Sosiokulturelle utfordringer for framtidas utdanningar. Tor-Johan Ekeland Professor dr. philos. Høgskulen i Volda/Høgskolen i Molde (II)

Transkript

1 Sosiokulturelle utfordringer for framtidas utdanningar Tor-Johan Ekeland Professor dr. philos. Høgskulen i Volda/Høgskolen i Molde (II)

2

3 Front stage Professor lei late, svake studenter Informatikkprofessor Kai A. Olsen er lei av å undervise middelmådige studenter, og mener man må innføre strengere opptakskrav dersom ikke høyere utdanning skal bli en vits.

4 Professor Bernt Hagtvet: -Nivået på norske studenter er en katastrofe - Er nordmenn i ferd med å bli fete katter, spør universitetsrektor Ole Petter Ottersen.

5 Mange norske studenter er for late Nils Magne Larsen ved Høgskolen i Harstad mener norske studenter er mer opptatt av å sitte på café enn å studere.

6 Dusken.no Trondheimstudentens nettavis Dagens studenter er late og bortskjemte Norske studenter jobber mye mindre ennn på 1950-tallet, skriver Jan Husebye.

7 . og får som regel pepper etterpå: Det er lærarane si skuld, undervisninga er altfor dårleg.kjedeleg. for lite engasjerande.for dårleg rettleiing, er svaret frå studentrepresentantar støtta av ein del sekstiåttarpedagogar som framleis ser på studentar som den undertrykte klassen

8 Late lærerstudenter skulker og stryker Sjokktall fra Høgskolen i Oslo.

9 Late studenter truer utdanningskvaliteten I en fersk rapport fra Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) kommer det frem at nær 70 prosent av de vitenskapelige ansatte ved norske universiteter og høyskoler mener at studentenes arbeidsinnsats er det største hinderet for å bedre utdanningskvaliteten.

10

11 Oppfatter studentene som late Studentene er kraftig provosert. DN.no Publisert: :37 Oppdatert: :22 Vitenskapelig ansatte er godt fornøyd med egen undervisning, men mener studentene er kunnskapsløse og late, viser den nye Nokut-rapporten "De vitenskapelig ansattes kvalitetsbaromter 2010", skriver Dagens Næringsliv. Ifølge de 1200 deltagerne i Nokut-undersøkelsen mener 70 og 80 prosent at deres egen innsats som undervisere er god eller veldig god. Og jo høyere opp i systemet, jo sterkere er tendensen. - En alvorlig holdningsutfordring Studenter ved Høgskolen i Oslo er kraftig provosert og mener rapporten avdekker alvorlige holdningsproblemer. - Ett funn i undersøkelsen er at vitenskapelig ansatte ikke betrakter studentenes evalueringer som viktige. ( ) Hvis dette er synet - at studentene bare er en passiv mottakergruppe det ikke er verdt å lytte til, da har vi en alvorlig holdningsutfordring, sier leder av studentparlamentet ved Høgskolen i Oslo (HiO), Daniel Massie (23), til DN.

12 Late BI-studenter er mest fornøyd De mest fornøyde BIstudentene, er også blant de som arbeider minst med studiene, viser NOKUTs nylanserte studiebarometer.

13 Studentleder Kine Bentzen og nestleder Eirik Aldrin brenner for sykepleiefaget. Ikke late Studenter flest er ikke late. Vi er et resultat av miljøet vi har vært i og prøver etter beste evne å møte forventningene i utdanningen. Da må også samfunnets og pasientenes forventninger tas i betraktning. De forventer høyt kompetente sykepleiere. Det er utdanningenes ansvar å sørge for at muligheten for å bli det er til stede.

14 Student på syttitalet

15 Peace and love

16 Pink Floyd «We don t need no education / we don t need no thoughts control / hey, teacher, leave us kids alone.»

17 NRK 20 prosent av norske studenter oppgir at de sliter med betydelige psykiske problemer. Alle har et ansvar for å tørre å snakke åpent om dette,,,,,

18 Sekstiåttere som nyliberalismens fortropp? And, you know, there is no such thing as society. (Margaret Thatcher, 1987) Avpolitisering av politikken Globalisering Ekspansiv marknadslogikk Frå borgar til kunde Forandring, omstilling framfor stabilitet og lojalitet Svekka institusjonar Individualisering Svekt sosial kontroll Svekka normativt fellesskap

19

20 Antall studenter ved universiteter og høyskoler Kilde: Statistisk sentralbyrå, Historisk statistikk og Utdanningsstatistikk

21

22 Nokre implikasjonar Høgare utdanning har på kort (historisk) tid gått frå å vere tilbod for dei få, til masseutdanning Dei tre-årige profesjonsutdanningane rekrutterer frå anna sosial bakgrunn enn tidlegare Samstundes som utdanningane har blitt akademisert, har studentane sine akademiske føresetnader ved studiestart blitt svekt...men, er det meir som er annleis?

23 Det lange repet: Differensieringsprosess Sekularisering Mobilitet Demokratisering Reproduksjonskontroll Likestilling Individuering Intimisering Nyliberale samfunn Tradisjonssamfunn Modernitet Seinmodernitet Kontinuitet og brudd.

24 Det nyliberale samfunn And, you know, there is no such thing as society. (Margaret Thatcher, 1987) Avpolitisering av politikken Globalisering Ekspansiv marknadslogikk Frå borgar til kunde Forandring, omstilling framfor stabilitet og lojalitet Svekka institusjonar Individualisering Svekt sosial kontroll Svekka normativt fellesskap Korleis endrar endringar osss?

25 Max Weber ( ) «Den protestantiske etikk og kapitalismens ånd» Forhold mellom samfunnstruktur og karakterstruktur er ei gamal øving..

26 Dagens unge er uten forbindelse til fremtiden så vel som til fortiden; den tradisjonelle vertikale relasjonen mellom unge og gamle er erstattet av en horisontal relasjon der de eldre eksemplarisk: foreldre ikke betraktes som noe annet enn ens like. Den generasjonsbaserte symbolske forskjellen mellom generasjonene er opphevet; familien fungerer ikke lenger som egen arena for sosialisering, men er redusert til et serveringssted for det som mediene og reklamen for tiden måtte foreskrive. Foreldremandatet til å si «nei», til å sørge for en type negativitet som frustrerer unges higen etter omnipotens, og som på grunn av denne frustreringen er av uvurderlig samfunnsmessig betydning, er gått i oppløsning i en tid der de eldre mer og mer innhentes av kravet om å ligne de unge (Vetlesen, 2011, 33)

27 Sosialiseringas grunnskjema: Vertikal orden Det tredje (Vi) Den eine (Eg) Den Andre (Du) Kulturelt brudd: Eg og du utan vi eller nedbygging av vertikal orden

28 Fråver av vertikal orden (1969) Alexander Mitscherlich ( )

29 Fråver av vertikal orden (2006)

30 Psykologane etterlyste far på syttitalet

31 Da ska bli andre bollar når papen kjem heim.

32 ,,og papen kom heim..og så blei det berre bollar

33

34

35 Kultur og karakter, jf Philip Rieff Den religiøse kulturen Det utovervendte sjølvet Det religiøse mennesket Livsmål: frelse Den terapeutiske kulturen Det innovervendte sjølvet Det psykologiske mennesket Livsmål: tilfredsheit (Bli som oss) (Bli deg sjølv)

36 The empty self (Philip Cushman,1995): Nedbygging av sosiale fellesskap tømer sjølvet og legg det ope for påfyll av reklamebransjen, profesjonsgrupper og konsumentindustrien Idealiseringa av det frie, sjølvforsynte og autonome sjølvet er samstundes idealiseringa av konsumenten

37 Endring i modal karakter? Fortrengningskulturen Den faste karakteren Internalisering av dygder Sjølvdisiplin Lojalitet Mild askese Merkevarekulturen Den fleksible karakteren Omgjengeleg/fleksibel Sjølvrealisering Strategisk veremåte What`s in it for me Gamle ideal: gagns menneske langsiktig, stabil, lojal, andreorientert Nye ideal: sjølvrealisert menneske fleksibel, endringsvillig, resultatorientert, strategisk

38 Den strategiske veremåten Well, those are my principles, and if you don`t like them, I`ll change them! Groucho Marx

39 Slik er sjefens drømmekandidat Fakta:ETTERTRAKTEDE EGENSKAPER: Tallene viser i hvor mange stillingsannonser på Finn.no ordene opptrer: 1. Selvstendig: Fleksibel: Positiv: Strukturert: Initiativrik: Serviceinnstilt: Utadvendt: Nøyaktig: Engasjert: Resultatorientert: Kreativ: Selvgående: Pliktoppfyllende: Analytisk: Ansvarsfull: Ambisiøs: Disiplinert: 23

40 Fra Gud til Gucci Fridom: Identitet som opsjon «det er opp til deg» Identitet (og sjølvrealisering) som kulturell plikt Identitet er ikkje noko som er gitt, ein fast storleik knytt til tradisjon etc Heile tida open for forhandling/reforhandling: Eg kjøper altså er eg Kommersialisering av identitetsmarkørar Kommerialisering av livsstil Overflate som teikn Avhengig av den andre sitt blikk Bakside: Kontinuerleg overvaking av sjølvet «sjølvstress» Grunnleggjande tvil er eg bra nok, skam som risiko Identitetshavari liding og diagnosar som alternativ 44

41 Norges eldste skule Christi Krybbe skole i Bergen er Norges eldste barneskole - bygd i 1740

42 Då utdanning og kunnskap var ein del av den vertikale orden Framhaldskulen har til føremål å fremja ålmendaninga og karaktervoksteren hos elevane, førebu dei til livsgjerninga og arbeida for å gjera dei til dugande menneske både åndeleg og kroppsleg. De (høiere almenskoler) skal medvirke til elevenes kristelige og sedelige oppdragelse og søke å utvikle dem til dyktige mennesker så vel i åndelig som i legemlig henseende. Karakterdanning har blitt erstatta med karakterjag

43 Kunnskapsvekst og forfall??

44 Nyliberal kunnskapspolitikk Kunnskap får varekarakter Produksjonslogikk (jf kvalifikasjonsrammeverket) Universitet og høgskular som bedrifter Studentar blir kundar og Lærarar «tenestetilbydarar» Rettsleggjering av relasjon Marknadslogikk - konkurranse

45 NOU 1988: 28 Med viten og vilje «Utfordringen for norsk kunnskapspolitikk er at landet ikke får nok kompetanse ut av befolkningens talent. De resultater som nås, er ikke på høyde med de ferdigheter som kan utvikles. Dette er ikke bare et spørsmål om å heve prestasjonene hos dem som har høyere utdanning, men om bedre å utnytte evnene hos alle» Er det framleis underyting? Gudmund Hernes meldte seg på i den norske utdanningspolitiske debatten i 1986 med kronikken Kan man ha ambisjoner i Norge?

46 Høgtenking om struktur 2 år Yrkesretta 4 år Master løp Felles grunnkurs 1 år

47 Lova om fallande grensenytte Læringseffekt Lært hjelpeløyse? Tilrettelegging/rettleiing Kan det gode bli sin eigen fiende?

48 Høgtenkning om pedagogiske implikasjonar Læringsarenaer med større krav til forpliktande deltaking Tydelegare krav mindre rettleiing Utfordre studenten sin motivasjon og sjølvdisiplin Lærerrolle med større autonomi

49