Nødvendigheten av fronetisk handlingskompetanse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nødvendigheten av fronetisk handlingskompetanse"

Transkript

1 Fakulteten för samhälls- och livsvetenskaper Sociologi Bjarne Øvrelid Nødvendigheten av fronetisk handlingskompetanse i sosialt arbeid DOKTORSAVHANDLING Karlstad University Studies 2009:12

2 Bjarne Øvrelid Nødvendigheten av fronetisk handlingskompetanse i sosialt arbeid Karlstad University Studies 2009:12

3 Bjarne Øvrelid. The necessity of phronetic competance in social work DISSERTATION Karlstad University Studies 2009:12 ISSN ISBN The author Distribution: Faculty of Social and Life Sciences Sociology SE Karlstad SWEDEN Printed at: Universitetstryckeriet, Karlstad 2009

4 Forord Arbeidet med avhandlingen har vært både morsomt og lærerikt. Det henger selvsagt sammen med at emnet for avhandlingen gikk i blodet på meg og har pumpet entusiastisk rundt i systemet mitt alle disse 4 årene jeg har holdt på. Men den viktigste årsaken er nok gleden ved og nytten av å kunne delta i ulike former for faglige fellesskap som på forskjellige måter har hjulpet meg i arbeidet med å utvikle avhandlingen. Ett perspektiv jeg bruker i avhandlingen er deltakelse i praksisfellesskap som forutsetning for læring. Jeg er overbevist om at dette er riktig, ikke minst fordi jeg har erfart det selv. Grunnlaget for avhandlingen ble lagt som ansatt på Avdeling for helse- og sosialfag på Høgskolen i Lillehammer. Det kollegiale fellesskapet er tvers igjennom sjenerøst, breddfullt av kompetanse og god humor. På en slik arbeidsplass overrisles yrkeshverdagen med glede, energi og inspirasjon. Samlivet med studentene er selvsagt viktig for en slik avhandling som faktisk i stor grad handler om dem. Det har vært lærerikt og spennende å arbeide sammen med dem. Jeg takker først og fremst de 12 studentene fra sosionomstudiet som deltok i den empiriske undersøkelsen både som respondenter og dialogpartnere gjennom hele undersøkelsen. Deres innsats er en bit av grunnmuren i avhandlingen. Jeg håper de har fått det yrkeslivet de ønsket seg. Biblioteket på Høgskolen i Lillehammer fortjener takk for innsatsen med å spore opp forskningsarbeider om sosialarbeiderutdanninger i Norden samt for stor tålmodighet med bøker som aldri ble levert inn til riktig tid. Ettersom jeg har skrevet artikler, har fagfellene og redaktørene i tidsskriftene vært avgjørende. Jeg er takknemlig for kommentarene fra fagfellene. De bidro til å heve kvaliteten på artiklene. Jeg er glad for oppmuntring fra redaktørene og at de faktisk trykte artiklene. Sånt kan man ikke ta for gitt. Min hovedveileder har vært Bengt Starrin, professor ved universitetet i Karlstad hvor jeg har vært formelt tilknyttet som stipendiat. Han er en utrettelig talsmann for nødvendigheten av emosjonell energi, noe

5 han til fulle har praktisert i mitt tilfelle. Han har vært en stor oppmuntring, vært en god hjelp i diskusjonen om utvikling av artiklene og den empiriske delen og lagt vekt på å støtte mine forsøk på å finne frem til mitt eget prosjekt. En bukett blomster også til det hyggelige og givende stipendiatmiljøet i Karlstad som jeg har møtt på stipendiatkurs. En særlig takk til stipendiat Jens Petter Madsbu for viktig vennskap og gode faglige kommentarer. En av mine viktigste hjelpere har vært Dag Leonardsen, professor ved Avdeling for helse- og sosialfag. Det er ikke mange spor etter ham i referanselisten, men ellers har han preget avhandlingen på de fleste andre tenkelige måter. Han representerer en posisjon i samfunnsvitenskapen som streber mot gode og presise spørsmål, substans, relevans for samfunnet og ikke minst selvstendig vurderingsevne. Han har gjort et helhjertet forsøk på å oppdra undertegnede etter disse idealene. Jeg vet ikke hvor godt han har lykkes, men jeg vet han har hatt stor innflytelse både på teksten og stipendiaten gjennom denne avhandlingsperioden. Stor takk til Halvor Fauske, professor ved Avdeling for helse- og sosialfag for hans oppmuntring, faglige oversikt, sjenerøse utdeling av referansetips og konstruktive innspill som opponent på 80% - fremlegget i Karlstad. Stor takk til Pär Nygren, professor ved Avdeling for Helse- og sosialfag for grundige og nyttige kommentarer i to omganger og for kritisk motspill til deler av min fremstilling ispedd gode doser oppmuntring. Stor takk til stipendiat Øyvind Rognerud som har gitt svært konstruktive og kritiske kommentarer til formuleringer og struktur i kappens tidlige stadium. I det hele tatt er det flott med slike venner som tar av seg silkehanskene når det er nødvendig. Stor takk til kollega og 1. amanuensis Mårten Kae Paulsen for at han velsignet meg med sine tekniske ferdigheter da dokumentet skulle klargjøres for trykking.

6 Ikke minst en stor takk til kollega og samboer 1. amanuensis Anne Bregnballe for viktig inspirasjon på mange plan gjennom mange år og for hennes skarpe blikk for manglende presisjon i avhandlingsteksten min. Hennes kommentarer har vært avgjørende i svake øyeblikk hvor jeg var i ferd med dovne hen i selvtilfredshet over en tekst som likevel viste seg å ha et godt stykke igjen. Hennes kommentarer har vært avgjørende for de innstramminger og forsøk på presisering jeg har gjort i den siste fasen av prosessen. Til slutt en stor takk til Tarjei og Bendik og Espen og Sigbjørn for alt de lærer meg og for all gleden og energien de skaper. I det hele tatt har jeg vært heldig med omgangskretsen av gode kolleger, venner, veiledere etc. De mangler som finnes i denne avhandlingen er i alle fall ikke deres feil. De tar jeg ansvaret for selv. Men jeg står også inne for teksten i den forstand at jeg synes den representerer et viktig debattinnlegg i diskusjonen om utdanning av sosialarbeidere og profesjonenes plass i velferdsapparatet. Derfor håper jeg også at avhandlingen blir en stemme i denne debatten. Lillehammer februar 2009 Bjarne Øvrelid

7

8 Innholdsfortegnelse Kapittel 1 Innledning... 1 Formålet med avhandlingen...1 Oversikt over avhandlingens hovedpunkter...4 En kort begrunnelse for å utvide perspektivet og for å skrive fem artikler...5 Kapittel 2 Den empiriske studien... 8 Studentenes stemmer...8 Hva jeg ville snakke med studentene om...9 Veien til studentenes livsverden...10 Hva kan intervjuer fortelle?...11 Gjennomføring av intervjustudien...15 Utvalg og representativitet...15 Gjennomføringen av intervjuene...17 Klassifikasjon av utsagn...18 Presentasjon av klassifisert empiri...20 Mønstre i studentenes kompetanseoppfatning...25 Læringskontekstenes effekter...27 Yrkespraksis som læringskontekst...27 Skolen som læringskontekst...28 Foreløpige fortolkninger...31 Relevant handlingskompetanse - innenfor og utenfor kompetansediskursen...31 Alternative fortolkninger...34 Arbeidet videre: temaer og teoretiske perspektiver i artiklene...37 Kapittel 3 Presentasjon av de teoretiske perspektivene i artiklene Kort oversikt over forskning og teoretiske perspektiver jeg bruker i artiklene Den nordiske debatten om sosialarbeiderutdanninger: Argumenter for akademisering Resultatet av akademiseringsprosjektet i yrkesutdanningen (to eksempler)...45

9 Egen bruk av disse forskningsbidragene...47 Situert læring, praksisfellesskap og handlingskompetanse...48 Handlingskompetanse: forståelse av læring og handling...49 Hvordan jeg selv bruker begrepet handlingskompetanse...53 Ulikheter mellom skole og yrke...54 Nødvendigheten av fronesis...56 Styring gjennom individuell frihet...59 Presentasjon av Foucaults governmentality begrep...59 Egen bruk av governmentality-perspektivet...63 Det moralske subjekt i aristotelisk og buddhistisk form...67 Egen bruk av Aristoteles i artiklene...72 Buddhismens grunnprinsipper...74 Kapittel 4 Artiklenes bidrag til sentrale debatter om utdanning av sosialarbeidere Madness or method?...76 Artiklenes bidrag til sentrale debatt-temaer om utdanning av sosialarbeidere Er læring av handlingskompetanse i dagens utdanning et resultat av forhandlinger mellom skole og yrke?...78 Handlingskompetansens plass i det velferdsstatlige styringsprosjektet...82 Konturene av en fronetisk handlingskompetanse...87 Fronesis som applikasjonskunst...88 Fronesis som kritisk, analyttisk refleksjons- og diskusjonskompetanse...89 Litteraturliste Abstract 97 Oversikt over artiklene...99 Artikkel I V

10 Figurer og tabeller Figur 1: Kontekstuelle effekter på studenters handlingskompetanse...7 Tabell 1: Siste fase (fase 4) av klassifiserte studentutsagn fordelt på hoved/undertema og studieår...21 Tabell 2: Oppsummering av utsagn i hovedmønstre...25 Tabell 3: Oversikt over tema, lærings- og evalueringsformer fordelt på studieår...30

11

12 Kapittel 1 Innledning Formålet med avhandlingen Siktemålet med avhandlingen er å undersøke vilkårene for og nødvendigheten av fronetisk handlingskompetanse i sosialt arbeid. Fronetisk handlingskompetanse er et begrep jeg lanserer i avhandlingen. Fronetisk er hentet fra det aristoteliske begrepet fronesis: en personlig og i stor grad erfaringsbasert kompetanse til å se og handle moralsk riktig i konkrete situasjoner og til å aktualisere og diskutere moralske aspekter ved sosiale fenomener. 1 Handlingskompetanse dreier seg om et omfattende sett av kunnskaper og ferdigheter som læres på en personlig måte gjennom praksis. Innenfor mitt temaområde utvikles den både på skolen og i yrkespraksis og i samspillet mellom disse to læringsarenaene. Jeg er opptatt av en kompetanse som er grunnleggende moralsk og personlig samtidig som den er analyttisk innrettet mot profesjonsutøvelse i velferdssystemer, mot det politiske system og samfunnets sosiale strukturer. Interessen for slik handlingskompetanse er uttrykk for et eget ståsted i debatten om hvordan sosialarbeiderkompetanse læres og praktiseres. Interessen for fronetisk handlingskompetanse er basert på den forutsetningen at sosialt arbeid ikke bør reduseres til tekniske ferdigheter og sosial ingeniørkunst formet av yrkesfeltets umiddelbare og daglige krav og velferdsstatens overordnede mandat til sosialarbeiderne. Kompetansen bør heller ikke reduseres til abstrakte, teoretiske kunnskaper og ferdigheter lært og utøvd i utdanningsinstitusjonene på trygg avstand fra yrkeslivets konkrete og 1 Min bruk av moral gjennom hele avhandlingen er avledet fra det aristoteliske fronesis, solid fundert i den dydsetiske tradisjonen. Jeg er innom nærhetsetikken til Levinas i artikkel 3 og presenterer et tyngre innslag Buddhisme i artikkel 5. Ellers er fronesis det moralske ledemotivet i avhandlingen. Jeg fremfører ingen leksikalsk definisjon av begrepet moral utover definisjonen av fronesis i kappens kapittel 3. Jeg bruker dessuten mye plass i kappen og i artiklene på diskutere begrepet i forhold til relevante kontekster. Jeg gjør heller ikke noe nummer av den konvensjonelle distinksjonen mellom etikk og moral (hvor etikk er forstått som teoretisk refleksjon over moralske handlinger). Begrunnelsen er at den aristoteliske dydsetikken handler om personlig evne til konkret handling i konkrete situasjoner. Fronesis er med andre ord en form for samhandlingskompetanse, erfaring og personlig dømmekraft, ikke et abstrakt begrep til bruk for teoretiske klassifikasjonsøvelser (Aristoteles 1999). 1

13 komplekse handlingskrav. Det å vise god dømmekraft og handlingsevne betyr mer enn å handle ut fra yrkeskoder hvor mål og midler tas for gitt. Jeg etterspør en kompetanse hvor analyttisk refleksjon over yrkets funksjon i velferdsstaten, evnen til å føre velferdspolitiske debatter om effekten av sosiale strukturer og velferdspolitiske mandater er like viktig som innsikt i rettigheter og relasjonskompetanse. Når jeg understreker behovet for en slik analyttisk kompetanse, er det ikke minst fordi sosialarbeidernes velferdspolitiske mandat ofte legger til rette for individualiserende problemforståelser og løsninger. Et gjennomgående spørsmål i avhandlingen er om ikke dette mandatet bør utfordres. Jeg bruker det fronetiske moralbegrepet til å stille og diskutere slike spørsmål. Jeg understreker allerede her at avhandlingen gjennomgående bruker begrepet sosialt arbeid uten forsøk på å differensiere mellom ulike virksomhetsområder. Jeg diskuterer med utgangspunkt i det som konvensjonelt sett er sosionomers kjernevirksomhet: formidling av rettigheter og plikter og praktisering av ulike varianter av relasjonskompetanse. Som det fremkommer av den empiriske delen, er dette studentenes opplevde forventninger i yrkespraksis til innholdet i sosionomers kjernekompetanse. I artiklene preges diskusjoner og resonnementer av det tette forholdet mellom velferdspolitiske styringsambisjoner og handlingskompetansens innhold eller det som i velferdspolitisk utredningsspråk kalles realisering av arbeidslinja. Jeg er fullt klar over at ikke alle virksomhetsområder i sosialt arbeid (i bredeste forstand) er like tydelig utsatt for velferdsstatlige styringsambisjoner av denne typen. Samtidig mener jeg likevel at min kobling mellom velferdspolitikk, utdanning og yrke gir muligheter for relevante og interessante diskusjoner om hvordan handlingskompetanse utvikles og praktiseres. For å utforske vilkårene for og nødvendigheten av fronetisk handlingskompetanse, har jeg gjennomført to typer forskningsprosjekter: En intervjustudie og fem artikler. Disse prosjektene må sees i sammenheng. Jeg har gjort en intervjustudie med et utvalg sosionomstudenter ved bachelorstudiet på Høgskolen i Lillehammer. Formålet var å avdekke deres egne synspunkter på hva 2

14 slags handlingskompetanse de lærte, hvordan de lærte den og hvilke aspekter ved den de syntes var viktigst. Intervjuene dreide seg først og fremst om tre temaer: Forholdet mellom teori og praksis Læring i og mellom kontekster Det personlige aspektet ved læring og utøvelse av handlingskompetanse. Temaene var valgt med utgangspunkt i sentral litteratur om utvikling av kompetanse i yrkesutdanninger (Nygren 2004, Schön 1983, Lave og Wenger 1991, Wenger 1999). Fortolkningene mine har lagt vekt på hva studentene oppfattet som relevant kompetanse, hvor de fikk den oppfatningen fra og i hvilken grad det var mulig å spore elementer av fronetisk handlingskompetanse i utsagnene deres. Arbeidet med intervjuundersøkelsen ble videreført i fem artikler hvor temaene fra intervjuene ble spisset. Artiklene diskuterer hvordan utdanning, yrke og velferdsstat bidrar til å forme oppfatninger av relevant handlingskompetanse og relevant praksis samtidig som den fronetiske kompetansen etterspørres eller argumenteres for på forskjellige måter. For å få til interessante diskusjoner om aspekter ved dette forholdet, har jeg gjort bruk av tre ulike fortolkningsrammer som bidrar til å systematisere diskusjonen om kontekstenes effekt og nødvendigheten av personlige og moralske kvaliteter i yrkesutøvelsen. Den ene fortolkningsrammen er tatt fra teoretiske og empiriske studier knyttet til utviklingen av begrepene handlingskompetanse og situert læring (Nygren 2004, Lave og Wenger 1991). Disse arbeidene gir godt grunnlag for å diskutere hva som skjer når kompetanse lært i utdanning endres gjennom bruk i yrkespraksis. Ett av de mest sentrale spørsmålene jeg stiller i forhold til denne prosessen er hvor og hvordan forestillinger om relevant kompetanse formes. Den andre fortolkningsrammen er tatt fra Michel Foucaults perspektiver på forholdet mellom styring og frihet i moderne samfunn (Foucault 1991). Perspektivet er valgt fordi det kan brukes til å 3

15 plassere sosialarbeidere og handlingskompetanse som aktive bidragsytere i det velferdsstatlige prosjektet. Et overordnet spørsmål her er hvordan forsøket på å forene styring og frihet preger yrkesutøvernes handlingskompetanse. Den tredje fortolkningsrammen er den moralske. Jeg bruker først og fremst aristotelisk dydsetikk og buddhisme som utgangspunkt (Aristoteles 1999, Rahula 1991) for å diskutere handlingskompetansens moralske aspekter. Først og fremst fordi begge kombinerer personlig, moralsk engasjement med sosiale og politiske vurderinger og handlinger. De brukes som utfordrende og kritiske korrektiver når analysene mine avdekker tendenser til tekniske og systemkonforme tendenser i forståelsen av handlingskompetanse. Det overordnede spørsmålet knyttet til denne fortolkningsrammen er hvorfor og hvordan sosialarbeidere bør reflektere over sin egen funksjon og velferdsapparatets forståelse av og løsninger på sosiale problemer. Oversikt over avhandlingens hovedpunkter Kapittel 2 har tre siktemål: Gi en systematisert fremstilling av et utvalg sosionomstudenters synspunkter på utviklingen av egen handlingskompetanse gjennom en treårig bachelor utdanning i sosialt arbeid. Vise foreløpige fortolkninger av studentenes synspunkter. Avlede mer spissede temaer til videre diskusjon i fem artikler. I kapittel 3 viser jeg frem de viktigste elementene i de tre fortolkningsrammene og hvordan jeg har tenkt når jeg har brukt dem i de ulike artiklene. I tillegg presenterer jeg en oversikt over sentral forskning på sosialarbeiderutdanningen i Norden hvor jeg også forsøker å avdekke viktige tendenser i synet på relevant handlingskompetanse. Den fremstillingen brukes ikke i artiklene, men er viktig for diskusjonen av artiklene i kapittel 4. I kapittel 4 presenteres hva som er mine sentrale bidrag i forhold til annen forskning i Norden på sosialarbeiderutdanninger. Her bruker 4

16 jeg poenger fra den empiriske studien og artiklene. Noen steder utvikler jeg også resonnementene videre. Så følger et kort, engelsk sammendrag av avhandlingens fem artikler samt selve artiklene. En kort begrunnelse for å utvide perspektivet og for å skrive fem artikler De enkle og foreløpige analysene av intervjuene filtrerte relativt tydelige mønstre. Etter å ha vært i yrkespraksis i noe over 3 måneder 2. studieår, ble følgende endringer tydelige i studentenes oppfatninger: -Synspunkter på hva som var relevant skrumpet inn fra teorimangfold til juss og samhandlingskompetanse. -Kvalifiseringsprosjektene på skolen og i yrkespraksis ble oppfattet som forskjellige og til dels motsetningsfylte. -Det personlige innslaget i kompetansen fikk en mer målrettet form og ble oppfattet som en funksjonell del av yrkets tilgjengelige prosedyrer og hjelpetiltak i klientarbeidet. Rammen for den empiriske undersøkelsen var i utgangspunktet utdanningsinstitusjonen selv med pensum, læringsformer og kvalifikasjonskrav for eksamener og endelig sertifisering. Både empiri og foreløpige fortolkninger har i stor utstrekning tatt utgangspunkt i studentenes egne erfaringer med utdanningen. Her har det med andre ord handlet om actors point of view og om en fortokningsramme der utdanningsinstitusjonen som tilrettelegger for læring ble tillagt stor vekt. I begynnelsen av arbeidet med avhandlingen hadde jeg tenkt å nøye meg med dette. Et slikt avgrenset eksempel burde være utfordrende nok om jeg skulle gå detaljert inn i all den teorien og alle de læringsformene studentene deltok i gjennom det 3-årige studiet. Den sterke effekten av yrkespraksis 2. studieår gav imidlertid grunn til ettertanke. Det så ut til at den formende effekten av det teoretisk innrettede studiet på skolen kanskje ikke var så sterk som vår utdanningsmodell forutsetter. Tendensene i intervjumaterialet bar bud om at studentenes kompetanseperspektiv var svært preget av 5

17 regimer utenfor utdanningsinstitusjonen. Effekten av praksisperioden var innlysende og styrket i sin tur interessen for innflytelsen fra det velferdspolitiske mandatet. Dette fordi jeg etter hvert ble mer oppmerksom på hvordan mandatet fra velferdsstaten har betydning for hva som regnes som legitim og relevant yrkespraksis (Grimen 2008). Jeg valgte å utvide perspektivet. Jeg tenkte at en studie som i hovedsak avgrenset kompetanseutviklingen til et kvalifiseringsprosjekt i utdanningsinstitusjonens egen regi (med en kort visitt i yrkespraksis som en del av studieforløpet) ble snever og til dels misvisende. En slik avgrensing ville dels måtte begrunnes med utdanningsinstitusjonenes autonome rolle i utformingen av sosionomers handlingskompetanse. Til dels ville en slik avgrensning måtte basere seg på premisset om at det de lærer på skolen er det de har bruk for og det de faktisk bruker i jobben. Det er vanskelig å argumentere for at noen av disse premissene holder. Det finnes etter hvert tilstrekkelig med empiri og teori om yrkesutdanninger til å mene at sosialarbeiderutdanningen inngår i et velferdspolitisk prosjekt der statlige myndigheter etter hvert har større innflytelse på utdanningen enn før (Smeby 2008, Kyvik 2002, Weicher 2003). Det er også vanskelig å se bort fra at kunnskap utviklet i utdanningsinstitusjoner endres kraftig i møtet med yrkeslivets praktiske handlingsimperativer (Nygren 2004, Eraut 1994). Det er også forskningsgrunnlag nok til å mene at yrkeskompetansen som faktisk brukes i jobben bør sees i sammenheng med det mandatet velferdsstaten har gitt yrkesutøverne (Grimen 2008, Bäck Wiklund 2003, Terum 2003). Samtidig står den individuelle student midt opp i alt dette og skal internalisere handlingskompetanse som sitt eget personlige prosjekt. De forskningsarbeidene jeg refererer har alle bidratt til å gi retning til det videre arbeidet med artiklene. Innledningsvis nøyer jeg meg med å poengtere at forskningsarbeidene fikk meg til å tenke at utvikling av handlingskompetanse involverer flere kontekster. Disse kontekstene bidrar hver for seg og i relasjon til hverandre til å konstituere 6

18 studentenes og yrkesutøvernes handlingskompetanse i sosialt arbeid. Denne måten å tenke på er fremstilt i en enkel trekant nedenfor: Figur 1: Kontekstuelle effekter på studenters handlingskompetanse Studenten i kontekst Velferdspolitikkutdanningspolitikk STUDENT Opplevelse av egen kompetanseutvikling og betydningen av egen person i yrket Utdanning Yrkespraksis Trekanten oppsummerer kontekstene som jeg etter hvert fant hadde effekt på læring og forming av handlingskompetanse i sosial arbeid. Samtidig blir studenten i midten (som etter hvert i artiklene bytter plass med yrkesutøveren) viktig. Denne posisjonen er ikke bare en effekt av kontekstene, men er selv en aktiv iverksetter av handlingskompetanse på en personlig måte. I lys av det moralske perspektivet blir yrkesutøveren også potensielt en kritisk reflekterende aktør i forhold til kontekstenes krav. Jeg har brukt trekanten og utvalgte forskningsarbeider til å generere spissede problemstillinger og til fortolkninger og diskusjoner i artiklene. 7

19 Kapittel 2 Den empiriske studien Studentenes stemmer Her presenterer jeg det som er avhandlingens empiriske del: studien av studentenes syn på egen handlingskompetanse. Kort skissert innledningsvis gjennomførte jeg individuelle intervjuer med et utvalg sosionomstudenter i tre omganger i løpet av det tre-årige bachelorstudiet. Første intervju foretok jeg første studieår på slutten av andre semester, neste intervju i praksisperioden andre studieår tidlig andre semester og siste intervju mot slutten av tredje studieår. Jeg hadde 12 studenter i utvalget som var med fra start til mål i prosessen. De meldte seg frivillig som respondenter. I tillegg til de individuelle intervjuene organiserte jeg dialogmøter, ett etter hver avsluttet intervjurunde. Her fikk studentene lese igjennom og kommentere foreløpige utkast. I det følgende vil jeg gjøre rede for intervjustudien. Jeg begynner med å gjennomgå metodespørsmål som er relevante for intervjuundersøkelsen. Her inngår sentrale spørsmål som undersøkelsens teoretiske forutsetninger, validitet, reliabilitet og generaliserbarhet. Så følger en presentasjon av data og en fortolkning av de viktigste mønstrene. Spørsmålet om validitet handler først og fremst om en metode faktisk undersøker det som er hensikten med studien (Pervin 1984). Ettersom alle stadier i en undersøkelse har konsekvenser for validiteten, bør validitetsrelevante spørsmål rettes mot undersøkelsens ulike faser. Jeg vil på relevante steder i dette kapittelet vurdere om de teoretiske forutsetningene er solid fundert og om forskningsspørsmålene er logisk avledet fra disse forutsetningene. Jeg diskuterer om metoden fungerer i forhold til studiens formål. Jeg vurderer transkriberingen i forhold til hensikten med studien og om fortolkningene er logiske i forhold til formål og gjennomføring. 8

20 Hva jeg ville snakke med studentene om Jeg hadde tre hovedtema på dagsorden for intervjuene med studentene: Hva var etter deres oppfatning relevansen av det teoretiske stoffet de lærte på skolen? Hvordan vurderte de kompetanse og læringsformer på skolen og (etter hvert som de fikk praksiserfaring 2. studieår) i yrkespraksis. Og hvordan så de på forholdet mellom disse to læringsarenaene? Hvordan vurderte de betydningen av deres egen person i læring og utøvelse av sosionomkompetansen? I tillegg spurte jeg dem om hva de syntes var det viktigste de hadde lært i perioden før intervjuene fant sted. Jeg brukte de samme temaene ved hvert av de tre intervjuene. Temaene var delvis valgt ut på bakgrunn av mangeårig erfaring som ansatt på Avdeling for helse- og sosialfag ved Høgskolen i Lillehammer. Vi hadde og har fortsatt en diskusjon gående i kollegiet om nytten av ulike teorier og hvordan teori har relevans for sosialfaglig arbeid. Et vanlig synspunkt i denne debatten har vært at studiet er for teoretisk. Ikke minst på bakgrunn av skriftlige prestasjoner til avsluttende eksamener. Studentenes synspunkter har som oftest blitt forsøkt avlest gjennom evalueringer av enkeltprosjekter som forelesninger, del-emner etc. De forestillingene vi hadde om studentenes synspunkter var altså delvis basert på de forestillingene vi skapte oss imellom i lærerkollegiet. Men de var også basert på studentevalueringer hvor studentene skulle si sin mening om innholdet i enkeltprosjekter. Jeg syntes begge deler var utilfredsstillende. Våre egne forestillinger får lett karakter av stereotypier. Studentenes synspunkter preges ofte av at de blir satt til å evaluere læringsformer som forbrukere av enkeltprodukter og da som mer eller mindre fornøyde kunder. Skolens serviceerklæringer og iverksetting av nasjonale kvalitetssikringssystemer tenderer mot å styrke dette forholdet. Jeg ønsket å gå inn i en mer åpen dialog med studentene der de ble utfordret til refleksjon over egen læring gjennom hele studiet. 9

21 Valg av temaer for intervjuene hadde også teoretiske forutsetninger. I den fasen av avhandlingsprosjektet hvor intervjuene ble forberedt, hadde jeg stor glede av bøker som Donald Schöns The Reflective Practitioner (1983), Aristoteles verk den nikomakiske etikk (1999), Weicher og Laursens Person og Profession (2003) og Pär Nygrens Handlingskompetanse (2004). Alle verkene er sentrale referanseverker i debatten om sosialarbeiderutdanninger. En fellesnevner i denne litteraturen er skepsisen mot at vitenskapelig teori fra utdanningsinstitusjoner kan overføres og anvendes uproblematisk i profesjonell yrkespraksis. Her forekommer også på litt ulike måter poengteringer av at kunnskapssystemer og læringsformer er knyttet til bestemte virksomhetsområder. I denne litteraturen finnes det også inspirerende argumentasjon for at læring og utøvelse av kompetanser er et personlig prosjekt. Veien til studentenes livsverden I den empiriske delen av prosjektet var hensikten å gi talerstolen og mikrofonen til studentene selv. Det var deres erfaringer, opplevelser og beretninger som telte her, med noen metodiske forbehold jeg straks skal komme med. En rimelig og alminnelig argumentasjon for kvalitative intervjuer mer prinsipielt er den fenomenologiske: velger en det kvalitative intervjuet, betyr det at en ønsker å trenge inn i respondentenes subjektive og intersubjektive livsverden (Schütz 1980). Dette betyr ikke at respondenter eller studentene i mitt tilfelle, først og fremst snakker som privatpersoner. Med intervjuets innretning og dagsorden er de på mange måter innskrevet i en kollektiv forståelse av hva det vil si å være sosionomstudent. Ut fra det jeg hittil har sagt, er min tilnærming ikke klassisk grounded i betydningen teorifri, empirisk tilnærming (Glaser og Strauss 1967). Den er heller ikke deduktiv i den forstand at jeg har en teori jeg vil teste ut på mitt konkrete eksempel. Av det foregående burde det fremgå at det ligger både egne erfaringer og teoretiske 10

22 studier til grunn for den dagsorden som er satt for intervjuene med studentene. Intervjutemaene er tydelig fundert i solide teoretiske tradisjoner i yrkesutdanningsfeltet. Denne dagsordenen med de temaene jeg har nevnt er likevel ikke så konstituerende at de låser intervjuprosjektet fast i utprøvingen av en bestemt teori. Alle teoretiske fremstillinger jeg har benyttet i forberedelsene til intervjuene inviterer først og fremst til en eksplorerende fremgangsmåte. Ønsket om å være tett på studentene i denne delen av prosjektet gjorde at jeg valgte å supplere de kvalitative intervjuene med innslag av det Starrin og Søder (2004) kaller deltakerbasert forskning. I tillegg til å delta i tre intervjuer var de med på tre dialogmøter. Disse foregikk etter hvert intervju. Prosedyren var den samme hver gang: Jeg skrev en kort skisse etter hver intervjurunde der utsagn ble klassifisert og fremstilt i enkle hovedpunkter. Studentene fikk lese dette som forberedelse til dialogmøtet. Deretter møttes studentene for å diskutere min fremstilling uten at jeg var med. Etter at de hadde diskutert ferdig, møtte jeg til dialog om synspunktene deres på det jeg hadde skrevet. De la frem et referat av diskusjonen som grunnlag for dialogen med meg. 2 Denne strategien er også benyttet for å etterstrebe det Kvale kaller kommunikativ validitet hvor kunnskap prøves i dialog mellom deltakerne (Kvale 2008:170). Selv om mine fortolkninger ikke utelukkende baserer seg på studentenes selvforståelse, er deres utsagn det empiriske grunnlaget i denne første delen av avhandlingen. Det er derfor avgjørende for validiteten i mine fortolkninger at jeg i utgangspunktet har forstått studentene riktig og at mine fortolkninger korresponderer med det de faktisk har ment. Hva kan intervjuer fortelle? En svært relevant metodisk diskusjon er hvor tett på virkeligheten en egentlig kommer med kvalitative intervjuer og analyser av intervjuer. Dette handler selvsagt til en viss grad om håndverksmessige teknikker jeg benytter for å få respondentene til å snakke. Dette tar jeg tak i 2 Studentenes utsagn i dialogmøtene var i stor grad bekreftende i forhold til mine fremstillinger. Jeg trekker frem noen utsagn fra dialogmøtene der hvor jeg synes det er relevant. 11

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid 1 of 13 18.02.2011 14:08 Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt

Detaljer

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011. Matrise der læringsutbyttebeskrivelsene er gruppert tematisk ved siden av hverandre fra nivå 4

Detaljer

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Rudolf Steinerhøyskolen

Rudolf Steinerhøyskolen Rudolf Steinerhøyskolen Rudolf Steiner University College Undersøkelse blant tidligere studenter ved Rudolf Steinerhøyskolen Foreløpig rapport 2008 Arve Mathisen Bakgrunn På forsommeren 2008 ble alle studenter

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009

Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009 Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009 Av Elin Lerum Boasson OADM 3090 studentene skal skrive oppgaver som har interesse for folk tilknyttet organisasjonene det skrives om. Målet er at studentene

Detaljer

Test of English as a Foreign Language (TOEFL)

Test of English as a Foreign Language (TOEFL) Test of English as a Foreign Language (TOEFL) TOEFL er en standardisert test som måler hvor godt du kan bruke og forstå engelsk på universitets- og høyskolenivå. Hvor godt må du snake engelsk? TOEFL-testen

Detaljer

Ph.dprosjekter. Vanlige punkter fra vurderingskommisjonen

Ph.dprosjekter. Vanlige punkter fra vurderingskommisjonen Ph.dprosjekter Vanlige punkter fra vurderingskommisjonen Støtteverdig: Vanlige punkter Tema: Interessant, relevant, nyskapende Problemstillingen håndterbar innen normert tid søknaden signalerer trygghet

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder Faglig kontakt under eksamen: Eva Langvik Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 04.06.2015 Eksamenstid (fra-til): 09:00

Detaljer

SD-2, fase 2 _ våren 2001

SD-2, fase 2 _ våren 2001 SD-2, fase 2 _ våren 2001 TILLEGGSSKJEMA FOR STUDENTER PÅ SOSIALARBEIDERUTDANNINGENE (SOSIONOM, BARNEVERNSPEDAGOG, VERNEPLEIER) 1. Hva ønsker du å bruke utdanningen til? Bli en god sosialarbeider Bruke

Detaljer

Oppgave. (ingen overskrift enda). 23.04.04.

Oppgave. (ingen overskrift enda). 23.04.04. Oppgave. (ingen overskrift enda). 23.04.04. Innholdsfortegnelse: Innledning Oppsummering. Problemstilling Metode og prosess. Egen gruppeprosess. Presentasjon av bedriftene Teori: Data: Drøfting. Metarefleksjon.

Detaljer

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen 9. februar 2004 Forelesningen Metode innenfor samfunnsvitenskap og humaniora: Vi studerer en fortolket verden: oppfatninger, verdier, normer - vanskelig å oppnå objektiv kunnskap Metodisk bevissthet: Forstå

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

BARNS DELTAKELSE I EGNE

BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNEVERNSSAKER Redd barnas barnerettighetsfrokost 08.09.2011 Berit Skauge Master i sosialt arbeid HOVEDFUNN FRA MASTEROPPGAVEN ER DET NOEN SOM VIL HØRE PÅ MEG? Dokumentgjennomgang

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

LUB i tråd med NKR. 20. juni 2014 Ine M. Andersen, seniorrådgiver

LUB i tråd med NKR. 20. juni 2014 Ine M. Andersen, seniorrådgiver LUB i tråd med NKR 20. juni 2014 Ine M. Andersen, seniorrådgiver Tema for bolken Overordnet nivå Emnenivå Forholdet mellom overordnet nivå og emnenivå Erfaringer fra høsten NOKUTs erfaringer med sakkyndigpanel

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

Utdanning sertifisering eller kvalifisering? Jens-Christian Smeby

Utdanning sertifisering eller kvalifisering? Jens-Christian Smeby Utdanning sertifisering eller kvalifisering? Jens-Christian Smeby Utdanning = kvalifisering Dagligdagse forståelse Utdanning kvalifiserende og sosialiserende Offentlig politikk Utdanning innovasjon og

Detaljer

Nasjonale retningslinjer for bedømmelse av masteroppgaver i statsvitenskap

Nasjonale retningslinjer for bedømmelse av masteroppgaver i statsvitenskap Nasjonale retningslinjer for bedømmelse av masteroppgaver i statsvitenskap 1. Sammensetning og mandat Nasjonalt fagråd oppnevnte 9. Mars 2006 en komité som skal vurdere forskjellige sider av betydning

Detaljer

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer

Detaljer

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Stephen Dobson, Hanne Mikalsen, Kari Nes SAMMENDRAG AV EVALUERINGSRAPPORT Høgskolen i Hedmark er engasjert av Redd Barna

Detaljer

Kritisk refleksjon. Teorigrunnlag

Kritisk refleksjon. Teorigrunnlag Kritisk refleksjon tekst til nettsider Oppdatert 14.01.16 av Inger Oterholm og Turid Misje Kritisk refleksjon Kritisk refleksjon er en metode for å reflektere over egen praksis. Den bygger på en forståelse

Detaljer

Studentevaluering av undervisning

Studentevaluering av undervisning Studentevaluering av undervisning En håndbok til bruk for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Utvalg for utdanningskvalitet Norges musikkhøgskole 2004 Generelt om studentevaluering av undervisning

Detaljer

Forskningsmetoder i informatikk

Forskningsmetoder i informatikk Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Essay og Masteroppgave Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har

Detaljer

Vitenskapsteori og forskningsmetode Skriftlig eksamen

Vitenskapsteori og forskningsmetode Skriftlig eksamen Vitenskapsteori og forskningsmetode Skriftlig eksamen Av Kristina Halkidis Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Vår 2015 02.06.15 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Reliabilitet...

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

Fagutvikling å utvikle et fag? Anne Halvorsen, Universitetet i Agder. Innledning

Fagutvikling å utvikle et fag? Anne Halvorsen, Universitetet i Agder. Innledning Fagutvikling å utvikle et fag? Anne Halvorsen, Universitetet i Agder Innledning Fagutvikling, hva betyr det utvikling av (et) fag, å utvikle (et) fag? Hva vil det da si å utvikle et fag? Hvis fagutvikling

Detaljer

Inf1510: Oppsummering. Rune Rosseland

Inf1510: Oppsummering. Rune Rosseland Inf1510: Oppsummering Rune Rosseland Plan Gjennomgang av evalueringskriterier Læringsmål Hva gir en god / dårlig karakter? Svare på spørsmål 3 Læringsmål 1. Bruke flere metoder for bruks-orientert design.

Detaljer

Å være eller ikke være deltager. i en matematisk diskurs

Å være eller ikke være deltager. i en matematisk diskurs Å være eller ikke være deltager i en matematisk diskurs - med fokus på elevers deltagelse i problemløsningsaktiviteter og deres fortellinger om matematikk Masteroppgave i grunnskoledidaktikk med fordypning

Detaljer

Moralsk relativisme. Anders Strand, IFIKK, UiO Ex.Phil. Høstsemesteret 2012

Moralsk relativisme. Anders Strand, IFIKK, UiO Ex.Phil. Høstsemesteret 2012 Moralsk relativisme Anders Strand, IFIKK, UiO Ex.Phil. Høstsemesteret 2012 Del 1: Første avgrensning, eksempler og bakgrunn Første avgrensning Moralsk relativisme: Moralske påstanders gyldighet er ikke

Detaljer

Politisk dokument FOU-basert utdanning

Politisk dokument FOU-basert utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument FOU-basert utdanning Studentaktiv forskning er avgjørende for å sikre en forskningsbasert utdanning

Detaljer

Dannelse i praksis - om forholdet mellom akademisk dannelse og profesjonsdannelse. Oddgeir Osland og Torbjørn Gundersen, SPS

Dannelse i praksis - om forholdet mellom akademisk dannelse og profesjonsdannelse. Oddgeir Osland og Torbjørn Gundersen, SPS Dannelse i praksis - om forholdet mellom akademisk dannelse og profesjonsdannelse Oddgeir Osland og Torbjørn Gundersen, SPS Bakgrunn og antagelser Bakgrunn; UHR-utredningen og dens forbindelse til Dannelsesutvalget

Detaljer

Revisjon av studieplanen Hva viser følgeforskningen? Sylvi Stenersen Hovdenak

Revisjon av studieplanen Hva viser følgeforskningen? Sylvi Stenersen Hovdenak Revisjon av studieplanen Hva viser følgeforskningen? Sylvi Stenersen Hovdenak Om forskningsdesignet Hvem er fremtidens leger? Hvorfor studere i Tromsø? Disposisjon Sentrale funn: Om ulike aspekter ved

Detaljer

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

Ulike metoder for bruketesting

Ulike metoder for bruketesting Ulike metoder for bruketesting Brukertesting: Kvalitative og kvantitative metoder Difi-seminar 10. desember 2015 Henrik Høidahl hh@opinion.no Ulike metoder for bruketesting 30 minutter om brukertesting

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN

RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN Grunnskolelærerutdanningen Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning Høgskolen i Telemark Emnene PEL 104/504 Porsgrunn, september 2015 2 Innhold 1. Formål...

Detaljer

Velkommen til Studiebarometeret! Chose language below / velg språk nederst.

Velkommen til Studiebarometeret! Chose language below / velg språk nederst. Velkommen til Studiebarometeret! Chose language below / velg språk nederst. Takk for at du vil si hva du mener om studieprogrammet ditt, dine svar kan forbedre studiekvaliteten. Din høyskole/universitet

Detaljer

STUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Fredag 25. april 2014 kl. 10.00-12.00.

STUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Fredag 25. april 2014 kl. 10.00-12.00. STUDIEÅRET 2013/2014 Individuell skriftlig eksamen i VTM 200- Vitenskapsteori og metode Fredag 25. april 2014 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden Sensurfrist:

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS MASTERPROGRAM I DESIGN 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I DESIGN Spesialisering i Visuell kommunikasjon eller Møbel- og romdesign/interiørarkitektur 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning

Detaljer

Utforskeren. Stille gode spørsmål

Utforskeren. Stille gode spørsmål Utforskeren Stille gode spørsmål Utforskeren 8-10 En «mal» for timene? Kognisjon og metakognisjon I praksis handler kognisjon om kunnskap (hvor mange meter er det i en kilometer), ordforståelse (hva er,

Detaljer

Hvordan forberede studenter på arbeidslivet noen perspektiver

Hvordan forberede studenter på arbeidslivet noen perspektiver Hvordan forberede studenter på arbeidslivet noen perspektiver Samarbeidskonferanse NAV Universitet og høgskolen. 31. mars 1. april, 2014. Quality Gardermoen. Andre Vågan Introduksjon Nyutdannede profesjonsutøveres

Detaljer

Om filosofifagets egenart

Om filosofifagets egenart Noen vanlige betydninger av ordet filosofi : Et standpunkt til en person eller en gruppe. ( Vår filosofi er... ). Ofte vil ha konsekvenser for hvordan man tenker eller prioriterer i sin handling. Livsfilosofi:

Detaljer

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13 Eleven som aktør Thomas Nordahl 03.05.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål om engasjement og medvirkning Konsekvenser

Detaljer

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Oppdatert 15. jan. 2014, Svend Andreas Horgen (studieleder Informasjonsbehandling og itfag.hist.no) Her er noen generelle retningslinjer

Detaljer

4.1 Hvorfor og hvordan vise til lover, dommer og annet rettskildemateriale?

4.1 Hvorfor og hvordan vise til lover, dommer og annet rettskildemateriale? UTDRAG FRA FØRSTEAMANUENSIS SYNNE SÆTHER MÆHLE SIN VEILEDNING I REFERANSETEKNIKK FOR STUDENTER PÅ EX.FAC. -I LETT REVIDERT UTGAVE VED PRODEKAN FOR UNDERVISNING KNUT M. TANDE 4) REFERANSETEKNIKK 4.1 Hvorfor

Detaljer

What designers know. Rune Simensen, 04hbmeda Designhistorie og designteori Høgskolen i Gjøvik, våren 2006

What designers know. Rune Simensen, 04hbmeda Designhistorie og designteori Høgskolen i Gjøvik, våren 2006 Rune Simensen, 04hbmeda Designhistorie og designteori Høgskolen i Gjøvik, våren 2006 Innledning Oppgaven omfatter: skriv et fortellende resymé av Bryan Lawsons bok What Designers Know Oxford England :

Detaljer

Organisasjon og ledelse for offentlig sektor - erfaringsbasert master (Master of Public Administration MPA), 90 studiepoeng

Organisasjon og ledelse for offentlig sektor - erfaringsbasert master (Master of Public Administration MPA), 90 studiepoeng Kan ikke vise det koblede bildet. Filen kan være flyttet, ha fått nytt navn eller være slettet. Kontroller at koblingen peker til riktig fil og plassering. Organisasjon og ledelse for offentlig sektor

Detaljer

Evalueringen av norsk sosiologi hvordan kan den bli viktig?

Evalueringen av norsk sosiologi hvordan kan den bli viktig? Artikkel i Sosiolognytt, 2/2009 Evalueringen av norsk sosiologi hvordan kan den bli viktig? Av: Arnfinn Haagensen Midtbøen Da norsk historieforskning ble evaluert for to år siden, vurderte evalueringsutvalget

Detaljer

Begrepet Ledelse og Lederrollen

Begrepet Ledelse og Lederrollen Begrepet Ledelse og Lederrollen Hva vil jeg oppnå med min ledelse? Løse oppdraget og ta vare på mine menn Hvilke egenskaper bør en leder ha? Hvilke utfordringer kan en leder forvente? Viktige egenskaper

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Bokens mål...16 Bokens tilnærming...17 Bokens innhold...17. 1 Organisasjonslæringens mange ansikter...21

Innholdsfortegnelse. Bokens mål...16 Bokens tilnærming...17 Bokens innhold...17. 1 Organisasjonslæringens mange ansikter...21 Innledning...15 Bokens mål...16 Bokens tilnærming...17 Bokens innhold...17 1 Organisasjonslæringens mange ansikter...21 Organisasjonslæring som den lærende organisasjon...25 Dobbeltkretslæring...26 Den

Detaljer

Systematisere Person Gruppe Relasjonen. Marianne Skaflestad 1

Systematisere Person Gruppe Relasjonen. Marianne Skaflestad 1 Systematisere Person Gruppe Relasjonen 1 Omsorg 2 Kontroll 3 Avhengighet 4 Opposisjon 5 ADFERD SOM FREMMER RELASJONER - KREATIVITET - FELLESSKAP EMPATI- AKSEPT- LYTTING OPPGAVEORIENTERT - STYRING- - LOJALITET-

Detaljer

Bacheloroppgave i Sosialt Arbeid (BSOBAC-3) Institutt for Sosialfag. Emneansvarlig studieåret 2014-2015: Kjersti Ørvig

Bacheloroppgave i Sosialt Arbeid (BSOBAC-3) Institutt for Sosialfag. Emneansvarlig studieåret 2014-2015: Kjersti Ørvig Bacheloroppgave i Sosialt Arbeid (BSOBAC-3) Institutt for Sosialfag Emneansvarlig studieåret 2014-2015: Kjersti Ørvig 1 Innledning Som en avsluttende eksamen i bachelor-utdanningen i Sosialt Arbeid skal

Detaljer

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 IHS.4.2.4 Institutt for helse- og sosialfag Vernepleie: Praksishefte 3 HØGSKOLEN I HARSTAD PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 Innhold 1.0 Praksis 3... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Læringsutbytte praksis 3... 2 2.0 Arbeidskrav

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 Målgruppe Samfunnsfagslærere i ungdomsskole og videregående skole. Profesjons- og yrkesmål Studiet har som mål å bidra til kompetanseheving

Detaljer

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Det kvalitative intervjuet Analyse av beretninger 1 To ulike syn på hva slags informasjon som kommer fram i et intervju Positivistisk syn:

Detaljer

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,

Detaljer

Praksis i mastergrader ved statlige og private høgskoler; en ritualisert raritet

Praksis i mastergrader ved statlige og private høgskoler; en ritualisert raritet Praksis i mastergrader ved statlige og private høgskoler; en ritualisert raritet Det legges stor vekt på å utvikle samarbeidet mellom høyere utdanning og arbeidslivet bl.a. ved bruk av praksis i arbeidslivet.

Detaljer

Praktisk-Pedagogisk utdanning

Praktisk-Pedagogisk utdanning Veiledningshefte Praktisk-Pedagogisk utdanning De ulike målområdene i rammeplanen for Praktisk-pedagogisk utdanning er å betrakte som innholdet i praksisopplæringen. Samlet sett skal praksisopplæringen

Detaljer

Resultater fra den første runden med referansemåling (benchmarking) i IMPI-prosjektet (mars 2011)

Resultater fra den første runden med referansemåling (benchmarking) i IMPI-prosjektet (mars 2011) Resultater fra den første runden med referansemåling (benchmarking) i IMPI-prosjektet (mars 2011) Rapport innenfor rammen av det europeiske prosjektet Indicators for Mapping & Profiling Internationalisation

Detaljer

Olympiatoppens Coaching- og trenerseminar : Gjensidig tillit og forståelse i trener-utøver relasjonen

Olympiatoppens Coaching- og trenerseminar : Gjensidig tillit og forståelse i trener-utøver relasjonen Olympiatoppens Coaching- og trenerseminar : Gjensidig tillit og forståelse i trener-utøver relasjonen Istvan Moldovan Idrettspsykologi Istvan.Moldovan@olympiatoppen.no +47 90 28 66 71 Side 1 Oversikt Introduksjon

Detaljer

ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie

ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie Bachelor s Programme in Nursing 180 sp/ects Kull 2011 deltid (SYPLGRD) Studieåret 2014 15 Fakultet for fag Institutt for sykepleie Studiested Pilestredet Sist endret:

Detaljer

Grunnlaget for kvalitative metoder I

Grunnlaget for kvalitative metoder I Forelesning 22 Kvalitativ metode Grunnlaget for kvalitativ metode Thagaard, kapittel 2 Bruk og utvikling av teori Thagaard, kapittel 9 Etiske betraktninger knyttet til kvalitativ metode Thagaard, kapittel

Detaljer

Veiledning som treffer?

Veiledning som treffer? Veiledning som treffer? - Erfaringer fra casestudier ved HiOA Greek & Jonsmoen, november 2012 Oppdrag: «[ ] fokus på tilrettelegging for fremmedspråklige og fremmedkulturelle i høyere utdanning». 1 Studie

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER

LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER Beate Børresen Høgskolen i Oslo FERDIGHETER OG SJANGERE I DENNE PLANEN Grunnleggende ferdigheter lytte snakke spørre vurdere Muntlige sjangere fortelle samtale presentere

Detaljer

Forskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning

Forskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Foreløpige funn underveis i en undersøkelse Kirsten S. Worum Cato R.P. Bjørndal Forskningsspørsmål Hvilke

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus Refleksjonsnotat 1 Et nytt fagområde Jan Frode Lindsø S898564 Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Presentasjon av pensumlitteratur... 3 Design og

Detaljer

Fordypningsemne B: Profesjonell veiledning i utdanning og yrke. Undervisningsstart/undervisningsstart/undervisningssemestre: Høst 2013 vår 2014

Fordypningsemne B: Profesjonell veiledning i utdanning og yrke. Undervisningsstart/undervisningsstart/undervisningssemestre: Høst 2013 vår 2014 Emnebeskrivelse Fordypningsemne B: Profesjonell veiledning i utdanning og yrke Undervisningsstart/undervisningsstart/undervisningssemestre: Høst 2013 vår 2014 Emnekode: XXX Studiepoeng: 15 Fakultet: Det

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

Obligatorisk oppgave FI1105

Obligatorisk oppgave FI1105 Obligatorisk oppgave FI1105 Atle Frenvik Sveen Høsten 2008 Innledning I forkant av OL i Kina raste det en debatt mellom norske psykologi- og filosofiprofessorer i avisenes debattspalter. Temaet var menneskerettighetene

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

En faglærers bekjennelse

En faglærers bekjennelse En faglærers bekjennelse AV KJELL-ARNE DYBVIK Førstelektor HiØ, Avd. for helse- og sosialfag Forskningsbasert undervisning, det er kanskje lettere sagt enn gjort hos oss? Nedenfor vil jeg forsøke å problematisere

Detaljer

Seminar om oppgaveskriving og gode besvarelser 2012

Seminar om oppgaveskriving og gode besvarelser 2012 Seminar om oppgaveskriving og gode besvarelser 2012 Hva kjennetegner en god eksamensbesvarelse? Svarer på det oppgaveteksten spør etter (god avgrensning og tolkning av oppgaven) God struktur på besvarelsen

Detaljer

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng Studieplan Studieår 2014-2015 Våren 2015 Videreutdanning 15 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen tlf. 31 00 80 60 Studieprogrammets

Detaljer

Etisk refleksjon Forskjellige metoder. Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no

Etisk refleksjon Forskjellige metoder. Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no Etisk refleksjon Forskjellige metoder Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no Hva er moral deliberation / etisk refleksjon En reell kasuistikk Et etisk spørsmål: hva er god behandling/omsorg/praksis

Detaljer

A. Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene

A. Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo 1. november 2010 Vår ref. 259511-v1 Deres ref. 201003848-/JMB Høringssvar fra NITO Studentene Utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene

Detaljer

Studieplan for Kunnskapsbasert praksis

Studieplan for Kunnskapsbasert praksis Studieplan for Kunnskapsbasert praksis 15 studiepoeng Høyskolen i Sør Trøndelag Avdeling for sykepleie 2008 1 Godkjent dekan ved avdeling for sykepleie 22.01.08 2 Innhold 1.0 Innledning... 4 2.0 Mål...

Detaljer

Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO

Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO Magnus Gulbrandsen, professor, TIK-senteret Presentasjon på NARMAs årskonferanse, 17.04.2013 magnus.gulbrandsen@tik.uio.no Om presentasjonen

Detaljer

Medisinstudiets særoppgave. Om å skrive særoppgave

Medisinstudiets særoppgave. Om å skrive særoppgave Medisinstudiets særoppgave Om å skrive særoppgave Hensikten med særoppgaven Mål: Vitenskapelig tilnærming en vitenskapelig tenke- og arbeidsmetode å bruke data- og litteratursøking innen medisinsk fagfelt/medisinsk

Detaljer

Tilrettelegging for minoritetskvinner på arbeidsplassen. Aktivitets- og rapporteringsplikten som rettslig virkemiddel Mali Gulbrandsen Asmyhr

Tilrettelegging for minoritetskvinner på arbeidsplassen. Aktivitets- og rapporteringsplikten som rettslig virkemiddel Mali Gulbrandsen Asmyhr Tilrettelegging for minoritetskvinner på arbeidsplassen. Aktivitets- og rapporteringsplikten som rettslig virkemiddel Mali Gulbrandsen Asmyhr Mastergradsoppgave i rettssosiologi levert ved Institutt for

Detaljer

OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE

OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE Innledning I de 9. klassene hvor jeg var i praksis, måtte elevene levere inn formell rapport etter nesten hver elevøvelse. En konsekvens av dette kan etter

Detaljer

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Innhold Lærerprofesjonens etiske plattform 2 Plattformens hva, hvem og hvorfor 3 Lærerprofesjonens grunnleggende verdier 4 Lærerprofesjonens etiske ansvar

Detaljer

Forskningssirkler fagutvikling i samarbeid mellom praksisfelt, forskning og utdanning. Sissel Seim Høgskolen i Oslo og Akershus Sissel.seim@hioa.

Forskningssirkler fagutvikling i samarbeid mellom praksisfelt, forskning og utdanning. Sissel Seim Høgskolen i Oslo og Akershus Sissel.seim@hioa. Forskningssirkler fagutvikling i samarbeid mellom praksisfelt, forskning og utdanning. Sissel Seim Høgskolen i Oslo og Akershus Sissel.seim@hioa.no 19.09.2014 Hva er en forskningssirkel? En form for studiesirkel

Detaljer

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen Dans i møte med barn - Hva tar dansen med seg inn i møtet med barnet? Barn i møte med dans - Hva

Detaljer

Kursholder. Roar Eriksen Cand. Psychol. Lade ledelse og organisasjonsutvikling ladeledelse@gmail.com Tlf 99 22 44 13

Kursholder. Roar Eriksen Cand. Psychol. Lade ledelse og organisasjonsutvikling ladeledelse@gmail.com Tlf 99 22 44 13 Kursholder Roar Eriksen Cand. Psychol Lade ledelse og organisasjonsutvikling ladeledelse@gmail.com Tlf 99 22 44 13 Oversikt - Introduksjon, mål for dagen - En kognitiv forståelsesmodell - Meg selv i samtalen

Detaljer

for Samarbeidsrådet for tro- og livssynssamfunn (STL)

for Samarbeidsrådet for tro- og livssynssamfunn (STL) Dialogplakat og dialogveileder for Samarbeidsrådet for tro- og livssynssamfunn (STL) 14.02.2011 Dialogplakat 1. En dialog er et samarbeidsprosjekt der man gjennom samtale forsøker å skape noe sammen slik

Detaljer

FAGSPESIFIKKE RETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING VED INNFØRING AV ECTS KARAKTERSKALA VED SAMTLIGE LÆRESTEDER FOR HØYERE PSYKOLOGUTDANNING I NORGE

FAGSPESIFIKKE RETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING VED INNFØRING AV ECTS KARAKTERSKALA VED SAMTLIGE LÆRESTEDER FOR HØYERE PSYKOLOGUTDANNING I NORGE FAGSPESIFIKKE RETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING VED INNFØRING AV ECTS KARAKTERSKALA VED SAMTLIGE LÆRESTEDER FOR HØYERE PSYKOLOGUTDANNING I NORGE Skala og retningslinjer Karakterskalaen løper fra A til

Detaljer

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Forstå faktainformasjon og forklaringer Forstå instruksjoner og veiledning Forstå meninger

Detaljer

Hvordan skrive prosjektbeskrivelse? KRIM/RSOS 4002, 1.9.2009 Heidi Mork Lomell

Hvordan skrive prosjektbeskrivelse? KRIM/RSOS 4002, 1.9.2009 Heidi Mork Lomell Hvordan skrive prosjektbeskrivelse? KRIM/RSOS 4002, 1.9.2009 Heidi Mork Lomell Hensikten med en prosjektbeskrivelse Komme i gang med tankearbeidet (valg av tema, problemstilling, teori og empiri) Legge

Detaljer

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 1

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 1 IHS.4.2.2 Institutt for helse- og sosialfag Vernepleie: Praksishefte 1 HØGSKOLEN I HARSTAD PRAKSISHEFTE PRAKSIS 1 Innhold 1.0 Praksis 1... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Læringsutbytte praksis 1... 2 2.0 Arbeidskrav

Detaljer

Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser. Oppgaveskriving SEPREP Gamle Oslo 22.10.2015 anne.ek@seprep.no

Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser. Oppgaveskriving SEPREP Gamle Oslo 22.10.2015 anne.ek@seprep.no Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser Oppgaveskriving SEPREP Gamle Oslo 22.10.2015 anne.ek@seprep.no Innhold Mål med oppgaven Faglige og formelle krav til oppgaveskrivingen

Detaljer

Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo

Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Prof. Dr Thomas Hoff, 11.06.12 2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning...4 2

Detaljer

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører Oppgaver og løsningsforslag i undervisning av matematikk for ingeniører Trond Stølen Gustavsen 1 1 Høgskolen i Agder, Avdeling for teknologi, Insitutt for IKT trond.gustavsen@hia.no Sammendrag Denne artikkelen

Detaljer

Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter

Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter PEDAGOGISK verktøy FOR LIKESTILLING 97 Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter Tiltak for voksne; personale, lærere og foreldre Mål

Detaljer

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi?

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi? Filosofi i skolen Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på hvordan filosofi kan fungere som fag og eller metode i dagens skole og lærerens rolle i denne sammenheng.

Detaljer

Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø

Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø FAGLIG SNAKK OG UTFORSK- ENDE LÆRINGSMILJØ Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø Hvordan kan du som lærer styre den faglige samtalen for å motivere elevene

Detaljer