfyll, nyttig erfaringsutveksling og hyggelig samvær. Fredag 20. september til

STORSAMLING. Velkommen til en frihelg med faglig påfyll, nyttig erfaringsutveksling og hyggelig samvær. Fredag 20. september til STORSAMLING Fredag 20. september til 2013 søndag 22. september blir det Storsamling på Thon Hotel Arena på Lillestrøm. De to siste årene har vi opplevd et stort og trivelig fellesskap på CP-foreningens

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Din Suksess i Fokus Akademiet for Kvinnelige Gründere

Din Suksess i Fokus Akademiet for Kvinnelige Gründere Ut av Jojodietter med din markedsføring og økonomisk bergogdalbane Uke 3 Be om brev til dine venner, familie og følgere. Vanlig brev i posten. Nå kommer vi til en strategi som er helt utenfor det digitale,

Detaljer

Motivasjon & glede i arbeidsdagen. Hva skal til?!

Motivasjon & glede i arbeidsdagen. Hva skal til?! Motivasjon & glede i arbeidsdagen. Hva skal til?! Barnepleierkonferansen 26. april 2013 Tove Helen Tronstad En blekksprutjobb i konstant bevegelse krever God kompetanse Tilstedeværelse Ansvarlighet

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

SAVE: Self- Awareness Through Values and Emotions

SAVE: Self- Awareness Through Values and Emotions SAVE: Self- Awareness Through Values and Emotions Program for gruppeveiledning juli 2016 Brukeorientert, personsentrert gruppe-veiledningsmetodikk for bedre livsmestring gjennom økt bevissthet og selvforståelse

Detaljer

EGENVERDI OG VERKTØY FOR LÆRING FYSISK AKTIVITET. Birgitte N. Husebye 11.6.14

EGENVERDI OG VERKTØY FOR LÆRING FYSISK AKTIVITET. Birgitte N. Husebye 11.6.14 EGENVERDI OG VERKTØY FOR LÆRING FYSISK AKTIVITET EGENVERDI? Nivåer av motivasjon INDRE MOTIVASJON - morsomt, nytelse INTERGRERT en positiv vane som gir mange goder IDENTIFISERT du vet at det er bra for

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Visdommen i følelsene dine

Visdommen i følelsene dine Visdommen i følelsene dine Tenk på hvilken fantastisk gave det er å kunne føle! Hvordan hadde vi vært som mennesker hvis vi ikke hadde følelser? Dessverre er det slik at vonde opplevelser og stressende

Detaljer

Svarskjema for kurset 'Databaser' - evalueringsrunde 2 - Antall svar på eval: 13

Svarskjema for kurset 'Databaser' - evalueringsrunde 2 - Antall svar på eval: 13 Kurs: Databaser(10stp) Faglærer: Edgar Bostrøm Dato: 05.05.2009 1. Hvilke forventningen hadde du til kurset på forhånd? At det skulle være vanskelig og mye å gjøre, men at det også ville være spennende

Detaljer

Arbeidsavhengighet. - utfordring til organisasjonen og menneskene. B. Aase Sørensen

Arbeidsavhengighet. - utfordring til organisasjonen og menneskene. B. Aase Sørensen Arbeidsavhengighet - utfordring til organisasjonen og menneskene. B. Aase Sørensen Arbeidsmiljøloven -formål 1.1 a Lovens formål er: å sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt

Detaljer

Oppstartskonferanse 10. 11.mai 2011 Hvordan styrke etisk kompetanse? Nidarvoll helsehus, Fagkoordinator og høgskolelektor Randi Granbo

Oppstartskonferanse 10. 11.mai 2011 Hvordan styrke etisk kompetanse? Nidarvoll helsehus, Fagkoordinator og høgskolelektor Randi Granbo Oppstartskonferanse 10. 11.mai 2011 Hvordan styrke etisk kompetanse? Nidarvoll helsehus, Fagkoordinator og høgskolelektor Randi Granbo Trondheim kommune Omsorgstrappa Hjemmetjenester 4 bydeler Helsehus

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

Oppsummering Temperaturmåler Sykehjem

Oppsummering Temperaturmåler Sykehjem Oppsummering Temperaturmåler Sykehjem Bakgrunn Gjennomføre kartlegging som gir grunnlag for videreutvikling av arbeidsmiljøet Metode Spørreskjemaet "Temperaturmåleren" ble brukt i kartlegginga. Temperaturmåleren

Detaljer

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold PasOpp Somatikk 2011 Vi ønsker å vite hvordan pasienter har det når de er innlagt på sykehus i Norge. Målet med undersøkelsen er å forbedre kvaliteten

Detaljer

Det gjelder livet. Lettlestversjon

Det gjelder livet. Lettlestversjon Oppsummering av landsomfattende tilsyn i 2016 med kommunale helse- og omsorgs tjenester til personer med utviklingshemming Det gjelder livet Lettlestversjon RAPPORT FRA HELSETILSYNET 4/2017 LETTLESTVERSJON

Detaljer

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Pasientbiografi i sykepleiestudiet Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Hvorfor pasientbiografi Rammeplan for sykepleiestudiet: Sykepleieren

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg

Detaljer

Hanna Charlotte Pedersen

Hanna Charlotte Pedersen FAGSEMINAR OM KOMMUNIKASJON - 19 MARS 2015 SE MEG, HØR MEG, MØT MEG NÅR HJERTET STARTER hanna_pedersen85@hotmail.com Hanna Charlotte Pedersen MIN BAKGRUNN Jeg er selv hjertesyk og har ICD Non compaction

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon til endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Treningskontaktkurs 26.10.15- Verdal Program for timen

Detaljer

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,

Detaljer

Forskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning

Forskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Foreløpige funn underveis i en undersøkelse Kirsten S. Worum Cato R.P. Bjørndal Forskningsspørsmål Hvilke

Detaljer

Erfaringer med å holde KIB- kurs i Risør Fagdag for Frisklivssentralene, desember 2017

Erfaringer med å holde KIB- kurs i Risør Fagdag for Frisklivssentralene, desember 2017 Erfaringer med å holde KIB- kurs i Risør Fagdag for Frisklivssentralene, desember 2017 v/ Christine Sønningdal Fysioterapeut/Folkehelsekoordinator Risør kommune Agenda Hva er KID og KIB KIB i Risør- bakgrunn

Detaljer

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret.

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Berg-Hansen har testet Power Plate Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Vi ble invitert på presselansering

Detaljer

for de e jo de same ungene

for de e jo de same ungene for de e jo de same ungene En studie om førskolelærere og læreres forventninger til barns kompetanse i overgangen fra barnehage til skole Anne Brit Haukland Atferden vår er er ikke bare påvirket av erfaringene

Detaljer

EKSAMENSBOOST - TIPS OG RÅD. Ingrid Sand og Linda Therese Sørensen MN-fakultetet

EKSAMENSBOOST - TIPS OG RÅD. Ingrid Sand og Linda Therese Sørensen MN-fakultetet EKSAMENSBOOST - TIPS OG RÅD Ingrid Sand og Linda Therese Sørensen MN-fakultetet ØVELSE: HVOR STÅR DU I DAG IFHT EKSAMEN? Tenk deg en skala fra 1 til 10. På denne skalaen er 10 det nivået du befinner deg

Detaljer

AKTIV OG GLAD er et verktøy som fremmer fysisk aktivitet, psykisk helse og en sunnere hverdag.

AKTIV OG GLAD er et verktøy som fremmer fysisk aktivitet, psykisk helse og en sunnere hverdag. AKTIV OG GLAD er et verktøy som fremmer fysisk aktivitet, psykisk helse og en sunnere hverdag. leo k s for 0 1 1 i barn n! trin AKTIV OG GLAD - gjør skoledagen bra - AKTIV (fysisk aktivitet) bidrar til

Detaljer

STUP Magasin i New York 2014. 1. Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York 2014 14.11.2014 12:21

STUP Magasin i New York 2014. 1. Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York 2014 14.11.2014 12:21 STUP Magasin i New York 2014 1. Samlet utbytte av hele turen: 6 5 5 4 Antall 3 2 2 1 0 0 0 1 Antall 1 = Uakseptabelt dårlig 0 2 = Ganske dårlig 0 3 = Middels 1 4 = Bra 2 5 = Meget bra 5 2. Hvorfor ga du

Detaljer

Evaluering av Rasker Tilbake. «Jeg er mer enn mitt arbeid» Bente Hamnes PhD, spl. FSR-seminaret 27.-28. november 2014

Evaluering av Rasker Tilbake. «Jeg er mer enn mitt arbeid» Bente Hamnes PhD, spl. FSR-seminaret 27.-28. november 2014 Evaluering av Rasker Tilbake «Jeg er mer enn mitt arbeid» Bente Hamnes PhD, spl. FSR-seminaret 27.-28. november 2014 Hva viser forskning om arbeidshelse Det er en sammenheng mellom arbeidsdeltakelse og

Detaljer

Når en du er glad i får brystkreft

Når en du er glad i får brystkreft Når en du er glad i får brystkreft Du kan ikke hindre sorgens fugler i å fly over ditt hode, men du kan hindre dem i å bygge rede i ditt hår. våg å snakke om det Når en du er glad i berøres av brystkreft

Detaljer

HELSEFAGHEFTE KAPITTEL 1. Helse

HELSEFAGHEFTE KAPITTEL 1. Helse HELSEFAGHEFTE KAPITTEL 1 Helse NAVN: KLASSE: 1 Forord Velkommen til undervisning i helsefag ved Urtehagen videregående privatskole. Helsefagheftet inneholder 16 kapitler. Hvert kapittel avsluttes med ordforklaringer

Detaljer

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013.

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. * Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. Mange personer med depresjon og angstlidelser eller med søvnproblemer, vedvarende smerter og utmattelse bekymrer

Detaljer

Rapport og evaluering

Rapport og evaluering Rapport og evaluering TTT- Teater Tirsdag Torsdag Teaterproduksjon Tromsø, desember 2012 1. Hva er TTT? Prosjektet «TTT- Teater Tirsdag Torsdag» startet opp høsten 2011 og avsluttes i desember 2012. TTT

Detaljer

Velkommen. Til mestringsopphold for personer med utmattelse, ved Betania Malvik

Velkommen. Til mestringsopphold for personer med utmattelse, ved Betania Malvik Velkommen Til mestringsopphold for personer med utmattelse, ved Betania Malvik Enhet for Døgnrehabilitering Betania Malvik Betaniaveien 15 7563 Malvik Sentralbordet: 73980800 Enhet for Døgnrehabilitering:

Detaljer

Øke personalets bevissthet og kunnskap rundt samspill og tilknytning.

Øke personalets bevissthet og kunnskap rundt samspill og tilknytning. PEDAGOGISK RELASJONSKOMPETANSE I GYLDENPRIS BARNEHAGE 2012 Bakgrunn Gyldenpris har alltid hatt et stort fokus på omsorg og nære relasjoner i barnehagen. Personalet har vært bevisst sin rolle i forhold

Detaljer

Unike deg Vg1 - Vg3 90 minutter

Unike deg Vg1 - Vg3 90 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Unike deg Vg1 - Vg3 90 minutter Unike deg er et program om psykisk helse. Psykisk helse handler om tankene og følelsene våre, og evnen til å mestre dagliglivets utfordringer.

Detaljer

Krav = kjærlighet. Hva gjør oss sterkere?

Krav = kjærlighet. Hva gjør oss sterkere? Krav = kjærlighet Hva gjør oss sterkere? Drømmer? Tro Håp Kjærlighet Relasjoner? Trening? Mindfulness? Kosthold? Åpenhet og inkludering? Motivasjon? Naturopplevelser? Balanse? å leve å leve er ikkje akkurat

Detaljer

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid 1 of 13 18.02.2011 14:08 Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo

Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 186 ALTERNATIV MEDISIN OG BEHANDLING En god helse er en svært viktig del av livskvaliteten, derfor

Detaljer

Å være i fysisk aktivitet er å leve. Når du er i bevegelse sier du ja til livet. Det er den som sitter stille, som lever farlig.

Å være i fysisk aktivitet er å leve. Når du er i bevegelse sier du ja til livet. Det er den som sitter stille, som lever farlig. Liv er bevegelse Å være i fysisk aktivitet er å leve. Når du er i bevegelse sier du ja til livet. Det er den som sitter stille, som lever farlig. Idrettsutøvere i verdensklasse kan være inspirerende. Selv

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Psykisk helse, livskvalitet og selvmedfølelse. Lene Berggraf Psykolog, PhD,2018

Psykisk helse, livskvalitet og selvmedfølelse. Lene Berggraf Psykolog, PhD,2018 Psykisk helse, livskvalitet og selvmedfølelse Lene Berggraf Psykolog, PhD,2018 Samfunnet vårt: Mange elever strever og har redusert livskvalitet pga. psykisk ubehag (ung data, 2018) Mange opplever mye

Detaljer

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Frisk og kronisk syk Innhold Prosjekt Klinisk helsepsykologi ved Diakonhjemmet sykehus Psykologisk behandling av kroniske smerter

Detaljer

SLUTTRAPPORT TRENINGSGLEDE, MOT OG STYRKE _ Tre konferanser

SLUTTRAPPORT TRENINGSGLEDE, MOT OG STYRKE _ Tre konferanser SLUTTRAPPORT TRENINGSGLEDE, MOT OG STYRKE _ Tre konferanser PROSJEKTNUMMER: 2015/FB 4408 PROSJEKTLEDER: Janne Engebretsen SØKERORGANISASJON: Norges multippel sklerose forbund FORORD: Multippel sklerose

Detaljer

Stedet for deg som søker nye løsninger. Samtaleterapi - yoga - konstellasjoner - kurs innenfor helse og selvutvikling

Stedet for deg som søker nye løsninger. Samtaleterapi - yoga - konstellasjoner - kurs innenfor helse og selvutvikling Stedet for deg som søker nye løsninger Samtaleterapi - yoga - konstellasjoner - kurs innenfor helse og selvutvikling Yoga stimulerer kroppens evne til å rette opp ubalanser Vi er ulike, og derfor trenger

Detaljer

Nina Strøm slet med muskelsmerter og låsninger i nakke og rygg og var sykemeldt i lange perioder. Etter at hun lærte å puste på nytt ble hun frisk.

Nina Strøm slet med muskelsmerter og låsninger i nakke og rygg og var sykemeldt i lange perioder. Etter at hun lærte å puste på nytt ble hun frisk. Nina ble smertefri med Pust Yoga: -Jeg måtte lære å puste på nytt -Jeg pustet meg frisk 5 Nina Strøm slet med muskelsmerter og låsninger i nakke og rygg og var sykemeldt i lange perioder. Etter at hun

Detaljer

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på

Detaljer

Motivasjon for læring på arbeidsplassen. Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010

Motivasjon for læring på arbeidsplassen. Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010 Motivasjon for læring på arbeidsplassen Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010 Deltakermønster Lite endring i deltakermønsteret, tross store satsinger Uformell læring gjennom det daglige arbeidet er

Detaljer

FELLES ETIKK-KVELDER SYKEHUS/KOMMUNER. ÅSE INGEBORG BORGOS Kommuneoverlege/fastlege/ praksiskonsulent

FELLES ETIKK-KVELDER SYKEHUS/KOMMUNER. ÅSE INGEBORG BORGOS Kommuneoverlege/fastlege/ praksiskonsulent FELLES ETIKK-KVELDER SYKEHUS/KOMMUNER ÅSE INGEBORG BORGOS Kommuneoverlege/fastlege/ praksiskonsulent FJ E L L R E G I O N E N Fjellregionen Utfordring: Antall yrkesaktive Antall eldre 5500 innb, 5,4%>80

Detaljer

Empowermentprosjektet for Frivilligsentraler, Østfold

Empowermentprosjektet for Frivilligsentraler, Østfold Empowermentprosjektet for Frivilligsentraler, Østfold Evaluering / rapportering 1. Våler kommune - Våler/Svinndal Frivilligsentral 2. Navn på prosjektet Dagens Rett 3. Prosjektansvarlig Daglig leder Karen

Detaljer

Spørreskjema (ved inklusjon) om din helse og om behandlingen de siste 6 månedene

Spørreskjema (ved inklusjon) om din helse og om behandlingen de siste 6 månedene Spørreskjema (ved inklusjon) om din helse og om behandlingen de siste 6 månedene Spørsmålene er om hvordan du du har det, hva som er viktig for deg, og behandlingen du har fått de siste 6 månedene. Vennligst

Detaljer

Sjekkliste for leder. Samtalens innhold (momentliste)

Sjekkliste for leder. Samtalens innhold (momentliste) OPPLEGG FOR MEDARBEIDERSAMTALE Mål, status og utvikling 1. Innledning og formålet med samtalen 2. Rammer for medarbeidersamtalen innhold og forberedelse 3. Hvordan gjennomføre den gode samtalen? 4. Oppsummeringsskjema

Detaljer

Forklarer fatigue med språklige bilder

Forklarer fatigue med språklige bilder Forklarer fatigue med språklige bilder Annes batterier er til lading mange timer hver natt, men de tar dårlig lading og blir sjeldent fulladet. Slik beskrev Anne Rygg Lindseth livet med fatigue da familien

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE PEDAGOGISK OPPLEGG

VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE PEDAGOGISK OPPLEGG VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2017 - PEDAGOGISK OPPLEGG Omfang: 60 minutter Årets tema: Noe å glede seg over Målgruppe: ungdomsskole/videregående skole (det finnes eget opplegg for barneskole) Merknad:

Detaljer

Sandefjord kommune Lærings- og mestringssenteret. Lyst på livet. prosjektleder Trulte Konsmo

Sandefjord kommune Lærings- og mestringssenteret. Lyst på livet. prosjektleder Trulte Konsmo Sandefjord kommune Lærings- og mestringssenteret Lyst på livet prosjektleder Trulte Konsmo Livscafé - av og for pensjonister Grupper på 8-12 pensjonister/ andre arbeider med å utvikle gode vaner og livsglede.

Detaljer

Kilder: ungeogrus.no, ung.no, Rusmidler i Norge 2013.

Kilder: ungeogrus.no, ung.no, Rusmidler i Norge 2013. MITT VALG er et program for læring av sosial og emosjonell kompetanse. Det brukes både i barnehager, grunnskoler og videregående skoler. MITT VALG skal gi barn og unge grunnlaget for å ta gode valg. Hensikten

Detaljer