Landsstyremøtet 2013

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Landsstyremøtet 2013"

Transkript

1 NYTT Nr /36. årgang Jobbe etter? Side 5 Trives på jobb Side 8 YS-konferansen Side 20 Landsstyremøtet 2013 Side 12 MEDLEMSBLAD FOR SKATTEETATENS LANDSFORBUND - et forbund i YS

2 Redaktørens eget hjørne Høsten har gått fort, vinteren kommer smått om senn marsjerende og snart går vi inn i et nytt år. Jeg er alltid litt usikker på om jeg kjenner meg igjen i ideen om å starte det nye året med blanke ark. Jeg føler i hvert fall at det jeg har gjort i år, har gitt meg et solid grunnlag for det jeg skal gjøre til neste år. Etter å ha deltatt på alle SkLs trinn-kurs i året som har gått, har jeg blitt godt kjent med flere av SkLs tillitsvalgte. Det har vært hyggelig og lærerikt, og jeg opplever at det er mye engasjement og et genuint ønske om å gjøre en innsats i regi av SkL rundt omkring i SkLs avdelinger. Jeg vil tro at dere også kommer til å dra nytte av det dere lærte i året som kommer. For de av dere som enda ikke har deltatt på SkLs kurs, fortvil ikke. Det nye året gir mulighet for det. Også for meg gir det nye året nye muligheter, og jeg kommer til å møte den første tiden forventningsfullt. Det er tiden som skal brukes til å legge planer for året som kommer. Det er også en tid for å skynde seg langsomt. I 2014 har jeg et håp om å komme et solid skritt videre i arbeidet for å fornye både SkL Nytt, det visuelle uttrykket vårt og ikke minst skl.no. Det vil nok likevel ta litt tid før arbeidet blir synlig. Brorparten av jobben som må gjøres, blir jo gjort før dere får sett resultatet. Takk for året som har vært. Jeg har lært mye og fått inspirasjon som jeg kommer til å ta med meg inn i arbeidet som ligger foran meg. En prat med... Britt Mofoss Avdelingsleder SkL Midt-Norge X Fakta: Rådgiver, publikumsveiledning, Midt-Norge Ansatt siden 1974 Medlem i SkL nesten like lenge Hvordan står det til i SkL Midt-Norge, hva jobber dere med? Vi er opptatt av å være med på å påvirke og også bidra til at medlemmene holdes informert. Nå er fokuset rettet mot arvegruppene og ansatte på småkontor. Vi jobber med opplæring av tillitsvalgte. Nylig arrangerte vi modul 1 i kursserien «Tillitsvalgt i praksis». Det ga inspirasjon og ny giv for de tillitsvalgte som var med og som de kan spre videre. Vi er i gang med å få laget en lokal infostruktur mellom styret og tillitsvalgte/medlemmer/andre. Dette skal synliggjøre oss bedre og bidra til at vi får mer kontakt med medlemmene og hverandre. Hvordan er medlemssituasjonen hos dere? Antallet er stabilt, men vår region er den som har forholdsmessig flest eldre arbeidstakere. Det gir oss en utfordring i å få både flere nye medlemmer samtidig som vi må bidra til at seniorene blir værende så lenge som mulig. Derfor er både seniorpolitikk og lønn for de med høy realkompetanse viktig for oss, samtidig som det er viktig med nye/unge medlemmer. Hva er de viktigste sakene på dagsorden i Midt-Norge? Både arv og storbedrift påvirker ansatte i regionen, og vi er opptatt av at de blir godt ivaretatt. Budsjettsituasjonen er under kontroll. Det er en god tone og et godt samarbeid med ledelsen og de øvrige organisasjonene. Vi er på landsstyremøtet nå, hvilket inntrykk har du så langt og av den nye skattedirektøren? Jeg har et positivt inntrykk av Holte. Det virker som vi går i samme retning, og det er bra at han har mange av de samme tankene som vi har. Ellers gjøres det mye godt arbeid i avdelingene. Det er nyttig med erfaringsutvekslingen det er lagt opp til på møtet. Da får vi tips og ideer med oss tilbake til hverdagen. Kan du pensjonen din?...s.4 Jobbe etter?...s.5 Trives på jobb...s.8 Organiseringen av eetaten...s.11 Samarbeid og utvikling...s.12 Prioriterte tiltak...s.14 Året som har gått Når det går mot årsslutt, er det òg tid for å samanfatte året som har gått. Kva har så skjedd i SkL og eetaten siste året? I eetaten fekk me ny skattedirektør etter sommaren. Hans Christian Holte har knapt rekt å bli varm i trøya, men det gode førsteinntrykket av at han ønsker eit godt samarbeid med fagforeininga er ikkje svekka. Lønn som fortjent...s.15 Midt-Norges tillitsvalgte i Gdansk...s.16 SkL Ung-konferansen...s.17 SkL nord - Styremøte i Vilnius...s.18 Trinn 3 - Klar for forhandlinger...s.19 YS-konferansen...s.20 I sitt 51. år har SkL presentert kva tankar vi har om eetaten og utviklinga framover. Me kunne ikkje sitja i ro lenger og sjå på at den organiseringa me fekk ved ROS i 2008 sakte, men sikkert har blitt, og blir, endra utan at me som fagforeining er med og ser heilheten i kor etaten er på veg som organisasjon. Endringane har, slik me ser det, ført til uklare og kryssande styringslinjer, og me ser heilt klart forbetringspunkt på fleire område. SkL har presentert «SkLs innspill om eettens organisering» for skattedirektøren og det er sendt ut info til medlemmane med hovudtrekka. Heile dokumentet finst på heimesida til SkL. Eg vil oppmoda alle medlemmar om å setja seg inn i kva SkL meiner og kvifor. Stortingsvalet i haust gav oss ei ny regjering og dermed også ny øvste leiar for eetaten. Det blir spanande å sjå kva finansminister Siv Jensen vil med eetaten og kva endringar ho vil gjera på kort og lang sikt. Når dette vert skrive, er ikkje statsbudsjettet for 2014 endelig vedteke, men arveavgifta er foreslått fjerna. Det kan få konsekvensar for ca. 80 av dei tilsette i etaten, men ingen skal seiast opp. Vi er nøgde med at det vert lagt opp til gode prosessar når dei det gjeld skal overførast til nye oppgåver. SkL har ikkje prinsipielle motforestillingar mot å fjerne arveavgifta, og er nøgd med at det i denne omgang ikkje blei større budsjettkutt enn at frigjorte ressursar kan nyttast på andre område i etaten. Innanfor dei fleste funksjonane finst det oppgåver som ikkje blir utført godt nok i dag. Ikkje minst peika FALK-rapporten på ein del manglar i sjølvmeldingshandsaminga, og Magnar Stavland «Romerikssaka» viste dette i praksis. Innan kontroll og rettsanvendelse er det også mykje å ta tak i. Det kostar å drive effektiv skatteforvaltning, og eg håpar at det ikkje blir kutt i budsjettet til drift av eetaten. Det vil i så fall vera å spara seg til fant. Kveldane blir berre kortare og kortare, og mange ser fram til 22. desember då sola igjen snur, og me går mot lysare tider. Eg reknar med at det er fleire med meg som trivest best når nettene blir kortare og kulda har forlate oss, men førjulstida har no sin sjarm den óg, med julebakst og levande lys. I den samanhangen vil eg, som tidlegare brannmann, minna alle på farane ved bruk av levende lys. Sjølv om me har gode medlemsfordelar i Gjensidige, så er det ein fordel å sleppa unna eit skadeoppgjør. Eg ynskjer alle ei GOD JUL OG EIT GODT NYTT ÅR. Magnar Stavland Innhold Jens Chr. Batt 2 3

3 Tone Westgaard fra Statens Pensjonskasse gikk gjennom både pensjon, boliglån og forsikringene i Statens Pensjonskasse i løpet av de to timene kurset varte. Jobbe etter? Kan du pensjonen din? Hvis du fortsetter å jobbe etter at du fyller år, kan tjenestepensjonen din bli redusert. Likevel vil det alltid lønne seg økonomisk å jobbe. Pensjon er ikke enkelt, og har ikke blitt enklere av reformen. Alt etter som når man er født og hvor lenge man har jobbet, kan man velge ulike løsninger på utbetalingen fra folketrygden og AFP. Den beste løsningen for deg henger helt og holdent sammen med hvordan du ønsker å innrette deg i årene både før og etter at du går av med pensjon. Medienes velmenende råd har heller ikke gjort det enklere å forstå hva som lønner og ikke lønner seg. Derfor var det ikke overraskende at rundt 50 SkL-ere var møtt opp på kurs i pensjon i regi av SkL øst og SkL SKD/SITS på Tøyen. Tone Westgaard kom fra Statens Pensjonskasse, og i løpet av to timer gikk hun gjennom folketrygden, tjenestepensjonen i Statens Pensjonskasse, AFP og det øvrige tilbudet til Statens Pensjonskasse. Folketrygden Fra man fyller 62 til man har fylt 75 år, kan man selv velge om man vil ta ut alderspensjonen fra folketrygden, uavhengig om man fortsetter å jobbe eller ikke. Hvis man ønsker å ta ut pensjonen før man fyller, må man ha tjent opp nok pensjon tilsvarende minste pensjonsnivå. Har man ikke det, må man vente til man har opptjent nok eller har fylt år. Velger man å ta ut pensjonen før man har fylt år, vil utbetalingene bli lavere siden trygden fordeles over lengre tid. Av egen erfaring kunne Westgaard fortelle at det både var enkelt å be om utbetaling av folketrygden, og å stoppe den hvis man ombestemte seg etter en stund. Begge deler gjøres med noen tastetrykk på Ditt NAV på nav.no. Regn ut egen pensjon På Ditt NAV på nav.no finner du det meste du trenger å vite om din pensjon. Trygderettighetene du allerede har opptjent, ligger inne, og fremtidig arbeid er også regnet inn i pensjonsutregningene du kan foreta. Dermed kan du enkelt beregne hva du vil få utbetalt hvis du velger å pensjonere deg tidlig, trappe ned arbeidstiden, benytte AFP, eller rett og slett få utbetalt folketrygden mens du fortsetter å arbeide. Trygdereformen som kom i 2011 gjør det vanskeligere å sammenligne egen pensjon med andres. Reformen resulterte i at det i dag skilles mellom de som er født før 1954, de som er født i årene mellom 1954 og 1962 og de som er født fra og med Gammel eller ny ordning? For de som er født før 1954 gjelder gammel versjon med en pensjonsutregning av de beste 20 årene. For de som er født fra og med 1963, regnes pensjonen ut fra når man begynner å tjene den første kronen. Opptjeningen av alderspensjonen beregnes som 18,1 prosent av inntekten opp til 7,1G. I tillegg har det blitt innført en levealdersjustering som for de aller fleste betyr at pensjonen vil bli mindre enn garantien på 66 prosent som fortsatt gjelder for de som er født før For de som er født i årene mellom, gjelder en delvis nedtrapping av den gamle og en delvis opptrapping av den nye ordningen, fra de eldste i gruppen til de yngste. Samtidig er det viktig å være klar over at reglene for samordning av alderspensjon og tjenestepensjon fortsatt ikke er vedtatt for de som er født i 1954 eller senere. For disse vil utregningene i NAV kun gi et foreløpig bilde av hva pensjonen kan bli i fremtiden. Tekst og foto: Astrid Hellwig Et viktig budskap i pensjonsreformen er at det skal lønne seg å jobbe lenger. Og regnestykket er klart får du både lønn og pensjon, er det mer penger enn pensjon alene. Samtidig er det slik at hvis du kun ser på tjenestepensjonen, kan det være at den blir redusert hvis du jobber etter at du har fylt år. Hvordan henger dette sammen? Se på totalen Det enkle svaret er at det er størrelsen på pensjonen din i folketrygden som avgjør hvor stor den offentlige tjenestepensjonen din blir. Jo høyere alderspensjonen din fra folketrygden er, desto lavere blir altså alderspensjonen fra SPK. Hvorfor det? Jo, fordi du har en såkalt brutto tjenestepensjon som garanterer at du får en pensjon på et gitt nivå hvis du har full opptjening. Mer presist er det 66 prosent av pensjonsgrunnlaget ditt, før levealdersjustering. Det er altså et tak. Og det betyr at jo mer pensjonen din i folketrygden vokser, desto mindre blir tjenestepensjonen hvis du tar ut alderspensjon fra folketrygden og SPK samtidig. Vi lever lenger La oss se litt nærmere på levealdersjusteringen. Vi lever stadig lengre, og for å gjøre pensjonssystemet bærekraftig, ble pensjonssreformen innført. Levealdersjusteringen er et nøkkelelement i reformen, og betyr i praksis at hvert årskull må jobbe litt lenger enn det forrige for å oppnå samme pensjon. Det betyr at en person som er født i 1953 må jobbe rundt ni måneder lenger enn en som er født i 1946 for å få samme pensjon. Det betyr samtidig at det er individuelt når tjenestepensjonen blir redusert. For noen skjer det når de er år, for andre skjer det senere. Leser du videre, får du vite mer om hvordan tallene ser ut for, som er født i Han vil vite hvor stor pensjonen blir hvis han tar ut pensjon fra folketrygden og SPK samtidig. Et eksempel samtidig uttak er altså født i Han har full opptjening i tjenestepensjonsordningen og 40 års opptjening i folketrygden. Årslønnen er kroner. Vi ser bort fra regulering, skatt og eventuell lønnsvekst. Hvis velger å slutte å jobbe når han er år, ser pensjonen hans slik ut: s alderspensjon fra folketrygden = s alderspensjon fra SPK= Totalt = Hvis velger å jobbe til han blir 70 år, og venter med å ta ut pensjonen fra både folketrygden og SPK, blir pensjonen slik: s alderspensjon fra folketrygden = s alderspensjon fra SPK= Totalt = Det lønner seg å jobbe Sammenligner vi disse tallene, ser vi at pensjonen fra folketrygden har økt fra til 70 år, mens alderspensjonen fra SPK er redusert. Totalen har imidlertid økt. I tillegg har jobbet i tre år og har tjent til sammen kroner. Kun pensjon i samme periode ville ha vært ca kroner. Selv om tjenestepensjonen er redusert, lønner det seg altså å jobbe ved at lønnen er høyere enn alderspensjonen og at den fremtidige årlige alderspensjonen fra 70 år blir høyere. 4 5

4 Vil du vite mer om dine tall? Er du født mellom 1943 og 1954, og lurer på hvordan du kan påvirke din fremtidige pensjon? Med pensjonskalkulatoren på kan du få nyttige svar. På finner du en pensjonskalkulator som beregner pensjonen din. Her kan du få en indikasjon på hva du kan forvente å få dersom du ønsker å være pensjonist på heltid, eller om du ønsker å jobbe i tillegg. Du finner også en pensjonsguide som kan åpnes underveis i beregningene. Her får du vite mer om: har full opptjening som -åring. Hadde han ikke hatt det, og hadde han fortsatt å jobbe uten å ta ut pensjon fra folketrygden eller SPK, ville pensjonsopptjeningen hans fortsette å øke. Dermed ville han ha fått en enda større effekt enn det vi så i eksemplet over. Hva er pensjon? Forskjellen på alderspensjon fra folketrygden og tjenestepensjon Om du kan påvirke størrelsen på pensjonen Når du tidligst kan ta ut pensjon Hvilke valgmuligheter du har Et eksempel uttak på forskjellig tidspunkt Det er også mulig å ta ut pensjon fra folketrygden og fortsette å jobbe samtidig. På den måten vil du i en periode få pensjonen samtidig med lønnsinntekten. Da er det greit å vite at tidspunktet for når du tar ut alderspensjon fra folketrygden i forhold til tjenestepensjonen, har betydning. Du får nemlig den høyeste pensjonen dersom alderspensjonen i folketrygden og tjenestepensjonen fra Statens pensjonskasse tas ut samtidig. La oss se hvordan det går med pensjonen til hvis han velger å ta ut alderspensjonen fra folketrygden og SPK på ulikt tidspunkt. Om du kan endre pensjonsvalg når du har tatt ut pensjon du er år, og samtidig slutter i stillingen som gir medlemskap i Statens pensjonskasse, kan tjenestepensjonen din bli lavere enn om du er medlem når du går av. Det skyldes at du kan gå over til å ha en oppsatt rett, hvor krav til full opptjening er mellom 30 og 40 år, og ikke alltid 30 som for aktive medlemmer. Hvis du ønsker å jobbe redusert stilling, må du huske minstekravene. tar ut folketrygden når han fyller år, men jobber til han er 68 år: s alderspensjon fra folketrygden fra år = s alderspensjon fra SPK fra 68 år = Totalt fra 68 år = tar ut folketrygden når han fyller år, men jobber til han er 70 år: s alderspensjon fra folketrygden fra år = s alderspensjon fra SPK fra 70 år = Totalt fra 70 år = Det er altså en forskjell på drøyt kroner på disse to alternativene. Hvorfor blir det slik? Folketrygden er nøytral Hvis du har full opptjening, som, er alderspensjonen i folketrygden nøytral. Det betyr at uansett når du starter uttaket, blir den pensjonen du totalt får fra folketrygden, den samme. Det ligger til grunn for levealdersjusteringen pensjonen din skal fordeles på det antall år du er forventet å leve. Jo tidligere du starter uttaket, desto mindre får du hvert år, men sannsynligvis flere år med pensjonsutbetaling. Venter du, blir det mer hvert år, men sannsynligvis færre år med pensjonsutbetaling. I dette eksemplet velger å ta ut alderspensjonen fra folketrygden som -åring, ergo er det samme beløp i de to regnestykkene kroner. Hva skjer når tjenestepensjonen reduseres med kroner? Som tidligere forklart, er alderspensjonen fra SPK avhengig av alderspensjonen fra folketrygden. og sammen er det et øvre garantert nivå 66 prosent før levealdersjustering. I regnestykke to beregnes alderspensjonen fra folketrygden som om Illustrasjon: H. Klevan tar den ut som 70-åring, ikke -åring. Hvis s alderspensjon fra SPK ikke hadde blitt beregnet slik, hadde den totale pensjonen blitt kroner eller,15 prosent. I så fall ville SPKpensjonen kompensert for at velger å ha både lønn og pensjon fra folketrygden i en periode. Dermed ville ikke pensjonsreformen hatt noen virkning for offentlige ansatte. Pensjon før? Pensjonsreformen har også åpnet for muligheten til å ta ut alderspensjon fra folketrygden fra du fyller 62 år. Velger du dette, vil den opptjente pensjonen din fordeles over flere år enn om du går av som -åring. Det betyr at du får mindre utbetalt i året, men til gjengjeld statistisk sett i flere år. Har du rett til offentlig tjenestepensjon får du den utbetalt fra når du velger å fratre stillingen, tidligst når du er år. Husk også at hvis du tar ut alderspensjon fra folketrygden før Så hvor lenge skal du jobbe? Det er naturligvis en helhetsvurdering, både i forhold til livssituasjonen din, ønsket om å fortsette i arbeid og økonomien din. For mange har det større betydning å ha lønnsinntekt noen år ekstra, selv om det kan bety at tjenestepensjonen isolert sett reduseres. Når du skal ta ditt valg, er det viktig å ha så god informasjon tilgjengelig som mulig. For eksempel er pensjonen din avhengig av fødselsåret ditt, lønnen din og pensjonsopptjeningen i både folketrygden og tjenestepensjonsordningen. Det er også viktig å være klar over at etter at du har gått av med tjenestepensjon fra SPK, kan eventuell inntekt i fremtiden gi redusert pensjon. For øvrig har SPK og folketrygden forskjellige regler når det kommer til inntekt ved siden av alderspensjonen. Trenger du mer informasjon? Du finner mye informasjon på Statens pensjonskasses nettsider I tillegg er du velkommen til å søke veiledning ring Statens Pensjonskasse 6 7

5 Fakta Trives på jobb Hvor mange medarbeidere over år jobber fortsatt i etaten? eetaten har per 30. juni medarbeidere over år. For SkL sin del har vi 16 medlemmer over år som fortsatt er i jobb. pensjon? Husk at du kan fortsette medlemskapet i SkL som ikke yrkesaktiv. Det innebærer at du opprettholder alle medlemsfordelene, blant annet de gunstige forsikringsordningene for de som har det. I tillegg vil du få tilsendt SkL Nytt. sember hvert år. Hører vi ikke noe fra deg så overføres du automatisk til ikke yrkesaktiv-medlem slik at eventuelle forsikringsordninger ikke avbrytes. Ønsker du ikke å fortsette som medlem, gir du beskjed til din avdeling eller direkte til sekretariatet på Randi Kiperberg 72 år Jobber som konsulent i sør på Fastsetting i Drammen. Begynte i Televerket i 1959 og jobbet der frem til 1995 da hun ble sagt opp i forbindelse med en omorganisering. Fikk lønn i seks måneder fra Televerket, og videre ventelønn fra Statens Pensjonskasse. Ble oppfordret til å søke på aktuelle stillinger, og begynte i 70 prosent stilling på Fylkesskattekontoret i Drammen den 20. mai Stillingsprosenten økte raskt til 80 prosent. Medlem i SkL fra 2002, kom da fra et annet YS-forbund, 2FO. Hadde før det, frem til hun sluttet i Televerket i 1995, vært medlem av KTTL (Kvinnelige telegraf- og telefonfunksjonærers landsforening). Har jobbet i 80 prosent stilling frem til hun fylte 70 år. Jobber i dag 50 prosent. SkL-pensjonist? Er du SkL-medlem og skal gå av med Kontingenten for ikke yrkesaktive er kr 100,-. Det sendes ut egen giro i de- Øystein Westby, 70 år Jobber i SITS med bl.a. ansvar for kvalitetssikring av driftsdokumentasjon/tilbakerapportering for utført oppdrag for etater vi utfører printtjenester for. Begynte på Kemnerkontor i oktober 1959, fortsatte i ligningsetaten på 60-tallet før han endte i Avdeling for databehandling oktober Avdelingen er i dag en del av SITS. Medlem i SkL fra 1. juni Har jobbet fulltid frem til han fylte 70, og jobber nå to dager i uken. Var det vanskelig å bestemme seg for å fortsette å jobbe etter at du fylte 70 år? - Jeg har hele tiden hatt et ønske om å jobbe så lenge jeg kan. Det blir litt annerledes når man er alene, mannen min døde for 10 år siden, men jeg hadde nok jobbet uansett. Hva er den viktigste årsaken til at du vil fortsette å jobbe? - Jeg trives veldig godt på jobben, jeg har problemer med å bruke opp feriedager, seniordagene og fleksitid. Og så har jeg mange gode kolleger, det er et godt miljø her på jobben. Jeg har aldri følt meg så frisk som etter at jeg begynte å jobbe i eetaten. Jeg jobber tirsdag og onsdag, og annenhver torsdag. Nå har jeg fri hver torsdag for å bruke opp feriedagene mine. Hvor lenge planlegger du å jobbe? - Jeg er veldig takknemlig for at jeg kunne få jobbe videre, og vil gjøre det så lenge jeg kan. Jeg har blitt spurt om jeg vil fortsette å jobbe både da jeg fylte 70 år og da jeg fylte 72 år, men det er nok fordi jeg også snakker om at jeg gjerne vil fortsette å jobbe. - Frem til jeg fylte 70 fortsatte jeg med 80 prosent stilling som før. Da jeg fylte 70 valgte jeg å jobbe 50 prosent i to år til og da jeg ble 72 fikk jeg tilbud om å fortsette i ett år til. Nå har jeg kontrakt til 9. august Jeg håper at de spør neste gang også. Har arbeidsgiver tilrettelagt arbeidsdagen din for at du skulle kunne fortsette? Har du andre arbeidsoppgaver i dag enn tidligere? - Jeg gjør akkurat det samme som før. I dag er jeg på fastsetting oppgavebehandling og jeg ringer blant annet avgiftspliktige og etterlyser momsoppgaver som ikke har blitt levert innen tre terminer eller mer. Det er alltid nok å gjøre. Når jeg er ferdig med en liste, gir jeg beskjed, og da får jeg påfyll. Hva sier kolleger til at du fortsetter å jobbe? - Kolleger sier de har bruk for meg, at jeg er flink til å finne folk. Og det betyr mye for at jeg trives. Jeg har snille og hjelpsomme kolleger og gleder meg hver dag til å gå på jobb. Hvordan synes du det har vært å kombinere jobb og pensjon? - Jeg får full pensjon fra Folketrygden, og så får jeg noe fra Statens Pensjonskasse. Jeg kan egentlig ikke nok om pensjon, hva som er lønnsomt, jeg har tenkt mer på å jobbe så lenge jeg kunne. Tekst: Astrid Hellwig Var det vanskelig å bestemme seg for å fortsette å jobbe etter at du fylte 70 år? - Jeg synes det er alt for tidlig å pensjonere seg hvis man er frisk når man fyller 62. Frem til i sommer jobbet jeg full tid. I begynnelsen av april, i god tid før jeg fylte 70, sendte jeg søknad om å få fortsette i etaten. Jeg hadde sjekket at statsansatte kan jobbe til de er 75 år, men visste også at eetaten hadde et eget punkt om at det er de som til sist bestemmer. Det som irriterte meg litt var at det tok lang tid før jeg fikk svar. Svaret kom ikke før i begynnelsen av juli, og da hadde jeg purret flere ganger. Det skuffet meg. Jeg tenkte jeg var ute i god tid, også i forhold til Statens Pensjonskasse der man må søke om pensjon tre måneder i forveien. Hva er den viktigste årsaken til at du vil fortsette å jobbe? - Jeg trives på jobben, har gode kolleger og liker å jobbe, og så hadde jeg veldig lyst til å se de nye kontorene på Helsfyr. Jeg har jo jobbet der siden innflyttingen i april Hvor lenge planlegger du å jobbe? - Kona pensjonerte seg for et og et halvt år siden, og før jeg søkte, ble vi enige om at jeg kunne fortsette i jobben i to år til. Nå som jeg har fått avtale om to dager i uken ut juli 2014, kommer jeg til å vurdere det på nytt når tiden nærmer seg. Har arbeidsgiver tilrettelagt arbeidsdagen din for at du skulle kunne fortsette? Har du andre arbeidsoppgaver i dag enn tidligere? - Jeg har de samme arbeidsoppgavene som før, men mengden er redusert til å passe til mine to dager. Noen ville sikkert heller ha jobbet to sammenhengende dager, men jeg har en del oppfølging og vi ble derfor enig om at det passet best med mandag og torsdag. Hva sier kolleger til at du fortsetter å jobbe? - De synes det er veldig allright, og bekrefter at jeg fortsatt gjør jobben min. Jeg har fått beskjed om at jeg ikke oppfattes som gammel. Hvordan synes du det har vært å kombinere jobb og pensjon? - Jeg tar ut full pensjon fra Folketrygden, og har brukt magefølelsen når det gjelder pensjon. Man vet jo ikke hvor lenge man lever, og man trenger heller ikke like mye penger når man blir eldre. Det er ikke noe fasitsvar. Alle som nærmer seg pensjonsalder bør sette seg inn i systemet og finne ut hva som fungerer og bruke egen magefølelse. Tekst og foto: Astrid Hellwig 8 9

6 Ikke la YS Innbo gå deg hus forbi Organiseringen av eetaten medlemmer har kjøpt YS Innbo! Den 18. oktober presenterte vi vårt syn på etatens organisering for edirektør Hans Christian Holte. Hans Christian hadde fått oversendt dokumentet SkLs innspill om eetatens organisering på forhånd, og sa seg enig i mange av betraktningene SkL kommer med. Samtidig ble han gjort oppmerksom på forhold han skulle undersøke videre og ta med seg inn i direktoratets arbeid med å forbedre eetaten. YS Innbo er Gjensidiges beste innboforsikring og blant markedets aller rimeligste. Gjør du boligen tryggere kan du få enda lavere pris. Og du, ID-tyverisikring er selvsagt inkludert i YS Innbo. Bestill YS Innbo på telefon eller på gjensidige.no/ys Medbestemmelse i den videre planleggingen Dokumentet ble på nytt tema da Hans Christian gjestet årets landsstyremøte i november og presenterte sine 100 første dager i jobben som skattedirektør. Arbeidet vi har lagt ned i dokumentet har blitt lagt merke til, og vil forhåpentligvis også resultere i økt deltagelse i den fremtidige planleggingen av etaten. For SkL er det viktig å være med som en aktiv bidragsyter i dette arbeidet. På denne måten kan vi ivareta våre medlemmers beste. Vi mener forholdene er lagt til rette for nettopp det ved å initiere en åpen prosess for den videre utviklingen av etaten. Fra skattedirektørens presentasjon på landsstyremøtet. tig å ha en helhetlig struktur med klare styringslinjer. Videre er rettssikkerhet og likebehandling av skatteytere viktige prinsipper vi må ta hensyn til. Vi mener det også er nødvendig å ta diskusjonen om hvor i landet eetaten skal være representert, og ikke ukritisk legge ned kontorene som er minst. mange kontorer Økt, detaljert styring fra SKD etter ROS Oppgaveløsing, kompetanse og kontor struktur Spesialisering og samhandling Forholdene på SOL og Veiledning Vårt syn Dagens situasjon med kryssende ansvarsområder mellom regionene og landsdekkende funksjoner/riksprosjekter medfører uklare linjer og ansvarsområder. For å få en effektiv oppgaveløsning er det vik- Viktige punkter i dokumentet: Medbestemmelse og åpenhet Utviklingen i regionene etter ROS med økende bruk av landsdekkende funksjoner, riksprosjekter og nedleggelsen av Fra SkL-info Red

7 SkLs landsstyremøte Samarbeid og utvikling edirektør Holte, YS-leder Berland og Christian Langvatn fra Midt-Norge var de eksterne innslagene på landsstyremøtet. Landsstyret består av sentralstyret og representanter fra avdelingene. Samarbeid gikk som en rød tråd gjennom begge dagene på årets Landsstyremøte. To effektive dager var fylt med besøk fra både eetaten og YS, samt en gjennomgang av SkLs eget arbeid. Landsstyremøtet ble gjennomført den 6. og 7. november på Triaden i Lillestrøm. Temaer på årets møte var etatens fremtidige organisering, medlemsutvikling, organisering av SkLs formelle fora og utviklingen av YS. Tiltak for 2014 SkLs landsstyre er forbundets høyeste myndighet i landsmøteperioden og behandler formelle saker som budsjett, regnskap og prioriterte tiltak for kommende år. I år ble det vedtatt tiltak på følgende områder: Innflytelse, kompetanse, lønn, arbeidsmiljø og organisasjonsutvikling. I tillegg til de formelle sakene er landsstyremøtet en arena for organisasjonsutvikling, erfaringsutveksling og for å drøfte aktuelle saker. Organiseringen av SkLs formelle fora (landsmøte og landsstyremøte) var ett av temaene, i tillegg til drift av avdelingene og kontakten med de ulike tillitsvalgte. På møtet var det gode diskusjoner som ga god påfyll for det videre arbeidet i avdelingene. eetatens utvikling fremover edirektør Hans Christian Holte sparket i gang Landsstyret med å fortelle om sitt inntrykk av eetaten etter sine første tre måneder. Fokuset hans nå er fremtidsbildet til eetaten og utvikling og utfordringer fremover. Om SkLs arbeid med og overleveringen av dokumentet SkLs innspill om etatens organisering hadde han følgende å si: - Jeg synes det er et godt bidrag som også tidsmessig er et fint bidrag i diskusjonen. Det er ikke en helt enkel styringsmessig situasjon som vi nå står i. Jeg ser hva dere mener med at dagens struktur og oppgavefordeling i regionene gir både uklar styring og for detaljert styring. Kontinuerlig forbedring eetaten har vært veldig god på kontinuerlig forbedring, KF, og Christian Langvatn fra Midt-Norge var kommet for å fortelle mer om arbeidet. Hans budskap var at selv om det er masse bra med KF, kan det i noen situasjoner bli en tvangstrøye. - Det er fire utfordringer med KF, sa han og fortsatte med å forklare hva han mente. Utfordringene med KF er at systemet er en lineær og mekanisk endringsstrategi, den legger lite vekt på innovasjon og tar ikke tilstrekkelig hensyn til nødvendige kulturendringer og kunnskapsutvikling. - Hvordan kan da KF faktisk fungere? spurte Langvatn før han pekte på de tre faktorene samhandling, kultiver over tid og handlingsrom, som han mener er viktig for at KF skal fungere. I tillegg understrekte han hvor viktig det er å skape arenaer for å gjøre hverandre gode. YS Arbeidslivsbarometer og Arbeidsmiljøloven - Samspillet mellom det dere gjør lokalt og det YS gjør sentralt, gjør oss bedre. Dette var budskapet til YS-leder Jorunn Berland på SkLs Landsstyremøte. Hun presiserte at hvis YS skal nå målet om synlighet, vekst og politisk slagkraft, må samarbeidet med organisasjonene være god. - Hvis vi er mer tydelige på hva YS skal være, blir det lettere for SkL å vite hvilken rolle dere skal ha, sa Berland. Hun fortalte også om arbeidet som nå pågår i YS for å styrke organisasjonen både blant medlemmer og i den offentlige debatten. YS Arbeidslivsbarometer har blitt et viktig bidrag i dette arbeidet. - YS skal være en synlig aktør. Vi har hatt oppslag i media tilsvarende 5 millioner reklamekroner, og mye skyldes YS Arbeidslivsbarometer, fortalte Berland. Hun oppfordret oss til å bruke Arbeidslivsbarometeret i organisasjonsarbeidet. - Det går an å hente mye bra argumentasjon derfra, sa hun. De siste dagene har det vært mye diskusjon rundt funnene i Arbeidslivsbarometeret om at seks av ti ledere vil frede Arbeidsmiljøloven. YS ønsker å være fleksibel i diskusjoner om Arbeidsmiljøloven, men vil ha klarhet i hva som er problemet med loven før den endres. - Mitt budskap er at det er viktig å utnytte handlingsrommet før vi endrer loven. Vi endrer ikke bare for å endre, det skal være et reelt behov, sa Jorunn Berland. Tekst og foto: Astrid Hellwig og Jens Chr. Batt 12 13

8 Prioriterte tiltak 2014 Jan Rødal fra SkL Midt-Norge kom med kommentarer til Prioriterte tiltak 2014 under behandlingen på Landsstyremøtet. (Både SkLs lønnspolitikk og Prioriterte tiltak 2014 finner du på skl.no, i venstremenyen under styringsdokumenter.) SkLs styringsdokumenter starter med SkLs visjon «SkL skal være den ledende fagforeningen i eetaten» som ble vedtatt på SkLs landsmøte i I tillegg har vi SkLs verdigrunnlag «Mennesket i fokus i et utviklende fellesskap», som kjennetegner hvilke holdninger SkL har og hvordan vi som medlemmer og tillitsvalgte skal handle og oppføre oss. SkL arbeider for at eetaten skal være en attraktiv arbeidsplass med hensiktsmessig organisering og god kvalitet i oppgaveløsningen. Videre vil SkL at eetaten tar godt vare på sine medarbeidere, utøver en raus personalpolitikk og har et godt arbeidsmiljø. SkL skal møte endringer i eetaten aktivt og konstruktivt. I SkLs strategidokument som landsmøtet vedtok i fjor finner man styringsmålene for perioden De skal gi oss retningen for å nå visjonen. Vi har styringsmål på følgende områder; innflytelse, kompetanse, lønn, arbeidsmiljø og organisasjonsutvikling. Dette er de viktigste områdene SkL jobber med, i tillegg til den daglige medlemspleien. Får å nå styringsmålene for hele perioden er det behov for årlige prioriterte tiltak. Dette er tiltak innenfor de samme områdene og skal gjelde for hele organisasjonen, både sentralt og lokalt. I hvilken grad tiltakene har blir gjennomført, og på hvilken måte, fremgår av sentralstyrets årlige beretninger. Jens Chr. Batt Lønn som fortjent? Det er få ting som opptar SkLs medlemmer så mye som lønn, og lønn føles som kjent sjelden rettferdig. Derfor er det viktig for SkL å ha en lønnspolitikk som viser hva vi skal jobbe for innenfor lønn og hvilken prioritering vi skal ha. Det er også viktig å synliggjøre overfor medlemmene hvilken politikk vi har på området da organisasjonene ofte har ulike prioriteringer. Den reviderte lønnspolitikken til SkL ble presentert på landsstyremøtet. Hva skiller oss fra de andre? SkL som YS-forbund skiller seg fra de øvrige organisasjonene ved at vi ofte er i en mellomposisjon. Tradisjonelt har akademikersiden vært en forkjemper for kun lokale forhandlinger og ikke noe sentralt, mens LO-siden har ønsket mer til sentrale oppgjør og mindre lokalt. SkL ønsker først og fremst at alle minst skal opprettholde kjøpekraften via generelle tillegg. Dernest ønsker vi en stor pott til lokale forhandlinger hvor kompetanse, erfaring, ansvar og arbeidsutførelse skal ligge til grunn for en individuell vurdering. Uønskede skjevheter vil vi jobbe for å rette opp. SkL ved forhandlingsbordet I motsetning til andre forbund, er SkL et eget forbund og vi sitter ved forhandlingsbordet i staten. Våre krav blir ikke samordnet på lavere nivå og vi har stemmerett når forhandlingsresultatet skal vedtas. Å være så tett på gir oss en god posisjon til å fremme medlemmenes krav og ivareta deres interesser. Jens Chr. Batt 14 15

9 Midt-Norges tillitsvalgte i Gdansk SkL skal ha de beste tillitsvalgte i landet. Dette har SkL Midt-Norge tatt på alvor, så oktober var avdelingstillitsvalgte/plasstillitsvalgte, styret og regionstillitsvalgte på samling i Gdansk. Foredragsholdere var Hege Sømhovd og Alexander Paul. Dette er en kursserie på 3 moduler som tidligere har vært arrangert for SkL øst. Nå var det SkL Midt-Norge sin tur til å fokusere på tillitsvalgtarbeid i praksis. Kursene er satt sammen med hovedfokus på kommunikasjon, presentasjon og retorikk, og legger vekt på praktiske situasjoner den tillitsvalgte kommer opp i. Målet for kurset er å skape en kultur blant tillitsvalgte i SkL hvor vi skal ha fokus på å ivareta medlemmene, synligjøre og markedsføre SkL. Vi skal ha tillitsvalgte som overholder taushetspliktene sine og er en person som man kan stole på. Kostnadene ved denne kursserien dekkes av OU-midler og ikke ordinær kontingent. Dette er midler YS Stat mottar fra FAD og skal brukes til opplæring av tillitsvalgte. Avdelingene må avholde kurs for sine tillitsvalgte for å motta disse pengene. Hege Sømhovd og Alexander Paul er to engasjerte tillitsvalgte som har satt sammen dette kurset i samarbeid med SkL sentralt. De har begge holdt kurs på forskjellige arenaer og de har god kunnskap som tillitsvalgt. Vi var fjorten deltakere fra Midt-Norge, to fra SkL sentralt og to observatører fra SkL sør som deltok. Kurset ble gjennomført som en blanding av forelesning, rollespill og diskusjoner blant engasjerte deltakere. Utgangspunktet for gruppeoppgavene vi fikk utdelt, var kommunikasjon. Vi øvde på hvordan åpne en samtale og være en interessevekker. Vi ble bevisstgjort på effekten av tone- Tillitsvalgte på alle nivåer var med på samlingen i Gdansk. Foto: Hege Sømhovd fall, stemmebruk og kroppsspråk. Vi fikk også en innføring i retorikk kunsten å overbevise. Vi lærte at hvis vi vil oppnå noe så må vi: ville det ha tro på det planlegge det gjøre det Det er viktig med både skolering, faglig påfyll og motivasjon for alle våre tillitsvalgte. På disse dagene i Gdansk lærte vi både oss selv og andre bedre å kjenne, og det kommer godt med videre i arbeidet som tillitsvalgt i SkL. Kurset ble avsluttet med at vi alle måtte sette opp en individuell utviklingsplan som vil bli fulgt opp i modul 2 som blir i mars neste år. En stor takk til Hege Sømhovd og Alexander Paul for en kjempebra samling, både faglig og sosialt. En like stor takk til styret i SkL Midt-Norge som valgte å gjennomføre kurset for oss. Vi gleder oss allerede til fortsettelsen! Tekst: Torhild G. Rygg og Tove Janita Aalberg SkL Ungkonferansen Årets SkL Ung-konferanse ble holdt den september i Krakow, Polen. 26 SkL Ung-medlemmer hadde tatt turen for å delta på en lærerik konferanse om kommunikasjon, retorikk, lønn, permisjon, fleksitidsreglementet og etatens organisering. Rakel Brembo, leder av SkL Ung, hadde ansvaret for å lose gruppen gjennom et tettpakket program over tre dager. Leder i YS Stat, Pål Arnesen, kom for å snakke om arbeidet YS gjør for statsansatte, blant annet med tariffoppgjøret og pensjon. Fra SkL øst kom Hege Sømhovd, og konferansens deltakere fikk nyttig gjennomgang av kommunikasjon og retorikk. Erfaring viser at trening i kommunikasjon og retorikk ikke bare er verdifullt for utførelsen av tillitsvalgtrollen, men også for arbeidet i eetaten. Gruppeoppgaver var en viktig del av gjennomgangen, og de gir god trening i hvordan håndtere utfordrende situasjoner. Sentralt fra SkL stilte nestleder Ivar Sømhovd. Han fortalte om lønn, permisjoner og fleksitidsreglementet. Dette er alle temaer det ofte kommer spørsmål om fra medlemmer. I tillegg informerte han også om arbeidet som har blitt gjort i SkL sentralt når det gjelder etatens organisering fremover. Red. Reisebrev fra Krakow Den 2. til 4. september ble årets SkL Ung-konferanse holdt i Krakow, Polen. 26 unge, lovende SkL-medlemmer hadde tatt turen til Hilton Garden Inn i Krakow for å delta på en lærerik og flott konferanse. Siden konferansestart var på en mandag, bestemte flere av deltakerne seg for å reise nedover på fredagen, slik at de fikk noen ekstra dager i den flotte, polske byen. Byen regnes som en av Europas vakreste, og er skrevet inn på UNESCOs liste over verdens kulturarv. Krakow var landets hovedstad frem til 1609 og er Polens nest største by med over innbyggere. Noen av de som reiste nedover før helgen, var blant annet og så saltgruvene og Auschwitz. Programmet på mandag startet med lunsj før Pål Arnesen, leder for YS Stat, hadde et innslag. Det var veldig hyggelig at Pål tok seg tid til å være med oss til Krakow. Dessverre hadde han fullt program, så han fikk kun sett hotellet og flyplassen. Videre på mandagen fortsatte Hege Sømhovd, verveansvarlig i øst, med kommunikasjon og retorikk, der vi blant annet hadde gruppeoppgaver. Dagen ble fulgt opp med middag på Cyrano de Bergerac, som var en koselig kjellerrestaurant midt i den gamle byen av Krakow. Dag 2 starter vi opp igjen med kommunikasjon og retorikk og nye gruppeoppgaver. Videre fortalte Ivar Sømhovd, nestleder i SkL, om lønn og permisjon/fleksitidsreglementet. Det er ofte spørsmål knyttet til disse emnene, så det var veldig greit med litt informasjonen. Dagen var litt kortere enn den forrige, så det ble tid og anledning til en tur i byen for blant annet shopping. Videre på kvelden reiste vi til Villa Decius Restaurant. Der fikk vi veldig god mat, og det ble en fin avslutning på turen. Turen var veldig kjekk, og det var hyggelig å møte så mange unge i SkL. Vi vil takke foredragsholderne Pål Arnesen, Hege Sømhovd og Ivar Sømhovd. Og vi håper at enda flere vil ta turen på neste års SkL Ung-konferanse. Med vennlig hilsen SkL Ung-utvalget 16 17

10 Styret i SkL nord fikk planlagt både den neste årskonferansen, temadager og vervebrosjyre på styremøtet i Vilnius. Fra venstre Jan Ove Nilsen (fra sentralstyret), Wenche Wang, Kim-Rune Øverland, Asbjørn Eliassen, Annelise Isaksen Rosland, Christina Kaarbø, Knut Boland og Geir Asbjørn Heitmann. SkL nord Styremøte i Vilnius Det er ikke ofte styret i SkL nord sitter samlet når det avholdes styremøte. For første gang på 6 år hadde SkL nord styremøte med personlig oppmøte, og valget for treffsted var Vilnius. Styremøtet for SkL nord ble avholdt den september i Vilnius, Litauen. Til sammen deltok ti fra SkL nord og sentralstyret på et meget innholdsrikt og interessant møte. Asbjørn Eliassen hadde ansvar for å lede møtet, Annelise Rosland var sekretær. Med på møtet var Magnar Stavland, leder i SkL, og Jan Ove Nilsen, som er SkL nords kontaktperson. Det er ikke ofte vi i styret ser hverandre under møtene, så dette var en flott anledning til å møte hverandre igjen. Saker som ble tatt opp disse dagene var blant annet: Årskonferansen 2014, Temadager 2013/2014 Verving Brosjyre Prioriterte tiltak med innput fra Jan Ove Styrearbeid i praksis ved Magnar og Jan Ove Dag 1 ble vi kjørt til to forskjellige hoteller for det hadde blitt litt kluss med bestilling av rom. Det var fire som måtte overnatte på et hotell litt utenfor byen, mens resten fikk rom på hotellet der styremøtet foregikk. Vi kom litt sent i gang første dag for alle var sultne, og turen gikk rett ut på en cafe/restaurant for å spise litt mat. Vi hadde ikke møterom den dagen så da vi var ferdig med å spise, flyttet vi oss til en litt rolig fortauskafe hvor vi avholdt første del av møtet. Der satt vi til det ble for mørkt til å fortsette, og ble enige om å møtes neste dag. Dag 2 måtte de fire som bodde på hotellet utenfor byen pakke sakene sine og dra til hotellet der møtet skulle være. Der var det bestilt møterom, og fra kl. 9 til kl. 17 ble møtet avholdt. Vi fikk lunsj på hotellet. Da vi var ferdige måtte de fire som ikke hadde fått rom på samme hotell dra og sjekke inn på et nytt hotell. Det lå ca. 15 minutter unna det andre hotellet, så det ble benyttet drosje til og fra hotellene. Vi hadde avtalt å møtes på en restaurant for å spise middag, og der satt vi resten av kvelden og hadde en flott kveld med mye mat og latter. Dag 3 var lørdag og da hadde vi fri. Så da var vi spredd over hele byen, noen shoppet og noen var gått på egenhånd for å utforske byen. Vi møttes på kvelden for felles middag og hygge. Dag 4 skulle vi hjem, men siden vi ikke hadde fått ferdig alle sakene på lista vår, så valgte vi å benytte tiden etter frokost til å avvikle resten av møtet. Deretter gikk turen til flyplassen og hjem til Norge hvor vi kom til et Gardermoen som var fullstappet av folk, for der hadde det vært strømstans og køene var utrolig lange. Noen hadde det travelt med å nå fly videre så der ble vi ganske raskt spredd over hele terminalen. Alt i alt en veldig hyggelig og lærerik tur, og vi var alle enige om at vi gjerne tok en tur tilbake. Hilsen SkL nord v/ Wenche Wang En trivelig gjeng. Deltakerne på Trinn 3, kurs i forhandlinger, greide å beholde tonen selv om temperaturen steg noen grader mens det stod på som verst. Trinn 3 Klar for forhandlinger Forhandlinger er ikke enkelt, men forhandlingsteknikk kan læres. Og den beste måten å gjøre det på er å øve seg på forhandlinger som man ikke nødvendigvis kommer oppi på egen hånd, men som likevel engasjerer og setter følelsene i sving. Se det for deg: Partene har presentert sine synspunkter, diskusjonene har økt temperaturen med flere grader og utsiktene til å komme til enighet virker uendelig langt unna. Og likevel vet alle at vi er nødt til å bli enige og komme frem til et resultat alle parter kan leve med. Alternativet er, som tilfellet var på Trinn 3-kurset i forhandlingsteknikk, ikke å komme til enighet i det hele tatt. Det er en situasjon alle vil tape på. Noe av det aller viktigste når det gjelder forhandlinger er å kjenne seg selv så godt at man vet om sine egne styrker og svakheter. En annen avgjørende forutsetning er å stille godt forberedt. Og da gjelder det ikke bare å kjenne til alle detaljer og konsekvenser, men også at man til en viss grad kan forutse hvordan den andre forhandlingsparten betrakter situasjonen. Først da har man mulighet til å unngå å kjøre seg inn i et spor det er vanskelig å komme ut fra og å se hvilke alternative løsninger som vil være levelige for begge parter. Årets trinn 3, kurs i forhandlinger, var lagt til Budapest. Det ga en fin ramme rundt fire læringsintense dager. Kombinasjonen av teori og gruppeoppgaver gir alle mulighet til å trene seg på selve forhandlingssituasjonen, samtidig som gjennomgangen av oppgavene i etterkant var med på å gi alle en aha-opplevelse. Kurset gir innsikt og øvelse i teknikker og taktikker når man er i forhandlinger, og mulighet for å etablere et nettverk og en bedre plattform til å møte fremtidige forhandlinger. Kurset består av mye gruppearbeid og praktisk øvelse i forhandlingssituasjoner. Målgruppen er SkLs tillitsvalgte som har gjennomført trinn 1 og trinn 2 tidligere. Astrid Hellwig 18 19

11 YS-konferansen Det var en god tone mellom Jorunn Berland, ledere av YS, og Høyres stortingsrepresentant Svein Flåtten. Sistnevnte forsikret at trepartssamarbeidet står helt sentralt for den nye regjeringen, og de vil holde seg nøytralt til og samarbeide med alle hovedorganisasjonene. Foto: Erik Norrud Et godt arbeidsliv tuftet på samarbeid YS-leder Jorunn Berland åpnet YS-konferansen 2013 med budskap om at et godt arbeidsliv skal bygge opp under god næringspolitikk og verdiskapning. Regjeringsskiftet ble fort tema for YSlederen. Ikke bare resulterte det i at Erna Solberg måtte takke nei til å stille på konferansen, forventningene til de neste fire årene er også høye. Med Høyre og Fremskrittspartiet i regjering er det god grunn til å spå en endret retning av arbeidslivspolitikken i årene som kommer. - I sin plattform hegner regjeringen Solberg om trepartssamarbeidet, tar til orde for fortsatt fokus på arbeidsmarkedspolitikk og fortsetter arbeidet med et inkluderende arbeidsliv. Det er gode signaler, sier Berland. God næringspolitikk Utviklingen av norsk økonomi går godt, på tross av en nedgang i verdensøkonomien. Selv om det er vanskelig å spå fremtiden, tyder lite på at det vil komme store endringer de nærmeste årene. Berland deler derfor ikke NHO-leder Kristin Skogen Lunds bekymring over at norske lønninger ligger 70 prosent over lønningene til våre handelspartnere. Hun deler heller ikke Qvigstads, fra Norges Bank, manglende tro på frontfagsmodellen, og kjenner seg ikke igjen i uttalelsen hans om at YS ved neste års lønnsforhandlinger kommer til å kreve en solid lønnsvekst uavhengig av den økonomiske situasjonen i Norge. - God næringspolitikk skal bygge opp under verdiskaping både på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden, sa Berland. Hun understreket også at samarbeid og solidaritet på tvers over landegrensene er viktig. YS jobber på europeisk nivå for å øke sysselsetting og lønnsomhet, med ungdomssysselsetting som et viktig satsingsområde. Satser på ny, god IA-avtale IA-avtalen løper ut ved utgangen av året. YS jobber nå for å få til en ny, god avtale. - I privat sektor er sykefraværet nå under det nasjonale målet på 5,6 prosent, men vi har fortsatt utfordringer i andre sektorer, sa Jorunn Berland. Evaluering av IA-systemet viser at insentivet ikke fører til økt deltagelse i arbeidslivet, og det har heller ikke ført til at systemet fungerer godt nok. YS er glad for at den nye regjeringen har signalisert at de vil se nærmere på dette. Kampen for likestilling og mot sosial dumping Likestilling var et tema Jorunn Berland la spesielt vekt på. Hundre år etter at kvinner fikk stemmerett, har kvinner fortsatt lavere tilknytning til norsk arbeidsliv enn menn. De siste fem årene har likestilling i hjemmene stått på stedet hvil. Holdningene i samfunnet styrker opprettholdelsen av fedrekvoten. Vi er rett og slett ikke kommet så langt at det er naturlig for menn å ta sin rettmessige del av ansvaret i hjemmet. YS-lederen mener også at den nye regjeringen må forsterke innsatsen for å bekjempe sosial dumping. - Situasjonen i byggebransjen er godt kjent, men YS ser de samme utfordringene i mange andre bransjer: luftfarten, godstrafikken, turbussene, renhold, hotell og restaurant, sa hun. Tekst: Astrid Hellwig Ny regjering ønsker å lytte til alle hovedorganisasjonene - Ja, Regjeringen Solberg vil forholde seg nøytralt til alle hovedorganisasjonene, bekreftet Høyres stortingsrepresentant Svein Flåtten på YS-konferansen. Regjeringen Solberg har signalisert at de vil lytte til alle hovedorganisasjonene. På årets YS-konferanse var det derfor viktig å få en nærmere avklaring på hva dette innebærer for organisasjonene. Ikke før Erna Solberg hadde presentert den nye regjeringen utenfor slottet, kunne Svein Flåtten fra Høyre fortelle om hva regjeringsskiftet betyr for det videre trepartssamarbeidet. - Erna beklager at hun ikke kunne komme, og dere har fått den til gode. Det er mulig at Erna angrer litt på at hun ikke er her når hun står her om et års tid, og listen over hva dere har til gode har blitt lengre, innledet Flåtten. Viktig med riktig innhold i trepartssamarbeidet Flåtten forsikret organisasjonene om at regjeringen ikke har planer om å ekskludere organisasjonene i det videre arbeidet. - Trepartssamarbeidet står helt sentralt. Og regjeringen vil forholde seg til alle hovedorganisasjonene. Alle skal være med, lovet han. Han forklarte at han ser trepartssamarbeidet i sammenheng med behovet for å beholde konkurransekraften, samt påvirke til lønnsmoderasjon i offentlig sektor. - Menneskene er det viktigste. Av og til når man hører på den norske samfunnsdebatten, får man inntrykk av at oljefondet er det saliggjørende. I virkeligheten er den bare en liten del i den store sammenhengen. Humankapitalen er den viktigste, sa Flåtten. Samtidig var han helt tydelig på at innholdet i trepartssamarbeid, hva skal vi snakke om og diskutere med hverandre, er avgjørende for at trepartssamarbeidet skal fungere godt. Store oppgaver for ny regjering Lav arbeidsledighet og høy sysselsetting er et hovedmål for Høyre og FRP-regjeringen. Det skal lønne seg å jobbe. - I Sundvolden-erklæringen har vi satt opp en del store oppgaver. Det er først og fremst å realisere Kunnskaps-Norge. Vi må sikre et løft for syke og eldre. I tillegg må vi tette sikkerhetsnettet for de som faller utenfor samfunnet. Vi må sikre konkurransekraften for norske arbeidsplasser. Vi må forenkle og effektivisere landet. Hvis vi skal gjøre dette i privat sektor, må vi også gjøre det i offentlig sektor. Disse fungerer ikke hver for seg, men sammen, sa Svein Flåtten før han fortalte mer om hvordan den nye regjeringen skal angripe oppgavene. - Hvis vi skal få til dette, må vi sikre arbeidsplasser, fortsatte Flåtten og la til at oppgaven for en ny regjering er å gjøre det enda bedre enn den forrige. - Og virkemidlene for en ny regjering er å gjøre det på en annen måte, la han til. Tekst: Astrid Hellwig og Einar Holst Clausen 20 21

12 SkL butikken Sentralstyret Sentralstyret Magnar Magnar Stavland Stavland Magnar Stavland øst, øst, Sandvika Sandvika øst, Sandvika : : : SkLs fat, kr 500,- Nestleder: Nestleder: Nestleder: Nestleder: Ivar Sømhovd Sømhovd Ivar Ivar Sømhovd øst, øst, øst, : : : Stor værstasjon kr 200,Liten værstasjon kr 180,- Helen Helen Jensen Jensen Helen Jensen SITS SITS SITS : : : : : : Rolf Lillerovde Lillerovde Rolf Rolf Lillerovde Midt-Norge, Midt-Norge,Volda Volda Midt-Norge, Volda : : : : : : SkLs jubileumsbolle, kr 175,- Sissel Eilefstjønn Eilefstjønn Sissel Sissel Eilefstjønn sør, sør, Seljord Seljord sør, Seljord Telefon: Telefon: Telefon: SkLs dokumentmappe, kr 150,SkLs ryggsekk, kr 150,- Heidi Bolgnes Bolgnes Heidi Heidi Bolgnes Midt-Norge, Midt-Norge, Midt-Norge, :95 : : A5 skrivebok kr 30,- Comelbak drikkeflaske kr 125,- SkLs vinopptrekker, kr. 65,- Liten bolle fra SkL kr 250,Kortholder kr 55,- Vi har også for salg: SkL bag SkL bagasjebånd SkL bagasjevekt kr 275,kr 30,kr 150,- I tillegg har vi for fri utsending: SkL-vase fra kr 365,- Bodum porselenskrus, 2 stk 135,- SkL penner SkL mapper/skrivepapir SkL nøkkelring SkL note-it bok SkL touchpenn Redaksjonen for denne jubileumsutgaven bestod av Send bestilling til: Finn Syvertsen, Kristin Rabben, Jens Chr. Batt og Astrid Hellwig. Eva Hagland Hagland Eva Eva Hagland vest, vest, Haugaland Haugaland vest, Haugaland Kaleem Ahmed Kaleem Jan OveAhmed Nilsen Kaleem Ahmed eopplysningen, eopplysningen, sør, eopplysningen, Styremedlem Styremedlem Styremedlem Rakel Brembo Brembo Rakel Rakel Brembo nord, nord, Rakel Brembo nord, 76 76nord, Varamedlemmer: Varamedlemmer: Varamedlemmer: 1. Jan Jan Ove Ove Nilsen, Nilsen, sør, sør, 1. Varamedlemmer: 1. Jan Ove Nilsen, sør, 2. Kaare Kaare S. S. Sidselrud, Sidselrud, Kaare S. Sidselrud, eopplysningen, eopplysningen, eopplysningen, 3. Siv Siv L. L. Godø Godø Siv L. Godø Midt-Norge, Midt-Norge, Midt-Norge, Avdelingene Avdelingene SkL nord: nord: SkL eopplysningen: eopplysningen: AsbjørnEliassen, Eliassen, Brønnøysund Asbjørn Asbjørn Eliassen, Brønnøysund Brønnøysund Asbjørn Eliassen, Brønnøysund Knut Boland, Knut Knut Boland, Boland, Knut Boland, Bengt Bengt Bengt Bengt Christina Kaarbø, Harstad Christina Kaarbø, Harstad Christina Kaarbø, Harstad Christina Kaarbø, Harstad -- og -ogog - og Marit Gaup, Marit Gaup, Gaup, Marit Marit Gaup, Jan-Børge Jan-Børge Hanssen, Jan-Børge Hanssen, Hanssen, Jan-Børge Hanssen, Wenche Wang, Wenche Wang, Wenche Wang, Wenche Wang, Hovedtillitsvalgt: Ingemund, Hovedtillitsvalgt: Ingemund, Ingemund, Hovedtillitsvalgt: Hovedtillitsvalgt: Ingemund, nord:morten Atle Magnar nord: nord: Morten Sjåfjell,Rognså, Bodø Bodø Sjåfjell, Bodø nord: Morten Sjåfjell, Bodø Midt-Norge: Tove Janita Aalberg, Steinkjer Midt-Norge: Midt-Norge: Tove Janita Aalberg, Steinkjer Tove Janita Aalberg, Steinkjer Midt-Norge: Tove Janita Aalberg, Steinkjer Vest:Ingemund Ingemund Vest: Vest: Ingemund Vest: Ingemund øst:arve ArveKorsveien, Korsveien,Hamar Hamar øst: øst: Arve Korsveien, Hamar øst: Arve Korsveien, Hamar sør:turid TuridKaasa, Kaasa,Kristiansand Kristiansand sør: sør: Turid Kaasa, Kristiansand sør: Turid Kaasa, Kristiansand SkL Midt-Norge: Midt-Norge: SkL BrittMofoss, Mofoss, Britt Britt Mofoss, Britt Mofoss, Jan JanJan Jan May-Gunn Nordstrand, May-Gunn Nordstrand, May-Gunn Nordstrand, May-Gunn Nordstrand, Jan SivertH. Sandøy, JanJanSivert Sivert H.H. Sandøy, Sandøy, Jan Sivert H. Sandøy, -- og -ogog - og Siv L. Godø, Siv L. Godø, Siv L. Godø, Siv L. Godø, John JohnØsthus, Østhus, John Østhus, John Østhus, ekrim:espen EspenMo, Mo, ekrim: Espen Mo, ekrim: ekrim: Espen Mo, Administrasjon/Stab: Administrasjon/Stab: Jan JanJan Administrasjon/Stab: Administrasjon/Stab: Jan SITS:Ole-Bjørn Ole-BjørnRemseth, Remseth, SITS: SITS: Ole-Bjørn Remseth, SITS: Ole-Bjørn Remseth, SKD/SITS SKD/SITS KarenM. M.Schnell, Schnell,SITS, SITS, Karen Karen M. Schnell, SITS, Karen M. Schnell, SITS, Hovedtillitsvalgt: Helen SITS, Hovedtillitsvalgt: Helen SITS, Hovedtillitsvalgt: Helen SITS, Hovedtillitsvalgt: Helen SITS, Plasstillitsvalgt: Plasstillitsvalgt: Plasstillitsvalgt: Plasstillitsvalgt: Grimstad: AlexanderPaul Paul Grimstad: Alexander Alexander Paul Grimstad: Grimstad: Alexander Paul Sekretariatet: Sekretariatet: Adresse: Lakkegata Lakkegata 3, 3, Adresse: Adresse: Lakkegata 3, 0187 Tlf: Tlf: Tlf: Faks: Faks: Faks: E-post: E-post: E-post: SkL vest: vest: SkL Kontorleder Kontorleder Kontorleder Kontorleder Danica Milosevic Milosevic Danica RonnyRydningen, Rydningen,Leikanger Leikanger Ronny Ronny Rydningen, Leikanger Ronny Rydningen, Leikanger Anne Rysjedal, Førde Anne Anne Rysjedal, Førde Rysjedal, Førde Anne Rysjedal, Førde Svein SveinOve OveMyking, Myking, Bergen Svein Ove Myking, Bergen Svein Ove Myking, Bergen Bergen Silje SiljeBirkeland, Birkeland, Fjaler Silje Birkeland, Fjaler Fjaler Silje Birkeland, Fjaler -- og -ogog - og Kjell Reidar Søiland, Kjell Reidar Søiland, Kjell Reidar Søiland, Kjell Reidar Søiland, Øyvind Øyvind Sømme, Øyvind Sømme, Sømme, Øyvind Sømme, SFU:Camilla CamillaSteen, Steen, SFU: SFU: Camilla Steen, SFU: Camilla Steen, Tlf: / 98/ Tlf: Tlf: / danica.milosevic Rådgiver Rådgiver Rådgiver Rådgiver Jens Chr. Chr. Batt Batt Jens Jens Chr. Batt kontor: kontor: kontor: mob mob. mob jens.chr.batt SkL øst: øst: SkL Imran Imran Mahmood, Imran T.T. Mahmood T. Mahmood Imran T. Mahmood Mona MonaKristoffersen, Kristoffersen, Jessheim Mona Kristoffersen, Jessheim Jessheim Mona Kristoffersen, Jessheim -- og -ogog - og Anne Helland, Gjøvik Thorild Andersen, Ski Thorild Andersen, Ski Thorild Andersen, Ski Hege Hege Sømhovd, Hege Sømhovd, Sømhovd, Hege Sømhovd, ekrim: ekrim: ekrim: ekrim: Trine Nicolaisen, Trine Trine Nicolaisen, Nicolaisen, Trine Nicolaisen, Informasjonsrådgiver Informasjonsrådgiver Informasjonsrådgiver Informasjonsrådgiver Astrid Hellwig Hellwig Astrid Astrid Hellwig SkL sør: sør: SkL MagnarStavland, Stavland, Magnar Magnar Stavland, Magnar Stavland, Ivar Sømhovd, 40 Ivar Sømhovd, Sømhovd, Ivar Ivar Sømhovd, MariaAasland, Aasland, Maria Maria Aasland, Maria Aasland, Mona Pettersen, Holmestrand Mona Pettersen, Holmestrand Mona Pettersen, Mona Pettersen, Holmestrand Holmestrand Jarle JarleNørholmen, Nørholmen, Grimstad Jarle Nørholmen, Grimstad Grimstad Jarle Nørholmen, Grimstad Marianne MarianneSpangberg, Spangberg, Hokksund Marianne Spangberg, Hokksund Hokksund Marianne Spangberg, Hokksund -- og -ogog - og Johanne B. Viken, Tønsberg Johanne Johanne B. B.Viken, Viken,Tønsberg Tønsberg Johanne B. Viken, Tønsberg Else Else Karin Øyen, Else Karin Øyen, Karin Øyen, Else Karin Øyen, ekrim: Johanne Johanne Viken,Tønsberg Tønsberg ekrim: Johanne Viken, Tønsberg ekrim: Viken, ekrim: Johanne Viken, Tønsberg Ane Enger, Ane Ane Enger, Enger, Ane Enger, Redaksjonen: Redaksjonen: Redaksjonen: Redaksjonen: Astrid Hellwig Hellwig Astrid Astrid Hellwig Jens Chr. Chr. Batt Batt Jens Ansvarlig redaktør: Ansvarlig redaktør: redaktør: Ansvarlig Ansvarlig redaktør: MagnarStavland, Stavland, Magnar Magnar Stavland, Magnar Stavland, Utgiver: Utgiver: Utgiver: Utgiver: eetatens Landsforbund Landsforbund eetatens eetatens Landsforbund Utforming: Utforming: Utforming: Utforming: Heidrun Klevan Klevan Heidrun Heidrun Klevan Forsidefoto: Astrid Hellwig Forsidefoto: Erik Erik Norrud Forsidefoto: Norrud Forsidefoto: Erik Norrud Ansvarlig Trykk: Ansvarlig Trykk: Trykk: Ansvarlig Ansvarlig Trykk: Erik Tanche Tanche Nilssen Nilssen AS AS Erik Erik Tanche Nilssen AS 23 Manusfrist Manusfrist for for SkL SkL Nytt Nytt 4/13 4/13 er er august august

13 Elektronisk innmeldingsblankett finner du på skl.no eller B-Postabonnement (Returadresse) SkL-Nytt Lakkegata

AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle

AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle Utdanningsforbundet Bergen, 23.02.2011 Unio står på sitt verdivalg Unio valgte trygg og

Detaljer

Ny alderspensjon fra folketrygden

Ny alderspensjon fra folketrygden Ny alderspensjon fra folketrygden // Mer fleksibelt for deg Kjenner du de nye reglene for alderspensjon? Nye regler for alderspensjon fra folketrygden er vedtatt. Det får betydning for oss alle. Hva innebærer

Detaljer

Ny alderspensjon fra folketrygden

Ny alderspensjon fra folketrygden 2. opplag januar 2011 Ny alderspensjon fra folketrygden // Mer fleksibelt for deg Kjenner du de nye reglene for alderspensjon? 1. januar 2011 ble det innført nye regler for alderspensjon fra folketrygden.

Detaljer

Offentlig pensjon. Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014. Endre Lien, advokatfullmektig

Offentlig pensjon. Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014. Endre Lien, advokatfullmektig Offentlig pensjon Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014 Endre Lien, advokatfullmektig Innhold Presentasjonen består av følgende deler: Innledning Folketrygden Offentlig tjenestepensjon (TPO)

Detaljer

SPK Seniorkurs. Pensjonsordningene i Norge

SPK Seniorkurs. Pensjonsordningene i Norge SPK Seniorkurs Pensjonsordningene i Norge Forskerforbundet Onsdag 10. februar 2010 Litt generelt om pensjonsordningene i Norge og Statens Pensjonskasse Pensjonsytelser fra Statens Pensjonskasse Andre ytelser

Detaljer

AFP og tjenestepensjon. Utdanningsforbundet Hordaland Modul 4, 2011

AFP og tjenestepensjon. Utdanningsforbundet Hordaland Modul 4, 2011 AFP og tjenestepensjon Utdanningsforbundet Hordaland Modul 4, 2011 Agenda Nytt regelverk i folketrygden Alderspensjon Pensjonsordningen i SPK / kommunal sektor (KLP) Alderspensjon Avtalefestet pensjon

Detaljer

Alderspensjon Søknad om alderspensjon (http://www.afpk.no/file/739252.pdf)

Alderspensjon Søknad om alderspensjon (http://www.afpk.no/file/739252.pdf) Alderspensjon Søknad om alderspensjon (http://www.afpk.no/file/739252.pdf) Har du spørsmål? Ring oss på 22 05 50 00 (tel:+4722050500) Pensjon fra Folketrygden (https://www.nav.no/no/person) I AIPK kan

Detaljer

Hva er EDAG og hva betyr det for meg? Side 5 NYTT. MEDLEMSBLAD FOR SKATTEETATENS LANDSFORBUND - et forbund i YS. Nr. 2-2014/37. årgang.

Hva er EDAG og hva betyr det for meg? Side 5 NYTT. MEDLEMSBLAD FOR SKATTEETATENS LANDSFORBUND - et forbund i YS. Nr. 2-2014/37. årgang. NYTT Nr. 2-2014/37. årgang Ny IA-avtale Side 8 -konferansen Side 10 YS Stats medbestemmelseskonferanse Side 14 Hva er EDAG og hva betyr det for meg? Side 5 MEDLEMSBLAD FOR SKATTEETATENS LANDSFORBUND -

Detaljer

FORSVARETS SENIORFORBUND (FSF)

FORSVARETS SENIORFORBUND (FSF) FORSVARETS SENIORFORBUND (FSF) Orientering Oslo militære samfund Rådhusgata 2, Oslo (Samlokalisert med VPV/FPT) 28.januar 2013 Oblt (P) Karl O Bogevold 1 FORSVARETS SENIORFORBUND Forsvarets Pensjonistforbund

Detaljer

YS idehefte for en god og meningsfull

YS idehefte for en god og meningsfull YS idehefte for en god og meningsfull pensjonisttilværelse Mars 2010 Design: Signus Foto: Istockphoto YS gir deg råd og inspirasjon Foto: Erik Norrud Om få år når de store barnekullene født etter krigen

Detaljer

Årsmøter landet rundt

Årsmøter landet rundt NYTT Nr. 1-2014/37. årgang Årets lønnsoppgjør Side 4 Fremtidsbildet 2025 Side 7 SkLs kurs og konferanser Side 11 Årsmøter landet rundt Side 10 MEDLEMSBLAD FOR SKATTEETATENS LANDSFORBUND - et forbund i

Detaljer

Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen. Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015

Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen. Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015 Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015 Agenda Det norske pensjonssystemet og reformen fra 2011 Folketrygden -

Detaljer

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse 2013/2014 Innholdsfortegnelse Hva er offentlig tjenestepensjon? 3 Medlemskap 3 Overføringsavtalen 4 Sykdom og uførhet 5 Avtalefestet pensjon 7 Alderspensjon

Detaljer

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse 2015 Innholdsfortegnelse Hva er offentlig tjenestepensjon? 3 Medlemskap 3 Overføringsavtalen 4 Sykdom og uførhet 5 Avtalefestet pensjon 8 Alderspensjon

Detaljer

Landsmøtet 2012 NYTT. Side 8. MEDLEMSBLAD FOR SKATTEETATENS LANDSFORBUND - et forbund i YS. Nr. 5-2012/35. årgang. Tidenes største årskonferanse 2013

Landsmøtet 2012 NYTT. Side 8. MEDLEMSBLAD FOR SKATTEETATENS LANDSFORBUND - et forbund i YS. Nr. 5-2012/35. årgang. Tidenes største årskonferanse 2013 NYTT Nr. 5-2012/35. årgang Tidenes største årskonferanse 2013 Side 6 Tre veteraner på landsmøtet Side 12 Vi skal ha de beste tillitsvalgte i landet Side 13 Landsmøtet 2012 Side 8 MEDLEMSBLAD FOR SKATTEETATENS

Detaljer

Hun taper stort på å jobbe etter 67

Hun taper stort på å jobbe etter 67 Side: 1 av 11 Hun taper stort på å jobbe etter 67 Hovedoppslaget i Aftenposten tidligere i uken var at Offentlige ansatte taper pensjonsrettigheter ved å bli værende i jobb etter fylte 67 år. Vi deler

Detaljer

INNFØRINGSKURS OM PENSJON I OFFENTLEG SEKTOR

INNFØRINGSKURS OM PENSJON I OFFENTLEG SEKTOR INNFØRINGSKURS OM PENSJON I OFFENTLEG SEKTOR 1 TEMA SOM BLIR OMHANDLA I KURSET 1. Innleiing og generelt om pensjon 2. AFP 62 64 år, 65 67 år 3. Offentleg tenestepensjon ved 67 år 4. Uførepensjon 5. Kvar

Detaljer

Hovedtariffoppgjøret 2016 Offentlig sektor. Nestleder regionavdelingen Bjørn Are Sæther Spesialrådgiver Odd Jenvin Forhandlingsavdelingen

Hovedtariffoppgjøret 2016 Offentlig sektor. Nestleder regionavdelingen Bjørn Are Sæther Spesialrådgiver Odd Jenvin Forhandlingsavdelingen Hovedtariffoppgjøret 2016 Offentlig sektor Nestleder regionavdelingen Bjørn Are Sæther Spesialrådgiver Odd Jenvin Forhandlingsavdelingen Parats tariffundersøkelse Gjennomført i perioden 28. september 16.

Detaljer

Konsekvenser av pensjonsreformen

Konsekvenser av pensjonsreformen Konsekvenser av pensjonsreformen SET-konferansen 2013 29. oktober 2013 Ole Christian Lien Arbeids- og velferdsdirektoratet ole.christian.lien@nav.no Agenda Fleksibiliteten i pensjonsreformen Generelt om

Detaljer

Offentlig tjenestepensjon

Offentlig tjenestepensjon Offentlig tjenestepensjon OFFENTLIG TJENESTEPENSJON... 1 1. HVA ER OFFENTLIG PENSJON?... 1 2. FOLKETRYGD OG TJENESTEPENSJON... 1 3. HVEM HAR RETT TIL PENSJON?... 2 4. HVILKE PENSJONSYTELSER KAN JEG FÅ

Detaljer

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 HOVEDBUDSKAP Arbeid til alle er jobb nummer 1 Aldri har så mange av oss levd av eget arbeid. Arbeid gir individuell frihet,

Detaljer

Pensjon og valgmuligheter n mai 2014 Tone Westgaard

Pensjon og valgmuligheter n mai 2014 Tone Westgaard Pensjon og valgmuligheter n mai 2014 Tone Westgaard 1 Agenda Folketrygden Alderspensjon Statens pensjonskasse AFP Alderspensjon Uførepensjon Etterlattepensjon Valgmuligheter 2 1 Pensjon Alderspensjon i

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Seniorplanlegging i bedrifter i privat sektor

Seniorplanlegging i bedrifter i privat sektor Revisjon: Revisjonsdato: 9. Mar 212 Side: 1 av 8 Seniorplanlegging i bedrifter i privat sektor Pensjonsreformen har medført ekstra fleksibilitet både i forhold til opptjening og uttak av pensjon. I privat

Detaljer

Pensjon blir - mer og mer spennende - enklere og enklere - men føles vanskeligere og vanskeligere å følge med på! Knut Dyre Haug Pensjonsøkonom

Pensjon blir - mer og mer spennende - enklere og enklere - men føles vanskeligere og vanskeligere å følge med på! Knut Dyre Haug Pensjonsøkonom Pensjon blir - mer og mer spennende - enklere og enklere - men føles vanskeligere og vanskeligere å følge med på! Knut Dyre Haug Pensjonsøkonom 1 Hovedhensikten med folketrygdreformen: Vi skal stå lenger

Detaljer

Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte

Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte Torunn Jakobsen Langlo, 1.3.11 www.danica.no Agenda Ny alderspensjon i folketrygden Ny alderspensjon i NAV Tilpasning av tjenestepensjonene 2

Detaljer

Disposisjon. 1. Pensjonsreform Folketrygd fra 01.01.2011. 2. Avtalefestet pensjon (AFP) 3. Tjenestepensjoner (Skanska Norge Konsernpensjonskasse)

Disposisjon. 1. Pensjonsreform Folketrygd fra 01.01.2011. 2. Avtalefestet pensjon (AFP) 3. Tjenestepensjoner (Skanska Norge Konsernpensjonskasse) Pensjonsreform 2011 Disposisjon 1. Pensjonsreform Folketrygd fra 01.01.2011 Hvorfor pensjonsreform nå? Hovedendringer Pensjonsreformen i praksis Eksempler 2. Avtalefestet pensjon (AFP) Hovedendringer Eksempler

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om pensjon - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Pensjon Offentlig tjenestepensjon versus private pensjoner Dette er et ti minutters kurs om et vanskelig tema.

Detaljer

International Insurance Brokers & Consultants. Tjenestepensjon og AFP i KCA Deutag 28.5.2010. Aon Grieg AS

International Insurance Brokers & Consultants. Tjenestepensjon og AFP i KCA Deutag 28.5.2010. Aon Grieg AS International Insurance Brokers & Consultants 28.5.2010 Aon Grieg AS Tjenestepensjonene tilpasses ny folketrygd Fra 2011 kan du starte uttak av tjenestepensjon i privat sektor når du fyller 62 år. Det

Detaljer

Før du bestemmer deg...

Før du bestemmer deg... Før du bestemmer deg... Enklere før? Det var kanskje enklere før. Pensjonsalderen var 67 år. Det ga ikke så mye frihet, men heller ikke så mange valg. Så kom AFP, og nå kommer pensjonsreformen. Fra 2011

Detaljer

Ny offentlig uførepensjon

Ny offentlig uførepensjon Notat 4:2012 Stein Stugu Ny offentlig uførepensjon Samordning med ny uføretrygd noen momenter Om notatet Notatet er skrevet etter avtale med Forsvar offentlig pensjon (FOP) for å få fram viktige momenter

Detaljer

Arbeidsgiverpolitikk for «seniorer» Rica Parken Hotel 28. november 2013

Arbeidsgiverpolitikk for «seniorer» Rica Parken Hotel 28. november 2013 Møre og Romsdal Fylkeskommune Arbeidsgiverpolitikk for «seniorer» Rica Parken Hotel 28. november 2013 Folketrygd / Offentlig tjenestepensjon /AFP Lønn eller pensjon eller begge deler? Hvordan kombinere

Detaljer

Alderspensjon fra folketrygden

Alderspensjon fra folketrygden Alderspensjon fra folketrygden // Alderspensjon Kjenner du reglene for alderspensjon? Nye regler for alderspensjon fra folketrygden ble innført 1. januar 2011. Hva innebærer reglene for deg? Hvilke muligheter

Detaljer

PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO.

PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO. PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO. HVORDAN ER PENSJONEN BYGD OPP? Det norske pensjonssystemet er bygd opp av to hovedelement: folketrygd og tenestepensjon. I tillegg kan en ha egen privat

Detaljer

PENSJON OFFENTLIG ANSATTE

PENSJON OFFENTLIG ANSATTE PENSJON OFFENTLIG ANSATTE Benedicte Hammersland Tema 1. Pensjonsreformen hva er nytt? 1.1 Folketrygd 1.2 Offentlig tjenestepensjon og AFP 2. Alderspensjon fra 010111 2.1 Årskullene 1943-1953 2.1.1 Folketrygd

Detaljer

om ny alderspensjon Mo i Rana 10. februar

om ny alderspensjon Mo i Rana 10. februar Informasjonsmøte om ny alderspensjon Mo i Rana 10. februar Agenda Informasjonsmøte om ny alderspensjon Introduksjon Hva betyr det nye regelverket for deg? Slik beregner du din fremtidige pensjon Pensjonsprogrammet

Detaljer

Medlems- fordeler 2016

Medlems- fordeler 2016 Medlems- fordeler 2016 Visste du at du kan finansiere medlemskontingenten med det du sparer på YS-forsikringene, YS-rabattene og de ekstra gode rentene hos banken? Nytt produkt: YS Hytteinnbo Økte forsikringssummer

Detaljer

Kvinner og pensjon. Sandnessjøen 25. november 2015. Kristin Ludvigsen, bedriftsrådgiver

Kvinner og pensjon. Sandnessjøen 25. november 2015. Kristin Ludvigsen, bedriftsrådgiver Kvinner og pensjon Sandnessjøen 25. november 2015 Kristin Ludvigsen, bedriftsrådgiver 2 3 Bli en pensjonsvinner 4 Kunnskap om pensjonssystemet Kjennskap til egen pensjon Avstemme drømmer og muligheter

Detaljer

Hva vet folk om pensjon og hvordan vil pensjonsreformen påvirke pensjoneringsatferden?

Hva vet folk om pensjon og hvordan vil pensjonsreformen påvirke pensjoneringsatferden? Hva vet folk om pensjon og hvordan vil pensjonsreformen påvirke pensjoneringsatferden? FAFO Pensjonsforum 06.11.09 Anne-Cathrine Grambo Arbeids- og velferdsdirektoratet NAV, 06.11.2009 Side 1 Hvordan vil

Detaljer

Noe av det jeg vil komme inn på..

Noe av det jeg vil komme inn på.. Noe av det jeg vil komme inn på.. Myter, muligheter, begrensinger og utfordringer Nytt regelverk: innlåsing eller fleksibilitet? Erfaringer og trender så langt hva gjelder: Pensjonsuttak med og uten arbeid

Detaljer

STUP Magasin i New York 2014. 1. Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York 2014 14.11.2014 12:21

STUP Magasin i New York 2014. 1. Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York 2014 14.11.2014 12:21 STUP Magasin i New York 2014 1. Samlet utbytte av hele turen: 6 5 5 4 Antall 3 2 2 1 0 0 0 1 Antall 1 = Uakseptabelt dårlig 0 2 = Ganske dårlig 0 3 = Middels 1 4 = Bra 2 5 = Meget bra 5 2. Hvorfor ga du

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014.

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Vi snakker om kvinner og pensjon

Vi snakker om kvinner og pensjon Vi snakker om kvinner og pensjon Økonomi hvorfor er vi så lite opptatt av det? 44 prosent vil om skilsmissemønsteret forblir uendret, ha minst én skilsmisse bak seg, innen de er 60 år (kilde ssb) Folketrygdens

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Pensjon,. og reform. Tirsdag 1. Mars 2011. Geir Sæther, Danica Pensjon

Pensjon,. og reform. Tirsdag 1. Mars 2011. Geir Sæther, Danica Pensjon Pensjon,. og reform Tirsdag 1. Mars 2011 Geir Sæther, Danica Pensjon 2 Bakgrunn: Alderssammensetning i den norske befolkningen Antall personer over 67 år øker fra dagens 13% til 22% i 2050. Antall unge

Detaljer

Utdanningsforbundet. Agenda: pensjon og pensjonsmuligheter. 7. mai 2013. 1. Folketrygden. 2. Statens pensjonskasse. 3. Pensjonsmuligheter

Utdanningsforbundet. Agenda: pensjon og pensjonsmuligheter. 7. mai 2013. 1. Folketrygden. 2. Statens pensjonskasse. 3. Pensjonsmuligheter Utdanningsforbundet 7. mai 2013 Kristoffer Sørlie 1 Agenda: pensjon og pensjonsmuligheter 1. Folketrygden 2. Statens pensjonskasse a) Alderspensjon b) AFP c) Uførepensjon 3. Pensjonsmuligheter 2 1 Pensjonssystemet

Detaljer

Retningslinjer for praktisering av seniorpolitiske tiltak ved Nordland fylkeskommune. (iverksatt pr. 01.08.2008, revidert juli 2012)

Retningslinjer for praktisering av seniorpolitiske tiltak ved Nordland fylkeskommune. (iverksatt pr. 01.08.2008, revidert juli 2012) Retningslinjer for praktisering av seniorpolitiske tiltak ved Nordland fylkeskommune. (iverksatt pr. 01.08.2008, revidert juli 2012) 1. BAKGRUNN Det er et sentralt personalpolitisk mål å stimulere ansatte

Detaljer

Med forlag til endringer etter drøftinger med tillitsvalgte 28.03.14.

Med forlag til endringer etter drøftinger med tillitsvalgte 28.03.14. Høringsforslag SENIORPOLITISKE RETNINGSLINJERFOR ALSTAHAUG KOMMUNE Med forlag til endringer etter drøftinger med tillitsvalgte 28.03.14. Innholdsfortegnelse Formål... 3 Omfang... 3 Aktivitet.... 4 SENIORPOLITIKK

Detaljer

Tromsø 31. mai 2016 Arbeid, pensjon eller begge deler?

Tromsø 31. mai 2016 Arbeid, pensjon eller begge deler? NAV Pensjon Steinkjer Anita Hanssen Tromsø 31. mai 2016 Arbeid, pensjon eller begge deler? Livet er en reise. Planlegg den godt. Sjekk Din pensjon på nav.no NAV Pensjon Steinkjer NAV Pensjon Steinkjer

Detaljer

NYTT. Hans Christian Holte. Møt den nye skattedirektøren. Side 4. MEDLEMSBLAD FOR SKATTEETATENS LANDSFORBUND - et forbund i YS. Nr. 4-2013/36.

NYTT. Hans Christian Holte. Møt den nye skattedirektøren. Side 4. MEDLEMSBLAD FOR SKATTEETATENS LANDSFORBUND - et forbund i YS. Nr. 4-2013/36. NYTT Nr. 4-2013/36. årgang Tillitsvalgtkurs Side 8 Lønnskurs Side 9 Valg 2013 Side 11 Møt den nye skattedirektøren Hans Christian Holte Side 4 MEDLEMSBLAD FOR SKATTEETATENS LANDSFORBUND - et forbund i

Detaljer

Offentlig Of tjenestepensjon Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Forsvar Offentlig Pensjon Forsvar Of Oslo, 17. november 2010 1 www.unio.

Offentlig Of tjenestepensjon Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Forsvar Offentlig Pensjon Forsvar Of Oslo, 17. november 2010 1 www.unio. Offentlig tjenestepensjon Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Forsvar Offentlig Pensjon Oslo, 17. november 2010 www.unio.no 1 Arbeidstakersiden har stått sammen I flere utvalg i forkant av tariffoppgjørene

Detaljer

Hvilke muligheter og utfordringer vil den enkelte stå overfor når morgendagens avveiing mellom pensjonering og videre arbeid skal gjøres?

Hvilke muligheter og utfordringer vil den enkelte stå overfor når morgendagens avveiing mellom pensjonering og videre arbeid skal gjøres? Hvilke muligheter og utfordringer vil den enkelte stå overfor når morgendagens avveiing mellom pensjonering og videre arbeid skal gjøres? Noen av mine erfaringer i møtet med den enkelte og bedrift hva

Detaljer

SPK ordningen med et. Universitets og høyskolerådet 24 november 2010 LIllehammer

SPK ordningen med et. Universitets og høyskolerådet 24 november 2010 LIllehammer SPK ordningen med et økonomisk perspektiv Universitets og høyskolerådet 24 november 2010 LIllehammer Agenda Kort om SPK ordningen Bakgrunn for finansiering Fakturering Pensjonsreformen Spørsmål SPK ordningen

Detaljer

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2016 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning... 4 Visjon... 4 Forbundets virksomhet... 5 PF som organisasjon... 6 Langsiktig plan for perioden 2016-2018... 6 Hovedsatsningsområde:

Detaljer

Innhold: Hvem er omfattet? Alderspensjon og AFP. Uførepensjon. Medlemsfordeler

Innhold: Hvem er omfattet? Alderspensjon og AFP. Uførepensjon. Medlemsfordeler Informasjonsmøte Innhold: Hvem er omfattet? Alderspensjon og AFP Uførepensjon Medlemsfordeler Hvem er omfattet? Fast ansatt Før 01.01.74 Forskjellige regler for hver arbeidsgiver. 01.01.74-01.01.78 Minstekrav

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Høring om oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP offentlig sektor

Høring om oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP offentlig sektor Høring om oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP offentlig sektor 1 Innledning Forsvarets pensjonistforbund (FPF) viser til høringsnotat av 20. november 2009. Med bakgrunn i Stortingets pensjonsforlik

Detaljer

PENSJONERING ELLER FORTSATT YRKESAKTIV?

PENSJONERING ELLER FORTSATT YRKESAKTIV? Fagakademiet inviterer til vårkurset om pensjon PENSJONERING ELLER FORTSATT YRKESAKTIV? Med pensjonsreformen fra 2011 blir det flere valgmuligheter, men også flere pensjonsfeller. Enten du vil jobbe lenge,

Detaljer

BFO-SKOLEN. Kurskatalog 2013. Befalets Fellesorganisasjon

BFO-SKOLEN. Kurskatalog 2013. Befalets Fellesorganisasjon BFO-SKOLEN Kurskatalog 2013 Befalets Fellesorganisasjon KURS OG KOMPETANSE Utdanning og kompetanseutvikling for tillitsvalgte og medlemmer har alltid vært et viktig satsingsområde for BFO. BFO-skolens

Detaljer

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Lørdag den 21. februar reiste vi sammen med fire andre fra helsefagarbeider klassen til Malta. Der skulle vi være i tre uker gjennom utvekslingsprogrammet Erasmus+.

Detaljer

IAESTE jobb i Oman 2006

IAESTE jobb i Oman 2006 IAESTE jobb i Oman 2006 Som mange har innledet rapportene sine med før. Hvis du er i tvil om du skal reise til Oman, så er det ingenting å tenke på. Får du sjansen så reis! Oman er et utrolig vakkert land

Detaljer

Introduksjon til alle styrekursmodulene

Introduksjon til alle styrekursmodulene Introduksjon til alle styrekursmodulene Denne introduksjonen er en veiledning til dere som skal være kursledere på styrekurset. Introduksjonen setter dere inn i hva som er kursets formål, den forklarer

Detaljer

Norkorns fagdag 25. mars 2010. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver arbeidslivsavdelingen NHO kristin.diserud.mildal@nho.no

Norkorns fagdag 25. mars 2010. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver arbeidslivsavdelingen NHO kristin.diserud.mildal@nho.no Pensjonsreformen og AFP Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver arbeidslivsavdelingen NHO kristin.diserud.mildal@nho.no Tre av ti arbeidsgivere føler seg forberedt på henvendelser om ny alderspensjon Halvparten

Detaljer

OM PENSJON I OFFENTLEG SEKTOR OG HVA KAN SKJE MED DEN?

OM PENSJON I OFFENTLEG SEKTOR OG HVA KAN SKJE MED DEN? OM PENSJON I OFFENTLEG SEKTOR OG HVA KAN SKJE MED DEN? 1 TEMAER 1. Generelt om pensjon 2. Ny og gammal folketrygd 3. AFP 62 64 år, 65 67 år 4. Offentleg tenestepensjon ved 67 år 5. Uførepensjon 6. "Min

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Du kan tape mye på å starte uttak av alderspensjon tidlig

Du kan tape mye på å starte uttak av alderspensjon tidlig Side: 1 av 5 Du kan tape mye på å starte uttak av alderspensjon tidlig Det er blitt skapt et inntrykk av at det generelt er fornuftig å starte utbetaling av folketrygd fra 62 år selv om man planlegger

Detaljer

ARBEIDSLIV. Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk. Arbeiderpartiet.no

ARBEIDSLIV. Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk. Arbeiderpartiet.no ARBEIDSLIV Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk Arbeiderpartiet.no Innhold DEL 1: Hovedbudskap... 2 DEL 2: Hva vil vi?... 4 DEL 3: Noen resultater... 7 DEL 4: Viktige skillelinjesaker... 8 DEL

Detaljer

Den faglige og politiske situasjonen

Den faglige og politiske situasjonen dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk uttalelse LOs medlemsdebatt. Sekretariatets innstilling LOs 33. ordinære kongress, Oslo Kongressenter Folkets Hus, 3. 7. mai 2013

Detaljer

1. Innledning med definisjoner og bakgrunn for plan

1. Innledning med definisjoner og bakgrunn for plan 1. Innledning med definisjoner og bakgrunn for plan Begrepet seniorpolitikk dukket for første gang opp i en stortingsmelding i 1992; Om statens forvaltnings- og personalpolitikk. Her ble det pekt på at

Detaljer

22 år etterdet startet med AFP for 66 åringene ny AFP fra 2010

22 år etterdet startet med AFP for 66 åringene ny AFP fra 2010 22 år etterdet startet med AFP for 66 åringene ny AFP fra 2010 LO om tariffoppgjøret 2008 Pensjonsforum mai 2008 En skisse av pensjonssystemet -pensjonsalder 67år 100 % Totalt 66% Tjenestepensjon OTP Folketrygd

Detaljer

Pensjon og valgmuligheter n november 2013

Pensjon og valgmuligheter n november 2013 Pensjon og valgmuligheter n november 2013 Tone Westgaard 1 Agenda Folketrygden Alderspensjon Statens pensjonskasse AFP Alderspensjon Uførepensjon Etterlattepensjon Valgmuligheter 3 1 4 Hovedpunkter i alderpensjon

Detaljer

VELKOMMEN. som medlem. i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund

VELKOMMEN. som medlem. i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund VELKOMMEN som medlem i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund 1 Som medlem vil du merke at dine interesser blir ivaretatt på best mulig måte, spesielt dine lønns- og arbeidsvilkår. I denne brosjyren

Detaljer

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no 1

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no 1 Ny som tillitsvalgt på arbeidsplassen www.utdanningsforbundet.no www.utdanningsforbundet.no 1 2 www.utdanningsforbundet.no Velkommen som tillitsvalgt Vi er glade for at du har blitt tillitsvalgt i Utdanningsforbundet.

Detaljer

De tre viktigste er: Levealderjustering Ny regulering Flere valgmuligheter gjennom fleksibel folketrygd

De tre viktigste er: Levealderjustering Ny regulering Flere valgmuligheter gjennom fleksibel folketrygd PENSJON Som medlem i SkP kan du søke pensjon dersom du slutter i jobb fordi du har nådd stillingens aldersgrense eller du har blitt midlertidig eller varig arbeidsufør. Gjenlevende ektefelle, registrert

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Tjenestepensjon og Folketrygd

Tjenestepensjon og Folketrygd Tjenestepensjon og Folketrygd Utdanningsforbundet Østfold Sarpsborg, 6. desember 2010 Arne Helstrøm, SPK STATENS PENSJONSKASSE Forelesningen omhandler: Generelt om pensjonsordningene i Norge Dagens folketrygd

Detaljer

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no Ny som tillitsvalgt på arbeidsplassen www.utdanningsforbundet.no 1 2 Velkommen som tillitsvalgt Gratulerer! Vi er glade for at du har blitt tillitsvalgt i Utdanningsforbundet. Å være tillitsvalgt i Utdanningsforbundet

Detaljer

Tilpasninger til ny aldersgrenser. Pensjonsforum 16. oktober 2016 Anne Inga Hilsen og Jon M. Hippe Fafo

Tilpasninger til ny aldersgrenser. Pensjonsforum 16. oktober 2016 Anne Inga Hilsen og Jon M. Hippe Fafo Tilpasninger til ny aldersgrenser Pensjonsforum 16. oktober 2016 Anne Inga Hilsen og Jon M. Hippe Fafo Problemstillinger virksomheters erfaringer og tilpasninger med de øvre aldersgrensene Hva har de,

Detaljer

Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner. Kvinner på tvers 20. september 2009 Gudrun Høverstad

Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner. Kvinner på tvers 20. september 2009 Gudrun Høverstad Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner Kvinner på tvers 20. september 2009 Gudrun Høverstad Ulike måter å tenke på Rett til arbeid eller rett til verdig liv hvis ikke det er mulig (arbeid eller

Detaljer

Pensjonsreformen og AFP. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO Arbeidsliv

Pensjonsreformen og AFP. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO Arbeidsliv Pensjonsreformen og AFP Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO Arbeidsliv Norkorns fagdag 31. mars 2011 Ny folketrygd innført 1.1.2011 Den største og viktigst omlegging av det norske pensjonssystemet

Detaljer

tjenestepensjon i 2016! Kun 3 av 10 holder ut i arbeidslivet til de er 67 år.

tjenestepensjon i 2016! Kun 3 av 10 holder ut i arbeidslivet til de er 67 år. VI MÅ PRIORITERE tjenestepensjon i 2016! Kun 3 av 10 holder ut i arbeidslivet til de er 67 år. Blant 1400 aktive medlemmer i Elektrikernes Fagforening Trøndelag er det bare 30 som er over 62 år og fortsatt

Detaljer

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 9 i Her bor vi 2

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 9 i Her bor vi 2 Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 9 i Her bor vi 2 Generelle kommentarer til kapittel 9 Hva mener du? I dette kapittelet har Maombi fått språkpraksisplass i en frisørsalong, og Christian har

Detaljer

PENSJONERING ELLER FRAMLEIS YRKESAKTIV?

PENSJONERING ELLER FRAMLEIS YRKESAKTIV? Kommunal Kompetanse inviterer til kurset PENSJONERING ELLER FRAMLEIS YRKESAKTIV? Ny folketrygd er klar frå 2011, men ny AFP og tenestepensjon i offentlig sektor er ikkje endeleg fastlagt trass tariffavtalen

Detaljer

Til medlemmer innenfor alle HKs tariffområder

Til medlemmer innenfor alle HKs tariffområder Til medlemmer innenfor alle HKs tariffområder Oslo, april 2003 Da er vi igjen i gang med forberedelsene til det som blir omtalt som vårens vakreste eventyr tariffoppgjøret. Alle HKs overenskomster skal

Detaljer

Varamedlemar får særskilt melding når dei skal møte.

Varamedlemar får særskilt melding når dei skal møte. VESTNES KOMMUNE Eldrerådet Innkalling til møte i Eldrerådet Møtestad: Dato: Kommunestyresalen, Rådhuset, 03.11.2009 Kl.13:30 Varamedlemar får særskilt melding når dei skal møte. Saksdokumenta ligg frå

Detaljer

Ny tjenestepensjon ny virkelighet, nye muligheter Helge Eriksen DNB Wealth Management 03.12.13

Ny tjenestepensjon ny virkelighet, nye muligheter Helge Eriksen DNB Wealth Management 03.12.13 Ny tjenestepensjon ny virkelighet, nye muligheter Helge Eriksen DNB Wealth Management 03.12.13 Agenda Et pensjonssystem i endring Fremtidens tjenestepensjoner Alternativer og veien videre Pensjon i alle

Detaljer

Modul 3: VOKS -videre opplæring i kommunikasjon og samhandling- Kursguide til

Modul 3: VOKS -videre opplæring i kommunikasjon og samhandling- Kursguide til Foto: Bo Mathisen Kursguide til Modul 3: VOKS -videre opplæring i kommunikasjon og samhandling- Utdanningsforbundet Østfold Quality Hotel Sarpsborg 24. og 25. november 2011 Grunnskolering for nye tillitsvalgte

Detaljer

Tidlig uttak av folketrygd over forventning?

Tidlig uttak av folketrygd over forventning? LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr xx/12 Tidlig uttak av folketrygd over forventning? 1. Høydepunkter 2. Nærmere om utviklingen i antall mottakere av alderspensjon 3.

Detaljer

Modul 7- Den vanskelige samtalen

Modul 7- Den vanskelige samtalen Modul 7- Den vanskelige samtalen I denne modulen rettes fokus mot det som er vanskelig. Mange ledere i studentforeninger gir uttrykk for at det å håndtere konfliktsituasjoner i deres arbeid der mange unge

Detaljer

Ca. 410 årsverk i alt 117 ansatte 55+ Gjennomsnittlig når 13 personer pensjonsalder hvert år i alle fall de 10 neste årene

Ca. 410 årsverk i alt 117 ansatte 55+ Gjennomsnittlig når 13 personer pensjonsalder hvert år i alle fall de 10 neste årene Sauda kommune Antall årsverk Ca. 410 årsverk i alt 117 ansatte 55+ Gjennomsnittlig når 13 personer pensjonsalder hvert år i alle fall de 10 neste årene 250 200 150 Alderssammensetning pr. tjenesteområde

Detaljer

Rogaland og Agder redaktørforening evaluering

Rogaland og Agder redaktørforening evaluering Rogaland og Agder redaktørforening evaluering Litt om undersøkelsen Undersøkelsen sendt ut via e-post til 63 medlemmer den 03 september. 31 medlemmer svarte på undersøkelsen. Kjønn Alder og status 0,0%

Detaljer

Rapport Seniorpolitik k for Steinkjer kommune

Rapport Seniorpolitik k for Steinkjer kommune 1 Rapport Seniorpolitik k for Steinkjer kommune 2 11.mai 2007 INNHOLD: Sammendrag s. 3 Bakgrunn for prosjektet s. 3 Prosjektets mandat s. 3 Prosjektgruppe S. 4 Arbeidsform S. 4 Seniorpolitikk livsfaseorientert

Detaljer

USIKKER FREMTID MED FRIPOLISER

USIKKER FREMTID MED FRIPOLISER LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 13/12 USIKKER FREMTID MED FRIPOLISER 1. Pensjonssystemet for ansatte i privat sektor 2. Mer om fripoliser 3. Vanskelig framtid for

Detaljer

Hilde Nordstoga hilde@steenberg-plahte.no Tlf. 971 27 833. Medlemsmøte Den norske Forsikringsforening 20. Mars 2013

Hilde Nordstoga hilde@steenberg-plahte.no Tlf. 971 27 833. Medlemsmøte Den norske Forsikringsforening 20. Mars 2013 Hilde Nordstoga hilde@steenberg-plahte.no Tlf. 971 27 833 Medlemsmøte Den norske Forsikringsforening 20. Mars 2013 Levealdersjustering 1944 eller senere årskull (Gradvis innfasing) Uføre? Pensjonsreformen

Detaljer

Om utviklingssamtalen

Om utviklingssamtalen Om utviklingssamtalen NMH vektlegger i sin personalpolitiske plattform at systematisk oppfølging av den enkelte medarbeider gjennom blant annet regelmessige utviklingssamtaler er viktig. Formålet med utviklingssamtalen

Detaljer

Din pensjon i KLP! PB 1

Din pensjon i KLP! PB 1 Din pensjon i KLP! 1 Innhold: 4 Kort om KLP 6 Hvem er omfattet av offentlig tjenestepensjonsordning i KLP? 8 Hva er du sikret i KLP? 10 Alderspensjon / Avtalefestet pensjon (AFP) 12 Attførings- og uførepensjon

Detaljer

En brosjyre for enkeltmedlemmer. Lønnsforhandlinger med sjefen

En brosjyre for enkeltmedlemmer. Lønnsforhandlinger med sjefen En brosjyre for enkeltmedlemmer Lønnsforhandlinger med sjefen 2 Lønnsforhandlinger med sjefen Denne brosjyren er for enkeltmedlemmer som forhandler lønn på egenhånd. Som enkeltmedlem har man ikke den fordelen

Detaljer

Redusert netto utbetalt uførepensjon

Redusert netto utbetalt uførepensjon Redusert netto utbetalt uførepensjon Ytterligere et viktig steg i pensjonsreformen ble gjennomført ved nyttår, da den nye uføretrygden tok over for den gamle uførepensjonen i folketrygden. Hovedhensikten

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Myter og fakta om offentlig tjenestepensjon

Myter og fakta om offentlig tjenestepensjon Myter og fakta om offentlig tjenestepensjon Innledning Forsvar offentlig pensjon Oslo 12/2 2013 Stein Stugu Pensjon ved forkjellig uttaksalder (Stein, født 1953, pensjonsgrunnlag ca. 540 000, pensjon hvert

Detaljer