Betydningen av et godt skole- hjem samarbeid. Hege Knudsmoen,

Transkript

1 Betydningen av et godt skole- hjem samarbeid Hege Knudsmoen,

2 Hovedfunn i våre læringsmiljøundersøkelser, LR Utgangspunktet for våre studier i lærende regioner og internasjonale forskningsresultater viser til at foreldrenes holdninger til læring og utdanning betyr mye for elevens læringsutbytte i skolen. Sogn og Fjordane s resultater på nasjonale prøver viser at det er mulig å kompensere for foreldrenes utdanningsnivå i forhold til å utjevne elevenes skolefaglige prestasjoner (Nordahl, 2014). Foreldrene må først og fremst tro at deres involvering betyr noe for barnet deres (LaRocque, Kleiman & Darling, 2011). Her har skolen et ansvar for å bringe forskningsbasert kunnskap til foreldrene, fremhever Drugli & Nordahl (2013). Internasjonal forskning viser at foreldrestøtte og samarbeid mellom hjem og skole har en klart positiv effekt på elevenes læringsutbytte (Hattie, 2009).

3 Lærende regioner: Forskjeller og likheter mellom Aust Agder, Oppland og Sogn og Fjordane Område Aust-Agder Oppland Sogn og fj. Sig *<.05 Foreldrestøtte * Informasjon og kontakt med skolen Dialog og involvering Kontakt med andre foreldre * *

4 Hege Knudsmoen INTRO TIL DE TRE NIVÅENE I SKOLE- HJEM SAMARBEIDET

5 Kjennetegn ved ulike nivåer i samarbeidet Gjensidig informasjon Dialog og drøfting Medbestemmelse og medvirkning Formalisering Felles mål Forpliktelser Felles beslutninger x x - x - x x x x x : vektlegges i stor grad - : vektlegges i liten grad Nordahl 2007:37

6 Udir (2013) Hjem-skole-samarbeid

7 Kommunikasjon og dialog i samarbeidet Flere foreldre opplever en reell medvirkning i skolen gjennom at de blir hørt og tatt hensyn til. Disse foreldrene får medbestemmelse i skolen uten at de dermed har bestemt. Gjennom en slik form for medvirkning realiseres kommunikativ makt. Kommunikativ makt oppstår når to eller flere parter blir enige om noe, og det er på mange måter en sterkere og mer betydningsfull makt enn den institusjonelle makten, skolen kan utøve ovenfor foreldre. Den kommunikative makten ligger nær opp til det som er de nasjonale føringene for samarbeidet mellom hjem og skole. Lærere som forstår at de har makt har store muligheter for å etablere en god dialog og gi foreldre medvirkning, samt å realisere kommunikativ makt i samarbeidet. Dette er barn tjent med fordi de da vil oppleve at foreldre og lærere står sammen. Nordahl og Drugli, 2013: 29

8 Kommunikativ makt i samarbeidet mellom hjem og skole Egenskaper ved ulike interaksjoner Interaksjonsformer Gjensidig forståelse Strategisk interaksjon Sannferdig (ærlighet) Normativ riktig Forståelsesorientert + + Enighetsorientert Nordahl 2007:97

9 Ulike nivåer på hjem- skole- samarbeid Dialog og drøfting innebærer en reel og sannferdig kommunikasjon mellom foreldrene og ansatte om forhold som angår barnet (Nordahl 2007:29). Informasjon Dialog Partnerskap Delegasjon Brukerstyring Foreldreinvolvering Nordahl 2007:30

10 Informasjon Dialog og drøfting Medvirkning FAU x x x Foreldremøter Temaforeldremøter x x Foreldremøter: Kurs i grunnleggende ferdigheter Utviklingssamtaler mellom kontakt-lærer og foreldre med barn til stede Utviklingssamtaler mellom kontakt-lærer og foreldre uten barn til stede Uformelle samtaler om holdninger til utdanning x x x x x x x x x x x x Forventningsavklaringssamtaler x x x mellom foreldrene og skolen Avtaler om innhold og omfang av x x x skolearbeid Læringsplattformene x x Mobilskole Foreldreskole x x x Kulturskole x x x Regler på skolen og i klassen x x Innhold og arbeidsmåter i undervisningen Arrangementer (for eksempel juleavslutning, 17. mai mm.) Andre tiltak? x x x x x

11 Implementeringsmodell Opplæring av ansatte Forpliktelse og integritet Tiltak Veiledning og observasjon Endring i praksis Utvikling av felles forståelse og samarbeid Tilpasning til lokal eller skolekontekst

12 Drøfting i grupper: Implementering av tiltak for å fremme skole- hjem samarbeidet Hvilke tiltak er brukt og hvilke tiltak er relevante for skole-hjem samarbeidet for dere? Hvordan bevege seg fra informasjon til dialog og medvirkning i disse tiltakene? Hvordan kan gamle tiltak forbedres og nye tiltak implementeres?

13 Plenumsoppsummering: Hvordan fremme foreldresamarbeid? «Skolen er den profesjonelle aktøren i samarbeidet og som derfor har et særlig ansvar for å legge til rette for at det finner sted» (Drugli og Nordahl, 2013:21)

14 Oppsummering internasjonale metastudier Foreldrenes engasjement har en positiv innvirkning på skoleprestasjoner. Foreldre etablere og håndheve regler om skole og hjem / fritidsaktiviteter har positiv innvirkning på skoleprestasjoner. Foreldre som deltar i skoleaktiviteter har positiv innvirkning på skoleprestasjoner. Foreldrenes forventninger til sine barns faglige prestasjoner ha positiv innvirkning på skoleprestasjoner. Foreldre gir barna sine leksehjelp har positiv innvirkning på skoleprestasjoner. Wilder 2014: 390

15 Bedre læringsmiljø (Utdanningsdirektoratet, 2015)

16 Litteraturliste Bakken, A. (2012): Framgangsrike skoler under Kunnskapsløftet. NOVArapport 10/2012. Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring. Desforges, C. & Abouchaar, A. (2003). The development of parental involvement, parental support and family education on pupil achievements and adjustment: A Litterature Review. Nottingham: DFES Publications, RR433. Drugli, M.B & Nordahl, T. (2013). Skole-hjem samarbeidet. Under publisering: Frønes, I. (2011). Moderne barndom. Oslo: Cappelen Damm akademisk. Habermas, J. (1991). Communication and the evolution of society. Cambridge: Polity Press. Hattie, J. (2009). Visible learning. A synthesis of over 800 meta-analyses relating to achievement. New York: Routledge. Hill, N.J. & Tyson, D. F. (2009). Parental involvement in middle school: A metaanalytic assessment of the strategies that promote achievement. Developmental Psychology, 45, HooverDempsey, K., Walker, J., Sandler, H., Whetsel, D., Green, C., Wilkins, A. & Closson, K. (2005). Why do parents become involved? Research findings and implications. The Elementary School Journal, 106, Kunnskapsløftet (2012). Prinsipper for opplæringen. Nedlastet fra: Jeynes, William H. (2007). The Relationship between Parental Involvement and Urban Secondary School Student Achievement: A Meta-analysis. Urban Education 42 (1): Miedel, W.T. & Reynolds, A.J. (1999). Parent involvement in early intervention for disadvantaged children: Does it matter? Journal of School Psychology, 37,

17 Nokali, N.E., Bachman, H.J. & VotrubaDrzal, E. (2010). Parent involvement and children s academic and social development in elementary school. Child Development, 81, Nordahl, T. (2000). En skole to verdener. Et teoretisk og empirisk arbeid om problematferd og mistilpasning i et elev- og lærerperspektiv. Oslo: NOVA-rapport nr. 11. Nordahl, T., M.-L. Skilbrei 2002: Det vanskelige samarbeidet. Evaluering av et utviklingsprosjekt om samarbeidet mellom hjem og skole. NOVA Rapport 13/02. Nordahl, T. (2003). Makt og avmakt i samarbeidet mellom hjem og skole. Rapport 13/03. Oslo: NOVA. Nordahl, T. (2005). Læringsmiljø og pedagogisk analyse. En beskrivelse og evaluering av LPmodellen. Rapport 19/05. Oslo: NOVA. Nordahl, T. (2007). Hjem og skole hvordan skape et bedre samarbeid? Oslo: Universitetsforlaget. Nordahl, T. (2014). Foreldrenes deltagelse og involvering i elevenes skolegang, lastet ned fra Patall, E.A., Cooper, H. & Robinson, J.C. (2008). Parent involvement in homework: A research synthesis. Review of Educational Research, 78, Utdanningsdirektoratet (2015): Bedre læringmiljø, lastet ned fra Westergård, E. (2010). Parental desillusionment with school. Stavanger: PhD Thesis UiS no. 103, Westergaard, E. & Galloway, D. (2004). Parental disillusionment with school: prevalence and relationship with demographic variables, and phase, size and location of school. Scandinavian Journal of Educational Research, 48, Wilder, D (2014). Effects of parental involvement on academic achievement: a metasynthesis. Educational Review, 66:3,