Fra kredittkrise til finanskrise til økonomisk krise. Visjon

Transkript

1 Årsrapport 1

2 Visjon Fra kredittkrise til finanskrise til økonomisk krise Sparebank 1 Nøtterøy Tønsberg skal være den ledende lokalbanken i Tønsbergområdet for privatkunder og bedrifter. Adm. banksjef Bjørn R. Engaas Innhold Hovedtall... 4 Styrets årsberetning Redegjørelse om eierstyring og selskapsledelse...13 Resultatregnskap...14 Balanse Kontantstrømanalyse Noter Erklæring fra styrets medlemmer og daglig leder Revisjonsberetning for Årsberetning fra kontrollkomiteen for...34 Grunnfondsbevis...34 Utvidet samarbeid med First Securities Banken er klimanøytral Tillitsvalgte i banken SpareBank 1 Alliansen Det startet høsten da prisen på penger som bankene lånte inn, steg kraftig. Det fortsatte utover våren med et økende antall bekymringsmeldinger internasjonalt. Flere og flere banker rapporterte om problemer med å skaffe seg kreditt fra långivere. Likevel var de fleste økonomer enige om at det så ut til å være overkommelige problemer og i hvert fall ville de ikke i nevneverdig grad ramme Norge. Fra september i fjor endret situasjonen seg radikalt. Kredittkrisen ble akutt, og også norske banker merket at det ble svært vanskelig å skaffe seg kreditt. Publikum ble redde for sine sparepenger i bankene, og etter hvert måtte myndighetene både berolige folk flest og bevilge krisepakker. Det ble vanskeligere flere steder å få lån. Kredittkrisen var i ferd med å bli en generell finanskrise som rammet flere og flere bedrifter og privatpersoner. Her i banken merket vi også at det ble mye dyrere å låne inn penger i kapitalmarkedet. Likevel var ikke problemene merkbare på langt nær i samme omfang som mange andre steder. Og kundene hadde tiltro til at banken var solid. Innskuddene økte betydelig! Kundene merket også at vi kunne fortsette den grunnleggende bankaktiviteten omtrent som før. På senhøsten var det klart for de fleste at internasjonal økonomi var i alvorlig ulage. Børsene raste, og verdien på aksjer, obligasjoner og andre typer finansielle papirer stupte. Finanskrisen var for alvor et faktum. Denne delen av krisen har rammet alle banker også Sparebank 1 NøtterøyTønsberg på den måten at vi har måttet skrive ned verdien på våre finansielle investeringer. Så langt er det meste av dette papirtap, men det påvirker likevel bankens regnskap for. Bankdriften var meget god gjennom fjoråret, men de regnskapsmessige nedskrivningene gjorde at overskuddet ble langt dårligere enn forventet. Vi har likevel god grunn til å tro at store deler av disse nedskrivningene vil bli nettopp papirtap, og at verdiene dermed kommer tilbake over tid. Bankenes situasjon er nå i det store og hele avklart på den måten at de klarer å skaffe seg det som trengs av penger i markedet, men prisen er fortsatt høy. Ved inngangen til 29, er det en annen fare som truer. Kredittkrisen som ble en generell finanskrise, er nå ferd med å bli en realøkonomisk krise. Mange bedrifter sliter, og antall konkurser øker. Dermed stiger også arbeidsløsheten, og de stadige negative nyhetene skaper uro og frykt hos mange. Dette merkes også i Vestfold, men i vårt distrikt er vi bedre stilt enn flere andre steder. Næringslivet og arbeidsmarkedet er ikke dominert av én stor hjørnestensbedrift. Det gjør at ringvirkningene av problemer i én bedrift blir mindre. Likevel er det en alvorlig økonomisk situasjon, og dessverre tyder mye på at det vil fortsette slik gjennom hele dette året og kanskje også store deler av neste år. Samtidig er det grunn til å peke på at langt fra alt er svart. Svært mange bedrifter går fortsatt bra, de fleste vil beholde jobben og ha en god lønnsutvikling og når finansmarkedene har falt, byr det seg også mange investeringsmuligheter. Her i banken er vi trygge på at vi også fremover skal kunne drive godt til beste for både kunder, eiere og lokalsamfunn. Vi ønsker å være offensive og se muligheter. Samtidig må vi være realistiske og tilpasse oss en krevende økonomisk situasjon som vil vare en god stund til. 2 3

3 Hovedtall Resultatsammendrag (hele tusen kroner) % % Netto rente og provisjonsinntekter , ,83 Sum andre inntekter , ,66 Sum inntekter , ,49 Sum driftskostnader , ,51 Resultat før tap , ,98 Tap på utlån, garantier mv 7 733, ,4 Nedskr./reversering av nedskr. og gev./tap på vp , ,11 Resultat etter tap 9 734, ,83 Skattekostnad 4 149, ,24 Resultat 5 585, ,59 Lønnsomhet Egenkapitalavkastning 1) 1,36 % 8,8 % Kostnadsprosent 2) 56,65 % 6,52 % Balansetall (hele tusen kroner) Brutto utlån til kunder Brutto utlån til kunder inkl. SpareBank 1 Boligkreditt Innskudd fra kunder Styrets årsberetning Innskuddsdekning 59,82 % 6,39 % Utlånsvekst (brutto) siste 12 mnd. 11,69 % 15,3 % Utlånsvekst inkl.sparebank 1 Boligkreditt 15,27 % 19,96 % Innskuddsvekst siste 12 mnd. Gjennomsnittlig forvaltningskapital Forvaltningskapital Tap og mislighold Tapsprosent utlån 3) Misligholdte eng. i % av brutto utlån Andre tapsutsatte eng. i % av brutto utlån Soliditet Kjernekapitaldekning Kapitaldekning Kjernekapital Netto ansvarlig kapital Beregningsgrunnlag Basel I Beregningsgrunnlag kredittrisiko Basel II Totalt kapitalkrav Basel II Kontor og bemanning Antall kontor Antall årsverk i bankdriften 1) Resultat etter skatt i prosent av gjennomsnitlig egenkapital 2) Sum driftskostnader i prosent av sum driftsinntekter 1,65 % ,18 %,51 %,5 % 14,82 % 14,82 % ,9 14,93 % ,5 %,57 %,6 % 14,67 % 14,67 % ,6 Etter en historisk lang periode med god vekst har det siste året vært preget av økonomisk uro. Internasjonalt begynte problemene å vise seg høsten, men helt til sommeren hadde vi begrenset føling med nedturen i Norge. Høsten ble av mange opplevd som en endeløs rekke av negative økonomiske signaler. Det spesielle med krisen i var først og fremst omfanget at så mange negative ting skjedde samtidig og med så stor hastighet. Allerede for et år siden konstaterte banken at vi merket ringvirkninger av den internasjonale krisen med utspring i det amerikanske boligmarkedet. Det hadde allerede skjedd en markant økning i kredittpåslag på foretaksobligasjoner generelt som i sin tur førte til nedskrivninger på obligasjonsporteføljen i banken. Samtidig hadde prisen på kreditt gjennom innlån til bankene økt betydelig fra august. Nedskrivninger på obligasjoner og høyere pris på innlån gav grunnlag for å slutte at det ved inngangen til var større usikkerhet enn vanlig for den økonomiske utviklingen. Konsekvensen av hendelser som for alvor slo inn fra september, var det likevel de færreste som forutså og krisen i finansmarkedene har gått både dypere og bredere enn alle indikasjoner for et år siden. På Oslo Børs ble mer enn 14 selskaper halvert i verdi, og hovedindeksen falt med 54 % i løpet av året. Mer enn 1.1 milliarder kroner forsvant fra Oslo Børs fra slutten av mai til begynnelsen av oktober. Det globale aksjemarkedet falt til sammenligning med vel 4 %. I juli var oljeprisen nesten 15 dollar pr. fat, ved årsskiftet hadde den falt til omtrent 4 dollar pr. fat, og dette har dyp innvirkning på børsen i Norge. Ett av de mest skjellsettende trekk høsten, og som skapte grunnlaget for mye av panikken i de internasjonale markedene, inntraff da amerikanske myndigheter lot investeringsbanken Lehman Brothers gå konkurs 15. september. Dette førte umiddelbart til en kraftig økning i pengemarkedsrentene, det tok vekk tilliten 3) Netto tap i prosent av gjennomsnittlig brutto utlån 4 Hovedtall Styrets årsberetning 5

4 Egenkapital Millioner kr mellom bankene og gjorde at bankene ble svært tilbakeholdne med å låne penger til hverandre. Likviditetstørken skapte alvorlige forstyrrelser i den finansielle systemet og usikkerhet om flere banker ville kunne gå over ende. Slik var ikke situasjonen her fordi banken på det tidspunkt ikke trengte å gå ut i markedet for å refinansiere obligasjonslån. Likevel ga det grunnlag for en viss nødvendig innstramning i bankens kredittpolitikk for å bremse veksten slik at man ikke på et senere tidspunkt skulle kunne komme i en situasjon der det kunne bli vanskelig å hente tilstrekkelig likviditet i markedet. Myndighetenes ulike pakker og signaler i de fleste land, inklusiv Norge, om at bankene ville bli tilført likviditet ved behov, bidro til å roe denne situasjonen utover senhøsten. Ulike lands signaler om at innskuddene til folk flest i bankene er sikre, bidro også til å senke frykten for en bankkollaps. For bankene også bankene i Norge er likviditetssituasjonen mindre prekær enn i oktober/ november, men prisen på innlån til bankene er fortsatt høy. Ved inngangen til 29 begynner vi for alvor å se de realøkonomiske konsekvensene av finanskrisen. Konkurser og arbeidsledighet vil slå ut i de fleste land. Det vil i økende grad også skje i Norge og i Vestfold, men det er grunn til å håpe at virkningen av statlige krisepakker for å stimulere økonomien kan dempe de mest alvorlige effektene på den hjemlige økonomien. Vurdering av bankens egen kredittportefølje tar høyde for at også den regionale økonomien i sentrale Vestfold vil merke nedgangstidene, men så langt ser det ut til at de aller fleste både bedrifter og personkunder vil ha grunnlag for å klare seg på en fornuftig måte. Virksomheten i Bankdriften i SpareBank 1 Nøtterøy Tønsberg var svært positiv i på tross av finanskrisen som er beskrevet foran. Banken hadde et vesentlig bedre resultat før tap og skatt enn noen gang tidligere. I kroner var resultatet 52,7 millioner mot 41,9 millioner året før. Nedskrivninger på verdipapirer og tap trekker imidlertid resultatet kraftig ned. Nedskrivninger på verdipapirer er ført med 31,8 millioner kroner, og tap er regnskapsført med 7,7 millioner kroner. Bare mindre deler av disse nedskrivninger og tap er realisert. Skattekostnaden er beregnet til 4,1 millioner kroner og overskudd etter skatt til 5,6 millioner kroner. Styret er tilfreds med resultatet av bankdriften, men er ikke tilfreds med nivået på bankens overskudd for. Bankens forvaltningskapital økte med 11,8 % i. Brutto utlån økte med 11,7 % i bankens balanse. I tillegg overførte banken netto 214 millioner kroner til Sparebank 1 Boligkreditt AS. Den samlede veksten i utlån utgjorde dermed 15,3 % som er 4,7 % lavere enn fjoråret. Bankens innskudd var noe lavere enn foregående år med en tolvmåneders vekst på 1,7 % mot 14,9 % året før. Rentenettoen i kroner var 15,1 millioner høyere i sammenlignet med tilsvarende tidspunkt i. Rentenettoen endte på 1,93 % i forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital som er en bedring på,1 prosentpoeng sammenlignet med. Selv om utlånene har økt mer enn innskuddene, var behovet for økt opplåning i fremmedkapitalmarkedet bare 275 millioner kroner sammenlignet med nivået i. Hovedgrunnen er økte overføringer av lån til boligkreditt. De relative driftskostnadene er redusert som forventet gjennom året. I forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital utgjorde driftskostnadene 1,42 % mot 1,51 % foregående år. Ved utgangen av utgjorde kostnader i prosent av inntekter 56,6 %. Det er 3,9 prosentpoeng lavere enn foregående år. I kroner økte kostnadene med 4,5 millioner. Bankens regnskap er for belastet med 7,7 millioner kroner i tap på utlån, kreditter, osv. Dette inkluderer gruppenedskrivninger både på personmarked og bedriftsmarked og individuelle nedskrivninger. Grunnlaget for nedskrivninger og tap er den gjennomgang som gjøres hvert kvartal av bankens portefølje av personmarkedsog bedriftsmarkedsengasjementer samt beregnet grunnlag for gruppevise nedskrivninger basert på sannsynlige, men ikke inntrufne tapshendelser. Brutto misligholdte lån har økt betydelig sammenlignet med, men ligger lavere ved utgangen av året sammenlignet med nivået pr. 3. kvartal. Det skyldes aktivt arbeid med flere utsatte engasjementer som ikke lenger er i mislighold. De største regnskapsmessige nedskrivningene kommer i bankens portefølje av verdipapirer (obligasjoner, grunnfondsbevis og aksjefond) samt en eierpost i et delvis eid eiendomsmeglerselskap der posten ble solgt i desember. Samlede nedskrivninger på verdipapirer er ført med 31,8 millioner kroner. Den vesentligste delen av dette er urealiserte nedskrivninger og henger sammen med kravet om å føre finansielle aktiva til virkelig verdi. Banken har i motsetning til en del andre banker ikke hatt anledning til å benytte seg av de endrede reglene for reklassifisering av verdipapirer ført som handelsportefølje til portefølje for hold til forfall. En slik adgang ville i betydelig grad ha redusert den regnskapsmessige effekten av nedskrivninger på verdipapirer. Bankens soliditet er fortsatt meget god. Kapitaldekningen ved årsskiftet utgjør så vidt under 15 % en økning på vel,7 prosentpoeng sammenlignet med året før. Banken har et overskudd av ansvarlig kapital på 195 millioner kroner i forhold til lovens minstekrav på 8 % av vektet beregningsgrunnlag før tilskudd fra årets overskudd. Sparebank 1 Nøtterøy Tønsberg vil fortsatt bygge på nøkterhet og tradisjonelle sparebankverdier som nærhet til kunden, korte beslutningsveier, god rådgivning med kunden i fokus, et klart ønske om å bidra til lokaløkonomisk utvikling med en moderat samlet risikoprofil. Banken opplever fortsatt at samarbeidet i SpareBank 1 Alliansen er nyttig og viktig for bankens videre utvikling og drift. Disponering av årets resultat Styret foreslår at årets overskudd disponeres slik: Avsetning til utbytte på grunnfondsbevis... kr Overført til bankens fond... kr Sum disponert... kr Styret mener årsberetningen gir et rettvisende bilde av virksomheten for. Utbytte til grunnfondsbeviseierne Disponeringen av overskuddet følger styrets policy for utbyttepolitikk: SpareBank 1 Nøtterøy Tønsberg har som mål å oppnå en inntjening som gir eierne god og sikker avkastning på investert kapital. Utbyttet avhenger av det resultat banken oppnår hvert år. Avsetninger til eller trekk på et utjevningsfond vil bli vurdert i forhold til resultatet av driften hvert år og grunnfondsbeviseiernes langsiktige interesser. Det er ønskelig at utbyttet over tid avspeiler grunnfondsbeviseiernes andel av egenkapitalen. Som hovedregel skal grunnfondsbeviseierne gis fortrinnsrett ved emisjoner. SpareBank 1 Nøtterøy Tønsberg ønsker at ansatte og tillitsvalgte skal være eiere av grunnfondsbevis. Resultatutviklingen (fjorårets tall i parentes) Netto rente og provisjonsinntekter Netto rente og provisjonsinntekter utgjorde 93,27 millioner kroner (78,14) som er en økning med 19,4 % sammenlignet med året før. I prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital økte rentenettoen med 1 punkter gjennom året til 1,93 % ved utgangen av. Rentemarginen (kundemarginen) som er forskjellen mellom gjennomsnittlig veide utlånsog innskuddsrenter, endte på 2,42 % som er 7 punkter høyere enn ved inngangen til året. Netto andre driftsinntekter Netto andre driftsinntekter, det vil si provisjonsinntekter fra betalingsformidling, salg av fond, forsikring m.v. samt utbytte, endte på 28,2 millioner kroner (28,) som er på samme nivå som året før og noe under forventningene ved inngangen til året. Utviklingen skyldes bl.a. verdiregulering på derivater og prisjustering på gebyrinntekter. Driftskostnader Samlede driftskostnader i var 68,8 millioner (64,3). Det er 7,1 % høyere enn året før, men omtrent som budsjettert. Driftskostnadene Driftsresultat før skatt Millioner kr. 5 38,3 4 35,6 31, , Styrets årsberetning Styrets årsberetning 7

5 utgjorde 1,42 % (1,51) av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Driftskostnader i prosent av inntekter var 56,7 % (6,2). Lønn og generelle administrasjonskostnader økte med 3,3 millioner kroner. På grunn av fallet i rentenivået har banken lagt til grunn en reduksjon i avkastningen på oppsparte pensjonsmidler og tilsvarende diskonteringsrente for å beregne nåverdi av fremtidige pensjonsforpliktelser i den ytelsesbaserte delen av pensjonsordningen. Generelle administrasjonskostnader økte med ca. 1, millioner kroner, mens lønnskostnader økte med ca. 2,3 millioner kroner. Tap og nedskrivninger Styret legger vekt på at Sparebank 1 Nøtterøy Tønsberg skal ha en moderat risikoprofil. Låne og garantiporteføljen er gjennomgått og vurdert i samsvar med retningslinjer fra Kredittilsynet. Bankens administrasjon gjennomgår fire ganger årlig låneporteføljene innen henholdsvis privat og bedriftsmarkedet med konkret vurdering av tapsutsatte engasjementer med etterfølgende innstilling overfor styret når det gjelder tapsføring og nedskrivninger. Låneporteføljene risikoklassifiseres i henhold til risikoklasser og godhetsklasser som viser tæringsevne. Prinsippene for behandling av misligholdte lån og tilhørende nedskrivninger fremgår av note 2. Det er etter styrets oppfatning etablert tilfredsstillende interne kontrollrutiner. Banken hadde i netto tap på utlån og garantier på 7,7 millioner kroner (1,9). Styret har vurdert at det ikke er behov for ytterligere nedskrivninger på nåværende tidspunkt gitt den utlånsportefølje banken har. Gruppenedskrivninger utgjør 13,7 millioner kroner (9,1) som er,3 % av brutto utlån (,22). Individuelle nedskrivninger var ved utgangen av på 4,6 millioner kroner (1,6). Samlede nedskrivninger utgjør dermed 18,3 millioner kroner. Styret kjenner for øvrig ikke til at banken har andre utsatte engasjementer som det er sannsynlig vil påføre banken store tap de nærmeste år. Det vise for øvrig til note 2. Egenkapitalavkastning Egenkapitalavkastingen endte på 1,4 % (8,8). Årets egenkapitalavkastning må sees i lys av årets betydelige nedskrivninger på verdipapirer. Eierandeler i felleskontrollert virksomhet Banken har eierandeler i Samarbeidende Sparebanker AS og Samarbeidende Sparebanker Bankinvest AS. Investeringene er i regnskapet vurdert til kostpris. I SpareBank 1 Gruppen AS forventes et negativt resultat etter skatt i på 88 millioner kroner. Underskuddet er i sin helhet knyttet til datterselskapet SpareBank 1 Livsforsikring. Alle øvrige datterselskaper i konsernet leverer positive resultater i. Samarbeidende Sparebanker har en eierandel i SpareBank 1 Gruppen på 19,5 %, mens bankens eierandel i Samarbeidende Sparebanker AS utgjør 6,25 %. Dette ville for banken medført en negativ resultatandel på 9,85 millioner kroner. I forbindelse med overtakelsen av Glitnir Bank ASA, nå BN Bank ASA, er det vurdert en badwill på 415,4 millioner kroner i Samarbeidende Sparebanker Bankinvest AS. Bankens eierandel i dette selskapet er 4,5 %, slik at bankens andel av badwill er 18,7 millioner kroner. En inntektsføring av badwilll fordelt over 3 år, samt andel av resultatet i selskapet, ville i, hensyntatt kort eiertid, tilsi en inntektsføring på,22 millioner kroner. Siden investeringene i Samarbeidende Sparebanker AS og Samarbeidende Sparebanker Bankinvest AS er vurdert til kostpris, blir bankens resultatandel i disse selskapene ikke konsolidert inn i bankens regnskap. Balansen Forvaltningskapital Bankens forvaltningskapital ved utgangen av var 5.211,8 millioner kroner (4.656,7). Det er en økning på 555,1 millioner kroner eller 11,9 %. Økningen skyldes både utlånsvekst og innskuddsvekst. Innskudd Ved årets slutt utgjorde innskudd fra kunder 2.77,3 millioner kroner (2.446,8). Det er 26,5 millioner kroner mer enn ved utgangen av som tilsvarer en økning på 1,7 %. Innskyterne er i godskrevet renter med 121, millioner kroner (74,1). Banken har ved årsskiftet ikke fastrenteinnskudd. Restløpetid på innskudd er vist i note 9. Øvrige innlån Ekstern finansiering skjer hovedsakelig gjennom direkte opptak av lån i andre banker og opptak av sertifikat og obligasjonslån i markedet. Banken benytter også låneordningen i Norges Bank. Den eksterne finansieringen utgjorde ved slutten av året 2.18, millioner kroner (1.742,5) inkl. fondsobligasjoner. Av fremmedfinansieringen er millioner kroner obligasjonsgjeld med varierende løpetid og forfallstidspunkter (1.5). Flån i Norges Bank utgjør 185 mill hvor 135 millioner kroner forfaller høsten millioner kroner er direkte lån i andre banker og kredittinstitusjoner, mens sertifikatlån utgjør 175 millioner kroner med under ett års løpetid. Fondsobligasjoner utgjør 39,6 millioner kroner. Banken har en egenbeholdning av egne obligasjonslån på 171,1 millioner kroner. Veksten i ekstern finansiering var i på 275 millioner kroner (255). For øvrig henvises til note 9 som beskriver nærmere fremmedfinansieringen med forfallsstruktur. Utlån Brutto utlån økte i med 473,8 millioner kroner i bankens balanse eller 11,7 %. Den reelle veksten er imidlertid større. Netto 214 millioner kroner av godt sikrede boliglån er overført til SpareBank 1 Boligkreditt AS i løpet av. Hensyntatt dette er veksten i total utlånsportefølje 645 millioner eller 15,3 % i. Inklusive lån overført til kredittselskapet er den %vise veksten lavere enn året før (2,). Utlån fordelt på privat og bedriftskundemarkedet holder seg stabilt. Av samlede utlån på millioner kroner (4.52), utgjorde lån til privatkundemarkedet millioner kroner (3.97) eller 76,4 % (76,4). Utlån til bedriftskundemarkedet utgjorde 1.58 millioner kroner eller 23,4 % (23,3). Andre sektorer utgjør 11,1 millioner kroner (9,6). Ved utløpet av hadde banken fastrentelån for 7,7 millioner kroner (95,5) i egne bøker. Fastrentelån er sikret gjennom rentebytteavtaler. Utlån og garantier fordelt på sektorer er beskrevet i note 2.4. Verdipapirer Bankens plasseringer i verdipapirer var ved utgangen av på 43,6 millioner kroner (442,6). Av dette var 88 millioner kroner plassert i aksjer og andeler, 213 i bank/finanspapirer, 64 i industriobligasjoner og 26 i ansvarlige lån. Markedsverdien av bankens beholdning av obligasjoner og ansvarlige lån var 128 tusen kroner høyere enn bokført verdi. For nærmere beskrivelse av sammensetningen av finansporteføljen, henvises til note 3 og 4. Soliditet kapitaldekning Ved utgangen av hadde banken en netto ansvarlig kapital på 425 millioner kroner (427). All tellende ansvarlig kapital er kjernekapital. Fra 1. januar er nye kapitaldekningsregler benyttet. Banken bruker standardmetoden for kredittrisiko. (Basel II EUs nye direktiv for kapitaldekning) Rapport vedrørende Basel II, pilar III, blir omtalt i egen del i årsrapporten. 8 % kapitalkrav i forhold til risikovektet beregningsgrunnlag var på 229,4 millioner kroner (231,4). Bankens kapitaldekning ved årsskiftet var 14,82 % (14,67). Overdekning i forhold til kapitalkravet var dermed 195 millioner kroner. I henhold til regnskapslovens 3 3 er forutsetningen om fortsatt drift til stede, og årsregnskapet for er satt opp under denne forutsetning. Risikoforhold Risikoprofil Styret har vedtatt prinsipper for risikostyring som er nedfelt i bankens instruksverk, policy for internkontroll med etablerte nøkkelkontroller på sentrale risikoområder samt overordnet policy beskrevet i bankens strategiplan. Utlån Bedriftsmarkedet 23,4% Andre sektorer,2% Personmarkedet 76,4% 8 Styrets årsberetning Styrets årsberetning 9

6 Forvaltningskapital Millioner kr Internkontrollen løper gjennom hele året og med halvårlig rapportering til styret. Det er styrets overordnede policy at banken skal ha en lav til moderat risikoprofil. Finansiell risiko Banken har definert finansiell risiko som sammensatt av kredittrisiko, likviditetsrisiko, renterisiko, valutarisiko og legalrisiko. Kredittrisiko Kredittrisikoen er knyttet til utlån, garantier og verdipapirer ekskl. statsgaranterte papirer. Den overveiende delen av utlånene er fortsatt innenfor godt sikrede boliglån. I løpet av har banken fortsatt økt aktiviteten mot bedriftsmarkedet, men den relative veksten er lavere enn foregående år. Policyen er fortsatt å konsentrere satsingen på bedriftsmarkedet til bankens primære markedsområde som er Nøtterøy, Tønsberg og Tjøme. Utlånsporteføljen er ved årsskiftet fordelt med 76,4 % til personmarkedet og 23,3 % til bedriftsmarkedet samt,2 % på øvrige sektorer. 78,8 % av den samlede porteføljen er knyttet til lån i bankens primære markedsområde, og det er bare enkeltstående næringslån utenfor dette området. P.t. er 94,6 % av personmarkedsporteføljen klassifisert som middels til svært lav risiko. For bedriftsmarkedslån, er 85,9 % klassifisert som middels til svært lav risiko. Styret vurderer kredittrisikoen i verdipapirporteføljen som lav/moderat. Med bakgrunn i Kredittilsynets forskrifter og interne retningslinjer gjennomgår banken hvert kvartal utlånsporteføljen med henblikk på å identifisere mulige tapsutsatte engasjementer. Samlede nedskrivninger utgjør til sammen 18,3 millioner kroner. Det er foretatt gruppenedskrivninger i med 4,6 millioner kroner hvorav 4,2 millioner kroner er knyttet til bedriftsmarkedsporteføljen. Likviditetsrisiko Likviditetssituasjonen har på tross av de svært urolige markedene, vært komfortabel gjennom året. Styret anser at likviditetsrisikoen har økt sammenlignet med året før. Markedet for fremmedfinansiering fungerer fortsatt ikke som normalt. Arbeidet med å refinansiere bankens innlån som forfaller fremover, vil derfor starte tidligere enn i et normaltfungerende marked. Banken har kommiterte trekkrettigheter og andre likviditetsreserver som gjør at banken kan dekke alle kjente forfall minimum 9 måneder fram i tid. I tillegg har banken benyttet og vil fortsatt benytte den utvidede Flånsadgangen i Norges Bank. Banken har størstedelen av sin fremmedfinansiering som langsiktige obligasjonslån. Renterisiko og valutarisiko Norges Bank endret styringsrenten 5 ganger i. Som følge av finanskrisen falt styringsrenten og pengemarkedsrentene kraftig i 4. kvartal. Tilpasningen til renteendringene fra Norges Bank har gjort at bankens kundemargin har holdt seg relativt stabil gjennom året. Den kraftige økningen av risikospread har gjort den eksterne fundingen vesentlig dyrere. Likevel har banken klart å øke rentenettoen med 1 basispunkter til 1,93 %. Dette skyldes bankens kraftige vekst i kombinasjon med en stabil kundemargin. Fastrentelån i egne bøker har et beskjedent volum og renterisikoen knyttet til disse anses som liten. Styret anser ikke at renterisikoen har økt ytterligere i. Banken har liten beholdning av fremmed valuta og ikke egne valutalån. Styret anser valutarisikoen som minimal. Legalrisiko Banken har solid margin i forhold til det lovbestemte kravet om kapitaldekning (8 %). Banken styrer etter en forsvarlighetsnorm for likviditet og vil utvikle måling og oppfølging av denne videre. Andre krav knyttet til regnskapslov, sparebanklov, finansavtalelov, personopplysningslov m.v. samt retningslinjer fra Kredittilsynet følges løpende. Styret anser legalrisikoen i banken som lav. Strategisk risiko Strategisk risiko utgjøres blant annet av markedsrisiko, organisasjonsrisiko, kompetanserisiko. Konkurransen i bankmarkedet i Tønsbergområdet er fortsatt meget sterk. Styret anser likevel ikke at bankens konkurranseposisjon er svekket gjennom året. Det har vært arbeidet kontinuerlig med organisasjonsjusteringer for å oppnå en mest mulig effektiv drift. Sammen med den økte satsingen på kompetanseutvikling står banken dermed godt rustet i forhold til konkurransen i markedet. Det strategiske risikobildet anses i hovedsak å være stabilt. Operasjonell risiko Dette er knyttet til interne arbeidsoperasjoner, kundetransaksjoner og bruken av tekniske transaksjoner i produksjonen. Etter styrets oppfatninger er den operasjonelle risikoen under god kontroll og i liten grad endret i. Organisasjon, likestilling og arbeidsmiljø Ved utgangen av hadde Sparebank 1 Nøtterøy Tønsberg 58 ansatte i bankvirksomheten. Disse personene utfører 55,9 årsverk. 57 % av de ansatte ved årsskiftet var kvinner. Banken legger vekt på å behandle kvinner og menn likt. Det er ingen mekanismer i lønnssystemet som bevisst skal favorisere ett av kjønnene. Bankens operative ledergruppe på seks personer består av fem menn og én kvinne. I henhold til bankens vedtekter, er styret sammensatt av fem valgte medlemmer. 4 % av de valgte styremedlemmene er kvinner. Det totale sykefraværet i var 2,9 % (2). På grunnlag av interne klimamålinger blant de ansatte, er det grunnlag for å si at det fysiske og sosiale arbeidsmiljøet er godt. Det er avholdt 3 ordinære møter i arbeidsmiljøutvalget som annethvert år ledes av henholdsvis representant for bankens ledelse og ansatte. For ble utvalget ledet av representant for bankens ledelse. Flere tiltak er satt i verk for ytterligere å styrke det forebyggende helsearbeidet. Banken har i hatt 1 personskade i arbeidstiden. Så langt styret kjenner til, har bankens virksomhet ikke forurenset det ytre miljø. Eierstyring og selskapsledelse Eierstyring og selskapsledelse omfatter de mål og prinsipper som virksomheten styres etter og skal sikre grunnfondsbeviseieres, innskyteres og andre gruppers interesser. Bankens prinsipper for eierstyring og selskapsledelse er forankret i lover, forskrifter og norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse. Hensikten er at virksomhetsstyringen skal sikre en forsvarlig formuesforvaltning og drift gjennom åpenhet, forutsigbarhet og gjennomsiktighet. Oslo Børs krever at selskaper notert på børsen i årsrapporten skal gi en samlet redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse og at eventuelle avvik fra norsk anbefaling skal forklares. SpareBank 1 Nøtterøy Tønsberg følger norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse med de tilpasninger som er naturlige for sparebanker. En nærmere beskrivelse av bankens policy for eierstyring og selskapsledelse finnes i eget kapittel i årsrapporten. Grunnfondsbevis Ved utgangen av var det registrert eiere av grunnfondsbevis (1.423). Antall eiere med adresse i Vestfold utgjorde ved årsskiftet 337 eller 27,49 %. Disse eide 36 % av antall utstedte grunnfondsbevis. Ved utgangen av kontrollerte de 2 største eierne 4,4 % av grunnfondsbeviskapitalen (41,3). Kursen på bankens grunnfondsbevis var 74 kroner mot 112 året før. Fortjeneste pr grunnfondsbevis ble 1,48 kroner, og det foreslås et utbytte på 1,48 kroner pr grunnfondsbevis for. Fremtidsutsikter Vi har ennå ikke sett den fulle dybde og bredde i finanskrisen. Bankenes situasjon synes i hovedsak avklart, og styret mener situasjonen for SpareBank 1 Nøtterøy Tønsberg er komfortabel med hensyn til finansiering og soliditet. Banken har lagt vekt på å planlegge i god tid forfall på eksterne innlån og vil kunne dekke alle forfall de kommende ni måneder med tilgjengelige kilder. Prisen på ekstern finansiering er imidlertid fortsatt høy og forventes å bli det i hvert fall for 1 Styrets årsberetning Styrets årsberetning 11

7 store deler av 29. Det gjør at banken ønsker å ha en kontrollert og vesentlig lavere vekst i utlån enn tidligere for å redusere behovet for eksterne låneopptak mest mulig. Overføring av boliglån til SpareBank 1 Boligkreditt AS er i så måte en viktig og rimelig finansieringskilde som vil bli utnyttet så langt det er mulig. Vekst krever soliditet i form av egenkapital. Bankens egenkapitalsituasjon er komfortabel, og kapitaldekningen har økt gjennom fjoråret. Betydningen av soliditet vil imidlertid fortsatt bli understreket, noe som igjen tilsier en noe lavere vekstkurve enn tidligere når det gjelder utlån. Banken ser det som sin samfunnsoppgave å bidra til finansiering av gode prosjekter i nærområdet og vil i så måte fortsette med tilnærmet samme utlånspolitikk som tidligere. Privatpersoner har gjennom høsten vært usikre overfor både egen økonomi og utviklingen i boligmarkedet. Dette har resultert i et kraftig fall i boligomsetningen i løpet av høsten. Ved inngangen til 29 er det tegn til at den negative trenden er i ferd med å avta, men det er fortsatt for tidlig å si om dette vil vare ved. Styret tror det er liten grunn til å forvente stor arbeidsledighet og betydelig, generell økonomisk nedgang i vårt område. Det er derfor grunn til å tro at boligomsetningen etter hvert vil komme tilbake til mer normale tilstander, men at veksten i boligpriser neppe vil være så sterk som i senere år. Det vil gi et sunnere boligmarked. Banken mener det er viktig å være posisjonert for en situasjon der boligmarkedet fungerer normalt igjen. Ved slutten av fjoråret valgte banken å avslutte det tidligere samarbeidet Nøtterøy, 1. februar 29 Styret for Nøtterø Sprebank og deleierskapet i to eiendomsmeglerselskaper. Begrunnelsen var av strategisk art da de to tidligere samarbeidende bankene har valgt ulik strategi for sin fremtidige organisering. Siden koblingen mellom bankfinansiering, eiendomsmegling og forsikring er en viktig akse for banken, vil det bli vurdert å etablere en ny løsning for tilbud om eiendomsmeglertjenester til våre kunder. Markedet for spare og investeringstjenester har vært svakt i. Styret er imidlertid av den oppfatning at dette vil komme tilbake når økonomien snur. Banken ønsker å være i posisjon til å betjene dette markedet i Tønsbergområdet med god og kompetent rådgivning basert på prinsippene i MiFIDregelverket. Banken har derfor inngått samarbeidsavtale med First Securities om å etablere eksklusiv distribusjon av formuesrådgivning basert på konseptet First Private Banking. Styret forventer at dette vil kunne bli et viktig forretningsområde for banken fremover. Banken vil fortsette den betydelige satsingen på videre kompetansebygging av bankens ansatte for å fremstå som en attraktiv og troverdig samarbeidspartner for våre kunder. Som ledd i arbeidet med å ta samfunnsansvar, fortsetter banken å gjennomføre sitt miljøregnskap og på det grunnlag kjøpe FNgodkjente klimakvoter tilsvarende egne utslipp. Styret ønsker å takke bankens ansatte for innsatsen gjennom. Styret vil også takke kunder, eiere, tillitsvalgte og andre forbindelser som er viktige for bankens virksomhet og fortsatt sterke posisjon i markedet. Bjørn R. Hellevammen Truls A. Skjerve Reidun Sundal Styreleder hilde P. Aarseth Krøgenes Knut Telenius Bjørn R. Engaas Adm. banksjef Redegjørelse om eierstyring og selskapsledelse Styret i SpareBank 1 NøtterøyTønsberg legger til grunn at banken følger retningslinjene i Norsk anbefaling: Eierstyring og selskapsledelse av 4. desember så langt disse er tilpasset forholdene i en mindre sparebank. Bankens verdigrunnlag bygger på tradisjonelle sparebankverdier og uttrykkes gjennom NÆRHET og DYKTIGHET. Banken har utformet egne etiske retningslinjer. 2. Virksomhet Vedtektene spesifiserer formålet som sparebank og er utformet i tråd med lovverket og godkjent av Kredittilsynet. Bankens visjon og forretningsidé fremgår av årsrapporten. Bankens vedtekter er utlagt på bankens hjemmeside. 3. Selskapskapital og utbytte Banken har tilstrekkelig ansvarlig kapital iht lovens krav. Bankens ansvarlige kapital anses tilstrekkelig i forhold til mål, strategi og risikoprofil. Styret har vedtatt en utbyttepolitikk som bygger på at banken skal ha en inntjening som gir god og stabil avkastning på den samlede egenkapitalen og derigjennom skape verdier for grunnfondsbeviseierne i form av konkurransedyktig utbytte og verdistigning på grunnfondsbevisene. Bankens årsoverskudd vil bli fordelt mellom grunnfondsbeviseierne og bankens fond i samsvar med deres andel av bankens egenkapital. I den forholdsmessige fordelingen mellom kontantutbytte og utjevningsfond, vil variasjoner kunne fremkomme når hensynet til bankens egenkapitalutvikling må vektlegges. Utbyttet utdeles normalt én gang pr. år etter at representantskapet har godkjent regnskapet for foregående regnskapsår. Det gjelder ikke særskilte restriksjoner eller prosedyrer for utlendingers rett til utbytte. Som hovedregel skal grunnfondsbeviseierne gis fortrinnsrett ved emisjoner. Banken ønsker at ansatte og tillitsvalgte skal være eiere av grunnfondsbevis. Styret har p.t. ikke fullmakt til å foreta ytterligere kapitalforhøyelser eller fullmakt til å kjøpe egne grunnfondsbevis på vegne av banken. 4. Likebehandling av aksjeeiere og transaksjoner med nærstående Banken følger retningslinjene i norsk anbefaling tilpasset grunnfondsbevis i sparebanker. 5. Fri omsettelighet Banken følger retningslinjene i norsk anbefaling tilpasset grunnfondsbevis i sparebanker. 6. Generalforsamling Banken følger retningslinjene i norsk anbefaling tilpasset grunnfondsbevis i sparebanker og med de frister for innkalling av representantskap som følger av Sparebankloven. 7. Valgkomité Banken følger retningslinjene i norsk anbefaling og kravene i Sparebankloven. 8. Bedriftsforsamling og styre, sammensetning og uavhengighet Banken følger retningslinjene i norsk anbefaling så langt disse samsvarer med reglene i Sparebankloven. 9. Styrets arbeid Banken følger retningslinjene i norsk anbefaling. Det har ikke vært opprettet styreutvalg, revisjons eller kompensasjonsutvalg. 1. Risikostyring og intern kontroll Banken følger retningslinjene i norsk anbefaling. 11. Godtgjørelse til styret Banken følger retningslinjene i norsk anbefaling. Ett av styrets medlemmer har utført sporadisk juridisk rådgivning for banken knyttet til enkeltsspørsmål og etter konkret bestilling fra bankens administrasjon. 12. Godtgjørelse til ledende ansatte Styret har ikke fastsatt retningslinjer for godtgjørelse til ledende ansatte eller en fast lederlønnspolitikk. Bonus til ledende ansatte er identisk med bonus til andre ansatte i banken og basert på felles utarbeidede måleparametre for oppnådde resultater. 13. Informasjon og kommunikasjon Banken følger retningslinjene i norsk anbefaling med unntak av at det ikke er fastsatt retningslinjer for bankens kontakt med grunnfondsbeviseierne utenfor representantskapsmøter og grunnfondsbeviseiermøter. 14. Selskapsovertakelse Banken har ikke egne retningslinjer for slike tilfeller da det reguleres av Sparebankloven og Kredittilsynets tolkninger av loven. 15. Revisor Revisor legger frem årlig plan for sitt revisjonsarbeid. Revisor deltar i styremøte som behandler årsregnskap og årlig internkontroll. Styret og revisor har ikke egne møter uten at daglig leder eller andre fra administrasjonen er til stede. Styret har ikke fastsatt retningslinjer for den daglige ledelsens adgang til å benytte revisor til andre tjenester enn revisjon. Styret vil orientere representantskapet om revisors godtgjørelse ved representantskapets behandling av årsregnskap. 12 Styrets årsberetning Redegjørelse om eierstyring og sleskapsledelse 13

8 Resultatregnskap Balanse (Hele tusen kroner) Noter (Hele tusen kroner) Noter Renteinntekter og lignende inntekter Renter o.l. inntekter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Renter o.l. av utlån til og fordringer på kunder Renter og lignende inntekter av sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer Andre renteinntekter og lignende inntekter Rentekostnader og lignende kostnader Renter og lignende kostnader på gjeld til kredittinstitusjoner Renter og lignende kostnader på innskudd fra og gjeld til kunder Renter og lignende kostnader på utstedte verdipapirer Renter og lignende kostnader på ansvarlig lånekapital Andre rentekostnader og lignende kostnader Netto rente og provisjonsinntekter Utbytte og andre innt. av vp. med variabel avkastn. Inntekter av aksjer og andre verdipapirer med variabel avkastning Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester Garantiprovisjon Andre gebyrer og provisjonsinntekter Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester Andre gebyrer og provisjonskostnader Netto verdiendring og gevinst/tap valuta og andre renteb. vp. Netto verdiendring og gevinst/tap på sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer Netto verdiendring og gevinst/tap på aksjer og andre verdipapirer med variabel avkastning Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta Andre driftsinntekter Driftsinntekter faste eiendommer Andre driftsinntekter Sum andre inntekter Lønn og generelle administrasjonskostnader Lønn Pensjoner Sosiale kostnader Administrasjonskostnader Avskrivninger mv av varige driftsmidler og immatrielle eiendeler Ordinære avskrivninger Andre driftskostnader Driftskostnader faste eiendommer Andre driftskostnader Sum driftskostnader Resultat før tap Tap på utlån, garantier mv Tap på utlån Tap på garantier mv Nedskr./reversering av nedskr. og gev./tap på vp. Nedskrivning/reversering av nedskrivning Gevinst/Tap Resultat etter tap Skatt på ordinært resultat Resultat av ordinær drift etter skatt Resultat for regnskapsåret Resultat pr. grunnfondsbevis (: forholdsmessig i forhold til tidspunkt fra emisjon Utvannet resultat pr. grunnfondsbevis Overføringer og disponeringer Foreslått utbytte på grunnfondsbevis Overført til Sparebankens fond Overført til gavefond og/eller gaver ,48 1, (2) (315) 4 69 (23) ,11 1, EIENDELER Kontanter og fordringer på sentralbanker Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner med avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist Utlån til og fordringer på kunder Kasse/drifts og brukskreditter Byggelån Nedbetalingslån Sum utlån før nedskrivinger Individuelle nedskrivninger Nedskrivninger på grupper av utlån Netto utlån til kunder Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer Sertifikater og obligasjoner utstedt av det offentlige Sertifikater og obligasjoner utstedt av andre Aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning Aksjer, andeler og grunnfondsbevis Andeler i ansv. selskaper, K/S mv. Immatrielle eiendeler Utsatt skattefordel Varige driftsmidler Maskiner, inventar og transportmidler Bygninger og andre faste eiendommer Andre eiendeler Forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader og opptjente ikke mottatte inntekter Opptjente ikke mottatte inntekter Forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader: Overfinansiering av pensjonsforpliktelser Andre forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader Sum eiendeler GJELD OG EGENKAPITAL Gjeld til kredittinstitusjoner Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner med avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist Innskudd fra og gjeld til kunder Innskudd fra og gjeld til kunder uten avtalt løpetid Innskudd fra og gjeld til kunder med avtalt løpetid Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer Sertifikater og andre kortsiktige låneopptak Obligasjonsgjeld Egne ikkeamortiserte obligasjoner Annen gjeld Finansielle desivater Annen gjeld Påløpte kostnader og mottatte ikke opptjente inntekter Avsetninger for påløpte kostnader og forpliktelser Pensjonsforpliktelser Utsatt skatt Andre avsetninger for påløpte kostnader og forpliktelser Ansvarlig lånekapital Evigvarende ansvarlige lån Sum gjeld Innskutt egenkapital Grunnfondsbeviskapital Overkursfond Opptjent egenkapital Sparebankens fond Sum egenkapital Sum gjeld og egenkapital 9 9 2, 9, 1 3, 9 4, , , (4 643) (13 73) ( ) (18 346) (1 631) (9 76) (1 78) POSTER UTENOM BALANSEN: Betingede forpliktelser Garantier Rentebytteavtaler Rentesikringsavtaler Nøtterøy, 1. februar 29 Bjørn R. Hellevammen Truls A. Skjerve Reidun Sundal Styreleder hilde P. Aarseth Krøgenes Knut Telenius Bjørn R. Engaas Adm. banksjef 14 Resultatregnskap Balanse 15

9 Kontantstrømanalyse Bankens kontantstrømoppstilling bygger på den direkte metoden fordelt etter bankens virksomhetsområder. Likviditetsbeholdningen består av kontanter, som er bankens kassebeholdninger og minibankbeholdninger i norsk og utenlandsk valuta, samt bankens innskudd i Norges Bank og innskudd uten løpetid i andre finansinstitusjoner. (Hele tusen) Årets avdrag på nedbetalingslån mv til kunder Nydiskonteringer på nedbetalingslån til kunder ( ) ( ) Endring i saldo på kreditter ( ) ( ) Rente og provisjonsinnbetalinger på utlån Overført til kredittforetak Tilbakeført fra kredittforetak (12 319) (23 663) Inngått på tidligere års konstaterte tap Kontantstrøm fra utlånsvirksomheten (A) (173 83) (32 78) Endring i saldo på innskudd fra kunder uten avtalt løpetid Endring i saldo på innskudd fra kunder med avtalt løpetid Renteutbetalinger til kunder (118 32) (73 991) Kontantstrøm fra innskuddsvirksomheten (B) Endring i fordringer på kredittinstitusjoner med avtalt løpetid 1 68 Renteinnbetalinger på innskudd fra kredittinstitusjoner Kontantstrøm fra innskudd i kredittistitusjoner (C) Andre inntekter Betalbare driftskostnader (69 724) (64 42) Betaling av skatter (1 433) (11 344) Utbetaling av gaver (2 656) (2 356) Utbetaling av utbytte (1 236) Endring i andre eiendeler 387 (5 91) Endring i annen gjeld (1 47) (6 18) Endring i periodiseringer (776) 536 Kontantstrøm fra øvrig løpende drift (D) (56 611) (61 651) Kontantstrøm fra løpende drift (A + B + C + D = E) (83 525) ( ) Innbetaling vedr. nye lån fra kredittinstitusjoner Innbetaling ved utstedelse av verdipapirlån Utbetalinger ved innfrielse av verdipapirlån ( ) (351 78) Renteutbetalinger på finansiering ( ) (75 587) Kontantstrøm fra finansiering (F) Innbetalinger vedr. salg av verdipapirer Utbetalinger vedr. kjøp av verdipapirer (74 223) ( ) Kursgevinster/tap på verdipapirer klassifisert som anleggsmidler (3 371) 458 Renteinnbetalinger på obligasjoner og sertifikater Mottatt utbytte på verdipapirer Investert i varige driftsmidler (6 645) (7 279) Salg av driiftsmidler til salgspris 26 Kontantstrøm fra investeringer (G) 77 (14 268) Innbetalinger vedr. emisjon av grunnfondsbevis Kostnader ved emisjon av grunnfondsbevis (288) (8 327) Kontantstrøm fra egenkapitalen (H) (288) Endring i likviditetsbeholdningen (E + F + G + H) Likviditetsbeholdning = Likviditetsbeholdning som består av: Kontanter og fordringer på sentralbanker Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist Noter INNHOLD 1. Regnskapsprinsipper Utlån til kunder Tap på utlån og garantier Misligholdte og øvrige tapsutsatte engasjementer Risikoklassifisering av utlån, kreditter og garantier Brutto utlån og garantier fordelt på sektor og viktige næringer Fordeling av bankens garantiansvar Geografisk fordeling av utlån og garantier: Obligasjoner, sertifikater og andre rentebærende verdipapirer Obligasjoner Ansvarlig lånekapital i andre selskaper Aksjer/grunnfondsbevis/aksjefond/DA Ansvarlig kapital Egenkapital Kapitaldekning Grunnfondsbevis Varige driftsmidler Gebyrer og provisjoner Likviditetsforhold og finansiering Likviditetsrisiko Renterisiko Gjeld Finansielle derivater Opplysninger vedrørende ansatte og tillitsmenn Antall ansatte Lønninger, honorarer etc Revisjonskostnader Pensjonsforpliktelser ovenfor tjeneste og tillitsmenn Skatter Beregning av skattekostnad for : Utsatt skatt Kostnader knyttet til Bankenes sikringsfond Kontantstrømanalyse Noter 17

10 1. Regnskapsprinsipper Generelt Bankens årsoppgjør utarbeides i overensstemmelse med regnskapsloven og forskrift om årsregnskap for banker samt gjeldende norske regnskapsstandarder og god regnskapsskikk. Utlån til kunder Utlån til kunder vurderes etter utlånsforskriften av 21. desember 24. Det vil si til amortisert kost som er lånets pålydende med fradrag av mottatte avdrag, periodiserte etableringsgebyr og nedskrivninger for forventede tap. Nedskrivninger for tap Individuell nedskrivning for tap på et engasjement finner sted når det foreligger objektiv informasjon om at en tapshendelse har inntruffet og at denne hendelsen reduserer fremtidige kontantstrømmer på et utlån. Objektiv informasjon kan være vesentlige finansielle problemer hos låntaker som har ført til redusert betalingsevne, betalingsmislighold eller andre vesentlige kontraktsbrudd. Nedskrivningen beregnes som forskjellen mellom lånets balanseførte verdi og nåverdien av de fremtidige kontantstrømmer neddiskontert med lånets effektive rente ved tidspunktet for nedskrivningen. Nedskrivning på gruppenivå foretas hvor tapshendelser ikke kan identifiseres på enkeltengasjementer. Tapserfaring og analyseverktøy benyttes som grunnlag for beregningene av gruppevise nedskrivninger. Gruppenedskrivninger spesifiseres for personmarked og bedriftsmarked, men er ikke tilordnet de enkelte næringer. Alle bankens engasjementer gjennomgås hvert kvartal med hensyn til om det er nødvendig å foreta individuell nedskrivning. Banken klassifiserer et tap som konstatert når det er på det rene at de tiltak som er satt i verk for å inndrive utestående beløp ikke har ført fram. Misligholdte og tapsutsatte lån Et lån anses for misligholdt når kunden ikke har innbetalt forfalt termin innen 9 dager etter terminforfall, eller når en konto eller en rammekreditt har stått i overtrekk 9 dager sammenhengende. Lån som ikke er misligholdt, men hvor kundens økonomiske situasjon tilsier en overveiende sannsynlighet for at et tap vil materialisere seg på et senere tidspunkt, vurderes som tapsutsatt. Varige driftsmidler Varige driftsmidler er oppført i balansen til anskaffelseskost etter fradrag for ordinære bedriftsøkonomiske av og nedskrivninger. Avskrivningene foretas lineært over driftsmidlenes antatte økonomiske levetid. Innredning av lokalene på vårt kontor på Olsrød og i Tønsberg avskrives over leiekontraktens løpetid. Bedriftsøkonomiske avskrivninger kostnadsføres over resultatregnskapet. Differansen mellom skattemessige og bedriftsøkonomiske avskrivninger utgjør midlertidige forskjeller og danner grunnlag for beregning av utsatt skatt. Finansielle derivater Banken har inngått renteswapavtaler for å redusere bankens eksponering overfor svingninger i rente/avkastning på poster innefor balansen. Avtalene er rene sikringsforretninger. Renteswapavtaler medfører en avtale om bytte av rentebetingelser for et avtalt beløp over en avtalt periode. De verdsettes etter samme prinsipper som den sikrede post. Det fremkommer således ikke noen isolerte gevinster eller tap på disse. Brutto resultat av rentebytteavtalene er ført med rentekostnader og renteinntekter. Det er inngått fremtidig renteavtale (FRA) på et av våre obligasjonslån for to renteperioder fremover. Avtalt rente motregnes fastsatt rente ved begynnelsen av en ny 3måneders renteperiode. Neddiskontert verdi periodiseres over renteperioden og føres mot rentekostnader obligasjonslån. Verdipapirer Beholdningen av obligasjoner er klassifisert som varig eie/anlegg og vurderes til laveste verdi av anskaffelseskost og markedsverdi på balansedagen. Eventuell underverdi på denne beholdningen nedskrives og belastes det ordinære resultatet. Eventuell underkurs inntektsføres planmessig over obligasjonens løpetid. Inntekten resultatføres som en justering av renteinntekter obligasjoner. Sertifikater klassifiseres som omløpsmidler. Bankens aksjer er som hovedregel klassifisert som anleggsaksjer. Dette er i tråd med bankens policy på området. Den skal være lite eksponert i aksjemarkedet. Vår beholdning anses å være av strategisk karakter. Aksjene vurderes til laveste verdis prinsipp. For det meste er våre aksjer unoterte og kurser settes kun årlig/ved behov. Dersom virkelig/estimert verdi er lavere en bokført verdi, nedskrives aksjen til virkelig/estimert verdi. Pensjonsforpliktelser og pensjonskostnader Bankens ansatte har fram til vært tilknyttet en ytelsesbasert pensjonsavtale. De som har blitt ansatt på et senere tidspunkt har blitt tilknyttet en innskuddsbasert pensjonsavtale. I en periode var det også mulig å bytte fra ytelsesbasert til innskuddsbasert ordning, på frivillig basis. Pensjonsytelsene er i hovedsak avhengig av antall opptjeningsår og lønnsnivå. Banken har en ordning som tilfredsstiller kravene til obligatorisk tjenestepensjon (OTP). Bankens pensjonsordning er dekket gjennom avtaler med to ulike livsforsikringsselskap. Forpliktelsene omfatter 61 ansatte og 22 pensjonister pr Adm. banksjef er innvilget en individuell pensjonsavtale om fratreden ved fylte 65 år. Beregningene som er utført er knyttet til bankens ytelsesbaserte ordning. Periodens netto pensjonskostnader består av summen av periodens pensjonsopptjening rentekostnad på den beregnede forpliktelse og forventet avkastning av pensjonsmidlene. Forskuddsbetalt pensjon er differanse mellom virkelig verdi av pensjonsmidlene og nåverdien av de beregnede pensjonsforpliktelsene. Forskuddsbetalt pensjon føres som eiendel i balansen. Tilsvarende fremkommer en langsiktig gjeld i regnskapet når pensjonsforpliktelsen er større enn pensjonsmidlene. Det skilles mellom sikret og usikret ordning. Den usikrede ordningen vil alltid bli ført som gjeld, da denne ordningen ikke omfatter pensjonsmidlene. For verdiansettelse av pensjonsmidler og beregning av påløpte pensjonsforpliktelser benyttes estimerte verdier. Beregningene foretas av aktuar basert på opplysninger fra banken. Kostnads og inntektsføring, periodisering Renter og provisjoner tas inn i regnskapet etter hvert som disse opptjenes som inntekter eller påløper som kostnader. Inntektsføring av renter stoppes ved nedskrivning av et engasjement dersom det ikke er ventet innbetaling av renter i den forventede kontantstrømmen. Beregnede renter føres i disse tilfellene som opptjente ikke mottatte inntekter i balansen og inntektsføres når de betales. Etableringsgebyr på utlån inntektsføres over lånets forventede løpetid. Utbytte på verdipapirer inntektsføres når det mottas eller vedtas i generalforsamling. Opptjente ikke mottatte inntekter ved årsskiftet tas til inntekt og føres som fordring i balansen. Påløpte ikke betalte kostnader og forskuddsbetalte inntekter periodiseres og føres som gjeld i balansen. Valuta Bankens beholdning av reisevaluta for videresalg til kunder vurderes til kursen ved årsskiftet. Likviditet Kort likviditet defineres som kontanter, innskudd i Norges Bank og andre banker. Kommiterte trekkrettigheter fungerer som likviditetsbuffer, når likviditet i markedet er svært vanskelig tilgjengelig. Skattetrekkskonto er definert som bundne kontanter. Skatter Skattekostnaden i resultatregnskapet består av periodens endring i utsatt skatt og betalbar skatt. Utsatt skatt beregnes med 28 % av årets endring i midlertidige forskjeller mellom skattemessige og bedriftsøkonomiske verdier. Skatteeffekten av midlertidige forskjeller som kan utlignes innenfor samme periode nettoføre Alle tall er oppgitt i hele 1. kr så sant ikke annet er oppgitt. 18 Noter Noter 19

11 2. Utlån til kunder 2.1 Tap på utlån og garantier Individuelle nedskrivninger på utlån og garantier Individuelle nedskrivninger til dekning av tap på utlån og garantier 1.1. Periodens konstaterte tap hvor det tidligere er foretatt individuell nedskrivning + Økte individuelle nedskrivninger i perioden + Nye individuelle nedskrivninger i perioden Tilbakeføring av individuelle nedskrivninger i perioden = Individuelle nedskrivninger til dekning av tap på utlån og garantier 31.12: Nedskrivning på grupper av utlån og garantier Nedskrivning på grupper av utlån til dekning av tap Periodens nedskrivning på grupper av utlån = Nedskrivning på grupper av utlån 31.12: Totale tapskostnader på utlån og garantier Periodens endring i individuelle nedskrivninger: + Periodens endring i nedskrivninger på gruppenivå: + Konstaterte tap på engasjementer hvor det tidligere er foretatt individuell nedskrivning: + Konstaterte tap på engasjementer uten tidligere individuell nedskrivning: Periodens inngang på tidligere perioders konstaterte tap: + Andre korreksjoner, amortisering på nedskrivninger = Tap på utlån og garantier i resultatregnskapet (374) Utlån Utlån Utlån 26 (261) Misligholdte og øvrige tapsutsatte engasjementer Sammenligningstallene for årene 2325 er ikke omarbeidet som følge av ny vurdering ved overgang til utlånsforskrift i 26. Misligholdte engasjement Brutto misligholdte engasjement Individuelle nedskrivninger på misligholdte engasjement: Netto misligholdte engasjement: Øvrige engasjement med individuelle nedskrivninger Brutto øvrige tapsutsatte, ikke misligholdte engasjement Individuelle nedskrivninger på ikke misligholdte engasjement: Netto øvrige tapsutsatte engasjementer: Ikke inntektsførte renter Engasjement hvor inntektsføringen av renter er stoppet: Ikke inntektsførte renter: (315) (315) Misligholdte og tapsutsatte engasjement, individuelle og gruppevise nedskrivninger fordelt på sektor og næringer Personkunder Primærnæringer Industri Bygge og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell og restaurantdrift Transport og kommunikasjon Forretningsm./finans. tjenesteyting, eiendomsdrift Tjenester ellers Andre sektorer Sum Misligholdte engasjement Øvrig tapsutsatte engasjement Garantier Garantier 26 Garantier Individuelle nedskrivninger Risikoklassifisering av utlån, kreditter og garantier. Risikoklassifiseringen av kunder med engasjement deles inn i to markedssegmenter: Bedriftsmarked (BM) som består av samtlige næringsengasjement dvs. aksjeselskaper, selvstendige næringsdrivende (DA, ANS, og enkeltmannsforetak) samt offentlig sektor og Privatmarked (PM) som gjelder rene privatengasjement (lønnsmottakere). Banken benytter et risikoklassifiseringssystem for overvåking av kredittrisiko. Systemet er utviklet i felleskap i Sparebank 1 Alliansen og kalles Porto. Alle konti som representerer en kredittrisiko for banken inngår i systemet dvs. alle utlån, kreditter, garantier og overtrekk. Utvikling i risiko gjennom året Basert på de resultatene som modellen gir har det, gjennom året, vært en negativ utvikling i den %vise fordelingen av andelen av BM engasjement som ligger i risikoklassene svært høy og misligholdte og nedskrevne engasjement. Ved utgangen av året 26 var 28,4 millioner kroner av BM engasjementene klassifisert i risikogruppen svært høy risiko og 16,2 millioner kroner i gruppen misligholdte og nedskrevne engasjement. Til sammen utgjorde disse engasjementene 44,6 millioner kroner tilsvarende 5,6 % av samlede BM engasjement. I løpet av de siste to år fram til desember har kredittvolumet på BM (målt etter maksimaleksponering på kassakreditter, garantier etc.) økt med om lag 52 %. I samme periode har volumet på engasjement i de to dårligste risikogruppene vokst med til sammen 75 millioner kroner tilsvarende 68 %. Nivået pr er 69,7 millioner kroner i risikogruppen svært høy og 49,9 millioner kroner i gruppen misligholdt og nedskrevne. Til sammen utgjør dette 119,6 millioner kroner tilsvarende 9,9 % av den samlede BM porteføljen. har andelen steget til 2,91 %. Samlet vekst i PM porteføljen i perioden desember 26 til desember har vært på om lag 35 %. Bankens system for måling og oppfølging av kredittrisiko er et godt verktøy for risikostyring, risikoovervåkning og risikorapportering. Systemet gir oss muligheter til å produsere tidsserier for utviklingen i risikoeksponering innenfor det enkelte markedssegment, (PM BM) samt også i forhold til enkeltbransjer innenfor BMområdet. Benchmarking mot andre sammenliknbare banker i Sparebank 1 Alliansen er også tilgjengelig. Ved hjelp av et eget verktøy lar det seg gjøre å få frem oversikter over hvilke selskaper som ligger i de respektive feltene i risikomatrisen. Dette gjør det mulig å overvåke risikoutviklingen måned for måned ned på enkeltengasjementsnivå. Denne informasjonen anvendes bl.a. til å produsere en kvartalsrapport til styret og kontrollkomiteen i banken. I rapporten gis det en oversikt over utviklingen i porteføljerisiko, samt at alle engasjement i de to dårligste risikogruppene gis en egen omtale basert på en fastsatt rapportmal. Inndelingen i risikoklasser er i prinsippet lik for de to områdene (BM og PM), men metodene som anvendes for å score kundene er betydelig mer komplekse på BM området enn på PM områdene. Godhetsklasse Godhetsklassen går fra A til K, der A er best. Fire egenskaper hos kunden blir målt: inntjening, tærings, atferd og alder. Metoden baserer seg på analyse av offisielle regnskapstall, ligningsinntekter, formue, eksterne og interne betalingsanmerkninger, lengde på kundeforholdet, bosted og skatteklasse. Det er ulike data som legges til grunn for personkunder, næringsdrivende og aksjeselskaper. Felles for kundegruppene er at kundehistorikk benyttes til å bygge en scoringsmodell som predikerer kundens fremtidige sannsynlighet for mislighold. Modellen kan også estimere forventet tap på porteføljen. Gruppevise nedskrivninger Nedskrivning på gruppenivå er ikke tilordnet de enkelte næringer Personkunder Bedriftsmarked Det er registrert en svakt negativ risikoutvikling på PM området. Pr utgjorde andelen av PMengasjement i risikogruppene svært høy, misligholdt og nedskrevne engasjement et volum tilsvarende 2,31 % av samlede utlån. Pr De to laveste risikoklassene J og K er forbehold hhv engasjement med registrert mislighold over 9 dager på måletidspunktet og nedskrevne engasjement. 2 Noter Noter 21

12 Sikkerhetsdekning Sikkerhetsdekningen skal gi uttrykk for tapsrisikoen i porteføljen og på engasjementsnivå dersom avvikling blir reelt. Sikkerhetsklassene går fra 1 til 7 der 1 angir beste sikkerhet. For å oppnå sikkerhetsklasse 1 skal man ha en sikkerhetsdekning hvor antatt realisasjonsverdi utgjør mer en 12 % av lånebeløpet. I sikkerhetsklasse 7 skal antatt realisasjonsverdi på sikkerhetene utgjøre fra til 2 % av engasjementets størrelse. Reglene for fastsetting av realisasjonsverdier er innarbeidet i bankens innstruksverk. Sammenholdt gir risikoklassifiseringen en matrise på 77 rubrikker som går fra A1 som beste klassifisering til K7 som den dårligste. Banken bruker risikoklassifiseringen aktivt i arbeidet med å finne frem til en riktig prising av engasjementene. På BM området er den enkelte rådgivers bevilgningsfullmakt avhengig av hvor kunden plasserer seg i risikomatrisen dvs. at rådgiver har høyere bevilgningsfullmakter på kunder med høy godhetsklasse og god sikkerhetsdekning alt annet likt. 2.4 Brutto utlån og garantier fordelt på sektor og viktige næringer Personkunder Primærnæringer Industri Bygge og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell og restaurantdrift Transport og kommunikasjon Forretningsm./finans. tjenesteyting, eiendomsdrift Tjenester ellers Andre sektorer Sum 2.5 Fordeling av bankens garantiansvar Brutto utlån Garantier Ubenyttet kreditt Sum engasjement Sammendrag av risikomatrisen er vist nedenfor med status pr for markedssegmentene BM og PM og banken totalt. Matrisen viser sum engasjementer som inkluderer garantier, ubenyttet kreditt og lån overført SpareBank 1 Boligkreditt. Betalingsgarantier Kontraktsgarantier Lånegarantier Andre garantier Totalt Garantiansvar Banken bokført en nedskrivning/urealisert tap på en garanti avgitt til Eksportfinans. Beløpet utgjør og er bokført under posten finansielle derivater. PM BM Risikogruppe Svært lav Lav Middels Høy Svært høy Misligholdt og nedskrevne Sum Geografisk fordeling av utlån og garantier %vis fordeling Nøtterøy, Tjøme, Tønsberg Vestfold ellers Oslo Landet ellers Utlandet 78,8 % 9,35 % 7,37 % 4,29 %,2 % 1, % Utlån 83,12 % 7,72 % 5,14 % 3,81 %,22 % 1, % 89,17 % 7,44 % 1,4 % 1,99 % 1, % Garantier 91,73 % 4,24 % 2,1 % 2,2 % 1, % Banken totalt Risikogruppe 26 Svært lav Lav Middels Høy Svært høy Misligholdt og nedskrevne Sum Sum lån overført SpareBank 1 Boligkreditt utgjorde ved årsskiftet Dette dreier seg utelukkende om lån i personmarkedet og hvor risikoen ligger fra middels til svært lav. 3. Obligasjoner, sertifikater og andre rentebærende verdipapirer 3.1 Obligasjoner Stat Kredittforetak Kommuner/fylke Bank/finans Industri Pålydende Anskaffelseskost Bokført verdi Markedsverdi Effektiv gjennomsnittlig rente på obligasjonsbeholdningen var i : 6,94 %. Beregningsmåte: renteinntekter/gjennomsnittlig obligasjonsbeholdning. Beholdningsendring obligasjoner Inngående balanse Kjøp Salg Nedskrivninger/reverseringer Utgående beholdning Ansvarlig lånekapital i andre selskaper Bokført som obligasjoner Bokført som utlån Herav i andre finansinstitusjoner Ansvarlig lånekapital bokført som obligasjoner er nedskrevet med i. 22 Noter Noter 23

13 4. Aksjer/grunnfondsbevis/aksjefond/DA Endring i egenkapitalen Selskap Odin Europa (aksjefond) Odin Offshore (aksjefond) Odin Europa SMB (aksjefond) Odin Finland (aksjefond) Odin Sverige (aksjefond) Odin Eiendom (aksjefond) Odin Norge (aksjefond) Odin Maritim (aksjefond) SpareBank 1 Eiendomsinvest I AS Samarbeidende Sparebanker* SpareBank 1 Boligkreditt ** Nøtterøy Golfbane AS AS Jubileumsskipet Kysten Eiendomskreditt Kredittforeningen for Sparebanker, grunnfondsbevis Eksportfinans ASA SpareBank 1 SRBank, grunnfondsbevis SpareBank 1 MidtNorge, grunnfondsbevis RyggeVaaler Sparebank, grunnfondsbevis DnB NOR ASA Nordito AS Sparebankmateriell NorgesInvestor PRO AS Eiendomsinvest Tyskland AS Samarbeidende Sparebanker Bankinvest AS Sum aksjer * Virkelig verdi er basert på siste omsetning i oktober. ** Virkelig verdi er basert på siste emisjon i oktober. 6,13 % av aksjene er i børsnoterte selskaper. Beholdningsendring anleggsaksjer: Inngående balanse Kjøp Salg Nedskrivning/reversering Utgående balanse Selskapskapital DA: Samarbeidende Sparebanker Utvikling DA Ansvarlig kapital 5.1 Egenkapital Antall aksjer/andeler 7 384, , , , , , , , Virkelig verdi Bokført verdi ,25 % 1,18 %,6 % 1,61 % 1,84 %,7 %,16 %,79 % 4,5 % Eierandel Klassifisering Omløp Omløp Omløp Omløp Omløp Omløp Omløp Omløp Omløp 26 Grunnfondsbeviskapital Overkursfond Sparebankens fond Sum egenkapital Sparebankens fond Grunnfondsbeviskapital Overkursfond Utbytte Egenkapital Overføringer i (288) Disponert av årets resultat Grunnfondsbeviseieres andel av resultat Foreslått avsatt til utbytte (1 593) Egenkapital Kapitaldekning Ansvarlig kapital 26 Kjernekapital: Sparebankens fond Grunnfondsbeviskapital Overkursfond Fondsobligasjoner Gavefond Fradrag for overfinansiering av pensjonsmidler (5 239) (2 732) (3 33) Fradrag for immaterielle aktiva (11 747) (4 276) (2 683) Sum kjernekapital Fradrag for ansvarlig kapital i andre finansinstitusjoner (2 15) (6 274) (7 153) Sum tellende ansvarlig kapital ikke konsolidert Beregningsgrunnlag ikke konsolidert 26 Sum eiendeler vektet beløp etter Basel I Sum kredittrisiko vektet beløp etter Basel II Sum poster utenom balansen vektet beløp Tapsavsetninger til fradrag i ansvarlig kapital, Basel I (1 78) (1 937) Fradrag for ansvarlig kapital i andre finansinstitusjoner (6 274) (7 153) Beregningsgrunnlag for kapitaldekning, ikke konsolidert Kapitalkrav, 8 % av beregningsgrunnlag kredittrisiko, Basel II Kapitalkrav for operasjonell risiko, Basel II Fradrag i kapitalkravet for nedskrivninger på grupper av utlån (1 96) Fradrag i kapitalkravet, ansvarlig kapital i andre finansinstitusjoner (172) Kapitalkrav etter Basel II ikke konsolidert Sum tellende ansvarlig kapital ikke konsolidert Kapitaldekning, ikke konsolidert 14,82 % 14,67 % 12,21 % Beregningsgrunnlag konsolidert 26 Beregningsgrunnlag for kapitaldekning ikke konsolidert Eiendeler der det er gitt pålegg om kapitaldekningsreserve ( ) (33 228) Beregningsgrunnlag for kapitaldekning konsolidert, Basel I Sum tellende ansvarlig kapital ikke konsolidert Pålegg om kapitaldekningsreserve (5 177) (33 228) (33 227) Sum tellende ansvarlig kapital konsolidert Kapitalkrav etter Basel II ikke konsolidert Fradrag i kapitalkrav på avsatt kapitaldekningsreserve (4 14) Kapitalkrav etter Basel II konsolidert Kapitaldekning, konsolidert 13,3 % 13,69 % 1,93 % 24 Noter Noter 25

14 6. Grunnfondsbevis De 2 største grunnfondsbeviseiere pr Antall Andel 1. Sparebanken Hedmark 5 5 4,7 % 2. INAK 2 AS 5 4,65 % 3. Ringerikes Sparebank ,13 % 4. Haugaland kraft ,13 % 5. Warrenwicklund utbytte VPF ,12 % 6. Sparebank 1 SMN ,92 % 7. Terra utbytte VPF ,76 % 8. Sparebankstiftelsen ,5 % 9. Sparebank 1 SRBank ,82 % 1. OJN Invest AS ,8 % 11. HUI AS 14 1,3 % 12. Skagen Vekst ,26 % 13. Stiftelsen Universitetsforskning ,11 % 14. Olav Stangeland 1 1,94 % 15. Trygve Stangeland 1,93 % 16. Aurskog sparebank 1,93 % 17. Lærdal finans AS 9 5,88 % 18. ITC Integrated Techn Consultants AS 9 1,85 % 19. Eikeland investering 8 983,84 % 2. BoBo invest AS 8 9,83 % Sum 2 største eiere ,4 % Øvrige grunnfondsbeviseiere ,6 % Totalt antall grunnfondsbevis (pålydende kr 1) , % Grunnfondsbevis eiet av styre og representantskapsmedlemmer og ledende ansatte Personlig nærstående til styremedlemmer/ledende ansatte er skrevet i kursiv. Representantskap: Arthur Wennersberg (Alvo Industrier AS) Turid Tuft Torunn Sjølshagen...4 Lise Merete Maier Petter Mølmen Sven R. Åsvang (Aasvangen Invest AS)...3 Trond Tjomstøl...2 Torbjørn Fevang...2 Reidun Sundal...2 Ragnar SkauNilsen...2 Arve Sundby Kjell A. Fjære (Fjære økonomi & regnskap) Anita Ekeberg Gibbons Geir Arne Vestre...5 Styre: Bjørn Ragnar Hellevammen...4 Reidun Sundal...2 Even Sundal...7 Knut Telenius... Mette Marit Telenius...1 Truls Arne Skjerve...7 Hilde Petra Aarseth Krøgenes Varige driftsmidler Ledende ansatte: Bjørn Reidar Engaas, adm. banksjef...2 Marit Kvarme Engaas...7 Morten Glenna, Avdelingsbanksjef bedriftsmarked...2 Caroline Birgitte Glenna...1 Magnus Stanley Glenna...1 Pernille Celine Glenna...1 Martin Mello, Seksjonsleder personmarked...2 Nils Georg Samuelsen, HR/personalsjef...2 Tonje Stormoen, Lokalbanksjef Tønsberg Steinar Schjesvold, Økonomisjef...1 Fordeling etter antall Antall eiere % Antall grunnfondsbevis % , , , , , , , , , , , , , , , ,7 Totalt , , Anskaffelseskost 1/1 + Tilgang Avgang = Anskaffelseskost 31/12 Akk. Av og nedskrivninger 1/1 + Årets av og nedskrivning = Akk. Av og nedskrivninger 31/12 Bokført verdi 31/12 Antatt økonomisk levetid Benyttede satser for ordinær avskrivning Maskiner, inventar og transportmidler år 73 % Faste eiendommer år 3 % Geografisk fordeling grunnfondsbeviseiere Antall eiere % Antall grunnfondsbevis % 1. Troms , ,17 2. Vestfold , , 3. Rogaland , ,3 4. Oslo 97 7, ,47 5. Buskerud 7 5, ,94 6. Akershus 59 4, ,12 7. Oppland 36 2,94 7 7,71 8. VestAgder 27 2,2 7 1,66 9. SørTrøndelag 22 1, ,96 1. Hordaland 19 1, , Østfold 17 1, ,8 12. Nordland 11, , AustAgder 9, , Telemark 8,66 5, Hedmark 7, , Utlandet 5, , Møre og Romsdal 5, ,6 18. NordTrøndelag 4,33 4 2, Finnmark 3,25 28,2 2. Sogn og Fjordane 2,17 1 2, Svalbard 1,8 17,1 Totalt , , Bankens bygninger Torvet 5 Nøtterøy Forretningsbygg 3. m2 Bokført verdi Bokført verdi inkl. eid tomteareal og fast innredning av lokalene. Banken benytter hele bygget selv. St. Aygulf Frankrike Fritidsbolig Bokført verdi Investering i, og avhendelse av driftsmidler siste 5 år Investert Maskiner, inventar og transportmidler Avhendet Investert Faste eiendommer Avhendet Banken har i tillegg innbetalt et forskudd til EDB Fellesdata i / på til sammen 899. Dette skal konverteres til et driftsmiddel på et senere tidspunkt. 26 Noter Noter 27

15 8. Gebyrer og provisjoner Gebyrer og provisjonsinntekter som inngår i renter o.l. av utlån til og fordringer på kunder 26 Inntektsførte etableringsomkostninger Øvrige provisjonsinntekter Sum Andre gebyrer og provisjoner 26 Gebyrer ved forvaltning Provisjonsinntekter ved forsikring Provisjonsinntekter ved verdipapirer Gebyrer ved betalingsformidling Andre gebyrer og provisjoner Sum Likviditetsforhold og finansiering 9.1 Likviditetsrisiko Restløpetid for balansens hovedposter Post i balansen Sum uten inntil 1 3 mnd 3 mnd 1 5 år over 5 år løpetid 1 mnd 1 år Eiendeler Kontanter og fordringer på sentralbanker Utlån til og fordr. på kredittinstitusjoner Utlån til og fordringer på kunder Nedskrivninger Obligasjoner, sertifikater, andre rentebærende verdipapirer Aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastn Øvrige eiendeler med restløpetid Eiendeler uten restløpetid Sum Eiendeler Gjeld og egenkapital Gjeld til kredittinstitusjoner Innskudd fra og gjeld til kunder Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer Øvrig gjeld med restløpetid Gjeld uten restløpetid Ansvarlig lånekapital Egenkapital Sum gjeld og egenkapital Nettosum alle poster *Kassekreditt er medtatt under intervall 3 mnd 1 år. Vi har ingen poster i utenlandsk valuta utover egen valutabeholdning på Det er etablert kommiterte trekklinjer med 3 finansinstitusjoner (totalt 25. alt ubenyttet). Banken har deponert verdipapirer for 215. (pålydende verdi) i Norges Bank. Deponeringen gir grunnlag for en låneadgang stor 9.5 i Norges Bank er pr. årsskiftet benyttet som Flån. 9.2 Renterisiko Tidspunkt frem til avtalt/sannsynlig tidspunkt for endring av rentebetingelser Post i balansen Sum uten inntil 1 3 mnd 3 mnd 1 5 år over 5 år renteeksp. 1 mnd 1 år Eiendeler Kontanter og fordringer på sentralbanker Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Utlån til og fordringer på kunder Nedskrivninger Obligasjoner, sertifikater, andre rentebærende verdipapirer Aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastn Ikke rentebærende eiendeler Sum Eiendeler Gjeld og egenkapital Gjeld til kredittinstitusjoner Innskudd fra og gjeld til kunder Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer Ikke rentebærende gjeld Ansvarlig lånekapital Egenkapital Sum gjeld og egenkapital Netto renteeksponering på balansen Netto renteeksponering i % av forvaltningskapital pr ,6,23,11,5,2,1 Rentefølsomhet pr : resultateffekt ved renteendring 1 %: Gjeld Gjennomsnittlig rente er vektede rentekostnader beregnet/betalt gjennom året. Instrument Løpetid Volum Gj.sn. rente Beregningsmåte Flån ,2 % Fast Flån ,4 % Fast Lån kredittinstitusjoner ,52 % 3 mnd. NIBOR Lån kredittinstitusjoner ,57 % 3 mnd. NIBOR Lån kredittinstitusjoner ,51 % 3 mnd. NIBOR Lån kredittinstitusjoner ,51 % 3 mnd. NIBOR Lån kredittinstitusjoner ,81 % 3 mnd. NIBOR Sum lån til kredittinstitusjoner 388 Sertifikatlån , % Fast Obligasjonslån ,4 % Fast * Obligasjonslån ,45 % Fast * Obligasjonslån ,48 % 3 mnd. NIBOR Obligasjonslån ,3 % 3 mnd. NIBOR Obligasjonslån ,49 % 3 mnd. NIBOR Obligasjonslån ,5 % 3 mnd. NIBOR Obligasjonslån ,65 % Fast * Sum verdipapirgjeld Fondsobligasjon Evigvarende ** 4 7,99 % 3 mnd. NIBOR underkurs fondsobligasjoner 42 Sum ansvarlig lånekapital * Det er inngått rentebytteavtale på dette lånet, slik at vi betaler en margin på 3 mnd. NIBOR. ** Långiver har innløsningsrett etter 1 år ( ). Kostnader vedr. ansvarlig lånekapital: Rentekostnader: Noter Noter 29

16 9.4 Finansielle derivater Banken har inngått renteswapavtaler for å redusere bankens eksponering overfor svingninger i rente/avkastning på poster innenfor balansen. Avtalene er rene sikringsforretninger. Renteswapavtaler medfører en avtale om bytte av rentebetingelser for et avtalt beløp over en avtalt periode. De verdsettes etter samme prinsipper som den sikrede post. Det fremkommer således ikke noen isolerte gevinster eller tap på disse. Brutto resultat av rentebytteavtalene er ført med rentekostnader og renteinntekter. Løpetider og volum: Vi vurderer kredittrisikoen på finansielle derivater som svært liten. Nominelt beløp Nominelt beløp Virkelig verdi Virkelig verdi Swapavtaler Sikring av obligasjonslån (4 541) Sikring av obligasjonslån 275 (5 331) Sikring av obligasjonslån Sikring Spar X Trend Sikring Spar X Tyskland/Japan (1) Sikring Spar X Europa (22) Sikring Spar X Asia Pacific (99) 1. Opplysninger vedrørende ansatte og tillitsmenn 1.1 Antall ansatte 26 Antall årsverk pr : 56 56,6 54,6 Gjennomsnittlig antall årsverk: 56,3 55,6 51,6 Antall ansatte pr : Lønninger, honorarer etc. Lønn Annen Pensjons Honorar Samlet Lån godtgj. kostnad godtgj. Bankens ledelse Adm. banksjef Bjørn R. Engaas Steinar Schjesvold Morten Glenna Martin Mello Tonje Stormoen Nils Georg Samuelsen Styret Bjørn R. Hellevammen. Leder Truls A. Skjerve Reidun Sundal Hilde P. Aarseth Krøgenes 6 6 Knut Telenius (ansattes repr.) Kontrollkomite Bjørn Bydal. Leder Rolf Kapstad Arild Sten Hansen Representantskapet Sven Rich. Åsvang. Leder Lån til adm. banksjef har rentesats pr på 4,52 % og 6,45 % som er normal sats for lån til tjenestemenn. Lånemassen består av et flexilån og et annuitetslån som bygger på 3 års gjenværende nedbetalingstid. Adm. banksjef er innvilget en individuell pensjonsavtale om fratreden ved fylte 65 år. Andre særavtaler er ikke gitt. 26 Sum lån ytet til bankens ansatte Rentesubsidieringen for ansattes lån utgjør til sammen kr ,. Arbeidsgiveravgift av dette beløpet utgjør kr , som inngår i bankens totale lønnskostnader. Den subsidierte renten er ikke bokført som inntekt i regnskapet, og reduserer dermed bankens renteinntekter. 1.3 Revisjonskostnader 26 Godtgjørelse til revisor 312, Godtgjørelse til revisor gjelder i sin helhet ordinær revisjon. 1.4 Pensjonsforpliktelser ovenfor tjeneste og tillitsmenn Bankens ansatte har fram til vært tilknyttet en ytelsesbasertpensjonsavtale. De som har blitt ansatt på et senere tidspunkt har blitt tilknyttet en innskuddsbasert pensjonsavtale. I en periode var det også mulig å bytte fra ytelsesbasert til innskuddsbasert ordning, på frivilligbasis. Pensjonsytelsene er i hovedsak avhengig av antall opptjeningsår og lønnsnivå. Banken har en ordning som tilfredsstiller kravene til obligatorisk tjenestepensjon (OTP). Bankens pensjonsordning er dekket gjennom avtaler med to ulike livsforsikringsselskap. Forpliktelsene omfatter 6 ansatte og 19 pensjonister pr Adm. banksjef er innvilget en individuell pensjonsavtale om fratreden ved fylte 65 år. Beregningene som er utført er knyttet til bankens ytelsesbaserte ordning. Periodens netto pensjonskostnader består av summen av periodens pensjonsopptjening rentekostnad på den beregnede forpliktelse og forventet avkastning av pensjonsmidlene. Forskuddsbetalt pensjon er differanse mellom virkelig verdi av pensjonsmidlene og nåverdien av de beregnede pensjonsforpliktelsene. Forskuddsbetalt pensjon føres som eiendel i balansen. Tilsvarende fremkommer en langsiktig gjeld i regnskapet når pensjonsforpliktelsen er større enn pensjonsmidlene. Det skilles mellom sikret og usikret ordning. Den usikrede ordningen vil alltid bli ført som gjeld, da denne ordningen ikke omfatter pensjonsmidlene. For verdiansettelse av pensjonsmidler og beregning av påløpte pensjonsforpliktelser benyttes estimerte verdier. Beregningene er foretatt av aktuar basert på Norsk Regnskapsstiftelses anbefalinger og følgende er lagt til grunn: Avkastning på pensjonsmidlene 5,8 % 5,75 % Diskonteringsrente 5,8 % 5,5 % Årlig Gregulering 3,75 % 4,25 % Årlig lønnsregulering 4, % 4,5 % Årlig regulering av pensjoner under utbetaling 1,5 % 2, % Uttakstilbøyelighet AFP ved 62 år 5 % 5 % Årets pensjonskostnad Årets pensjonsopptjening Rentekostnad på pensjonsforpliktelsene Avkastning på pensjonsmidlene (1 677) (1 54) Periodisert arbeidsgiveravgift Resultatført individuell pensjonsavtale, netto Resultatførte estimatendringer og avvik Brutto pensjonskostnad Premie innskuddsbasert ordning Øvrige pensjonskostnader/egenandel AFP Årets pensjonskostnad Pensjonsforpliktelser/ pensjonsmidler Sikrede Usikrede Beregnede pensjonsforpliktelser Pensjonsmidler (til markedsverdi) (34 582) (31 482) Ikke resultatført virkning av estimatavvik (1 134) (4 72) 422 (873) Arbeidsgiveravgift Netto pensjonsforpliktelser Avsetning premiefond Pensjonsmidler Beregnet usikrede ytelser Det foreligger ingen spesielle avtaler hva gjelder styrets leder. Lån til ansattes representant/vararepresentanter til styret, inngår i totale lån ytet til bankens ansatte. 3 Noter Noter 31

17 11. Skatter 11.1 Beregning av skattekostnad for Permanente forskjeller Resultat før skattekostnad: Ikke fradragsberettigede kostnader Tilbakebetalt premiefondsmidler over 12 G (496) Emisjonskostnader børsnotering (8 327) Ikke skattepliktige inntekter (4 23) (2 734) Gevinst solgte aksjer (42) (353) (257) (11 734) Midlertidige forskjeller knyttet til Avskrivninger 196 (433) Nedskrivning obligasjoner/aksjer/fond Pensjonsmidler (1 444) 831 Pensjonsforpliktelser Tilbakeførte nedskrivninger utlån Etableringsgebyr utlån (545) 8 59 Årets skattegrunnlag Beregning av skatt 28 % skatt av årets skattegrunnlag Formuesskatt Betalbar skatt Netto endring utsatt skatt/utsatt skattefordel (8 133) (2 256) + Skatteeffekt emisjonskostnader ført mot EK For lite beregnet skatt forrige år Skattekostnad i resultatregnskapet Sammenheng mellom skattekostnad og skatt beregnet som gjennomsnittlig nominell skattesats på resultat før skatt. Skatt beregnet som gjennomsnittlig nominell skattesats på resultat før skatt , % Formuesskatt , % Effekt av korrigeringer tidligere år 357 3,6 % Effekt av permanente forskjeller (99) (1, %) Skattekostnad på ordinært resultat ,6 % 11.2 Utsatt skatt Beregning av utsatt skatt p.g.a. midlertidige forskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessig resultat Endring Meravskrivning på driftsmidler (6 39) (6 112) 196 Nedskrivning obligasjoner (31 776) (4 94) Netto pensjonsmidler (1 444) Usikrede pensjonsforpliktelser (9 217) (8 126) 1 91 Tilbakeførte tapsavsetninger Netto grunnlag for utsatt skatt (37 328) ( 8 28) Endring utsatt skatt Kostnader knyttet til Bankenes sikringsfond Det er kr i avgift for. Dette utgjør 1/3 av full avgift. Det påregnes å betale full avgift i 29. Erklæring fra styrets medlemmer og daglig leder Styret og daglig leder har i dag behandlet og godkjent arsberetningen og årsregnskapet for Nøtterø Sparebank for kalenderåret og pr. 31. desember. Årsregnskapet er avlagt i samsvar med regnskapsloven og god norsk regnskapsskikk pr. 31. desemer. Årsberetningen er i samsvar med regnskapslovens krav og Norsk Regnskapsstandard pr. 31. desember. Etter styrets og daglig leders beste overbevisning er årsregnskapet utarbeidet i samsvar med gjeldende regnskapsstandarder, og opplysningene i regnskapet gir et rettvisende bilde av bankens eiendeler, gjeld og finansielle stilling og resultat pr. 31. desember. Etter styrets og daglig leders beste overbevisning gir også beskrivelsen av de mest sentrale risiko og usikkerhetsfaktorer banken står overfor i neste regnskapsperiode en rettvisende oversikt. Til representantskapet i Nøtterø Sparebank. Nøtterøy, 1. februar 29 Bjørn R. Hellevammen Truls A. Skjerve Reidun Sundal Styrets leder hilde P. Aarseth Krøgenes Knut Telenius Bjørn R. Engaas Adm. banksjef Revisjonsberetning for Ledelsens ansvar og revisors oppgave Vi har revidert årsregnskapet for Nøtterø Sparebank for regnskapsåret, som viser et overskudd på kr Vi har også revidert opplysningenei årsberetningen om årsregnskapet, forutsetningene om fortsatt drift og forslaget til anvendelse av overskuddet. Årsregnskapet består av resultatregnskap, balanse, kontantstrømoppstilling, og noteopplysninger. Regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge er anvendt ved utarbeidelse av regnskapet. Årsregnskapet og årsberetningen er avgitt av sparebankens styre og adm. banksjef. Vår oppgave er å uttale oss om årsregnskapet og øvrige forhold i henhold til revisorlovens krav. Grunnlag for vår uttalelse Vi har utført revisjonen i samsvar med lov, forskrift og god revisjonsskikk i Norge, herunder revisjonsstandarder vedtatt av Den norske Revisorforening. Revisjonsstandardene krever at vi planlegger og utfører revisjonen for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon. Revisjon omfatter kontroll av utvalgte deler av materialet som underbygger informasjonen i årsregnskapet, vurdering av de benyttede regnskapsprinsipper og vesentlige regnskapsestimater, samt vurdering av innholdet i og presentasjonen av årsregnskapet. I den grad det følge av god revisjonsskikk, omfatter revisjon også en gjennomgåelse av selskapets formuesforvaltning og regnskaps og intern kontrollsystemer. Vi mener at vår revisjon gir et forsvarlig grunnlag for vår uttalelse. Uttalelse Vi mener at årsregnskapet er avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir et rettvisende bilde av selskapets finansielle stilling 31. desember og av resultatet og kontantstrømmene i regnskapsåret overensstemmelse med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge ledelsen har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger opplysningene i årsberetningen om årsregnskapet, forutsetningen om fortsatt drift og forslaget til anvendelse av overskuddet er konsistente med årsregnskapet og er i samsvar med lov og forskrifter. Tønsberg, 1. februar 29 KPMG AS Siv Karlsen Moa Statsautorisert revisor 32 Noter Erklæring fra styrets medlemmer og daglig leder samt revisjonsberetning 33

18 Årsberetning fra kontrollkomitéen for Utvidet samarbeid med First Securities Kontrollkomitéen har ført tilsyn med at bankens virksomhet er drevet i samsvar med Sparebanklovens bestemmelser, bankens vedtekter, representantskapets vedtak og andre bestemmelser som banken har plikt til å rette seg etter. Komitéen har gjennomgått styrets protokoller og for øvrig foretatt de undersøkelser som Sparebankloven og kontrollkomitéens instruks bestemmer. Kontrollkomitéen har gjennomgått styrets årsberetning, resultatregnskap og balansen, uten at dette gir foranledning til noen bemerkninger. Kontrollkomitéen vil anbefale at resultatregnskapet og balansen fastsettes som bankens regnskap for. Finansmarkedene er i ulage, og børsene har falt over hele verden. Hvordan forvalte formuer i en slik situasjon? Mange av våre kunder har etterspurt grundig og analysebasert rådgivning som går ut over tradisjonelle spareprodukter. SpareBank 1 NøtterøyTønsberg, Grunnfondsbevis (Hele tusen kroner) Børskurs / Emisjonskurs (pr. grunnfondsbevis) Antall utstedte grunnfondsbevis (1) Grunnfondsbeviskapital Utjevningsfond Overkursfond Grunnfondsbevisbrøk 28,91 28,52 Kontantutbytte pr. grunnfondsbevis (kroner) 1,48 1,15 Kontantutbytte pr. grunnfondsbevis i % av børskurs , 1,3 Effektiv avkastning siden emisjon (%) (32,61) 17,18 Kontantutbytte i % av grunnfondsbeviseiernes andel av årsoverskudd 1, 17,22 Fortjeneste pr. grunnfondsbevis (kroner) 1,48 1,11 Bokført egenkapital pr. grunnfondsbevis (kroner) (BV) 14,17 14,42 Kurs / fortjeneste (P/E) 49,94 1,63 Kurs / bokført egenkapital (P/BV),71 1,7 Definisjoner: Grunnfondsbevisbrøk: Effektiv avkastning: Kontantutbytte i % av gr.f.b.eiernes andel av årsoverskudd: Fortjeneste pr. grunnfondsbevis: Bokført egenkapital pr. grunnfondsbevis: Kurs / fortjeneste (P/E): Kurs / bokført egenkapital (P/BV): Nøtterøy, 16. februar 29 Bjørn Bydal Rolf Kapstad Arild Sten Hansen Kontrollkomitéens leder Grunnfondsbeviskapital og overkursfond i prosent av bankens totale ansvarlige kapital fratrukket fondsobligasjoner Utbytte pr grunnfondsbevis pluss kursstigning i % av emisjonskursen. For gjelder kursstigning fra emisjonen 29.1 til og annualisert avkastning. Utbytte i % av grunnfondsbeviseiernes andel av overskuddet. Regnet ut på grunnlag av grunnfondsbevisbrøken pr For emisjonsåret gjelder grunnfondsbevisbrøken pr Grunnfondsbeviseiernes andel av overskudd dividert på antall grunnfondsbevis. For gjelder annualiserte verdier. Grunnfondsbeviskapital og overkursfond dividert på antall grunnfondsbevis Børskurs dividert på fortjeneste pr. grunnfondsbevis Børskurs dividert på bokført egenkapital pr. grunnfondsbevis Dette gjør vi nå noe med. Sammen med meglerhuset First Securities ønsker vi å lansere et mer komplett tilbud for formuesforvaltning i Tønsbergområdet. Banken vil starte en ny avdeling med kompetente medarbeidere som skal tilby den best tilgjengelige rådgivning på dette feltet. Som kunde, skal du forvente at rådgiveren kan analysere din portefølje og gi deg et realistisk bilde av både forventet avkastning og hvilken nedsiderisiko den representerer. Rådgiveren skal komme med forslag til investeringsmuligheter som har potensiale for meravkastning. Rådgiveren skal tilby rapporter som dokumenterer i hvilken grad rådene har gitt den forventede avkastning. Rådene skal være basert på tilgang til Firsts analysekonsept, og som kunde skal du ha eksklusiv tilgang til Firsts markedsvurderinger og anbefalinger før alle andre. Gjennom rådgivningen skal vi tilby løsninger fra en rekke ulike produktleverandører som på forhånd er gjennomanalysert og kvalitetssikret. Vi skal tilby en skreddersydd modellportefølje tilpasset kundens behov enten denne er langsiktig og strategisk eller mer aktiv og taktisk motivert. Avtalen om Private Bankingsamarbeid ble undertegnet av adm.banksjef Bjørn Engaas, SpareBank 1 NøtterøyTønsberg og direktør for hhv. salg (retail) Nils Tore Eliassen og investeringsområdet (wealth management) Martin Hagen i First Securities. 34 Grunnfondsbevis Utvidet samarbeid med First Securities 35

19 Banken er klimanøytral Tillitsvalgte SpareBank 1 NøtterøyTønsberg tar klimaspørsmålet på alvor. Banken har gjennomført en analyse av hvor store CO2utslipp som følger av bankens drift. For dette kjøper vi FNgodkjente klimakvoter som bidrar til å redusere utslipp. Styret Bjørn R. Hellevammen (leder) Truls Skjerve Hilde P. Aarseth Krøgenes Reidun Sundal Knut Telenius KLIMASERTIFIKAT 29 som har gjennomført ACAM modellen og har kompensert for egne utslipp av CO 2. Beregningen av CO 2 utslippene dekker bruken av virksomhetens biler, flyreiser, strøm og avfall. 9,5 tonn CO 2. avtalens globale mekanisme for å bekjempe klimatrusselen, kalt den grønne utviklingsmekanismen. CER er et kvalitetsstempel for en offisiell klimakvote som både garanterer reduksjon i klimagassutslipp klimagassutslippene allerede har funnet sted. Gjennom å kjøpe en FNgodkjent klimakvote finansierer dermed pålydende. prosjekt nr 347 eller Oslo, 27. februar 29 Samtidig treffer vi tiltak for å redusere egne utslipp og går til innkjøp av kraft basert på fornybar energi. Analysen viser at banken står for utslipp av 88 tonn CO2. Klimakvotene brukes for å støtte et biomassekraftverk i Kotadistriktet i den indiske delstaten Rajasthan. et produserer ren fornybar elektrisitet basert på biologisk avfall fra jordbruksproduksjon i distriktet, bl.a. restavfall fra produksjon av sukkerrør, sennep og mais. Den næringsrike asken som kommer ut av forbrenningen blir tilbakeført til bøndene som benytter dette til gjødsel. et er koblet til delstatens strømforsyningsnett som forsyner delstaten med fornybar elektrisitet som igjen reduserer behovet for fossilt brennstoff. Ved å erstatte bruken av kull som energikilde gir dette prosjektet en årlig reduksjon i de globale CO2 utslippene på ca 5. tonn CO2. I tillegg har banken inngått en avtale om at all egen bruk av elektrisitet skal baseres på fornybar energi. Banken har i tillegg investert i teknologi som reduserer eget forbruk av elektrisk kraft med 25 prosent. Kontrollkomité Bjørn Bydal Rolf Kapstad Arild Sten Hansen Representantskap Innskytervalgte Rich Åsvang (leder) Trygve Egenes Siri Brynildsen Anders Knutsen Else Fevan Tom Mello Trond Tjomstøl Grunnfondsbeviseiervalgte Lise Merete Maier Torunn Sjølshagen Turid Tuft Petter Mølmen (nestleder) Arthur Wennersberg Jacob Ellefsen Reidun Sundal Fra Nøtterøy kommune Torbjørn Fevang Torger O. Torgersen Ragnar SkauNilsen Liv Haugen Ansattevalgte Arve Sundby Annette Eskedal Anita E. Gibbons Bente Hansen Bror Traalum Geir Vestre Jan Willy Elmenhorst Larsen CO2focus AS For mer informasjon om CO2focus, se Klimasertifikat: SpareBank 1 Nøtterøy Tønsberg tar klimaspørsmålet på alvor. 36 Banken er klimanøytral Tillitsvalgte 37

20 SpareBank 1 Alliansen SpareBank 1 Alliansen er et samarbeid mellom selvstendige banker. SpareBank 1 Alliansen skal bidra til å produsere og levere konkurransedyktige finansielle tjenester med høy kvalitet slik at privatpersoner og bedrifter opplever lokal forankring, dyktighet og en enklere hverdag. SpareBank 1bankene samarbeider om utvikling av produktselskaper gjennom det felles eide holdingselskapet SpareBank 1 Gruppen AS. Gruppen eier 1 % av aksjene i SpareBank 1 Livsforsikring AS, SpareBank 1 Skadeforsikring AS, Bank 1 Oslo AS, ODIN Forvaltning AS, SpareBank 1 Medlemskort AS og SpareBank 1 Utvikling DA. Selskapet har også eierandeler i SpareBank 1 Bilplan AS (19,9 %), First Securities ASA (24,5 %), Argo Securities (75 %) samt Actor Fordringsforvaltning (9 %). SpareBank 1 Gruppen har det administrative ansvaret for banksamarbeidsprosessene i SpareBank 1 Alliansen der teknologi, merkevare, kompetanse, felles prosesser/ utnyttelse av beste praksis og innkjøp står sentralt. Alliansen driver også utviklingsarbeid gjennom tre kompetansesentre innenfor læring (Tromsø), betaling (Trondheim) og kreditt (Stavanger). 38 SpareBank 1 Alliansen