22 23 JUNI CITISENSE09 SANDEFJORD NY TID NYE HANDLI NGER

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "22 23 JUNI CITISENSE09 SANDEFJORD NY TID NYE HANDLI NGER"

Transkript

1

2 CITISENSE09 SANDEFJORD JUNI Transformasjon er hovedstikkord for Citisense09, hvordan vi håndterer store omveltninger på positive og konstruktive måter. Dette gjør Citisense09 til årets viktigste begivenhet for beslutningstakere innen næringsliv, politikk, det offentlige og alle andre som er glødende opptatt av fremtidens by- og næringsutvikling NY TID NYE HANDLI NGER Kilde: Reuters Citisense09 er spesielt rigget for at folk skal møtes i en inspirerende og lærerik atmosfære. Grunnlaget for gode ideer og prosjekter oppstår gjerne når mennesker møtes og utveksler erfaringer og kunnskap. Derfor er det fint at nettopp du er med på konferansen! Grafisk arbeid: Brit Elve Strand, Grafisk senter, Statens vegvesen Tegninger: Torhild Eide Torgersen, Vennligst merk: Bortsett fra direkte sitater, står Tor Atle Odberg og Inge Fosselie ansvarlig for all tekst i denne boken.

3 Inspirasjons- og notatbok Citisense og samarbeidspartnerne i Prosjekt Bystrategi Region sør har kommet fram til en del felles erkjennelser og utfordringer vi ønsker å dele med deltakerne på årets Citisense-konferanse. Det er gode muligheter for å skape en attraktiv byutvikling som er bra for mennesker, næringsliv og klima. Dette krever utstrakt samarbeid, åpenhet og deling mellom beslutningstakerne innen politikk, næringsliv og det offentlige i en langt større grad enn i dag. Denne boken er et utkast til noe som kan bli en nyttig liten bok for alle som er interessert i by- og næringsutvikling. Vi har valgt ut noen sentrale temaer som illustrerer utfordringene og mulighetene. Den største plassen har vi satt av til deg, mange blanke sider der du kan notere gullkorn fra Citisense09. Vi vil gjerne ha tilbakemeldinger på dette utkastet; savner du noe, eller mener du noe bør tas ut. Noterer du noe du mener bør bli med i boken, ber vi deg bruke bokbloggen på Vi håper dette utkastet til inspirasjonsbok kommer til nytte. God fornøyelse på Citisense09! Larvik Kristiansand 15. juni 2009 Tor Atle Odberg og Inge Fosselie

4 Helhet og strategi Det er et hovedpoeng for all lederaktivitet å lage strategier. Strategisk ledelse handler mye om å trenge gjennom uklarhet og forvirring og styre mot et mål. Det må gjerne være knyttet til en visjon, noe overordnet, noe å strekke seg etter. Og så er det er viktig å se helheten. Skal vi fatte helheten, må vi ikke bare forstå de enkelte delene, vi må i tillegg forstå hvordan de virker sammen, se hele elefanten, liksom. Historien er full av ledere som har famlet i blinde for å kunne slå armene rundt hele elefanten.

5 elefanten Seks lærevillige menn i Indostan gikk for å se på elefanten. De var alle blinde, men trodde på at de kunne observere med hendene, som blinde gjør, og finne ut av dyret. Den første nærmet seg elefanten og følte på den brede og velvoksne kroppen. Elefanten er som en vegg, utbrøt han. Den andre tok rett på den ene støttannen og undersøkte den nøye. Den var rund, glatt og skarp. For meg står det helt klart at elefanten er som et spyd! Tredjemann gikk innpå elefanten og tok tilfeldigvis tak i den buktende snabelen: - Jeg kan se at elefanten er veldig lik en slange! Den fjerde av de blinde strakte ut en ivrig hånd og følte på kneet til elefanten. Han mente det var klinkende klart hvordan det vidunderlige villdyret så ut. Veldig likt et tre! Den femte kom bort i det ene øret og mente at selv den blindeste av de blinde kan si hva elefanten ligner mest: - Dette underverket av et dyr er veldig lik en vifte! Sjettemann fikk tak i halen på elefanten i det samme han tok etter det veldige dyret. Jeg ser at elefanten ligner et tau! De seks mennene fra Indostan diskuterte høyt og lenge. Hver av dem hevdet med styrke sin egen oppfatning og overbevisning. Selv om hver og en av dem delvis hadde rett, tok de alle feil. Moral: I feider som handler om tro og overbevisning går de stridende ofte ut mot hverandre totalt uvitende om hva de andre vet og mener. De skravler i vei om en elefant ingen av dem har sett! (Gjenfortalt etter et dikt av John Godfrey Saxe ( ); THE BLIND MEN AND THE ELEPHANT).

6

7 Det lille byrommets store betydning Mange av de bedriftene vi skal leve av i fremtiden er ennå ikke skapt. Næringslivet må trekke til seg kreative mennesker som kan skape verdier. Disse dynamiske personene etterspør urbane kvaliteter. Byrommene vil derfor få stor betydning, for det er her de kreative hodene ønsker å møtes for å utveksle ideer og utvikle sine nettverk. Fremtidens by- og næringsutvikling må derfor sette møte mellom mennesker i sentrum for byutviklingen. Regional konkurransekraft blir skapt når byenes urbane kvaliteter blir koblet sammen på en effektiv og miljøvennlig måte.

8 Wikinomics Wikinomics står for et globalt og kreativt samarbeid basert på åpenhet og deling av kunnskap. Jo mer du deler, jo mer får du igjen. Internet har muliggjort global deltakelse, ideutvikling og deling mulig. Folk underviser og lærer av hverandre, man kan nyte godt av kunnskapsdelingen og høste av innsatsen. Samarbeidet lønner seg. Den samlede kunnskapen om et tema er alltid større utenfor bedriften enn innenfor. Wikinomics representerer en så dyptgripende trend at det vil gjøre noe med hele samfunnsutviklingen. Mulighetene som er skapt for samhandling handler om mer enn å utvikle Wikipedia og å redigere websider. Forfatterne av Wicinomics, Don Tapscott og Anthony D. Williams uttrykker det slik: Wicinomics er en metafor for en helt ny æra for samarbeid og deltakelse, som Bob Dylan synger, will soon shake your windows and rattle your walls. The times are, in fact, a changing.

9 Den femte frihet Friheten til fri flyt av informasjon, den femte frihet, er kjent av alle som er hyppige brukere av Internettet. Her ligger alt åpent for alle, og spredningen av informasjon skjer lynraskt, på godt og på vondt. 15. januar 2009 nødlandet US Airways Flight 1549 på Hudson River kl Klokka lå det første bildet ute på Flickr, på CNN, på Google, på YouTube og på Twitter. I dag hadde trolig Twitter vært blant de første. Alt er i endring og det skjer meget raskt (wiki). Kapteinen på US Airways 1549 ble en verdensberømt helt på imponerende kort tid. Tilsvarende kan et godt omdømme komme i fritt fall på et øyeblikk hvis det dreier seg om en negativ sak.

10 Free or too cheap to meter - Uansett hva du driver med, blir du før eller senere nødt til å konkurrere med det som er gratis! Dette sier sjefredaktør Chris Anderson i Wired Magazine, en av verdens mest respekterte teknologi og businesspublikasjoner. Anderson en av de mest innflytelsesrike stemmene fra sentrum av den nye økonomien. Med sin bestselger, The Long Tail (2006), satte Anderson navn på en mektig ny kraft i vår økonomi. The Long Tail -prinsippet innebærer satsing på nisjemarkeder med lav omsetning av et stort antall produkter. Dette er mulig på grunn av lave produktkostnader, så lave at de nesten er for små til å måles, too cheap to meter, som Anderson sier. Nå har han skrevet Free - The Past and Future of a Radical Price, som kommer som gratis bok sommeren 2009! Free er fremtidens businessmodell, og forklarer hvordan nettøkonomien kan blomstre selv om den må basere seg på å gi bort ting gratis. Når bruk av internett, bredbånd, lagringskapasitet og pc-er etter hvert blir så billig at det nesten blir too cheap to meter, fører det til positiv sløsing. Wasting is exploring new possibilities, hevder Anderson. Wired Magazine er eksempel på den nye økonomien. Det er gratis på internett, men dyrt i når det kjøpes. Gratis er bare en av prisene i markedet. It s free for you, but someone is paying along the way. Anderson mener det er viktig å følge med på utviklingen i spillbransjen, fordi denne forretningsmodellen vil forme den nye økonomien. Selve spillet kan være gratis, men det får deg til å ønske deg noe mer som du er villig til å betale for. De som spiller betaler for å spare tid, redusere risiko, oppgradere eller utvide spillemulighetene. Kilde: Foredrag på Gulltaggen

11 kilde:www.edgewatertech.wordpress.com/2008/07/

12 Kampen om hodene Richard Florida mener det er en sammenheng mellom graden av urbanitet og hvor attraktive byene er for fremtidens ettertraktede hoder. Folk trekkes mot byene og unge voksne leder an. Siden fremtiden i så stor grad vil bli avgjort i byene, er det viktig å bruke kreftene på å planlegge for en best mulig byutvikling. Richard Florida har introdusert fire T-er som avgjørende for å trekke til seg de kreative hodene: Talent, Toleranse, Teknologi og Territoriale aktiva, stedets egenskaper eller urbane kvalitet. Blant de mest avgjørende egenskapene er levende byer, grønn og effektiv mobilitet og gode forbindelser. «Place is more important than ever before; the clustering of creative people and human talent and the energy that comes from that.» Richard Florida

13 A E aesthetics values D leadership C opportunity B basic services The Place Pyramid Undersøkelser har vist at det er fem nøkkelparametre innbyggere er opptatt av for å trives på et sted. Stedspyramiden er en parallell til Maslows behovshierarki som spenner fra trygghet til selvrealisering. A Trygghet, gode skoler, godt helsetilbud og godt transporttilbud. B Muligheter for jobb, offentlige tjenester og sosialt liv. C Lederskap. Ikke bare gjennom visjonære ledere og aktivt næringsliv, men et sted der innbyggerne kan engasjere seg i samfunnsutviklingen. D Åpenhet og toleranse overfor alle typer mennesker. E Stedskvalitet. Dette inkluderer miljø- og naturkvaliteter, grøntområder, bygningsmiljø, nabolag, historisk arkitektur. Undersøkelser viser at jo høyere folk rangerer den estetiske dimensjonen på sitt sted, jo høyere nivå på tilfredshet med stedet generelt.

14 «What is the city but the people?» William Shakespeare

15

16 Det fjerde byrommet Det fjerde byrommet kan beskrives som et område hvor mange mennesker møtes og utveksler ny kunnskap en overgangssone mellom private lokaler og det offentlige byrommet. En artikkel i The Economist karakteriserer denne utviklingen ved at stadig flere virksomheter og institusjoner åpner større deler av deres egne bygninger og private områder for offentligheten som en del av virksomhetens arbeidsområde. Man legger bevisst til rette for kommunikasjon og nettverksbygging. Trådløs kommunikasjonsteknologi gjør at man kan arbeide så å si overalt. Det fjerde byrommet gir muligheter for å kunne skape et levende og innovativt miljø, en byutvikling basert på verdier som sosial kapital og urban kapital Sosial kapital er verdien av velfungerende nettverk i et byområde, i et samfunn. Et nettverk av verdiskapende relasjoner som forbinder mange mennesker, miljøer, virksomheter og organisasjoner etablerer et utviklingsklima som fremmer kunnskapsdeling, innovasjon, nye produkter og økonomisk vekst. Urban kapital verdien av urbane ressurser Bykvalitet forstått bredt som et omfattende spektrum av urbane ressurser: byrom, byfunksjoner, byliv, møtesteder, steminger, atmosfære med mer. Betydningen av disse urbane ressurser for innovative virksomheter er så vesentlig, at man med rette kan betegne verdien av de urbane ressurser som urban kapital. Urbanomics! Kilde: Per Riisom, Planering og Planering

17

18 Miraklet Malmø For bare vel ti år siden lå Malmø nede for telling. Tusener av arbeidsplasser i industrien var søkk borte og byen var på avgrunnens rand. Denne situasjonen skapte en felles forståelse for at en ekstraordinær innsats måtte til for at byen skulle kunne reise seg igjen. Dette utløste politisk vilje og lederskap for en strategisk og faglig mobilisering. Det ble utformet en visjon for Malmøs modernisering som ble omsatt i mange store prosjekter for å løfte byen inn i en ny samfunnsform. Særlig to prosjekter var viktige. Et moderne, attraktivt bomiljø for å trekke til seg nye befolkningsgrupper og Malmø Høyskole, en hovedmotor for Malmøs utvikling som moderne storby. Den mest avgjørende faktoren for utviklingen av Malmø er målrettet politisk lederskap. Andre viktige faktorer: Øresundsbroen og sammenkoblingen med København. Offensiv kommunikasjon; å fortelle historien om Malmø i forvandling. Utvikling av en omfattende endringskompetanse i forvaltningen. Oppbygging av en stor visjon. Malmøs nedarvede verdier og evner med tanke på toleranse og entreprenørånd. Og ikke minst: En enestående byfaglig kompetanse på byutviklingskontoret. Malmø er i en rivende utvikling som kunnskapsby og jobber bevisst med verdibasert byutvikling for å dyrke sosiale og urbane ressurser. I dag er Malmø et forbilde for andre større byer i hele Norden. I europeisk sammenheng blir Malmø trolig bare slått av Barcelona. Næringslivets lokalisering i Malmø har endret seg radikalt. I 1990 var 75 % av alle arbeidsplasser i Malmø lokalisert i tradisjonelle næringsområder utenfor byen. I 2005 var det omvendt. Kilde: Per Riisom, Planering og Planering

19 «Det er viktig å forstå at kultur og natur og gode forhold for mennesker - det er ikke en utgift for et samfunn, det er en investering for et samfunn. Det vi har lært i Skandinavien er at man blir rik av å lave gode samfunn. Det skal vi huske og det skal vi videreutvikle istedenfor å være gjerrige og skjære ned på kultur og natur og alt det der!» Sagt av Tor Nørretranders, dansk forfatter og vitenskapsjournalist, på Citisense 08.

20 Levende eller død Arealbruk er all transports mor, sier vegdirektør Terje Moe Gustavsen. Dermed peker han på at det er en klar sammenheng mellom hvordan arealbruken utvikles og hvor stort transportbehovet blir. Arealbruken er nesten umulig å reversere og vil derfor påvirke byene i uoverskuelig fremtid. Derfor er avgjørelsene om arealbruk så viktige i byutviklingen. Alle byer står overfor hovedvalget mellom å bli smultringby og levende by. Smultringbyer der folk sitter i biler på hovedveier rundt et dødt bysentrum på vei mellom spredte kjøpesentra. Smultringbyer skapes ved planløs byspredning som gir økt bilavhengighet. Denne utviklingen har sosiale, økonomiske, miljømessige og helsemessige kostnader for samfunnet. Planløs byspredning kjennetegner de fleste byområder. Årsaken til denne spredningen, samt de økonomiske, økologiske og sosiale konsekvensene den fører med seg, er velkjente. (Le Monde Diplomatique, Miljøatlas, Oslo 2009). Levende byer - der møte mellom mennesker gir liv, innovasjon og sosial tilhørighet. Fortetting av eksisterende sentra, langs kollektivakser og rundt knutepunkter skaper levende byer og gir grunnlag for mer gange, sykkel og kollektivtrafikk. Gjennom et samarbeid har beslutningstakere innen politikk, næringsliv og det offentlige mulighet til å velge hvilken vei byutviklingen skal gå. Samarbeidet kan skape levende, attraktive byer som er gode for næringslivet, miljøet og menneskene som bor der.

21 «Menneskeheten defineres ikke bare av det den skaper, men også av det den velger ikke å ødelegge.» Edward Osborne Wilson.

22 Kjøpesenter Handel er avgjørende for å skape en trivelig og bærekraftig by. Kjøpesenter er ikke nødvendigvis en koloss med tilhørende parkeringsplass ute på et jorde, det er en organisasjonsform som like gjerne kan praktiseres i et bysentrum. Bygårder og kvartaler kan omdannes til kjøpesenter som både har en indre arena og åpner seg mot gaterommet - fasaden kan beholdes. Det er ingen grunn til å snu ryggen til gaterommene. Det handler om å ha felles åpningstider og et visst spekter av varer og tjenester. Richard Florida mener at fremtidens ettertraktede hoder krever steder med en viss grad av urbanisme. I Trondheim var City Syd en katastrofe for bylivet. Trondheim Torg og andre kjøpesentre i sentrum har snudd utviklingen og gitt byen nytt liv. Byene langs kysten av Sør-Norge er under sterkt press fra deler av næringslivet som ønsker å flytte handel ut til E18, helst ved et eget toplankryss. - Om noen har kjøpt tomt ved et veikryss, betyr ikke det at de skal få bygge der, sier Erling Dokk Holm ved Arkitekthøgskolen i Oslo. - Hvis vi ikke tar bevisste valg, blir E18 handlegaten og bilen handlevognen, mens byene blir livløse, mener Tor Atle Odberg i Bystrategiprosjektet i Statens vegvesen. Den lokale gårdeieren i norske byer og tettsteder har alltid vært en sikker lokal kapitalkilde, samfunnsbygger og investor. Kapitalen blir værende i lokalsamfunnet. Eksterne eiere av kjøpesentrene tar på sin side med seg kapitalen ut av lokalsamfunnet. Løsningen? Svaret er like innlysende som enkelt: Sentrum må gjøres mer interessant som handelsarena. Det må bli mer attraktivt å etablere seg i sentrum.

23

24

25 Grønn mobilitet Den grønneste transportmåten er å gå, i tillegg er det bra for helsa. Grønn mobilitet handler om å forflytte seg på en mest mulig miljøvennlig måte. 70 prosent av alle reiser under 3 km foretas med bil - på mange av disse reisene kunne vi gått eller syklet. Grunnlaget for grønn mobilitet er kompakte byer med korte avstander. Arealutviklingen konsentreres til eksisterende sentra, knutepunkter og langs hovedakser. Dette gir korte reiser, grunnlag for kombinasjon av transportmåter og kundegrunnlag for kollektivtrafikken. God mobilitet bidrar til at mennesker møtes, nettverk skapes og nye ideer utvikles. Mange av fremtidens jobber er ennå ikke skapt. Derfor er det så viktig å legge til rette for at folk kan møtes, slik at næringslivet kan trekke til seg de kreative hodene. I den enkelte by møtes folk i byrom og gater. De har valgt den grønne måten å komme dit på, gående, syklende eller på kollektive transportmidler. For en byregion, som består av flere byer, kan jernbane, bussmetro eller ekspressbuss danne ryggraden i et grønt og effektivt transportsystem dersom kommunenes arealutvikling bygger opp under dette. Dette gjør det lett å forflytte seg mellom byene med sine ulike kultur-, bolig- og arbeidstilbud. Knyttes dette transporttilbudet opp til havner og flyplasser, blir regionens innbyggere knyttet til utlandet. «Kortreiste mennesker er godt for miljøet» Inge Fosselie, medforfatter av inspirasjonsboken

26 Veivalg Det er fullt mulig å skape et bysamfunn basert på gange, sykling og kollektivtransport. Alt som trengs er mot og vilje til å bruke ressursene, kunnskapene og ikke minst politikken i riktig retning. Til tross for dette styrer vi støtt mot stadig mer biltrafikk i dagens samfunn. Dette er feil vei i forhold til politiske mål. Slik kan vi ikke holde på, vi kan ikke fortsette å legge til rette for at alle transportformene skal få det lettere. Bygger og tilrettelegger vi for bilbruk, får vi et bilsamfunn, påpeker Gustav Nielsen, forskningsleder ved Transportøkonomisk Institutt. Han mener det ligger et enormt potensial for forbedring innenfor dagens kollektivsystem og har laget Kollektivtransportens 18 bud, som peker på virkemidlene. Det første bud lyder slik: Du skal gjøre det enkelt, lett og trygt for alle å reise kollektivt. - Skal kollektivtrafikken bli bedre, enklere, lettere og tryggere, må vi gjøre det så enkelt at selv bilister forstår det, sier Gustav Nielsen.

27

28 Living on the edge I Edge Counties Network samarbeider fem regioner: Hahn, Bergamo, Sörmland, Girona og Vestfold/Buskerud/Telemark. Regionenes største utviklingspotensial er nærheten til en storbyregion. Det gjelder å utnytte de positive mulighetene denne beliggenheten gir. Storbyene skyver aktiviteter, bedrifter og personer ut mot de omkringliggende regionene, som kan tilby stedskvaliteter storbyen ikke har. Regionenes flyplasser gir internasjonale forbindelser og økte personstrømmer. Dette er et viktig utviklingspotensial for økt internasjonal tilgjengelighet, men gir utfordringer for miljø og infrastruktur, Regionene har potensial til å utvikle seg til vitale og produktive regioner som nyter godt av sin beliggenhet, utvikler en positiv sameksistens med sine omgivelser og utfyller dem. Kilde:

29 Nullvisjonen Nullvisjonen er et bilde av en ønsket framtid hvor ingen blir drept eller livsvarig skadd i trafikken. Kjernen i nullvisjonen er at vegsystemet må utformes ut fra menneskets forutsetninger. Vi har begrenset tåleevne og evne til å mestre trafikken. Derfor må vi utforme kjøretøyene, vegen og vegens omgivelser slik at de hjelper trafikantene til riktig atferd og beskytter mot at en menneskelig feilhandling får fatale konsekvenser. Menneskekroppen må ikke utsettes for sterkere kollisjonskrefter enn den kan tåle. Derfor er det så viktig at fartsgrensene respekteres. De fleste fotgjengere overlever påkjørsel i 30 km/t. De fleste bilister overlever også en kryssulykke i 50, mens 70 er den kritiske farten ved møteulykker og utforkjøring mot faste hindre, forutsatt at en sitter i en moderne personbil og bruker bilbelte. Nullvisjonen betyr at vi må forebygge tap av liv og helse gjennom å begrense skadene i de ulykkene vi ikke klarer å forhindre. Menneskets tåleevne Kilde:

30 Kollektivløftet NHO ønsker et kollektivløft i byene. Det skal skje blant annet gjennom å doble kapasiteten på kollektivtilbudet i rushtiden og å gjøre det mer fordelaktig å reise miljøvennlig. NHO vil dessuten innføre veiprising, eller rushtidsavgift, i de største byområdene. Én milliard kroner årlig til kollektivtiltak i de seks største byene, i tillegg til det som ligger i Nasjonal transportplan, er ett av kravene fra NHO. I april i år presenterte NHO Rapporten KollektivLøftet. Det er en 10-punktsplan for å redusere miljøutslippene fra veitrafikken og øke fremkommeligheten på veiene, både for næringslivets transporter og for kollektivtransporten. - Vi har felles interesser med miljøvernorganisasjoner og alle andre som er opptatt av å ta vare på klimaet, men vi har også ønske om å få en bedre fremkommelighet i byområdene, sier NHOs administrerende direktør Finn Bergesen jr. Den største utfordringen for kollektivtransporten er å sikre et tilbud som holder tritt med befolkningsveksten i de største byene. Kollektivløftet til NHO vil blant annet styrke byenes robusthet ved å gjennomføre helhetlige og samordnende tiltak i kollektivtrafikken.

31 «På 60-tallet fremmet vi bilbruken, i dag jobber vi for å begrense den!» Vegdirektør Terje Moe Gustavsen

32 «Byene skal konkurrere med hverandre, men de skal også lære av hverandre. Folk ønsker samarbeid og dialog.» Rita Ottervik, ordfører i Trondheim

33 Trondheim, et eksempel I fjor fikk Trondheim kommune Statens Bymiljøpris for sin vilje til å ta upopulære beslutninger for å nå nasjonale klimamål. Juryen begrunnet utnevnelsen med at Trondheim peker seg ut som en kommune som mer enn noen annen har våget å vedta tiltak som det krever mot for å gjennomføre. Prisen ble utdelt 20. oktober av miljøog utviklingsminister Erik Solheim. Trondheims strategi for byvekst har vært politisk omstridt, men har resultert i at 80 prosent av veksten har skjedd innenfor allerede etablerte tettstedsområder. På Citisense08 understreket Trondheims ordfører, Rita Ottervik at byveksten opptar politikerne: Det har resultert i at arealutviklingen styres av en miljø- og fortettingsstrategi som er politisk vedtatt. Hun mener restriksjoner på bilbruk koplet med økt kollektivtilbud og økt satsing på sykkel er svaret på transportutfordringene i sentrum. Trondheim kommune legger til rette for bærekraftig utvikling og vil utvikle dette videre gjennom deltakelse i Framtidens byer.

34 Byens personlighet Transformasjon fra industrisamfunn til noe annet tvinger frem store endringer. Det skjer noe med stedets identitet. Byer og steder konkurrerer stadig mer om å være attraktive i forhold til tilflyttere, talenter og næringsetableringer. Konkurransen er ikke lenger begrenset til nabokommunen, men byer og steder på andre kanter av landet og i andre land. I en slik situasjon er det viktig at byen eller stedet fremstår med en tydelig identitet: Hvordan er vårt omdømme og hvorfor skal folk velge akkurat vår by? I dag kan vi snakke om stedets personlighet, slik Richard Florida gjør i sin bok Who s your City? Omdømmebygging skjer i et samarbeid mellom offentlig sektor og flere andre viktige presmissgivere. Skal et sted lykkes med å bygge et godt omdømme, må man tenke langsiktig og jobbe målrettet etter en definert omdømmestrategi. Steder med godt omdømme er mer attraktive enn steder som ikke har vært så opptatt av å utvikle stedets personlighet. En av verdens ledende rådgiver innen omdømmebygging er Simon Anholt. Han er omdømmerådgiver for den britiske regjering og har vært spesialrådgiver for 22 andre land. Anholt har skrevet en rekke bøker om hvordan man bygger et godt omdømme og en tydelig stedsidentitet. I fjor ga han ut boken Competitive Identity, det som teller over tid i by- og næringsutvikling er kvaliteten i produktet som leveres. På Citisense09 øser Anholt fra sine erfaringer og gir verdifull innsikt i hvordan det er mulig å bygge en god stedsidentitet.

35

36 Samarbeid eller konkurranse? Ja takk, begge deler! Det er trolig fylkesordføreren i Buskerud, Roger Ryberg som har sagt det klarest: - Vi har ikke noe alternativ til å samarbeide! På en bystrategikonferanse i Drammen tidligere i år var han og regionvegsjef Andreas Setsaa helt enige om å spille på lag for en bærekraftig transportpolitikk. Er det mulig å samarbeide og konkurrere samtidig? Vi har stilt spørsmålet til moralfilosof og fredsforsker Henrik Syse: - Ja, om man oppfører seg skikkelig, så! Etikk og moral er sentrale begreper; etikk er faget, moral dreier seg om holdninger. - Etikken vises gjennom måten vi er på, etter hvert blir det en vane å opptre moralsk. Det blir til en grunnmur som må være i orden og vedlikeholdes. Grunnmuren gir trygghet, enten vi konkurrerer eller samarbeider. Vi må bare være oppmerksom på hvilken rolle vi har til enhver tid, minner han om. Henrik Syse mener samarbeid og konkurranse på samme tid kan gi bedre resultater både i næringslivet og det offentlige. Hovedaktørene for næringsliv, politikk og det offentlige har et felles ansvar for å samarbeide om en god byutvikling. Utvikling av en attraktiv byregion krever samarbeid, enten man vil eller ei. Dette gjelder særlig innen arealutvikling og transporttilbud. Dette samarbeidet kjenner ingen grenser, iallfall ingen kommunegrenser.

37 «Det er bedre å henge sammen enn å bli hengt hver for seg.» (Per Steinar Jensen, regiondirektør, NHO Buskerud)

38 Fra ikke-sted til prisbelønt by Foto: Kjell Wold

39 Drammen For 20 år siden ville et uttrykk som Playa del Drammen vært helt uforståelig. Den gang var elva sterkt forurenset, i dag er den så ren at folk bader ved Elveparken, eller Playa en som noen kaller den. Elva er det beste bildet på hva som har skjedd med byen. Den som var byens bakgård er blitt vår forhage, sa ordfører Tore Opdal Hansen i intervju med Aftenposten våren Politikere av alle farger har stått fast ved ønsket om å ruste opp byens sentrum, og de har stått støtt på byens fire overordnede mål: Trafikken ut av sentrum, rensing av elva, utvikling av Drammens indrefilet, Byaksen, og Elvepromenaden. - Det ligger langsiktig planlegging bak Drammens forvandling. Politikere og administrasjon har vært tro mot planene, sa ordføreren på Bystrategikonferansen i Drammen tidligere i år. - Hold fast ved de lange linjene er Opdal Hansens klare anbefaling for å kunne skape en god byutvikling. I oktober 2008 mottok Drammen prisen for beste byutvikling i Europa. Juryen la blant annet vekt på at Drammen har vist hvordan et planleggingsprosjekt i et tjueårs perspektiv har vært gjennomført på en vellykket måte. Prosjektet viser hvordan et infrastrukturprosjekt omlegging av byens vegsystem gjennom planleggernes kreativitet kan utvides til å oppnå en bredere målsetning med hensyn til utforming av byen.

40 Sikter høyt og tenker langsiktig For første gang i historien har folkevalgte, næringslivet, administrative ledere og fagfolk kommet sammen og drøftet utviklingen i Buskerudbyen, byområdet fra Lier til Kongsberg, med nærmere innbyggere og felles bo- og arbeidsmarked. Et politisk fremtidsverksted med over 60 folkevalgte, og et dialogmøte med 30 bedriftsledere fra næringslivet i regionen, sa høsten 2008 klart ifra at det er viktig med et sterkere regionalt samarbeid innen areal, transport og klima. Kommunene Lier, Drammen, Nedre Eiker, Øvre Eiker og Kongsberg, Buskerud fylkeskommune, Statens vegvesen, Jernbaneverket og Kystverket ønsker et forpliktende samarbeid om en felles klimavennlig areal- og transportpolitikk i Buskerudbyen. Lokal enighet skal gi nasjonal prioritering, og bidra til å utvikle området til en konkurransekraftig byregion av betydelig nasjonal interesse. I samarbeidsprosjektet legges det vekt på å synliggjøre sammenhengen mellom arealbruk, transport, konkurranseevne og utvikling.

41 «Kommunestrukturen er en utfordring vi opererer i en verden som er så godt som grenseløs» Per Steinar Jensen, regiondirektør NHO Buskerud.

42 Regionale bananer Folk møtes og finner ut at de har felles mål og utfordringer. Slike møter kan føre til at det oppstår et samarbeid som krysser kommunegrenser, fylkesgrenser og landegrenser. De regionale bananene som dannes på denne måten kjenner ingen grenser. Dette har skjedd i Region sør. For å møte nasjonale målsettinger for klimautfordringen og utvikle attraktive og bærekraftige byområder, har fem fylker, 26 kommuner, statlige transportetater og interesseorganisasjoner definert felles hovedstrategier i Nasjonal transportplan Hovedutfordringen er kommuner som konkurrerer om etablering av næringsvirksomhet. Eksisterende bysentra utfordres av større handelsetableringer langs stamveg. Byspredningen øker bilbruken og vanskeliggjør effektiv kollektivbetjening. Det er derfor viktig å få til god og forpliktende samhandling for å finne de gode helhetsløsningene for attraktiv byutvikling. Strategiene tar utgangpunkt i de fire byregionene Buskerudbyen, Vestfoldbyen, Grenlandsbyen og Agderbyen, og definerer utvikling av felles, forpliktende arenaer for samhandling for å skape helhetlige avtalefestede arealog transportpakker. Samarbeidsprosjektet gjennomføres som et sektor-, kommune- og fylkesovergripende prosjekt og baserer seg blant annet på erfaringene fra ATP-prosjektet i Kristiansand. De fire flerkjernede byregionene med stor grad av felles bolig- og arbeidsmarkeder har til sammen innbyggere. De utgjør kjerneomåder i de urbane delene av Region sør hvor det ligger godt til rette for at kollektivtransport kan utvikles som grunnstamme for transportsystemet.

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Nasjonal transportplan Presenterer regjeringens transportpolitikk

Detaljer

Organisering og lokalisering: Urbanisering som klimapolitikk

Organisering og lokalisering: Urbanisering som klimapolitikk Organisering og lokalisering: Urbanisering som klimapolitikk sluttkonferanse 17.-18.6.2014, Forskningsparken, Oslo Vibeke Nenseth, Transportøkonomisk institutt Urbanisering som klimapolitikk? Urbanisering

Detaljer

Øyvind Aarvig Prosjektleder Framtidens byer Miljøverndepartementet

Øyvind Aarvig Prosjektleder Framtidens byer Miljøverndepartementet Øyvind Aarvig Prosjektleder Framtidens byer Miljøverndepartementet Planlegging flytter grenser Bærekraftig by- og regionplanlegging FRAMTIDENS BYER GODE OG KLIMAVENNLIGE Framtidens byer er over halvveis

Detaljer

Noen hypoteser fra tidligere arbeider

Noen hypoteser fra tidligere arbeider Målkonflikter, uenighet om virkemidler og forskjellige virkelighetsoppfatninger blant aktørene som forklaring på hvorfor det vedtas planer som gir vekst i biltrafikken Aud Tennøy, sivilingeniør fra NTH,

Detaljer

Areal + transport = sant

Areal + transport = sant Areal + transport = sant Wilhelm Torheim Miljøverndepartementet Samordnet areal- og transportplanlegging er bærekraftig planlegging Bevisførsel Praksis Politikk 2 1 Retningslinjer fra 1993 Utbyggingsmønster

Detaljer

Grunnlagsdokument Bystrategier Vestfoldbyen (1) PROSJEKTBESKRIVELSE 11.06.09 BYSTRATEGI VESTFOLDBYEN KUNNSKAP FORMIDLING NETTVERK SAMARBEID

Grunnlagsdokument Bystrategier Vestfoldbyen (1) PROSJEKTBESKRIVELSE 11.06.09 BYSTRATEGI VESTFOLDBYEN KUNNSKAP FORMIDLING NETTVERK SAMARBEID Grunnlagsdokument Bystrategier Vestfoldbyen (1) PROSJEKTBESKRIVELSE 11.06.09 BYSTRATEGI VESTFOLDBYEN KUNNSKAP FORMIDLING NETTVERK SAMARBEID Prosjektets mål Å øke Vestfoldbyens konkurransekraft og påvirke

Detaljer

BUSKERUDBYEN - REGIONALT SAMARBEID OM AREAL,TRANSPORT OG KLIMA.

BUSKERUDBYEN - REGIONALT SAMARBEID OM AREAL,TRANSPORT OG KLIMA. areal - transport - klima STRATEGINOTAT Dato: 19.01.09 Status for dokumentet. Prosjekteiermøte 06.01.09 (fylkesordfører, 5 ordførere, regionvegsjef SVV, regiondirektør JBV og regiondirektør Kystverket)

Detaljer

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Hovedrapport Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Nasjonal transportplan 2014 2023 Tidslinje Oppdraget: retningslinje 1 Målstrukturen for Nasjonal transportplan

Detaljer

Fremtidens By- og næringsutvikling

Fremtidens By- og næringsutvikling Citisense 2008 Nasjonal konferanse med internasjonale perspektiver i Larvik 18. 19. september 2008. citisense.no Talent Teknologi Toleranse Norges førende konferanse om Fremtidens By- og næringsutvikling

Detaljer

Buskerudbyen: Regionalt samarbeid om bærekraftig areal- og transportpolitikk

Buskerudbyen: Regionalt samarbeid om bærekraftig areal- og transportpolitikk Buskerudbyen: Regionalt samarbeid om bærekraftig areal- og transportpolitikk Avtalepartnerne i Buskerudbyen Drammen kommune Lier kommune Kongsberg kommune Nedre Eiker kommune Øvre Eiker kommune Buskerud

Detaljer

Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet "Morgendagens eiendomsmarked", Grønn Byggallianse 19. okt 2004

Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet Morgendagens eiendomsmarked, Grønn Byggallianse 19. okt 2004 Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet "Morgendagens eiendomsmarked", Grønn Byggallianse 19. okt 2004 Politikk og pilotprosjekter for miljøvennlig byutvikling Stortingsmelding om bedre miljø

Detaljer

Kommuneplanens arealdel som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler

Kommuneplanens arealdel som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler Kommuneplanens arealdel som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler Kartlegging, vurderinger, anbefalinger oppdrag fra KMD Rune Opheim Plannettverk, Oslo 01.12.2014 Planlegging og nullvekstmålet Trafikkmengde

Detaljer

By- og regionkonferanse, Trondheim 06.05.15 Ellen Grepperud, sekretariatsleder

By- og regionkonferanse, Trondheim 06.05.15 Ellen Grepperud, sekretariatsleder By- og regionkonferanse, Trondheim 06.05.15 Ellen Grepperud, sekretariatsleder Mål Konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa. Arealeffektivt basert på prinsipper om flerkjernet utbygging og bevaring

Detaljer

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Vegdirektør

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger til regjeringens arbeid med Nasjonal transportplan 2014 2023

Detaljer

Vi tar ansvar og gjør Norge til et tryggere og bedre land å være trafikant i

Vi tar ansvar og gjør Norge til et tryggere og bedre land å være trafikant i Vi tar ansvar og gjør Norge til et tryggere og bedre land å være trafikant i NAFs visjon Kommunevegdagene Steinkjer, 2.oktober 2007 Kristine Lind-Olsen, NAF Region Nord NAF - Norges Automobil-Forbund 08.10.2007

Detaljer

Bærekraft og langsiktighet i prosjektering. NLAs høstkonferanse, 17.september 2010 Maren Hersleth Holsen, NAL Ecobox

Bærekraft og langsiktighet i prosjektering. NLAs høstkonferanse, 17.september 2010 Maren Hersleth Holsen, NAL Ecobox Bærekraft og langsiktighet i prosjektering NLAs høstkonferanse, 17.september 2010 Maren Hersleth Holsen, NAL Ecobox NAL ECOBOX Ecobox er en del av Norske arkitekters landsforbund (NAL) - en oppdragsfinansiert

Detaljer

5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016

5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016 5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016 1. Denne samarbeidsavtalen om areal- og transportutvikling i region Nedre Glomma er inngått mellom følgende

Detaljer

Hvordan økonomi påvirker klimapolitikken i byene. Anders Tønnesen Transportøkonomisk institutt (TØI)

Hvordan økonomi påvirker klimapolitikken i byene. Anders Tønnesen Transportøkonomisk institutt (TØI) Hvordan økonomi påvirker klimapolitikken i byene Anders Tønnesen Transportøkonomisk institutt (TØI) PhD-prosjekt basert på dybdestudier i fire norske byer Trondheim, Drammen, Bodø og Porsgrunn Kilder 51

Detaljer

stat, fylkeskommune og kommune Forpliktende samarbeid mellom transportutvikling i byregionene for bærekraftig areal- og

stat, fylkeskommune og kommune Forpliktende samarbeid mellom transportutvikling i byregionene for bærekraftig areal- og Forpliktende samarbeid mellom stat, fylkeskommune og kommune for bærekraftig areal- og transportutvikling i byregionene Ragnar Evensen, Teknisk Direktør Eksempel fra Kristiansandsregionen Areal- og transportprosjektet

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene?

Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene? Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene? Om bidrag til det fra areal- og transportplanlegging i byområdene våre; Framtidens byer av Dr.ing Tor Medalen, Asplan Viak Målene for reduksjon av klimagassutslipp

Detaljer

Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen

Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen Transport og logistikkdagen 2012 Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Hovedutfordringer Globaliseringen Sterk befolkningsvekst der vi allerede har kapasitetsutfordringer

Detaljer

Plankonferanse om areal og transport på Haugalandet. Christine Haver Regionalplansjef Rogaland fylkeskommune

Plankonferanse om areal og transport på Haugalandet. Christine Haver Regionalplansjef Rogaland fylkeskommune Plankonferanse om areal og transport på Haugalandet Christine Haver Regionalplansjef Rogaland fylkeskommune Mål for arbeidet grunnlag for vurdering av konseptene Attraktiv region! Haugesund sentrum urban

Detaljer

Mål. Konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa.

Mål. Konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa. Mål Konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa. Arealeffektivt basert på prinsipper om flerkjernet utbygging og bevaring av overordnet grønnstruktur. Et transportsystem som er effektivt, miljøvennlig,

Detaljer

Indikatorer: Hva kjennetegner en klimavennlig by på transportområdet? Vibeke Nenseth, TEMPO 5

Indikatorer: Hva kjennetegner en klimavennlig by på transportområdet? Vibeke Nenseth, TEMPO 5 Indikatorer: Hva kjennetegner en klimavennlig by på transportområdet? Vibeke Nenseth, TEMPO 5 En klimavennlig transportutvikling i byene en dekarbonisering av bytransporten drivkrefter og sentrale sammenhenger

Detaljer

NVF-seminar 7. april 2011

NVF-seminar 7. april 2011 NVF-seminar 7. april 2011 Utfordringer nasjonal transportplanlegging i Norge Jan Fredrik Lund, Statens vegvesen Vegdirektoratet Nasjonal transportplan 2014 2023 Tidslinje Sektorvise stamnettutredninger

Detaljer

Den gode byen og sykkelen

Den gode byen og sykkelen Den gode byen og sykkelen Bymiljøkvalitet som premiss for trafikkplanlegging Gustav Nielsen Transportøkonomisk institutt, Oslo Den nasjonale sykkelkonferansen, Stavanger 23. oktober 2006 Innledning For

Detaljer

Regional transportplan Agder 2015-2027

Regional transportplan Agder 2015-2027 Regional transportplan Agder 2015-2027 PLANPROGRAM Høringsfrist: 12. mai 2014 Innhold 1. Innledning... 2 2. Bakgrunn og begrepsavklaring... 2 3. Om dette planprogrammet... 2 4. Formål med planarbeidet...

Detaljer

Nettverkssamling for regional planlegging Hamar 18. juni 2015. Oppsummerende erfaringer fra Framtidens byer Hva er de og hvordan formidles de?

Nettverkssamling for regional planlegging Hamar 18. juni 2015. Oppsummerende erfaringer fra Framtidens byer Hva er de og hvordan formidles de? Nettverkssamling for regional planlegging Hamar 18. juni 2015 Oppsummerende erfaringer fra Framtidens byer Hva er de og hvordan formidles de? Øyvind Aarvig, Planavdelingen, Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Detaljer

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling Råd og eksempler Sentrumsutvikling 1 Utfordringer og mål 2 Sentrumsplan et nyttig redskap 3 Organisering av planleggingsprosessen 4 Iverksetting, drift og oppfølging 5 Fire sentrumsplaner 6 Vern og bruk

Detaljer

nærmiljøet - to sider av samme sak

nærmiljøet - to sider av samme sak Stedsutvikling og friluftsliv i nærmiljøet - to sider av samme sak Seniorrådgiver Terje Kaldager Miljøverndepartementet Værnes 1.12.2011 Hva dere skal innom Litt om stedsutvikling Litt om friluftsliv Litt

Detaljer

OPPSUMMERING AV TILTAK, INDIKATORER OG HOLDNINGER

OPPSUMMERING AV TILTAK, INDIKATORER OG HOLDNINGER Aktivitet 2011-12 OPPSUMMERING AV TILTAK, INDIKATORER OG HOLDNINGER Rune Opheim, Civitas ATP-nettverkssamling Fredrikstad, 4.-5. mars 2013 BAKGRUNN Studert sammenhenger mellom miljødata, innbyggernes holdninger

Detaljer

Nasjonale utfordringer og strategier for samferdsel. Terje Moe Gustavsen - Moss 27. august 2013

Nasjonale utfordringer og strategier for samferdsel. Terje Moe Gustavsen - Moss 27. august 2013 Nasjonale utfordringer og strategier for samferdsel Terje Moe Gustavsen - Moss 27. august 2013 Nasjonal transportplan 2014-2023 Plan for å utvikle transportsystemet i Norge Grunnlaget for transportetatene

Detaljer

Statens vegvesen. Grønn Mobilitet. - en mulighetsstudie om mobilitetsveiledning i Region sør. Statens vegvesen Region sør.

Statens vegvesen. Grønn Mobilitet. - en mulighetsstudie om mobilitetsveiledning i Region sør. Statens vegvesen Region sør. Grønn Mobilitet - en mulighetsstudie om mobilitetsveiledning i Region sør Region sør Vegdirektoratet Mobility Oslo - prosjekterfaringer 2006-2008 Eget driftsbudsjett + ca 2 årsverk Samarbeid med enkeltbedrifter

Detaljer

Bergen våg å bygg by!

Bergen våg å bygg by! Bergen våg å bygg by! De siste 20-30 årene, hovedtrekk Vekst Urbanisering Sentralisering Gentrifisering Velkommen til CITY Befolkningsutviklingen i Oslo 700000 600000 500000 400000 300000 200000 100000

Detaljer

Arbeid med 4-årig avtale med Buskerudbyen. Seminar om Buskerudbyen 12.10.2009 Statssekretær Erik Lahnstein

Arbeid med 4-årig avtale med Buskerudbyen. Seminar om Buskerudbyen 12.10.2009 Statssekretær Erik Lahnstein Arbeid med 4-årig avtale med Buskerudbyen Seminar om Buskerudbyen 12.10.2009 Statssekretær Erik Lahnstein Sammenheng i Areal- og transportpolitikken 2 Endring i veglova (Ot.prp. nr. 15 (2007-2008)): Etablering

Detaljer

Elektrifisering av personbiltrafikken en forutsetning for et mer bærekraftig transportsystem

Elektrifisering av personbiltrafikken en forutsetning for et mer bærekraftig transportsystem Elektrifisering av personbiltrafikken en forutsetning for et mer bærekraftig transportsystem Klima i oktober - Fremtiden er elektrisk 19. oktober 2009 Nils Tore Skogland Daglig leder Naturvernforbundet

Detaljer

Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi

Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi Sykkelbynettverkets kurs: Planlegging sykkelanlegg og sykkelveginspeksjoner Trondheim 29.-30. august 2011 Marit Espeland, Vegdirektoratet Intern

Detaljer

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD PLANPROGRAM PÅ HØRING FOKUS PLANTEMA Prosjektleder Ellen Korvald Informasjons- og dialogmøte 12. desember 2014 Bakgrunn et oppdrag fra Regional planstrategi En

Detaljer

Fremtidens byog næringsutvikling. Citisensekonferansen Sandefjord 22.-23. juni 2009

Fremtidens byog næringsutvikling. Citisensekonferansen Sandefjord 22.-23. juni 2009 Fremtidens byog næringsutvikling Citisensekonferansen Sandefjord 22.-23. juni 2009 1 Citisense AS er en sammenslutning av mennesker som arbeider med sosialt entreprenørskap. Vi samarbeider tett med det

Detaljer

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG?

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? NES KOMMUNE Samfunnsutvikling og kultur HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? INFORMASJON OM ÅPENT DIALOGMØTE Mandag 4. februar kl. 19.00-22.00 på rådhuset I forbindelse med revisjon av kommuneplanens

Detaljer

Revisjon av Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen - Høringsuttalelse. Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 09.11.

Revisjon av Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen - Høringsuttalelse. Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 09.11. Horten kommune Vår ref. 15/36053 15/3190-3 / FA-N00 Saksbehandler: Katja Buen Revisjon av Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen - Høringsuttalelse Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret

Detaljer

Høringsuttalelse fra Næringsforeningen i Stavanger-regionen til kommuneplanen for Stavanger kommune, 2014-2029

Høringsuttalelse fra Næringsforeningen i Stavanger-regionen til kommuneplanen for Stavanger kommune, 2014-2029 Til: Stavanger kommune v/ kommuneplansjef Ole Martin Lund Fra: Næringsforeningen i Stavanger-regionen Stavanger, 6. oktober 2014 Høringsuttalelse fra Næringsforeningen i Stavanger-regionen til kommuneplanen

Detaljer

BYSTRATEGISK NYHETSBREV

BYSTRATEGISK NYHETSBREV AREAL OG TRANSPORT I BYOMRÅDER BYSTRATEGISK NYHETSBREV DESEMBER 2008 ARENAER FREMTIDENS BYUTVIKLING FoU UTREDNINGER 1 BYER OG BYREGIONER I REGION SØR Byregionene består av følgende kommuner: Buskerudbyen:

Detaljer

Hva må byene i Osloregionen gjøre for å lykkes med byutviklingen?

Hva må byene i Osloregionen gjøre for å lykkes med byutviklingen? Hva må byene i Osloregionen gjøre for å lykkes med byutviklingen? Hva er en Catch up history? Velkommen til CITY realiteten Sterk sentralisering Men opplever vi urbanisering? 1960 2012 Tromsø sentrum 10000

Detaljer

Mer kollektivtransport, sykkel og gange!

Mer kollektivtransport, sykkel og gange! Mer kollektivtransport, sykkel og gange! Lars Eide seksjonssjef Statens vegvesen Mangedobling av persontransportarbeidet Veksten i persontransportarbeidet har økt mer enn befolkningsveksten de siste 50

Detaljer

Buskerudbysamarbeidet. Hva er Buskerudbyen - og hvorfor Buskerudbyen?

Buskerudbysamarbeidet. Hva er Buskerudbyen - og hvorfor Buskerudbyen? Buskerudbysamarbeidet Hva er Buskerudbyen - og hvorfor Buskerudbyen? Reis smartere lev bedre Buskerudbysamarbeidet Hva er Buskerudbyen - og hvorfor Buskerudbyen? Buskerudbyen - fra Lier til Kongsberg Buskerudbysamarbeidet

Detaljer

Forvaltningsreformen hvem har ansvar for sykkeltrafikken og hvordan samarbeides det? Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet

Forvaltningsreformen hvem har ansvar for sykkeltrafikken og hvordan samarbeides det? Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet Forvaltningsreformen hvem har ansvar for sykkeltrafikken og hvordan samarbeides det? Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet Forvaltningsreformen 1.1.2010 Mer fylkesveg mindre riksveg OFFENTLIG

Detaljer

Bypakker krav til dokumentasjon og effekter. Gyda Grendstad Statens vegvesen

Bypakker krav til dokumentasjon og effekter. Gyda Grendstad Statens vegvesen Bypakker krav til dokumentasjon og effekter Gyda Grendstad Statens vegvesen Byene Veksten må tas av kollektivtrafikk, gåing og sykling Konsentrert arealbruk Kraftig satsing på Buss Bybane, trikk, metro

Detaljer

ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK

ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK UTFORDRINGER Mye biltrafikk og sterk trafikkvekst, stor andel av all ferdsel, selv på korte avstander, baserer seg på

Detaljer

Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben

Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben 1 NTP 2014-2023: Bymiljøavtaler Mål i NTP 2014-2023 og Klimameldingen

Detaljer

Nyhavna er viktig for Trondheim! Seminar om Nyhavna 26 april 2012

Nyhavna er viktig for Trondheim! Seminar om Nyhavna 26 april 2012 Nyhavna er viktig for Trondheim! Seminar om Nyhavna 26 april 2012 Foto: Geir Hageskal Kommunaldirektør Einar Aassved Hansen 1 Hvorfor så viktig? Unikt for en by med så store og sentrumsnære areal Gangavstand

Detaljer

Hvordan gjøre sentrum attraktivt for handel og service?

Hvordan gjøre sentrum attraktivt for handel og service? Hvordan gjøre sentrum attraktivt for handel og service? Kommunekonferansen Politikk og Plan Oppdal, 30. januar 2015 Aud Tennøy, PhD By- og regionplanlegging Forskningsleder kollektivtrafikk, areal- og

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Syklistenes Landsforening i Trondheim Årsmøte 18. Februar 2015 Stein Løberg Trondheim Parkering

Syklistenes Landsforening i Trondheim Årsmøte 18. Februar 2015 Stein Løberg Trondheim Parkering Syklistenes Landsforening i Trondheim Årsmøte 18. Februar 2015 Stein Løberg Trondheim Parkering www.trondheimparkering.no epost: parkering.postmottak@trondheim.kommune.no Erling Skakkes gt. 40, tlf 72

Detaljer

Slik prioriterer vi i Statens vegvesen

Slik prioriterer vi i Statens vegvesen Nasjonal Transportplan 2014-2023 Transport og logistikkonferansen 28. august 2013 02.09.2013 Terje Moe Gustavsen, vegdirektør Slik prioriterer vi i Statens vegvesen Et flott syn Hvordan blir Norge fremover?

Detaljer

Hvorfor er mer kompakte byer og tettsteder aktuelt? Om behovet for gode by- og tettstedsmiljø

Hvorfor er mer kompakte byer og tettsteder aktuelt? Om behovet for gode by- og tettstedsmiljø Hvorfor er mer kompakte byer og tettsteder aktuelt? Om behovet for gode by- og tettstedsmiljø Seniorrådgiver Øyvind Aarvig Miljøverndepartementet Kursdagene 2012 NTNU - Byomforming Hvordan planlegger vi

Detaljer

Framtidens byer Klima- og miljøvennlig byutvikling

Framtidens byer Klima- og miljøvennlig byutvikling Framtidens byer Klima- og miljøvennlig byutvikling Inspirasjon fra Freiburg Forskningsleder Gustav Nielsen Transportøkonomisk institutt, Oslo Miljøverndepartementets Bykonferanse 2007 Oslo, 19. 20. juni

Detaljer

Storsamling om bystrategi

Storsamling om bystrategi NYHETSBREV 1 Bystrategi Region sør Strategisk workshop i Sandefjord, 12. - 13. februar 2007 Regionvegsjef i Statens vegvesen, Andreas Setsaa, orienterte om prosjektet. Spente deltakere før foredrag og

Detaljer

Nasjonal politikk for vann i bymiljøet

Nasjonal politikk for vann i bymiljøet Nasjonal politikk for vann i bymiljøet FAGUS Vinterkonferanse 3.februar 2009 1 Ved seniorrådgiver Fagus Unn 3.februar Ellefsen, 2009 Miljøverndepartementet Foto: Oslo kommune Foto: Fredrikstad kommune

Detaljer

Mål om nullvekst - vesentlige tiltak. By og land hand i hand?

Mål om nullvekst - vesentlige tiltak. By og land hand i hand? Mål om nullvekst - vesentlige tiltak Bybane til Fyllingsdalen By og land hand i hand? Bybane til Åsane Knutepunktsutvikling Noen umiddelbare innspill til NTP-grunnlaget Realisering av (gang- og) sykkelstrategi

Detaljer

REVISJON AV «SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN» - HØRING

REVISJON AV «SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN» - HØRING Osloregionen SAMLET SAKSFREMSTILLING Styret i Osloregionen, 16.6.2015 Sak nr. 22/15 Saksansvarlig: Grethe Salvesvold, Sekretariatet for Osloregionen REVISJON AV «SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR

Detaljer

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: Rune Gjøs, 22 47 30 33 Dato: 30. juni 2012 Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Sykkeltrafikkens

Detaljer

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger til regjeringens arbeid med Nasjonal transportplan

Detaljer

Klimavennlig utbygging. Christoffer Olavsson Evju

Klimavennlig utbygging. Christoffer Olavsson Evju Klimavennlig utbygging Christoffer Olavsson Evju Nøtterøy / Tønsberg Nøtterøy / Tønsberg Norges 10 største tettsteder Nr Tettsted Folketall 2011 Innbyggere pr km2 1 Oslo 925 242 3 140 2 Bergen 238 098

Detaljer

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post:

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post: Asker kommune 2. Navn på prosjektet: Blikk for muligheter! Innovasjonsstrategi 2015-2015 3. Kort beskrivelse av prosjektet: Kommunestyret i Asker vedtok 3. februar 2015 Asker kommunes Innovasjonsstrategi

Detaljer

Reisevaneundersøkelser -en

Reisevaneundersøkelser -en Reisevaneundersøkelser -en kunnskapskilde RVU møte Oslo 23. sept. 2008 TAO Statens vegvesen Region sør skal bidra til attraktive byområder, bærekraftig samfunnsutvikling og helhetlig areal- og transportutvikling

Detaljer

Hva skal til for at kollektivtransporten, sammen med sykkel og gange, skal ta veksten i den regionale persontrafikken?

Hva skal til for at kollektivtransporten, sammen med sykkel og gange, skal ta veksten i den regionale persontrafikken? Hva skal til for at kollektivtransporten, sammen med sykkel og gange, skal ta veksten i den regionale persontrafikken? Frode Hvattum Strategisjef, Ruter M2016: Hva er det? Ruters eieres aksjonæravtale

Detaljer

Økt sykling og gåing. Hva er mulighetene i Kongsvinger? Lillebill Marshall, sjefarkitekt Statens vegvesen Region øst

Økt sykling og gåing. Hva er mulighetene i Kongsvinger? Lillebill Marshall, sjefarkitekt Statens vegvesen Region øst Økt sykling og gåing Hva er mulighetene i Kongsvinger? Lillebill Marshall, sjefarkitekt Statens vegvesen Region øst Hvorfor mer sykling og gåing? nyttig for samfunnet smart for den enkelte klima helse

Detaljer

Regional plan for areal og transport for Oslo og Akershus

Regional plan for areal og transport for Oslo og Akershus Regional plan for areal og transport for Oslo og Akershus - et utviklingssamarbeid Ass. fylkesdir Per A. Kierulf Bakgrunn ü 260 000 flere innbyggere fram til 2030 ü Behov for koordinering av utvikling

Detaljer

KS Bedriftenes møteplass - havnesesjon. 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund

KS Bedriftenes møteplass - havnesesjon. 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund KS Bedriftenes møteplass - havnesesjon 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund Oppdraget: Utfordringer og perspektiver Rapporten skal gi innspill som kan bidra til et framtidsrettet og

Detaljer

Verksted 3 KVU i Kristiansandsregionen SAMFERDSELSPAKKE FASE 2 FOR KRISTIANSANDSREGIONEN KVU VERKSTED 3. Innspill til endelig konsept

Verksted 3 KVU i Kristiansandsregionen SAMFERDSELSPAKKE FASE 2 FOR KRISTIANSANDSREGIONEN KVU VERKSTED 3. Innspill til endelig konsept SAMFERDSELSPAKKE FASE 2 FOR KRISTIANSANDSREGIONEN KVU VERKSTED 3 Innspill til endelig konsept 17. november 2010 1 Det tredje verkstedet i prosjekt KVU Kristiansandsregionen samlet nesten 60 deltakere.

Detaljer

Kollektivtransportens finansieringsbehov:

Kollektivtransportens finansieringsbehov: Kollektivtransportens finansieringsbehov: Er løsningen mer av det samme, eller finnes det mer effektive måter å finansiere kollektivtransporten på? Bård Norheim Befolkningsvekst og transportbehov 9 største

Detaljer

Reisevaner i Region sør

Reisevaner i Region sør 1 Om Reisevaneundersøkelsen Den nasjonale Reisevaneundersøkelsen (NRVU2005) ble gjennomført i perioden januar 2005 til februar 2006. I denne brosjyren presenterer vi hovedresultatene for Region sør som

Detaljer

Attraktive bomiljø - kommunal rolle

Attraktive bomiljø - kommunal rolle Attraktive bomiljø - kommunal rolle Buskerud fylke Krødsherad, Norefjell 21. -22. februar 2012 Svein Hoelseth, sjefarkitekt Husbanken 27. feb. 2012 1 Husbankens visjon er at Alle skal kunne bo godt og

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Kommunen som pådriver eller bremsekloss i næringsutviklingen

Kommunen som pådriver eller bremsekloss i næringsutviklingen Kommunen som pådriver eller bremsekloss i næringsutviklingen Arthur Wøhni Kommunalsjef/plansjef Bærum kommune NKFs fagkonferanse for plan- og byggesak Oslo Dsdf 4.November 2012 Næringsutvikling/tettstedsutvikling

Detaljer

Nytt teaterbygg i Stavanger

Nytt teaterbygg i Stavanger NCN Malmø 27.08.2014 Nytt teaterbygg i Stavanger Ellen F. Thoresen, Stavanger kommune Stavanger Norges fjerde største by Samlet areal 67,67 km2 Ca130 000 innbyggere Storbyområdet har ca 240 000 Trondheim

Detaljer

SATS PÅ SYKKEL. Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi. Samling Forum for stedsutvikling 1.12.2010. Marit Espeland, Vegdirektoratet

SATS PÅ SYKKEL. Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi. Samling Forum for stedsutvikling 1.12.2010. Marit Espeland, Vegdirektoratet SATS PÅ SYKKEL Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi Samling Forum for stedsutvikling 1.12.2010 Marit Espeland, Vegdirektoratet Intern organisering i SVV Vegdirektoratet Marit Espeland/

Detaljer

FYLKESVEGER OG KOLLEKTIVTRANSPORT I MODUM, SIGDAL OG KRØDSHERAD GRO R. SOLBERG 23.OKTOBER 2014

FYLKESVEGER OG KOLLEKTIVTRANSPORT I MODUM, SIGDAL OG KRØDSHERAD GRO R. SOLBERG 23.OKTOBER 2014 FYLKESVEGER OG KOLLEKTIVTRANSPORT I MODUM, SIGDAL OG KRØDSHERAD GRO R. SOLBERG 23.OKTOBER 2014 Samferdsel - organisering i fylkeskommunen Politisk: Hovedutvalg for samferdsel bestående av 15 politikere

Detaljer

Storbyer i utakt med Klimameldingen

Storbyer i utakt med Klimameldingen Biltrafikken skal reduseres kraftig, men: Storbyer i utakt med Klimameldingen Av Bård Norheim og Katrine Kjørstad Norheim er daglig leder i Urbanet Analyse og medlem av MD s faglige råd for bypolitikk.

Detaljer

Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange. Ordfører Tore Opdal Hansen

Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange. Ordfører Tore Opdal Hansen Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange Ordfører Tore Opdal Hansen Drammen: 50 år med Skoger Kommunesammenslåing Drammen kommune og Skoger kommune i 1964 50 år med endringer Budsjett

Detaljer

Trafikk på Lillehammer. Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland

Trafikk på Lillehammer. Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland Trafikk på Lillehammer Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland ÅDT 2012 Fylkesveger og E6 Blå tall tellinger 2005 12077 10000 6103 9257 10151 13131 10000 13 872 10300

Detaljer

Hva slags byutvikling må til for å nå Oslos klimamål?

Hva slags byutvikling må til for å nå Oslos klimamål? Hva slags byutvikling må til for å nå Oslos klimamål? Plan- og bygningsetaten Etatsdirektør Ellen De Vibe Bolig- og byplanforeningen 6.oktober 2009 Innhold: - Befolkningsutvikling og boligbehov - Arealutvikling,

Detaljer

Trondheim, arkitekturstrategi og byens utvikling

Trondheim, arkitekturstrategi og byens utvikling Teknologidagene 2014, Ann-Margrit Harkjerr Trondheim, arkitekturstrategi og byens utvikling Foto: Ivar Mølsknes Foto: Carl-Erik Eriksson Byens utvikling 1915 1945 1970 1980 2000 Strategier for en langsiktig

Detaljer

Byene i lavutslippssamfunnet

Byene i lavutslippssamfunnet Byene i lavutslippssamfunnet Kort om presentasjonen Sammenhengen mellom bystruktur og klimautslipp Sammenhengen mellom klimamål og transportplaner Økonomiske rammebetingelser og muligheter for å satse

Detaljer

Framtidens byer og fylkesplanen som virkemidler for attraktive byer

Framtidens byer og fylkesplanen som virkemidler for attraktive byer Framtidens byer og fylkesplanen som virkemidler for attraktive byer Knut H. Ramtvedt, Samfunnsplanavdelingen, Østfold fylkeskommune Framtidens byer Framtidens byer er et samarbeid mellom staten, næringslivet

Detaljer

VELKOMMEN TIL SAMLING 3 UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER 2 8 N O V E M B E R 2 0 1 3

VELKOMMEN TIL SAMLING 3 UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER 2 8 N O V E M B E R 2 0 1 3 VELKOMMEN TIL SAMLING 3 UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER 2 8 N O V E M B E R 2 0 1 3 UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER HVOR ER VI OG HVA HAR FRAMKOMMET SÅ LANGT I PROSJEKTET P R O S J E K T L E D E

Detaljer

Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus

Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus Oppstartseminar for regional plan i Bergensområdet, 11. mai 2011 Georg Stub, ordfører i Ski kommune Follo: 122.000 innbyggere 819 km2 Ski regionsenter

Detaljer

Signe Horn, Direktør Eiendomsavdelingen i Rom Eiendom og Moderator Romkonferansen

Signe Horn, Direktør Eiendomsavdelingen i Rom Eiendom og Moderator Romkonferansen Romkonferansen 2014 Tirsdag 21. oktober kl. 09.00-13.10 FOREDRAGSHOLDERE Petter Eiken, Administrerende Direktør i Rom Eiendom Foredrag 21. oktober kl 09:00 ÅPNING OG VELKOMST Foredrag 21. oktober kl 13:10

Detaljer

Innstilling fra redaksjonskomiteen for kommunevalget mv.

Innstilling fra redaksjonskomiteen for kommunevalget mv. Innstilling fra redaksjonskomiteen for kommunevalget mv. Storbydokumentet Linje 8 De større norske byene Linje 49:..i Stavanger-Sandnes, T-banetunnelen Linje 55: styrke arbeidet med bymiljøavtaler til

Detaljer

Samfunnsutviklingsdagene 2015. Grenser til besvær? Kari Kiil, Asplan Viak AS Thon hotell Ski 10. Februar 2015

Samfunnsutviklingsdagene 2015. Grenser til besvær? Kari Kiil, Asplan Viak AS Thon hotell Ski 10. Februar 2015 Samfunnsutviklingsdagene 2015 Grenser til besvær? Kari Kiil, Asplan Viak AS Thon hotell Ski 10. Februar 2015 Kari Kiil FAGDIVISJONENE Plan og Analyse Arkitektur og Landskap Bygg og Installasjoner Samferdsel

Detaljer

Regionale konsekvenser for vegsektoren i region sør. Arendal 7. februar 2008

Regionale konsekvenser for vegsektoren i region sør. Arendal 7. februar 2008 Regionale konsekvenser for vegsektoren i region sør Arendal 7. februar 2008 Transportkorridorer Korridorer i region sør Korridor 2: rv. 35 Korridor 3: E18, E39, rv. 23 Korridor 4: rv. 9 Korridor 5: E134,

Detaljer

Utfordringer knyttet til ubeskyttede trafikanter

Utfordringer knyttet til ubeskyttede trafikanter Utfordringer knyttet til ubeskyttede trafikanter Gyda Grendstad Utbyggingsavdelingen Statens vegvesen Vegdirektoratet Største utfordringer mht sykling og gange - øke status og oppmerksomhet Lite kompetanse

Detaljer

Kommunensektoren i en foranderlig verden

Kommunensektoren i en foranderlig verden Kommunensektoren i en foranderlig verden absorbasjonsevne Hva er dette? 10500 28000 120 000 De største utfordringene? Innvandring Og alt som følger med Arbeid Boliger Næringslivsvekst kompetanse Kommuneøkonomi

Detaljer

Regionplan Agder 2020 Hva handler det egentlig om? Regionplankoordinator Inger N. Holen

Regionplan Agder 2020 Hva handler det egentlig om? Regionplankoordinator Inger N. Holen Regionplan Agder 2020 Hva handler det egentlig om? Regionplankoordinator Inger N. Holen Regionplanens hovedmål Utvikle en sterk og samlet landsdel som er attraktiv for bosetting og næringsutvikling både

Detaljer

Bærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold

Bærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold Bærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold Prosjekt utført for KS Grønne Energikommuner av Transportøkonomisk institutt ved Tanja Loftsgarden, Petter Christiansen, Jan Usterud Hanssen og Arvid Strand Innhold

Detaljer

Fylkesplan for Nordland

Fylkesplan for Nordland Fylkesplan for Nordland Ole Bernt Skarstein Dato 19.10.12 Ofoten Foto: Bjørn Erik Olsen Kort om prosessen Oppstart des. 2011 Oppstartsseminar februar 2012 Reg. planseminar marsmai 2012 Høring 24.10-12.12.12

Detaljer

Klart vi kan! - eksempler på gode tiltak for miljøvennlig bytransport. Einar Lillebye, Vegdirektoratet/ UMB

Klart vi kan! - eksempler på gode tiltak for miljøvennlig bytransport. Einar Lillebye, Vegdirektoratet/ UMB Klart vi kan! - eksempler på gode tiltak for miljøvennlig bytransport Einar Lillebye, Vegdirektoratet/ UMB Norsk forening mot støy, 19.09.2012 Byer er formet ut fra: 1. g j e l d e n d e s t r a t e g

Detaljer