Erfaringer fra før og etter samhandlingsreformen. Fra intermediærenhet til Spydspiss Abildsø

Transkript

1 Erfaringer fra før og etter samhandlingsreformen Fra intermediærenhet til Spydspiss Abildsø

2 Forhistorien «Rett behandling på rett sted til rett tid». Intermediærenhet (spesialisert korttids, 1,5-linjetjeneste) Satsningsområde i England siden 2001 Modell: Søbstad helsehus i Trondheim Scand J Pub Health 2008;36: ² Tidsskr Nor Legeforen 2008;128:283-85

3 Intermediær, Abildsø Et forsterket sykehjemstilbud Nært samarbeid med spesialisthelsetjenesten Spleiselag mellom OUS og bydelene Forsterket med 50% lege, 100% fysioterapeut og 100% sykepleier fra Ullevål Medisinsk-teknisk velutstyrt Inntaks- og vedtaksmyndighet på avdelingen

4 Inntakskriterier: 60 år+ Ferdig utredet. I behov for fortsatt medisinsk behandling. Antatt potensiale til utskrivelse innen 21 dager Mentalt i stand til å delta i behandlingen Ikke B-meldt/UK-meldt

5 Målsetting: Bedret pasientopplevelse og pasienttilfredshet Færre reinnleggelser i sykehus Redusert behov for rehabilitering etter utskriving Mindre behov for pleie og bistand i eget hjem Kortere liggetid i sykehus Bedret samarbeid mellom kommune og sykehus Redusert press på tilgjengelige sykehjemsplasser og sykehussenger

6 Evalueringen 2012 Brukertilfredshet: 3,9 på en skala fra 1-4 Færre reinnleggelser Kortere liggetid i sykehus Sykehusansatte opplevde det lett å overflytte pasienten, mindre byråkrati, mindre ventetid Overføring av kompetanse fra 1.- til 2.linjetjeneste Kommunal enhet med personell med høy fagkompetanse

7 1/ Fra IME til Korttid1 Begge parter trekker avtalen om samarbeidet om IME Intermediærplassene avvikles ved enheten på Abildsø MBU SYE vedtar Spydspiss Abildsø Samarbeidserklæringer fra UiO og OUS Avdelingen bytter navn til Korttid1 og prosjekt Spydspiss Abildsø etableres.

8 Spydspiss Abildsø Økonomisk støtte fra Helsedirektoratet og Helseetaten ved samarbeidsutvalget: Delprosjekt 1: overføre kunnskap til andre korttidsavdelinger i Oslo gjennom hospitering og veiledning Delprosjekt 2: etablere et praksistilbud for medisinstudenter og masterstudenter i avansert geriatrisk sykepleie

9 Spydspiss Abildsø Delprosjekt 1: Korttid 1, Abildsø sykehjem, utvikler en standard for økt kunnskap og handlingskompetanse via en modell for kompetanseoverføring, for å imøtekomme samhandlingsreformens intensjon om å behandle pasienten nærmest mulig eget bosted.

10 Spydspiss Abildsø Effektmål ansatte : Økt trygghet i håndtering av pasienter med behov for mer avansert behandling og sykepleie ved: Økt kompetanse til å håndtere akutt og kritisk syke Økt handlingskompetanse Økt fokus på fagutvikling

11 Prosjektets innhold Ansatte fra korttidsavdelingene hospiterer på Korttid 1, Abildsø. Vi betaler Prosedyrer og rutiner fra vår tid som IME blir implementert på korttidsavdelingene Undervisning

12 Innkomst Kartlegge MEWS samt vekt og ernæringsscreening Subakutt Kartlegge MEWS På hjerte/nyre pasienter ta vekt i tillegg Kliniske Observasjoner Hudfarge og sirkulasjon, dyspné, resp lyder, ødemer, væskeinntak, matinntak, eliminasjon, smerter, medisininntak, søvn/velvære, generell almenntilstand Daglig oppfølging Ta BT og puls daglig inntil første legevisitt, evt SpO2/vekt Deretter følg legens ordinasjoner Akutt Følg akutt prosedyrer

13 Hva er som før ved avdeling Korttid1 - sammenlignet med IME? Høy kompetanse Faglært, engasjert personalgruppe Fokus fagutvikling Medisinsk-teknisk utstyr Og hva er nytt: Samme bemanning som ordinære avdelinger Ikke inntaks- og vedtaksmyndighet

14 Ragnhild

15 Historien om Ragnhild: 88 år, enke, regnskapsfører, løser sudoku. 3.etasje uten heis. Rullator. Bilaterale hofteproteser, osteoporose og paroxystisk atrieflimmer. Marevan, selo-zok, calcigran, alendronat. Paracet når hun må.

16 Historien om Ragnhild Funnet på gulvet, febril og forkommen, litt omtåket. Vanskeligheter med å stå på høyre ben. Legevaktslege hjem. Feber, svekket allmenntilstand. Fine vitale målinger. Har ikke sikkert utgangspunkt for infeksjon. Synes høyrebenet er litt svakt. Ragnhild vil gjerne være hjemme, legevaktslegen ønsker en diagnostisk avklaring, og legger henne inn etter at sønnen har overtalt henne.

17 Historien om Ragnhild I mottak: Forverret allmenntilstand Rask atrieflimmer og tung i pusten Feberen har økt Bankeøm i nyrelosjene Pyuri og sylindre i urin Rtg thorax er negativt, rtg av hoften viser at protesen står fint. Det startes opp med væske og intravenøs antibiotika, og hun får seloken.

18 Historien om Ragnhild 2 døgn med antibiotika iv Bedre allmenntilstand, helt klar, fallende inflammasjonsmarkører Hevelser i bena, ekstra pute i sengen Rtg viser nå stuvning. Normofrekvent atrieflimmer Selo-zok er økt. Liten dose diural. Ferdig utredet, gjenstår iv antibiotikabehandling og oppfølging av hjertesvikt med justering av medikasjon. Intermediærkandidat.

19 Historien om Ragnhild Dag 3: overflyttes til IME med ambulanse. Tas imot av sykepleier Medikasjon etter kurve og journalutskrift Tas imot av lege dagen etter 3 dager etter innkomst på IME: Mobilisert med fysio, gått i trapp, deltar på trim, aktiv og sosial Antibiotika per os, liten dose ACEh Sinusrytme og nær ødemfri Kreatinin og elektrolytter kontrollert

20 Historien om Ragnhild Ragnhild har tilbud om å bli 2 uker, men ønsker hjemreise etter 7 dager. Hjemreise godt planlagt i tett samarbeid med bydel. hentes av innsatsteam daglig tilsyn den første tiden daglig vekt Time hos fastlege om 2 uker for ktr av urin og blodprøver

21 Ole

22 Historien om Ole 80 år, professor, yrkesaktiv. Enslig, sprek. Helt frisk før det aktuelle. Ingen medisiner. Nyoppdaget cancer. Sektorsykehus ett sted, kreftoppfølging et annet. Planlagt behandling for kreft om noen uker.

23 Historien om Ole Føler seg pjusk, glemsk og uvel. Falltendens. Sektorsykehus vil ha ham inn på kreftsykehuset, men kreftsykehuset vil ha ham inn på sektorsykehuset. Pasienten går til Volvat og havner på et tredje sykehus på kommunal akutt døgnenhet

24 Historien om Ole På kommunal akutt døgnenhet: ser at Ole ikke er tjent med opphold der utelukker akutt behandlingstrengende sykdom avtaler opphold på korttidsavdeling på sykehjem til han skal innlegges kreftavdelingen

25 Historien om Ole På korttid 1: utslitt og forvirret. Deliriøs? subfebril, kaster opp, har magesmerter skannes og tappes for urin, får kateter og væske delirregime Ole kommer seg noe, mobiliseres forsiktig og innkalles uken etter til kreftavdelingen for videre oppfølging og behandling.

26 Sammen er de dynamitt?? Betalingsplikt for ferdigbehandlede fra første dag Kommunal medfinansiering Lovfestet krav om kommunale akutte døgntilbud Antall sykehussenger pr innbygger går villet ned til tross for at vi er på europabunnen iflg OECD Beleggsprosenten er på europatoppen Liggetiden er svært lav i europeisk målestokk

27 Reiser minst 3 problemstillinger: Hvordan skal vi i praksis skille mellom egnede og uegnede til KAD-sengene, og unngå å presses til å utvide bruken? Hvordan skal sykehjemmene kunne imøtekomme det betydelig økte behovet for medisinsk kompetanse? Hvordan definere en utskrivningsklar pasient når vi ikke vet hva vi skal definere dem utskrivningsklare til??

28 Hvordan skal vi i praksis greie å skille mellom egnede og uegnede til KAD-sengene?

29

30

31 Forløpsformer - funksjonsnivå Selvhjelpsevne Akutt funksjonssvikt Kan ikke greie seg hjemme Tid

32 Selvhjelpsevne Kronisk funksjonssvikt Kan ikke greie seg hjemme Tid

33 Selvhjelpsevne Akutt pleie Kan ikke greie seg hjemme Tid

34 Selvhjelpsevne Ideell KAD-pasient Kan ikke greie seg hjemme Tid

35 Pasientens behov Behandling av akutt sykdom Vurdering av helhetsbildet, funksjon, skrøpelighet, polyfarmasi, trygghet og ivaretagelse.

36 Sykehus IME? Fastlege, poliklinikk, Daghospital Langtidsplass på Sykehjem Trygghetsavdeling? Akuttsenger på sykehjem? KAD?

37 Konklusjon KAD/ø-hjelpssykehjem Kommunale akutte døgnopphold kan være egnet for velavgrensede og veldefinerte pasientgrupper. Kommunale akutte døgnopphold er som regel ikke egnet (og ikke anbefalt) for typiske geriatriske pasienter Det er betydelig fare for at evt. overkapasitet på slike plasser kombinert med mangel på indremedisinske akuttsenger i sykehus vil føre til press for å utvide bruken av de kommunale akuttsengene til pasientgrupper der de er uegnet.

38 Hvordan skal sykehjemmene kunne imøtekomme det betydelig økte behovet for medisinsk kompetanse? Hvordan definere en utskrivningsklar pasient når jeg ikke vet hva jeg skal definere dem utskrivningsklare til??

39 NOVAs rapport bestilt fra NSF: Økt antall alvorlig syke Flere prosedyrer 36% er mindre trygge i jobben enn før 73% sier de trenger opplæring og veiledning i utførelse av nye oppgaver 91% mener de helsefaglige utfordringene er blitt større

40 NRK.no 13/1 Nyutdannede sykepleiere tør ikke jobbe på sykehjem på grunn av manglende fagmiljø Økt arbeidsbelastning etter samhandlingsreformen uten tilsvarende økt ressurser Mange møter situasjoner som er spennende, men i negativ forstand ved at de opplever at de er for mye alene og har få kolleger å diskutere utfordringene med. De får et for stort ansvar i forhold til den kompetansen de har svarer Høie

41 Forskningsbasert tilnærming: 1: Søbstad 2: Nova KAD: mangler dokumentasjon god modell Rett pasient-rett tid osv..

42 Veien videre Hva var intermediærs suksessfaktorer? Tett, muntlig kommunikasjon med sykehuset Legene på Ullevål visste hva de overførte til Vedtaksmyndighet? God tid til å se under havoverflaten Hva kan prosjektet tilføre? Bedre tilbud til pasientene Kompetanseheving Tryggere sykepleiere Men: Mangler forutsetninger for å erstatte IME

43 Mer samhandlings-pingpong? 43 Gro Næss 2012

44 Takk for oppmerksomheten