Hvordan jobbe med Nord/Sør-informasjon? - et ressurshefte for barne- og ungdomsorganisasjoner

Transkript

1 Hvordan jobbe med Nord/Sør-informasjon? - et ressurshefte for barne- og ungdomsorganisasjoner

2 Informasjonsheftet er utarbeidet av LNU sin arbeidsgruppe for Nord/Sørspørsmål 2011/2012. Informasjonshefte er muliggjort med økonomisk støtte fra Norad. Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) Øvre Slottsgate 2 B NO-0157 Oslo Telefon: (+47) Faks: (+47) E-post: lnu@lnu.no Design: Byrå Burugla Forside: Kari-Anne Isaksen, LNU Trykk: Grøset Opplag: 1000 LNU 2012

3 Hvordan jobbe med Nord/Sør-informasjon? - et ressurshefte for barne- og ungdomsorganisasjoner Innhold Hva er Nord/Sør-spørsmål egentlig? Side 5 Hva mener vi med Nord/Sør-informasjon? Side 6 Hvorfor jobbe med Nord/Sør-informasjon? Side 7 Hva er nytteverdien av Nord/Sør-prosjekter for barne- og ungdomsorganisasjoner? Side 8 Perspektiver fra sør Side 9 Hvordan jobbe med Nord/Sør-spørsmål Side 10 Hvordan nå ut med deres budskap Side 22 Bli inspirert! eksempler på Nord/Sør-prosjekter Side 27 LNU Informasjonsstøtten Nord/Sør Side 37 Vedlegg Side 38

4 Kjære leser! Dette heftet er utviklet for barne- og ungdomsorganisasjoner som ønsker å lære om hvordan man kan jobbe med Nord/Sør-spørsmål, og for de som allerede jobber med Nord/Sør-spørsmål og som ønsker å lære mer. I dette heftet vil dere få tips og eksempler på hvordan dere kan jobbe med Nord/Sør-spørsmål i egen organisasjon. Vi håper heftet vil føre til mange nye og spennende informasjonstiltak som vil gi økt kunnskap og engasjement for Nord/Sør-spørsmål. Gode Nord/ Sør- informasjonsprosjekter vil bidra til økt kunnskap, et mer nyansert bilde av Sør og til endring i holdninger, handlinger og politikk. Ungdom er nøkkelen til endring. De er viktige for endring i dag, men de er også fremtidens ledere. Ungdom har energi, pågangsmot, og kreativitet til å mobilisere for sosial og politisk endring. Ungdom vil ha en annen tilnærming til utfordringer og tematikker, som kanskje er mindre farget av vedtatte sannheter. Med sine perspektiver og sin kunnskap kan ungdom stimulere til nye vinklinger på problemer, og de har ofte nye ideer til hvordan utfordringer kan løses. Derfor er ungdom og barne- og ungdomsorganisasjoner viktige aktører i Nord/Sør- informasjonsarbeid. I dette heftet vil dere få en innføring i hva Nord/Sørspørsmål er, hvorfor det er viktig å jobbe med disse spørsmålene og hva deres organisasjon kan få ut av det. Deretter kommer en metodikkdel om hvordan man kan jobbe med slike spørsmål. Vi har også samlet en rekke eksempler som kan gi deg og din organisasjon nye ideer. Det fins mange måter å drive med Nord/Sør-arbeid, ikke bare undervisning og filmer. Lag kostymeball, inviter noen fra deres søsterorganisasjon til å delta på deres sommerleir, lag rollespill, stå på stand, server rettferdig kaffe, demonstrer ved Stortinget, arranger studiesirkler i lokallaget mulighetene er mange! Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) deler ut midler fra Norad gjennom Informasjonsstøtten Nord/Sør. Dere kan søke om midler til gode og kreative ideer som bidrar til økt kunnskap og engasjement for Nord/Sør-spørsmål. Dere vil finne eksempler på prosjekt som har fått støtte gjennom LNU, retningslinjer og ideer lenger bak i heftet. Vi håper dere lar dere engasjere av dette og setter i gang! God lesning og lykke til med nye prosjekter! Vi lever i en globalisert verden. Gjennom økt medietrykk, teknologiskrevolusjonen og migrasjon kommer problematikk knyttet til Nord/Sør - spørsmål nærmere. Globale spørsmål påvirker oss, men vi kan også være med å påvirke globale spørsmål. 4

5 Hva er Nord/Sør-spørsmål egentlig? Er noen fattige fordi noen er veldig rike? Er det slik at våre forbruksvaner er med på å holde andre fattige? Eller er det slik at vi gjennom å kjøpe billige produkt fra Kina hjelper kineserne til å bli rikere? Problemer og utfordringer i Sør er nært knyttet til problemer og utfordringer i Nord. Temaer som belyser dette maktforholdet mellom Nord og Sør kalles Nord/Sør-spørsmål. LNU har foretatt en gallupundersøkelse om norsk ungdoms kunnskaper, holdninger og engasjement i Nord/Sør-spørsmål. Undersøkelsen viser at ungdom har en del faktakunnskap om disse spørsmålene, men at mange mangler en forståelse av globale maktstrukturer, grunnleggende årsaker til fattigdom og sammenhengen mellom manglende utvikling i sør og vår rikdom i nord. Verden er ikke svart/hvitt, og det er derfor viktig med nyansert og faktabasert informasjon. Gjennom nyheter får vi vite om et «Afrika der kriger herjer og korrupsjonen er stor» - men det er viktig å huske at Afrika består av 55 ulike land med store variasjoner. Skal vi forstå Nord/Sør-spørsmål må vi ha god kunnskap. Foto: LNU 5

6 Hva mener vi med Nord/Sør-informasjon? Nord/Sør-informasjon er historier, erfaringer og kunnskap som belyser forholdene mellom rike land i nord og fattige land i sør. Det å dele opp verden i nord og sør er en grov forenkling. Men det er like fullt en forenkling som ofte gjøres for å kunne si noe om den ujevne maktbalansen og ressursfordelingen mellom land i verden. Nord/Sør-informasjon handler om å gi og få innsikt i maktstrukturene som eksisterer mellom land. Det kan handle om temaer som påvirker våre samfunn, enten vi lever i land i sør eller nord. Slike temaer kan være klimaendringer, globalisering eller fattigdom. Det kan også handle om forholdet mellom land i internasjonale forhandlinger, som for eksempel handel, klima eller våpennedrustning. God Nord/Sør-informasjon viser sammenhenger og presenterer et større og mer nyansert bilde. Prosjekter som belyser viktige, men lokale, problemstillinger som for eksempel barnearbeid, kaffebønders kår eller livet i en flyktningeleir, blir i Nord/Sør-prosjekter løftet opp. Ved å se på overordnede strukturer, slik som internasjonale avtaler eller systemer, blir det mulig å finne ut hva som er årsakene til situasjonen. Hvorfor forblir fattige land fattige? Hvilke strukturer lokalt og globalt tilrettelegger for dårlige arbeidsvilkår eller marginalisering av enkelte grupper? Hvorfor opplever noen land økonomisk vekst mens andre ikke gjør det? Hva er årsakene til den urettferdige maktbalansen i verden? Hvordan kan dette endres? Foto: LNU 6

7 Hvorfor jobbe med Nord/Sør-informasjon? Nord/Sør-informasjon handler om å få ny innsikt, og om å dele denne innsikten med andre. Et viktig mål med informasjonsarbeid er å skape endring. Det kan gjøres ved å påvirke en politiker, men det kan også handle om endring av holdninger gjennom økt kunnskap om et tema. Ved å planlegge og gjennomføre et godt Nord/Sør-informasjonsprosjekt kan en organisasjon drive beslutningspåvirkning, holdningsskapende arbeid og ansvarliggjøring av politikere eller institusjoner. Nord/Sør-informasjon trenger ikke handle om politisk påvirkning, et like godt fokus kan være å spre kunnskap om viktige temaer. Slik kunnskap kan for eksempel presenteres gjennom historier og erfaringer fra mennesker i andre deler av verden. Informasjonsprosjekter som kaster lys over maktstrukturer og globale temaer viser viktigheten av barn og ungdoms stemme både opp mot politikere og i møte med folk flest. informasjonsarbeid gir også organisasjoner mulighet til å markere seg som en viktig aktør på et felt, og kampanjevirksomhet kan gi konkrete politiske resultater. Informasjonsarbeidet kan rettes mot egne medlemmer, skoleklasser eller ungdomsklubber, det kan gå ut på å produsere en film, arrangere et seminar, holde foredrag eller invitere gjester fra et land i Sør til et arrangement i Norge. Eller noe ganske annet. Vi håper at dette heftet kan inspirere og gi tips og råd til organisasjoner med som arbeider med Nord/Sør-spørsmål eller som har et Nord/Sør-prosjekt i magen. Det er viktig å få fram at unge mennesker påvirker sine lokalsamfunn og at ungdom er viktige pådrivere for endring. Det å jobbe med globale problemstillinger, og spørsmål om makt og fordeling, kan gi mange positive resultater for en organisasjon. Erfaringsutveksling med organisasjoner i Sør gir økt kunnskap og kan for eksempel føre til fellesprosjekter i framtiden. Nord/Sør- Nord/Sør-informasjon kan være å spre kunnskap om viktige temaer (Kirsten Hov, SAIH). Foto: LNU 7

8 Hva er nytteverdien av Nord/Sør-prosjekter for barne- og ungdomsorganisasjoner? Et Nord/Sør-informasjonsprosjekt kan ta utgangspunkt i mange ulike temaer og problemstillinger. Mulighetene er dermed store for å velge et tema som styrker organisasjonens visjon eller mål. Dere kan få ny innsikt og en mer helhetlig oversikt ved å løfte et nasjonalt tema og se det i et globalt perspektiv. Foto: Re:Act Nord/Sør-informasjonsprosjekter som viser sammenhenger mellom det lokale og det globale kan gjøre det enklere å få media til å fokusere på en sak som allerede er viktig for deres organisasjon. En prosjektperiode kan introdusere organisasjonen for nye samarbeidspartnere og nye arbeidsmetoder. Resultatet er en styrket organisasjon, med sterkere bånd til relevante samarbeidsaktører, større nedslagsfelt og økt påvirkningskraft: samarbeid mellom organisasjoner for et felles mål styrker organisasjonene så vel som saken. Et godt prosjekt utfordrer organisasjonen til å tenke nytt, men gir også muligheter til å videreutvikle positive trekk ved organisasjonens arbeid. Nye arbeidsmetoder eller fokusområder kan virke forfriskende og fornyende, og en ny innfallsvinkel på et etablert tema skaper økt engasjement innad i organisasjonen. Dessuten gir informasjonsprosjekter gode muligheter til å presentere organisasjonen for et nytt publikum i målgruppen. En positiv konsekvens av dette kan være å få flere medlemmer i organisasjonen. Med drops som forhandlingsmiddel Re:Sources er et informasjons- og undervisningsopplegg i regi av Re:Act. Gjennom et spill med drops ønsker Re:Act (Strømmestiftelsens ungdomsorganisasjon) å sette fokus på verdenshandel og kulturforskjeller. Spillet simulerer verdenshandelen, og kulturelle ulikheter står sentralt. T-skjorter brukes til å symbolisere ulike land og dropsene symboliserer naturressurser landene har å forhandle med. Spillet er ment som et utgangspunkt for samtaler og debatt. Re:Act vil bruke undervisningsopplegget ved skolebesøk og i sine lokallag. Prosjektet fikk kroner fra LNU Informasjonsstøtten Nord/Sør til produksjon av drops og t-skjorter med prosjektets logo. 8

9 Perspektiver fra Sør I Nord/Sør-prosjekter husk på: Når vi snakker om Nord og Sør er det lett å få inntrykk av at verden er delt i to og at det er klare skiller mellom menneskene i de to ulike delene. Et slikt skille eksisterer først og fremst på papiret eller i våre tanker om verden. Uansett hvor man bor, om man er fattig eller rik, er man et tenkende, handlende menneske. Folk forandrer verden, og i alle Nord/Sør-prosjekter er det derfor viktig å få fram at mennesker i sør er aktører i sine liv. Det er de som er eksperter på sin hverdag de kjenner sin livssituasjon og sine utfordringer. Det er ofte slik at den som vet hva som er problemet også kjenner til de beste løsningene. Informasjonsarbeid omhandler ofte andre menneskers livssituasjon. Hvis mennesker selv får muligheten til å definere sine utfordringer kan dette gi et mer realistisk bilde av situasjonen. Nettopp derfor bør vi la mennesker i sør få snakke på vegne av seg selv. Samtidig er det viktig å huske på at mennesker i sør ikke representerer sitt land og sin kultur i større grad enn vi er representanter for vår. Får ikke mennesker i sør komme til ordet fremstilles de som passive. Mennesker i sør kan og bør være endringsaktører i saker som angår dem. Å inkludere stemmene fra sør gir informasjonsprosjekter legitimitet, det er også den viktigste kilden til førstehånds informasjon om det tema dere fokuserer på. Det gir også et bedre og mer realistisk syn på situasjonen enn om det bare er synspunktene til norske organisasjoner som vektlegges. Hvordan kommuniserer vi bildet av sør i den norske offentligheten? Hvem skal kampanjen snakke på vegne av? Hvordan inkludere disse i kampanjen? Hvem er det naturlig at norsk ungdom retter budskapet mot? Bakerst i dette heftet finner du RORG sin Vær varsomplakat. Denne legger blant annet vekt på at man skal ha respekt for menneskers egenart og identitet. Alle har rett til å bli referert til når man har uttalt seg om noe. Ved å navngi kilder styrker man også legitimiteten i utsagnene. Ikke ta bilder ut av kontekst, og husk å oppgi navn og alder på de som er avbildet. Ord og bilder er mektige våpen, misbruk dem ikke. Gi et så helhetlig bilde av situasjonen som mulig. Det kan være enkelt for mennesker i nord å se en situasjon utenfra, trekke konklusjoner, og med gode intensjoner viderefører bildet de selv har. Legg vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon. Det er viktig å ikke bare presentere en situasjon, men å få med grunnene til at det er sånn - bryt ned fordommer og antakelser. Ved å snakke på vegne av og ikke inkludere sør sine egne stemmer skaper vi distanse mellom nord og sør, mellom mennesker og nasjoner. Vi får et oss-dem forhold, som ikke er konstruktivt når man jobber med globale utfordringer. For å jobbe sammen mot målet om et mer rettferdig samfunn er det viktig at vi ikke er vi her og de der, men oss sammen. 9

10 Foto: LNU Hvordan jobbe med Nord/Sør-spørsmål Hvordan komme i gang? Noen organisasjoner jobber kun med Nord/Sør-spørsmål, det er det de gjør. Andre kan ha det som en del av arbeidet sitt, mens andre igjen aldri har jobbet med slike temaer og ser ikke helt hvorfor eller hvordan de skal gjøre det. Som tidligere nevnt kan en organisasjon få stort utbytte av å jobbe med Nord/Sør-spørsmål, men hvordan komme i gang? For å få til et godt Nord/Sør-arbeid i egen organisasjon bør en se på hvilke muligheter og forutsetninger som ligger i organisasjonen. Ikke la dette hindre dere i å gjøre nye ting, men la heller rammene dere har være en ledetråd. Er det ikke åpenbart for dere at dere skal jobbe med tydelige Nord/Sør-spørsmål som f. eks klima eller handel, kan det være greit å se på organisasjonens mål og styringsdokumenter som; vedtekter, Noen viktige spørsmål: Hva vil du forandre? Hvem bestemmer? Hvem må du påvirke? Hvem er alliansepartner/motstander? politiske program og aktivitetsplan, med et nytt blikk. Er det temaer og områder dere skal jobbe med som trenger et push? De aller fleste organisasjoner har temaer som det trengs å jobbe mer med, hvorfor ikke lage et Nord/Sør-prosjekt ut av det temaet eller området? Alle typer organisasjoner kan lage et Nord/Sør-prosjekt, og veldig mange temaer og områder egner seg til det. 10

11 Jobber din organisasjon med teater kan en f. eks utvikle nye teaterstykker eller metoder gjennom å ta opp et Nord/Sør-tema dere er engasjert i. Er organisasjonen din opptatt av friluftsliv hva med å ha et prosjekt om klima og trusselen mot deres fritidsaktivitet? Har for eksempel Norge et ansvar for klimaendringene som oppstår, og kan norske myndigheter gjøre noe for å stoppe dem? Klimaendringene rammer hardest i Sør, hvordan påvirker det speiderne i Kenya? Mulighetene er mange! Det er en stor fordel for en organisasjon om prosjektene bygger oppunder organisasjonens mål og politikk og dermed bidrar til videreutvikling av denne. Det er viktig å huske på at et prosjekt skal være noe annet enn det dere alltid gjør. Et prosjekt skal ha en klar start og slutt. Dere bør sette mål for prosjektet, og gjennomføre aktiviteter som gjør at dere når det målet. Det er derfor lurt å være bevisst på hva som vil kjennetegne at dere har nådd målet med prosjektet. Slik kan dere se hva dere har oppnådd når prosjektet er ferdig. En kampanje: har et klart definert problem, og en klar endringsagenda har et klart mål skal påvirke beslutningstakere, medlemmer eller andre skal skape oppmerksomhet her en klar start og slutt Videre vil vi presentere noen redskaper til hvordan dere kan utvikle et Nord/Sør-prosjekt, fra hvordan få de gode ideene til hvordan sette mål, planlegge, gjennomføre og evaluere. Det er langt fra alltid en trenger å jobbe på denne måten for å få satt i gang og gjennomført et prosjekt. Av og til kan det være slik at noen i organisasjonen har en god ide og med en gang ser hva som må gjøres og av hvem. Da er det bare å sette i gang! Andre ganger, og særlig ved større prosjekter, kan det være bra å jobbe mer systematisk. 11

12 Tips for godt Nord/Sør-informasjonsarbeid: Sør-perspektiver i prosjektet er en forutsetning for reell og likeverdig dialog mellom Nord og Sør Snakk om maktforhold, ikke bare hjelp fra Nord til Sør Vis mennesker som handler og gjør noe med egen situasjon La folk snakke selv Presenter folk som individer, ikke bare representant for en gruppe: fullt navn, alder, yrke osv. Vis at folk er posisjonert: Partnere er ikke nøytrale ekspertkilder Vis respekt Etterstreb samtidighet og nærhet til tema, unngå å skape et skille i tid mellom Nord og Sør og oss og dem Tilpass informasjonen etter målgruppe Gi folk minst ett handlingsalternativ, tilpass handlingsalternativ etter målgruppe Vekk engasjement: Det nytter! Foto: LNU 12

13 Initiativ og ideskaping Et prosjekt kan bli til på mange ulike måter. Ideer kan oppstå spontant, gjennom bevisst søking eller som følge av en forespørsel fra noen i eller utenfor organisasjonen. Under vil vi gjennomgå noen metoder for å finne de gode ideene. Gjennom ideskapingsprosessen vil noen ideer forkastes, mens andre kan videreutvikles til gode prosjekter. Den kreative prosessen er viktig for å finne gode prosjekter. Ideer er ikke det samme som løsninger, og det er viktig å være positive og støttende til hverandres forslag. Selv om en ide forkastes, kan man ta med seg positive sider ved ideen videre i prosessen! Brainstorming Kvantitet kommer foran kvalitet. Kom med ideer fortløpende og ukritisk. Bruk fri assosiasjon og bygg på hverandres ideer. Ideskriving Én person begynner med å skrive tre ideer på et ark. Arket sendes videre til neste person som leser opp tidligere ideer, samt kommer opp med tre nye ideer. Slik sendes arket rundt til alle har fått kommet med sine ideer. Tenk grundig gjennom ideene før dere går videre. Hvor ressurskrevende vil denne ideen være, tidsmessig, men også økonomisk. Er den realistisk? Dersom man har mange ideer må man veie disse opp mot hverandre og velge den eller de som organisasjonen har ressurser til å gjennomføre og som engasjerer mest. Aktiviteter med dynamiske metoder er en fin måte å engasjere folk til å komme med ideer på. Her kan man være ukritisk kreativ. Kreativitet er en evne alle besitter og det er mange ulike måter å få tankene i gang på! Ytre stimuli Bruk ord, gjenstander, bilder som utgangspunkt for fri assossiasjon. Assosiasjonene knyttes så opp mot det konkrete temaet. Post-it Denne metoden er nyttig om dere har valgt dere et tema. Sett opp noen kategorier knyttet til temaet på en tavle eller et stort ark. Skriv så ned alt dere forbinder med de ulike kategoriene på så mange lapper som mulig. Bruk gjerne forskjellige farger. Etter en stund presenterer hver person sine lapper. Prøv gjerne å få til en diskusjon mens dere sorterer og deler lappene inn i grupper. 13

14 Foto: Ragnhild Erevik Lea Målformulering Mål skal gi retning for arbeidet og motivere de som arbeider med prosjektet. Det er strategisk å utarbeide konkrete mål helt i starten av prosjektet. Da sikrer man effektivitet og resultater av arbeidet man legger ned. Mål bør være i tråd med organisasjonens overordnede mål og visjon. Gode måter å forankre prosjektet i resten av organisasjonen på kan være å ta utgangspunkt i dokumentet som organisasjonen er grunnlagt på. På denne måten kan arbeidet bidra til å styrke og videreutvikle organisasjonens arbeid. Det er ikke enkelt å formulere gode, konkrete mål. Man må ta seg god tid til å beskrive hva man ønsker å oppnå med prosjektet. Det er her nyttig å skille mellom effektmål og resultatmål. Effektmål beskriver hva man ønsker å oppnå, for eksempel økt kunnskap om Nord/Sør-spørsmål. Resultatmål beskriver hva som konkret skal foreligge når prosjektet er ferdig, for eksempel en bok. Kampanjens mål og budskap må formuleres enkelt og forståelig Formuler noen standardsetninger om kampanjen som blir husket Fortell hva vil vi oppnå og hvorfor bruk positive ord om egen sak Kjennetegn for gode målformuleringer Det er mulig å etterprøve om målene er nådd Målene beskriver resultater og ikke aktiviteter De er realistiske og troverdige, men samtidig noe å strekke seg etter Målene er rettet mot forhold vi kan påvirke/endre Det er et etablert faktum at en lærer mer og bedre når kunnskapen kommer direkte fra kilden i sør, og ikke via via. AUF i rapport for prosjektet The struggel is our life - a project about working in a difficult political environment. 14

15 Foto: Helene Moe Slinning/KFUK-KFUM-speiderne Målgruppe Når organisasjoner utarbeider et Nord/Sør-prosjekt er det viktig å være bevisst målgruppen(e). Dersom organisasjonen har én eller flere målgrupper, f.eks. egne medlemmer, mannen i gata og politikere, er det avgjørende at organisasjonen har et bevisst forhold til det. Målet for arbeidet med politikere vil være annerledes enn det målet man har ovenfor egne medlemmer. Det er viktig at informasjonen som skal ut blir tilpasset de forskjellige målgruppene slik at de blir engasjert. Kampanjebudskapet må utformes med tanke på målgrupper og kanalene man kan bruke for å nå disse. 15

16 Handlingsalternativer Når en har spredt informasjon og en har lykkes i å skape engasjement for en sak er det viktig å gi de ulike målgruppene handlingsalternativer, at de menneskene som har fått mer kunnskap og engasjement for en sak får muligheten til å gjøre noe konkret. Hva kan JEG gjøre? Handlingsalternativer bør være enkle, meningsfylte og gjerne gøyale! Handlingsalternativer bør også være egnet til å få oppmerksomhet. På samme måte som at informasjonen må være tilpasset målgruppen, må handlingsalternativene også være det. Handlingsalternativet for egne medlemmer kan for eksempel være å reise rundt til skoler å snakke om temaet. For mannen i gata kan det være å skrive under på noen krav til politikere, mens handlingsalternativet for politikeren kan være å endre konkret politikk. Engasjementstigen Komme på et seminar Bli engasjert i arbeidet med kampanje Gjøre en aktivitet Skrive under på kampanje Bli med i facebook-gruppe Bakerst i hefte finner du et kartleggingsverktøy, en modell som viser hvordan mål, målgrupper og handlingsalternativer henger sammen. Denne kan være nyttig å bruke i utformingen av et Nord/Sør-informasjonsprosjekt. 16

17 Changemaker tar i bruk kreative metoder for å skaper oppmerksomhet rund kampanjen for strengere kontroll av norsk våpeneksport. Foto: Changemaker 17

18 Planlegging Hovedoppgaven nå er å skaffe en oversikt over hva som må gjøres for å oppnå prosjektets mål. Dere må kartlegge hva som skal gjøres, når dette skal gjøres, hvilke ressurser dette krever, og hva resultatet skal være. Lag en tidsplan og klargjør hvem som skal utføre de ulike oppgavene. Denne planen kan ikke bli for detaljert. En klar ansvarsfordeling sikrer at ting blir gjort. Delmål forteller oss hva som burde vært gjort til en satt dato. Underveis må man følge opp disse delmålene. Man må også følge opp ressurs- og tidsbruk. Kanskje delmålene er urealistiske og det er behov for endringer? Planen er ikke skrevet i stein, gjør de nødvendige justeringene underveis for å unngå overraskelser til slutt! God kommunikasjon er viktig. Hold hverandre oppdatert på hva dere holder på med og hvor langt dere har kommet. Lytt til hverandres synspunkter. Å ha regelmessige møter sikrer god kommunikasjon. Mellom møter kan man følge hverandre opp og dele informasjon gjennom lukkede Facebook-grupper, på e-post eller lignende. Gi andre mulighet til å være med å påvirke og ta ansvar, dette skaper engasjement og eierskap til prosjektet! Dette kan ikke minst være med på å styrke prosjektets kunnskapsgrunnlag. Gjennom foredrag eller workshop` s kan man benytte seg av kompetansen til andre i organisasjonen. Man kan også invitere til møter hvor de andre får komme med sine synspunkt på det som skal skje. I tillegg til å benytte ressurser i egen organisasjon må man ikke glemme muligheten til å samarbeide med andre organisasjoner. Ta dere tid til å undersøke hva andre organisasjoner arbeider med, det kan være norske eller internasjonale organisasjoner. Man kan få mye ut av nye impulser og nye måter å gjøre ting på. En måte å finne frem blant myldret av norske organisasjoner på kan være å gå inn på og sjekke ut medlemslistene. Indigenous one way or another Urfolkutveksling I samarbeid med SAIH arrangerte den samiske ungdomsorganisasjonen Noereh! en bålsamling i Finnmark hvor samisk ungdom og ungdom fra Bolivia og Nicaragua møttes. Temaet for samlingen var å utveksle erfaringer og å snakke om hvordan og hvorfor urfolk skal organisere seg. Ungdommene hadde mye til felles til tross for at de befant seg på hver sin side av verden. Noereh! ønsker å øke samarbeidet mellom nord og sør om utfordringer man står ovenfor som urfolk, og de ønsker å vise at urfolk kan stå sterkere sammen. Prosjektet ble støttet av LNU Informasjonsstøtte Nord/Sør. 18

19 Gjennomføring Når prosjektet skal gjennomføres er det viktig å være bevisst ansvarfordelingen og ha fokus på de målene man har satt seg. Det kan være fint å ha notater fra planleggingsfasen lett tilgjengelig så man kan sjekke opp ting under veis. Husk å inkludere større del av organisasjonen i gjennomføringen av prosjektet. Et informasjonsprosjekt handler naturlig nok om å spre informasjon og dette kan gjøres av flere enn de som har utarbeidet prosjektet. Når store deler av organisasjonen er involvert er det lettere å holde oppe engasjementet og nå målene en har satt seg. I et Nord/Sør-prosjekt er det viktig å skape oppmerksomhet rundt tema, om det er i egen organisasjon, mot media eller andre. Jo mer oppmerksomhet dere greier å skape jo større gjennomslagskraft vil dere få. Underskriving på ungdommens klimaopprop. Foto: LNU Virkemidler for å nå kampanjens mål: mobilisering (gir legitimitet til kampanjen) medieoppmerksomhet (synlighet = pressmiddel) lobby (direkte politisk påvirkning) Gjennomføringsfasen varierer fra prosjekt til prosjekt. Noen ganger strekker den seg over lang tid, andre ganger er den avgrenset til et bestemt arrangement. Det finnes utallige måter å gjennomføre et prosjekt på, noen eksempler kan være: å holde en konferanse, presentasjon, medieoppslag, debatt, stand, filmvisning, stunts, teater, underskriftskampanje eller demonstrasjonstog. Hent gjerne ideer fra andre organisasjoner. La deg inspirere, men ikke begrense av det som er gjort tidligere! 19

20 Evaluering Evaluering er viktig for fremdrift, justering og oppfølging av et prosjekt. Det er også viktig å evaluere for læring og motivasjon til videre arbeid. En god evaluering vil være nyttig for din organisasjon i det videre arbeidet, enten det er for videreføring av prosjektet eller for likende arbeid. Et prosjekt eller en kampanje er ikke avsluttet før det er evaluert. Selv om den avsluttende evaluering ofte er det siste arbeidet man gjør, er det viktig å huske på at evaluering bør gjennomføres i alle faser av et prosjekt. Hvis dere evaluerer prosjektet underveis har dere mulighet til å sjekke at dere er på riktig vei og det vil også lette arbeidet med den avsluttende evalueringen. Evaluering underveis Det settes ofte av for lite tid til evaluering underveis. Informasjonsarbeid Mindre bra sette fokus på få ut mer informasjon om mål om bare å endre holdninger Best endringsagenda gi folk en mulighet til å gjøre noe aktivt med et problem endre holdninger gjennom en tydelig endringsagenda og tilpassede handlingsalternativer Husk derfor å ha fokus på dette helt fra starten av. Evaluering bør legges inn i tidsplanen. Evaluering underveis er først og fremst et redskap for at dere selv kan sjekke at dere er på riktig vei, og at dere oppfyller de målsetninger dere hadde fra starten av. Dere bør hele tiden gå tilbake å sjekke at det dere gjør er i tråd med den opprinnelige planen dere hadde. Har dere gjort et godt arbeid med målformulering og planlegging vil dere enkelt kunne sjekke at dere beveger dere i riktig retning. Dette kan dere gjøre ved å stille kontrollspørsmål til dere selv. Slik spørsmål kan være: Oppnår vi målet vi har satt oss? Følger vi den tidsplanen vi har lagt? Oppnår vi delmålene våre? Har vi de ressursene vi trenger (personer, tid, penger og materiell) for å gjennomføre prosjektet vårt? Er det enda realistisk å gjennomføre planene våre? Er det noe vi må gjøre annerledes? Hvordan fungerer samarbeidet? Husk at dere må være kritiske til dere selv og realistiske i denne prosessen. Juster planene deres etter hva dere finner ut her. Skriv gjerne notater mens dere evaluerer, det vil komme godt med til den endelige evalueringen. Endelig evaluering Den endelige evalueringen skal forgå etter endt prosjekt. Siden det ikke lenger er rom for justering, vil denne ha et annet fokus enn evalueringen underveis. Har dere fått støtte til deres prosjekt kan det være nyttig å dele opp evalueringen i en del som kan brukes internt for deres organisasjon, og en del som kan brukes eksternt til rapportering. 20

21 Prosjektgruppen bør selv vurdere hvilken evalueringsform som er mest hensiktsmessig å bruke. Dere kan ha et møte hvor dere samlet går i gjennom en liste av punkter. Dette kan være konstruktivt, da nye og viktige momenter kan komme fram gjennom dialog. En annen metode er å be de involverte fylle ut et spørreskjema. Dere kan også velge at alle skriver sin egen evaluering, for så å sy dette sammen til en samlet evaluering. Prøv å ha en god og åpen tone gjennom evalueringen. Ikke fokuser på hva enkeltpersoner har gjort feil, men hvordan ting kunne ha blitt gjort annerledes. Når dere starter å evaluere er det greit å gå ut i fra en liste med punkter for å strukturere evalueringen. Eksempler på slike punkter kan være: Hva var vellykket? Hva var mindre vellykket og hva kunne blitt gjort annerledes? Har dere oppnådd målene dere satt dere? Har dere oppnådd noe som ikke var planlagt? Har dere nådd målgruppen? Hvordan har gjennomføringen fungert? Hvordan har samarbeidet i prosjektgruppa og for øvrig i organisasjonen fungert? Hvis dere har samarbeidet med andre organisasjoner, hvordan har dette samarbeidet fungert? Økonomi budsjett og regnskap Der er viktig å ta utgangspunkt i mål, delmål, tidsplaner og planer for gjennomføring i endelig evaluering. Ta også fram notatene fra evalueringene underveis og bruk disse. En evaluering blir ekstra verdifull om dere også kan se Lars Hellerdal (KFUK-KFUM) på Ungdommens Klimatoppmøte Foto: LNU fremover. Gi gjerne tips til videre oppfølging av prosjektet. Hvordan kan deres erfaringer brukes inn i organisasjonen? Husk at dere etter et endt prosjekt sitter på en masse kunnskap som kan være nyttig for mange andre. Både styrer, komiteer og ansatte vil ha interesse av deres evaluering. Skriv derfor ikke i stikkordsform og utdyp der dette trengs. En ekstern del bør ha fokus på hva dere har oppnådd. Her vil dere fort se hvor dyktige dere har vært til å lage gode målformuleringer. Som tidligere nevnt vil gode målformuleringer blant annet kjennetegnes av at det er mulig å etterprøve om målene er nådd. Det er viktig å ha målbare resultater. Eksempler kan være: Antall aktiviteter Antall som møtte opp til ulike arrangement/aktiviteter Medieoppslag i etterkant av en kampanje Tilbakemelding i form av spørreskjemaer til deltakere Foto: LNU Antall underskrifter på en underskriftkampanje 21

22 Hvordan nå ut med deres budskap Når dere har utarbeidet en plan for prosjektet deres kan dere begynne å tenke på hvordan dere skal nå ut med deres budskap. Det finnes ulike kanaler dere kan bruke for å få dette til. Dere må finne den som er best egnet for deres prosjekt. Denne delen handler om hvordan dere kan jobbe for å profilere deres prosjekt i media. Første del handler om hvordan dere kan jobbe opp mot pressen, andre del tar for seg hvordan dere kan jobbe i sosiale medier. Når dere jobber opp mot media er det viktig å ha en forståelse av hvordan pressen arbeider og fungerer. Hvordan blir en nyhet til? Når skal dere ta kontakt, og hvordan tar dere kontakt? Pressedekning i media har ofte stor gjennomslagskraft, men er ofte et tidkrevende arbeid som ikke alltid gir resultater. For å gjøre arbeidet med pressen lettere har vi i denne delen prøvd å gi dere et inntrykk av hvordan pressen arbeider og fungerer. Nyhetskriteriene hva blir en nyhet? Mens noen tips til nyhetsredaksjonene blir fulgt opp og ender som nyhetssaker, i avisen eller på lufta, blir andre forkastet med det samme. Journalister arbeider etter nyhetskriterier, og alle aktuelle saker og tips vurderes opp mot disse. Journalister lar seg styre av følgende nyhetskriterier: 1. Vesentlighet - hendelsen eller det vi uttaler oss om bør være viktig for mange. 2. Identifikasjon - Personifisering (mennesker, ikke statistikk), miljønærhet (hvordan angår det oss der vi bor?), psykisk nærhet (noe jeg er opptatt av), nærhet i tid. Eksempel: Norsk firma bruker barnearbeid i Thailand er bedre enn Barnearbeid i Thailand. Kan du linke saken til noe kjent og nært har du en mye bedre sak. 3. Sensasjon - en nyhet må være noe nytt og spennende. En uvanlig og merkverdig hendelse blir attraktiv som nyhet. Eks.: Mann beit hund. Ikke: Hund beit mann. 3. Aktualitet - hendelsen må nettopp ha skjedd, og foregå i et tidsrom der det er mulig å få dekket nyheten. For aviser vil det normalt si innen ett døgn etter hendelsen. Det er likevel viktig å huske på at det mulig selv å gjøre saker aktuelle. Dette kan dere gjøre ved å følge med i mediebildet. Se etter saker som er relevant for deres prosjekt. Rapporter (FN) eller nasjonale- og internasjonaleavsløringer omkring deres tema kan gjøres dere budskap aktuelt. 4. Konflikt - kriger og andre storpolitiske konflikter har stor nyhetsverdi, men også andre typer uenigheter er interessant for media. Om man finner en konflikt i en sak blir det automatisk en bedre nyhet. For virkelig å sette fart på saken bør en klar konfliktlinje settes opp. For eksempel: Norsk firma bruker barnearbeid i Thailand. Foreldreløse barn helt ned i 5-årsalderen grovt utnyttet. [Din organisasjon] har bedt firmaet om 22

23 Engasjerte ungdommer på Ungdommens Klimatoppmøte diskuterer med tidligere miljø- og utviklingsminister Erik Solheim. Foto: LNU en forklaring, men får ikke noe svar. Nå krever vi at firmaet legger alle kortene på bordet og rydder opp etter seg, sier representant fra [din organisasjon]. Her får du frem en tydelig konflikt mellom din organisasjon og firmaet som bruker barnearbeiderne. Det er noe journalister elsker å kunne ta tak i. 6. Kjendiser. Kjente personer (også kjente talspersoner/ eksperter ). Kan dere få støtte fra en kjendis, en politiker eller ekspert i deres sak? Forberedelser i møte med journalister Forbered deg godt når du snakker med pressen. Ha gjerne ulike vinklinger på en historie for å gjøre den mest mulig interessant. Informere journalisten godt om hva du syns er det viktige ved din sak. Det er en journalists jobb å stille kritiske spørsmål. Ta dem ikke ille opp, men svar så godt du kan. Avklar hvem i organisasjonen som skal uttale seg om saken. Dersom personer som ikke er vant til pressehåndtering gis adgang til å uttale seg, bør man vurdere en opplæring på hva/hvordan ting bør sies. Øv inn de viktigste poengene dere vil få fram i mediene. Skriv gjerne ned de viktigste argumentene. Det er viktig å ha jevnlig medietrening med talspersonene for organisasjonen din. Dette kan være så enkelt som å øve på å bli intervjuet. 23

24 Gode huskeregler Følg med på medier som handler om Nord/Sør-tematikken Ha god oversikt over journalister med interesse for Nord/Sør tematikk, før et skikkelig arkiv med alle kontaktdetaljer. Husk at det er bra å ha gode relasjoner med journalister, men husk si aldri noe du ikke vil ha på trykk foran journalister. Ikke gi off the record uttalelser. Alt du sier, kan bli brukt i intervjuet eller i saken. Godkjenn aldri at et intervju kommer på trykk, før du har fått sjekket sitatene dine. Man har krav på å sjekke og godkjenne sitatene sine, men ikke å lese selve teksten journalisten skriver. Regn alltid med at du blir kontrollert mot andre kilder. Vær ærlig. Kan du ikke svare på noe så si det. Tilby eventuelt å ettersende informasjon. Foto: Helene Moe Slinning/KFUK-KFUM-speiderne 24

25 Hvordan ta kontakt med media? Vær ikke redd for å ta kontakt med media, de er helt avhengige av tips. Det finnes mange muligheter å gå fram på når du skal ta kontakt med pressen. E-post, brev, telefon eller personlig oppmøte er alle mulige tilnærminger. Telefonsamtale. Du trenger ikke å kjenne journalisten du ringer, selv om det kan være en fordel. Journalister liker å få tips om saker, men ikke sent på ettermiddagen, så pass på å ringe på formiddagen hvor det er roligst i redaksjonen. Ha alltid klar mye bakgrunnsinformasjon, og skriv gjerne en oppfølgende e-post med utfyllende detaljer rett etter at du har snakket med journalisten. Pressekonferanse. En pressekonferanse arrangerer du først og fremst hvis du har en stor lansering av en nyhet. Det skal være en veldig viktig sak som det er stor interesse for før du arrangerer pressekonferanse. Husk å sende ut invitasjoner i god tid på forhånd. Mediestunt. Et mediestunt er noe du gjør, bare for å få kampanjen i media. Det må også følge nyhetskriteriene som er gjennomgått tidligere, men ofte med hovedvekten på det spektakulære. Skap situasjoner som mediene kan ta bilde av, visualiser budskapet ditt saker med gode bilder kommer lettere på trykk. Ved aksjoner med pressen som målgruppe er det viktig å tenke over hvilket tidspunkt du inviterer dem til. Et mediestunt kan være en kostnadseffektiv måte å komme i media på, men ofte også det stikk motsatte. Det er mye jobb å forberede, men du vet ikke om journalistene blir interessert. Ønsker du å gjøre et mediestunt må du huske at journalistene ikke kommer av seg selv, du må alltid kontakte media på forhånd. Personlige kontakter. Den aller beste måten å sikre mediedekning på er å knytte personlige kontakter. På den måten får du en snarvei inn i redaksjonen og slipper å gå gjennom den vanlige papirmøllen. Kjenner du en journalist i redaksjonen kan hun fronte din nyhet, eller selv ta initiativ til at den kommer på trykk. Få en sak på trykk og la den vandre. Husk at de forskjellige mediene dekker forskjellige behov og forskjellige markeder. Nyhet og aktualitetssaker følger ofte en fast gang gjennom mediene. Avisene kommer ut tidlig om morgenen, deretter holder radio og internett det gående gjennom dagen, mens tv nyhetene kommer på om kvelden. Ikke gi deg når du har kommet inn et sted, bruk det faktum at du er inne for alt det er verdt! Mediestunt: Natur og Ungdom gir SV-leder Audun Lysbakken klar beskjed om at en god klimamelding er den viktigste jobben. Foto: Line Lønning/Natur og Ungdom 25

26 Pressemelding. En god pressemelding kan være verdifull når man jobber opp mot mediene. Den øker sjansen for at deres eget budskap kommer frem, og at fakta blir korrekt gjengitt. Å skrive en pressemelding tvinger deg til å konkretisere hva som er det viktigste journalistiske budskapet i din sak. Inkluder gjerne sitater i pressemeldingen. Tenk nyhetspyramiden med det viktigste først. Pressemelding skal kunne kuttes bakfra. Husk å gi svar de spørsmålene: hvem, hva, hvor, når, hvordan og hvorfor? Legg gjerne med bilder der dette er mulig. Når du sender ut pressemeldingen i e- post, skriv pressemelding og bruk ord i emnefeltet på e-posten som sier noe om det viktigste journalistiske poenget ved saken. Det er viktig med ord som er egnet til å vekke nysgjerrighet. Husk kontaktinformasjon. Ikke skriv for langt, legg heller ved et faktaark der dette er nødvendig. Pressemeldinger bør alltid følges opp med en telefonsamtale. Sosiale medier Media er ikke den eneste måten å nå ut til folk på. Det finnes også andre kanaler man å benytte seg av. Sosiale medier er et eksempel på dette, som har vist seg å være utrolig effektiv for å spre et budskap. Husk at media ofte snapper opp ting som slår an i sosiale medier. Det finnes mange eksempler hvor pressen har tatt tak i saker som har fått stor oppmerksomhet på Facebook eller Youtube. Facebook Facebook er et sosialt nettverk med mange millioner medlemmer. Facebook gjør det enkelt å opprette sider, grupper og arrangementer. Gjennom Facebook kan man spre informasjon om prosjekter eller gi handlingsalternativer. Flere bruker Facebook som en ny type underskriftkampanje. Ved at man aktivt trykker «liker» på en side stiller seg bak noen krav. Hus å være en tydelig avsender. Facebook er også et effektivt verktøy for å invitere til ulike arrangementer. Bruker man Facebook systematisk kan man fort nå ut til mange. Twitter Akkurat som Facebook er Twitter en sosial tjeneste. Det som skiller de to er at Twitter har færre muligheter. Her finnes ikke bildegallerier, quizer eller mulighet for spill. Twitter er enklere. Det eneste man reelt kan gjøre, er å skrive statusoppdateringer, på maks 140 tegn. Husk at Facebook og Twitter har ulike funksjoner og målgrupper, og bruk de deretter for å spre ditt budskap. På Twitter er det lav terskel for å starte samtaler, og folk engasjerer se fort. Mange journalister, organisasjonsmennesker, politikere og andre beslutningstakere er aktive på Twitter. Twitter brukes derfor gjerne til å kickstarte en kampanje sammen med f.eks. en facebookside. Du har et potensiale til å nå ekstremt mange veldig raskt på Twitter. I tillegg kan Twitter brukes til å måle engasjement rundt en sak dersom man er flink til å få brukere til å merke det de skriver om temaet med en såkalt hashtag (eks #nordsor). Youtube Youtube er en plattform for å dele filmer. Har dere laget en film til deres kampanje eller prosjekt er dette en gylden mulighet for å spre filmen. Husk at filmen også bør spres på andre plattformer, som hjemmesider og Facebook. 26

27 Bli inspirert! Kan en informasjonskampanje redde verden? I denne delen av hefte ønsker vi å inspirere deg ved å trekke fram gode prosjekter som tidligere har mottatt støtte fra LNU. Når man skal jobbe med Nord/Sør- spørsmål trenger man ikke nødvendigvis å finne opp på kruttet på nytt, man kan la seg inspirere av tidligere prosjekter! Til og med et lite prosjekt kan skape endringer. Det er viktig å jobbe med det som virkelig engasjerer deg og organisasjonen din. Det er mange spørsmål å ta fatt på innen Nord/Sør tematikken. Gode prosjekter har et tydelig mål om hva man ønsker å endre på. Denne endringen kan gjelde holdninger, politikk eller hand- ling. Med tydelige mål kan man vise at prosjektet har vært vellykket- at man har oppnådd noe! Alle store ting starter i det små, og deres engasjement kan skape store endringer! Vi synes ofte at verden er urettferdig, så hvorfor ikke bruke denne muligheten til å utrette en forskjell? Bli inspirert av disse prosjektene og jobb for å utrette en forskjell der dere engasjerer dere! Vi har valgt ut en håndfull prosjekter for å illustrere bredden av ideer som mottar støtte av LNU gjennom Informasjonsstøtten Nord/Sør. Du finner flere eksempler på Tips fra organisasjonene bak disse prosjektene: Bruk tid til å samle nok kunnskap om det tema du ønsker å jobbe med Eierskap til prosjektet er viktig for å skape engasjement. Involver medlemmene gjennom møter og sosiale aktiviteter Bruk tid på internundervisning for å sikre god overføring av kunnskap til nye medlemmer Bruk tid på å finne riktig metode for å oppnå målene som du setter deg. Det høres kanskje kult ut å lage film, men er dette det mest hensiktsmessige? Ikke vær redd for å prøve og feile! Gjør noe nytt, gjør det bra, og skap oppmerksomhet Samarbeid med andre organisasjoner Lag en konkret plan for hvordan prosjektet skal nå ut Vær kreativ når det gjelder finansiering lån utstyr, søk støtteordninger, samarbeid med andre I samarbeid med internasjonale organisasjoner kan man støte på utfordringer knyttet til kulturforskjeller. Vær bevisst og vær åpen. 27

28 Et prosjekt av KFUK-KFUM Global Internasjonalt lederseminar Global week er KFUK-KFUM Global sitt årlige internasjonale ledertreningsseminar, og dette året var tema «Ungdom og fred». Global Week samler ungdom fra ulike land innen KFUK-KFUM-bevegelsen, og har som mål å øke kunnskapen og kompetansen til ungdommene på internasjonale spørsmål, samt å skape en god møteplass for ulike mennesker fra ulike kulturer. Nord/Sør- perspektiv Under seminaret ble deltakerne utfordret til å reflektere rundt hva ekte fred innebærer, og hvilken sammenheng det er mellom deres liv og livene til mennesker som ikke lever i fredfylte samfunn. KFUK-KFUM mener at ungdom har en spesiell rolle som fredsbyggere, og at det må legges til rette for at ungdom kan skape fred i konfliktområder verden over. Hvordan KFUK/KFUM mottok full støtte fra LNU, samt støtte fra andre givere for å gjennomføre prosjektet. Seminaret hadde deltagere fra Norge, Sri Lanka, Bangladesh og Palestina. Sammen jobbet de med tema som ikkevoldelig kommunikasjon, konfliktløsning og fred som begrep. Temaene ble belyst med en rekke deltakende aktiviteter; diskusjoner, foredrag, workshops og sosiale aktiviteter. Foto: KFUK-KFUM Global Norges KFUK-KFUM Global er en selvstendig bistands og solidaritetsorganisasjon som eies av Norges KFUK-KFUM og Norges KFUK-KFUM-speidere. arbeider for å gi mennesker nye muligheter og bygge sterke demokratiske lokalsamfunn. hovedfokus er kvinner, barn og ungdom. 28

29 Et prosjekt av Norsk Medisinstudenforening Klima = helse Norsk medisinstudentforening (Nmf) så at med de globale klimaendringene følger det omfattende og alvorlige helsekonsekvenser og så det som naturlig og nødvendig at Nmf tok en aktiv rolle i dette med sin medisinsk faglige forankring. Nmf vedtok på sitt årsmøte: Nmf mener at fremtidige helsearbeidere har et ansvar for å øke den generelle bevisstheten rundt helseproblemene som de globale klimaendringene vil medføre. Ut fra dette utarbeidet en gruppe studenter kampanjen: klima = helse. Norsk Medisinstudenforening Nmf er en partipolitisk uavhengig organisasjon for norske medisinstudenter. Nmf sin hovedoppgave er å arbeide for medisinstudentenes faglige, økonomiske og sosiale interesser. Nmf jobber internasjonalt blant annet gjennom Internastional Federation og Medical Students Associations (IFMSA). Foto: LNU Nord/sør perspektiver Nmf viser hva klimaendringer er, og hvordan og hvor klimaendringer oppstår. Dette blir satt sammen med helseperspektivet, som for eksempel tilgangen på rent vann og migrasjon. Hvordan Nmf motttok full støtte fra LNU Informasjonsstøtten Nord/Sør. Nmf arrangerte klimaseminar for å skape engasjement blant medisinstudenter, andre helsefagstudenter og personell for temaene global helse og klima i et Nord/Sør- perspektiv. Nmf fremmet også sine synspunkter for LNUs ungdomsdelegat til FNs klimatoppmøte slik at hun kunne ta med seg deres perspektiver inn i den norske forhandlingsdelegasjonen. Nmf sitt klimaopprop ble publisert på egen nettside (klima- helse.no) i Norge, og i den internasjonale medisinstudentforeningen IFMSA, Nmf deltok også på årsmøtet i IMFSA for å nå frem internasjonalt med kampanjen. I tillegg laget Nmf en kort animasjonsfilm og skrev en artikkel om temaet til medisinstudentenes avis. Kampanjen ble avsluttet ved at Nmf overrakte i overkant av 1400 underskrifter til miljø- og utviklingsminister Erik Solheim. 29

30 Et prosjekt av Fantasiforbundet «På grensen - Palestinske perspektiver til laivfestivalen Grenselandet» Foto: Fantasiforbundet 30

31 «internasjonale prosjekt gir perspektiver som er med på å berike lokale arrangement. Det kan trekker inn utfordringer fra omverdenen inn i vår norske sammenheng. Vi tror våre partnere vil ha en tilsvarende nytte ( )». - Fra søknad til LNU Infosmasjonstøtten Nord/Sør. Laivfestival Prosjektets hovedaktivitet består av et seminar under Grenselandet internasjonale kortlaivfestival i Oslo. Til seminaret vil fantasiforbudet invitere fire aktivister fra Peace and Freedom Youth Centre til å fortelle om situasjonen i Palestina med vekt på organisasjonsfrihet og retten til å delta i det kulturelle liv. Etter seminaret vil de invitere til uformelle møter mellom palestinerne og deltakere som har ideer til prosjekter eller aktiviteter som kan bidra til å øke fokuset på nord/sør problematikken og ta initiativ til videre samarbeid med aktivister fra Palestina. Nord/sør perspektiver Fantasiforbundet ønsker å fremme kreative uttrykksformer som virkemiddel for å fremme marginaliserte grupper sine interesser. Prosjektet gir en direkte stemme til folk fra sør inn mot en svært kreativ gruppe i Norge, laivmiljøet. Målet med prosjektet er at deltagerne på Grenselandet internasjonale laivfestival blir bevisst situasjonen i Palestina, og at dette settes inn i en generell kontekst som styrker forståelsen for nord/sør problematikken. Et langsiktig mål, samt en måte å måle prosjektets suksess på, er at det settes opp flere laiver og andre kreative prosjekter med fokus på Nord/Sør- spørsmål. Gjennomføring Prosjektet samarbeider med Grenselandet som arrangeres av den frivillige organisasjonen Laivfabrikken, og med en palestinsk ungdomsorganisasjon på Vestbredden. Prosjektet ble tildelt kr fra LNU Informasjonsstøtten Nord/Sør, som gikk til å dekke reise- og boutgifter. Norske deltagere dro på formøte i Birzeit, og palestinske aktivister deltok på seminaret her i Oslo. Fantasiforbundet Fantasiforbundet arbeider for at alle mennesker skal kunne bruke sin fantasi, kreativitet og skaperkraft. Organisasjonen arbeider for et morsommere og mer fantastisk samfunn. Organisasjonens arbeidesform er basert på opplæring av fantasigründere som skal gjennomføre prosjektene. Fra 2011 har arbeid for å fremme menneskerettighetene med særlig vekt på kultur- og organisasjonsfrihet blitt tatt inn som et av organisasjonens overordnede formål. 31

32 Et prosjekt av SAIH Informasjonsturné om LHBT og seksuelle og reproduktive rettigheter (SRR) Om prosjektet SAIH gjennomførte en informasjonsturné til ungdomspartier og ungdomsorganisasjoners sommerleirer, i samarbeid med Sex og Politikk. SAIH gjennomførte workshops om SRR og lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LHBT), der de fikk plass i leirprogrammet, holdt appell på resten av leirene, og hadde en stand på alle. Nord/Sør-perspektiver SAIH: Overordnet perspektiv om seksuelle og reproduktive rettigheter (med utgangspunkt i Yogyakarta prinsippene), med mer spesifikk informasjon om situasjonen i forhold til; LHBT rettigheter, seksualundervisning og mødredødelighet. Foto: SAIH SAIH SAIH er studenter og akademikere sin egen solidaritets- og bistandsorganisasjon SAIHs motto er Utdanning for frigjøring Organisasjonene jobber med utdanningsbistand, informasjon og politisk påvirkning SAIH ønsker å sette søkelyset på ulike menneskers livssituasjon i Sør, og på de internasjonale strukturene og handlingene i Nord som skaper og opprettholder en urettferdig verden. Gjennomføring SAIH mottok full støtte fra LNU Informasjonsstøtten Nord/Sør. SAIH besøkte sommerleirene til; Senterungdommen, Skeiv Ungdom, Hove festivalen, Unge Venstre, Sosialistisk Ungdom og Rød Ungdom. Til standen produserte SAIH materiale for å aktivisere leirdeltakerne i et ringspill som satte fokus på seksuelle og reproduktive rettigheter. Det ble kjøpt verdenskart, isoporpeniser, kasteringer, diplomer og buttons til å dele ut. I tillegg gikk støtten fra LNU til reise, kost og overnattingsutgifter. SAIH nådde tilsammen ca. 200 ungdommer med appell eller workshop, og enda flere besøkte standen. SAIH: På denne måten fikk vi spredd informasjon og engasjement om SRR. Buttonsen Homofili= ingen forbrytelse som vakte nysgjerrighet, var en lett inngangsport for å informere om SAIHs politiske kampanje om LHBT. Vi mener vi har oppnådd målet vi satt om å: Engasjere omkring seksuelle rettigheter i et internasjonalt perspektiv. Sette fokus på ulikheter og likheter i utfordringene som møtes i nord og sør, samt forholdet mellom lands politikk på området. 32