Den nye europeiske internasjonale formueretten og norsk internasjonal formuerett

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Den nye europeiske internasjonale formueretten og norsk internasjonal formuerett"

Transkript

1 LOV OG RETT, vol. 48, 2, 2009, s ISSN paper, ISSN online Den nye europeiske internasjonale formueretten og norsk internasjonal formuerett Av professor dr juris Giuditta Cordero Moss Med to nye forordninger som går under navnene «Roma I» og «Roma II» er lovvalgsreglene i EUs formuerett langt på vei kodifisert. Denne artikkelen drøfter disse instrumenters relevans for norsk rett og gir en kort oversikt over hovedreglene. GIUDITTA CORDERO MOSS (f 1961) er jurist fra La Sapienza, Roma (1984), ph d ved Institutt for stat og rett, Det russiske vitenskapsakdemi, Moskva (1995) og dr juris ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo (1999). Professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo fra Roma I, Roma II og øvrig internasjonal privatrett To nye EF-forordninger trer snart i kraft: nr 593/2008 av 17. juni 2008 om lovvalg for forpliktelser som springer ut av kontrakt («Roma I»), og nr 864/2007 av 11. juli 2007 om lovvalg for forpliktelser som springer ut av delikt («Roma II»). Sammen med en annen viktig forordning, nr 44/2001 av 22. desember 2000 om verneting og anerkjennelse av sivile dommer («Brussel I» eller «domsforordningen»), utgjør disse instrumenter en vesentlig del av den internasjonale formueretten i Europa. I tillegg reguleres den internasjonale insolvensrett av forording nr 1346/2000. Det som går under fellesnavnet «internasjonal privatrett», er hvert lands egne regler om lovvalg, jurisdiksjon og anerkjennelse av fremmede dommer på det privatrettslige område. Det som er internasjonalt, er ikke reglene, men rettsforholdet som nødvendiggjør et lov- eller vernetingsvalg eller å anerkjenne en fremmed dom. Til tross for navnet er derfor disse regler en del av hvert lands eget rettsystem de er ikke fremmede regler, og i utgangspunktet er de ikke heller folkerettslige eller overnasjonale regler. Av hensyn til forutsigbarhet og for å forhindre taktiske saksanlegg er det imidlertid meget ønskelig med harmoniserte regler på internasjonalt nivå. Med de ovennevnte instrumenter er en slik harmonisering oppnådd i Europa på sentrale deler av formuerettens område. I Europa er derfor den internasjonale formueretten langt på vei blitt europeisert. 67

2 FORMUERETT LOV OG RETT nr Det er verdt å merke seg at den internasjonale privatretten er blitt et satsingsområde for det europeiske samarbeid på sivilrettens område: Parallelt med arbeidet for en harmonisering av den materielle retten om kontrakter, erstatning osv. satser EU tungt på harmonisering av internasjonalprivatrettslige regler. Disse skaper forutsigbarhet om hvor saken kan anlegges, og hvilket lands rett som skal anvendes. Det høye antallet forordninger, ikke bare innenfor internasjonal formuerett, men også innenfor internasjonal familierett, viser med klarhet hvor høyt EU prioriterer å regulere spørsmål om lovvalg og jurisdiksjon. Disse spørsmål blir viktigere og viktigere jo mer det indre markedet og det sivilrettslige samarbeidet øker. Man skulle tro det motsatte; at behovet for lovvalg og verntingsvalg taper betydning etter hvert som rettsystemene kommer hverandre nærmere gjennom en større integrasjon, det indre markedet og det sivilrettslige samarbeidet. Erfaringen har imidlertid vist, for eksempel i USA, at forskjellene i tradisjon og detaljer ikke forsvinner gjennom politisk, økonomisk eller juridisk integrasjon. Behov for lovvalg og vernetingsvalg består derfor til tross for felles regler i de forskjellige statene, som for eksempel Uniform Commercial Code i USA. 1) EU har tydeligvis tatt dette innover seg og satser tungt på internasjonal privatrett i sitt integrasjonsarbeid. 2 Hvilken betydning har den europeiske internasjonale privatretten for Norge? 2.1 Jurisdiksjon Innen sivilprosessen er den europeiske internasjonale privatretten blitt en del av norsk rett gjennom Lugano-konvensjonen av 16. september 1988, gjennomført ved luganoloven av 8. januar 1993 nr 21. Lugano-konvensjonen ble laget etter mønster av Brussel-konvensjonen av 27. september 1968, slik at også EFTA-landene kunne omfattes av en regulering tilsvarende den som gjaldt i EF-landene. Brussel-konvensjonen ble endret flere ganger, siste gang da den ble omdannet til domsforordningen, mens Lugano-konvensjonen forble i sin opprinnelige versjon. Partene har imidlertid nylig signert en ny versjon av Lugano-konvensjonen, den «nye Lugano-konvensjonen», som ventes å tre i kraft snart. Lugano-konvensjonen regulerer valg av verneting samt anerkjennelse av sivile dommer avgitt av en domstol i et annet Lugano-land. Når Lugano-konvensjonen, og enda mer den nye Lugano-konvensjonen, skal tolkes, er det viktig å ta hensyn til hvordan Brussel I blir tolket: Ikke bare er reglene bygget etter 1) S Symeonides, «Party Autonomy and Private-Law Making in Private International Law: The Lex Mercatoria that Isn t» (November 19, 2006), SSRN: s 24 flg. 68

3 LOV OG RETT nr FORMUERETT samme mønster, det foreligger sågar en folkerettslig forpliktelse, nedfelt i protokoll nr 2 til begge instrumenter, til å anvende reglene på en mest mulig ensartet måte og unngå tolkning som bygger på særegne tradisjoner i domstollandet. En slik autonom tolkning er ønskelig for å oppnå den harmoniseringen som er instrumentenes formål. Det er imidlertid ikke alltid åpenbart når tolkningen skal være autonom, når den skal foretas under lex fori altså i henhold til domstollandets rett, eller når den skal foretas under lex causae altså i henhold til retten som regulerer de materielle aspekter av tvisten. 2) En kan konkludere med at den europeiske internasjonale privatrett er meget viktig for Norge hva gjelder internasjonal sivilprosess: Reglene er tilnærmet like, og tolkningen skal være mest mulig harmonisert. 2.2 Lovvalg Innen formueretten er lovvalgsreglene i Norge hovedsakelig ulovfestet. En enhetlig og generell regulering ble imidlertid ansett som ønskelig allerede på 1980-tallet, da Justisdepartementet satte i gang en prosess for å lovfeste lovvalgsregler på formuerettens område tilsvarende reglene som var nedfelt i Roma-konvensjonen av 1980 (forgjengeren til Roma I). Saken ble lagt i bero etter et høringsnotat i 1985, i påvente av noen varslede endringer i Roma-konvensjonen som blant annet skulle utvide anvendelsesområdet til forpliktelser utenfor kontraktsforhold. Slik utvidelse ble ikke fullført før 2007 med Roma II, og en generell lovfestet regulering av lovvalg i formueretten uteble i Norge. I 2003 sendte Justisdepartementet på høring grønnboken som EU-kommisjonen hadde laget i anledning omdanning av Roma-konvensjonen til Roma I. 3) I høringsbrevet heter det at Justisdepartementet akter å avvente utstedelsen av forordningen før arbeidet med å lovfeste norske regler om lovvalg på kontraktsrettens område tas opp igjen. Departementet understreker at enhetlige løsninger på dette feltet er meget viktige, og at de europeiske løsninger derfor vil ha stor betydning for utformingen av norsk rett. Departmentets syn må støttes og fant da også støtte i en kjennelse der Høyesteretts kjæremålsutvalg direkte henviser til Roma-konvensjonen (Roma I var ikke utstedt 2) For eksempel har EF-domstolen bestemt at oppfyllelsesstedet, som under artikkel 5.1 Brussel- og Lugano-konvensjonen er grunnlag for valg av verneting i tvister som springer ut av kontrakt, skal defineres i henhold til lex causae (sak 12/76, Industrie Tessili Italiana Como mot Dunlop AG, Sml 1976 s 1473). Et selskaps hjemting derimot, som er hovedgrunnlag for verneting under artikkel 2 i Brussel- og Lugano-konvensjonen, skal i Lugano-konvensjonen defineres i henhold til lex fori. Domsforordningen og den nye Lugano-konvensjonen har innført en autonom bestemmelse om hvor et selskap anses å ha hjemting. 3) Høringsbrev av 13. juni

4 FORMUERETT LOV OG RETT nr ennå på kjennelsens tidspunkt). 4) Saken gjaldt spørsmål om riktig verneting under Lugano-konvensjonen artikkel 5.1 i en tvist angående betaling av agentprovisjon. I henhold til Lugano-konvensjonen er oppfyllelsesstedet riktig verneting, og oppfyllelsesstedet bør bestemmes i henhold til avtalens bakgrunnsrett. Av denne grunn måtte Kjæremålsutvalget ta stilling til lovvalget. Utvalget understreket, under henvisning til Roma-konvensjonen artikkel 4 annet ledd, at det er agentens hovedkontor som er avgjørende som tilknytingsfaktor. 5) Harmonisering er viktig Som nevnt ovenfor er det viktig, hvis formuerettslige forhold skal kunne utvikles på tvers av landegrensen på et effektivt vis, at reglene om lovvalg er harmonisert og forutsigbare. Hvis ikke lovvalgsreglene er harmonisert, risikerer man at rettsforholdet blir regulert av forskjellig rett avhengig av hvor saken blir anlagt, og det åpnes for taktiske valg av verneting (forum shopping). Lovvalgsreglene bør også være forutsigbare. Hvis ikke blir det nødvendig å anlegge sak og avvente dommerens syn om hvilket lands rett som skal anvendes, før en kan finne ut om det eksempelvis er foreldelsesfristen etter norsk rett eller den vesentlig lengre foreldelsesfrist etter italiensk rett som gjelder. Dette er åpenbart misbruk av ressurser. At harmonisering på den internasjonale privatrettens område er ønskelig, vises også av Danmarks ønske om å bli omfattet av de nye forordningene til tross for at de i utgangspunktet ikke gjelder for Danmark. Årsaken er Danmarks forbehold mot EUsamarbeidet om visum, asyl og innvandring. Amsterdam-traktaten flyttet reguleringen av disse områder fra det mellomstatlige til det felleskapsrettlige plan og til en nyopprettet del IV i EF-traktaten. Mot denne delen tok Danmark forbehold. Til samme del IV ble også samarbeidet på det sivilrettslige området flyttet; derved ble også det internasjonalprivatrettslige samarbeidet omfattet av Danmarks forbehold. Også Irland og Storbritannia tok forbehold mot samarbeidet om innvandring, men de åpnet for muligheten til å delta i det internasjonalprivatrettslige samarbeidet. Til tross for at de internasjonalprivatrettslige instrumenter ikke omfatter Danmark, er Danmark meget opptatt av å bli en del av deres anvendelsesområde. Anvendelse av Brussel I ble sikret gjennom en folkerettslig parallellavtale med EU, og mulige løsninger blir utredet for Roma I og Roma II. 6) 4) Rt 2006 s ) For nærmere omtale av kjennelsen se G Cordero Moss, «Lovvalgsregler for internasjonale kontrakter: Tilsynelatende likheter og reelle forskjeller mellom europeiske og norske regler», Tidsskrift for Rettsvitenskap, 2007 s

5 LOV OG RETT nr FORMUERETT Harmonisering i Norden og i Europa På det internasjonalprivatrettslige område er det altså meget viktig å strebe etter en harmonisering mellom forskjellige lands regler og spesielt mellom de landene som befinner seg i samme region, og som har spesielt intense samarbeidsbånd. For Norges vedkommende gjelder dette først og fremst de øvrige nordiske land: Tradisjonelt har svensk og dansk litteratur og rettspraksis spilt en stor rolle i norsk rett, spesielt i norsk internasjonal privatrett, hvor våre egne kilder har vært sparsommelige siden 30-tallet i forrige århundre. Sverige deltar fullt ut i EUs sivilrettslige samarbeid, og Danmark arbeider som nevnt for å oppnå det samme. På dette grunnlaget kan EUs internasjonalprivatrettslige regler sies å ha relevans for norsk rett. I tillegg kommer at EU, ikke minst gjennom EØS-avtalen, er en av de viktigste partnere for Norge på det formuerettslige området. Alt dette forsterker behovet for harmonisering av norsk internasjonal privatrett med den nordiske og europeiske internasjonale privatretten Intern harmonisering I tillegg til harmonisering med andre lands rett, er det viktig med harmonisering innenfor hvert lands eget system. I Norge finnes det få lovfestede kilder innenfor internasjonal formuerett, og de som finnes, er hentet fra europeiske instrumenter eller folkerettslige instrumenter som i sin tur bygger på de samme prinsipper som de europeiske instrumenter. Hvis lovfestede internasjonalformuerettslige regler i Norge er basert på europeiske og internasjonale prinsipper, bør det tas hensyn til disse selv når lovvalgsregler ikke er lovfestet av hensyn til intern harmonisering innenfor norsk rett. De få moderne lovvalgsregler som er lovfestet i Norge, stammer fra europeiske kilder og er blitt transplantert i norsk rett gjennom EØS-avtalen: Lov om lovvalg i forsikring av 27. november 1992 nr 111 er basert på to direktiver, 88/357 og 90/619; agenturloven av 1992 implementerer direktiv 86/653, og forbrukerkjøpsloven av 2002 implementerer direktiv 44/1999 begge disse lover har en lovvalgsregel i deres respektive 3. Direktivenes lovvalgsregler bygger på og skal anses som en del av det internasjonalprivatrettslige system som er etablert av Roma-konvensjonen og videreført av Roma I. De tilsvarende regler som er blitt en del av norsk rett, blir således en transportkanal for 6) Se D. Tebbens, «International Law in Aid of Imperfect Community Law The Case of Civil Justice Cooperation with Denmark», i T Frantzen, J Giertsen og G Cordero Moss (red), Rett og Toleranse Festskrift Helge Johan Thue, Oslo 2007, s , T. Pii og P A Nielsen, «Rom II-forordningen», Ugeskrift for Retsvidenskab, 2008, B s 283 og O Lando og P A Nielsen, «Rom I-forordningen», Ugeskrift for Retsvidenskab, 2008 B s

6 FORMUERETT LOV OG RETT nr prinsippene i Roma-konvensjonen og i Roma I. Som eksempel nevner jeg mekanismen om internasjonalt preseptoriske regler. Forsikringslovvalgsloven 5 lyder: «Selv om fremmed lov legges til grunn, skal norske domstoler anvende ufravikelige regler i norsk lov når de er tvingende uansett hvilket lands lov som ellers anvendes.» Ordlyden er hentet fra direktivet; direktivets ordlyd og regelen er hentet fra Roma-konvensjonen artikkel 7 og finnes nå i Roma I artikkel 9. Hvilke kriterier som skal legges til grunn for å definere en regel som internasjonalt preseptorisk, er regulert i Roma-konvensjonen og nå i Roma I. Regelen i direktivet kan her sees som en direkte henvisning til Romakonvensjonen og dens struktur, som er videreført i Roma I. Det er åpenbart at Romakonvensjonen er like relevant til tolkning av forsikringslovvalgsloven 5 som de europeiske direktiver. At også Roma I er i høyeste grad relevant, vises av at dens artikkel 7 har inkorporert bestemmelsene som tidligere var nedfelt i direktivene: Da lovvalsreglene for forsikringsavtaler tidligere var ment å være regulert i direktivene, hadde Roma-konvensjonen avgrenset mot dette området. Avgrensingen er blitt forlatt i Roma I, som nå regulerer lovvalg i forsikringsavtaler slik at de europeiske lovvalgsreglene finnes samlet ett sted. Dette understreker at den europeiske internasjonale privatretten skal anses som et enhetlig system; når deler av dette systemet er inkorporert i norsk rett forsikringsavtalelovvalgsloven, agenturloven, forbrukerkjøpsloven er det nærliggende at systemet for øvrig skal også ha stor betydning for Norge. Tilsvarende gjelder også den eldre norske lovgiving innenfor internasjonal privatrett. Den lov som i mange år har vært den eneste norske lov innenfor internasjonal formuerett, lov om lovvalg for løsørekjøp av 1964, transformerer i norsk rett Haag-konvensjonen av 1955 om lovvalg for internasjonale løsørekjøp. Hovedprinsippet i loven og i konvensjonen, partsautonomien ( 3 i loven og artikkel 2 i konvensjonen), er det samme prinsippet som først Roma-konvensjonen og deretter Roma I bygger på (artikkel 3 i begge instrumenter); lovvalgsregelen i tilfelle partene ikke har foretatt et valg, er den samme i alle disse instrumenter, nemlig at kontraktsforholdet skal være regulert av realdebitors lov ( 4 i loven, artikkel 3 i Haag-konvensjonen, artikkel 4 i Roma-konvensjonen og Roma I), og hovedbegrensingen til anvendelse av fremmed rett er den samme, nemlig ordre public ( 6 i loven og i Haag-konvensjonen, artikkel 16 i Roma-konvensjonen og artikkel 21 i Roma I). Den sammenfallende reguleringen skyldes at både Haag-konvensjonen og Roma-konvensjonen, samt Roma I etterpå, bygger på de internasjonalprivatrettslige prinsipper som har lenge vært anerkjent, spesielt i den kontinentaleuropeiske rettstradisjonen. Når den norske lov om løsørekjøpslovvalg skal tolkes, bør den tolkes i lys av disse prinsipper av hensyn til ensartet tolkning av konvensjonsbaserte regler. Når altså partsautonomi, regelen om realdebitorens rett ved manglende partslovvalg, internasjonalt preseptoriske regler og ordre public skal tolkes i lys av de europeiske 72

7 LOV OG RETT nr FORMUERETT og internasjonale prinsipper i tvister som angår lovvalg i forsikringsavtaler, agentavtaler, forbrukeravtaler og kjøpsavtaler, er det vanskelig å se hvorfor de ikke skal kunne legges til grunn også i tvister som angår lovvalg i andre typer kontrakter, så lenge det ikke er spesielle trekk knyttet til kontraktstypen som tilsier at en annen løsning er bedre. Roma I bør derfor anses som relevant for den norske internasjonale kontraktsrett i sin alminnelighet, ikke bare for de kontraktstyper der Norge implementerte de europeiske reglene Harmonisering på tvers av rettsområdene Resonnementet kan føres videre: Den tradisjonelle lovvalgsrett som er gjenspeilt i europeiske og internasjonale instrumenter, bygger på en struktur som er felles for lovvalget i flere rettsområder den er ikke begrenset til kontraktsretten. At partene skal ha mulighet til å foreta rettsvalget innenfor gitte rammer, at lovvalget skal (i mangel av partenes valg) foretas på basis av forutsigbare tilknytningsfaktorer nedfelt i lovvalgsregler, at internasjonalt preseptoriske regler skal kunne tas hensyn til uansett lovvalget, og at ordre public skal kunne forhindre anvendelse av fremmed rett, er blant hovedprinsippene i den tradisjonelle internasjonale privatretten. Både Roma I om lovvalg for kontraktsrettslige forpliktelser og Roma II om lovvalg for forpliktelser utenfor kontrakt er basert på disse prinsipper. Mye taler for at strukturen i den internasjonale formuerett bør følge de samme hovedlinjene uansett om forpliktelsene springer ut av kontrakt eller ikke. En slik holdning hadde Justisdepartementet inntatt i 1985 da den påbegynte den nevnte lovgivingsarbeid om lovvalg: Lovutkastet som ble sent ut på høring, og som var basert på Roma-konvensjonen, gjaldt hele formueretten. På dette grunnlaget bør europeisk internasjonal privatrett, og spesielt Roma II, anses som relevant for den norske internasjonale formueretten også for forpliktelser som ikke springer ut av kontrakt. En kan bare ønske at arbeidet med å lovfeste den internasjonale formueretten i Norge tas opp i den nærmeste fremtid og da med de europeiske instrumenter som mønster. 3 Roma I Forordning nr 593 om lovvalgsregler for kontraktsforpliktelser ble vedtatt 17. juni 2008 og skal anvendes på kontrakter som er inngått etter 17. desember For kontrakter fra en tidligere dato skal lovvalgsreglene bestemmes i henhold til Roma-konvensjonen. Forskjellene mellom Roma-konvensjonen og Roma I er ikke strukturelle, men er ment for det meste å forbedre eller klargjøre regler som ikke ble tolket ensartet 73

8 FORMUERETT LOV OG RETT nr under Roma-konvensjonen. Grønnboken som Kommisjonen skrev i forbindelse med omdannelse av Roma-konvensjonen til en forordning, gir en nyttig oversikt over de fleste avvik fra eller forklaringer av konvensjonens regler som kan finnes i forordningen. 7) Forordningen åpner med en fortale som klargjør i overkant av førti forutsetninger som er sentrale for tolkningen av reglene. Fordi noen av reglene er resultat av langvarige og dype konflikter mellom forskjellige tilnærminger, kan fortalen være stedet der de interesser som ikke ble tatt hensyn til i selve reglene, blir forsøkt ivaretatt. Noen eksempler på dette vil bli gitt nedenfor. 3.1 Anvendelsesområde Roma I anvendes på alle kontrakter på det sivil- og handelsrettslige område, unntatt de kontraktstyper og de områder som er listet opp i artikkel 1.2. Således omfatter Roma I ikke blant annet rettshandleevne, vernetings- og voldgiftsavtaler, selskapsrettslige spørsmål, fullmakters virkninger ovenfor tredje part, prekontraktuelt ansvar, veksler, sjekker eller andre omsettelige verdipapirer. Særskilte lovvalgsregler gjelder på disse områder. 8) 3.2 Partsautonomi Hovedregelen i Roma I, partsautonomi, er nedfelt i artikkel 3. Partene kan velge fritt hvilket lands rett som skal regulere deres kontrakt, og de kan velge forskjellige lands rett for forskjellige deler av kontrakten. Lovvalget kan bli foretatt eksplisitt eller implisitt, men det gjelder strenge kriterier for implisitt lovvalg. 9) Som allerede Roma-konvensjonen gjorde, legger Roma I til grunn at partenes lovvalg har den fulle såkalt kollisjonsrettslige virkning. Dette betyr at rettsforholdet blir underlagt det valgte rettssystemet, og at de øvrige rettsystemer, inkludert de som ville ha vært anvendbare hvis ikke partene hadde foretatt et lovvalg, ikke kommer til anvendelse selv ikke deres preseptoriske regler. Dette er et fundamentalt prinsipp i internasjonal privatrett og kommer frem motsetningsvis i artikkel 3.3: For kontrakter som ikke har noen fremmed element, kan ikke 7) COM (2002) 654(01). 8) Nærmere om lovvalg på flere av disse områder se G Cordero Moss, «International Arbitration and the Quest for the Applicable Law», Global Jurist, 2008 s ) Nærmere om stilltiende lovvalg se G Cordero Moss, «Tacit Choice of Law, Partial Choice and Closest Connection: The Case of Common Law Contract Models Governed by a Civilian Law», i J Giertsen, T Frantzen og G Cordero Moss (red.), Rett og toleranse Festskrift Helge Johan Thue, Oslo 2007 s

9 LOV OG RETT nr FORMUERETT partenes lovvalg fravike de preseptoriske regler i det eneste land som kontrakten har tilknytning til. Motsetningsvis blir de preseptoriske regler fraveket av partenes lovvalg der kontrakten har et fremmed element. Disse preseptoriske regler bør ikke blandes med en annen type regel, såkalte internasjonalt preseptoriske regler, som kan komme til anvendelse til tross for partenes lovvalg og selv når kontrakten er internasjonal: Disse internasjonalt preseptoriske regler, også kalt inngrepsregler, er regulert i artikkel 7 Roma-konvensjonen og i artikkel 9 Roma I, og er en mye snevrere kategori enn de vanlige preseptoriske regler som en rent intern kontrakt ikke kan fravike i henhold til artikkel 3.3. Avsnitt nr 37 i forordningens fortale bekrefter dette. I denne sammenhengen er Roma I og avsnitt nr 37 en videreføring og avklaring av regimet under Roma-konvensjonen. I et nytt fjerde ledd utvider artikkel 3 regimet med det materielle lovvalget til å gjelde også europeiske regler. Dette betyr at europeiske internasjonalt preseptoriske regler ikke kan fravikes til fordel for en ikke- EU rett som partene måtte ha valgt, når alle elementer i kontrakten har tilknytning til ett eller flere land i EU. 3.3 Valg av ikke-statlige regelsett Under forhandling av Roma I ble det diskutert heftig hvorvidt partene skulle ha mulighet til å velge en ikke nasjonal rett for å regulere kontrakten. Enkelte utkast inneholdt denne mulighet, men den forsvant fra den endelige versjon av forordningen. Fortalen nevner muligheten i sin premiss nr 13, som sier at forordningen ikke forhindrer parter fra å inkorporere i sin kontrakt et ikke-statlig regelsett eller en internasjonal konvensjon. Kommisjonen og Parlamentet har åpenbart her tenkt på de tre ikke-statlige instrumenter som gjerne går under navnet «Troika», dvs UNIDROIT Principles of International Commercial Contracts, Principles of European Contract law («PECL») og Wien-konvensjonen av 1980 om internasjonale kjøp («CISG»). Ved å bruke terminologien «inkorporere», og i lys av forordningens historie, er det klart at fortalen mener at et slikt valg ikke skal anses som et fullverdig kollisjonsrettslig valg som sett ovenfor valg av disse ikke-statlige instrumenter kan altså ikke flytte rettsforholdet ut av alle andre rettssystemer og inn i det valgte rettssystem. Det som avsnitt nr 13 åpner for, er noe som partene ville ha hatt uansett, dvs det som blir kalt materiellrettslige valg. Partene kan, innenfor rammene av kontraktsfriheten slik den defineres av bakgrunnsretten, regulere deres forhold som de vil; blant annet kan de henvise til ikke-statlige instrumenter. Disse instrumenter blir dog ikke bakgrunnsrett, de blir et tillegg til partenes kontraktsvilkår og er, på lik linje med de øvrige kontraktsvilkår, underlagt bakgrunnsretten. Dette betyr at den nasjonale rett som regulerer rettsforholdet, danner rammen for tolkning og utfylling av kontrakten både av de avtalte vilkår og av de 75

10 FORMUERETT LOV OG RETT nr regelsett som partene kan ha henvist til. Videre skal bakgrunnsrettens preseptoriske regler anvendes fult ut. At Roma I ikke åpnet for at partenes valg av ikke-statlige kilder kan ha kollisjonsrettslige virkninger, på lik linje som partenes valg av en nasjonal rett, har skuffet enkelte. Det er nok derfor fortalen understreker at forordningen ikke forbyr et slikt valg det er kun valgets virkning som er begrenset til det materiellrettslige. Jeg er av den oppfatning at tilnærmingen i Roma I ikke begrenser vesentlig det som partene kunne ha oppnådd hvis valget av ikke-statlige instrumenter var uttrykkelig blitt tildelt kollisjonsrettslige virkninger: Dette fordi ikke-statlige instrumenter ikke er tilstrekkelig systematiske og detaljert til å fungere som bakgrunnsretten til fortrengsel for nasjonal rett. Disse instrumenter er nyttige som komplement til nasjonal rett, men de kan ikke erstatte den fullstendig. Derfor ville en nasjonal rett til syvende og sist ha måttet blitt anvendt selv om Roma I hadde gitt kollisjonsrettslige virkninger til et slikt valg. 10) Dessuten er disse instrumenters virkeområde som oftest klart innenfor rammene av kontraktsfriheten og blir derfor ikke begrenset betraktelig av bakgrunnsretten annet enn gjennom tolking og utfylling. 11) Fortalens fjortende avsnitt henviser til det pågående arbeid i forbindelse med en felles europeisk kontraktsrett og åpner for at et eventuelt kontraktsrettslig instrument utstedt av EF kan inneholde en bestemmelse om at den kan velges som bakgrunnsrett. Dette vil utgjøre et kollisjonsrettslig lovvalg. 3.4 Bakgrunnsretten i mangel av partenes lovvalg I mangel av et lovvalg foretatt av partene stiller Roma I artikkel 4 opp en rekke regler med en fast tilknytningsfaktor for hver kontraktstype. Tilknytningsfaktoren er den som avgjør hvilket lands rett som blir utpekt som bakgrunnsrett, og den er basert på samme prinsipp for alle spesifikke lovvalgsregler listet opp i artikkel 4 første ledd samt for fellesregelen nedfelt i annet ledd: Kontrakten skal reguleres av retten i det landet hvor realdebitor («den part, der præsterer den for aftalen karakteristiske ydelse») har 10) Nærmere om dette se G Cordero Moss, «Commercial Contracts between Consumer Protection and Trade Usages: Some Observasions on the Importance of State Contract Law», R Schulze (red), Common Frame of Reference and Existing EC Contract Law, München 2008, s ) Gjennom tolking og utfylling kan bakgrunnsretten ha en nok så viktig innflytelse på kontrakten; et forskningsprosjekt på Universitet i Oslo kartlegger bakgrunnsrettens rolle for tolkning og anvendelse av en rekke klausuler som er hentet av anglo-amerikansk rettstradisjon, se og G Cordero Moss, Anglo- American Contract Models and Norwegian or Other Civilian Governing Law: An Introduction, Institutt for Privatretts Skriftserie, Universitet i Oslo, 169/

11 LOV OG RETT nr FORMUERETT sitt hovedkontor. Artikkel 4 henviser til realdebitors «sædvanlige oppholdssted», som i sin tur blir definert i artikkel 19 første ledd som selskapets hovedkontor eller, der kontrakten er inngått eller skal utføres av en filial eller agentur, sistnevntes sted. Det kan være interessant her å merke seg at tilsvarende uttrykk har en annen betydning i domsforordningen og i Lugano-konvensjonen. Sistnevnte har ingen definisjon av et selskaps bosted, annet enn at artikkel 53 sier at det er selskapets sete, og at dette skal defineres i henhold til domstollandets rett. Domsforordningen og den nye Lugano-konvensjon sier i artikkel 60 at et selskaps bosted er der selskapet har sitt vedtektsbestemte sete, hovedadministrasjon eller hovedforretningssted. Avviket mellom de instrumentene som regulerer verneting, og Roma I som regulerer den materielle bakgrunnsrett, forklares med at det kan være hensiktsmessig for prosessuelle formål å åpne for flere verneting, mens det ikke kan anbefales å ha flere bakgrunnsretter. Forordningens lange og detaljerte liste av faste lovvalgsregler for de forskjellige typer avtaler erstatter en mer fleksibel tilnærming som var inntatt i Roma-konvensjonen: Der hadde artikkel 4 en generell regel om at en kontrakt er regulert av retten i det landet som den har sin nærmeste tilknytning til. Denne fleksible regelen ble konkretisert gjennom en presumsjon i annet ledd, nemlig at den nærmeste tilknytning presumeres å være til det landet der realdebitor har sitt vanlige oppholdssted (vel å merke samme tilknytningsfaktor som finnes nå i Roma I). I artikkelens siste ledd fantes et unntak som kunne sette presumsjonen ut av spill der det var en klart nærmere tilknytning til et annet land. Roma-konvensjonen ble tolket på to forskjellige måter: Enkelte land (som Nederland og Tyskland) tolket presumsjonen i annet ledd som en sterk presumsjon og unntaket i femte ledd som en helt eksepsjonell adgang til å se bort fra den faste tilknytningsfaktoren som er nedfelt i presumsjonen. Legger man til grunn denne tolkningen, har forordningen ikke gjort noe annet enn å klargjøre rettstilstanden i Roma-konvensjonen. Andre land (herunder England og Danmark) tolket presumsjonen som svak, slik at det ville være nok å bevise en nærmere tilknytning til annet land for å sette presumsjonen ut av spill. Legger man til grunn denne tolkningen, har forordningen strammet inn rettstilstanden betraktelig: Fleksibiliteten er redusert, til gjengjeld er forutsigbarheten økt. Den norske tradisjonen er nærmere den mer fleksible tilnærming som også dansk rett viste. En tilpasning til Roma I vil derfor innebære en betydelig innstramming, noe som er meget ønskelig. 12) Hovedpoenget med lovvalgsreglene er å skape forutsigbarhet om bakgrunnsretten, derfor er førstnevnte tolkning av Romakonvensjonen og den tilsvarende regulering i Roma I klart å foretrekke. Behovet for en 12) Nærmere om forholdet til den norske regel om den nærmeste tilknytning se Cordero Moss, TfR 2007 s

12 FORMUERETT LOV OG RETT nr viss fleksibilitet er ivaretatt gjennom unntaket i artikkel 4 tredje ledd; unntaket skal dog anvendes meget restriktivt, som dets ordlyd og fortalens sekstende avsnitt understreker. Som Roma-konvensjonen inneholder Roma I særskilte lovvalgsregler for transportavtaler (artikkel 5), forbrukeravtaler (artikkel 6) og individuelle arbeidsavtaler (artikkel 8). I tillegg ble lovvalgsreglene for forsikringsavtaler, som tidligere var i direktiver, inkorporert i Roma I (artikkel 7). 3.5 Internasjonalt preseptoriske regler Lovvalget som er foretatt i henhold til partsautonomi (artikkel 3) eller i henhold til lovvalgsreglene nedfelt i artikkel 4 til 8, kan bli begrenset av de allerede nevnte internasjonalt preseptoriske regler (artikkel 9). At ikke alle preseptoriske regler i ett rettsystem er internasjonalt preseptoriske, ble allerede nevnt i forbindelse med omtale av artikkel 3 tredje ledd. Det er ikke mulig å oppliste uttømmende hva som skal til for at en regel er preseptorisk også internasjonalt; første ledd i artikkel 9 forklarer at kriteriet er hvorvidt et land anser enkelte regler som så avgjørende for beskyttelse av dets offentlige interesser at bestemmelsene skal anvendes uansett om et forhold er regulert av et annet lands rett. En slik funksjonell tilnærming svekker betraktelig hovedpoenget med Roma I, nemlig at lovvalget skal være forutsigbart: Derfor skal internasjonal preseptoriske regler kunne begrense lovvalget kun i eksepsjonelle situasjoner, som fortalens avsnitt nr. 37 uttrykkelig sier. I Roma-konvensjonen er internasjonalt preseptoriske normer regulert i to ledd i artikkel 7: Annet ledd, som henviser til reglene i domstollandet, er ukontroversielt og gjenspeiles i artikkel 9 første ledd Roma I. Konvensjonens første ledd er derimot meget kontroversielt og henviser til regler i et tredje land. At domstolene skal kunne begrense lovvalget ved å ta hensyn til internasjonalt preseptoriske regler fra et tredje land, ble ansett som årsak til så stor usikkerhet at konvensjonen åpnet for at medlemslandene kunne ta forbehold mot denne bestemmelsen. Blant andre land benyttet England og Tyskland seg av muligheten til å ta forbehold i disse land gjelder derfor ikke artikkel 7 første ledd i Roma-konvensjon. I en forordning er det ikke mulig å ta tilsvarende forbehold, derfor risikerte hele instrumentet å falle på dette spørsmålet. Kompromisset ble å begrense bestemmelsens omfang i en slik grad at den ikke skaper usikkerhet utover den som allerede eksisterer i de forskjellige systemene. I henhold til artikkel 9 tredje ledd skal således domstolen kunne tillegge vekt til de internasjonalt preseptoriske regler i oppfyllelseslandet i den grad disse gjør oppfyllelsen ulovlig. 78

13 LOV OG RETT nr FORMUERETT 3.6 Ordre public En ytterligere begrensing til lovvalget er domstollandets ordre public: Dette utgjør en sperre som kan brukes for å nekte anvendelse av en bestemmelse i den fremmede retten som i henhold til lovvalgsreglene regulerer kontrakten (artikkel 21). Dette er en innsigelse som skal brukes meget restriktivt, kun når den fremmede bestemmelse er åpenbart uforenelig med domstollandets fundamentale prinsipper. Avvik fra en preseptorisk eller en internasjonalt preseptorisk regel er i seg selv ikke tilstrekkelig grunn til å fastslå strid med ordre public. Roma I har ikke endret rettstilstanden fra Roma-konvensjonen. 13) Roma I inneholder videre regler om bl a kontraktenes gyldighet, overdragelse av forpliktelser, bevisregler og andre aspekter av bakgrunnsrettens anvendelse og rekkevidde. 4 Roma II Forordning nr 864 om lovvalgsregler for forpliktelser utenfor kontrakt ble vedtatt 11. juli 2007 og skal anvendes fra 11. januar Forhandlingene ble lange og intense, spesielt mellom Kommisjonen og Parlamentet: Kommisjonen la frem et forslag 22. juli 2003; Kommisjonens forslag ble kommentert i en rapport som er den viktigste kilde for å forstå tankegangen bak Roma II. 14) Parlamentet vedtok tallrike endringer i 2005; de fleste av disse ble ikke godkjent av Rådet eller Kommisjonen, så Parlamentet modererte sine endringer i utkastets annen behandling. Rådet og Kommisjonen godtok fortsatt ikke Parlamentets posisjon, derfor ble en Conciliation Committee etablert, som førte til et kompromiss som ble endelig vedtatt både i Rådet og Parlamentet. Kjernen i striden mellom Kommisjonen og Rådet på den ene side og Parlamentet på den andre synes å ligge i valget mellom forutsigbarhet og fleksibilitet. I lys av EUs mål om å skape et område med «frihet, sikkerhet og rettferdighet», samt den sentrale rolle som justissamarbeidet og felles lovvalgsregler er tildelt i denne sammenhengen, er det forståelig at prioriteten har vært å fremme faste lovvalgsregler som sikrer forutsigbarhet og en ensartet anvendelse innenfor hele EF. Dette måtte nødvendigvis gå på bekostning av fleksibilitet, som i sin tur ville ha betydd større rom for skjønn og forhindret harmonisering. Behovet for å sikre et rettferdig resultat i den konkrete sak er ivaretatt av enkelte unntaksbestemmelser, som dog skal anvendes restriktivt (fortalens fjortende 13) Nærmere om ordre public se Cordero Moss, TfR 2007 s ) COM 427 (2003) final. 79

14 FORMUERETT LOV OG RETT nr avsnitt). Kritikken som i enkelte tilfeller er blitt fremmet mot Roma II, synes derfor ikke å være rettferdig. 15) 4.1 Anvendelsesområde Anvendelsesområdet for Roma II er definert som forpliktelser utenfor kontrakt på det sivil- og handelsrettslige område, hvilket skal tolkes autonomt og ikke i henhold til hvert lands egen rettstradisjon (fortalens ellevte avsnitt). Parallelt til Roma I ekskluderer også Roma II enkelte typer forpliktelser fra sitt anvendelsesområde, blant annet innefor familie- og selskapsrett, samt forpliktelser knyttet til veksel og sjekk. Den mest oppsiktsvekkende avgrensning er mot forpliktelser knyttet til ærekrenkelse. Disse var omfattet av forordningens første utkast, men lovvalget i denne sammenhengen viste seg å være meget kontroversielt og ble fjernet fra den endelige versjon. En utvidelse av Roma II til ærekrenkelse ville ha vært akseptabel for mediaindustrien hvis tilknytningsfaktoren hadde vært publiseringsstedet. Hovedregelen er imidlertid i Roma II ikke handlingsstedet, men skadestedet. Dette ville åpne for at en artikkel som er lovlig publisert i avisens land kan bli grunnlag for erstatningsansvar i landet der den omtalte person hevder at skaden inntrådte. Innenfor Europa er det forskjellige standarder for hva som er ærekrenkelse, derfor ville en slik regel ha skapt uforutsigbarhet for pressen. Enda viktigere er at Roma II (som Roma I) har såkalt universell virkning, det vil si at tilknytningsfaktoren skal anvendes uansett om retten som pekes ut, tilhører et land innenfor eller utenfor EU. I lys av at standardene for ytringsfrihet er ulike i verden, er dette sett som en trussel mot pressefriheten. 16) 4.2 Skadestedets rett Hovedregelen er nedfelt i artikkel 4: En erstatningsrettslig forpliktelse reguleres av retten i det landet der skaden inntrådte, såkalt lex loci damni. Landet der hendelsen fant sted eller der indirekte skader oppstod, er ikke relevant. Det er ikke noe motsigelse mellom denne bestemmelsen og fortalens syvende avsnitt, som understreker at Roma II skal tolkes i overensstemmelse med domsforordningen. Domsforordningens bestemmelse om verneting for tvister som er basert på ikke-kontraktsrettslige krav, fører videre Brussel-konvensjonen artikkel 5.3. Denne ble konsekvent tolket av EF-domstolen slik at saksøkeren kan velge mellom verneting i det landet der hendelsen fant sted, og verneting i det landet der skaden oppstod. 17) At Roma II ikke gir tilsvarende valg i forbin- 15) Kritikken er fremmet spesielt av S. Symeonides, «Rome II and Tort Conflicts: A Missed Opportunity», American Journal of Comparative Law 2008 s ) Mer om debatten omkring ærekrenkelse og Roma II kan finnes på edrigram/number5.3/romeii og 17) Sak 21/76, Handelskwekerij G. J. Bier BV mot Mines de potasse d Alsace SA, Sml 1976 s

15 LOV OG RETT nr FORMUERETT delse med lovvalget, forklares med at det bør være én bakgrunnsrett, og at den bør være forutsigbar og upåvirket av hvor saken ble anlagt. Prosessøkonomiske hensyn kan tale for å gi saksøkeren valget mellom flere verneting, men en tilsvarende usikkerhet om hvilke rettigheter og forpliktelser partene har, er ikke ønskelig. Det er kun der spesielle hensyn gjør seg sterkt gjeldende, at skadelidte skal ha muligheten til å velge mellom flere lands rett, jfr artikkel 6 om illojal konkurranse og 18 om miljøskader. Hvis skadelidte på generell basis hadde mulighet til å velge mellom flere forskjellige bakgrunnsretter, ville skadevolderens posisjon bli preget av usikkerhet. Med de nevnte unntakene har ikke Roma II som målsetning å gi skadelidte fordeler, men å skape en balanse mellom partene. Fortalen forklarer at skadestedet ble brukt som tilknytningsfaktor for å skape balanse mellom skadevolderens og skadelidtes interesser, og at dette tilsvarer den moderne tilnærming i forbindelse med ansvar og objektivt ansvar (avsnitt nr 16). Hovedregelen om lex loci damni har ett fast unntak som er nedfelt i artikkel 4 annet ledd: Hvis begge parter har sitt hovedkontor 18) i samme land, anvendes dette lands rett (lex communis, partenes felles hjemlandsrett). Dette er den samme konstellasjon som foranlediget den kjente norske Irma-Mignon dommen. 19) Høyesterett fant der at den alminnelige lovvalgsregel for forhold utenfor kontrakt, lex loci delicti (hvorav lex loci damni er en art og lex loci actus, handlingsstedet, er den andre), ville ha ført til at engelsk rett måtte anvendes på en kollisjon mellom to skip i engelsk farvann. De involverte skip var dog begge norske, derfor fant Høyesterett at det var norsk rett som saken hadde sin nærmeste tilknytning til. Denne formulering ble etter hvert til grunnlag for den såkalte individualiserende metode og hele norske internasjonal privatrett: Istedenfor å subsumere sakene under en lovvalgsregel med en fast tilknytningsfaktor, begynte domstolene å vurdere sakene i sin helhet, veie opp mot hverandre alle mulige aspekter for å finne ut hvor den konkrete sak hører mest hjem. Et slikt bredt skjønn blir gjerne ansett som nødvendig for å sikre at saken blir regulert av retten i det landet som den har sin nærmeste tilknytning til. Roma II viser dog at tilsvarende løsninger kan bli nådd selv ved faste lovvalgsregler, og dette synes å være en bedre vei ettersom den ikke går på bekostning av forutberegneligheten som i internasjonalprivatrettslig forstand er viktigere enn graden av tilknytning mellom tvisten og bakgrunnsretten. Hovedregelen har enda ett unntak, nedfelt i artikkel 4 tredje ledd: Lex loci damni skal ikke anvendes om handlingen har en åpenbart nærmere tilknytning til et annet 18) «Sædvanligt opholssted», definert i artikkel 23 som hovedkontoret parallelt med den tilsvarende definisjonen i Roma I artikkel ) Rt 1923 II s

16 FORMUERETT LOV OG RETT nr land. Som også nevnt i forbindelse med den tilsvarende bestemmelsen i Roma I, er dette et unntak som skal tolkes snevert av hensyn til forordningens hovedformål, som er å skape forutberegnelighet (jfr fortalens avsnitt nr 14). Som eksempel nevner bestemmelsen en situasjon der handlingen bygger på et eksisterende rettsforhold mellom partene. I et slikt tilfelle vil erstatningskravet kunne være regulert av samme rett som regulerer det allerede eksisterende forholdet. 4.3 Særskilte områder Artikkel 5 regulerer lovvalget for produktansvar og er preget av ønsket om å skape en rettferdig fordeling mellom hensyn til forbrukerbeskyttelse, innovasjon, lojal konkurranse og samhandel (fortalens avsnitt nr 20). Således er tilknytingsfaktorene skadelidtes bopel, kjøpsstedet eller skadestedet, så lenge produktet ble markedsført der. I henhold til artikkel 28 skal forordningen ikke fortrenge anvendelsen av lovvalgsregler som er nedfelt i folkerettslige konvensjoner. For enkelte land, herunder bl a Finland, Frankrike, Nederland og Spania, betyr dette at lovvalg for produktansvar er regulert av Haag-konvensjonen av 1973 om samme emne. Konvensjonen er ratifisert også av Norge, jfr produktansvarsloven 1-4. Roma II regulerer også lovvalg for erstatningskrav basert på illojal konkurranse, miljøskader, krenkelse av immaterielle rettigheter, kollektiv arbeidskamp, samt på såkalt quasi-delikt eller quasi-kontrakt: uberettiget berikelse, negotiorum gestio og prekontraktuelt ansvar. 4.4 Internasjonalt preseptoriske regler For anvendelse av bakgrunnsretten gjelder begrensninger som til en viss grad tilsvarer de begrensninger som er nedfelt i Roma I: Domstolen skal kunne anvende sine internasjonalt preseptoriske regler (artikkel 16). Forordningen definerer ikke disse, men ordlyden tilsier at man skal legge til grunn den samme definisjon som i Roma I; fortalens avsnitt nr 32 understreker, som fortalen gjorde også i Roma I, at domstolen skal utvise tilbakeholdenhet ved å anvende disse regler. Bestemmelsen i artikkel 16 gjelder kun de internasjonalt preseptoriske regler i lex fori. Som nevnt ovenfor gir Roma I artikkel 9 annet ledd i begrenset omfang adgang til å ta hensyn til tredje lands internasjonalt preseptoriske regler. Tredje lands rett blir i begrenset omfang tatt hensyn til også i Roma II. Artikkel 17 sier at hensyn skal tas til sikkerhets- og adferdsnormer i det landet der virksomheten som forårsaket skaden, foregikk. Det er ikke flere lands rett enn handlingsstedets som det kan bli tatt hensyn til. 82

17 LOV OG RETT nr FORMUERETT 4.5 Ordre public Videre har Roma II, som Roma I, domstollandets ordre public som innsigelse mot anvendelse av en fremmed regel (artikkel 26) også her skal domstolen være meget restriktiv, som bekreftet i fortalens avsnitt nr 32. Et eksempel på fremmede bestemmelser som kan stride mot ordre public, er regler om såkalt punitive damages. 4.6 Partsautonomi Roma II innfører muligheten for partene å foreta et lovvalg for forpliktelser utenfor kontrakt: Mellom næringsdrivende kan slik lovvalg bli foretatt for fremtidige handlinger, ellers kan det foretas kun i ettertid. Formkrav og forutsetningene for at lovvalget skal ha kollisjonsrettslig virkning, er de samme som i Roma I. 5 Konklusjon Kodifikasjon av regler om lovvalg og jurisdiksjon blir prioritert høyt i EU som en sentral middel for å oppnå det interne markedet. De nyere instrumenter har gitt Europa et systematisk regelsett om den internasjonale formueretten. Harmonisering med den europeiske internasjonale privatretten er meget viktig også for Norge både for å effektivisere formuerettslige forhold med de øvrige nordiske land og med EU. Betydelige deler av den norske internasjonale privatrett er dessuten allerede sterkt preget av europeisk internasjonal privatrett: Harmoniseringen er derfor viktig også for å sikre intern konsistens i den norske internasjonale privatretten. Harmonisering betyr ikke at alle europeiske regler skal overføres automatisk til norsk rett; en detaljert komparativ kjennskap til europeisk og norsk internasjonal privatrett samt en dyp forståelse av de internasjonalprivatrettslige mekanismer kan bidra til å tilpasse reglene til de forskjellige tradisjonene uten å kompromittere deres formål. 83

En mer moderne og systematisk norsk internasjonal privatrett etter Bokhandleren i Kabul-dommen

En mer moderne og systematisk norsk internasjonal privatrett etter Bokhandleren i Kabul-dommen En mer moderne og systematisk norsk internasjonal privatrett etter Bokhandleren i Kabul-dommen Av Giuditta Cordero Moss UNDER PUBLISERING Copyright by Giuditta Cordero Moss 2010 1.... Innledning... 1 2....

Detaljer

Til: Ole-Andreas Rognstad Fra: Giuditta Cordero Moss Dato: 10. november 2008 Emne: Større grad av internasjonalisering i privatrettslig studietilbud

Til: Ole-Andreas Rognstad Fra: Giuditta Cordero Moss Dato: 10. november 2008 Emne: Større grad av internasjonalisering i privatrettslig studietilbud Til: Ole-Andreas Rognstad Fra: Giuditta Cordero Moss Dato: 10. november 2008 Emne: Større grad av internasjonalisering i privatrettslig studietilbud A. Forskjellige perspektiver på internasjonalisering

Detaljer

Bokhandleren i Kabul-dommen

Bokhandleren i Kabul-dommen Tidsskrift for Rettsvitenskap, vol. 123, 4 og 5/2010, s. 819 842. ISSN 0040-7143 Domskommentar En mer moderne og systematisk rettspraksis om lovvalg etter Bokhandleren i Kabul-dommen Av professor dr.juris

Detaljer

Norsk internasjonal selskapsrett: noen bemerkninger i lys av europeisk rett

Norsk internasjonal selskapsrett: noen bemerkninger i lys av europeisk rett 0000 290516 BM Sels#B752B2.book Page 221 Tuesday, March 2, 2010 1:08 PM Norsk internasjonal selskapsrett: noen bemerkninger i lys av europeisk rett Giuditta Cordero Moss 1 1 innledning I norsk internasjonal

Detaljer

HØRINGSNOTAT LUFTFART ENDRINGER I UTLENDINGSFORSKRIFTEN

HØRINGSNOTAT LUFTFART ENDRINGER I UTLENDINGSFORSKRIFTEN 14.3.2016 HØRINGSNOTAT LUFTFART ENDRINGER I UTLENDINGSFORSKRIFTEN Arbeids- og sosialdepartementet (ASD) foreslår en presisering i utlendingsforskriften for arbeidstakere i internasjonal luftfart. I dag

Detaljer

Lovvalg i mellommannsforhold

Lovvalg i mellommannsforhold Lovvalg i mellommannsforhold Kandidatnummer: 518 Leveringsfrist: 25.11.2014 Antall ord: 15654 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 1 1.1 Emnets problemstilling... 1 1.2 Presisering og avgrensninger... 1

Detaljer

HR A "Stolt Commitment"

HR A Stolt Commitment HR-2018-869-A "Stolt Commitment" Advokat Henrik Hagberg Sjørettsforeningen 26. juni 2018 Sakens bakgrunn ADVOKATFIRMAET THOMMESSEN AS 2 Partene og kravene Thorco Erstatningskrav etter kollisjon (kumulasjonsspørsmålet)

Detaljer

Utredning om formuerettslige lovvalgsregler. Giuditta Cordero-Moss, Universitetet i Oslo. 2. juni 2018

Utredning om formuerettslige lovvalgsregler. Giuditta Cordero-Moss, Universitetet i Oslo. 2. juni 2018 Utredning om formuerettslige lovvalgsregler Giuditta Cordero-Moss, Universitetet i Oslo 2. juni 2018 1 Innhold 1. Innledning... 8 1.1 Mandatet... 8 1.2 Utredningens oppbygning... 11 1.3 Hovedpunktene i

Detaljer

3 Hovedtrekk ved anerkjennelse og tvangsfullbyrdelse av domstolsavgjørelser

3 Hovedtrekk ved anerkjennelse og tvangsfullbyrdelse av domstolsavgjørelser DOI: 10.18261/9788215027326201804 3 Hovedtrekk ved anerkjennelse og tvangsfullbyrdelse av domstolsavgjørelser GIUDITTA CORDERO-MOSS SAMMENDRAG I dette kapitlet gjøres det kort rede for hovedtrekkene ved

Detaljer

OVERTREDELSESGEBYR - EN KORT OVERSIKT OVER REGELVERKET OG ERFARINGER FRA KLAGESAKER

OVERTREDELSESGEBYR - EN KORT OVERSIKT OVER REGELVERKET OG ERFARINGER FRA KLAGESAKER OVERTREDELSESGEBYR - EN KORT OVERSIKT OVER REGELVERKET OG ERFARINGER FRA KLAGESAKER TAGE A. T. ERIKSEN, JURIDISK RÅDGIVER 31.05.2013 1 Oversikt over tema Hva er overtredelsesgebyr? Pbl. 32-8 Kort om de

Detaljer

Innholdsfortegnelse. del 1 innledende emner... 17

Innholdsfortegnelse. del 1 innledende emner... 17 Innholdsfortegnelse del 1 innledende emner....................................... 17 kapittel 1 innledning.......................................... 19 1.1 Problemstillinger...............................................

Detaljer

Opphør av arbeidsforhold grunnet alder oppdatert juni 2016

Opphør av arbeidsforhold grunnet alder oppdatert juni 2016 Opphør av arbeidsforhold grunnet alder oppdatert juni 2016 Når arbeidstaker fyller 70 år, eller ved en tidligere fastsatt særaldersgrense, kan arbeidsforholdet bringes til opphør. Artikkelen omhandlet

Detaljer

Ny dispensasjonsbestemmelse

Ny dispensasjonsbestemmelse Ny dispensasjonsbestemmelse Bakgrunn Høring 6. august 2015 Høringsfrist 15. November 2015 Under behandling i departementet Nettside: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing---forslag-tilendringer-i-plandelen-av-plan--og-bygningslovenmv/id2428529/

Detaljer

Menneskerettigheter og internasjonale kommersielle kontrakter: betydningen av ordre public

Menneskerettigheter og internasjonale kommersielle kontrakter: betydningen av ordre public Menneskerettigheter og internasjonale kommersielle kontrakter: betydningen av ordre public Professor Dr.juris Giuditta Cordero Moss, UiO Norsk forening for internasjonal rett Oslo, 30.01.2018 Giuditta

Detaljer

Daglig kjøretid skal ikke overstige ni timer. Den daglige kjøretiden kan likevel utvides til inntil ti timer inntil to ganger i uken.

Daglig kjøretid skal ikke overstige ni timer. Den daglige kjøretiden kan likevel utvides til inntil ti timer inntil to ganger i uken. Artikkel 6 1. Daglig kjøretid skal ikke overstige ni timer. Den daglige kjøretiden kan likevel utvides til inntil ti timer inntil to ganger i uken. 2. Ukentlig kjøretid skal ikke overstige 56 timer, og

Detaljer

Høring styrking av lovgivningen om håndhevingen av industrielle rettigheter m.m.

Høring styrking av lovgivningen om håndhevingen av industrielle rettigheter m.m. Justisdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo?, TV2 AS Oslo, 15. september 2011 Høring styrking av lovgivningen om håndhevingen av industrielle rettigheter m.m. Det vises til Justisdepartementets høringsnotat

Detaljer

Høring endring av lov og forskrifter om offentlige anskaffelser

Høring endring av lov og forskrifter om offentlige anskaffelser ØKONOMI- OG ADMINISTRASJONSSTABEN Nærings- og fiskeridepartementet Att. Geir Fosby Postboks 8090 Dep 0032 OSLO Vår dato: 17.06.2015 Vår referanse: 2012/1385-6 Vår saksbehandler: Deres dato: 17.03.2015

Detaljer

DET KONGELIGE BARNE-, LIKESTILLINGS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENT. Deres ref Vår ref Dato EP PSW/HEA/mk /ANUARK,Z 7.02.

DET KONGELIGE BARNE-, LIKESTILLINGS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENT. Deres ref Vår ref Dato EP PSW/HEA/mk /ANUARK,Z 7.02. 2 B FEB 2012 DET KONGELIGE BARNE-, LIKESTILLINGS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENT Justis- og politidepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres ref Vår ref Dato 201107199 EP PSW/HEA/mk 201104452-/ANUARK,Z

Detaljer

FELLESERKLÆRINGER FRA PARTENE I AVTALEN FELLESERKLÆRING OM SAMTIDIG UTVIDELSE AV DEN EUROPEISKE UNION OG DET EUROPEISKE ØKONOMISKE SAMARBEIDSOMRÅDE

FELLESERKLÆRINGER FRA PARTENE I AVTALEN FELLESERKLÆRING OM SAMTIDIG UTVIDELSE AV DEN EUROPEISKE UNION OG DET EUROPEISKE ØKONOMISKE SAMARBEIDSOMRÅDE 404 der Beilagen XXII. GP - Beschluss NR - S-Erklärung Norwegisch (Normativer Teil) 1 von 13 FELLESERKLÆRINGER FRA PARTENE I AVTALEN FELLESERKLÆRING OM SAMTIDIG UTVIDELSE AV DEN EUROPEISKE UNION OG DET

Detaljer

Høringsnotat utkast til endring av personopplysningsforskriftens regler om overføring av personopplysninger til utlandet

Høringsnotat utkast til endring av personopplysningsforskriftens regler om overføring av personopplysninger til utlandet 1 Høringsnotat utkast til endring av personopplysningsforskriftens regler om overføring av personopplysninger til utlandet 1. Innledning og bakgrunn Mange land i Europa har de senere årene forenklet sine

Detaljer

På hvilken måte kan et kontraktsforhold være underlagt ulike lands rett?

På hvilken måte kan et kontraktsforhold være underlagt ulike lands rett? På hvilken måte kan et kontraktsforhold være underlagt ulike lands rett? Kandidatnummer: 523 Leveringsfrist: 25.04.17 Antall ord: 15263 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 1 1.1 Tema og problemstilling...

Detaljer

FELLESERKLÆRINGER OG UTTALELSER FRA DE NÅVÆRENDE AVTALEPARTENE OG DE NYE AVTALEPARTENE

FELLESERKLÆRINGER OG UTTALELSER FRA DE NÅVÆRENDE AVTALEPARTENE OG DE NYE AVTALEPARTENE 443 der Beilagen XXIII. GP - Staatsvertrag - 92 norwegische Erklärungen (Normativer Teil) 1 von 13 FELLESERKLÆRINGER OG UTTALELSER FRA DE NÅVÆRENDE AVTALEPARTENE OG DE NYE AVTALEPARTENE AF/EEE/BG/RO/DC/no

Detaljer

Høringsnotat - Unntak fra taushetsplikt for Norges Bank ved utlevering av opplysninger til skatte- og avgiftsmyndighetene

Høringsnotat - Unntak fra taushetsplikt for Norges Bank ved utlevering av opplysninger til skatte- og avgiftsmyndighetene Sak:15/3864 14.03.2016 Høringsnotat - Unntak fra taushetsplikt for Norges Bank ved utlevering av opplysninger til skatte- og avgiftsmyndighetene Innhold 1 Innledning... 3 2 Bakgrunn og gjeldende rett...

Detaljer

NASJONALE PRØVER 2015. En presentasjon av resultatene til 5.trinn ved Jåtten skole, skoleåret 2015-16

NASJONALE PRØVER 2015. En presentasjon av resultatene til 5.trinn ved Jåtten skole, skoleåret 2015-16 NASJONALE PRØVER 2015 En presentasjon av resultatene til 5.trinn ved Jåtten skole, skoleåret 2015-16 Gjennomføring av nasjonale prøver 2015 Nasjonale prøver for 5.trinn ble gjennomført i oktober 2015.

Detaljer

Enkeltvedtak krav etter forvaltningsloven

Enkeltvedtak krav etter forvaltningsloven Enkeltvedtak krav etter forvaltningsloven 1 Hvorfor er reglene (kravene) i forvaltningsloven viktig? Forholdet mellom barnehagelov og forvaltningslov 1. Barnehagelov Spesiell forvaltningsrett 2. Forvaltningslov

Detaljer

Grenser for partsautonomi i voldgift: Konkursrett og arbeidsrett.

Grenser for partsautonomi i voldgift: Konkursrett og arbeidsrett. Grenser for partsautonomi i voldgift: Konkursrett og arbeidsrett http://www.jus.uio.no/ifp/english/research/projects/choice-of-law/index.html 13 mars 2014 09.00-09.20 Velkomst og rammen for prosjektet

Detaljer

Saksframlegg. Høring - Rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester - kriterier og ventelister

Saksframlegg. Høring - Rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester - kriterier og ventelister Saksframlegg Høring - Rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester - kriterier og ventelister Arkivsak.: 15/46843 Forslag til vedtak: Formannskapet avgir

Detaljer

Anvendelse av motsyklisk kapitalbuffer i vertsland

Anvendelse av motsyklisk kapitalbuffer i vertsland Utkast til høringsnotat Anvendelse av motsyklisk kapitalbuffer i vertsland Forslag til forskriftsendring 31.03.2016 2 Finanstilsynet 1 Innledning Finansdepartementet har i brev av 16. desember 2015 bedt

Detaljer

Betydningen av Rt.2009 s.1537 (Bokhandleren i Kabul dommen) for norsk internasjonal privatrett

Betydningen av Rt.2009 s.1537 (Bokhandleren i Kabul dommen) for norsk internasjonal privatrett Betydningen av Rt.2009 s.1537 (Bokhandleren i Kabul dommen) for norsk internasjonal privatrett - En vurdering av dommens betydning for reglene om lovvalg i kontraktsforhold hvor partene ikke har foretatt

Detaljer

Byrådssak 313/14. Høringsuttalelse - Utkast til endring i lov om sosiale tjenester ESARK-03-201301172-117

Byrådssak 313/14. Høringsuttalelse - Utkast til endring i lov om sosiale tjenester ESARK-03-201301172-117 Byrådssak 313/14 Høringsuttalelse - Utkast til endring i lov om sosiale tjenester KJMD ESARK-03-201301172-117 Hva saken gjelder: Arbeids- og sosialdepartementet har sendt ut en høring vedrørende forslag

Detaljer

3. Generelt om endringene i forslaget til forskrift. Statens vegvesen. Likelydende brev Se vedlagt liste

3. Generelt om endringene i forslaget til forskrift. Statens vegvesen. Likelydende brev Se vedlagt liste Statens vegvesen Likelydende brev Se vedlagt liste Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Vegdirektoratet Lars-Erik Kjellesvig - 22073232 2010/141853-022

Detaljer

LOVVALG OG JURISDIKSJON FOR KONTRAKTER OM SALG AV FAST EIENDOM OG NOEN BEMERKNINGER OM ANDRE KONTRAKTER MED TINGSRETTSLIGE VIRKNINGER

LOVVALG OG JURISDIKSJON FOR KONTRAKTER OM SALG AV FAST EIENDOM OG NOEN BEMERKNINGER OM ANDRE KONTRAKTER MED TINGSRETTSLIGE VIRKNINGER Jussens Venner vol. 45, s. 295 322 LOVVALG OG JURISDIKSJON FOR KONTRAKTER OM SALG AV FAST EIENDOM OG NOEN BEMERKNINGER OM ANDRE KONTRAKTER MED TINGSRETTSLIGE VIRKNINGER Av Giuditta Cordero-Moss Stadig

Detaljer

5. mai 2011 Nordiske formuerettsdager, Oslo

5. mai 2011 Nordiske formuerettsdager, Oslo Den nordiska generalklausulens överlevnad i en harmoniserad konsumenträtt och kommersiell avtalsrätt Kommentar Giuditta Cordero-Moss Professor Dr juris, UiO 5. mai 2011 Nordiske formuerettsdager, Oslo

Detaljer

Generalforsamlingens kompetanse fremgår av FN-pakten art. 10 følgende.

Generalforsamlingens kompetanse fremgår av FN-pakten art. 10 følgende. EKSAMEN i NIRI 2014 Del I Spørsmål 1: Har FNs Generalforsamling kompetanse til å pålegge Sikkerhetsrådet å innføre økonomiske sanksjoner mot Ukraina? Generalforsamlingens kompetanse fremgår av FN-pakten

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 29. juni 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, A (advokat Pål Behrens) mot Gjensidige Forsikring ASA (advokat Lars

Detaljer

Formuesforholdet mellom ektefeller i internasjonale ekteskap

Formuesforholdet mellom ektefeller i internasjonale ekteskap Formuesforholdet mellom ektefeller i internasjonale ekteskap En fremstilling av de norske rettsvalgsreglene Kandidatnummer: 703 Leveringsfrist: 25. 04. 2013 Antall ord: 15 386 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING...

Detaljer

Kunnskap om regelverket en forutsetning for gode innkjøp. 02.05.13 Espen I. Bakken/Ronny Rosenvold

Kunnskap om regelverket en forutsetning for gode innkjøp. 02.05.13 Espen I. Bakken/Ronny Rosenvold Kunnskap om regelverket en forutsetning for gode innkjøp 02.05.13 Espen I. Bakken/Ronny Rosenvold Tema Avrop under en rammeavtale Hvilke rettigheter forbigåtte leverandører har etter tildeling er gjort

Detaljer

Juridiske problemstillinger ved gjennomføring av oppmålingsforretninger

Juridiske problemstillinger ved gjennomføring av oppmålingsforretninger Juridiske problemstillinger ved gjennomføring av oppmålingsforretninger Norefjell, 19. januar 2016 Einar Bergsholm Lang tradisjon for offentlig medvirkning til deling av eiendom Vi har lang tradisjon for

Detaljer

Innhold 1.7.2 1.7.3 1.7.4 I 1 1.1 1.2 1.3 1.4 1.5 1.6 1.6.1 1.6.2 1.6.3 1.6.4 1.6.5 1.6.6 1.6.7 1.6.8 1.7 1.7.1 1.8 1.9 1.10

Innhold 1.7.2 1.7.3 1.7.4 I 1 1.1 1.2 1.3 1.4 1.5 1.6 1.6.1 1.6.2 1.6.3 1.6.4 1.6.5 1.6.6 1.6.7 1.6.8 1.7 1.7.1 1.8 1.9 1.10 Innhold I 1 1.1 1.2 1.3 1.4 1.5 1.6 1.6.1 1.6.2 1.6.3 1.6.4 1.6.5 1.6.6 1.6.7 1.6.8 1.7 1.7.1 1.7.2 1.7.3 1.7.4 1.8 1.9 1.10 2 2.1 INTRODUKSJON Innledning 23 Generelt 23 Begrepet IPR 24 Ntermere om rettsvalgsproblemet

Detaljer

Innhold. 2 Oversikt over internasjonal-privatrettslige spørsmål 53 2.1 Oversikt 53

Innhold. 2 Oversikt over internasjonal-privatrettslige spørsmål 53 2.1 Oversikt 53 Innhold I INTRODUKSJON 1 Innledning 23 1.1 Generelt 23 1.2 Begrepet IPR 24 1.3 Nærmere om rettsvalgsproblemet 26 1.4 Sondringen mellom materielle regler og rettsvalgsregler 28 1.5 Rettslig plassering av

Detaljer

Lovvalg for arbeidsavtaler

Lovvalg for arbeidsavtaler Lovvalg for arbeidsavtaler Kandidatnummer: 596 Leveringsfrist: 25. november 2012 Antall ord: 17 859 Innholdsfortegnelse 1 TEMAET FOR AVHANDLINGEN... 1 1.1 Introduksjon... 1 1.2 Den videre fremstilling

Detaljer

Grenser for partsautonomi i voldgift: Konkursrett og arbeidsrett. Institutt for privatrett, «Kjerka» Karl Johans gate mars 2014, kl

Grenser for partsautonomi i voldgift: Konkursrett og arbeidsrett. Institutt for privatrett, «Kjerka» Karl Johans gate mars 2014, kl APA-prosjektet ( Arbitration and Party Autonomy) http://www.jus.uio.no/ifp/english/research/projects/choice-of-law/index.html Grenser for partsautonomi i voldgift: Konkursrett og arbeidsrett Institutt

Detaljer

LOVVALG VED ERSTATNING FOR FORURENSNINGSSKADE UTENFOR KONTRAKT

LOVVALG VED ERSTATNING FOR FORURENSNINGSSKADE UTENFOR KONTRAKT LOVVALG VED ERSTATNING FOR FORURENSNINGSSKADE UTENFOR KONTRAKT Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Kandidatnummer: 695 Leveringsfrist: 26.april 2011 Til sammen 17 163 ord 24.04.2011 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Lovvalg i internasjonal kommersiell voldgift

Lovvalg i internasjonal kommersiell voldgift LOV OG RETT, vol. 48, 6, 2009, s. 361 373 ISSN 0024-6980 paper, ISSN 1504-3061 online Lovvalg i internasjonal kommersiell voldgift Et tillegg og et forskningsprosjekt Av professor dr.juris Giuditta Cordero

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02085-A, (sak nr. 2015/468), sivil sak, anke over dom, (advokat Merete Bårdsen til prøve) (advokat John Egil Bergem)

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02085-A, (sak nr. 2015/468), sivil sak, anke over dom, (advokat Merete Bårdsen til prøve) (advokat John Egil Bergem) NORGES HØYESTERETT Den 19. oktober 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-02085-A, (sak nr. 2015/468), sivil sak, anke over dom, A (advokat Merete Bårdsen til prøve) mot X (advokat John Egil Bergem) S T E

Detaljer

Christoffer C. Eriksen. EU/EØS-rettens rammer for egenregi

Christoffer C. Eriksen. EU/EØS-rettens rammer for egenregi Christoffer C. Eriksen EU/EØS-rettens rammer for egenregi Oversikt 1) Innledning 2) Hvordan kartlegge reglene om utvidet egenregi? 3) Utviklingen av reglene om utvidet egenregi 4) Det nye anskaffelsesdirektivet

Detaljer

Luganokonvensjonen Jurisdiksjon, (lovvalg) og tvangsfullbyrdelse i internasjonale saker

Luganokonvensjonen Jurisdiksjon, (lovvalg) og tvangsfullbyrdelse i internasjonale saker Luganokonvensjonen Jurisdiksjon, (lovvalg) og tvangsfullbyrdelse i internasjonale saker Oslo april 2014 Advokat Frithjof Herlofsen / Advokat Gaute Gjelsten 1 Innledning Internasjonal privatrett (eller

Detaljer

Domsanalyseoppgaver. Kurs i obligasjonsrett ved Per Sigvald Wang

Domsanalyseoppgaver. Kurs i obligasjonsrett ved Per Sigvald Wang Domsanalyseoppgaver Oppgavetypen generelt om domsanalyseoppgaver Les oppgaveteksten nøye og finn ut hva oppgaven spør om. Ved tvil, må en innledende presisering av hvordan oppgaveteksten forstås, gjøres.

Detaljer

MADS HENRY ANDENÆS. Rettskildelære

MADS HENRY ANDENÆS. Rettskildelære MADS HENRY ANDENÆS Rettskildelære OSLO 1997 vn DEL 1 INNLEDNING KAPITTEL 1 Rettskildelæren 3 1.1. Emne 3 1.2. Foreløpig oversikt over problemstillinger som ofte går igjen 3 1.3. Lovfestet og ulovfestet

Detaljer

Medarbeidersamtale. Veiledningshefte. Medarbeidersamtale. Mars 2004 Avdeling for økonomi og personal

Medarbeidersamtale. Veiledningshefte. Medarbeidersamtale. Mars 2004 Avdeling for økonomi og personal Medarbeidersamtale Veiledningshefte Mars 2004 Avdeling for økonomi og personal Steinkjer kommune Avdeling for økonomi og personal 1 Steinkjer kommune Avdeling for økonomi og personal 2 Medarbeidersamtale

Detaljer

Internasjonal privatrett

Internasjonal privatrett Giuditta Cordero-Moss Internasjonal privatrett på formuerettens område UNIVERSITETSFORLAGET Innhold F o ro rd... 13 O rd lis te... 15 Kapittel 1 Internasjonal privatrett mellom nasjonal rett og harm o

Detaljer

Høring om endringer i forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger

Høring om endringer i forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger Høring om endringer i forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger Høring Publisert: 19.01.2015 Departementet ønsker å revidere forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings-

Detaljer

Sideordnede spesifikasjoner

Sideordnede spesifikasjoner Norsk bokføringsstandard NBS 8 (April 2015) Innhold 1. Innledning og virkeområde... 2 2. Lov og forskrift... 3 3. Forutsetninger for bruk av sideordnede spesifikasjoner... 4 3.1 Konsolidering av spesifikasjoner...

Detaljer

Advokatlovutvalget Advokatforeningen Saksbehandler ØPJ Dato 08.11.2013 Docsnr. 166558 Innspill til Advokatlovutvalget om høyesterettsprøven

Advokatlovutvalget Advokatforeningen Saksbehandler ØPJ Dato 08.11.2013 Docsnr. 166558 Innspill til Advokatlovutvalget om høyesterettsprøven Notat Til Advokatlovutvalget Fra Advokatforeningen Saksbehandler ØPJ Dato 08.11.2013 Docsnr. 166558 Emne Innspill til Advokatlovutvalget om høyesterettsprøven 1 Innledning Vi viser til Advokatlovutvalgets

Detaljer

Høringsnotat 1. juli 2015. Forslag til lovendringer for å innføre et register for offentlig støtte

Høringsnotat 1. juli 2015. Forslag til lovendringer for å innføre et register for offentlig støtte Høringsnotat 1. juli 2015 Forslag til lovendringer for å innføre et register for offentlig støtte Innhold 1 Høringsnotatets hovedinnhold... 3 2 Bakgrunn... 3 3 Gjeldende rett lov om offentlig støtte...

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 48/13 24.06.2013 Kommunestyret 14.10.2013

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 48/13 24.06.2013 Kommunestyret 14.10.2013 Arkivsak. Nr.: 2012/2502-25 Saksbehandler: Jon Arve Hollekim Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 48/13 24.06.2013 Kommunestyret 14.10.2013 Flyndra A/S - Forslag til aktivitet i Mosvik

Detaljer

Kommunestørrelse og demokrati: Lærdommer fra norsk og internasjonal forskning

Kommunestørrelse og demokrati: Lærdommer fra norsk og internasjonal forskning Kommunestørrelse og demokrati: Lærdommer fra norsk og internasjonal forskning Lawrence E. Rose, Universitetet i Oslo Innlegg på konferansen «Er norske kommuner for små? Kommunestørrelse, effektivitet og

Detaljer

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Klagenemnda for offentlige anskaffelser EUROCOM Satellite Systems AS Att. Kjell Danielsen Lønningsflaten 28 5258 Blomsterdalen Deres referanse Vår referanse Dato 2007/102-0 28.11.2007 Avvisning av klage

Detaljer

Østfold 360. Vest-Agder 360. Rogaland 360

Østfold 360. Vest-Agder 360. Rogaland 360 1 Desember 2012 Høringsnotat om forslag til endringer i privatskoleloven presisering av at det med anerkjent pedagogisk retning som grunnlag for godkjenning forstås at det pedagogiske opplegget må være

Detaljer

7 av 10 nordmenn tror at vi ikke er over det verste i gjeldskrisen enda

7 av 10 nordmenn tror at vi ikke er over det verste i gjeldskrisen enda Pressemelding 2011-11-30 7 av 10 nordmenn tror at vi ikke er over det verste i gjeldskrisen enda Nettbanken Nordnet har gjennomført en undersøkelse blant nordmenn om gjeldskrisen. Resultatet støtter opp

Detaljer

Last ned Internasjonal privatrett - Giuditta Cordero- Moss. Last ned

Last ned Internasjonal privatrett - Giuditta Cordero- Moss. Last ned Last ned Internasjonal privatrett - Giuditta Cordero- Moss Last ned Forfatter: Giuditta Cordero-Moss ISBN: 9788215020587 Antall sider: 391 Format: PDF Filstørrelse:36.67 Mb Et hovedspørsmål er hvilket

Detaljer

4 Hovedtrekk ved anerkjennelse og fullbyrdelse av voldgiftsavgjørelser

4 Hovedtrekk ved anerkjennelse og fullbyrdelse av voldgiftsavgjørelser DOI: 10.18261/9788215027326201805 4 Hovedtrekk ved anerkjennelse og fullbyrdelse av voldgiftsavgjørelser GIUDITTA CORDERO-MOSS SAMMENDRAG I dette kapitlet gjøres det kort rede for hovedtrekkene ved anerkjennelse

Detaljer

SONDRINGEN OFFENTLIG RETT OG PRIVATRETT OFFENTLIG RETT: HOVEDELEMENTENE ER STATSRETT, FORVALTNINGS RETT, STRAFFERETT OG PROSESSRETT

SONDRINGEN OFFENTLIG RETT OG PRIVATRETT OFFENTLIG RETT: HOVEDELEMENTENE ER STATSRETT, FORVALTNINGS RETT, STRAFFERETT OG PROSESSRETT SONDRINGEN OFFENTLIG RETT OG PRIVATRETT OFFENTLIG RETT: HOVEDELEMENTENE ER STATSRETT, FORVALTNINGS RETT, STRAFFERETT OG PROSESSRETT PRIVATRETTEN BESTÅR AV ARVERETT, FAMILIERETT, PERSONRETT OG FORMUERETT

Detaljer

Grenser for partsautonomi i voldgift: Avtaler om pant og.

Grenser for partsautonomi i voldgift: Avtaler om pant og. Grenser for partsautonomi i voldgift: Avtaler om pant og http://www.jus.uio.no/ifp/english/research/projects/choice-of-law/index.html 27. April 2012 09.00-09.20 Velkomst og rammen for prosjektet Professor

Detaljer

2010-025 Kjøp av tre borettslagsleiligheter, finansavtaleloven 47

2010-025 Kjøp av tre borettslagsleiligheter, finansavtaleloven 47 2010-025 Kjøp av tre borettslagsleiligheter, finansavtaleloven 47 Saken gjaldt spørsmålet om banken hadde en frarådningsplikt i 2006, da banken utstedte et finansieringsbevis på kr 1.345.000,- for å finansiere

Detaljer

for fullt betalt forsikring/fortsettelsesforsikring utgått fra en kollektiv livsforsikring (gruppelivsforsikring/personalforsikring)

for fullt betalt forsikring/fortsettelsesforsikring utgått fra en kollektiv livsforsikring (gruppelivsforsikring/personalforsikring) Forsikringsvilkår for fullt betalt forsikring/fortsettelsesforsikring utgått fra en kollektiv livsforsikring (gruppelivsforsikring/personalforsikring) Innhold: 1. Definisjoner 2 2. Hvilke ytelser forsikringen

Detaljer

Det store bildet. Hva vi skal gjennom på kurset. Et historisk perspektiv (med en innlagt quiz) Modul I. Sentrale lover (særlig arbeidsmiljøloven)

Det store bildet. Hva vi skal gjennom på kurset. Et historisk perspektiv (med en innlagt quiz) Modul I. Sentrale lover (særlig arbeidsmiljøloven) Det store bildet (et forsøk på sånn innledningsvis å gi dere det nødvendige overblikket, samt å forklare det grunnleggende systemet) Modul I Helse Midt 17. 18. februar 2016 Advokatfullmektig/rådgiver Jan

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-00217-A, (sak nr. 2010/1586), sivil sak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-00217-A, (sak nr. 2010/1586), sivil sak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 28. januar 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-00217-A, (sak nr. 2010/1586), sivil sak, anke over dom, Stiftelsen Ringve Museum Musikkhistoriske Samlinger (advokat Jan Kaare Tapper

Detaljer

Arkivnr. Saksnr. 2008/3619-2 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur Saksbehandler: Bodil Brå Alsvik

Arkivnr. Saksnr. 2008/3619-2 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur Saksbehandler: Bodil Brå Alsvik Saksframlegg Arkivnr. Saksnr. 2008/3619-2 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur Saksbehandler: Bodil Brå Alsvik Høring - forslag til endringer i bestemmelsene om vurdering i forskrift

Detaljer

INVESTERINGSKONTRAKTER, LOKAL RETT OG VOLDGIFT

INVESTERINGSKONTRAKTER, LOKAL RETT OG VOLDGIFT INVESTERINGSKONTRAKTER, LOKAL RETT OG VOLDGIFT Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Kandidatnummer: 227 Leveringsfrist: 10. november 2011 Til sammen: 36 157 ord 09.11.2011 Innholdsfortegnelse 1

Detaljer

II. Krav til byggevarer som er CE-merket

II. Krav til byggevarer som er CE-merket II. Krav til byggevarer som er CE-merket Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 11.07.2016 II. Krav til byggevarer som er CE-merket Innledning Kapittel II gjennomfører byggevareforordningen (forordning

Detaljer

Alminnelige kontraktsbestemmelser om levering av fast renhold

Alminnelige kontraktsbestemmelser om levering av fast renhold Norsk Standard NS 8431 1. utgave desember 2005 ICS 03.080.10 Språk: Norsk Alminnelige kontraktsbestemmelser om levering av fast renhold General conditions of contract concerning fixed cleaning Standard

Detaljer

Vedtekter. for. DnB NOR Bank ASA. Vedtatt av generalforsamlingen 12. september 2002, sist endret 31. oktober 2007

Vedtekter. for. DnB NOR Bank ASA. Vedtatt av generalforsamlingen 12. september 2002, sist endret 31. oktober 2007 Vedtekter for DnB NOR Bank ASA Vedtatt av generalforsamlingen 12. september 2002, sist endret 31. oktober 2007 Godkjent av Kredittilsynet 23. desember 2003, siste endringer godkjent 28. november 2007 2

Detaljer

Truer religionene verdens beste land å bo i?

Truer religionene verdens beste land å bo i? Truer religionene verdens beste land å bo i? Debattmøte, UiO-festivalen 23. april På hvilken måte er religion et hinder for at kvinner kan være i jobb? Innvandrerkvinner eller kvinner med minoritetsbakgrunn

Detaljer

FYLKESNEMNDA FOR BARNEVERN OG SOSIALE SAKER, SENTRALENHETEN. Deres ref Vår ref Dato 13/4712 9. mai 2014

FYLKESNEMNDA FOR BARNEVERN OG SOSIALE SAKER, SENTRALENHETEN. Deres ref Vår ref Dato 13/4712 9. mai 2014 FYLKESNEMNDA FOR BARNEVERN OG SOSIALE SAKER, SENTRALENHETEN Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Deres ref Vår ref Dato 13/4712 9. mai 2014 HØRING FORSKRIFT OM

Detaljer

Politikken virker ikke

Politikken virker ikke Politikken virker ikke Alt legges inn for å øke lønnsomheten i næringslivet. Likevel øker ikke investeringene. På tide å tenke nytt. Det er ikke bedrifter som skaper arbeidsplasser, det er kunder. Av Roger

Detaljer

Forslag til lov om omsetning av bøker (boklov) - høring Fylkesrådets innstilling til vedtak: generell Høringsspørsmål 1. Høringsspørsmål 2.

Forslag til lov om omsetning av bøker (boklov) - høring Fylkesrådets innstilling til vedtak: generell Høringsspørsmål 1. Høringsspørsmål 2. Saknr. 13/2431-1 Saksbehandler: Karianne Albrigtsen Aam Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Hedmark fylkeskommune ønsker å gi en generell tilbakemelding

Detaljer

Veileder for utarbeidelse av nasjonale retningslinjer. - for god hygienepraksis og anvendelse av HACCP prinsippene

Veileder for utarbeidelse av nasjonale retningslinjer. - for god hygienepraksis og anvendelse av HACCP prinsippene Veileder for utarbeidelse av nasjonale retningslinjer - for god hygienepraksis og anvendelse av HACCP prinsippene 1. Innledning Denne informasjonen retter seg til bransjeorganisasjoner innen produksjon,

Detaljer

INSTRUKS. for daglig leder i Eidsiva [

INSTRUKS. for daglig leder i Eidsiva [ INSTRUKS for daglig leder i Eidsiva [ ] AS Formålet med dette dokumentet er å utfylle og klargjøre daglig leder oppgaver og ansvar, samt sette rammer for myndigheten til å forplikte selskapet. 1. DAGLIG

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 25.03.2015 Ref. nr.: 14/91757 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 20/15 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte torsdag

Detaljer

Avhending av tidligere Ankerskogen videregående skole, Hamar kommune, gårds- og bruksnummer 1/2262

Avhending av tidligere Ankerskogen videregående skole, Hamar kommune, gårds- og bruksnummer 1/2262 Saknr. 14/4245-1 Saksbehandler: Kristin Bjerkli Avhending av tidligere Ankerskogen videregående skole, Hamar kommune, gårds- og bruksnummer 1/2262 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram

Detaljer

Regler og rammer for anbudsprosesser

Regler og rammer for anbudsprosesser Regler og rammer for anbudsprosesser 1 Innledning Med et forbruk på i over 400 milliarder kroner årlig, har offentlige virksomheter en betydelig kjøpermakt og mulighet til å påvirke leverandører, markeder

Detaljer

Samferdselsdepartementet Postboks 8030 Dep., 0030 OSLO. Fetsund, 30. september 2010 HØRING ENDRINGER I EKOMLOV OG FORSKRIFT

Samferdselsdepartementet Postboks 8030 Dep., 0030 OSLO. Fetsund, 30. september 2010 HØRING ENDRINGER I EKOMLOV OG FORSKRIFT Samferdselsdepartementet Postboks 8030 Dep., 0030 OSLO Fetsund, 30. september 2010 HØRING ENDRINGER I EKOMLOV OG FORSKRIFT Vi viser til høringsbrev fra departementet datert 23. juni 2010, der det legges

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse - oppsigelse på grunn av epilepsi

Anonymisert versjon av uttalelse - oppsigelse på grunn av epilepsi Til rette vedkommende Anonymisert versjon av uttalelse - oppsigelse på grunn av epilepsi Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra A av 10. mars 2009. A mener X Barnehage diskriminerte

Detaljer

DISTRIBUERT UTVIKLING AV NETTTJENESTER ( BARE UTDRAG)

DISTRIBUERT UTVIKLING AV NETTTJENESTER ( BARE UTDRAG) Eksamen i: IN 26 Tid: Fredag 2. mai 2001 Tid for eksamen: 9.00 1.00 Oppgavesettet er på 4 sider Vedlegg: Ingen Alle trykte og skrevne hjelpemidler er tillatt. Kontroller at oppgavesettet er komplett før

Detaljer

Internrevisjon ved Universitetet i Bergen

Internrevisjon ved Universitetet i Bergen UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 14/16 11.02.2016 Dato: 20.01.2016 Arkivsaksnr: 2011/12877 Internrevisjon ved Universitetet i Bergen Henvisning til bakgrunnsdokumenter:

Detaljer

Saksbehandler: Mari Kristine Rollag Arkiv: F00 &13 Arkivsaksnr.: 14/10923-2 Dato: 07.01.15

Saksbehandler: Mari Kristine Rollag Arkiv: F00 &13 Arkivsaksnr.: 14/10923-2 Dato: 07.01.15 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Mari Kristine Rollag Arkiv: F00 &13 Arkivsaksnr.: 14/10923-2 Dato: 07.01.15 HØRING FORSLAG TIL NY AUTORISASJONSORDNING FOR HELSEPERSONELL UTDANNET UTENFOR EØS â INNSTILLING

Detaljer

Positiv og virkningsfull barneoppdragelse

Positiv og virkningsfull barneoppdragelse Positiv og virkningsfull barneoppdragelse ----------------------------------------------------------------------------------------- Are Karlsen Ønsker vi endring hos barnet må vi starte med endring hos

Detaljer

Tilsyn med brukeromtaler på www.expert.no

Tilsyn med brukeromtaler på www.expert.no Expert AS Postboks 43 1481 HAGAN Deres ref. Vår ref. Dato: Sak nr: 16/1402-1 30.06.2016 Saksbehandler: Eli Bævre Dir.tlf: 46 81 80 63 Tilsyn med brukeromtaler på www.expert.no 1. Innledning Forbrukerombudet

Detaljer

NOTAT REORGANISERING AV NETTVIRKSOMHET 1 BEHOVET FOR NY STRUKTUR

NOTAT REORGANISERING AV NETTVIRKSOMHET 1 BEHOVET FOR NY STRUKTUR NOTAT REORGANISERING AV NETTVIRKSOMHET 1 BEHOVET FOR NY STRUKTUR Dersom Reiten-utvalgets innstilling følges og det blir økt press på sammenslåing av ulike regionale nett eller det stilles krav om at nettvirksomheten

Detaljer

VEDTAK NR 03/13 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte torsdag 31. januar 2013

VEDTAK NR 03/13 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte torsdag 31. januar 2013 Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 04.02.2013 Ref. nr.: 12/23971 Saksbehandler: Mads Backer-Owe VEDTAK NR 03/13 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte torsdag 31.

Detaljer

Omgåelse av preseptorisk rett gjennom lovvalg som ugyldighetsgrunn?

Omgåelse av preseptorisk rett gjennom lovvalg som ugyldighetsgrunn? Omgåelse av preseptorisk rett gjennom lovvalg som ugyldighetsgrunn? Giuditta Cordero-Moss Innledning I internasjonale kommersielle forhold kan det hende at partene ønsker å inngå en avtale i strid med

Detaljer

Lovvalg i arbeidsavtaleforhold

Lovvalg i arbeidsavtaleforhold Lovvalg i arbeidsavtaleforhold av Lene Henriksen Liten masteroppgave i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø Det juridiske fakultet Våren 2009 Innhold 1. Innledning...2 1.1 Problemstilling og avhandlingens

Detaljer

Samvær. med egne. barn. under soning

Samvær. med egne. barn. under soning Samvær med egne barn under soning Utarbeidet av Jusshjelpa i Nord-Norge 1. BROSJYRENS INNHOLD... 3 2. RETT TIL SAMVÆR... 4 2.1 Lovbestemmelser om rett til samvær... 4 2.2 Hovedregelen er rett til samvær...

Detaljer

VILKÅR OM BINDINGSTID VED KJØP AV MOBILTELEFONER MED ABONNEMENT - MARKEDSFØRINGSLOVEN 9a

VILKÅR OM BINDINGSTID VED KJØP AV MOBILTELEFONER MED ABONNEMENT - MARKEDSFØRINGSLOVEN 9a Simonsen Føyen Advokatfirma Da v/thor Z. Beke Postboks 6641 St. Olavs Glass NO-0129 OSLO Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr: 2003-1933 10.09.2003 Saksbehandler Jens Thomas Thommesen

Detaljer

Vilkår for medlemskap i Nutrilett Willpower Group. Gjelder fra 1. mai 2016.

Vilkår for medlemskap i Nutrilett Willpower Group. Gjelder fra 1. mai 2016. Vilkår for medlemskap i Nutrilett Willpower Group. Gjelder fra 1. mai 2016. Orkla Health AS, org. 919 661 356 (Orkla Health) tilbyr tilgang til Nutrilett Willpower Group på følgende vilkår, som aksepteres

Detaljer

Europarådets konvensjon om forebygging av vold mot kvinner og vold i nære. Istanbulkonvensjonen. Trygghet fra frykt fra vold.

Europarådets konvensjon om forebygging av vold mot kvinner og vold i nære. Istanbulkonvensjonen. Trygghet fra frykt fra vold. Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner Istanbulkonvensjonen Trygghet Trygghet fra frykt fra vold Hva er formålet med konvensjonen? Europarådets

Detaljer

Saksbehandler: Hege Kvaalen Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 14/4314. Hovedutvalg oppvekst og kultur 01.12.2014

Saksbehandler: Hege Kvaalen Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 14/4314. Hovedutvalg oppvekst og kultur 01.12.2014 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hege Kvaalen Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 14/4314 Sign: Dato: Utvalg: Hovedutvalg oppvekst og kultur 01.12.2014 LEKSEHJELP I KARMØYSKOLEN Forslag til vedtak: Hovedutvalg oppvekst

Detaljer

Oslo kommune Byrådslederens kontor

Oslo kommune Byrådslederens kontor Oslo kommune Byrådslederens kontor B rådssak 1046/12 OSLO KOMMUNES HØRINGSUTTALELSE: FORSLAG TIL FORSKRIFT OM KOMMUNAL HÅNDHEVING AV POLITIVEDTEKTER Saksfremstilling: Justis- og beredskapsdepartementet

Detaljer