Vox-speilet. voksnes deltakelse i opplæring

Transkript

1 Vox-speilet voksnes deltakelse i opplæring

2 Vox-speilet 2008 voksnes deltakelse i opplæring Karl Bekkevold Lene Guthu ISBN ISSN Vox, nasjonalt senter for læring i arbeidslivet 2008 Opplag 1000

3 Forord Vox publiserer med dette den andre utgaven av Vox-speilet, en årlig statistikkrapport om voksnes deltakelse i opplæring. Rapporten fokuserer i all hovedsak på voksnes deltakelse i formell opplæring. Vox har fått i oppdrag fra Kunnskapsdepartementet å være en pådriver for bedre statstikk om opplæring for voksne, og å innhente, analysere og formidle kunnskap om voksnes læring. Tilgang på registerdata har vært en forutsetning for å kunne skrive denne rapporten, og Vox har møtt stor velvilje fra en rekke aktører på feltet. I den forbindelse vil vi takke Utdannings- i videregående opplæring. Vi vil også rette en takk til IMDi for tilgang på data fra NIR. Prosjektet har vært ledet av Lene Guthu ved Vox, som sammen med Karl Bekkevold har gjennomført analysene og skrevet rapporten. Oslo, 18. november 2008 Bjørg Ilebekk fungerende direktør

4 2 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning Bakgrunn Innhold og datagrunnlag Voksne i grunnskolen Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Deltakere i førstegangsopplæringen Deltakere med rett og plikt til opplæring Resultater for avsluttende norskprøver Voksne i videregående opplæring Datagrunnlaget Voksne deltakere i et opplæringsløp Bestått sluttkompetanse Avbrutt opplæringen Nye deltakere Progressjon i opplæringen Realkompetansevurdering inn mot videregående opplæring Realkompetansestudentene Realkompetansestudentene i Studieforbund og fjernundervisning Utvikling i studieforbundenes aktivitetsnivå Fjernundervisningen Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) Søking og tildeling av støtte til opplæring Prosjekter som ble innvilget i

5 Innledning 1.1 Bakgrunn Vox-speilet inneholder statistikk og analyser av voksnes deltakelse i opplæring. Hensikten med rapporten er å styrke statistikk- og kunnskapsgrunnlaget om voksnes læring. Vox-speilet presenterer statistikk fra opplæring som formell utdanning og ikke-formell opplæring. Vox fokuserer på opplæring som tilbys og er tilrettelagt for den delen av den voksne befolkningen som ikke har høyskole- og/eller universitetsutdanning. Det har blitt påpekt svakheter ved både statistikken og rapporteringen knyttet til voksne deltakere i videregående opplæring. Kunnskapsgrunnlaget om voksnes deltakelse i videregående opplæring vil derfor bli spesielt vektlagt i årets utgave av Vox-speilet. Offentlig statstikk på området har usikkerhetsfaktorer og er til dels mangelfull ved at den i liten grad gir opplysninger om hvem som deltar, og om hva slags type opplæring de voksne deltar i. Vox ønsker å bidra med mer kunnskap på feltet ved å utdanningsstatistikken til Utdanningsdirektoratet og Statistisk sentralbyrå. Når man tolker statistikken, vil det være helt nødvendig å lese datagrunnlaget og

6 4 1.2 Innhold og datagrunnlag Voksenopplæringen i Norge er et fragmentert felt med mange aktører, både offentlige og private. Det som kjennetegner voksenopplæringen, er at den skal være standardisert, og at praktisering av opplæring og tilbud vil kunne variere etter hvem som tilbyr, og hvem som etterspør opplæringen. Dette er i stor grad tilsiktet, men fører til utfordringer for rapporteringen. Statistikken som blir publisert i Vox-speilet, er i hovedsak knyttet til deltakelse, og dermed antall deltakere. Hva som ligger i dette begrepet, vil framgå av datagrunnlaget for hvert enkelt kapittel og statistikkområde. Studieforbund og fjernundervisningsinstitusjoner rapporterer for eksempel bare om antall kursdeltakere, og ikke unike deltakere. Statistikken på dette området sier derfor ikke noe om det faktiske deltakertallet fordi én og samme videregående opplæring, er det andre utfordringer knyttet til deltakerbegrepet. Det har vært en betydelig valgfrihet hos fylkeskommunene med hensyn til hvordan de voksne skal rapporteres, både når det gjelder rutiner og verktøy for registrering. «Voksne i denne sammenhengen er derfor de personer som den enkelte fylkeskommunen som gis» (Raabe 2007, s. 22). Vox-speilet presenterer statistikken så deskriptivt som mulig, noe som gjør at det i liten grad vil bli gjort analyser i betydningen fortolkninger, konklusjoner og anbefalinger. bearbeidet for å kunne gjøre ytterligere analyser ut over konsentrere seg om å forklare datagrunnlaget og beskrive hva statistikken viser. Rapporten tar for seg følgende områder: voksne i grunnskoleopplæring norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere voksne i videregående opplæring realkompetansevurdering inn mot høyere utdanning deltakelse i opplæring i regi av studieforbund og fjernundervisning Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) Statistikkgrunnlaget er hentet fra en rekke ulike kilder: Statistikkbanken (SSB) rådata fra SSB hentet fra fylkeskommunenes inntakssystem for videregående opplæring (VIGO) Nasjonalt introduksjonsregister (NIR) Grunnskolenes Informasjonssystem (GSI) Norsk språktest Samordna opptak BKA-basen

7 Voksne i grunnskoleopplæring opplæring på grunnskolenivå. Tilbudet blir gitt uavhengig av tidligere fullført grunnskoleutdanning. Retten til opplæring omfatter de fagene som kandidaten trenger for å få vitnemål for fullført grunnskoleopplæring for voksne (jf. opplæringsloven 4a-1). Det blir tilbudt opplæring i norsk, matematikk, engelsk, samfunnsfag og naturfag. Det er kommunene som er ansvarlige for opplæringen, og tilbudet skal tilrettelegges for den enkelte voksens livssituasjon og behov. Tabell 2.0: Deltakere i ordinær grunnskoleopplæring med andel kvinner og minoritetsspråklige til År Deltakere Kvinner, Minoritetsspråklige, i prosent Kilde: GSI

8 voksne deltok i ordinær grunnskoleopplæring i skoleåret prosent av deltakerne var kvinner, og totalt 70 prosent var minoritetsspråklige. Omtrent halvparten av de minoritetsspråklige deltakerne i grunnskoleopplæring deltok samme år også i opplæring i norsk og samfunnskunnskap for innvandrere (1 464 deltakere). Det har vært en jevn nedgang i antall deltakere i ordinær grunnskoleopplæring siden Antallet minoritetsspråklig deltakere har imidlertid økt i perioden, men fra skoleåret til har det også vært en nedgang i antall minoritetsspråklige deltakere. nivå, har også gått noe ned, fra i til deltakere i Dette dreier seg om voksne som ikke har, eller ikke kan få, tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet for voksne (jf. opplæringsloven 4A-2).

9 Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for innvandrere ble lovfestet 1. september 2005 (jf. introduksjonsloven). Om man har rett og/eller plikt til å delta i opplæring, bestemmes av oppholdsgrunnlaget til den enkelte innvandreren. Hovedregelen er at de som får opphold med mulighet for bosettingstillatelse, har både rett og plikt til 300 timer opplæring, fordelt på 250 timer norsk og 50 timer samfunnskunnskap. Opplæringen i 50 timer samfunnskunnskap skal skje på et språk som deltakeren forstår godt. Innvandrere i alderen år har rett, men ikke plikt til å delta i opplæringen. Andre innvandringsgrupper, som grupper uten rett og plikt til denne opplæringen. Hvis man har rett til opplæring, er opplæringen gratis for deltakeren. Kommunene er forpliktet til å gi et tilbud innen tre måneder etter at det er søkt eller satt fram krav om opplæring og de 300 timene må taes ut i løpet av tre år. I tillegg har kommunene plikt til å tilby ytterligere opplæring ved behov i inntil timer. Disse timene må tas ut innen fem år. Statistikk om førstegangsopplæringen er hentet fra Nasjonalt introduksjonsregister (NIR), Grunnskolenes Informasjonssystem (GSI) og Norsk språktest. I NIR registreres det bare deltakere som omfattes av rett og/ eller plikt til norskopplæring. 1 GSI inneholder informasjon om samtlige av deltakerne i førstegangsopplæringen, uavhengig av om deltakerne har rett og/eller plikt til språktest 2 fører statistikk over alle kandidatene som går opp til avsluttende norskprøver. 1 Deltakere som får opplæring etter overgangsordning, er ikke registrert i NIR. Overgangsordningen gjelder personer som har fått oppholdstillatelse før 1. september Norsk språktest er et samarbeid mellom Universitetet i Bergen og Folkeuniversitetet.

10 8 Vox Speilet 3.1 Deltakere i førstegangsopplæringen Figur 3.1: Deltakere i førstegangsopplæringen i norsk og samfunnskunnskap fra til etter kjønn % 41 % 39 % 38 % 36 % 38 % Deltakelse etter spor Deltakerne får tilbud om opplæring på ett av tre spor. Progresjonen i opplæringen skiller de ulike sporene fra hverandre, og plasseringen på spor blir knyttet til deltakernes læringsforutsetninger. Følgende forhold er avgjørende for plasseringen: Spor 1: innvandere med svært liten eller manglende skolebakgrunn Spor 2: innvandrere med noe utdanning og/eller et morsmål svært ulikt norsk Spor 3: innvandrere med god allmennutdanning % 59 % 61 % 62 % 64 % 62 % Før 2005 var opplæringene delt i to løp, løp A og løp B. Derfor er deltakerne fram til bare registrert på spor 1 og 2 og spor 3 er registrert med 0 deltakere fram til Kilde: GSI Kvinne Mann I deltok totalt innvandrere i opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Etter en jevn nedgang i deltakertallet siden 2003 har antall deltakere økt med 4 prosent fra til Hovedandelen av deltakerne var kvinner (62 prosent) (6 prosent) av deltakerne i førstegangsopplæringen i deltok samme året i ordinær grunnskoleopplæring for voksne. opplæring på spor 2 (58 prosent). En fjerdedel av opplæring på spor 2, mens det var en nedgang i antall deltakere på spor 1. nedgang på 5 prosentpoeng sammenlignet med skoleåret I var også kvinneandelen like høy spor 1. Tabell 3.1.1: Deltakere i førstegangsopplæringen i norsk og samfunnskunnskap fra til , fordelt på spor År Deltakere Kvinner, Spor 1 Spor 2 Spor 3 Totalt Andel på spor Deltakere Kvinner, Deltakere Kvinner, Deltakere Kvinner, Totalt Kilde: GSI

11 Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Deltakere med rett og plikt til opplæring Kommunene er lovpålagt å registrere informasjon i NIR om deltakelse i norskopplæring for innvandrere med rett og/eller plikt til opplæring. På grunn av underrapportering har det heftet svakheter ved den kommunale registreringen. IMDi jobber med å forbedre rutinene knyttet til registreringen, blant annet ved at Norsk språktest også skal registrere resultatene fra norskprøvene direkte i NIR Målgruppen 2007 Alle innvandrere som omfattes av rett og/eller plikt til norskopplæring, blir referert til som målgruppen, uavhengig av om de har startet opplæring eller ikke. har kommet til landet i 2007, og som omfattes av introduksjonsloven med rett og/eller plikt til norskopplæring. Tabell 3.2.1a: Målgruppen, fordelt på rettighetsgruppe og år År Endring fra 2006 til 2007 Antall Prosent Antall Prosent Prosent Plikt Rett Rett og plikt Totalt Kilde: NIR I 2005 var det ca innvandrere i målgruppen etter innføring av rett og plikt til norskopplæring 1. september samme år (IMDi 2008). I 2006 var det voksne innvandrere i målgruppen. I 2007 økte antall innvandrere i målgruppen med 30 prosent, til Størst prosentvis økning fra 2006 var det i gruppen innvandrere som hadde plikt til å delta i norskopplæring uten rett til å få opplæringen gratis (62 prosent). Økningen av innvandrere med rett og plikt til opplæring var i 2007 mer beskjeden, men også i 2007 var hovedandelen av målgruppen i denne kategorien (72 prosent). 197 innvandrere i målgruppen hadde rett til opplæring uten å ha plikt til å delta hadde plikt til å gjennomføre 300 timer opplæring i norsk og samfunnskunnskap uten at de hadde rett til å få denne opplæringen gratis. Tabell 3.2.1b: Målgruppen i 2007, fordelt på rettighetsgruppe, kjønn og alder Plikt (N = 3524) Rett (N = 197) Rett og plikt (N = 9 530) Totalt (N = ) Kjønn Menn Kvinner Totalt Alder Under 30 år år år og eldre Totalt Kilde: NIR 54 prosent av innvandrerne som kom inn i målgruppen i 2007, var kvinner. Av dem som både hadde rett og plikt til å delta i norskopplæring, var 60 prosent kvinner. Av dem som bare hadde plikt til å delta i norskopplæring, var Nesten halvparten av innvandrerne i målgruppen var under 30 år. 16 prosent var eldre enn 40 år Deltakere i norskopplæring i 2007 Kommunen er ansvarlig for at samtlige i målgruppen som er bosatt i kommunen, får tilbud om opplæring i norsk og opplæring i 2007, omfattes innvandrere med rett og/eller plikt til norskopplæring, som kommunene har fattet vedtak om opplæring for før utgangen av kalenderåret Det ligger ikke noen restriksjoner på når opplæringen skal ha startet. Det vil si at i dette deltakertallet kan det være personer som har vært i opplæring siden Tabell 3.2.2a: Deltakere i norskopplæring, fordelt på rettighetsgruppe og år Endring fra 2006 til 2007 Antall Prosent Antall Prosent Prosent Plikt Rett Rett og plikt Totalt Kilde: NIR

12 10 Vox Speilet Ved utgangen av 2007 var totalt innvandrere med rett og/eller plikt til norskopplæring i gang med opplæring. Dette er mer enn en fordobling av antall deltakere fra prosent hadde både rett og plikt til opplæring (12 635). 751 innvandrere hadde plikt til å delta uten at de hadde rett til gratis opplæring. Det var deltakere med plikt, men ingen rett til opplæring som hadde størst prosentvis økning både i målgruppen totalt og blant deltakerne sammenlignet med prosent av deltakerne som var under opplæring i 2007, som startet norskopplæring i 2007 (7 360) enn det var i 2006 (5 461). Tabell 3.2.2b: Deltakere i norskopplæring i 2007, fordelt på rettighetsgruppe, kjønn og alder Plikt (N = 751) Rett (N = 207) Rett og plikt (N = ) Totalt (N = ) Kjønn Menn Kvinner Totalt Alder Under 30 år år år og eldre Totalt Kilde: NIR Totalt 62 prosent av deltakerne med rett og/eller plikt til norskopplæring var kvinner (8 480). Av dem som både hadde rett og plikt til norskopplæring, utgjorde kvinnene 64 prosent av deltakerne, mens av dem som har plikt, men ingen rett, utgjorde kvinnene 44 prosent. Halvparten av deltakerne var under 30 år. Yngst var deltakerne med rett og plikt til opplæring. 3.3 Resultater fra avsluttende norskprøver Norskprøve 2 og 3 er avsluttende prøver som tilbys innvandrere etter fullført norskopplæring. 4 Norskprøve 3 er på et høyere ferdighetsnivå enn Norskprøve 2. Per dags dato er det ikke krav om at deltakerne skal ta eller begge prøvene 5. Det er en fordel for kommunene at deltakerne består fordi det blir utbetalt et resultattilskudd for hver beståtte prøve. Det er ikke bare innvandrere med rett og/eller plikt til opplæring som går opp til disse prøvene. Privatister og deltakere som får opplæring etter overgangsordning, kan også gå opp. Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) har det overordnede ansvaret for prøvene, og de har gitt Norsk språktest i oppdrag å utarbeide, kvalitetssikre og administrere prøvene. Vox har et ansvar for å sikre forsvarlig gjennomføring av prøvene. Norskprøve 2 og 3 består av en muntlig og en skriftlig del. Deltakere som får opplæring på spor 2 og 3, har i henhold til læreplan i norsk og samfunnskunnskap (2005), som mål å bestå den skriftlige og muntlige delen av Norskprøve 3. For deltakerne på spor 1, som også får grunnleggende lese- og skriveopplæring, er målet å bestå den skriftlige delen av Norskprøve 2 og den muntlige delen av Norskprøve 3. Norskprøvene avholdes tre ganger i året. Statistikken inkluderer også deltakere som kan ha strøket én eller prøvene. Tabell 3.3a: Kandidater som har avlagt Norskprøve 2 og 3, fordelt på prøveform og år Endring Skriftlig prøve Norskprøve Norskprøve Muntlig prøve Norskprøve Norskprøve Kilde: Norsk språktest 4 Norskprøve 1 er en intern prøve som i hovedsak har en diagnostisk funksjon. Dette er ikke en avsluttende prøve. Antall kandidater som går opp til avsluttende norsk- som gikk opp til Norskprøve 2 i 2007 enn hva det var i Imidlertid var det færre kandidater som gikk opp til Norskprøve 3 i Dette gjaldt både skriftlig og muntlig prøve.

13 Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere 11 Tabell 3.3b: Kandidater som har avlagt og bestått Norskprøve 2 og 3 i 2007 Skriftlig prøve Muntlig prøve Kilde: Norsk språktest Totalt antall kandidater Kandidater som har bestått Kandidater som har bestått, i prosent Norskprøve Norskprøve Norskprøve Norskprøve Halvparten av kandidatene som gikk opp til skriftlig besto derimot de muntlige prøvene. Høyest var andelen bestått for dem som gikk opp til muntlig del av Norskprøve 2 (95 prosent). Gjennomsnittsalderen til kandidatene som gikk opp til avsluttende prøve i 2007, var 33 år for Norskprøve 2, og 32 år for Norskprøve 3 (Norsk språktest 2008). Alle kandidatene som går opp til skriftlig prøve, blir bedt om å fylle ut et persondataskjema som seinere skal brukes til å kartlegge hvilke faktorer som virker inn på læringen og resultatet av prøvene. 77 prosent av kandidatene som gikk opp til Norskprøve 2 i 2007, leverte dette skjemaet (3 195 kandidater). Av dem som gikk opp til Norskprøve 3, leverte 78 prosent (2 402 kandidater) persondataskjema. 6 Den videre analysen tar for seg kandidatene som gikk opp til avsluttende norskprøver i 2007, og som leverte persondataskjema. (jf. tabell 3.3.c) norskprøvene. I 2006 utgjorde kvinnene 56 og 65 prosent av kandidatene som gikk opp til Norskprøve 2 og 3. I 2007 var kvinneandelen steget til 64 og 72 prosent. Strykprosenten var høyere for menn enn for kvinner. 52 prosent av kvinnene besto Norskprøve 3, mens bare 42 prosent av mennene besto samme prøve. Samme kjønnsfordeling var det også av kandidatene som besto Norskprøve 2. Resultater og utdanningsbakgrunn Det var både høyt og lavt utdannede kandidater som gikk opp til Norskprøve 2 i 2007, og det var ingen utdanningsgrupper som var vesentlig større enn andre. Med unntak av kandidatene med videregående skole som høyeste fullførte utdanning, var strykprosenten høyere i 2007 enn i 2006 for både lavt og høyt utdannede kandidater. I 2007 hadde i overkant av 60 prosent av kandidatene som gikk opp til Norskprøve 2, videregående skole eller høyskole-/ universitetsutdanning. For kandidatene som gikk opp til Norskprøve 3, hadde 58 prosent høyskole-/universitetsutdanning fra hjemlandet. 37 prosent av kandidatene med grunnskole som høyeste fullførte utdanning besto Norskprøve 2, og 33 prosent besto Norskprøve 3. Kandidatene med denne utdanningsbakgrunnen gjorde det dårligere i 2007 enn i 2006, der henholdsvis 43 prosent besto Norskprøve 2 og 34 prosent besto Norskprøve 3. Kandidater med høyskole-/universitetsutdanning gikk hovedsakelig opp til Norskprøve prosent av kandidatene med denne utdanningsbakgrunnen som gikk opp til Norskprøve 3 i 2007 besto prøven. Dette er en noe lavere andel enn i 2006 (56 prosent). Resultater og landbakgrunn Av dem som gikk opp til Norskprøve 2, kom den største gruppen av kandidater fra Asia (1812 kandidater) og Afrika (706 kandidater). Spesielt har andelen deltakere fra Asia økt i omfang sammenlignet med Mens kandidater fra denne verdensdelen utgjorde 46 prosent av alle som gikk opp til Norskprøve 2 i 2006, har andelen kandidatene fra Asia økt til 57 prosent i De største enkeltgruppene som gikk opp til Norskprøve 2 i 2007, kom fra Thailand, Somalia og Irak. kom fra Asia (932 kandidater) og Europa (870 kandidater). Europeerne gikk hovedsakelig opp til Norskprøve 3, og besto også i større grad prøvene (70 prosent) enn kandidater fra andre verdensdeler. De største enkeltgruppene som gikk opp til Norskprøve 3, kom fra Russland, Polen og Thailand. Resultater etter tid i Norge og opplæringsmengde Flesteparten av kandidatene som gikk opp til Norskprøve 2 i 2007, oppga å ha vært i Norge i 1 2 år (739 kandidater) eller i over 5 år (678 kandidater). Dette innebærer at 21 prosent av de som gikk opp til denne prøven i 2007, hadde vært i Norge i over 5 år. I 2006 utgjorde denne andelen 14 prosent. Både i 2006 og i 2007 var strykprosenten høyere for dem som gikk opp til prøvene etter lengre opphold i landet. Av dem som gikk opp til Norskprøve 2 i løpet av det første året de var i Norge, besto 66 prosent prøven i Dette var en nedgang på 7 prosentpoeng fra året 6 Det er frivillig å fylle ut skjemaet, og ikke alle kandidatene svarte på alle spørsmålene.

14 12 Vox Speilet Tabell 3.3c: Kandidater som har avlagt, og andelen som har bestått, Norskprøve 2 og 3 i 2007, etter kjønn, utdanning, landbakgrunn, tid i Norge og antall opplæringstimer Kandidater Norskprøve 2 Norskprøve 3 Kandidater som har bestått, Kandidater Kandidater som har bestått, Kjønn Mann Kvinne Mangler opplysninger Totalt Utdanning Grunnskole Videregående skole Høgskole/universitet Annet Mangler opplysninger Totalt Verdensdel* Amerika (Sør + Nord) Europa Afrika Asia Annet Mangler opplysninger Totalt Tid i Norge** Under 1 år år år år år Over 5 år Mangler opplysninger Totalt Timer opplæring 250 eller færre Over 851 timer Mangler opplysninger Totalt * Kandidatene ble bedt om å oppgi hjemland. Kandidatene kommer fra ca 140 forskjellige land. ** Kandidatene ble spurt om hvor lenge de hadde bodd i Norge før de gikk opp til prøven. Kilde: Norsk språktest

15 Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere 13 før. Av dem som gikk opp til Norskprøve 3 i 2007, hadde hoveddelen vært i landet i mindre enn 3 år. Av dem som gikk opp til Norskprøve 3 i løpet av det første året de var i Norge, besto 73 prosent prøven. Strykprosenten økte med oppholdstiden også for kandidatene som gikk opp til Norskprøve 3. Omtrent en fjerdedel av kandidatene som gikk opp til norskprøven, svarte ikke på hvor mange timer opplæring kandidater som gikk opp til Norskprøve 2 i 2007, at de hadde hatt over 851 timer opplæring (989 kandidater). Av dem som gikk opp til Norskprøve 3, hadde den største gruppen (533 kandidater) hatt timer. De både på Norskprøve 2 og 3. Uavhengig av nivå på norskprøven har kandidatene som gikk opp til avsluttende prøver, færre opplæringstimer i 2007 sammenlignet med Nedgangen har vært størst innenfor Norskprøve 2, der gjennomsnittlig opplæringstimer per kandidat var redusert med 19 prosent (Norsk språktest 2008). For Norskprøve 3 var nedgangen i gjennomsnittlig antall opplæringstimer fra 2006 til 2007 noe lavere (9 prosent).

16 14

17 Voksne i videregående opplæring Voksnes rett til videregående opplæring ble innført 1. august Før gjaldt retten voksne født før 1978 og som ikke tidligere hadde fullført en videregående utdanning. Høsten 2008 ble retten endret fra fødselsår til alder (25 år og eldre). Et sentralt element i retten er at opplæringen skal tilpasses den enkelte voksnes behov og livssituasjon. På bakgrunn av en realkompetansevurdering skal den voksne få et tilbud om et tilrettelagt opplæringsløp. Det er variasjon i hvordan opplæringen tilrettelegges og gjennomføres. Dette gjelder også innad i én og samme fylkeskommune. Voksne kan delta i ordinære elevklasser ved en videregående skole, i egne klasser for voksne, eller de følger et mer individuelt tilpasset opplæringsløp. Opplæringen gis oftest i form av komprimerte løp eller avkortede løp, og kan gjennomføres av andre tilbydere enn fylkeskommunen. I tillegg til den lovfestede individuelle retten har fylkeskommunene en plikt til å tilby opplæring til voksne uten rett. Hvilke tilbud som blir gitt, er opp til fylkeskommunens vurdering. Dette medfører ulik praksis mellom fylkeskommunene, og at tilbudet til voksne uten rett i stor grad avhenger av hvordan fylkeskommunene organiserer opplæringen. Tilbudet som blir gitt til voksne uten rett, må ikke fortrenge ungdom eller voksne med rett. Nåropplæringen blir gjennomført i klasser, får voksne uten individuell rett tilbud om opplæring hvis det er plass. Dette fører i liten grad til merkostnader for fylkeskommunen. I dag er også stadig mer av opplæringen nettbasert, noe som gjør det rimeligere å tilby opplæring også til voksne uten rett.

18 16 Vox Speilet I analysene om voksnes deltakelse i videregående opplæring skilles det ikke mellom deltakere med og ute rett. Per i dag er det knyttet for stor usikkerhet til registrering av rettstype til at den blir tatt i bruk i den offentlige statistikken. Resultatene indikerer at omkring halvparten av voksne deltakere registrert i videregående videregående opplæring. Dette kan ses som et uttrykk for at fylkeskommunene i økende grad har fokus på det faktiske opplæringsbehovet, både for den enkelte voksne og i forhold til arbeidsmarkedet, uavhengig av om voksne har rett til opplæring eller ikke. 4.1 Datagrunnlaget Statistikk over voksnes deltakelse i videregående opplæring er hentet fra «elevkurslinjer» i VIGO, fylkeskommunenes inntakssystem for videregående opplæring. Mange voksne følger særskilte opplæringsløp, voksne som ikke er relatert til elevkurslinjer i VIGO, men til ønsket sluttkompetanse og oppfølging av denne. ken over voksne deltakere i videregående opplæring. kvaliteten på data om voksne deltakere vil bli bedre. Etter planen skal dette arbeidet være ferdig ved utgangen av Det er også vedtatt at RealDok skal legges inn under VIGO driftsorganisasjon. I arbeidet med denne rapporten benyttes samme datagrunnlag som SSB bruker i sin publisering av voksenstatistikk i KOSTRA. Det vil likevel være enkelte avvik sider. 8 For å kunne bidra med mer kunnskap om voksne i videregående opplæring, hvem de er, og hva de deltar på, har vi hentet inn registerdata som viser deltakernes etnisitet, høyeste fullførte utdanning, arbeidsmarkeds- som følger: 9 registrering av voksne deltakere i videregående opplæring. I enkelte fylkeskommuner registreres voksne deltakere i de ordinære skoleadministrative systemene sammen med elevene. Når det gjelder utstedelse av dokumentasjon, benyttes RealDok som oftest i kombinasjon med skoleadministrative systemer. Samtlige fylkeskommuner overfører data til VIGO. SSB presenterer grunnlagstall og nøkkelberegninger for hvert fylke i KOmmune-STat- RApportering (KOSTRA) per rapporteringsår. 7 Under ledelse av Utdanningsdirektoratet pågår arbeidet registrering og rapportering av voksnes deltakelse i videregående opplæring. Blant annet er det lagt til rette for at voksne skal implementeres i VIGO-sentralbase. Dette vil gjøre det lettere å håndtere og dele informasjon 7 I rapporteringen av voksne i videregående opplæring blir det ikke benyttet kalenderår, men rapporteringsår fra foregående skoleår til inneværende år. Det vil si at rapporteringsåret 2007 omfatter perioden til startet opplæring, og som er registrert for første gang i 2007 uavhengig av når de har søkt om opplæring. 10 SSB benytter ikke lenger betegnelsen vestlig og ikke-vestlig om denne grupperingen, men har på dette tidspunktet ikke kommet fram til en ny felles betegnelse på denne inndelingen. 11 Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre er slått sammen til én kategori i analysen av deltakelse på ulike studieretninger. Dette er gjort fordi de var svært like i forhold til hvilke kurs de deltok på, samt at den sistnevnte deltakergruppen er svært liten.

19 Voksne i videregående opplæring Personer som fullførte videregående utdanning av en varighet på ett år fra og med skoleåret 1975/76 til reform 94 i 1994/95, er registrert i utdanningsstatistikken på utdanning.

20 18 Vox Speilet 4.2 Voksne deltakere i et opplæringsløp 2007 Voksne i videregående opplæring er i hovedsak registrert med ønsket sluttkompetanse, uavhengig av hvilke kurs de faktisk følger. Voksne deltakere registreres blant annet med søknadsdato, oppstartstidspunkt for opplæringen, om målet med opplæringen er ønsket sluttkompetanse (fagbrev eller studiekompetanse) eller kompetanse på lavere nivå (enkeltfag eller kombinasjoner av enkeltfag som ikke gir fagbrev eller studiekompetanse) samt dato for bestått eller avbrutt opplæring. På den måten blir de voksnes deltakelse i videregående opplæring registrert i opplæringsløp, fra den voksne søker om videregående opplæring, til opplæringen registreres som fullført, eventuelt som avbrutt. Hvor i opplæringsløpet den deltakere i videregående opplæring er med i denne fremstillingen, uavhengig av om de har individuell rett eller ikke. deltaker i 2007: Opplæringen skal ha startet før Deltakerne skal ikke ha avbrutt opplæringen eller bestått ønsket sluttkompetanse foregående skoleår (før ). Deltakeren skal være registrert med en kurskode. begrensning på når opplæringen startet. Så lenge opplæringen ikke har blitt registrert med avbrudd eller bestått, regnes samtlige voksne med en oppstartsdato tidligere enn som deltaker i et opplæringsløp i Det vil si at man i dette tallet kan ha med deltakere som har vært registrert i opplæring siden Deltakere i videregående opplæring i 2007 I 2007 var det registrert totalt voksne deltakere i videregående opplæring. Det er en økning på ca. 6 prosent, fra deltakere i prosent av deltakerne i 2007 var kvinner, 31 prosent var menn. Tabell 4.2.2a: Deltakere i et opplæringsløp i 2007, etter alder Deltakere Deltakere, Under år år år Totalt prosent av deltakerne var under 40 år. Aldersgruppen år var den største gruppen med 37 prosent av deltakerne. 12 prosent av deltakerne var over 50 år. 28 år ikke omfattet av voksenretten. Fylkeskommunene har gitt opplæringstilbud også til voksne yngre enn 28 år. 18 prosent av deltakerne i 2007 var under 28 år, og 9 prosent var under 25 år. Tabell 4.2.2b: Deltakere i et opplæringsløp i 2007, etter etnisitet/opprinnelsesland Deltakere Deltakere, Ikke-vestlig innvandrer Ikke-vestlig norskfødt med innvandrerforeldre Vestlig innvandrer Vestlig norskfødt med innvandrerforeldre 40 0 Øvrig befolkning Ikke oppgitt 46 0 Totalt Totalt 18 prosent av deltakerne i videregående opplæring opprinnelse. Det var svært få av deltakerne som var norskfødte med innvandrerforeldre Det bor totalt ca innvandrere i Norge, og personer som er norskfødt med innvandrerforeldre. Til sammen utgjør disse to gruppene 9,7 prosent av befolkningen, og er således vel representert blant voksne deltakere i videregående opplæring.

21 Voksne i videregående opplæring 19 Tabell 4.2.2c angir deltakernes høyeste fullførte utdanningsnivå. I tabellen er deltakerne som besto i 2007 tatt ut (totalt 5931 deltakere), da disse har fullført videregående opplæring (jf. kapittel Bestått sluttkompetanse i 2007). 15 Siden tallmaterialet inkluderer alle voksne som deltar i videregående opplæring uavhengig av rettsstatus, vil det være naturlig at en del av deltakerne tidligere har fullført en utdanning på videregående skoles nivå. Tabell 4.2.2c: Deltakere i et opplæringsløp i 2007, etter tidligere fullført utdanning Deltakere Deltakere, Grunnskolenivå Videregående nivå, avsluttende utdanning Påbygging til videregående utdanning Universitets- og høyskoleutdanning* Uoppgitt Totalt *94 prosent av deltakerne på universitets-/høyskolenivå var registrert på lavere nivå (opp til 4 år). Tabell 4.2.2d viser deltakernes bostedsfylke. Selv om de voksne nok i større grad enn elever går på skole i samme opplæring i andre fylker. Tabellen viser også antall innbyggere i 2007 i de ulike fylkene, samt andelen innbyggere med grunnskole som høyeste fullførte utdanning. Med utgangspunkt i disse tallene er det beregnet hvor stor andel av innbyggerne med denne utdanningsbakgrunnen som var i videregående opplæring i Vi har kalt denne beregningen for deltakerandel. Dette tallet kan brukes til å sammenligne deltakelsen i ulike fylker uavhengig av antall innbyggere. Sammenligner vi denne deltakerandelen med andelen innbyggere med grunnskole som høyeste fullførte utdanning, ser vi om fylker med en høy andel innbyggere med grunnskole som høyeste fullførte utdanning, også har en høy deltakerandel av deltakerne i videregående opplæring i 2007 var registrert med grunnskole som høyeste fullførte utdanning. Omtrent halvparten av deltakerne har tidligere fullført en videregående utdanning. 6 prosent av deltakerne har også tatt opplæring på høyskole-/ universitetsnivå. Dette betyr at fylkeskommunene gir opplæringstilbud til mange voksne som ikke tilfredsstiller kravet om individuell rett til videregående opplæring. 16 Også når det gjelder nye deltakere i 2007, var tendensen den samme. Her var 40 prosent av deltakerne registrert med fullført videregående opplæring. At det er voksne i opplæring som tidligere har fullført en videregående utdanning må sees i sammenheng med fylkeskommunenes plikt til å tilby opplæring også til voksne uten individuell rett. En del av deltakerne i opplæring i 2007 var også registrert i NAV-systemet. Bakgrunnsanalyser viser at ved utgangen av 2006 var 18 prosent av deltakerne registrert som mottakere av ulike trygdeordninger (uføretrygd, attføring, sosialhjelp eller alderspensjon). kurskoden for bestått sluttkompetanse blir relatert til ønsket sluttkompetanse. For voksne blir dette registrert ved opplæringens oppstart. Forutsetningen om at voksne fullfører den kompetansen de ønsket da de startet, er så usikker at SSB per i dag ikke har inkludert disse opplysningene i sitt utdanningsregister. Voksne som er 16 Voksne som tok videregående utdanning før lov om videregående opplæring (1975), er i NUDB registrert med avsluttet utdanning på dette nivået, uavhengig av lengde

22 20 Vox Speilet Tabell 4.2.2d: Deltakere i et opplæringsløp i 2007, etter bostedsfylke Antall deltakere Antall innbyggere i 2007 Innbyggere med grunnskolen som høyeste fullførte utdanning, av innbyggerne totalt Deltakere i 2007 av innbyggere med grunnskolen som høyeste fullførte utdanning (deltakerandel) Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Uoppgitt Totalt Rogaland (4 095), Akershus (3 594), Oslo (3 080) og Nordland (3 043). Finnmark, Nordland og Hedmark hadde i 2007 høyest andel innbyggere med grunnskole som høyeste fullførte utdanningsnivå (37 38 prosent). Oslo hadde den laveste andelen av innbyggere med grunnskole som høyeste fullførte utdanning (21 prosent). I gjennomsnitt var det 3 prosent av befolkningen med grunnskole som høyeste fullførte utdanning som deltok i videregående opplæring i 2007 (deltakerandel). Høyest deltakerandel hadde Vest-Agder, der 8 prosent av innbyggerne med grunnskole som høyeste fullførte utdanning var deltakere i videregående opplæring i Deltakerandelen i de tre fylkene med høyest andel innbyggere med grunnskole som høyeste fullførte utdanning, Finnmark, Nordland og Hedmark, var på 3-4 prosent, og skilte seg lite ut fra landsgjennomsnittet De mest populære studieretningene opplæring etter Reform 94. I den videre framstillingen benyttes derfor betegnelsene fra Reform 94 og ikke fra Kunnskapsløftet. I den grad de ulike kursene er innen samme studieretning, telles deltakeren bare en gang. For eksempel vil en person som er registrert som deltaker i opplæring innen studieretningen helse- og sosialfag og innen allmennfaglig studieretning med samme oppstartstidspunkt, bli telt med innenfor begge studieretningene.

23 Voksne i videregående opplæring 21 Tabell 4.2.3a: Deltakere i et opplæringsløp i 2007, fordelt på studieretning Figur 4.2.3b: Kursdeltakere fordelt på alder og studieretningstype*, Deltakere Deltakere, Helse- og sosialfag Studieretning som gir studiekompetanse Bygg- og byggtekniske fag Mekaniske fag Estetiske fag Hotell- og næringsmiddelsfag Elektrofag Naturbruk Andre Totalt Helse- og sosialfag (N=17 891) Studiekompetanse (N=13 556) Annen yrkeskompetanse (N=10 327) Totalt (N=41 774) I 2007 deltok voksne i videregående opplæring i all hovedsak innenfor to studieretninger. Helse- og sosialfag var den mest populære studieretningen med 42 prosent av kursdeltakerne. Nest størst i antall kursdeltakere var studieretninger som gir studiekompetanse (32 prosent). og administrative fag, men i denne kategorien inngikk også et fåtall voksne som deltok på studieretning for idrettsfag og studieretning for musikk, dans og drama. studieretninger som gir annen yrkeskompetanse enn helse- og sosialfag. Størst var deltakelsen innen bygg- og byggtekniske fag og mekaniske fag. Innenfor disse studieretningene har det vært en klar økning i deltakere sammenlignet med 2006, spesielt innenfor bygg- og byggtekniske fag, der deltakertallet er doblet. Deltakelsen innen helse- og sosialfag har holdt seg på et stabilt nivå sammenlignet med deltakertall fra Det var derimot færre deltakere som deltok innenfor studieretninger som gir studiekompetanse i 2007 enn i Under 30 år år år 50 + * En voksen som deltar på flere kurs innenfor flere studieretninger, men innenfor en og samme studieretningstype, vil kun bli telt en gang. Dette medfører at antall kursdeltakere er noe lavere ved en slik tredeling, totalt En generell tendens i 2007 og tidligere år har vært at de yngste i størst grad ønsket studiekompetanse, mens de eldre deltok på studieretninger som gir yrkeskompetanse generelt og helse- og sosialfag spesielt. Deltakere under 30 år utgjorde den største aldersgruppen av dem som tok fag som gir generell studiekompetanse (38 prosent). Det var også relativt få over 40 år (27 prosent) innenfor denne studieretningstypen. Sammenlignet med deltakerne innenfor helse- og sosialfag var det klar forskjell i alders- 51 prosent av deltakerne over 40 år. Figur 4.2.3c: Kursdeltakere fordelt på kjønn og studieretningstype, I den videre framstillingen deles studieretningene inn i tre studieretningstyper. Studieretninger som gir studiekompetanse, er en egen kategori, det samme er helse- og sosialfag. De resterende studieretningene som gir yrkeskompetanse, er slått sammen til kategorien annen yrkeskompetanse Helse- og sosialfag (N=17 891) Studiekompetanse (N=13 556) Annen yrkeskompetanse (N=10 327) Totalt (N=41 774) Kvinne Mann

24 22 Vox Speilet Menn og kvinner deltok i stor grad på ulik type opplæring. Kvinnene dominerte innen helse- og sosialfag, og totalt 90 prosent av kursdeltakerne innen denne studieretningen var kvinner. Også innenfor studie- enn menn som deltok. Her var to av tre deltakere kvinner. Innen andre studieretninger som gir yrkes- Dette gjelder spesielt innen bygg- og byggtekniske fag og mekaniske fag. Figur 4.2.3d: Kursdeltakere etter etnisitet/opprinnelsesland* fordelt på studieretningstype, 4.3 Bestått sluttkompetanse Med bestått sluttkompetanse mener vi fullført opplæring som gir studiekompetanse eller yrkeskompetanse i form av fagbrev eller vitnemål. Voksne som fullfører enkeltkurs eller kurskombinasjoner som ikke fører til studiekompetanse eller fagbrev, regnes ikke med til de med bestått sluttkompetanse. I 2006 var det totalt voksne som var registrert med bestått sluttkompetanse. Før vi ser på deltakere som har bestått opplæringen i 2007, skal vi se på i hvilken grad deltakerne som besto sluttkompetanse i 2006, var sysselsatt ved utgangen av samme år Kursdeltakere totalt (N=41 774) Helse- og sosialfag Vestlige innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre (N=1 029) 36 Ikke-vestlige innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre (N=6 991) Studiekompetanse Den øvrige befolkningen (N=33 707) Annen yrkeskompetanse Tabell 4.3a: Deltakere som besto sluttkompetanse i 2006 etter arbeidsmarkedstilknytning, sammenlignet med totalt antall deltakere i 2007 Deltakere bestått i 2006 Deltakere bestått i 2006, Totalt antall deltakere i 2007, Sysselsatt Helt ledig Arbeidsmarkedstiltak Under utdanning Andre Ikke oppgitt Totalt * Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre er slått sammen til én gruppe. Det er viktig å presisere at de aller fleste kursdeltakerne i denne gruppen er innvandrere. Kursdeltakere med ikke-vestlig opprinnelse deltok i størst grad innen studieretninger som gir studiekompetanse (44 prosent), mens 36 prosent av kursdeltakerne med denne opprinnelsen var deltakere innen helse- og sosialfag. For vestlige innvandrere og den øvrige befolkningen deltok prosent. 84 prosent av deltakerne som besto sluttkompetanse i 2006, var i arbeid ved utgangen av Sammenlignet med deltakerne totalt er andelen voksne som er registrert i ulike trygdeordninger, omtrent halvparten så stor. 18 prosent av deltakermassen totalt i 2007 var mottakere av diverse trygdeordninger. Dette gjaldt 10 prosent av deltakerne som besto sluttkompetanse i Bestått sluttkompetanse i voksne var registrert med bestått sluttkompetanse i 2007 (i perioden til ). 17 Dette var noen færre enn i til at de voksne ikke blir kvittert ut av systemet selv om de har bestått sluttkompetanse.

25 Voksne i videregående opplæring 23 Tabell 4.3.1a: Bestått sluttkompetanse i 2007 fordelt på kjønn og alder og etnisitet/opprinnelsesland Deltakere bestått i 2007 Deltakere bestått i 2007, i prosent Kjønn Kvinne Mann Totalt Alder Under 30 år år år Totalt Etnisitet/opprinnelsesland Ikke-vestlig innvandrer Ikke-vestlig norskfødt med 13 0 innvandrerforeldre Vestlig innvandrer Vestlig norskfødt med innvandrerforeldre 4 0 Øvrig befolkning Mangler opplysninger 7 0 Totalt prosent av deltakerne som besto sluttkompetanse i 2007, var kvinner. Det var færre deltakerne som besto sluttkompetanse i 2007 enn det var i Nedgangen var i all hovedsak blant menn. Nesten halvparten av dem som besto ønsket sluttkompetanse i 2007, var over 40 år (45 prosent). 12 prosent av deltakerne som besto sluttkompetanse, var av ikke-vestlig opprinnelse, totalt 14 prosent var innvandrere. Deltakerne med ikke-vestlig opprinnelse utgjorde en mindre andel av deltakerne som besto enn de utgjorde av deltakermassen totalt. Flest besto sluttkompetanse innen helse- og sosialfag. I 2007 utgjorde kursdeltakere innen helse- og sosialfag 65 prosent av dem som besto. Dette er en økning på 4 prosentpoeng fra Innenfor de resterende studieretningstypene har det vært en nedgang i antall kursdeltakere som har bestått fra 2006 til Nedgangen har hovedsakelig vært innenfor studieretninger som gir studiekompetanse. 20 prosent færre kursdeltakere var registrert med oppnådd generell studiekompetanse dette året. Dette påvirkes nok også av at det var færre kursdeltakere innenfor denne studieretningstypen i 2007, Figur 4.3.1c: Kursdeltakere som har bestått sluttkompetanse i 2007 etter etnisitet/opprinnelsesland*, fordelt på studieretningstype, Bestått totalt (N=5 966) Helse- og sosialfag Vestlige innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre (N=141) 65 Studiekompetanse Ikke-vestlige innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre (N=716) Den øvrige befolkningen (N=5 102) Annen yrkeskompetanse * Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre er slått sammen til én gruppe. Det er viktig å presisere at de aller fleste kursdeltakerne i denne gruppen er innvandrere. Tabell 4.3.1b: Bestått sluttkompetanse i 2007, fordelt på studieretningstype Studieretning Kursdeltakere bestått 2007 Kursdeltakere bestått 2007, i prosent Kursdeltakere bestått 2006, i prosent Kursdeltakere totalt 2007, i prosent Helse- og sosialfag Studieretning som gir studiekompetanse Studieretning som gir annen yrkeskompetanse Totalt 5 966* antallet unike deltakere.

26 24 Vox Speilet Det var liten forskjell mellom vestlige og ikke-vestlige innvandrere og befolkningen for øvrig i forhold til hvilke generell studiekompetanse, var noe høyere blant ikke-vestlige innvandrere. 24 prosent av ikke-vestlige kursdeltakere som besto sluttkompetanse i 2007, tok generell studiekompetanse. 4.4 Avbrutt opplæring Deltakere som avbryter påbegynt opplæring og søkere som gir avkall på tilbud om plass før de begynner på opplæringen, blir registrert med avbrutt opplæring. 18 opplæringen enn det som er registrert. 19 Manglende rutiner for å følge opp deltakere etter langt fravær eller permisjon fører til at antallet deltakere totalt sett kan være lavere enn det som framgår av statistikken. I løpet av rapporteringsåret 2007 har totalt deltakere avbrutt opplæringen av disse har avbrutt et opplæringsløp, mens 680 har avbrutt opplæringen ved at de har takket nei til et opplæringstilbud før opplæringen har startet. Sammenlignet med 2006 var det 17 prosent færre deltakere som avbrøt opplæringen i prosent av deltakerne som avbrøt opplæringen i 2007, var kvinner. Dette er en økning på 3 prosentpoeng fra Hovedandelen av dem som avbrøt opplæringen i 2007, var under 40 år (65 prosent). Tabell 4.4a: Avbrutt opplæring, fordelt på kjønn, alder og etnisitet/opprinnelsesland Deltakere avbrutt i 2007 Deltakere avbrutt i 2007, i prosent Kjønn Kvinne Mann Totalt Alder Under 30 år år år Totalt Etnisitet/opprinnelsesland Ikke-vestlig innvandrer Ikke-vestlig norskfødt med innvandrerforeldre 2 0 Vestlig innvandrer 50 2 Vestlig norskfødt med innvandrerforeldre 0 0 Øvrig befolkning Mangler opplysninger 2 0 Totalt Totalt 20 prosent av deltakerne som avbrøt opplæringen, med ikke-vestlig opprinnelse. Selv om det var færre kursdeltakere som avbrøt opplæringen innenfor generell studiekompetanse i 2007 enn det var i 2006, var det fremdeles innenfor denne Tabell 4.4b: Avbrutt opplæring, fordelt på studieretningstype Studieretning Kursdeltakere avbrutt 2007 Kursdeltakere avbrutt 2007, Kursdeltakere avbrutt 2006, Kursdeltakere totalt 2007, Helse- og sosialfag Studieretning som gir studiekompetanse Studieretning som gir annen yrkeskompetanse Totalt 2 270* Det er noe ulik praksis her. Enkelte fylkeskommuner fjerner kandidater som ikke tar imot opplæringstilbudet, fra systemet, mens andre registrerer vedkommende med avbrutt opplæring. 19 For at en deltaker skal registreres med avbrutt opplæring, må vedkommende selv gi beskjed om at han eller hun ikke ønsker å fortsette opplæringen. Permisjon og lengre fravær/opphold fra opplæringen skal ikke registreres som avbrudd med mindre deltakeren ikke selv gir beskjed om at han eller hun slutter. Erfaring fra

27 Voksne i videregående opplæring 25 (41 prosent). Det var tilnærmet like mange deltakerne som var registrert med avbrutt opplæring innen helse- og sosialfag i Færre kursdeltakere innen studieretninger som gir studiekompetanse i 2007, forklarer nok en del av det at det var færre kursdeltakere som avbrøt innenfor denne studieretningstypen dette året. 19 prosent av avbruddene i 2007 var innenfor studieretninger som gir annen yrkeskompetanse. Sammenlignet med den andelen denne studieretningstypen utgjør av deltakerne totalt (26 prosent), var det færre som avbrøt denne utdanningen. Figur 4.4c: Kursdeltakere som har avbrutt opplæringen etter etnisitet/opprinnelsesland* fordelt på studieretningstype, Avbrutt totalt (N=2 270) Helse- og sosialfag Vestlige innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre (N=50) 37 Studiekompetanse Ikke-vestlige innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre (N=412) Den øvrige befolkningen (N=1 803) Annen yrkeskompetanse * Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre er slått sammen til én gruppe. Det er viktig å presisere at de aller fleste kursdeltakerne i denne gruppen er innvandrere. Det var svært få innvandrere med vestlig opprinnelse som avbrøt et opplæringsløp i 2007 (50 kursdeltakere). Ikke-vestlige innvandrere utgjorde 18 prosent av alle kursdeltakerne som avbrøt et opplæringsløp i studiekompetanse (43 prosent). 4.5 Nye deltakere kommunen for første gang rapporterer inn som deltakere i videregående opplæring det aktuelle rapporteringsåret. I 2006 var det nye deltakere i videregående opplæring. I 2007 var antallet nye deltakere noe lavere, antall deltakere totalt i 2007 likevel er høyere enn i 2006, kan det blant annet forklares med at deltakerne bruker lenger tid på opplæringen. 20 Tabell 4.5a: Nye deltakere i 2007, fordelt på kjønn, alder og etnisitet/opprinnelsesland Nye deltakere 2007 Nye deltakere i 2007, Kjønn Kvinne Mann Totalt Alder Under 30 år år år Totalt Etnisitet/Opprinnelsesland Ikke-vestlig innvandrer Ikke-vestlig norskfødt med 31 0 innvandrerforeldre Vestlig innvandrer Vestlig norskfødt med innvandrerforeldre 11 0 Øvrig befolkning Mangler opplysninger 34 0 Totalt prosent av deltakerne som var nye i 2007, var kvinner. Sammenlignet med nye deltakere i 2006, var det færre kvinner som startet videregående opplæring i Det er stadig mange yngre som tar videregående opplæring som voksne. 29 prosent av nye deltakere i 2007 var under 30 år og totalt 64 prosent var under 40 år. Det er ingen endring i etnisitet når vi sammenligner deltakerne som er nye i 2007 med deltakermassen totalt. Innvandrerandelen holder seg stabil på 18 prosent, og hovedandelen av de nye deltakerne i 2007 var innvandrere med ikke-vestlig opprinnelse (16 prosent). 20 Dette styrker også antakelsen om at det kan ligge personer registrert i systemet som ikke er kvittert ut.