Drammen Historielags 25 første år

Transkript

1 Drammen Historielags 25 første år av Frode Meland, mars Stiftelsen Drammen Historielag og Historielaget under dets første formann Fritz H. Schandy mars 1980 ble det holdt på Austad gård for å legge opp til valg av interimsstyre og opplegg for et offentlig møte for å stifte Drammen Historielag. Stiftelsesdeltakerne var: museumsdirektør Henning Alsvik, fylkeskonservator Geir Helgen, arkitekt Ragnar Anker Nilsen, ordfører Einar Haflan, journalist Arnt Ruud, pensjonist Kristian Skau, fullmektig Kjell Strøm, Arne Hoem og initiativtakeren Fritz H. Schandy. Følgende Interimsstyre ble valgt: ordfører Einar Haflan, museumsdirektør Henning Alsvik, bibliotekar Otlu Alsvik fra Drammen Folkebibliotek, rektor Steffen Gausmel, fylkeskonservator Geir Helgen, styreformann i Drammen Museum Arne I. Hoem, arkitekt Ragnar Anker Nilsen fra Fortidsminnesmerkeforeningen, Christian Skau og Fritz H. Schandy. Interimsstyret kalte inn til offentlig stiftelsesmøte på Austad gård 24. mars Dagsorden var: 1. Åpning av møte v/ Fritz H. Schandy, 2. Innledning v/fylkeskonservator Geir Helgen: Historielag og lokalpatriotisme 3. Forslag til vedtekter 4. Forslag til kontingent 5. Valg av styre og revisorer 6. Drammensfilmen fra 1950 vist v/kinobestyrer Halvorsen. Dagen etter var det stort oppslag i Drammens Tidende og Buskerud Blad under overskriften: Stor oppslutning om nytt historielag I går fikk så Drammen sitt eget historielag, med initiativtakeren F.H. Schandy som første formann. Det skjedde under et stiftelsesmøte på Austad Hovedgård til et overraskende og gledelig fremmøte, og antagelig meldte samtlige fremmøtte seg som medlemmer. Programmet bød for øvrig på en kort innledning av fylkeskonservator Geir Helgen om Historielag og lokalpatriotisme, en appell kalte han det riktignok selv, men den ga også en oversikt over det lokalhistoriske arbeid fra Absalon Pedersøn Beyers arbeid på 1500-tallet og om 17 og 1800-årenes mange prestehistorier og topografiske arbeider som også vårt distrikt har en god del av. Museale samlinger fikk vi fra midten av det forrige hundreår, og landets første lokalhistoriske forening fikk man i Bergen i Det er et uvurderlig folkeopplysningsarbeid som er utført av de tusener medlemmer av våre lokalhistoriske foreninger, og selv om lokalhistorien tilsynelatende har beveget seg bare innenfor området for den dyrkete mark, så har den gitt svar på mange uløste rikshistoriske spørsmål, sa han. Møtet vedtok statutter som foreløpig skal vare det første året. De er bygd på normalutkast fra Norsk Lokalhistorisk Institutt. Ved siden av formannen ble det valgt fire styremedlemmer og tre varamenn. Styremedlemmene ble, i alfabetisk rekkefølge: Andreas Nøkleby, Arnt Ruud, Hege Svane og Knut Tvedt, og varamenn Steffen Gausmel, Geir Helgen og Stig Sundkuist. Revisorer ble Ø. Nygaard og Kjell Strøm. Det ble en kort debatt om de nærmeste arbeidsoppgaver. Nevnt ble en graving for å kunne avdekke omrisset av grunnmurene til 1600-tallets Mechlenburggård i Drammen Park, fotoinnsamling og registrering av gamle bilder, samling av lokalt tradisjonsstoff og av drammensdistriktets dialekter samt eventuell utgivelse av et lokalhistorisk 1

2 tidsskrift og en bok for innflyttere, samt av en kortfattet drammenshistorie beregnet for skolebruk. Det var alt styret vil ta seg av og komme med forslag om overfor foreningen. Etterpå var man så med på en vemodig tilbakeskuende tur i Drammen omkring 1950, med den gamle trikken, med den gryende boligbyggingen i åskantene, de nye skulpturene, og til skoler, bibliotek og andre områder som nå allerede er historie. Vemodig å se bedrifter som er rammet av strukturrasjonalisering og hard konkurranse og har måttet gi tapt, ved siden av bedrifter som i dag er de ledende innen byens næringsliv. Men kanskje mest vemodig å møte så mange av byens kjente personligheter som er gått bort. Kanskje filmen alene fortalte hvorfor det er så viktig å samle selv nyere tradisjonsstoff og nyere bilder mens det ennå er noen som husker dem. Over artikkelen var det et stort bilde inne fra Austad gård med Fritz H. Schandy, Otlu Alsvik, Henning Alsvik og Geir Helgen. På stiftelsesmøtet 24. mars 1980 var det 50 innmeldte medlemmer. Medlemskontingenten ble fastsatt til 30 kroner pr. år. Etter at styret hadde konstituert seg 28. april var det hurtig i aktivitet. Allerede i mai sendt styret ut sin Bulletin nr. 1 til medlemmene hvor det orienterte om konstitueringen av styret og oppfordring om innbetaling av medlemskontingent. Videre orienterte styret om at det var nedsatt to komiteer til å arbeide med følgende: 1. Utarbeidelse av lokalhistoriebok til bruk i skolene: Steffen Gausmel Stig Sundkuist Audun Knappen. 2. Utgravning av Mechlenburggården som ble jevnet med jorden etter bybrannen i 1866: Fylkeskonservator og arkeolog Geir Helgen, siv. ing. og arkeolog Hege Svane, arkitekt Ragnar Anker Nilsen. Videre orienterte styret om at Historielaget vil arrangere et møte i juni i foredragssalen i Biblioteket hvor Steffen Gausmel vil holde foredraget Drammensminner fra 1905 hvor han også vil intervjue Hans Johansen og Rolf A. Berg, og Stig Sundkuist vil tale om Drammen og Unionsoppløsningen i Samtidig minnet styret om at Drammen Historielag v/h.r.adv. Knut Tvedt ville legge ned en krans på Drammensdagen den 7. juni ved statuen til statsråd Knudsen på Bragernes kirkegård. Medlemmene ble oppfordret til å møte opp. Styret søkte allerede i mai om økonomisk bidrag fra Drammen kommune. Det søkte om kr ,-. Pengene skulle dekke opp utgifter i forbindelse med stiftelse av Historielaget, utgraving av Mechlenburggården samt trykking av et skrift Bragernesåsen Vestre og Østre Skanse som skulle utgis av Drammen Historielag og Drammen Forsvarsforening i anledning Unionsoppløsningen 1905 og Drammensdagen 7. juni. Regnskapet for 1980 viste at en fikk kr 3.000,- i bidrag fra kulturstyret i Drammen kommune. Bulletin nr 2 ble sendt medlemmene i august Her orientertes det om høstens aktiviteter. De startet med et besøk i Konnerudgruvene. Videre var det et tilbud hvor Turistforeningen har tur til Holtefjellet og hvor Historielaget var invitert til å være med. Hege Svane, styremedlem i Historielaget, ville holde foredrag i Drammen Folkeakademi om Norske helleristninger, og lektor Stig Sundkuist, medlem av styret i Historielaget, ville holde et foredrag om Bygdeborger og vardeåser i Drammen Folkeakademi. Bulletin nr. 3 i september inviterte til geologitur med buss i distriktet. Ellers ble det orientert det om at turen i Konnerudgruvene hadde samlet 72 deltakere, samt at turen med skonnerten Anna Rogde i september ut Drammensfjorden samlet full båt - 70 deltakere

3 Første årsmøte ble avholdt på Austad gård. Følgende saker forelå: Årsberetning, regnskap, godkjennelse av vedtekter for laget, valg, div. foreningsforhold, samt at fylkeskonservator Geir Helgen kåserte om Austad gård. Årsoppgjøret ble gjort opp med et overskudd på vel kr 2.600,-. I det beløpet lå også et bidrag fra Kulturstyret Drammen kommune for 1981 på kr 2.000,-. Historielaget hadde nå fått om lag 70 medlemmer. Lagets vedtekter med innarbeiding av kommentarer fra stiftelsesmøte ble vedtatt. Knut Tvedt og Arnt Ruud hadde bedt om å få gå ut av styret, og Stig Sundkuist og Geir Helgen gikk inn i styret, mens Inger Raaen Iversen og Tone Steen kom inn som nye varamenn sammen med Steffen Gausmel. Styret hadde fått fylkeskonservator Geir Helgen til å tegne et emblem. Siden det lignet litt på Drammen byvåpen med sverd og nøkkel, søkte Historielaget Drammen kommune om å få merket godkjent. Administrasjonsutvalget i kommunen imøtekom søknaden i møte 22. april Medlemmene ble orientert om dette i Bulletin nr. 1 for Her orienterte styret også om busstur til Andorsrud, Mellom-Borge med Skoger bygdesamlinger og Skoger gamle kirke. I Bulletin august invitertes medlemmene til busstur til Svelvik og befestningen der og deretter til Holmsbu og Rødtangen for å se på en hellekistegrav, og i september arrangerte styret ekskursjon til Gulskogen gård. I Bulletin september ble tur med privatbiler til Riddergården i Hønefoss og Nikkelverket på Holleia bekjentgjort. Turen var et samarbeid med Ringerike Historielag. Den fjerde og siste Bulletinen i 1981 er i november hvor medlemmene ble invitert til møte i bibliotekets foredragssal til foredrag om Sjørøveri og kaperfart i Nordsjøen, samt at Drammensfilmen fra 1911 ble vist. Styret arbeidet ellers med å få tillatelse til utgraving av Mechlenburggården, dannelse av Buskerud Historieforening, utarbeidelse av lokalhistorie (klassesett) til bruk i skolene, og nedsatte komité for lokalhistorie for innflytterdrammensere årsmøte ble avholdt på Austad gård. Tor Adler Knudsen kom inn som varamann i styret etter Steffen Gausmel og de øvrige ble gjenvalgt. Kontingenten ble fortsatt kr Formannen Fritz H. Schandy hadde i slutten av 1981 tatt initiativ ovenfor Drammen kommune om å sette opp en minneplate for De 16 som i sin tid startet opparbeidelsen av Thorleif Haug-løypa i I februar 1982 hadde Administrasjonsutvalget godkjent forslaget, men det forutsatte at Drammen Historielag tok seg av minneplaten, bekostet den og fant frem til en passende plassering i samråd med Friluftsnemnda. Etter ny henvendelse til Drammen kommune bevilget Formannskapet 5000 kroner. Drammens banker støttet også opp om prosjektet og 7. november 1982 ble minnesteinen avduket av Drammen Historielags formann Fritz H. Schandy. 5 gjenlevende av de 16 var til stede. Minnesteinen er plassert 200 m ovenfor Stiboltkrysset, eller der hvor Overlia og Underlia møtes. Den andre større saken Historielaget arbeidet med i 1982 var graving i Drammen Park for eventuelt å finne rester etter Mechlenburggården som ble bygget i 1657 og som i årene var residensbygning da stattholder Gyldenløve bodde her. Det var hotell i gården da den gikk med i den store bybrannen i Det var antatt at det var store hvelvede kjellere i gården, og man var spent på om en ville finne rester av disse. Utgravingen var en skuffelse når det galdt denne gården. Gatearbeider og annen utgraving hadde antagelig fjernet de rester som måtte være etter gården, men opptegnelser av murer fikk man i hvert fall som resultat. Da grunnarbeidene for den nye fontenen i Drammen Park pågikk, fant man imidlertid krittpipeovnen til Boys Pipefabrikk. Man hadde hittil trodd at fabrikken lå nærmere Drammenselva. 3

4 Turene til Gjellebekk skanser og vandringen til Bragernesåsens historiske steder i samarbeid med Turistforeningen var vellykkede arrangement. Det samme gjaldt turen til Horten til Marinemuseet og til Prøys Fotolaboratorium og museum samme sted. Ellers ga Bydelsutvalgene imøtekommende svar på henvendelsen fra Historielaget i forbindelse med spørsmålet om bydelenes historie. Videre hadde Historielaget henvendt seg til kommunens kulturstyre om innsamling av gamle bybilder, ikke minst av byens egne borgere i arbeid og fest Årsmøtet ble holdt 16. mars 1983 på Austad gård. Regnskapet for 1982 viste en kassabeholdning på vel kr og et medlemstall på 114 hvorav 83 hadde betalt medlemsavgift. Kontingenten ble økt til kr 40,-. Hege Svane hadde bedt om ikke å bli gjenvalgt, og Tone Steen ble valgt inn i styret i hennes sted. Varamenn ble Tor Adler Knudsen, Jens M. Haugfoss, Martin Mjelva og Jens Kleppen. Historielaget startet arbeidet med å registrere gamle bilder i Drammen (bilder før 1945). Avfotograferingsutstyr fikk man låne fra Drammen Museum, kurs i registrering og avfotografering ble avholdt i september og fotojournalist ble engasjert. Drammen kommune ble søkt om midler til registrering av gamle bilder i Drammen, og en fikk en støtte på kr til delvis dekning av innkjøp av film. Bildeinnsamlingen ble annonsert, og Historielaget hadde to møtekvelder på biblioteket på Kjøsterud, Åssiden, for å avfotografere og registrere gamle bilder som publikum kom med. 14. juni 1983 var det avduking av relieff av skikongen Thorleif Haug ved formannen i Drammen Historielag, Fritz H. Schandy. Det var billedhuggeren Øivind Sigvartsen som forærte Drammen relieffet av Thorleif Haug. Relieffet ble plassert over minnesteinen som ble avduket året før av De 16 som bygde Th. Haugs vei. Turene i 1983 gikk med buss til Fossesholm og Fiskum Gamle kirke og en vandring til historiske steder i Bragernesåsen i samarbeid med Turistforeningen. 2. Historielaget under dets andre formann Martin Mjelva Årsmøtet ble avholdt 16. mars 1984 på Austad gård. Historielagets stifter og første formann Fritz H. Schandy ble avløst av Martin Mjelva. Arbeidet med innsamling av gamle bilder fortsatte med stort engasjement hvor en samlet inn bilder fra bydel etter bydel under faglig ledelse av fotograf Devegg Ruud. Innsamlingsarbeidet foregikk i samarbeid med Skolesjefen i Drammen, Pedagogisk Senter, som er interessert i bildene til undervisningsformål, og Drammen Folkebibliotek, som senere skulle arkivere bildene. Arbeidet fortsatte også i 1985 hvor en egen folder ble trykket opp i eksemplarer og distribuert gjennom menighetsbladenes distribusjonsopplegg i samarbeid med vinterens konfirmantkull. Fotoprosjektet ble avsluttet ved utgangen av En hadde da registrert og avfotografert nesten 1000 bilder. Drammen Historielag tok initiativ til et bedre lokalhistorisk samarbeid. Følgende lag var invitert til møte i mai: Skoger Historielag, Tangen og Åskollen Historielag, Drammen Fortidsminneforening, Drammen Forsvarsforening, Drammen og Oplands Turistforening, Hurum Historielag, Sande Historielag, Eiker Historielag og Lier Historielag. De to sistnevnte foreningene var forhindret fra å møte og Røyken Historielag ble ved en forglemmelse ikke invitert. En ble enig om å samarbeide under forberedelsene til byjubileet, og om å samarbeide i forbindelse med utgivelse av lokalhistoriske publikasjoner. En henvendelse til Drammen kommune om en fast plass i jubileumskomiteen ble sendt. Jubileumskomiteen for byjubileet i 1986 svarte at siden Jubileumskomiteen er en politisk valgt komite bestående av 4

5 representanter fra de politiske partier, fant en ikke å kunne imøtekomme anmodningen, men at en kunne få plass i Jubileumsutstillingskomiteen. Et nytt fellesmøte ble avholdt i september etter initiativ fra Drammen Historielag, og i november ble det avholdt møte i Idegruppen for Drammen Bys 175-års jubileum Turene i 1984 var en gruvetur til molybdengruvene i Sørumlia i juni i samarbeid med Skoger Historielag og Turistforeningen, invitasjon til å delta som gjester i Skoger Historielags bondebryllup anno 1844 i juni og omvisning på Oscarsborg Festning i september. Historielaget gjennomførte også en medlemsundersøkelse for å få registrert hva medlemmene hadde av forventninger av Historielaget Årsmøte på Austad gård ble avholdt 26. mars Martin Mjelva ble gjenvalgt som formann og ved siden av seg i styret hadde han Tone Steen, Arne Fensmo, Einar Indergaard, Jan Øiseth og Tor Adler Knudsen, og med Martha Tallund og Knut Smith som varamenn. Medlemskontingenten ble satt til 60 kroner. Årsmøtet gikk inn for at det ble etablert et lokalhistorisk arkiv i tråd med biblioteksjefens anbefaling. Da Drammen kommune senere på året vedtok å oppnevne en ny stilling som kommunearkivar, påpekte Historielaget i et brev til kommunen at det var viktig at den som ble ansatt måtte ha som instruks å arbeide i nært samarbeid med det lokalhistoriske miljøet. Historielaget engasjerte seg ellers i pressen om at Drammen Museum burde opprette av en egen avdeling viet Buskerud i den 2. verdenskrig. Medlemmene som hadde meldt seg interessert i slektsgransking, fikk tilbud om å delta på kurs i gotisk skrift hos Skoger Historielag. Om høsten var det arkeologisk tur til Borre og Tjølling, og foredrag i Drammen bibliotek om Hollendertiden i Norge, et samarbeid med Folkeakademiet. Etter en ide fra Røa Menighet, begynte Historielaget arbeidet med å utgi Spillet om Drammen. Spillet ble lansert på en pressekonferanse i november Spillet ble etablert som et samarbeid med Røde Kors. Opplaget var på spill, hvorav om lag 1000 var forhåndssolgt til firmagaver og til barne- og ungdomsskoler. Midlene som spillet innbrakte skulle Historielaget øremerke et Fond til fremme av Lokalhistorisk virksomhet i Drammen Årsmøtet ble avholdt på Austad gård 6. februar For 1985 hadde styret budsjettert med 120 medlemmer. Da medlemskontingenten ble hevet med 50 % på forrige årsmøte, resulterte det i et visst frafall av medlemmer slik at en nå hadde 100 medlemmer. Etter årsmøtet besto styret av følgende: Martin Mjelva, formann, Ida Kristin Lie, Tone Steen, Toril Marki, Arne Fensmo, Einar Indergaard og Jan Øiseth. Varamenn: Martha Tallund og Knut Smith. I Underretninger fra styret nr.1/86 orienterte styret om arbeidet med krypt under Strømsø kirke for medlemmer av familiene Knoff og Mechlenburg. Det ble også orientert om en arbeidsgruppe som skulle forberede restaurering av vognmateriell for Drammen Museum og om Historielagets deltakelse på Jubileumsutstillingen i juni Annet opplag av Spillet om Drammen på 4000 spill var satt i produksjon etter at en har inngått kontrakter om deltakelse med en rekke av byens firmaer. Spillet har fått en ny vri, idet det ble knyttet direkte opp til jubileumsfeiringen som Ambassadør for Drammen. Styret hadde følgende program for våren: besøk på Bogstad gård, Oslo, Åsvandring i samarbeid med Turristforeningen, og jubileumsuke med mulige fjordturer med D/S Børøysund. Under jubileumsuka hadde en stand med utstiling av historiske bilder og verving av nye medlemmer. Til jubileumsutstilingen fremstilte Historielaget 300 nummererte reproduksjoner etter Dahms goache samt trykking av postkort. 5

6 Historielaget inviterte Skoger Historielag og Tangen og Åskollen Historielag til felles medlemsmøte for de tre historielagene på Drammen Museum om høsten hvor Museets direktør Anne Berit Skaug orienterte om museets planer og omvisning på jubileumsutstillingen. Nytilsatt kommunearkivar Karin Lagerquist var også til stede og orienterte om oppbyggingen av den lokalhistoriske samlingen, og en ønsket ellers å drøfte mulig programsamarbeid mellom foreningene. Høstens øvrige program var også preget av samarbeid: Historielagets medlemmer er DOTs gjester på tur til Skoger, Skoger Historielags gjester på Rusletur til Gruveåsen, besøk på Norsk lokaltrafikkhistorisk forenings Trikkemuseum i Oslo, tur til Linderud gård, Oslo sammen med Gulskogens Gårds Venner, og sammen med Folkeakademiet arrangerte Historielaget åpent møte i november i Bibliotekets foredragssal om Noruega gjenoppdaget v/journalist og forfatter Kåre Prytz Årsmøtet ble holdt på Austad gård 12. februar I styrets beretning omtales bl.a. prosjektet Spillet om Drammen. Satsingen på 4000 spill til Jubileumsåret ble et bomskudd. En holdt nå på med oppgjøret med Røde Kors og Harald Lyche & Co, og styret opplyste at netto resultat vil bli minimum kr ,- hvorav renter av bankinnskudd beløper seg til om lag kr ,-. Av årsberetningen fremgår det ellers at Historielaget hadde stilt finansiell garanti for restaureringen av Daniel Knoffs gravkammer på kr ,- basert på midler fra spillet. Styret håpet å kunne dekke påløpne kostnader ved bevilgninger fra offentlige kulturmidler og private fonds. Årsmøte 1986 fikk seg forelagt et foreløpig forslag til opprettelse av et Fond for lokalhistorie basert på forventede midler fra Spillet om Drammen. Siden midlene i øyeblikket var bundet opp som garanti, foreslo styret at behandling av disponering av spilleinntektene ble tatt opp på et senere årsmøte. Ellers hadde styret avsatt kr ,- til restaurering av kjøretøysamling hvorav kr ,- var støtte fra Lyche-fondet. Årsmøtet gjenvalgte Martin Mjelva som formann. Øvrige styremedlemmer var Ida Kristin Lie, Gunnar Schwach, Toril Marki og Jan Øiseth, og med Gunnar Nicolaisen som varamann. Ved utgangen av 1986 hadde Historielaget 108 medlemmer. Programmet for 1. halvår 87 var: Besøk med omvisning i Tangen og Åskollen Historielags museumssamling, restaurering av 1. trinn av krypten under Strømsø kirke Daniel Knoffs gravkammer- ble avsluttet med en høytidelighet i kirken 6. mai, og heldagstur til Østfold Sarpsborgdistriktet i juni. Høstprogrammet 87, som ble sendt til medlemmene, orienterte bl.a. om at Strømsø Menighetsråd og Kirkevergen ønsket at Historielaget også påtok seg ledelsen av prosjektet for 2. trinn, Mechlenburgs gravkammer. Historielagerts styre hadde oppnevnt Håkon Fossen sen. som prosjektleder sammen med formannen. Ellers orienterte styret om foredrag i Slektsgransking sammen med Folkeakademiet og kurs i slektsgransking i samarbeid med Friundervisningen. Jo Sellæg hadde ellers påtatt seg sekretærjobben for det lokalhistoriske tidsskriftet og hadde knyttet til seg Karin Phil og Geir Helgen i en liten redaksjon. 3. Historielaget under dets tredje formann Gunnar Schwach Årsmøtet ble holdt på Kobbervik gård 11. februar I styrets beretning het det under Daniel Knoffs gravkammer Vår befatning med prosjektet er avsluttet, idet Kirkevergen har foretrukket å fullføre saken selv. Måten dette skjedde på har avtvunget oss et kontant bidrag på kr ,-. Beløpet tilsvarer omtrent overskridelse for bygningsmessige kostnader som vi måtte dekke utover vår garanti på kr ,-, og uten mulighet til å ta det inn igjen, for 6

7 eksempel ved senere gaver og bidrag til prosjektet.. Til dette 1. trinn skaffet vi tilveie vel ,- kroner i kontanter. Styret foreslo en økning av kontingenten til kr.75,- pr. år. Medlemstallet var som året før på 108 medlemmer. Når det gjaldt Fondssaken uttalte styret at erfaringer med aktuelle prosjekter tilsa en mer fleksibel behandling av prosjekters finansieringsbehov. Styret foreslo derfor at prosjektkapitalen opprettholdes som et arbeidsverktøy som kan settes inn i nye oppgaver som tjener langsiktige, lokale kulturhistoriske interesser. Årsmøtet fastsatte medlemskontingenten til kr 80,- og sluttet seg til styrets forslag til vedtak om Fondssaken. Gunnar Schwach ble valgt til formann. De øvrige i styret ble: Anne Lise Lilloe, Veslemøy Gulhaugen, Martin Mjelva og Jan Øiseth. Helge Tollefsen og Ole-Kristian Gripp ble valgt som varamenn. I 1988 hadde en om våren et medlemsmøte på Bragernes skole om gamle bo- og arbeidsplasser i Bragernesåsen. Dette ble fulgt opp med en vandring ledet av Christian Skau i Bragernesåsen. Høstturen gikk til Fossesholm og Fiskum gamle kirke. Navnerådet eller Rådgivende utvalg for lokalhistoriske navneverk som var det fulle navn, ble til etter initiativ fra Historielaget. Det var et samarbeid mellom byens tre historielag og Drammen kommune. Martin Mjelva ble første formann i rådet. Historielaget hadde arbeidet med et nytrykk av Skansene fra 1905 med noe utvidet fremstilling og med sammendrag på engelsk og tysk. Stiftelsen De norske skolehistoriske samlinger ble stiftet 27. januar Hans-Jørgen Gjessing som representerte byens tre historielag, ble valgt til styrets første leder. Rundt om Drammen kom ut med sitt første nummer. En satsing på kroner gjorde det mulig å sende åpningsnummeret på 52 sider i et antall av ca til samtlige hustander i byen. Tidsskriftet var et samarbeid mellom følgende: Drammen Folkebibliotek, Drammen Historielag, Drammen Museum, Fortidsminneforeningen, Kommunearkivaren, Skoger Historielag, Skolesjefen i Drammen og Tangen og Åskollen Historielag. Åpningsnummeret hadde allerede sikret abonnementsgrunnlaget med abonnenter for de fire planlagte numre for Årsmøtet ble avholdt på Kobbervik gård 9. februar Medlemstallet var økt til 111 og styret foreslo ingen kontingentøkning. Gunnar Schwach ble gjenvalgt som formann og det øvrige styret besto av: Helge Tollefsen, Ole-Kristian Gripp, Anne-Lise Lilloe og Veslemøy Gulhaugen, og med Knut Juel og Jan Øiseth som varamenn. Programmet for våren 89 var en vandring med Jo. Sellæg fra Trikkestallen til Gropa. Dette er den første registrerte byvandringen i Historielagets regi. Om høsten var det tur til Akershus slott, og senere besøk på Strømsfjerdingen skole og De norske skolehistoriske samlinger i forbindelse med skolens 250-årsjubileum. Navnerådet begynte sitt virke i begynnelsen av 1989, men etter en positiv start oppsto det konflikt med kommunens Navnekomité. Det resulterte i at kommunen sa opp avtalen med historielagene samme høst. Tidsskriftet Rundt om Drammen var nå i sitt andre år med Jo. Sellæg og Eli Sofie Thorne som økonomisk og redaksjonelt ansvarlige. Historielagets representant i Redaksjonsrådet var Martin Mjelva. Heftet 1905 et kampklart Norge var det nye heftet av Skansen fra 1905 som Tor Adler Knudsen og Dag Sundkuist sto ansvarlig for Årsmøtet ble holdt på Kobbervik gård 15. februar Medlemstallet var pr på 100. Det ble ikke foreslått økning i medlemskontingenten. Gunnar Schwach ble gjenvalgt som formann og ellers besto det nye styret av følgende: Veslemøy Gulhaugen, Anne Lise Lilloe, Helge Tollefsen og Ole-Kristian Gripp med varamennene Fritz H. Schandy og Kari Gjessing. Historielaget henvendte seg til Drammen kommune for å få satt opp en minneplate i Åsen over fire sentrale personer i veibyggingen i Åsen. Drammen kommune var i første omgang 7

8 negativ, men en ny henvendelse på slutten av året hvor Historielaget sa seg villig til å dekke utgiftene, resulterte i at Drammen kommune aksepterte oppsett av minneplater. Historielaget måtte imidlertid undersøke at andre personer som hadde gjort en tilsvarende innsats, ikke ble uteglemt. Historielaget feiret 10 år ved en markering 10. mai i lokalene til De skolehistoriske samlinger hvor det ble servert snitter og kaffe og et lysbildeforedrag av Fritz H. Schandy. Deltakerne betalte kr. 50,- pr. person. Etter lengre stillstand hadde Museet prioritert arbeidet med vogner/kjøretøy. Historielaget ansatte en person på midler for arbeid for trygd og restaureringen begynte i juni. I løpet av året ble 8 vogner helt eller delvis restaurert. Høstturen gikk til Eidsfoss Bruk Årsmøtet ble holdt på Kobbervik gård 14. februar En har nå 101 medlemmer hvorav 71 har betalt kontingenten. Årskontingenten for 1991 ble på kr 80 som året før. Styret la fram forslag til Statutter for æresmedlemmer av Drammen Historielag. Forslaget ble vedtatt uten endringer. Styret la samtidig fram forslag om at Fritz H. Schandy og Martin Mjelva ble utnevnt til Historielagets første æresmedlemmer. Styrets forslag til æresmedlemmer fikk full tilslutning av årsmøtet. Helge Tollefsen ønsket ikke gjenvalg. Kristian Nymoen ble valgt inn som nytt styremedlem i hans sted, mens resten av styret og varamenn med Gunnar Schwach som leder, fortsatte i sine verv i Vognprosjektet fortsatte med dugnad hver tirsdag våren 91 under Gunnar Schwachs ledelse. Fram til juli hadde Historielaget en arbeidstaker under ordningen arbeider for trygd. Lychefondet hadde tilgodesett arbeidet med vognparken for Drammen Museum med nye kroner i tillegg til tidligere kroner. Arbeidet med minnesmerke over Åsen-pionerene fortsatte. Historielaget trengte økonomisk støtte til dette prosjektet, og innsamlingsliste ble lagt ut i Drammens Tidende. En minneplate ved Åspaviljongen over Morten Album, C. O. Wulfsberg, E. G. Thurmann og Henrik Walter ble avduket i slutten av mai av æresmedlem Fritz H. Schandy. Minneplaten var laget av billedhugger Øyvind Sigvartsen, Lier. Den planlagte turen i juni til Holtnesskogen for å se vikingegraver og Kunstgalleriet i Holmsbu Støa ble utsatt til begynnelsen av september pga for liten interesse. 4. Historielagets fjerde formann Fritz H. Schandy Årsmøtet ble holdt 11. februar i lokalene til De norske skolehistoriske samlinger i Tollbugt.1. Av styrets årsberetning fremgår det at lagets økonomi er god og at en derfor foreslår at kontingenten fortsatt blir kr 80 for Laget har 95 medlemmer hvorav 83 har betalt kontingent for Valgkomiteen hadde imidlertid ikke klart å finne kandidater til alle vervene som var på valg, og overlot saken til årsmøtet. Årsmøtet greidde ikke å finn nye kandidater, men de andre årsmøtesakene ble godkjent. Ekstraordinært årsmøte ble avholdt 14. mai 1992 hvor 14 medlemmer inkludert styret møtte. Det var én evt. to saker på dagsorden, valg av nytt styret, og eventuelt oppløsning av laget. Det forelå ingen forslag til ny leder. Fritz H. Schandy tok da på seg oppgaven som ny formann, og han ble enstemmig valgt. Anne Lise Lilloe ble gjenvalgt som styremedlem, og Erik Paulsen ble valgt som styremedlem etter forsalg fra salen. Veslemøy Gulhaugen og Gro Veslemøy Eikenes ble valgt som varamenn etter forslag fra salen, mens Ole Kristian Gripp og Christian Nymoen ikke var på valg. Avtroppende formann Gunnar Schwach orienterte om restaureringen av vognene, som Drammen Museum nå har overtatt den praktske 8

9 gjennomføringen av, og det ble opplyst at Museet ville få overført kr ,- i forbindelse med at de hadde overtatt vognprosjektet. Det nyvalgte styret engasjerte seg raskt i arbeide med å få etablert et Brannmuseum til Drammen. Drammen kommune ble søkt om kr ,- for å restaurere den 100 år gamle dampsprøyta, og en ba også om at den gamle brannstasjonen kunne bli benyttet til brannmuseum i Drammen, alternativt å få disponere Dampsentralen i Norsk Brannmuseum. Drammen Historielag tok sammen med Drammen og Lier Brannvesen initiativ til å arrangere en brannhistorisk dag 3. september på Øvre torg hvor en plasserte ut gamle brannbiler og diverse gammelt brannutstyr. Historielaget arbeider videre med de brannhistoriske samlinger høsten Laget hadde bl.a. møte med Drammen kommune, Kultursektoren, og Drammen Museum i oktober. Konklusjonen på møtet var at historielaget ønsket å lage en egen stiftelse/forening for brannhistoriske samlinger i Drammensregionen i samarbeid med museet og Drammen og Lier Brann- og feiervesen. 5. Historielaget under dets femte formann Helge Otto Mathiesen På styremøte i 14. januar 1993 orienterer formannen om arbeidet med å opprette stiftelsen Drammen brann- og teknisk historiske samlinger og om arbeidsutvalg som er nedsatt i forbindelse med bruk av trikkestallen til branntekniske samlinger. På saklista står det ellers at Stiftelsesdagen for ovennevnte samlinger blir 28. januar 1993 og at de bevilgede kr ,- fra historielaget ville bli overført til stiftelsen. Ellers står det i sakslista at årsmøtet i Historielaget skal være 18. februar Interimsstyret for Stiftelsen av Drammen Brann- og Teknisk Historiske samlinger kalte inn til stiftelsesmøte 28. januar 1993 i lokalene til De skolehistoriske samlinger. Formannen i Drammen Historielag Fritz H. Schandy hadde underskrevet innkallingen på vegne av Interimsstyret som ellers besto av Helge Otto Mathiesen, Veslemøy Eikenes, Øivinn Liang, Roar Schinnes, Terje Tollefsen og Tore Ødegård. I innkallingen til stiftelsesmøtet het det bl.a. Vi inviterer byens foreninger og personer til å være med: Drammen kommune, Drammen og Lier brannvesen, Kulturdirektøren, Drammen Handelstandsforening, Drammen Håndverkerog Drammen Ingeniørforening, Drammen Museum, Buskerud Fylke, historielagene i distriktet, Drammen By, Drammen Ingeniørforening, Centrumsforeningen, Motorhistorisk klubb og andre interessegrupper og personer som føler seg tilknyttet brann- og tekniske samlinger. I følge referatet fra stiftelsesmøtet ble følgende styre valgt: Fritz H. Schandy, Veslemøy Eikenes, Øyvinn Liang, Helge Otto Mathisen, Svein Rosenvinge, Roar Schinnes, Terje Tollefsen og Tore Ødegård med Kjell Kristiansen og Inger Anne Vik som varamedlemmer. I vedtektene som ble vedtatt het det bl.a. Stiftelsen skal drive Drammen Historielag. Stiftelseskapitalen var kr ,- gitt av Drammen Historielag. Styret for stiftelsen konstituerte seg 15. februar og valgte Helge Otto Mathisen som formann. Årsmøtet i Drammen Historielag ble holdt 18. februar 1993 i lokalene til De skolehistoriske samlinger. I innkallingen til årsmøtet orienterte styret om prosjektet Drammen Brann- og teknisk historiske samlinger og at styret enstemmig har bevilget kr ,- til formålet som var den sum vedtektene forlangte for en stiftelse. I referatet fra årsmøtet heter det at Årsmøtet vedtok at Drammen Historielag går inn i et samarbeid med Drammen Teknisk Historiske Samlinger. Styret i Drammen Historielag vil ha et nært samarbeid med styret i ovennevnte forening. Referatet inneholdt imidlertid ikke noe om at stiftelsen skulle drive Drammen Historielag. Schandy tok ikke gjenvalg og Helge Otto Mathisen ble valgt til ny formann. Ellers besto styret av følgende medlemmer: Ole-Kristian Gripp, Øivinn Liang, Erik 9

10 Paulsen og Fritz H. Schandy, med Tom Ottar Døviken og Veslemøy Eikenes som varamenn. Årsmøtet vedtok uforandret årskontingent, kr 80,-. Etter årsmøtet i Drammen Historielag 18. februar er det ikke registrert egen aktivitet for Historielaget i Formann Helge Otto Mathisen kalte inn til Årsmøte i Drammen Tekniske Historiske Samlinger og Drammen Historielag 11. april 1994 i Unions lokaler. I Årsmelding fra Drammen Teknisk Historiske Samlinger og Drammen Historielag 1993 heter det bl.a. at Styret i Drammen Teknisk Historiske Samlinger og Drammen Historielag har bestått av: Helge Otto Mathisen, formann, Fritz Schandy, Terje Tollefsen, Svein Rosenvinge, Roar Schinnes, Øyvinn Liang, Veslemøy Eikenes, Tore Ødegård. Styret ble valgt på møte 28. januar Det nye styret skulle ha som hovedoppgave å sikre etablering av Norsk Brannmuseum. Det ble av den grunn ansett som hensiktsmessig å ha ett styre for historielaget og stiftelsen. Erfaringen viser at dette ikke har vært heldig. Arbeidsoppgavene med etablering av museet har vært så omfattende at det ikke har vært tradisjonell aktivitet i Drammen Historielag. Målsettingene er så vidt forskjellig med historielagets ideelle formål og stiftelsens krav til forretningsdrift ved etablering av museet, at virksomhetene anbefales delt med to styrer. Drammen Historielag bør ut fra erfaringen i 1993 velge selvstendig styre uavhengig av stiftelsen Drammen Teknisk Historiske Samlinger, men slik at arbeidet med etablering av Norsk Brannmuseum blir styrket. Som eget punkt på innkallingen til årsmøte for Drammen Teknisk Historiske Samlinger og Drammen Historielag 11. april 1994 er et punkt på dagsorden: Drøfting av forholdet mellom Drammen Historielag og stiftelsen Drammen Teknisk Historiske Samlinger. Innkallingen synes derfor å ha oversett valget som fant sted på årsmøtet i Drammen Historielag 18. februar i 1993 hvor eget styre for Historielaget ble valgt. 6. Historielaget under dets sjette formann Jo. Sellæg mars innkalte formannen Helge Otto Mathisen til medlemsmøte og deretter til årsmøte i Lychepaviljongen, Drammen Museum. I formannens fravær ledet Jo. Sellæg medlemsmøtet som konkluderte med at Drammen Historielag drives videre. På årsmøtet senere på kvelden fremla styret representert ved Fritz H. Schandy to årsberetninger 1. Årsmelding Drammen Teknisk Historiske samlinger og Drammen Historielag 1993 (omtalt ovenfor) og 2. Årsmelding Drammen Historielag Årsmøtet konstaterte at opplysninger i årsmeldingene ikke var korrekte. Årsmøtet tok årsberetningene til orientering, men styret ble ikke gitt ansvarsfrihet. Schandy redegjorde deretter for økonomien. Regnskapet omfattet perioden til Årsmøtet tok regnskapet til orientering, men ga ikke styret ansvarsfrihet. Følgende styre ble valgt: Jo. Sellæg, formann, og Anne Lise Lilloe, Martin Mjelva, Bjørg Hamborgstrøm Frank og Tor Adler Knudsen styremedlemmer, og med Rakel Gulhaugen og Anna Helene Stampe Sellæg som varamenn. Årskontingenten ble fastsatt til kr 80,-. Styret oppnevnte Martin Mjelva og Jo. Sellæg som lagets representanter i stiftelsen Drammen Teknisk Historiske Samlinger. Historielaget orienterte stiftelsen om en feil i 3 i stiftelsens lover hvor det heter at Stiftelsen skal drive Drammen Historielag. En slik organisering var ikke behandlet i eller vedtatt av Historielaget, og styret ba om at dette blir strøket. Styret gjennomførte en kartlegging av lagets tidligere virksomhet og samlet inn eiendeler der disse var å fine. Resultatet av ettersporingen ble opplistet i Status ved styreovertagelse av

11 april 1995 med vedlegg. Medlemslisten inneholdt pr. 28. mars navn, men var ikke ajourført siden 29. oktober Av disse fornyet 53 sitt medlemskap i 1995 og i løpet av høsten fikk laget 13 nye medlemmer slik at medlemstallet ved årets utgang var 66 (inkl. 2 æresmedlemmer). Styret arrangerte forskjellige typer medlemsarrangementer og medlemmene ble orientert gjennom 5 informasjonsbrev. Laget deltok som medarrangør av 90-års markering av 1905 i samarbeid med Drammen Forsvarsforening og Drammen kommunes kulturetat, arrangerte medlemsmøte på Kobbervik gård med foredrag og lysbilder fra isproduksjon og iseksport i gamle dager. Dessuten gjennomførte laget to byvandringer, en på Øvre Bragernes og en på Tangen i samarbeid med Tangen og Åskollen Historielag. Historielaget arrangerte en fotoinnsamling og fotoutstilling som ledd i Elvefestivalen. Det kom inn ca 30 fotografier hvorav 10 ble premiert ved åpningen av utstillingen. Det ble videre arrangert kurs i intervju av eldre, men bare 6 medlemmer deltok. Vognprosjektet var stilt i bero i påvente av en avklaring av nyorganisering av Drammen Museum og kartlegging av nye planer for stiftelsen Drammen Teknisk Historiske Samlinger. Ellers hadde Fritz H. Schandy etter eget initiativ samlet inn midler til en minnestein over skiveteraner fra Drammen og Lier. Minesteinen var under utførelse da det nye styret overtok. Minesteinen ble avduket i regi av initiativtakeren ved Årkvisla 25. juni. Historielaget dekket steinhuggerarbeid med kr ,- av midler som var samlet inn til formålet Årsmøtet ble holdt 13. februar 1996 i De norske skolehistoriske samlinger. I årsmeldingens siste avsnitt heter det styret har høstet verdifull erfaring. Vi fastslår at det er vanskelig å få større oppslutning om kurs og prosjekter som krever et mer forpliktende engasjement. Byvandringene har derimot vært utrolig populære, og vi vil derfor legge stor vekt på denne form for historieformidling i vårt videre arbeid. Dermed legges også grunnlaget for en bredere medlemsoppslutning. Årsmøtet godkjente årsmelding og regnskap. I forbindelse med budsjett for 1996 orienterte formannen om fem planlagte byvandringer med mer gjennomarbeidede byvandringskart og innkjøp av megafon. De av styret med varamenn som var på valg, ble alle gjenvalgt og kontingenten ble fortsatt kr 80,-. Våren 96 gjennomførte Historielaget to byvandringer, en fra Strømsø kirke til Bromannsgangen og en på Landfalløya fra Trikkesvingen til Hotvetalléen. På den siste vandringen deltok i følge referat 160 interesserte. Ellers ble Kulturminnedagen markert ved et arrangement i samarbeid med Fortidsminneforeningen og Strømsø menighet med en omvisning i Strømsø kirke, krypten og kirkegården, mens medlemsmøtet om høsten ble holdt på Kobbervik gård med foredrag om Skipsbyggere i Drammen. Medlemmene hadde gratis adgang til arrangementene, mens ikke-medlemmer betalte for deltakelse på byvandringene. En fikk mange nye medlemmer slik at ved utgangen av året hadde laget 100 medlemmer. Lagets økonomi ble bedret vesentlig i løpet av året. Lychefondet samtykket i at midlene som opprinnelig var øremerket til restaurering av vogner, kunne benyttes til trykking av byvandringskart, og kartene til de to byvandringene nevnt ovenfor ble utarbeidet av Jo. Sellæg. Stiftelsen Drammen Teknisk Historiske Samlinger ble oppløst ved utgangen av 1996, og stiftelsens kapital inkl. renter på i alt kr ,- ble tilbakeført til Historielaget. 7. Historielaget under dets sjuende formann Ellen Haavaldsen Årsmøtet fant sted 18. februar 1997 i Harmoniens konsertsal. Årsmelding og årsregnskap ble vedtatt med akklamasjon og kontingenten forble uendret. Anne Lise Løvdal hadde bedt seg fritatt fra styret og Ellen Haavaldsen ble innvalgt. Jo. Sellæg ønsket ikke å fortsette som 11

12 formann. Ellen Haavaldsen ble valgt som formann, mens Jo. Sellæg fortsatte som styremedlem. Etter et kort årsmøte med om lag 30 medlemmer gikk medlemmer med ledsagere og venner, til sammen 79 personer, i Drammens teater for å oppleve teatermusikalen Flisekongen. Våren 97 gjennomførte laget to byvandringer. Den ene gikk på kryss og tvers i Bragernes sentrum, mens den andre gikk langs elven fra Kobbervik til Gyldenløves plass. Begge med Jo. Sellæg som guide. Om høsten arrangerte laget en gatevandring i Sigurd Christiansens fotspor med Tor Bomann-Larsen som omviser. Ellers holdt en medlemsmøte med foredrag om Trelast og handel langs elven og Livet i en handelsgård. Begge møtene ble holdt i Cappelengården, mens det siste medlemsmøtet om høsten ble holdt i lokalene til De norske skolehistoriske samlinger med kåseri om Nytt om elvas utvikling. To nye byvandringskart ble produsert og trykt Årsmøte ble avholdt 30. mars 1998 i bibliotekets kantine, ledet av formannen Ellen Haavaldsen. Sissel Amundsen og Petter Langum ble valgt inn som nye styremedlemmer, og Brit Ornum og Finn Petersen ble valgt som nye varamenn. Formannen flyttet til Numedal og hun var dessuten vært plaget av helseproblemer. I 1998 ble det avholdt to styremøter. All annen virksomhet lå nede. Kontingent ble heller ikke innkrevd. 8. Historielaget under dets åttende formann Karin Lagerquist Det ble holdt årsmøte 10. juni 1999 i lokalene til De norske skolehistoriske samlinger. I formannens fravær ledet Petter Langum årsmøtet. Karin Lagerquist ble valgt inn som formann. Bjørg Hamborgstrøm Frank ble gjenvalgt, mens de øvrige styremedlemmene ikke var på valg. Det ble ikke krevd inn kontingent i 1999 fordi virksomheten hadde ligget nede helt fram til 15. september. Jo. Sellæg var villig til å gjenoppta de populære byvandringene og to vandringer ble gjennomført om høsten. Den ene gikk Fra Strømsø kirke til Strømsø torg og den andre gikk Fra Gamle Kirkeplass til Bragernes kirke. På begge vandringene var det godt med folk (henholdsvis 60 og 80 deltakere) som fikk utlevert byvandringskart. Medlemmer betalte kr 10, men ikke-medlemmer betalte kr 30,-. I samarbeid med Folkeakademiet holdt Historielaget en foredragskveld i Biblioteket Om liv og røre i Drammen i 1700 og den tid. Året ble avsluttet med førjulsfest på Austad gård med snitter og hvitvin og med foredrag om gamle Drammensoriginaler Årsmøtet ble holdt 26. januar 2000 i De norske skolehistoriske samlinger. Styret foreslo å heve kontinenten til kr 100,- og årsmøtet sluttet seg til forslaget. Alle i styret stilte til gjenvalg og ble valgt. Etter årsmøtet var det foredrag Om Betzy Kjeldsbergs aktive liv. Takket være Jo. Sellægs innsats arrangerte Historielaget 4 byvandringer i Om våren gikk de to vandringene Fra Strømsø kirke til Bromannsgangen og Fra Trikkesvingen til Hotvetalléen. Begge vandringene hadde om lag 200 deltakere. Om høsten gjennomførte styret de to vandringene Fra Merket til Rundtom og Bragernes sentrum med noe færre deltaker. Medlemstur med buss i mai gikk til Hurum. Om høsten arrangerte Historielaget et medlemsmøte på Austad gård hvor en fikk høre om historiske glimt fra Eiker. Førjulsfesten på Austad gård samlet også om lag 60 deltakere med foredrag om Austad og Peder von Cappelen. 12

13 2001 Årsmøtet ble holdt 21. februar 2001 i lokalene til De norske skolehistoriske samlinger. Martin Mjelva og Bjørg Hamborgstrøm Falk ønsket ikke gjenvalg, og Brit Ornum og Frode Meland ble valgt inn som nye styremedlemmer, mens Finn Pettersen og Toril Meland ble valgt som varamenn. Kontingenten ble uendret kr.100,-. Medlemstallet var ved årsskiftet 138. Det ble gjennomført 4 byvandringer også i alle ved Jo. Sellæ g. De to om våren gikk Fra Gamle Kirkeplass til Gropa og Fra Strømsø Kirke til Bromannsgangen. Byvandringene om høsten gikk i Bragernes sentrum og Fra Pølsesvingen til Lassebakken. Sommerturen for medlemmer var båttur på Drammenselva. Førjulsfesten for medlemmer ble igjen holdt på Austad gård med presentasjon av boka En time i Drammen. 9. Historielaget under dets niende formann/styreleder Frode Meland Årsmøtet ble avholdt 27. februar Karin Lagerquist ønsket avløsning og Frode Meland ble valgt til ny formann, mens Karin Lagerquist fortsatte som styremedlem. Ellers var det ingen endringer i styret med varamenn. Medlemstallet var økt til 161 og årsmøtet sluttet seg til styrets forslag om at kontingenten ble kr 100,- for enkeltmedlem og kr 150,- for familiemedlemskap. Tidsskriftet Rundt om Drammen hadde bedt byens tre historielag om at obligatorisk abonnement på Rundt om Drammen ble en del av medlemskapet. Det ville medføre en økning av kontingenten med kr 260,- pr. år, noe styret var redd for ville føre til færre medlemmer. Årsmøtet ba styret arbeide for at det ble mulig å få medlemskap med og uten abonnement på Rundt om Drammen. Årsmøtet ble avsluttet med foredrag om Drammens vordende arbeider- og industrimuseum. I samarbeid med Sons of Norway hadde laget et arrangement på Drammen bibliotek om våren hvor Torvald Stoltenberg holdt foredrag om Knut Frydenlund. Sommerturen for medlemmer gikk med buss til Lier, og julemøtet ble som vanlig holdt på Austad gård hvor Peder von Cappelen fortalte om Austad, og hvor en deretter fikk høre om gamle juleskikker. Styret utarbeidet en plan for produksjon av nye byvandringskart. Jo. Sellæg laget på oppdrag fra Historielaget to nye kart i 2002: Strøm fra Sundland til Lassestrøm og Øvre Bragernes fra Gamle Kirkeplass til Gropa. De to nye kartene ble brukt ved byvandringene om høsten mens den tredje vandringen Jo. Sellæg ledet, var fra Merket til Tangen Kirke. Årets fjerde byvandring Fra Landfalløya til Øren/Holstetajet ble ledet av Tor Adler Knudsen. Historielaget fikk kr ,- i støtte fra Sparebanken Øst til trykking av de to byvandringskartene, samt at vi fikk støtte fra Lychefondet på kr ,- til å lage to nye kart for På slutten av året ble styret gjort kjent med at Jo. Sellæg ikke lenger ønsket å drive tidsskriftet Rundt om Drammen. Jo. Sellæg ønsket å overlate så vel merkevarenavnet som abonnementskartoteket til ett eller to historielag. Styret behandlet saken i ekstra styremøte rett før jul. Styret berømmet Jo. Sellægs mangeårige arbeid og beklaget sterkt at det gode tidsskriftet risikerte å gå inn. På det ekstraordinære møtet konkluderte imidlertid styret med at det ikke hadde kapasitet til å påta seg ansvaret for utgivelse av tidsskriftet Etter å ha fått mer utfyllende informasjon om drift og økonomi og arbeidet med å etablere en redaksjon fortsatte, vedtok imidlertid styret 28. januar enstemmig å stå som ansvarlig utgiver av tidsskriftet Rundt om Drammen sammen med Tangen og Åskollen Historielag. 13

14 Årsmøtet ble holdt på Fjellheim skole 13. februar Årsmøtet sluttet seg enstemmig til forslag til vedtektsendringer hvor bl.a. formann ble erstattet med styreleder, og hvor det ikke lenger var vedtektsfestet at laget skulle stå tilsluttet Landslaget for Lokalhistorie. Ellers godkjente årsmøtet årsmelding med bl.a. orientering om overtakelse av Rundt om Drammen, regnskap, budsjett og styrets forslag om uendret kontingent. Medlemstallet var ved årsskiftet 133. Nedgangen skyldtes at styret hadde en opprydding og strøk de som ikke betalte til tross for flere henvendelser. Frode Meland ble gjenvalgt til styreleder, og Ole G. Braaten ble valgt inn som styremedlem etter Karin Lagerquist. Brit Sørensen og Reidun Reinsve ble valgt som nye vararepresentanter. Etter årsmøtet var det foredrag om jordomseilingen med seilbåten Ho-Ho. To byvandringer ble gått om våren og to om høsten. Alle vandringene ble ledet av Jo. Sellæg. Han hadde på oppdrag utarbeidet følgende fire nye kart på oppdrag for laget: Byvandring 7: Tangen fra Rundt om til Kirken, Byvandring 8: Tangen fra Kirken til Merket, Byvandring 9: Nedre Bragernes fra Grev Wedels plass til Brandtenborg, og Byvandring 10: Lystgårdene. De tre første vandringene var blant de fire byvandringene som ble holdt med i alt 190 deltakere, mens byvandringskartet om Lystgårdene ble brukt på sommerturen i buss for medlemmer. Sparebanken Øst støttet utgivelsen av kartene med kr ,-. Ellers arrangerte styret medlemsmøte med foredrag om Forsvarsplaner og skansebygging for en befestet Drammenslinje frem mot unionsoppløsningen 1905 og senere på våren hadde Historielaget en vandring på Spiraltoppen om kanonene og ytre skanse. Om høsten var det medlemsmøte i Cappelengården hvor høydepunktet var besøket i rommet med nyrestaurert tapet. Julemøte ble holdt på Austad gård hvor en fikk høre om juletradisjoner i gamle dager. Samarbeidsavtalen med Tangen og Åskollen Historielag om Rundt om Drammen ble underskrevet 24. februar etter forutgående styrebehandling. Styreleder og Ole G. Braaten ble oppnevnt av styret som medlemmer av Administrasjonsutvalget som administrer tidsskriftet, mens redaksjonen har det faglige ansvar for tidsskriftets innhold. Rundt om Drammen kom som planlagt med fire nummer. Redaksjonen besto av Torkild Alsvik, redaktør, og Christina Frøysland, Jørn Jensen, Erling Sørli og Jorunn Wiik Årsmøtet ble holdt 18. februar på Frydenhaug gård. Selv om økonomien var god foreslo styret at årskontingenten ble hevet med kr 50 for både enkeltmedlemmer og familiemedlemmer, men at de som abonnerer på Rundt om Drammen ble gitt en kontingentrabatt på kr 50,-.. Medlemstallet var økt til års drift av Rundt om Drammen ga et overskudd på kr ,-. Administrasjonsutvalget hadde vedtatt at det skulle utbetales kr ,- til hvert av de to historielagene. Årsmøtet godkjente årsmelding, regnskap, ny kontingent og budsjett. Reidun Reinsve ble valgt som nytt styremedlem etter Petter Langum, og Ellen Werner og Brit Sørensen ble valgt som vararepresentanter. Etter årsmøtet fikk vi høre om historien til Frydenhaug gård. Om våren arrangerte styret åpent møte med foredrag om Hanna Winsnes og arrangerte tre byvandringer. En vandring med Tor Adler Knudsen Fra Landfalløya kapell rundt Øren, og to vandringer med Jo. Sellæg. Sommerturen var busstur til Hoenskatten og gravstedet ved Herstrømlund gård i Eiker. Turen var et samarbeid med Eiker Historielag. I oktober hadde laget medlemstur til Oldsaksamlingen ved Universitetet i Oslo hvor vi spesielt så på Hoenskatten. Om høsten ble det arrangert to byvandringer. I løpet av året er det blitt produsert fire nye byvandringskart. Et av de nye kartene ble benyttet på vandringen som Tor Adler Knudsen guidet, mens de to vandringene som Jo. Sellæg ledet om høsten: Nybyen fra Marienlyst til Vestbanegården og Bergstien fra Sykehuset til Brannposten også hadde nye kart. Det fjerde kartet Åssiden fra Store Landfall til Berskaug 14

15 og Myre vil bli brukt ved vandring våren Sparebanken Øst hadde også i 2004 bevilget midler til utarbeidelsen av disse kartene. Tilskuddet i 2004 var på kr ,-. Årets fem byvandringer hadde i alt samlet 400 deltakere. I oktober ble det arrangert Per Sivle-seminar på Austad gård i forbindelse med at det var 100 år siden han døde. Seminaret samlet i alt 56 deltakere. Foredragene på seminaret ble bearbeidet for bruk i et nummer av Rundt om Drammen. Historielaget hadde ved hjelp av et nyinnmeldt medlem fått etablert egne internettsider Julemøtet ble holdt på Austad gård med foredrag om Brennevinsbyen Drammen, og hvitvin og snitter var erstattet med juletallerken, øl og Drammensakevitt. 15