Møteinnkalling. Side1. Utval: Samferdselsutvalet Møtestad: Møterom Magnhild - Rica Seilet Hotel, Molde Dato: Tid: Kl.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Møteinnkalling. Side1. Utval: Samferdselsutvalet Møtestad: Møterom Magnhild - Rica Seilet Hotel, Molde Dato: 21.08.2012 Tid: Kl."

Transkript

1 Møteinnkalling Utval: Samferdselsutvalet Møtestad: Møterom Magnhild - Rica Seilet Hotel, Molde Dato: Tid: Kl. 12:30 Forfall skal meldast til utvalssekretær, som kallar inn varamedlem. Varamedlem møter berre ved spesiell innkalling. Side1

2 Saksnr Innhold Uoff SA-56/12 Nordøyvegen - status august 2012 Side2

3 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2012 Maria Bolstad Dale Saksnr Utval Møtedato SA-56/12 Samferdselsutvalet U-128/12 Fylkesutvalet T-47/12 Fylkestinget Nordøyvegen - status august 2012 Nordøyvegen er eit prosjekt som i lengre tid har vore høgt prioritert av fylkespolitikarane, og er no det prosjektet som står øvst på fylket si vedtekne prioriteringsliste over store investeringsprosjekt. Eit nytt kostnadsanslag viser ei betydeleg auke i forventa kostnad, og prosjektet er dermed ikkje lengre fullfinansiert. Saka må difor opp på nytt i Fylkestinget. Samferdselsutvalet har bedt om ei sak om totalkostnaden på Nordøyvegen, samt korleis prosjektet skal finansierast. Statens vegvesen (SVV) samla anslagsgruppa og rekna kostnad på Nordøyvegen våren Det vart då anslått at totalkostnaden vert 2,665 mrd. kr. I etterkant av dette har administrasjonen også gått gjennom kostnads- og inntektssida av prosjektet, samt kontantstraumen for prosjektet. Administrasjonen har leigd inn konsulentselskapet FAVEO for å få kvalitetssikra arbeidet som er gjort så langt. Rapport frå dei ligg som eit vedlegg i saka. 1. Nordøyveg-prosjektet Realisering av Nordøyvegen vil gje fast vegsamband til Lepsøya, Haramsøya, Skuløya/Flemsøya og Fjørtofta i Haram kommune og Harøya i Sandøy kommune. Prosjektet omfattar fire fjordkryssingar og opprusting/omlegging av noverande hovudvegar på øyane til tofelts vegnormalstandard. Nordøyveg-prosjektet vil erstatte to fylkesvegferjesamband samt eitt hurtigbåtsamband. 1.1 Nordøyane Nordøyvegen vil gi fastlandssamband for rundt 3200 menneske som er busette på Nordøyane. Dei rundt innbyggjarane i Haram og Sandøy kommune blir samstundes knytt nærare saman gjennom fast vegsamband. Næringslivet er for ein stor del er basert på industri og då særleg industri retta mot offshore og skip. Eit fastlandssamband vil ha stor verknad på Nordøyane og området rundt, og det er truleg store effektar som ligg i eit mangfaldig arbeidsmarknad med innpendling frå fastlandet og vice versa. Næringslivet på Nordøyane er konkurransedyktig og står for stor verdiskaping i høve til folketal. I rapporten frå Møreforsking Regionale virkninger av Nordøyvegen, skriven av Kai Bedringsås, Svein Bråthen og Knut Bryn (2002), vert verknader for næringslivet beskrive på følgjande måte: Side3

4 Side 2 Næringslivet vil sannsynligvis dra vesentlig nytte av et fast samband, fordi: 1. Arbeidsmarkedet blir større. Dette kan bety at det blir enklere å rekruttere personell. 2. Reservedeler, utstyr og servicepersonell blir tilgjengelig på kortere varsel. 3. Tilgjengelighet til kunder og leverandører vil bli enklere. 4. Tilgjengeligheten til Ålesund lufthavn Vigra blir uavhengig av meteorologiske forhold. 5. Planlegging med hensyn på ferjerutene faller bort, og risikoen for å ikkje rekke ferja og tape kostbar arbeidstid blir null. Dette kan i særlig grad gjelde næringslivets transportbehov. 6. Sannsynligheten for å ikke komme med ferja (på grunn av kapasitet) blir lik null. Den nemnde rapporten beskriv også at Nordøyane er inne i ei periode med fråflytting, men at dette delvis kan motverkast med fastlandssamband. Den viktigaste konsekvensen som vert trekt fram i rapporten er likevel at ferjefritt fastlandssamband vil utvide bu- og arbeidsmarknadsregionen betydeleg. Arbeidsmarknaden på øyane og på det næraste fastlandet har mange fellestrekk (industriarbeidsplassar). Arbeidskraftmobilitet og større variasjon i arbeidsmarknaden vert også trekt fram som positivt. 1.2 Vegar, bruer og tunnellar i Nordøyveg-prosjektet Totalt vert lengda på vegar, bruer og tunnellar som er planlagt på Nordøyvegen 37 km. Kartet nedanfor skisserar traseen, delt inn i dei ulike reguleringsplanane. Stipla linje viser tunnel, heil linje viser bru/veg i dagen. Tre reguleringsplaner har vore ute på høyring, og den eine (Austnes Ullasundbrua, nr. 2 i kart) er no vedteke i Haram kommune. Dei to andre er enno ikkje vedtekne av kommunane (nummer 1 og 5 på kart nedanfor). Dei to siste er enno ikkje lagt ut til høyring, men har vore handsama gjennom kommunedelplanar med konsekvensutgreiing. Dei to siste planane vert etter plana lagt ut på høyring 3. september Side4

5 Side 3 Det er planlagt bruer og sjøfyllingar mellom Skjeltene (850 m), Hestøya (100 m) og Lepsøya (200 m) (lengd på bru i parentes.) Lepsøybrua vil få eit hovudspenn over skipsleia på 190 m, og ei seglingshøgde på 41 m. Elles vert det undersjøiske tunnellar mellom øyene. Tunnel Hestøya Austnes, Haramsfjorden: m Tunnel Longva (Flemsøya) Fjørtofta (Otterlei), Nogvafjorden: m Tunnel Fjørtofta Myklebust (Harøya), Fjørtoftfjorden: m 2 Anslaget og tidlegare prosessar 2.1 Tidlegare utrekningar SVV har i 2002 og i 2004 gjennomført kostnadsoverslag for Nordøyvegen etter anslagmetoden. Overslag har vore på kommuneplannivå med ein usikkerheit på +/- 25 %. Frå 2004 har prosjektkostnaden vorte regulert etter KPI (konsumprisindeks). Side5

6 Side 4 Tidlegare overslag gav ein total kostnad på 1,8 mrd. kroner. Det er dette talet som er lagt til grunn i investeringsprogrammet for (vedteke i Fylkestinget ). 2.2 Politiske vedtak om Nordøyvegen Fylkestinget gjorde 8. desember 2009 i sak T-75/09 og sak T-86/09 følgjande vedtak: Nordøyvegen. Fylkestinget vedtek alternativet i tabell 9 der Nordøyvegen er inne. Nordøyvegen er basert på ein prosjektkostnad på 1,8 mrd. Av dette skal 315 mill. kr tilførast frå fylkesvegbudsjettet i åra 2013 til Fylkestinget ber om at planlegging og arbeidet med reguleringsplanen blir intensivert slik at Nordøyvegen kan startast opp i Endeleg vedtak skal gjerast når Stortingsproposisjonen vert handsama i Fylkestinget. Stortingsproposisjonen er basert på ferdig reguleringsplan og finansieringsplan med avvik +/- 10 %. Proposisjonen skal leggjast fram for Fylkestinget tidlegast mogleg i Om anslagsprosessen Kostnadsoverslag etter anslagsmetoden er det formelle prisestimatet frå SVV på eit prosjekt. Det er her større krav knytt til medverknad frå ulike faggrupper i SVV og systematisk gjennomgang av alle elementa i prosjektet. SVV har ei eiga handbok med tilhøyrande reglar for korleis ein skal rekne anslag (kalla Anslagsprosessen). Dette skal sikre at ikkje noko er gløymt, samt at alle prosjekt vert handsama likt. Gjennom anslagsprosessen er målet å reduserte usikkerheita rundt kostnad Årsaker til kostnadsauke i det nye anslaget Grunnane til at kostnadane no har vorte vesentleg høgare er fleire. For det første har det kome nye standardarar for tunnelar. SVV har i kostnadsoverslaget lagt til grunn vegnormalstandard på heile vegnettet (men vil søkje om fråvik frå stigningskrava i dei undersjøiske tunnelane). Gjennom arbeidet med reguleringsplaner for dei undersjøiske tunnelane har det òg komme fram at tunnelane vert noko lengre enn tidlegare føresett. Til saman er auken i tunnellengd på meter. På Skuløya/Flemsøya, vart det avdekt eit fjellkollaps i det opphavleg planlagde tunnelpåhogget. For å unngå fjellkollapset vart traseen endra, noko som igjen medfører at tunnellengda vert auka med om lag ein kilometer. Dette gjer at prosjektet vert meir omfattande, og dermed dyrare. I tillegg har det sidan siste overslag vart gjort, vore ein betydeleg prisvekst i anleggsmarknaden. Kostnadsoverslaget som ligg til grunn for investeringsprogrammet har tidlegare vorte prisjustert etter konsumprisindeks (KPI), medan prisstigninga i anleggsbransjen har vore langt høgare enn KPI. Side6

7 Side Handtering av usikkerheit i anslaget Totalt er kostnadene til usikkerheit i Nordøyveg-prosjektet kalkulert til 243 mill. kroner. Dei største usikkerheitspostane er grunnforhold, geoteknikk, planlegging/ prosjektering, uforutsette kostnader (det som er utegløymt) og marknadssituasjonen. Dette utgjer 9,1 % av totalkostnaden, og dette er inkludert i P50 (2,665 mrd. kr). Fordi Nordøyvegen er eit stort og komplekst prosjekt, anbefaler ikkje SVV at denne posten vert redusert. Figuren over viser sannsynlegheitsfordelinga for total prosjektkostnad. Forventa kostnad for prosjektet vert kalla P50 (P = probability, eller sannsynlegheit på norsk). Kostnadane i overslaget baserar seg på prosjekt som har vorte realisert slik at ein kjenner faktisk kostnad. Ein hentar eksempelvis asfaltkostnad frå eitt prosjekt, meterpris på bru frå eit anna prosjekt og grunnboring frå eit tredje. Poenget er at ein då får nye tal som speglar prisen entreprenørar vil ta seg betalt, samt at ein speglar marknadssituasjonen. Gjennom anslagsprosessen vert det sett ein sannsynleg pris på alle elementa som skal inngå i prosjektet. Det vert òg sett ein låg kostnad og ein høg kostnad knytt til kvart enkelt element i anslaget. P15 (15% på grafen over) reflekterer sannsynleg totalkostnad om prosjektet vert rimelegare enn føresett grunna til dømes marknadssituasjonen. På tilsvarande måte reflekterer P85 sannsynleg totalkostnad om prosjektet vert dyrare enn føresett (det er 15% sannsynlegheit for at prosjektet vert dyrare enn P85). Oppe i venstre hjørne står talet 83%. Dette er eit mål på kor sikkert det er at prosjektet kjem innanfor +/- 10% av P50. Side7

8 Side Gjennomføringsstrategi I anslaget er det lagt til grunn at prosjektet vert delt opp i tre hovudentrepriser (sjå kartskisse under). Dei ulike entreprisene er tenkt utlyst slik: 1.: Haramsfjordtunnelen, Nogvafjordtunnelen, sjøfylling Lepsøyrevet, 100-meter lågbru, 200-meter lågbru 2.: Fjørtoftfjordtunnelen og vegbygging på Fjørtofta og Harøya 3.: Lepsøybrua I tillegg kjem vegbygging Haramsøya og Skuløya/Flemsøya. Oppdelinga av entreprisene er gjort ut frå ei fagleg vurdering (i SVV) av korleis ein på best mogleg måte skal få nytta steinmasse frå tunnelane, samt at utbyggingsnivået ikkje skal vere med på å drive opp kostnaden på prosjektet. Det er imidlertid ikkje endeleg avgjort at det vert lagt opp til verken denne strategien eller rekkefølgja på utbygginga av Nordøyvegen. 3 Finansieringsplan Side8

9 Side 7 Ei eventuell realisering av Nordøyvegen føreset lånefinansiering av byggeprosjektet. Det er snakk om store summar som må lånast i løpet av byggeperioden. Administrasjonen har difor utgreidd korleis prosjektet skal finansierast, samt korleis kontantstraumen i prosjektet vil påverke den fylkeskommunale økonomien i nedbetalingsperioden ( ). I heile kapittel 3 har vi lagt inn føresetnadene som må leggjast til grunn i ein eventuell bompengesøknad. Dette vert i det følgjande omtalt som alternativ 1. (Jamfør føresetnader i kap. 3.2.) I alternativ 2 nyttar vi tal som er noko gunstigare for prosjektet, men som truleg ikkje vil verte godkjent av Stortinget om vi legg dei til grunn for den eventuelle søknaden om bompengefinansiering. Ei nærare beskriving av alternativ 2 kjem i kapittel Prosjektkostnader og finansiering av Nordøyvegen Det er anslått ein investeringskostnad for Nordøyveg-prosjektet på totalt 2,665 mrd. kroner. Sentrale styresmakter krev at bompengane og anna finansiering skal kunne betene eit lån som utgjer 110 prosent av investeringskostnaden over nedbetalingsperioden. Finansieringsanalysen vil derfor ta utgangspunkt i at det er 2, = 2,931 mrd kroner som skal finansierast. Det er lagt opp til ein byggeperiode på fem år frå 2014 til Dei 10 prosentane som er lagt til investeringskostnaden som ein usikkerheitsavsetjing i prosjektet kjem berre til utbetaling dersom det er behov for det. Midlane er lagt inn i investeringsbudsjettet i 2019 og Prosjektet er tenkt finansiert ved bompengeinntekter, regionalt differensiert arbeidsgjevaravgift (RDA-midlar), tilskot frå Haram og Sandøy kommune, tilskot frå I.P. Huse AS, rentekompensasjonsmidlar, ferje- og hurtigbåtsubsidiar og meirverdiavgiftskompensasjon. I tillegg må Møre og Romsdal fylkeskommune lånefinansiere ein stor del av prosjektkostnadene, i overkant av 60 prosent. Elementa i finansieringsplanen og auka driftskostnader som følgje av prosjektet er omtalt nedanfor. Følgjande tabell gir ein oversikt over prosjektet når det gjeld investering og finansiering i åra Alle kostnads- og inntektsanslag i prosjektet er i 2012-prisar. ( i mill. kr) INVESTERINGSBUDSJETT NORDØYVEGEN Inv. +10% Total inv Total investering 2 665,0 266, ,0 65,0 200,0 600,0 700,0 700,0 400,0 133,0 133,0 Bompengeinntekter 283,4 283,4 21,8 65,4 76,3 76,3 43,6 RDA- midler Haram kommune 250,0 250,0 10,0 120,0 120,0 Tilskot frå kommunar 160,0 160,0 16,0 16,0 32,0 32,0 32,0 32,0 Tilskot frå I.P. Huse AS 15,0 15,0 15,0 Rentekompensasjonsmidler 142,0 142,0 22,8 14,1 27,6 22,9 25,9 28,7 Ferje- og hurtigbåtsubsidiar 45,0 45,0 45,0 Meiverdiavgiftskompensasjon 139,9 14,0 153,9 3,4 10,5 31,5 36,8 36,8 21,0 7,0 7,0 Rest som må lånefinansierast 1 629,7 252, ,7 12,8 17,6 308,5 532,1 529,1 229,7 126,0 126,0 Sum finansiering 2 665,0 266, ,0 65,0 200,0 600,0 700,0 700,0 400,0 133,0 133,0 Side9

10 Side 8 Følgjande gjeld for heile perioden fram til 2048: Rentekompensasjonsmidlar og ferje- og hurtigbåtsubsidiar er inntekter fylkeskommunen vil få over ein lang periode. Rentekompensasjonsmidlane utgjer totalt 432 mill. kroner for åra , gitt 2,75 prosent Husbankrente i heile perioden. Sparte ferje- og hurtigbåtsubsidiar er berekna til 45 mill. kroner per år for , totalt 1,35 mrd. kroner. Hadde fylkeskommunen i staden for å få desse inntektene fordelt over mange år, fått desse som ein eingongssum, hadde lånebehovet blitt heilt annleis. Men når det ikkje er tilfelle, må fylkeskommunen lånefinansiere store beløp kvart år i investeringsperioden, noko som fører til auka rente- og avdragskostnader langt framover i tid. I tillegg til auka rente- og avdragskostnader i 30 år etter kvart av låneopptaka i investeringsperioden, kjem auka netto vedlikehaldskostnader og auka netto driftskostnader som følgje av drift av veganlegget og etablering av eit nytt busstilbod på Nordøyane. Totale netto driftskostnader for Møre og Romsdal fylkeskommune som følgje av investeringane i Nordøyvegen vil bli på mellom 31 og 137 mill. kroner per år frå 2018 til Totalt vil netto auke i driftskostnader for fylkeskommunen i perioden bli på ca. 3,4 mrd. kroner. Driftskostnadene er omtala i eit eige punkt nedanfor Formelle krav Nordøyvegen er planlagt finansiert mellom anna med bompengar. Bompengefinansiering er ei form for særskattlegging som berre Stortinget kan vedta å påleggje innbyggarane. Nordøyveg-prosjektet må difor søke Stortinget om lov til å krevje inn bompengar. Dette gjer at prosjektet må gjennom ei ekstern kvalitetssikring (KS2) før Stortinget eventuelt kan godkjenne søknaden. Det er Finansdepartementet som har fastsett reglane for kva krav bompengeprosjekt skal oppfylle for at det skal verte godkjent av Stortinget. 3.2 Føresetnader i finansieringsplana - alternativ 1 Førehandsinnkrevjing frå: 2014 Eingongsvekst i opningsår (2018): 30 % Årleg trafikkvekst frå 2012 t.o.m. 2017: 3 % Årleg trafikkvekst frå 2019: 0,9 % Bompengetakst (lett bil utan rabatt): 150,- Ferjesubsidiar: 30 år Rente: 6,5 % Innkrevjingskostnader årleg: 2,5 mill. kr Bompengeperiode: 20 år Hurtigbåttilskot: 30 år Kompensasjon for auka arbeidsgjevaravgift: Til 2013 Kommunale tilskot: mill. kr Privat tilskot: 15 mill. kr Rentekompensasjon: Til og med 2038 Side10

11 Side 9 Fylkesvegmidlar: I byggeperioden Mva: Tilbakebakeført Byggekostnad 2665 mill. 10 % usikkerheitsavsetjing (i åra ) 266,5 mill. 3.3 Finansieringskjelder I det følgjande vert dei ulike kjeldene Nordøyvegen er tenkt finansiert med beskrivne: Finansiering frå bompengeselskapet Gitt dei føresetnadene vi har nemnd ovanfor, kjem vi fram til at bompengeinnkreving vil tilføre bompengeselskapet 611 mill. kr. i inntekter. 278 mill. kr. av desse vil gå til dekking av renter, og 50 mill. kr. til driftskostnader i bompengeselskapet. Resterande 283 mill. kr. kan nyttast som finansiering av Nordøyvegen. Når det gjeld takst, har vi halde oss til kravet i bompengehandboka. For ferjeavløysingsprosjekt har det vore angitt at takstane ikkje skal vere over gjeldande ferjetakst + 40 prosent. Vi har satt taksten til 150 kroner som er innafor dette kravet Periode for innkrevjing av bompengar Dagens retningslinjer stiller krav om at innkrevjingsperioden i bompengeprosjekt skal vere på maksimalt 15 år. I tillegg er det opna for muligheit til å forlenge innkrevjingsperioden med inntil 5 år dersom økonomien i prosjektet blir dårlegare enn forventa. Vi registrerar at prosjekt har blitt godkjent med ein innkrevjingsperiode på 20 år, og legg dette til grunn i vår finansieringsplan. Førehandsinnkrevjing av bompengar på ferja frå 2014 er inkludert i anslaget over bompengeinntektene. Vedtak i Stortinget om oppstart av anlegg må skje seinast 3 år etter at førehandsinnkrevjing av bompengar tok til RDA-midlar (regionalt differensiert arbeidsgjevaravgift) Det er føresett at Haram kommune vil nytte tildelte RDA-midlar (kompensasjon for auka arbeidsgjevaravgift - statsbudsjettet kap ) som ein del av finansieringa av Nordøyvegen. Desse midlane blir utbetalt årleg og er sett av på eit fond i Haram kommune. Det er føresett at tildelte RDA-midlar vil utgjere 250 mill. kroner ved utgangen av 2013, og at desse vil kunne utbetalast frå Haram kommune i den takt prosjektet treng midlane. I finansieringsplanen er det lagt til grunn at desse midlane i all hovudsak kan nyttast i 2014 og Kommunale vedtak om bidrag til Nordøyvegen Vi viser til vedtak i Haram kommune i sak 46/06: 1. Kommunestyret garanterer for eit samla tilskot til Nordøyvegen ved oppstart av byggeprosjektet på 87,5 mill. kroner, noko som inneber utviding av tilskotsramma med 30 mill. kroner. Side11

12 Side Haram kommunestyre vil kome attende til korleis samla tilskot skal finansierast når tidspunktet for byggestart er klarlagt. Vi viser også til Sandøy kommune sitt vedtak i sak 06/22 den : Sandøy kommunestyre vedtek å auke opp tilskotet til Nordøyvegprosjektet med 30 mill. kroner, slik at samla løyving vert 80 mill. kroner. I tillegg opprettheld Sandøy kommunestyre sitt tidlegare vedtak om å løyve inntil 7,5 mill. kroner til planlegging av prosjektet. Dette under føresetning av at Haram kommune gjer vedtak om tilsvarande tilskot. Utbetaling skal skje ved byggestart. Eit konkret forslag på korleis oppfinansieringa av det kommunale tilskotet skal foregå, vert lagt fram i samband med budsjettbehandlinga på kommunestyremøtet den 6. desember. Dei 7,5 mill. kronene som kvar av kommunane har gjort vedtak om å bidra med til planlegging av prosjektet, gjeld kommuneplanlegging og konsekvensutgreiing. Dette arbeidet er allereie utført. Kommunane Haram og Sandøy har gjort vedtak om å bidra med 80 mill. kroner kvar ved oppstart av byggeprosjektet. I finansieringsplanen vår for prosjektet har vi lagt til grunn ei utbetaling frå kommunane fordelt over åra i anleggsperioden. Verken Sandøy og Haram kommune har gjort vedtak om korleis deira tilskot i prosjektet skal finansierast Private bidrag - I.P. Huse AS Lokalbedrifta I.P. Huse AS har sagt seg villig til å gi eit tilskot på 15 mill. kroner ved oppstart av prosjektet. Dette er stadfesta i Erklæring om vedtatt støtte til Nordøyvegen underteikna av Inge Huse den 9. august I finansieringsplanen er midlane lagt inn i Rentekompensasjon for transporttiltak I statsbudsjettet for 2010 blei det innført ei ordning med rentekompensasjon for transporttiltak i fylka. Ordninga blei innført i samband med forvaltningsreforma og formålet var mellom anna å gi fylkeskommunane auka muligheit til å løyse utfordringar knytt til gjennomføring av investeringstiltak i fylkesvegnettet. Fylkeskommunen kan etter søknad få kompensert renteutgiftene ved låneopptak innanfor ei total investeringsramme på 1,3 mrd. kroner for perioden Refusjonen frå staten følgjer den til ei kvar tid gjeldande flytande renta i Husbanken. I finansieringsplanen for Nordøyvegen er det lagt til grunn ei rente på 2,75 prosent. Det er vidare lagt til grunn at rentekompensasjonsordninga gjeld for låneopptak gjort fram til , og i nedbetalingstida på lånet. Side12

13 Side Ferje- og hurtigbåtsubsidiar Nordøyane er i dag trafikkert av to ferjesamband og ein hurtigbåt. Det er lagt til grunn at sparte ferje- og hurtigbåtsubsidiar utbetalast delvis i tråd med staten sine retningslinjer, og delvis i tråd med fylkestinget sitt vedtak i sak T-54/10 A Alternativ bruk av ferjesubsidiar: I. Fylkestinget legg til grunn følgjande retningsliner for bruk av sparte ferjesubsidiar til finansiering av ferjeavløysingsprosjekt på fylkesvegnettet: Sparte ferjesubsidiar kan nyttast til årleg nedbetaling av forskott i samband med finansieringa ferjeavløysingsprosjekt på fylkesvegnettet. Årleg utbetaling av ferjesubsidiar er avgrensa til maksimalt 30 år. Årlege ferjesubsidiar blir berekna på følgjande måte: Årleg betaling for drift av det aktuelle ferjesambandet i samsvar med anbodkontrakt. Årlege ferjesubsidiar blir prisregulerte med konsumprisindeksen. Fylkeskommunen kan også nytte eventuell spart betaling for drift av hurtigbåt dersom vegprosjektet skulle føre til nedlegging av eit hurtigbåtsamband. II. Møre og Romsdal fylkesting ber om at staten legg til grunn full prisjustering av ferjesubsidiar til ferjeavløysingsprosjekt på riksvegbudsjettet. III. Viser til kommuneøkonomiproposisjonen for 2010 (alternativ bruk av ferjesubsidiar). Skal effekten av ferjeavløsningsmidler verte reell og ikkje føre til tilsvarande reduksjon i direkte løyvingar over vegbudsjettet, må Staten legge dette inn som øyremerka overføringar til fylka i inntil 30 år på de enkelte prosjekta. Side13

14 Side 12 I finansieringsplanen er det lagt til grunn ei utbetaling av ferje- og hurtigbåtsubsidiar på 45 mill. kroner per år i perioden For rute 21 (Skjeltene Lepsøya Haramsøya) legg vi til grunn ei større ferje. Dette fordi det vil verte behov for dette allereie ved neste anbodsutlysing (50 personbileiningar). I rute 21 er den nye Smøla-ferja nytta for å rekne ut sparte ferjesubsidiar. Dette fordi anbodet er det nyaste vi har på ei tilsvarande ferje med same storleik og fartsområde. For rute 22 legg vi til grunn same ferjetilbod (Brattvåg Dryna Fjørtofta Harøya) som i dag. Ferjesambandet Dryna Brattvåg må oppretthaldast etter opning av Nordøyvegen Meirverdiavgiftskompensasjon Meirverdiavgiftskompensasjon inngår som ein del av finansieringa av Nordøyvegen. Gjennomsnittleg meirverdiavgiftskompensasjon på fylkeskommunen sine vegprosjekt i 2011 var på 5,25 prosent, og det er dette nivået på kompensasjon vi har lagt til grunn i finansieringsplana. 3.4 Endra driftskostnader Ein stor del av investeringsmidlane til Nordøyvegprosjektet må som nemnd lånefinansierast. Dette medfører auka driftskostnader for Møre og Romsdal fylkeskommune i form av auka rente- og avdragskostnader. I tillegg kjem auka vedlikehaldskostnader, og auka netto driftskostnader som følgje av etablering av eit nytt busstilbod og drift av vegane. Netto auke i driftskostnader for Møre og Romsdal fylkeskommune, som følgje av investeringane i Nordøyvegen, vil liggje mellom 31 og 137 mill. kroner per år frå 2018 til Totalt vil netto auke i driftskostnader for fylkeskommunen i perioden bli på 3,4 mrd. kroner Gjennomgåande busstilbod Harøya Brattvåg Når ny veg er på plass, må det etablerast eit busstilbod på Nordøyane. Tilbodet er rekna til å vere ei årleg netto auke i Møre og Romsdal fylkeskommune sine driftskostnader på ca. 7 mill. kroner. I utrekningane er det tatt omsyn til passasjerinntektene ved å opprette eit nytt tilbod, samt bortfall av eksisterande busstilbod på Nordøyane i dag Renteutgifter og avdrag på lån Vi har lagt til grunn låneopptak med avdragstid på 30 år, dvs. maksimal avdragstid. Rente- og avdragskostnadene vil bli på mill. kroner per år. I investeringsbudsjettet er det lagt til grunn ein rentesats på 6,5 pst. Bakgrunnen for det er at staten bruker dette rentenivået i tilsvarande statleg finansierte prosjekter, til dømes Ryfast-prosjektet i Rogaland og Tresfjordbrua og Vågstrandstunnelen på E136 i Møre og Romsdal Auka drifts- og vedlikehaldskostnader Det er berekna at Nordøyvegen vil medføre auka drifts- og vedlikehaldskostnader (inkludert rehabiliteringskostnader) på om lag 32,2 mill. kr per år grunna nye vegar, tunnelar og bruer, samt utbetring av eksisterande vegar. Dette er løysinga som er naudsynt for å ha ein ideell standard på vegnettet, og som ikkje vil føre til Side14

15 Side 13 større vedlikehaldsetterslep. Det er då teke omsyn til effekten av å legge ned ferjeog hurtigbåtkaier, samt nedklassifisering av nokre strekningar til kommunal veg. Dette er ei varig auke i fylkeskommunen sine driftskostnader. Dersom vi legg til grunn dagens vedlikehaldsnivå, som inneber etterslep, kan vi redusere beløpet til om lag 26 mill. kr/år Innkrevjingskostnader Innkrevjingskostnadane som blir lagt til grunn er basert på erfaringstal og blir sett til 2,5 mill. kr årleg ved eitt bomsnitt (Autopass). 3.5 Auka ferjekapasitet i anleggsperioden Det vil vere behov for ekstra kapasitet/frekvens på ferjesambandet Skjeltene- Lepsøya-Haramsøy som følgje av anleggstrafikken. Ferja som trafikkerer sambandet i dag har for liten kapasitet til å handtere anleggstrafikk i tillegg, så det er lagt til grunn i prosjektet at ein må sette inn ei ekstra ferje i anleggsperioden. Ei to-ferjeløysing vil føre til auka driftskostnader for Møre og Romsdal fylkeskommune på anslagsvis 19 mill. kroner årleg i anleggsperioden. 3.6 Kostnadsbilete Figuren nedanfor illustrerer dei økonomiske utfordringane Nordøyvegen vil skape for fylkeskommunen. Tal i mill. kroner. Linja i diagrammet over viser netto driftskostnader for Møre og Romsdal fylkeskommune som følgje av Nordøyveg-prosjektet. Som diagrammet viser vil driftskostnadene på det meste verte om lag 137 mill. kroner per år. Sjå også vedlagt oppstilling som viser kontaktstraumoppstillinga meir detaljert for heile nedbetalingsperioden. Side15

16 Side 14 Totalt over perioden vil Møre og Romsdal fylkeskommune ha driftskostander knytt til låneopptaket på om lag 3,7 mrd. kroner. Korrigert for rentekompensasjonsmidlar, ferje- og hurtigbåtsubsidiar og driftskostnader på Nordøyane, vert den totale netto driftskostnaden knytt til prosjektet 3,4 mrd. kroner. 4 Usikkerheitsmoment Som det går fram av rapporten frå FAVEO har prosjektet formelt sett gått gjennom dei utgreiingsetappane som det er stilt krav om frå nasjonale styresmakter. Tekniske beskrivingar og gjennomførte utrekningar syner i all hovudsak å ha ein tilfredsstillande kvalitet. Rapporten påpeikar likevel nokre vesentlege manglar knytt til vurderingar av inntektspotensialet og finansieringa av prosjektet. Frå FAVEO-rapporten om Nordøyvegen: Pr i dag er det kun anslagsmodellen (investeringskostnadene) som har gjennomgått en usikkerhetsanalyse. Tilsvarende usikkerhetsanalyse må også gjennomføres både for drifts- og vedlikeholdskostnader, vekstfaktorer og inntektssiden av prosjektet. Som FAVEO skriv må det framleis gjerast mykje arbeid med saka, både på det konseptuelle nivå, samt konkrete avklaringar og utrekningar. 4.1 Trafikkmodellar Trafikkmodellane som er nytta til å lage prognosar for trafikk på Nordøyvegen etter opning vert kritisert for å vise for låge trafikktal på ferjeavløysingsprosjekt. SVV har nytta ein trafikkmodell på dette prosjektet og fekk ut eit resultat på om lag 20 prosent eingongsvekst. Dette resultatet har SVV vurdert nærare ut frå at modellane viser noko lågare prognoser, og på det grunnlag justert opp til 30 prosent. I perioden fram til opning av Nordøyvegen, har vi lagt til grunn ei årleg trafikkauke på 3 prosent. Dette er ei vurdering gjort ut frå årleg trafikkauke i ferjesambanda som trafikkerer Nordøyane i dag. Fylkesprognosen for Møre og Romsdal gir ein årleg trafikkvekst på 0,9 prosent. Vi har lagt fylkesprognosen til grunn i finansieringsplanen frå året etter opning. 4.2 Trafikktal Tala som gjeld trafikk på øyane og med eksisterande bruer er så gamle at det er føremålstenleg med nye teljingar om ein går vidare med prosjektet. Delar av grunnlaget for trafikktala er svært godt, og byggjer på tal på ferjetrafikken til og mellom Nordøyane. 4.3 Bomsnitt Det er i dag planlagt ein bomstasjon i Nordøyveg-prosjektet. Denne vert plassert slik at ein må betale for å køyre over på fastlandet, men at det ikkje skal koste noko å køyre mellom øyane. Dette er på bakgrunn av at trafikkgrunnlaget på Nordøyane er såpass lite at kostnaden med ein ekstra bomstasjon mellom øyane (2,5 mill. kroner pr. år med Autopass) likevel vert forholdsvis stor sett opp mot Side16

17 Side 15 inntektene ein ekstra bom vil generere. Då trafikkgrunnlaget på Nordøyane er lite, vil dette ha marginal betyding sett opp mot prosjektkostnaden. FAVEO kommenterer òg dette som ei svakheit i sin rapport: Dagens retningslinjer for bompengeprosjekter forutsetter at det skal være samanheng mellom betaling og nytte. Det legges til grunn at de som betaler bompenger skal ha nytte av det aktuelle bomprosjektet det innkreves penger til. Likeledes må de som har nytte av et vegprosjekt, også være med og betale. Hovedregelen bør således være at bomstasjonen plasseres i nærheten av det prosjektet som bygges ut, slik at man oppnår en god sammenheng mellom betaling og nytte. Dette er et forhold som i liten grad ser ut til å være drøftet i dette prosjektet, hvor en legger til grunn at bomavgiften avkreves ved passering ved Skjelten. Særlig bør muligheten for å innføre bompenger på trafikk mellom øyene belyses. 4.4 Bompengeperiode Vi registrerar at Samferdselsdepartementet v/statssekretær Tungesvik signaliserer at ein kan legge til grunn inntil 30 år. Det må i eventuelt vidare arbeid avklarast om dette er reelt. Sidan trafikkmengda er relativt lita, vil ei auke i innkrevjingsperioden ha lita effekt, noko som vert ytterlegare forsterka av at bompengeselskapet då må betale ned låna over endå fleire år. Auka renter som følgje av lengre nedbetalingstid på lån vil redusere inntekta frå lengre innkrevjingsperiode betydeleg. 4.5 Tilskot frå staten I saka legg administrasjonen til grunn ferje- og hurtigbåtsubsidiar over 30 år. Staten legg normalt til grunn 15 år. Dette, samt korleis tilskotet vert prisregulert, må avklarast før dette kan leggjast til grunn i ein eventuell bompengesøknad. Det beste hadde vore om ein fekk øyremerka ferjesubsidiar til Nordøyvegen frå staten i 30 år. 4.6 Renteføresetnader Stortinget sitt krav til kalkulasjonsrente (6,5 prosent) er brukt i finansieringa både på bompengeselskapet og Møre og Romsdal fylkeskommune sine låneopptak. Dagens rentemarked tilseier at kalkulasjonsrenta er for høg, og at MRFK og bompengeselskapet truleg får binde renta til betre vilkår for delar av nedbetalingsperioden. Kva rentenivå det vil vere i marknaden etter perioden med fastrente, er det umogleg å føreseie, og dette må det takast omsyn til i rentesatsen som vert nytta. I utrekninga av rentekompensasjonsmidlar er det nytta ei fast rente på 2,75 prosent. Administrasjonen legg til grunn at rentekompensasjon vert gjeven for ein periode på totalt 20 år, med fem års avdragsfritt lån frå tidspunktet lånet vert teke opp. Grunna forskjellar mellom rentekompensasjonsordninga og MRFK sine føresetningar rundt låneprofil, nedbetalingstid og rentesats, finansierar rentekompensasjonsmidlane på langt nær 1,3 mrd. kroner. Side17

18 Side 16 I eit eventuelt vidare arbeid med Nordøyveg-prosjektet, må ein arbeide for å redusere risiko knytt til renteføresetnadene. 4.7 Kuttliste Ei kuttliste er allereie utforma av SVV i samband med notatet om anslagsprosessen. I tillegg skisserar Faveo ytterlegare kutt i prosjektet som må undersøkast nærare. Det er likevel vanskeleg å få til store varige kutt i prosjektet utan at dette går ut over standard og kvalitet. Eksempel på tiltak som kan vere aktuelle: Det første som bør utsettast er heving av Ullasundsfyllinga. Det neste er å erstatte 100-metersbrua med sjøfylling. Dette krev imidlertid nye strømningsanalyser og aksept frå fylkesmannen. Mindre tiltak som kan utsettast og/eller sløyfast er rundkjøring og busskorrespondanseplass på Skjeltene, parkeringslomme/busslomme på sjøfylling og gang- og sykkelveg langs sjøfyllinga frå Skjeltene til Lepsøya. Bygging av vegar på Haramsøy og Skuløy/Flemsøy kan utsettast, men dette vil gå ut over trafikktryggleik og framkomst langs vegen. På lengre sikt må likevel desse vegane utbetrast til tofelts vegstandard med gang- og sykkelveg på delar av strekningane. 5 Vurdering Nordøyane er ein del av den maritime klynga på Sunnmøre, som er knytt saman som eit nettverk med underleverandørar og samarbeidspartnerar som kjøper varer og tenester av kvarandre. Dette inneber mellom anna at det er ein stor grad av kompetanseoverføring, gjennom samarbeid mellom bedriftene og utveksling av kompetanse gjennom arbeidstakarar som byter arbeidsgjevar. Eit fastlandssamband vil truleg få stor effekt for bu- arbeids- og servicemarknaden for Nordøyane, som vil verte vesentleg forstørra om Nordøyvegen vert bygd. Ut i frå dette vil administrasjonen understreke at prosjektet er svært viktig for vidare utvikling av regionen. Fylkesrådmannen har i sitt arbeid med denne saka lagt vekt på følgjande: Prosjektet skal utgreiast slik at Fylkestinget kan gjere eit vedtak basert på mest mogleg konkret informasjon om prosjektet. Prosjektunderlaget skal innfri krava som vert stilt til ein eventuell bompengesøknad og seinare til ein KS2-revisjon. Det skal avklarast om prosjektet kan forsvarast innanfor fylkeskommunen sine økonomiske rammer. Det er Fylkestinget som vedtek om det skal sendast ein bompengesøknad. I saksutgreiinga går det fram at i handsaminga av bompengesøknaden vil bli stilt strenge krav til tidlegare utgreiingsarbeid, finansieringsplan (inkludert renteføresetnader), styring av prosjektet og handtering av risiko før Vegdirektoratet/Samferdselsdepartementet utarbeider endeleg bompengeproposisjon. Rapporten frå FAVEO er inne på at det er gjort grundig Side18

19 Side 17 arbeid i høve til kvalitetssikring av byggjekostnaden for prosjektet, men at det er naudsynt med ein gjennomgang og konklusjon av finansieringssida i prosjektet. Her vil renteføresetnader, trafikktal og bompengeperiode vere viktige element for nærare avklaring. I rapporten frå FAVEO står det også: Gjennomgangen av beslutningsunderlaget viser at de største manglene og utfordringene i det forelagt beslutningsgrunnlaget er knyttet til mangler mht til dokumentasjon og vurdering av beregningsforutsetninger, dokumentasjon og vurderinger knyttet til inntektspotensialet i prosjektet, generelt manglende usikkerhetsvurderinger og beskrivelse av styringsdokumenter og en beskrivelse av hvilke konsekvenser disse beregningsforutsetninger dette vil gi for veieiers økonomi og prioriteringer. Administrasjonen er samd med FAVEO om at dette er område som eventuelt må utgreiast nærare. I prosjektet har vi valt å nytte kontantstraumen, som etter vårt syn best forklarar verknaden for den fylkeskommunale økonomien. Når vi nyttar kontantstraum tek vi omsyn alle inn- og utbetalingar i prosjektet over prosjektet si levetid. Låneopptaka skjer idet prosjektet vert realisert, medan inn- og utbetalingar (bompengar og driftsmidlar) skjer på eit seinare tidspunkt. Dette betyr mellom anna at renta på låna har mykje å seie for økonomien i prosjektet. Figuren nedanfor viser kontantstraumen ved to ulike alternativ. Alternativ 1 byggjer i hovudsak på krav som blir stilt i høve til KS2, medan alternativ 2 inneheld gunstigare føresetnader (for trafikktal, rente og bompengeperiode). I alternativ 1 er det lagt inn ei kalkulasjonsrente på 6,5 prosent og ei Husbankrente på 2,75 prosent. Dagens rentemarknad tilseier at kalkulasjonsrenta er for høg, og at MRFK og bompengeselskapet truleg får binde renta til betre vilkår for delar av nedbetalingsperioden. I alternativ 2 er det lagt inn ei kalkulasjonsrente på 4,5 prosent og ei Husbankrente på 2,75 prosent. Kva rentenivå det vil vere i marknaden etter perioden med fastrente, er det umogleg å seie noko sikkert om, og dette må det takast omsyn til i rentesatsen som vert nytta. Dei årlege driftsutgiftene for Møre og Romsdal fylkeskommune ligg i gjennomsnitt på 96,9 mill. kroner for alternativ 1 og 71,6 mill. kroner for alternativ 2 for perioden Side19

20 Side 18 Føresetnader Alt 1 Alt 2 Eingongsvekst i opningsår 30 % 40 % Årleg trafikkvekst frå ,9 % 1,9 % Rente 6,5 % 4,5 % Bompengeperiode 20 år 30 år Kor stor eingongsveksten etter opninga av prosjektet blir, er usikkert. Transportmodellane som nyttast har vist lågare trafikkvekst enn det som har blitt resultatet i fleire prosjekt. Erfaringstal frå Atlanterhavsveien, Atlanterhavtunnelen og Eiksundsambandet har vist dobling av trafikken etter opning. Samanliknar vi med Atlanterhavsveien, vil truleg turisttrafikken i tillegg til den ordinære trafikken, ta seg monaleg opp. Venta trafikkutvikling pr. år før og etter opning er også usikkert. Saka om strategi og rammer for økonomiplan (T-48/12) U-81/12 viser at fylkeskommunen allereie har eit for høgt driftsnivå og vil måtte bruke av fond kvart år for å balansere budsjettet i komande økonomiplanperiode. Ubalansen i budsjettet er på totalt 176 mill. kroner for økonomiplanperioden Slik administrasjonen ser det, vil ei auke i driftsutgiftene på 71,6 96,9 mill. kroner pr. år som følgje av Nordøyvegen, ikkje vere handterbart. Eit slikt nivå er meir enn fylkeskommunen kan innpasse i eksisterande rammer. Vi vil også få peike på det store vedlikehaldsetterslepet og manglande asfaltering på fylkesvegnettet. I gjeldande økonomiplan står det følgjande: Side20

21 Side 19 For å kunne realisere Nordøyvegen er det naudsynt med auke i overføringane frå staten. Ser vi på rammeoverføringane frå staten til Møre og Romsdal fylkeskommune (jamfør overføring av midlar i samband med forvaltningsreforma), ligg det inne i overkant av 110 mill. kroner årleg som kan nyttast til investeringsprosjekt. Blir Nordøyvegen realisert, går i prinsippet alle desse midlane til Nordøyveg-prosjektet. Skal store fylkesvegprosjekt i Møre og Romsdal og andre fylkeskommunar kunne realiserast i framtida, bør det setjast av eit eige statleg fond slike prosjekt. 6 Tilråding Fylkestinget tek orienteringa til vitande. Møre og Romsdal fylkeskommune er, slik Nordøyveg-prosjektet no ligg føre, ikkje i stand til å bære kostnadane knytt til prosjektet. Fylkestinget ber om at attståande plan- og utgreiingsarbeid likevel blir gjennomført. Finansiering av dette arbeidet blir å kome tilbake til i økonomiplanarbeidet. Fylkestinget ber om at det blir arbeidd mot sentrale styresmakter for å drøfte korleis ein skal kunne gjennomføre større prosjekt på fylkesveg. I dette arbeidet bør andre fylke som kan ha tilsvarande utfordringar involverast. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Arild Fuglseth samferdselssjef Vedlegg 1 Kontantstraum alternativ 1 2 Rapport frå FAVEO, Side21

22 Side22

23 Rapport Faveo Prosjektledelse AS Granåsveien Trondheim ORG. NR MVA Gjennomgang av underlagsdokumentasjon for Nordøyvegen Fv 659 Oppdragsnavn: Nordøyvegen Fv 659 kvalitetssikring Referanse: Dato: Side23

24 Tittel Nordøyvegen Fv 659 kvalitetssikring av underlagsdokumentasjon, kostnader og inntekter Oppdragsgiver Møre og Romsdal Fylkeskommune, Samferdselsavdelingen Oppdragsleder Vigdis Espnes Landheim Signatur Sammendrag Seksjon for Utbygging Forfatter Kristian Størseth, Anders Beitnes, Vigdis Espnes Landheim oppdrags nr rapport nr. 01 dato rev.nr. 0 ant. sider 15 Det planlegges ny fastlandsforbindelse til Nordøyane i Haram og Sandøy kommune ytterst i Møre og Romsdal. Det planlagte veisambandet har en total lengde på 37 km og vil gi et fast veisamband til omkring 3200 mennesker. Prosjektet omfatter fire fjordkrysninger og opprusting/omlegging av eksisterende hovedveier på øyene til tofelts riksveistandard. Nordøyane er i dag trafikkert av to fergesamband og en hurtigbåt. Saken om en bompengesøknad for Nordøyvegen skal etter planen behandles i Fylkestinget 27.august. Faveo er innleid av Møre og Romsdal Fylkeskommune, Samferdselsavdelinga for å gjennomgå beslutningsgrunnlaget og gjøre realistiske vurderinger av det grunnlaget som Fylkesting og Storting bør ha for å vurdere finansiering og oppstart av prosjektet i forhold til en bompengesøknad. I tillegg skal Faveo gi råd om hva som mangler i beslutningsunderlaget. Prosjektunderlaget er derfor vurdert med hensyn til følgende to kriterier: 1. Prosjektet skal være gjennomførbart og bærekraftig innenfor fylkeskommunenes ansvarlige økonomiske rammer 2. Prosjektunderlaget skal innfri kravene som vil stilles ifm en KS2-revisjon. Faveo sine vurderinger er basert på en gjennomgang av det underlaget som Faveo har fått tilgang til, møter med administrasjonen i fylkeskommunen og andre berørte aktører. I og med at oppdraget er knyttet til å undersøke muligheten for at det kan dukke opp overraskelser, f.eks i form av endringer i de økonomiske estimatene, vil vår gjennomgang og tilbakemelding primært være fokusert på å avdekke mangler og å vurdere behovet for justeringer av beslutningsunderlaget, samt forslag til videre prosess. Side 2 Side24

25 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. BAKGRUNN KRAV TIL BESLUTNINGSUNDERLAGET Nærmere om kvalitetssikring og kvalitetssikringsordningen VURDERING AV FORELAGT BESLUTNINGSUNDERLAG Forelagt beslutningsunderlag og prosess Hovedinntrykk av grunnlaget Generelt Tidligere konseptvalg Risiko og risikofordeling Usikkerhetsavsetning Drift-, vedlikehold- og rehabiliteringskostnader Innkrevingsperiode Alternativ bruk av ferge og hurtigbåt tilskudd Trafikkanalyse Kommunale bevilgninger Tekniske prosjektdokumenter og anslag Gjennomføringsstrategi og styringsdokumenter HVA NÅ? Gjenstående arbeider Forslag til videre prosess Side 3 Side25

26 1. Bakgrunn Det planlegges ny fastlandsforbindelse til Nordøyane i Haram og Sandøy kommune ytterst i Møre og Romsdal. Det planlagte veisambandet har en total lengde på 37 km og vil gi et fast veisamband til omkring 3200 mennesker. Prosjektet omfatter fire fjordkrysninger og opprusting/omlegging av eksisterende hovedveier på øyene til tofelts riksveistandard. Nordøyane er i dag trafikkert av to fergesamband og en hurtigbåt. Prosjektet har siden starten på 1970-tallet, gjennomgått en rekke utredninger og beslutninger. Det er Møre og Romsdal fylkeskommune, som veieier for fylkesveinettet i Møre og Romsdal, som setter økonomiske rammer og fremdriftsplan for prosjektet og som gjennom vedtak prioriterer dette prosjektet høyt i forhold til andre samferdselstiltak i fylket. Samferdselsenheten i fylkesadministrasjonen arbeider nå med å forberede saken for behandling i Møre og Romsdal fylkes Samferdselsutvalg og Fylkesting: Samferdselsenheten har bedt Faveo om bistand i dette arbeidet. Bakgrunnen for behandlingen av prosjektet er at: Nordøyvegen er vedtatt som prioritert utbyggingsprosjekt med vedtak i Fylkestinget og godkjent for forhåndsinnkreving av bompenger i Statsbudsjettet for 2012 i Prop. 1 S ( ) med basis i en anslått utbyggingskostnad på ca MNOK. Prosjektet er ferdig planlagt for nivå byggeplan/reguleringsplaner og planene er delvis under kommunal behandling i Haram og Sandøy. Fylkesutvalget og Fylkestinget avventer behandling av sak om Strategi og rammer for økonomiplan i påvente av oppdaterte kostnader og betalingsplan for Nordøyvegen. Statens vegvesen (SVV) har gjennomført et nytt og mer detaljert kostnadsanslag og kommet frem til at utbyggingsprosjektet har en forventet kostnad på MNOK, Som følge av kostnadsøkningen er ikke finansieringsplanen for prosjektet fullstendig og prosjektet må derfor på nytt behandles i fylkestinget Gjennom dialogen med oppdragsgiver har det kommer fram at Fylkeskommunen ønsker å unngå at det dukker opp overraskelser i prosjektet etter at det er tatt en beslutning i saken, både i forhold til de krav som Fylkeskommunen som ansvarlig eier stiller til prosjektet og i forhold til kravene til en statlig kvalitetssikring av bompengesøknaden (KS 2) Saken om en bompengesøknad for Nordøyvegen skal etter planen behandles i Fylkestinget 27.august. Vi anser derfor at Faveo sitt oppdrag er å gjennomgå beslutningsgrunnlaget for å gjøre realistiske vurderinger av det grunnlaget som Fylkesting og Storting bør ha for å vurdere finansiering og oppstart av prosjektet, å ta en beslutning om bompengesøknad samt å gi råd om hva som mangler i beslutningsunderlaget. Prosjektunderlaget vil derfor vurderes med hensyn til følgende to kriterier: 1. Prosjektet skal være gjennomførbart og bærekraftig innenfor fylkeskommunenes ansvarlige økonomiske rammer 2. Prosjektunderlaget skal innfri kravene som vil stilles ifm en KS2-revisjon. Våre vurderinger er basert på en gjennomgang av det underlaget vi har fått tilgang til, møter med administrasjonen i fylkeskommunen og andre berørte aktører. I og med at oppdraget er knyttet til å undersøke muligheten for at det kan dukke opp overraskelser, f.eks i form av endringer i de økonomiske estimatene, vil vår gjennomgang og tilbakemelding primært være fokusert på å avdekke mangler og på å vurdere behovet for justeringer av beslutningsunderlaget. Side 4 Side26

27 2. Krav til beslutningsunderlaget Det er to hensyn som bør være ivaretatt i beslutningsunderlaget som fremmes for behandling i Samferdselsutvalget og Fylkestinget: 1) For det første bør fylkeskommunen, uavhengig av kravene som stilles til beslutningsunderlaget ifm en KS2 revisjon, stille egne uavhengige krav til et veldefinert, tydelig avgrenset og tilstrekkelig begrunnet beslutningsunderlag som gir et tilstrekkelig grunnlag for: a) å ta en beslutning i saken. b) å styre gjennomføringen av prosjektet I dette inngår krav til et fullstendig kostnadsestimat med usikkerhetsvurderinger, alternativsvurderinger, en beskrivelse av hvordan og hvilke muligheter prosjektet har til å påvirke usikkerhet, gevinster og kostnader i prosjektgjennomføringen og en beskrivelse av hvordan prosjektet bør styres og organiseres. Dette gjelder da også forholdet til behandlingen av sak om Strategi og rammer for økonomiplan ) Som følge av at Nordøyvegen planlegges finansiert som en bompengeinvestering, og at bompengefinansiering innebærer et behov for særbeskatningsmyndighet (som bare Stortinget kan beslutte) skal prosjektet behandles av Stortinget. Dette innebærer videre at prosjektet må gjennomgå en KS2-revisjon, i henhold til Finansdepartementets regler for kvalitetssikring av store statlige investeringsprosjekter. Som følge av dette må beslutningsunderlaget også tilfredsstille en rekke formelle krav til både innhold og utforming. Denne kvalitetssikringsordningen er nærmere beskrevet nedenfor. 2.1 Nærmere om kvalitetssikring og kvalitetssikringsordningen Kvalitetssikringsordningen er en ordning som ble etablert rundt tusenårsskiftet, for å få en ekstern gjennomgang av beslutningsunderlaget for store statlige prosjekter. Bakgrunnen for ordningen er en lang rekke negative erfaringer med kostnadsoverskridelser, forsinkelser og manglende realisering av nytteeffekter i offentlige investeringsprosjekt. Hensikten med ordningen er å få mer vellykkede prosjekter, mer nytte for hver krone, gjennom blant annet reduserte kostnader. Det er i hovedsak samferdselsprosjekter, forsvarsprosjekter, statlige byggprosjekter og IKT-prosjekter som omfattes av ordningen. Kvalitetssikringen er påkrevd for prosjekter med en kostnadsramme som er større enn 750 MNOK. I ordningen inngår både en kvalitetssikring av for konseptuelt valg (KS1) og kostnadsestimat, styringsdokumenter og kontraktstrategier knyttet til prosjektets forprosjekt (KS2). Side 5 Side27

28 Nordøyvegprosjektet har vært unntatt kravet for KS1, som følge av at prosjektet hadde passert denne fasen da dette kravet ble innført i KS2 gjennomføres normalt ved avslutning av forprosjekt, før vedtak om bevilgning i Stortinget og oppstart av prosjektet. Hensikten med KS2 er kvalitetssikring av styringsunderlag og kostnadsoverslag. Dels skal gjennomgangen være en etterkontroll av om grunnlaget for å fremme forslag om godkjennelse av prosjektet med kostnadsramme er tilstrekkelig og dels skal analysen peke fremover ved å kartlegge de styringsmessige utfordringer i gjennomføringen av prosjektet. Prosjekter som meldes opp for KS2 skal være ført frem til fullført forprosjekt. Ved oppstart av kvalitetssikringen (KS2) skal det foreligge: 1. Et sentralt styringsdokument for prosjektet. 2. Et komplett basisestimat for kostnadene (samt evt. inntekter) 3. En ferdig utredning av minst to prinsipielt ulike kontraktsstrategier. Følgende elementer inngår normalt i KS2: Etterse at prosjektkonseptet er veldefinert og tydelig avgrenset, samt at prosjektet er videreført i tråd med forutsetningene som lå til grunn for KS1 gjennomgangen. Vurdere om det har skjedd endringer i forutsetningene som kan påvirke anbefalingene fra KS1. Vurdere om elementene i det sentrale styringsdokumentet gir et tilstrekkelig grunnlag for styring av prosjektet, samt estimering og usikkerhetsvurdering. Kontrollere kostnadsestimatet (komplett, realistisk, transparent). Gjennomgå utredningen av kontraktstrategier. Kartlegge suksessfaktorer og fallgruver. Gjennomgå prosjektets usikkerhetsbilde, med hovedfokus på kostnadene. Vurdere hvilken mulighet prosjektet har til å påvirke usikkerheten, samt gevinster og kostnader ved risikoreduserende tiltak. Potensialet for kostnadsreduserende forenklinger og reduksjoner i omfang vurderes særskilt ( kuttliste ). Gi en samlet tilråding om kostnadsramme og styringsramme for utførende etat (se Usikkerhetsavsetning) Gi en tilråding om organisering og styring av prosjektet, herunder valg av kontrakts strategi. I et sentralt styringsdokument inngår: Overordnede rammer Hensikt, krav og hovedkonsept Prosjektmål Kritiske suksessfaktorer Rammebetingelser Grensesnitt Prosjektstrategi Strategi for styring av usikkerhet Gjennomføringsstrategi Kontraktsstrategi Organisering og ansvarsdeling Prosjektstyringsbasis Arbeidsomfang, herunder endringsstyring Prosjektnedbrytningsstruktur PNS Kostnadsoverslag, budsjett og investeringsplan Tidsplan Kvalitetssikring. Side 6 Side28

29 3. Vurdering av forelagt beslutningsunderlag 3.1 Forelagt beslutningsunderlag og prosess Vi har i den tiden etter oppstartsmøtet hos Møre og Romsdal fylkeskommune 1.juni, arbeidet med å skaffe til veie og å gjennomgå eksisterende grunnlagsdokumenter. Følgende dokumenter er gjennomgått: Nordøyvegen A/S, Vegutredning (SVV 1988) Vedtak i Fylkestinget om høyeste prioritet i Møre og Romsdal Fylke (Fylkestinget 1997) Samfunnsmessige konsekvenser av Nordøyvegen (Møreforskning, 2000) Historikk om Nordøyvegen, historia om vonbrot og voner (Peter Borgen, 2002) Regionale virkninger (2002/2005) Transportanalyse (2002/2005) Kommunedelplan og KU (2002) o Konsekvensutgreiing hovudrapport o Kommunedelplan, Rv 649, Nordøyvegen, Sandøy og Haram kommunar Sluttdokument om godkjenning av Konsekvensutgreing for Nordøyvegen (SVV, 2004) Saksprotokoll: Nordøyvegen kommunedelplan. Vedtak av kommunedelplan (Haram kommune, ), mangler for Sandøy Statsbudsjettet for 2012 i Prop. 1 S ( ), aksept for forhåndsinnkreving av bompenger Anslag (SVV, 2011) Oppdaterte kontantstrømoppstillinger (MRFK/SVV 2012) Videre er det gjennomført en kort befaring til Nordøyane (18-19 juni) og møter med noen av de involverte aktører: Samferdselsavdelingen i Møre og Romsdal kommune Kort møte med prosjektorganisasjon i Statens vegvesen Leder i samferdselsutvalget og tidligere styreleder i Nordøyvegen Oddbjørn Vatne Ordfører i Haram kommune og styreleder i Nordøyvegen, Bjørn Sandnes Leder ved Rolls Royce avd Longva, Asbjørn Rogne Lokal befolkning på Nordøyane Dette er det samlede underlaget som utgjør grunnlaget for vår vurdering av prosjektet. Side 7 Side29

30 3.2 Hovedinntrykk av grunnlaget Generelt Gjennomgangen av beslutningsunderlaget og samtaler med berørte aktører viser at prosjektet har gjennomgått et langt og omfattende utredningsløp. Vårt hovedinntrykk er at prosjektet i det vesentligste har gjennomgått de utredningssteg og prosesser som det stilles krav om, forut for en KS2 gjennomgang, og at de forelagte tekniske beskrivelser og kostnadsanslag synes å ha en god standard. Det synes imidlertid som om utredningsunderlaget mangler dybde med hensyn til usikkerhetsvurderinger og robusthetstester knyttet til sentrale beregningsforutsetninger og noe bredde med hensyn til vurdering av alternative innretninger og at underlaget ikke er sammenstilt på en måte som gjør at det er klart for å gjennomgå en KS2 revisjon. Det kan på mange måter synes som om de politiske prosessene som er knyttet til prosjektet er kommet lenger og er betydelig mer modent enn den beslutningsdokumentasjonen som følger prosjektet. Gjennomgangen av beslutningsunderlaget viser at de største manglene og utfordringene i det forelagte beslutningsunderlaget er knyttet til mangler mht dokumentasjon og vurdering av beregningsforutsetninger, dokumentasjon og vurderinger knyttet til inntektspotensialet i prosjektet, generelt manglende usikkerhetsvurderinger og beskrivelse av styringsdokumenter og en beskrivelse av hvilke konsekvenser disse beregningsforutsetningene vil gi for veieiers økonomi og prioriteringer. I underlaget som er forelagt oss er heller ikke de økte kostnadene knyttet til drift, vedlikehold og rehabilitering av nye veger, broer og tunneler reflektert i kontantstrømoppstillingene. Det mangler en helhetlig sammenstilling av beslutningsunderlaget, med en samlet oppstilling av kvalitative og kvantitative faktorer og en tydelig, veldefinert og velbegrunnet beskrivelse av beregningsforutsetninger og innretning av løsningen. Deler av grunnlaget (særlig knyttet til inntektssiden av prosjektet) begynner å «gå ut på dato» og videre er det lagt til grunn normtall og beregningsforutsetninger som er mer optimistisk enn hva som er normalt i forbindelse med slike prosjekter, uten at bruken av disse beregningsforutsetningene og normtallene synes å være tilstrekkelig begrunnet, eller vurdert. Vi ønsker med dette ikke å si at beregningsforutsetningene er uriktig eller feil. Vi mener imidlertid at det i for liten grad er beskrevet og drøftet hvorfor dette prosjektet kan legge til grunn andre forutsetninger enn det som er normalt for slike prosjekt og savner en beskrivelse av hvilke konsekvenser disse beregningsforutsetningene vil gi for eiers økonomi og prioriteringer Tidligere konseptvalg I beslutningsunderlaget mangler det en redegjørelse for hvilke forhold en har lagt til grunn når en har valgt å gå videre med det valgte konseptet (fastlandsforbindelse), når tidligere gjennomførte analyser av prosjektet (Samfunnsmessige konsekvenser av Nordøyvegen - Møreforskning, 2000) og i Konsekvensutgreiing, 2002 peker på andre konseptuelle løsninger (forbedret fergetilbud og fastlandsforbindelse uten bompenge finansiering) som foretrukne løsninger i et kost/nytte perspektiv. Forholdet mellom de ulike alternativenes kostnad og nytte påvirkes ytterligere av at oppdaterte kostnadsberegninger viser at det «valgte» konseptet (fastlandsforbindelse med bompengefinansiering) er mer kostnadskrevende enn tidligere antatt ved at den forventede kostnaden på prosjektet nå er økt med i overkant av 850 MNOK (fra det gamle investeringskostnadsestimatet på 1800 MNOK). Dette er en kostnad som bare «treffer» alternativet fastlandsforbindelse. Side 8 Side30

31 Videre har Nordøyene i dag et identisk ruteopplegg og nesten de samme fartøytyper som da den første vegutredningen ble laget i Det har skjedd mye rundt utvikling av hurtigferjer både på fartøy og ferjekaier også etter at alternative ferjekonsepter ble vurdert i Konsekvensutgreinga i 2002, og vi tror at det ved en KS2-revisjon blir spørsmål om konseptet fastlandsforbindelse og nullalternativet i tilstrekkelig grad er vurdert mht et mer fremtidsrettet fergekonsept. Endringene rundt både kostnadsøkninger på fastlandsforbindelsen og muligheter for hurtigferjeløsninger er såpass store at en må kunne stille spørsmål ved om det er behov for en ny gjennomgang av det konseptuelle underlaget for prosjektet. Dette vil være en problemstilling som helt naturlig bør behandles i grunnlaget som skal gjennomgå en KS2 revisjon Risiko og risikofordeling Beslutningsunderlaget har videre ubesvarte spørsmål og mangler mht beskrivelser av risiko, risikofordeling og hvem beslutningstager tar risiko på vegne av ved en beslutning om igangsetting av prosjektet. Dette er forhold som bør belyses og problematiseres for fylkeskommunen (som eier av vegen, låntager for store deler av investeringskostnadene og kausjonist for bomvegselskapet), for bilister og brukere av vegen (som skal betale for vegen i form av bompenger), før det blir gjort en forpliktende beslutning om å sende inn en bompengesøknad og igangsette prosjektet. Det er flere av beregningsforutsetningene hvor det er nødvendig å tydeliggjøre hvem det er som bærer risiko for ulike utfall og hvordan denne risikoen er fordelt mellom aktørene. Dette gjelder for eksempel for renteforutsetninger, forutsetninger om fergeavløsningstilskudd og varigheten av perioden for bompengeinnkreving. Fylkeskommunen har selvfølgelig sin fulle rett til å legge andre beregningsforutsetninger til grunn for beregning og beslutning, enn det som normalt blir gjort i tilsvarende statsfinansierte prosjekter. Men av hensyn både til KS2 gjennomgangen og informasjonsbehovet til beslutningstager bør en i slike tilfeller redegjøre for hva som er en normal beregningsforutsetninger og hvorfor en eventuelt legger til grunn avvikende forutsetninger, som tidvis innebærer en større risiko enn hva staten normalt gjør for tilsvarende prosjekter. I deler av det beregningsgrunnlaget som er fremlagt for Nordøyvegen opererer en for eksempel med et alternativ med en rentekostnad på 4,5 % Usikkerhetsavsetning Risiko og usikkerhet må håndteres i kostnadsberegningene slik at kostnadsbildet og usikkerhetsanslaget som legges til grunn for en beslutning om gjennomføring av prosjektet, blir fullstendig. Pr i dag er det kun anslagsmodellen (investeringskostnadene) som har gjennomgått en usikkerhetsanalyse. Tilsvarende usikkerhetsanalyse må også gjennomføres både for drifts og vedlikeholdskostnader, vekstfaktorer og inntektssiden av prosjektet. En slik usikkerhetsvurdering er helt nødvendig for å sikre at prosjekteier har en tilstrekkelig usikkerhetsavsetning for Side 9 Side31

32 prosjektet, og at denne usikkerhatsavsetningen er ivaretatt i eierens finansieringsmodell. Fylkeskommunen som eier, bør i sin planlegging ta høyde for en kostnad (P 85) som er noe høyere enn forventet kostnad (P 50=2 665 MNOK) for å kunne håndtere mulige kostnadsøkninger i prosjektet Drift-, vedlikehold- og rehabiliteringskostnader Anslaget av en kostnadsøkning knyttet til drift, vedlikehold og rehabilitering av nye veger, tunneler og bruer inngår ikke i beslutningsunderlaget (kontantstrømoppstillingen). Ved en utbygging vil dette være varige utgiftsøkninger som vil slå direkte inn på fylkeskommunens driftsbudsjett. Det bør også gjennomføres en usikkerhetsvurdering av disse kostnadene og en vurdering av hvordan denne kostnadsøkningen skal finansieres. Med de gitte mengder ny veg, bru og tunnel kan det bli en kostnadsøkning knyttet til drift, vedlikehold og rehabilitering på i overkant av 30 MNOK pr år. Ved å innføre disse driftsutgiftene vil en i praksis «spise av» de sparte driftsutgiftene knyttet til ferjesubsidier. Andelen av ferjesubsidiene som kan inngå i finansiering av veg vil derved reduseres Innkrevingsperiode I prosjektunderlaget opereres det med kontantstrømoppstillinger som forutsetter en innkrevingsperiode som varierer mellom 20 og 30 år. I retningslinjene fra myndighetene stilles det krav til at innkrevingsperioden for bompenger normalt ikke skal overstige 15 år. Det er åpning for å kunne forlenge perioden, men dette betraktes normalt som en sikkerhetsmargin mht økte priser eller reduserte inntekter ift beregningsforutsetningene. I følge retningslinjene fra departementet vurderer en at usikkerheten knyttet til beregningene som legges til grunn for bompengeprosjektene vil stige etter hvert som antall år øker. På denne bakgrunn bør det som hovedregel ikke tillates en bompengeperiode ut over 15 år (St.meld. nr. 16 ( )). En lengere innkrevingsperiode innebærer normalt også økte utgifter for brukerne. Det vises i denne forbindelse til Utredningsrapporten Samfunnsmessige konsekvenser av Nordøyvegen fra Lyche og Ohr i 2000, hvor det vises til forskningsrapporter som dokumenterer at liten trafikk i kombinasjon med en lang bompengeperiode innebærer en fare for: 1. utpressing arbeidsmarked 2. økte transportkostnader 3. redusert trafikk 4. Færre velferdsgoder. Med denne bakgrunn bør en i utredningsgrunnlaget redegjøre for hvorfor en eventuelt velger å gå bort fra det som er en normal innkrevingsperiode og redegjøre for hva dette vil innebære av ekstra kostnader for brukerne av veien. Side 10 Side32

33 3.2.7 Alternativ bruk av ferge og hurtigbåt tilskudd I dokumentasjonen som vi er forelagt er det kontantstrømoppstillinger som forutsetter at fergeavløsning og hurtigbåt avløsningsmidlene kan beregnes over 30 år og at disse vil kompenseres for prisstigning. I denne forbindelse vises det også til et fylkestingsvedtak fra oktober 2010 (T- 54/10A) hvor fylkestinget besluttet å legge til grunn maksimal subsidieperiode på 30 år og prisregulering etter KPI. Normalt legges det til grunn at det skal beregnes innspart fergetilskudd ut fra et tidsperspektiv på 15 år og at bompengeselskapet/lokale myndigheter dekker prisstigning og renter. Det bør i denne forbindelse klarlegges og dokumenteres om det er Fylkeskommunen eller Staten som forutsettes å dekke kostnadene knyttet til prisveksten og de samlede utgiftene knyttet til ferge og hurtigbåttilskuddet de siste 15 årene av 30 års perioden. Dersom det er Staten som forutsettes å dekke disse kostnadene må dette avklares med bevilgende myndighet i staten og redegjøres for i beslutningsunderlaget Trafikkanalyse Hervik og Bråten (1990) 1 har vist at optimistiske beregningsforutsetninger knyttet til sterk trafikkvekst frem mot åpning og/eller høy vekst i årene etter åpning har stor innflytelse på lønnsomheten i et prosjekt. Selv små endringer i beregningsforutsetningene kan få relativt store utslag i beregningene. En av hovedkonklusjonene er at det må legges betydelige ressurser på å få frem realistiske trafikktall, både når det gjelder trafikk på åpningtidspunktet og årlig trafikkvekst i analyseperioden. Presisjonsnivået på de ulike tallstørrelsene bør være høyt. Det kan derfor forsvares å bruke store ressurser på å få frem pålitelige estimater knyttet til trafikkvekst (engangseffekt), årlig trafikkvekst, trafikkvekst frem til åpning, trafikkveksten de første årene etter åpning, overført trafikk, nyskapt trafikk, betalingsvillighet og markeds sammensetning og følsomhet for takstnivå (avvisningseffekter). Alle disse vurderingene er viktig fordi de påvirker inntektssiden av prosjektet. Det er tidligere gjennomført trafikkanalyser for prosjektet, men disse er både «utgått på dato» og kritisert for å underslå vekstpotensialet i regionen. Vi mener derfor at det er viktig å få et anslag på disse tallstørrelser med en forventningsverdi og en usikkerhetsfordeling, som tar hensyn både til muligheten for heldige og uheldige utfall. Dette er nødvendig for å få et bedre bilde av usikkerheten knyttet til inntektssiden av prosjektet. Når det gjelder bomstasjoner og vurderinger av elastisitet på avvisningseffekt er det nødvendig å vurdere alternative bominnkrevingskonsepter. Dette er i liten grad gjort i eksisterende beslutningsunderlag. Dagens retningslinjer for bompengeprosjekter forutsetter at det skal være sammenheng mellom betaling og nytte. Det legges til grunn at de som betaler bompenger skal ha nytte av det aktuelle bomprosjektet det innkreves penger til. Likeledes må de som har nytte av et vegprosjekt, også være med å betale. Hovedregelen bør således være at bomstasjonen plasseres i nærheten av det prosjektet som bygges ut, slik at man oppnår en god sammenheng mellom betaling og nytte. Dette er et forhold som i liten grad ser ut til å være drøftet i dette prosjektet, hvor en legger til grunn at bomavgiften avkreves ved passering av en bomstasjon ved Skjelten. Særlig bør muligheten for å innføre bompenger på trafikk mellom øyene, belyses. 1 Arild Hervik og Svein Bråthen 1990: Økonomiske analyser av nye bru/tunnel-prosjekter Fokus på markedsanalyser og nytte/kostnadsanalyser. Møreforskning Molde arbeidsrapport M9003 Side 11 Side33

34 Andre momenter som vi mener foreliggende utredninger har behandlet i for liten grad er: Nye vekstbetingelser i industrien. Det har i alle år vært hevdet med tyngde at det er et uforløst potensiale for vekst i industrien på øyene. F.eks. vil en satsing i størrelsesorden 100 nye arbeidsplasser ikke være utenkelig ut fra den energiske og konkurransedyktige industrikulturen som er styrende i bedrifter som f.eks. Rolls Royce Marine og I P Huse. Det vil gi økt bosetting, økt bærekraft for handel og service og antydningsvis en samlet effekt på 15 % av dagens innbyggertall og trafikkgrunnlag. Kombinasjon med andre reiseruter. I løpet av prosjektets nedbetalingstid vil det nok skje andre investeringer og nye reise-preferanser, til dels ut fra politisk prioritering. Noe kan få negativ virkning for Nordøyvegen, mens slike tiltak som Hamnsund-forbindelsen kan gi markant bidrag til reisehyppigheten mellom Ålesund/Vigra og Nordøyene. Et annet rutetilbud og bedre forutsigbarhet i fergeforbindelsen fra Finnøy til Molde via Aukra og fast forbindelse mellom Aukra og fastlandet kan få betydning som konkurrent, men også som ledd i et nytt turisttilbud. Utbygging av turistvirksomhet og fritidsbebyggelse. Økt forutsigbarhet i reisemåten og holdninger til utbygging i lokalsamfunnet er viktige faktorer for ny etablering. Omfang og utviklingstakt er selvsagt svært usikkert, men effekten bør anses som udelt positivt i forhold til trafikkgrunnlag. Kollektivtilbudet. Nordøyvegen vil gjøre buss med gjennomgående rute og god frekvens langt mer aktuell. Med høye bompengesatser for privatbil vil dette bli et attraktivt alternativ og det vil redusere antall reiser med bil. Vi ser at takstpolitikken med en mulighet for bompenger også på bussbilletten blir viktig for inntektsprofilen og nåverdien av brukerfinansieringen. Det bør vurderes om det skal utarbeides en ny trafikkanalyse i prosjektet og samtidig ha større fokus på de regionale virkningene og dokumentere disse Kommunale bevilgninger Det fremgår ikke av beslutningsunderlaget hvordan Haram og Sandøy kommune vil finansiere sine vedtatte bevilgninger til prosjektet. Det vil imidlertid være av interesse for beslutningstager å få belyst hvilke konsekvenser, i form av redusert tjenestetilbud, velferd eller investeringer som vil komme i disse kommunene, som følge av at kommunene vil hente penger fra egne budsjett for å bidra til finansieringen av prosjektet Tekniske prosjektdokumenter og anslag Det pågående arbeidet med å ferdigstille reguleringsplaner og kommunedelplaner er basert på tekniske prosjektdokumenter og anslaget av utbyggingskostnader som er utarbeidet av Statens Vegvesen. Dette beslutningsunderlaget synes i all hovedsak å ha en tilfredsstillende/god standard som er et godt utgangspunkt for å utarbeide dokumentasjon for en KS2-revisjon. Likevel er det viktig at alle steiner snus for å vurdere om en kan finne alternative løsninger eller justeringer av foreslåtte utførelse. Arbeidet med en optimalisering kan gjøres gjennom en verdianalyse, et grep som det også er vist til som en videre prosess i kommunedelplanarbeidet. Vi foreslår derfor at anbefalingen fra kommunedelplanarbeidet blir fulgt opp med en verdianalyse. Side 12 Side34

35 I vår gjennomgang av tekniske prosjektdokumenter og kostnadsanslag har vi sett flere forhold som det i denne sammenheng det bør ses nærmere på, og som er naturlig å gjennomgå i grunnlagsdokumentene for en KS2. Dette gjelder for eksempel: Pga av små trafikkmengder (mindre enn 1000 ÅDT) bør det gjøres grundig vurdering av mulig avvik på standardkrav som elementer i en kuttliste. Blant annet bør det vurderes om utbedring av eksisterende veg på øyene kan erstatte ny vegstandard. «Mindre» kostnadsreduksjoner som følge av justeringer i SVV sin anslagsmodell (for eksempel kostnadsanslag bru, beregningsmetodikk etc) Forhold rundt geologi og tekniske løsninger for tunneler Forutsetninger og krav til valg av brukonsept og -utforming. Behov for rask avklaring for steinbrudd til sjøfyllingene (kan et steinbrudd her gi økte industriarealer ved Søvik?) Etappevis utbygging Gjennomføringsstrategi og styringsdokumenter I den forelagte prosjektdokumentasjonen mangler nødvendige styringsdokumenter og en plan for gevinstrealisering som beskriver alle tiltak og prosesser som er nødvendig for å nå prosjektets målsetninger. I dette ligger en beskrivelse av: styringslinjer, håndtering av usikkerhet, robust/tilpasningsvennlig gjennomføringsstrategi. Dette er noe som vil avkreves i en KS2- gjennomgang og som skal ligge til grunn for en beslutning om gjennomføring av prosjektet. Risiko og usikkerhetsvurderingene bør ligge til grunn for innretning og utforming av gjennomføringsstrategien i prosjektet. Det fremgår ikke av beslutningsunderlaget at det er gjort vurderinger av alternative gjennomføringsstrategier for prosjektet eller vurdering av hvilke deler av prosjektet som er mest «lønnsom» i et kost/nytte perspektiv, for på denne måten å legge opp til en gjennomføringsstrategi som: 1. begrenser risiko mht (renter, trafikk og betalingsvilje og andre finansieringsforutsetninger) 2. gir en bedre finansieringsprofil med mindre eksponering for fylkesøkonomien 3. legger til rette for å fortsette undersøkelser for å finne kostnadsoptimal trase på de delene av prosjektet som gjennomføres i senere faser 4. legger til rette for tidligere oppstart på trinn 1 5. bidrar til å realisere de største verdiene av prosjektet så tidlig som mulig 6. reduserer konsekvensene av en eventuell stopp/avslutning av prosjektet før dette er ferdigstilt Et eksempel på en slik gjennomføringsstrategi er en 3-trinnsstrategi med følgende byggetrinn: 1. Bru og fylling Skjeltene Løvsøy, tunnel Hestøy Austnes, ferge Myklebust Fjørtoft Nogva (nytt midlertidig fergeleie) med 1 times frekvens; bom på Skjeltene 2. Tunnel Myklebust Fjørtoft, ferge Fjørtoft Nogva frekvens 40 min (½ time med nytt fergeleie på sørsiden av Fjørtoft) 3. Tunnel Nogva Fjørtoft. Dette er vurderinger som bør utføres i forbindelse utarbeidelse av grunnlagsdokumenter for KS2. Side 13 Side35

36 4. Hva nå? 4.1 Gjenstående arbeider Vi har i dette notatet påvist at en rekke sentrale forutsetninger og beslutningsdokumenter ikke er tilstrekkelig belyst for å være trygg på at det ikke dukker opp nye overraskelser i form av kostnadsøkninger (eller reduksjoner) og inntektsreduksjoner (eller økninger) i dette prosjektet. Vi mener at det fortsatt gjenstår et arbeid knyttet til å: Utarbeide og vedta premisser for arbeidet med underlaget til KS2 (Fylkestinget) Gjennomgå og oppdatere de konseptuelle vurderingene i prosjektet å få på plass estimater for driftsøkonomien vurdere utfallsrommet av de største usikkerhetsmomentene for prosjektet (særlig knyttet til trafikktall og inntektssiden av prosjektet) tilpasse gjennomføringsstrategien mot de største usikkerhetsfaktorene i prosjektet utarbeide styringsdokumenter og plan for gevinstrealisering (disse er sentrale dokumenter i beslutningsunderlaget som fylkeskommunen bør legge til grunn for en beslutning om oppstart av prosjektet) gjennomføre en verdianalyse av prosjektet revisitere trafikkanalyser og revurdere de regionale virkningene av prosjektet 4.2 Forslag til videre prosess Oppstart og gjennomføring av prosjektet betinger Stortingsbehandling og derved et beslutningsunderlag som tilfredsstiller Finansdepartementets kvalitetssikringsordning for store statlige investeringer. I og med at prosjektet ikke vil igangsettes før godkjenning i Stortinget er de tiltak som må gjøres for å få på plass Stortingets godkjennelse, av de tiltak som er mest kritisk mht fremdriften i prosjektet. Deriblant utarbeidelse av beslutningsunderlag for KS2. Det er derfor behov for å få igangsatt prosessen med utarbeidelse av disse dokumentene så raskt som mulig. Vi anbefaler derfor at fylkeskommunen går i dialog med Statens vegvesen for å avklare innretning, oppstart og fremdrift for dette arbeidet. Som eier av vegnettet og bestiller av utredningsarbeidene bør fylkeskommunen utarbeide og definere premissene for dette utredningsarbeidet. Når det gjelder Fylkestingets behandling av saken, er det ingen formelle krav til beslutningsunderlaget. Prinsipielt er det derfor ikke noe i veien for at Fylkestinget kan foreta en beslutning om igangsettelse av prosjektet, basert på foreliggende beslutningsdokumentasjon (se figur under). Side 14 Side36

37 Det må imidlertid stilles spørsmål ved hvorvidt en slik beslutning er hensiktsmessig, så lenge det fortsatt pågår utredningsarbeid, og så lenge en fortsatt avventer Stortingets behandling av saken (se figur). Det er i denne forbindelse viktig å være klar over at det ikke bare er det kvalitative underlagsmaterialet som vil endre seg. En må også forvente at kostnads- og inntektsestimatene og usikkerhetsbildet vil endre seg kontinuerlig i større eller mindre grad, som følge av det pågående utredningsarbeidet. Vi mener derfor at det ikke er hensiktsmessig at Fylkestinget foretar en bindende beslutning om å fremsende en bompengesøknad, så lenge saken ennå ikke er ferdig utredet. Fylkestinget bør legge det samme beslutningsgrunnlaget til grunn for sin beslutning om fremsendelse av en bompengesøknad som Stortinget har til sin beslutning. Fylkestinget bør imidlertid undervegs holdes orientert om status og fremdrift i prosjektet og gis mulighet for å gjøre beslutninger om premisser, prosess, innretning og forutsetninger for prosjektet. Side 15 Side37

Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 21.08.2012 Fylkesutvalet 27.08.2012 Fylkestinget 27.08.2012

Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 21.08.2012 Fylkesutvalet 27.08.2012 Fylkestinget 27.08.2012 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 17.08.2012 48406/2012 Maria Bolstad Dale Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 21.08.2012 Fylkesutvalet 27.08.2012 Fylkestinget 27.08.2012 Nordøyvegen

Detaljer

Møteinnkalling. Fylkesutvalet

Møteinnkalling. Fylkesutvalet Møteinnkalling Fylkesutvalet 27.08.2012 (saker som skal vidare til fylkestinget) Møteinnkalling Utval: Fylkesutvalet Møtestad: Rica Seilet Hotel, Molde Dato: 27.08.2012 Tid: 10:00 Forfall skal meldast

Detaljer

Samferdselskonferansen 2013. Fv. 659 Nordøyvegen v/planprosjektleiar Rolf Arne Hamre

Samferdselskonferansen 2013. Fv. 659 Nordøyvegen v/planprosjektleiar Rolf Arne Hamre Fv. 659 Nordøyvegen v/planprosjektleiar Rolf Arne Hamre Oversiktskart Prosjektdata Total veg-, bru- og tunnellengde: 37 km Bruer og sjøfylling Skjelten - Lepsøya Hestøya - Brulengder på hhv. 850 m, 200

Detaljer

VOSSAPAKKO UTVIDING AV BOMPENGESØKNAD RV 13 JOBERGTUNNELEN

VOSSAPAKKO UTVIDING AV BOMPENGESØKNAD RV 13 JOBERGTUNNELEN HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 201002107-21 Arkivnr. 811 Saksh. Utne, Bente Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 18. 09.2013 25.09.2013 15.10.2013 VOSSAPAKKO

Detaljer

Bompengepakken Stord vestside - søknad om forlenga innkrevingsperiode

Bompengepakken Stord vestside - søknad om forlenga innkrevingsperiode SAMFERDSELSAVDELINGA Arkivnr: 2014/11966-7 Saksbehandlar: Bjørn Inge Midtgård Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Samferdselsutvalet 13.05.2014 Fylkesutvalet 20.05.2014 Fylkestinget 11.06.2014

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 01.06.2016 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 27.06.2016 Fylkestinget 12.10.2015

Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 01.06.2016 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 27.06.2016 Fylkestinget 12.10.2015 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 18.05.2016 35308/2016 Åge Ødegård Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 01.06.2016 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 27.06.2016 Fylkestinget 12.10.2015

Detaljer

Statens vegvesen. Sakshandsamar/lnnvalsnr Per Sttffen Mybrcn -55516534

Statens vegvesen. Sakshandsamar/lnnvalsnr Per Sttffen Mybrcn -55516534 30/03 '05 15:17 FAX STATEN;* VEGVESEN VEGKONT 57 65 59 36 @]002 HORDALAND FYLKESKOMMUNE! Fylkesrådmannen i Hordaland Postboks 7900 5020 BERGEN Eksp. U.off. 3 O MARS 2005 Saksh. Behandlende eining: Region

Detaljer

Hva skjer i Møre og Romsdal?

Hva skjer i Møre og Romsdal? Hva skjer i Møre og Romsdal? Lage Lyche Samferdslesavdelinga Norvegkonferansen 7. sept 2010 1 Innovative Møre og Romsdal Verdensrekord i djupne på undersjøisk fjelltunnel (Eiksundsambandet) 287 meter Ei

Detaljer

BOMPENGESØKNAD. Rv 13 Jobergtunnelen. Voss og omland bompengeselskap AS 24. mai 2013

BOMPENGESØKNAD. Rv 13 Jobergtunnelen. Voss og omland bompengeselskap AS 24. mai 2013 BOMPENGESØKNAD Rv 13 Jobergtunnelen 1 Innhald 2 Innleiing 3 3 Omtale av prosjektet 4 4 Kostnadsoverslag 5 5 Finansieringsopplegg 5 6 Bompengeopplegg 5 7 Utviding av Vossapakko og konsekvens for nedbetaungstida

Detaljer

Bompengepakken Stord Vestside Søknad om utviding av bompengeperioden med 2 år

Bompengepakken Stord Vestside Søknad om utviding av bompengeperioden med 2 år Bompengepakken Stord Vestside Søknad om utviding av bompengeperioden med 2 år Prosjektomtale Etter initiativ frå Stord kommune er det utarbeida ein søknad i samarbeid mellom Stord og Fitjar kommunar og

Detaljer

FINANSRAPPORT FOR 1. TERTIAL 2013

FINANSRAPPORT FOR 1. TERTIAL 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Arkivsak 201010513-27 Arkivnr. 160 Saksh. Skeie, Ingvar Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 24.05.2013 11.06.2013-12.06.2013 FINANSRAPPORT FOR 1. TERTIAL

Detaljer

FINANSRAPPORT 2. TERTIAL 2012

FINANSRAPPORT 2. TERTIAL 2012 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Arkivsak 201010513-21 Arkivnr. 160 Saksh. Skeie, Ingvar Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 26.09.2012-27.09.2012 16.10.2012-17.10.2012 FINANSRAPPORT 2.

Detaljer

Kystekspressen - Hurtigbåtsamarbeid fylkeskryssande rute

Kystekspressen - Hurtigbåtsamarbeid fylkeskryssande rute saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 20.01.2016 3743/2016 Magne Hanestadhaugen Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet Kystekspressen - Hurtigbåtsamarbeid fylkeskryssande rute Bakgrunn Problemstilling

Detaljer

FINANSFORVALTNINGA I 2011

FINANSFORVALTNINGA I 2011 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Arkivsak 201010513-13 Arkivnr. 160 Saksh. Skeie, Ingvar Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 22.02.2012-23.02.2012 13.03.2012-14.03.2012 FINANSFORVALTNINGA

Detaljer

FYLKESVEGPLANEN 2006-2015

FYLKESVEGPLANEN 2006-2015 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 200506709-20 Arkivnr. 812.T07 Saksh. Aarethun, Thorbjørn Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 15.02.2006 22.02.2006-23.02.2006

Detaljer

St.prp. nr. 84 (2002 2003) Om utbygging av riksveg 544 Halsnøysambandet med delvis bompengefinansiering

St.prp. nr. 84 (2002 2003) Om utbygging av riksveg 544 Halsnøysambandet med delvis bompengefinansiering St.prp. nr. 84 (2002 2003) Om utbygging av riksveg 544 Halsnøysambandet med delvis bompengefinansiering Tilråding fra Samferdselsdepartementet av 26. september 2003, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen

Detaljer

Bompengesøknad for Nordhordlandspakken justert opplegg

Bompengesøknad for Nordhordlandspakken justert opplegg SAMFERDSELSAVDELINGA Arkivnr: 2014/166-28 Saksbehandlar: Bjørn Inge Midtgård Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Samferdselsutvalet 03.06.2015 Fylkesutvalet 09.06.2015 Fylkestinget 09.06.2015 Bompengesøknad

Detaljer

NTN-Seminar Tønsberg 23 10 2013. Lage Lyche

NTN-Seminar Tønsberg 23 10 2013. Lage Lyche NTN-Seminar Tønsberg 23 10 2013 Lage Lyche Møre og Romsdal fylkeskommune Budsjett på ca 1,4 milliard I perioden 2009-2013 har Samferdselsavdelinga økt fra 13 til 28 ansatte Frå 2010: 3108 km fylkesveg

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32. Kjøp av husvære. Vedlegg: Behov for kommunale husvære for vidare utleige

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32. Kjøp av husvære. Vedlegg: Behov for kommunale husvære for vidare utleige SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32 Kjøp av husvære Vedlegg: Bakgrunn: Lovheimel: Behov for kommunale husvære for vidare utleige SAKSOPPLYSNINGAR Behov Kommunstyret

Detaljer

ETABLERING AV BOMPENGESELSKAP FOR ASKØYPAKKEN - ASKØY BOMPENGESELSKAP AS

ETABLERING AV BOMPENGESELSKAP FOR ASKØYPAKKEN - ASKØY BOMPENGESELSKAP AS HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 200800701-29 Arkivnr. 800 Saksh. Midtgård, Bjørn Inge Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Møtedato 05.06.2013 20.06.2013 ETABLERING AV BOMPENGESELSKAP

Detaljer

FYLKESVEGAR - PLAN- OG BYGGEPROGRAM FOR 2012

FYLKESVEGAR - PLAN- OG BYGGEPROGRAM FOR 2012 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 201200095-2 Arkivnr. 8 Saksh. Støle, Øivind Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 15.02.2012 22.02.2012-23.02.2012 13.03.2012-14.03.2012

Detaljer

LANGSUNDFORBINDELSEN - FINANSIERINGSTILTAK. Vedlegg til saken: A: Trykte vedlegg: - Statens vegvesen - Finansiering av FV 863 Langsundforbindelsen

LANGSUNDFORBINDELSEN - FINANSIERINGSTILTAK. Vedlegg til saken: A: Trykte vedlegg: - Statens vegvesen - Finansiering av FV 863 Langsundforbindelsen SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnr.: 09/544-19 Løpenr.: 5810/11 Arkiv: Q30 SAKSARKIV Saksbehandler: Jan Egil Vassdokken LANGSUNDFORBINDELSEN - FINANSIERINGSTILTAK Innstilling til v e d t a k: ::: Samferdselskomiteens

Detaljer

SAK OM INNFØRING AV TIDSDIFFERENSIERTE BOMPENGAR (KØPRISING) I BERGEN

SAK OM INNFØRING AV TIDSDIFFERENSIERTE BOMPENGAR (KØPRISING) I BERGEN HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 201000250-7 Arkivnr. 810 Saksh. Øivind Støle Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Møtedato 08.06.2010 16.06.2010 SAK OM INNFØRING AV TIDSDIFFERENSIERTE

Detaljer

FINANSRAPPORT PR. AUGUST 2010

FINANSRAPPORT PR. AUGUST 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Arkivsak 201010513-1 Arkivnr. 160 Saksh. Skeie, Ingvar Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 29.09.2010-30.09.2010 12.10.2010-13.10.2010 FINANSRAPPORT PR.

Detaljer

Om utbygging og finansiering av rv 858 Ryaforbindelsen i Tromsø kommune i Troms

Om utbygging og finansiering av rv 858 Ryaforbindelsen i Tromsø kommune i Troms Samferdselsdepartementet St.prp. nr. 76 (2007 2008) Om utbygging og finansiering av rv 858 Ryaforbindelsen i Tromsø kommune i Troms Tilråding frå Samferdselsdepartementet av 27. juni 2008, godkjend i statsråd

Detaljer

Kopi til: Arkivnr.: 812. Nytt fylkesvegnett - styrings- og rapporteringssystem mellom partane Hordaland fylkeskommune og Statens vegvesen Region vest

Kopi til: Arkivnr.: 812. Nytt fylkesvegnett - styrings- og rapporteringssystem mellom partane Hordaland fylkeskommune og Statens vegvesen Region vest HORDALAND FYLKESKOMMUNE Fylkesrådmannen NOTAT Til: Fylkesutvalet Samferdselsutvalet Dato: 03. februar 2010 Frå: Fylkesrådmannen Arkivsak: 200907758-4/OYVSTO Kopi til: Arkivnr.: 812 Nytt fylkesvegnett -

Detaljer

Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar)

Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar) Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar) Kvinnherad kommune 2014 Rettleiing for søknad om spelemidlar i Kvinnherad kommune Tilskot til anlegg og fysisk aktivitet (spelemidlar)

Detaljer

SOTRASAMBANDET. Vedtatt kommunedelplan for Rv 555 Fastlandssambandet Sotra - Bergen. Parsell: Kolltveit Storavatnet. Utarbeidd av Sotrasambandet AS

SOTRASAMBANDET. Vedtatt kommunedelplan for Rv 555 Fastlandssambandet Sotra - Bergen. Parsell: Kolltveit Storavatnet. Utarbeidd av Sotrasambandet AS SOTRASAMBANDET Vedtatt kommunedelplan for Rv 555 Fastlandssambandet Sotra - Bergen. Parsell: Kolltveit Storavatnet. Utarbeidd av Sotrasambandet AS 11.10.2012 1 Behovet for nytt Sotrasamband Sambandet Sotra-Bergen

Detaljer

Budsjett 2014. Økonomiplan 2014-2017. Revidert budsjettgrunnlag 1. november 2013

Budsjett 2014. Økonomiplan 2014-2017. Revidert budsjettgrunnlag 1. november 2013 Budsjett 2014 Økonomiplan 2014-2017 Revidert budsjettgrunnlag 1. november 2013 Innleiing Fylkesrådmannen la fram Budsjettgrunnlaget for 2014 og økonomiplan for perioden 2014 2017 den 10. oktober 2013.

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av heradsstyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan, vedteke i heradsstyremøte 16.desember 2014.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av heradsstyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan, vedteke i heradsstyremøte 16.desember 2014. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 04.03.2015 Dykkar dato 07.01.2015 Vår referanse 2015/285 331.1 Dykkar referanse Kvam herad, Grovagjelet 16, 5600 Norheimsund KVAM HERAD - BUDSJETT

Detaljer

Om utbygging og finansiering av E6 på strekninga Dal Minnesund i Akershus og Skaberudkrysset i Hedmark

Om utbygging og finansiering av E6 på strekninga Dal Minnesund i Akershus og Skaberudkrysset i Hedmark Samferdselsdepartementet St.prp. nr. 82 (2008 2009) Om utbygging og finansiering av E6 på strekninga Dal Minnesund i Akershus og Skaberudkrysset i Hedmark Tilråding frå Samferdselsdepartementet av 29.

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

Prop. 182 S. (2012 2013) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

Prop. 182 S. (2012 2013) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Prop. 182 S (2012 2013) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Finansiering av prosjekt og tiltak på fv 714 Stokkhaugen Sunde i Sør-Trøndelag, trinn 1 Tilråding frå Samferdselsdepartementet

Detaljer

Prøveprosjekt med ekspressrute E39 Mørebyane - Trondheim

Prøveprosjekt med ekspressrute E39 Mørebyane - Trondheim saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 24.04.2015 28276/2015 Rolf Stavik Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 05.05.2015 Prøveprosjekt med ekspressrute E39 Mørebyane - Trondheim Bakgrunn

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2014 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 19.desember 2013.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2014 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 19.desember 2013. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 03.04.2014 Dykkar dato 07.03.2014 Vår referanse 2014/3228 331.1 Dykkar referanse Fjell kommune, Postboks 184, 5342 Straume FJELL KOMMUNE - BUDSJETT

Detaljer

Styresak. Arild Fålun Nybygg aust - Bygg for Helse Førde, interkommunale funksjonar og tannhelsetenesta

Styresak. Arild Fålun Nybygg aust - Bygg for Helse Førde, interkommunale funksjonar og tannhelsetenesta Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Førde HF Dato: 13.05.2014 Sakhandsamar: Saka gjeld: Arild Fålun Nybygg aust - Bygg for Helse Førde, interkommunale funksjonar og tannhelsetenesta Arkivsak

Detaljer

Fylkeskommunalt tilskot til planlegging av store vegprosjekt

Fylkeskommunalt tilskot til planlegging av store vegprosjekt saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 27.08.2012 49937/2012 Hilde Johanne Svendsen Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 05.09.2012 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 02.10.2012 Fylkestinget

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 30.05.2012 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet Fylkestinget 11.06.2012

Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 30.05.2012 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet Fylkestinget 11.06.2012 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 29.05.2012 32853/2012 Lage Lyche Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 30.05.2012 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet Fylkestinget 11.06.2012 Riksvegbudsjettet

Detaljer

Hardangerbrua Innlegg på konferanse om ferjefri E39 på Nordfjordeid 07.01.2014 ved styreleiar Einar Lutro

Hardangerbrua Innlegg på konferanse om ferjefri E39 på Nordfjordeid 07.01.2014 ved styreleiar Einar Lutro Hardangerbrua Innlegg på konferanse om ferjefri E39 på Nordfjordeid 07.01.2014 ved styreleiar Einar Lutro Slik gjorde me det Hardangerbrua As Stifta 8.januar 1987 Selskapets formål er bygging av bro

Detaljer

FINANSFORVALTNINGA I 2012

FINANSFORVALTNINGA I 2012 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Arkivsak 201010513-24 Arkivnr. 160 Saksh. Skeie, Ingvar Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 20.02.2013-21.02.2013 12.03.2013-13.03.2013 FINANSFORVALTNINGA

Detaljer

Tilleggsinnkalling for Kommunestyret. Sakliste

Tilleggsinnkalling for Kommunestyret. Sakliste Tilleggsinnkalling for Kommunestyret Møtedato: 10.05.2016 Møtestad: Kommunestyresalen Møtetid: 18:00 Dersom du av tvingande grunnar ikkje kan møte, eller er ugild i noko sak, gi beskjed snarast til politisk

Detaljer

NY SKULE I ÅSANE. UTBYGGINGSAVTALE I SAMBAND MED REGULERINGSPLAN.

NY SKULE I ÅSANE. UTBYGGINGSAVTALE I SAMBAND MED REGULERINGSPLAN. HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Eigedomsseksjonen Arkivsak 201002106-7 Arkivnr. 171 Saksh. Haavardtun, Helge Saksgang Møtedato Fylkesutvalet 31.01.2013 NY SKULE I ÅSANE. UTBYGGINGSAVTALE I SAMBAND

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 51/08 08/1214 NESSANE VASSVERK - SØKNAD OM KOMMUNAL GARANTI

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 51/08 08/1214 NESSANE VASSVERK - SØKNAD OM KOMMUNAL GARANTI MØTEINNKALLING Utval: KOMMUNESTYRET Møtestad: Rådhuset Møtedato: 25.09.2008 Tid: 16.30 Varamedlemmer møter berre etter nærare innkalling SAKLISTE Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 51/08 08/1214 NESSANE VASSVERK

Detaljer

ANSKAFFING AV BYBANEVOGNER OG FORLENGING AV EKSISTERANDE VOGNER - BYGGETRINN 3

ANSKAFFING AV BYBANEVOGNER OG FORLENGING AV EKSISTERANDE VOGNER - BYGGETRINN 3 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 201000943-25 Arkivnr. 831 Saksh. Vedvik, Anne Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 05.06.2013 10.06.2013 11.06.2013-12.06.2013

Detaljer

12.11.2012 Fylkesutvalet. 27.11.2012 Fylkestinget 11.12.2012

12.11.2012 Fylkesutvalet. 27.11.2012 Fylkestinget 11.12.2012 Korrigert saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 07.11.2012 65328/2012 Gunn Randi Seime Saksnr Utval Møtedato U-155/12 Hovudutvala 12.11.2012 Fylkesutvalet 27.11.2012 Fylkestinget 11.12.2012

Detaljer

Riksregulativet for ferjetakstar - høyring

Riksregulativet for ferjetakstar - høyring Ansvarleg sakshandsamar sign. for utført handling: Saka er godkjend av fylkesrådmannen: Dokumentoversyn: Tal prenta vedlegg: * Tal uprenta vedlegg: * Riksregulativet for ferjetakstar - høyring Fylkesrådmannen

Detaljer

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 172/07 05/2278 E39 RÅDAL - SVEGATJØRN, SØKNAD OM BOMPENGEFINANSIERING

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 172/07 05/2278 E39 RÅDAL - SVEGATJØRN, SØKNAD OM BOMPENGEFINANSIERING OS KOMMUNE Organisasjonseining Utval: OS FORMANNSKAP Møtestad: Formannskapssalen Møtedato: 11.12.2007 Tid: 09.00 MØTEINNKALLING Tillegg SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 172/07 05/2278 E39 RÅDAL

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

LOKALMEDISINSKE TENESTER I HALLINGDAL, FINANSIERING VIDAREFØRING

LOKALMEDISINSKE TENESTER I HALLINGDAL, FINANSIERING VIDAREFØRING SAK 32/12 LOKALMEDISINSKE TENESTER I HALLINGDAL, FINANSIERING VIDAREFØRING Saksopplysning (i grove trekk brev dat. 13.8.2012) I vedlagt brev dat. 13.8.2012 (vedlegg 1) frå prosjektgruppa for Prosjekt lokalmedisinske

Detaljer

Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar)

Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar) Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar) Kvinnherad kommune 2015 Rettleiing for søknad om spelemidlar i Kvinnherad kommune Tilskot til anlegg og fysisk aktivitet (spelemidlar)

Detaljer

Budsjett 2013. Økonomiplan 2013-2016. Revidert budsjettgrunnlag 1. november 2012

Budsjett 2013. Økonomiplan 2013-2016. Revidert budsjettgrunnlag 1. november 2012 Budsjett 2013 Økonomiplan 2013-2016 Revidert budsjettgrunnlag 1. november 2012 Innleiing Fylkesrådmannen la fram Budsjettgrunnlaget for 2013 og økonomiplan for perioden 2013 2016 den 5. oktober 2012. Statsbudsjettet

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Jarle Skartun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 13/968

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Jarle Skartun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 13/968 SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Jarle Skartun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 13/968 Kommunale utleigebustader - Status Gaupne og bygging Indre Hafslo og Veitastrond. Rådmannen si tilråding: 1)Kommunestyret har ikkje

Detaljer

Statens vegvesen. Mulighet for bompengefinansiering av trafikkløsning i Presterødbakken

Statens vegvesen. Mulighet for bompengefinansiering av trafikkløsning i Presterødbakken Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi til: Bypakke Tønsberg-regionen Statens vegvesen Region sør, Styrings- og strategistab Saksbehandler/telefon: Karl Sandsmark Vår dato: 12.04.2016 Vår referanse: 16/55426-2

Detaljer

Prop. 148 S. (2014 2015) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

Prop. 148 S. (2014 2015) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Prop. 148 S (2014 2015) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Utbygging og finansiering av E6 på strekninga Nord-Trøndelag grense Korgen, inkl. Brattåsen Lien i Vefsn og Grane kommunar

Detaljer

Sakshandsamar: Arkiv: ArkivsakID Willy Andre Gjesdal FE - 223, FA - C00 14/1418

Sakshandsamar: Arkiv: ArkivsakID Willy Andre Gjesdal FE - 223, FA - C00 14/1418 Vaksdal kommune SAKSFRAMLEGG Saksnr: Utval: Dato Formannskap/plan- og økonomiutvalet Kommunestyret Sakshandsamar: Arkiv: ArkivsakID Willy Andre Gjesdal FE - 223, FA - C00 14/1418 Revisjon av retningsliner

Detaljer

Om delvis bompengefinansiering av prosjekt og tiltak i Bømlo kommune i Hordaland

Om delvis bompengefinansiering av prosjekt og tiltak i Bømlo kommune i Hordaland Samferdselsdepartementet St.prp. nr. 78 (2008 2009) Om delvis bompengefinansiering av prosjekt og tiltak i Bømlo kommune i Hordaland Tilråding frå Samferdselsdepartementet av 29. mai 2009, godkjend i statsråd

Detaljer

HØYRINGSUTTALE - TIL RAPPORT OM REGIONALE BOMPENGESELSKAP

HØYRINGSUTTALE - TIL RAPPORT OM REGIONALE BOMPENGESELSKAP HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 201210399-2 Arkivnr. 810 Saksh. Midtgård, Bjørn Inge Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Møtedato 23.1.2013 31.1.2013 HØYRINGSUTTALE - TIL RAPPORT

Detaljer

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidas bustadbehov blir i hovudsak påverka av størrelsen på folketalet og alderssamansettinga i befolkninga. Aldersforskyvingar i befolkninga forårsakar

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1. Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1. Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1 Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing TILRÅDING: Saka blir lagt fram utan tilråding frå administrasjonen.

Detaljer

OPPRETTING AV ADMINISTRASJONSSELSKAP FOR BOMPENGESELSKAPA I HORDALAND

OPPRETTING AV ADMINISTRASJONSSELSKAP FOR BOMPENGESELSKAPA I HORDALAND HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 200803028-19 Arkivnr. 81 Saksh. Midtgård, Bjørn Inge Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Valnemnda Fylkestinget Møtedato 11.11.2009 18.11.2009-19.11.2009

Detaljer

Bygging av Fv 107 Jondalstunnelen

Bygging av Fv 107 Jondalstunnelen Fv 107 Jondalstunnelen 1 Bygging av Fv 107 Jondalstunnelen Statens vegvesen har innhenta tilbud på bygging av Fv 107 Jondalstunnelen i samsvar med vedtak i fylkestinget 14.10.2008, avsnitt under. 1. Fylkestinget

Detaljer

Skogsvegar på Vestlandet -no eller aldri? Kjetil André Rødland Vestskog

Skogsvegar på Vestlandet -no eller aldri? Kjetil André Rødland Vestskog Skogsvegar på Vestlandet -no eller aldri? Kjetil André Rødland Vestskog Fase 2 av skogreisinga? Fase 1 = etablering av ny skog Fase 2 = etablering av infrastruktur i skog Fase 1 av skogreisinga tok brått

Detaljer

FLORA KOMMUNE KJØP AV FLORØ SJUKEHUS

FLORA KOMMUNE KJØP AV FLORØ SJUKEHUS FLORA KOMMUNE Saksgang Møtedato Saksnr Bystyret 02.10.2012 Sakshandsamar: Terje Heggheim Arkiv: K1-614, K3-&50 Objekt: Arkivsaknr 09/1411 KJØP AV FLORØ SJUKEHUS Kva saka gjeld: Flora kommune må ta stilling

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Fylkesutvalet 25.03.2014 Fylkestinget 07.04.2014

Saksnr Utval Møtedato Fylkesutvalet 25.03.2014 Fylkestinget 07.04.2014 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 10.03.2014 14659/2014 Henny Margrethe Haug Saksnr Utval Møtedato Fylkesutvalet 25.03.2014 Fylkestinget 07.04.2014 Ny pensjonsordning for folkevalde frå

Detaljer

Prop. 146 S. (2014 2015) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Utbygging og finansiering av rv 23 Dagslett Linnes i Buskerud

Prop. 146 S. (2014 2015) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Utbygging og finansiering av rv 23 Dagslett Linnes i Buskerud Prop. 146 S (2014 2015) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Utbygging og finansiering av rv 23 Dagslett Linnes i Buskerud Tilråding fra Samferdselsdepartementet 19. juni 2015, godkjent

Detaljer

Endringar i plan- og bygningslova (plandelen) frå 1. januar 2015

Endringar i plan- og bygningslova (plandelen) frå 1. januar 2015 BREV MED NYHENDE 06/02/2015 Endringar i plan- og bygningslova (plandelen) frå 1. januar 2015 Av advokat Anders Elling Petersen Johansen Bakgrunn Regjeringa har, etter eiga utsegn, ei målsetjing om å gjere

Detaljer

Innst. 37 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget frå transport- og kommunikasjonskomiteen. Samandrag. Prop. 134 S (2013 2014)

Innst. 37 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget frå transport- og kommunikasjonskomiteen. Samandrag. Prop. 134 S (2013 2014) Innst. 37 S (2014 2015) Innstilling til Stortinget frå transport- og kommunikasjonskomiteen Prop. 134 S (2013 2014) Innstilling frå transport- og kommunikasjonskomiteen om utbygging og finansiering av

Detaljer

Styresak. Arkivsak Styremøte 06.02. 2008 2007/371/110 Styresak 010/08 B

Styresak. Arkivsak Styremøte 06.02. 2008 2007/371/110 Styresak 010/08 B Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 23.01.2008 Sakhandsamar: Terje Arne Krokvik Saka gjeld: Investeringar og lån 2008 med 5-årig investeringsplan Arkivsak Styremøte 06.02. 2008

Detaljer

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK:

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 14.01.2015 SAKSHANDSAMAR: Kjell-Einar Bjørklund, Hans K Stenby, Terje Arne Krokvik SAKA GJELD: Igangsetting av forprosjekt «Bygg Aust» Helse

Detaljer

Vedlegg A til kapittel C i konkurransegrunnlag etterprøving av prissatte konsekvenser av store vegprosjekt

Vedlegg A til kapittel C i konkurransegrunnlag etterprøving av prissatte konsekvenser av store vegprosjekt E134 Hegstad-Damåsen Prosjektbeskrivelse Prosjektet ligger i Øvre Eiker kommune i Buskerud og er en av delparsellene på en etappevis utbygging av E134 mellom Hokksund og Kongsberg. Strekningen er delt

Detaljer

Kommunal overtakelse av privat vannverk eksempel frå Stryn. Siv. Ing Tobias Dahle ( og tidlegare teknisk sjef i Stryn kommune)

Kommunal overtakelse av privat vannverk eksempel frå Stryn. Siv. Ing Tobias Dahle ( og tidlegare teknisk sjef i Stryn kommune) Kommunal overtakelse av privat vannverk eksempel frå Stryn ( og tidlegare teknisk sjef i Stryn kommune) Bergen 10 11 april 2013 Moment Status/bakgrunnen for at denne saka kom opp Gjeldande lovverk på området

Detaljer

For utfyllande informasjon om nedbetalingsvilkår, sjå www.husbanken.no. INNHOLD Fleksible nedbetalingsvilkår 3. Låneavtale 3

For utfyllande informasjon om nedbetalingsvilkår, sjå www.husbanken.no. INNHOLD Fleksible nedbetalingsvilkår 3. Låneavtale 3 Renter og avdrag RENTER OG AVDRAG Brosjyren gjev eit oversyn over hovudtrekka i renteog avdragsvilkåra i Husbanken. Dei nedbetalingsvilkåra du vel, vil få betydning for den framtidige økonomiske situasjonen

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Utval: UTVAL FOR PLAN OG UTVIKLING Møtestad: rådhuset Møtedato: 27.11.2007 Tid: 12.30

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Utval: UTVAL FOR PLAN OG UTVIKLING Møtestad: rådhuset Møtedato: 27.11.2007 Tid: 12.30 MØTEINNKALLING Utval: UTVAL FOR PLAN OG UTVIKLING Møtestad: rådhuset Møtedato: 27.11.2007 Tid: 12.30 Varamedlemmer møter berre etter nærare innkalling SAKLISTE Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 41/07 07/1384

Detaljer

TELEMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesordføraren

TELEMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesordføraren TELEMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesordføraren Vår ref. 11/611-1 033 /ANKH Til medlemmer og varamedlemmer i Dato 09.02.2011 Telemark utviklingsfond Telemark utviklingsfond - møte 14.02.2011 kl.12.00 på Fylkeshuset,

Detaljer

Saksnr Innhald Arkivsaknr Godkjenning av protokoll

Saksnr Innhald Arkivsaknr Godkjenning av protokoll Midsund kommune Møteinnkalling Utval: Formannskapet Møtestad: Kantina, Kommunehuset Dato: 09.10.2007 Tid: 13:00 Forfall må meldast til utvalssekretær på telefon 71 27 05 00 som syt for innkalling av varamedlemmer.

Detaljer

Privat reguleringsplan Mevold bustadfelt - Eigengodkjenning

Privat reguleringsplan Mevold bustadfelt - Eigengodkjenning Aukra kommune Arkivsak: 2012/32-39 Arkiv: L12 Saksbeh: Svein Rune Notøy Dato: 14.01.2015 Saksframlegg Utv.saksnr Utval Møtedato 7/15 Drift og arealutvalet 21.01.2015 8/15 Kommunestyret 12.02.2015 Privat

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Gunnar Wangen Arkivsak: 2014/2336 Løpenr.: 1523/2015. Utvalsaksnr. Utval Møtedato Ørsta formannskap

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Gunnar Wangen Arkivsak: 2014/2336 Løpenr.: 1523/2015. Utvalsaksnr. Utval Møtedato Ørsta formannskap ØRSTA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Gunnar Wangen Arkivsak: 2014/2336 Løpenr.: 1523/2015 Utvalsaksnr. Utval Møtedato Ørsta formannskap Saka gjeld: LENGING AV TORVMYRVEGEN - ALTERNATIV TRASE TILRÅDING

Detaljer

RAMMEAVTALE Hordaland Fylkeskommune og Fjord Norge AS

RAMMEAVTALE Hordaland Fylkeskommune og Fjord Norge AS S-200504339-4/135.3 RAMMEAVTALE og Som del av denne avtalen følgjer: Vedlegg l: Samarbeidavtale med spesifikasjon av tilskot. 1. Definisjonar Tenestar knytt til tilskot: Som nemnt i punkt 3.1 og vedlegg

Detaljer

Trafikkstatistikk for bomringen i Bergen - per september 2013.

Trafikkstatistikk for bomringen i Bergen - per september 2013. HORDALAND FYLKESKOMMUNE Fylkesrådmannen MELDING Til: Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Dato: 17. oktober 2013 Frå: Fylkesrådmannen Arkivsak: 201307938-1/BJORMI Arkivnr.: 815 Trafikkstatistikk for bomringen

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av heradsstyresak om budsjett for 2008 og økonomiplan, vedteke i heradsstyremøte 18.12. 2007.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av heradsstyresak om budsjett for 2008 og økonomiplan, vedteke i heradsstyremøte 18.12. 2007. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 55 57 21 43 Vår dato Dykkar dato 29.01.2008 Vår referanse 2008/1396 331.1 Dykkar referanse Kvam herad Grovagjelet 16 5600 Norheimsund KVAM HERAD - BUDSJETT OG

Detaljer

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Hovudutval for plan og næring Side 1 av 5 Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Fylkesdirektøren rår Hovudutval for plan og næring til å gjere slikt vedtak: 1 Fylkeskommunen vil ikkje engasjere

Detaljer

RULLERING AV TRAFIKKSIKRINGSPLAN - UTLEGGING AV PLANPROGRAM TIL OFFENTLEG ETTERSYN, VARSEL OM OPPSTART

RULLERING AV TRAFIKKSIKRINGSPLAN - UTLEGGING AV PLANPROGRAM TIL OFFENTLEG ETTERSYN, VARSEL OM OPPSTART Saksnr Utval Møtedato Saksbeh. Utval for plan og miljø OHA Råd for seniorar og menneske med OHA nedsett funksjonsevne 012/14 Ungdomsrådet 08.04.2014 OHA Sakshandsamer: Øystein Havsgård Arkivsaknr 13/1119

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet VOLDA KOMMUNE SAKSDOKUMENT Sakshandsamar: Henrik Skovly Arkivsak nr.: 2014/2240 Arkivkode: 250 Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet NIVÅ PÅ RENTESIKRING Administrasjonen si tilråding: Formannskapet

Detaljer

VATN OG AVLØP I KOVSTULHEIA-RUSSMARKEN

VATN OG AVLØP I KOVSTULHEIA-RUSSMARKEN VATN OG AVLØP I KOVSTULHEIA-RUSSMARKEN Informasjonsskriv til hytteeigarar og utbyggarar innafor Kovstulheia-Russmarken Reinsedistrikt Foto: Oddgeir Kasin. Hjartdal kommune og Russmarken VA AS har som målsetting

Detaljer

Styresak. Hans Stenby og Terje Arne Krokvik Skisseprosjekt nytt bygg for barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling Helse Stavanger

Styresak. Hans Stenby og Terje Arne Krokvik Skisseprosjekt nytt bygg for barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling Helse Stavanger Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Dato: 23.03.2006 Sakshandsamar: Saka gjeld: Hans Stenby og Terje Arne Krokvik Skisseprosjekt nytt bygg for barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling

Detaljer

Gjeldsbøra i kommunane Møre og Romsdal

Gjeldsbøra i kommunane Møre og Romsdal Gjeldsbøra i kommunane Møre og Romsdal Høg gjeld = færre teneste? For å yte gode tenester til innbyggarane treng kommunane gode barnehage- og skulebygg, vegar, gode infrastrukturar for vassforsyning,

Detaljer

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar

Detaljer

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Ingvild Hjelmtveit FE - 002 15/709 Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Kommunestruktur - oppstart reelle drøftingar Vedlegg: Etablering

Detaljer

2015/396-7. Høyring - "Utredning om forbindelser mellom Østlandet og Vestlandet"

2015/396-7. Høyring - Utredning om forbindelser mellom Østlandet og Vestlandet Fellestenester Politisk sekretariat «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» Rosendalsvegen 10 5470 ROSENDAL Tel: 53483100 Fax: 53483130 Org. nr: 964 967 636 Bankgiro: 3460.07.00083 post@kvinnherad.kommune.no www. kvinnherad.kommune.no

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKLISTE: Utval: FORMANNSKAPET Møtestad: Formannskapssalen Møtedato: 16.02.2011 Tid: 08.30

MØTEINNKALLING SAKLISTE: Utval: FORMANNSKAPET Møtestad: Formannskapssalen Møtedato: 16.02.2011 Tid: 08.30 Utval: FORMANNSKAPET Møtestad: Formannskapssalen : 16.02.2011 Tid: 08.30 MØTEINNKALLING Event. forfall må meldast til tlf. 57 65 56 00. Varamedlemer møter etter nærare varsel. Saksdokumenta er utlagde

Detaljer

Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane

Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane Frå 1. juli i år vert det innført eit nytt regelverk for regionalstøtte i EØS-området, noko som krev

Detaljer

Planprogram for Regional delplan for folkehelse - endeleg vedtak

Planprogram for Regional delplan for folkehelse - endeleg vedtak saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 14.12.2012 76302/2012 Sigri Spjelkavik Saksnr Utval Møtedato U-10/13 Fylkesutvalet 28.01.2013 Planprogram for Regional delplan for folkehelse - endeleg

Detaljer

Kommunen er ikkje under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60.

Kommunen er ikkje under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60. Sakshandsamar, innvalstelefon Edvard Høgestøl, 55 57 20 45 Vår dato 31.03.2014 Dykkar dato 10.01.2014 Vår referanse 2014/539 331.1 Dykkar referanse 13/1038 Bømlo kommune Kommunehuset 5430 Bremnes Bømlo

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 81/08 08/440 PORTEFØLJESTATUS JUNI 2008 960

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 81/08 08/440 PORTEFØLJESTATUS JUNI 2008 960 OS KOMMUNE Organisasjonseining Utval: OS FORMANNSKAP Møtestad: Formannskapssalen Møtedato: 26.08.2008 Tid: 09.00 MØTEINNKALLING Forfall: Nils-Olav Nøss (Ap) Vara som møter: Norvald Skåtøy (Ap) SAKLISTE

Detaljer

Prop. 134 S. (2013 2014) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Utbygging og finansiering av E39 Svegatjørn Rådal i Hordaland

Prop. 134 S. (2013 2014) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Utbygging og finansiering av E39 Svegatjørn Rådal i Hordaland Prop. 134 S (2013 2014) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Utbygging og finansiering av E39 Svegatjørn Rådal i Hordaland Tilråding frå Samferdselsdepartementet 12. september 2014,

Detaljer

Konseptvalutgreiing E39 Skei Ålesund: Fylkeskommunane sitt syn. Fylkesordførar Åshild Kjelsnes, Sogn og Fjordane

Konseptvalutgreiing E39 Skei Ålesund: Fylkeskommunane sitt syn. Fylkesordførar Åshild Kjelsnes, Sogn og Fjordane Konseptvalutgreiing E39 Skei Ålesund: Fylkeskommunane sitt syn Fylkesordførar Åshild Kjelsnes, Sogn og Fjordane Vedtak i Fylkestinget i Sogn og Fjordane (FT-sak 1/12): Endeleg vedtak i Fylkestinget likt

Detaljer

MØTEINNKALLING. Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset Møtedato: 27.04.2015 Tid: 10.00

MØTEINNKALLING. Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset Møtedato: 27.04.2015 Tid: 10.00 MØTEINNKALLING Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset : 27.04.2015 Tid: 10.00 Medlemene vert med dette innkalla til møtet. Evt. forfall må meldast til kommunen v/sekretariatet, tlf.

Detaljer

Forslag frå fylkesrådmannen

Forslag frå fylkesrådmannen TELEMARK FYLKESKOMMUNE Hovudutval for kultur Forslag frå fylkesrådmannen 1. Telemark fylkeskommune, hovudutval for kultur gir Norsk Industriarbeidarmuseum og Vest Telemark Museum ei samla tilsegn om kr

Detaljer

SANDØY KOMMUNE VEDTEKTER FOR NÆRINGSFONDET

SANDØY KOMMUNE VEDTEKTER FOR NÆRINGSFONDET SANDØY KOMMUNE VEDTEKTER FOR NÆRINGSFONDET Vedteke i K-sak12/39 datert 19.09.2012 Søknad om tilskot skal sendast til: SANDØY KOMMUNE Tiltaksnemnda 6487 HARØY Desse vedtektene er utarbeidde på grunnlag

Detaljer