Sameiet Sverdrups gt. 13, 0559 Oslo

Transkript

1 Dokumentasjon av helse, miljø- og sikkerhet for Sameiet Sverdrups gt. 13, 0559 Oslo Sist oppdatert:

2 1. INNLEDNING 1.1 Om regelverket Forskrift om systematisk helse-, miljø og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften) ble fastsatt ved kgl. res. 6. desember 1996 og trådte i kraft 1. januar Reglene har direkte virkning for virksomheter, men har også konsekvenser for boligsameier. Det er styret som er ansvarlig for at bestemmelsene overholdes. Det er også viktig at beboere og eventuelle ansatte får være med på prosessen for at ordningen skal fungere etter hensikten. Internkontrollsystemet skal beskrive hvordan helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet drives og dokumentere dette. Boligselskapene må i henhold til regelverket systematisere og dokumentere arbeidet med å etterleve bestemmelsene i relevante lover og forskrifter. Dokumentasjonen skal holdes oppdatert i forhold til faktiske forhold i boligselskapet og i forhold til regelendringer. Brudd på internkontrollforskriften kan medføre straffeansvar og økonomisk erstatningsansvar. 1.2 Relevante områder for HMS Internkontrollforskriften fastslår at de enkelte områdene for arbeidet med HMS skal være: - Elektriske anlegg og elektrisk utstyr - Sivilforsvarsloven - Produktkontrolloven - Arbeidsmiljøloven - Forurensningsloven - Brann- og eksplosjonsvernloven Utover ovennevnte regelverk, påhviler særlige oppgaver i forhold til spredning av Legionellabakterier og til skadedyr bekjempelse. Disse reglene omfattes ikke direkte av HMS-regelverket ettersom Legionella-forskriften er gitt i medhold av smittevernlovgivningen og skadedyr-forskriften i medhold av kommunehelsetjenesteloven, men noen av bestemmelsene tas likevel med her fordi forskriftene har betydning for boligselskaper. 1.3 Mål for HMS-arbeidet i boligselskapet Målet for arbeidet med HMS er at boligselskapets forpliktelser i henhold til internkontrollforskriften overholdes slik at man kan forebygge og hindre at ulykker skjer. Det overordnede mål med arbeidet er å verne om liv, helse og materielle verdier. Styret ønsker også at beboerne skal ha et godt miljø. 2

3 1.4 Hvordan komme i gang med HMS-arbeidet Utgangspunktet for HMS-arbeidet er å kartlegge hvilke risiki som finnes i boligselskapet samt hvilke konsekvenser de enkelte risiki har. Det er viktig at det brukes tid på dette og at styret benytter seg av beboernes og den ansattes kunnskap om faktiske forhold. Når man for det første har funnet hvilke risiki som foreligger, må man for det andre vurdere sannsynligheten for at noe går galt. De to ovennevnte momenter er vesentlige når man skal lage en prioritert liste over hvilke tiltak som må iverksettes for at skade ikke skal inntreffe og i hvilken rekkefølge man skal prioritere. Hvis det avdekkes områder hvor skade kan medføre tap av menneskeliv, og det samtidig er høy sannsynlighet for at skade kan inntre, så må det være et prioritert område for tiltak. Tilsvarende kan man nedprioritere områder hvor skadepotensialet er lite. I prioriteringen må man bruke sunn fornuft. Styret bør gjennomgå de enkelte områder for HMS i et styremøte og diskutere den konkrete situasjon boligselskapet er i. Styret må også kontrollere de faktiske forhold; styret må (helst i fellesskap og sammen med vaktmester eller andre ansatte/innleide ansvarlige) gå rundt på boligselskapets område og vurdere regler og offentlige krav opp mot den faktiske tilstanden. Sjekklistene og rutinene som er utarbeidet for de enkelte områder er tenkt som en hjelp til å identifisere farlige forhold. Ved å observere faktiske forhold og fylle ut sjekklistene samt HMS-malens øvrige innhold, kan styret identifisere hvilke forhold man må ta tak i. Dersom styret eller andre er kjent med særlige forhold som ikke er fanget opp av sjekklistene, må de ansvarlige ta et ansvar for dette også. På noen områder kan reglene om HMS medføre at boligselskapet trenger å fatte nye vedtak på generalforsamling. Et eksempel kan være at vedtektene eller husordensreglene trengs å revideres. Uansett bør styret bruke generalforsamlingen som mulighet til å informere beboerne om HMS arbeidet. Styrets årsberetning skal også inneholde en redegjørelse over arbeidet med HMS og gi en oversikt over handlingsplanen. 1.5 Grensen mellom fellesarealer og de enkelte boenheters areal Generelt gjelder at styret er ansvarlig for å kontrollere fellesarealene, ikke arealene i den enkelte boenhet. På noen områder er derimot skadepotensialet for fellesarealene store gjennom feil i den enkelte boenhet, typisk elektrisitets- og branntekniske forhold. På disse områdene må styret sørge for å gjøre den enkelte eier oppmerksom på deres egen plikt til å overholde regelverket. 3

4 1.6 Systematikk og tilgjengelighet i HMS-dokumentasjon I henhold til internkontrollforskriften 5 skal skriftlig dokumentasjon foreligge på følgende områder: 1. Boligselskapets mål for HMS skal dokumenteres. Dette er gjort i punkt 1.3 ovenfor. 2. Boligselskapets organisasjon, ansvar, oppgaver og myndighet for arbeidet med HMS skal dokumenteres skriftlig. Det er gjort i dette dokumentet punkt Farer og problemer, risikoer samt utarbeidede planer og tiltak for å redusere risikoer skal kartlegges og dokumenteres. Dette gjøres ved å gjennomgå sjekklistene i dette dokument og utarbeide nødvendige avviksmeldinger og handlingsplaner. 4. Rutiner for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelser av krav fastsatt i eller i medhold av HMS-lovgivningen skal dokumenteres skriftlig. Dette gjøres i dette dokument med tilhørende avviksmeldinger og handlingsplaner for hvert av de områder som omfattes av regelverket. 5. Systematisk overvåkning og gjennomgang av selve internkontrollen for å sikre at den fungerer som forutsatt, skal dokumenteres skriftlig. Dette gjøres jevnlig ved å gjennomgå sjekklistene i dette dokument. 6. I tillegg til ovenstående, skal lover og forskrifter innen HMS-sikkerhetslovgivningen og som gjelder for boligselskapet, være tilgjengelige og det skal eksistere en oversikt over krav som er særlig viktige for virksomheten. Dette dokumentet skal inneholde dette. 7. HMS-dokumentasjonen skal være oppdatert til enhver tid og er grunnlaget for valg av videre aktiviteter. Dokumentasjonen skal være tilgjengelig på styrerommet (eller annet relevant sted) for styret og de ansatte. 8. Av hensyn til personvernet skal ikke alt materiale være tilgjengelig for alle. Personopplysninger skal behandles i henhold til reglene i personopplysningsloven. Sameiets internkontrollrutiner krever ikke behandling av personopplysninger. 9. Viktige HMS-handlinger bør være tilgjengelige som oppslag som kan leses av alle beboere. Styret har laget oppgangsoppslag. 1.7 Kontrollinstanser Det er ulike kontrollinstanser for de ulike områdene for HMS og de beslektede områder som vi tar opp. Nedenfor følger en liste over dette. Det lokale brannvesen og kraftleverandør vil i praksis være den utøvende tilsynsansvarlige for områder der DSB har ansvar. 4

5 Regelverk Arbeidsmiljøloven Forurensningsloven Produktkontrolloven Sivilforsvarsloven Brann- og eksplosjonsvernloven Lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr Kommunehelsetjenesteloven Kontrollinstans Arbeidstilsynet Statens Forurensningstilsyn, (SFT)/Fylkesmennene Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og Statens forurensningstilsyn Direktoratet for samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB) Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)/ kommunale brannvernmyndigheter Direktoratet for samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB) Kommunale folkehelseavdelinger 5

6 2. STYREMEDLEMMER 2.1 Styret Under følger en liste over styremedlemmene og deres funksjonstid. Funksjon Navn Kontaktdata Valgt for periode Styreleder Edvard Velsvik Bele Frem til årsmøte 2016 Styremedlem Gard Holby Frem til årsmøte 2016 Styremedlem Martin Christiansen Frem til årsmøte

7 3. GENERELT OM KARTLEGGING, RISIKOVURDERING, HANDLINGSPLANER OG AVVIK Boligselskapet har rutiner for å kartlegge HMS-situasjonen og skal gjennom disse i størst mulig utstrekning prøve å avdekke mangler som ikke blir oppdaget til daglig. Beboere skal kunne gi innspill. Forslag til styret skal følges opp og dokumenteres om nødvendig. 3.1 Kartlegging og vurdering av risiko I vurderingen av den faktisk situasjon, skal boligselskapet på hvert av de enkelte HMSområder ta stilling til følgende: Hvilke skader kan tenkes å inntreffe? Hvilke konsekvenser kan skaden få? Hva er sannsynligheten for slik skade? Hva kan gjøres for å forhindre skade? Hvordan kan følgene av skaden reduseres hvis skaden inntreffer? I risikovurderingen kan man ta utgangspunkt i sjekklistene. Det kan, i det enkelte tilfelle, være behov for å revidere disse. Resultatene av risikovurderingen er basis for valg av rutiner og handlingsplaner. 3.2 Avvik og handlingsplaner Dersom, eller når, det oppdages avvik eller overtredelser i forhold til ønsket tilstand, skal det fylles ut et avviksskjema som skal arkiveres. Ved behov skal det deretter lages en handlingsplan for å hindre lignende tilfeller. For å enkelt kunne identifisere avviksmeldinger, bør disse oppbevares separat under kapittel 9 for avviksmeldinger. Handlingsplaner som er utarbeidet på grunnlag av innrapportert avviksmelding kan arkiveres under kapittel 8 for handlingsplaner. (Eventuelt kan man beslutte å oppbevare avviksmeldinger og handlingsplaner under hvert enkelt kapittel som er berørt.) Basert på innkomne opplysninger skal de ansvarlige vurdere forbedringer av rutiner og andre tiltak som er nødvendige. Handlingsplanen skal inneholde vedtatte forslag til tiltak og skal som et minimum angi: 1 Hva som skal gjøres 2 Hvem som skal gjøre det 3 Tidsfrist for gjennomføring 4 Kontrollansvarlig 3.3 Møter 7

8 Styremøter skal jevnlig diskutere HMS-situasjonen, hvor ofte dette skal skje vil avhenge av den konkrete situasjonen. Vi foreslår at dette minst tas opp som et eget punkt halvårlig. 8

9 4. DE ENKELTE HMS-OMRÅDER MED RUTINER OG EVENTUELLE SJEKKLISTER Nedenfor gjennomgås forslag til rutiner og sjekklister for hvert enkelt område som omfattes av HMS-bestemmelsene. I begynnelsen av hvert emneområde vil vi angi generelle utgangspunkter for HMSregelverket på det enkelte område, forslag til rutiner og deretter angi forsalg til sjekkliste. Ved gjennomgang av sjekklistene må det også lages handlingsplaner etter behov. Mal for handlingsplaner fremgår av dette dokuementet. Det enkelte boligselskap kan stryke forhold som ikke er relevant og må ved behov legge til andre relevante forhold. Det kan foreligge lokale bestemmelser som er relevante. I punkt 4.1 finnes en generell sjekkliste for kontroll av selve internkontrollen og en inkorporert rutine for hvor ofte de enkelte sjekklister skal gjennomgås, mens enkelte andre generelle forhold er dekket i punkt 4.2. Husk at dersom boligselskapet har ansatte, må man ta særlig hensyn til bestemmelsene i arbeidsmiljøloven med forskrifter. Dette regelverket utvider området for HMS-kontrollen vesentlig, se nærmere i kapittel 5. Det er viktig å merke seg at regelverket også kan få anvendelse dersom boligselskapet leier inn arbeidskraft. Se mer også om dette i kapittel 5 og særlig 5.3 om byggherreforskriften. Den såkalte byggherreforskriften får anvendelse når man engasjerer andre til å bygge for seg selv om det ikke foreligger et konkret ansettelsesforhold. 9

10 4.1 Overordnet sjekkliste for oppfølging av HMS-regelverk Nedenfor angis en overordnet sjekkliste for de forhold som må gjennomgås årlig (eller oftere hvis påkrevd). Husk at det er et særlig krav at man kan dokumentere at selve internkontrollen også evalueres. Fokus Hyppighet for gjennomgang av relevant sjekkliste Ja Nei Ikke Relevant Kommentar Følges rutinene/sjekklistene på de enkelte områder for HMS slik angitt under? Elektriske anlegg og elektrisk utstyr på fellesarealene Halvårlig jevnlig ettersyn (men det må foretas en konkret risikovurdering) Brann- og eksplosjonsvern Årlig Vaskemaskin og tørketrommel Årlig Sivilforsvarsloven (tilfluktsrom med kapasitet over 50 personer, bygd etter 1967) Hver tredje måned Kommunehelsetjenesteloven (skadedyr) Årlig På det enkelte område, ta stilling til: (ta evt. flere utskrifter) Er rutinene og sjekklistene tilstrekkelig gode? Bør noen rutiner eller sjekklister tilføyes? Bør noen rutiner eller sjekklister endres eller fjernes? 1 0

11 Er rutinen for avviksbehandling fulgt? Er avvik blitt rettet på korrekt måte? Er tidsfrister overholdt for planlagte tiltak? Har det forekommet personskader? Foreligger klager fra beboere eller andre? Har det forekommet tilløp til brann? Er det kommet særlige pålegg fra offentlige myndigheter? Har ansvars- eller ansettelsesforhold endret seg? Er lover og forskrifter med betydning for boligselskapet endret? 1 1

12 4.2 Generelle forhold Informasjonsflyt i boligselskapet For å sikre informasjon i boligselskapet har sameiet egen hjemmeside med informasjon ( og rundskriv blir distribuert med e-post når dette er nødvendig. Styrets medlemmer skal ta i mot henvendelser fra beboerne Renhold, snømåking og strøing, ras fra tak De lokale politivedtektene har regler om renhold, snømåking og strøing. I Oslo er politivedtektene tilgjengelig på Internett. Forskrift om politivedtekt for Oslo kommune trådte i kraft I indre by (definert i 4-3 i politivedtektene) er huseier ansvarlig for renhold, rydding av snø og is samt strøing på fortau og langs eiendommen. Når snø eller is truer med å falle fra hustak mot offentlig sted, skal eier straks sette opp avvisere som gjør det tydelig at ferdsel er forbundet med fare eller ulempe. Eier plikter snarest å rydde tak for snø eller is slik at ras unngås. Når faren for ras er over skal avviserne fjernes. Eier av bygning eller grunn, eller den som utfører brøytingen må ikke henlegge snø eller is fra eiendommen slik at det er til hinder eller ulempe for ferdselen på offentlig sted. Eier av bygning eller grunn mot offentlig sted plikter snarest etter takras å rydde fortauet utenfor eiendommen for snø og is. Innenfor Ring 1 plikter eier av hus eller grunn mot offentlig sted snarest etter snøfall å rydde fortauet utenfor eiendommen for snø og is. Ved bruk av kjemiske smeltemidler til fjerning av snø eller is, skal fortauet feies snarest mulig. Innenfor Ring 1 plikter eier av hus eller grunn mot offentlig sted å strø eller på annen måte sørge for at fortauet på eller langs egen eiendom ikke er glatt. Ved bruk av kjemiske smeltemidler til fjerning av snø eller is, skal fortauet feies snarest mulig Se Kapittel 6 for en oversikt over hvem som har ansvar for (det er inngått avtale med) renhold, snømåking og strøing i boligselskapet Beredskap ved ulykke eller brann, beredskapsplan Ved ulykke eller brann skal den som oppdager forholdet umiddelbart varsle brannvesen, politi eller ambulanse etter behov, eventuelt også øvrige beboere. Oppslag over de viktigste telefonnumrene skal stå på alle oppslagstavler. 1 2

13 Førstehjelp, sluknings- eller annet redningsarbeid utføres inntil profesjonell hjelp kommer. Boligselskapet bør vurdere å holde øvelse for beboere i førstehjelp. Ved ulykker og brann som skyldes elektrisitet, skal det lokale el-tilsyn underrettes. Selv om det ikke er lovpålagt, bør det utarbeides en beredskapsplan for bruk ved brann, vannskader eller andre ulykker. Planen bør angi fremgangsmåte for evakuering av beboere og sikring av verdier. Tiltak: Styret skal gjennomføre en årlig kontroll av seksjonenes brannslukningsapparat. Kostnadene med dette er en felleskostnad. Den siste kontrollen skal ligge som vedlegg til disse internkontrollrutiner Våtrom Beboerne bør instrueres av styret om å kontrollere sine våtrom for å hindre vannskade. På bakgrunn av innrapporterte forhold kan styret foreslå vedlikeholdstiltak for å forebygge skader. Styret har innhentet og kan i fremtiden innhente egenerklæringer fra hver seksjonseier for så vidt det gjelder beskrivelse av tilstanden i våtrommet. Siktemålet er å avdekke fare for skader Tekniske installasjoner, vedlikehold av maskiner, heiser og garasjeporter Bygningstekniske installasjoner skal følges tilfredsstille offentlige krav. Styret skal sørge for at det føres jevnlig tilsyn, og for at nødvendig vedlikehold og reparasjon blir foretatt på korrekt måte. Hyppighet og arten av kontroll vil variere med typen installasjon. Dersom det er aktuelt med vedlikehold av maskinpark bør dette presiseres og utformes som en egen sjekkliste under punkt Vanlige maskiner er gressklipper, snøfreser eller traktorer. En liste over maskinparken bør kombineres med oversikt over hvem som skal stå for vedlikeholdet og hvilket vedlikehold som er nødvendig. Forskriften stiller krav til konstruksjon, bygging og omsetning av maskiner og sikkerhetskomponenter, og retter seg mot produsent og leverandører. Det oppstilles altså ikke en plikt for styre å oppgradere garasjeporter eldre en forskriften. 1 3

14 4.2.6 Dugnad og annet arbeid for boligselskapet Boligselskapet vil ofte engasjere beboere eller andre til å utføre opprydning, vedlikehold og enkle reparasjoner. Når boligselskapet arrangerer dugnad, eller initierer aktiviteter på den enkelte beboers boenhet, skal den dugnadsansvarlige forsikre seg om at arbeidet foregår på en forsvarlig måte. Beboere som deltar i dugnad er i prinsippet å anse som arbeidstakere. Kun godkjent utstyr skal brukes. Krever utstyret særskilt øvelse eller sertifikat, bør dette kontrolleres før beboer tar utstyret i bruk. Krever arbeidet at det også blir brukt personlig verneutstyr skal dette stilles til beboernes disposisjon. Styret bør også se hen til de mer omfattende kommentarene til arbeidsmiljøloven i kapittel 5 både for dugnadsarbeid og for arbeid utført av innleiet personell. Vi minner om at det kan tegnes egen dugnadsforsikring og at dette anbefales. 1 4

15 4.4 Forurensningsloven Avfall Det relevante regelverk er forurensningsloven av 13. mars Det er gitt en rekke forskrifter med hjemmel i denne loven. De mest relevante forskriftene vil bli nevnt fortløpende hvor de har betydning for saksområdet. Utgangspunktet i henhold til loven er at ingen må tømme, etterlate, oppbevare eller transportere avfall slik at det kan virke skjemmende eller være til skade eller ulempe for miljøet. Kravene til håndtering av avfall kan være forskjellig fra kommune til kommune. Styret bør derfor undersøke med kommunen hvilke regler som gjelder. Det er avfallsforskriften av 1. juni 2004 som gir regler for gjenvinning og behandling av avfall. Styret har ansvar for håndteringen/innsamlingen av husholdningsavfall/forbruksavfall på eiendommen, mens det i utgangspunktet er den enkelte beboer som har ansvaret for spesialavfall/farlig avfall og brannfarlig avfall. Styret må imidlertid gjøre beboerne oppmerksomme på at spesialavfall og farlig avfall ikke må kastes sammen med husholdningsavfall/forbruksavfall. Styret kan påta seg å håndtere spesialavfall/farlig avfall og brannfarlig avfall, dersom dette anses hensiktsmessig. Dersom boligselskapet tilbyr beboerne mellomlagring/innsamling av spesialavfall/farlig avfall eller på en eller annen måte besitter slikt avfall, gjelder særlige regler om mellomlagring fra Statens forurensningstilsyn (SFT). - Spesialavfall/farlig avfall må lagres forsvarlig og avrenning eller avdamping unngås. - Spesialavfall/farlig avfall må merkes slik at den kan identifiseres. - Deklarasjonsskjema fylles ut ved levering til anvist deponi. I Oslo kommune er det adgang til å inngå avtale med renovasjonsetaten om håndtering av slikt avfall. Det anbefales å undersøke de ulike forskrifter som gjelder på dette området dersom styret påtar seg håndtering av slikt avfall, på Brannfarlig avfall må legges i brannsikre beholdere med selvlukkende lokk. Ved akutt forurensing eller fare for akutt forurensing, skal nærmeste politimyndighet varsles. Dette fremgår av forurensningsloven. Det minnes om at PCB-holdige vinduer (isolerglass fra perioden 1965 til 1975) er klassifisert som spesialavfall/farlig avfall og må, ved utskiftning, leveres inn til kommunen v/ruteretur eller til en glassmester (alle glassmestere har plikt til å ta imot slikt avfall). Produksjonsåret er risset inn i stållisten som ligger mellom glassene, se de siste to tallene. 1 5

16 4.4.2 Sjekkliste - avfallshåndtering Fokus Ja Nei Tiltak Er det undersøkt med kommunen hvilke avfallsregler som gjelder? Er det utpekt ansvarlige for avfallshåndteringen? Blir beboerne gjort oppmerksomme på at spesialavfall/farlig avfall ikke må kastes sammen med husholdningsavfall/forbruksavfall? Dersom mellomlagring/innsamling av spesialavfall/farlig avfall tilbys beboerne, er det utarbeidet rutiner for sortering, forsvarlig oppbevaring og innlevering av slikt avfall? Oppbevares brannfarlig avfall i brannsikre beholdere med selvlukkende lokk? Ved utskiftning eller planlagt utskiftning av PCB-holdige vinduer, behandles disse som spesialavfall? Er det utarbeidet rutiner for varsling ved akutt forurensning eller fare for akutt forurensing? 1 6

17 4.5 Brann- og eksplosjonsfare Brannvern Det relevante regelverk er brann og eksplosjonsvernloven av 14. juni 2002, som erstatter tidligere lov om brannfarlige varer samt væsker og gasser under trykk, lov om eksplosive varer og lov om brannvern m.v. Det er gitt en rekke forskrifter med hjemmel i loven. De mest relevante forskriftene vil bli nevnt fortløpende hvor de har betydning for saksområdet. Branntilsynet har en veiledningsplikt dersom det er konkrete spørsmål og kan også bistå med å avholde brannøvelser. Ansvaret for brannforebyggende tiltak og tilsyn påhviler i hovedsak eier av brannobjektet. Et brannobjekt er for eksempel enn bygning. Bruker av objektet er også pålagt et ansvar. Det vises i denne forbindelse til forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn av 26. juni I praksis er skillet mellom fellesareal og den enkelte boenhet avgjørende for hvor ansvaret for brannforebyggende tiltak og tilsyn ligger. Utgangspunktet er derfor at boligselskapet/borettslaget/sameiet, i praksis styret, har ansvaret for fellesarealene, mens den enkelte bruker av boenheten, enten det er i egenskap av eierskap eller bruksrett, har ansvaret for denne. Eier skal sørge for at eiendommen er bygget, utstyrt og vedlikeholdt i samsvar med gjeldende lover og forskrifter. Sikkerhetsnivået i eldre eiendommer skal oppgraderes til samme nivå som for nyere bygninger så langt dette er mulig innenfor en praktisk og økonomisk forsvarlig ramme. Dette kan skje ved bygningstekniske tiltak og /eller andre risikoreduserende tiltak. Det sentrale er at boligen er godt nok sikret ut fra eiendommens formål. Endres bruken av en eiendom, nødvendiggjør dette en ny vurdering av sikkerhetsnivået. Det henvises i denne forbindelse også til regelverket knyttet til plan- og bygningsloven. For å sikre etterlevelsen av dette, har eier en plikt til å etablere nødvendige samarbeidsordninger med bruker. Styret bør derfor sørge for en særskilt risikovurdering i forbindelse med større ombygginger og nybygg for å sikre at brannsikkerheten er ivaretatt både under ombygging og etter fullført bygging. Det er også hensiktsmessig at styret utarbeider og iverksetter ordensregler og instrukser som regulerer brannforebyggende og bekjempende tiltak, se punkt Bruker av boenheten skal innrette seg slik at brann ikke lett kan oppstå, og slik at sikringstiltak og sikringsinnretninger virker som forutsatt og ikke forringes. Dersom bygningen inneholder røyk- og branncellebegrensende bygningsdeler, må eier sørge for at disse er intakte og ikke svekket av hull. Dette er særlig aktuelt hvor kanaler, rør og lignende krysser eller vil krysse slike bygningsdeler i forbindelse med bygningsarbeid. Det er hensiktsmessig at styret i denne forbindelse tar ansvaret for at brannmotstanden ikke reduseres, og i denne forbindelse informerer brukerne av den enkelte boenhet om konsekvenser av igangsetting av arbeid som kan ha slik virkning. 1 7

18 4.5.2 Røykvarsler/brannvarsler Det er et krav om minimum én godkjent røykvarsler i hver boligenhet, og den skal kunne høres tydelig på alle soverommene selv med lukket soveromsdør. Hvor boligen er av en viss størrelse eller over flere etasjer, bør det finnes flere røykvarslere som sammenkobles, men dette er ikke et lovpålagt krav. Anskaffelse og formålstjenlig valg og montering av egnet røykvarsler er eiers ansvar. For borettslag/boligaksjeselskap vil dette i praksis si styret. For boligsameier er det den enkelte eier som må sørge for dette. Røykvarslere som omsettes i Norge, skal være av godkjent modell, ref. forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn 9-1, og leveres med en brukerveiledning på norsk. Brukerveiledningen skal informere om deteksjonsprinsipp, egnet bruksområde i forhold til benyttet detektortype, plassering, ettersyn, renhold og regelmessig testing. Bruker av boligen skal få nødvendig informasjon av eier, og er ansvarlig for å vedlikeholde røykvarslerne. Dette vil blant annet omfatte testing av selve røykvarsleren og batteriet. Departementet anbefaler at slik kontroll foretas årlig. Hvert femte år bør styret sørge for at kvalifisert personell foretar kontroll og vedlikehold av røykvarsleren/brannvarsleren, samt at det hvert år bør deles ut nytt batteri til røykvarslerne. Dette er ikke direkte lovpålagt, men kan sies å følge av eiers plikt til å sørge for at kvalifisert personell foretar jevnlig kontroll, ettersyn og vedlikehold av installasjoner m.v. hvor dette er nødvendig for å forhindre teknisk forfall som kan redusere brannsikkerheten. Røykvarslere som er eldre enn ti år bør skiftes ut av styret. Styret skal invitere til og tilby alle seksjonseiere fagmessig kontroll av røykvarsler Brannslukkingsutstyr Det skal finnes manuelt slukkeutstyr i alle boligenheter, og dette skal kunne benyttes i alle rom i boligen. Med manuelt slukkeutstyr menes håndslukker, for eksempel pulverapparat, eller fast montert brannslange. Anskaffelse og kontroll/vedlikehold (service) av manuelt slokkeutstyr er eierens ansvar (styret i borettslag), jf. punkt ang. boligsameier. Dette ansvaret omfatter utplassering av utstyret. Visuelt ettersyn av utstyret er brukerens ansvar, f.eks. at det er tilfredsstillende trykk på håndslokkeren, og at plombering og slange er intakt. Brannslangen etterses ved å se til at slangen tåler vanntrykket uten å lekke, at tilkoblingskranen fungerer etter sin hensikt mv. Husbrannslanger bør kontrolleres slik at man vet at den er lang nok til å nå ut til alle rommene i boligenheten, at trykket på slangen er tilfredsstillende, at den ikke er lekk og at den er tilknyttet en kran som er lett å åpne. 1 8

19 Pulverapparater bør kontrolleres minimum én gang i året ved å sjekke at manometermålet står på grønt, at splinten på apparatet er på plass, og at apparatet er etterfylt etter å ha vært i bruk. For å unngå at pulveret i apparatet klumper seg, bør apparatet ristes minimum én gang årlig. Det anbefales at bytting, eventuelt etterfylling og kontroll av pulverapparatet besørges av styret hvert femte år. Styret monterer slukkingsapparater på loft og i kjellere, og eventuelt andre steder hvor det finnes nødvendig, herunder garasje. Det bør være minst en type slokkeutstyr på hvert plan/etasje, og ikke mer enn 25 m mellom hver slokkeenhet. Det bør i så tilfelle være et ABCpulverapparat på minimum 6 kg som kan brukes ved alle typer branner. Velges skum- eller vannapparat bør dette være på minst 9 liter. Ønsker man en mindre håndslokker må denne suppleres med brannslange. Det bør avholdes et lite kurs for beboerne i bruk av pulverapparat. Styret skal invitere til og tilby alle seksjonseiere fagmessig kontroll av brannslukningsapparat Branninstruks Alle brukere bør få utdelt hver sin branninstruks, i tillegg til at instruksen henges opp på allment tilgjengelig sted, typisk på oppslagstavle(r). Det anbefales at branninstruksen inneholder: - telefonnummeret til brannvesenet: plassering av slukkingsutstyr på fellesområdene - viktigheten av ryddige og tilgjengelige rømningsveier - nummer til politi nummer til ambulanse nummer til ISS, navn på kontaktperson og nummer til vedkommende - navn og nummer på stedlig kontaktperson fra styret - opplysninger om behandling av spesialavfall - angivelse av oppmøteplass for brukerne - informasjon om bruken av felles brannvarslingsanlegg - adressen på eiendommen/bygningen Rømningsveier Det skal ikke finnes hindringer i rømningsveiene, og de skal til enhver tid være ryddige. Det er et krav om tilgang til to uavhengige rømningsveier i hver boligenhet. Dette følger av regelverket knyttet til plan- og bygningsloven. Alle dører til rømningsveier må kunne åpnes fra innsiden uten hjelp av nøkkel. Dørene må slå utover langs rømningsveien. Det anbefales at de rømningsveier som finnes på fellesarealet, er tydelig merket og godt opplyst, og fører ut til åpent lende. 1 9

20 Rømning ved hjelp av skyvestige eller brannvesenets stigebiler som hjelp til å komme ut via vindu, anses som en rømningsvei, men ikke rømning ved hjelp av heis. Påmonterte og utfellbare stiger på veggen, er et alternativ dersom de ikke er mulig å rømme leilighetene gjennom vinduene via stigebiler eller skyvestiger. Eier er ansvarlig for alle faste installasjoner og rømningsveier, men det er brukerne som må påse at det er fri tilgang til rømningsveiene Oppbevaring av brannfarlig gass og væske De relevante bestemmelser står i forskrift om brannfarlig vare av 26. juni Forskriften skal sikre at håndtering av brannfarlig vare skjer på en slik måte at risikoen for brann, eksplosjon, uhell og ulykker er redusert til et nivå som med rimelighet kan oppnås. Med brannfarlig vare menes: 1. brannfarlig gass og 2. brannfarlig væske Brannfarlig gass er gass som etter antennelse kan forbrenne i luft. Slik gass skal ikke oppbevares på loft eller kjeller. Brannfarlig væske er en vare i flytende eller halvfast form som har flammepunkt ved høyst + 55 C, samt uansett flammepunkt motorbrensel og fyringsolje. (Med flammepunkt menes den temperatur hvor en væske i et bestemt flammepunktsapparat ved et bestemt lufttrykk avgir så mye damp at det ved tenning skjer en oppflamming over væskeflaten.) Brannfarlig væske er inndelt i følgende klasser: Klasse A: Klasse B: Klasse C: væske med flammepunkt høyst + 23 C, for eksempel bensin, aceton, rødsprit (96%), lynol, propan og butan. Slik væske skal ikke oppbevares på loft. væsker med flammepunkt over + 23 C men ikke over + 55 C, som for eksempel parafin, white-spirit, terpentin, rødsprit (60 %). Motorbrensel og fyringsolje med flammepunkt over + 55 C, for eksempel diesel, samt de væsker som sentral tilsynsmyndighet bestemmer skal regnes som brannfarlig vare. Følgende regler gjelder for oppbevaring av brannfarlig vare uten særskilt tillatelse: I boenhet kan det oppbevares inntil: a) 55 liter brannfarlig gass og b) 5 liter brannfarlig væske klasse A og 2 0