Kurs i oppal av planter

Transkript

1 Kurs i oppal av planter Av Berit Viken, Gjennestad vgs

2 HVORFOR DRIVER VI MED OPPAL AV PLANTER? A. KULTURPLANTENE VINNER IKKE I KONKURRANSEN MED DE VILLE PLANTENE. DE SPIRER SEINT OG VOKSER SAKTE. DERFOR MÅ VI GI DEM ET FORSPRANG. 2

3 B. MANGE KULTURPLANTER REKKER IKKE Å BLI FERDIGE PÅ GRUNN AV KORT VEKSTSESONG. OPPALET FORLENGER VEKSTSESONGEN MED MINST 6-8 UKER. 3

4 C. VI SPARER OSS FOR EN GOD DEL ARBEID I KAMPEN MOT UGRAS, SKADEDYR OG SOPP. SMÅ PLANTER ER ET LETT BYTTE. STØRRE PLANTER HAR MER Å GÅ PÅ. 4

5 D. LAV JORDTEMPERATUR OM VÅREN GJØR AT SPIRINGEN GÅR SVÆRT LANGSOMT. FELLES FOR ALLE FRØ AV ALLE PLANTESLAG, ER AT DE HAR EN IDEELL SPIRETEMPERATUR, OG EN ØVRE OG NEDRE GRENSE FOR SPIRING. GENERELL TABELL Temperatur Spireprosent Spiretid dage BEVEGER VI OSS OPP ELLER NED PÅ TEMPERATURSKALAEN, UT OVER DEN IDEELLE TEMPERATUREN, VIL SPIREPROSENTEN GÅ NED. BLIR DET FOR VARMT VIL FRØET GÅ I HVILE, OG BLIR DET FOR KALDT VIL IKKE DE KJEMISKE PROSESSENE INNE I FRØET KOMME I GANG. KALDT OG FUKTIG SPIREKLIMA GJØR AT SOPPER I JORDA LETT ANGRIPER FRØET, SIDEN DET BRUKER SÅ LANG TID PÅ SPIRINGEN. SPIREPROSENTEN I FRØET ENDRES MED SPIRETEMPERATUR. FOR Å FÅ MAKS UT AV FRØENE VI HAR KJØPT BØR SPIRETEMPERATUREN VÆRE IDEELL. 5

6 STEMOR HAR IDEELL SPIRETEMPERATUR PÅ C IKKE OVER 24 C 6

7 KÅL IKKE ALLE KÅLARTER HAR DEN SAMME IDEELLE SPIRETEMPERATUR BLOMKÅL HAR IDEELL SPIRETEMPERATUR PÅ C TÅLER IKKE OVER 37 C OG IKKE UNDER 4 C HODEKÅL HAR IDEELL SPIRETEMPERATUR C, OG TÅLER IKKE OVER 30 C OG IKKE UNDER 4 C SÅR VI I VEKSTHUS VED IDEELLE TEMPERATURFORHOLD VIL KÅLFRØET SPIRE I LØPET AV 4-5 DAGER DERSOM TEMPERATUREN SENKES TIL 10 C VIL DET TA 13 DAGER ER TEMPERATUREN I JORDA 5 C VIL SPIRINGEN TA 31 DAGER!! SALAT SPIRER GODT VED LAV TEMPERATUR MEN STIGER TEMPERTUREN OVER 20 C VIL FRØET SÅ GODT SOM IKKE SPIRE. ER DU INTERESSERT I Å FINNE UT MER OM SPIRETEMPERATURER KAN DU LETE HER: 7

8 Grønnsaker: Spiretemperatur og spiretid sorter efter videnskabeligt navn Dansk navn Videnskabeligt navn Spiretemperatur Spiretid Min Bedst Max Døgn Achocha Cyclanthera pedata Agurk Cucumis sativus L Ajipeber Capsicum baccatum Artiskok Cynara scolymus L Asparges Asparagus officinalis Aspargesært Lotus tetragonolobus L Aubergine Solanum melongena L Bladbede Beta vulgaris L. var cicla L Bladselleri Apium graveolens L. var. dulche Blomkål Brassica oleracea L. var. botytris Broccoli Brassica oleracea L. var. italica Cayennepeber Capsicum frutescens Centergræskar Cucurbita maxima Chilipeber Capsicum annuum L Cikorie Cichorium intybus L Dild Anethum graveolens L Endivie Cichorium endivia L Fennikel Foeniculum vulgare Græskar Cucurbita Grønkål Brassica oleracea L. var. sabellica Gulerod Daucus carota L. subsp. sativus Havebønne Phaseolus vulgaris L Havekarse Lepidium sativum L Havesalat Lactuca sativa L Havesalat, aspargessalat Lactuca sativa L. var. augustana Havesalat, hovedsalat Lactuca sativa L. var. capitata Havesalat, pluksalat Lactuca sativa L. var. crispa Havesalat, romersalat Lactuca sativa L. var. longifolia Havrerod Tragopogon porrifolius L Hestebønne Vicia faba L Hvidkål Brassica oleracea L. var. alba Jordnød Arachis hypogaea L Kardon Cynara cardunculus L Kepaløg Allium cepa L Kinakål Brassica rapa L. subsp. perviridis Knoldselleri Apium graveolens L. var. rapaceum Knudekål Brassica oleracea L. var. gongylodes L Kruspersille Petroselinum crispum var. crispum Kålroe Brassica napus L. var. napobrassica Limabønne Phaseolus lunatus L

9 Majroe Brassica rapa L. subsp. rapa Majs Zea Mays L Markært Pisum Sativum L. convar speciosum Melon Cucumis melo L New Zealand spinat Tetragonia tetragonioides Okra Abelmoschus esculentus Pastinak Pastinaca sativa L Peberfrugt (Spansk peber) Capsicum annuum L Porre Allium porrum L Pralbønne Phaseolus coccineus L Radis Raphanus sativa L Ribstomat Lycopersicon pimpinellifolium Mill Ringbægret chili Capsicum chinense Rocoto Capsicum pubescens Rodpersille Petroselinum crispum var. tuberosum Rosenkål Brassica oleracea L. var. gemmifera Ræddike Raphanus sativus L. var. niger Rødbede Beta vulgaris L. var. vulgaris Rødkål Brassica oleracea L. var. rubra Salatsennep, Rucola Eruca sativa Savoykål Brassica oleracea L. var. sabauda Sikkimagurk Cucumis sativus L. var sikkimensis Skorzonerrod Scorzonera hispanica L Spidskål Brassica oleracea L. var. conica Spinat Spinacia oleracea L Squash Cucurbita pepo L Tomat Lycopersicon esculentum Mill Ært Pisum sativum L grønsager opfylder søgekriteriet. ER DU INTERESSERT I OPPAL AV SOMMERBLOMSTER FINNER DU MYE INFO HER: ler/206-satabell-sommerblomster Andre gode råd finner du på agropub: 9

10 NOEN FRØ HAR INNEBYGGET SPIREHEMMENDE STOFFER SOM MÅ BRYTES NED FØR DE KAN SPIRE. HVILEN BRYTES OFTEST AV EN KOMBINASJON AV VARME- OG KULDEPÅVIRKNING. VI KALLER DETTE FOR SPIRETREGHET. DET FOREKOMMER OFTE I NYHØSTET FRØ, MEN OGSÅ I FRØ SOM HAR VÆRT LAGRET. FRA NATURENS SIDE SKAL DE FLESTE FRØ GJENNOM EN VINTER FØR DE SPIRER. DERFOR HAR MANGE EN INNEBYGGET SPERRE. VED Å LEGGE FRØENE KJØLIG OG FUKTIG VED 10 C I 7 DØGN BRYTES FRØHVILEN HOS DE FLESTE GRØNNSAKSFRØ. DETTE KALLES NÅ FOR TIDEN PRIMET FRØ. SLIKT FRØ TÅLER IKKE VIDER LAGRING MEN MÅ SÅES RASKT ETTER BEHANDLING. VI SETTER SALAT INN PÅ KJØLELAGER I ET PAR DAGER ETTER SÅING FOR Å VEKKE FRØENE AV FRØHVILEN OG FÅ EN RASKERE SPIRING. 10

11 FØR VI STARTER OPPALET MÅ VI GJØRE EN DEL VIKTIGE VALG FOR Å FÅ TIL ET GODT SLUTTRESULTAT. DET GJELDER BÅDE AVLINGSMESSIG OG ØKONOMISK NOEN KRAV SOM SKAL OPPFYLLES: RIKTIG SORT SOM PASSER TIL KLIMA HER MÅ MAN STØTTE SEG TIL FORSØKSRINGENES RESULTATER. RELATIVT RESISTENT MOT SJUKDOMMER RESISTENS ER EN RELATIV FAKTOR. MOTSTANDEN I PLANTA BRYTES NED UNDER DÅRLIGE VEKSTBETINGELSER. FOR EKSEMPEL VED MANGEL PÅ ULIKE NÆRINGSSTOFFER MARKEDETS KRAV KAN VÆRE FARGE, FORM, STØRRELSE OG SMAK I TILLEGG TIL OPPAL = STARTHJELP TIL GRØNNSAKSPLANTENE SÅ MÅ VI JOBBE HELE KULTURTIDEN FOR Å HJELPE KULTURPLANTENE I KONKURRANSEN MOT UGRASET, SKADEDYRENE OG ULIKE SOPPANGREP. VI BRUKER ULIKE HJELPEMIDLER KLIMAFORBEDRENDE TILTAK JORDFORBEDRENDE TILTAK MEKANISK OG KJEMISK PLANTEVERN 11

12 EN GOD START KAN IKKE VERDSETTES HØYT NOK. 12

13 OPPALET NOE AV DET VIKTIGSTE ARBEIDET VI GJØRE MED EN KULTUR. PLANTENE TRENGER GODE VOKSEFORHOLD FOR Å OPPNÅ DEN KVALITETEN VI ØNSKER. EN PLANTE SOM HAR FÅTT EN DÅRLIG START VIL SJELDEN KLARE Å TA IGJEN DETTE. DET ER DETALJENE SOM TELLER. MÅLET ER UTPLANTINGSPLANTER AV GOD KVALITET. HVA ER GOD OG HVA ER DÅRLIG KVALITET PÅ EN UTPLANTINGSPLANTE? 13

14 ROTA GODT ROTSYSTEM ER ALFA OG OMEGA FOR AT PLANTENE SKAL KLARE OVERGANGEN FRA VEKSTHUSET TIL FRILAND. ROTA BØR VÆRE SÅ INTAKT SOM MULIG VED UTPLANTING. DERFOR ER DET EN FORDEL MED PLUGGPLANTER. STØRRELSE PÅ ROTA AVHENGER AV STØRRELSE PÅ PLUGGEN. DE TIDLIGSTE UTPLANTINGSPLANTENE BØR HA STOR PLUGG. VI BRUKER 54-BRETT PLANTER SOM SKAL PLANTES UT SEINERE TRENGER IKKE SÅ MYE STARTHJELP OG KLARER SEG MED MINDRE PLUGG. RØTTENE DANNES SOM ET RESULTAT AV FOTOSYNTESEAKTIVITETEN I BLADENE. RØTTENE STÅR FOR OPPTAK AV VANN OG NÆRING. OPPTAK SKJER GJENNOM ROTHÅRENE. UNNGÅ UTTØRKING AV ROTA VED UTPLANTING. PLANTA MÅ BRUKE MYE ENERGI PÅ Å REPARERE SKADEN FØR DEN KOMMER I GANG MED VEKSTEN. RIKTIG ph I DYRKINGSMEDIET ER VIKTIG AT NÆRINGEN SKAL VÆRE TILGJENGELIG. IDEELL ph FOR DE FLESTE PLANTER ER 5,8-6,8 14

15 GOD ROTVEKST ER AVHENGIG AV GOD TILGANG PÅ OKSYGEN I DYRKINGSMATERIALET. PASSELIG FUKTIGHET GOD FOTOSYNTESEAKTIVITET RIKTIG TILGANG PÅ NÆRING FORSØK VISER AT TILGANG PÅ MYE NITROGEN GIR SVAKE RØTTER OG MYE BLADMASSE. OMVENDT VIL PLANTA UTVIKLE MYE RØTTER OG LITE BLAD MED LITE NITROGENTILGANG. VI MÅ UNNGÅ ROTSNURR. UTFORMING AV PLUGGEN HAR MYE Å SI FOR HVORDAN ROTA UTVIKLER SEG.. 15

16 STENGEL VI ØNSKER EN KORT, KOMPAKT PLANTE IKKE LANG OG SLENGETE. HER ER TEMPERATUR OG LYS VIKTIGE FAKTORER. NOK LYS OG LAVE KULTURTEMPERATURER GIR KOMPAKTE PLANTER. SPESIELT ER DET VIKTIG I FØRSTE FASE AV OPPALET, RETT ETTER SPIRING MÅ TEMPERATUREN NED. STENGELEN UNDER FRØBLADENE MÅ VÆRE SÅ KORT SOM MULIG. VI SPIRER PLANTENE VED C OG DRIVER DEM VED 15 C BRUK AV DEKKE MATERIALE KAN RASKT GI FOR HØY TEMPERATUR, ER DU LITT FOR SEIN MED Å TA AV PLASTEN VIL STREKNING VÆRE ET FAKTUM. BRUK AV VERMIKULITT I STEDET FOR PLAST GIR BEDRE KONTROLL AV SPIRETEMPERATUR. 16

17 17

18 VEKST ETTER SPIRING. KOMPAKTE PLANTER FÅR VI VED Å VÆRE SPARSOMME MED VANNET. VI DRIVER KUN MANUELL FLEKKVANNING MED SLANGE FOR Å HA KONTROLL PÅ FUKTIGHET. PLANTER SOM STÅR ET STED DER DET DRYPPER VANN FRA RØR ELLER LIGNENDE FÅR EN TYDELIG STØRRE STREKNINGSVEKST. BLAD MYE VANN =HØY LUFTFUKTIGHET GIR PLANTER MED LØS VEKST OG SPRØ BLADER. 18

19 FRISKE OG HELE BLADER ER VIKTIG NÅR PLANTEN SKAL UT FRA KUVØSEN I VEKSTHUSET TIL DEN TØFFE FRILANDSVERDENEN. GODT VOKSLAG PÅ BLADENE HINDRER UTTØRRING. HERDING MÅ TIL FOR Å FÅ ET TYKT NOK VOKSLAG PÅ BLADENE FØR UTPLANTING. ELLERS VI PLANTA TØRKE RASKT UT PÅ FRILAND PÅ GRUNN AV SOL OG VIND. GOD HERDING OG TYKT VOKSLAG OPPNÅR VI VED LAVE TEMPERATURER OG TØRKE. 19

20 OPPALET FOREGÅR I REGULERT KLIMA = VEKSTHUS DET VI DRIVER MED I VEKSTHUSET ER FOTOSYNTESE. DERFOR MÅ VI FORSTÅ DE FAKTORENE SOM DRIVER FOTOSYNTESEN, OG HVA SOM SKAL TIL FOR AT FOTOSYNTESEN SKAL BLI OPTIMAL. FRØET INNEHOLDER EN KIME OG NOK OPPLAGSNÆRING TIL Å SPIRE = DANNE ROT OG FRØBLAD FOR Å FÅ ET FRØ TIL Å SPIRE TRENGS: OKSYGEN VANN RIKTIG TEMPERATUR NOEN FRØ TRENGER LYS FOR Å SPIRE, FOR EKSEMPEL TOMAT MENS ANDRE FRØ VIL HA MØRKE 20

21 NÅR FRØBLADENE ER KOMMET OPP ER DET VIDERE LIVET TIL PLANTEN AVHENGIG AV: LYS TEMPERATUR LUFTFUKTIGHET LUFTSAMMENSETNING VANN NÆRINGSSTOFFER ph I JORDA LYS MÅ VÆRE TISTREKKELIG OG HA RIKTIG SAMMENSETNING LYSET BESTÅR AV REGNBUENS FARGER PLANTENE TAR OPP MEST ENERGI I TO OMRÅDER DET GUL/RØDE DET BLÅ BLÅTT LYS INNEHOLDER MEST ENERGI BLÅTT LYS ER DET RIKELIG TILGANG PÅ FRA UTELYSET, OGSÅ OM VINTEREN. 21

22 VI MÅ TILFØRE DET GUL/RØDE, SOM DET ER FOR LITE AV I VINTERHAVÅRET. VI BRUKER SON-T 600 W LAMPER SOM ER HØYTRYKKSNATRIUMDAMPLAMPER TILFØRT LYSMENGDE MÅLES I LUX ØNSKET MENGDE LYS ER LUX LEDLYS TIL PLANTEBELYSNING ER UNDER UTFORSKNING Plantelys.html?gclid=CLXSo4zcj6ACFco33godn1L8cw 22

23 VANN OG NÆRING DISSE TO FAKTORENE TILFØRES OFTE SAMTIDIG. 23

24 VI REGULERER NÆRINGSMENGDE VED Å REGULERE LEDETALL. DERSOM PLANTEN SKAL FÅ RIKTIG NÆRING MÅ KOMPOSISJONEN AV NÆRINGSSTOFFER I LØSNINGEN VÆRE RIKTIG. VI LAGER EN STAMLØSNING SÅ NÆR DEN IDEELLE SAMMENSETNING AV NÆRINGSSTOFFER SOM MULIG. TIL 100 LITER STAMLØSNING BRUKER VI: 10 kg Superba Pluss 12 kg Calcinit + 0,5 Liter Pioner Micro ( ekstra mikronæring) VI TILFØRER NÆRINGSLØSNING HELE TIDEN, MED LEDETALL 2 UNNTATT I SPIREFASEN. VI SPARER PÅ VANNET, MEN ALT VANNET SOM PLANTENE FÅR INNEHOLDER NÆRING. UTSULTEDE PLANTER ELLER PLANTER MED MANGEL AV ENKELTE NÆRINGSSTOFFER ER IKKE GODE UTPLANTINGSPLANTER SKULLE VI ØNSKE Å GÅ NED PÅ MENGDE NITROGEN KAN VI STRUPE NED PÅ CALCINIT I FORHOLD TIL SUPERBA PLUSS. MEN VÆR OBS PÅ MANGEL AV KALSIUM SOM VIL HEMME CELLEDELING OG GI BLADRANDSKADE. 24

25 PLANTENE TRENGER NOE Å FESTE RØTTENE I VI BRUKER PLUGGTORV FRA LOG 25

26 TORVEN MÅ HA EN PASSE FINHET SOM GJØR AT PLUGGENE FYLLES MED TORV SLIK AT ETTFRØSÅMASKINEN VÅR IKKE GÅR I STÅ 26

27 VEKSTMEDIET MÅ BÅDE TILFREDSSTILLE PLANTERØTTENES KRAV TIL LUFT OG NÆRING, OG FUNGERE GODT I DEN TEKNISKE PRODUKSJONEN AV PLANTENE. TORV FRA LOG ER VANLIGVIS RIKTIG GJØDSLET, HAR EN PASSE ph OG STRUKTUREN ER GOD. DET LØNNER SEG LIKEVEL Å TA EN SPIRETEST. DISSE TO PLANTENE ER SÅDD SAMTIDIG. DE STÅR VED SIDEN AV HVERANDRE I VEKSTHUSET UNDER SAMME LYS OG TEMPERATUR JORDA HAR TYDELIGVIS IKKE SAMME INNHOLD AV NÆRING, OG DET FÅR DRAMATISKE FØLGE FOR PLANTEN TIL HØYRE. 27

28 HER VAR DET NOK OPPLAGSNÆRING TIL FRØBLADENE TIL Å GI EN GOD START, MEN SÅ VAR DET SLUTT. SELV OM DU FÅR NOE ERSTATNING VED FEIL PÅ VEKSTTORV, VIL DET ALDRI HJELPE DEG Å TA IGJEN DEN TAPTE VEKSTSESONGEN. MANGEL ELLER FORGIFTNING? DETTE TEMA KUNNE MAN SAGT MYE MER OM. HVER ENKELT VEKST HAR SINE SPESIELLE SYMPTOMER. MANGELSYMPTOMER KAN MAN IKKE ALLTID SE SÅ TYDELIG SOM HER. MANGEL PÅ MIKRONÆRINGSSTOFFER GIR ET MER DRAMATISK UTSLAG ENN MANGEL PÅ MAKRONÆRINGSTOFFER. DET SKAL SÅ LITE TIL FØR DET ER FOR LITE ELLER FOR MYE AV MIKRONÆRINGSSTOFFER. DET ER NOE STØRRE SLINGRINGSMONN MED MAKRONÆRINGSTOFFER. 28

29 TORV SAMMENSETNING OG FUNKSJON V/ELI NÅR DET GJELDER PLANTENÆRINGSSTOFFER TENKER VI OFTE PÅ MANGEL, MEN VI MÅ OGSÅ HUSKE PÅ AT DET KAN BLI FOR MYE. DET ER HELLER IKKE ALLLTID AT STOFFENE MANGLER. DET KAN VÆRE FEIL ph I JORDA/TORVA SOM GJØR AT DE IKKE FÅR TATT DEM OPP. MANGELSYMPTOMER GENERELT: PLANTA TRENGER 17 ULIKE NÆRINGSSTOFFER. ALLE NÆRINGSSTOFFENE INNGÅR I ULIKE VIKTIGE FUNKSJONER I PLANTA. DERFOR VIL MANGEL AV ET STOFF RASKT BLI SYNLIG. ALL MANGEL GIR GENERELT NEDSATT VEKST. NOEN GANGER MER, ANDRE GANGER MINDRE SYNLIGE SYMPTOMER. STOFFENE TRANSPORTERES PÅ ULIK MÅTE I PLANTA. DERFOR KAN VI SE SYMPTOMENE PÅ ULIKE DELER AV PLANTA. VI KAN DELE DEM I TRE GRUPPER: TUNGT TRANSPORTABLE STOFFER: KALSIUM SVOVEL BOR JERN MANGEL PÅ DISSE STOFFENE VIL MAN FØRST SE I TOPPEN AV PLANTA. 29

30 KALSIUMMANGEL GIR BLADRANDSKADE, DØDE BLADKANTER, SÆRLIG PÅ DE NYESTE BLADENE. SVOVELMANGEL GIR EN BLEIK GULGRØNN FARGE PÅ PLANTENE. BORMANGEL GJØR AT CELLEDELINGEN STOPPER HELT OPP OG VI FÅR ØDELAGTE VEKSTPUNKT. JERNMANGEL GIR TYDELIGE GRØNNE BLADNERVER I ET ELLERS BLEIKT BLAD. MIDDELS TRANSPORTABLE STOFFER: KOBBER MANGAN MOLYBDEN SINK MANGEL PÅ DISSE STOFFENE SEES OVER HELE PLANTA. OFTE ER SYMPTOMENE UKLARE, GJERNE I FORM AV KLOROSE (FLEKKVIS LYSE) KOBBERMANGEL SER VI IKKE FØR ETTER EN GOD STUND. PLANTENE BLIR SLAPPE FORDI LEDNINGSVEVET IKKE KLARER Å TRANPORTERE VANN. MANGANMANGEL GIR KLOROSE, FØRST PÅ DE MELLOMLIGGENDE BLADENE. MOLYBDEN MANGLER SJELDEN SINKMANGEL KAN VÆRE VANLIG, SÆRLIG DER HVOR VI HAR HØY ph I JORDA. SINKMANGEL GIR REDUSERT VEKST, LYS GRØNNFARGE, OG DELVIS VISNE UREGELMESSIGE FLEKKER. HOS LØK VIL BLADSPISSENE TVINNE SEG. 30

31 LETT TRANSPORTABLE STOFFER NITROGEN FOSFOR KALIUM MAGNESIUM. MANGEL PÅ DISSE STOFFENE SEES PÅ PLANTAS NEDRE DEL, OG FØRST PÅ DE ELDSTE BLADENE VED MANGEL PÅ NITROGEN VIL DE ELDSTE BLADENE GULNE FØRST. VED MANGEL PÅ FOSFOR VIL BLADENE FÅ ET BLÅFIOLETT SKJÆR, SÆRLIG PÅ UNDERSIDEN AV BLADA. KALIUMMANGEL GIR NEDSATT VEKST OG GULNING I BLADSPISSEN PÅ DE ELDSTE BLADA, OG DÅRLIGERE SAFTSPENNING. 31

32 TEORI OG PRAKSIS:VI SÅR PURRE I PLUGGBRETT -350 PLUGG ETTER SÅING DEKKES FRØENE MED VERMIKULITT. 32

33 PURRE BRUKER LANG TID PÅ Å SPIRE, DAGER VI STABLER DEM OPP I EN UKE. DA BRUKER VI IKKE PLASS I VEKSTHUSET OG VI SLIPPER Å TENKE PÅ VANNING. SPIRETEMPERATUREN ER 15 C DERETTER SETTES PURREPLANTENE UT I VEKSTHUSET FOR Å VOKSE SEG STORE 33

34 PUREPLANTEN KLIPPES NED TO GANGER UNDERVEIS I OPPALET FOR Å BLI KRAFTIGE NOK. LYS OG TEMPERATUR HAR VI GOD KONTROLL PÅ. DET VANSKELIGSTE VI GJØR SOM GARTNERE ER VANNING. UNDERVEIS I OPPALET KREVER DET ET TRENET ØYE FOR Å GI RIKTIG MENGDE. HØY LUFTFUKTIGHET GIR STORE OG SAFTSPENTE PLANTER MED SPRØ BLADER. HØY LUFTFUKTIGHET ØKER OGSÅ FAREN FOR SOPPANGREP. LUFTFUKTIGHET STYRER VI VED Å FYRE OG LUFTE, SAMT SPARE PÅ VANNET. UNNGÅ SØL PÅ GULVET FOR EKSEMPEL. 34

35 NÅR PLANTEN ER FERDIGE TIL UTPLANTING HENDER DET AT NATUREN IKKE ER LIKE KLAR. 35

36 PLANTENE MÅ SETTES PÅ VENT. A. VI SKRUR NED TEMPERATUREN I VEKSTHUSET TIL ET MINIMUM B. VI SPARER PÅ VANNET TIL PLANTA NESTEN TIPPER OVER. MEN DET ER VANSKELIG Å HOLDE TEMPERATUREN LAV I VEKSTHUSET NÅR VÅRSOLA BEGYNNER Å FÅ TAK. C. SISTE MULIGHET ER KJØLELAGER. DER KAN PLANTENE STÅ I MAKS 14 DAGER VED 2-5 C DENNE LAVE TEMPERATUREN BREMSER OMSETNINGEN AV STOFFER I PLANTA, OG GJØR AT VEKSTEN STÅR STILLE. HODEKÅL VÆR OBS PÅ STOKKRENNING. HODEKÅL ER EN TOÅRIG VEKST. LAV TEMPERATUR VIL OPPFATTES SOM EN VINTER NÅR KÅLPLANTENE HAR NÅDD ET VISST STADIUM I UTVIKLINGEN BEGYNNER Å GÅ I STOKK = DANNE BLOMSTERANLEGG, VED TEMPERATURER UNDER 12 C, MEN IKKE NÅR TEMPERATUREN ER UNDER +4 C UTVIKLINGEN AV BLOMSTERANLEGG KAN RETARDERES VED AT PLANTENE FÅR ET VARMT DØGN VED +18 C FOR Å UNNGÅ STOKKRENNING I FORBINDELSE MED KJØLING MÅ VI HELST UNDER +4 C ER DET OVER +5 C PÅ KJØLEROMMET VIL KÅLPLANTENE STARTE STOKKRENNINGSPROSESSEN. 36

37 ETTER UTTAK FRA KJØLEROM SETTER VI KÅLPLANTENE VED HØY TEMPERATUR I VEKSHUSET 1-2 DØGN FØR UTPLANTING FOR Å FÅ I GANG GOD VEKST I PLANTA IGJEN. KULDEPÅVIRKNING RETARDERES OG VI FÅR EN EKSTRA FORSIKRING MOT STOKKRENNING. SPESIELT FOR KÅLPLANTER: VI MÅ PASSE PÅ AT PLUGGEN HOLDER EN GANSKE HØY ph VED UTPLANTING. DETTE ER FOR Å HINDRE ANGREP AV KLUMPROT I PLUGGPLANTA. DE SOM DYRKER KÅL HAR OFTE KLUMPROTSMITTE I JORDA, OG JORDA ER VANLIGVIS I OVERKANT GODT KALKET OPP. MEN SMITTEN LIGGER DER LATENT. DERMED VIL VI KUNNE OPPLEVE AT PLUGGEN ANGRIPES HARDT AV KLUMPROT DERSOM ph ER LAVERE I PLUGGEN ENN I JORDA UTENFOR. PLANTA MÅ FØLGES HELT FRAM! PLUGGEN MÅ VÆRE VÅT OG PLANTA MÅ VÆRE SAFTSPENT VED UTPLANTING. SETTER VI PLANTENE PÅ VENT UTE PÅ JORDET I SOL OG VIND TØRKER DE SMÅ PLUGGENE RASKT INN. EN HALVDØD PLANTE HAR ALLEREDE TAPT. 37

38 DETTE ER RESULTATET VI ØNSKER OSS ETTER ENDT OPPAL: 38