38. årgang. Brannsikker fakkelstafett til jubileet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "38. årgang. Brannsikker fakkelstafett til jubileet"

Transkript

1 38. årgang Brannsikker fakkelstafett til jubileet

2 Nyhet! UTVID ÅPNINGSTIDEN MED DØGNBIBLIOTEKET Bibliotek-Systemer har introdusert «døgnbiblioteket», et system hvor biblioteket kan være åpent selv om det er ubetjent. Døgnbiblioteket tilbyr selvbetjening og utvidede åpningstider for brukerne av biblioteket. Systemet er et attraktivt supplement til eksisterende løsning som gir muligheter til lengre åpningstider, flere besøkende og bedre utnyttelse av bibliotekets fasiliteter. Et utvidet bibliotek tilbud oppleves svært positivt og tidsriktig av lånerne. Nasjonale og lokale lånekort gir adgang til tilbudet. «Det åpne bibliotek», Larvik biblioteks avdeling i Stavern, har installert denne løsningen. De har åpent alle dager fra til 22.00, til glede for sommergjester, studenter og befolkningen forøvrig som nå kan besøke biblioteket og låne bøker når det passer dem. Les mer om løsningen på bibsyst.no Sett inn ditt lånekort og tast pinkode 2 Systemet registrerer og tar bilde når du går inn 3 Finn bøkene du vil låne i hyllene 4 Gå til selvbetjeningsenhet for «lån», «levering» og «mine sider» 5 Bruk lånekortet og lån det du ønsker på selvbetjeningsenheten bibsyst.no e-post:

3 Små- månyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsm månyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmå månyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmåny nyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånytt SmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSm SmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSm månyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmå nyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyt SmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSm 6 Smånytt 8 11 Er biblioteket utdatert? 18 Den fjerde statsmakt Selge hele skiten...8 Manifest: Erik F. Øverland...10 Manifest: H.K.H. Kronprinsesse Mette-Marit...11 Manifest: Sigmund Løvåsen...12 Manifest: Anne Enger...13 Manifest: Vigdis Moer Skarstein...14 Manifest: Erik Rudeng...15 Lånekort til framtiden...16 Bibliotekene bør bli den fjerde statsmakt...18 Bibliotekene, demokratiet og ytringsfriheten...22 E-bok-Sverige: Sentrale statlige løsninger i sikte...27 Et blikk på Norsk Bibliotekforening gjennom 100 år...28 Fire ledere om framtidas bibliotekarer...36 Hva skal en bibliotekarer inneholde?...40 IFLA tar omverda på alvor...42 Tenketank utformer fremtidens bibliotek...44 En tur til Azur, 40 år etter...46 Kongelig fest for 100-åringen...51 E-bok-Sverige: Sentrale statlige løsninger i sikte...52 NBF Tidsskriftformidlingen...52 Nytt fra NBF...54 Jubilanten NBF Den 25 oktober fyller Norsk Bibliotekforening 100 år. Dette skal feires grundig. På selve dagen skal det arrangeres en konferanse som H.K.H. kronprinsesse Mette-Marit har sagt seg villig til å åpne. Ingrid S. Stephensen Redaktør tekene. Sissel Nilsen mener at det er viktig at bibliotekforeningen konsentrerer innsatsen om få områder, og at NBF prioriterer klart når de kjemper videre for at alle typer bibliotek fortsatt skal kunne være en viktig faktor for opprettholdelse av demokratiet, og ikke minst et sted for kulturopplevelse og kunnskapsinnhenting. InnholdInnhol- d- InnholdInnholdInnhol- dinnholdinnhold- InnholdInnholdInnholdInn- holdinnholdinnholdinninnholdinnholdinnholdinnhol- dinnholdinnhold- InnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnhold- InnholdInnholdInnInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnhInnhold- InnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnhold- InnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnhold- InnholdInnholdInnholdInnholdInnInnholdInn- holdinnholdinnhol- Innhold Så vet du hva som skjer! Kronprinsessen om biblioteket 44 Tenketank for bibliotek Vår kommende dronning setter stor pris på biblioteket. Ofte besøker hun Asker bibliotek sammen med barna. Hun skriver følgende: Det er rett og slett et godt sted å komme enten for å sitte i ro og lese aviser og bøker, gjøre skolearbeid eller treffe venner. I dette nummeret kan du lese om fremtidsvisjonene til ulike personer innen kultursektoren, i form av manifester. Her gir de uttrykk for sitt syn på bibliotekets rolle i dag og i fremtiden. Tarjei Leer-Salvesen, journalist i Fædrelandsvennen, tar for seg utfordringene bibliotekene står overfor. - Vi får være glade for at bibliotekene allerede finnes. Det handler om å videreutvikle dem. Det koster mindre penger, men ikke nødvendigvis mindre kreativitet. Det begynner å haste. For det vokser frem tanker nå om å få bibliotekene av banen. Noen politikere ønsker å privatisere driften og selge byggene. Hva vil man miste? Biblioteket er et av de aller siste ikke-kommersielle samlingsstedene vi har igjen. Det er kamp om hver krone i de offentlige budsjettene nå. Først handler det om det enkelte bydelsbibliotek og størrelsen på budsjettene. Etter hvert kan det komme til å dreie seg om bibliotekenes eksistens som oppgave for fellesskapet, skriver han. Sissel Nilsen, tidligere leder i foreningen, gir et blikk på Norsk Bibliotekforening gjennom 100 år. Hun tar opp kampen for gratisprinsippet, for bibliotekdirektorat, og for skolebiblio- bibliotekforum

4 Utvidelse av åpningstiden smartbranch 100 skal ses som et supplement til bibliotekets eksisterende løsning med bemannet åpningstid og biblioteksfaglig personale til å hjelpe lånerne. Supplementet består i en utnyttelse av det fysiske rommet og bibliotekets fasiliteter, idet bibliotekets åpningstid kan utvides betraktelig til glede for brukerne, som kan komme, når det passer dem. Vi har sammen med Bibliotheca levert mer enn 100 løsninger til biblioteker i Danmark, Sverige, Finland... og nå i Norge! Se mer på og på openlibrary Hva krever det? En kontrollmodul til adgangskontroll som styrer tyverialarm, samt lys og lys med hensyn til når biblioteket skal lukke. Det gis en meddelelse via bibliotekets lydanlegg, og signaler avsendes heretter til avslåing av datamaskinene, slukking av lys og igangsetting av bibliotekets tyverialarm. En administrasjonsmodul til styring av bl.a. kalenderfunksjon, hvor åpningstider osv. inntastes. Her oppsamles også loggfiler med video/bilder fra hendelser på det ubemannede bibliotek. En web-konfigurasjonsmodul som bl.a. håndterer lukk nå -funksjoner, samt en videomodul med videokameraer og programvare for oppsamling av videofilm. Løsningen styres sentralt fra en av bibliotekets eller kommunens servere, eller kjører desentralt direkte på en enkelt filial. Axiell Danmark A/S - Stamholmen 157, 4. sal Hvidovre - tlf

5 Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Ledere Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet: Sissel Merethe Berge leder Norsk Bibliotekforening En folkebibliotekmilliard Synlighet Aldri har bibliotek i Norge vært så synlig. Under valgkampen har flere partier kommentert viktigheten av gode bibliotek. Anne Engers Kulturutredningen 2014 har beskrevet viktigheten av livskraftige bibliotek i kommunene. Utvalget har også konstatert at bibliotekene systematisk har vært nedprioriterte og underfinansierte. NBF erfarer at flere får øynene opp for at bibliotekene kunne vært bedre med økt finansiell støtte. Vi som arbeider i bibliotek er flinke til å tilpasse oss stadig trangere økonomiske rammer. På tross av trangere kår viser Difis innbyggerundersøkelse, som kom tidlig i juni, at biblioteket er den kommunale tjenesten man har mest tillit til og er mest fornøyd med. Dette er et paradoks synes jeg. Foruten politisk oppmerksomhet i jubileumsåret, har NBF plantet bibliotek på mediekartet med arrangementer som bibliotekstafetten, #mittbibliotek og Demokratisk vorspiel. Endret bruk av bibliotekene I 1978 hadde 24 % brukt biblioteket. De siste målingene viser at bibliotekbruken har doblet seg. Dette til tross for at folk har fått tilgang til internett. Bibliotekbruken i dag omfatter mer enn bare utlån. Antall utlån har sunket. Vi gjør lekser, leser, treffer venner, besøker arrangementer og mye mer i biblioteket. Lom bibliotek, som ble årets bibliotek i 2012, er et relativt lite bibliotek med få ansatte. Med bibliotekarenes personlige engasjement er de blitt en kjerne i lokalsamfunnet. De driver med utstrakt formidlingsaktivitet og trekker verden rundt inn i biblioteket. Samtidig har de utviklet digitale tjenester som formidler lokal litteratur langt utover Loms grenser. Økonomiske muskler Et mørklagt bibliotek uten oppdaterte tjenester vil ikke tjene lokalsamfunnet. Den store utfordringen for bibliotekene er og blir ressurssituasjonen. Anne Enger sier i Kulturutredningen 2014: "Det er hevet over tvil at en oppgradering av de mange folkebibliotekfilialene rundt om i landet til å fylle rollen som formidlingsog møteplasser, vil kreve en større ressursinnsats enn i dag." Bibliotekbudsjettet har vært kuttet ned på over mange år. Dette gjør det vanskelig å drive en fremtidsrettet bibliotekutvikling og fører til store lokale forskjeller. NBF er for lokalt selvstyre, men en del steder fører det til at befolkningen ikke får et godt nok bibliotektilbud. En bibliotekmilliard Bibliotekene er viktige for å finne frem til riktig kunnskap i en tid der det er stadig flere kilder til kunnskap. Da må bibliotekene fornyes og være tilgjengelige for alle. Bibliotekene er den kulturinstitusjonen som blir oppsøkt av mennesker med flest ulike bakgrunner. Jeg ønsker meg en bibliotekmilliard. Den skal brukes på nye lokaler, e-bøker tilgjengelig i alle bibliotek og kompetanseheving for bibliotekansatte. Dette er et helt kulturbudsjett! Nå er vel bibliotekarene blitt helt gærne sier noen. Men når man har blitt 100 år, så er det lov å tenke stort! Utgiver Norsk Bibliotekforening Redaktør: Ingrid S. Stephensen I redaksjonen: Anders Ericson Smånytt: Tord Høivik Redaksjon og ekspedisjon Norsk Bibliotekforening Postboks 6540 Etterstad, 0606 Oslo Telefon: Telefaks: E-post: norskbibliotekforening.no Webside Redaksjonsråd Ellen Hermanrud, leder Liv Evju Randi Nilsen Even Hartmann Flood Forsidebilde Foto: Marte Salvesen Design, layout og produksjon Vignett: Bård Gundersen Opplag: 3300 ISSN Årsabonnement: kr 350,- Gratis til NBF-medlemmer Annonsepriser 2013 Format 4 farger Sort 1/1 side , ,- 1/2 side 8 100, ,- 1/4 side 6 400, ,- All bestilling av annonser skal skje via A2 Media AS. Ring Henriette tlf: E-post: Utgivelser 2013 Nr november Nr desember Bibliotekforum forbeholder seg retten til å gjøre bladets innhold tilgjengelig også i elektronisk form. Vi tar med glede imot stoff. men forbeholder oss etter avtale retten til å forkorte og redigere manuset samt avgjøre når og om bidraget skal publiseres. Blader merket er medlem av Den Norske Fagpresses Forening Bladet trykkes på klorfritt miljøvennlig papir bibliotekforum

6 tsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmån t ttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsm ttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmå ttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsm Smån ttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsm yttsmånytt SmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttS yttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsm yttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånytts yttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånytts Små Små Små Smånytt Ny hverdag i fagbiblioteket Birgitte Kleivset er universitetsbibliotekar ved Universitetet i Agder og har ansvar for nordisk og mediefag, fremmedspråk og oversetting. Hun er også en ivrig blogger. Birgitte skriver: - Etter 10 år i bransjen har arbeidshverdagen min endra seg: studenter og forskere henvender seg mindre i skranken, men desto mer via mail, sms og sosiale medier. Spørsmålene fra forskerne er også andre enn før. Her er noen eksempler på spørsmål som ikke ble stilt i 2003: hvordan rettighetsklarerer jeg materialet til min nye bok? hvordan blogger jeg med studentene mine? kan du undervise studentene mine om kildekritikk og referanser? hvordan når jeg ut med forskningen min? hva er det beste tidsskriftet å publisere i? hva er open access? kan dere hjelpe/arrangere min boklansering? hvordan lager jeg en blogg? Nytt forskningsbarometer Regjeringens forskningsbarometer forsøker å besvare seks spørsmål: Hvor mye penger bruker vi på FoU? Hvor mye tid bruker vi på FoU? Hvor mye samarbeid er det om FoU? Hva forsker vi på? Hvilke resultater gir FoU-innsatsen? Hvilke trender ser vi for FoU? Bibliotekarene betyr mye for barometeret. Bibliotekene leverer viktige tjenester til FoU-arbeidet. Når det gjelder resultatene, står bibliotekenes bidrag til måling av FoU helt sentralt. Barometeret er et barn av kunnskapsøkonomien. Økonomisk vekst er avhengig av ny kunnskap og av innovative fagfolk. Staten ønsker derfor å kartlegge kunnskapsproduksjonen. Det er metodisk krevende. Moderne målinger av vitenskap startet med bibliometri basert på bibliografiske databaser tidlig på 60-tallet. Lenge var dette en spesialisert nisje innenfor bibliotek- og informasjonsvitenskapen. I dag er scientometri et dynamisk felt av stor politisk betydning. Internasjonalt er det nå en økende interesse for å måle de praktiske konsekvensene av FoU i stedet for å telle de umiddelbare resultatene i form av publikasjoner. For at samfunnet skal utvikle seg, sier barometeret, må FoU på lang sikt gi seg til kjenne på resultatsiden. Blir bibliotekarene med på denne utviklingen? Eller vil de begrense seg til papirproduktene? Sex eller stork Folkeopplysning tar mange former. I Romania startet kampanjen "Sex eller stork" på den nasjonale bibliotekdagen 23. april. "SEXUL vs. BARZA", som tiltaket heter på rumensk, er rettet mot tenåringer. Unge jenter i Romania blir gravide fire ganger så hyppig som den tilsvarende gruppen i Tyskland. Skolene gir svært lite seksualopplæring. Derfor må folkebibliotekene trå til. Biblionet er medarrangør. Programmet Biblionet, som omfatter femten hundre bibliotek, drives med støtte fra Gates Foundation. Åpningen fant sted i parlamentspalasset, den enorme praktbygningen som Ceausescu reiste midt i Bukarest. Den viktigste ressursen er et eget nettsted, med mange korte videofilmer der den unge aktivisten Adriana Radu snakker om kropp, seksualitet, prevensjon og tilsvarende emner. Selv om språket er fremmed, gir åpningsvideoen (http://www. sexulvsbarza.ro/#) et godt bilde av hennes åpne og personlige form. Instruksjon på video Biblioteket ved Høgskolen i Gjøvik har satset mye på instruksjonsfilmer. Våren 2013 ble filmene lastet ned tusen ganger i måneden. De to mest populære, skriver Klaus Jøran Tollan, var «Hvordan lage en problemstilling?» og «Innholdsfortegnelse og figurliste i Word». Det er interessant å legge merke til at søke-filmene er blant de filmene som blir sett og brukt minst. Det er ikke tradisjonelle søkeferdigheter som etterspørres. YouTube-statistikken viser at det er ferdigheter knyttet til nye tjenester og randsone-virksomheten i biblioteket som er mest populære. Filmene brukes både som forberedelse til kurs og til problemløsning i etterkant. Ved å lage og legge ut slike filmer reduserer biblioteket presset i skranken og antall repetisjoner. 6 bibliotekforum 6 13

7 tsmånyt tsmånyttsmånytts månyttsmånyttsmånytts månyttsmånyttsmånytt yttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsm yttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmå yttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsm yttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånytts nyttsmånytt SmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttS nyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånytts nyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånytts nyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånytt Kunnskap går aldri av moten Sølvberget har formulert en ny visjon for årene fram til De aller første bibliotekene, forteller dokumentet, oppsto for 4600 år siden. De markerte overgangen fra forhistorisk til historisk tid. I begynnelsen var ordet, og ordet var i bibliotekene. Det går en linje fra disse tidligste bibliotekene fram til formidlingen av ord, historier og kunnskap som foregår på kulturhuset i Stavanger hver eneste dag. Biblioteket signaliserer at vi tilhører en sivilisasjon som bygger på idéer og idealer. «Bibliotekloven er en bærebjelke i det norske samfunn, og Sølvberget er en stolt bærer av samfunnsoppdraget. Vi er Stavangers dagligstue og vi har alltid plass til alle. Vi skal formidle de gode historiene og være en trygg veiviser i en informasjonsjungel som stadig vokser seg tettere. Vi presenterer et unikt produkt som aldri må tas for gitt, verken av ansatte eller bevilgende myndigheter». Smånytt Populært sted for innvandrere Biblioteket er en populær plass for både unge og eldre, nyankomne og etablerte innvandrere i Tromsø. Fagbøker om norsklæring og DVD er er mye utlånt, og det er mange som benytter seg av PC ene i biblioteket. I tillegg er det mange innvandrere som bruker biblioteket som en sosial møteplass. De sitter og prater eller spiller brettspill og PC-spill. Flere bruker leksehjelp og deltar på lesegruppa for kvinner. Grammatikkbøker og andre lærebøker i norsk er alltid utlånt. Brukerne låner også flere skjønnlitterære bøker nå enn før. Det ser ut til at innvandrerne selv introduserer biblioteket som et sosialt og inspirerende sted å være for nyankomne. Vi må utvikle biblioteket slik at det fortsetter å være et kjernepunkt i byen for denne gruppa. Mennesker fra andre land bosetter seg i Tromsø, Det kommer stadig nye brukere. De har svært ulike behov både for allmenne og mer tilrettelagte tjenester. De mer etablerte brukerne er en uvurderlig ressurs for biblioteket. De bidrar med oversettingsarbeid, veiledning og hjelp ved språkvanskeligheter, med arrangementer på ulike språk og med innkjøp av relevant litteratur. Dessuten skaper de et positivt og læringsrikt miljø for alle brukerne og alle de ansatte på biblioteket. De trodde ikke at jorda var flat Mennesket i middelalderen trodde slett ikke at jorden var flat, skrev forskningsbibliotekar i NB Benedicte Gamborg Briså i juni-utgaven av Aftenposten Innsikt. Det trodde man heller ikke i antikken. Grekerne visste at jorda var rund. Den lærde Erathostenes fra Kyrene, som ledet biblioteket i Alexandria på 200-tallet f.v.t., målte faktisk krumningen. Forestillingen om en rund jord går helt tilbake til Pytagoras (ca. 500 f.v.t.) At middelalderens tro på en flat jord er en myte, har vært kjent lenge. Men den har likevel holdt seg levende i mange fagmiljøer. - Myten stammer fra 1800-tallets syn på middelalderen som uopplyst, og heltedyrkelsen av Columbus, sier Benedicte. Så lenge fakta- og lærebøker bringer myten videre, kommer vi nok til å stri med den. bibliotekforum

8 Selge hele Det finnes dem som vil selge bibliotekene. Vi som elsker biblioteket bør våge å tenke tanken. Kanskje det mobiliserer til å foreta seg noe. Tekst: Tarjei Leer-Salvesen, journalist og glad bruker av mange bibliotekers tjenester Foto: Privat Hva er et bibliotek for noe? Dere som jobber der, har mange svar. Det klassiske svaret på utsiden, er at det er et hus med en stor samling bøker. Den forestillingen er snever og farlig for bibliotekets fortsatte eksistens. Jeg pleier å si at biblioteket er et av de fremste uttrykkene for sivilisasjonens utvikling. Det er et uttrykk for en genuin vilje til både å samle og å dele kunnskap. Samtidig, og dette er viktig, tror jeg neppe våre politikere ville etablert biblioteksystemet dersom det var en ny idé. Det ville være for dyrt. Tanken er for visjonær. Sentralt plasserte praktbygg fylt med bøker, musikk, film og aviser til fri benyttelse, finanisert av skattebetalerne i folkeopplysningens tjeneste. Nei, å starte et slikt prosjekt i dagens situasjon, med handlingsregel og eldrebølge, det hadde simpelthen ikke gått. Vi får være glade for at bibliotekene allerede finnes. Det handler om å videreutvikle dem. Det koster mindre penger, men ikke nødvendigvis mindre kreativitet. Det begynner å haste. For det vokser frem tanker nå om å få bibliotekene av banen. Noen politikere ønsker å privatisere driften og selge byggene. De anser det ikke som en offentlig oppgave å låne bort bøker, når bøker like gjerne kan leies ut slik mange tidligere gjorde med DVD-er. DVD-utleie eksisterte fortsatt som marked i Men allerede i 2013 er det borte, i alle fall i min hjemby Kristiansand. Nå snakker alle om strømming i stedet. Jeg er skeptisk til å følge strømmen, som et annet stykke drivved. Men la gå. Folk stemmer på disse politikerne. La oss ta forslaget på alvor. Vi som elsker biblioteket, kan ikke være så redde for å tenke litt bortover langs de veiene som nye ideer peker ut for oss. Hva tjener samfunnet på å selge byggene, auksjonere bort praktverkene og la en kommersiell aktør drifte en utleietjeneste for resten av bøkene? Kommunene ville utvilsomt kunne frigjøre kontanter ved salg av eiendom. Antagelig vil man kunne si opp en del bibliotekarer og frigjøre driftsmidler i hardt pressede budsjetter. Pengene trengs andre steder. Hva ville man så miste? Vi vil miste stedet som biblioteket representerer. Gjør det noe? Ja. Jeg er redd det er viktig. Biblioteket er et av de aller siste ikke-kommersielle samlingsstedene vi har igjen. Et sted for høytlesning, små utstillinger og en prat om litteratur. Kristiansand Folkebibliotek har den billigste kaffeautomaten i byen. Det er et pusterom, der byens tiggere kan trekke inn og varme seg og bla i avisa på linje med andre borgere. Og man ser verken opp eller ned på hverandre når man sitter i hver sin stol, med hver sin identiske kopp kaffe og hver sin avis. Her er man i felles ærend. Så er det bøkene. Noen av bøkene ville nok bli vanskeligere tilgjengelig. En kommersiell aktør vil ikke raskt kunne tilby alle titlene i Bibsys i en strømmetjeneste. Men man kan å se for seg en fremtid alt er digitalisert 8 bibliotekforum 6 13

9 skiten? og alt strømmes mot betaling. Man kan innvende at dette er det ikke alle som har råd til å bruke. Og det er riktig, men er det nå en menneskerett å få gratis bøker? Gratis film? Gratis musikk? Nei, dette er ingen menneskerett. Det har heller aldri vært hevdet i arbeidet for bibliotekene. Biblioteket er et samfunnsgode, et prosjekt for vårt felles beste. For å bli litt klokere. I mine øyne er det verste ved en privatisering at vi vil mister mange av bibliotekarene. Hvis vi skal sette vår lit til en kommersiell strømmetjeneste eller Google Books, forsvinner det beste på biblioteket. Og skal vi forsøke oss på en privat aktør som drifter biblioteket videre omtrent som før, da kan vi få situasjonen de har i USA. Der er færre av de ansatte bibliotekarer. Lønninger og pensjonsrettigheter hører til de viktigste innsparingene. Det er selvsagt penger å spare her. Men det går ut over rekrutteringen til yrket som utgjør kjernen i det sivilisasjonsbyggende prosjektet som bibliotekene er. Slik filmtjenesten Netflix fungerer, anbefaler den en film basert på noe den vet du allerede har likt. Ser du én western, får du anbefalt fem nye westerns. Slik er det ikke i møte med en bibliotekar på Folkebiblioteket. Der kan en gutt på elleve som leser «Gone»-bøkene bli møtt av et empatisk: «Jammen, du får ikke mareritt av de bøkene, da?» Og så blir han kanskje presentert for en helt annen forfatter som bibliotekaren har lest og tror er noe for akkurat denne gutten. Denne gutten føler seg sett og forstått i møte med bibliotekaren. Og kanskje kommer han ofte tilbake hit, på jakt eller kunnskap og underholdning, eller veiledning, eller bare trøst. Gode historier betyr noe. Og det gjør også de menneskene som ser deg, og skjønner hva du trenger. Kunne Google Books eller Netflix gjort det samme? Jeg tviler. Men det er mer: det viktigste er nok bibliotekarenes evne til å gjøre gode søk og tenke kildekritisk, som langt overgår de fleste journalister jeg kjenner. Evnen til å gjøre søk, formidle resultatet av søket sammen med en anbefaling og gjerne spre litt kunnskap om temaet er unik. De fleste bibliotekarer jeg har hatt gleden av å omgås, er kunnskapsrike og gode formidlere. De gjør oss klokere, både voksne og barn. Bibliotekarene er kjernen i folkebiblioteket. Hvis man ikke forstår det, men tenker på biblioteket som en database, da vil man ikke forstå hva man har å miste før det er for sent. Og jeg tror som sagt at dersom vi mister bibliotekene, har vi ikke politikere med vilje til å bygge dem opp på nytt. Hva bør man så gjøre? Jeg er medlem av Norsk Journalistlag. Der har vi i en rekke år følt oss presset på kvalitet og innhold. Noe blir bedre også, men det har vært en stigende uro blant mange av oss for at yrkesstanden vår ikke er nok opptatt av å forsvare kvaliteten. Presseorganisasjonene har lansert en egen kampanje for å heve kvalitetsfokuset. Journalistikken er under press. Fokus på kvalitet øker vår egen selvbevissthet og kampglød, og får kanskje noen av vennene våre til å ville forsvare oss. Selv har jeg valgt å bruke tid og krefter på en frivillig organisasjon ved siden av fagforeningsmedlemskapet. Den heter Stiftelsen for en kritisk, undersøkende presse (SKUP). Det jobbes på flere fronter for å heve det faglige nivået og bevisstheten. Vi trenger fagforeninger som jobber for rettighetene våre. Men vi må slåss for innholdet i faget også. Det gjør vi i fagforeningen, men ikke minst i hverdagen på arbeidsplassene våre. Jeg er altså ikke medlem av Norsk Bibliotekforening, som feirer jublieum nå. Men om jeg var det, ville jeg tenkt i disse baner. Det er kamp om hver krone i de offentlige budsjettene nå. Først handler det om det enkelte bydelsbibliotek og størrelsen på budsjettene. Etter hvert kan de komme til å dreie seg om bibliotekenes eksistens som oppgave for fellesskapet. Gratulerer med de første hundre årene! Ta opp kampen nå, og sørg for at det blir hundre nye gode år.

10 Man Manifest Manif t Manifest Manifest Manife t Manifest Manifest Manifest Manifes t Manifest Manifest Manifest Manifest Manifest st Manifest Manifest Manifest Manifest Manifest Manifest M st Manifest Manifest Manifest Manifest Manifest Manifest Manifest Ma st Manifest Manifest Manifest Manifest Manifest Manifest Manifest Manifest Man Ma st Manifest Manifest Manifest Manifest Manifest Manifest Manifest Manifest Manifes M est Manifest Manifest Manifest Manifest Manifest Manifest Manifest Manifest Manifes M est Manifest Manifest Manifest Manifest Manifest Manifest Manifest Manifest Manife M fest Manifest Manifest Manifest Manifest Manifest Manifest Manifest Manifest Manife M fest Manife Manifest I et jubileumsår kan det være på sin plass med en ny programerklæring et manifest for dagen og morgendagen. NBF har bedt seks personer, som alle er svært tydelig i det norske samfunnet, om å fortelle hva de mener og tror om bibliotekets rolle og oppgaver i dag og i fremtiden. Manife Manif Manif Mani Man Man Man Man Erik F. Øverland Sosiolog, forsker ved Institut Futur - Freie Universität Berlin Foto: Privat 1. Hva mener du er det viktigste bibliotekene bidrar med? Biblioteket er både kunst, kultur, informasjon og møteplass. Flerbrukshus og verdens beste søkemotor. Betydningen det har for barn og unge kan ikke overvurderes. Noen vokser opp i hjem fylt med bøker, aviser, musikk og film. Andre gjør det ikke, men på biblioteket har de tilgang til alt. Barn i en familie som lever under fattigdomsgrensa kan lese alle barnebøker de vil. Bibliotekene bringer også kunst- og kulturopplevelser ut i distriktene, ut til folket. Ikke bare gjennom bøker som står i hyllene, men gjennom opplesninger, debatter og andre arrangementer. Biblioteket er med på å utjevne sosiale forskjeller. Det er et vindu ut mot annen informasjon, andre tanker og andre verdener enn det du kjenner fra før. Fra forfatterhold ser vi også at bibliotekene bidrar til at det skapes ny litteratur. Både ved at de bidrar til økt lesing og synliggjøring av litteratur. Men også ved at innkjøpsordninger og innkjøp til enkeltbibliotek gjør det mulig for forfattere og forlag å skrive og utgi et bredt utvalg bøker som igjen kommer bibliotekbrukerne til gode. 2. Hva er den største utfordringen bibliotekene står overfor? Digitaliseringen og den pågående revolusjonen i den mediale hverdagen er i ferd med å påvirke oss på måter vi ennå ikke kan se konturene av. Å takle overgangen fra det klassiske skrevne ord til digital kunnskapsutvikling på en god måte er derfor helt avgjørende for bibliotekets framtid, og dets største utfordring i dag. Dette har ikke bare med teknologi å gjøre, men i langt større grad relevans. Visjonen om Biblioteket som arnestedet for innsikt, stedet du søker deg fram til hva andre har tenkt, der du finner kompetanser med høyt spesialiseringsnivå, må reformuleres og tilpasses nye tider. I mange land, også vårt eget, er bevilgninger til bibliotekene under press. Å tydeliggjøre relevans og sikre offensive investeringer i utviklingen av bibliotekene er kanskje viktigere nå enn det var da bibliotekene i sin tid så dagens lys. 3. Se 20 år frem. Hvilken rolle har bibliotekene? I 2033 er bibliotekene ennå ikke vesensforskjellige fra de vi har i dag, selv om de har endret seg en del. Det fysiske biblioteket, både de som er knyttet til utdannings- og forskningsinstitusjonene og de offentlige folkebibliotekene, er fremdeles rettet inn mot utlån og formidling av fysiske kunnskapsbærere, ikke bare bøker, men også film, musikk og en rekke andre produkter. Ny konserveringsteknologi, som bidro til et kvantesprang når det gjaldt beskyttelse, og et avansert satellittbasert registreringssystem, gjorde dette mulig. Dette har også bidratt at kunst i større grad kom ut av sin museale tilværelse for i større grad å spille en viktig rolle i folks liv. I tillegg til de fysiske bibliotekene har vi et globalt nettverk av virtuelle bibliotek, som både er spesialisert innenfor ulike fagområder og inngår i store kunnskapsallmenninger, på alle språk med alle mulige temaer. Tilgjengeligheten til disse er i dag standard i alle hjem via digipub som er en standard digital pakke myndighetene tilbyr alle borgere. Vi befinner oss nå i en tidlig post-internett epoke, og utforskningen av mulighetsrommet i dette nye digitale univers er fremdeles på begynnelsesstadiet. Dette gir biblioteket nye og meget spennende muligheter. 10 bibliotekforum 6 13

11 n anifest t Man Mani anifest t Manifest Manifest Manif st anifest Manifest Manifest Manifest Manife st anifest Manifest Manifest Manifest Manifest Manifes st Manifest Manifest Manifest Manifest Manifest st Manifest Manifest Manifest Manifest Manifest Manifest M est Manifest Manifest Manifest Manifest Manifest Manifest Manifest Ma est Manifest Manifest Manifest Manifest Manifest Manifest Manifest Manifest M fest Manifest Manifest Manifest Manifest Manifest Manifest Manifest Manifest M ifest Manifest Manifest Manifest Manifest Manifest Manifest Manifest Manifest M ifest Manifest Manifest Manifest Manifest Manifest Manifest Manifest Manifest M ifest Manifest Manifest Manifest Manifest Manifest Manifest Manifest Manifest ifest "Her ligger en stor kulturell og personlig skatt som jeg tror og håper at vi aldri utvikler oss bort fra". Manifest H.K.H. Kronprinsesse Mette-Marit 1. Hva mener du er det viktigste bibliotekene bidrar med? Det aller viktigste er at bibliotekene gjør litteratur tilgjengelig, både for voksne og barn. Bibliotekarene har dessuten en verdifull fagkunnskap. Det å gi veiledning i valg av litteratur til ulike formål, er et av bibliotekenes fineste tilbud. Samtidig ser vi at bibliotekene har blitt stadig viktigere som møteplasser, spesielt for ungdom. Det er rett og slett et godt sted å komme enten for å sitte i ro og lese aviser og bøker, gjøre skolearbeid eller treffe venner. Foto: Sølve Sundsbø 2. Hva er den største utfordringen bibliotekene står overfor? Digitaliseringen av litteratur er nok en utfordring for de fysiske bibliotekene. Samtidig kan dette like gjerne bidra til å styrke bibliotekene, fordi litteratur gjøres mer tilgjengelig for flere noe som forhåpentligvis stimulerer leselysten. For øvrig er det jo en utfordring at mange bibliotek ikke har de ressursene de trenger for å kunne gi publikum det tilbudet de ønsker. Bibliotekene er både litterære, sosiale og kulturelle møteplasser som jeg synes det er viktig å verne om. 3. Se 20 år frem. Hvilken rolle har bibliotekene? Jeg tror bibliotekene har en viktig plass også om 20 år. På tross av utviklingen innen digitalisering på alle plan tror jeg det vil gå en bevegelse også i motsatt retning: Den handler om å verdsette den fysiske boka, møter med fagfolk som kan veilede, opplevelsen av å dele litteratur, fortellingen, den muntlige tradisjonen. Her ligger en stor kulturell og personlig skatt som jeg tror og håper at vi aldri utvikler oss bort fra. Forts. neste side bibliotekforum

12 Manife Manifest Manifes t Manifest Manifest Manifest t Manifest Manifest Manifest Manifest M t Manifest Manifest Manifest Manifest Manifest M st Manifest Manifest Manifest Manifest Manifest Manifest Ma st Manifest Manifest Manifest Manifest Manifest Manifest Manifest Man st Manifest Manifest Manifest Manifest Manifest Manifest Manifest Manifest Manif Ma st Manifest Manifest Manifest Manifest Manifest Manifest Manifest Manifest Manifes M est Manifest Manifest Manifest Manifest Manifest Manifest Manifest Manifest Manifes M est Manifest Manifest Manifest Manifest Manifest Manifest Manifest Manifest Manife M fest Manifest Manifest Manifest Manifest Manifest Manifest Manifest Manifest Manife M fest Manife Manife Manif Manif Mani Man Man Man Man Manifest "Bibliotekets rolle som møteplass vil være enda viktigere om 20 år". Sigmund Løvåsen leder Den norske Forfatterforening Foto: Svein Erik Dahl 1. Hva mener du er det viktigste bibliotekene bidrar med? Biblioteket er både kunst, kultur, informasjon og møteplass. Flerbrukshus og verdens beste søkemotor. Betydningen det har for barn og unge kan ikke overvurderes. Noen vokser opp i hjem fylt med bøker, aviser, musikk og film. Andre gjør det ikke, men på biblioteket har de tilgang til alt. Barn i en familie som lever under fattigdomsgrensa kan lese alle barnebøker de vil. Bibliotekene bringer også kunst- og kulturopplevelser ut i distriktene, ut til folket. Ikke bare gjennom bøker som står i hyllene, men gjennom opplesninger, debatter og andre arrangementer. Biblioteket er med på å utjevne sosiale forskjeller. Det er et vindu ut mot annen informasjon, andre tanker og andre verdener enn det du kjenner fra før. Fra forfatterhold ser vi også at bibliotekene bidrar til at det skapes ny litteratur. Både ved at de bidrar til økt lesing og synliggjøring av litteratur. Men også ved at innkjøpsordninger og innkjøp til enkeltbibliotek gjør det mulig for forfattere og forlag å skrive og utgi et bredt utvalg bøker som igjen kommer bibliotekbrukerne til gode 2. Hva er den største utfordringen bibliotekene står overfor? Den største utfordringen er at de blir nedprioritert i for trange kommunebudsjetter. Alt det jeg fremhever under forrige spørsmål er avhengig av at biblioteket har åpent når brukerne kan benytte seg av tilbudet, at de har innkjøpsbudsjetter som kan fylle huset med innhold og at de kan ha kompetente ansatte som kan drive veiledning og formidling. 3. Se 20 år frem. Hvilken rolle har bibliotekene? Om 20 år har vi vært gjennom en større bibliotekreform. Biblioteket har fått en mer sentral rolle i lokalsamfunnet enn i dag. Bibliotekene er sikret med øremerkede statlige overføringer. Vi lever i 2013 i en økonomis gullalder som ikke vil vare evig. I en eventuell nedgangstid vil biblioteket være et satsningsområde for norske politikere som ser verdien av å satse på kultur og utdannelse, som ser at vekst er avhengig av kunnskap. Om 20 år er mange nye biblioteker bygd i nærheten av der folk ferdes mest. Hver skole vil ha et eget skolebibliotek med en egen bibliotekar og oppdaterte samlinger. Jeg tror bibliotekene vil ha samme rolle som i dag. Selv om mye vil skje digitalt, både utlån og informasjonsspredning, vil vi fortsatt trenge rommet eller huset vi kaller bibliotek. Og vi trenger menneskene som jobber der. Bibliotekets rolle som møteplass vil være enda viktigere om 20 år. 12 bibliotekforum 6 13 an

13 nif anifest t Manife Manife anifest t Manifest Manifest Manifes st anifest Manifest Manifest Manifest Manifest st anifest Manifest Manifest Manifest Manifest Manifest M st Manifest Manifest Manifest Manifest Manifest M st Manifest Manifest Manifest Manifest Manifest Manifest Ma est Manifest Manifest Manifest Manifest Manifest Manifest Manifest Man est Manifest Manifest Manifest Manifest Manifest Manifest Manifest Manifest M fest Manifest Manifest Manifest Manifest Manifest Manifest Manifest Manifest M ifest Manifest Manifest Manifest Manifest Manifest Manifest Manifest Manifest M ifest Manifest Manifest Manifest Manifest Manifest Manifest Manifest Manifest M ifest Manifest Manifest Manifest Manifest Manifest Manifest Manifest Manifest ifest "Tiden er inne for å samle alle gode krefter om et løft for bibliotekene både økonomisk og faglig". Manifest Ny giv for bibliotekene Anne Enger, fylkesmann, Akershus Foto: Jan Enoksen Bibliotekene lykkes godt med oppdraget. Tiden er å møte utfordringene. Det går for tregt med e-bokutlån. inne for økt satsning. Jeg tror bibliotekene kan se Prinsipielle spørsmål må avklares, inntjening sikres, med optimisme på framtida. kostnader fordeles. Her vil det trolig snart komme framtidsrettede og gode løsninger. Gratulerer til Norsk bibliotekforening med 100 år i kulturens tjeneste! Den nye formålsparagrafen sier: Folkebibliotekene skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig ifest 1. Hva mener du er det samtale og debatt. Denne visjonen må være en kjærkommen utfordring for bibliotekene. Å arbeide systema- viktigste bibliotekene bidrar med? Historien om folkebibliotekene er stolte fortellinger tisk og målbevisst for å nå nye grupper, å skape arenaer om kunnskapstørste barn av småkårsfolk, bønder og for samtale og debatt, det er å bygge demokrati! Det arbeidere fra bokfattige hjem, som søkte til bibliotekene. vil nok kreve mer utadrettet aktivitet, høyere profil og Folkebibliotekene ble bygd opp i alle kommuner i hele modig lederskap ved bibliotekene for å bli en slik uavhengig møteplass. Men det er nødvendig. Vi trenger landet. Det ga nærhet til folket, var fritt og tilgjengelig for alle. Det viktige gratisprinsippet ligger fast i ny arenaer for debatt - også for uenighet. Slik vil trolig formålsparagraf som ble vedtatt av Stortinget i vår. Det bibliotekene selv gjøre ønsket om flere litteraturhus er bra! overflødig. Bibliotekene representerer en veletablert landsomfattende infrastruktur, blodårene i det kulturelle systemet, 3. Se 20 år frem. og de har spilt en sentral rolle for dannelses- og opplysningsvirksomheten i Norge. Bibliotekene har også Livet leves lokalt. Kulturnasjonen bygges nedenfra. Hvilken rolle har bibliotekene? lyktes i å nå og tilby tjenester til nye grupper i vår stadig Jeg tror på et tredje kulturløft, et lokalt kulturløft, som mer mangfoldige befolkning. Til bibliotekene kan alle kan samle bred politisk støtte. Det vil gi nødvendig komme, få kompetent og vennlig formidling ved behov, styrke til den kulturelle grunnmuren, inkludert bibliotekene. eller ro og fred med tilgang til bøker, internett og andre medier om det er ønsket. Endringene i folkebibliotekloven betyr at viktige prinsipper opprettholdes, samtidig som det blir mindre 2. Hva er den største detaljstyring. Loven klargjør forhold mellom ulike nivåer utfordringen bibliotekene står overfor? i biblioteksystemet. Tiden er inne for å samle alle gode Digitaliseringen og ny teknologi krever endring i krefter om et løft for bibliotekene både økonomisk og tenkning og arbeidsform. Nå tas ny teknologi kontinuerlig i bruk. Det krever utstyr, kompetanse og økonomiske og for den lokale kulturen. faglig. Det er grunnlag for ny optimisme for bibliotekene satsning. E-boka er kommet for å bli. Det betyr neppe at Sammen bygger vi det nye Norge. papirboka blir borte, - begrepet det papirløse samfunn gir liten mening, men bibliotekene må settes i stand til Forts. neste side bibliotekforum

14 Manife Manifest Manifes t Manifest Manifest Manifest t Manifest Manifest Manifest Manifest M t Manifest Manifest Manifest Manifest Manifest M st Manifest Manifest Manifest Manifest Manifest Manifest Ma st Manifest Manifest Manifest Manifest Manifest Manifest Manifest Man st Manifest Manifest Manifest Manifest Manifest Manifest Manifest Manifest Manif Ma st Manifest Manifest Manifest Manifest Manifest Manifest Manifest Manifest Manifes M est Manifest Manifest Manifest Manifest Manifest Manifest Manifest Manifest Manifes M est Manifest Manifest Manifest Manifest Manifest Manifest Manifest Manifest Manife M fest Manifest Manifest Manifest Manifest Manifest Manifest Manifest Manifest Manife M fest Manife Manifest "Om 20 år vil bibliotekene være sterkere integrerte i sine moderinstitusjoner, enten dette er universiteter, høgskoler eller kommuner." Manife Manif Manif Mani Man Man Man Man Vigdis Moe Skarstein nasjonalbibliotekar Foto: Nasjonalbiblioteket 1. Hva mener du er det viktigste bibliotekene bidrar med? Bibliotekene er en viktig forutsetning for et demokratisk samfunn. I tillegg til utdanningsinstitusjonene og mediene er bibliotekene de institusjonene som bidrar sterkest til den kunnskap og informasjon som er nødvendig for den offentlige samtalen, for kommunikasjon og for den enkeltes evne til å orientere seg i det som skjer. Bibliotekene er en forlengelse av utdanning, en del av muligheten til livslang læring. Samtidig er bibliotekene et sted for kulturelle og sosiale opplevelser og blir i stadig større grad arena for arrangement, debatt og opplevelser. I bibliotekene er kunnskap og kultur to sider av samme sak. Det er en tilfredsstillende opplevelse for alle å ha kunnskap. Opplevelser er også en vei til kunnskap, selv om for eksempel det å lese en bok, oppleve teater, musikk eller eventyrstund, står på egne ben som viktige kulturelle og kunstneriske uttrykk uten pedagogisk formålstenking. Det moderne bibliotek er en arena hvor alle disse tilbud forenes. Bibliotekene er en arena med lav terskel for inngang til kvalitative opplevelser. Det vil alltid være behov for det. I bibliotekene kan en både få tilgang til og veiledning i bruk og opplevelser av alle typer medier, bøker, tidsskrifter, musikk, spill, video både fysisk og digitalt, både hver for seg og i kombinasjon. 2. Hva er de største utfordringene bibliotekene står overfor? Den største utfordringen bibliotek står overfor er å følge med i hvilke behov samfunnsutviklingen til enhver tid etterspør, og å greie å utvikle våre tilbud slik at de kan svare på nye krav. Det dreier seg både om å kunne være et sted for å tilby den kunnskap vi trenger som en del av den dannelsen et demokratisk samfunn etterspør, og å kunne svare på de stadig mer skreddersydde individuelle behov som uttrykkes av våre brukere. Det dreier seg om å være i forkant av hva slags forventninger brukerne og samfunnet har, enten det gjelder innhold i det som skapes i kunnskap og kultur, eller det gjelder hvilke medier dette skapes på. For øyeblikket er det viktig å være langt framme på det digitale området, men innenfor dette området endres tilbudene og måten å formidle på raskt, og snart vil det komme nye medier som vi ikke ser i dag. Få institusjoner sorterer og legger til rette så store mengder data som bibliotekene, og få andre institusjoner har derfor større behov og etter hvert bedre erfaring på hvordan det digitale og medier generelt kan utnyttes til formidling av kunnskap og kultur. Å kunne se framover og fornye seg betinger mot og evne til å tenke nye strukturer i samarbeid med andre innen kunnskaps- og kultursektoren, og det betinger kompetente ledere og fagfolk. Å legge til rette for det er i seg selv en utfordring. 3. Se 20 år frem. Hvilken rolle har bibliotekene? Når det gjelder det bibliotekene bidrar med, vil det være på de samme områdene om 20 år som i dag, men det vil skje i nye former og nye sammenhenger. Det vil også være nye tilbud om vi greier å posisjonere oss i forhold til ny etterspørsel på det digitale og multimediale området og som arenaer for kultur og kunnskap, både sosialt og profesjonelt. Om 20 år vil bibliotekene være sterkere integrerte i sine moderinstitusjoner, enten dette er universiteter, høgskoler eller kommuner. 14 bibliotekforum 6 13

15 nif anifest t Manife Manife anifest t Manifest Manifest Manifes st anifest Manifest Manifest Manifest Manifest st anifest Manifest Manifest Manifest Manifest Manifest M st Manifest Manifest Manifest Manifest Manifest M st Manifest Manifest Manifest Manifest Manifest Manifest Ma est Manifest Manifest Manifest Manifest Manifest Manifest Manifest Man est Manifest Manifest Manifest Manifest Manifest Manifest Manifest Manifest M fest Manifest Manifest Manifest Manifest Manifest Manifest Manifest Manifest M ifest Manifest Manifest Manifest Manifest Manifest Manifest Manifest Manifest M ifest Manifest Manifest Manifest Manifest Manifest Manifest Manifest Manifest M ifest Manifest Manifest Manifest Manifest Manifest Manifest Manifest Manifest ifest "Jeg ser for meg folkebibliotekene som lokale forsøksstasjoner og læringssentra". Manifest Erik Rudeng direktør Fritt Ord 1. Hva mener du er det viktigste bibliotekene bidrar med? I dag er det utvilsomt å forvalte bok- og mediesamlinger, avgjøre innkjøp og orientere publikum. 2. Hva er de største utfordringene bibliotekene står overfor? Å benytte effektivt den raskt stigende politiske og prinsipielle oppslutningen om folkebibliotekene til slagkraftig fornyelse. Inntil nylig var det ingen mangel på politikere og journalister som oppfattet bibliotekene nærmest som et passert stadium i den teknologiske utviklingen. Med Internet, Google, Kindle, Amazon etc ville enhver snart sitte på sin arbeidsplass eller i sitt hjem og besørge sin informasjonsinnhenting, lesning og anskaffelse av litteratur av alle slag. Ingen grunn til å blåse støvet av en institusjonsform som tiden hadde løpt fra. Disse tonene er nå stilnet eller stilt i bero. Det avhenger av at de politiske mulighetene konkretiseres og gripes. De mange årene med laber politisk interesse, særlig sentralt, men til dels også lokalt, har i mange bibliotek akkumulert behov for både vedlikehold og fornyelse, bygningsmessige tilpasninger til endrede funksjoner, teknologisk oppgradering og kompetanse- og organisasjonsmessig modernisering. Noe av denne mer avanserte planlegging må igangsettes fra sentrale organer, men mange initiativer kan og bør starte fra det enkelte bibliotek, fra kommuner og fylkeskommuner som ønsker å legge seg i forkant og tiltrekke seg ekstra ressurser. Jo før biblioteksprofesjonene selv utvikler egne ideer, lærer av kolleger andre steder og utformer prosjekter, planer og debatter, desto tidligere får politikere og myndigheter på ulike plan tankevekkende innspill å ta hensyn til. Mitt poeng: Den aller største utfordringen er å gripe den historiske muligheten nå til å få kanalisert en epokegjørende investering av oppmerksomhet og ressurser i bibliotek og bibliotekutdanning. 3. Se 20 år frem. Hvilken rolle har bibliotekene? Om 20 år? Jeg har lenge sett for meg bibliotekene som noen av de mest markante offentlige bygg vi skal ha i et lokalmiljø. For Foto: Oskar Kvasnes noen år siden ville mange ha bibliotek inn i kjøpesentra, som i dag mer og mer dominerer byer og tettsteder som provisoriske konsumpalasser. Ideen var at de skritt som slepte seg over uendelige innendørsveier, ikke skulle møte noen terskelhindringer før man skled videre inn i en upretensiøst intetsigende biblioteksalong som ikke skulle virke for fremmedartet, utfordrende, høytflyvende. Var det slik kulturarven skulle oppleves og tilegnes som alminnelighetens triumf? Og var det slik de fremtidsrettede informasjonsmulighetene skulle fascinere publikum til overskridende selvutvikling? Bibliotekene ble bare unntaksvis løftet opp i kunstmuseenes sfære de siste tiårene. Fordi de var folkebiblioteker, skulle de være lavmælte og folkelige, og ikke eksperimentelle, ekstraordinære, eksklusive: Slike merkelige steder som folk nettopp kommer langveisfra for å ta i bruk. Jeg ser for meg folkebibliotekene som lokale forsøksstasjoner og læringssentra. Steder som har langt mer avanserte informasjonsmedier enn noe privat hjem. Bibliotekarer, teknikere og veiledere som møter oss og setter oss på sporet. Steder som hyller bokkulturen og verdensarven. Bibliotekbygninger som har førsteklasses beliggenhet og inspirerende utforming. Som det politiske system har satt sin ærgjerrighet inn på. Verksteder for ukommersiell medieproduksjon og informasjonsformidling. Møtesteder for litteratur, studier, debatter, lokal samhandling. Mer og mer stiger svære NAV-bygg og konsum-eldoradoer opp som høydepunktene i det lokale bygningsmiljøet. Men vi må kunne drømme om at om 20 år spiller kunnskap, nyfikenhet, kommunikasjonsglede og ettertankens rom en større og tydeligere rolle. Selv vokste jeg opp med Soria Moria i Vogts gate på Torshov i Oslo, det var for ungdommen der filmhuset, Deichman, Skeids klubblokaler, storslagen uterestaurant og kafé dannet en enhet, i og omkring områdets mest slående symbolbygg. Siden ble biblioteket flyttet til kjøpesentret. Mitt blikk på de neste 20 år er farget av den erfaringen som så mange på ulike måter har hatt, av bibliotek som syntes. Bibliotek som betydde noe essensielt. En bibliotek-idé som nettopp nå igjen kan videreutvikles, nyskapes og gjøres til et bilde på et samfunn som gjør seg til noe mer enn et uendelig kjøpesenter. bibliotekforum

16 Lånekort til framti Det hoper seg opp på historiens skraphaug, nå skal også bibliotekene kastes der. Konservative kretser vil ha slutt på den markedsfiendtlige gratislesingen. Tekst: Sven Egil Omdal, Stavanger Aftenblad For en drøy uke siden skrev Kristian Meisingset at bibliotekene står for fall. De er håpløst akterutseilte i den digitale tidsalder, det finnes ingen løsning på problemet som e-boken representerer. Ikke kan bibliotekene låne ut de digitale bøkene gratis, da forsvinner markedet. Og ikke kan de låne dem ut mot betaling, da forsvinner også markedet. Digitaliseringen etterlater bibliotekene på historiens skraphaug, påsto han. Selv om Kristian Meisingset er kulturredaktør i Minerva, vet han lite om moderne bibliotek. Han er åpenbart heller ikke noen kapasitet innen moderne avfallshåndtering. I dag forsøker vi å gjenvinne skrapet. Det er heller ikke folkeopplysningens framtid som bekymrer Meisingset. Så lenge bibliotekene er der, er det vanskeligere for andre, private aktører å etablere seg på markedet, skrev han. Det kler et konservativt tidsskrift å bruke verdens eldste argument mot offentlige bibliotek. Hvorfor skal noen kjøpe pergamentruller hvis de kan rusle ned til Alexandria og lese dem kostnadsfritt? Beklager sarkasmen, men jeg tar dette personlig. Jeg var en bibliotekunge og tåler dårlig angrep på mitt andre barndomshjem. I det egentlige hjemmet var det for lite plass og nesten ingen bøker, ute var det som oftest stavangervær. Derfor søkte jeg nesten hver ettermiddag inn til reolene i byens store, kommunale bibliotek. De fleste ordene jeg kjenner, traff jeg der. Selv om jeg trodde at min ungdom var gitt meg til odel og eie, er det selvfølgelig en stund siden jeg snek meg til mykleriske opplevelser i den innerste lesekroken på Biblå. Nå sliter jeg min tredje Kindle. Jeg er storkunde på det digitale markedet. Mitt svik har likevel ikke utløst bibliotekets død. For 14 dager siden trykket Aftenposten en reportasje som, for ikke å ta for hardt i, totalt avliver Meisingsets påstander. I by etter by er erfaringene de samme, skrev avisen, når bøkene får nytt bibliotek rundt seg, eksploderer både besøk og utlån. Bydelsbiblioteket på Lambertseter doblet besøket det første året etter innflytting i nye lokaler. Samme utvikling finnes over hele landet, skrev avisen. Noen kommuner sparer seg til åndelig armod ved å stenge bibliotekene og bytte ut bibliotekarene med frivillige entusiaster. Det er som å gi Ungdommens Røde Kors ansvaret for primærhelsetjenesten. De kloke kommunene forstår hvordan ikke bare bøkene, men rommene mellom bøkene og kompetansen til dem som arbeider der, kan brukes til å skape samfunn. Biblioteket i Trondheim arrangerer 450 møter, opplesninger, konserter og debatter i året. I fjor kom det 1,1 millioner besøkende. Det er ikke Lerkendal eller Nidarosdomen som er byens viktigste offentlige arena. Ennå kryr det av bibliotekunger mellom bokhyllene, de ligger på golvet og erobrer verden, linje for linje. Men de har fått følge av en ny gruppe: somaliere som venter på tur ved pc-ene, afghanere som staver seg gjennom sine første norske bøker, tsjetsjenere i aviskroken og sinte syrere på debattmøtene. Bibliotekene er viktige flerkulturelle møteplasser. Det er med ord vi skal bekjempe både Fjordman og Ubaydullah Hussain, islamisten som vil ta jaktprøven på løpende jøder. For et par uker siden besøkte jeg Frier Barnet Peoples Library lengst nord i London. De lokale myndighetene hadde stengt den 80 år gamle institusjonen for å spare penger. Men en natt brøt åtte aktivister seg inn og okkuperte lokalene. Straks de åpnet dørene, strømmet lokalbefolkningen til med bokkasser. Etter noen dager sto det 5000 bind i de hyllene kommunen hadde tømt. Det er ingen mangel på e-bøker i London, men folk i Frier Barnet forstår at selv om nettet er globalt, er livet lokalt. Biblioteket er samfunn, mens e-boken er en vare (eller 16 bibliotekforum 6 13

17 den Med åpenhet skal vi forme fremtiden snarere en tjeneste. Du kjøper ikke en bok fra Amazon, du betaler for retten til å lese den). Meisingset fikk kompetent støtte fra Minervas redaksjonssjef, Eirik Vatnøy. Han innrømmer at bibliotekene nok kan være lokale institusjoner av en viss betydning, men de bør likevel oppgi kampen om e-bøkene, og i framtiden heller tenke mindre enn større, som han skrev. Så var da konservatismen endelig gjenkjennelig: Om de offentlige goder skal vi alltid tenke mindre. La det digitale markedet være i fred og aksepter at det kommer til å redusere både utlånsstatistikken og besøkene til de lokale bibliotekene, skrev Vatnøy. Han ba bibliotekarene bli ved sin lest, et uttrykk Johan Borgen en gang karakteriserte som det gjerrigste prinsipp i verden. Selvfølgelig er det komplisert å finne ut hvordan gratisprinsippet skal tilpasses en teknologi hvor både musikk, film og tekst kan leveres hvor som helst og når som helst fra dem som eier rettighetene. Men kapitulasjon er en elendig strategi. Det er ingen grunn til å gi markedet den fred Minervafolkene ber om. Okkupantene i London kaller seg geriljabibliotekarer. De fører oppholdende strid i ruinene av en politikk hvor nettopp markedet bestemmer. Kampen pågår også i Norge. Bergen offentlige bibliotek kommer til å ha søndagsåpent i vinter. For to uker siden startet alle bibliotekene på Agder kampanjen Døgnåpent bibliotek. Ett av dem er Vennesla bibliotek, kanskje det vakreste bygg som er oppført i Norge det siste tiåret. Det er bygget av kloke mennesker som vet at det lureste de kan gjøre, selv i e-bokens tidsalder, er å tenke større. (Innlegget har tidligere stått på trykk i Fædrelandsvennen) Følg på twitter.com/svelle Vi tror på ÅPENHET! ÅPENHET er en av våre viktigste ledestjerner i kontakten med våre brukere og samarbeidspartnere, og ikke minst i arbeidet med å utvikle et biblioteksystem som møter og former fremtiden: En fremtid i stadig endring - akkurat som oss. Velkommen i vårt fellesskap! MIKROMARC Bibliotekenes beste venn Bibliotekenes IT-senter AS Malerhaugveien 20 Pb Etterstad 0605 Oslo Tlf: Faks:

18 - Bibliotekene bør den fjerde Bibliotekarene bør forvalte internett, mener den finske forfatteren og debattanten Mikael Böök.

19 bli statsmakt I en verden der mektige nasjoner overvåker borgerne og multinasjonale korporasjoner prøver å få kontroll over informasjonsteknologien, bør bibliotekene gripe muligheten og skaffe seg større innflytelse på vegne av fellesskapet, hevder Mikael Böök. Tekst og foto: Mona Vaagan, frilansjournalist Bibliotekforum treffer den finske samfunnsviteren, forfatteren, internetteksperten og debattanten hjemme i Isnäs, som ligger ved Finskebukta sju mil øst for Helsingfors. Den dagen vi møtes, har varsleren Edward Snowden nettopp avslørt amerikanske myndigheters overvåking av internasjonal tele- og internettkommunikasjon. Böök frykter at det vi ser i Snowden-saken bare er begynnelsen på at stater tar seg til rette når det gjelder overvåking. - Jeg er redd for at dette etter hvert vil legaliseres, at det innføres lover som gir regjeringer økt myndighet til datainntrengning, sier Böök og legger til det er mange som har konstatert at Obama-administrasjonen er den klart verste når det gjelder behandlingen av varslere. - Flere av dem har det gått riktig ille med. Daniel Ellsberg (militæranalytikeren som i 1971 lekket de såkalte Pentagon Papers, om USAs krigføring i Vietnam) har sagt at hvis han hadde publisert The Pentagon Papers i dag, ville Obama ha krevd livstidsfengsel. Norge reddet bibliotekenes ære På det tidspunkt dette skrives, holder verden fremdeles pusten når det gjelder Snowden. Få toneangivende røster, ved siden av nettopp Daniel Ellsberg i en kronikk i Washington Post, har gitt den unge varsleren helhjertet støtte. Da det stormet som mest rundt WikiLeaks, var det mange som jobbet med det frie ord som burde ha kjent sin besøkelsestid og støttet organisasjonen offentlig, mener Böök. Blant synderne regner han også bibliotekarene. Med ett unntak, norske bibliotekarer. I sin ferske bok Biblioteksaktivisten framhever Böök den felles uttalelsen til støtte for WikiLeaks i 2010, som var underskrevet av Norsk Bibliotekforening, Norsk fagbibliotekforening, Bibliotekarforbundet og Fagforbundet. - Norge reddet æren til verdens bibliotekarer, sier han med et smil. Selv kaller Mikael Böök seg nettopp bibliotekaktivist. Det var journalister som først ga ham denne betegnelsen. Han syntes den passet godt og overtok den. Böök har blant annet vært leder for Folkets Bildningsförbund i Finland og var en av grunnleggerne av Medborgarorganisationernas Nyhetsbyrå. På 1990-tallet var han medansvarlig for å utstyre det første finske biblioteket, Helsingfors Stadsbibliotek, med en egen internettserver. Engasjementet for bibliotekene og bibliotekenes rolle i samfunnet vokste ut av alt dette, forteller Böök. - Folkeopplysning og bibliotek er nært beslektet. I Finland har disse institusjonene lenge vært under samme tak. Demokratiets forsvarere I Biblioteksaktivisten argumenterer han for at bibliotekene bør gis større makt, og representere en fjerde statsmakt, med lik status som den lovgivende, den utøvende og den dømmende makt. - Boka er et forsøk på å mane fram en endring på det konstitusjonelle planet. Nå tror jeg ikke at vi plutselig vil se en grunnlovsendring over natta. Men det er dit vi skal streve, sier Böök. - Så journalistene skal ikke lenger få være alene om å utgjøre den fjerde statsmakt? - Nei, de skal ikke få være alene. Men det har de heller aldri vært. De må grave et sted, og stedet de graver, er biblioteket. Jeg sammenlikner i boka de to yrkesgruppene journalister og bibliotekarer med angrepsspillere og forsvarere på et fotballag. Journalistene er angriperne mens bibliotekarene er forsvarerne, kanskje også målvakten! En slik arbeidsdeling skal fortsatt eksistere. Men jeg tror bibliotekets rolle er annerledes. Det er bibliotekets status som skal oppgraderes, sier Böök. Bibliotekarene må rett og slett begynne å se det som sin oppgave å forandre verden, mener han. Atomvåpen som Forts. neste side bibliotekforum

20 truer kloden, miljø- og klimaproblemer og utbredelsen av teknologi som gjør det lett for myndighetene å kontrollere sine borgere, alt dette er globale spørsmål som må løses på et globalt plan, hevder Böök. Blant annet av verdens bibliotekarer, ut fra hans tanke om at de er forsvarere av ytringsfrihet og demokrati. Noen bibliotekarer har også gjort dette, slår han fast. - Jeg har truffet flere bibliotekarer som har delt ut slagord av typen bøker ikke bomber. - Men er ikke det å bli fredaktivist å trekke bibliotekarrollen litt vel langt? Du understreker jo også i boka folkebibliotekets nøytrale rolle? - Jeg forsøker å takle dette spørsmålet ved å vise til World Social Forum (et globalt forum for sivile, ikke-statlige organisasjoner som arrangeres annethvert år), som til tross for alle sine brister er en betydelig politisk innovasjon. Her ser vi et konkret eksempel på begrepet Open Space. Vi kan stille spørsmål om det gjennom dette forumet skapes et rom for global demokratisering, et rom som ikke har eksistert tidligere, sier Böök. Globalt grasrotforum World Social Forum (WSF) ble arrangert første gang i 2001 i Porto Allegre i Brasil, med organisasjonen ATTAC som en av stifterne. I år ble det holdt i Tunis. Gjennom tallrike seminar og workshops diskuterte deltakerne tema som rettferdig skatt og nasjonal gjeldsproblematikk. WSF er viktig fordi det er blitt et alternativ til verdensomspennende kapitalistiske fora som World Economic Forum, hevder Mikael Böök. Hvis jeg forstår Böök rett, er World Social Forum relevant i biblioteksammenheng av to grunner. For det første fordi bibliotekene i likhet med WSF bør ha som funksjon å fremme kommunikasjon i samfunnet. For det andre fordi bibliotekene etter Bööks syn bør se det som sin oppgave å dokumentere og formidle det som skjer under WSF og i tilsvarende fora, fordi det er bibliotekenes oppgave å sørge for at viktig informasjon ikke blir utestengt eller ødelagt. - Ingen vil vel stille spørsmål ved at det som skjer under World Economic Forum skal dokumenteres! påpeker Böök. WSF hadde ifølge Böök ikke vært mulig å organisere uten internett, som ved å favne alle, i sin natur er demokratisk. Da blir det et grunnleggende problem at internasjonale teknologiske konsern og forlagshus forsøker å få kontroll over det digitale innholdet. Dette ser vi blant annet gjennom bibliotekenes utlån av e-bøker, hevder han. Böök viser til den finske e-bokløsningen som leveres gjennom foretaket elib, som er eid av forlag som Bonniers og Natur och Kultur. elib bruker Apples programvare. «Programmet inneholder de utlånsfunksjonene som bokindustrien tilbyr bibliotekene. Slik blir bibliotekene en slags andrehånds leietakere og informasjonsleverandører hos bokindustrien. De bibliotek som bygger på elib må betale 20 øre hver gang en bok 'lånes ut'. Jeg antar at det er derfor (bibliotekene) bare tillater 3 e-boklån per gang», skriver han i Biblioteksaktivisten. På denne måten sakker bibliotekene akterut, de inntar ikke en lederrolle, hevder han. - Jeg skulle ville presse dem til å gå tøffere til verks, sier Böök, som mener bibliotekene bør droppe for eksempel Apple-programvare og bruke egen eller åpen programvare som Linux. Forvaltere av internett Internett er ikke, slik mange lenge trodde, en konkurrent til bibliotekene, derimot en forlengelse av biblioteket, hevder Mikael Böök. Og hvem er bedre egnet til å forvalte internett, bedrive såkalt internet governance, enn bibliotekarene? Spør den finske forfatteren og debattanten. Forvaltningen av internett består av oppgaver som bibliotekarer er fortrolige med. Slik som å bevare, holde orden på, komplettere og spre informasjon. Det er ikke minst i egenskap av internettforvalter bibliotekene kan fylle sin rolle som fjerde statsmakt, mener Böök. I boka ender han opp med å kalle denne nye, fjerde statsmakten en konverserende statsmakt, der bibliotekenes oppgave er å tilrettelegge eller fasilitere den offentlige samtalen. - Nå er vi på vei mot en samfunnsorden hvor man fatter beslutninger på en annen måte, en kybernetisk orden der man kommer fram til hvilken retning man skal gå gjennom publisering, diskusjon, kritikk. Og det er bibliotekenes ansvar å hjelpe fram disse diskusjonene, sier han. På sikt tror Mikael Böök bibliotekene vil kunne klare å skape en motvekt mot de multinasjonale teknologigigantene. - Bibliotekene har mulighet til å gjøre det, fordi de til sammen danner en stor global nettverksorganisasjon. Se også: Mikael Böök (2013): Biblioteks-aktivisten. Essäer om makt och bibliotek i informationssamhället. Edizioni Artemisia. Les mer om Mikael Böök på hans hjemmeside kaapeli.fi/book. Open Access - det reneste gull, eller falske kilder - fake, crappy, spurious? seminar Alle bibliotek bygger opp tjenester og samlinger av digitale ressurser. Fiktive tidsskrifter, bøker produsert uten menneskelig medvirkning og falske forfatternavn finnes. Hvordan avsløre disse ressursene? og hvordan sikre at kvalitetsressurser velges inn? Kom på seminaret Du finner det i programmet til Bibliotekmøtet i Trondheim mars 2014

Orientering for driftskomiteen 10. desember 2014 ved Guri M. Sivertsen, Siri O. Bævre og Vivi-Ann S. Rotmo

Orientering for driftskomiteen 10. desember 2014 ved Guri M. Sivertsen, Siri O. Bævre og Vivi-Ann S. Rotmo Orientering for driftskomiteen 10. desember 2014 ved Guri M. Sivertsen, Siri O. Bævre og Vivi-Ann S. Rotmo 1 Myter om bibliotek Vi trenger ikke bibliotek, nå som all informasjon finnes på nettet. Vi trenger

Detaljer

DITT BIBLIOTEK DELTAGELSE - OPPLEVELSE KREATIVITET OG KUNNSKAP

DITT BIBLIOTEK DELTAGELSE - OPPLEVELSE KREATIVITET OG KUNNSKAP DITT BIBLIOTEK DELTAGELSE - OPPLEVELSE KREATIVITET OG KUNNSKAP UTVIKLINGSPLAN - - 2018 Innledning: Trondheim folkebibliotek består av hovedbiblioteket og fem bydelsbibliotek som er lokalisert på Byåsen,

Detaljer

DEICHMANSKE BIBLIOTEK

DEICHMANSKE BIBLIOTEK DEICHMANSKE BIBLIOTEK Deichmanske biblioteks strategi 2014 2018 BIBLIOTEK Biblioteket utvider våre horisonter og endrer våre liv. Det er en arena for kunnskap og inspirasjon. Det gir oss mennesker tilgang

Detaljer

Folkebibliotek. Slik: Ikke slik: Krysser du i feil rute, fyll inn hele ruten slik: og sett nytt kryss i riktig rute. Din bakgrunn og erfaring

Folkebibliotek. Slik: Ikke slik: Krysser du i feil rute, fyll inn hele ruten slik: og sett nytt kryss i riktig rute. Din bakgrunn og erfaring Folkebibliotek I innbyggerundersøkelsens første del svarte du at du hadde erfaring med et folkebibliotek i løpet av de siste 12 månedene. Har du brukt flere folkebibliotek, så svar ut fra din erfaring

Detaljer

1989: BIBSYS fornyer seg

1989: BIBSYS fornyer seg 1989: BIBSYS fornyer seg Av: Jorunn Alstad BIBSYS Biblioteksystem ble tatt i bruk som husholdningssystem for bibliotekene ved NTH og det Kgl. Norske Vitenskapers Selskap i 1976. BIBSYS utviklet seg imidlertid

Detaljer

STRATEGIPLAN 2016-2020

STRATEGIPLAN 2016-2020 STRATEGIPLAN 2016-2020 1. Bakgrunn Utviklingen av bibliotekene det neste tiåret vil forme ikke bare biblioteket, men også ideen om hva biblioteket er i hele dette århundret. Folkebibliotekene står sterkt

Detaljer

Spørreundersøkelse vedrørende bibliotek - en utfordring til Vestfolds lokalpolitikere fra NBF avd. Vestfold. Lardal. Nøtterøy. Høyre.

Spørreundersøkelse vedrørende bibliotek - en utfordring til Vestfolds lokalpolitikere fra NBF avd. Vestfold. Lardal. Nøtterøy. Høyre. Spørreundersøkelse vedrørende bibliotek - en utfordring til Vestfolds lokalpolitikere fra NBF avd. Vestfold Er ditt parti fornøyd med standarden på biblioteket i deres kommune? Ønsker ditt parti å satse

Detaljer

Innledning om samlingsutvikling. Deichmanske, 04. november 2011

Innledning om samlingsutvikling. Deichmanske, 04. november 2011 Innledning om samlingsutvikling Copyright. http://www.runeguneriussen.no/ Deichmanske, 04. november 2011 Jannicke Røgler, Buskerud fylkesbibliotek Mål for møtet: Økt refleksjonsnivå om kassering og samlingsutvikling

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Digital og/eller analog skoledag?

Digital og/eller analog skoledag? Digital og/eller analog skoledag? Mitt navn er (som sagt) Odin Hetland Nøsen. Jeg er for tiden rådgiver hos skolesjefen i Randaberg, og har tidligere vært ITkonsulent på den gang Høgskolen i Stavanger,

Detaljer

Sak 2013-35: Kampanje for journalistikken - invitasjon

Sak 2013-35: Kampanje for journalistikken - invitasjon Norsk Redaktørforening Styremøte 2013-06-11 AJ Sak 2013-35: Kampanje for journalistikken - invitasjon Norsk Journalistlag (NJ) tok i april initiativet til et møte mellom de ulike medieorganisasjonene,

Detaljer

Lyrikk, takk! Folkebibliotekenes samfunnsoppdrag - formidlingsoppgaver og tiltak. Hilde Ljødal

Lyrikk, takk! Folkebibliotekenes samfunnsoppdrag - formidlingsoppgaver og tiltak. Hilde Ljødal Lyrikk, takk! Folkebibliotekenes samfunnsoppdrag - formidlingsoppgaver og tiltak Hilde Ljødal Seniorrådgiver, Sekretariat for bibliotekutvikling Nasjonalbiblioteket sbu@nb.no Trondheim, 14. Aktuelle punkter:

Detaljer

NORSK FAGRÅD FOR MDD. HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8

NORSK FAGRÅD FOR MDD. HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8 NORSK FAGRÅD FOR MDD HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8 Norsk fagråd for MDD er et rådgivende organ som har som formål å følge opp

Detaljer

E-bøker og bibliotek: Hva er egentlig problemet? Når kan du låne en e-bok i ditt lokale bibliotek? Hva har skjedd de siste årene?

E-bøker og bibliotek: Hva er egentlig problemet? Når kan du låne en e-bok i ditt lokale bibliotek? Hva har skjedd de siste årene? E-bøker og bibliotek: Hva er egentlig problemet? Når kan du låne en e-bok i ditt lokale bibliotek? Hva har skjedd de siste årene? Vigdis Moe Skarstein NBF Bergen 8.4. Innlegg til debatt Nasjonalbiblioteket

Detaljer

God smak og kvalitet eller det folk vil ha? Roswitha Skare Universitetet i Tromsø

God smak og kvalitet eller det folk vil ha? Roswitha Skare Universitetet i Tromsø God smak og kvalitet eller det folk vil ha? Samlingsutvikling i folkebibliotek Roswitha Skare Universitetet i Tromsø Hva er samlingsutvikling? handler om å ta avgjørelser om hva å ta inn like mye som om

Detaljer

SLUTTRAPPORT FOR PROSJEKTET AKTIVT UTADVENDT

SLUTTRAPPORT FOR PROSJEKTET AKTIVT UTADVENDT SLUTTRAPPORT FOR PROSJEKTET AKTIVT UTADVENDT Navn på prosjektet: Aktivt utadvendt Støtte fra Nasjonalbiblioteket: kr 110 000 Ansvarlig kontaktperson: Richard Madsen 33064152. richard.madsen@holmestrand.kommune.no

Detaljer

Undersøkelse for Stavanger Bibliotek Jakten på ikke-brukeren

Undersøkelse for Stavanger Bibliotek Jakten på ikke-brukeren Undersøkelse for Stavanger Bibliotek Jakten på ikke-brukeren April 2007 Om undersøkelsen Bakgrunn Biblioteket ønsker å kartlegge hvorfor enkelte ikke bruker biblioteket. I forkant ble det gjennomført fokusgrupper

Detaljer

Stein er seksjonssjef ved Seksjon for kultur- og vitenskapshistorie, og dermed både for Gunnerusbiblioteket på Kalvskinnet, og Dorabiblioteket.

Stein er seksjonssjef ved Seksjon for kultur- og vitenskapshistorie, og dermed både for Gunnerusbiblioteket på Kalvskinnet, og Dorabiblioteket. Stein Olle Johansen Fortalt til: Eva Sauvage Stein er seksjonssjef ved Seksjon for kultur- og vitenskapshistorie, og dermed både for Gunnerusbiblioteket på Kalvskinnet, og Dorabiblioteket. Jeg begynte

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Ny Regjering - ny politikk?

Ny Regjering - ny politikk? Ny Regjering - ny politikk? Ny regjering - ny politikk? Partienes programmer Regjeringserklæringen Politiske signaler (utspill m.m.) Oppsummering Arbeiderpartiet Ruste opp bibliotekene slik at de tilfredsstiller

Detaljer

Litteraturen viser vei til debatten (Ref #ccd20ccf)

Litteraturen viser vei til debatten (Ref #ccd20ccf) Litteraturen viser vei til debatten (Ref #ccd20ccf) Søknadssum: 55 000 Varighet: Ettårig Kategori: Innsatsområder Biblioteket som møteplass Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Moss bibliotek /

Detaljer

Innspill til Kulturutredningen 2014

Innspill til Kulturutredningen 2014 1 Innspill til Kulturutredningen 2014 Fra Norsk Forfattersentrum ved styreleder Line Baugstø Norsk Forfattersentrum er en medlemsorganisasjon som ble stiftet i 1968 av forfatterne selv. Pr. 15. mars 2012

Detaljer

Markedskrefter i endring

Markedskrefter i endring Markedskrefter i endring Søkemotorer, det nye biblioteket? Morten Hatlem, adm dir Sesam Media AS Sesam konsept Har ca. 650.000 unike brukere i uka Alltid mest informasjon, så oppdatert som mulig og så

Detaljer

Økt digital deltagelse med biblioteket

Økt digital deltagelse med biblioteket Økt digital deltagelse med biblioteket Ulike eksempler på opplæring og veiledning i IKT for ikke-digitale Folkebibliotekene i Bergen, Trondheim og Stavanger Sverre Helge Bolstad, Lars Abrahamsen, Liv Edel

Detaljer

Kulturutredningen 2014 Høringssvar fra Bokhandlerforeningen

Kulturutredningen 2014 Høringssvar fra Bokhandlerforeningen Kulturutredningen 2014 Høringssvar fra Bokhandlerforeningen Om Bokhandlerforeningen Bokhandlerforeningen er den samlende bransjeforeningen for alle som driver detaljhandel av bøker som eget forretningsområde

Detaljer

KULTURHUSENE SOM KULTURPOLITISK REDSKAP FOR KULTURELT MANGFOLD. Marianne Telle

KULTURHUSENE SOM KULTURPOLITISK REDSKAP FOR KULTURELT MANGFOLD. Marianne Telle KULTURHUSENE SOM KULTURPOLITISK REDSKAP FOR KULTURELT MANGFOLD NORSK KULTURFORUMS LANDSKONFERANSE 2008 PROFESJONALITET OG MANGFOLD Marianne Telle Nestleder i Kulturhusstyret i Tromsø Administrerende direktør

Detaljer

VISJON Bibliotekets faglige styrke og relevans bidrar til å gjøre BI til en ledende europeisk handelshøyskole HANDELSHØYSKOLEN BI BIBLIOTEKET

VISJON Bibliotekets faglige styrke og relevans bidrar til å gjøre BI til en ledende europeisk handelshøyskole HANDELSHØYSKOLEN BI BIBLIOTEKET VISJON Bibliotekets faglige styrke og relevans bidrar til å gjøre BI til en ledende europeisk handelshøyskole HANDELSHØYSKOLEN BI BIBLIOTEKET August 2008 Foto: Jurgita Kunigiškyt Foto: Kai Myhre Daglig

Detaljer

Innfallsvinkel: Helse- og omsorg har i sine utredninger forutsatt at biblioteket flyttes ut fra sykehjemsbygget

Innfallsvinkel: Helse- og omsorg har i sine utredninger forutsatt at biblioteket flyttes ut fra sykehjemsbygget Delutredning 2 Kuplanær/FDV Tjenestestruktur - Aure Folkebibliotek, lokaler Tustna Innfallsvinkel: Helse- og omsorg har i sine utredninger forutsatt at biblioteket flyttes ut fra sykehjemsbygget Bibliotekets

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin Til styremøte, arbeidsdokument pr 14.06.2011 STRATEGISK PLAN 0. VERDIER Strategisk plan 2011-15 bygger på vår Kultur og merkeplattform som ble etablert høsten 2009. Vår virksomhetside og våre verdier er

Detaljer

EBØKER PÅ BIBLIOTEKET. om et prosjekt, en del trusler og mange muligheter

EBØKER PÅ BIBLIOTEKET. om et prosjekt, en del trusler og mange muligheter EBØKER PÅ BIBLIOTEKET om et prosjekt, en del trusler og mange muligheter OM PROSJEKTET nasjonalt pilotprosjekt for utlån av ebøker i første omgang: norsk skjønnlitteratur støttet av ABM-utvikling første

Detaljer

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER BAMSEBU BARNEHAGE SA Læring har lenge vært et viktig tema i barnehagen. Barna skal gjennom årene de går her bli godt forberedt til å møte skolen og den mer formelle undervisningen

Detaljer

Danningsperspektivet i lærerutdanninga i en stadig økende digital hverdag

Danningsperspektivet i lærerutdanninga i en stadig økende digital hverdag Danningsperspektivet i lærerutdanninga i en stadig økende digital hverdag (Og om bevissthet i arbeidet med å utnytte det som er bra, og ta avstand fra skit n ) Arve Thorshaug, pedagog og studieleder Grunnskolelærerutdanningen

Detaljer

- kommunikasjonsstrategi for barnevernet 2008 2011

- kommunikasjonsstrategi for barnevernet 2008 2011 Et åpent barnevern - kommunikasjonsstrategi for barnevernet 2008 2011 Innhold 1. Innledning 1 2. Nå-situasjon 2 3. Mål for kommunikasjon om barnevernet 3 4. Ambisjoner, utfordringer og løsninger 3 1. Alle

Detaljer

Skrivekurs for ungdom Tirsdag 19.01, 26.01 og 02.02 kl. 18.00 20.15 NB: Kurset er fulltegnet. Januar og februar

Skrivekurs for ungdom Tirsdag 19.01, 26.01 og 02.02 kl. 18.00 20.15 NB: Kurset er fulltegnet. Januar og februar Januar og februar Skrivekurs for ungdom Tirsdag 19.01, 26.01 og 02.02 kl. 18.00 20.15 NB: Kurset er fulltegnet Skrivekonkurranse for ungdom: vinn en ipad Air 2 Unge mellom 13 og 17 år inviteres til skrivekonkurranse!

Detaljer

Forskningsjournalistikk i Adresseavisen

Forskningsjournalistikk i Adresseavisen Forskningsjournalistikk i Adresseavisen Mediehuset Adresseavisen Adresseavisen Leserdekning på nett, print og dobbeldekning (Tall i tusen) Leser kun papir Dobbeldekning, leser begge medier Leser kun nett

Detaljer

BIBSYS Ask Bibliotekets søkesystem - hvordan finne/søke etter litteratur

BIBSYS Ask Bibliotekets søkesystem - hvordan finne/søke etter litteratur BIBSYS Ask Bibliotekets søkesystem - hvordan finne/søke etter litteratur Hvor finner du BIBSYS Ask? Side 2 Hvordan søke i Enkelt søk? Side 3 Hvordan søke etter bøker/titler? Side 3-4 Hvordan søke etter

Detaljer

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år Sted: Hammerfest, Arktisk kultursenter 13/11/2011 Kunst og kultur skal være tilgjengelig for alle - men er alt like viktig for alle, og skal alle gå på ALT? Dette var utgangspunktet

Detaljer

1 Fylkesbiblioteket i Akershus Trondheimsveien 50 E Postboks 85 2027 Kjeller Tlf. 64 84 08 50

1 Fylkesbiblioteket i Akershus Trondheimsveien 50 E Postboks 85 2027 Kjeller Tlf. 64 84 08 50 FOLKEBIBLIOTEKSTATISTIKK 2013 - AKERSHUS Fylkesbiblioteket i Akershus (FiA) og Nasjonalbiblioteket (NB) har sett på folkebibliotekstatistikken for 2013. I dette skrivet viser vi til resultater fra sammenstillinger

Detaljer

Høring Strategi for digitale læringsressurser for grunnopplæringen, universitets- og høyskolesektoren og voksnes læring

Høring Strategi for digitale læringsressurser for grunnopplæringen, universitets- og høyskolesektoren og voksnes læring Utdannings- og forskningsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref.:200500144 Vår ref.:05/6/vl Oslo 25.02.05 Høring Strategi for digitale læringsressurser for grunnopplæringen, universitets-

Detaljer

Hele Gjøvik leser! Samarbeids- og utviklingsmidler for 2011. Opplysninger om søker. Mål for prosjektet. Prosjektbeskrivelse. Søknadssum 200 000 kroner

Hele Gjøvik leser! Samarbeids- og utviklingsmidler for 2011. Opplysninger om søker. Mål for prosjektet. Prosjektbeskrivelse. Søknadssum 200 000 kroner Hele Gjøvik leser! Søknadssum 200 000 kroner Opplysninger om søker Organisasjonsnavn Gjøvik bibliotek Adresse Kauffeldts plass 1, Serviceboks 2810 Gjøvik Organisasjonsnummer 940155223 Hjemmeside http://www.gjovik.kommune.no/eway/default.aspx?pid=276&trg=main

Detaljer

Bysentra ligger i ruiner!

Bysentra ligger i ruiner! OK Bysentra ligger i ruiner! Gatene ligger tomme og forlatte Attraktive lokaler står ledige Om de leies ut, er det ikke akkurat til H&M Årsaken til elendigheten er selvfølgelig kjøpesentrene - De har ødelagt

Detaljer

Bokmerke Norden (Ref #971e8461)

Bokmerke Norden (Ref #971e8461) Bokmerke Norden (Ref #971e8461) Søknadssum: 50 000 Varighet: Ettårig Kategori: Innsatsområder Biblioteket som møteplass Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Sølvberget KF, Stavanger bibliotek og

Detaljer

Det digitale Nasjonalbiblioteket Digitalisering i NB

Det digitale Nasjonalbiblioteket Digitalisering i NB Det digitale Nasjonalbiblioteket Digitalisering i NB - eller: finnes det ikke på nett, finnes det ikke i det hele tatt Svein Arne Brygfjeld Nasjonalbiblioteket Tidene skifter vi skal endres Nasjonalbiblioteket

Detaljer

Lesersørvis i folkebibliotek (Ref # )

Lesersørvis i folkebibliotek (Ref # ) Lesersørvis i folkebibliotek (Ref #18419887) Søknadssum: 395 000 Varighet: Toårig Kategori: Innsatsområder Leseløftet 2010-2014 Nye formidlingsmetoder Samarbeid og partnerskap Opplysninger om søker Organisasjonsnavn

Detaljer

Bibliotekplan for Nordkapp bibliotek 2006-2010

Bibliotekplan for Nordkapp bibliotek 2006-2010 Bibliotekplan for Nordkapp bibliotek 2006-2010 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning -------------------------------------------------------------------------- 3 1.1 Hva sier loven?-------------------------------------------------------------------

Detaljer

Tematikk og prioriteringer

Tematikk og prioriteringer Strategi 2011-2014 Tematikk og prioriteringer FNs arbeid for fred og sikkerhet, menneskerettigheter og utvikling er FN-sambandets satsningsområder. I den neste fireårsperioden vil FN-sambandet prioritere:

Detaljer

IFLA/UNESCOs SKOLEBIBLIOTEKMANIFEST

IFLA/UNESCOs SKOLEBIBLIOTEKMANIFEST IFLA/UNESCOs SKOLEBIBLIOTEKMANIFEST 2 SKOLEBIBLIOTEKETS ROLLE I UTDANNING OG LÆRING FOR ALLE IFLA/UNESCOs SKOLEBIBLIOTEKMANIFEST Skolebiblioteket formidler informasjon og tanker som er avgjørende for å

Detaljer

To Samstemt!e prioriteringer for statsbudsjettet 2011

To Samstemt!e prioriteringer for statsbudsjettet 2011 To Samstemt!e prioriteringer for statsbudsjettet 2011 1 Samstemt! spiller videre Vi vil jobbe for bedre vilkår for utøvere og artister slik at de skal få bedre utviklingsmuligheter og få muligheten til

Detaljer

ÅRSRAPPORT FOR NORD-SØR BIBLIOTEKET 2006

ÅRSRAPPORT FOR NORD-SØR BIBLIOTEKET 2006 ÅRSRAPPORT FOR NORD-SØR BIBLIOTEKET 2006 Nord-Sør biblioteket Nord-Sør biblioteket ble opprettet høsten 1993, som ett av tre nasjonale kompetansebibliotek. Biblioteket ble finansiert som et prosjekt fram

Detaljer

Medier og kommunikasjon

Medier og kommunikasjon Medier og kommunikasjon Gausdal videregående skole Trenger Oppland 80 nye journalister hvert år? Trenger Oppland 80 nye filmfolk hvert år? Oppland trenger: «Fremtidens samfunn vil ha behov for arbeidskraft

Detaljer

Bibliotek i badedrakt (Ref #1318599633462)

Bibliotek i badedrakt (Ref #1318599633462) Bibliotek i badedrakt (Ref #1318599633462) Søknadssum: 100000 Kategori: Fritt forsøk Varighet: Ettårig Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Froland bibliotek / 946439045 Postboks 34 4855 Froland

Detaljer

Lærerutdanning som del av norsk utdanningsforskning. Programstyreleder / Professor Elaine Munthe

Lærerutdanning som del av norsk utdanningsforskning. Programstyreleder / Professor Elaine Munthe Lærerutdanning som del av norsk utdanningsforskning Programstyreleder / Professor Elaine Munthe Utfordringer og muligheter for lærerutdanningene i lys av Forskningsrådets satsinger de siste ti årene. Forskningsrådets

Detaljer

Veilederen gir en nærmere beskrivelse av NY!-sonene og aktivitetene i prosjektet Ny i Buskerud, og hvordan de kan tilpasses ulike bibliotek.

Veilederen gir en nærmere beskrivelse av NY!-sonene og aktivitetene i prosjektet Ny i Buskerud, og hvordan de kan tilpasses ulike bibliotek. Vedlegg 1 Veileder Veilederen gir en nærmere beskrivelse av NY!-sonene og aktivitetene i prosjektet Ny i Buskerud, og hvordan de kan tilpasses ulike bibliotek. Drammen bibliotek Drammen bibliotek er samlokalisert

Detaljer

E-bøker! Seniornett Larvik 26. mai 2014. Rigmor Haug Larvik bibliotek

E-bøker! Seniornett Larvik 26. mai 2014. Rigmor Haug Larvik bibliotek E-bøker! Seniornett Larvik 26. mai 2014 Rigmor Haug Larvik bibliotek Hva er e-bøker? Definisjon Hvilken duppedings for å lese e-bøker? Nettbrett, lesebrett, smarttelefoner, pc Kjøpe e-bøker Ett eksempel

Detaljer

Å starte med hasjavvenning-i fremgang og motgang

Å starte med hasjavvenning-i fremgang og motgang Å starte med hasjavvenning-i fremgang og motgang -Min oppvåkning, reisen ut av tåka. Startet med en hellig overbevisning om at hasj var bra for meg. Begynte i RIO mens jeg enda røkte hasj. Fikk tilgang

Detaljer

«Hva kjennetegner det moderne bibliotek?» Lars Egeland Granitol 27.1.2016

«Hva kjennetegner det moderne bibliotek?» Lars Egeland Granitol 27.1.2016 1 FEBRUARY, 2016 «Hva kjennetegner det moderne bibliotek?» Lars Egeland Granitol 27.1.2016 1 FEBRUARY, 2016 Hva er et bibliotek? Hvilket bibliotek er Norges største, eller minste? 1 FEBRUARY, 2016 Bibliotek

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

høye mål. Økede midler til den kunstneriske virksomheten gir oss mulighetene.

høye mål. Økede midler til den kunstneriske virksomheten gir oss mulighetene. 30 H E N I E O N S T A D K U N S T S E N T E R SVEIN AASER FOTO:STIG B. FIKSDAL DnB NOR SPONSOR FOR HENIE ONSTAD KUNSTSENTER KARIN HELLANDSJØ Samarbeidsavtalen DnB NOR har inngått med Henie Onstad kunstsenter

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter Bakgrunn UKM har siden starten i 1985 vokst enormt, og bygget opp en landsomfattende virksomhet. Hvert år deltar ca 25 000 ungdommer på 380 lokalmønstringer. Et bredt spekter av kulturuttrykk har en arena

Detaljer

DKNVS Meddelelser No. 9. DKNVS mot 2020. Strategidokument ISBN 978-82-93175-00-1 ISSN 1890-081X

DKNVS Meddelelser No. 9. DKNVS mot 2020. Strategidokument ISBN 978-82-93175-00-1 ISSN 1890-081X DKNVS Meddelelser No. 9 DKNVS mot 2020 Strategidokument ISBN 978-82-93175-00-1 ISSN 1890-081X Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS) Administrasjon pr. juni 2011: Generalsekretær: Kristian Overskaug

Detaljer

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017 Prinsipprogram Human-Etisk Forbund 2013 2017 Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet er en demokratisk medlemsorganisasjon basert på et bredt frivillig engasjement fra medlemmer

Detaljer

Presentasjon Landsmøtet Svolvær

Presentasjon Landsmøtet Svolvær Presentasjon Landsmøtet Svolvær Red kvalitet Hva er det Petersplassen Tilnærming Folk kjenne seg igjen Dette landsmøtet har på mange og ulike måter konkludert med det samme: I fremtiden skal vi leve av

Detaljer

Innst. 175 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:79 S (2013 2014)

Innst. 175 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:79 S (2013 2014) Innst. 175 S (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen Dokument 8:79 S (2013 2014) Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Hur finansiera och driva open accesstidskrifter

Hur finansiera och driva open accesstidskrifter Hur finansiera och driva open accesstidskrifter vid ett universitet? Kungliga biblioteket, Stockholm 25. oktober 2012 Jan Erik Frantsvåg Open Access-rådgiver Universitetsbiblioteket i Tromsø Litt om meg

Detaljer

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning «Digitalisering åpner for at kunnskap blir tilgjengelig

Detaljer

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder TRE RÅD FOR VIDEREKOMNE http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning I denne e boken skal jeg ta for meg tre råd for hvordan man kan komme videre, gitt at man har det grunnleggende på plass. Dette er altså

Detaljer

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle.

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. OM NAVNET «OK FOTO».., OK Foto. - Stemmer det. Husker du

Detaljer

Visjon kommentarer til utkastet og/eller evt. forslag til alternativ formulering

Visjon kommentarer til utkastet og/eller evt. forslag til alternativ formulering Høringssvar fra Fellesadministrasjonen: 06.04.16 Visjon kommentarer til utkastet og/eller evt. forslag til alternativ formulering Et ungt og innovativt universitet med et regionalt og globalt engasjement.

Detaljer

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Kjære lærer s. 3 Oversikt over Det magiske klasserommet fred s. 4-7 Aktuelle kompetansemål s. 7 Undervisningsopplegg

Detaljer

Elevens ID: Elevspørreskjema. 4. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

Elevens ID: Elevspørreskjema. 4. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Elevens ID: Elevspørreskjema 4. årstrinn Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement Copyright IEA, 2005

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

Ideer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn. Fortsatt rom for lesing hjemme

Ideer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn. Fortsatt rom for lesing hjemme Ideer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn Fortsatt rom for lesing hjemme Leseutviklingen fortsetter De første skoleårene lærte barnet ditt å lese. Men leseferdighet utvikles ikke en gang for alle.

Detaljer

TIMSS & PIRLS 2011. Spørreskjema for elever. 4. trinn. Bokmål. Identifikasjonsboks. Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger

TIMSS & PIRLS 2011. Spørreskjema for elever. 4. trinn. Bokmål. Identifikasjonsboks. Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger Identifikasjonsboks TIMSS & PIRLS 2011 Spørreskjema for elever Bokmål 4. trinn Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger ILS Universitetet i Oslo 0317 Oslo IEA, 2011 Veiledning I dette heftet

Detaljer

Strategi for Universitetsbiblioteket i Nordland 2012-2016

Strategi for Universitetsbiblioteket i Nordland 2012-2016 Strategi for Universitetsbiblioteket i Nordland 2012-2016 Gitte Kolstrup Universitetsbiblioteket i Nordland 09.08.2012 Innholdsfortegnelse Visjon...3 Satsingsområder...3 Satsingsområde 1: tilpasning...4

Detaljer

LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD

LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD 1 2 LM-SAK 5/15 LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 Saksutredning Vi som arbeider med barn, unge og voksne under

Detaljer

Den andre litteraturen

Den andre litteraturen Forord Den andre litteraturen Av Knut Olav Åmås Redaksjonen i Cappelen Damm og jeg som bokens redaktør har hatt klare ambisjoner med denne antologien. Med Signatur skal talentfulle skrivende få vise for

Detaljer

Hjelpekorps? Spesialutgave! Norges Røde Kors Hjelpekorps. Tema: Frivillighet i endring

Hjelpekorps? Spesialutgave! Norges Røde Kors Hjelpekorps. Tema: Frivillighet i endring Mai 2001 Hjelpekorps? Norges Røde Kors Hjelpekorps Tema: Frivillighet i endring Spesialutgave! Hvilken kurs skal hjelpekorpsene velge? Foto: Stig M. Weston 2 Norges Røde Kors er nå midt oppi et stort dugnadsarbeid

Detaljer

Studietur til Stockholm og København 17. 18.juni 2014

Studietur til Stockholm og København 17. 18.juni 2014 Studietur til Stockholm og København 17. 18.juni 2014 Tio Tretton, Kulturhuset Sköndal folkebibliotek Stockholms Stadsbibliotek Rentemestervej bibliotek Kulturhuset Valby Vigerslev bibliotek Tio Tretton

Detaljer

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN.

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. RETNINGSLINJER FOR ARBEIDET I SYKEHUSBARNEHAGEN. FORMÅL: Barnehagelovens formålsparagraf er slik: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse

Detaljer

Soneplan for Rød sone

Soneplan for Rød sone Soneplan for Rød sone Barnets tid-ditt og mitt ansvar 2012/2013 BARNEHAGENS SAMFUNNSMANDAT Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

TIMSS & PIRLS 2011. Spørreskjema for skolene. 4. trinn. Bokmål. Identifikasjonsboks. Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger

TIMSS & PIRLS 2011. Spørreskjema for skolene. 4. trinn. Bokmål. Identifikasjonsboks. Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger Identifikasjonsboks TIMSS & PIRLS 2011 Spørreskjema for skolene Bokmål 4. trinn Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger ILS Universitetet i Oslo 0317 Oslo IEA, 2011 Spørreskjema for skolene

Detaljer

Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 KUNNSKAP KULTUR NYSKAPING

Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 KUNNSKAP KULTUR NYSKAPING Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 KUNNSKAP KULTUR NYSKAPING STRATEGI FOR UTVIKLING AV BIBLIOTEKET 2011-2015 Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 er forankret i Strategisk plan

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Anettes KJØREPLAN for markeringen av forskningsenhetens 5års-jubileum 26.09.07

Anettes KJØREPLAN for markeringen av forskningsenhetens 5års-jubileum 26.09.07 Anettes KJØREPLAN for markeringen av forskningsenhetens 5års-jubileum 26.09.07 Kl 12.15 Programmet ledes av Anette Strømsbo Gjørv og forskningsleder Sissel er vertinne i timen 11. 30 12.15 og tar ansvar

Detaljer

Kunsten å velge bok (Ref #1308049190366)

Kunsten å velge bok (Ref #1308049190366) Kunsten å velge bok (Ref #1308049190366) Søknadssum: 64000 Kategori: Ny formidling Varighet: Ettårig Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Bergen Offentlige Bibliotek, Oasen filial / 964338531 Folke

Detaljer

Bruk av ny og eksperimentell barnelitteratur i praksis

Bruk av ny og eksperimentell barnelitteratur i praksis Bruk av ny og eksperimentell barnelitteratur i praksis Bergen, 7. mars 2008 Trude Hoel Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking Eksperimentell barnelitteratur, forsøk på en definisjon bryter

Detaljer

Vestfold fylkesbibliotek

Vestfold fylkesbibliotek Vestfold fylkesbibliotek Brukerundersøkelse 2013 Kvantitativ telefonundersøkelse Mai-juni 2013 Om undersøkelsen Oppdragsgiver, metode og utvalg: På vegne av Vestfold fylkeskommune ved Vestfold fylkesbibliotek

Detaljer

Opplæringsplan i bibliotekbruk

Opplæringsplan i bibliotekbruk Opplæringsplan i bibliotekbruk Arne-Harald Steilbu Vertskommuneprosjektet 2014 Opplæringsplan i bibliotekbruk Vertskommuneprosjektet 2014 Side 1 112111 Forord Prosjektet «Vertskommunesamarbeid i biblioteksektoren

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

IKT og bibliotek. Kristiansand folkebibliotek og Vest-Agder fylkesbibliotek. Fylkeshuset 27.11.2012

IKT og bibliotek. Kristiansand folkebibliotek og Vest-Agder fylkesbibliotek. Fylkeshuset 27.11.2012 IKT og bibliotek Kristiansand folkebibliotek og Vest-Agder fylkesbibliotek Fylkeshuset 27.11.2012 Dagens plan Kl. 9.00 9.15 oppmøte og kaffe Kl. 09.15 10.15 teoretisk tilnærming til veiledning med fokus

Detaljer

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune Plan for Den Kulturelle Skolesekken Steigen kommune Oppvekst, 8283 Leinesfjord tlf: 75 77 88 08 1 INNLEDNING Hva er den Kulturelle Skolesekken? Den kulturelle skolesekken er en nasjonal satsing som har

Detaljer

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2 Brukerundersøkelsen 2014 Tusen takk for god oppslutning på årets brukerundersøkelse. Bare to besvarelser som uteble, og det er vi fornøyde med Vi tenkte å ta for oss alle spørsmålene i brukerundersøkelsen

Detaljer

Elev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

Elev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Elev ID: Elevspørreskjema 8. årstrinn Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement Copyright IEA, 2005 Veiledning

Detaljer