Helse Aktuelt. - Hjerte- og karsykdommer dreper flest eldre (side 22) - Mat som bekjemper magefettet og kroniske betennelser (side 21)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Helse Aktuelt. - Hjerte- og karsykdommer dreper flest eldre (side 22) - Mat som bekjemper magefettet og kroniske betennelser (side 21)"

Transkript

1 Helse Aktuelt P LHL VEST NR Lungetransplantert Finn Helge Quist: - Jeg var så dårlig at jeg ga opp (Side 4) - Ta høyt blodtrykk på alvor (side 10) - Hjerte- og karsykdommer dreper flest eldre (side 22) - Mat som bekjemper magefettet og kroniske betennelser (side 21) Roald Vangsnes: - Nå lever jeg på batteri (Side 6) - Ny medisin skal kunne halvere kolesteroltallet Lær Tripod pusteteknikk (Side 18)

2 2

3 Helse Aktuelt nr HINAS innkjøpsavtale av bærbare oksygenkonsentratorer: - Valgte oksygenkonsentratorer som ikke leverer nok oksygen til alle Fra 1. mars 2014 til 29. februar 2016, med mulighet for forlengelse med to år, har HINAS og de fire regionale helseforetakene inngått felles nasjonale rammeavtaler for kjøp av oksygenkonsentratorer. Helse Vest RHF tiltrer alle rammeavtaler når avtalen starter. Men hvorfor velger HINAS bærbare oksygen konsentrator som ikke kan levere nok oksygen til alle eller til de som etter hvert som lungelidelsen øker får behov for mer oksygen. Det må da være mulig å finne konsentrator med større produksjonskapasitet. En konsentrator må kunne være nyttig for pasienten i en lengre tidsperiode. Hva er en bærbar oksygenkonsentrator? En bærbar konsentrator bruker strøm eller batteridrift. Batteriet kan lades fra vegg, faktisk nå på mange busser, fra bilbatteriet i bilen eller solcellebatteri. De fleste veier fra ca. 3 til 5 kg, mens de største veier opp til 10 kg. En bærbar oksygenkonsentrator kan bare produsere i beste fall opptil 60 % av maksimal effekt av en stasjonær konsentrator. Men flertallet av de bærbare konsentratorene kan ikke produsere mer enn opptil 25 % av maksimal effekt av en stasjonær konsentrator. En oksygenkonsentrator kan levere enten en kontinuerlig strøm av oksygen, eller de kan leverer oksygen med kort puls. Det ser ut for at produsentene har gjort felles bevisst beslutning om å utvikle lette bærbare konsentratorer på bekostning av konsentratorer med større oksygenproduksjon. Kan ikke levere aktivt liv til alle Hensikten med oksygenbehandling er å gi deg muligheten til å leve lengre, kunne gi deg et bedre og mer aktivt liv. Når produsentenes mål er å gjøre konsentratorene lettere, - går det på bekostning av oksygenproduksjonen. For de som har et behov for oksygen utover det konsentratoren kan levere, blir det verken et bedre eller et mer aktivt liv. Andre faktorer som er negative i forhold til behandling, er mangelen på oksygen og pasientens økende alder. Det kan redusere utbyttet av behandlingen. Stasjonære konsentratorer har en stor fordel i forhold til bærbare konsentratorer. De kan løse et bredere spekter av supplerende oksygenbehov, rett og slett fordi de er i stand til å gi betydelig mer oksygen per minutt. På en enkeltbrukers skala betyr det at etter hvert som lungelidelsen forringes og oksygenbehovet øker, kan konsentratorer med større produksjonskapasitet være nyttige for pasienten i en lengre tidsperiode. En positiv overraskelse er innkjøpet av SimplyGo. Når den er satt på minuttvolum 6 kan den levere 72 ml per puls. Den kan levere oksygen med både puls og kontinuerlig «flow» (som en stasjonære), men da med bare inntil 2 LPM. (Liter per minutt). Men selv denne konsentratoren har for mange for liten produksjon og for svakt batteri. 3 Tildeling av behandlingshjelpemidler Tildeling av behandlingshjelpemidler skjer etter rekvirering fra behandlende lege eller annen fagperson i spesialisthelsetjenesten. Helseforetakene i Vest er underlagt lov om offentlige anskaffelser, og er i en del utstyrskategorier begrenset av de prioriteringslistene som er utarbeidet av Helseforetakenes Innkjøpsservice. Dette påvirker hvilke typer behandlingshjelpemidler spesialistene kan rekvirere til ulike pasientkasus. Hva er alternativet? Det kan være at du selv må finne en forhandler, få vurdert ditt oksygenbehov og selv anskaffe deg en bærbar oksygenkonsentrator som dekker ditt behov for egne penger. Et annet alternativ er å puste saktere, og du vil få en større pulsdose. En liten volumpulsavgivelsesanordning satt til en bestemt pulsinnstilling vil levere den samme mengden av oksygen per minutt, i stedet for ved hver pust som en fast pulstilførselsanordning gjør. Som et resultat, vil oksygenvolumet levert per pust varierer avhengig av pustefrekvens. Pust saktere, og du vil få en større dose; puste raskere og, selv om du ikke har endret innstillingen, vil du få en mindre dose. Red.

4 Helse Aktuelt nr Friske lunger er ikke lagervarer, men Finn Quist fikk hjelp fra en donor: - Jeg var så dårlig at jeg rett og slett ga opp Fondsmegler Finn Helge Quist - Året var 2009, lungekapasiteten stupte, det ble mange innleggelser på Haugesund sjukehus og i løpet av ett år ble det veldig kritisk, sier fondsmegler Finn Helge Quist. Han ble også innlagt ved Haukeland gjentatte ganger og til slutt på Rikshospitalet. Da ble det oksygenterapi 24 timer i døgnet. Men det var ikke nok. Lungene var så ødelagte etter alle betennelsene at han i tillegg måtte ha en maskin som hjalp ham å puste. En BiPAP. Til slutt var han en hjelpetrengende rullestolpasient. Når jeg fikk lungebetennelse med alle disse behandlingshjelpemidlene var det svært kritisk. Tekst og foto: Egil Kr. Solberg Finn Helge er født med en sjelden genfeil. Han har hele livet manglet et enzym som blir produsert i leveren for å beskytte lungene. Som ung hadde han lettere for å få bronkitt enn andre, men ellers var det ikke noe problem at han manglet enzymet. Men nå ga Rikshospitalet ham kort tid igjen å leve. Finn Helge var nå så dårlig at han nesten ikke klarte å få i seg oksygen. - Jeg måtte ha nye lunger og Haugesund sjukehus sendte meg til Rikshospitalet for utredning. Der var konklusjonen klar. 47-åringen måtte få nye lunger og han ble satt på venteliste for transplantasjon. Men dette er ikke «hyllevare». Han måtte vente på en donor. Ventetiden ble krevende Skulle han overleve dette, måtte han ha en omfattende oppfølging fra Haugesund sjukehus og seksjon for behandlingshjelpemidler. Finn Helge var ekstremt dårlig, det sto om livet og han måtte bo hjemme mens han ventet på transplantasjon. Han fikk oppfølging med både oksygenapparat og bipap. Selv om bipap en ikke veide mer enn tre-fire kilo, greide ikke den tidligere så store og sterke mannen å bære den med seg. - Jeg måtte ha et apparat på soverommet og et i beredskap på toalettet. Og trening, vel jeg hadde en sykkel, men jeg greide ikke særlig mange tråkk. Når jeg skulle fra stua til badet, måtte vi sette to stoler med fem meters mellomrom, som jeg kunne sitte og hvile på. Utover våren 2010 var beskjeden at han nå hadde bare måneder å leve. Det var kritisk. Da kom det også telefon om at de nå hadde lunger til ham. - Jeg ble hentet i fly og klargjort for operasjon. Så kom legen inn og sa: - Beklager, dette ble en bomtur. Han viste til at det var noe med lungene som gjorde at de ikke kunne brukes til transplantasjon. - Da seg jeg sammen og følte meg så dårlig at jeg trodde ikke at jeg ville kunne klare en måned til. - Men jeg kom meg hjem igjen og til 24 timer i døgnet med pusteapparatet og oksygen. Så en dag kom kona inn og fortalte at hun hadde fått diagnosen beinmargskreft. 4

5 Helse Aktuelt nr Etter fire uker gjennomførte han en spasertur rundt Sognsvann - Da hun fortalte det, - ga jeg opp. Men i løpet av et par dager ble vi enige om at vi ville prøve å se hva vi kunne få til. Etter to til tre uker, høsten 2010, ringte de fra Rikshospitalet igjen. Han var prioritert og fikk komme fremst i køen. Legeflyet kom til Haugesund lufthavn, Karmøy for å hente ham til operasjon i Oslo. Her gjennomgikk han de samme prosedyrene som sist og fikk operert inn to friske lunger. 10 måneder etter at han kom på listen for transplantasjon. - Denne gang fikk jeg endelig operasjonen som førte til at jeg fikk skiftet mine syke lunger med friske. - Jeg husker godt når jeg våknet opp etter operasjonen med en respiratorslange ned gjennom halsen. Den tok jeg tak i og røsket ut og trakk pusten dypt. Det skulle jeg selvsagt ikke gjort, men jeg kjente med en gang at noe var uvanlig. Han forteller at han verket noe i såret, men at det ikke var noe større smerter. Bare bagateller, sier han i ettertid. - Neste gang jeg våknet, tenkte jeg på kona. Omtåket av medisiner måtte jeg hjem. Jeg tok tak i ledninger og slanger kom meg ut av senga og ut i gangen der jeg ble stoppet av en sykepleier. Jeg forklarte at jeg måtte hjem til kona for hun skulle på Haukeland for beinmargstransplantasjon. Det året var det 26 lungetransplantasjoner. Quist var en av dem. Dermed startet uker med rehabilitering og livet med fiske lunger. Rehabiliteringen - Etter fire og en halv uke fortalte jeg avdelingen at jeg ville ta en liten tur ut. Men jeg hadde et sterkt behov for å gå i bakker. Etter hvert ble det en tur rundt Sognsvann. Selv om det var mot legens råd, var det helt fantastisk. Ja, bortsett fra bena da. Av og til stoppet jeg opp og bena skalv. De hadde vært i ro i 2 år. Men for all del, det var en fantastisk og oppløftende tur. - Ja, for kona hadde spurte meg hva jeg kunne tenke meg å gjøre om jeg ble frisk. Da var svaret å gå i en bratt bakke. Og nettopp bakken opp mot Sognsvann er ganske bratt. Finn Helge måtte være på Rikshospitalet i fem uker. Her trente han to ganger i uken. Lungekapasiteten ble etterhvert meget god og langt over snittet for en voksen mann. - For at kroppen ikke skal oppdage at lungene ikke er mine, tar jeg medisiner for å narre immunforsvaret. Og uten medisiner er det fare for at kroppen støter fra seg det fremmende organet. Men, da han kom hjem, måtte kona gjennom en benmargstransplantasjon (stamcelletransplantasjon). Den var også vellykket. Anbefaler Bipap Quist anbefaler BiPAP, som er en betegnelse som brukes på enkle, trykkstyrte ventilatorer som fortrinnsvis brukes på pasienter som puster selv, men som trenger en viss ventilasjonsstøtte. Bipap n benyttes helst i forbindelse med en maske som dekker nese og munn, evt. bare nesen. - Hadde jeg ikke fått bipap en, hadde jeg ikke overlevd. Så er det noe jeg vil anbefale så er det bipap en. Ja, selv om du føler at du ikke trenger den, få deg en hjemmebipap. Den kan du bruke både dag- og natt. Du slapper av i muskulaturen og bipap n puster for deg. Dermed får du senket skuldrene dine og kroppen har det mye bedre. Uten bipap n blir du trøtt og sliten, vondt i skuldrene, nakken og hode. Ikke minst gir den deg en god natts søvn. Så snakk med legen din om den. Arvelig mangel på enzymet alfa- 1 antirypsin Han forteller at hans bestemor hadde høyst sannsynlig den samme tilstanden. Men hun fikk like før krigen diagnosen tuberkulose og ble sendt på sanatorium. Der ble hun smittet av tuberkulose og døde av det. - Min mor hadde også denne sykdommen. Hun døde da hun var 63 år. Jeg visste at jeg mangle det genet, men jeg har jo alltid vært aktiv og sprek. Det var rett og slett ikke noe problem før jeg ble 46 år. Så nå må jeg si at jeg har vært ekstremt heldig, sier fondsmegler Finn Helge Quist. Stor takknemlighet til det lokale sykehus Han mener han har opplevd helsevesenet fra en helt annen side med en fantastisk service og uttrykker stor takknemlighet til sitt lokale sjukehus. - Hadde jeg ikke møtt seksjonsoverlege Sverre Fluge ved Haugesund sjukehus hadde jeg ikke levd i dag. Han advarte meg tidlig og sa at jeg måtte ta dette alvorlig. Du må ta din medisin og holde deg i form. Dessuten var han tidlig i gang med å få meg på listen for transplantasjon. - En stor takk også til damene ved seksjon for behandlingshjelpemidler. De var helt enestående. Nå er Finn Helge helt frisk, han har startet nytt finansselskap og sliter med å få tid til trening. Han er blitt medlem av LHL og kan tenke seg å bidra med å være likemann på sykehus. Fakta: Alfa-1-antitrypsinmangel - er en arvelig sykdom som medfører mangel på enzymet alfa-1 antitrypsin. Sykdommen kan føre til økt bindevevsdannelse i lever og/eller lunger, noe som medfører utvikling av kronisk leversykdom og/eller kronisk lungesykdom (KOLS, emfysem). Tilstanden er underdiagnostisert og kan for enkelte medføre mange år med uforklarlige symptomer og mange legebesøk uten avklaring. Tilstanden ble første gang beskrevet i Selv om den arvelige feilen finnes hos 2,5% av befolkningen, så er det et lite antall som utvikler tegn på sykdom. 5

6 6

7 7

8 Str ,- Str ,- Str ,- Str ,- J M Amfi-Madla. Åpent ( ) Nygt. 18 / Søregt.29. Åpent ( ) 8 Søregaten 33 Telefon Åpent 09:00-19:00 (10:00-16:00) S T A V A N G E R

9 Invester i din egen helse! proppfull avantioksidanter Medox - garantert helsebringende innhold. Medox er fremstilt av skallet på blåbær og solbær. Hver kapsel inneholder hele 80 mg antocyaner, ekstra virkningsfulle anti oksidanter. Virkningsfulle antioksidanter de høye dosene antioksidanter i Medox styrker immun forsvaret, hjelper mot forkjølelse og er godt for hjerte/kar, kolesterol, muskler og ledd. Spesialtilbud til deg som er LHL-medlem! Klinisk dokumentert det er gjennomført flere vellykkede kliniske studier på selve produktet Medox, blant annet ved Ullevål Universitets sykehus, Universitetet i oslo og Sun Yat-sen University i Kina. Kolesterol Immunforsvar/ forkjølelse Norsk kvalitet Medox er 100 % rent og naturlig og lages på et høyteknologisk laboratorium i Sandnes, Rogaland. Blåbærene som brukes plukkes i Sverige. Hjerte/kar Muskler og ledd Ja, jeg vil bestille Medox -abonnement til LHLs avtalepris! Jeg mottar tre måneders forbruk hver 3. måned, og kan når som helst justere eller stoppe mitt Medox-abonnement. 1 eske per mnd kr 204,- per eske + forsendelse * (1 kapsel per dag, 3 esker per forsendelse) 2 esker per mnd kr 163,- per eske + forsendelse * (2 kapsler per dag, 6 esker per forsendelse) * + kr 39 i porto/ekspedisjon fornavn og etternavn MEDPALETT AS Svarsending Oslo PoSTAdReSSe PoSTnUMMeR PoSTSTed MoBil e-post 9 RABATTKode: Apotekpris er ca. kr 300 per eske/30 kapsler.

10 10

11 Helse Aktuelt nr Det må skje kompetanseoppbygging i kommunehelsetjenesten, innenfor alle faggrupper og i ulike fagmiljøer. Diagnose av kols krever kunnskap om både risikofaktorer, symptomer, kriterier for diagnose og korrekt utført spirometri. Selv om så godt som alle fastlegekontorer har spirometri, er kunnskap om både diagnostiskekriterier og utførelsen av korrekt spirometri mangelfulle. Hovedutfordringen er organisering av helsetjenesten, manglende kartlegging av røykevaner og manglende kompetanse knyttet til bruk av spirometri. Tiltak og løsninger: Fastlegen må bli koordinator for et proaktivt tverrfaglig team. En forutsetning er en IKT-løsning som gir beslutningsstøtte og forenkle implementering av retningslinjer. Det må finnes frem til flere strukturer som kan bukes til å motivere og øke kunnskapen hos allmennlegene. For å få bedre kvalitet på omsorgen må bruken av kvalitetsregistrering økes. Det vil fremme et proaktivt helsevesen. Dessuten må pasientens eller brukerens egne ressurser styrkes. Behandling og oppfølging - Kols-pasientene må få bedre behandling. Det er ikke tradisjon for regelmessig oppfølging av kolspasienter hos fastlegen. Pasienter med kronisk sykdom må følges opp over lang tid med faste kontroller for at de skal kunne fange opp utfordringer pasienten har. -Spesielt gjelder dette oppfølging av medikamentell behandling, både med behandlingsplaner og riktig bruk av medisiner. Behandlingen og oppfølgingen må oppleves som funksjonelle forløp for pasienter og pårørende. Samhandling mellom tjenestenivåene er vesentlig. Vurdering om pasienten skal henvises til lungespesialist må gjøres på en systematisk måte. - Selv om ventetiden på spesialister varierer fra sted til sted, er mangel på systematisk tilnærming hovedårsaken til at pasienter ikke blir henvist. - Det er også en utfordring å mobilisere kolspasientene og deres pårørende til møteplasser der det handler om erfaringsutveksling knyttet til det å leve med sykdommen. - Mange har liten energi og krefter, i tillegg til at mange opplever skyld og skam i forhold til diagnosen. Hovedutfordringen er manglende oppfølging av mennesker med kronisk sykdom, manglende tilbud om røykeslutt og sparsom inklusjon av pasient og pårørendeopplæring i helhetlig forløp. Tiltak og løsninger: Mild til moderat kols utredes og følges opp i allmennpraksis og i den øvrige kommunale helse- og omsorgstjenesten. Ved usikker diagnose, kompliserende følgetilstander og alvorlig kols henvises pasienten til lungespesialist og poliklinikk. Økt kompetanse vil stimulere til bedre oppfølging av pasientene. Her bør oppfølging skje minst en gang i året ved stabil mild til moderat kols, To ganger årlig ved stabil alvorlig kols og innen fire uker etter sykehusinnleggelser. Det må introduseres takster for årskontroller for å motivere til regelmessig oppfølging. Tilbud knyttet til det «å leve med» kols kan ivaretas lokalt både for pasienter og pårørende. Det må stimuleres til erfaringsutveksling og samarbeid med brukerorganisasjonene. Sekundærforebygging/ Rehabilitering Tilbud om rehabilitering for de med lungesykdom i primærhelsetjenesten er i stor grad fraværende. - Det er få tilbud som søker å begrense varighet av tilstanden og rehabilitering. Tilbudene som gis er sporadisk og uregelmessig, avhengig av lokale forhold. - Behovet for gjentakende rehabiliteringstilbud ut fra sykdommens grad og progresjon er viktig for denne pasientgruppen. Trening og økt fysisk aktivitet som tiltak vil kunne defineres som både et sekundærforebyggende tiltak og som en del av rehabilitering. - Det er stor variasjon i hvordan enkelte kommuner og helseforetak organiserer rehabiliteringstilbudet. Det skaper ulike rehabiliteringstilbud avhengig av bosted. - Utfordringen kan være manglende nasjonale føringer når det kommer til krav om innhold og kompetanse. Det finnes i dag ulike modeller for rehabilitering innen både kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. - Tilbud om diagnosespesifikk kommunal rehabilitering for kolspasienter må økes. Hovedutfordringen er manglende kompetanseoppbygging, lite rehabilitering i primærhelsetjenesten, samhandling, likeverdige tilbud og gjentatte rehabiliteringstilbud i pasientforløpet. Tilbudet i den enkelte kommune må ta utgangspunkt i gode rehabiliteringsmodeller fra andre land, men tilpasses den enkelte kommunes struktur. Det må skje en kompetanseoppbygging i kommunehelsetjenesten, innenfor alle faggrupper og i ulike fagmiljøer. Økt samarbeid må skje på alle nivåer og i alle deler av pasientforløpet. (Redaksjonelt utdrag av innspill fra Nasjonalt kolsråd) 11

12 12

13 Helse Aktuelt nr Utvikling av høyt blodtrykk i lungekretsløpet er en fryktet kombinasjon hos de med kols at musikere har lavere blodtrykk enn ikke-musikere, muligens fordi de spiller et instrument som er like fysisk krevende som trening. Ikke din greie? Jamming til musikk, selv om du ikke gjør det, kan også holde dine tall fra toppen av listene: 10. Gå ned i vekt Ditt blodomløp belastes av overvekt. Noen kilo vektreduksjon vil oftest redusere blodtrykket målbart. Ofte skal det ikke mer til enn 30 minutters aktivitet hver dag, som en rask spasertur hjem fra jobb. I en fersk japansk studie, viser at mennesker som jevnlig sang sammen med og lyttet til musikk fikk en betydelig nedgang i blodtrykket. En teori: Musikk kan øke dopamin utgivelsen i hjernen, som fører til blod trykkfall, ifølge italienske forskere, som fant at folk som lyttet til Mozart hadde lavere blodtrykk enn de som satt i stillhet. to. Drikker du mer enn dette, kan det være skadelig for helsen. 14. Vær i bevegelse Gå en rask tur, slå plenen, svøm eller ta sykkelen og hold et moderat tempo. Vær fysisk aktiv tilsvarende hurtig gange minst 30 minutter daglig. 11. Spar på saltet 8. Få et grep Tredemølle er ikke den eneste øvelsen som gjør hjertet ditt solid. Øvelser som isometrisk håndgreps øvelser klemme et fjærbelastet håndtak for 2 minutter om gangen, gjentatt for totalt 12 til 15 minutter, kan bidra til å kontrollere blodtrykket, ifølge en studie fra American Heart Association. Hvorfor fungerer det: Når du kontraherer musklene i et par minutter, kan kroppen din gjenopprette blodstrømmen til hendene, som kan forbedre blodfunksjonen, sier forskerne. Gjør denne rutinen minst tre ganger i uken i tillegg til vanlig trening. Et lavt forbruk av salt senker blodtrykket. Et "vanlig" norsk kosthold inneholder som regel betydelig mer salt enn ønskelig. Ferdigmat inneholder ofte mye salt. Unngå å tilsette maten mye salt og styr unna salte matvarer. Sjekk saltinnholdet i brødet og pålegget du kjøper, dette er hverdagsmat som har mye å si for helsa. 15. Unngå stress: Det er ikke et problem å ha det travelt, men stress kan bidra til for høyt blodtrykk. Stress oppstår når du ikke føler at du har kontroll over tilværelsene. Sørg for å ha noen gode pauser i hverdagen. 12. Ta medisinene: Har du fått ordinert blodtrykkstabletter, er det viktig at du tar dem. Det er ofte nødvendig å ta flere typer blodtrykkstabletter for å få behandlet blodtrykket godt. Stopp aldri behandlingen uten å ha snakket med legen. Kontakt legen om du opplever noen form for ubehag. 16. Dropp koffein Kaffe har noen helsemessige fordeler, men å senke blodtrykket er ikke en av dem. Koffein kan føre til kortsiktige topper i blodtrykket, selv hos personer uten hypertensjon. Hvis du har høyt blodtrykk, er det en god idé å ha moderat inntak av koffein til ca. to kopper kaffe per dag 9. Slutt å røyke Når du røyker, stiger risikoen for hjerte- og karsykdommer. Blodkarene får mer påleiringer og man får lettere blodpropper. 13. Drikk moderate mengder alkohol: Alkohol kan bidra til økt blodtrykk. Generelt bør kvinner unngå å innta gjennomsnittlig mer enn ett glass vin eller øl daglig. Menn bør ikke innta mer enn 13 Du kan sjekke om du er følsom for koffein i blodet - trykket som øker effektene ved å sjekke blodtrykket ditt før og innen en halv time etter inntak av en koffeinholdige drikke. Hvis det øker med 5 eller 10 poeng, kan du være koffein sensitive.

14 14

15 Helse Aktuelt nr Alle kommuner skal ha et tilbud om sykehjem eller annen boform for heldøgns omsorg og pleie. Det tildeles plass etter behov. Det betyr at i kommuner med få tilgjengelige plasser, vil man kunne oppleve at ikke alle som har behov, vil få plass på et sykehjem eller i bolig med heldøgns omsorgstjenester. Hvilke rettigheter har så de som er beboere på sykehjem eller bolig med heldøgns omsorgstjenester? Man har ikke rett til enkeltrom. Man har rett til å ta med seg egne møbler og private gjenstander. Forholdene skal legges til rette for at man kan dyrke sine interesser. Man kan fritt motta besøk. Man skal på forhånd orienteres om forslag til endringer som er av betydning for liv og trivsel i boformen. Det skal så langt som mulig tas hensyn til beboerens eller de pårørendes synspunkter. Man kan flytte ut når man selv ønsker det. Er beboeren senil dement, må en utflytting bestemmes i samråd med eventuelle pårørende. Egenbetaling Egenbetaling ved opphold på sykehjem eller i bolig med heldøgns omsorgstjenester Når man er innlagt på sykehjem eller i bolig med heldøgns omsorgstjenester, beregnes det en egenandel. Reglene er ikke helt enkle å forstå. Av inntekter inntil folketrygdens grunnbeløp (88,370), fratrukket et fribeløp på 7250 kroner pr. år, kan det kreves en egenbetaling på 75 %. Av inntekter utover folketrygdens grunnbeløp betales inntil 85 %. Her er et eksempel: Eneste inntekt er en netto (etter skatt) pensjon på kroner. I løpet av ett år blir egenbetalingen kroner. Som inntekt regnes ikke kun pensjon. Også næringsinntekt, leieinntekt, renter og annen avkastning av formue, etter fradrag av skatt og gjeldsrenter, regnes som inntekt. Her er et eksempel: Netto (etter skatt) pensjon er Netto leieinntekt er Avkastning av formue er I løpet av ett år blir egenbetalingen Det betyr altså at det beregnes egenbetaling av avkastning av formue, men at det ikke beregnes egenandel av selve formuen. Egenbetalingen skal eller ikke overstige de reelle oppholdsutgiftene. Dersom beboerens økonomiske situasjon endrer seg vesentlig, eller de opplysninger beregningen av egenbetalingen bygger på, viser seg å ikke være riktige, skal det gjøres en ny vurdering. Viser skatteoppgjøret at det ikke er beregnet en korrekt egenbetaling, skal det skje et etter oppgjør. Får beboeren tilbake skatt på grunn av for høyt skattetrekk, kan det beregnes egenbetaling av den tilbakebetalte skatten. Får beboeren restskatt, kan beboeren ha krav på tilbakebetaling av egenbetaling. Dersom beboeren har ektefelle som bor hjemme, og denne disponerer en bankkonto som enten er felles eller står i beboerens navn, skal det ikke beregnes egenandel av renteinntektene. Dersom den ene ektefellen blir innlagt på sykehjem eller bolig med heldøgns omsorgstjenester, bør derfor den som blir innlagt, overføre disposisjonsretten til både egen og eventuell felles konto til den hjemmeboende ektefellen. Har beboeren hjemmeboende ektefelle, skal det gjøres et fradrag i beregningsgrunnlaget. Fradraget skal minst tilsvare den brutto pensjonsytelse ektefellen ville fått fra folketrygden dersom beboeren var død. Dvs. gjenlevendepensjon eller alderspensjon med etterlatte fordel. Dersom ektefellen har egen arbeidsinntekt eller pensjon fra folketrygden, skal den brutto pensjonsytelsen reduseres krone for krone mot denne inntekten/pensjonen. I tillegg gjøres et fradrag med et beløp som tilsvarer 50 % av beboerens brutto offentlige pensjoner etter samordning og 50 % av beboerens brutto private pensjonsytelser. Har den som blir innlagt egen bolig, anbefaler regelverket at boligutgiftene de første seks månedene etter innleggelsen, kommer til fradrag i beregnings- grunnlaget. Dette gjelder også om man har ektefelle som blir boende i boligen. Vederlaget skal dekke kost, losji, nødvendig tannbehandling, medisiner, fysioterapi og behandling hos fastlege. Beboeren skal i tillegg til fordelen med fribeløpet på 7250 kroner, alltid sitte igjen med minst 25 % av folketrygdens grunnbeløp til eget bruk. Med nåværende grunnbeløp blir det kroner. Ved korttidsopphold kan det kreves en egenbetaling med inntil 142 kroner pr. døgn og med inntil 74 kroner for den enkelte dag- eller nattopphold. Hva har du fått i alderspensjon? De som tar ut alderspensjon i dag får den levealdersjustert. At pensjonen blir levealdersjustert betyr at statistisk forventet levealder for ditt årskull påvirker hvor mye du får i pensjon. Har du høy nok pensjonsopptjening, kan du ta ut pensjon fra fylte 62 år. Det er ingen inntektsbegrensning ved siden av alderspensjonen. Du har derfor muligheten til å fortsette å jobbe selv om du tar ut pensjon. For hvert år du venter med å ta ut pensjon, blir den årlige pensjonen høyere. Dette kan illustreres slik: Når du er 62 år har du en pensjonsopptjening på Forventet levealder for ditt årskull er 81 år. Tar du ut pensjon når du er 62 år, skal pensjonsopptjeningen din fordeles over 19 år. Venter du med å ta pensjon til du er 66 år, skal pensjonen isteden fordeles over 15 år. Dette er statistiske beregninger. Lever du lenger enn statistisk forventet for ditt årskull, får du selvfølgelig også pensjon. Eksempel på hvordan uttakstidspunkt påvirker størrelsen på pensjonen: Du er født i 1952 og har ved fylte 62 år tjent opp en basispensjon på kroner. Basispensjon består av grunnpensjon og tilleggspensjon. Uttak av pensjon, 62 år: 172,415 Uttak av pensjon, 63 år: 180,251 Uttak av pensjon, 67 år: 219,256 Er du født i 1950 blir tallene slik: 62 år: 173, år: 181, år: 222,008 15

16 Takk til våre lokale støttespillere: TU KOL DAN TEM ØLF JUL JUL JUL JUL JUL JUL JUL JUL NYT NYT NYT NYT NYT NY SKI MEX JAK GRA SAN MU HEL Vå rei gru Epcon AS D Kvalebergv. 21, 4016 Stavanger Tlf

17 TUR DATO KOLDING - FLENSBURG DAGER DANSEWEEKEND I VEJLE NY TUR! TEMATUR M.HURTIGRUTEN ØLFESTIVAL I BREMEN JULEMARKED I LÜBECK PRIS FRA: 4 250,5 650,16 200,6 950, , ,- JULEMARKED I HAMBURG ,- JULEMARKED VALDEMARS SLOT ,- JULEMARKED I HILDESHEIM ,- JULEMARKED I RÜDESHEIM ,- JULETUR FOR HELE FAMILIEN ,- JULEMARKED I KRAKOW ,- JUL PÅ HOVDESTØYLEN ,- NYTTÅR PÅ HOVDEN ,- NYTTÅR I KØBENHAVN ,- NYTTÅR I HILDESHEIM ,- NYTTÅR I BERGEN , ,- NYTTÅR I WIEN NY TUR! Ølfestival i Bremen Bremen sies å ha den flotteste Ølfestivalen etter München, blir du med? Avreise: Retur: Pris: 6 950,- SKIKSYTING I ANTESELVA , ,- JAKTEN PÅ NORDLYSET ,- GRAN CANARIA ,- SANTIAGO DE COMPOSTELA ,- MUSIKKTUR TIL NORDTYSKLAND ,- HELENE FISCHER LIVE I HERNING ,- VI HAR REISELEDER MED PÅ ALLE TURENE! Våre Katalogturer passer for alle reisende om dere reiser alene, sammen med noen eller i en mindre gruppe. Kontakt oss for nærmere informasjon! din Hu Avreise: Retur: Pris: 5 990,- Tyskere er kjent for sine flotte julemarkeder, og en av våre turer går i år til Hamburg. Avreise: Retur:30.11 Pris kr ,- GRUPPEREISER Vi skreddersyr dine reiser, med fly, buss eller båt, små eller store grupper, foreninger eller lag, firmaer eller vennegjeng. Kontakt oss i dag for en uforpliktende samtale. te- ru rtig Julemarkedet på Valdemars Slot er helt spesielt, i tillegg til julestemning i rikelig mengder blir det julegaveideer og hyggeshopping for enhver smak. Julemarked i Hamburg NYHETER 2015: MEXICO Julemarked på Valdemars slot er n e fin till s g e o b an oss! pene dine! k Du hos ski g og r e tur jenn til de k Vi t pris bes

18 18

19 Helse Aktuelt nr Nytt om lunger: Nintedanib bremser sykdomsutviklingen ved IPF ciety konferanse hvor de delte ideer og presenterte den aller nyeste forskningen. Kreftmedisinen Nintedanib bremser sykdomsutviklingen ved IPF (lungefibrose) ved å redusere den årlige nedgang i lungefunksjonen med 50 % - To farmasøytiske selskaper presenterte noen utrolig oppmuntrende forsøksresultater. Om idiopatisk lungefibrose Idiopatisk lungefibrose (IPF) er en kronisk, progressiv, sterkt ødeleggende og til slutt dødelig lungesykdom der det er begrenset behandling options.2 IPF påvirker så mange som personer per verden over. IPF preget av progressiv arrdannelse av lungevev, tap av lungefunksjon og utvikling av arr vev kalt fibrose. Over tid, som vevet tykner og stivner med arrdannelse, mister lungene sin evne til å ta inn og overføre oksygen i blodet, og vitale organer får ikke nok oksygen. Som et resultat, erfarer personer med IPF kortpustethet, hoste og de har ofte problemer med å delta i daglige fysiske aktiviteter. Få lever lenger enn fem år, og eneste måte å redde deres liv å på er å erstatte lungene. Nå er det to medisiner som gir nytt håp som kan forsinke utviklingen av IPF lungefibrose. Det er Pirfinidone og nå nintedanib. - Dette stoffet bremser helt tydelig ned progresjonen av sykdommen målt ved lungefunksjon, og den ser også ut til å ha en effekt på dødelighet, sier leder ved interstitiell lungesykdom program ved Columbia University Medical Senter i New York City. Nintedanib er nå FDA godkjent. Oppmuntret av forskningsutviklingen innen lungefibrose En av disse var Boehringer Ingelheim. De presenterte medisinen nintedanib som kan bremse utviklingen av sykdommen med om lag 50 prosent. - Med denne medisinen er det fortsatt noen hindringer å krysse først, men medisinen er utrolig oppmuntrende og er nå godkjent av FDA i USA. Den andre medisinen som også er godkjent av FDA, er Pirfenidone og er produsert av InterMune. Den reduserer nedgangen i lungefunksjonen. Medisinen er allerede tilgjengelig både i Storbritannia og Norge. - I tillegg fikk vi et glimt inn i spennende ny forskning. Det er utrolig lovende å se så mye action om IPF. En lege uttrykte overfor meg at «dette er en historisk dag for IPF». Men Luciana sier at vi ikke er der ennå, og at det er en lang vei å gå, men alle de riktige utviklingstrekk er på gang. (I tillegg kommer Promedior som tester medisinen (PRM 151) som viser målbar økning av - lungekapasitet, distanse på seks minutter, og evne til å overføre oksygen til blodet). (Forskere ved University of Pittsburg School of Medicine har identifisert en agent som i laboratorietester beskytter huden og lungene fra fibrose. E4, en del av et protein- eller peptid avledet fra endostatin, kan ifølge forskerne reversere arrdannelse som allerede har skjedd). Cellene kan bli slitt ned og forkorte levetiden din Har du for eksempel kols kan cellene dine bli slitt ned før tiden og forkorte din levetid. Det konkluderer en omfattende studie som nylig ble gjennomført av forskere ved Harlev Hospital og Københavns Universitet. På en viktig respiratorisk helsekonferanse tidligere i år, forteller konsulent Lucinda Roberts at hun ble oppmuntret av den nyeste forskningsutvikling for de med idiopatisk lungefibrose (IPF). Leger, forskere og farmasøytiske selskaper fra hele verden var samlet i San Diego for årets American Thoracic So - Våre studier viser at mennesker med slitte celler har 15 prosent større risiko for å få kols eller nedsatt lungefunksjon. Det er med andre ord, - en sammenheng mellom kols og slitasje av kroppsceller. Dette er en sammenheng som vi enda ikke helt har forstått. Men det kan sannsynligvis føre til en helt ny måte å finne fram til de som allerede har eller som på sikt vil utvikle denne sykdomstilstanden, sier Line Rode, re 19 servelege ved Klinisk Biokjemisk avd. Forskerne fant dette ut ved å måle lengden på cellenes såkalte telomerer kromosomenes endestykker som beskytter cellens vitale arvemateriale, DNA. Telomerene får klippet av et stykke hver gang cellen deler seg. På et tidspunkt er det ikke flere klipp tilbake på klippekortet. I det øyeblikk det beskyttende endestykke er borte, vil ikke cellene fungere og trekke sin vert med seg i døden. Naturlig aldring forkorter cellenes telomerer, men forskergruppen har i tidligere forskning vist at usunn livsstil som f.eks. røyking, sannsynligvis fremskynder effekten. Forskerne mener at røyken forkorter telomerene indirekte ved enten å fremprovosere betennelsestilstand i lungevevet, ved å gjøre lungene dårligere til å oppdage oksygen eller ved å «kickstarte» lungesykdommen kols. - Men våre funn antyder at telomerene kan forlenges dersom folk legger om livene sine. Forskning viser at lengre telomerer knyttes til mindre sykdom og lengre liv, sier professor Dean Ornish, som er hovedforfatter av en nye studie, i en pressemelding For første gang har forskere vist at omfattende omlegging av livsstil kan gjøre de livsviktige telomerene litt lengre, noe som betyr at aldringen bremses eller reverseres. - Forskning viser at lengre telomerer knyttes til mindre sykdom og lengre liv, sier professor Dean Ornish, som er hovedforfatter av den nye studien, i en pressemelding Gjennombrudd i behandlingen av kols? For kols-pasientene har det hittil bare vært mulig å behandle symptomene og ikke selve sykdommen. Nå har forskerne ved Imperial College London, UK, tatt det første skritt mot en kur for den dødelige sykdommen da de oppdaget hvorfor kols er motstandsdyktig mot steroidbehandling. Forskerne fant at kols-pasientene hadde meget lave nivåer av enzymet HDAC2. Det er årsaken til at steroider har liten effekt hos de som har kols. Det billige og lett tilgjengelige stoff teofylling kan i lave doser øke nivået av enzymet, og således gjøre det mulig å behandle kols med steroider. - Vi bør være i stand til å hindre folk med kols å bli verre og forhåpentligvis gjøre dem bedre. Forskerne er nå i ferd med å starte kliniske studier hos 40 pasienter.

20 Takk til våre lokale støttespillere: 4335 Dirdal. Tlf Johny Birkeland Transport Dalsøyra Ryfylke Autosenter AS Garaneset, 4230 Sand. Tlf Fax Eiksenteret Klepp Rogneveien 2, 4352 Kleppe Tlf: Eiksenteret Haugesund Frakkagjerdveien 100, 5563 Førresfjorden Tlf: Kvålveien 14, 4323 Sandnes. Tlf Eiksenteret Bergen Liavegen 25, 5132 Nyborg Tlf:

P 2 3 4 5 6 7 Helsedeodoranten er ikke Antiperspirant, og helt uten Aluminium Klorhydrat! Helsedeodoranten er ikke antiperspirant, men består kun av naturlige mineralsalter. Den er et trygt valg fremfor

Detaljer

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 Innhold Hva er tuberkulose eller TB?... 2 Hva er symptomer (tegn) på tuberkulose?... 2 Hva kan jeg gjøre hvis jeg eller barna mine blir syke?... 2 Kan man få tuberkulose

Detaljer

Juice Plus+ gir meg en bedre hverdag!

Juice Plus+ gir meg en bedre hverdag! Juice Plus+ gir meg en bedre hverdag! Lege og spesialist i allmennmedisin Morten Wangestad Nå kan du også spise nok frukt og grønnsaker hver dag for å ta vare på helsen din! Juice Plus+ gir meg en bedre

Detaljer

MEDOX Nytt. God helse viktig for livskvaliteten

MEDOX Nytt. God helse viktig for livskvaliteten MEDOX Nytt NR. 1/2015 God helse viktig for livskvaliteten God helse er viktig for å kunne leve et godt liv uansett om du er toppidrettsutøver eller pensjonist. Ved å opprettholde et sunt og sterkt immunforsvar,

Detaljer

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter Gruppesamling 1 Hovedfokus: Sykdom og muligheter Aktiv deltagelse Å være aktiv gir grunnlaget for at noe skjer med deg Mennesker lærer best og har lettere for å forandre vaner ved å gjøre og ikke bare

Detaljer

MEDOX Nytt. Medox - godt for både store og små NR. 2/2015 FAKTA OM MEDOX VERV VENNER! De tre små barna til ekteparet Gallefoss.

MEDOX Nytt. Medox - godt for både store og små NR. 2/2015 FAKTA OM MEDOX VERV VENNER! De tre små barna til ekteparet Gallefoss. MEDOX Nytt NR. 2/2015 Medox - godt for både store og små De tre små barna til ekteparet Gallefoss FAKTA OM MEDOX Les mer på side 4 VERV VENNER! Se side 6 Medox er godt for alle - også de minste Familien

Detaljer

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Spis deg friskere! Rune Blomhoff professor Institutt for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo Kreft-,

Detaljer

Gruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag!

Gruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag! Gruppesamling 3 Hovedfokus: Fysisk aktivitet Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag! Blir vi sittende, vil det føre til sykdom Forrige samling Har dere hatt nytte av de forrige

Detaljer

Hva kan Vitaminer og Mineraler

Hva kan Vitaminer og Mineraler Hva kan Vitaminer og Mineraler gjøre for meg? Hvor kommer vitaminer/mineraler fra? Vitaminer er naturlige substanser som du finner i levende planter. Vitaminer må taes opp i kroppen gjennom maten eller

Detaljer

MEDOX Nytt. Sterkere immunforsvar med Medox

MEDOX Nytt. Sterkere immunforsvar med Medox MEDOX Nytt NR. 4/2015 Sterkere immunforsvar med Medox Randi (57) var tappet for krefter etter flere ryggoperasjoner. Heldigvis fikk hun et godt tips av fysioterapeuten sin, slik at hun kunne bygge opp

Detaljer

MEDOX. Kvinne, kjenn ditt hjerte!

MEDOX. Kvinne, kjenn ditt hjerte! MEDOX Nytt NR. 1/2013 Kvinne, kjenn ditt hjerte! For femte år på rad stiller Medox seg bak LHL sin kampanje Hjertelig hilsen. Målet med kampanjen er todelt: Å drive folkeopplysning om kvinners hjertehelse,

Detaljer

KOLS. Vi gjør Norge friskere KOLS 1

KOLS. Vi gjør Norge friskere KOLS 1 KOLS Vi gjør Norge friskere KOLS 1 Røyking er hovedårsaken til utvikling av kols Brosjyren er utarbeidet av Norges Astma- og Allergiforbund. For mer informasjon se www.naaf.no 2 KOLS Hva er kols? Kols

Detaljer

Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag

Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013 Kostholdsforedrag Det finnes få eksempler på udiskutabel dokumentasjon innen ernæring, få forsøk som ikke kan kritiseres, gjendrives eller nytolkes. Mye arbeid

Detaljer

Kvinner kjenn dine risikofaktorer! Det er overlege, dr. med. Anne Grete Sembs appell til alle kvinner.

Kvinner kjenn dine risikofaktorer! Det er overlege, dr. med. Anne Grete Sembs appell til alle kvinner. 1. utgave 2010 Go Red, jenter! Kvinner kjenn dine risikofaktorer! Det er overlege, dr. med. Anne Grete Sembs appell til alle kvinner. Snart går startskuddet for årets Go Red-kampanje. Målet er å gjøre

Detaljer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige

Detaljer

Primær biliær cirrhose årsak og behandling

Primær biliær cirrhose årsak og behandling Pasientbrosjyre Primær biliær cirrhose årsak og behandling 7056_Ursofalk Pasientbrosjyre-opptr.indd 1 10.03.11 14.13 Denne brosjyren er utarbeidet av: May-Bente Bengtson Spesialist i fordøyelsessykdommer

Detaljer

MEDOX. Kvinne, kjenn ditt hjerte!

MEDOX. Kvinne, kjenn ditt hjerte! MEDOX Nytt NR. 1/2013 Kvinne, kjenn ditt hjerte! For femte år på rad stiller Medox seg bak LHL sin kampanje Hjertelig hilsen. Målet med kampanjen er todelt: Å drive folkeopplysning om kvinners hjertehelse,

Detaljer

Hvorfor. Eldes jeg? Blir syk? Får sykdommer?

Hvorfor. Eldes jeg? Blir syk? Får sykdommer? Hvorfor Eldes jeg? Blir syk? Får sykdommer? Vil jeg få kreft eller hjerte/kar sykdom? Hvordan vil jeg se ut og hvordan vil jeg føle meg 10 år fra nå? Årsaken til sykdom Dette kan kanskje være vanskelig

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Bokmål

Fakta om hiv og aids. Bokmål Fakta om hiv og aids Bokmål Hiv og aids Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person

Detaljer

MEDOX. Medox har blitt en del av hverdagen

MEDOX. Medox har blitt en del av hverdagen MEDOX Nytt NR. 2/2011 Medox har blitt en del av hverdagen Etter mange år som flypurser i Braathens og SAS, valgte Lene Helland Husebø (49) å satse på egen interiørbutikk, Lene Interiør på Breitorget i

Detaljer

Influensasymptomene 1. Har du hatt influensalignende sykdom før denne siste episoden, men etter juni 2009? Nei Ja Vet ikke

Influensasymptomene 1. Har du hatt influensalignende sykdom før denne siste episoden, men etter juni 2009? Nei Ja Vet ikke Appendix I IV Institutt for samfunnsmedisinske fag Allmennmedisinsk forskningsenhet Unifob Helse Svarskjema Studie etter influensasykdom 2009/2010 Vennligst svar på alle spørsmålene. På enkelte av spørsmålene

Detaljer

Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo

Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Noen definisjoner: Dyspné: Subjektiv følelse av å få for lite luft. Takypné: Rask pust (fra 30-40 første leveår

Detaljer

ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE

ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE INTRO HVA ER CYSTISK FIBROSE? Informasjon for foreldre, pårørende og de som selv har fått diagnosen Har barnet ditt eller du fått diagnosen

Detaljer

Fettstoffer og kolesterol

Fettstoffer og kolesterol Fettstoffer og kolesterol Seminar kostkontakter Utsikten 12.12.11 Anne S. Amdal Fett I ernæringssammenheng snakker vi om tre typer fett. 1. Enkle lipider * triglyserider * Fettet vi spiser fra kosten er

Detaljer

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD FOTO: Aina C.Hole HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt,

Detaljer

Viten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter

Viten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter Viten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter Rune Blomhoff Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo, Kreft-, kirurgi- og transplantasjonsklinikken, Oslo Universitetssykehus

Detaljer

1. UTGAVE 2009 NYTT. Medox goes red!

1. UTGAVE 2009 NYTT. Medox goes red! 1. UTGAVE 2009 NYTT Medox goes red! I disse dager går startskuddet for LHLs nye kampanje Go-Red Hjerterdamer. Medox er med på laget som aktiv samarbeidspartner! - Hjerte- og karsykdommer er den vanligste

Detaljer

Kronsike sykdommer utfordringer i allmennpraksis.

Kronsike sykdommer utfordringer i allmennpraksis. Kronsike sykdommer utfordringer i allmennpraksis. Rett behandling på rett sted til rett tid Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Rett behandling på rett sted til rett tid Hva er utfordringene

Detaljer

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet. IK-2380/urdu/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hiv og aids" Utgitt av Statens institutt for folkehelse

Detaljer

MEDOX. Oppdager stadig nye sider ved Medox

MEDOX. Oppdager stadig nye sider ved Medox MEDOX Nytt NR. 3/2011 Oppdager stadig nye sider ved Medox Forskerne oppdager stadig nye sider ved Medox. Det forskes mye på Medox, og vi får stadig nye resultater, sier Magnus Nylander. Den svenske forskeren

Detaljer

Faktaark HJERTEFLIMMER OG HJERNESLAG

Faktaark HJERTEFLIMMER OG HJERNESLAG Norsk forening for slagrammede Faktaark HJERTEFLIMMER OG HJERNESLAG Atrieflimmer (hjerteflimmer) også kalt forkammerflimmer er den vanligste formen for rytmeforstyrrelse i hjertet, og kan føre til hjerneslag.

Detaljer

MEDOX. Medox bidrar til å holde meg frisk

MEDOX. Medox bidrar til å holde meg frisk MEDOX Nytt NR. 4/2013 Medox bidrar til å holde meg frisk Jeg vet akkurat hva jeg vil og ikke vil ta av kosttilskudd. Medox tar jeg fordi jeg tror det bidrar til at jeg holder meg frisk, sier Eli Holtan

Detaljer

MATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG

MATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG MATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG I dette heftet lærer du om trygg og sunn mat. For å vite hva som er trygt og hva som er sunt må vi vite hva maten inneholder og hvor mye vi spiser av ulike typer mat. Vitenskapskomiteen

Detaljer

Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling

Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling 1 Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme

Detaljer

A N N Y S E K K I N G S TA D S P E S I A L SY K E P L E I E R

A N N Y S E K K I N G S TA D S P E S I A L SY K E P L E I E R LUNGEAVDELINGENS REHABILITERINGSENHET A N N Y S E K K I N G S TA D S P E S I A L SY K E P L E I E R Utfordringer i forhold til KOLS Får ikke gjort det man ønsker/blir raskt trett frustrasjon/redusert selvbilde

Detaljer

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Nofima driver forskning og teknologioverføring i verdikjeden fra råvare til konsum

Detaljer

Helse Aktuelt. - LMS er knallviktige tiltak, men.. (S 6) Les om: Ukontrollert hypertensjon Side 10

Helse Aktuelt. - LMS er knallviktige tiltak, men.. (S 6) Les om: Ukontrollert hypertensjon Side 10 Helse Aktuelt P LHL VEST NR. 04 2014 Frisklivsentralens Jarle Hansen: - Vi må eliminere uheldige levevaner (Side 6) Les om: Ukontrollert hypertensjon Side 10 8 rehab-plasser kan gi 10 mill i kommunal besparelse

Detaljer

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Har disse tilstandene noe

Detaljer

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Marit Krey Ludviksen Master i human ernæring Avdeling for klinisk ernæring St.Olavs hospital Disposisjon Kroppens energibehov Kostholdets

Detaljer

deprimert? slapp? vondt? irritabel? uopplagt? overvektig?

deprimert? slapp? vondt? irritabel? uopplagt? overvektig? sliten? ukonsentrert? deprimert? slapp? vondt? trett? syk? irritabel? uopplagt? overvektig? Tilfør kroppen base og energi og få overskuddet tilbake! enkelt, raskt og rimelig målbare resultater ph-testpapir

Detaljer

Kaffe & Helse, myter og fakta

Kaffe & Helse, myter og fakta Kaffe & Helse, myter og fakta Norsk Kaffe Informasjon Norwegian Coffee Association European Coffee Brewing Centre Hvordan påvirker kaffe deg? En god kopp kaffe er en fin oppkvikker. Kaffe gir deg en mulighet

Detaljer

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Hvordan oppstår hoftebrudd: Med hoftebrudd mener vi vanligvis et brudd i øvre del

Detaljer

LOPPA KOMMUNE Sentraladministrasjonen

LOPPA KOMMUNE Sentraladministrasjonen LOPPA KOMMUNE Sentraladministrasjonen Helse og omsorgsetaten Deres ref. Vår ref. Sted/Dato. 2013/705-/100/SEN Øksfjord 06.11.2013 Særutskrift; Påvirkbare egeninntekter 2014 - Helse og omsorg Vedtak i Kommunestyre

Detaljer

Utveksling i Danmark. Student: Maiken Aakerøy Nilsen. Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13. Praksisplass: Odense Universitetshospital

Utveksling i Danmark. Student: Maiken Aakerøy Nilsen. Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13. Praksisplass: Odense Universitetshospital Utveksling i Danmark Student: Maiken Aakerøy Nilsen Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13 Praksisplass: Odense Universitetshospital Som student ved Universitetet i Nordland har man mulighet for å ta del av

Detaljer

Prosjekteriets dilemma:

Prosjekteriets dilemma: Prosjekteriets dilemma: om samhandling og læring i velferdsteknologiprosjekter med utgangspunkt i KOLS-kofferten Ingunn Moser og Hilde Thygesen Diakonhjemmet høyskole ehelseuka UiA/Grimstad, 4 juni 2014

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Majeed Versjon av 2016 1. HVA ER MAJEED SYNDROM? 1.1 Hva er det? Majeed syndrom er en sjelden genetisk sykdom. Pasientene har kronisk tilbakevendende multifokal

Detaljer

1. Sykdom og behandling

1. Sykdom og behandling Tittel: ISAK GRINDALEN Stikkord: CPAP APVS Kopi til: Fylkeslegen i Akershus Advokat Anders Flatabø Children's Hospital Boston's European Congenital Heart Surgeons Foundation Versjon: 01 Forfatter/dato

Detaljer

Vanlig mat som holder deg frisk

Vanlig mat som holder deg frisk Vanlig mat som holder deg frisk Konferanse om folkehelse og kultur for eldre Tyrifjord 13. november 2014 Ernæringsfysiolog Gudrun Ustad Aldringsprosessen Arvelige faktorer (gener) Miljøfaktorer (forurensning

Detaljer

Gruppesamling 4. Hovedfokus: Reiser Behandling hvor får jeg hjelp Valget Festmat

Gruppesamling 4. Hovedfokus: Reiser Behandling hvor får jeg hjelp Valget Festmat Gruppesamling 4 Hovedfokus: Reiser Behandling hvor får jeg hjelp Valget Festmat Forrige samling Hvorfor er det viktig å være fysisk aktiv? Hvor viktig er det for hele kroppen å være aktiv? Har du tro på

Detaljer

MEDOX. Medox tok knekken på 30 år med smerter og stivhet

MEDOX. Medox tok knekken på 30 år med smerter og stivhet MEDOX Nytt NR. 2/2014 Medox tok knekken på 30 år med smerter og stivhet I 1982 fikk Sven Arne Iversen diagnosen leddgikt (revmatisme artritt). I flere år gikk han på sterke medisiner. Da Sven Arne begynte

Detaljer

Hjertehelse- kjenn din risiko Karianne Svendsen PhD Student, Ernæring Karianne.svendsen@medisin.uio.no

Hjertehelse- kjenn din risiko Karianne Svendsen PhD Student, Ernæring Karianne.svendsen@medisin.uio.no Hjertehelse- kjenn din risiko Karianne Svendsen PhD Student, Ernæring Karianne.svendsen@medisin.uio.no Veiledere: Kjetil Retterstøl, Professor i ernæring, UiO Vibeke Telle-Hansen, Ernæringsfysiolog, PhD,

Detaljer

Meningokokksykdom. «Smittsom hjernehinnebetennelse»

Meningokokksykdom. «Smittsom hjernehinnebetennelse» Meningokokksykdom «Smittsom hjernehinnebetennelse» Denne brosjyren er skrevet for å opplyse om meningokokksykdom og gi enkle praktiske råd om hva foreldre og andre skal gjøre når barn eller unge er syke

Detaljer

MEDOX. 1 av 3 kvinner rammes av hjertesykdom

MEDOX. 1 av 3 kvinner rammes av hjertesykdom MEDOX Nytt NR. 1/2011 1 av 3 kvinner rammes av hjertesykdom Medox støtter også i år LHLs kampanje om kvinners hjertehelse; Hjertelig hilsen. Engasjer deg du også vi har alle en mor, datter eller søster

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Er det rom for spekemat i et sunt kosthold?

Er det rom for spekemat i et sunt kosthold? Er det rom for spekemat i et sunt kosthold? Ellen Hovland Klinisk ernæringsfysiolog Fagsjef ernæring med ansvar for kjøtt og egg i kostholdet hos Animalia Hva På dagens kjennetegner meny spekemat? Ganske

Detaljer

Kompresjonsbehandling

Kompresjonsbehandling Kompresjonsbehandling Råd og informasjon til pasienter med venesykdom Blodsirkulasjon Blodsirkulasjonen kan enklest forklares gjennom de tre hovedelementene: hjertet, arteriene og venene. Hjertet pumper

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Organisering av sykehusets tilbud til LTOT-brukere

Organisering av sykehusets tilbud til LTOT-brukere Organisering av sykehusets tilbud til LTOT-brukere Lungeteamet ved Ahus Sykepleier 100% Fysioterapeut 30% Lungespesialist rådføres ved behov Hva gjør vi? Foretar hjemmebesøk Lege/sykepleier har poliklinisk

Detaljer

MEDOX. Medox + LHL = sant

MEDOX. Medox + LHL = sant MEDOX Nytt NR. 1/2012 Medox + LHL = sant LHL arrangerer i år igjen kampanjen om kvinners hjertehelse; Hjertelig hilsen. Som alltid er det en selvfølge for Medox å stille seg bak kampanjen. Hovedmålsetningen

Detaljer

Tips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no

Tips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no Tips og råd om overaktiv blære Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no VES-110038-1 02.2011 Relevans.net Man regner med at omtrent 200 millioner mennesker i verden har problemer med blæren.

Detaljer

MEDOX Nytt. Medox - mot leddsmerter

MEDOX Nytt. Medox - mot leddsmerter MEDOX Nytt NR. 3/2015 Medox - mot leddsmerter Gunnar (62) har levd med smertefull leddbetennelse, reaktiv artritt, i nesten 40 år. Etter tunge perioder med nedsatt bevegelighet i leddene, er han i dag

Detaljer

Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå.

Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. SØ-109113 Innhold 4 Årsak til hofteproteseoperasjon Hva er en hofteproteseoperasjon?

Detaljer

Fysisk aktivitet gir helsegevinst også etter en kreftdiagnose

Fysisk aktivitet gir helsegevinst også etter en kreftdiagnose Fysisk aktivitet gir helsegevinst også etter en kreftdiagnose Juni 2011 < kreftforeningen.no Har du kreft og er usikker på hvor mye du kan og bør være i fysisk aktivitet? Fysisk aktivitet er generelt viktig

Detaljer

Forspranget ligger i kvaliteten! Norwegian Fish Oil

Forspranget ligger i kvaliteten! Norwegian Fish Oil Overlegen kvalitet! Forspranget ligger i kvaliteten! Norwegian Fish Oil Norge har tradisjoner for fiske som går mange generasjoner tilbake i tid. Våre fiskeoljeprodukter er tilvirket av råstoffer fra fiskearter

Detaljer

EGENTRENING. Planlegging av egentreningsperioden:

EGENTRENING. Planlegging av egentreningsperioden: EGENTRENING Planlegging av egentreningsperioden: Kondisjonstrening er en grunnleggende øvelse i alle idretter. Det gir deg økt utholdenhet og bedre kondisjon, samt gjør deg raskere hvis du løper korte

Detaljer

Ernæring. Norsk valgtema 3. Thea Björnsdóttir Haaker

Ernæring. Norsk valgtema 3. Thea Björnsdóttir Haaker Ernæring Norsk valgtema 3. Thea Björnsdóttir Haaker Hva er ernæring? Ernæring er det som sammenhenger kosthold og helse. Ernæring lignelsen inkluderer blant annet kunnskapen om matinntak, matvarens sammensetning

Detaljer

På tide med en rensekur?

På tide med en rensekur? På tide med en rensekur? Detox (fra de engelske ordene «detoxification» og «detoxifying») betyr avgiftning eller utrensing, og bygger på prinsippet om å rense kroppen for avfalls- og giftstoffer. Vi blir

Detaljer

Trening øker gjenvinning i celler Natur og miljø

Trening øker gjenvinning i celler Natur og miljø Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Trening øker gjenvinning i celler Trening øker cellulær gjenvinning hos mus. Er det

Detaljer

1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg. Hverdagsmatte. Praktisk regning for voksne Del 5 Helse

1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg. Hverdagsmatte. Praktisk regning for voksne Del 5 Helse 1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg Hverdagsmatte Praktisk regning for voksne Del 5 Helse Innhold Del 5, Helse Mat og mosjon 1 Temperatur 5 Medisiner 6 Vekstdiagrammer 9 Hverdagsmatte Del 5 side 1 Kostsirkelen, Landsforeningen

Detaljer

Medox gir energi. Kiropraktor Thorleif Monsen på Røa i Oslo er en av mange terapeuter som anbefaler Medox til sine pasienter.

Medox gir energi. Kiropraktor Thorleif Monsen på Røa i Oslo er en av mange terapeuter som anbefaler Medox til sine pasienter. 3. UTGAVE 2010 Medox gir energi Kiropraktor Thorleif Monsen på Røa i Oslo er en av mange terapeuter som anbefaler Medox til sine pasienter. Vi selger Medox gjennom våre klinikker. Det er en bra måte å

Detaljer

Utvidet helsekontroll

Utvidet helsekontroll Utvidet helsekontroll Utvidet helsekontroll er utviklet i M3 Helse på basis av vår tverrfaglige kompetanse og mange års erfaring fra systematiske helsekontroller. Dette er en meget omfattende helsjekk

Detaljer

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD Små grep, stor forskjell HVORFOR SPISE SUNT? Det du spiser påvirker helsen din. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Spiser

Detaljer

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Orkdal 24.03.10 Tove Røsstad Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Hva menes med samhandling? Samhandling er uttrykk for helse- og

Detaljer

Helse- og velferdstjenesten. Sykehjem. Rettigheter under oppholdet Betalingsordninger. Moholt sykehjem. Ajour pr 01.01.09

Helse- og velferdstjenesten. Sykehjem. Rettigheter under oppholdet Betalingsordninger. Moholt sykehjem. Ajour pr 01.01.09 Helse- og velferdstjenesten Sykehjem Rettigheter under oppholdet Betalingsordninger Moholt sykehjem Ajour pr 01.01.09 Hva er et sykehjem Sykehjem ulike funksjoner Sykehjem kan bestå av langtidsplasser

Detaljer

En vellykket hjerte- og/eller lungetransplantasjon er å få livet i gave på nytt! Igjen kan vi delta i samfunnslivet og i sportslige aktiviteter

En vellykket hjerte- og/eller lungetransplantasjon er å få livet i gave på nytt! Igjen kan vi delta i samfunnslivet og i sportslige aktiviteter Foreningen for hjerte- lunge transplanterte (FHLT) The Norwegian Heart- Lung Transplant Association Takk for livet En vellykket hjerte- og/eller lungetransplantasjon er å få livet i gave på nytt! Igjen

Detaljer

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3 Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå.

Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. SØ-109116 Operasjonsdato: Innhold 4 Årsak til kneproteseoperasjon Hva er en kneproteseoperasjon?

Detaljer

Tungpust dyspné hva er nå det?

Tungpust dyspné hva er nå det? Tungpust dyspné hva er nå det? Hva tenker du?? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Noen definisjoner: Dyspné: Subjektiv følelse av å få for lite luft. Takypné: Rask pust (fra 30-40

Detaljer

Pasientorganisasjonen for hjerte- og lungesyke og deres pårørende

Pasientorganisasjonen for hjerte- og lungesyke og deres pårørende Pasientorganisasjonen for hjerte- og lungesyke og deres pårørende 46 000 medlemmer ca 270 lag ca 600 ansatte Omsetning ca 750 mill i 2011 Målgruppe: 450 000 hjertesyke 400 000 lungesyke og et stort antall

Detaljer

Hva vinner du på å. Slutte å røyke. Røyketelefonen

Hva vinner du på å. Slutte å røyke. Røyketelefonen Hva vinner du på å Slutte å røyke Røyketelefonen 800 400 85 Vil du slutte å røyke? På det spørsmålet svarer to av tre som røyker et tydelig JA! Det er dyrt, det irriterer andre, det er irriterende å være

Detaljer

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Kristian Jong Høines Fastlege Tananger Legesenter Astma, KOLS, hjertesvikt Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette

Detaljer

Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt. Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver

Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt. Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver Lab 1 Symposium 2016, Sandvika 9.juni 2016 Disposisjon Generelt om helsedirektoratet Anbefalinger

Detaljer

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse 1 Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme

Detaljer

Livsstilsbehandling ved sykelig overvekt. Randi Wangen Skyrud Sykehuset Innlandet HF Kongsvinger overvektspoliklinikken

Livsstilsbehandling ved sykelig overvekt. Randi Wangen Skyrud Sykehuset Innlandet HF Kongsvinger overvektspoliklinikken Livsstilsbehandling ved sykelig overvekt Randi Wangen Skyrud Sykehuset Innlandet HF Kongsvinger overvektspoliklinikken Det ble startet opp i 1999 Fra høsten 2005 ble vi en egen poliklinikk underlagt medisinsk

Detaljer

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Anette Hylen Ranhoff Kavlis forskningssenter for aldring og demens, Universitetet i Bergen og Diakonhjemmet sykehus, Oslo Disposisjon Godt liv

Detaljer

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste

Detaljer

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom To studier viser nytte av

Detaljer

Medisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset. Ann Merete Brevik 17.03.2016

Medisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset. Ann Merete Brevik 17.03.2016 Medisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset Ann Merete Brevik 17.03.2016 Helseminister Bent Høie Mennesker med ulike former for kroniske utmattelseslidelser såkalte medisinsk uforklarlige

Detaljer

HIDRADENITIS SUPPURATIVA (HS)

HIDRADENITIS SUPPURATIVA (HS) HIDRADENITIS SUPPURATIVA (HS) «Det jeg synes er vanskeligst med HS, er at man ikke finner særlig forståelse fordi folk flest ikke vet hva det er. Det er kjipt å være den som ikke klarer å delta og være

Detaljer

KOLS-kofferten Samhandling og teknologi

KOLS-kofferten Samhandling og teknologi KOLS-kofferten Samhandling og teknologi v/ prosjektsykepleier Torunn-Helen Røkenes van Silfhout Hva er egentlig problemet? Finnes der løsninger? Mål for prosjektet KOLS-kofferten Kontekst Geografisk plassering:

Detaljer

Informasjon til pasienter med myelodysplastisk syndrom (MDS)

Informasjon til pasienter med myelodysplastisk syndrom (MDS) Informasjon til pasienter med myelodysplastisk syndrom (MDS) Informasjon om sykdommen Du har sykdommen myelodysplastisk syndrom som vi gjerne forkorter til MDS. Myelo betyr marg, i denne sammenheng benmarg.

Detaljer

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols)

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Bakgrunn Kols er et folkehelseproblem, og forekomsten er økende både i Norge og i resten av verden Siste 40 år er dødelighet av koronar hjertesykdom halvert, mens dødeligheten

Detaljer

Avspenning og forestillingsbilder

Avspenning og forestillingsbilder Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -

Detaljer

Til deg som skal begynne med Trulicity

Til deg som skal begynne med Trulicity Til deg som skal begynne med Trulicity Denne brosjyren er laget for voksne personer med type 2-diabetes som har fått foreskrevet Trulicity som en del av deres behandling. Start her Trulicity kommer i en

Detaljer

Sjømat er sunt og trygt å spise. Dr Lisbeth Dahl Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) lda@nifes.no

Sjømat er sunt og trygt å spise. Dr Lisbeth Dahl Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) lda@nifes.no Sjømat er sunt og trygt å spise Dr Lisbeth Dahl Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) lda@nifes.no Riktig kosthold kan forebygge livsstilsykdommer WHO har anslått at: 80% av hjerteinfarkt

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk Fakta om hiv og aids Thai/norsk Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person i bestemte

Detaljer

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Rapport fra Kunnskapssenteret nr 18 2011 Kvalitetsmåling Bakgrunn: Norge deltok

Detaljer

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov Helsedirektoratets kostråd bygger på rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» fra Nasjonalt råd for ernæring, 2011. Kostrådene er ment som veiledning og inspirasjon

Detaljer