Medlemsskriv nr. nr 3 Desember 2 /

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Medlemsskriv nr. nr 3 Desember 2 /2012 2013"

Transkript

1 Medlemsskriv nr. nr 3 Desember 2 / Medlemsvilkår 2014 Næringsutvikling på gården (NUG) Lønnstariffer gjeldende fra 1.april 2013 Økologisk bringebær på friland i Balsfjord Engrapp - en viktig plante i enga Grønnsaker på friland, noen erfaringer fra vekst-sesongen Fortørking av gras med eller uten stengelbehandling? Bedre bunnlinje Taksering av landbrukseiendom Evy og Olav Årets Bamaleverandør

2 Innhold: Landbruk Nord - Medlemsskriv nr Ny bygningsplanlegger fra Medlemsvilkår Næringsutvikling på gården (NUG) 5 Avløsertreff 1. november Lønnstariffer gjeldende fra 1. april Småplukk 8 Instruks og beredskapsplan 10 Økologisk bringebær på friland i Balsfjord 12 Engrapp en viktig plante i enga 15 Grønnsaker på friland, noen erfaringer fra vekstsesongen 16 Fortørking av gras med eller uten stengelbehandling? 18 Bedre bunnlinje og taksering av landbrukseiendom 20 Olav og Evy Årets Bamaleverandør 21 Eng i frost og snø, tatt fra Sjåvikøyra utover Malangen Foto: Natalia Nemytova Utgiveradresse: Landbruk Nord, postboks 113, 9059 Storsteinnes Tlf.: Trykk: Lyngsalpan Vekst AS Følg oss på facebook! Redaktør: Unni Furumo Forsidefoto: Natalia Nemytova Baksidefoto: Natalia Nemytova Opplag: 750 2

3 Timeliste-kafè Torsdag 5.desember vil vi prøve å gi et nytt tilbud til våre avløsere som er i «besøks-avstand» for å levere timelister hit til kontoret. Vi lager vaffelrøre og koker kaffe. Møterommet blir stilt til disposisjon slik at dere kan steke vaffelkake og ta en kopp kaffe i lag. Landbruk Nord - Medlemsskriv nr Tilbudet vil være mellom klokka 12:00-14:00. Dette vil vi prøve å få til den 5. i hver måned. Hvis den 5. er på en lørdag eller søndag - vil timelistekafeen bli flyttet til nærmeste fredag før. Vi håper at mange av dere tar dere tid til en prat med oss og med andre avløser-kolleger!! Ny bygningsplanlegger fra Hei! Jeg heter Glenn Peter Knædal, er 25 år, født og oppvokst i Saltdal i Nordland, der familien driver sauegård. I dag jobber jeg som prosjektleder for Det eventyrlige Vesterålslammet, men fra og med nyttår starter jeg som bygningsplanlegger for Landbruk Nord. Som bakgrunn har jeg bachelorgrad i husdyrfag, velferd og produksjon ved Høgskolen i Nord- Trøndelag. Valg av høyere utdanning har vært rettet mot min interesse for produksjonsdyr. Særlig har emner som effektiv drift, logistikk og bygningstekniske løsninger interessert meg. Mitt spesialfelt er sauehold, men kan mye om alle produksjonsdyr og husdyrrom. Jeg ønsker å bidra med min kompetanse og jeg håper dere benytter dere av tilbudet vi har innen bygningsplanlegging. 3

4 Medlemsvilkår 2014 Landbruk Nord - Medlemsskriv nr ANDEL, engangsinnbetaling ved innmelding. kr. 500,- GRUNNKONTINGENT, alle medlemmer kr. 600,- pr. år. Andelen gir deg: Grunnkontingenten gir deg: * Medlemsrettigheter ihht vedtektene * 20% rabatt på tjenester * Møte- og stemmerett på årsmøtet * Medlemsskriv * Årsmelding tilsendt * Gratis timeliste- og opplæringsblokker Rådgivningsavdeling. Kulturavhengig arealkontingent. Grovfôr og korn kr. 4,- pr. daa. Potet, Grønnsaker og Bær kr. 25,- pr. daa Makspris på arealkontingent kr. 4000,- Arealkontingenten gir deg: * Telefonrådgivning * Mulighet for gårdsbesøk * Gjødslingsplan og jordprøvetaking til medlemspris (se prisliste) * Kulturspesifike meldinger på e-post * Invitasjon til markvandringer og fagmøter * Klauvskjæring til medlemspris Lønnstjenester: Påslag på lønn Påslaget dekker: Påslagene blir fastsatt av styret Påslag: * LN har arbeidsgiveransvar inkl. arbeidsavtaler, * Administrasjon 3,90 % utlønning, arbeidsgiveravgift, feriepenger, sykepenger, * Yrkesskadeforsikring 1,10 % forsikringer, pensjonsordning, rapporter til det offentlige. * Ansvarsforsikring 0,30 % * Utlysning av stillinger, oppsett av arbeidsinstrukser mm. * Sykelønn 2,00 % * Dokumentasjon av avløserutgifter * OTP 2,00 % * Dokumentasjon av avløserutgifter ved sykdom Sum 9,30 % * Organisering av avløserringer * Rådgivning ang. velferdsordninger, søknad om refusjoner 4

5 Næringsutvikling (NUG) på gården noe for deg? NUG er et utviklingsprogram for landbruksbasert næringsutvikling rettet mot bønder. Programmet er utviklet av Det Kongelige Selskap for Norges Vel og Norsk Landbruksrådgiving og eies av disse. Unni Furumo Landbruk Nord skal kjøre i gang kursserien Næringsutvikling på gården. Kurset vil gå over 5 samlinger med start i januar Målet med kurset er å gi deg en helhetsforståelse for hvordan DU kan utvikle gården din. Når du har gjennomført kurs-samlingene vil du ha en egen forretningsplan for DIN gård. Samlingene avholdes i Landbruk Nord sine lokaler på Storsteinnes fra kl Kursavgiften er kr ,- for alle 5 samlingene. Noen prosjekter som er utviklet gjennom NUG: Saueproduksjon Utvidelse av eksisterende produksjon Gårdsturisme Hest, utleie av bokser, ridebaner div. Bygdesag og salg av flis Kultur og opplevelsessenter Bringebærproduksjon Gårdsbutikk Start av kennel Leiekjøring Rabarbraproduksjon Lagerutleie Ølbrygging Alpakkaoppdrett Samdrifter Bygging av fjøs Husflid Overnatting og servering Inn på tunet Gårdsbarnehage Det er flere prosjekter som utvikles gjennom NUG som vi ikke har nevnt her. Flere av de som deltar er i prosesser hvor de skal overta gården eller nettopp har overtatt gården. Har du spørsmål om kursserien eller du ønsker å melde deg på, ta kontakt med oss. Unni, Arnulf, Kirsti eller Anne-Kariin på telefon: Natalia og Mariia er Russiske praktikanter som skal arbeide på gårder i Nordland og Troms. Etter hvert blir de avløsere. Foto: Natalia Nemytova 5

6 Avløsertreff 1.november 2013 Det var ett internasjonalt miljø da åtte av Landbruk Nords avløsere møttes til avløsertreff på Storsteinnes 1. november. Det var avløsere fra Lyngen, Balsfjord, Sørreisa/Dyrøy, Litauen/Balsfjord, England/Målselv, Russland/Balsfjord. Alle ble ønsket velkommen med kaffe og kake og stemningen ble fort veldig god. Anne-Kariin Staff Unni Furumo, daglig leder i Landbruk Nord startet treffet med å fortelle om Landbruk Nord som organisasjon. Det er viktig at også avløserne vet om hele spekteret av tjenester vi tilbyr. Odd-Ronald Nilsen, gårdbruker fra Balsfjord var invitert til å være sammen med oss store deler av treffet. Han har drevet gård med melkeproduksjon på ku siden Han hadde flere gode råd å gi til avløserne. Det viktigste rådet han kunne gi var at de må ha tro på det de holder på med og være positiv. Odd-Ronald minte avløserne på at deres rolle på gården er viktig. Ikke alle bønder er flinke nok til å gi uttrykk for det, men avløseren ER viktig. Hvis noen av avløserne i fremtiden skal drive egen gård ga Odd-Ronald også råd om det. Nøytral rådgiving, ferie/fritid, ta ansvar men samtidig innvolvere flere var viktige stikkord. Etter en liten kaffepause orienterte Kirsti Skog (Landbruk Nord) om avløsers rettigheter og plikter i sitt arbeidsforhold. Bonden er arbeidsleder på sin gård og avløseren skal følge hans/hennes instrukser. Landbruk Nord er teknisk arbeidsgiver og gjør jobben med skattetrekk, forsikringer, pensjon etc. NORTURA sponset oss med kjøttdeig, slik at vi kunne servere gryterett på slutten av dagen. Det ble også kjørt en Quiz-konkurranse der spørsmålene var mer eller mindre landbruksrelatert. Avløserne var engasjert og de klarte å svare rett på nesten alle spørsmålene. Premier ble delt ut til alle. Avløserne fikk selvfølgelig også tid til å prate om løst og fast og de fikk komme med sine tanker om yrket sitt. De syntes alle at de har ett bra yrke og ville gjerne ha flere kollegaer med på faglige og sosiale sammenkomster. De hadde også ett lite «hjertesukk» til bøndene: Kanskje dere kan bli flinkere til å skrive ned/legge mer tilgjengelig opplysninger som de trenger i sin jobb? De tenker da på opplysninger om kalvinger, sykdom, rutiner, etc? (se egen sak) Landbruk Nord håper at de avløserne som var med på avløsertreffet syntes det var bra. Vi takker for en koselig ettermiddag/kveld og håper vi sees ved en annen anledning. 6 Avløsertreff Foto: Leif Arne Stensland

7 Lønnstariffer, minstelønnssatser Gjeldende fra 1.april Uten agronomutdanning. Med agronomutdanning. Timelønn/25% helg Daglønn Årslønn Timelønn/ 25% helg år 96,90,-/24,23 726, , år 99,40/24,85 745, /830,- Daglønn Årslønn Nybegynner ,30/31,33 939, ,- 133,30/33,33 999, ,00 1 års praksis 127,65/31,91 957, ,50 135,65/33, , ,50 2 års praksis 130,15,-/32,54 976, ,50 138,15,-/34, , ,50 4 års praksis 138,65/34, , ,50 146,95/36, , ,50 6 års praksis 144,-/36, , ,- 152,-/38, , ,00 8 års praksis 148,95/37, , ,50 156,95/39, , ,50 Arbeid på lørdager helge/ helligdagstillegg Helgetillegget utbetales fra lørdag kl og alle søndager/ helligdager kl med 25 % tillegg pr. arbeidet time. Mellom kl og jul- og nyttårsaften. Mellom kl og på bevegelige helligdager og 1. mai og 17. mai. Delt dag: kr. 2,50 pr. time Avløsere: Den alminnelige arbeidstid pr. uke er 37,5 timer, 1 dag er 7,5 timer. Arbeidstida skal være effektiv, matpauser og kjøring kommer utenom. Utenlandsk arbeidskraft: Følger minstelønnstariffen. Ingen skal lønnes under minstelønnstariffen, minstelønn over 18 år er 125,30 pr. time. Er det noen ansatte som har for lav lønnssats, blir dette justert opp til tariff lønn. Lønningsdager Lønningsdag er den 15. i. hver måned, og vi må ha timelistene innen den 5. i hver mnd før lønnskjøring. Vi må ha kontonummer, fødsel- og personnummer, og e-post adresse. Alle avløsere som blir lønnet gjennom Landbruk Nord er forsikret for yrkesskade og ansvar. Ledige stillinger som beredskapsavløsere Landbruk Nord har ledige stillinger som beredskapsavløser i flere kommuner i Troms. Stillingsstørrelse varierer fra %. (Lenvik, Balsfjord, Bardu, Dyrøy) Kan du tenke deg jobben, ta kontakt med Anne-Kariin på telefon: for mer info. 7

8 Småplukk! Landbruk Nord - Medlemsskriv nr Foreldrepenger Regjeringen foreslår nå å redusere både mødre - og fedrekvoten i forbindelse med permisjon ved familieforøkelse fra 14 uker til 10 uker. Dersom forslaget blir vedtatt vil dette tre i kraft fra 1. juli 2014 og gjelde for alle barn født fra og med denne datoen. Den totale lengden på fødselspermisjonen endres ikke og vil fortsatt være 49 uker ved full utbetaling eller 59 uker med 80 % av full dagsats. Permittering For å motvirke omfanget av permitteringen ønsker Regjeringen å foreta endringer i permitteringsreglene. Ved permittering har arbeidsgiver i dag lønnsplikt i 10 dager etter permitteringen er iverksatt. Dette foreslår regjeringen nå å endre til 20 dagers lønnsplikt. I tillegg foreslås det at perioden arbeidsgiver kan permittere ansatte blir innskrenket fra 30 uker til lovens minimum på 26 uker. Tilsvarende endring gjøres i dagpengerettighetene under permittering. Dersom endringen blir vedtatt vil den ha virkning fra 1. januar Fiskeindustrien har i dag særregler for permittering i form av fritak for lønnsplikt og rett til å permittere over lengre perioder enn i andre næringer. Regjeringen ønsker nå å samordne regelverket, og foreslår derfor at fiskeindustrien får samme regler som nevnt ovenfor. eskattekort 2014 Fra 2014 er det arbeidsgiver selv som må sørge for å innhente eskattekort via lønnssystemet, Skatteetatens hjemmeside eller Altinn. Arbeidstaker vil i stede for det ordinære skattekortet få en «skattetrekksmelding» i posten i slutten av desember. Den er kun til informasjon og skal ikke gis til arbeidsgiver. Likevel er det viktig at arbeidstaker sjekker at tallene stemmer, og selv endrer beløpene som er feil. Man kan se og endre skattekort på Ved endringer får arbeidsgiver beskjed om dette. Utenlandske arbeidstakere som skal oppholde seg og jobbe i Norge for en kortere periode får tildelt D-nummer. Når skattekort er utsendt kan arbeidsgiver innhente dette elektronisk. Frikort er ikke en del av ordningen i Det betyr at på nye lønnsmottakere trenger vi fødsels- og personnummer og vi innhenter skatteopplysninger via vårt lønnssystem og Altinn. Kontonummer trenger vi som før og vi ser gjerne at vi får e-postadresse for å sende lønnslipper. Timelister 2013 Siste innlevering av timelister som gjelder inntektsåret 2013 er 5.januar. Det er viktig at alle som skal benytte avløsertillskuddet for ferie/fritid 2013 merker seg denne datoen. Arealkontingent 2014 Arealkontingenten for 2014 faktureres ut første uka i februar Dette gjelder alle som skal har avtale om gjødslingsplan og: merk at selve gjødslingsplanen må du bestille og få utarbeidet hos en av våre rådgivere. Endringer i arealet kan meldes inn før 1.1. da vi ellers tar utgangspunkt i SLF sine lister. Bruk av e-post Vi ønsker at flest mulig som har e-post lar oss få benytte dette til bruk i utsendelse av faktura og lønnslipper. Det betyr at vi ønsker e-postadresse til alle våre medlemmer og avløsere. Dette vil være kostnadsbesparende og ikke minst tidsbesparende for alle parter. 8

9 8 fordeler ved bruk av ensileringsmidler Ensileringsmidler gir: 1. Mindre tap av tørrstoff Ensil stopper grasets forbruk av næring. 2. Rask ph-senking uten forbruk av sukker Forsøk viser at Ensil bevarer 105 av 140 gram sukker i graset. 3. Økt grovfôropptak Graskonservering med Ensil senker ph. Mindre organiske syrer i graset gir bedre smakelighet. 4. Redusert forbruk av protein Ensil sikrer rask ph-senking - proteinet i graset bevares. 6. Mindre fare for sporer Ensil sikrer rask ph-senking, og forholdene for sporer blir vanskelige. Kofasil knekker sporer direkte. 7. Redusert/utsatt varmgang Ensil Pluss eller Kofasil Ultra forsinker naturens nedbrytingsprosess. 8. Bedre hygienisk kvalitet Ensil Pluss eller Kofasil Ultra reduserer faren for mugg, botulisme og listeriose. 5. Redusert etanolinnhold Propionsyre reduserer faren for etanolgjæring. Etanol i grovfôret kan gi smaksfeil på melk. Ensil Pluss inneholder propionsyre.

10 Instruks og beredskapsplan Har du instruks til avløseren på gården din? Hva skjer når det oppstår akuttsituasjon på gården? Anne-Kariin Staff Utfordring til bønder: - Har dere skrevet «oppskrift» for klargjøring og vasking av melkeanlegget? - Har dere en oppdatert liste over hvilke dyr som skal følges med tanke på brunst, kalving, sykdom? - Har dere skrevet en liste over viktige telefonnummer som kan brukes av avløseren? - Hvor står brannslukkingsapparatet? - Hvor oppbevarer du medisiner? - Hvor mye kraftfôr? Dette er noen spørsmål som en avløser stiller når han/hun skal starte en jobb i en fjøs og det er veldig greit at slike opplysninger ligger lett tilgjengelig. Selv om avløseren er kjent i din fjøs er det sikkert endringer i situasjonen siden sist han/hun var i fjøsen. Hvis du i verste fall blir syk og en beredskapsavløser kommer i din fjøs er det avgjørende med slike opplysninger. Kanskje du ikke har mulighet til å gi disse selv hva skjer da? For at avløseren skal få en så god arbeidssituasjon som mulig ber vi dere tenke over disse spørsmålene. Har du tips/ideer om hvordan det kan gjøres på en lettvint måte må du gjerne ta kontakt med oss. Landbruk Nord har et utkast til en slik plan, men det kan gjøres forbedringer på den. Vi er mottakelig for konstruktive tilbakemeldinger både fra avløsere og bønder. Se instruksen på neste side. Natalia, Mariia og Mariia. Jobber i fjøset. Foto: Natalia Nemytova 10

11

12 Økologisk bringebær på friland i Balsfjord - god vekstsesong, men bringebærbilla gjør store skader Feltvert: Olav Hansen, Loddbukt John Grønås Opplysninger om feltet Felt med 5 ulike bringebærsorter, Vene, Borgund, Balder, Glen Ample og Stiora ligger i Loddbukta Balsfjord kommune, Anlagt i Gjennomføring 2013 Bringebærfeltet blei stelt og dyrket etter økologiske prinsipper i Dette året ble ikke feltet gjødslet om våren. I fjor (vår 12) var feltet gjødslet med Bayer Garden Naturgjødsel, 22. mai, ca 1 kg gjødsel pr plante. Mengden gjødsel dekket da hele plantehullet. Bayer Garden inneholder 4,5% Total-N, 1,4% P, 1,3% K og 0,6% Mg. ph=7,5. I mai registrere vi overvintringa i feltet. Det viste seg at det var en del toppfrost i alle 5 sortene. Vene var den sorten som klarte vinteren best (8 av en skala fra 1-9, hvor 9 er best), tett fulgt av Balder som også hadde lite toppfrost. Stiora kom klart dårligst ut, med bare 3 i samme skala som nevnt. Vene har også de høyeste plantene i feltet med en gjennomsnittshøyde på 132 cm målt i mai. Vene er også den sorten i feltet som reagerer minst på skyggevirkningen av skogen som står nord / nordvest for feltet. Det ser ut for at både Stiora og Borgun lider mest under for lite sol og lys. Plantene nærmest skogen er blitt små og dårlige. Vi registrerte begynnende blomstring på Vene, Borgun og Stiora den 20. juni dette året. De andre sortene hadde da ennå ikke begynt å blomstre. Siste dagene av august var de første bærene modne på Vene og Borgun. Stiora hadde modne bær 3 dager seinere. Skadedyr Etter som feltet er blitt eldre og det ikke har vært noen spesielle tiltak mot skadedyr og sopp, har problemet med mark (bringebærbille) blitt ganske stort etter hvert. Ved første høsting (5. august), er ca 1/3 av bæra ikke salgbar på grunn av skader etter bringebærbilla (Byturus tomentosus). Spesielt har en kunne registrere at Vene har vært utsatt for store skader. Det er mulig at de voksne billene har hatt gode overvintringsforhold i husdyrgjødsla som blei brukt året før (2012) og at det varme sommerværet har hatt betydning for angrepene denne vekstsesongen. Det er ikke registrert angrep av lita bringebærbladlus (Aphis idaei) i feltet. Men skade av bladlus er sjelden av stor betydning i bringebær, men lusa kan spre virus i et felt og kan dermed føre smitte fra sjuke planter over til friske. Bæravling 2013 Andel salgbar avling denne sesongen blei langt lavere enn tidligere år. Årsaken til dette er i hovedsak angrepene fra bringebærbilla gjennom hele sesongen. Bærfeltet blei i gjennomsnitt høsta 2 ganger pr uke, men mye av bæra måtte gå som ikke salgbar vare. Som det går fram av grafen nedenfor ser en også at totalavlinga ikke svarte helt til forventninga, sett ut fra en meget gunstig vekstsesong. 12

13 Veien videre Bærfeltet blei anlagt i 2006 og er dermed 7 år gammelt. Feltet skulle i utgangspunktet ennå holde i mange år til. Men med økende skyggevirkning av skog som står på øverste del av feltet, blir det etter hvert ikke sikre nok registreringer på de ulike sortene. Vi ser at alle sortene i feltet lider av for lite sol og at avlingsmengden er merkbart mindre der disse plantene står. En ser også at de siste års angrep av skadedyr er svært høy og at det vil være vanskelig å oppnå gode bæravlinger i fortsettelsen. Ovennevnte grunner er derfor avgjørende når vi har bestemt å avvikle alt av registreringer i dette feltet etter årets bærsesong. Konklusjon Økologisk bringebærdyrking er en produksjon som er krevende. Ikke minst er skadeomfanget etter bringebærbilla nesten årviss. Noen år kan salgbar avling gå langt under 50% og en vil da sitte igjen med store mengder bær som ikke kan omsettes som konsumbær. Vi er kjent med at det finnes feller med spesielt luktstoff, men denne metoden er ikke prøvd i dette feltet. Det er også gjort forsøk med nettingjerde rundt økologiske felt, uten at en kjenner til om metoden er vellykket eller ikke. Dyrkere av økologiske bringebær må klare seg uten kjemiske preparater mot skadedyr og ugras. En vil dermed risikere skader og avlingstap som kan være vanskelig å tolerere økonomisk. 13

14 direktesåmaskin For eng/beite og nysåing Nøyaktig frøplassering og god jordkontakt p.g.a. et unikt enkelt såsystem En maskin med uslåelig driftssikkerhet og slitestyrke 6638 Osmarka Tlf: Fax: VBB0307A2 "Kyrne har god tid, men det har ikke jeg" Med PRO får du tilgang på kompetent rådgiving og effektive løsninger for alt innen bank og forsikring - på ett sted. Hverdagen blir enklere og du kan bruke mer tid på å skape verdier på gården. Kontakt oss gjerne på eller besøk oss på snn.no/pro for å avtale møte med en av våre rådgivere. Bank. Forsikring. Og deg.

15 Engrapp - en viktig plante i enga Engrapp, eller Poa pratensis, er vel et av de viktigste beitegrasene vi har. Den tåler beiting svært godt, til og med snaubeiting gir den en fordel framfor andre grasarter. Den er næringsrik hvis den høstes til rett tid, og svært hardfør. Ellen Reiersen Etablering Engrapp inngår i våre vanligste frøblandinger til eng og beite, men ikke i blandinger som kun er beregnet til surfôr. Engrapp har smått frø, og dette er viktig å huske på når man sår blandinger med engrapp. Timotei har noe større frø og tåler litt dypere såing enn engrapp. God tromling blir spesielt viktig når frøet er så smått! Engrapp liker godt gjødsla og kalka jord, etablerer seg seint i ny eng og er svak mot tørke. Som regel vil den etter hvert ta over etter som timoteien går ut, og lage en tett og jevn grasbotn. Utsatt for sykdommer Engrapp er utsatt for både rust, og meldugg, men det er forskjell på sortene. I høst har vi rådgivere sett mye engrapp som har hatt store angrep av rust. Rust og meldugg gir dårlig smakelighet, så det er ikke rart at slikt gras vrakes av dyra! De nyeste sortene skal være noe mer motstandsdyktige enn de eldre. Høstetidspunkt Engrappen skyter tidligere enn timotei. Dette betyr at hvis du har ei eng med mye engrapp og noen få strå med timotei, så bør du høste etter utviklingstrinn på engrappen, ikke på timoteien. Utsatt slått av engrapp gir trevlerikt fôr. For tidlig slått igjen, kan gi liten avling, så du bør tenke gjennom hva som er det viktigste i din situasjon. Engrapp er godt egna til silofôr, men noe mindre godt til høy. Bruk nok ensileringsvæske om det er mye engrapp i enga! Ellers har engrapp lavere innhold av NDF en timotei, men fordøyeligheten av organisk stoff omtrent lik for de to artene. Engrapp har mye strå før slått, men gjenveksten består stort sett av blad. Engrapp som beiteplante Engrapp er en av våre viktigste beiteplanter i enga. Den har god smak og et bra næringsinnhold. Den formerer seg ved krypende jordstengler. Og tro det eller ei: Snaubeiting er fordel for den i konkurranse med andre arter! Engrapp er svært hardfør og den kan holde seg i enga i årevis. Sorter Felleskjøpet brukte i 2013 sorten Knut i frøblandinga SPIRE Surfôr/beite Nord, mens Fiskå Mølle/ Strand Unikorn har brukt sorten Monopoly i sine blandinger. Engrapp kan være vanskelig å få tak i som reint frø. Engrapp 15

16 Grønnsaker på friland, noen erfaringer fra vekstsesongen Våren 2013 ble det lagt ut to demonstrasjonsfelt med ulike grønsaksarter og sorter på Hatteng i Storfjord og på Grundnes i Målselv. Formålet med begge felt var å prøve ut og observere ulike grønnsaker i vårt klima og dyrkingsforhold. Natalia Nemytova Grønnsaksplantene ble sådd og oppalet på Fagerlidal Gartneri på Bardufoss, og plantet ut den 8. juni. Det ble plantet ut brokkoli, spisskål, 4 sorter blomkål, 2 sorter grønnkål, spisskål, rødbeter, salat, tidlig- og høstkål og kålrot. Målselvnepe og 3 sorter gulrøtter ble direktesådd. 1/3 del av feltet ble dekket med fiberduk, som ble tatt av i juli. Feltet var grunngjødslet med fullgjødsel m og tilleggsgjødslet med Borkalksalpeter i løpet av vekstsesongen. Sommeren 2013 var en lang og varm sommer. Den blir også husket blant grønnsaksdyrkere som et «kålmøllår». Skadegjøreren er et innvandrerinsekt som migrerer på lange avstander med vind. Insektet har 2-3 generasjoner i løpet av sommeren, men det er usikkert om den overvintrer i Norge. Store mengder av kålmøll har bydd på utfordringer både hos grønnsaksdyrkere og hagebrukere. Demofelt ble behandlet med kjemiske plantevernmidler mot både kålmøll og kålflue. Emereude Gulrot Sortene som var med, var Purple Haze, Nantese og Rainbow. Purple Haze er en sort med slanke, mørk lilla røtter, og Rainbow har en fargeblanding av orange, gule og hvite røtter. Ingen av disse sortene nådde opp til stor avling. Dette kan skyldes både sein såing og tørrperioder i sommer. Blant sorter er det Nantese og Rainbow som hadde mest fylde i røttene. Gulrøtter Brokkoli Tidligsorten Marathon var med i demofeltet. Den er en kraftigvoksende plante med middelsstore buketter. Sorten måtte plukkhøstet i slutten av juli pga ujevn modning. Etterveksten av sideskudd ga en nesten like stor andreavling i august. Fargerik blomkål Fire blomkålsorter med ulike farger ble plantet ut. Tradisjonelt hvitfarget Opaal, grønnblomkål Emereude, lilla sort Grafitti og Ortoli med gulfargede buketter. I slutten av juli var Opaal klar til høsting. Grønn og lilla blomkål ble høsteklar først i slutten av august. Begge sorter hadde store faste buketter. Sorten med gule buketter, Ortoli, måtte dessverre vrakes pga dårlig knytting og gjennomgroing. Sorten kom seinere i utvikling enn de andre sortene i feltet og hadde dårlig resistens mot vann og solskader. 16

17 Målselvnepe Nepa ble direktesådd. Den ble tildekket med fiberduk som lå til midten av juli. Jevn spiring og utvikling. Det var lite insektskader på bladene, reint og godt skall. Målselvnepe ble plukkhøstet fra midten av august. Blomkål Hodekål En tidlig sort, Lady, og sein Castello ble prøvd ut i feltet. Begge ga brukbare avlinger. Tidligkålen ble høstet første gang i slutten av juli. Hodene var små med en tendens til sprekking. Castello, som er en sein høstkål, ble høsteklar i begynnelsen av september. Den hadde meget faste og jevne, mellomstore hoder. Spisskål Sorten Hispi er en tidlig sort med faste hoder. Jevn utvikling i vekstsesongen. Pga forsinket høstetidspunkt ble det høstet mange hoder med sprekker. Kålrot Nordens appelsin gjorde det bra i demofeltet. Mellomstore røtter ble høsteklar i begynnelsen av september. Saftige røtter med god smak. Nepe Grønnkål Grønnkål er relativt lite kjent i Norge, men er populært i mange europeiske land. Den er en hardfør og lettdyrket grønnsak. Kraftige krusete blad kan brukes i supper og salater og er best på smak etter et par frostnetter. Sorten Half Tall og Redbor plantet i demofelt. Redbor som har røde blad er noe kortere enn grønne Half Tall. Resultater og observasjoner fra vekstsesongen bekrefter nok en gang at arter som var med i demofeltet trives i nordnorsk klima og jord. Selv om grønnsaksdyrking er en arbeids- og kunnskapskrevende produksjon, er det mulig å få en brukbar salgsavling av lokalt produserte grønnsaker. Hodekål Castello Grønnkål 17

18 Fortørking av gras med eller uten stengelbehandling? Forbehandling av graset før pressing eller silolegging gir fordeler i form av økt kapasitet og økt kvalitet på fôret. Plastforbruket og behovet for lagringsplass pr fôrenhet går ned. Fôret blir mer letthåndterlig og med ts-innhold over 30 % fryser det ikke. Hva slags utstyr man skal velge avhenger av hvilke logistikk man har på gården. Under diskuterer vi en del muligheter. Kristin Sørensen Stengelvender Tap av tørrstoff (ts) og energi (sukker) øker til lengre tid graset ligger på bakken. Svenske undersøkelser viser at ts-tapet i form av ånding kan komme opp i 10 % av det totale ts-tapet ved ensilering av gras. Fotosyntesen (produksjon av energi) fortsetter ei stund i det graset som får sollys etter at det er slått ned, men det er hovedsakelig ånding og endring av proteinet som påvirker kvaliteten av graset. Energiinnholdet i graset vil under fortørkingsprosessen gå ned på grunn av ånding. Svenske undersøkelser viser at energitapet ved fortørking kan bli inntil 25 % av de totale tapene av energi ved ensilering av graset. Verdien av proteinet holdes derimot vedlike på grunn av at omdanninga til ammoniakknitrogen og frie aminosyrer minsker ved fortørking. Det er med andre ord viktig at graset tørker raskest mulig på kortest mulig tid for å bevare energi- og proteininnholdet i graset. Utnytt godværsdager når tidspunkt for slått nærmer seg. Det er bedre å starte innhøstinga litt for tidlig i godt vær strukturfôr bruker sjelden å være mangelvare. Energiinnholdet i graset øker utover dagen på en solrik dag. For å utnytte soldagen både til å lagre inn sukker i plantene og tørke opp grasbunnen bør graset slås ned på formiddagen. Da er sukkerinnholdet godt og en får utnytta godværet utover dagen til tørking før pressing på kvelden. Om en bestemmer seg for å la graset ligge over natta før pressing neste dag, er åndingstapet mindre for halvtørt og halvdødt gras enn om det er nyslått og rått. Særlig på andreslått kan åndingstapet være betydelig når luftfuktigheten er høy. For breispredd gras har en sett at sukkerinnholdet kan øke når det ligger bada i sollys, sjøl om det er kutta fra rota. Graset tørker raskere når bakken er tørr enn når den er våt. Åndingstapet er mindre om natta enn om dagen, og innholdet av sukker i plantene går lite ned i løpet av natta. Fordampinga fra graset skjer raskest så lenge spalteåpningene i bladverket er åpne. Men for at denne aktive uttørkinga skal skje må det være sol til stede (fotosyntesen krever vann). Når bladene er tørket vil fortsatt opptørking av graset skje bare ved hjelp av vind og varme. Undersøkelser har vist at graset allerede etter 5 timer under svært gode tørkeforhold, kan være oppe i 25 % ts-innhold. Undersøkelser på Vestlandet i 2011 viste i gjennomsnitt for ulike værforhold og avlingsnivå, at en oppnådde et moderat fortørka gras med tørrstoffinnhold på 28 % på 8-10 timer i brei streng, mot på 24 timer i smal streng. Tørkefarten på breispredd gras var lite påvirket av om det ble brukt stengelbehandling. For å oppnå jevn tørking av graset må strengen breispres. Alternativt kan strengen vendes og snus der den ligger (eller til siden for der den ble lagt). Dette er en skånsom behandling av graset som kan utføres med lett utstyr, og da er det også unødvendig å stengelbehandle graset ved slått. En slik metode reduserer sannsynligvis også faren for å forurense graset med jord. 18

19 Undersøkelsen på Vestlandet viser også at investering i utstyr for breispredning og raking først er økonomisk lønnsomt ved høsting av større arealer på daa med 750 kg ts/daa for 2 slåtter, når utstyret har stengelbehanding. Dersom en velger utstyr uten stengelbehandling blir slikt utstyr lønnsomt fra dekar. Stengelbehandlingsutstyr utgjør 1/3 av kostnadene av slåmaskinen, er tungt og drikker diesel. Ved fortørking til 30 % ts-innhold er vekta av graset halvert. Fortørkes graset til over 35 % ts-innhold vil tapet av de finere plantedelene være stort. Åndinga og forbruket av energi fortsetter til graset har tørket eller oksygenet er brukt opp i ensileringsprosessen. Sukker er en bedre energikilde for drøvtyggerne enn melkesyre og andre gjæringssyrer samtidig som høgt innhold av organiske syrer reduserer fôropptaket. Konklusjon: Utnytt go været, slå ned på formiddagen og høst graset samme eller neste ettermiddag for høgest mulig sukkerinnhold. Fortørk til et ts-innhold til silo på max 25 % og til rundballer på max 35 %. På større areal, breispre og rak sammen før innhøsting, trenger ikke stengelbehandling. Mindre areal, kjør i smal streng med stengelbehandler, eventuell vend strengen med en strengvender. Kilder: Abrahamsson, L., SLU, Förluster i olika ensileringssystem Heggset, S., NLR Høsteteknikker og fortørking. Også pers. med. Kval-Engstad, O., NLR Optimal ensilering TROMS fylkeskommune ROMSSA fylkkasuohkan Informasjon om Troms fylkeskommune på: Senja videregående skole/ Troms landbruksfaglige senter Øke kompetansen i hele landbruksnæringa ved å tilby tilrettelagte aktiviteter for læring i et brukerstyrt marked og ved å være møteplass for alle med tilknytning til næringa. Vi tilrettelegger for kurs, seminarer og etterutdanning for voksne. Utdanningen gjennomføres i nært samarbeid med andre aktører tilknyttet næringen. For nærmere opplysninger kontakt: Oddny: tlf , e-post: Hanne: tlf , e-post: Besøk også vår hjemmeside: frantz.no 19

20 Bedre bunnlinje Rådgivings tilbudet «NLR Bedre bunnlinje» er et tilbud til deg som ønsker fokus på bedre produksjonsresultat og bedre økonomi. Det kan være utfordringer i produksjonen, utvikling av gården, oppstart av ny virksomhet på gården eller rett og slett for å systematisere egen drift. NLR Bedre Bunnlinje er et redskap til å skaffe seg bedre oversikt over produksjon og systematisere nødvendige tiltak framover. Arnulf Hole Slik foregår Bedre bunnlinje opplegget: Først avlegger rådgiver gården og gårdsbruket et besøk med innledende samtaler og registreringer. På forhånd har du fått dagsorden for første møte, samt et skjema med noen spørsmål for å være forberedt. På andre møte går vi gjennom saker fra første møte. Det kan være det har kommet opp nye ting eller at ting er sett i nytt lys. Andre møte er tid for å sette opp handlingsplaner gjerne med datoer for gjennomføring, og hvem som har ansvar. Her kommer det ofte opp mange tiltak som synes nødvendig. Det er viktig at det ikke blir ei uoverkommelig liste. Handlingsplaner skal være prioritert til de viktigste innsatsområder. Du som ønsker at gården din skal være et framtidsretta bruk og som vil ha fokus på: - Økt inntjening i eksisterende produksjon - Få tid til ferie og sosialt liv med å systematisere arbeidsdagen - Står foran planer om nye investeringer og ønsker økonomisk oversikt - Ser muligheter i nye produksjoner. I opplegget med Bedre Bunnlinje er det hele tiden bonden som setter premissene. Rådgiverne vil hjelpe deg på vegen og hjelpe til å sette tiltak i system. Eksempel: - Tiltak for å øke avlingsmengde på gården med grøfting og bedre jordarbeiding - Rydde beiter for bedre produksjon - Se på muligheter for investeringer på går den for å lette arbeidsmengde eller arbeids belastning. - Kontakte bygningsrådgiver for å se på tekniske løsninger. Det blir oppfølging underveis og i ettertid for å hjelpe og støtte slik at en holder framdriften. Hvem passer NLR Bedre Bunnlinje for? Landbruk Nord tilbyr dette opplegget til deg som bonde. Vi er nå i en fase der dette kan tilbys for kr 5000, - for 20 timers arbeid. Denne prisen innebærer at du som deltar får et tilskudd. Det er begrenset hvor mange som kan tilbys opplegget for denne prisen. Interessert? Kontakt Landbruk Nord v/arnulf Hole, tlf , e-post: Taksering av landbrukseiendom Arnulf Hole Landbruk Nord utfører verditaksering av landbrukseiendom. Takseringen er ei verdifastsetting av fast eiendom; det vil si bygninger, jord og skog, samt medfølgende rettigheter. I forbindelse med taksten gjør takstmannen en befaring sammen med hjemmelshaver og/eller andre som hjemmelshaver ønsker som kjentmann. Løsøre takseres ikke. Takst kan være aktuelt i forbindelse med: - Salg av landbrukseiendom - Overdragelse innen familien - Arveoppgjør - Opptak av nye lån/refinansiering Landbruk Nord har sertifisert takstmann som er tilsluttet NITO. Pris på tjenesten er for tiden kr. 700 kr pr. time + mva. Har du behov for taksering av landbrukseiendom ta kontakt med: Arnulf Hole, tlf , e-post: 20

Arktisk potet og grønnsaker

Arktisk potet og grønnsaker Arktisk potet og grønnsaker FMLA - Arktisk landbrukskonferanse Tromsø 23.-24. september 2014 Kristin Sørensen, rådgiver, Tromspotet AS Silsand, 69 breddegrad. (Nordkapp 71 breddegrad) Tromspotet AS og

Detaljer

Forsøk og registreringer med rundballer i Agder

Forsøk og registreringer med rundballer i Agder Forsøk og registreringer med rundballer i Agder Registrerte fôrinnhold i rundballer på flere bruk i 2009-2011 (FEm/ball) Forsøk i 2010-2011 med: Stubbehøyder Tørketider Strenglagt/breislått Slåmaskintyper

Detaljer

OBS! linking med passordinngang

OBS! linking med passordinngang Grovfôr e-post nr.19 2013 19. november 2013 Mari Hage Landsverk Rollag mob. 959 69482 mari.hage.landsverk@lr.no Hege Sundet Skien mob. 95208633 hege.sundet@lr.no Knut Volland Atrå i Tinn mob. 957 04216

Detaljer

Medlemsblad for Norsk Landbruksrådgiving Salten Besøksadresse: Moloveien 18, 3. etg i Bodø Postadresse: Boks 494, 8001 Bodø Nr 1/2014 11.

Medlemsblad for Norsk Landbruksrådgiving Salten Besøksadresse: Moloveien 18, 3. etg i Bodø Postadresse: Boks 494, 8001 Bodø Nr 1/2014 11. Medlemsblad for Norsk Landbruksrådgiving Salten Besøksadresse: Moloveien 18, 3. etg i Bodø Postadresse: Boks 494, 8001 Bodø Nr 1/2014 11. februar Innkalling til årsmøte 27/2 i Bodø Fra Våronnmøtet på Halsa

Detaljer

Grovfôranalyser som verktøy i produksjonen Hva kan vi lese ut av en grovfôrprøve og hvilke tilpasninger trengs? Surfôrtolken

Grovfôranalyser som verktøy i produksjonen Hva kan vi lese ut av en grovfôrprøve og hvilke tilpasninger trengs? Surfôrtolken Grovfôranalyser som verktøy i produksjonen Hva kan vi lese ut av en grovfôrprøve og hvilke tilpasninger trengs? Surfôrtolken Mari Hage Landsverk grovfôrrådgiver Norsk Landbruksrådgiving Østafjells Fôrets

Detaljer

Grønnsaker klare til høsting før sommerferien?

Grønnsaker klare til høsting før sommerferien? Suppekoking på vårens første grønnsaker, ville vekster og urter i skolehagen tidlig i juni. Grønnsaker klare til høsting før sommerferien? Tekst og foto: Kirsty McKinnon, Bioforsk Økologisk kirsty.mckinnon@bioforsk.no

Detaljer

Helhetlig strategisk plan for utvikling av gården. Lillestrøm 14/11-2012 Lars Kjuus

Helhetlig strategisk plan for utvikling av gården. Lillestrøm 14/11-2012 Lars Kjuus Helhetlig strategisk plan for utvikling av gården Lillestrøm 14/11-2012 Lars Kjuus Nytt produkt fra: NLR Bedre Bunnlinje Ideer fra Dansk Landbruksrådgiving Gjennomført et pilotprosjekt Fortsatt under utvikling

Detaljer

Økologisk dyrking av grønnsaker

Økologisk dyrking av grønnsaker Økologisk dyrking av grønnsaker Feltet den 4. juni Bakgrunn Det har vært et ønske fra myndighetenes sin side å øke produksjonen av økologiske grønnsaker, men omleggingen har gått seint. I Aust-Agder har

Detaljer

Grovfôr til hest - Er timotei det beste og einaste alternativet?

Grovfôr til hest - Er timotei det beste og einaste alternativet? Grovfôr til hest - Er timotei det beste og einaste alternativet? Tema: Innverknad av konserveringsmåte på næringsverdi TS-innhaldet i plantemassen Bruk av ensilerings/konserveringmiddel Avling, opptørking

Detaljer

Mekaniseringsøkonomi og økonomi ved endringer i grovfôrproduksjonen. Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder

Mekaniseringsøkonomi og økonomi ved endringer i grovfôrproduksjonen. Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder Mekaniseringsøkonomi og økonomi ved endringer i grovfôrproduksjonen Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder «Maskinkostnader er en STOR utfordring i landbruket» Mange arbeidsoperasjoner +

Detaljer

«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde.

«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde. «Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde. Potet dyrking og bruk Tekst og foto: Kirsty McKinnon, Bioforsk Økologisk kirsty.mckinnon@bioforsk.no

Detaljer

Rådgiving i landbruket

Rådgiving i landbruket Rådgiving i landbruket Landbrukshelga i Akershus Hurdalsjøen Hotell 27.januar 2013 Jan Stabbetorp Romerike Landbruksrådgiving Bonden har mange rådgivere Regnskap Varemottagere Plantedyrking Tilskudd Husdyr

Detaljer

Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem. Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06.

Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem. Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06. Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06.2014 Luserne (Medicago sativa L.) Mye brukt som fôrvekst i Sør -Europa

Detaljer

Totaløkonomiske tilpasninger for grovfôr/kraftfôr - storfèkjøttprod Fagdag 5. mars 2015. Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder

Totaløkonomiske tilpasninger for grovfôr/kraftfôr - storfèkjøttprod Fagdag 5. mars 2015. Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder Totaløkonomiske tilpasninger for grovfôr/kraftfôr - storfèkjøttprod Fagdag 5. mars 2015 Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder Tema Tidlig slått som gir bra grovfôr og mindre kraftfôr? eller

Detaljer

Grashøsting - rundballemetoden. Møter på Helgeland Olav Aspli Fagsjef plantelultur FKA

Grashøsting - rundballemetoden. Møter på Helgeland Olav Aspli Fagsjef plantelultur FKA Grashøsting - rundballemetoden Møter på Helgeland Olav Aspli Fagsjef plantelultur FKA Mål for grovfôrprodusenten: Stor avling - god kvalitet produsert til en rimelig pris Utnytte dyra sitt opptakspotensiale

Detaljer

ERSTATNING ved AVLINGSSVIKT

ERSTATNING ved AVLINGSSVIKT ERSTATNING ved AVLINGSSVIKT VEILEDNING FOR SØKER Søknadsfrist: 31. oktober. Ordningen har som FORMÅL å yte erstatning for å redusere økonomisk tap som oppstår ved produksjonssvikt forårsaket av klimatiske

Detaljer

Delrapport 2014. Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den 07.12.2014 Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad

Delrapport 2014. Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den 07.12.2014 Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad Delrapport 2014 Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta Borkenes den 07.12.2014 v/ Ingrid Myrstad Rapport 2014 Utprøving av jordbærsorter i Sør-Troms, Målselv og Alta Dette er en delrapport

Detaljer

Gode og sunne beiter våre erfaringer på Nordre Ydersbond

Gode og sunne beiter våre erfaringer på Nordre Ydersbond Gode og sunne beiter våre erfaringer på Nordre Ydersbond Hvem er vi? I sammenheng med hesteoppdrett så er det vi som skjuler oss bak prefiksene NY og Thess. Hvorfor NY? New York? Nei Nordre Ydersbond!

Detaljer

Høstemelding #11 2015

Høstemelding #11 2015 Page 1 of 4 - Periode: Uke 41 (04.10-11.10) Høstemelding #11 2015 Periode: Uke 41 (04.10-11.10) Praktisk: - Kjør forsiktig langs hele Vatneliveien og rundt gården. Barn leker! - Økologiske egg fra Sølve

Detaljer

Medlemsskriv nr 2 /2012 2 /2012

Medlemsskriv nr 2 /2012 2 /2012 Medlemsskriv nr 2 /2012 2 /2012 Forsikringer Russiske landbrukspraktikanter Landbruksdagan i Troms med kurs på Malangen brygger Lønnstariffer pr. 1.4.2012 Arbeidsgiver - oppdragsgiver - arbeidstaker Kan

Detaljer

Vi er glade for at du velger Avantas som din arbeidsgiver, og håper du vil trives hos oss.

Vi er glade for at du velger Avantas som din arbeidsgiver, og håper du vil trives hos oss. PERSONALHÅNDBOK Velkommen som medarbeider i Avantas. Vi er glade for at du velger Avantas som din arbeidsgiver, og håper du vil trives hos oss. I dette heftet vil du blant annet finne praktiske opplysninger

Detaljer

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Disposisjon Satsing for egenprodusert grovfôr Nitrogen (N) kvantitativt viktigste næringsstoff for plantevekst Naturens

Detaljer

---- For bondens beste ---

---- For bondens beste --- ---- For bondens beste --- Fra 1. januar 2009 fusjon mellom - LR Fosen Forsøksring - Ytre Sør-Trøndelag forsøksring - Orklaringen - Trøndelag landbruksrådgivning 15 ansatte på 11 forskjellige kontorsteder

Detaljer

Produksjon av økologiske settepoteter med god kvalitet

Produksjon av økologiske settepoteter med god kvalitet 396 G. J. Aasgård / Grønn kunnskap 9 (2) Produksjon av økologiske settepoteter med god kvalitet Grim Jardar Aasgård / grim.jardar.aasgaard@lfr.no Øko-Gudbrand Forsøksring Innledning Økologisk avlet frø

Detaljer

Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30.

Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30. Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30.11 2010 Bakgrunn Siste år større fokus på fôrkvalitet og fôropptak Engbelgvekster

Detaljer

Rådgiving i landbruket

Rådgiving i landbruket Rådgiving i landbruket Landbrukshelga i Akershus Hurdalsjøen Hotell 22. 23. januar 2009 Jan Stabbetorp Romerike Landbruksrådgiving Bonden har mange rådgivere Regnskap Varemottagere Plantedyrking Tilskudd

Detaljer

Landbruk Nord - Medlemsskriv nr. 1-2014. Småplukk 3. Kort referat fra årsmøte! 5. Har du kontroll på HMS (helse, miljø og sikkerhet) - arbeidet?

Landbruk Nord - Medlemsskriv nr. 1-2014. Småplukk 3. Kort referat fra årsmøte! 5. Har du kontroll på HMS (helse, miljø og sikkerhet) - arbeidet? Innhold: Landbruk Nord - Medlemsskriv nr. 1-2014 Småplukk 3 Kort referat fra årsmøte! 5 Har du kontroll på HMS (helse, miljø og sikkerhet) - arbeidet? 6 Kan du tenke deg å ha russisk praktikant på din

Detaljer

Vi er glade for at du velger Bemanningshuset som din arbeidsgiver, og håper du vil trives hos oss.

Vi er glade for at du velger Bemanningshuset som din arbeidsgiver, og håper du vil trives hos oss. PERSONALHÅNDBOK Velkommen som medarbeider i Bemanningshuset. Vi er glade for at du velger Bemanningshuset som din arbeidsgiver, og håper du vil trives hos oss. I dette heftet vil du blant annet finne praktiske

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Frøkvalitet. Foto: John Ingar Øverland

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Frøkvalitet. Foto: John Ingar Øverland Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) 241 Frøkvalitet Foto: John Ingar Øverland 242 Øverland, J.I. & Aamlid, T.S. / Bioforsk FOKUS 10 (1) Spireevne hos timotei John Ingar Øverland 1, Trygve

Detaljer

Økologisk grovfôrproduksjon

Økologisk grovfôrproduksjon Økologisk grovfôrproduksjon Omleggingskurs 1 Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst Grovfôrbasert økologisk produksjon 2 Økologisk grovfôrdyrking enkleste form for økologisk produksjon Kløverenga

Detaljer

Nytt fra NLR Østafjells

Nytt fra NLR Østafjells Nytt fra NLR Østafjells Nr 1 2015 (Vi beklager et noe rotete utseende på denne utgaven, vi kommer sterkere tilbake seinere) Kontakt oss på: Telefon: 952 86 000 Mail: ostafjells@lr.no Hjemmeside:www.nlrø.no

Detaljer

Hvordan oppnå god grovfôrkvalitet? Grovfôrmøter Helgeland mars 2015. Olav Aspli Fagsjef Felleskjøpet Agri

Hvordan oppnå god grovfôrkvalitet? Grovfôrmøter Helgeland mars 2015. Olav Aspli Fagsjef Felleskjøpet Agri Hvordan oppnå god grovfôrkvalitet? Grovfôrmøter Helgeland mars 2015 Olav Aspli Fagsjef Felleskjøpet Agri Mål for grovfôrprodusenten: Stor avling - god kvalitet produsert til en rimelig pris Utnytte dyra

Detaljer

Handlingsplan for økologisk landbruk

Handlingsplan for økologisk landbruk Handlingsplan for økologisk landbruk i Finnmark 2010-2015 1 Innledning Regjeringa har i Soria Moriaerklæringen satt som mål at 15 % av matproduksjonen og matforbruket i Norge innen 2015 skal være økologisk.

Detaljer

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. LBR3006 Økologisk landbruk 1. Våren 2011. Privatister. Vg3 Landbruk. Utdanningsprogram for Naturbruk

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. LBR3006 Økologisk landbruk 1. Våren 2011. Privatister. Vg3 Landbruk. Utdanningsprogram for Naturbruk OPPLÆRINGSREGION NORD LK06 Finnmark fylkeskommune Troms fylkeskommune Nordland fylkeskommune Nord-Trøndelag fylkeskommune Sør-Trøndelag fylkeskommune Møre og Romsdal fylke Skriftlig eksamen LBR3006 Økologisk

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 118 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 10 (1) mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning svært klimaavhengige. Hyppigheten av regn er

Detaljer

Hedres for godt fjøsstell

Hedres for godt fjøsstell Hedres for godt fjøsstell Avløserne Jens Georg Hegland, Else Marie Karlsen og Karl Tveiten har blitt tildelt Medaljen for lang og tro tjeneste av Det Kongelige Selskap for Norges Vel. Medaljene overrekkes

Detaljer

Gjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning. Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr.

Gjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning. Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr. Gjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr. 2010 kg ts/daa Tidlig førsteslått gir mye gjenvekst! 1400 Løken, felt 1, middel

Detaljer

Her beiter kyr. Nå har hver melkebonde i gjennomsnitt 22 melkekyr, for 15 år siden var gjennomsnittet 14 kyr per bonde.

Her beiter kyr. Nå har hver melkebonde i gjennomsnitt 22 melkekyr, for 15 år siden var gjennomsnittet 14 kyr per bonde. Her beiter kyr Ei ku som melker 25 liter melk hver dag spiser 50 kg fôr og drikker 50-60 liter vann. De fleste kyr får en kalv i året og er melkekyr i fire år. En kalv av hunnkjønn kalles kvige. Kviga

Detaljer

Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket LandbruksFAg nr 8/2009 2.desember

Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket LandbruksFAg nr 8/2009 2.desember Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket LandbruksFAg nr 8/2009 2.desember Innhold: Fusjon med Aust-Agder forsøksring fra nyttår Økologisk landbruk Faste tilbud Kontakt oss System og priser for gjødselplanlegging

Detaljer

Ugras når agronomien svikter

Ugras når agronomien svikter Ugras når agronomien svikter Marit Jørgensen og Kirsten Tørresen, Bioforsk Hurtigruteseminar 27.11.2013 Ugras uønska arter pga. redusert kvalitet smakelighet avling giftighet problem med konservering Foto:

Detaljer

VIKARHÅNDBOK 2010 Versjon August 2010

VIKARHÅNDBOK 2010 Versjon August 2010 VIKARHÅNDBOK 2010 Innhold 1. Formål med vikarhåndboken... 3 2. Om Think Silvercon... 3 3. Think Silvercon AS personalpolicy... 3 4. Ved ansettelse hos Think Silvercon... 3 5. Forventninger og muligheter

Detaljer

Andre dyrkingstekniske forsøk i korn

Andre dyrkingstekniske forsøk i korn Andre dyrkingstekniske forsøk i korn I dette hovedkapitlet presenteres i år forsøk med fangvekster. Fangvekstene er en metode for å redusere avrenninga av jord og næringsstoffer fra jordbruksarealene.

Detaljer

Norsk Landbruksrådgiving

Norsk Landbruksrådgiving Norsk Landbruksrådgiving 2014 Organisasjon NLR består av: 39 lokale enheter 25 000 medlemmer 260 rådgivere Sentralenhet med 16 medarbeidere Organisasjon Fra 01.01.2014: NLR har tatt over LHMS (Landbrukets

Detaljer

Din ansettelse hos oss: Arbeidsavtale. Oppdragsbekreftelse. Medarbeidersamtale/oppfølging. Taushetsplikt. Oppsigelse og oppsigelsesfrist

Din ansettelse hos oss: Arbeidsavtale. Oppdragsbekreftelse. Medarbeidersamtale/oppfølging. Taushetsplikt. Oppsigelse og oppsigelsesfrist Du er fast ansatt i Right Bemanning AS fra du har fått et aktivt oppdrag av oss. Vi utbetaler lønn/feriepenger, og vi innbetaler skattetrekk og arbeidsgiveravgift. Selv om du er ansatt hos Right bemanning,

Detaljer

Naturgress fra vinterskade til spilleflate

Naturgress fra vinterskade til spilleflate Naturgress fra vinterskade til spilleflate Agnar Kvalbein Turfgrass Research Group Bioforsk Et forskningsinstitutt Ca 450 ansatte Spredt over hele Norge Eier: Landbruks- og matdep. Hovedområder: Plantevekst,

Detaljer

Optimalt beite til sau. Ragnhild K. Borchsenius rådgiver

Optimalt beite til sau. Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Optimalt beite til sau Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Planlegg lammingstid og innmarksbeite ut fra tilveksten på utmarksbeite 1. Når skal første pulje leveres til slakt? 2. Hva er vanlig beitesleppdato?

Detaljer

Velkommen til Åpen gård 26. april 2015. Vitaminfest! Aktivitetshefte Vi ønsker deg en festlig vitaminopplevelse! www.geitmyra.no

Velkommen til Åpen gård 26. april 2015. Vitaminfest! Aktivitetshefte Vi ønsker deg en festlig vitaminopplevelse! www.geitmyra.no Velkommen til Åpen gård 26. april 2015 Vitaminfest! Aktivitetshefte Vi ønsker deg en festlig vitaminopplevelse! www.geitmyra.no VELKOMMEN TIL GEITMYRA OG VELKOMMEN TILBAKE Geitmyra matkultursenter for

Detaljer

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart Åkerriksa er en kritisk truet fugleart DET KAN VI GJØRE NOE MED NÅ! Fylkesmannen i Rogaland Åkerriksa er lysebrun og spraglete med brune og grå striper på hodet. Fuglens karakteristiske sang lyder som

Detaljer

Bud-guiden. Lykke til på jobb! Hilsen oss i Dørsalg. En god start på arbeidslivet!

Bud-guiden. Lykke til på jobb! Hilsen oss i Dørsalg. En god start på arbeidslivet! Bud-guiden Som Dagblad-bud bidrar du til at folk kan lese Dagbladet Helgeavisa i helgen. Det er en viktig jobb. Uten deg er alt arbeidet som er lagt ned i å lage avisa forgjeves, for en avis trenger lesere.

Detaljer

Hva er økologisk matproduksjon?

Hva er økologisk matproduksjon? Bokmål Arbeidshefte om økologisk landbruk for elever i grunnskolen Bokmål Arbeidsheftet er utarbeidet av og utgitt av Norsk senter for økologisk landbruk med økonomisk støtte fra Fylkesmannens landbruksavdeling

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 118 mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige bladflekksjukdommene i hvete, hveteaksprikk, hvetebladprikk

Detaljer

Avlingspotensialet i bygg

Avlingspotensialet i bygg 40 Abrahamsen, U & Hoel, B / Bioforsk FOKUS 8 (1) Avlingspotensialet i bygg Unni Abrahamsen & Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll unniabrahamsen@bioforskno Bygg dyrkes på om lag 50 prosent av kornarealet

Detaljer

Rundballer plansilo? Bakgrunn:

Rundballer plansilo? Bakgrunn: Rundballer plansilo? Bakgrunn: Normalsituasjonen for de fleste: => «overskuddsfôr» lagres som rundballer 2014-sesongen: => avlingsmessig bra, for mange til dels svært bra => behovet for ekstra lagerplass

Detaljer

Personalhåndbok. - Vi har jobben du ønsker

Personalhåndbok. - Vi har jobben du ønsker Personalhåndbok - Vi har jobben du ønsker Innholdsfortegnelse Arbeidsavtale... 3 Taushetsplikt... 3 Oppdrag... 3 Timelister og lønn... 3 Overtid... 3 Skattekort... 3 Feriepenger... 4 Høytidsdager... 4

Detaljer

1. vara.: Jan Arne Waltenberg, Lyngen kommune 2. vara.: Terje Johansen, Dyrøy kommune 3. vara.: May Kjellaug Pettersen, Lyngen kommune

1. vara.: Jan Arne Waltenberg, Lyngen kommune 2. vara.: Terje Johansen, Dyrøy kommune 3. vara.: May Kjellaug Pettersen, Lyngen kommune STYRET Etter årsmøte har styret hatt følgende sammensetning: Styreleder: Widar Skogan Driver med melkeproduksjon på ku. Kjøttproduksjon på sau i Balsfjord kommune. Nestleder: Alf Arild Sandvoll Driver

Detaljer

GrasAAT og KOFASIL. Ensileringsmidler med spesialeffekter for best mulig resultat.

GrasAAT og KOFASIL. Ensileringsmidler med spesialeffekter for best mulig resultat. GrasAAT og KOFASIL Ensileringsmidler med spesialeffekter for best mulig resultat. Ensileringsmidler er viktig i Norge Spesialeffekter Det er mange grunner til at vi bruker mye ensileringsmiddel i Norge

Detaljer

Grovfôrmøter Helgeland. Mars 2014. Olav Aspli. Fagsjef FKA

Grovfôrmøter Helgeland. Mars 2014. Olav Aspli. Fagsjef FKA Grovfôrmøter Helgeland Mars 2014 Olav Aspli Fagsjef FKA Disposisjon: Årets såvaresituasjon Høsting av gras: Fortørking metoder og mekanikk Ensilering prosess og midler Arter - sorter Timotei: Noreng,

Detaljer

Plantekulturseminar Norgesfôr Frøblandinger til alle formål v/ Bjørn Molteberg

Plantekulturseminar Norgesfôr Frøblandinger til alle formål v/ Bjørn Molteberg Plantekulturseminar Norgesfôr Frøblandinger til alle formål v/ Bjørn Molteberg Hurdalsjøen Hotel og konferansesenter, 3.februar 2016 Frøavl og plantevern Godt kvalitetsfrø er grunnlaget for all fulldyrka

Detaljer

Aktivt Fjellandbruk Årskonferanse, Røros 7.mars 2016. Nøkler til økologisk suksess!

Aktivt Fjellandbruk Årskonferanse, Røros 7.mars 2016. Nøkler til økologisk suksess! Aktivt Fjellandbruk Årskonferanse, Røros 7.mars 2016 Nøkler til økologisk suksess! Balanse, jord, fôr, dyr Nøkler til suksess i økologisk drift! God jordkultur. Tilpassede sorter, Jordstruktur ( pakking,

Detaljer

Bilde 1: Bladflekker av Alternaria solani (7/10-2013). Bilde 2: Sporer isolert fra flekkene.

Bilde 1: Bladflekker av Alternaria solani (7/10-2013). Bilde 2: Sporer isolert fra flekkene. Rapport Forsøk med Amistar mot tørrflekksyke i potet 2013 Ingen sikre avlingsutslag for sprøyting med Amistar mot tørrflekksyke i Kuras i 2013, men tendens til størst avling ved sprøyting ved begynnende

Detaljer

Mange forhold spiller sammen - resultater fra dybdeintervju med tidligere økobønder

Mange forhold spiller sammen - resultater fra dybdeintervju med tidligere økobønder Mange forhold spiller sammen - resultater fra dybdeintervju med tidligere økobønder Matthias Koesling Sluttseminar for prosjektet Frafallet blant norske økobønder - hva er årsakene? Statens landbruksforvaltning

Detaljer

Foregangsfylke økologisk melk og kjøtt. Økologisk Innovasjonskongress Røros 12.november 2015 Eva Pauline Hedegart

Foregangsfylke økologisk melk og kjøtt. Økologisk Innovasjonskongress Røros 12.november 2015 Eva Pauline Hedegart Foregangsfylke økologisk melk og kjøtt Økologisk Innovasjonskongress Røros 12.november 2015 Eva Pauline Hedegart Foregangsfylke for Økologisk melk Foregangsfylke for Økologisk melk (2014-2017) Prosjektet

Detaljer

Lærerveiledning 2. Fra jord til bord

Lærerveiledning 2. Fra jord til bord Lærerveiledning 2. Fra jord til bord Om modulen Modulen tar for seg hele produksjonskjeden for korn, fra det blir sådd i åkeren til det blir brukt som mel i brødet vårt. Vi følger kornet i prosessene hos

Detaljer

Medlemsblad for Landbruk Nordvest BA. Nr. 4/2012 www. landbruknordvest.no årgang 32

Medlemsblad for Landbruk Nordvest BA. Nr. 4/2012 www. landbruknordvest.no årgang 32 Medlemsblad for BA RINGREVEN Nr. 4/2012 www. landbruknordvest.no årgang 32 Vi ønsker alle medlemmer og samarbeidspartnere GOD JUL OG GODT NYTT ÅR! Maskinførerkurs Skarstua 14. - 17. mars 2013 Et 32 timers

Detaljer

Landbrukstjenester Sør. Til tjeneste for kunden og bygda

Landbrukstjenester Sør. Til tjeneste for kunden og bygda Landbrukstjenester Sør Til tjeneste for kunden og bygda Landbruksvikarordningen gir deg trygghet ved sykdom Alle husdyrbrukere med rett til avløsertilskudd, har rett på landbruksvikarvikar ved sykdom og

Detaljer

Omleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre. Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst

Omleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre. Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst Omleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre 1 Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst 2 Forsøksringen SørØst Økonomi faktorer som spiller inn Lavere avling Korn: 0-50 % Gras: 0-25 % Økt

Detaljer

Rips og stikkelsbær for frisk konsum

Rips og stikkelsbær for frisk konsum Rips og stikkelsbær for frisk konsum Dyrking av rips og stikkelsbær i espalier (hekk ) Relativt nytt dyrkningsteknikk For rips utviklet i Holland i begynnelse av 90- tallet Først og fremst tenkt for rips

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Foto: Pia H. Thomsen

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Foto: Pia H. Thomsen Jord- og Plantekultur 1 / Bioforsk FOKUS 1 (1) 8 Lagring Foto: Pia H. Thomsen 8 Thomsen, P.H & Molteberg, E.L. / Bioforsk FOKUS 1 (1) Lagring av potet på dyrkerlagre med forskjellig ventilasjon Pia Heltoft

Detaljer

Bruk av kompost til hagebruksvekster - 2013

Bruk av kompost til hagebruksvekster - 2013 Bruk av kompost til hagebruksvekster - 2013 I dette prosjektet skal vi prøve kompost fra Lindum AS og fra gårdskompostering i forsøksopplegg til ulike hagebruksvekster. Effekter vi ønsker å oppnå er bedre

Detaljer

OPPSTART/REGISTRERING TILSKUDDSORDNINGER I JORDBRUKET 06.03.2013

OPPSTART/REGISTRERING TILSKUDDSORDNINGER I JORDBRUKET 06.03.2013 OPPSTART/REGISTRERING TILSKUDDSORDNINGER I JORDBRUKET 06.03.2013 Lov og forskrift om regulering av svine- og fjørfèproduksjon Slaktedyr: - kylling: 120 000/år - kalkun: 30 000/år - gris: 2 100/år Antall

Detaljer

Ikke bare en dans på roser

Ikke bare en dans på roser Ikke bare en dans på roser Den første bloggen var rene solskinnshistorien, men her kommer, omsider, litt om hvordan det var å komme hit og hvordan de første fire ukene har vært. Alle sa til meg; «Du er

Detaljer

Rådgivning på bruk med økonomiske utfordringer

Rådgivning på bruk med økonomiske utfordringer Rådgivning på bruk med økonomiske utfordringer Hvilke erfaringer har vi i TINE med økonomiske problemer hos melkeprodusenter Hva kan grunnen være for at en del sliter økonomisk Resultatforskjeller i TINE

Detaljer

Evaluering sesongen 2014 Medalhus Andelslandbruk SA

Evaluering sesongen 2014 Medalhus Andelslandbruk SA Evaluering sesongen 2014 Medalhus Andelslandbruk SA Medalhus Andelslandbruk 08.02.2015 Innhold 1 Evaluering av sesongen 2014... 2 1.1 Rammer for undersøkelsen... 2 2 Resultat... 2 2.1 Hvordan har du fått

Detaljer

Effekt av surfôrets høstetid og kraftfôrmengde på mjølkekvaliteten

Effekt av surfôrets høstetid og kraftfôrmengde på mjølkekvaliteten Effekt av høstetid og mengde I mjølkeproduksjon hos geit Effekt av surfôrets høstetid og mengde på mjølkekvaliteten Ingjerd Dønnem PhD-student Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB 1 Høstetid

Detaljer

Lokale tiltak for å beskytte matproduksjonen ved atomhendelser

Lokale tiltak for å beskytte matproduksjonen ved atomhendelser Lokale tiltak for å beskytte matproduksjonen ved atomhendelser Atomberedskapsseminar i Hordaland 2.6.2015 Arne Grønlund Bioforsk Miljø Matproduksjonen i landbruket er sårbar mot atomhendelser Produksjonen

Detaljer

DAG RAGNAR BLYSTAD: IN VITRO OG KRYOBEVARING; sikring av sjukdomsfritt plantegenetisk materiale

DAG RAGNAR BLYSTAD: IN VITRO OG KRYOBEVARING; sikring av sjukdomsfritt plantegenetisk materiale DAG RAGNAR BLYSTAD: IN VITRO OG KRYOBEVARING; sikring av sjukdomsfritt plantegenetisk materiale PLANTEDYRKERNE DRØMMER OM: Stor avling Topp kvalitet næringsinnhold, smak, farger og frodighet Få plantehelseproblemer

Detaljer

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN FORENKLET UTGAVE 2013 Økologisk foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord Jord med dårlig struktur gir dårligere plantevekst, seinere opptørking, mindre

Detaljer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon

Detaljer

Mer rødkløver med verdens viktigste summetone Kurs for bønder i Oslo og Akershus onsdag 25. februar 2015

Mer rødkløver med verdens viktigste summetone Kurs for bønder i Oslo og Akershus onsdag 25. februar 2015 Til bønder i Oslo og Akershus Mer rødkløver med verdens viktigste summetone Kurs for bønder i Oslo og Akershus onsdag 25. februar 2015 Instruktører fra La Humla Suse, Norsk Landbruksrådgiving og SABIMA

Detaljer

Siste nytt fra Styret April 2014

Siste nytt fra Styret April 2014 Siste nytt fra Styret April 2014 Da har sesongen startet, og styret kommer med litt info. Dugnader: Det settes opp dugnader følgende dato: Rino Delås er dugnadsgeneralen fra styret 1. Lørdag 12.april kl

Detaljer

Vikarhåndbok for ansatte vikarer i Emerio 2014

Vikarhåndbok for ansatte vikarer i Emerio 2014 Vikarhåndbok for ansatte vikarer i Emerio 2014 Innhold 1. Formål med Vikarhåndboken 2. Vår organisasjon 3. Fordeler som vikar 4. I oppdrag for Emerio 5. Timelister og lønn 6. Skattekort 7. Arbeidstid 8.

Detaljer

Høsting fra naturens spiskammer

Høsting fra naturens spiskammer Høsting fra naturens spiskammer Nærområdene rundt Flå skole er en flott arena for uteskole. Elevene fra årets 3. trinn har vært med på mange av tilbudene fra prosjekt Klima, miljø og livsstil. De har hatt

Detaljer

Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013

Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013 Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013 Prosjekteier: Buskerud Bondelag Prosjektleder: Aslak Botten v/ Norsk Landbruksrådgiving Østafjells Bakgrunn - Statistikk Antall dyr/foretak i Buskerud

Detaljer

Foredrag om fullfôr til sau. Steingrim Viken. 11. mars 2015. Fullfôr til sau. Det er tre emner jeg skal ta for meg i dette foredraget om fullfôr:

Foredrag om fullfôr til sau. Steingrim Viken. 11. mars 2015. Fullfôr til sau. Det er tre emner jeg skal ta for meg i dette foredraget om fullfôr: Foredrag om fullfôr til sau Steingrim Viken 11. mars 2015 Fullfôr til sau Det er tre emner jeg skal ta for meg i dette foredraget om fullfôr: - Strategi på grovfôrproduksjon tilpasset fullfôr - Fôring

Detaljer

Norsk Settepotetavl. Flaskehalser og tiltak for bedre kvalitet og økonomi i norsk potetproduksjon

Norsk Settepotetavl. Flaskehalser og tiltak for bedre kvalitet og økonomi i norsk potetproduksjon Norsk Settepotetavl Flaskehalser og tiltak for bedre kvalitet og økonomi i norsk potetproduksjon Bakgrunn Settepotetkvalitet et stadig tilbakevendende tema, i ulike fora (fagmøter, diskusjonsmøter, spørreundersøkelser).

Detaljer

GENERELL INFORMASJON. Åpningstider. Tilvenning av nye barn. Dagsrytmen. Mat. Klær og sko. Medisinering. Info om barnehageplass. Samarbeidspartnere

GENERELL INFORMASJON. Åpningstider. Tilvenning av nye barn. Dagsrytmen. Mat. Klær og sko. Medisinering. Info om barnehageplass. Samarbeidspartnere GENERELL INFORMASJON Åpningstider Tilvenning av nye barn Dagsrytmen Mat Klær og sko Medisinering Info om barnehageplass Samarbeidspartnere Kriseplaner Leker Sykling Skøyter og ski Kor og musikkstund Bursdager

Detaljer

Belgvekster. Foto: Unni Abrahamsen

Belgvekster. Foto: Unni Abrahamsen Belgvekster Foto: Unni Abrahamsen Ellen Kristine Olberg et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) 99 Forsøk med erter til modning ELLEN KRISTINE OLBERG, MAURITZ ÅSSVEEN OG UNNI ABRAHAMSEN Bioforsk Øst Apelsvoll ellen.kristine.olberg@bioforsk.no

Detaljer

Av Jan Karstein Henriksen jan.karstein.henriksen@nlr.no og Josefa Andreassen Torp josefa.andreassen@nlr.no i Norsk Landbruksrådgiving Agder

Av Jan Karstein Henriksen jan.karstein.henriksen@nlr.no og Josefa Andreassen Torp josefa.andreassen@nlr.no i Norsk Landbruksrådgiving Agder NR 02-2015 Innhold: Slåttetidspunkt og teknikktips til slått av hestefôr Slåttetidspunkt og teknikktips til slått av hestefôr Av Jan Karstein Henriksen jan.karstein.henriksen@nlr.no og Josefa Andreassen

Detaljer

Invitasjon til kurs for Unge Bønder på 20-22. februar 2015

Invitasjon til kurs for Unge Bønder på 20-22. februar 2015 1 av 5 Lokallagene i Nordland Vår saksbehandler Hilde Furuseth Johansen +47 75 50 60 64 Deres dato Deres referanse Invitasjon til kurs for Unge Bønder på 20-22. februar 2015 Vi inviterer nå til det årlige

Detaljer

Potetskolen. Studieleder. Antall studieplasser. Innledning. Opptakskrav. Mål for studiet. Innhold. Emnene fordelt på semester (utdanningsplan)

Potetskolen. Studieleder. Antall studieplasser. Innledning. Opptakskrav. Mål for studiet. Innhold. Emnene fordelt på semester (utdanningsplan) 30 studiepoeng Antall studieplasser 30 Innledning Forbrukernes krav til riktig utseende, smak og pris krever at potetprodusentene hele tiden må utvikle produksjonen og tilpasse seg kravene fra markedet.

Detaljer

Tørrflekksjuke forårsaket av sopper?

Tørrflekksjuke forårsaket av sopper? 326 R. Nærstad & A. Hermansen / Grønn kunnskap 8 (2) Tørrflekksjuke forårsaket av sopper? Ragnhild Nærstad / ragnhild.naerstad@planteforsk.no Arne Hermansen / arne.hermansen@planteforsk.no Planteforsk

Detaljer

Sortsprøving i jordbær 2004

Sortsprøving i jordbær 2004 Sortsprøving i jordbær 24 V/Jørn Haslestad Innledning Forsommeren 24 ble det lagt ut et forsøk med registrering av tre ulike sorter jordbær hos Hedemarksbær i Gaupen. Feltet var i 24 et tredjeårsfelt og

Detaljer

Rapport til forprosjekt Norske delikatessepoteter til kvalitetsbevisste nordmenn

Rapport til forprosjekt Norske delikatessepoteter til kvalitetsbevisste nordmenn Rapport til forprosjekt Norske delikatessepoteter til kvalitetsbevisste nordmenn 1 Norske delikatessepoteter til kvalitetsbevisste nordmenn a) Type rapport Sluttrapport b) Identifikasjon Prosjektnummer:

Detaljer

Kan nye sorter møte fremtidas krav? Kirsten Topp Potetforedler

Kan nye sorter møte fremtidas krav? Kirsten Topp Potetforedler Kan nye sorter møte fremtidas krav? Kirsten Topp Potetforedler Graminor Graminor AS AS - - 2002 2002 www.graminor.no Graminor Breeding Ltd. is Norway s premier company for conventional breeding of cereals,

Detaljer

Selvforsyning av fôr på økologiske melkeproduksjonsbruk

Selvforsyning av fôr på økologiske melkeproduksjonsbruk Rapport fra prosjektet Selvforsyning av fôr på økologiske melkeproduksjonsbruk Innhold Bakgrunn 2 Organisering 2 Gjennomføring 2 Forsøk 8 Formidling av resultater 16 Konklusjon / oppsummering / videre

Detaljer

Tilstanden til grøftesystemer i Vestfold, behov og økonomi Innledning ved nygrøfting

Tilstanden til grøftesystemer i Vestfold, behov og økonomi Innledning ved nygrøfting Tilstanden til grøftesystemer i Vestfold, behov og økonomi Innledning ved nygrøfting Statistikk grøfting i Vestfold 1920-2006 Gartnerdagene,GjennestadGjennestad 28.10.2010 2010 Innlegg av Jon Randby, Fylkesmannen

Detaljer

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning.

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning. OPPGAVER MELLOM SAMLINGENE i november og desember: Mellom samlingene på høgskolen skal du jobbe med noen oppgaver. Snakk med veilederen din om oppgavene og be om hjelp hvis du har spørsmål. 1. Kommunikasjon

Detaljer

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter

Detaljer

#alyserapport. AnalyCen. l,metet 10.1.2008 12.11.2008. Gaia lab 7228 KvAl

#alyserapport. AnalyCen. l,metet 10.1.2008 12.11.2008. Gaia lab 7228 KvAl #alyserapport AnalyCen Gaia lab 7228 KvAl Fylke Kommune Distrikt Side 1 (1) Lab.nr. Oppdragsnr Provetype Forslag Oyreslgg l,metet Parameter I orrstott Protein NDF F6renheter, FEh F6renheter, FEh Kvalitetsklasse

Detaljer

0910 Litt om humlers biologi/økologi. Humler i Norge v/ Adrian Rasmussen, La Humla Suse (LHS)

0910 Litt om humlers biologi/økologi. Humler i Norge v/ Adrian Rasmussen, La Humla Suse (LHS) Til bønder i Østfold Kurs for bønder i Østfold mandag 23. februar 2015 Mer rødkløver med verdens viktigste summetone Instruktører fra La Humla Suse, Norsk Landbruksrådgiving og OIKOS Program 0900 Velkommen.

Detaljer