Prop. 1 S ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Prop. 1 S (2012 2013) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)"

Transkript

1 Prop. 1 S ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2013 Utgiftskapitler: Inntektskapittel: 3100

2

3 Innhold Del I Hovedinnledning Innledning Kvalitetssikring og kontroll av tilskuddsmidlene Tabelloversikter over budsjettforslaget Generelle merknader til budsjettforslaget Overføring til neste budsjettermin bruk av stikkordet «kan overføres» Årsoversikt for Programområde 02 Utenriksforvaltning Satsing i nordområdene Fremme norsk sikkerhet Kontroll med utførsel av strategiske varer, tjenester og teknologi eksportkontroll Sikre økonomi og samfunnsinteresser i en globalisert verden Rettferdig global styring Norgesfremme, omdømme og kultur Konsulær bistand og utlendingsfeltet Programområde 03 Internasjonal bistand Mer rettferdig fordeling og demokrati Klima og miljø Energi for alle Kvinner og likestilling Sårbare stater, konflikt og utvikling Global helse med vekt på å styrke kvinners og barns rettigheter og helse Utdanning FN, humanitær bistand og menneskerettigheter Rapport om norsk utviklingssamarbeid i Del II Nærmere om budsjettforslaget 45 9 Budsjettforslaget Programområde 02 Utenriksforvaltning Programkategori Administrasjon av utenrikstjenesten Kap Kap Kap. 103 Regjeringens fellesbevilgning for representasjon Kap. 104 Kongefamiliens offisielle reiser til utlandet Programkategori Utenriksformål Kap. 115 Kultur-, norgesfremme- og informasjonsformål Kap. 116 Deltaking i internasjonale organisasjoner Kap. 117 EØS- finansieringsordningene Kap. 118 Nordområdetiltak mv Programområde 03 Internasjonal bistand Programkategori Administrasjon av utviklingshjelpen Kap. 140 s - administrasjon av utviklingshjelpen Kap. 141 Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad) Kap. 144 Fredskorpset Programkategori Bilateral bistand Kap. 150 Bistand til Afrika Kap. 151 Bistand til Asia Kap. 152 Bistand til Midtøsten og Nord-Afrika Kap. 153 Bistand til Latin-Amerika Programkategori Globale ordninger Kap. 160 Sivilt samfunn og demokratiutvikling Kap. 161 Næringsutvikling Kap. 162 Overgangsbistand (gap) Kap. 163 Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter Kap. 164 Fred, forsoning og demokrati

4 Kap. 165 Forskning, kompetanseheving og evaluering Kap. 166 Miljø og bærekraftig utvikling mv Kap. 167 Flyktningtiltak i Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA) Kap. 168 Kvinner og likestilling Kap. 169 Globale helse- og vaksineinitiativ. 198 Programkategori Multilateral bistand Kap. 170 FN-organisasjoner mv Kap. 171 Multilaterale finansinstitusjoner Kap. 172 Gjeldslette og gjeldsrelaterte tiltak Del III Spesielle tema Nordområdepolitikken Langsiktig satsing på kunnskap, aktivitet og nærvær Rapport om samstemt politikk for utvikling Likestilling Kvinners rettigheter og likestilling i utviklingspolitikken Mål og virkemidler Finansiering av kvinner og likestilling EØS-midlene Likestilling og ikke-diskriminering internt i utenrikstjenesten Overordnede mål Lønns- og stillingsnivåer Permisjoner/Fravær Ansettelsesforhold Tiltak etnisitet og nedsatt funksjonsevne Kompetanseutvikling/ lederutvikling etc UDs stipendordning for videreutdanning Seniorpolitikk i utenrikstjenesten Motvirke trakassering Norad Fredskorpset Klima- og miljøtiltak innenfor s ansvarsområde Forslag Vedlegg 1 Tusenårsmålene og status for måloppnåelse Vedlegg 2 Bilateral bistand i Vedlegg 3 Bistand gjennom norske frivillige organisasjoner og stiftelser Vedlegg 4 Bistand gjennom ikke-norske frivillige organisasjoner og stiftelser Vedlegg 5 Bistand gjennom multilaterale organisasjoner Vedlegg 6 Bilateral bistand fordelt på sektorer Vedlegg 7 Bistand som andel av BNI i OECD/ DAC-land

5 Boks 9.1 FNs konferanse for bærekraftig utvikling «Rio+20» Boks 9.2 Sentrale risikoer og risikoreduserende tiltak Boks 11.1 Norske politiske føringer Boks 11.2 Bugoye-kraftverket, Uganda Oversikt over bokser Boks 11.3 Byenes problemer Boks 11.4 Liberia Boks 11.5 Sør Sudan Figur 8.1 Figur 9.1 Figur 9.2 Figur 9.3 De fem største mottakerlandene av norsk bilateral bistand Norske bidrag under EØSfinansieringsordningene EØS-finansieringsordningen fordelt på sektorer Den norske finansieringsordningen fordelt på sektorer Figuroversikt Vedlegg 3 Figur 3.1 Bistand gjennom norske frivillige organisasjoner/stiftelser fordelt på kapittel og post, Vedlegg 4 Figur 4.1 Bistand gjennom ikke-norske frivillige organisasjoner/stiftelser fordelt på kapittel og post, Vedlegg 2 Figur 2.1 Bilateral bistand til største mottakerland i Afrika fordelt på kapittel og post, Figur 2.2 Bilateral bistand til største mottakerland i Asia etter kapittel og post, Figur 2.3 Bilateral bistand til Midtøsten etter kapittel og post, Figur 2.4 Bilateral bistand til største mottakerland i Latin-Amerika etter kapittel og post, Figur 2.5 Bilateral bistand til hovedregionene fordelt på kapittel og post, Vedlegg 5 Figur 5.1 Bistand gjennom multilaterale organisasjoner fordelt på kapittel og post, Vedlegg 6 Figur 6.1 Største mottakerland av bilateral bistand fordelt på sektorer,

6 Tabell 8.1 Tabell 8.2 Tabell 8.3 Tabell 8.4 Tabell 8.5 Samlet ODA-godkjent bistand fordelt på bistandtype, Samlet bilateral bistand fordelt på hovedregion, Bistand fordelt på type avtalepartner, Multilaterale organisasjoner: De største mottakerne av norsk bistand i 2011, Norske frivillige organisasjoner; De seks største mottakerne av norsk bistand i 2011, Tabelloversikt Tabell 9.1 Indikatorer på situasjonen i utvalgte land i Afrika Tabell 9.2 Fakta om utviklingsbankene Tabell 10.1 Oppfølging av regjeringens nordområdesatsing Tabell 12.1 Samlet bilateral bistand kodet med Policy Marker kvinner og likestilling og andel av bilateral bistand, Vedlegg 1 Tabell 1.1 Tusenårsmålene og status for måloppnåelse

7 Prop. 1 S ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2013 Utgiftskapitler: Inntektskapitler: 3100 Tilråding fra 14. september 2012, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Stoltenberg II)

8

9 Del I Hovedinnledning

10

11 Prop. 1 S 11 1 Innledning Regjeringen vil føre en utenrikspolitikk som fremmer norske interesser, norsk sikkerhet, økonomi og velferd. Vi har fokus på områder der Norge har forutsetninger for å utgjøre en forskjell. Respekt for folkeretten, demokrati, grunnleggende menneskerettigheter, rettferdig fordeling, likestilling, bærekraftsutvikling, internasjonal solidaritet og fremme av en internasjonal rettsorden ligger til grunn for vår politikk. Ankerfester for vår utenriks- og sikkerhetspolitikk er vår støtte til FN, NATO-medlemskapet og vårt nære forhold til våre nordiske naboer, Europa og EU, blant annet gjennom EØS-avtalen og Schengen-samarbeidet. Hovedlinjene for norsk utenrikspolitikk ligger i St.meld. nr. 15 ( ) Interesser, ansvar og muligheter. Verden går gjennom en økonomisk omstillingsperiode som er den mest gjennomgripende på tiår. Den internasjonale finanskrisen som startet i 2007/2008, går videre i faser og setter dype spor, spesielt tett på oss i Europa og i USA. Krisen rammer mennesker og samfunn gjennom voksende arbeidsledighet, redusert velferd og krevende omstillinger. Noen land opplever politisk ustabilitet og innskrenket handlefrihet i innenrikspolitikken, og som en følge av dette, også i utenrikspolitikken. Krisens virkninger endrer grunnlaget for makt, innflytelse og fremme av interesser i en verden i endring. Makt flyttes når nye vekstdrevne økonomier vinner nye markedsandeler, og gjør seg gjeldende med økt styrke i internasjonale organisasjoner og i bilaterale forhold. Finanskrisen har tydeliggjort behovet for en mer rettferdig global styring. Regjeringen vil arbeide for å styrke globale styringsinstrumenter, økonomiske, rettslige og politiske, som kan fremme mer rettferdig maktfordeling, ikke bare mellom land, men også mellom ulike sosiale grupper, uavhengig av landegrenser. Vi opplever mer krevende kår for multilaterale løsninger og handlekraft. Konsekvensene av det endrede økonomiske verdensbildet vil påvirke hvordan regjeringen arbeider med utenrikspolitiske spørsmål. Norske interesser kan best ivaretas dersom vi prioriterer våre nærområder. Derfor er nordområdene regjeringens viktigste strategiske satsingsområde i utenrikspolitikken, slik dette er nedfelt i de to regjeringserklæringene Soria Moria I og Soria Moria II. Regjeringens nordområdestrategi fra 2006 og dokumentet Nye byggesteiner i nord fra 2009 var grunnlaget for at regjeringen i november 2011 la frem sin første melding om nordområdene til Stortinget: Meld. St. 7 ( ) Nordområdene Visjon og virkemidler. Meldingen gir en helhetlig gjennomgang av regjeringens nordområdepolitikk, og redegjør for visjoner, mål og virkemidler. Den gir en overordnet retning og en rekke strategiske prioriteringer for regjeringens satsing på nordområdene i årene fremover. En viktig del av vår nordområdepolitikk er det internasjonale samarbeidet, særlig i Barentsrådet, hvor vi har formannskapet til høsten 2013, og samarbeidet i Arktisk råd. Gjennom beslutningen om å legge Arktisk råds sekretariat til Tromsø, har regjeringen bidratt til å styrke byens internasjonale kompetansemiljøer og dens arktiske profil ytterligere. Avgrensningsavtalen mellom Norge og Russland trådte i kraft 7. juli Avtalen er en milepæl i det norsk-russiske forholdet, og legger til rette for eventuelt nytt grenseoverskridende samarbeid innenfor petroleumssektoren. Videreutvikling av forholdet til Russland vil forbli en hovedprioritet. Ivaretakelse av felles interesser i nord kan bare løses gjennom russisk medvirkning og engasjement. Vår Russlandspolitikk skal være preget av samarbeid, konsistens og fasthet. Energi-, miljø- og fiskerisamarbeid vil stå sentralt, i tillegg til utdannings- og forskningssamarbeid og folk-tilfolk kontakt. Videre vil vi bidra til styrking av rettsstat, menneskerettigheter, sivilt samfunn og en fri presse. Vårt NATO-medlemskap og transatlantiske samarbeid trygger vår sikkerhet. Med den meget krevende økonomiske situasjonen i Europa er det nødvendig med et enda tettere samarbeid i NATO for å unngå en svekket allianse. NATOs nye strategiske konsept vektlegger oppmerksomhet om alliansens nærområder, i tillegg til at alliansen skal være med på å ta et internasjonalt sikkerhetsansvar. Dette er i tråd med regjeringens holdning. Vi vil bidra til at NATO er relevant i en ny tid. Regje-

12 12 Prop. 1 S ringen vil fortsette arbeidet med tettere samarbeid med de nordiske landene om sikkerhetspolitikken. Global nedrustning bidrar til en tryggere verden. Derfor er arbeidet for en verden uten kjernevåpen, konvensjonelle nedrustningsavtaler og ikke-spredning, helt sentralt for regjeringen. Regjeringen vil særlig arbeide for å gi de humanitære konsekvenser ved bruk av kjernevåpen større oppmerksomhet. Vi vil fortsette vårt sterke engasjement for humanitær nedrustning. Vi vil følge opp minekonvensjonen og konvensjonen om klaseammunisjon. Arbeid mot væpnet vold gis fortsatt tyngde, og regjeringen vil fortsette arbeidet med en internasjonal avtale som regulerer våpenhandel. I europapolitikken vil regjeringen ivareta norske interesser og bidra til gjennomslag for norske syn. Dette vil vi gjøre både overfor EU og overfor hvert enkelt medlemsland. EØS-avtalen utgjør den sentrale byggesteinen i vår kontakt med EU. Gjennom EØS-finansieringsordningene bidrar vi til sosial og økonomisk utvikling, hovedsakelig i de sentraleuropeiske landene. Dette er i deres og vår egen interesse. EØS-finansieringsordningene styrker samarbeidet med disse landene på en rekke områder, og regjeringen vil fortsatt prioritere områder som er relevante både for Norge og for mottakerlandene. Gjennom vår deltakelse i ISAF-operasjonen i Afghanistan og andre operasjoner tar Norge et internasjonalt ansvar for fred og sikkerhet. Regjeringen vil fortsatt prioritere deltakelse i internasjonale operasjoner under FN-mandat. Afghanistan er fortsatt vårt viktigste internasjonale militære engasjement. Samtidig arbeider vi med våre allierte i Afghanistan for å overføre sikkerhetsansvaret til afghanske myndigheter innen utgangen av 2014, i tråd med enigheten mellom Afghanistan, NATO og det øvrige internasjonale samfunn. Norges militære engasjement er innrettet for å bidra til en slik overføring. Vi vil også etter 2014 fortsette vårt betydelige sivile arbeid i landet for å bidra til Afghanistans egen utvikling. På bakgrunn av Stortingets anmodning, vil regjeringen inkludere en vurdering i Stortingsmeldingen om eksport av forsvarsmateriell, om risikovurderingene er robuste nok og om praksis er streng nok når det gjelder eksport til autoritære regimer. Regimer som pr. definisjon kan bli ustabile og der det foreligger fare for at utstyr kan benyttes til intern undertrykking eller menneskerettighetsbrudd. FN er den internasjonale organisasjon med størst legitimitet. FN-paktens grunnleggende demokratiske verdier utgjør et fundament i det norske samfunn. Regjeringen vil bidra til et sterkt og effektivt FN. Bare slik kan verdensorganisasjonen møte framtidens krav. Med en egen melding til Stortinget om norsk FN-politikk redegjør regjeringen for hvordan FN bidrar til å ivareta globale og samtidig norske interesser. Regjeringen vil derfor fortsette sitt bidrag til styrking og effektivisering av FN. Norge har lenge vært blant de fem største giverne til FN-systemet. Regjeringen opprettholder et høyt støttenivå i Regjeringen vil arbeide for at FN settes bedre i stand til å håndtere internasjonale oppgaver. De siste årene er FNs humanitære innsats blitt styrket, blant annet gjennom opprettelsen av FNs nødhjelpsfond. Regjeringen vil arbeide for at FNs humanitære innsats styrkes ytterligere. Sikkerhetsrådsresolusjon 1325 og arbeid mot seksualisert vold er prioriterte saker der regjeringen vil arbeide i FNs organisasjoner og med andre land for å sikre videre oppfølging. Med UNWomen er FNs nye likestillingsstruktur på plass. Regjeringen arbeider for at UNWomen blir en sterk organisasjon for likestilling. FN er den viktigste internasjonale fredsorganisasjonen. Derfor vil vi ha tett kontakt med FN knyttet til vår egen politikk for fred og forsoning. Regjeringen vil fortsette sin engasjementspolitikk, og vi skal være rede til å bistå parter som ønsker vår hjelp for å skape fredelige løsninger på konflikter. FNs tusenårsmål vil fortsatt være en ledetråd i regjeringens politikk for utvikling. Norge har tatt et spesielt ansvar for å nå tusenårsmål 4 og 5, og gjennom den internasjonale vaksinealliansen GAVI dobler vi det årlige norske bidraget til 1 mrd. kroner ved gradvis opptrapping frem mot Norge bidrar dermed til at 250 millioner barn blir vaksinert i perioden Regjeringen øker satsingen på mødrehelse og familieplanlegging. Dette inkluderer tilgang til prevensjon, styrker kvinners valgmuligheter og bedrer muligheten for tryggere fødsler. Regjeringens overordnede, internasjonale mål er respekt for menneskerettighetene. I internasjonale organisasjoner så vel som i tosidig kontakt med andre land påtaler vi brudd på menneskerettighetene, følger opp internasjonalt regelverk og drøfter utviklingen. Vi vil prioritere støtte til menneskerettighetsforsvarere, ytringsfrihet og journalisters situasjon, kampen mot dødsstraff og tortur og alle former for diskriminering. Regjeringen vil også støtte opp om demokratier og støtte demokratisk utvikling av land. Den arabiske våren har vist at bred mobilisering mot autoritære styrer kan fremme demokrati og en mer rettferdig fordeling.

13 Prop. 1 S 13 Regjeringen vil i 2013 ytterligere styrke det målrettede arbeidet for å bistå og fremme norsk næringsliv i utlandet. Dette er spesielt viktig i en finanskrise og nødvendig for å sikre norske arbeidsplasser og støtte opp om sentrale utenrikspolitiske målsettinger. Vi vil blant annet styrke bilaterale forbindelser, fremme utvikling og styrke næringslivets samfunnsansvar. En regelverksbasert, internasjonal økonomisk orden slik den forvaltes gjennom Verdens handelsorganisasjon WTO, er i Norges interesse. Regjeringen vil fortsette sitt aktive arbeid for å videreutvikle det globale handelsregimet, til beste både for norsk økonomi og økonomisk vekst i utviklingsland. Vi vil fortsette det langsiktige virket for å fremme norsk kunst og kultur. Dette er en del av regjeringens kulturløft. Regjeringens overordnede mål for utviklingspolitikken er fattigdomsbekjempelse og rettferdig fordeling. Regjeringen vil styrke innsatsen i utviklingspolitikken som skissert i St. meld. nr. 13 og Innst. S. nr. 269 ( ) Om klima, konflikt og kapital. Varig fremgang i kampen mot fattigdom krever økonomisk vekst i utviklingsland og rettferdig fordeling, mellom land og innad i land. Mange utviklingsland har oppnådd betydelig økonomisk vekst siden årtusenskiftet, og flere er oppgradert til mellominntektsland. Dette har ikke nødvendigvis gitt merkbar nedgang i andelen fattige. I mange land er inntekter og muligheter svært skjevt fordelt. Regjeringen ønsker å fokusere mer på betydningen av rettferdig fordeling i utviklingspolitikken. Uten en omlegging av den globale økonomien vil fortsatt global vekst medføre miljøforringelse, som i neste omgang vil hindre utvikling. Ensidig satsing på økonomisk vekst uten å ta hensyn til naturens rammer vil svekke naturgrunnlaget og dermed også forutsetningene for fremtidig utvikling. Klimaendringer fører til at miljøødeleggelser skjer enda raskere. Vi må derfor komme til en global enighet som fremmer utviklingslandenes rett til utvikling og vekst, samtidig som verdens samlede utslipp av klimagasser må begrenses for å unngå menneskeskapte klimaendringer. En grønnere global økonomi er nødvendig. Regjeringen vil derfor fortsatt øke andelen av utviklingsbudsjettet som går til klima- og miljøtiltak. Klima- og skogprosjektet er en strategisk innsats for å bremse klimaendringene siden skog er en ressurs av stor global, nasjonal og lokal verdi. Et viktig rammevilkår for satsingen er at kampen mot klimagassutslipp fra avskoging er uløselig knyttet til fattigdomsbekjempelse og bærekraftig økonomisk utvikling. Klimaendringene rammer de fattigste hardest. Det vil på lang sikt være umulig å oppnå varige globale reduksjoner i utslipp fra avskoging uten å sørge for bærekraftig økonomisk utvikling for dem som bor i og rundt skogen. Av stor betydning for langsiktige resultater av skogsatsingen, og for utviklingslandenes eventuelle støtte til å inkludere skog i et nytt klimaregime, er eksistensen av finansieringsmekanismer, kompensasjon for bevaring av økosystemtjenester, avklaring av bruks- og eiendomsrettigheter og retten til skogens karbon, samt produktiviteten i omkringliggende landbruk. I budsjettet for 2013 vil regjeringen betydelig styrke utviklingslands tilgang på fornybar energi, både gjennom tilskudd og gjennom Norfund. Regjeringen vil bidra til lavutslippsutvikling med særlig vekt på fornybar energi og bærekraftig forvaltning av naturressurser. Tilgangen på strøm er svært begrenset i de fleste afrikanske land. Dette er med på å begrense den sosiale og økonomiske utviklingen. Energitilgang har en positiv effekt på alle tusenårsmålene. Regjeringen vil styrke innsatsen for at utviklingssamarbeidet også utløser kommersielle investeringer i energisektoren. Å bedre utviklingslandenes tilgang til ren energi krever investeringer i en størrelsesorden som ikke gjør det realistisk å basere seg på bistand alene. Fattige land har bidratt minimalt til klimaendringene, men det er fattige land og folk som rammes hardest av endringene. Regjeringen foreslår en økt satsing på klimatilpasning, med vekt på klimarobust landbruk i Afrika og forebygging av naturkatastrofer i Et klimarobust landbruk er avgjørende for å sikre økt matproduksjon i en verden med mer ekstremvær og et endret klima. God beredskap og forebygging av naturkatastrofer redder liv. Regjeringen vil fortsette arbeidet med integrering av klimahensyn og klimasikring i utviklingssamarbeidet. Maktforholdene i verden er i rask endring. Framveksten av Brasil, India, Indonesia, Russland, Sør-Afrika og Kina har grunnleggende endret det globale maktbildet. Flere andre land, som Mexico, Vietnam, Tyrkia og Thailand, er i økende grad økonomiske og politiske aktører av betydning. Disse landene har voksende og målrettede internasjonale ambisjoner og interesser. Dette har innvirkning på Norges rolle i verden, også på norsk utviklingspolitikk. Norge skal søke nye allianser og samarbeid, og samtidig konsentrere innsatsen der vår kunnskap og erfaring er etterspurt og har ringvirkninger. De fleste konflikter i dag utspiller seg mellom og innen svake stater. Konflikter hindrer demokratisk,

14 14 Prop. 1 S økonomisk og sosial utvikling. Mange konfliktområder preges av flyktninger og internt fordrevne som i stor grad må basere sin eksistens på nødhjelp. Land i konflikt har 50 prosent høyere spedbarnsdødelighet, 15 prosent høyere andel underernærte og 20 prosent høyere andel som ikke kan lese og skrive, enn fattige land som ikke befinner seg i konflikt. I tillegg til de menneskelige lidelsene har konflikter også enorme økonomiske kostnader som setter de involverte landene langt tilbake. Norge har kunnskap om fred- og forsoningsarbeid. Innsats for å unngå at væpnete konflikter bryter ut og arbeidet med å avslutte eksisterende konflikter, er derfor en sentral dimensjon for regjeringen. Regjeringen arbeider for mer åpenhet i det globale finanssystemet og for å redusere skatteflukt og annen ulovlig kapitalflyt fra utviklingsland. Mangel på kapital er en viktig begrensning for en bred og bærekraftig utvikling i fattige land. Norsk utviklingspolitikk legger vekt på å påvirke de store pengestrømmene inn og ut av utviklingsland, slik at større ressurser skal være tilgjengelig for utvikling. Andre innsatsområder er økte, utviklingsfremmende investeringer i fattige land, gjeldsslette, prinsipper for ansvarlig lånegiving og mobilisering av nye, innovative finansieringskilder for utvikling. Norge støtter også utbygging av skattesystemer og skatteadministrasjon, slik at utviklingsland blir bedre i stand til å hente inn egne inntekter og mindre avhengige av bistand. Norge er det første landet i verden til å gjennomføre en gjeldsrevisjon etter FNs retningslinjer for ansvarlig långivning. All gjeld fra fattige land til Norge skal gjennomgås. Kvinners rettigheter og likestilling er et kjerneområde for norsk utviklingspolitikk. Det er store ulikheter mellom kvinner og menn i tilgang på økonomisk og politisk makt og ressurser, rettigheter og tilgang til tjenester og kontroll over egne liv. Her er innsats for å bedre kvinners helse, tilgang til prevensjon og styrke jenters tilgang til utdanning viktige satsingsområder. Kvinners mulighet, og rett, til å bestemme over egen kropp og seksualitet mangler helt i mange land. Tilgang til gode familieplanleggingstjenester er viktig. Norge er fortsatt pådriver i internasjonale forhandlinger og i å støtte FN og sivilsamfunnsorganisasjoner på dette området. Det er viktig at kvinner trekkes på i all planlegging, beslutning, representasjon og iverksetting nasjonalt og lokalt. Norge skal fortsette å være en storinvestor i utdanning i utviklingsland. Størsteparten av Norges innsats er rettet mot grunnskoleutdanning. Målet om utdanning for alle er det tusenårsmålet hvor man har kommet lengst, men det er fremdeles store ulikheter og utfordringer. Regjeringen har valgt å satse spesielt på å nå jenter og barn rammet av konflikt og katastrofe. For 2013 vil regjeringen bruke om lag 1,6 mrd. kroner til utdanning, slik at vi følger regjeringens tidligere fastsatte mål. Finanskrisen, matkrisen og den tiltagende klimakrisen forverrer levekårene for verdens fattige. Det er både vår plikt og i vår interesse å bidra til at verden når tusenårsmålene. Utviklingsbudsjettet er ett av flere verktøy Norge har til rådighet. Regjeringen vil foreslå for Stortinget å bevilge ,2 mill. kroner til utviklingssamarbeid i Dette tilsvarer 1 pst. av anslått bruttonasjonalinntekt (BNI) for Norge vil dermed fortsatt være et av de landene som bevilger mest til utvikling, målt som andel av BNI. Norge deltar aktiv i det internasjonale arbeidet med å gjøre utviklingssamarbeidet mer effektivt og resultatrettet. Et viktig prinsipp er at samarbeidslandenes strategier og prioriteringer skal være styrende. De landene som tar ledelsen for sin egen utvikling, har hatt størst fremgang i arbeidet med tusenårsmålene. Som tilhenger av et sterkt FN arbeider Norge for større åpenhet og effektivitet i FN både gjennom deltakelse i styrende organer og med bevilgninger. I budsjettforslaget for 2013 fremmes derfor forslag om omprioriteringer mellom FN-organisasjoner basert på kriteriene fastsatt i FN-meldingen. De fleste av våre samarbeidsland har svakt utviklede styresett. Mange er sterkt preget av korrupsjon og er utfordrende land å arbeide i. Det krever at Norge sikrer bruken av bistandspengene på best mulig måte. God forvaltning og kontroll er viktig for å oppnå resultater og forebygge og håndtere økonomiske misligheter. Samtidig bidrar vi til å bygge institusjoner som skal fremme åpenhet og rettssikkerhet, og vi støtter sivilsamfunnsorganisasjoner og medias uavhengige rolle. Forskjellige deler av norsk politikk kan ha ulik virkning på utviklingen i fattige land. I tråd med St.meld. nr. 13 ( ) og Innst. S. nr. 269 ( ), vil regjeringen også i år legge fram en rapport om Samstemt politikk for utvikling for å belyse hvordan norsk politikk bidrar til å fremme eller evt. hemme fattigdomsreduksjon i utviklingsland. Perspektivet for samstemtrapporten for 2011 var bredt og tok for seg norsk politikks påvirkning av seks globale utfordringer av stor viktighet for fattigdomsreduksjon. Rapporten for 2012 har et mer avgrenset siktemål. Den søker å belyse hvordan politikk som pri-

15 Prop. 1 S 15 mært er utformet for å fremme og regulere norsk næringsliv påvirker økonomisk og sosial utvikling i utviklingsland. En ser spesielt på hvordan investeringer innen energisektoren påvirkes, fordi norske energibedrifter opererer i mange utviklingsland, fordi energiforsyning og fremme av fornybare energikilder har høy prioritet i norsk utenriks- og utviklingspolitikk og fordi sektoren dekker områder hvor Norge og norske selskaper har høy kompetanse.

16 16 Prop. 1 S Kvalitetssikring og kontroll av tilskuddsmidlene Bakgrunn Tilskuddsmidler er et sentralt virkemiddel for å gjennomføre norsk utenriks- og utviklingspolitikk. Over s budsjettposter utbetales årlig opp mot 30 mrd. kroner til norske og utenlandske tilskuddsmottakere. Regjeringen ønsker i dette kapitlet å vise hvilke kvalitetssikringsog kontrolltiltak som er iverksatt og under planlegging. Arbeid med forbedring av tilskuddsforvaltningen er en kontinuerlig prosess. Departementets gjennomgang av tilskuddsforvaltningen våren 2012 har vært nyttig, og har ført til økt vektlegging av kvalitetssikring og kontroll i tilskuddsforvaltningen. Utenrikstjenesten ved departementet og utenriksstasjonene forvalter selv en betydelig del av midlene. Forøvrig er forvaltning av tilskudd delegert til de underliggende etatene Norad og Fredskorpset, særlovsselskapet Norfund, samt til Financial Mechanism Office (FMO) som er administrativt tilknyttet EFTA-sekretariatet i Brussel. Noe forvaltes også av andre departementer og andre forvaltere. Nesten halvparten av bistanden kanaliseres gjennom multilaterale organisasjoner. Et stort antall saksbehandlere i utenrikstjenesten har tilskuddsforvaltning som en sentral oppgave. Utenrikstjenesten kjennetegnes av høy intern rotasjon og hyppige skifter av arbeidssted mellom ute- og hjemmeapparatet. Alle disse faktorene gjør at det må stilles særlige krav til et godt kvalitetssikringssystem og god intern kontroll. Et enhetlig forvaltningssystem for utenrikstjenesten og Norad er etablert, med felles håndbøker, maler og skjemaer og et felles IKT-verktøy, PTA, for registrering og oppfølging av økonomiske og avtalefestede forpliktelser for det enkelte tilskudd. I tråd med krav i økonomiregelverket utarbeides ordningsregelverk for den enkelte tilskuddsordning. Her legges det vekt på å tydeliggjøre hvilke konkrete resultater som skal oppnås og hvordan de realistisk kan måles. En egen tilskuddsforvaltningsenhet har et overordnet utviklings- og koordineringsansvar for departementets system for tilskuddsforvaltning. Dette inkluderer også ansvar for å gi brukerstøtte, veiledning og opplæring. Flere av avdelingene har også egne støttefunksjoner innen tilskuddsforvaltning. Det legges betydelige ressurser i opplæring av ledere og saksbehandlere som ledd i å sikre effektivitet og kvalitet i forvaltningen. Utenrikstjenestens kompetansesenter (UKS) har et omfattende kurstilbud innen tilskuddsforvaltning. Flere av kursene er obligatoriske. Regjeringens nulltoleranse for økonomiske misligheter forutsetter god kvalitet på forvaltningen og skjerpet oppmerksomhet på å forebygge, avdekke, rapportere om og håndtere økonomiske misligheter. Sentral kontrollenhet skal blant annet påse at det foreligger hensiktsmessige og betryggende instrukser, systemer og rutiner for utenrikstjenestens økonomistyring, og påse at økonomistyringen utøves i samsvar med gjeldende bestemmelser. Sentral kontrollenhet utgjør den sentrale enheten i departementet for saker hvor det varsles om mistanke om økonomiske misligheter. Mandatet omfatter alle midler på s budsjett. Sentral kontrollenhet rapporterer til Utenriksråden. I tråd med etablert ansvarsdeling, har departementets underliggende etater et selvstendig ansvar for å håndtere saker knyttet til egen tilskuddsforvaltning, samt å rapportere til Sentral kontrollenhet. Norad har etablert et eget varslingsteam som håndterer direktoratets saker knyttet til mistanke om økonomiske misligheter. Det er et mål for regjeringen å være så åpen som mulig om saker håndtert av Sentral kontrollenhet. Norad har en viktig rolle når det gjelder faglige råd, kvalitetssikring og evaluering innenfor programområde 03 Internasjonal bistand. Norad bistår med rådgivning på hele bistandsbudsjettet blant annet knyttet til juridiske spørsmål, resultatog risikostyring og økonomiske og finansielle spørsmål. På oppdrag fra departementet foretar Norad jevnlige forvaltningsgjennomganger ved utvalgte utenriksstasjoner som har ansvar for forvaltning av midler over bistandsbudsjettet. Funnene følges opp i medarbeidersamtaler med stasjonssjefene. Erfaringer fra gjennomgangene benyttes også aktivt i videreutviklingen av departementets system for tilskuddsforvaltning.

17 Prop. 1 S 17 Gjennomførte kvalitetssikrings- og kontrolltiltak Tilskuddsforvaltning er en kjerneoppgave for og også i 2011 har det vært fokus på videre utvikling og forbedring av tilskuddsforvaltningen. I 2011 ble rapportfunksjonen i det elektroniske verktøyet PTA betydelig forbedret. Rapporter er nå enkelt tilgjengelige fra intranett for ledere og saksbehandlere som grunnlag for planlegging og styring. Det er utarbeidet en metode og et begrepsapparat for risikostyring i som vil bli videreutviklet for å bedre risikostyring i tilskuddsforvaltningen. Gjennom Utenrikstjenestens kompetansesenter (UKS) ble det holdt over tretti kurs på ulike nivåer, for å bidra til kompetansebygging, bevisstgjøring og ansvarliggjøring. I tillegg er det gjennomført regional samling og støttebesøk for noen ambassader. Norad gjennomførte i 2011 syv forvaltningsgjennomganger ved ambassader som har bistandsforvaltning. Under forvaltningsgjennomgangene gis ambassadenes ansatte opplæring i forvaltningsspørsmål, inklusive resultat- og risikostyring. Systematisk oppfølging av funnene fra forvaltningsgjennomganger i medarbeidersamtaler med stasjonssjefene bidrar til økt bevissthet om betydning av god forvaltning. Retningslinjer for håndtering av mistanke om økonomiske misligheter ble oppdatert med virkning fra 18. mars Retningslinjene er harmonisert med dokumentet «Nulltoleranse for korrupsjon ( ). Disse dokumentene finnes på og på Departementet har forbedret regelverk, rutiner og verktøy for å bekjempe økonomiske misligheter. Nulltoleransepolitikken er reflektert i avtaler og instrukser. Ved utgangen av 2011 hadde Sentral kontrollenhet mottatt totalt 299 varsler om økonomiske misligheter, hvorav 147 var avsluttet. 91 saker var nye i 2011 og 52 ble avsluttet det året. Disse tallene omfatter også saker fra Norad, Fredskorpset og Norfund. En oversikt over avsluttede saker publiseres kvartalsvis på regjeringen.no. Et utrykt vedlegg til Prop. 1 S ( ) fremlegges høsten 2012 med utfyllende informasjon om avsluttede saker hvor misligheter er blitt dokumentert. I nye avtaler med de største norske bistandsorganisasjonene stilles det krav om at de årlig skal offentliggjøre en beskrivelse av arbeid for å bekjempe økonomiske misligheter i sin virksomhet og en oversikt over eventuelle økonomiske mislighetssaker som er avsluttet. Det nordiske nettverket for å bekjempe økonomiske misligheter er styrket som arena for gjensidig informasjonsutveksling, læring og praktisk samarbeid. Initiert av Norge ble et internasjonalt nettverk for intern revisjon og kontroll etablert. Norge leder det videre samarbeidet for å styrke multilaterale organisasjoners tilsyn og kontroll. Erfaring med feil og mangler i mislighetssaker anvendes for forbedring av departementets tilskuddsforvaltning og i opplæringen. Planlagte og igangsatte kvalitetssikrings- og kontrolltiltak Utover de løpende kvalitetssikrings- og kontrolltiltak som er omtalt innledningsvis, vil vi i perioden 2012 og 2013 prioritere følgende tiltak. Formålet er å bygge opp under målsettingene om at utenrikstjenestens forvaltning skal utføres effektivt og med riktig kvalitet: Åpenhet For å bidra til økt informasjon og åpenhet om bruken av tilskuddsmidler planlegger departementet å opprette en ny portal på regjeringen.no med oversikt over hvilke land, mottakere og sektorer/formål som mottar tilskudd. En fullstendig oversikt over norsk bistand siden 1960 finnes allerede gjennom statistikkportalen på Parallelt med dette arbeidet vil informasjonen om departementets tilskuddsordninger på regjeringen.no forbedres. Det er også utviklet en egen portal for løpende resultatformidling på Arbeidet med å rapporterte på åpenhetsinitiativet International Aid Transparency Initiative (IATI) vil bli gitt prioritet i tråd med internasjonale forpliktelser som Norge har sluttet seg til. For å bidra til mer åpenhet om avsluttede saker hvor økonomiske misligheter er dokumentert, vil departementet videreføre etablert praksis med fremleggelse av et utrykt vedlegg til Prop. 1 S om slike saker. Praksis med kvartalsvis publisering av informasjon om avsluttede saker vil også bli videreført. Informasjonen om sakene vil ytterligere forbedres. Rutiner og retningslinjer Håndbøker i tilskuddsforvaltning er under revisjon, det vil bli ytterligere veiledning i øko-

18 18 Prop. 1 S nomistyring og mål-, resultat og risikostyring i tilskuddsforvaltningen. Det er startet et prosjekt for å gjennomgå alle avtale-/tilskuddsbrevmaler som brukes i forvaltningen for å sikre at saksbehandlere i UD har tilgang på et komplett, helhetlig, oppdatert sett med avtalemaler til bruk for tilskuddsforvaltningen både for 02 og 03-området, med tilhørende veiledning/ retningslinjer for bruken av dem. Basert på erfaringer fra utvalgte ambassader vil departementet gradvis innføre nye rutiner for risikostyring i tilskuddsforvaltningen. Kompetanseheving Gjennom Utenrikstjenestens kompetansesenter er det startet en evaluering av tilskuddsforvaltningsopplæringen som forventes ferdigstilt i løpet av våren Også grunnopplæringen i tilskuddsforvaltning vil bli gjennomgått for å styrke læringsutbyttet av grunnkurset gjennom nye metoder. Det planlegges en gjennomgang for å vurdere hvor godt de nye systemene for og opplæring i tilskuddsforvaltning fungerer, slik at man kan dra nytte av tilbakemeldingene i videre utviklingsplaner Tilsyn/kontroll Det vil bli gjennomført besøk ved utenriksstasjoner for å styrke fremdriften i arbeidet med mislighetssaker, opplæring og kontroll av interne instrukser og rutiner. Økonomiforvaltningen og praksis ved intern kontroll i departementets avdelinger vil bli gjennomgått. Systemet med forvaltningsgjennomganger fortsetter og videreutvikles for å sikre at forvaltningen holder ønsket kvalitet. Departementet påser i etatstyringsdialogen at underliggende etater har nødvendig intern kontroll i tilskuddsforvaltningen. Internasjonalt samarbeid Det nordiske samarbeidet vil videreutvikles for å kartlegge og vurdere multilaterale organisasjoners tilsyn og kontroll med økonomiforvaltningen. Internasjonalt samarbeid videreutvikles for å styrke systemer for tilsyn og kontroll i multilaterale organisasjoner.

19 Prop. 1 S 19 3 Tabelloversikter over budsjettforslaget Utgifter fordelt på kapitler Kap. Betegnelse Regnskap 2011 Saldert budsjett 2012 Forslag 2013 (i kr) Pst. endr. 12/13 Administrasjon av utenrikstjenesten ,1 103 Regjeringens fellesbevilgning for representasjon ,7 104 Kongefamiliens offisielle reiser til utlandet ,3 Sum kategori ,9 Utenriksformål 115 Kultur-, norgesfremme- og informasjonsformål ,9 116 Deltaking i internasjonale organisasjoner ,0 117 EØS- finansieringsordningene ,5 118 Nordområdetiltak mv ,2 Sum kategori ,2 Sum programområde ,0 Administrasjon av utviklingshjelpen 140 s administrasjon av utviklingshjelpen ,2 141 Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad) ,0 144 Fredskorpset ,0 Sum kategori ,3 Bilateral bistand 150 Bistand til Afrika ,9 151 Bistand til Asia ,0 152 Bistand til Midtøsten og Nord-Afrika ,0 153 Bistand til Latin-Amerika ,2 Sum kategori ,3

20 20 Prop. 1 S Kap. Betegnelse Regnskap 2011 Saldert budsjett 2012 Forslag 2013 (i kr) Pst. endr. 12/13 Globale ordninger 160 Sivilt samfunn og demokratiutvikling ,9 161 Næringsutvikling ,4 162 Overgangsbistand (gap) ,5 163 Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter ,6 164 Fred, forsoning og demokrati ,4 165 Forskning, kompetanseheving og evaluering ,1 166 Miljø og bærekraftig utvikling mv ,1 167 Flyktningtiltak i Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA) ,0 168 Kvinner og likestilling ,0 169 Globale helse- og vaksineinitiativ ,4 Sum kategori ,0 Multilateral bistand 170 FN-organisasjoner mv ,6 171 Multilaterale finansinstitusjoner ,2 172 Gjeldslette og gjeldsrelaterte tiltak ,2 Sum kategori ,3 Sum programområde ,5 Sum utgifter ,2

Prop. 1 S (2011 2012) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

Prop. 1 S (2011 2012) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Prop. 1 S (2011 2012) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2012 Utgiftskapitler: 100 172 Inntektskapittel: 3100 Prop. 1 S (2011 2012) Proposisjon til Stortinget (forslag

Detaljer

Prop. 1 S. (2010 2011) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2011. Utgiftskapitler: 100 172

Prop. 1 S. (2010 2011) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2011. Utgiftskapitler: 100 172 Prop. 1 S (2010 2011) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2011 Utgiftskapitler: 100 172 Inntektskapittel: 3100 Prop. 1 S (2010 2011) Proposisjon til Stortinget (forslag

Detaljer

Prop. 1 S. (2009 2010) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) For budsjettåret 2010 Utgiftskapitler: 100 172 Inntektskapitler: 3100

Prop. 1 S. (2009 2010) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) For budsjettåret 2010 Utgiftskapitler: 100 172 Inntektskapitler: 3100 Prop. 1 S (2009 2010) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) For budsjettåret 2010 Utgiftskapitler: 100 172 Inntektskapitler: 3100 2 Prop. 1 S 2009 2010 Innhold Del I Hovedinnledning...

Detaljer

St.prp. nr. 1 (2008 2009) FOR BUDSJETTÅRET 2009. Utgiftskapitler: 100 172. Inntektskapittel: 3100

St.prp. nr. 1 (2008 2009) FOR BUDSJETTÅRET 2009. Utgiftskapitler: 100 172. Inntektskapittel: 3100 St.prp. nr. 1 (2008 2009) FOR BUDSJETTÅRET 2009 Utgiftskapitler: 100 172 Inntektskapittel: 3100 2 St.prp. nr. 1 2008 2009 Innhold Del I Hovedinnledning... 9 1 Innledning... 11 Kap. 103 Kap. 104 Regjeringens

Detaljer

Gitte bevilgninger hittil i år (tall i 1000) 01 Utenriksdepartementet

Gitte bevilgninger hittil i år (tall i 1000) 01 Utenriksdepartementet 01 Utenriksdepartementet 0100 Utenriksdepartementet 010001 Budsjett Overført fra 2010 51 309 Budsjett pr. 2011.01.01 Saldert budsjett 2011 1 691 595 Budsjett pr. 2011.05.13 Prp: p120/10-11 i420/10-11 6

Detaljer

Prop. 1 S (2013 2014) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

Prop. 1 S (2013 2014) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Prop. 1 S (2013 2014) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2014 Utgiftskapitler: 100 172 Inntektskapittel: 3100 Prop. 1 S (2013 2014) Proposisjon til Stortinget (forslag

Detaljer

Gitte bevilgninger hittil i år (tall i 1000) 01 Utenriksdepartementet

Gitte bevilgninger hittil i år (tall i 1000) 01 Utenriksdepartementet 01 Utenriksdepartementet 0100 Utenriksdepartementet 010001 Budsjett Overført fra 2009 20 245 Budsjett pr. 2010.01.01 Saldert budsjett 2010 1 699 612 Budsjett pr. 2010.05.11 Prp: p125/09-10 i350/09-10 -1

Detaljer

Prop. 1 S (2011 2012) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2011 2012)

Prop. 1 S (2011 2012) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2011 2012) Innst. 7 S (2011 2012) Innstilling til Stortinget fra utenriks- og forsvarskomiteen Prop. 1 S (2011 2012) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2011 2012) Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om bevilgninger

Detaljer

St.prp. nr. 1 (2006 2007) FOR BUDSJETTÅRET 2007. Utgiftskapitler: 100 172. Inntektskapittel: 3100

St.prp. nr. 1 (2006 2007) FOR BUDSJETTÅRET 2007. Utgiftskapitler: 100 172. Inntektskapittel: 3100 St.prp. nr. 1 (2006 2007) FOR BUDSJETTÅRET 2007 Utgiftskapitler: 100 172 Inntektskapittel: 3100 Innhold Del I Hovedinnledning... 9 1 Innledning... 11 2 Tabelloversikter over budsjettforslaget... 14 3

Detaljer

Gitte bevilgninger hittil i år (tall i 1000) 01 Utenriksdepartementet

Gitte bevilgninger hittil i år (tall i 1000) 01 Utenriksdepartementet 01 Utenriksdepartementet 0100 Utenriksdepartementet 010001 Budsjett Overført fra 2011 65 859 Budsjett pr. 2012.01.01 Saldert budsjett 2012 1 749 965 Budsjett pr. 2012.05.16 Prp: p111/11-12 4 000 Sum budsjett

Detaljer

Innst. 7 S. (2009 2010) Innstilling til Stortinget fra utenriks- og forsvarskomiteen

Innst. 7 S. (2009 2010) Innstilling til Stortinget fra utenriks- og forsvarskomiteen Innst. 7 S (2009 2010) Innstilling til Stortinget fra utenriks- og forsvarskomiteen Prop. 1 S (2009 2010) Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2010 vedkommende

Detaljer

St.prp. nr. 1 (2007 2008) FOR BUDSJETTÅRET 2008. Utgiftskapitler: 100 172. Inntektskapittel: 3100

St.prp. nr. 1 (2007 2008) FOR BUDSJETTÅRET 2008. Utgiftskapitler: 100 172. Inntektskapittel: 3100 St.prp. nr. 1 (2007 2008) FOR BUDSJETTÅRET 2008 Utgiftskapitler: 100 172 Inntektskapittel: 3100 Innhold Del I Hovedinnledning... 1 Innledning... 11 2 Tabelloversikter over budsjettforslaget... 3 Generelle

Detaljer

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk 1 av 7 Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk Basert på Utenriksminister Børge Brendes tale ved Næringslivets konferanse for internasjonalisering og utvikling 16 februar 2016

Detaljer

Gitte bevilgninger hittil i år (tall i 1000) 01 Utenriksdepartementet

Gitte bevilgninger hittil i år (tall i 1000) 01 Utenriksdepartementet 01 Utenriksdepartementet 0100 Utenriksdepartementet 010001 Budsjett Overført fra 2012 87 930 Budsjett pr. 2013.01.01 Saldert budsjett 2013 1 820 686 Budsjett pr. 2013.05.07 Prp: p149/12-13 0-1 450 Sum

Detaljer

Gitte bevilgninger hittil i år (tall i 1000) 01 Utenriksdepartementet

Gitte bevilgninger hittil i år (tall i 1000) 01 Utenriksdepartementet 01 Utenriksdepartementet 0100 Utenriksdepartementet 010001 Budsjett Overført fra 2011 65 859 Budsjett pr. 2012.01.01 Saldert budsjett 2012 1 749 965 Sum budsjett per post 1 815 824 0100 Utenriksdepartementet

Detaljer

Gitte bevilgninger hittil i år (tall i 1000) 01 Utenriksdepartementet

Gitte bevilgninger hittil i år (tall i 1000) 01 Utenriksdepartementet 01 Utenriksdepartementet 0100 Utenriksdepartementet 010001 Budsjett Overført fra 2010 51 309 Budsjett pr. 2011.01.01 Saldert budsjett 2011 1 691 595 Sum budsjett per post 1 742 904 0100 Utenriksdepartementet

Detaljer

Gitte bevilgninger hittil i år (tall i 1000) 01 Utenriksdepartementet

Gitte bevilgninger hittil i år (tall i 1000) 01 Utenriksdepartementet 01 Utenriksdepartementet 0100 Utenriksdepartementet 010001 Budsjett Overført fra 2013 91 275 Budsjett pr. 2014.01.01 Saldert budsjett 2014 1 794 462 Sum budsjett per post 1 885 737 0100 Utenriksdepartementet

Detaljer

Ordningsregelverk. Nedrustning og anti-terror. 1 Mål for tilskuddsordningen. 2 Målgruppe for tilskuddsordningen. 3 Kriterier for måloppnåelse

Ordningsregelverk. Nedrustning og anti-terror. 1 Mål for tilskuddsordningen. 2 Målgruppe for tilskuddsordningen. 3 Kriterier for måloppnåelse Ordningsregelverk Nedrustning og anti-terror Ansvarlig avd./seksjon: Avd for sikkerhetspolitikk og nordområdene / Seksjon for nedrustning og ikkespredning Programområde: 02 Kap.post(er): 118.71 Sist oppdatert:

Detaljer

INSTRUKS FOR VIRKSOMHETS- OG ØKONOMISTYRINGEN I SAKER SOM GJELDER KLIMA- OG SKOGSATSINGEN I NORAD

INSTRUKS FOR VIRKSOMHETS- OG ØKONOMISTYRINGEN I SAKER SOM GJELDER KLIMA- OG SKOGSATSINGEN I NORAD INSTRUKS FOR VIRKSOMHETS- OG ØKONOMISTYRINGEN I SAKER SOM GJELDER KLIMA- OG SKOGSATSINGEN I NORAD Instruksen er fastsatt av Klima- og miljødepartementet i medhold av 3 i Reglement for økonomistyring i

Detaljer

Innst. 143 S (2010 2011) Innstilling til Stortinget fra utenriks- og forsvarskomiteen Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om

Innst. 143 S (2010 2011) Innstilling til Stortinget fra utenriks- og forsvarskomiteen Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Innst. 143 S (2010 2011) Innstilling til Stortinget fra utenriks- og forsvarskomiteen Prop. 37 S (2010 2011) Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om endringar i statsbudsjettet for 2010 under

Detaljer

Innst. 7 S. (2015 2016) Innstilling til Stortinget fra utenriks- og forsvarskomiteen

Innst. 7 S. (2015 2016) Innstilling til Stortinget fra utenriks- og forsvarskomiteen Innst. 7 S (2015 2016) Innstilling til Stortinget fra utenriks- og forsvarskomiteen Prop. 1 S (2015 2016) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2015 2016) Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om bevilgninger

Detaljer

11 UTENRIKS OG FORSVAR

11 UTENRIKS OG FORSVAR Utdrag fra Høyres stortingsvalgprogram 2013-2017 11 UTENRIKS OG FORSVAR 11.1 Norge i verden Norge er et åpent samfunn med en åpen økonomi. Vår utvikling, vår sikkerhet og vår velferd blir i sterk grad

Detaljer

DET KONGELEGE UTANRIKSDEPARTEMENT

DET KONGELEGE UTANRIKSDEPARTEMENT DET KONGELEGE UTANRIKSDEPARTEMENT Miljø- og utviklingsministeren Leder Anders Anundsen Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite Stortinget 0026 Oslo Jeg viser til ditt brev av 18.mars 2010 vedrørende

Detaljer

AVTALE OM STRATEGISK PARTNERSKAP MELLOM KONGERIKET NORGE OG DEN ISLAMSKE REPUBLIKK AFGHANISTAN

AVTALE OM STRATEGISK PARTNERSKAP MELLOM KONGERIKET NORGE OG DEN ISLAMSKE REPUBLIKK AFGHANISTAN AVTALE OM STRATEGISK PARTNERSKAP MELLOM KONGERIKET NORGE OG DEN ISLAMSKE REPUBLIKK AFGHANISTAN Kongeriket Norges regjering og Den islamske republikk Afghanistans regjering (heretter kalt «partene»), som

Detaljer

Regjeringens nordområdepolitikk

Regjeringens nordområdepolitikk Regjeringens nordområdepolitikk ikk... Statsråd Karl Eirik Schjøtt Pedersen, Statsministerens kontor Kirkeneskonferansen, 3.februar 2010 Regjeringens tiltredelseserklæring Nordområdene vil være Norges

Detaljer

Innst. 7 S. (2013 2014) Innstilling til Stortinget fra utenriks- og forsvarskomiteen

Innst. 7 S. (2013 2014) Innstilling til Stortinget fra utenriks- og forsvarskomiteen Innst. 7 S (2013 2014) Innstilling til Stortinget fra utenriks- og forsvarskomiteen Prop. 1 S (2013 2014) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2013 2014) Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om bevilgninger

Detaljer

Utenriksdepartementet

Utenriksdepartementet Utenriksdepartementet 1 Utenriksdepartementets budsjett og regnskap for 2012 (tall i mill. kroner)* Overført fra forrige år Bevilgning 2012 Samlet bevilgning Regnskap Overført til neste år Utgifter 1 175

Detaljer

Innst. 85 S. (2009 2010) Innstilling til Stortinget fra utenriks- og forsvarskomiteen. Samandrag. Prop. 46 S (2009 2010)

Innst. 85 S. (2009 2010) Innstilling til Stortinget fra utenriks- og forsvarskomiteen. Samandrag. Prop. 46 S (2009 2010) Innst. 85 S (2009 2010) Innstilling til Stortinget fra utenriks- og forsvarskomiteen Prop. 46 S (2009 2010) Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om endringar i statsbudsjettet for 2009 under Utanriksdepartementet

Detaljer

Strategier for norsk utviklingspolitikk: Hva vil vi med bistanden og hvordan gjør vi det?

Strategier for norsk utviklingspolitikk: Hva vil vi med bistanden og hvordan gjør vi det? Strategier for norsk utviklingspolitikk: Hva vil vi med bistanden og hvordan gjør vi det? Innledning Norge gir mye relativt mye bistand per hode, men lite som andel av verdens totale bistand. Og bistandens

Detaljer

Gitte bevilgninger hittil i år (tall i 1000) 01 Utenriksdepartementet

Gitte bevilgninger hittil i år (tall i 1000) 01 Utenriksdepartementet 01 Utenriksdepartementet 0100 Utenriksdepartementet 010001 Driftsutgifter Budsjett pr. 2015.01.01 Saldert budsjett 2015 1 930 000 Sum budsjett per post 1 930 000 0100 Utenriksdepartementet 010021 Spesielle

Detaljer

Norad resultater i kampen mot fattigdom

Norad resultater i kampen mot fattigdom Norad resultater i kampen mot fattigdom 1 Norad - Direktoratet for utviklingssamarbeid VI JOBBER FOR AT NORSK BISTAND SKAL VIRKE BEST MULIG Virker norsk bistand? Får de fattige i utviklingslandene og norske

Detaljer

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Forsvarsdepartementet Statsråd: Grete Faremo KONGELIG RESOLUSJON Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Fullmakt til deltakelse med norske militære bidrag i operasjoner til gjennomføring

Detaljer

Regjeringens nordområdestrategi. Forord og sammendrag

Regjeringens nordområdestrategi. Forord og sammendrag Regjeringens nordområdestrategi Forord og sammendrag 1 FORORD Å utnytte mulighetene i nordområdene er en av de viktigste satsingene for regjeringen i årene som kommer. Det er i nord at vi opplever den

Detaljer

Kirkenes, 6. februar 2013. Hans Olav Karde Leder av Nordområdeutvalget

Kirkenes, 6. februar 2013. Hans Olav Karde Leder av Nordområdeutvalget Kirkenes, 6. februar 2013 Hans Olav Karde Leder av Nordområdeutvalget Ekspertutvalget for Nordområdene Aarbakkeutvalget ble oppnevnt i januar 20006 og avsluttet sitt arbeid i 2008 Mandat: Utvalget skal

Detaljer

Utgiver: Copyright: Adresse: Internett: Epost: Faks: Tlf:

Utgiver: Copyright: Adresse: Internett: Epost: Faks: Tlf: Om NUPI Utgiver: Copyright: Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) Norsk Utenrikspolitisk Institutt 2014 Adresse: Internett: Epost: Faks: Tlf: C.J. Hambros plass 2d Postboks 8159 Dep. 0033 Oslo www.nupi.no

Detaljer

Prop. 1 S (2012 2013) og Prop. 1 S Tillegg 3 (2012 2013)

Prop. 1 S (2012 2013) og Prop. 1 S Tillegg 3 (2012 2013) Innst. 7 S (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra utenriks- og forsvarskomiteen Prop. 1 S (2012 2013) og Prop. 1 S Tillegg 3 (2012 2013) Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om bevilgninger

Detaljer

St.prp. nr. 83 (1999-2000)

St.prp. nr. 83 (1999-2000) St.prp. nr. 83 (1999-2000) Om samtykke til at Norge deltar i en kapitalpåfylling i Nordisk Utviklingsfond Tilråding fra Utenriksdepartementet av 9. juni 2000, godkjent i statsråd samme dag. Kapittel 1

Detaljer

RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt

RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt 2011 RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt En palestinsk dame ser ut på to israelske soldater utenfor huset sitt i Hebron. BISTAND OG KONFLIKT Væpnet konflikt ødelegger samfunn, hindrer utvikling og gjør

Detaljer

Prop. 20 S. (2011 2012) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Endringar i statsbudsjettet for 2011 under Utanriksdepartementet

Prop. 20 S. (2011 2012) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Endringar i statsbudsjettet for 2011 under Utanriksdepartementet Prop. 20 S (2011 2012) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Endringar i statsbudsjettet for 2011 under Utanriksdepartementet Tilråding frå Utanriksdepartementet 18. november 2011, godkjend

Detaljer

St.prp. nr. 1 (2001-2002) FOR BUDSJETTERMINEN 2002. Utgiftskapitler: 100-198. Inntektskapitler: 3101-3161

St.prp. nr. 1 (2001-2002) FOR BUDSJETTERMINEN 2002. Utgiftskapitler: 100-198. Inntektskapitler: 3101-3161 St.prp. nr. 1 (2001-2002) FOR BUDSJETTERMINEN 2002 Utgiftskapitler: 100-198 Inntektskapitler: 3101-3161 St.prp. nr. 1 (2001-2002) FOR BUDSJETTERMINEN 2002 Utgiftskapitler: 100-198 Inntektskapitler: 3101-3161

Detaljer

NORADs utfordring: Bidra til å bekjempe fattigdom

NORADs utfordring: Bidra til å bekjempe fattigdom I NORADs utfordring: Bidra til å bekjempe fattigdom NORADs viktigste oppgave er å bidra i det internasjonale arbeidet for å bekjempe fattigdom. Dette er hovedfokus i NORADs strategi mot år 2005. Regjeringen

Detaljer

Tematikk og prioriteringer

Tematikk og prioriteringer Strategi 2011-2014 Tematikk og prioriteringer FNs arbeid for fred og sikkerhet, menneskerettigheter og utvikling er FN-sambandets satsningsområder. I den neste fireårsperioden vil FN-sambandet prioritere:

Detaljer

Oslo, 15. desember 2014. Forum for Utvikling og Miljø: innspill til Stortingsmelding om næringsutvikling og samarbeid med privat sektor.

Oslo, 15. desember 2014. Forum for Utvikling og Miljø: innspill til Stortingsmelding om næringsutvikling og samarbeid med privat sektor. Oslo, 15. desember 2014 Forum for Utvikling og Miljø: innspill til Stortingsmelding om næringsutvikling og samarbeid med privat sektor. Forum for utvikling og miljø (ForUM) takker for muligheten til å

Detaljer

Strategi for helhetlig norsk sivil og militær innsats i Faryab-provinsen i Afghanistan

Strategi for helhetlig norsk sivil og militær innsats i Faryab-provinsen i Afghanistan Strategi for helhetlig norsk sivil og militær innsats i Faryab-provinsen i Afghanistan Foto: Per Arne Juvang/Forsvaret Foto : Kristin Enstad Bakgrunn: Norges engasjement i Afghanistan Hovedmålet for det

Detaljer

AVTALE OM DELEGASJON

AVTALE OM DELEGASJON DET KONGELIGE UTENRIKSDEPARTEMENT AVTALE OM DELEGASJON Avtalen knytter seg til "Program for samarbeid om høyere utdanning i Eurasia", RER- 10/0012, som Senter for internasjonalisering av høgre utdanning,

Detaljer

Gitte bevilgninger hittil i år (tall i 1000) 01 Utenriksdepartementet

Gitte bevilgninger hittil i år (tall i 1000) 01 Utenriksdepartementet 01 Utenriksdepartementet 0100 Utenriksdepartementet 010001 Budsjett Overført fra 2013 91 275 Budsjett pr. 2014.01.01 Saldert budsjett 2014 1 794 462 Budsjett pr. 2014.05.14 Prp: p93/13-14 i260/13-14 6

Detaljer

RETNINGSLINJER OG KRITERIER FOR STØTTE

RETNINGSLINJER OG KRITERIER FOR STØTTE BARENTSKULT RETNINGSLINJER OG KRITERIER FOR STØTTE INNHOLD BARENTSSAMARBEIDET 3 BARENTSKULT - BAKGRUNN 3 FINANSIERINGSKILDER FOR BARENTSKULT 4 HOVEDMÅLSETTING 4 MÅLGRUPPE 4 HVEM KAN SØKE? 4 SATSINGSOMRÅDER

Detaljer

Notat. Oppfølgingsplan for følgeevalueringen av klima- og skoginitiativet

Notat. Oppfølgingsplan for følgeevalueringen av klima- og skoginitiativet Notat Til: Via: Kopi: Fra: Personalseksjonen Seksjon for klima, global helse og bærekraftig utvikling Seksjon for budsjett og forvaltning Seksjon for etatsstyring, budsjett og forvaltning Seksjon for multilateral

Detaljer

Prop. 1 S (2015 2016) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

Prop. 1 S (2015 2016) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Prop. 1 S (2015 2016) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2016 Utgiftskapitler: 100 172 Inntektskapitler: 3100 Innhold Del I Innledende del... 9 1 Innledning... 11

Detaljer

Nok mat til alle og rent vann.

Nok mat til alle og rent vann. Nok mat til alle og rent vann. Eivind Berg, LMD Nok mat til alle global og nasjonale utfordringer. Rent vann nasjonale utfordringer. Viktig deklarasjon og mål om den globale matsikkerhet. Toppmøtet om

Detaljer

Representantforslag 135 S

Representantforslag 135 S Representantforslag 135 S (2014 2015) fra stortingsrepresentantene Jonas Gahr Støre, Trond Helleland, Knut Arild Hareide, Marit Arnstad, Ola Elvestuen og Rasmus Hansson Dokument nr. 8:135 S (2014 2015)

Detaljer

St.prp. nr. 1 (2003 2004) FOR BUDSJETTERMINEN 2004. Utgiftskapitler: 100-197. Inntektskapitler: 3100-3161

St.prp. nr. 1 (2003 2004) FOR BUDSJETTERMINEN 2004. Utgiftskapitler: 100-197. Inntektskapitler: 3100-3161 St.prp. nr. 1 (2003 2004) FOR BUDSJETTERMINEN 2004 Utgiftskapitler: 100-197 Inntektskapitler: 3100-3161 Tilråding fra av 19. september 2003, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Bondevik II) 2 St.prp.

Detaljer

Trenger EU eget militært forsvar? Bjørn Olav Knutsens foredrag for Europabevegelsen Bergen 11 mai 2015

Trenger EU eget militært forsvar? Bjørn Olav Knutsens foredrag for Europabevegelsen Bergen 11 mai 2015 Trenger EU eget militært forsvar? Bjørn Olav Knutsens foredrag for Europabevegelsen Bergen 11 mai 2015 Norge en motvillig europeer Overordnet utfordring: Norge har vært motstander av et europeisk sikkerhetssamarbeid

Detaljer

TILDELINGSBREV 2014 FOR NORAD

TILDELINGSBREV 2014 FOR NORAD TILDELINGSBREV 2014 FOR NORAD 1 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 2. KLIMA- OG MILJØDEPARTEMENTETS STRATEGISKE UTFORDRINGER OG SATSINGSOMRÅDER... 3 3. PRIORITERINGER FOR BUDSJETTÅRET... 4 4. OVERORDNEDE

Detaljer

FORSLAG TIL PRINSIPPROGRAM

FORSLAG TIL PRINSIPPROGRAM FORSLAG TIL PRINSIPPROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019 Redningstjeneste og førstehjelp Flyktning og integrering Utviklingssamarbeid Humanitær nedrustning Høringsdokument Norsk Folkehjelps 19. ordinære landsmøte

Detaljer

St.prp. nr. 1 (2005 2006) FOR BUDSJETTÅRET 2006. Utgiftskapitler: 100 197 Inntektskapittel: 3101

St.prp. nr. 1 (2005 2006) FOR BUDSJETTÅRET 2006. Utgiftskapitler: 100 197 Inntektskapittel: 3101 St.prp. nr. 1 (2005 2006) FOR BUDSJETTÅRET 2006 Utgiftskapitler: 100 197 Inntektskapittel: 3101 Innhold Del I Hovedinnledning... 9 1 Innledning... 11 2 Tabelloversikter over budsjettforslaget... 13 3

Detaljer

EUs utvikling og utfordringer for Norge. To år etter europautredningen

EUs utvikling og utfordringer for Norge. To år etter europautredningen EUs utvikling og utfordringer for Norge. To år etter europautredningen Ulf Sverdrup Direktør NUPI og Professor BI Grafer er hentet fra NOU 2012:2 «Utenfor og innenfor Norges avtaler med EU» Disposisjon

Detaljer

SUDANGJENNOMGANGEN: RETNINGEN VIDERE FOR NORSK SUDAN-ENGASIEMENT

SUDANGJENNOMGANGEN: RETNINGEN VIDERE FOR NORSK SUDAN-ENGASIEMENT 1 SUDANGJENNOMGANGEN: RETNINGEN VIDERE FOR NORSK SUDAN-ENGASIEMENT Sudan er inne i den kritiske siste fase for gjennomføringen av fredsavtalen mellom Nord og Sør (Comprehensive Peace Agreement CPA). Fredsavtalen

Detaljer

FN-sambandet skal bidra til en levende offentlig debatt om FN, FNs arbeid, og samarbeidet mellom Norge og FN.

FN-sambandet skal bidra til en levende offentlig debatt om FN, FNs arbeid, og samarbeidet mellom Norge og FN. STRATEGI 2015-18 Innledning FN-sambandet vil i den neste fireårsperioden bidra til økt kunnskap og engasjement om FN og internasjonale spørsmål gjennom tilstedeværelse i skoleverket, på digitale plattformer

Detaljer

TRUSSELVURDERING 2008

TRUSSELVURDERING 2008 Politiets sikkerhetstjenestes (PST) årlige trusselvurdering er en analyse av den forventede utvikling innenfor PSTs hovedansvarsområder, med fokus på forhold som kan påvirke norsk sikkerhet og skade nasjonale

Detaljer

Evalueringsavdelingen. Evalueringsprogrammet for 2012-2014

Evalueringsavdelingen. Evalueringsprogrammet for 2012-2014 Evalueringsavdelingen Evalueringsprogrammet for 2012-2014 Norad Direktoratet for utviklingssamarbeid Postboks 8034 Dep, 0030 Oslo Ruseløkkveien 26, Oslo, Norge Tel: +47 23 98 00 00 Faks: +47 23 98 00 99

Detaljer

Gitte bevilgninger hittil i år (tall i 1000) 01 Utenriksdepartementet

Gitte bevilgninger hittil i år (tall i 1000) 01 Utenriksdepartementet 01 Utenriksdepartementet 0100 Utenriksdepartementet 010001 Budsjett Overført fra 2010 51 309 Budsjett pr. 2011.01.01 Saldert budsjett 2011 1 691 595 Budsjett pr. 2011.05.13 Prp: p120/10-11 i420/10-11 6

Detaljer

Gitte bevilgninger hittil i år (tall i 1000) 01 Utenriksdepartementet

Gitte bevilgninger hittil i år (tall i 1000) 01 Utenriksdepartementet 01 Utenriksdepartementet 0100 Utenriksdepartementet 010001 Budsjett Overført fra 2010 51 309 Budsjett pr. 2011.01.01 Saldert budsjett 2011 1 691 595 Budsjett pr. 2011.05.13 Prp: p120/10-11 i420/10-11 6

Detaljer

Utenriksdepartementet. Kunnskaps diplomati. En verden i endring. Signe A. Engli, Næringspolitisk seksjon. Utenriksdepartementet

Utenriksdepartementet. Kunnskaps diplomati. En verden i endring. Signe A. Engli, Næringspolitisk seksjon. Utenriksdepartementet Kunnskaps diplomati En verden i endring Signe A. Engli, Næringspolitisk seksjon Norsk økonomi Halvert oljepris Etterspørselen fra oljenæringen vil avta Mange bedrifter står overfor krevende omstillinger

Detaljer

NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31. www.norad.

NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31. www.norad. Foto: Morten Hvaal NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31 www.norad.no NORADs informasjonssenter Telefon: 22

Detaljer

Kap.post165.70 Regelverk for program for kapasitetsutvikling for høyere utdanning og forskning for utvikling

Kap.post165.70 Regelverk for program for kapasitetsutvikling for høyere utdanning og forskning for utvikling Godkjent for oversendelse til UD: Villa Kulild, 13.11.2013 Godkjent av Utenriksdepartementet: 20.3.2014 Kap.post165.70 Regelverk for program for kapasitetsutvikling for høyere utdanning og forskning for

Detaljer

Atlas- alliansens innspill til Regjeringens Stortingsmelding om Norges internasjonale arbeid med menneskerettighetene

Atlas- alliansens innspill til Regjeringens Stortingsmelding om Norges internasjonale arbeid med menneskerettighetene Utenriksdepartementet Seksjon for menneskerettigheter og demokrati P.B. 8114 Dep 0032 Oslo Oslo, 4. mars, 2014 Atlas- alliansens innspill til Regjeringens Stortingsmelding om Norges internasjonale arbeid

Detaljer

St.prp. nr. 29 (2000-2001)

St.prp. nr. 29 (2000-2001) St.prp. nr. 29 (2000-2001) Om endringar på statsbudsjettet for 2000 under kapittel administrerte av Utanriksdepartementet Tilråding frå Utanriksdepartementet av 17. november 2000, godkjend i statsråd same

Detaljer

St.prp. nr. 1 (2004 2005) FOR BUDSJETTERMINEN 2005. Utgiftskapitler: 100 197. Inntektskapittel: 3101

St.prp. nr. 1 (2004 2005) FOR BUDSJETTERMINEN 2005. Utgiftskapitler: 100 197. Inntektskapittel: 3101 St.prp. nr. 1 (2004 2005) FOR BUDSJETTERMINEN 2005 Utgiftskapitler: 100 197 Inntektskapittel: 3101 Innhold Del I Hovedinnledning... 1 Innledning... 11 2 Tabelloversikter over budsjettforslaget... 3 Generelle

Detaljer

Norske myndigheter bør øke støtten til rettighetsorganisasjoner av, med og for urfolk- og afroetterkommere.

Norske myndigheter bør øke støtten til rettighetsorganisasjoner av, med og for urfolk- og afroetterkommere. SAIH er studenter og akademikere i Norge sin egen solidaritets- og bistandsorganisasjon. Vi støtter lokale organisasjoner og utdanningsinstitusjoner i Latin-Amerika og det sørlige Afrika. Øk støtten til

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Ordningsregelverk. Kultursamarbeid med land i sør

Ordningsregelverk. Kultursamarbeid med land i sør Ordningsregelverk Kultursamarbeid med land i sør Ansvarlig avdeling/seksjon: Avdeling for kultur-, norgesfremme og protokoll/kulturseksjonen Programområde: 03 - Ordningen faller inn under OECD/DAC- direktivenes

Detaljer

Budsjettforslag 2016 - Konsekvenser for forskning om utvikling? Inger-Ann Ulstein spesialrådgiver/norglobal-koordinator

Budsjettforslag 2016 - Konsekvenser for forskning om utvikling? Inger-Ann Ulstein spesialrådgiver/norglobal-koordinator Budsjettforslag 2016 - Konsekvenser for forskning om utvikling? Inger-Ann Ulstein spesialrådgiver/norglobal-koordinator Kuttene i budsjettforslaget for 2016 Konsekvenser for forskning om utvikling og for

Detaljer

Rundskriv Q-10/2013. Støtte til barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn søknad om støtte for 2014 (kap. 857 post 60)

Rundskriv Q-10/2013. Støtte til barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn søknad om støtte for 2014 (kap. 857 post 60) Rundskriv Q-10/2013 Støtte til barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn søknad om støtte for 2014 (kap. 857 post 60) Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Postboks 2233 3103 Tønsberg Til bykommunene

Detaljer

Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune

Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune Oslo kommune Byrådsavdeling for finans Prosjekt virksomhetsstyring Prinsippnotat Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune 22.09.2011 2 1. Innledning Prinsipper for virksomhetsstyring som presenteres

Detaljer

Gjennomgang av Norads søknadsbaserte støtte til næringslivet

Gjennomgang av Norads søknadsbaserte støtte til næringslivet Gjennomgang av Norads søknadsbaserte støtte til næringslivet Jan Thomas Odegard - NCG Utarbeidet med Mari Mogen Bakke og Zozan Kaya Rapporten er tilgjengelig på Norads hjemmeside: Gjennomgang av Norads

Detaljer

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN Vårt samfunnsoppdrag Eksempler Forsvarssektoren har ansvar for å skape sikkerhet for staten, befolkningen og samfunnet. Endringer i våre sikkerhetspolitiske omgivelser

Detaljer

MED FN FOR EN RETTFERDIG VERDEN DELMÅL

MED FN FOR EN RETTFERDIG VERDEN DELMÅL STRATEGI 2015-18 Innledning FN-sambandet skal være ledende på FN informasjon i Norge. I snart 70 år har FN-sambandet vært en støttespiller og kilde til informasjon om FN, og en viktig bidragsyter til at

Detaljer

Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene

Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene Kongelig resolusjon 03.11.2000 Justisdepartementet KONGELIG RESOLUSJON Statsråd: Hanne

Detaljer

Advokatfirmaet G-partner AS Stranden 1 B, 0250 Oslo Org. nr. 989 549 499 Tlf: +47 99 79 75 42 Faks: +47 85 037 881 RAPPORT VÅRT SAMFUNNSANSVAR

Advokatfirmaet G-partner AS Stranden 1 B, 0250 Oslo Org. nr. 989 549 499 Tlf: +47 99 79 75 42 Faks: +47 85 037 881 RAPPORT VÅRT SAMFUNNSANSVAR RAPPORT VÅRT SAMFUNNSANSVAR Advokatfirmaet G-Partner AS 2006 1 Innhold 1. Hva er vårt samfunnsansvar? 2. Våre verdier 3. Mål for vårt samfunnsansvar 2 1. Hva er vårt samfunnsansvar? Advokatfirmaet G-partner

Detaljer

Ernæring i norsk utviklingspolitikk Alles ansvar og ingens ansvar. Liv Elin Torheim, Marina M de Paoli & Riselia Duarte Bezerra

Ernæring i norsk utviklingspolitikk Alles ansvar og ingens ansvar. Liv Elin Torheim, Marina M de Paoli & Riselia Duarte Bezerra Ernæring i norsk utviklingspolitikk Alles ansvar og ingens ansvar Liv Elin Torheim, Marina M de Paoli & Riselia Duarte Bezerra Hva var oppdraget? Bidra til grunnlaget for Redd Barna Norges ernæringsstrategi

Detaljer

Utviklingsfondet sår håp

Utviklingsfondet sår håp Utviklingsfondet sår håp Hvert år produseres det nok mat for å dekke ernæringsbehovet til alle som lever på jorda. Likevel sulter 850 millioner av de 6,3 milliarder menneskene som bor her. Til tross for

Detaljer

HØRING NOU 2003:22 FORVALTNING FOR FREMTIDEN. Norges Naturvernforbund vil herved, som høringsinstans, avgi en uttalelse til NOU 2003:22.

HØRING NOU 2003:22 FORVALTNING FOR FREMTIDEN. Norges Naturvernforbund vil herved, som høringsinstans, avgi en uttalelse til NOU 2003:22. Oslo, 15.1.2004 Finansdepartementet Økonomiavdelingen Postboks 8008 Dep. 0030 OSLO HØRING NOU 2003:22 FORVALTNING FOR FREMTIDEN Norges Naturvernforbund vil herved, som høringsinstans, avgi en uttalelse

Detaljer

Ordningsregelverk Fredskorpset, sør-sør-programmet

Ordningsregelverk Fredskorpset, sør-sør-programmet Ordningsregelverk Fredskorpset, sør-sør-programmet Ansvarlig avd./seksjon:fredskorpset Programområde: 03 - Ordningen faller inn under OECD/DAC-direktivenes kriterier for ODA-støtte Kap.post(er): 160.77

Detaljer

Innst. 74 S. (2015 2016) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. 1. Sammendrag. Dokument 3:9 (2014 2015)

Innst. 74 S. (2015 2016) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. 1. Sammendrag. Dokument 3:9 (2014 2015) Innst. 74 S (2015 2016) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen Dokument 3:9 (2014 2015) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av

Detaljer

Strategisk plan

Strategisk plan Strategisk plan 2013-2018 Samfunnsoppdrag Statens landbruksforvaltning setter landbruks- og matpolitikken ut i livet og er et støtte- og utredningsorgan for LMD Hovedmål 1. SLF skal forvalte virkemidlene

Detaljer

Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 2.2.2007 200300520-25 07 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser

Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 2.2.2007 200300520-25 07 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Saksbehandler: Oddvar Larsen, tlf. 75 51 29 31 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 2.2.2007 200300520-25 07 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 10-2007 HELSESAMARBEID

Detaljer

Retningslinjer. ansvarlige investeringer. KLP-fondene

Retningslinjer. ansvarlige investeringer. KLP-fondene Retningslinjer ansvarlige investeringer 20 15 KLP-fondene Dato: 19.06.2015 KLP-fondenes retningslinjer for ansvarlige investeringer er basert på KLP-konsernets tilslutning til FNs Global Compact I og FNs

Detaljer

Sivilt-militært samarbeid. Erik Gustavson Generalløytnant Sjef Forsvarsstaben 19.april 2016

Sivilt-militært samarbeid. Erik Gustavson Generalløytnant Sjef Forsvarsstaben 19.april 2016 Sivilt-militært samarbeid Erik Gustavson Generalløytnant Sjef Forsvarsstaben 19.april 2016 Forsvarets ni hovedoppgaver 1. Utgjøre en forebyggende terskel med basis i NATOmedlemskapet 2. Forsvare Norge

Detaljer

1 (1999-2000) FOR BUDSJETTERMINEN

1 (1999-2000) FOR BUDSJETTERMINEN St.prp. nr. 1 (1999-2000) FOR BUDSJETTERMINEN 2000 Utgiftskapitler: 0100-0197 Inntektskapitler: 3100-3157 INNHOLDSFORTEGNELSE Side I Innledning... 7 1 Utenrikspolitiske rammer og hovedoppgaver... 7 2 Tabelloversikter

Detaljer

Det nye klimaforskningsprogrammet

Det nye klimaforskningsprogrammet Det nye klimaforskningsprogrammet Presentasjon på et seminar om institusjonar, klima og tilpassing Sogndal, 12.06.2013 Carlo Aall Klimaforskingsprogrammet (1) Overordnede føringer Del av «store programmer»

Detaljer

Gjennomføring av målene for bærekraftig utvikling i Norge. Svein Erik Stave og Arne Backer Grønningsæter

Gjennomføring av målene for bærekraftig utvikling i Norge. Svein Erik Stave og Arne Backer Grønningsæter Gjennomføring av målene for bærekraftig utvikling i Norge Svein Erik Stave og Arne Backer Grønningsæter Oversikt Målene for bærekraftig utvikling Dette er en forsmak på et Fafo-notat som kommer i oktober

Detaljer

18 Internasjonal politikk

18 Internasjonal politikk Utdrag fra Venstres stortingsvalgprogram 2013-2017 18 Internasjonal politikk En liberal utenrikspolitikk tar utgangspunkt i individets rett til frihet. Hensynet til disse verdiene skal veie like tungt

Detaljer

Meld. St. 35 (2014 2015) Sammendrag bokmål. Sammen om jobben. Næringsutvikling innenfor utviklingssamarbeidet

Meld. St. 35 (2014 2015) Sammendrag bokmål. Sammen om jobben. Næringsutvikling innenfor utviklingssamarbeidet Meld. St. 35 (2014 2015) Sammendrag bokmål Næringsutvikling innenfor utviklingssamarbeidet Innhold 1 En styrket og strategisk innrettet støtte... 5 1.1 Katalytisk og effektiv bistand... 6 2 Globale endringer...

Detaljer

Næringslivets Sikkerhetsråd 2013-2017 Mot kriminalitet - for næringsliv og samfunn

Næringslivets Sikkerhetsråd 2013-2017 Mot kriminalitet - for næringsliv og samfunn VEIEN MOT 2017 Innledning Kursen for de neste årene er satt. Strategien er et verktøy for å kommunisere retning og prioriteringer internt og eksternt. Strategien er et viktig styringsdokument, og skal

Detaljer

LillestrømBankens samfunnsansvar. LillestrømBankens samfunnsansvar

LillestrømBankens samfunnsansvar. LillestrømBankens samfunnsansvar LillestrømBankens samfunnsansvar Innhold LILLESTRØMBANKENS SAMFUNNSANSVAR 2 Innledning... 2 Banken og menneskerettighetene... 2 Banken og miljøet... 2 Banken og myndighetene... 3 Banken og samfunnet...

Detaljer

Tale NOREPS. 27.november. Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge

Tale NOREPS. 27.november. Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge Tale NOREPS 27.november Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge Kjære alle sammen - velkommen til Innovasjon Norge og denne årlige faste møteplassen i regi av nettverket NOREPS The Norwegian Emergency Preparedness

Detaljer