FOTBALL treneren LEKE KLAR GREAT. Fra good til. Offensiv og. La barna få NR. 5 DESEMBER ÅRGANG FOTO: IVAR THORESEN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FOTBALL treneren LEKE KLAR GREAT. Fra good til. Offensiv og. La barna få NR. 5 DESEMBER 2009 23. ÅRGANG FOTO: IVAR THORESEN"

Transkript

1 FOTBALL treneren NR. 5 DESEMBER ÅRGANG La barna få LEKE Fra good til GREAT Offensiv og KLAR Offisielt organ for I samarbeid med FOTO: IVAR THORESEN

2

3 FOTBALL treneren Organ for Norsk Fotball-Trenerforening i samarbeid med Norges Fotballforbund 23. årgang Styret i NFT Leder Steinar Høgtun, Blåbærsvingen 16, 9060 Lyngseidet. Tlf. priv.: Tlf. arb.: Faks: Mobil: e-post: Nestleder Karl Johan Haavaag, Brekkene 3C, 5516 Haugesund Tlf. priv.: Tlf. arb.: Faks: Mobil: e-post: Tiltaksleder Mathias Haugaasen, Ulverud Gård 3057 Solbergelva Mobil: e-post: Styremedlem Frode Thomassen, Alstadenga 13, 8071 Bodø Tlf. priv.: Tlf. arb.: Faks: Mobil: e-post: Styremedlem Reidun Seth, Vestlundveien 43, 5145 Fyllingsdalen Tlf. arb.: Mobil: e-post: 1. varamedlem Dag Opjordsmoen, Enggata 2A, 2830 Raufoss Tlf. priv.: Faks: Mobil: e-post: 2. varamedlem Tore Grønning, Væretrøa 80, 7054 Ranheim Tlf Mobil: e-post: NFT administrasjon Norsk Fotball-Trenerforening (NFT), adm. leder Teddy Moen Postboks 8069 Vågsbygd, 4675 Kristiansand S. Tlf.: Faks: Mobil: org.nr.: e-post: web: Juridisk konsulent Advokatfirmaet Hjort DA. Kontaktperson: Claude A Lenth, Partner Besøksadresse: Akersgata 2, 0105 Oslo Postadresse: Postboks 471 Sentrum, 0105 Oslo Tlf.: Faks: Mobil: e-post: Fotballtreneren Redaktør Ivar Thoresen Thorsheimjordet 1, 2560 Alvdal Tlf. priv.: Tlf. arb.: Faks: Mobil: e-post: Redaksjonsutvalg: Dag Riisnæs, Korallsoppveien 4B, 1476 Rasta Tlf. arb.: Faks: Mobil: e-post: Øyvind Larsen, Kildevn. 28C, 0590 Oslo Tlf. priv.: Mobil: e-post: Teddy Moen, Jaktoddv. 21, 4621 Kristiansand S. Tlf. priv.: Tlf. arb.: Faks: Mobil: e-post: Ansvarlig redaktør Ivar Thoresen Thorsheimjordet 1, 2560 Alvdal Tlf. priv.: Tlf. arb.: Faks: Mobil: e-post: Nettredaktør Jan Otto Solberg Tøssedalen 9A, 5300 Kleppestø Tlf. priv.: Tlf. arb.: Faks: Mobil: e-post: Webmedarbeider Teddy Moen Jaktoddv. 21, 4621 Kristiansand S. Tlf. priv.: Tlf. arb.: Faks: Mobil: e-post: Produksjon og trykk Fotballtreneren Layout og trykk: DMT Kommunikasjon Alvdal as, Postboks 25, 2561 Alvdal. Tlf.: Faks: e-post: Opplag: 4000 SAMARBEIDSPARTNERE MEDLEM AV INNHOLD REDAKTØRENs Norsk Toppfotballsenter springer ut fra og finansieres av Norges Fotballforbund og Norsk Toppfotball i fellesskap. Ut fra erkjennelsen om at vi er for få og små i Norge til å slå oss fram på den internasjonale arenaen en og en, skal Toppfotballsenteret forene og samle hele den norske toppfotballen til et kraftverk for kompetanse og utvikling hvor alle putter litt inn og får veldig mye tilbake. Espen Olafsen og Dag Opjordsmoen og deres team har brukt tida godt for å være optimalt rustet til full operativ drift fra årsskiftet. I tillegg til klubbesøk rundt i hele landet for å bygge tillit til prosjektet, er det sydd sammen avg jørende allianser med mange andre aktører, blant annet innen helse, utdanning, Olympiatoppen og ikke minst Norsk Fotball-Trenerforening. Toppfotballsenteret skal favne bredt og tenke stort, og de har vært nøye med å få hele fotballens spekter med under sin paraply. Dette er tidenes største fellesløft for norsk fotball, og det er all grunn til å tro at arbeidet vil lykkes. Først og fremst fordi prosjektet er ønsket og villet av eierne, som ser nødvendigheten av nye tanker og retninger for å løfte norsk fotball både klubb- og landslag opp et hakk eller to på det internasjonale kartet. I tillegg har man knyttet til seg et mannskap med svært stor fagkunnskap og grundighet i sitt arbeid. Det er en s Brølekulturen s Fra bra til fremragende s Cupfinaleseminaret 2009 s 32 Treningsøkta II s Spillerimport og -eksport s 38 Fotballferdigheten s Keepertrening s 45 Juristenes hjørne Ivar Thoresen REDAKTØR innlegg Etter en usedvanlig grundig forankrings- og planleggingsprosess er folkene i Toppfotballsenteret klare til å gi full gass. Hele norsk fotball bør glede seg. Toppfotballsenteret suksessfaktor i seg selv. Og enda bedre: Selv om Toppfotballsenteret er et prosjekt av og for toppfotballen, vil det komme hele norsk fotball til gode. All dokumentasjon og informasjon vil bli tilg jengelig for de som ønsker det. Slik blir Toppfotballsenteret et prosjekt å bli enda mer glad i. Det vi har sett og hørt så langt er svært lovende. Og det kommer mye mer. Her i Fotballtreneren vil Toppfotballsenteret være godt synlig framover med to faste sider om sitt arbeid i hver utgave, og en side med nyheter rundt aktuell fotballforskning fra hele verden. Velkommen til framtida! FOTBALLtreneren - nr

4 Invitasjon til trenerturen 2010 MANCHESTER/LIVERPOOL Norsk Fotball-Trenerforening g jentar suksessen fra tidligere år og inviterer til ny TRENERTUR til engelsk fotball. Turopplegget går fra torsdag 18. februar til søndag 21. februar Gjennom tre kursdager vil man få innsikt i hvordan klubber som Manchester United, Liverpool, Everton og Manchester City identifiserer og utvikler fremtidige toppspillere. Utreise: Fra Gardermoen torsdag 18. februar 2010 kl Vi flyr til Manchester Airport via København med SAS. Mot et tillegg i prisen kan det ordnes med tilslutning fra andre steder enn Oslo. Retur: Fra Manchester Airport søndag 21. februar kl og lander på Gardermoen (via København) kl Bosteder: The Britannia Hotel i Manchester sentrum (3-stjernes hotell) Avlysning: NFT/IØR forbeholder seg retten til å avlyse turen hvis ikke nok deltakere som melder seg på (minst 20 deltakere for å kunne g jennomføre trenerkurset). Faglig opplegg: Temaet på studiereisen vil være SPILLER- OG TALENTUTVIKLING I ENGELSK FOTBALL. Det er sterke bånd mellom norsk og engelsk fotball, og hensikten med turen er å gi kursdeltakerne et blikk inn i det arbeidet som g jøres i verdens mest lidenskaplige fotballnasjon. Besøk til to fotballakademi (Manchester United, Liverpool, Everton eller Manchester City) Møte med erfarne spillerutviklere og speidere i engelsk fotball Observasjon av aldersbestemte fotballkamper Coaching på treningsfeltet under ledelse av engelske instruktører Kamp i Premier League: Everton Manchester United lørdag 20.februar Forbehold om flytting av kamp. Endelig kursopplegg vil være klart i slutten av januar 2010 (www.trenerforeningen.no ) Pris: Grunnprisen er kr 6.495,- pr. person, som inkluderer følgende: Flyreise Gardermoen - Manchester t/r inkl. flyskatter (SAS) Buss fra flyplass til hotell t/r (transport under oppholdet kommer i tillegg) 3 netter på 3-stjerners hotell i dobbeltrom med engelsk frokost Reiseleder fra Norsk Fotball-Trenerforening (Teddy Moen) Kursopplegg (3 dager) utarbeidet av NFT Kursbevis etter g jennomført program Tillegg: Frivillig avbestillingsbeskyttelse er kr 250,- pr. person Enkeltromstillegg kr 750,- for 3 netter Billetter til kampen kommer i tillegg. Påmelding: Fristen er satt til onsdag 13. januar Sendes til: NFT, Postboks 8069 Vågsbygd, 4675 Kristiansand. Påmelding skjer skriftlig der dere oppgir navn, adresse, tlf og eventuell fax, e-post samt antall. kan også brukes. Vi har maks.kapasitet til ca. 30 plasser, så her g jelder det å handle raskt.

5 SIDEN sist På jakt etter nye impulser og faglige utviklingstilbud i 2010? NFT vet at en rekke fotballmiljøer, utdanningsinstitusjoner og trenere/instruktører på ulike nivåer i norsk fotball er på jakt etter ytterligere impulser, kompetanse og stimulanse i sitt arbeid med å utvikle spillere og trenere. NFT ønsker nå aktivt å tilby skreddersydde fagopplegg i inn- og utland. Er du på jakt etter hjelp til å arrangere en studiereise til utlandet, lage en impulssamling i egen klubb eller tilby et trenerutviklingsprogram i egen klubb, ta kontakt med NFT sin administrasjon for ytterligere informasjon. Vi viser også til egen brosjyre for dette som også kan lastes ned på eller fås ved henvendelse til NFTs administrasjon. TRENERTUREN til England Meld deg på nå! TRENERTUREN til engelsk fotball går dette året til Manchester. Vi reiser ut fra Norge torsdag 18. februar og returnerer søndag 21. februar Gå ikke glipp av en spennende fagtur med besøk til to av fotballakademiene til enten Liverpool, Everton, Manchester United eller Manchester City og kamp i Premier League (Everton-Manchester United lørdag 20. februar). Vi har plass til inntil 25 deltakere på denne turen. Mer om turopplegg og innhold i en egen annonse om TRENERTUREN på et annet sted i bladet. Verv et medlem motta gave fra NFT NFT har i dag nærmere medlemmer. Målsettingen er å øke dette antallet betraktelig. Vi vil derfor oppfordre medlemmer av NFT til å verve andre trenerkollegaer til foreningen. Vi sender en flott skjorte (vervepremie) til de medlemmer som lykkes i å verve ett medlem (eller 5 eller 10 nye medlemmer) til NFT. Send inn navn og adresse på medlemmet som er vervet til administrasjonen, og vi sender deg en gave i retur. Husk å påføre eget navn og adresse på innrapporteringen! Utmeldelser av NFT I følge NFT`s statutter g jelder følgende: Medlemmer som ikke ønsker å være medlem av NFT, er selv ansvarlig for skriftlig å melde seg ut av foreningen. Dersom årsavgiften ikke er betalt innen seks måneder etter fristen, som er 1.1, kan medlemmet strykes og regnes som utmeldt av NFT. Skyldig årsavgift kan inndrives etter sivilrettslige regler. Ingen kan tas opp som medlem av NFT uten at tidligere økonomiske forpliktelser er g jort opp. NFT-ambassadører Øivind Granerud, Svanevein 72, 9512 Alta Tlf. arb.: Mobil: e-post: Petter-Johan Pettersen, Sollien 59, 5096 Bergen Tlf. arb.: priv.: Mobil: e-post: Karl-Joahn Haavaag, Brekken 3C, 5516 Haugesund Tlf. arb.: priv.: Mobil: e-post: Hans Kristian Førlie, Baneveien 72, 3612 Kongsberg Tlf. mobil: e-post: Øystein Slemdal, Hexbergveien 34, 2016 Frogner Tlf. arb.: Mobil: e-post: LEDERENs corner I mange år har det hersket en oppfatning at Norge er et vinterland med relativt få innbyggere som bor spredt. Altså et ganske dårlig utgangspunkt for å hevde oss mot øvrige nasjoner i Europa. Samarbeid Men på enkelte områder har ledelsen i norsk fotball både vært nytenkende og vist god evne til strategisk planlegging. Utviklingen i anleggsutbyggingen har ryddet grunnen for å g jøre kampsesongen lengre og dermed mer i samsvar med hva konkurrerende nasjoner g jør. På grasrotplanet er byggingen av stor mengde ballbinger enestående i Europa, og sannsynligvis mer genial enn de fleste evner å se. Ballbinger er først og fremst sosiale møteplasser for samhandling og utfoldelse. Handlingene dreier seg om å dokumentere evner og ferdigheter, vennskap og sosialt samvær. Dersom ballbingene er mange nok og tilg jengelige nok, vil disse kunne bidra til å redusere barns bruk av tid foran TV-skjerm/PC, som vanligvis gir liten eller ingen aktivitet. Dvs. ha stor betydning for barns oppvekst også sett fra et bredere helsemessig synspunkt. Men ballbinger vil også bidra til utvikling av toppspillere. At mange spiller fotball, øker naturligvis også sjansen for at noen blir gode. Vi trenger mer enn de fleste å ta vare på alle som ønsker å spille, nettopp fordi vi er færre enn de fleste. I dag vet vi også at de beste spillere (både nasjonalt og internasjonalt) har trent langt mer enn klubbene kan tilby av treningstimer. Vi bør på alle måter hilse ballbingene velkommen. Å være en liten fotballnasjon behøver nødvendigvis ikke å bety bare ulemper. Tett samarbeid er ikke en selvfølgelighet i de store fotballnasjonene, tvert imot er ståstedene mange og motsetningene tydelige. Det var derfor gledelig at nytilsatt toppfotballsjef i Norges Fotballforbund, Nils Johan Semb, signaliserte tidlig at samarbeid med vår forening og andre instanser i norsk fotball er et nøkkelord. Norsk Fotballtrener-Forening er tilsluttet den europeiske trenerunionen AEFCA (Alliance Of European Football Coaches Associations) som i dag består av 43 medlemsland. Vi er den største fotballtrenerforeningen i Norden og medlemsmassen øker. Vi har likevel mange oppgaver som ikke er løst og mange oppgaver som kan g jøres bedre. Vår forening er en forholdsvis liten organisasjon i den norske fotballfamilien, i alle fall når det g jelder budsjetter og omsetning. Styrken i vår forening ligger i stor fotballfaglig kompetanse i medlemsmassen. Det var både gledelig og inspirerende å arrangere årets cupfinaleseminar i samarbeid med Norges Fotballforbund, Norsk Toppfotball, Norsk Toppfotballsenter og Norges Idrettshøgskole. Vi tror liknende prosjekter, hvor vi drar veksler på ulike ressurser, er en god miks for utviklingen av norsk fotball. Evnen til strukturert og ryddig samarbeid vil være avg jørende. Steinar Høgtun LEDER NFT FOTBALLtreneren - nr

6

7 FOTBALLtreneren - nr

8 Talentutvikling Sosiologiske kriterier Treningsbelastning og mengde Påvirkning av fagkyndige (trenere) Oppvekst, støtte fra foreldre osv. Tekniske kriterier Ballmottak Ballkontroll (pasning, vending, føring, finting og dribling) Avslutningsferdigheter/evne til å score mål (skudd, heading) Forsvarsferdigheter Figur 1: En oversikt over potensielle kriterier for å kunne bli ansett som talent i fotball (fritt etter Williams & Franks, 1998) Antropometriske kriterier Høyde/vekt, kroppsstørrelse Muskelvekst Modning og vekst Potensielle kriterier for å kunne bli ansett som talent i fotball Fysiologiske kriterier Hurtighet Aerob utholdenhet Anaerob utholdenhet Styrke - generell - duellstyrke - eksplosiv (spenst) Taktiske kriterier Evne til å lese spillet (oppmerksomhet, forventning) Besluttsomhet (gode, fornuftige valg) Fotballforståelse (fotballintelligens) Mentale/Psykologiske kriterier Motivasjon/Interesse Pågangsmot Konsentrasjon Intelligens Selvtillit Takle medgang/motgang Forventningspress Angst/stress PROSESSEN SENTRAL: Norske spillerutviklere mener et bredt spekter av ferdigheter og forutsetninger er avg jørende for å nå til topps som spiller. Branns Erik Huseklepp er et eksempel på en spiller som ikke ble vurdert som utpreget talentfull som ung, men som hadde stor utvikling i slutten av tenåra. Foto: DIGITALSPORT En kvantitativ undersøkelse av spillerutviklere i Norge vedrørende deres oppfatning av hva som skal til for å lykkes i fotball. Fokuset på talentutvikling har aldri vært større noen gang i norsk og internasjonal fotball. De fleste klubber har ansatt egne spillerutviklere, og den økonomiske satsingen har aldri vært større. Den økte satsingen kan nok i stor grad skyldes de økte prisene på gode spillere, samtidig som mange klubber ikke har den store økonomiske handlekraften lenger. Dette har ført til at gode selvutviklede spillere koster mindre enn ferdige produkt utenfra. Samtidig har ulike regelverk ført til krav om egenutviklede spillere i de respektive klubbers staller. Denne økte satsingen, nasjonalt og internasjonalt, har ført til et behov for mer kunnskap om hva slags begrep om talent spillerutviklere har. Mer spesifikt: Hvilke kriterier legger spillerutviklerne til grunn for hvorvidt de anser en spiller som talentfull slik at vedkommende har mulighet å kunne nå elitenivå i fotball. Med basis i min masteroppgave ved Universitetet i Agder våren 2009 tar jeg opp disse problemstillingene. Jeg henviser til den fullstendige oppgaven for en mer inngående g jennomgang. Av Frank Mellemstrand Mong Talentbegrepet Begrepet talent blir nesten daglig tatt i bruk innenfor fotballverdenen, og er stadig g jenstand for debatt og engasjement, uten at det eksiterer en klar og tydelig betegnelse for hva begrepet innebærer. Spillere blir ofte karakterisert som talent eller ikke, samtidig som det eksisterer stor uklarhet vedrørende hvilken fortolkning som legges til grunn ved karakterisering av et idrettslig talent (Enoksen, 2002). Talent har vært oppfattet som ensbetydende med tidlig identifiserbare fysiske og motoriske kvaliteter. Da ofte på bakgrunn av gode prestasjoner i tidlig alder (Ommundsen & Høigaard, 2008). Et talent for en spesiell idrett blir ofte karakterisert som en person som presterer godt, først og fremst i kamp og konkurranse, i forhold til det en normalt forventer på et gitt alderstrinn. Disse observasjonene er ofte basert ut ifra et snevert talentbegrep, hvor talentet omtales og dømmes ut ifra hva en presterer her og nå (Enoksen, 2002; Tranckle & Cushion, 2006). Flere og flere mener derimot at man i større grad bør se på talent som et utvidet begrep og som et potensial, hvor mange ulike faktorer vil kunne spille inn og bidra til hvorvidt potensialet realiseres med idrettsekspertise på høyt nivå som resultat. Av den grunn bør man sette større fokus på utviklingsperioden, siden et talentpotensial vil kunne forandres over tid, både positivt og negativt (Martindale, Collins & Daubney, 2005; Abbott & Collins, 2004; Gagné, 2004). De ferdighetene som en spiller viser i tidlig alder vil ikke være ensbetydende med om en lykkes eller ikke, men vil kunne fungere som indikatorer på om man innehar noe av potensialet for å kunne anses som et talent (Williams og Reilly, 2000). Man bør i større grad ta hensyn til at fotball er en kompleks idrett, hvor det er mange faktorer som vil kunne spille inn og bidra til utvikling henimot idrettsekspertise. 8 FOTBALLtreneren - nr

9 i fotball TEMA spillerutvikling Tidlig talentutvelgelse En hovedtanke bak tidlig talentidentifisering har vært at det skal være med på å sikre at de man anser som talentfulle får tilstrekkelig med spesialisert trening for å akselerere utviklingen sin. Ved tidlig talentutvelgelse stoles det ofte på talentspeidere og treneres subjektive vurdering, hvor gode prestasjoner der og da legges til grunn for selve talentidentifiseringen. De som utpeker seg vil i neste omgang bli gitt den nødvendige oppfølgingen, noe som g jerne medfører økt oppmerksomhet og veiledning og bedre treningstilbud faktorer som i seg selv anses som nødvendig for å kunne utvikle seg til fremtidig toppspiller (Williams & Franks, 1998; Williams & Reilly, 2000). Et resultat av dette vil være en god utvikling av ferdigheter, samt økt motivasjon og selvoppfatning blant de som velges ut. De resterende vil sitte ig jen med mindre oppmerksomhet og treningstilbud, samt risikere å miste motivasjonen og få en svekket selvoppfatning. Dette fører i sin tur g jerne til at de får en dårligere utviklingskurve (Martindale et al., 2005; Ommundsen, 2008). Faren ved tidlig talentutvelgelse er særlig stor dersom fysiske målinger og prestasjoner i tidlig alder legges til grunn, siden prestasjonsevne i en tidlig aldersfase i stor grad blir påvirket av spillerens fysiske vekst og modning (Williams & Franks, 1998). Biologisk modning og fysisk aldring foregår ikke i samme tempo hos alle. Avhengig av modningsstatus og fysisk alder vil derfor barn og unge kunne dra fordeler eller oppleve ulemper på prestasjonstester grunnet deres modningsstatus (Simonton, 2001). Ett år i barne- og ungdomsårene kan føre til betydelige variasjoner i antropometriske forhold, fysisk-motorisk status, kognitive ferdigheter, taktiske evner og psykisk/emosjonell modning. De som er født tidlig vil kunne dra betydelige fordeler, både som konsekvens av forsert modning og som følge av opp mot ett års ekstra erfaring og trening (Jimenéz & Pain, 2008). Min studie Utvalget i min studie omfattet 53 spillerutviklere fra Tippeligaen (N=19), Adeccoligaen (N=14) og 2. divisjon (N=20). For å besvare mine problemstillinger anvendte jeg et selvutviklet måleinstrument benevnt som Talent Identification Questionnaire (Mong, 2008). Dette tar for seg hvilke kriterier spillerutviklere legger til grunn når de blir bedt om å vurdere en spillers fotballtalent i form av mulighet for å kunne nå elitenivå i fotball. Med utgangspunkt i inngangen for å nå til topps (eliteserie/landslagsnivå) i fotball er det vesentlig/viktig skulle respondentene ta stilling til 56 ulike utsagn innenfor kriteriene som følger; fysiologiske, tekniske, taktiske, psykologiske, sosiologiske og antropometriske. Svarene ble gitt på en 7-punkts skala, fra svært uenig (1) til svært enig (7). Jeg undersøkte også spillerutviklernes syn på hvorvidt de vurderer ferdighet i fotball som noe statisk og uforanderlig eller som noe man kan utvikle og påvirke g jennom trening og veiledning. For det formål tok jeg i bruk en norsk versjon av Conception of the Nature of Sport Ability Questionnaire (CNAAQ) (Ommundsen, 2003). Med utgangspunkt i inngangen når det g jelder ferdighet i fotball er det slik at skal respondenten ta stilling til 6 utsagn om ferdighet som statisk og 6 utsagn om ferdighet som dynamisk. Svarene ble gitt på en 5-punkts skala, fra helt uenig (1) til helt enig (5). Hva fant jeg og hvordan tolker jeg mine funn? Hvilke kriterier anses som viktige for å lykkes i fotball? I denne studien scorer de fleste kriteriene g jennomgående høyt blant spillerutviklerne i Norge, bortsett fra de antropometriske. Dette tyder på at spillerutviklerne i Norge i stor grad ser på fotball som en multidimensjonal idrett, og har fokus på at flere faktorer vil kunne spille inn og bidra til utviklingen henimot idrettsekspertise Noe som også er i tråd med det teoretiske rasjonale hvor det antydes at talentidentifiseringsprosessen bør ses på som multidimensjonal, hvor mange ulike faktorer vil spille inn og kunne bidra til utviklingen (Martindale et al., 2005; Gagné, 2004; Abbott & Collins, 2004). Spillerutviklerne anser de taktiske kriteriene som de viktigste for å kunne lykkes i fotball (M=6.02, SD=0.56). Evnen til å motta essensiell informasjon fra konteksten, og deretter bearbeide informasjonen og respondere med de mest hensiktsmessige valgene virker å være av avg jørende betydning blant spillerutviklerne med tanke på identifiseringen av talenter. Fotballspillet er også i stadig utvikling, og det settes større og større krav til spillerne om å foreta hurtige og presise valg. Evnen til å respondere på spillets forventninger og valg har vist seg å kunne skille gode fra mindre gode spillere (Williams, 2000). Dette kan ligge til grunn for at spillerutviklerne verdsetter det taktiske bidraget i så stor grad. Psykologiske kriterier får også g jennomgående høy score blant spillerutviklerne (M=5.86, SD=0.47), hvor faktorer som motivasjon, målbevissthet og konsentrasjon vurderes som viktige parametere for om en lykkes eller ikke. Et slikt funn er i tråd med forskning innen idrettsekspertise som viser at psykologiske ressurser hos spillerne blir viet større og større oppmerksomhet. Ulike studier framhever at psykologiske egenskaper er vurdert til å kunne skille fotballspillere som når elitenivå fra de som ikke g jør det (Abbott & Collins, 2004; Williams & Reilly, 2000; Holt & Dunn, 2004). Bidraget av de sosiologiske kriteriene blir også i stor grad vektlagt (M=5.48, SD=0.54), hvor treningsmengde og allsidighet vurderes som sentralt. Spillerutviklerne legger stor vekt på viktigheten av treningsmengde. Dette er i tråd med synspunkter til Ericsson og kollegaer (1993) som argumenterer for at ferdighetsnivå er proporsjonalt med antall treningstimer nedlagt, hvor de regner med at det tar ca timer med bevisst målrettet trening for å oppnå ekspertise innefor et fagfelt. Hvorvidt en spiller vil og ønsker å trene mye vil også ha sterk sammenheng med psykologiske faktorer som motivasjon og målbevissthet. En allsidig og variert idrettsbakgrunn kombinert med lekepreget aktivitet blir også understreket som viktig av spillerutviklerne i denne studien, med tanke på å nå elitenivå innen fotball. Slike vurderinger blant spillerutviklerne er også i tråd med resonnementer i forskningslitteraturen (Ford et al., i Williams & Ford, 2008; Naustan, 2008). De fysiologiske kriteriene og tekniske kriteriene blir også vektet som svært viktige, men mindre viktige enn de foregående omtalte kriteriene. Dette kan for det første skyldes at de ulike posisjonene på banen vil kunne stille ulike fysiske og tekniske kapasitetskrav. For det andre kan det være slik at spillerutviklerne anser at de fysiologiske og tekniske kriteriene i stor grad vil kunne påvirkes g jennom trening, og at de derfor har nedprioritert viktigheten av disse bidragsyterne når de blir bedt om å vurdere kriterier for å bli ansett som talentfull. De antropometriske kriteriene blir ikke vektet som særlig viktig for å lykkes i fotball av spillerutviklerne i forhold til de resterende kriteriene i denne studien (M=3.12, SD=0.97). Det kan tyde på at dette utvalget av norske spillerutviklere i mindre grad vektlegger kroppsstørrelse og modning som viktige kriterier for å lykkes i fotball. Spillerutviklerne har i så fall sammenfallende syn som Martindale med kollegaer (2005), som peker på at man kan fremstå som talentfull på tidlig tidspunkt ved å være fysisk stor, men at en slik egenskap kan vise seg å være overflødig ved senere tidspunkt. FOTBALLtreneren - nr

10 TEMA spillerutvikling De som er født tidlig på året vil kunne dra nytte av ett års ekstra erfaring og trening, og flere vil med stor sannsynlighet ha forsert modning sammenholdt med de født senere på året. Det vil de som er født tidlig på året naturligvis kunne tjene på. På tross av at spillerutviklerne i denne studien toner ned viktigheten av de antropometriske kriteriene, eksisterer det likevel en klar tendens på at tidlig fødte utøvere i større grad blir valgt ut til ulike talentlag i Norge. Det viser seg ved at spillere født i årets tre første måneder er overrepresentert på aldersbestemte landslag i Norge (Farshcian, 2009). En slik relativ alderseffekt er også blitt påvist i flere andre land, hvor det også eksisterer et klart overtall av utøvere født i årets tre første måneder (Helsen, Starkes & Van Winckel, 2000; Jimenéz & Pain, 2008; Carlson, 1991; Helsen, Van Winckel & Williams, 2005). En mulig forklaring på manglende samsvar her kan være at spillerutviklere, i den grad de har innflytelse på selektering til aldersbestemte landslag, sier en ting i teorien ved å besvare spørsmålene på en gitt måte, men agerer annerledes i praksis. En annen forklaring kan være at det er trenere med en annen innstilling til talentbegrepet som står for utplukk til aldersbestemte landslag, og slik ikke er representative for det synet spillerutviklerne i denne studien representerer. Spillerutviklernes syn på ferdighet og dets påvirkning på hvilke kriterier de anser som viktige for å lykkes i fotball.. I min studie undersøkte jeg også spillerutviklernes syn på hvorvidt de oppfatter ferdighet som statisk og gitt (noe man har eller ikke har) eller som dynamisk og påvirkbart via trening og veiledning. Dette med tanke på å se om deres syn på ferdighet hadde betydning for hvilke kriterier de la vekt på når de skulle identifisere spillere som talentfulle. I min studie anga spillerutviklerne et klart dynamisk syn på ferdighet, som tyder på at de setter utviklingsprosessen sentralt i arbeidet med talentene der alle har et potensial til å utvikle og forbedre seg. Men jeg fant at spillerutviklere med et statisk syn på ferdighet ikke vektla oppøving av ballkontroll, taktikk, konsentrasjon og en allsidig idrettsbakgrunn i identifiseringsprosessen av talent. Blant dem ble ikke slike faktorer vurdert som positive bidragsytere for å oppnå suksess i fotball. Med andre ord spillerutviklere som anser at noen er dyktige, mens andre ikke er det og aldri vil kunne bli det, tillegger trenbare egenskaper og allsidighet i tidlige år liten vekt med tanke på å bli god. Avslutning Resultatene i studien min indikerer at det blant spillerutviklerne rører seg et flerdimensjonalt begrep omkring talent i fotball, der et bredt spekter av ferdigheter og forutsetninger anses som viktige for å nå til topps/lykkes i fotball. Med unntak av det antropometriske kriteriet legger spillerutviklerne stor vekt på samtlige kriterier som viktige for å lykkes i fotball. Det reflekterer at disse anser fotball som en så sammensatt idrett at det å lykkes er betinget av tilstedeværelse av flere faktorer på veien mot toppen. Resultater fra studien viser også at de som rapporterer om et statisk syn på ferdighet marginaliserer betydningen av taktikk, ballkontroll, konsentrasjon og allsidighet som viktige ingredienser for å nå til topps i fotball. Det er meg bekjent ikke brukt en liknende tilnærming til belysning av talentbegrepet i tidligere forskning, slik at foreliggende studie vil kunne være premissleverandør for fremtidig arbeid innen dette forskningsfeltet. Helt til slutt vil jeg bare benytte muligheten for å takke mine veiledere på prosjektet; Yngvar Ommundsen (NIH) og Rune Høigaard (UiA). Vil også rette en takk til Norsk Fotball-Trenerforening for deres bidrag til å øke svarprosenten i oppgaven. Referanser Abbott, A. & Collins, D. (2004). Eliminating the dichotomy between theory and practice in talent identification and development: considering the role of psychology. Journal of Sports Sciences, 22, Carlson, R. (1991). Vägen till landslaget En retrospektiv studie av framgångsrike ungdomar i sju idrotter (2. Utg.). Stockholm: Högskolan för lärarutbildning Enoksen, E. (2002). Utviklingsprosessen fra talent til eliteutøver. Dr.Scient. avhandling. Oslo: Norges Idrettshøgskole Ericsson, K.A., Krampe, R.T. & Tesch-Römer, C. (1993). The role of deliberate practice in the acquisition of expert performance. Psychological Review, 100, Farschian, A.W.A. (2009). Beholder forspranget. Hentet 27. april 2009 fra Web-siden til Fædrelandsvennen: landslaget/article ece Gagné, F. (2004). Transforming gifts into talents: the DMGT as a developmental theory. High Ability Studies, 15, Helsen, W.F., Starkes, J.L. & Van Winckel, J. (2000) Effect of a change in selection year on success in male soccer players. American Journal of Human Biology, 12, Helsen, W.F., Van Winckel, J. & Williams, A.M. (2005). The relative age effect in youth soccer across Europe. Journal of Sports Sciences, 23, Holt, N.L. & Dunn, J.G.H. (2004). Toward a grounded theory of the psychosocial competencies and environmental conditions associated with soccer success. Journal of Applied Sport Psychology, 16, Jiménez, I.P. & Pain, M.T.G. (2008). Relative age effect in Spanish association football: It s extent and implications for wasted potensial. Journal of Sport Sciences, 26, Martindale, R.J.J., Collins, D. & Daubney, J. (2005). Talent development: A guide for practice and research within sport. National Association for Kinesiology and Physical Education in Higher Education, 57, Mong, F. (2008). Talent Identification Questionnaire: Testing av validitet og reliabilitet. (upublisert). Forskningspraksis for masteroppgave i idrettsvitenskap (Idr 505). Kristiansand: Universitetet i Agder. Naustan, R. (2008). Tenåring i Tippeligaen. Masteroppgave i Coaching. Oslo: Norges Idrettshøgskole. Ommundsen, Y. & Høigaard, R. (2008). Betydningen av funksjonelt talentbegrep, allsidighet og mestringsklima. Fotballtreneren, 22, 32. Ommundsen, Y. (2003). Implicit theories of ability and selfregulation strategies in physical education classes. Educational Psychology, 2, Ommundsen, Y. (2008). Hvem er talentene, må vi spesialisere tidlig, og hva er en god trener. I: Johansen, B.T., Høigaard, R. & Fjeld, J.B. (2009). Nyere perspektiv innen idrett og idrettspedagogikk. (s ). Kristiansand: Høyskoleforlaget. Simonton, D.K. (2001). Talent development as a multidimensional, multiplicative, and dynamic process. American psychological Society, 10, Tranckle, P. & Cushion C.J. (2006). Rethinking giftedness and talent in sport. National Association for Kinesiology and Physical Education in Higher Education, 58, Williams, A.M. & Ford, P.R. (2008). Expertise and expert performance in sport. International Review of Sport and Exercise Psychology, 1, Williams, A.M. & Franks, A. (1998). Talent identification in soccer. Sports Exercise and Injury, 4, Williams, A.M. & Reilly, T. (2000). Talent identification and development in soccer. Journal of Sports Sciences, 18, Williams, A.M. (2000). Perceptual skill in soccer: Implications for talent identification and development. Journal of Sports Sciences, 18, FOTBALLtreneren - nr

11

12 ENGASJERT: Uwe Rösler kan gå under det forfatteren kaller en typisk fotballtrener forholdsvis ung, energisk og temparementsfull. Foto: DIGITALSPORT Å være trener for et fotballag er en krevende lederoppgave. Enkelte løser den ved å brøle og kjefte for å sette seg i respekt og få viljen sin ig jennom. Denne lederstilen er svært dårlig egnet til å utvikle selvstendige og kreative spillere, som presterer på høyeste nivå. Norsk fotball trenger å motarbeide brølekulturen blant trenere, for å kunne ta opp kampen med de aller beste. Brølekultur Av Øyvind Kvalnes Førsteamanuensis Institutt for ledelse og organisasjon Handelshøyskolen BI I juni 2009 holdt Andy Roxburgh et foredrag for svenske, danske og norske topptrenere som var samlet i Halmstad. Den tidigere skotske landslagstreneren er i dag teknisk direktør i UEFA. Hovedbudskapet hans var at ledelse er et forsømt område i internasjonal fotball. Godt lederskap kan være utslagsgivende når jevngode lag møtes til kamp. Trenerne holder g jerne det samme høye fotballfaglige nivået. Hvis spillerne ute på banen også holder omtrent samme nivå, blir det ekstra viktig at treneren er en god leder. Hva g jør han for å motivere spillerne sine? Gir han dem tilstrekkelig handlingsrom? I hvilken grad klarer han å skape engasjement og tro på egne ferdigheter og styrker? Involverer han spillerne slik at erfaringene deres blir hørt og ivaretatt? Roxburghs budskap er viktig for fotballtrenere på alle nivåer. Han oppmuntrer dem til å tenke ig jennom sin egen pedagogiske plattform. Hva er mine virkemidler for å skape gode fotballspillere? Hvordan går jeg frem for å utvikle ferdigheter og forståelse hos dem jeg er trener for? Hvilke deler av lederskapet mitt trenger jeg å utvikle og bli bedre på? Hvordan kan jeg bygge opp repertoaret mitt som leder? Denne artikkelen tar for seg et fenomen som i betydelig grad hemmer mange fotballtreneres mulighet til å skape ypperlige prestasjoner: Deres hang til å brøle, true og kjefte for å få spillerne til skjerpe seg og prestere. Brølekulturen er rotfestet i fotballen, og forhindrer læring og utvikling. Brøling og prestasjoner Norsk fotball kommer seg ikke opp på internasjonalt toppnivå ig jen før det tas et endelig oppg jør med brølekulturen blant trenerne. Omveltningen er nødvendig både på bredde- og elitenivå. Spillerne utvikler ikke de nødvendige ferdighetene ved å ha rabiate skrikhalser springende langs sidelinjen. Det er til en stor grad den slags trenere de i dag blir utsatt for her i landet, helt fra de er små. Treneren er han hissige, intense fyren som hytter med neven og skriker opp hver gang de g jør en feil ute på banen. Han er mannen med den notorisk korte lunta. Spillerne kan kjenne falkeblikket hans på seg hele tiden, og vet at det bare skal en liten glipp til før de konfronteres med hans iltre temperament. Derfor er det best å g jøre akkurat det du får beskjed om, verken mer eller mindre. Da får du kanskje fred. Styr unna det kreative og dristige, ikke prøv på det briljante og uventede hælsparket, slå for all del ikke en pasning som er lengre eller kortere enn den som treneren har bestilt. Dette er beskjedene som innprentes i unge spillere innen en brølekultur. De vet at ulydighet og tabber møtes med kjeft og overhøvling. En slik læringskultur kan ikke gi grobunn for annet enn middelmådige prestasjoner. Spørsmålet om hvor tidlig en skal få lov til å jobbe systematisk med barns fotballferdigheter, bør ikke vurderes løsrevet fra hvilken pedagogikk barna møtes med. Hvis det er en brøler de får som trener, blir de trolig mer skadet desto yngre de er. En fjortenåring er normalt mer robust og klar til å tåle en høyrøstet trener enn en elleveåring. Er det derimot en sindig og behersket trener de får møte, tror jeg de g jerne kan starte med intensiv trening tidlig tidligere enn det som er vanlig i dag. Målløs En norsk topptrener innrømmer overfor meg at han ikke kan snu ryggen til en trening uten at det går ut over intensiteten ute på feltet, på konsentrasjonen til spillerne. De er så vant til at jeg eller en av assistentene følger med på alt de g jør. Og de forventer at vi skriker til hvis det begynner å bli slapt. Og de blir faktisk slurvete og sløve når vi ser en annen vei. Det er til å bli helt målløs av! Null mål til det norske laget! Er ikke norske toppspillere kommet lenger enn at de må ha trenerens blikk på seg hele tiden for å prestere? Er det frykten for å få en skyllebøtte som motiverer dem til å være skjerpet på trening? I så fall kan en ikke forvente store ting fra dem. 12 FOTBALLtreneren - nr

13 Da mangler de den grunnleggende selvstendigheten og autonomien som preger utøvere på høyt internasjonalt nivå innen fotball så vel som andre idretter. Marit Breivik forteller at hun kunne komme for seint til trening, og oppleve at spillerne hadde satt i gang uten henne. De var ikke avhengige av en trener som kommanderte dem omkring. I enkelte landskamper lot hun spillerne få ansvaret for å legge taktikken og sette sammen laget. De klarte de på utmerket vis. Spillerne trivdes og blomstret med ansvaret. Er det ikke en slik holdning vi bør forvente å finne hos toppspillere i fotball også? Selvsagt, men det vil ta lang tid før vi er der. Det må en holdningsendring til. Brølekulturen må knuses en gang for alle, på aldersbestemt BRØLTE IKKE: Marit Breivik var ingen brøletrener, men fikk spillerne til å ta ansvar og oppnådde suksess likevel. Foto: DIGITALSPORT nivå og videre oppover. Etter en tid vil vi da kunne se norske fotballspillere som senker skuldrene og g jør briljante, uventede ting. Aktør eller brikke Den norske pedagogen Roald Nygård lanserte for noen år siden begrepsparet brikke aktør for å skildre to alternative selvforståelser blant mennesker i. En brikke betrakter seg selv som styrt av andre, med minimal innflytelse på sin egen tilværelse. Brikken liker ikke å få ansvar, men kan lojalt komme til å g jøre akkurat det den får beskjed om. Ikke mer, ikke mindre enn det. Når oppdraget er utført, venter brikken bare på neste instruks. Aktøren, derimot, ser seg selv som et fritt og selvstyrt individ, med en stor grad av ansvar for egne handlinger. En aktør forventes å bli tatt med på råd når viktige ting som angår ham selv skal avg jøres. Han kommer g jerne med innspill og ideer, og har en åpen dialog med omgivelsene sine. Slik er han med på å forme sitt eget handlingsrom. Aktørtenkningen har røtter tilbake til antikken og Aristoteles. I følge den greske tenkeren virker mennesket på sitt aller ypperste når det får være med på å forme sine egne livsbetingelser og sin praksis. Det er selve grunnlaget for å leve et godt liv og virkeligg jøre sine muligheter. Brølekulturen innen norsk fotball har avlet spillere som betrakter seg selv som brikker. Dette skjer samtidig som de beste spillerne i topplandene utvikler en aktørmentalitet. Se på kreativiteten når spillerne i Barcelona og Arsenal slår seg løs! De angriper på måter som det blir stadig vanskeligere å gardere seg mot, siden det er umulig å forutse hvor den neste veggen settes opp eller det neste g jennombruddsløpet kommer. De overrasker trenerne sine like mye som motstandere og tilskuere. Dette er aktørkultur på høyt nivå. Aktører og brikker formes i ung alder. Derfor er det avg jørende hva slags pedagogikk barn blir møtt med når de melder seg til trening i spillet som de elsker. En person som får brikkebehandling fra han er guttunge, vil ha vanskelig for å omstille seg til aktørmodus i voksen alder, om han skulle være så heldig å inviteres inn i en aktørkultur. Brikkenes brøl Folk som er blitt vant til å bli behandlet som brikker, kan protestere når de plutselig møtes med en annen holdning. Dette fikk Drillo erfare i sin periode i engelsk fotball. Wimbledon hadde nettopp tapt 3-0 mot Everton, og spilt en elendig kamp. I garderoben etterpå sa Drillo at det ikke var mer å si om saken nå. Fadesen skulle analyseres på spillermøtet dagen etter. Da kom brikkenes brøl! Spillerne fant seg ikke i dette. Nå skal du piske oss!, krevde de, og nektet å gå hjem før de hadde fått en ordentlig overhøvling av sjefen. Helst skulle han henge ut en eller to spiller som hadde vært spesielt udugelige, og skrike skjellsord opp i ansiktene deres. Det forplikter å være trener i en brølekultur. Arsene Wenger er den topptreneren som trolig har kommet lengst i å fjerne seg fra denne tradisjonelle brøle- og brikkekulturen innen fotballen. I et intervju uttalte han nylig: «Kjennetegnet på et lag som har suksess er at spillerne er intelligente. Det betyr ikke alltid at de er utdannede. De er i stand til å analysere et problem og finne en løsning. En fellesnevner for personer som presterer på høyt nivå er at de er i stand til å evaluere sin egen innsats.» ii Det er altså ikke treneren som er hovedperson når en prestasjon skal evalueres. Spilleren selv befinner seg i sentrum, og kan komme med vurderinger av hva han kan være tilfreds med, og hvilke egenskaper han trenger å forsterke. Treneren blir en tilrettelegger for intelligente og selvstendige personer, og ikke en general som brøler ut sine ordre og kommer med mishagsytringer når det butter imot. Det feilbarlige menneske Det er menneskelig å g jøre feil. Læring og utvikling skjer g jerne g jennom at vi får anledning til å prøve ut ting, som noen ganger funker, andre ganger ikke. Spesielt målvakter og forsvarere må kunne leve med at feilene deres er veldig synlige og konsekvensrike. Det er en del av spillet, men det må læres og innøves. En god pedagog vet dette, og gir spillerne tid til å komme inn i rollen. Høyrebacken er en talentfull juniorspiller som har fått veldig mye ansvar i ung alder, siden et par veteraner er skadet. Han g jør tingene sine godt, men i en viktig seriekamp kommer den store fadesen. Etter en corner er han blitt stående ved venstre stolpe. Det kommer et nytt, lavt innlegg. En enkel klarering er det som skal til, men unggutten er stresset og smeller ballen i hodet på en motspiller. Den triller over målstreken. Det står 0-1, etter noe som nærmest må betegnes som et selvmål. I pausen får spilleren en skyllebøtte fra treneren. Hva tenkte du på? Er du helt dum? Hvordan kunne du svikte sånn i en viktig kamp, din idiot? Skjerp deg, eller så er du ute av laget! Dette er den sensurerte og snille versjonen av ordene som spyttes ut mot ham. Spilleren krymper seg og ber lavmælt om unnskyld. Hva er det som får en trener til høylydt å skjelle ut en ung spiller som nettopp har g jort en tabbe? Tror han at skrik, banning og trusler er det som skal til for å g jøre spilleren bedre? Er det frykten for avstraffelse som skal få spilleren til å skjerpe seg neste gang? Dette er primitiv behaviorisme, et grunnsyn som ikke makter å få frem det ypperste i mennesker. Det kan fungere i dressur av hunder og hester, men ikke som læringsprinsipp for fotballspillere på aller høyeste nivå. Temperament og konkurranse Er det mulig å få fotballtrenere til å legge om til en mer sindig og behersket lederstil? Vil ikke det bety at de må slipe vekk den intense viljen til å vinne? Ingen vil vel ha en kopi av tafatte Sven Göran Eriksson som trener for sitt lag. I sin tid som landslagstrener for England provoserte den mannen mange med sine tilsynelatende uengasjerte miner fra benken. Det virket som om han vant og tapte med samme uberørte og passive sinn. Spillerne så ut til å bli smittet av melankolien hans. Det kunne ikke bli noe stort ut av det. Må vi ikke bare akseptere at vinnerne er de som viser glød og temperament, at det er de som klarer å få det beste ut av spillerne? Det er en misforståelse at bare de mest høylydte og temperamentsfulle bryr seg om resultatet. Vinnerinstinktet kan være lite sterkt i en lavmælt Drillo, Jönsson eller Wenger. Den engelske fotballkulturen var ikke moden for en behersket landslagstrener. Det er en viktig grunn til at nasjonens landslag har stått i stampe i flere tiår. FOTBALLtreneren - nr

14 Når vi tolker uttrykket til en trener, kan sammenhengen være avg jørende for hvilken mening vi tillegger det vi ser. Tenk deg at du ser TV-bilder av en passiv trener på benken under kamp. Du får beskjed om opptaket er g jort et kvarter før slutt, mens motstanderlaget leder med ett mål. Da er det nærliggende å tolke uttrykket som tegn på likegyldighet og manglende engasjement. Hvorfor reiser han seg ikke opp og griper inn i hendelsene ute på banen? Kikk på de samme bildene under en helt annen forutsetning: Dette er treneren til et lag som leder 1-0 rett før slutt. Hvilken forskjell det g jør for tolkningen! Her har vi en trener som viser sinnsro og ikke tar unødig av i medgang. Den norske fotballen må lære at en hissig trener ikke nødvendigvis er den som har det sterkeste vinnerinstinktet. Vi må bli vant til at dyktige trenere kan være rolige og beherskede, og at de legger ansvaret for å snu motgang til medgang på spillerne sine. De skal ikke piskes til aksjon, men finne indre styrke og stolthet til å g jøre noe med situasjonen. Da kan vi begynne å utvikle fotballspillere som er aktører, også her i landet. Stoiske forbilder Arsene Wenger har høye ambisjoner for sitt eget arbeid som fotballtrener. Ikke bare skal han vinne titler med Arsenal, det skal g jøres med stil og verdighet: «Jeg mener at målet med alt i livet burde være å g jøre det så godt at de blir kunst av det.» iii Er det tenkelig at en norsk fotballtrener uttaler noe lignende i et intervju om trenerg jerningen? Neppe. Og det er trist, fordi den som tar mål av seg å skape kunst, har sterke grunner til å utvikle aktører. Han trenger å mobilisere de aller beste kreftene i mennesket, dem som g jør det mulig å få til fabelaktige ting sammen. Den typiske norske fotballtreneren er forholdsvis ung, energisk og temperamentsfull. Inntil helt nylig var han spiller selv. Det lyser vinnervilje av ham, men han strever med å skjule frustrasjonen sin i motgang. Da sitter skjellsordene løst, og folk rundt ham trår varsomt. Hvor er alternativene? Heldigvis har det kommet til noen sindige og stoiske svensker, som står nærmere Wenger i sin tilnærming til fotball. De klarer å holde hodet kaldt selv når det stormer, og betrakter ikke frykt som det viktigste virkemiddelet for å skape gode fotballag. Det er slike trenere som kan utvikle aktørkulturer, miljøer hvor spillerne inkluderes i arbeidet med spillestil og strategier. Mennesker vokser på å få være med å forme sitt eget handlingsrom. Derfor bør det være et felles mål for alle som bryr seg om fremtiden til norsk fotball å knuse brølekulturen, både i toppklubbene og helt nede på grasrota. Det er forstemmende å spasere forbi et treningsfelt eller en kamp på lilleputtnivå, og se de blodskutte brølerne i aksjon. Hva er det de skriker for? Tror de virkelig at det hjelper? De vil g jøre seg selv og spillerne sine en stor tjeneste ved å legge om stilen, eller overlate ansvaret til folk som er i besittelse av sinnsro og klokskap. i Roald Nygård, Aktør eller brikke? Søkelys på menneskets selvforståelse, revidert utgave, Cappelen Akademisk Forlag ii Matthew Syeds intervju med Arsene Wenger i Times Online, 14. august iii Samme artikkel. SUKSESS UTEN BRØLING: Arsene Wenger er den topptreneren som trolig har kommet lengst i å fjerne seg fra denne tradisjonelle brøle- og brikkekulturen innen fotballen, skriver Øyvind Kvalnes. Foto: DIGITALSPORT fakta Filosof og forfatter Øyvind Kvalnes er førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI. Han har tidligere skrevet om fotball i boken Målvaktfilosofi, Font Forlag Samme år mottok han den prestisjetunge prisen The Golden Glove for innsatsen med å fremme målvaktenes status. Han har vært engasjert av Norges Fotballforbund til å holde kurs for topptrenere om ledelse og involvering, sammen med Liv Hemmestad fra Olympiatoppen. Kvalnes er medlemsnr i Klanen. 14 FOTBALLtreneren - nr

15

16 GOOD TO GREAT: Er Spania et eksempel på en fotballnasjon som har gått fra å være god til å bli fremragende? Landslaget har i hvert tatt steget opp og er reg jerende Europamestere, etter gullet i Foto: DIGITALSPORT Kan norsk fotball gå fra Norsk fotball g jør det for tiden meget bra! Vi har en bredde som er i verdenstoppen. Ingen i verden har prosentvis flere organiserte unge fotballspillere enn det vi har. I tillegg er nordmenn langt over g jennomsnittet opptatte av fotball. Målt fra et tilskuerperspektiv er det knapt noen (faktisk bare Kroatia) som ser så mye internasjonal turneringsfotball på TV som det vi g jør. Og hvis vi ser bort fra de aller minste nasjonene så er det bare Skottland som har flere folk på kamp i forhold til innbyggertall enn oss. Når det g jelder prestasjoner er vi heller ikke dårlige. Damelandslaget tok en solid bronsemedalje i høstens EM og herrelandslaget har det siste året kassert inn sterke seiere mot VM-klare Tyskland og Sveits. Faktisk har Drillos lag bidratt til å plassere Norge som nummer 14 i verden i 2009, med 2 poeng i g jennomsnitt per kamp. Flere av de aldersbestemte landslagene g jør det også bra mot meritterte motstandere og både Italia og Frankrike har blitt slått i Alt dette er bra! Men er det fremragende? Hva skal til for at både herre- og aldersbestemte landslag begynner å kvalifisere seg til sluttspill? Og hvordan skal klubblagene komme med i Champions League? Hvordan kan norsk fotball ta ytterligere prestasjonssteg? Hva skal til? Av Espen Olafsen og Geir Jordet, Toppfotballsenteret Et av Toppfotballsenteret (TFS) sitt mål er å bli et kompetanseknutepunkt som både inspirerer til, støtter opp under og går i bresjen for at norsk fotball skal få ut sitt maksimale prestasjonspotensial. Vi tror i så måte at vi har mye mer inne. Vi tror det er mulig for norsk fotball å gå fra å være meget bra, som det er nå, til å bli FREM- RAGENDE. Dette vil imidlertid ikke skje over natten og heller ikke av seg selv. Det kommer til å kreve og det vil koste. Et av de mest grunnleggende grepene vi kan ta i så måte er å være nysg jerrige på, utforske og lære av de beste. Vi har besøkt AC Milan, Barcelona, Manchester United og det spanske forbundet, for å nevne noen. De beste har mange av de samme grunnleggende kjennetegn. En klar klubbfilosofi forankret i en kultur som g jennomsyrer det daglige arbeidet på alle nivåer og bæres fram av kontinuitet på leder-, trener- og spillersida. Et annet spennende funn er at disse fotballkulturene samsvarer med andre typer organisasjoner og virksomheter som har vist særdeles god evne til omstilling og prestasjonsutvikling. Det er her vi g jerne vil introdusere leserne for studiene til Jim Collins. Collins er hovedmannen bak den i særklasse største, og kanskje beste, studien i verden på det som kreves i store omstillingsprosesser. For noen år siden samlet han et team på 20 personer og de holdt på i totalt 5 år for å finne ut av hvorfor noen virksomheter tar steget opp og andre ikke. De identifiserte totalt 11 bedrifter som hadde vist forbilledlig utvikling og sammenlignet disse med tilsvarende bedrifter i samme industri som i samme tidsrom ikke klarte å utvikle seg like bra. Alt dette er publisert i boken Good to Great. Her finner vi mye god informasjon og noen klare strategiske retningsforslag. Vi i TFS tror at nettopp disse retningene gir en kurs som norsk fotball bør stake ut. Å konfrontere brutale fakta Virksomhetene som tok steget opp startet prosessen sin med å konfrontere de ofte brutale fakta knyttet til det de drev med. Når en situasjon er vanskelig handler det altså ikke om å alltid lete etter det som positivt eller dekke over og g jemme unna det som er ubehagelig og vanskelig det handler om å finne fram til hvordan det faktisk står til, og så basere seg på implikasjonene av dette i ens videre arbeid. For norsk fotball vil dette dreie seg om å finne ut av hva våre faktiske styrker er, og ikke minst hva våre svakheter er. Hvor er vi gode og hvor er vi dårlige sammenlignet med våre konkurrenter? Holder spillerutviklingsmodellene våre mål? Utvikler dagens unge spillere gode nok ferdigheter for den internasjonale arena om 10 år? Har vi gode nok trenere for de yngste? Er trenerutdanningen vår krevende nok? Jobber Toppfotballsenteret med de riktige tingene? Hva er vi nødt til å utbedre for at vi skal ta steget opp? Disse og andre spørsmål må ikke bare stilles vi må finne faktabaserte måter å besvare dem. Toppfotballsenteret har begynt. For eksempel har vi sammen med NFF satt i gang prosjekter der vi tester og sammenligner noen av de beste norske spillerne i ulike aldersgrupper med tilsvarende grupper i ledende europeiske nasjoner. Vi må VITE mer om hvor vi holder mål og hvor vi ikke holder mål. Gjennom godt dokumentert kunnskap om disse prosessene kommer vi nærmere målet om å ta norsk spillerutvikling fra god til fremragende! 16 FOTBALLtreneren - nr

17 TEMA toppfotballsenteret PÅ VEI: Stabæks Vegar Eggen Hedenstad er en av spillerne på norske aldersbestemte landslag som har imponert i 2009 med å slå flere store nasjoner i enkeltkamper. Hva må til for å ta ytterligere steg, der lagene for eksempel også jevnlig klarer å kvalifisere seg til turneringer? Foto: DIGITALSPORT BRA til FREMRAGENDE? FAGLIGE spørsmål, diskusjon og konflikt I de fremragende virksomhetene fra Jim Collins sin studie kom det også fram at hverdagen ofte hadde vært preget av høylytt debatt, het diskusjon og sunn konflikt. Faktisk var spørsmål og debatt ofte viktigere enn svar. Hvor gode er vi til å diskutere i norsk fotball? Tør vi ta de vanskelige diskusjonene? Tør vi stille de vriene og ubehagelige spørsmålene? Og tør vi ta i mot disse spørsmålene som velmente innspill i et g jensidig søk etter stadig forbedring og ikke som ærekrenkende og skyldutdelende kritikk? En av de mest suksessrike bedriftene i verden de siste år er Apple. Blant Apples produkter er både ipod og iphone, for å nevne noen. Grunnlegger og administrerende direktør Steve Jobs forteller i et intervju at folk som er på besøk i styrerommet ofte går derfra sjokkerte fordi kranglen mellom direktørene er så høylytt og intens. Forferdet uttrykker g jestene sin medlidenhet om hvor utrolig dårlig det må gå med Apple. Sannheten er det motsatte. Apple går så det gnistrer, men veien som gås er brolagt med diskusjon, krangel og konflikt. Alle fakta må opp og enhver stein vendes. Bare slik klarer å de holde intensiteten oppe. Dette kan vi lære masse av i norsk fotball. Vi bør øke takhøyden på FAG med mangfoldige meter! Flere diskusjoner, flere krangler og flere vanskelige spørsmål. Slik vil vi sammen lære og sammen utvikle oss. Hva kan vi bli best i verden på? Good-to-Great bedriftene viste i studien til Collins en enestående evne til å holde et klart og enhetlig fokus på det produktet eller den tjenesten de befattet seg med. Dette fokuset var tredelt. Den første delen besto i å bruke tid på å identifisere eksakt hva de kunne bli ekstremt dyktige til. Hvor ligger vårt konkurransefortrinn? Hva kan vi bli best i verden på? Dette handler altså ikke om å peke ut hva man vil bli best på det er jo ganske enkelt, men å søke etter hva man faktisk har kapasitet til og kan bli best på. Like viktig her er å finne ut hva man ikke kan bli best på og prioritere det vekk. Den andre delen besto i å identifisere hva de hadde lidenskap for hva ønsker og beg jærer vi mest av alt å drive med? Og det tredje besto av å finne ut av om det de har identifisert som sitt produkt genererer resultater eller inntekter hvis vi blir gode på disse prosessene vil det gi gode resultater? Når disse bedriftene hadde kommet fram til et fokus som hadde alle disse tre delene i seg, så handlet det om å nådeløst jobbe for å utvikle akkurat dette samtidig som de ignorerte alt annet. Denne prosessen tok imidlertid lang tid. De beste virksomhetene brukte i snitt ca. 4 år på prosessen. De mindre gode virksomhetene brukte kortere tid og satte sine mål mer basert på bravado enn på forståelse. Bravado er vi godt kjente med i fotballen. Vi ser dette når lag, klubber og forbund setter store hårete mål som utelukkende er basert på resultater ( vi skal rykke opp eller vi skal ta medalje innen 3 år ) og mindre på de prosessene som faktisk ligger til grunn for resultatene. Norsk fotball bør med andre ord bruke tid på å forsøke å finne ut av hva vi kan bli virkelig gode på, hva vi vil bli gode på og hvorvidt dette er knyttet til resultater i fotballkamper. Kanskje er det å utvikle enda bedre trenere for de som jobber med 6-12 åringer. Kanskje er det å legge til rette for at norske barn kan trene mest i verden. Kanskje er dette spillestil. Kanskje er det en akademisk fundert spillerutviklingsmodell med utviklingstrapper for ulike nivåer i barne- og ungdomsfotballen. Uansett må vi stille de gode spørsmålene og stadig søke fakta som gir oss kvalitativt bedre kunnskap og gradvis større utvikling. Få i gang møllesteinen Et siste trekk vi vil nevne som kjennetegner organisasjonene med stor vekst er at veksten skjedde langsomt og over tid, ikke g jennom store og spektakulære revolusjoner. Veksten ble sammenlignet med det å starte en stor møllestein. Sakte men sikkert begynner steinen å bevege seg, tung og nesten umulig å rikke i starten, litt lettere etter hvert. Og når den først har fått momentum så er den nesten umulig å stoppe. Fra innsiden kjentes vekstprosessen i disse bedriftene mer som en stille, organisk og gradvis utvikling enn som noe som skjedde over natta. Nøkkelord er innsats, tålmodighet og disiplin til tross for et sterkt ytre press om å henge med på den siste trenden eller for å levere kortsiktige resultater. Good-to-Great bedriftene hadde forstått at det er den kontinuerlige og skritt for skritt framgangen som gir store kumulative resultater og som g jør at bedrifter lykkes over tid. Er dette noe vi kan få til i norsk fotball? I en bransje der toppaktørene måles offentlig hver eneste søndag. Der media stiller med gapestokk hver eneste mandag. Og der styredirektører gir etter for presset og svinger avskjedsøksa fra hofta allerede på torsdag. Dette er selvsagt ikke lett. Men dess flere som forstår at disse prosessene tar tid, jo større er sjansen til å lykkes. Et gammelt zen-buddhistisk ordtak sier, ganske enkelt, at både før og etter innsikt og oppvåkning handler det om Hogg ved, bær vann. Det handler med andre ord om hardt arbeid. Dag ut og dag inn må vi stå opp tidlig for å dytte på den store møllesteinen. Det koster tid og det koster krefter. Vi i TFS startet å dytte på denne steinen for noen måneder siden, men vi er ennå ikke sikre på om den har begynt å bevege seg. Dette er noe vi jobber for å finne ut av. Og vi er ganske sikre på at hvis mange nok blir med på jobben så skal vi sammen få steinen ikke bare i gang, men få den til å rulle så fort at den ikke kan stoppes. Vi ser i dette arbeidet fram til å stå side om side med så mange som mulig av dere! FOTBALLtreneren - nr

18 TEMA fotballforskning ORKER MEST: Milans Pato og spillerne i de andre toppklubbene orker mer enn spillerne i de dårligere klubbene i Serie A viser ny forskning. Foto: DIGITALSPORT Forskningsnytt Det er viktig for Toppfotballsenteret å inspirere og støtte norske treneres nysg jerrighet, vitebeg jær og søk etter ny kunnskap som kan forbedre eksisterende trenerpraksis. I dette nummeret av Fotballtreneren starter vi derfor en ny bulleteng som kommer til å stå på trykk i hvert eneste nye nummer. I Forskningsnytt har vi tenkt å presentere det nyeste av det nye innenfor forskning på fotball. Vi tror at forskning og dokumentasjon kan gi gode ideer, stille spørsmål som kan stimulere trenere til å tenke nytt og gi kunnskap som supplerer eller bekrefter eksisterende praksis. I denne første utgaven tar vi for oss en studie av hva som kreves av trening mellom 6 og 12 år for å lykkes som voksen samt en studie som ser på hvordan tretthet påvirker tekniske prestasjoner i kamp. Av Toppfotballsenteret Trening og lek på løkka i utviklingen av profesjonelle fotballspillere Paul Ford og kollegaer. Publisert juni Hva slags type trening bedrev profesjonelle spillere da de var barn? Gjorde de noe annet mellom 6 og 12 år enn spillere som ikke lyktes? I denne helt nye studien fra England samlet forskerne inn informasjon om treningshistorien til talentfulle 12-, 13- og 14-åringer og sjekket så etter 4 år hvem som utviklet seg såpass at de i en alder av år skrev kontrakt med en profesjonell engelsk klubb. Resultatene viste at i alderen 6 til 12 hadde de som lyktes samlet opp omtrent like mange timer på lagtreninger som de som ikke lyktes (rundt 250 timer pr. år) og de holdt også omtrent like mye på med andre idretter (nærmere 200 timer pr. år). Det som imidlertid skilte ut de som ble best seinere var at de som barn hadde drevet mer enn dobbelt så mye lekbasert trening på løkka (340 timer pr. år) sammenlignet med de som ikke lyktes (150 timer). Totalt viser disse resultatene at allsidighet i 6-12 årsalderen overhodet ikke bremser prestasjonsutvikling, og at noe som skiller ut de beste er hvor mye fotball man spiller utenom vanlige treninger. Dette er i tråd med tidligere studier fra blant annet Belgia, som har identifisert antall timer egentrening i ung alder som avg jørende for hvor bra man blir som voksen. Dette minner oss videre på betydningen av å tilrettelegge for at de yngste får drevet mye aktivitet. De beste spillerne i denne engelske studien hadde tilbrakt noe over 700 timer pr år med organisert trening, andre idretter og løkkefotball da de var barn og nesten halvparten av dette var egeninitiert lek. Med andre ord var de i aktivitet 2 timer hver eneste dag hvorav rundt 1 time ble tilbrakt på løkka. Dette er nok ikke tilstrekkelig for å bli god det handler nok mye om det som g jøres etter fylte 12 også, men slike mengder i tidlig alder er nok en helt nødvendig forutsetning for å bli god seinere. Hvis målet er å skape gode 16- til 18-åringer så er budskapet for de aller yngste dermed enkelt: Ut og lek! Ford, P.R., Ward, P., Hodges, N.J., & Williams, A.M. (2009). The role of deliberate practice and play in career progression in sport: The early engagement hypothesis. High Ability Studies, 20, Effekt av tretthet på tekniske prestasjoner i Serie-A Franco Impellizzeri og kollegaer. Publisert januar Hvordan påvirkes tekniske prestasjoner i kamp av tretthet (fatigue) på det høyeste internasjonale nivå? Er det forskjeller mellom de beste og mindre gode i samme seriesystem? Og kan dette påvirkes g jennom bedret kondisjonsnivå? I disse studiene fra Italia har forskerne kartlagt teknisk prestasjonsevne i første og andre omgang av 416 Serie-A kamper, og sammenlignet de fem beste lagene mot de fem dårligste. Videre har de undersøkt om økt kondisjon kan påvirke pasningskvaliteten etter simulerte kampsituasjoner blant juniorspillere fra Serie-A lag. Resultatene viste at spillerne på de fem beste lagene i Serie-A løp lengst og g jennomførte flest perioder med høy intensitet, hadde flere ballinvolveringer, flere kortpasninger, flere suksessfulle pasninger, taklinger, driblinger og skudd sammenlignet med spillerne på de fem dårligste lagene. Forskerne viste at det å øke kondisjonen sin (målt som maksimalt oksygenopptak og spesielt prestasjon i YO-YO testen) bedret pasningskvaliteten i en pasningstest som brukes mye av klubblag rundt om i Europa. Disse studiene viser at det er forskjeller i fysisk og teknisk prestasjon mellom de beste og minst suksessfulle lagene i Serie- A og at begge faktorer kan bedres ved å bedre kondisjonen til spillerne. Pasningstesten er lett g jennomførbar og beskrives inngående i de refererte studier og kan g jennomføres både på aldersbestemt fotball samt på lag i toppfotball på herre og damesiden. De samme forskerne har studert ulike måter å trene kondisjon på og det vil bli omtalt i neste nummer av Fotballtreneren. Impellizzeri, F.M., Rampinini, E., Maffiuletti, N.A., Castagna, C., Bizzini M., & Wisløff U. (2008). Effects of aerobic training on the exercise-induced decline in short-passing ability in junior soccer players. Applied Physiology, Nutrition, and Metabolism, 33, Rampinini E., Impellizzeri, F.M., Castagna, C., Coutts, A.J., & Wisløff U. (2009). Technical performance during soccer matches of the Italian Serie A league: Effect of fatigue and competitive level. Journal of Science and Medicine in Sport, 12, FOTBALLtreneren - nr

19

20 20 FOTBALLtreneren - nr

Fotball og Talent Kva slag faktorar er gjeldande for å bli ein toppspelar, og kva utfordringar møter oss?

Fotball og Talent Kva slag faktorar er gjeldande for å bli ein toppspelar, og kva utfordringar møter oss? Fotball og Talent Kva slag faktorar er gjeldande for å bli ein toppspelar, og kva utfordringar møter oss? Stig Arve Sæther, NTNU Kunnskap for en bedre verden Prosjektene Fotball og talent (2005 -) Fulgt

Detaljer

24.05.2016. En retrospektiv studie av 5 norske eliteseriespillere i fotball. Den som bare hadde knekt koden...

24.05.2016. En retrospektiv studie av 5 norske eliteseriespillere i fotball. Den som bare hadde knekt koden... En retrospektiv studie av 5 norske eliteseriespillere i fotball Talentutviklingskonferanse UiA torsdag 19. mai 2016 Ketil Østrem, SEP-HEP, Universitetet i Agder Den som bare hadde knekt koden... «Det må

Detaljer

AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING

AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING AK28s plan for utvikling av klubb, ledere, trenere, lag, spillere, dommere, foreldre under utdanning, konkurranse og sosialt. Helge Bjorvand

Detaljer

Motiverende Lederskap Manual for presentasjon av trenerkurset

Motiverende Lederskap Manual for presentasjon av trenerkurset Motiverende Lederskap Manual for presentasjon av trenerkurset Dette dokumentet inneholder hovedpunkter til hvert power-point bilde. Copyright University of Birmingham, Norges idrettshøgskole og Universitetet

Detaljer

Mestring i fysisk aktivitet. Professor Oddrun Samdal Åpning av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet 29.

Mestring i fysisk aktivitet. Professor Oddrun Samdal Åpning av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet 29. Mestring i fysisk aktivitet Professor Oddrun Samdal Åpning av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet 29. oktober 2014 HVORDAN skape mestring gjennom motiverende lederskap? Motivasjon Team

Detaljer

- på lag med lokalsamfunnet - for et bedre oppvekst- og nærmiljø

- på lag med lokalsamfunnet - for et bedre oppvekst- og nærmiljø Vedlegg 1. Barnefotballens tre grunnverdier: http://www.fotball.no/barn_og_ungdom/barnefotball/ Likhetsprinsippet Gjelder innad i et lag. Bygger på filosofien om at alle barn skal gis like muligheter til

Detaljer

Utfra dette har NFF utviklet følgende hovedmål for landslagsskolen og den aktiviteten vi har på aldersbestemte landslag:

Utfra dette har NFF utviklet følgende hovedmål for landslagsskolen og den aktiviteten vi har på aldersbestemte landslag: Norge vs Tyskland på aldersbestemte landslag på jentesiden: Etter å ha trent aldersbestemte aldersbestemte landslag på J15 J17 nivå sammen i fire år har vi nå lyst til å dele noen av de inntrykk og er

Detaljer

LØRENSKOG IF AKADEMIET VÅR IDENTITET

LØRENSKOG IF AKADEMIET VÅR IDENTITET LØRENSKOG IF AKADEMIET VÅR IDENTITET Innhold. Om denne brosjyren.2 Hva er Lørenskog Fotball sitt Akademi?..3 Hva vil vi oppnå?......3 Hva er Akademiet best på?...... 3 Hvem deltar på Akademiet?......4

Detaljer

Hvordan utvikle prestasjonskulturen

Hvordan utvikle prestasjonskulturen Hvordan utvikle prestasjonskulturen i FK Vigør G 16? Stress i konkurransesituasjonen - hvordan takle stress / press sammen Bjørn Tore Johansen, FK Vigør KONKURRANSESITUASJONEN STRESS I IDRETT EUSTRESS

Detaljer

Sportslig plan IL Holeværingen Fotball

Sportslig plan IL Holeværingen Fotball Sportslig plan IL Holeværingen Fotball INNLEDNING 1. Generelt Hensikten med en sportslig plan for fotballen i Holeværingen er flere. Blant annet skal planen gi retningslinjer for hvordan styret vil at

Detaljer

Sportsplan barnefotball VFK

Sportsplan barnefotball VFK VFK s plan for ferdighetsutvikling av fotballspillere 6 12 år. Overordnete filosofi Vi ønsker å spille en teknisk og offensiv fotball Vi ønsker å skape spillere som våger å prøve uten å tenke på risiko

Detaljer

UEFA GRASSROOTS DAY 2011 = NFFs FEMMERFOTBALLDAG FOTBALLDAG 2011!

UEFA GRASSROOTS DAY 2011 = NFFs FEMMERFOTBALLDAG FOTBALLDAG 2011! Til kretser og klubber! 29/4-2011 UEFA GRASSROOTS DAY 2011 = NFFs FEMMERFOTBALLDAG FOTBALLDAG 2011! UEFA har i brev til all nasjonale Fotballforbund rettet oppmerksomheten mot det de betrakter som en meget

Detaljer

Invitasjonen: http://www.dinesider.no/customer/016271/archive/files/tiltak/studiereiser/trenertur%20engl and%20feb%2009/pdf%20%20utgave.

Invitasjonen: http://www.dinesider.no/customer/016271/archive/files/tiltak/studiereiser/trenertur%20engl and%20feb%2009/pdf%20%20utgave. Norsk Fotball-Trenerforening inviterte medlemmer av NFT og andre interesserte trenere til den årlige TRENERTUREN til engelsk fotball. Turopplegget hadde utreise mandag 23. februar og retur fredag 27. februar

Detaljer

FAIR PLAY - PLAN FOR IL SØYA FOTBALL Felles spilleregler det handler om RESPEKT

FAIR PLAY - PLAN FOR IL SØYA FOTBALL Felles spilleregler det handler om RESPEKT FAIR PLAY - PLAN FOR IL SØYA FOTBALL Felles spilleregler det handler om RESPEKT Dokumentet skal gjennomgås før sesongstart sammen med trenere/lagleder, spillere og foreldre. Planen revideres hvert år og/eller

Detaljer

Sportslig Plan Fossum Fotball 5er fotball

Sportslig Plan Fossum Fotball 5er fotball Sportslig Plan Fossum Fotball 5er fotball Sportslige mål Gi tilbud om om å spille og lære i et godt miljø Skape interesse for fotballspillet og la spillerne realisere sine mål Skape et miljø preget av

Detaljer

Sportslig Plan Fossum Fotball 7er fotball

Sportslig Plan Fossum Fotball 7er fotball Sportslig Plan Fossum Fotball 7er fotball Sportslige mål Gi tilbud om om å spille og lære i et godt miljø Skape interesse for fotballspillet og la spillerne realisere sine mål Skape et miljø preget av

Detaljer

I tillegg er det utviklet en mer detaljert treningsplan som beskriver øvelsene som de respektive aldersklassene skal benytte.

I tillegg er det utviklet en mer detaljert treningsplan som beskriver øvelsene som de respektive aldersklassene skal benytte. Kjære Hasle Løren medspiller! Du leser nå Hasle Lørens sportslige plan. Planen er ment å være et verktøy for deg som er trener for et aldersbestemt lag, og som informasjon til deg som er forelder eller

Detaljer

Holdningsavtale mellom

Holdningsavtale mellom Holdningsavtale mellom GØIF Fotball og Navn.. Dato GØIF Fotball om verdier og holdninger I GØIF Fotball ønsker vi å skape et godt miljø for våre medlemmer, hvor idrett og sosialt fellesskap kan bidra til

Detaljer

3v3 Norge - Skjetten Fotball

3v3 Norge - Skjetten Fotball 3v3 Norge - Skjetten Fotball Skjetten Stadion 27 august 2011. Del laget ditt opp i 3 mannslag og spill samme teknisk hurtige fotball som akademier og profflag over hele verden! Masse action, høyere scoringsfrekvens

Detaljer

MIN BAKGRUNN. Trent alle aldre bortsett fra junior lag Kretslag Mjøndalen

MIN BAKGRUNN. Trent alle aldre bortsett fra junior lag Kretslag Mjøndalen MIN BAKGRUNN Trent alle aldre bortsett fra junior lag Kretslag Mjøndalen FORBREDENDE INFO Det er mange veier til Rom Vi tror jo det vi har gjort er best hvis ikke hadde vi jo gjort noe annet Jeg vil skryte

Detaljer

Vårt fokus skal være:

Vårt fokus skal være: Vårt fokus skal være: Overordnet på enkeltspilleren. Alltid prioriteres et utviklingsfokus framfor et resultatfokus Læring av definerte ferdigheter skape de beste forutsetninger for langvarig motivasjon

Detaljer

Retningslinjer - Sport. Introduksjon Sist oppdatert 29.01.2014

Retningslinjer - Sport. Introduksjon Sist oppdatert 29.01.2014 Retningslinjer - Sport Introduksjon Sist oppdatert 29.01.2014 For toppfotballens fremtid og utvikling er det helt avgjørende å ha et bredt utvalg av fotballspillere som har de nødvendige ferdighetene,

Detaljer

Narvik Svømmeklubbs veileder

Narvik Svømmeklubbs veileder Side 1 KNNN Narvik Svømmeklubbs veileder Slik gjør vi det i NSK Side 2 Narvik svømmeklubbs medlemmer, foreldre og trenere NSK `s veileder er for alle som har noe med NSK å gjøre - enten det er som medlem,

Detaljer

GRUE FOTBALL MOT NYE HØYDER

GRUE FOTBALL MOT NYE HØYDER SPILLEREN I FOKUS FELLESTRENING GRUE FOTBALL Denne øvelsesbanken er ment som retningsgivende for hvilke ferdigheter en Grue-trener skal vektlegge i treningsarbeidet. Øvelsesbanken er selvsagt ikke uttømmende.

Detaljer

BSK s hustavle. Trivsel Toleranse Trygghet Tillit Troverdighet. Best på Samhold og Kommunikasjon!

BSK s hustavle. Trivsel Toleranse Trygghet Tillit Troverdighet. Best på Samhold og Kommunikasjon! BSK s hustavle Trivsel Toleranse Trygghet Tillit Troverdighet Best på Samhold og Kommunikasjon! 2 Kjære BSK medlem For alle BSK ere gjelder BSKs verdier: Trivsel Toleranse Trygghet Tillit Troverdighet

Detaljer

1. Innledning 2. 2. Overordnet målsetning for klubben 2. 3. Treningsinnhold 3 3.1 Treningsmengde 4 4. Keepertrening 4. 5. Utviklingstreninger 4

1. Innledning 2. 2. Overordnet målsetning for klubben 2. 3. Treningsinnhold 3 3.1 Treningsmengde 4 4. Keepertrening 4. 5. Utviklingstreninger 4 2015-2019 Innhold 1. Innledning 2 2. Overordnet målsetning for klubben 2 3. Treningsinnhold 3 3.1 Treningsmengde 4 4. Keepertrening 4 5. Utviklingstreninger 4 6. Talenttreninger 4 7. Spillestil 5 7.1 Vestfold

Detaljer

LØRENSKOG IF AKADEMIET FORVENTINGER TIL DEG SOM FORESATT

LØRENSKOG IF AKADEMIET FORVENTINGER TIL DEG SOM FORESATT LØRENSKOG IF AKADEMIET FORVENTINGER TIL DEG SOM FORESATT Innhold. Om denne brosjyren..2 Å være en del av Akademiet.3 Målsetning Akademiet......3 Generelle forventinger til deg som foresatt... 3 Forventninger

Detaljer

Fotballteori og pedagogikk

Fotballteori og pedagogikk Fotballteori og pedagogikk Innholdsfortegnelse FOTBALLTEORI... 1 Læringsteoretisk utgangspunkt/ Trenerens tilnærming til spiller og lag... 1 Aktivitetsprinsippet... 2 Spesifisitetsprinsippet... 2 Gjenkjenning

Detaljer

RBK FOTBALLSKOLE 2014 INSTRUKTØRHEFTE MED ØVELSESUTVALG

RBK FOTBALLSKOLE 2014 INSTRUKTØRHEFTE MED ØVELSESUTVALG RBK FOTBALLSKOLE 2014 INSTRUKTØRHEFTE MED ØVELSESUTVALG Gutter/jenter 1 Fair play dreier seg om mer enn å unngå gule og røde kort. Fair play dreier seg om hvordan vi oppfører oss mot hverandre, både på

Detaljer

Sportslig Plan Fossum Fotball 11er fotball

Sportslig Plan Fossum Fotball 11er fotball Sportslig Plan Fossum Fotball 11er fotball Sportslige mål Gi tilbud om om å spille og lære i et godt miljø Skape interesse for fotballspillet og la spillerne realisere sine mål Skape et miljø preget av

Detaljer

SELBU BALLKLUBB SPORTSPLAN. Revidert på årsmøte 30.01.2005

SELBU BALLKLUBB SPORTSPLAN. Revidert på årsmøte 30.01.2005 SELBU BALLKLUBB SPORTSPLAN Revidert på årsmøte 30.01.2005 1. FORORD Behovet for felles retningslinjer for trening, kamper og holdninger har lenge vært et savn i Selbu Ballklubb. Denne planen er utarbeidet

Detaljer

Retningslinjer - Sport. Introduksjon Sist oppdatert 21.08.2012

Retningslinjer - Sport. Introduksjon Sist oppdatert 21.08.2012 Retningslinjer - Sport Introduksjon Sist oppdatert 21.08.2012 For toppfotballens fremtid og utvikling er det helt avgjørende å ha et bredt utvalg av fotballspillere som har de nødvendige ferdighetene,

Detaljer

AFK Sportslig Plan. Sånn gjør vi det i AFK. Sportsplan AFK

AFK Sportslig Plan. Sånn gjør vi det i AFK. Sportsplan AFK AFK Sportslig Plan Sånn gjør vi det i AFK Sportsplan AFK 1 Planens struktur DEL 1 FELLES PLAN FOR AFK Dette er klubbens overordende plan og er besluttet av styret pr 18.11.2009 DEL 2 PLANER FOR LAGENE

Detaljer

Mentale og taktiske ferdigheter. Betydning, sammenheng og praksis.

Mentale og taktiske ferdigheter. Betydning, sammenheng og praksis. Mentale og taktiske ferdigheter Betydning, sammenheng og praksis. Bakgrunn UT NBTF Vi ønsker selvstendige, kreative, positive og løsningsorienterte spillere som er høykompetente og velutdannede på det

Detaljer

INNHOLD 1 KLUBBENS VISJON, GRUNNVERDIER OG MÅLSETTING

INNHOLD 1 KLUBBENS VISJON, GRUNNVERDIER OG MÅLSETTING INNHOLD 1 KLUBBENS VISJON, GRUNNVERDIER OG MÅLSETTING 2 HOLDNINGER OG FAIR PLAY 3 KLUBBENS GRUNNLEGGENDE TRENINGSFILOSOFI 4 TRENINGSFILOSOFI KNØTTEFOTBALL 5 KAMPREGLEMENT 6 TRENERROLLEN 7 LAGLEDERROLLEN

Detaljer

Råd og retningslinjer for barne- og ungdomsfotballen i IL Holeværingen

Råd og retningslinjer for barne- og ungdomsfotballen i IL Holeværingen Råd og retningslinjer for barne- og ungdomsfotballen i IL Holeværingen Fra NFFs Handlingsplan 2004-2007 Barnefotball 6-12 år Hovedmål Gi så mange barn som mulig et fotballtilbud og en fotballopplevelse

Detaljer

SKOLERINGSPLAN SKAUN BALLKLUBB

SKOLERINGSPLAN SKAUN BALLKLUBB SKOLERINGSPLAN FOR SKAUN BALLKLUBB 1 SKOLERINGSPLAN SKOLERINGSPLAN FOR DE ENKELTE ALDERSTRINN I skoleringsplanen går vi gjennom hva en SBK spiller skal lære på de forskjellige alderstrinnene fra 6 16 år.

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR TUIL TROMSDALEN FOTBALL 2012-2015

STRATEGIPLAN FOR TUIL TROMSDALEN FOTBALL 2012-2015 STRATEGIPLAN FOR TUIL TROMSDALEN FOTBALL 2012-2015 Trygg. Utviklende. Inkluderende. Langsiktig. Side 1 INNLEDNING Styret i TUIL Tromsdalen Fotball vedtok i 2010 at det skulle gjennomføres en strategiprosess

Detaljer

Vinnerlagets verdier

Vinnerlagets verdier Vinnerlagets verdier Være ærlig, åpen og respektere hverandre Gjøre hverandre gode Bli bedre, ikke kun delta Se muligheter Gi anerkjennelse og kreve anerkjennelse Gi 100% og kreve 100% Skape et sunt konkurranseklima

Detaljer

Instruktørsamling. Hensikt. Ønsket resultat

Instruktørsamling. Hensikt. Ønsket resultat TineFotballskole Instruktørsamling Hensikt Kjennskap til hva som er viktig å ha fokus på for å legge til rette for en god fotballskole Bli kjent med TineFotballskole DVD en: En hjelp til klubben og klubbens

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

INNHOLD - VERDIER OG RETNINGSLINJER - VIRKEMIDLER I KLUBBEN - KAMPEN - TRENINGSØKTEN - GOD FOTBALLAKTIVITET I PRAKSIS - KONSEKVENSER FOR MIN KLUBB

INNHOLD - VERDIER OG RETNINGSLINJER - VIRKEMIDLER I KLUBBEN - KAMPEN - TRENINGSØKTEN - GOD FOTBALLAKTIVITET I PRAKSIS - KONSEKVENSER FOR MIN KLUBB BARNEFOTBALLKVELDEN BARNEFOTBALLKVELDEN INNHOLD - VERDIER OG RETNINGSLINJER - VIRKEMIDLER I KLUBBEN - KAMPEN - TRENINGSØKTEN - GOD FOTBALLAKTIVITET I PRAKSIS - KONSEKVENSER FOR MIN KLUBB DELTAKERE - TRENERE,

Detaljer

- trivsel - trygghet - tilhørighet - www.tsk-swimclub.no. Lille blå. Slik gjør vi det.. i Tromsø svømmeklubb

- trivsel - trygghet - tilhørighet - www.tsk-swimclub.no. Lille blå. Slik gjør vi det.. i Tromsø svømmeklubb - trivsel - trygghet - tilhørighet - Lille blå Slik gjør vi det.. i Tromsø svømmeklubb Tromsø svømmeklubb - TSK er Nord-Norges største svømmeklubb har 634 medlemmer. Av disse er 354 aktive medlemmer og

Detaljer

Pors Grenland Fotball

Pors Grenland Fotball Pors Grenland Fotball Sportsplan 2010 2013 spredt og i klynger der elven seg slynger ligger du porsblomstens by Side 1 av 12 1. Sportsplan 1. Innledning Pors har i det etterfølgende laget en sportsplan

Detaljer

FOTBALL treneren. TrønderGULL! KLAR SMIL. Seminar- Sundet- Satser på BARNA NR. 4 OKTOBER 2009 23. ÅRGANG FOTO: DIGITALSPORT

FOTBALL treneren. TrønderGULL! KLAR SMIL. Seminar- Sundet- Satser på BARNA NR. 4 OKTOBER 2009 23. ÅRGANG FOTO: DIGITALSPORT FOTBALL treneren NR. 4 OKTOBER 2009 23. ÅRGANG Seminar- KLAR Sundet- SMIL Satser på BARNA TrønderGULL! Offisielt organ for I samarbeid med FOTO: DIGITALSPORT FOTBALL treneren Organ for Norsk Fotball-Trenerforening

Detaljer

Håndball. Lek og spill i skole og SFO. Håndball for alle

Håndball. Lek og spill i skole og SFO. Håndball for alle Håndball Lek og spill i skole og SFO Håndball for alle Håndball Lek og spill i skole og SFO Heftet kan også lastes ned fra Fagsiden på www.handball.no. Heftet er utarbeidet av Norges Håndballforbund: Øktinnslag:

Detaljer

HVORDAN VÆRE EN GOD IDRETTSFORELDER? Olympiatoppens 9 anbefalinger

HVORDAN VÆRE EN GOD IDRETTSFORELDER? Olympiatoppens 9 anbefalinger HVORDAN VÆRE EN GOD IDRETTSFORELDER? Olympiatoppens 9 anbefalinger HVORDAN VÆRE EN GOD IDRETTSFORELDER? Olympiatoppens 9 anbefalinger Familien er en viktig del av utviklingen til barn og unge i idretten.

Detaljer

Ski og Ballklubben Skiold. Sportsplan bandy. Rev 0 12-05-2015 VISJON:

Ski og Ballklubben Skiold. Sportsplan bandy. Rev 0 12-05-2015 VISJON: Sportsplan bandy Rev 0 12-05-2015 VISJON: «Fremst på aktiviteter for alle som vil» VIRKSOMHETSIDÈ: «Tilrettelagte aktiviteter for alle som vil med spesielt fokus på barn og ungdom» HOVEDMÅL: «Alle i Skiold

Detaljer

Frisk Asker Oldboys' spillemodell

Frisk Asker Oldboys' spillemodell Frisk Asker Oldboys' spillemodell Versjon: august 2015 Bakgrunn Jo eldre vi blir, jo viktigere blir samspillet. Derfor har FAO utviklet en spillemodell, og når vi er kjent med denne, kan vi lettere forstå

Detaljer

Forslag om nytt navn på Bachelor i idrettsvitenskap med spesialisering i Trenerrollen

Forslag om nytt navn på Bachelor i idrettsvitenskap med spesialisering i Trenerrollen Norges idrettshøgskole Adm. direktør 9. desember 2010 STY-SAK 69/10: Forslag om nytt navn på Bachelor i idrettsvitenskap med spesialisering i Trenerrollen Seksjon for Coaching og Psykologi har fremmet

Detaljer

Cecilie Ystenes. Mental styrketrening

Cecilie Ystenes. Mental styrketrening Cecilie Ystenes Mental styrketrening Om forfatteren: CECILIE CARLSEN YSTENES er mental trener for toppidrettsutøvere, ledere og medarbeidere i norsk næringsliv. Hun er gründer av RAW performance AS, holder

Detaljer

Siljan Idrettslag. Stiftet 7/6-1925 Fotballgruppa Sportsplan Siljan fotball 2013

Siljan Idrettslag. Stiftet 7/6-1925 Fotballgruppa Sportsplan Siljan fotball 2013 Siljan Idrettslag Stiftet 7/6-1925 Fotballgruppa Sportsplan Siljan fotball 2013 «Samhold og glede gjennom mestring og trivsel» SILs visjon «Flest mulig lengst mulig» SIL fotballs visjon «Fotballglede,

Detaljer

IL VAREGG. Retningslinjer for trening og administrasjon av aldersbestemt fotball

IL VAREGG. Retningslinjer for trening og administrasjon av aldersbestemt fotball IL VAREGG JUNIORGRUPPEN Retningslinjer for trening og administrasjon av aldersbestemt fotball Utarbeidet og vedtatt av juniorstyret høsten 1999 ORGANISASJON Juniorstyret er underlagt klubbens hovedstyre

Detaljer

1. Hva er fotballferdighet?

1. Hva er fotballferdighet? 1. Hva er fotballferdighet? Hva er fotballferdighet? Fotballferdighet defineres som: Hensiktsmessige handlingsvalg og handlinger (utførelse) for å skape og utnytte spillsituasjoner til fordel for eget

Detaljer

Lørenskog Idrettsforening

Lørenskog Idrettsforening Lørenskog Idrettsforening DET HANDLER OM RESPEKT, IKKE SANT? Fair Play handler om hvordan vi oppfører oss mot hverandre, både på og utenfor banen! Verdigrunnlag I LIF har vi valgt tre verdier vi ønsker

Detaljer

UTVIKLINGSPLANER FOR BARNEFOTBALLEN I TIF FOTBALL 7-8 ÅR

UTVIKLINGSPLANER FOR BARNEFOTBALLEN I TIF FOTBALL 7-8 ÅR UTVIKLINGSPLANER FOR BARNEFOTBALLEN I TIF FOTBALL 7-8 ÅR INNHOLD I TRENINGENE 7-8 år SJEF OVER BALLEN/ LEIK 40 % SPILLE MED/MOT 10 % SMÅLAGSSPILL 40 % AVSLUTNING 10 % VARIGHET PR.TRENING 1 time ANT.TRENINGER

Detaljer

Skedsmo Bjørner G.2006. Foreldremøte 16. januar 2013

Skedsmo Bjørner G.2006. Foreldremøte 16. januar 2013 Skedsmo Bjørner G.2006 Foreldremøte 16. januar 2013 Agenda Årsplan Klubbkasse Seriekamper Cuper Treningstøy Hjemmesider Diverse info Årsplan Årsplaner og retningslinjer U6-U12 Tilvenningsfasen (0 10 år)

Detaljer

Barna må tidligst mulig lære seg hva begrepet 1.TOUCH innebærer og at fotball er ett lagspill hvor alle er like viktige.

Barna må tidligst mulig lære seg hva begrepet 1.TOUCH innebærer og at fotball er ett lagspill hvor alle er like viktige. TRENINGSPRINSIPPER SIF SPILLERE 6-16 ÅR 1.Målsetting: Få frem spillere som er i stand til å spille ballbesittende kortpasningsfotball. Dette virker som et ambisiøst mål,men med NOK og RIKTIGE touch på

Detaljer

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Side 1 BARNEHAGENS VISJON I vår barnehage skal - barna møtes med omsorg og anerkjennelse - å se og bli sett -selv om jeg ikke

Detaljer

Arbeidskrav og treningsplanlegging i orientering

Arbeidskrav og treningsplanlegging i orientering Camp Norway, Oslo 301015 Arbeidskrav og treningsplanlegging i orientering Erlend Slokvik, Olympiatoppen Innlandet 3. november 2015 1 Olympiatoppen Arbeidskravsanalyse En arbeidskravsanalyse har som formål

Detaljer

FOTBALL treneren TEMA ÅRETS. keeper. trenere. Kontroll. FORSvAR NR. 5 DESEMBER 2008 22. ÅRGANG FOTO: DIGITALSPORT

FOTBALL treneren TEMA ÅRETS. keeper. trenere. Kontroll. FORSvAR NR. 5 DESEMBER 2008 22. ÅRGANG FOTO: DIGITALSPORT FOTBALL treneren NR. 5 DESEMBER 2008 22. ÅRGANG ÅRETS trenere TEMA keeper Kontroll FORSvAR Offisielt organ for I samarbeid med FOTO: DIGITALSPORT FOTBALL treneren Organ for Norsk Fotball-Trenerforening

Detaljer

Diskusjonsgrunnlag til strategiprosessen for barne og ungdomsidretten

Diskusjonsgrunnlag til strategiprosessen for barne og ungdomsidretten Diskusjonsgrunnlag til strategiprosessen for barne og ungdomsidretten Ivaretakelse fra første pil En av vår idretts egenart er at vi får nybegynnere i alle aldre og at vår idrett kan utøves i nær sagt

Detaljer

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen Dans i møte med barn - Hva tar dansen med seg inn i møtet med barnet? Barn i møte med dans - Hva

Detaljer

FOTBALL treneren UNGE VIKTIG DRILLO. og gode. om fysikk. -effekten NR. 2 APRIL 2009 23. ÅRGANG FOTO: IVAR THORESEN

FOTBALL treneren UNGE VIKTIG DRILLO. og gode. om fysikk. -effekten NR. 2 APRIL 2009 23. ÅRGANG FOTO: IVAR THORESEN FOTBALL treneren NR. 2 APRIL 2009 23. ÅRGANG DRILLO -effekten UNGE og gode VIKTIG om fysikk Offisielt organ for I samarbeid med FOTO: IVAR THORESEN FOTBALL treneren Organ for Norsk Fotball-Trenerforening

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BARNEFOTBALLEN. Vedlegg til sportslig plan

RETNINGSLINJER FOR BARNEFOTBALLEN. Vedlegg til sportslig plan RETNINGSLINJER FOR BARNEFOTBALLEN Vedlegg til sportslig plan INNLEDNING Dette dokumentet er en revidert utgave av retningslinjene for barnefotball som ble lansert i høsten 2013. Dokumentet har vært diskutert

Detaljer

MODUL 4 LEDELSE AV FRIVILLIGE

MODUL 4 LEDELSE AV FRIVILLIGE MODUL 4 LEDELSE AV FRIVILLIGE Rekruttere og beholde God lag og gode spillere skapes gjennom godt organiserte klubber og gode ledere Lederne må være dyktige til å forutse, samordne og styre frivilligheten

Detaljer

Sportsplan Eidskog Fotball SPORTSPLAN

Sportsplan Eidskog Fotball SPORTSPLAN SPORTSPLAN 2015 2019 1 Eidskog Fotball skal ha fokus på fire grunnverdier: 1. Trygghet 2. Trivsel 3. Mestring 4. Gode holdninger 2 Holdningsmål for spillerne: 1. Fair Play (Fair Play kontrakt) 2. Være

Detaljer

Levanger Fotballklubb 2014-2017 Levanger formannsskap 08.10.14

Levanger Fotballklubb 2014-2017 Levanger formannsskap 08.10.14 Levanger Fotballklubb 2014-2017 Levanger formannsskap 08.10.14 Dugnad for toppfotball i Nord-Trøndelag Skape et 1. divisjonslag i Nord Trøndelag Administrasjon - Utvikling - Organisering Etablert klubbdokumenter

Detaljer

Mestring Selvstendighet Tilhørighet HEMINGS. lille grønne. Slik gjør vi det i Heming

Mestring Selvstendighet Tilhørighet HEMINGS. lille grønne. Slik gjør vi det i Heming Mestring Selvstendighet Tilhørighet HEMINGS lille grønne Slik gjør vi det i Heming Kjære Hemingmedlemmer, foreldre og trenere Hemings lille grønne er en veileder for alle som har noe med Heming å gjøre

Detaljer

Skoleringsplan. Lykke til med trenergjerningen og den viktige jobben med å utvikle Hundvåg Fotball sine mange talenter.

Skoleringsplan. Lykke til med trenergjerningen og den viktige jobben med å utvikle Hundvåg Fotball sine mange talenter. Den gule tråd Skoleringsplan Heftet du nå holder i hånden beskriver Hundvåg Fotball sine minimumskrav til treningsmengde, læringsmomenter og holdninger for hvert enkelt årstrinn fra og med 7 år og til

Detaljer

Siljan Idrettslag. Stiftet 7/6-1925 Fotballgruppa Sportsplan Siljan fotball 2015

Siljan Idrettslag. Stiftet 7/6-1925 Fotballgruppa Sportsplan Siljan fotball 2015 Siljan Idrettslag Stiftet 7/6-1925 Fotballgruppa Sportsplan Siljan fotball 2015 «Samhold og glede gjennom mestring og trivsel» SILs visjon «Flest mulig lengst mulig» SIL fotballs visjon «Fotballglede,

Detaljer

FURET VÆRET..OVER. Mot ungdomsfotballen med tålmodighet En dugnad. Noen ledetråder mot 2015 sesongen

FURET VÆRET..OVER. Mot ungdomsfotballen med tålmodighet En dugnad. Noen ledetråder mot 2015 sesongen FURET VÆRET..OVER Mot ungdomsfotballen med tålmodighet En dugnad Noen ledetråder mot 2015 sesongen BARNEFOTBALLDEBATTEN Foreldretreneren.. Debattens vinner Flest mulig Lengst mulig Best mulig Ett verdivalg

Detaljer

Menneskesyn i moderne organisasjoner

Menneskesyn i moderne organisasjoner www.humanagement.no Menneskesyn i moderne organisasjoner Side 1 av 7 Menneskesyn i moderne organisasjoner Av Terje Kato Stangeland, Sivilingeniør, Master of Management og Cand.mag. Alle organisasjoner

Detaljer

SPORTSPLAN. Retningslinjer for trenere, spillere og foreldre HÅNDBALL

SPORTSPLAN. Retningslinjer for trenere, spillere og foreldre HÅNDBALL SOTRA SPORTSKLUBB En klubb for alle SPORTSPLAN Retningslinjer for trenere, spillere og foreldre HÅNDBALL Innledning Sportsplan for Sotra SK gjelder for alle som driver med håndball i klubben Visjonen er

Detaljer

Spillerutvikling i Brumunddal Fotball

Spillerutvikling i Brumunddal Fotball 1 Spillerutvikling i Brumunddal Fotball 2 Innhold 1.0. Bakgrunn og hensikt... 3 2.0. Spillerens egenvurdering... 5 2.1. Spillerskjema... 5 2.2. Selvevaluering av fotballferdigheter... 6 3.0. Treners evaluering

Detaljer

Alta IF Fotball. Konsepthefte «Vi skaper heltene» 24.06.2015

Alta IF Fotball. Konsepthefte «Vi skaper heltene» 24.06.2015 Alta IF Fotball Konsepthefte «Vi skaper heltene» 24.06.2015 24.06.2015 Alta IF Fotball www.fotball.altaif.no 2 Stolthet, prestasjoner og utvikling «Å tenne ildsjeler» Høsten 2009 begynte ballen å rulle

Detaljer

LØRENSKOG IDRETTSFORENING AKADEMIET - PRINSIPPER I TRENING OG KAMP

LØRENSKOG IDRETTSFORENING AKADEMIET - PRINSIPPER I TRENING OG KAMP LØRENSKOG IDRETTSFORENING AKADEMIET - PRINSIPPER I TRENING OG KAMP TRENINGSMILJØ FOKUS Resultat - Prestasjon Fokus på å vinne Et miljø, hvor å vinne betyr å slå de andre Spillerne blir sammenlignet med

Detaljer

Pasning og mottak. Dempe ball med innersiden, evnt. sålen. Dempe med høyre/ventre ben om hverandre.

Pasning og mottak. Dempe ball med innersiden, evnt. sålen. Dempe med høyre/ventre ben om hverandre. Pasning og mottak Momenter: 2 spillere, 1 ball 4 kjegler til å markere hvor man skal stå (varier avstand etter ferdighet). Den ene spiller pasning, mens den andre demper, før det spilles tilbake igjen.

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

NORDSTRAND IF G2001. Visjon til NIF: Flest mulig, lengst mulig, best mulig

NORDSTRAND IF G2001. Visjon til NIF: Flest mulig, lengst mulig, best mulig NORDSTRAND IF G2001 Visjon til NIF: Flest mulig, lengst mulig, best mulig Nordstrand G2001 1 år siden sammenslåingen, fra små lag til kull: Klubben stilte med bane og utstyr. Føringen ifra klubben, var

Detaljer

Ha en begivenhetsrik dag!!! Velkommen til Bendit Cup 2013 27-28 April

Ha en begivenhetsrik dag!!! Velkommen til Bendit Cup 2013 27-28 April Velkommen til Bendit Cup 2013 27-28 April Takk for at Du/Dere valgte å delta på denne Cup en. I denne mappen vil du finne informasjon om følgende: BAMA informasjon Spilleregler Kampoppsett Foreldrevettregler

Detaljer

Fair Play Permen. Hva er Fair Play? Info fra NFF side 3. Fair Play i Spjelkavik IL, lagenes oppgaver side 4

Fair Play Permen. Hva er Fair Play? Info fra NFF side 3. Fair Play i Spjelkavik IL, lagenes oppgaver side 4 1 Fair Play Permen Dette er en samling av dokument og informasjon om Fair Play i Spjelkavik Idrettslag (SIL) som vi kaller Fair Play Permen. SIL ønsker med Fair Play Permen å gi alle som er involvert i

Detaljer

Sportsplan: Ulltråden

Sportsplan: Ulltråden Ull/Kisa Fotball Bredde Sportsplan: Ulltråden Aldersgruppen 13-16 år 2 ULL/KISAS VISJON, VERDIER OG HOVEDMÅL Vi skal skape begeistring, vennskap og trygghet i alle ledd i vår klubb Vi skal være samfunnsbyggende

Detaljer

Hva kjennetegner spillere i ulik alder?

Hva kjennetegner spillere i ulik alder? Hva kjennetegner spillere i ulik alder? Hva er det som kjennetegner barn og unge i forskjellig aldre. Første bud er dette: Barn er ikke minivoksne! Barn har et annet perspektiv både på aktivitetene, omgivelsene

Detaljer

DEN GENIALE IDEEN 14-17 03 2016

DEN GENIALE IDEEN 14-17 03 2016 KURS PROFUNDO MASTERCLASS: DEN GENIALE IDEEN 14-17 03 2016 Hvordan skape og realisere den geniale ideen som engasjerer hele organisasjonen, rekrutterer nye givere og gjør det mulig å hjelpe flere? Bli

Detaljer

Telenor Xtra. Telenor Xtra. Norges Fotballforbund

Telenor Xtra. Telenor Xtra. Norges Fotballforbund Telenor Xtra Norges Fotballforbund 1 2 Bakgrunn Norges Fotballforbund og Telenor samarbeider på mange områder innenfor toppog breddefotball. Telenor er stolt over å være hovedsamarbeidspartner for Telenor

Detaljer

G97-2 Foreldre- og spillemøte Lørdag 16. januar 2010

G97-2 Foreldre- og spillemøte Lørdag 16. januar 2010 G97-2 Foreldre- og spillemøte Lørdag 16. januar 2010 AGENDA Status Målsetninger Forventninger Ferdigheter Spillestil Kostnader Sesong- og aktivitetsplan Treninger Kamper Cuper/turneringer Støtteapparat

Detaljer

Nyhet! Lær deg metodene i mental trening!

Nyhet! Lær deg metodene i mental trening! Nyhet! Lær deg metodene i mental trening! Som de første i Norge er vi veldig stolte av å kunne tilby deg sertifisering som mentaltrener idre med mentorordning og praktisk erfaring i løpet av programmet.

Detaljer

Sportsplan. Fredrikstad Fotballklubb 2014-2020

Sportsplan. Fredrikstad Fotballklubb 2014-2020 Sportsplan Fredrikstad Fotballklubb 2014-2020 Innhold 1. Klubbpolitiske retningslinjer Side 4 2. Spill og-utviklingsfilosofi Side 5 3. Spillerlogistikk Side 5 4. Kamparena Side 5 5. Anleggsutvikling Side

Detaljer

HOLDNINGSAVTALE MELLOM

HOLDNINGSAVTALE MELLOM HOLDNINGSAVTALE MELLOM NAMSOS IL FOTBALL OG.. NAMSOS IL FOTBALL OM VERDIER OG HOLDNINGER * I NIL FOTBALL skal vi støtte og styrke hverandre, og være positive! * I NIL FOTBALL skal vi gjøre hverandre gode!

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Fagertun skole

Plan for sosial kompetanse ved Fagertun skole Plan for sosial kompetanse ved Fagertun skole Både faglig og sosial læring skjer i samspill med andre. Mennesker lever i sosiale felleskap og påvirker hverandre gjennom sine handlinger. Læring skjer i

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 12/1052-1 Arkiv: A22 &10 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: SFO MED FOTBALL - SAMARBEID MED ALTA IF

Saksfremlegg. Saksnr.: 12/1052-1 Arkiv: A22 &10 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: SFO MED FOTBALL - SAMARBEID MED ALTA IF Saksfremlegg Saksnr.: 12/1052-1 Arkiv: A22 &10 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: SFO MED FOTBALL - SAMARBEID MED ALTA IF Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Rådmannens innstilling:

Detaljer

SPORTSPLAN FLEST MULIG LENGST MULIG

SPORTSPLAN FLEST MULIG LENGST MULIG FLEST MULIG LENGST MULIG - MED SPILLEREN I SENTRUM GJENNOM: OVERORDNET MÅLSETNING TILPASSET DIFFERENSIERING HENSIKTSMESSIG HOSPITERING GODE TRENINGSØVELSER NOK TRENERKOMPETANSE TRENERFORUM MED KONTINUERLIG

Detaljer

FOTBALL treneren KULT GLEDENS. JEG OG DU i 4-5-1 med Smerud. med kultur. teater med Schjei NR. 3 JUNI 2009 23. ÅRGANG FOTO: DIGITALSPORT

FOTBALL treneren KULT GLEDENS. JEG OG DU i 4-5-1 med Smerud. med kultur. teater med Schjei NR. 3 JUNI 2009 23. ÅRGANG FOTO: DIGITALSPORT FOTBALL treneren NR. 3 JUNI 2009 23. ÅRGANG JEG OG DU i 4-5-1 med Smerud GLEDENS teater med Schjei KULT med kultur Offisielt organ for I samarbeid med FOTO: DIGITALSPORT FOTBALL treneren Organ for Norsk

Detaljer

Trial Satsnings-team for Jenter 2014

Trial Satsnings-team for Jenter 2014 1 Trial Satsnings-team for Jenter 2014 Satsningsteam for jentene. Det ble opprettet i 2012. Trial Team Girls Dette teamet skal fremme internasjonal satsing for jenter/damer. Det er tenkt at en kan dra

Detaljer

Oslo Fotballkrets Teoriprøve 2009

Oslo Fotballkrets Teoriprøve 2009 Oslo Fotballkrets Teoriprøve 2009 Navn: FASITEN Divisjon: DEL I Kryss av i de rubrikkene som gir det korrekte svaret. Det er noen ganger nødvendig å krysse av i flere enn én rubrikk. 1. En reservespiller

Detaljer

Plan gutter 8 år første halvår 2013

Plan gutter 8 år første halvår 2013 Plan gutter 8 år første halvår 2013 Innhold i folderen: 1. Overordnede mål 2. individuelle mål (ferdighetsmål) 3. Lagmessige mål 4. Planlagte økter med øvelser på ca.1t Plan vår 2013: - Foreldremøte i

Detaljer

Utviklingsplan 5-16 år Framtidens SILere

Utviklingsplan 5-16 år Framtidens SILere Utviklingsplan 5-16 år Framtidens SILere Overordnede utviklingsområder: 1:1 situasjoner offensivt og defensivt Fysisk trening Pasningskvalitet 5-8 år (5èr) Lekfase Fysisk trening Teknisk trening Avslutningstrening

Detaljer

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN.

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. RETNINGSLINJER FOR ARBEIDET I SYKEHUSBARNEHAGEN. FORMÅL: Barnehagelovens formålsparagraf er slik: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse

Detaljer