12 HILDE LOUISE ASBJØRNSEN 18 KEN VANDERMARK 24 FRIJAZZ - KLASSISK AVANTGARDE? 30 DR. MICHAEL FRANCIS DUCH 34 ANDREA NEUMANN AUGUST - SEPTEMBER 2011

Transkript

1

2

3 ... innhold AUGUST - SEPTEMBER HILDE LOUISE ASBJØRNSEN 18 KEN VANDERMARK 24 FRIJAZZ - KLASSISK AVANTGARDE? 30 DR. MICHAEL FRANCIS DUCH 34 ANDREA NEUMANN 05 leder 05 jazznytt for 10, 20, 30 og 40 år siden 06 notert - litt på siden 07 jazzfoto 08 nytt navn: KRISTOFFER TOKLE 09 notert 36 rapport fra new york 37 jazz i norge for 50 år siden 38 blindebukk med GARD NILSSEN 40 småstoff 41 oslo jazzforum 15 år 42 debatt 43 farvel til levende lyd: NATTJAZZ, BERGEN 46 levende lyd: JAZZFEST, TRONDHEIM 47 levende lyd: ANJAZZ, HAMAR 48 levende lyd: MAIJAZZ, STAVANGER 49 levende lyd: MONTREAL JAZZ FESTIVAL, CANADA 50 levende lyd: KONGSBERG JAZZFESTIVAL 52 levende lyd: MOLDEJAZZ 56 anmeldelser 74 frispark FORSIDEBILDE: HILDE LOUISE ASBJØRNSEN FOTO: JAN GRANLIE SIGNERTE ARTIKLER STÅR FOR BIDRAGSYTERS EGEN MENING, OG ER IKKE NØDVENDIGVIS I SAMSVAR MED REDAKTØR OG/ELLER UTGIVERS MENING jazznytt [03]

4 jazznytt ISSN Utgiver: stiftelsen Postboks 440, Sentrum, 0103 Oslo Telefon: E-post: Alle henvendelser til redaksjonen: JAZZNYTT Postboks 440, Sentrum, 0103 Oslo Besøksadresse: Akersgata 16, Oslo Telefon E-post: Redaktør: Jan Granlie Redaksjon: Svein Magnus Furu, Jan Granlie, Johan Hauknes, Arild Rønsen, Bjørn Stendahl, Ann Iren Ødeby Bidragsytere i dette nummer: Tekst: Svein Magnus Furu, Jan Granlie, Tor Hammerø, Lasse Haugen, Dagny Hauknes, Johan Hauknes, Lars Mossefinn, Ole Albrekt Nedrelid, Dagfinn Nordbø, Petter Pettersson, Arild Rønsen, Bjørn Sandnes, Bjørn Vidar Solli, Roy Ervin Solstad, Bjørn Stendahl, Bjarne Søltoft Foto: FIJM, Svein Magnus Furu, Jan Granlie, Johan Hauknes, Svein Johansen, Anders Lien, Kyrre Rosenvinge, Bjørn Sandnes, Ida Ringheim Sandnes, Bjørn Vidar Solli, Jenni Jam Staxrud, Bjørn Stendahl, Ann Iren Ødeby Illustrasjoner: Jan Granlie Lee Konitz Brad Mehldau Charlie Haden Paul Motian Live at Birdland ECM 2162 Korrektur: Ingrid Goverud Ulstein Design: Jan Granlie Trykk: UNITED PRESS Opplag: Priser: Abonnement: kr. 350, for seks utgaver Konto: Bestill på jazznytt@jazzforum.no eller Abonnementsansvarlig: Tonje Johansson, telefon E-post: tonje@jazzforum.no Bestill annonser på Annonseansvarlig: Jan Granlie, tlf E-post: jan@jazzforum.no ANNONSEPRISER: 4 farger sort +1 s/hv Bakside kr 14000, 1/1 side kr 12000, kr 8000, kr 7000, 1/2 side kr 6000, kr 4000, kr 3500, 1/4 side kr 2000, kr 1500, kr 1200, Alle annonsepriser er ekskl. mva. og gjelder ferdig levert annonsemateriell. Kostnader ved evt. Utarbeidelse av annonsen kommer i tillegg. Neste nummer kommer 10. oktober 2011 Frister for annonsebestilling til JAZZNYTT 05:2011 Bestilling: Frist for produksjon av annonse: Frist for levering av ferdig annonse (i pdf): for spørsmål - ta kontakt med Jan Granlie på telefon eller epost jan@jazzforum.no ECM markedsføres av Grappa Musikkforlag AS jazznytt er utgitt med støtte fra [04] jazznytt

5 Man kan si og mene mye om norske jazzfestivaler. Noe man også gjør. På Moldejazz, «alle jazzfestivalers mor» i følge kollega Roald Helgheim, har man gjort noen grep opp gjennom årene som jeg synes er litt merkelige.xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx De senere årene har Moldejazz vært såpass opptatt av festivalpublikum at man har hatt sin egen festivalavis. Dagsavisen «Fire Flate» har siden «Festival Puls» sine to (?) år, kommet ut daglig, med informasjon, anmeldelser, intervjuer, sideblikk og mye leseverdig stoff for festivalpublikummet. Hver dag under festivalen har publikum sittet rundt kafébordene i rosebyen og lest, diskutert og moret seg over denne unike «blekka».xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx I alle år har mellom ti og tjue av våre dyktigste jazzjournalister, designere og avisfolk jobber tjuefire-sju for denne publikasjonen, uten annen betaling enn evinnelig bakrus, hodepine, søvnløshet og gedigen anerkjennelse fra publikum, musikere og andre som har beveget seg gatelangs under festivalen. Men en god ting kan visst ikke vare evig. I forkant av årets festival gikk debatten relativt høyt innad i «Fire Flate»-miljøet om det i det hele tatt ville bli noen avis å produsere i år. Mange eposter gikk fra sentrale medarbeidere til festivalledelsen uten svar. Ondsinnede rykter ville ha det til at Moldejazz-general Jan Ole Otnæs ikke ville gi ut avisen lenger, etter Arild Rønsens famøse anmeldelse av fjorårets konsert med Sonny Rollins (flittig omtalt og diskutert i Jazznytts spalter det siste året). Et annet rykte var at produksjonen ble for dyr. xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx Lenge så det ut til at avisen skulle produseres som vedlegg (innstikk) i lokalavisen Romsdals Budstikke. Men dette gikk visstnok i vasken, visstnok fordi journalistene i avisen ikke ville ha denne konkurrenten. Deretter var det snakk om at «Fire Flate» skulle være deler av lokalavisen, med utenforstående redaktør. Dette gikk også (av forståelige og prinsipielle grunner) i den berømte vasken, for hvem skulle da ha ansvaret? Redaktøren i Romsdals Budstikke? Neppe en tilfredstillende løsning for noen parter.xxxxxxxxxxxxxx Til slutt, og kun kort tid før festivalstart, ble Arild Rønsen (av alle!!!) kontaktet med forespørsel om han kunne lede arbeidet med en nettavis-versjon av festivalavisen til årets festival.xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx Ved å foreta en lysrask hoderegning, koster det Moldejazz ca kroner å produsere en unik gratisavis for publikum denne uka. Hvis man så innbefatter et temmelig uutnyttet annonsemarked, så kan vi snakke om en utgift på, la oss si, pluss/minus kroner.xxxxxxxxxxxxxxxxxxx PRISDRYSS OVER ARVE HENRIKSEN Trompetisten Arve Henriksen ble nærmest overdrysset av priser lørdag 9. juli. Tidlig på dagen ble han en rørt og glad vinner av Kongsberg Jazzfestivals store musikerpris, DnB NORprisen på kr. Henriksen var ikke tilstede i gruvebyen for å motta prisen, da han befant seg på North Sea-festivalen i Rotterdam. Men han var allikevel til stede med takketale via Skype!!! North Sea MOLDEJAZZ - PÅ ALLE KAFÉBORD Etter fjorårets regnværesfestival var det ingen i festivalen som snakket om noen form for økonomisk krise fordi man ikke fikk nok billettinntekter på noen av utekonsertene i løpet av regnværsdagene. Festivalsjef Jan Ole Otnæs har vært utrolig flink til å få økonomien i festivalen på rett kjøl de siste årene, noe som har gjort festivaløkonomien sterk og trygg. Derfor er de kronene det koster å produsere «Fire Flate» en liten sum å betale for å styrke forholdet mellom festival og publikum.xxxxxxxxxxxxxxxxxxx Å spare seg til fant, er et uttrykk som kan passe i denne sammenhengen. Etter hvert som Moldejazz har vokst, har man også merket en holdning som kan tendere til et «klasseskille» mellom de på toppen og «fotfolket» (de frivillige), inklusive de som bruker en uke av sin sårt tiltrengte ferie på å lage festivalavis. Dette er en situasjon som Moldejazz må være forsiktige med å la utarte. For plutselig står man der uten et erfarent frivillig medarbeiderapparat, uten festivalavis, uten vakter, uten noen til å ta seg av musikerne osv. osv. Og hvis man så blir pålagt av myndighetene å hyre inn profesjonelle selskaper til å ta seg av vaktholdet på de enkelte konsertene, så sitter man litt for solid i det berømte klisteret.xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx Å lage en nettavis på festivalen er, etter min mening, det reneste sludder. Hvem er det som sitter rundt kafébordene på Alexandra, som står i køer for å slippe inn på konserter og klubber, som slapper av i sola på Hjertøya, som har med seg en laptop eller ipad? Ikke mange vil jeg tro! Versjonene du får opp på en vanlig mobiltelefon er ikke god nok til at man får noe glede av lesingen.xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx I løpet av de siste årene har man hatt en solid stab av hardt arbeidende medarbeidere i festivalavisa. Vi er flere som har figurert som redaktører for «blekka», alle med en arbeidstid som arbeidstilsynet sikkert gjerne hadde hatt stor glede av å ta en titt på. Den siste cowboyen på prærien var Ann Iren Ødeby, som festivalen like godt behengte med «Molderosen» under fjorårets festival som takk for solid innsats med avisen. At man da, etter at Ødeby har meldt sin avtreden fra redaktørstolen, velger å bruke anledningen til å legge ned dette fantastiske prosjektet er etter min mening et, i beste fall, dårlig valg. xxxxxxxxxxxxxxxxxx La det bli med dette året, folkens. La festivalavisa «Fire Flate» gjenoppstå ved neste års festival, både som informasjonskanal og tidtrøyte for festivalens mange tusen publikummere, musikere, presse og andre, som i tillegg til all den gode musikken, også er opptatt festivalens sosiale liv.xxxxxxxxxxxxxxx Jazz i Rotterdam, deler hvert år sin Paul Acket-pris til en musiker som har markert seg de senere årene. Også denne prisen gikk til Henriksen, og han er den første norske musikeren som mottar prisen. Prisen er opprettet til ære for grunnleggeren av North Sea Jazz, Paul Acket. JAZZNYTT FOR 40 ÅR SIDEN Festival-ledelsen er blitt kritisert for de nachspiels som har vært arrangert for funksjonærer, musikere og presse (noe misforstått uthengt som «insiders» av enkelte kritikere) på Vardestua. - På dette punkt kan vi ikke ta kritikken alvorlig. Vi er nødt til å ha et sted hvor musikere, presse og funksjonærer kan slappe av etter dagens program, men opplegget vil bli forandret. Disse arrangementene vil i større grad bare blir for de som jobber under festivalen (Moldejazz-sjef Kikkan Sættem intervjuet av intervjuet av Moldejazz Petter Pettersson jr. i Jazznytt 03:1971) JAZZNYTT FOR 30 ÅR SIDEN Man kommer imidlertid ikke bort fra at man ser ut til å ha passert toppen på festivalbølgen for jazzens vedkommende. Selv om det ikke er snakk om en direkte publikumssvikt, må vi innse at det ikke lenger er den samme kolossale rift om billettene som før. Den tiden da man måtte bestille festivalbilletter måneder i forveien, ser ut til å være definitivt forbi. (Leder i Jazznytt nr 04:1981) JAZZNYTT FOR 20 ÅR SIDEN For de av oss som er vant til å frekventere festivalene i Kongsberg, Molde og Voss, blir et besøk på Oslo Jazzfestival en interessant kontrast. Festivalens hovudkvarter er lagt til ærverdige Grand Hotel, der festivalens leiing og funksjonærer residerer i dobbeltrom og suiter med utsikt over Karl Johan. Lisbeth Gathe har blitt tildelt en egen suite aparte med lysegrønne silketapeter og fruktkurv med hilsen frå hotellet. (Bo Grønningsæter i rapport frå Oslo Jazzfestival i Jazznytt nr 04:1991) JAZZNYTT FOR 10 ÅR SIDEN Arbeidet med å lage en ny organisasjonsplan for Norsk jazzforum er i gang. Representanter fra styret og administrasjonen skal sammen kartlegge og prioritere organisasjonens videre arbeidsoppgaver, som er mange og omfattende. Gruppen skal utrese hvilken kompetanse som kreves for å løse oppgavene og hvor store ressurser som skal til. Prosessen skal sluttføres innen 1. kvartal Derfor er situasjonen for Jazznytt i skrivende stund litt usikker. Norge kan faktisk bli en av de få land i Europa uten et eget jazzmagasin. På oppfordring fra styret, er Jazznytts redaksjon i gang med en utredning om mulighetene for en løsning der trykksaken, primært av økonomiske årsaker, gjøres om til nettavis i (Notis i Jazznytt nr 03:2001) jazznytt [05]

6 NOTERT - LITT PÅ SIDEN OM WYNTON MARSALISxxxx har I juni/august-nummeret av svenske Orkesterjournalen blir saksofonisten Mats Gustafsson viet stor oppmerksomhet. Bl.a. blir han spurt om hva han synes om et knippe utvalgte kolleger. Om trompeteren Wynton Marsalis sier han: «Jag vet inte vilken negativ sida man skal prata om. Det är så inihelvete dårlig. Han sätter sig över allting och tror att han har ensamsrätt till contemporary jazz. Han kan spela trumpet men har inget uttryck. Och man ska vara klädd i kostym det är så pretentiöst. Har ingenting med jazz att göra».xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx En relativt klar melding fra vinneren av Nordisk Råds Musikkpris! [06] jazznytt På Sardinen spilte mannen som blir kalt saksofonistenes saksofonist skalaen opp og ned, opp og ned i mange minutter sammenhengende. Middelaldrende menn og kvinner, samt noen få småtykke hipstere satt pent ved bordene sine og klappet høflig når saksofonistenes saksofonist av og til tok en pause. STORFLOM HERJET PÅ COPENHAGEN JAZZFESTIVAL Den første lørdagen under årets Copenhagen Jazzfestival ble mer preget av regnvær enn jazz. Ikke mindre enn 160 mm nedbør falt over «kongens by» denne dagen, noe som førte til en rekke avlyste konserter under festivalen.xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx Verst gikk det kanskje utover Copenhagen Jazzhouse, hvor den finske saksofonisten Juhani Aaltonen Quartet skulle glede publikum. Med et publikum med vann til anklene, sier det seg selv at man måtte avlyse. Men den godeste finnen ga seg ikke så lett. I stedet for å spille i kjelleren, flyttet bandet opp i etasjen over, og gjorde en times helakustisk sett, mens regnet flommet ned utenfor og lyn og torden holdt fort i byen. Finsk sisu, kalles det! Det mest interessante med konserten var da det kjørte en lastebil forbi på utsiden Hørt etter konsert med Radu Malfatti/Klaus Filip på Kongsberg Fra Geir Kviles omtale av årets Nattjazz i Bergensavisen. Saksofonisten som spilte på Sardinen samtidig med Goran Kajfes var, ifølge Jon Skjerdal i Nattjazz, Jerry Bergonzi. Saksofonistenes saksofonist? du hørt at årets storfisker under Vestnorsk Jazzsenters «Jazz Norway in a Nutshell» ble uten den minste tvil, Det Kongelige Norske Utenriksdepartements jazzguru Sverre Lunde. Fire ørretter ble fangsten etter regnfullt fiske fra båt på Vangsvatnet på Voss. Kanskje ikke tilfeldig at han i egnere kretser har fått tilnavnet «Lundefuglen»?... noen få utvalgte gjester på arrangementet over, valgte å bli i Bergen i stedet for å gjeste Vossebygda. De fikk med seg et kort «møte» i heimen til en av byens vineksperter, hvor man på et par timer forsynte seg friskt av røde viner for ikke mindre enn norske kroner. Janne Lundin fra Gøteborgklubben Nefertiti valgte, uvisst av hvilken grunn, å droppe kveldens konserter til fordel for hotellsenga etterpå.... Brit Aksnes i Vossa Jazz imponerte hele selskapet under «Jazz Norway in a Nutshell» med følelsesmettede fremføringer av både «Kvammasangen», og den vestlandske nasjonalhymnen «Nystemten» på bussturen til og fra Fykse i flotte Hardanger. En ny, sterk konkurrent til Sidsel Kyrkjebø og Herborg Kråkevik.... Vossa Jazz-general Trude Storheim er blitt observert med en litt spesiell «dameveske». En lyseblå 70-tallssak med bilde av en smilende Arne Scheie, med påskriften «Jeg simpelthen elsker sport». Motepolitiet vet hvor du bor, Trude!... vår mann i UD, Sverre Lunde, ikke ligger på latsida. Under Norsk Musikkråds pølsefest i juni, opptrådte han som breakdance-maestro med eikeløv. Hans Michael Jackson-imitasjoner (som han selv hevdet kom fra Elvis), gjorde sterkt inntrykk på de andre gjestene.... Jazznytt gikk knallhardt ut da de ble invitert til jazzqvizz på Nesodden Jazzklubb i sommer. Med et sterkt lag bestående av Svein Magnus Furu, Bjarne Søltoft, Jan Granlie og Norsk jazzforums tidligere medarbeider Grethe Tausvik på laget, var man rimelig sikre på å dra hjem seieren. Men det var før man visste at Norsk jazzforums lag med Tore Flesjø, Camilla Slaatun Brauer og Vidar Bråthen, hadde aliert seg med den norske jazzens Wikipedia, Moldegeneral Jan Ole Otnæs på laget. Jazznytt havnet på en heller svak tredjeplass, også slått av et lokalt lag, bestående av bl.a. musikerne Njål Ølnes og Jarle Vespestad. Hevnen er søt, folkens! PERLER FRA JAZZNYTT AHMAD JAMAL - ISLAMSK TERRORIST? Bankoverføring av et honorar fra en opptreden i Sveits av Ahmad Jamal ble i begynnelsen av juni i år stoppet i USA. På grunn av pianistens navn ble dette av amerikanske myndigheter tolket som at det var snakk om mulig finansiering av islamsk terrorisme. Den 16. juli spilte Jamal på St. Moritz-festivalen og festivalorganisasjonen ville overføre hans honorar på $ på forskudd. Dette viste seg vanskelig, melder avisen Tages Anzeiger 15. juni. Senere ble det avklart at konserten kunne avholdes som planlagt. DAGSAVISENE SLÅR OM SEG MED FAGKUNNSKAP Det er utrolig hva avisjournalister som beveger seg ut på jazzkonserter får seg til å skrive. En ting er diskusjonene som har gått i Jazznytts spalter om Arild Rønsens omtale av fjorårets Sonny Rollins-konsert i Molde. Stavanger Aftenblad sliter visstnok også med hvem de skal beordre ut for å dekke en Maijazz.xxxxxxxxxxxxx Her er et kort utsnitt fra Rolv Christian Topdahls anmeldelse av Stavanger-bandet AmigiTo under årets Maijazz:xxxxxxxxxxxxxxxxxx «Konserten vugget av gårde med den evinnelige bossa nova-rytmikken, en rytmikk som ofte blir som et fengsel for de musikalske uttrykkene noe som særlig HVIS DU TROR at Utah Jazz var en hyggelig jazzklubb i f.eks. Salt Lake City, så tar du feil. Utah Jazz er et basketballag må vite som spiller i NBA Western Conference, og endte på 11. plass der i 2010/11 sesongen og var dermed ikke i nærheten av å nå Playoffplass. Men markedsføre seg kan de! Er det en morsom idé med en ny føljetong perler fra forrige Jazznytt? For at dette ikke skal ha preg av personuthenging bare ses på som humor unnlater jeg å nevne opphavsmenn eller kvinner til disse tre perlene fra forrige Jazznytt: «Trygve Waldemar Fiske kommer fra Frei på Trøndelagskysten, nord for Kristiansund». Hvilken geografisk presisjon om øya Frei på Mørekysten, rett sør for Kristiansund by (fra 2008 en del av Kristiansund kommune)! «Chet Baker trakk sitt siste hjertesukk i Amsterdam». Kan man trekke et hjertesukk? Uansett var det neppe det Chet Baker kom med, da han falt ut av hotellromsvinduet... «Eksperimentell og europeisk frijazz har vært gjeldende de siste par århundrer, etterfulgt av tradisjonellog smooth jazz». Jøss, jazzen begynner jammen å bli gammel! (BS) Med, som festivalorganisasjonen uttrykte det, de amerikanske etterforskerne som æresgjester. gjaldt vokalen. Tektslig var bossalåtene vi ble servert tirsdag rike på stavelser. Dette ga lite rom for (Eva Bjerga) Haugen. Hun imponerer med sin klokkeklare røst, men det er på låtene med minst markant rytmikk og færrest stavelser de som lyder minst bossa hennes stemme virkelig maktet å tale til meg. Jeg blir spesielt fan når hun går høyt. Registeret hennes er mildt sagt ekstremt. Haugen slet imidlertid med sceneshowet, men så byr ikke akkurat den vuggende bossaen på de store mulighetene på dette feltet. Litt svaiing er det gjengse her».

7 JAZZFOTO OLA KVERNBERG På Nesodden, en kort båttur fra Aker Brygge i Oslo, har man etablert jazzklubb. Her har fotografen fanget spelemannen Ola Kvernberg under konserten han hadde på klubben med sin trio. Lien forteller at han måtte ta bilder av bandet gjennom vinduet, fordi det var så mye folk innenfor. Og det lover jo bra for den driftige klubben. Foto: Anders Lien jazznytt [07]

8 NYTT NAVN Når du ni år gammel blir sendt fra en trygg tilværelse i skolekorps til en rufsete gjeng som lærer deg å spille tradjazz og New Orleans-funk, kan man virkelig snakke om å gi ungdommen jazz før idretten tar dem. TEKST: PETTER PETTERSSON FOTO: SVEIN JOHANSEN EN GRESSHOPPE KRISTOFFER TOKLE (22) er enda et eksempel på at man kan bli jazzmusiker av å marsjere i gatene med instrument, i alle fall hvis man gjør det som medlem av Jazzlogen i Molde. Velsignet med musikalske gener fra både mors- og farssiden, havnet han ni år gammel sammen med andre lovende ungdommer fra Nordvestlandet på jazzkurs med Ytre Suløens Jass-ensemble. Bort med noter, spelle på øret. Naturlig for Kristoffer. Bestefar, onkel og tante hadde syslet med både jazz og annen musikk på saxofon og klarinett. Det begynte da han fire år gammel etter en jazzfestival ville lage «stlit paleid» i heimen. Utstyrt med plastbøtte og akkompagnert av pappa på trekkspill, tante på altsaksofon og andre mer eller mindre rytmesterke familiemedlemmer på diverse kjøkkenutstyr, skremte de sannsynligvis vettet av naboene. Deretter ble Kristoffer gjennom hele oppveksten foret med jazz-cder til jul og bursdager. Parallelt med dette kom altså Jazzlogen. - Det blir kanskje en klisjé å spørre slik, men hva har Jazzlogen betydd for deg? - Det var hele grunnlaget, det slo hull på mange barrierer, det ga en forståelse for min rolle i et system, samtidig som det lærte meg å våge å stå fram med mitt. Ved siden av instruktørene fra Suløen funket opplegget også slik at de litt eldre musikerne i losjen sjøl om de egentlig bare var unger, de og også tok seg av meg. Jeg var med der i ti år. - Det var mot slutten av tiden i Jazzlogen du 18 år gammel fikk jobb som vikar for Suløens trommeslager Ottar Anderson et halvt års tid? - Det ga meg en opplevelse av at det virkelig går an å være musiker. I løpet av den perioden hadde jeg omtrent 60 jobber med bandet, og lærte enormt mye om å være musiker i et kollektiv. Det går på at når du spiller med eldre og mer erfarne musikere, må du være skjerpet i alle sanser, og ta til deg musikalsk tekniske ting, tempoting alt det der. Jeg hadde jo et visst grunnlag, for jeg var et nerdete barn. Fra jeg var omtrent ti år gammel hadde jeg hørt alle skivene til Suløen, pugga trommebrekka til Ottar, jeg kunne synge alle kora, så mye av musikken lå inne. Jeg var nærmest manisk opptatt av å lære om jazz, sleit ut skiver der Buddy Rich og Gene Krupa spilte duo, hørte Louis og Ella etter hvert Art Blakey, Mingus med Dannie Richmond, det var ikke plass til annen musikk enn jazz. Jeg var passert tjue da jeg første gang hørte Led Zeppelin og fant ut at det finnes interessante ting på utsida av jazz også. - Et høydepunkt i perioden med Suløen var turen til New Orleans, der vi spilte i anledning Sjømannskirkas 100-årsjubileum. Ved siden av de offisielle jobbene i var vi mye rundt i byen og hørte og spilte musikk. Vi gjorde også en CD med Tricia Boutté, «Oh Mahalia», en tribute til [08] jazznytt Mahalia Jackson som fikk veldig bra kritikker, også i New Orleans, og faktisk figurerte på en slags topp ti-liste der borte. - Du fikk klengenavn i New Orleans det er visstnok et kvalitetsstempel i seg sjøl? - Grasshopper. Det var inspirert av en populær TV-serie der vismannen Kung Fu har en spesielt talentfull læregutt som kalles Grasshopper, og det var litt morsomt, for eksempel når Tricia snakket med musikere og nevnte at Kristoffer skulle komme innom, og de spurte «Kristoffer?» og hun svarte «Grasshopper» og de sa «Yeah, Grasshopper!». Jeg må innrømme at jeg synes det er litt stas at jeg fikk så gode tilbakemeldinger der. - Men det oppsto flere New Orleans-relasjoner på denne tiden? - Jeg fikk anledning til å spille ei festivaluke med klarinettist Michael White, trompeter Greg Stafford og et par andre New Orleans-musikere på Perspiration Hall under Moldejazz, sammen med en annen lokal musiker, trombonisten Gunnar Bech. Det var også en god skole, der lærte jeg mye bl.a. om dynamikk og om det å være en del av et band i en ganske åpen og gjennomsiktig setting. Og om utenommusikalske ting - amerikanerne var alltid velkledde, dress og slips, og da jeg ankom spurte White: «Where s your tie?», og da ble jeg jo litt fomlete uh, forgot it back home og så videre. Men i dag er jeg litt slik sjøl ikke at du nødvendigvis skal stille i dress og slips eller uniformert, men jeg synes det er bra at et band framstår med en viss stil og helhet. I NEW ORLEANS - Nå studerer du i Kristiansand, har ett år igjen til bachelor og har studert pedagogikk. Er det for å ha noe å falle tilbake på hvis musikerkarrieren ikke gir til salt i suppa? - Dette med undervisning er faktisk noe jeg brenner for det er ikke bare en «easy way out» i tilfelle musikerkarrieren går i dass. Jeg har hatt så mange gode lærere og inspirasjonskilder, og vet hvor viktig slike personer er, at jeg gjerne vil gi noe tilbake. Jeg har trommeelever, og ved siden av å lære dem det jeg kan om musikk og instrumentet, gir jeg dem musikk å ta med hjem og høre på, jeg forsøker å inspirere dem, og gi dem videre musikalsk perspektiv, slik jeg sjøl er blitt inspirert opp gjennom åra. - Dessuten er miljøet rundt konservatoriet i Kristiansand veldig bra. Det er mange gode og inspirerende lærerkrefter, og et bredt studentmiljø, et sted mellom 50 og 100 studenter med utgangspunkt i ulike musikkformer. Alle er entusiastiske og åpne for musikalske møter på tvers av sjangere. Kristiansand har kanskje fått et rykte for å utdanne flinke studiomusikere, men til det vil jeg si at de gjør det og, men det er også massevis av kreativitet og galskap blant studenter og lærere der nede. - Så hva skal du bli når du blir stor? - Sjølsagt vil jeg spille mest mulig, men jeg mener virkelig det jeg sa om undervisning. Jeg har ikke noe imot å ha mye å gjøre, og er ganske flink til å organisere, både meg sjøl og omgivelsene. Jeg forsøker å utvikle meg som musiker, til å beherske ulike sammenhenger, men likevel utvikle min egen personlighet og holde på den sjøl om jeg tilpasser meg. Jeg forsøker å løse det jeg vil kalle swinggåta, uansett hva slags musikk jeg spiller. De seinere åra har jeg jobbet med mye forskjellig ett år hadde jeg seksten spillejobber i løpet av festivaluka i Molde ikke alle i festivalens regi riktignok, men det var med Suløen, med Red Hot, et populært rhythm&bluesband med blåserekke som tok Union Blues Cup på Notodden i 2007, med Midtnorsk ungdomsstorband, trioen Kaktusch med Marius Neset og Daniel Herskedal pluss et par andre grupper. - Spesielle prosjekter på gang? - Det er en del jobbing med Red Hot, med ulike vokalister, og noe med Geirmund Hansen Band ikke akkurat jazz, men mer rocka i en slags Sigurd Ros-gate og jeg håper å kunne utvikle noe i orgeljazz-sammenheng sammen med bl.a. Anders Lillebo, organisten i Red Hot som er et stort talent. Det er så mye jeg har lyst til å gjøre, så mange muligheter, så mye å lære. - Jeg nok litt på leiting. Torstein Lofthus er et ideal, han kan spille med «alle», og gjør det veldig bra, samtidig som han greier å være seg sjøl i alle settinger. Men jeg er bare tjueto, og har tid til å sjekke ut ting og være ung og lovende enda noen år.

9 Eldbjørg Raknes fikk Radka Toneffs Minnepris 2011 Nytt fra MusikkLosen ELDBJØRG FIKK RADKA TONEFFS MINNESPRIS 2011 Radka Toneff minnepris bledelt ut under årets Moldejazz og gikk til sangeren og komponisten Eldbjørg Raknes.xxxxxxxxxxxxxxxx Radka Toneff Minnepris er på kroner og deles ut annet hvert år av stiftelsen Radka Toneff Minnefond. Sangerinnen Radka Toneff døde høsten 1982 bare 30 år gammel. Ideen bak Radka Toneff Minnepris er å hedre hennes minne og samtidig stimulere den kunstneriske aktiviteten til en fremragende utøver. I begrunnelsen for å tildele prisen til Eldbjørg Raknes heter det bl.a.: Årets prisvinner har sin utdanning fra jazzlinja på NTNU og hun markerte seg tidlig som en særpreget og allsidig utøver. Hun har hatt et spennende vokalsamarbeid med Elin Rosseland og Sidsel Endresen i bandet ESE og hun startet bandet TINGLING. De siste årene har hun jobbet mye med soloimprovisasjon og i samarbeid med bl.a. Eirik Hegdal og Stian Westerhus. Prisvinneren har vært sterkt engasjert i formidling av jazz og improvisasjonsmusikk til barn gjennom prosjektene «Det bor en gammel baker», «Små sanger mest i det blå» og «Hva kommer nå?» Prisvinneren er en kompromissløs sanger, komponist og bandleder innenfor den ikkekommersielle vokalmusikken og hun er en inspirerende pedagog og lærer. Med sin selvstendighet, pågangsmot og utforskervilje nyter hun stor respekt både nasjonalt og internasjonalt for sitt arbeid som utøver. URI CAINE TRIO Siren [WINTER & WINTER] GARY HUSBAND Dirty & Beautiful Vol 1 [ABSTRACT LOGIX] LUCA AQUINO OSLO TRIO Chiaro [TÜK MUSIC] FREDDIE HUBBARD Pinnacle [RESONANCE RECORDS] GARY BURTON QUARTET Common Ground [MACKAVENUE] TOM HARRELL The Time Of the Sun [HIGH NOTES] ABSTRACT LOGIX LIVE/ MUSIC FESTIVAL 2010 M/JOHN MCLAUGLIN & THE 4TH DIMENSION OA [ABSTRACT LOGIC] JARO] KEVIN EUBANKS Zen Food [MACKAVENUE] Postboks 6314, Etterstad 0604 Oslo tlf mobil odd@musikklosen.no/ jazznytt [09]

10 NTNU Det skapende universitet Ved NTNU i Trondheim er den teknologiske kunnskapen i Norge samlet. I tillegg til teknologi og naturvitenskap har vi et rikt fagtilbud i samfunnsvitenskap, humanistiske fag, realfag, medisin, lærerutdanning, arkitektur og kunstfag. Samarbeid på tvers av faggrensene gjør oss i stand til å tenke tanker ingen har tenkt før, og skape løsninger som forandrer hverdagen. Det humanistiske fakultet Institutt for musikk Professor/ førsteamanuensis i jazzfag Inntil 100 % stilling. Stillingen er knyttet til jazzseksjonen («Jazzlinja») i den utøvende musikkutdanningen ved Institutt for musikk. Nærmere opplysninger ved henvendelse til Institutt for musikk, v/leder for Jazzlinja, Erling Aksdal, tlf , e-post: erling.aksdal@ntnu.no eller instituttleder Trine Knutsen, tlf , e-post: trine.knutsen@ntnu.no Søknaden merkes med jnr. HF og sendes elektronisk via De kunstneriske/vitenskapelige arbeidene sendes direkte til NTNU, Det humanistiske fakultet, 7491 Trondheim. Søknadsfrist Se fullstendig utlysingstekst på eller på NTNUs hjemmesider Jobbnorge.no STUBØ-PRISEN TIL JAN DITLEV HANSEN Musikkjournalist og forfatter Jan Ditlev Hansen (65) bosatt i Tromsø er tildelt Stubøprisen I begrunnelsen heter det blant annet: «I boka Nordlands trompet nordnorsk jazz gjennom 90 år har Jan Ditlev Hansen dokumentert, systematisert og fremstilt nesten ett århundres nordnorsk jazzhistorie som ellers ville gått tapt, på en måte som ruver i det musikkhistoriske landskapet.xxxxxxxxxxxxxxxxx Gjennom referanseverket om nordnorsk jazz har han utvist både energi, vilje, kreativitet og en til tider «Stubøsk» stahet for å drive gjennom sitt prosjekt. Jan Ditlev Hansen fryder seg åpenbart over nordnorsk jazz i alle sine fasetter. Jazzmiljøene i Nord-Norge bør fryde seg med ham». Stubøprisen er nordnorsk jazz høyeste utmerkelse, og prisen deles ut hvert annet år til en person som gjør eller har gjort en særlig innsats for jazzmiljøet i Nord-Norge. Ideen bak Thorgeir Stubøs minnefond er å hedre en stor jazzmusiker og samtidig stimulere nordnorsk kultur. Stubøprisen består av et diplom laget av kunstneren Karl Erik Harr og et stipend på kroner. Da gitaristen Thorgeir Stubø fra Narvik døde i 1986, bare 43 år gammel, mistet jazzen en av sine fineste utøvere og tradisjonsbærere. Stubø bidro til for alvor å plassere Nord-Norge på jazzens verdenskart. Thorgeir Stubøs minnefond ble opprettet i To nye fra Curling Legs: Torbjørn Sletta Jacobsen TIME LAYERS Meget lovende debututgivelsen til saksofonist og komponist Torbjørn Sletta Jacobsen. Jazznytt skriver bl.a: "Og hva får man så høre? Jo, en liten perle av en plate!.. Og jeg må innrømme at jeg får godfølelsen av å høre en slik plate laget i For den som har sans for cooljazzen i nordisk og nydelig tapning, er det bare å investere, for dette var fint! " Torbjørn Sletta Jacobsen med: Gunnar Halle - (t), Espen Eriksen (p), Thommy Andersson (b) og Knut Ålefjær (tr). Hans Mathisen TIMELESS TALES Liveopptak med Marinemusikken, Sandfjord Kammerkor, Olga Konkova (p), Per Mathisen (b), Andreas Bye (tr) og Svein Rustad (o) Mestergitaristen i storform med egne komposisjoner og arr. "Gitaristen Hans Mathisen er også en mann for store format. Med Marinemusikkens Storband og eit kammerkor til hjelp får han vireklig vist det." Dagsavisen I september slippes Eyolf Dale - solo piano [10] jazznytt

11 Lillehammer Jazzfestival KAMPENJAZZ FLYTTER Etter mer enn ti år i Kampen Bydelshus er Kampenjazz på flyttefot. Etter avtale med Nordic Black Theatre vil de fra begynnelsen av september arrangere konsertene på Caféteatret i Hollendergata 8 på Grønland.xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx Årsaken til at de flytter til Caféteatret er at Kampen Bistro som disponerer den salen man har brukt til konsertene, ikke ønsker å forlenge den eksisterende avtalen. Dette til tross for at Styret for Bydelshuset gjerne ville beholde Kampenjazz sin virksomhet som en del av kulturtilbudet i huset.xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx - Vi har fått oss en meget god samarbeidspartner i Nordic Black Theatre og et lokale som er perfekt for musikere og publikum, sier styret i Kampenjazz til Jazznytt.xxxxxxxxxxx De fleste søndagene i høst vil unge og etablerte jazzmusikere fylle Caféteatret med musikk på et høyt kunstnerisk nivå. Klubben vil fortsatt presentere et vidt spekter av musikk, fra det tradisjonelle til det helt nye innen rytmisk improvisert musikk.xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx Som før vil de noen søndager arrangere musikk for barn, og noen konserter vil finne sted i Kampen Kirke. I midten av august vil de ha programmet for høsten klart. Klubben oppfordrer alle til å følge med på på Facebookgruppen Kampenjazz og på HØYRELIBERAL KULTURPOLITIKK I NEDERLAND Nylig kom meldingen om at Muziek Centrum Nederland (MNC), som bl.a. støtter nederlandske jazzmusikere, mister sin finansiering fra den nederlandske staten fra og med Dette ifølge statssekretær for kultursaker Halbe Zijlstra. MCN sier at dette vil medføre at tusener av nederlandske musikere ikke vil få noen støtte overhodet. Beslutningen er en stor skuffelse og helt meningsløs og uforståelig, sier direktøren for MCN, Hans van Beers. Ansvarlig for jazz, pop og verdensmusikk, Arjen Davidse sier at MCN jobber for mer enn 80% av usubsidierte musikere. Etter 2007 har Nederlandse Jazzdienst, det nasjonale Jazzarkivet og Dutch Jazz Connection vært en del av MCN. MCN organiserer også de toårige Dutch Jazz & World Meeting og er en drivende kraft bak Jazz on Stage. Jazzjournalist Bert Vuijsje sier at dette er forferdelig, vi lever i barbariske tider. Den eneste mulige løsningen er en regjeringskrise i tiden til 2013, noe som forhåpentligvis kan lede til en regjering som trekker beslutningen tilbake. Erik van den Berg, tidligere redaktør av MCNs Jazzbulletin siterer Oscar Wilde for å karakterisere beslutningen: «What is a cynic? A man who knows the price of everything and the value of nothing.» Regjeringen i Nederland har siden 2010 vært en sentrum-høyre regjering (det høyreliberale VVD og det kristeligdemokratiske CDA), støttet og sterkt presset av det fremmedfiendtlige og sterkt antiislamistiske frihetspartiet PvV. Ordinært vil neste valg til Representantenes hus være i Ser vi her hva slags kulturpolitikk en høyreliberal regjering i Norge vil føre etter 2013? (Kilde: Jazzfliets # juni 2011) få jazznytt hjem i postkassa seks ganger i året. abonnér på OKT OBER Nils Petter Molvær & Stian Westerhus Solveig Slettahjell & Morten Qvenild Jarle Bernhoft Mathias Eick Sharp 9 DølaJazz Homecoming Festivalens hyllest til regionens jazzstjernelag Mathias Eick med band Mathias Eick - trompet, Audun Erlien - bass, Andreas Ulvo - keyboard, Gard Nilssen - trommer, Pål Hausken - trommer Paavo Trio Sofia Jernberg - vocal, Cecilia Persson - piano, Fredrik Ljungkvist - sax Jarle Bernhoft solo Lillehammer Storband gjestes av trombonisten Erik Johansen Zanussi Five Per Zanussi - bass, Kjetil Møster - sax, Jørgen Mathisen - sax, Eirik Hegdal - sax, Gard Nilsen - trommer Solveig Slettahjell og Morten Qvenild Nils Petter Molvær og Stian Westerhus Machina Kim-Erik Pedersen - alt sax, André Roligheten - bariton sax, Viktor Wilhelmsen - gitar, Kristoffer Lo - tuba, Trond Bersu - trommer Sidsel Endresen og Stian Westerhus Duo Ine Hoem og Oscar Grönberg trio Ine Hoem - vokal, elektronikk, Oscar Grönberg - piano, Trygve Fiske - bass, Tomas Järmyr - trommer Cortex Thomas Johansson - trompet, Kristoffer Alberts - saksofon, Ola Høyer - bass, Gard Nilssen - trommer Sharp 9 Staffan William-Olsson - gitar, komponist og arrangør, Birgit Kjuus - trompet og flygelhorn, Roy Nikolaisen - trompet og flygelhorn, Øyvind Brække - trombone, Frode Nymo - altsax, Knut Riisnæs - tenorsax og fløyte, Dave Edge - barytonsax, Audun Ellingsen - kontrabass og elbass, Erik Jøkling - trommer Nattjam Oscar Grönberg trio Oscar Grönberg - piano, Trygve Fiske - bass, Tomas Järmyr - trommer Festivalutstilling med billedkunstner og jazzmusiker Ove Stokstad NORDISK JAZZINCUBATOR DølaJazz presenterer et knippe av fremtidens nordiske jazzmusikere. Er du ung og student kan du melde deg på innen 1. september, se dolajazz.no for mer informasjon. Billetter kjøpes på Billettservice.no fra jazznytt [11]

12 [12] jazznytt

13 JAZZENS NANCY DREW MØTER TOM WAITS SOM MØTER BILLIE HOLIDAY OG SHIRLEY HORN I EN DUNKEL BAKGATE... Hvis det er noen norsk artist, ved siden av Jo Nesbø, som kan kalles et multitalent, så må det være sangerinnen, låtskriveren, revyartisten, tekstforfatteren og skuespilleren HILDE LOUISE ASBJØRNSEN. I forbindelse med at hun slapp platen «Divinʼ At The Oceansound» (Sweet Morning Records), fikk vi en prat med henne. TEKST OG FOTO: JAN GRANLIE jazznytt [13]

14 Vi avtaler å møtes på Grünerløkka. Nærmere bestemt på restauranten Nighthawk Diner, et sted undertegnede ikke trodde var åpent for frokost kl 10 på formiddagen.xxxxxxxxxxxxxxx Idet jeg nærmer meg stedet, oppdager jeg en kvinne i sennepsgul frakk snakkende i mobiltelefon i et portrom. Hun står med ryggen halvt skjult, som om det ikke var meningen at noen skulle oppdage henne. Nighthawk Diner? En mystisk kvinne med store solbriller i et portrom? Det er bare tiden på døgnet og røyken fra kumlokkene som mangler for å få den rette «Chicago-1930-gangster-Spillane»-følelsen. Tom Waits murrer i bakhodet - «Nighthawk Postcards (From Easy Street»). «There s a blur drizzle down the plateglass / as a neon swizzle stick stirrin up the sultry night air / and a yellow biscuit of a buttery cue ball moon / rollin maverick across an obsidian sky / as the busses go groanin and wheezin, / down on the corner I m freezin ; / on a restless boulevard at a midnight road». Jeg haster inn på restauranten. Noen slitne sjeler henger over lunkent øl og en vasstrukken sandwich. Folk skuler på hverandre med kalde blikk - Hei, hører jeg plutselig, og verdens største smil får meg ut av dagdrømmen. Kvinnen i sennepsgul frakk som sto i portrommet har funnet meg. Tom Waits er som blåst bort. Michael Spillane er erstattet med Nancy Drew, og plutselig er jeg tilbake til juni 2011, en vanlig onsdags formiddag på Grünerløkka, midt på Oslos «hippe» østkant. Hilde Louise Asbjørnsen kommer fra Sykkylven på Sunnmøre. Hun flyttet til Oslo i 1996 for å studere teatervitenskap. Sammen med Lene Kongsvik Johansen startet hun revyduoen Asbjørnsen & Joh., og hun gjorde sin første plateinnspilling («Eleven Nights and Two Early Mornings») i 2004.xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx I 2011 kom hennes femte innspilling en live-istudioplate med hennes faste trio. Anders Aarum (piano), Jens Fossum (bass) og Svein Erik Martinsen Ånestad (gitar). Platen er innspilt i OceansounD Recordings på Giske, langt ute i havgapet på Sunnmøre. Hva er det egentlig med Sunnmøre?xxxxxxxx Vi begynner å snakke om musikklivet på Sunnmøre. Jeg minnes at Hilde Marie Kjersem (fra Langevåg) engang sa at ungdommen i Langevåg enten spilte i korps, spilte fotball eller drakk, og at det sterke korpsmiljøet var med på å få bl.a. henne inn i musikalsk aktivitet.xxxxxxxxxxxxxxx Jeg presterer å si at den eneste kulturpersonligheten fra Sykkylven er Olga Marie Mikalsen - noe som selvsagt er helt feil. Sangskatten fra Sunnmøre tro sine barnepumps i Langevåg, selvfølgelig, og har ingenting med musikklivet i Sykkylven å gjøre. Men Hilde Louise sier at ungdommen i Sykkylven også enten spilte i korps, spilte fotball eller drakk seg fulle, så forskjellene er ikke så veldig store. - Men for å ta det litt seriøst. Jeg er jo en slags outsider, siden jeg kommer fra Sykkylven og ikke fra Langevågen, Sula eller Fiskarstranda. Men vi har fostret noen musikere i Sykkylven også, bl.a. Kenneth Ekornes, Roger Williamsen og Thomas Heggdal. Det var ikke mye jazzmusikk i Sykkylven, nei. Det var mye jazzmusikk på radioen hjemme, men ellers var det mest ten-sing, JEG INNRØMMER GJERNE AT JEG FÅR LITT PANIKK NÅR DET BLIR FOR ROLIG. fotball, drikking og korps he-he. Jeg var aldri involvert i korps, men jeg gikk på musikkskole fra jeg var åtte til jeg var 18 år, og lærte meg å spille piano, akkorder og slikt, noe som ble grunnlaget for det jeg holder på med nå. - Mange musikere snakker om at de begynte å spille piano. Jeg har ofte tenkt at vi kunne hatt adskillig flere musikere og adskillig flere som var interessert i musikk hvis man hadde innført pianospill i musikktimene på skolen for eksempel i stedet for den evinnelige blokkfløyta. Hva sier du til det?xxxxxxxxxxx - Der har du et godt poeng. Piano er jo et utgangspunkt for å forstå alt i musikk. Det er jo mange som får et utgangspunkt med gitar, men jeg vet ikke hvilket instrument jeg hadde plukka opp hvis jeg ikke hadde hatt pianoet. Og det er helt greit å hive blokkfløyta. Tråkke på den! - Det du holder på med er jo relativt variert, fra seriøse skuespillerroller, revy, elektronica med svenske Koop, Monica Zetterlund på nynorsk og dine egne streite jazzvokalplater. Kan vi ane et snev av ADHD her?xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx - He-he. Jeg innrømmer gjerne at jeg får litt panikk når det blir for rolig. Jeg har alltid satt i gang mine egne prosjekter, og er blitt vant til det. Det var jo litt sånn det begynte. Jeg sto på scena i Studentteatret på Betong hvor jeg hadde en en haug med roller i «Columbus», et Dario Fostykke som varte i over tre timer, og kjente at: Å ja, jeg vil stå på en scene! Og bare det å få gehør hos publikum og kjenne at det funka, var stort. Da ble det sådd et frø til «Asbjørnsen & JoH.», som jeg gjør sammen med Lene Kongsvik Johansen, og det var på en måte der alt startet. - Vi måtte begynne for oss sjøl. Vi hadde ingen bakgrunn fra teaterhøyskole, musikkhøyskole eller lignende. Jeg tenkte aldri på å søke på musikklinje engang, for jeg visste ikke hva jeg ville. Det eneste jeg visste var at jeg hadde noe jeg skulle ha sagt, og at jeg skulle stå på en scene. Så begynte jeg å skrive, og det har vært drivkrafta for meg hele tiden. Nå skriver jeg musikk og tekster, der musikken er selve kjernen, uansett om det er jazz, revy eller kabaret.xxxxxxxxxxxxxxxxx - Og man blir jo vant til å kjøre i gang egne prosjekt. Og jeg vet ikke, men i begynnelsen var det ingen som kjente oss og ingen som booket oss, så da ble vi nødt til å sette opp ting sjøl. Og det har vi fortsatt med. Og det har nok satt seg litt i meg. Så jeg er bra på å sette deadlines. Det har vært en veldig bra måte å jobbe på. Jeg må ha en deadline når jeg skal skrive. Jeg kan ikke bare vase rundt. - Du må være ganske strukturert for å holde styr på alle de tingene du holder på med?xxxxxxxxxxxxxxxx - Jeg setter datoen for plateslipp, og så regner jeg meg tilbake til når den skal være ferdig innspilt, hvor lang tid vi trenger i studio og når materialet må være ferdig Så jeg går litt feil vei. Men man må jo være litt strukturert og ha en dose organisatorisk talent for å kunne holde på slik jeg gjør. - Nå i det siste har jeg følt at jeg på mange måter har nådd et metningspunkt. Så jeg har begynt å gi fra meg litt ansvar, fått meg en som kan booke jobber, og det føles veldig bra. «Divin At The Oceansound»xxxxxxxxxxxxxx Hilde Louise Asbjørnsen slapp tidligere i år sin femte plate, «Divin At The Oceansound» i et samarbeid mellom hennes eget plateselskap Sweet Morning Records og Grappa. Den er gjort live i studio, og inneholder ti av Hilde Louises egne komposisjoner. I stedet for at vi skal sitte og forklare og gjøre forsøk på å tolke det, lar vi heller hovedpersonen selv fortelle: - Denne plata har jeg hatt lyst til å gjøre veldig lenge. Jeg har lenge hatt lyst til å gjøre en ren jazzplate. Når man er låtskriver og sangerinne, og en åpen person som er veldig takknemlig for gode innspill, så har jeg etter hvert funnet fram til de samarbeidspartnerne som jeg føler at tinga mine har en slags gjenklang i. Og disse gutta har, særlig på de to siste platene, vært med på å lage et lite tivoli av sjangere. Men hele tiden er det den gamle jazzen som har vært den største inspirasjonskilden og det som har næret meg, selv om ingen andre nødvendigvis kan høre det. Så det var veldig godt å ta dette helt ut. Å gjøre alle låtene i swing, og ikke i popgroover. - Og du lager alt stoffet sjøl? Selv måtte jeg sjekke på coverteksten hvem som hadde laget dem, for det høres jo ut som alle er hentet fra «The American Songbook»?xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx - Hmm. Jo, jeg lager alt sjøl. Det er det som er drivkraften min. Jeg har aldri drømt om å jobbe ene og alene som jazzsangerinne, skuespiller eller kabaretartist, men jeg har hatt behov for å formidle det jeg skriver selv, og det gir meg et utrolig rush å skrive musikk.xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx - Dette var ting jeg oppdaget veldig sent. Da jeg gjorde den første innspillingen var jeg 28 år, den første låta skrev jeg da jeg var ehh 23. Og nå er jeg fortsatt like overrasket hver gang jeg kommer i mål. Det beste av alt er når musikken tar nye veier som jeg ikke har tenkt på. Så hvis jeg ikke skulle skrive, så tror jeg kanskje at jeg hadde holdt på med noe helt annet.xxxxxxxxxxxxxxxxx - Etter hvert utvikler man jo en teknikk, både på skuespilleri og sang, som da jeg spilte med Koop, som var noe nytt og veldig lærerikt, og det var fint at de ville ha min stemme inn i sitt lydbilde. Koop er jo veldig egenkjære på sitt uttrykk. De to guttene på toppen, Oscar (Simonsson) og Magnus (Zingmark), plukker ut hvem som passer. Så står de på et podium litt over de andre og liksom dirigerer resten av musikerne. - Den nye plata er innspilt på karrige Giske langt ute i havgapet på Sunnmøre. Var det viktig å ta med hele [14] jazznytt

15 jazznytt [15]

16 [16] jazznytt

17 produksjonen dit, og gjøre det der?xxxxxxxxxxxxxxx - Alt henger sammen med tilfeldigheter hele veien, egentlig. Jeg hadde fire dager «på bok» der ute, uten egentlig å vite hva jeg skulle gjøre. - I forkant av innspillingen hadde jeg gjort en spillejobb på Balejazz med Steinar Raknes og Jørn Øien - som ble en liten vekkelse for meg. Da oppdaget jeg at musikken kunne fungere uten all orkestreringen og alle arrangementene. Da tenkte jeg at ja, der har vi det. Det er dette jeg skal bruke de studiodagene til. xxxxxxxxxxxxxxx - Og siden jeg hadde begynt å tenke i retning av noe helt nytt for neste prosjekt, var det derfor riktig å samle trådene å gjøre noen av de gamle tingene om igjen.xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx - Giske har jo vært et viktig sted for meg siden innspillingen av «Sound Your Horn» (2008). Det er jo litt spesielt å være der ute i havgapet. Å være der alene med «gutane» og låtene. - Den formen for jazz som du holder på med, er en form som jazzpolitiet vil si er en smule politisk ukorrekt. Nå om dagen er det vel egentlig mer populært å prøve å nærme seg den musikalske verden som for eksempel Sissel Endresen og hennes like holder på med, mens den typen jazz du gjør er det nesten bare Karin Krog, Solveig Slettahjell og Silje Nergaard som gjør.x - Jazzpolitiet og jeg har vel aldri vært helt close men jeg tror kanskje det har en sammenheng med at jeg ser på meg selv mer som en låtskriver enn som en «vokal instrumentalist». Det er låtformidlingen som er i sentrum. Og så er det jostandardjazzen som er opphavet til hele min inspirasjon, det er det jeg hører på og det er det jeg lever og ånder for. Så det var helt naturlig å gå tilbake igjen. Besetningen er jo også en veldig «klassisk» vokalbesetning fra USA på 40- og 50- tallet, med vokal, piano, gitar og bass. Det var en veldig fin erfaring å ta vekk trommene og bruke gitaren som rytmeinstrument. Det gjør faktisk noe med tekstforståelsen hos publikum. Stian Carstensen fortalte meg en gang at det faktisk var gjort vitenskaplige undersøkelser på det. At hi-hat en og cymbalene slår i hjel frekvenser i vokalen, og at folk hører bedre teksten uten trommesett. Men det visste jeg ikke da jeg gjorde dette. Swing & Sweetxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx - Jeg leste et sted at du begynte å høre på plater med Billie Holiday og «Swing & Sweet» på kjøkkengulvet hjemme. Du vet at «Swing & Sweet» gikk veldig sent på kvelden, og lenge etter at små barn burde sove søtt i senga?xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx - Ja, ikke sant! Men dette vet jeg egentlig ikke noe om. Kanskje det gikk i reprise? Denne historien har gått lenge i pressen. De lager sin egen versjon. Du vet: «Lørdag formiddag sammen med mamma på kjøkkengulvet osv.» Dette husker jeg ingenting av!xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx - Men hun hørte mye på «Swing & Sweet». Så ett eller annet sted kom det inn. Og dette er noe jeg har oppdaget senere. Da jeg gikk på min første jam på Josefine, og fikk beskjed om å komme opp og synge. Da tenkte jeg at jeg skulle ha lært meg noen standardlåter, så jeg kunne være med å synge litt jazz. Men så kunne jeg jo alle tekstene, uten at jeg visste om det. - Når man ser deg på scena, eller hører på platene, så legger man merke til at du har et slags teatralsk uttrykk i det du gjør. Er det helt naturlig for deg, eller er det noe du «tar med deg» som en slags rolle på samme måte som når du er skuespiller?xxxxxxxxxxx - Det har vært en prosess å skrelle av seg kabaretsangerinnen. Jeg hører jo selv stor forskjell på det jeg gjorde på første plata og det jeg gjør i dag. Nå føler jeg at den stemmen jeg synger med er veldig min egen, men samtidig er jeg jo en kabaretartist i bånn. Jeg føler at deler av teksten kanskje «spiller bedre» når jeg synger på en litt spesiell måte. Jeg er jo også opptatt av kabaretmusikken, og det å lage noen teatrale rom hvor jeg kan ta med folk inn inn i historiene det liker jeg godt. Så jeg tror ikke jeg kommer til å legge det helt av meg. Men jeg føler at jeg nå har funnet en kombinasjon som det både swinger av og som er veldig oppriktig og personlig. - Og det bandet du nå jobber med har du tenkt å beholde?xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx - Ja, jeg har tenkt å holde på dem en stund. Anders Aarum og Jens Fossum har jo vært grunnbasen i kompet mitt ganske lenge. Jeg digger dem. De skal få betale meg dyrt for å slippe unna! - Hva har Anders egentlig gjort med pianolyden på deler av «Divin At The Oceansound»? xxxxxxxxxx - Er ikke det litt gøy? Han har bare tapet pianostrengene med gaffa. Det var jo et flygel i studioet på Giske, men det var det ikke mulig å bruke. Det kunne muligens brukes på ei rockeplate, men det var så gammelt og skjevt at i vår setting ble det helt galt. Så da ble det et piano som sto i studio, også det et gammelt et som har litt sprø lyd, som du også kan høre på plata. Så for å kunne variere litt i den litt rustne klangen, valgte han å tape det opp på noen låter. Høsten og framtidaxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx Hilde Louise Asbjørnsen har mer enn nok å holde på med. Hun er småbarnsmor (det var kanskje derfor hun ville møte Jazznytt allerede klokken ti på formiddagen), og mye tid går med til det. Men noen muligheter for å høre henne i løpet av året burde være tilstede. I begynnelsen av juli gjorde hun sin debut på Rockefeller, noe hun hadde et litt ambivalent forhold til. - Jeg skal ikke spille så altfor mye i sommer, men noen jobber blir det. Vi har en slags turné gående som startet på Midtsommerjazz i Ålesund i juni, som fortsetter til og med november, med jobber godt spredd utover. Vi spiller bl.a. på Sommerdagen i Meløy, Jazzakademiet i Oslo Konserthus, Jølster Jazz m.fl.xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx - Men det som er viktigst nå er jo konserten på Rockefeller den 2. juli (intervjuet er gjort før den konserten). Himmel og hav hva er det jeg har sagt ja til. Jeg hadde jo aldri, ALDRI tenkt at vi ville få en forespørsel derfra. Så jeg var litt i tvil om vi skulle si ja til den, men, når de har trua, så gjør vi det bare. Det er jo en fantastisk scene å stå på, og med noen småbord og mitt publikum, så tror jeg det blir hyggelig, uansett.xxxxxxxxxxx - Ellers blir det å skrive nye ting, og gjøre konserter på jazzklubber rundt omkring. Den besetningen her passer veldig fint på jazzklubber rundt i Norge. Det er litt lettere enn å ha med blåserekke og trommer. Det er litt fint å stå i «kråa» på en pizzabar på Lillehammer, liksom. Det er jo faktisk jazzklubber som holder til på kinarestauranter i Norge. Og det er på en merkelig måte litt sjarmerende. Det viktigste er at folk kommer dit for å høre jazz. - Men hva hører du på selv av musikk?xxxxxxxxxxx - Jeg hører bare på de gamle vokalistene. Jeg prøver å spre meg litt og høre på nyere ting, men det blir mest for å høre hva som skjer. Jeg hører masse på Tom Waits. Hele året rundt. Skifter fra plate til plate, og kommer tilbake og alt går på «repeat» på ipoden min. Så hører jeg mye på Billie Holiday. De gamle tingene hennes, og de aller siste innspillingene hennes. Også hører jeg mye på Duke Ellington. Særlig de riktig gamle opptakene med dårlig lyd og stort orkester. Det synes jeg er aldeles nydelig. Og så har jeg gått litt i kjølevannet av Tom Waits og hørt på Howlin Wolf, som Waits har vært opptatt av. Av de nålevende hører jeg mye på Madeleine Peyroux. Det er noe med stemmen og toneleiet hennes som er veldig Billie Holiday, som går rett i hjertet og som du enten elsker eller hater. - Og Monica Zetterlund.xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx - Og Monica Zetterlund selvfølgelig! Jeg hadde en svært intens periode med henne. Særlig etter innspillingen av plata «No vil eg vake med deg» (2006). Jeg hadde faktisk ikke så veldig nært forhold til henne før jeg ble spurt om å spille inn den plata. Men så er jeg jo sånn av natur at når noen jeg ser opp til har trua på at jeg kan klare det, så svarer jeg ja. I dette tilfellet var det Georg Wadenius, og jeg oppdaget jo raskt at Zetterlund og jeg var litt i samme gate. Zetterlund drev også med «begge deler». Altså humor og jazz. Jeg skal ikke stikke under en stol at det har vært utfordrende å få respekt som jazzmusiker på den ene siden og komedienne på den andre. Norge er et lite land Da var det spesielt inspirerende å kunne fordype meg i virket til en som klarte å funkle på begge arenaer. Så det ble en stor oppdagelse. JAZZPOLITIET OG JEG HAR VEL ALDRI VÆRT HELT CLOSE... MEN JEG TROR KANSKJE DET HAR EN SAMMENHENG MED AT JEG SER PÅ MEG SELV MER SOM EN LÅTSKRIVER ENN SOM EN «VOKAL INSTRUMENTALIST» Vår avtalte tid er over. Jazznytts utsendte rusler nedover Grünerløkka på vei ned i den loslitte byen. Da jeg snur meg er den norske jazzens Nancy Drew på vei oppover Grünerløkka. Den sennepsgule frakken flagrer i vinden. Nye oppdrag venter, og Tom Waits kommer igjen krypende inn i øregangene: «On a foggy night, an abandoned road / in a twilight mirror mirage / with no indication of a service station / or an all night garage, I was misinformed / I was misdirected cause the interchange / never intersected leaving me marooned / beneath a bloodshot moon / all upon a foggy night, on a foggy night». jazznytt [17]

18 [18] jazznytt

19 EN SAMTALE OM JAZZ - OG CHICAGO I slutten av oktober 2010 arrangerte Nasjonale jazzscene på Victoria i Oslo en tredagers festival med Peter Brötzmanns Chicago Tentet og en rekke undergrupper av bandet. Noen fantastiske dager som overgikk den nyss utgitte boksen «3 Nights in Oslo» på Smalltown Superjazz fra en tilsvarende festival i februar 2009 samme sted. Forut for konserten arrangerte Jazznytt i samarbeid med jazzscenen en «jazz:talk», hvor undertegnede hadde en samtale med Brötzmanns nære samarbeidspartner gjennom mange år, Chicago-musikeren KEN VANDERMARK. TEKST: JOHAN HAUKNES ILLUSTRASJONER: JAN GRANLIE Vandermark er ved siden av å være en allsidig musiker og bandleder, også en reflektert tenker og skribent om jazz og jazzens filosofi. Dette var derfor en ypperlig anledning til å få en samtale med Ken, og få belyst nærmere hva som kjennetegner dagens Chicago-scene, den særlige formen av frijazz som har vokst fram i og rundt den vindfulle byen på bredden av Lake Michigan de siste tiårene, dens forhistorie siden etableringen av kollektivet AACM i 1965, og dens inspirasjonskilder. Denne artikkelen er et utdrag fra denne jazz:talken en fredagskveld i Oslo. Opptaket vil i sin helhet senere bli tilgjengelig på Jazznytt-weben ( Det jeg ønsket å snakke med ham om er hva jeg ser som de tre nåværende og dominerende frijazztradisjonene i dag. Det jeg ville kalle den utvidede Chicago-scenen, som omfatter deler av Europa generelt, og Skandinavia mer spesielt. Dagens New York-scene med en klarere rot i den afro-amerikanske tradisjonen. Og en omfattende og mangslungen europeisk scene. Om hva som kjennetegner denne musikken, om hva den er.xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx Vi er vel enige om at frijazz i seg selv er en misforstått betegnelse. Forestillingen om musikk helt uten struktur er i seg selv en selvmotsigelse. For deler av dagens tradisjoner, er det også et spørsmål om hvorvidt begrepet jazz er relevant. Etter den tradisjonelle jazzdefinisjonen er det ikke swing, ikke blåtoner. Vi skal ikke gå inn på den store diskusjonen om hva jazz er her. Men den Chicago-baserte og europeiske «frijazz»-musikken i dag, ligger i mange henseende nærmere den samtidsmusikalske utviklingen de siste tiårene, enn den jazzikalske. Er det fortsatt jazz? Er det tjenlig å bruke samme begrep om den klassiske 1960-talls musikken og dagens improviserte musikk?xxxxxxxxx For den leser som er interessert i å grave videre i Kens synspunkter og tanker om sin egen og andres musikk, så er mye tilgjengelig gjennom hans websted, Se under «Musician Perspectives». Jeg viser også til artikkelen «Klassisk frijazz?» i dette nummer av Jazznytt. Frijazz?xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx - For et par år siden skrev du et utmerket essay med tittel «An Argument for Jazz». Der argumenterte du for at jazz måtte ses, ikke som en genre-betegnelse, men som en metode, en tilnærming til å utøve og utvikle musikk, til å uttrykke kunst. Kan du utdype dine synspunkter på dette?xxxxxxxxxxxx - Om vi tenker på jazz som en stil, så er det straks en kodifisert stil. Og det er det! Punktum er satt. Det er en lukket bok. Men for meg er denne boka langt fra lukket. Det er mye mer å gjøre med å lage musikk basert på disse tradisjonene fra USA og Europa, det er fortsatt enorme muligheter. Å si at jazzen er død, er som å si at romanen er død, at maleriet er dødt. Det er meningsløst. xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx - Jeg syntes det var interessant å prøve å identifisere hva som skiller jazzen fra andre musikkformer. Slik jeg ser det er jazz mer en metodologi, en måte å nærme seg det å skape musikk på. Jazz er ikke musikk som passer inn i en veldefinert kategori med de og de kjennemerkene. Essayet ble til fordi jeg ønsket å klargjøre mine egne tanker omkring dette. Jazz er definitivt ikke en stil, den har sin egen historie og framtid.xxxxx - Jeg vil her legge til at begrepet frijazz ikke bare er, som du sier, en misvisende beskrivelse. Det er også et ubrukelig begrep. Jeg skulle ønske det var en betegnelse som be-bop. Det er også et misvisende begrep. Men da vet du i det minste hva folk snakker om. At det er en spesiell periode i musikken, forbundet med navngitte personer osv. Et av problemene med frijazz-begrepet er at det vil bli brukt om hundre år også.xxxxx Vandermark bryter ut i latter, og fortsetter: - Frijazzen kom ut av 1960-tallet og nå er det Når folk kaller meg en frijazz-musiker og i samme åndedrag nevner Archie Shepps «Fire Music», så har vi problemer. Begrepet fungerer ikke. Jeg skulle ønske at det kunne endres til begreper som refererer til tidsperioder heller enn en samlebetegnelse på en tilnærming til å utøve musikk. Begrepet prøver å fange opp alt som foregår utenfor jazzens mainstream, dette siste er mer av en stilistisk musikkbetegnelse for meg. Mainstream jazz dreier seg om særskilte former, måter å behandle akkordskjema på, spesielle måter å improvisere og behandle rytmiske elementer på. For meg har mainstream jazz blitt veldig stilisert. Den er ikke lenger utviklingsorientert. Det er i hvert fall min personlige oppfatning.xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx - Musikken utenfor denne mainstreamen har siden 1960-tallet totalt forandret ansikt og utviklet seg videre langt fra utgangspunktet. Det finnes lite informasjon om musikken på jazznytt [19]

20 tallet. I USA, i Japan og i Europa. For de jeg samarbeider med er dette den musikken som utgjør byggesteinene for vår egen musikk. Jeg er født i 1964, og den musikken som ble til etter at jeg ble født, er den musikken som formet meg.xx - Det er så lite informasjon om det som skjedde på 70- og 80-tallet, forutsatt at du ikke er Mr W. Marsalis, da. På 1990-tallet, da vi fikk vår start som utøvende musikere, ble vår musikk dyttet inn under denne merkelappen frijazz, noe som jeg oppfatter som urettferdig. Selv om jeg elsker musikken fra 1960-tallet, og det gjør jeg, så er det musikk som er før meg, før min tid. Jeg hører til en annen generasjon, til helt andre estetiske tilnærminger og ønsker. Jeg ville virkelig like det om kritikerne, siden musikerne er opptatt med å skrive og utvikle musikk, organisere gigs, og sørge for at vi er på plass i tide, kunne ta ansvaret med, ikke nødvendigvis kodifisere hva vi gjør, men i det minste å utvikle en bedre terminologi som gjør at vi kan diskutere musikken på en mer formålstjenlig måte. Så den oppgaven kaster jeg over til deg! - Takk for den! - Og du har 25 minutter på deg, klukkler Vandermark før han fortsetter.xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx - Dette er en av mine klager til mye av det som skrives. Det er virkelig noe å tenke på, fordi i dag er dette navnet en belastning. Det er usunt. Improvisasjonens rollexxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx - Det er noe av det jeg ønsker å komme tilbake til. Betegnelsen frijazz kommer alvorlig til kort. Og ja, vi trenger et helt nytt språk for å omtale dagens musikk utenfor jazzens mainstream. Som skribent står jeg jo overfor dette hver eneste dag, hver eneste gang jeg skal skrive om, snakke om musikken og hva den dreier seg om. I det nevnte essayet skriver du noe som for meg framstår som essensielt i en slik sammenheng. Du skriver at det som skiller jazzen fra andre musikkformer er at den har en narrativ karakter, eller som en sa før, at en jazzmusiker må ha en historie å fortelle. - Ja. Improvisasjon er det i mange musikkformer. En av de viktige forskjellene som skiller jazz som kunstform fra de andre formene er at improvisasjonen spiller en like, eller viktigere, rolle enn det komponerte, enn det forutbestemte. I musikk som er totalt improvisert, som i Brötzmann Chicago Tentet, er det helt andre ting som er viktige.xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx - En av de tingene som setter jazz i en særstilling som en estetisk virksomhet sammenlignet med andre improvisatoriske estetikker, er den rollen komponert, forutbestemt, materiale har. I den musikkformen jeg kaller jazz, har improviseringen en ekstremt viktig rolle. I rock, funk eller reggae, har du improvisasjoner, og de kan være interessante i seg selv, men det aller meste av denne musikken dreier seg om sangen. I ny musikk, og da mener jeg komponert musikk, skrevet i Europa, USA eller Asia, fullstendig notert, ja selv når det er en betydelig frihet i utøvelsen, som i Morton Feldmans musikk, så er det improviserte elementet ikke et narrativ, men det dreier som om effekten av spontane avgjørelser og på hva som skjer der og da. Og dette er noe helt annet. xxxxxxxxxxxxxxxxxxxx - Jeg vil si at improvisert musikk i jazz dreier seg om et narrativt element. Jeg vil påstå at Derek Bailey var en narrativ improvisator, selv om han nok ville bli sint på meg om jeg kalte ham en jazzmusiker. Men han kommer ut av en tradisjon som dreier seg om narrativ improvisasjon, så det holder det sterkt sammen. Selv om det har utviklet seg langt fra hverandre. xxxxxxxxxxxxxxxxxxxx - Improvisert musikks bevegelse bort fra «den svarte amerikanske» artistiske jazzmusikken for å finne nye måter å lage musikk på, og dialektikken i forholdet mellom dem, har ikke fjernet dette narrative elementet. Og dette er viktig å ha med seg i forståelsen og fortolkningen av den moderne improviserte musikken vi snakker om her. For å summere opp, antakeligvis har alle former for musikk elementer av improvisasjon i seg. Selv klassisk notert musikk må improviseres, eller som det vanligvis betegnes, fortolkes, bl.a. fordi notasjonsteknikken ikke er total. Komponisten må overlate noe av kontrollen til utøveren. I dette tilfellet har ikke improvisasjonen noen narrativ dimensjon. Den er et uttrykk for en respons til det noterte, til komponistens ønsker og krav, og oversettelsen av disse til et publikum. Utøveren er først og fremst en formidlingskanal. I aleatorisk (av latin alea = terning) musikk dreier det seg om tilfeldigheter, om stokastiske hendelser. I John Cages «indeterminerte» musikk dreier det seg også om å integrere lyder i den sosiale konteksten inn i verket. Igjen et stokastisk element. Dette stokastiske elementet integreres som en del av kunstverket. Igjen er det intet narrativt i det.xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx I folkemusikk verden over er det også et omfattende improvisasjonselement. Her kan det dreie seg om en spirituell kommunikasjon med en verden bortenfor oss selv, men uten noe som helst øre for eventuelle her-sidige tilhørere. Eller det kan dreie seg om en ornamentering, en utbrodering, av et allment kjent tema. I begge tilfelle har ikke improvisasjonen noen kommunikasjonsmessig narrativ funksjon i utøvelsen overfor et menneskelig publikum.xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx Kravet til en jazzmusiker derimot, er at det må være en fortelling. Det må være en logikk i improvisasjonen, enten den er solistisk eller kollektiv, mellom det som skjer i det ene øyeblikket og det som skjer i neste. Narrativet dreier seg altså om at det må være en sammenheng over tid, noe som bringer lytteren fra det ene tidspunktet til det neste. Som gjør hva som skjer nå til en forståelig funksjon av det som har skjedd forut. Chicago - en by midt i maisåkerenxxxxxxxxxx - Når vi snakker om den svarte afro-amerikanske DET ER UMULIG FOR MEG SOM EN HVIT MIDDELKLASSE-AMERI- KANER AV I DAG Å SETTE MEG INN I SITUASJONEN TIL EN SVART AMERIKANSK JAZZMUSIKER I 1964 OG FORSTÅ OG VERDSETTE DE VALGENE SOM BLE GJORT DEN GANGEN. DET VILLE VÆRE ARROGANT AV MEG Å TRO AT JEG VILLE KLARE DET tradisjonen, så er det ett spørsmål jeg gjerne vil stille deg. Hvilken rolle, om noen, spiller kollektivet AACM (Association for the Advancement of Creative Musicians) for musikkscenen i Chicago generelt, og for dere spesielt, i dag? - For det generelle spørsmålet er nok ikke jeg den beste å spørre. Du burde heller spørre George Lewis som nok er den mest velinformerte om dette, og som gjennom sin bok [A Power Stronger Than Itself fra 2008] har gjort omfattende forskning rundt dette. Han er også selv et av medlemmene av AACM.xxxxxxxxxxxxxx - AACM er fortsatt relevant for Chicago-scenen, de utvikler musikk og arrangerer konserter. De driver fortsatt sosialt arbeid. Flere av de faktorene som var viktig i 1965 er fortsatt på plass. De viktigste deltakerne og musikalske tenkerne fra den første tiden derimot, som Muhal Richard Abrams, Anthony Braxton, Roscoe Mitchell, Lester Bowie[!], har omtrent alle forlatt Chicago. Innovasjonene fra den første tiden var overveldende. Se på saksofonspill, utviklingen av et saksofonspill innenfor en jazztradisjon, som beveget seg langt vekk fra etablerte konvensjoner for saksofonspill. Chicago på og 70-tallet, det var helt sprøtt. Du hadde Mitchell, Henry Threadgill, Braxton, Joseph Jarman, og alle hadde sine egne ideer om hvordan de ville spille saksofon. Bare det burde være nok.xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx - For meg personlig, ved siden av den musikalske utviklingen, var det nok «do it yourself»-tilnærmingen som kjennetegnet den første tiden, som har vært viktigst. De var frustrert av de politiske og rasemessige betingelsene de levde under, de mulighetene de hadde og ikke minst, ikke hadde. Og selvbestemmelsen som Braxton snakker om. Organiser ditt eget show, kom deg opp av stolen og gjør det selv. Det var for meg den viktigste innflytelsen da jeg flyttet dit i 1989.xxxxxxxxxxxxx - For meg er det viktig at du kan definere din egen musikk, du kan sette premissene for dine egne konserter. Det er fortsatt et sterkt trekk ved Chicago. Oppe i North Side er det en klubb som hver kveld i uka, og andre klubber ved siden av hvor den musikken vi snakker om nå utøves. Improvisert musikk, kontemporær kreativ jazz, hver eneste kveld. Den eneste byen jeg vet om som har noe liknende er Berlin. xxxxxxxxxxxxxxxxxxxx - I begge tilfeller dreier det seg om å spille for døra. Så ingen får noe særlig betalt for det de gjør. Men det er så mange ute og spiller, at hver kveld er en kreativ workshop for ny musikk. Et stort antall europeiske musikere som kommer over og vil spille, vil bidra. Og dette skjer midt ute på en maisåker midt i USA! Det er utrolig. - Dette er noe av det som har gjort sterkt inntrykk på meg av arven fra AACM. Er jazzen global eller lokalxxxxxxxxxxxxxxxxx - I den perioden AACM ble startet var jo formålet at den afro-amerikanske musikktradisjonen disse i stor grad skulle representere, skulle ta kontroll over den amerikanske musikkindustrien som ble sett på som kontrollert av hvite. Er det ikke et paradoks at dette skjedde akkurat i en periode da jazzen gikk fra å være en amerikansk musikkform til å bli virkelig global?x - Igjen er nok ikke jeg den rette å spørre. George Lewis ville vært den å snakke om dette med. Om du snakket med en svart amerikaner om dette, så ville vedkommende sett det som feilaktig at dette skulle være et paradoks. Disse organisasjonene, AACM i Chicago, Jazz Composers Guild i New York, Black Artists Group i St Louis, det som skjedde i Los Angeles rundt Horace Tapscott, [20] jazznytt