Prop. 1 S ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

Transkript

1 Prop. 1 S ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2013 Utgiftskapitler: Inntektskapittel: 3100

2

3 Innhold Del I Hovedinnledning Innledning Kvalitetssikring og kontroll av tilskuddsmidlene Tabelloversikter over budsjettforslaget Generelle merknader til budsjettforslaget Overføring til neste budsjettermin bruk av stikkordet «kan overføres» Årsoversikt for Programområde 02 Utenriksforvaltning Satsing i nordområdene Fremme norsk sikkerhet Kontroll med utførsel av strategiske varer, tjenester og teknologi eksportkontroll Sikre økonomi og samfunnsinteresser i en globalisert verden Rettferdig global styring Norgesfremme, omdømme og kultur Konsulær bistand og utlendingsfeltet Programområde 03 Internasjonal bistand Mer rettferdig fordeling og demokrati Klima og miljø Energi for alle Kvinner og likestilling Sårbare stater, konflikt og utvikling Global helse med vekt på å styrke kvinners og barns rettigheter og helse Utdanning FN, humanitær bistand og menneskerettigheter Rapport om norsk utviklingssamarbeid i Del II Nærmere om budsjettforslaget 45 9 Budsjettforslaget Programområde 02 Utenriksforvaltning Programkategori Administrasjon av utenrikstjenesten Kap Kap Kap. 103 Regjeringens fellesbevilgning for representasjon Kap. 104 Kongefamiliens offisielle reiser til utlandet Programkategori Utenriksformål Kap. 115 Kultur-, norgesfremme- og informasjonsformål Kap. 116 Deltaking i internasjonale organisasjoner Kap. 117 EØS- finansieringsordningene Kap. 118 Nordområdetiltak mv Programområde 03 Internasjonal bistand Programkategori Administrasjon av utviklingshjelpen Kap. 140 s - administrasjon av utviklingshjelpen Kap. 141 Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad) Kap. 144 Fredskorpset Programkategori Bilateral bistand Kap. 150 Bistand til Afrika Kap. 151 Bistand til Asia Kap. 152 Bistand til Midtøsten og Nord-Afrika Kap. 153 Bistand til Latin-Amerika Programkategori Globale ordninger Kap. 160 Sivilt samfunn og demokratiutvikling Kap. 161 Næringsutvikling Kap. 162 Overgangsbistand (gap) Kap. 163 Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter Kap. 164 Fred, forsoning og demokrati

4 Kap. 165 Forskning, kompetanseheving og evaluering Kap. 166 Miljø og bærekraftig utvikling mv Kap. 167 Flyktningtiltak i Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA) Kap. 168 Kvinner og likestilling Kap. 169 Globale helse- og vaksineinitiativ. 198 Programkategori Multilateral bistand Kap. 170 FN-organisasjoner mv Kap. 171 Multilaterale finansinstitusjoner Kap. 172 Gjeldslette og gjeldsrelaterte tiltak Del III Spesielle tema Nordområdepolitikken Langsiktig satsing på kunnskap, aktivitet og nærvær Rapport om samstemt politikk for utvikling Likestilling Kvinners rettigheter og likestilling i utviklingspolitikken Mål og virkemidler Finansiering av kvinner og likestilling EØS-midlene Likestilling og ikke-diskriminering internt i utenrikstjenesten Overordnede mål Lønns- og stillingsnivåer Permisjoner/Fravær Ansettelsesforhold Tiltak etnisitet og nedsatt funksjonsevne Kompetanseutvikling/ lederutvikling etc UDs stipendordning for videreutdanning Seniorpolitikk i utenrikstjenesten Motvirke trakassering Norad Fredskorpset Klima- og miljøtiltak innenfor s ansvarsområde Forslag Vedlegg 1 Tusenårsmålene og status for måloppnåelse Vedlegg 2 Bilateral bistand i Vedlegg 3 Bistand gjennom norske frivillige organisasjoner og stiftelser Vedlegg 4 Bistand gjennom ikke-norske frivillige organisasjoner og stiftelser Vedlegg 5 Bistand gjennom multilaterale organisasjoner Vedlegg 6 Bilateral bistand fordelt på sektorer Vedlegg 7 Bistand som andel av BNI i OECD/ DAC-land

5 Boks 9.1 FNs konferanse for bærekraftig utvikling «Rio+20» Boks 9.2 Sentrale risikoer og risikoreduserende tiltak Boks 11.1 Norske politiske føringer Boks 11.2 Bugoye-kraftverket, Uganda Oversikt over bokser Boks 11.3 Byenes problemer Boks 11.4 Liberia Boks 11.5 Sør Sudan Figur 8.1 Figur 9.1 Figur 9.2 Figur 9.3 De fem største mottakerlandene av norsk bilateral bistand Norske bidrag under EØSfinansieringsordningene EØS-finansieringsordningen fordelt på sektorer Den norske finansieringsordningen fordelt på sektorer Figuroversikt Vedlegg 3 Figur 3.1 Bistand gjennom norske frivillige organisasjoner/stiftelser fordelt på kapittel og post, Vedlegg 4 Figur 4.1 Bistand gjennom ikke-norske frivillige organisasjoner/stiftelser fordelt på kapittel og post, Vedlegg 2 Figur 2.1 Bilateral bistand til største mottakerland i Afrika fordelt på kapittel og post, Figur 2.2 Bilateral bistand til største mottakerland i Asia etter kapittel og post, Figur 2.3 Bilateral bistand til Midtøsten etter kapittel og post, Figur 2.4 Bilateral bistand til største mottakerland i Latin-Amerika etter kapittel og post, Figur 2.5 Bilateral bistand til hovedregionene fordelt på kapittel og post, Vedlegg 5 Figur 5.1 Bistand gjennom multilaterale organisasjoner fordelt på kapittel og post, Vedlegg 6 Figur 6.1 Største mottakerland av bilateral bistand fordelt på sektorer,

6 Tabell 8.1 Tabell 8.2 Tabell 8.3 Tabell 8.4 Tabell 8.5 Samlet ODA-godkjent bistand fordelt på bistandtype, Samlet bilateral bistand fordelt på hovedregion, Bistand fordelt på type avtalepartner, Multilaterale organisasjoner: De største mottakerne av norsk bistand i 2011, Norske frivillige organisasjoner; De seks største mottakerne av norsk bistand i 2011, Tabelloversikt Tabell 9.1 Indikatorer på situasjonen i utvalgte land i Afrika Tabell 9.2 Fakta om utviklingsbankene Tabell 10.1 Oppfølging av regjeringens nordområdesatsing Tabell 12.1 Samlet bilateral bistand kodet med Policy Marker kvinner og likestilling og andel av bilateral bistand, Vedlegg 1 Tabell 1.1 Tusenårsmålene og status for måloppnåelse

7 Prop. 1 S ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2013 Utgiftskapitler: Inntektskapitler: 3100 Tilråding fra 14. september 2012, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Stoltenberg II)

8

9 Del I Hovedinnledning

10

11 Prop. 1 S 11 1 Innledning Regjeringen vil føre en utenrikspolitikk som fremmer norske interesser, norsk sikkerhet, økonomi og velferd. Vi har fokus på områder der Norge har forutsetninger for å utgjøre en forskjell. Respekt for folkeretten, demokrati, grunnleggende menneskerettigheter, rettferdig fordeling, likestilling, bærekraftsutvikling, internasjonal solidaritet og fremme av en internasjonal rettsorden ligger til grunn for vår politikk. Ankerfester for vår utenriks- og sikkerhetspolitikk er vår støtte til FN, NATO-medlemskapet og vårt nære forhold til våre nordiske naboer, Europa og EU, blant annet gjennom EØS-avtalen og Schengen-samarbeidet. Hovedlinjene for norsk utenrikspolitikk ligger i St.meld. nr. 15 ( ) Interesser, ansvar og muligheter. Verden går gjennom en økonomisk omstillingsperiode som er den mest gjennomgripende på tiår. Den internasjonale finanskrisen som startet i 2007/2008, går videre i faser og setter dype spor, spesielt tett på oss i Europa og i USA. Krisen rammer mennesker og samfunn gjennom voksende arbeidsledighet, redusert velferd og krevende omstillinger. Noen land opplever politisk ustabilitet og innskrenket handlefrihet i innenrikspolitikken, og som en følge av dette, også i utenrikspolitikken. Krisens virkninger endrer grunnlaget for makt, innflytelse og fremme av interesser i en verden i endring. Makt flyttes når nye vekstdrevne økonomier vinner nye markedsandeler, og gjør seg gjeldende med økt styrke i internasjonale organisasjoner og i bilaterale forhold. Finanskrisen har tydeliggjort behovet for en mer rettferdig global styring. Regjeringen vil arbeide for å styrke globale styringsinstrumenter, økonomiske, rettslige og politiske, som kan fremme mer rettferdig maktfordeling, ikke bare mellom land, men også mellom ulike sosiale grupper, uavhengig av landegrenser. Vi opplever mer krevende kår for multilaterale løsninger og handlekraft. Konsekvensene av det endrede økonomiske verdensbildet vil påvirke hvordan regjeringen arbeider med utenrikspolitiske spørsmål. Norske interesser kan best ivaretas dersom vi prioriterer våre nærområder. Derfor er nordområdene regjeringens viktigste strategiske satsingsområde i utenrikspolitikken, slik dette er nedfelt i de to regjeringserklæringene Soria Moria I og Soria Moria II. Regjeringens nordområdestrategi fra 2006 og dokumentet Nye byggesteiner i nord fra 2009 var grunnlaget for at regjeringen i november 2011 la frem sin første melding om nordområdene til Stortinget: Meld. St. 7 ( ) Nordområdene Visjon og virkemidler. Meldingen gir en helhetlig gjennomgang av regjeringens nordområdepolitikk, og redegjør for visjoner, mål og virkemidler. Den gir en overordnet retning og en rekke strategiske prioriteringer for regjeringens satsing på nordområdene i årene fremover. En viktig del av vår nordområdepolitikk er det internasjonale samarbeidet, særlig i Barentsrådet, hvor vi har formannskapet til høsten 2013, og samarbeidet i Arktisk råd. Gjennom beslutningen om å legge Arktisk råds sekretariat til Tromsø, har regjeringen bidratt til å styrke byens internasjonale kompetansemiljøer og dens arktiske profil ytterligere. Avgrensningsavtalen mellom Norge og Russland trådte i kraft 7. juli Avtalen er en milepæl i det norsk-russiske forholdet, og legger til rette for eventuelt nytt grenseoverskridende samarbeid innenfor petroleumssektoren. Videreutvikling av forholdet til Russland vil forbli en hovedprioritet. Ivaretakelse av felles interesser i nord kan bare løses gjennom russisk medvirkning og engasjement. Vår Russlandspolitikk skal være preget av samarbeid, konsistens og fasthet. Energi-, miljø- og fiskerisamarbeid vil stå sentralt, i tillegg til utdannings- og forskningssamarbeid og folk-tilfolk kontakt. Videre vil vi bidra til styrking av rettsstat, menneskerettigheter, sivilt samfunn og en fri presse. Vårt NATO-medlemskap og transatlantiske samarbeid trygger vår sikkerhet. Med den meget krevende økonomiske situasjonen i Europa er det nødvendig med et enda tettere samarbeid i NATO for å unngå en svekket allianse. NATOs nye strategiske konsept vektlegger oppmerksomhet om alliansens nærområder, i tillegg til at alliansen skal være med på å ta et internasjonalt sikkerhetsansvar. Dette er i tråd med regjeringens holdning. Vi vil bidra til at NATO er relevant i en ny tid. Regje-

12 12 Prop. 1 S ringen vil fortsette arbeidet med tettere samarbeid med de nordiske landene om sikkerhetspolitikken. Global nedrustning bidrar til en tryggere verden. Derfor er arbeidet for en verden uten kjernevåpen, konvensjonelle nedrustningsavtaler og ikke-spredning, helt sentralt for regjeringen. Regjeringen vil særlig arbeide for å gi de humanitære konsekvenser ved bruk av kjernevåpen større oppmerksomhet. Vi vil fortsette vårt sterke engasjement for humanitær nedrustning. Vi vil følge opp minekonvensjonen og konvensjonen om klaseammunisjon. Arbeid mot væpnet vold gis fortsatt tyngde, og regjeringen vil fortsette arbeidet med en internasjonal avtale som regulerer våpenhandel. I europapolitikken vil regjeringen ivareta norske interesser og bidra til gjennomslag for norske syn. Dette vil vi gjøre både overfor EU og overfor hvert enkelt medlemsland. EØS-avtalen utgjør den sentrale byggesteinen i vår kontakt med EU. Gjennom EØS-finansieringsordningene bidrar vi til sosial og økonomisk utvikling, hovedsakelig i de sentraleuropeiske landene. Dette er i deres og vår egen interesse. EØS-finansieringsordningene styrker samarbeidet med disse landene på en rekke områder, og regjeringen vil fortsatt prioritere områder som er relevante både for Norge og for mottakerlandene. Gjennom vår deltakelse i ISAF-operasjonen i Afghanistan og andre operasjoner tar Norge et internasjonalt ansvar for fred og sikkerhet. Regjeringen vil fortsatt prioritere deltakelse i internasjonale operasjoner under FN-mandat. Afghanistan er fortsatt vårt viktigste internasjonale militære engasjement. Samtidig arbeider vi med våre allierte i Afghanistan for å overføre sikkerhetsansvaret til afghanske myndigheter innen utgangen av 2014, i tråd med enigheten mellom Afghanistan, NATO og det øvrige internasjonale samfunn. Norges militære engasjement er innrettet for å bidra til en slik overføring. Vi vil også etter 2014 fortsette vårt betydelige sivile arbeid i landet for å bidra til Afghanistans egen utvikling. På bakgrunn av Stortingets anmodning, vil regjeringen inkludere en vurdering i Stortingsmeldingen om eksport av forsvarsmateriell, om risikovurderingene er robuste nok og om praksis er streng nok når det gjelder eksport til autoritære regimer. Regimer som pr. definisjon kan bli ustabile og der det foreligger fare for at utstyr kan benyttes til intern undertrykking eller menneskerettighetsbrudd. FN er den internasjonale organisasjon med størst legitimitet. FN-paktens grunnleggende demokratiske verdier utgjør et fundament i det norske samfunn. Regjeringen vil bidra til et sterkt og effektivt FN. Bare slik kan verdensorganisasjonen møte framtidens krav. Med en egen melding til Stortinget om norsk FN-politikk redegjør regjeringen for hvordan FN bidrar til å ivareta globale og samtidig norske interesser. Regjeringen vil derfor fortsette sitt bidrag til styrking og effektivisering av FN. Norge har lenge vært blant de fem største giverne til FN-systemet. Regjeringen opprettholder et høyt støttenivå i Regjeringen vil arbeide for at FN settes bedre i stand til å håndtere internasjonale oppgaver. De siste årene er FNs humanitære innsats blitt styrket, blant annet gjennom opprettelsen av FNs nødhjelpsfond. Regjeringen vil arbeide for at FNs humanitære innsats styrkes ytterligere. Sikkerhetsrådsresolusjon 1325 og arbeid mot seksualisert vold er prioriterte saker der regjeringen vil arbeide i FNs organisasjoner og med andre land for å sikre videre oppfølging. Med UNWomen er FNs nye likestillingsstruktur på plass. Regjeringen arbeider for at UNWomen blir en sterk organisasjon for likestilling. FN er den viktigste internasjonale fredsorganisasjonen. Derfor vil vi ha tett kontakt med FN knyttet til vår egen politikk for fred og forsoning. Regjeringen vil fortsette sin engasjementspolitikk, og vi skal være rede til å bistå parter som ønsker vår hjelp for å skape fredelige løsninger på konflikter. FNs tusenårsmål vil fortsatt være en ledetråd i regjeringens politikk for utvikling. Norge har tatt et spesielt ansvar for å nå tusenårsmål 4 og 5, og gjennom den internasjonale vaksinealliansen GAVI dobler vi det årlige norske bidraget til 1 mrd. kroner ved gradvis opptrapping frem mot Norge bidrar dermed til at 250 millioner barn blir vaksinert i perioden Regjeringen øker satsingen på mødrehelse og familieplanlegging. Dette inkluderer tilgang til prevensjon, styrker kvinners valgmuligheter og bedrer muligheten for tryggere fødsler. Regjeringens overordnede, internasjonale mål er respekt for menneskerettighetene. I internasjonale organisasjoner så vel som i tosidig kontakt med andre land påtaler vi brudd på menneskerettighetene, følger opp internasjonalt regelverk og drøfter utviklingen. Vi vil prioritere støtte til menneskerettighetsforsvarere, ytringsfrihet og journalisters situasjon, kampen mot dødsstraff og tortur og alle former for diskriminering. Regjeringen vil også støtte opp om demokratier og støtte demokratisk utvikling av land. Den arabiske våren har vist at bred mobilisering mot autoritære styrer kan fremme demokrati og en mer rettferdig fordeling.

13 Prop. 1 S 13 Regjeringen vil i 2013 ytterligere styrke det målrettede arbeidet for å bistå og fremme norsk næringsliv i utlandet. Dette er spesielt viktig i en finanskrise og nødvendig for å sikre norske arbeidsplasser og støtte opp om sentrale utenrikspolitiske målsettinger. Vi vil blant annet styrke bilaterale forbindelser, fremme utvikling og styrke næringslivets samfunnsansvar. En regelverksbasert, internasjonal økonomisk orden slik den forvaltes gjennom Verdens handelsorganisasjon WTO, er i Norges interesse. Regjeringen vil fortsette sitt aktive arbeid for å videreutvikle det globale handelsregimet, til beste både for norsk økonomi og økonomisk vekst i utviklingsland. Vi vil fortsette det langsiktige virket for å fremme norsk kunst og kultur. Dette er en del av regjeringens kulturløft. Regjeringens overordnede mål for utviklingspolitikken er fattigdomsbekjempelse og rettferdig fordeling. Regjeringen vil styrke innsatsen i utviklingspolitikken som skissert i St. meld. nr. 13 og Innst. S. nr. 269 ( ) Om klima, konflikt og kapital. Varig fremgang i kampen mot fattigdom krever økonomisk vekst i utviklingsland og rettferdig fordeling, mellom land og innad i land. Mange utviklingsland har oppnådd betydelig økonomisk vekst siden årtusenskiftet, og flere er oppgradert til mellominntektsland. Dette har ikke nødvendigvis gitt merkbar nedgang i andelen fattige. I mange land er inntekter og muligheter svært skjevt fordelt. Regjeringen ønsker å fokusere mer på betydningen av rettferdig fordeling i utviklingspolitikken. Uten en omlegging av den globale økonomien vil fortsatt global vekst medføre miljøforringelse, som i neste omgang vil hindre utvikling. Ensidig satsing på økonomisk vekst uten å ta hensyn til naturens rammer vil svekke naturgrunnlaget og dermed også forutsetningene for fremtidig utvikling. Klimaendringer fører til at miljøødeleggelser skjer enda raskere. Vi må derfor komme til en global enighet som fremmer utviklingslandenes rett til utvikling og vekst, samtidig som verdens samlede utslipp av klimagasser må begrenses for å unngå menneskeskapte klimaendringer. En grønnere global økonomi er nødvendig. Regjeringen vil derfor fortsatt øke andelen av utviklingsbudsjettet som går til klima- og miljøtiltak. Klima- og skogprosjektet er en strategisk innsats for å bremse klimaendringene siden skog er en ressurs av stor global, nasjonal og lokal verdi. Et viktig rammevilkår for satsingen er at kampen mot klimagassutslipp fra avskoging er uløselig knyttet til fattigdomsbekjempelse og bærekraftig økonomisk utvikling. Klimaendringene rammer de fattigste hardest. Det vil på lang sikt være umulig å oppnå varige globale reduksjoner i utslipp fra avskoging uten å sørge for bærekraftig økonomisk utvikling for dem som bor i og rundt skogen. Av stor betydning for langsiktige resultater av skogsatsingen, og for utviklingslandenes eventuelle støtte til å inkludere skog i et nytt klimaregime, er eksistensen av finansieringsmekanismer, kompensasjon for bevaring av økosystemtjenester, avklaring av bruks- og eiendomsrettigheter og retten til skogens karbon, samt produktiviteten i omkringliggende landbruk. I budsjettet for 2013 vil regjeringen betydelig styrke utviklingslands tilgang på fornybar energi, både gjennom tilskudd og gjennom Norfund. Regjeringen vil bidra til lavutslippsutvikling med særlig vekt på fornybar energi og bærekraftig forvaltning av naturressurser. Tilgangen på strøm er svært begrenset i de fleste afrikanske land. Dette er med på å begrense den sosiale og økonomiske utviklingen. Energitilgang har en positiv effekt på alle tusenårsmålene. Regjeringen vil styrke innsatsen for at utviklingssamarbeidet også utløser kommersielle investeringer i energisektoren. Å bedre utviklingslandenes tilgang til ren energi krever investeringer i en størrelsesorden som ikke gjør det realistisk å basere seg på bistand alene. Fattige land har bidratt minimalt til klimaendringene, men det er fattige land og folk som rammes hardest av endringene. Regjeringen foreslår en økt satsing på klimatilpasning, med vekt på klimarobust landbruk i Afrika og forebygging av naturkatastrofer i Et klimarobust landbruk er avgjørende for å sikre økt matproduksjon i en verden med mer ekstremvær og et endret klima. God beredskap og forebygging av naturkatastrofer redder liv. Regjeringen vil fortsette arbeidet med integrering av klimahensyn og klimasikring i utviklingssamarbeidet. Maktforholdene i verden er i rask endring. Framveksten av Brasil, India, Indonesia, Russland, Sør-Afrika og Kina har grunnleggende endret det globale maktbildet. Flere andre land, som Mexico, Vietnam, Tyrkia og Thailand, er i økende grad økonomiske og politiske aktører av betydning. Disse landene har voksende og målrettede internasjonale ambisjoner og interesser. Dette har innvirkning på Norges rolle i verden, også på norsk utviklingspolitikk. Norge skal søke nye allianser og samarbeid, og samtidig konsentrere innsatsen der vår kunnskap og erfaring er etterspurt og har ringvirkninger. De fleste konflikter i dag utspiller seg mellom og innen svake stater. Konflikter hindrer demokratisk,

14 14 Prop. 1 S økonomisk og sosial utvikling. Mange konfliktområder preges av flyktninger og internt fordrevne som i stor grad må basere sin eksistens på nødhjelp. Land i konflikt har 50 prosent høyere spedbarnsdødelighet, 15 prosent høyere andel underernærte og 20 prosent høyere andel som ikke kan lese og skrive, enn fattige land som ikke befinner seg i konflikt. I tillegg til de menneskelige lidelsene har konflikter også enorme økonomiske kostnader som setter de involverte landene langt tilbake. Norge har kunnskap om fred- og forsoningsarbeid. Innsats for å unngå at væpnete konflikter bryter ut og arbeidet med å avslutte eksisterende konflikter, er derfor en sentral dimensjon for regjeringen. Regjeringen arbeider for mer åpenhet i det globale finanssystemet og for å redusere skatteflukt og annen ulovlig kapitalflyt fra utviklingsland. Mangel på kapital er en viktig begrensning for en bred og bærekraftig utvikling i fattige land. Norsk utviklingspolitikk legger vekt på å påvirke de store pengestrømmene inn og ut av utviklingsland, slik at større ressurser skal være tilgjengelig for utvikling. Andre innsatsområder er økte, utviklingsfremmende investeringer i fattige land, gjeldsslette, prinsipper for ansvarlig lånegiving og mobilisering av nye, innovative finansieringskilder for utvikling. Norge støtter også utbygging av skattesystemer og skatteadministrasjon, slik at utviklingsland blir bedre i stand til å hente inn egne inntekter og mindre avhengige av bistand. Norge er det første landet i verden til å gjennomføre en gjeldsrevisjon etter FNs retningslinjer for ansvarlig långivning. All gjeld fra fattige land til Norge skal gjennomgås. Kvinners rettigheter og likestilling er et kjerneområde for norsk utviklingspolitikk. Det er store ulikheter mellom kvinner og menn i tilgang på økonomisk og politisk makt og ressurser, rettigheter og tilgang til tjenester og kontroll over egne liv. Her er innsats for å bedre kvinners helse, tilgang til prevensjon og styrke jenters tilgang til utdanning viktige satsingsområder. Kvinners mulighet, og rett, til å bestemme over egen kropp og seksualitet mangler helt i mange land. Tilgang til gode familieplanleggingstjenester er viktig. Norge er fortsatt pådriver i internasjonale forhandlinger og i å støtte FN og sivilsamfunnsorganisasjoner på dette området. Det er viktig at kvinner trekkes på i all planlegging, beslutning, representasjon og iverksetting nasjonalt og lokalt. Norge skal fortsette å være en storinvestor i utdanning i utviklingsland. Størsteparten av Norges innsats er rettet mot grunnskoleutdanning. Målet om utdanning for alle er det tusenårsmålet hvor man har kommet lengst, men det er fremdeles store ulikheter og utfordringer. Regjeringen har valgt å satse spesielt på å nå jenter og barn rammet av konflikt og katastrofe. For 2013 vil regjeringen bruke om lag 1,6 mrd. kroner til utdanning, slik at vi følger regjeringens tidligere fastsatte mål. Finanskrisen, matkrisen og den tiltagende klimakrisen forverrer levekårene for verdens fattige. Det er både vår plikt og i vår interesse å bidra til at verden når tusenårsmålene. Utviklingsbudsjettet er ett av flere verktøy Norge har til rådighet. Regjeringen vil foreslå for Stortinget å bevilge ,2 mill. kroner til utviklingssamarbeid i Dette tilsvarer 1 pst. av anslått bruttonasjonalinntekt (BNI) for Norge vil dermed fortsatt være et av de landene som bevilger mest til utvikling, målt som andel av BNI. Norge deltar aktiv i det internasjonale arbeidet med å gjøre utviklingssamarbeidet mer effektivt og resultatrettet. Et viktig prinsipp er at samarbeidslandenes strategier og prioriteringer skal være styrende. De landene som tar ledelsen for sin egen utvikling, har hatt størst fremgang i arbeidet med tusenårsmålene. Som tilhenger av et sterkt FN arbeider Norge for større åpenhet og effektivitet i FN både gjennom deltakelse i styrende organer og med bevilgninger. I budsjettforslaget for 2013 fremmes derfor forslag om omprioriteringer mellom FN-organisasjoner basert på kriteriene fastsatt i FN-meldingen. De fleste av våre samarbeidsland har svakt utviklede styresett. Mange er sterkt preget av korrupsjon og er utfordrende land å arbeide i. Det krever at Norge sikrer bruken av bistandspengene på best mulig måte. God forvaltning og kontroll er viktig for å oppnå resultater og forebygge og håndtere økonomiske misligheter. Samtidig bidrar vi til å bygge institusjoner som skal fremme åpenhet og rettssikkerhet, og vi støtter sivilsamfunnsorganisasjoner og medias uavhengige rolle. Forskjellige deler av norsk politikk kan ha ulik virkning på utviklingen i fattige land. I tråd med St.meld. nr. 13 ( ) og Innst. S. nr. 269 ( ), vil regjeringen også i år legge fram en rapport om Samstemt politikk for utvikling for å belyse hvordan norsk politikk bidrar til å fremme eller evt. hemme fattigdomsreduksjon i utviklingsland. Perspektivet for samstemtrapporten for 2011 var bredt og tok for seg norsk politikks påvirkning av seks globale utfordringer av stor viktighet for fattigdomsreduksjon. Rapporten for 2012 har et mer avgrenset siktemål. Den søker å belyse hvordan politikk som pri-

15 Prop. 1 S 15 mært er utformet for å fremme og regulere norsk næringsliv påvirker økonomisk og sosial utvikling i utviklingsland. En ser spesielt på hvordan investeringer innen energisektoren påvirkes, fordi norske energibedrifter opererer i mange utviklingsland, fordi energiforsyning og fremme av fornybare energikilder har høy prioritet i norsk utenriks- og utviklingspolitikk og fordi sektoren dekker områder hvor Norge og norske selskaper har høy kompetanse.

16 16 Prop. 1 S Kvalitetssikring og kontroll av tilskuddsmidlene Bakgrunn Tilskuddsmidler er et sentralt virkemiddel for å gjennomføre norsk utenriks- og utviklingspolitikk. Over s budsjettposter utbetales årlig opp mot 30 mrd. kroner til norske og utenlandske tilskuddsmottakere. Regjeringen ønsker i dette kapitlet å vise hvilke kvalitetssikringsog kontrolltiltak som er iverksatt og under planlegging. Arbeid med forbedring av tilskuddsforvaltningen er en kontinuerlig prosess. Departementets gjennomgang av tilskuddsforvaltningen våren 2012 har vært nyttig, og har ført til økt vektlegging av kvalitetssikring og kontroll i tilskuddsforvaltningen. Utenrikstjenesten ved departementet og utenriksstasjonene forvalter selv en betydelig del av midlene. Forøvrig er forvaltning av tilskudd delegert til de underliggende etatene Norad og Fredskorpset, særlovsselskapet Norfund, samt til Financial Mechanism Office (FMO) som er administrativt tilknyttet EFTA-sekretariatet i Brussel. Noe forvaltes også av andre departementer og andre forvaltere. Nesten halvparten av bistanden kanaliseres gjennom multilaterale organisasjoner. Et stort antall saksbehandlere i utenrikstjenesten har tilskuddsforvaltning som en sentral oppgave. Utenrikstjenesten kjennetegnes av høy intern rotasjon og hyppige skifter av arbeidssted mellom ute- og hjemmeapparatet. Alle disse faktorene gjør at det må stilles særlige krav til et godt kvalitetssikringssystem og god intern kontroll. Et enhetlig forvaltningssystem for utenrikstjenesten og Norad er etablert, med felles håndbøker, maler og skjemaer og et felles IKT-verktøy, PTA, for registrering og oppfølging av økonomiske og avtalefestede forpliktelser for det enkelte tilskudd. I tråd med krav i økonomiregelverket utarbeides ordningsregelverk for den enkelte tilskuddsordning. Her legges det vekt på å tydeliggjøre hvilke konkrete resultater som skal oppnås og hvordan de realistisk kan måles. En egen tilskuddsforvaltningsenhet har et overordnet utviklings- og koordineringsansvar for departementets system for tilskuddsforvaltning. Dette inkluderer også ansvar for å gi brukerstøtte, veiledning og opplæring. Flere av avdelingene har også egne støttefunksjoner innen tilskuddsforvaltning. Det legges betydelige ressurser i opplæring av ledere og saksbehandlere som ledd i å sikre effektivitet og kvalitet i forvaltningen. Utenrikstjenestens kompetansesenter (UKS) har et omfattende kurstilbud innen tilskuddsforvaltning. Flere av kursene er obligatoriske. Regjeringens nulltoleranse for økonomiske misligheter forutsetter god kvalitet på forvaltningen og skjerpet oppmerksomhet på å forebygge, avdekke, rapportere om og håndtere økonomiske misligheter. Sentral kontrollenhet skal blant annet påse at det foreligger hensiktsmessige og betryggende instrukser, systemer og rutiner for utenrikstjenestens økonomistyring, og påse at økonomistyringen utøves i samsvar med gjeldende bestemmelser. Sentral kontrollenhet utgjør den sentrale enheten i departementet for saker hvor det varsles om mistanke om økonomiske misligheter. Mandatet omfatter alle midler på s budsjett. Sentral kontrollenhet rapporterer til Utenriksråden. I tråd med etablert ansvarsdeling, har departementets underliggende etater et selvstendig ansvar for å håndtere saker knyttet til egen tilskuddsforvaltning, samt å rapportere til Sentral kontrollenhet. Norad har etablert et eget varslingsteam som håndterer direktoratets saker knyttet til mistanke om økonomiske misligheter. Det er et mål for regjeringen å være så åpen som mulig om saker håndtert av Sentral kontrollenhet. Norad har en viktig rolle når det gjelder faglige råd, kvalitetssikring og evaluering innenfor programområde 03 Internasjonal bistand. Norad bistår med rådgivning på hele bistandsbudsjettet blant annet knyttet til juridiske spørsmål, resultatog risikostyring og økonomiske og finansielle spørsmål. På oppdrag fra departementet foretar Norad jevnlige forvaltningsgjennomganger ved utvalgte utenriksstasjoner som har ansvar for forvaltning av midler over bistandsbudsjettet. Funnene følges opp i medarbeidersamtaler med stasjonssjefene. Erfaringer fra gjennomgangene benyttes også aktivt i videreutviklingen av departementets system for tilskuddsforvaltning.

17 Prop. 1 S 17 Gjennomførte kvalitetssikrings- og kontrolltiltak Tilskuddsforvaltning er en kjerneoppgave for og også i 2011 har det vært fokus på videre utvikling og forbedring av tilskuddsforvaltningen. I 2011 ble rapportfunksjonen i det elektroniske verktøyet PTA betydelig forbedret. Rapporter er nå enkelt tilgjengelige fra intranett for ledere og saksbehandlere som grunnlag for planlegging og styring. Det er utarbeidet en metode og et begrepsapparat for risikostyring i som vil bli videreutviklet for å bedre risikostyring i tilskuddsforvaltningen. Gjennom Utenrikstjenestens kompetansesenter (UKS) ble det holdt over tretti kurs på ulike nivåer, for å bidra til kompetansebygging, bevisstgjøring og ansvarliggjøring. I tillegg er det gjennomført regional samling og støttebesøk for noen ambassader. Norad gjennomførte i 2011 syv forvaltningsgjennomganger ved ambassader som har bistandsforvaltning. Under forvaltningsgjennomgangene gis ambassadenes ansatte opplæring i forvaltningsspørsmål, inklusive resultat- og risikostyring. Systematisk oppfølging av funnene fra forvaltningsgjennomganger i medarbeidersamtaler med stasjonssjefene bidrar til økt bevissthet om betydning av god forvaltning. Retningslinjer for håndtering av mistanke om økonomiske misligheter ble oppdatert med virkning fra 18. mars Retningslinjene er harmonisert med dokumentet «Nulltoleranse for korrupsjon ( ). Disse dokumentene finnes på og på Departementet har forbedret regelverk, rutiner og verktøy for å bekjempe økonomiske misligheter. Nulltoleransepolitikken er reflektert i avtaler og instrukser. Ved utgangen av 2011 hadde Sentral kontrollenhet mottatt totalt 299 varsler om økonomiske misligheter, hvorav 147 var avsluttet. 91 saker var nye i 2011 og 52 ble avsluttet det året. Disse tallene omfatter også saker fra Norad, Fredskorpset og Norfund. En oversikt over avsluttede saker publiseres kvartalsvis på regjeringen.no. Et utrykt vedlegg til Prop. 1 S ( ) fremlegges høsten 2012 med utfyllende informasjon om avsluttede saker hvor misligheter er blitt dokumentert. I nye avtaler med de største norske bistandsorganisasjonene stilles det krav om at de årlig skal offentliggjøre en beskrivelse av arbeid for å bekjempe økonomiske misligheter i sin virksomhet og en oversikt over eventuelle økonomiske mislighetssaker som er avsluttet. Det nordiske nettverket for å bekjempe økonomiske misligheter er styrket som arena for gjensidig informasjonsutveksling, læring og praktisk samarbeid. Initiert av Norge ble et internasjonalt nettverk for intern revisjon og kontroll etablert. Norge leder det videre samarbeidet for å styrke multilaterale organisasjoners tilsyn og kontroll. Erfaring med feil og mangler i mislighetssaker anvendes for forbedring av departementets tilskuddsforvaltning og i opplæringen. Planlagte og igangsatte kvalitetssikrings- og kontrolltiltak Utover de løpende kvalitetssikrings- og kontrolltiltak som er omtalt innledningsvis, vil vi i perioden 2012 og 2013 prioritere følgende tiltak. Formålet er å bygge opp under målsettingene om at utenrikstjenestens forvaltning skal utføres effektivt og med riktig kvalitet: Åpenhet For å bidra til økt informasjon og åpenhet om bruken av tilskuddsmidler planlegger departementet å opprette en ny portal på regjeringen.no med oversikt over hvilke land, mottakere og sektorer/formål som mottar tilskudd. En fullstendig oversikt over norsk bistand siden 1960 finnes allerede gjennom statistikkportalen på Parallelt med dette arbeidet vil informasjonen om departementets tilskuddsordninger på regjeringen.no forbedres. Det er også utviklet en egen portal for løpende resultatformidling på Arbeidet med å rapporterte på åpenhetsinitiativet International Aid Transparency Initiative (IATI) vil bli gitt prioritet i tråd med internasjonale forpliktelser som Norge har sluttet seg til. For å bidra til mer åpenhet om avsluttede saker hvor økonomiske misligheter er dokumentert, vil departementet videreføre etablert praksis med fremleggelse av et utrykt vedlegg til Prop. 1 S om slike saker. Praksis med kvartalsvis publisering av informasjon om avsluttede saker vil også bli videreført. Informasjonen om sakene vil ytterligere forbedres. Rutiner og retningslinjer Håndbøker i tilskuddsforvaltning er under revisjon, det vil bli ytterligere veiledning i øko-

18 18 Prop. 1 S nomistyring og mål-, resultat og risikostyring i tilskuddsforvaltningen. Det er startet et prosjekt for å gjennomgå alle avtale-/tilskuddsbrevmaler som brukes i forvaltningen for å sikre at saksbehandlere i UD har tilgang på et komplett, helhetlig, oppdatert sett med avtalemaler til bruk for tilskuddsforvaltningen både for 02 og 03-området, med tilhørende veiledning/ retningslinjer for bruken av dem. Basert på erfaringer fra utvalgte ambassader vil departementet gradvis innføre nye rutiner for risikostyring i tilskuddsforvaltningen. Kompetanseheving Gjennom Utenrikstjenestens kompetansesenter er det startet en evaluering av tilskuddsforvaltningsopplæringen som forventes ferdigstilt i løpet av våren Også grunnopplæringen i tilskuddsforvaltning vil bli gjennomgått for å styrke læringsutbyttet av grunnkurset gjennom nye metoder. Det planlegges en gjennomgang for å vurdere hvor godt de nye systemene for og opplæring i tilskuddsforvaltning fungerer, slik at man kan dra nytte av tilbakemeldingene i videre utviklingsplaner Tilsyn/kontroll Det vil bli gjennomført besøk ved utenriksstasjoner for å styrke fremdriften i arbeidet med mislighetssaker, opplæring og kontroll av interne instrukser og rutiner. Økonomiforvaltningen og praksis ved intern kontroll i departementets avdelinger vil bli gjennomgått. Systemet med forvaltningsgjennomganger fortsetter og videreutvikles for å sikre at forvaltningen holder ønsket kvalitet. Departementet påser i etatstyringsdialogen at underliggende etater har nødvendig intern kontroll i tilskuddsforvaltningen. Internasjonalt samarbeid Det nordiske samarbeidet vil videreutvikles for å kartlegge og vurdere multilaterale organisasjoners tilsyn og kontroll med økonomiforvaltningen. Internasjonalt samarbeid videreutvikles for å styrke systemer for tilsyn og kontroll i multilaterale organisasjoner.

19 Prop. 1 S 19 3 Tabelloversikter over budsjettforslaget Utgifter fordelt på kapitler Kap. Betegnelse Regnskap 2011 Saldert budsjett 2012 Forslag 2013 (i kr) Pst. endr. 12/13 Administrasjon av utenrikstjenesten ,1 103 Regjeringens fellesbevilgning for representasjon ,7 104 Kongefamiliens offisielle reiser til utlandet ,3 Sum kategori ,9 Utenriksformål 115 Kultur-, norgesfremme- og informasjonsformål ,9 116 Deltaking i internasjonale organisasjoner ,0 117 EØS- finansieringsordningene ,5 118 Nordområdetiltak mv ,2 Sum kategori ,2 Sum programområde ,0 Administrasjon av utviklingshjelpen 140 s administrasjon av utviklingshjelpen ,2 141 Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad) ,0 144 Fredskorpset ,0 Sum kategori ,3 Bilateral bistand 150 Bistand til Afrika ,9 151 Bistand til Asia ,0 152 Bistand til Midtøsten og Nord-Afrika ,0 153 Bistand til Latin-Amerika ,2 Sum kategori ,3

20 20 Prop. 1 S Kap. Betegnelse Regnskap 2011 Saldert budsjett 2012 Forslag 2013 (i kr) Pst. endr. 12/13 Globale ordninger 160 Sivilt samfunn og demokratiutvikling ,9 161 Næringsutvikling ,4 162 Overgangsbistand (gap) ,5 163 Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter ,6 164 Fred, forsoning og demokrati ,4 165 Forskning, kompetanseheving og evaluering ,1 166 Miljø og bærekraftig utvikling mv ,1 167 Flyktningtiltak i Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA) ,0 168 Kvinner og likestilling ,0 169 Globale helse- og vaksineinitiativ ,4 Sum kategori ,0 Multilateral bistand 170 FN-organisasjoner mv ,6 171 Multilaterale finansinstitusjoner ,2 172 Gjeldslette og gjeldsrelaterte tiltak ,2 Sum kategori ,3 Sum programområde ,5 Sum utgifter ,2