Regionene i Rogaland Befolkning pr. 1. januar 2012 Dalane Jæren Ryfylke Haugalandet Rogaland Kilde: SSB

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Regionene i Rogaland Befolkning pr. 1. januar 2012 Dalane 23654 Jæren 291999 Ryfylke 31991 Haugalandet 95471 Rogaland 443115 Kilde: SSB"

Transkript

1 Regionale utviklingstrekk i Rogaland 5. mars 2012

2 Regionene i Rogaland Befolkning pr. 1. januar 2012 Dalane Jæren Ryfylke Haugalandet Rogaland Kilde: SSB Kartgrunnlag for alle kart: Statens Kartverk / Norge Digitalt

3 Forord Den foreliggende rapporten viser utviklingstrekk innenfor sentrale samfunnsområder i Rogaland. Dokumentet er et av flere kunnskapsgrunnlag som skal danne basis for utforming av regional planstrategi i Rogaland. Plan- og bygningsloven fra 2008 har innført et nytt virkemiddel kalt regional planstrategi. Intensjonen er å styrke den regionale planleggingen, og regional planstrategi er nå det eneste obligatoriske elementet vedrørende regional planlegging. Planstrategien skal utformes og vedtas senest ett år etter at nytt fylkesting er konstituert. Regional planstrategi skal redegjøre for viktige regionale utviklingstrekk og utfordringer, vurdere langsiktige utviklingsmuligheter og ta stilling til hvilke spørsmål som tas opp gjennom videre regional planlegging. Rapporten er en av kildene som benyttes i arbeidet med å redegjøre for betydningsfulle områder i samfunnsutviklingen i fylket. Dette er første runde med utarbeidelse av regional planstrategi for Rogaland, og arbeidet med rapporten Regionale utviklingstrekk i Rogaland har pågått over et relativt kort tidsrom. Rapportens form og innhold vil være gjenstand for videreutvikling når den skal revideres. Innholdet er ikke uttømmende i forhold til sentrale utviklingstrekk, men er valgt både med bakgrunn i fylkeskommunens ansvarsområder og rolle som regional utviklingsaktør, samt dokumentet Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging utgitt av Miljøverndepartementet. Rapporten har flere bidragsytere, hvilket innebærer at kapitlene er innrettet noe ulikt. I Rogaland fylkeskommune har seksjoner og avdelinger innenfor de ulike samfunnsområder selv stått for utvalg og presentasjon av faktagrunnlag. Fylkesmannen i Rogaland er hovedbidragsyter i kapittel 1, Naturressurser og naturmiljø, mens NAV Rogaland har bidratt med oversikter som gjelder arbeidsmarked og utdanning. Rogaland fylkeskommune vil takke Fylkesmannen i Rogaland og NAV Rogaland for godt og konstruktivt samarbeid i utarbeidelsen av Regionale utviklingstrekk i Rogaland. Arbeidsgruppen som har utarbeidet rapporten har bestått av: Kari Jøsendal, Rogaland fylkeskommune, leder Torbjørn Rathe, Rogaland fylkeskommune Victoria Gramstad, Rogaland fylkeskommune Hanne Langø, Rogaland fylkeskommune Elin Svensen, Rogaland fylkeskommune Jon Inge Zazzera, Rogaland fylkeskommune Terje Øvrebø, Rogaland fylkeskommune Viktor Kalen, Fylkesmannen i Rogaland Tonje Aase Fjermestad, Fylkesmannen i Rogaland Thomas Thomassen Wegner, Fylkesmannen i Rogaland

4 3 Forord 5 1. Naturressurser og naturmiljø 5 Areal 6 Landbruk 8 Natur og klima 12 Energi og forurensing Demografi 14 Befolkningsutvikling 15 Flytting til Rogaland 17 Befolkningsutvikling mot Aldrende befolkning Personlig økonomi og boforhold 19 Inntekt 20 Gjeld 20 Boligbygging 21 Boligpriser Samferdsel 23 Reisevaner 24 Trafikkvekst 25 Kollektivtrafikk 26 Trafikksikkerhet Kompetanse 27 Utdanningsnivået i befolkningen 28 Barnehage 28 Grunnskole 29 Videregående opplæring 30 Universitetsutdanning 30 Voksenoppplæring 30 Læringsresultater 31 Konsekvenser av lav kompetanse Næringsutvikling 32 Fire sentrale næringsklynger 34 Utvikling i antall bedrifter følger økonomiske opp- og nedgangstider 34 Innovasjon i næringslivet 35 Eksport og globalisering 36 Arbeidsinnvandring gir internasjonalisering av virksomheter Arbeidsmarked 37 Sysselsetting fordelt på næring 39 Arbeidsstyrke 39 Arbeidsledighet 40 Utenlandske arbeidssøkere 40 Samsvar mellom tilbud og etterspørsel i arbeidsmarkedet 41 Unge uføre Kultur 42 «Kulturtilbud og kulturinteresser på Nord-Jæren 2009» 44 Den kulturelle skolesekken 45 Driftsutgifter kultursektor Helse 46 Kartlegging av helsetilstanden i Rogaland

5 1. Naturressurser og naturmiljø Areal Natur, landskap, berggrunn og arealbruk i Rogaland er svært variert. Store deler av fylket er preget av høgliggende grunnfjell og utvaska morenemasser med podsolprofil, mens deler av Ryfylke har rikere berggrunn og delvis noe bedre jord. Lavlandet har oseanisk klima med milde, snøfattige vintrer, lang vekstsesong, men ikke særleg varme somre. Årsnedbøren er moderat langs kysten i vest, men øker kraftig der landet stiger noen mil lenger øst. Totalareal for Rogaland er km2 der fastland og øyer utgjør 9376 km2 og havflate 7155 km2. Åpne områder (stort sett fjell over skoggrensa) utgjør mer enn 55 prosent av landarealet, skog 27 prosent, dyrka mark 6 prosent og by- og tettsteder om lag 1 prosent av landarealet i fylket. Forskjellene mellom kommunene er imidlertid store. For eksempel er om lag 22 prosent av arealet i Time dyrka mark mens tilsvarende areal i Suldal er under 1 prosent. De største skogkommunene i fylket er Vindafjord og Suldal der henholdsvis 46 og 34 prosent av landarealet er dekt med skog. Arealstatistikk for Rogaland 2010 (km²) Fastland og øyer Åpent område Innsjø Myr Dyrket mark Industri Snø, is og bre Elv med tørrfall Skog By- og tett-bebyggelse Annet By- og tettbebyggelse; 93,6 Industri; 14,8 Annet; 15,7 Dyrket mark; 568,7 Skog; 2523,5 Åpent område; 5241,9 Myr; 128,2 Elv med tørrfall; 16,5 Innsjø; 770,9 Snø, is og bre; 2,7 Figur 1.1: Arealstatistikk Rogaland 2010 Kilde: Statens Kartverk Figur 1.2: Arealkart Kilde: Statens Kartverk Regionale utviklingstrekk, Regional planstrategi Rogaland

6 Landbruk Endringer i jordbruksareal Tall for omdisponering av dyrka jord i Kostra blir registrert i det år reguleringsplanen for det aktuelle område blir vedtatt i kommunen, og i det år endelig jordlovsvedtak er gjort. Tallene viser omdisponert dyrka jord til andre formål enn landbruk. Areal omdisponert fra jordbruk til for eksempel skogplanting (skogbruk) er holdt utenfor i statistikken. Dyrka jord inkluderer fulldyrka jord, overflate dyrka og innmarksbeite. I tillegg til dyrka jord blir årlig store areal med dyrkbar jord omdisponert. I Norge ble vel 5600 dekar dyrkbar jord omdisponert i snitt årlig i perioden Blant de 10 kommuner i Norge som omdisponerte mest matjord i finner vi 5 Rogalandskommuner; Sola, Sandnes, Time, Gjesdal og Klepp. Hvilke formål omdisponeres arealene til? De nasjonale tallene for viser at 28 prosent ble omdisponert til boligformål, 11 prosent til fritidsformål, 12 prosent til forretning, industri, kontor m.m. og 11 prosent til trafikkområde (samferdsel). Tabell 1.1: Totalt jordbruksareal (dekar) Figur 1.3: Jordbruksareal, endring Kilde: SSB Dalane Jæren Ryfylke Haugalandet Kilde: SSB Haugalandet Ryfylke Jæren Dalane -2,1-0,8 Jorbruksareal Endring (%) 8,8 14,9-5,0 0,0 5,0 10,0 15,0 20,0 Rogaland og det nasjonale jordvernmålet Det nasjonale jordvernmålet er at ikke mer enn 6000 dekar dyrka jord årlig omdisponeres. Rogaland har 10 prosent av den dyrka jorda ( daa dyrka, daa innmarksbeite) i Norge. Årlig gjennomsnitt for omdisponering av dyrka jord i perioden i Rogaland er 1400 dekar. Dette tilsvarer nedbygging av 200 fotballbaner i året, eller at alt jordbruksareal i Randaberg kommune er nedbygd i Om lag 2/3 av den totale årlige nedbygging av matjord i Rogaland skjer på Jæren. Rogaland omdisponerer derfor relativt sett langt mer dyrka jord enn andre deler av landet i forhold til nasjonale målsettinger Omdisponering dyrka jord etter jordlov og plan- og bygningslov Rogaland / Norge Dekar Rogaland Norge Figur 1.4: Omdisponering dyrka jord etter jordlov og plan- og bygningslov Kilde: KOSTRA 6 Regionale utviklingstrekk, Regional planstrategi Rogaland 2012

7 Melkeproduksjon Rogaland er i en særstilling når det gjelder dyr per arealenhet. Tydeligst er dette for melkeproduksjon. Totalt har Rogaland ca 20 prosent av Norges sin melkeproduksjon. Fig. 1.5 viser antall melkekyr per kommune i Norge. Rogaland og fremfor alt Hå kommune skiller seg klart ut i forhold till resten av landet. Hå kommune har 3,8 prosent av alle landets melkekyr. Innenfor en radius på 10 km fra Bryne stasjon finner vi: Prosent av Rogaland Prosent av Norge Mjølkekyr 29 5 Slaktegris 33 9 Verpehøns Kyllinger slaktet 38 7 Kilde: Statens Landbruksforvaltning Figur 1.6: Radius på 10 km fra Bryne sentyrum Kilde: Statens Landbruksforvaltning Figur 1.5: Kyr pr kommune Kilde: Statens Landbruksforvaltning Fig. 1.7 viser bruk med melkeproduksjon. som ligger innenfor ett område av 10 resp. 20 km fra Tine meierier i Hå kommune. I en radius på 10 km fra meieriet finner vi 27 prosent av Rogalands - og 5 prosent av Norges melkeproduksjon. Innenfor 20 km fra meieriet er 45 prosent av Rogalands - og 8 prosent av Norges melkeproduksjon. Spredeareal For å begrense forurensingen fra landbruket er det innført krav om at hver gjødseldyrenhet (gjødselutslipp pr år tilsvarende en ku) skal ha 4 dekar areal der gjødsla kan spres. Dette er også tilpasset plantenes næringsbehov. Figur 1.8 viser spredeareal per GDE for kommunene i Rogaland. Arealkravet på 4 dekar per GDE etter gjeldende forskrift, er markert med rødt. Figuren viser at over halvparten av kommunene er avhengige av spredeareal utover det fulldyrka arealet (mørk grønn). For kommunene Klepp, Finnøy og Hå er spredearealet under kravet om 4 dekar/gde selv når alt potensielt areal (Lys grønn som er innmarksbeite som spredeareal + beitefradrag utmarksbeite) er regnet inn i spredearealet, mens Time ligger akkurat på 4 dekar/gde. For Rogaland er beitefradraget beregnet til GDE. Dette utgjør bare 4 prosent av total GDE, og har derfor relativt liten betydning ved vurdering av spredeareal per GDE på fylkesnivå. På kommunenivå kan likevel beitefradraget ha betydning, særlig i kommuner med stort innslag av sau og der drifta er basert på sommerbeiting i utmark. Figur 1.7: Bruk med melkeproduksjon innenfor 10 / 20 km avstand til Tine meierier i Hå kommune Kilde: Statens Landbruksforvaltning Figur 1.8 Spredeareal / GDE (gjødseldyrenhet) Kilde: Fylkesmannen i Rogaland Regionale utviklingstrekk, Regional planstrategi Rogaland

8 Natur og klima Inngrepsfri natur i Noreg Kartlegging av inngrepsfri natur i Norge (INON) viser hvilke områder som ligger en kilometer eller mer unna tyngre tekniske inngrep, som større kraftlinjer, veger eller vassdragsreguleringer. Direktoratet for naturforvaltning har kartlagt utviklingen for disse områdene fra 1988 og fram til Kartleggingen for perioden viser at det fortsatt er et stort utbyggingspress. Norsk natur spises stadig av tyngre, tekniske inngrep. I perioden var tapet av INON i Rogaland178 km2, tilsvarende 7,9 prosent av INON-arealer i For landet samlet var tapet 4 prosent. Som ellers i Norge skyldes det meste av arealtapet inngrep knyttet til landbruk (16,1 km2) og vassdragsutbygging (6,6 km2). Tabell 1.2: Inngrepsfri natur, Rogaland og 2008 Totalt areal km 2 INON 1988 INON 2008 Bortfall Bortfall km % Totalt fylkesareal ca Figur 1.9: Inngrepsfri natur Kilde: Direktoratet for naturforvaltning Sone 2 (1-3 km) ,9 Sone 1 (3-5 km) ,9 Villmarksområde (>5 km) ,4 Alle soner ,5 Kilde: Direktoratet for naturforvaltning Tabell 1.3: Tilgjengelig strandsone etter kommune Kommune Veiareal Dyrket mark Pressområde Jernbaneareal Bygningsnært areal < 50m Potensielt tilgjengelige arealer < 25 grader Potensielt tilgjengelige arealer > 25 grader 1101 Eigersund B 2,5 0,3 12,6 24,4 51, Sandnes B 2,9 0,5 5,4 49,7 28,5 12, Stavanger B 4,9 0,7 12,7 54,9 26,4 0, Haugesund B 3, ,8 44,6 4, Sokndal B 1,4 0 3, ,9 41, Hå B 0,9 0 23,5 9,4 64,7 1, Klepp B 0,5 0 28,1 6,2 65, Gjesdal C 1 0 8,7 5,9 9,7 74, Sola B 2,3 0 38, ,6 0, Randaberg B 2,5 0 35,7 28,1 33,5 0, Forsand C 1,2 0 5,1 10,6 15,2 67, Strand B 2,7 0 12, ,3 13, Hjelmeland C 1,9 0 11,6 15,5 25,4 45, Suldal C 1,4 0 6,4 13,2 28,2 50, Sauda C 3,9 0 1,2 27,8 22,6 44, Finnøy B 1,5 0 26,1 16,2 47,3 8, Rennesøy B 2, ,4 28,1 4, Kvitsøy C 2,1 0 67,9 10,1 19,7 0, Bokn C 1,4 0 14,6 9,4 70,5 4, Tysvær B 1,9 0 15,4 21,7 49,8 11, Karmøy B 2,6 0 25,8 31,8 37,7 2, Utsira C 0,7 0 17,6 4,8 75,7 1, Vindafjord C 2,4 0 17,5 22,9 37,4 19,7 Kilde: SSB Strandsona Deler av Rogalandskysten er bratt og lite eller ikkje tilgjengeleg både for båtfolk, hyttebyggarar eller andre tiltak. Desse areala utgjer omlag 14 prosent eller 36 km2 av 100 meters beltet i fylket. Mykje av dette arealet finst i kommunane Forsand, Hjelmeland og Suldal. I desse kommunane vil drakampen om attverande, meir gjestmilde strender og strandsoner bli sterkare. I mange høve må generelle allemannsinteresser knytt til båtliv, bading og fisking vike for privatisering og utbygging. Tabell 1.3 viser arealstatus i strandsonen etter tekniske inngrep og kommune. Tabellen viser også hvor stor del av strandsonen med en hellningsgrad større enn 25 grader. 8 Regionale utviklingstrekk, Regional planstrategi Rogaland 2012

9 Bygninger i strandsonen Figur 1.10 viser samlet tall bygninger i de tre Vestlandsfylkene i perioden I alle fylkene er det en jamn økning i byggeaktiviteten i strandsonen. Prosentvis økning i perioden er nokså lik for de tre fylkene: 14 i Hordaland og Rogaland og 16 prosent i Vest-Agder. Gjennomsnittsøkningen i hele landet var nær 11 prosent. I de siste årene er det hvert år gitt mellom 20 og 30 dispensasjoner for bygging i 100 m beltet i strandsonen i Rogaland. I tillegg kommer bygging etter godkjent plan. Dispensasjonsprakis varierer mye fra kommune til kommune. Bygningar i strandsona 2000, 2005 og Vest-Agder Rogaland Hordaland Figur 1.10: Bygg i strandsona Kilde: SSB Verna vassdrag i Rogaland Stortinget vedtok Verneplan for vassdrag i 1973, 1980, 1986 og 1993 med supplering i (Verneplan I, II, III og IV.) I Rogaland omfatter planen ulike vassdrag som til sammen utgjør et tverrsnitt av fylkets vassdragsnatur, i alt 15 vassdrag. Hensikten med verneplanen er å sikre helhetlige nedbørfelt med sin dynamikk og variasjon fra fjell til fjord. Vernet gjelder først og fremst mot kraftutbygging, men verneverdiene skal også tas hensyn til ved andre inngrep. Forskriften Rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag fra 1994 gjelder. Stortinget vedtok i 2005 at det kan åpnes for konsesjonsbehandling av kraftverk med installert effekt opp til 1 MW i vernede vassdrag, unntatt for Bjerkreimsvassdraget hvor grensen ble satt til 3MW. Det er fortsatt en forutsetning at eventuelle utbygginger ikke skal svekke verneverdiene i vassdragene. De verna vassdraga i Rogaland er: Fuglestadåna, Bjerkreimsvassdraget, Håelva, Orreelva, Figgjovassrdaget, Ims-Lutsi vassdraget. Frafjordvassdraget, Espedalsvassdraget, Vormo, Nordalsåna, Hamrabøvassdraget, Åbøelva, Hustveitelva, Vikedalselva, Haugevassdraget. Risikovurdering av vann i Rogaland EU sitt vassdirektiv vart ein del av EØS-avtalen i Hovudformålet med direktivet er å beskytta og sikra berekraftig bruk av vassmiljøet. Noreg er forplikta å følgje opp regelverket gjennom vassforskrifta, kor målet er at alle vassførekomstar skal ha god miljøtilstand innan Tilstanden vert målt både ut frå økologiske og kjemiske tilhøve. Det som her vert presentert her er ei vurdering av risiko for om vannforekomsten kan oppnå god eller betre miljøtilstand innan På karter er risikoen delt inn i tre kategoriar: Ingen risiko (grøn), mulig risiko (orange) og risiko (raud). I løpet av 2012 vil en avklare om områdene med mulig risiko har en risiko eller ikke. Ingen risiko får me i dei tilfella at data tilseier god eller betre miljøtilstand, eller at det ikkje er påverknader i området. Risiko får me i dei tilfella der data tilseier moderat eller dårlegare tilstand, eller påverknadene på vatnet er store nok til å redusera miljøtilstanden til moderat eller dårlegare. Figur 1.11: Verna vassdrag Kilde: NVE Figur 1.12: Risikovurdering av vann Kilde: NVE Regionale utviklingstrekk, Regional planstrategi Rogaland

10 Økt nedbør og avrenning Kartet viser prosentvis endring i normal årsavrenning fra normalperioden til perioden Avrenning er den totale vannmengden som renner ut fra et område, enten som overflateavrenning eller som grunnvannsavrenning. I kartframskrivingane ser me korleis vinteravrenninga kan auke i tida framover for fylket vårt. Auka avrenning kan gje ein indikasjon på auke i flaumhendingar. Likevel er klimaendringar berre ei av fleire årsaker til endringar i flaumregimet i Noreg. Vel så viktig for størrelsen på framtidige flaumar er endring i vassutnytting i kraftproduksjonen, og endring i arealbruk. Kraftregulering verkar normalt flaumdempande, spesielt i store elver. Fleire regnflaumar vil råke urbane strøk, der kapasiteten i leidningsnettet er avgjerande for skadeomfanget (Førland et.al. Cicero Report 2007). Med auka avrenning blir det enda viktigare å handtere overvatn på ein god måte og sikre best mogleg fordryging ved store nedbørsmengder. Om en går fremskrivingene nærmere etter i sømmene og ser på f.eks endring i avrenning på sommeren, så kan det faktisk bli oppimot 70 prosent tørrere i indre Rogaland på sommeren og ganske mye våtere på vinteren: Figur 1.13: Endring årlig avrenning kilde: Resultatene som er presentert her er basert på den globale klimamodellen ECHAM4/OPYC3 fra det tyske Max-Planck-Institut für Meteorologie, den regionale klimamodellen HIRHAM, IPCC SRES scenario B2 for økning i drivhusgasser i atmosfæren og den hydrologiske modellen HBV. Auke i avrenninga set særleg krav til vern av vasskjelder og handtering av overvatn. Overvatn er uønska overflatevatn. Leidningsnettet har mange stader ikkje haldt tritt med auka vassmengder, og i tettbygde strøk skapar kortvarig og intens nedbør dei største skadane. Skader etter overvassflaum har hatt ei sterk auke den seinare tid. Hovudårsakene til desse problema er klimaendringar og auka grad av urbanisering (Klima i Norge 2100). Auka nedbør i seg sjølv gir ei tung belasting på avløpsnettet, og i tillegg stig både grunnvatn og havnivået. Dette vil auke vassmengdene i røyra og redusere kapasiteten i avløpssystemet, som igjen aukar skadeomfanget frå flaum og overvassutslepp (Norsk Vann rapport 162). Elles vil det bli meir utgifter og auka miljøbelasting ved bruk av kjemikaliar for reinsing, samt meir pumping og hydraulisk belasting. Handtering av overvatn lokalt er betre, billegare og meir berekraftig. Mest mogleg bruk av lokal overvasshandtering er eit verkemiddel for å: førebygge skadar ved flaum nytte vatn som ressurs; positivt landskapselement og rekreasjonsføremål styrke det biologiske mangfaldet ved opne vassvegar og dammar Figur 1.14: Endring normalnedbør Kilde: Fylkesmannen i Rogaland 10 Regionale utviklingstrekk, Regional planstrategi Rogaland 2012

11 Havnivåstigning Satellitt- og vasstandsmålingar viser at det globale havnivået stig. Stigninga skuldas oppvarming av havet og smelting av landis (Havnivåstigning 2009). Trass i historisk havnivåstigning på jorda, har me i Skandinavia frå istida og fram til dei siste åra hatt ei landheving som har vore raskare enn havstigninga. Dette er no endra. Havnivået på kysten av Vestlandet kan ifølge IPCC ventas å stige med rundt 70 cm i løpet av det 21. hundreåret. Stormflod kan gå opp til 2,5 meter (Klima 2100). Desse tala er baserte på nedskaleringar av havnivåauka berekna av FNs klimapanel i Fleire forskingsgrupper har sidan presentert funn som viser at desse tala er for låge. Dette delvis fordi akselereringa av iskappesmeltinga ikkje er tatt med (NOAA 2009). Norske forskarar kom fram til at det er meir realistisk at auka i Noreg blir mellom 55 og 110 cm pga. havstraumar og regionale variasjonar i varmeopptak (klimakommune.no 2011). Tabell 1.4: Havnivåstigning fram mot 2050 og 2100 Havstigning (cm) Stormflo (cm) Relativt NN1954 Havstigning (cm) Stormflo (cm) Relativt NN1954 Min. Maks. Min. Maks. Min. Maks. Min. Maks. Tromsø Trondheim Bergen Stavanger Oslo Kilde: Det nasjonale klimatilpasningssekretariatet ved Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, september Kartene til høyre er laga utifrå ein relativt grov høgdemodell og viser områder som kan vere utsette for auke i havnivået. Dei raudaste fargane viser område som er lågast, og følgeleg mest utsette for havnivåauke. Med denne metoden har vi funne ei grov oversikt som kan tyde på at bygg i Rogaland kan verte råka av havnivåstigninga det neste hundreåret. Dei fleste bygga er naust, men det er og fleire bustadar og andre typar bygg med høgt skadepotensiale. Basert på denne grovkartlegginga kan det sjå ut til at nærmare bygg i strandsona i Rogaland kan bli rammet av havnivåstigningen fram mot år Dette er for det meste naust (ca 6000, eneboliger (ca 1500), hytter (ca 1400) og uthus/anneks (ca 1000). Figur 1.15: Områder som vil bli berørt av havstigning i Sola Kilde: Norge Digitalt/ Fylkesmannen i Rogaland Figur 1.16: Områder som vil bli berørt av havstigning i Årdal Kilde: Norge Digitalt/ Fylkesmannen i Rogaland Regionale utviklingstrekk, Regional planstrategi Rogaland

12 Energi og forurensing Energibruk i Rogaland Figuren viser energiflyt i Rogaland pr Produsert og tilført energi fordeler seg på 6 kilder, der vannkraft, naturgass og oljeprodukter er de dominerende med til sammen 98 prosent. Litt mindre enn halvparten (48 prosent) av energien som brukes i Rogaland er fornybar. Det meste av energien som produseres i Rogaland kommer fra vannkraft. Produksjonen i et normalår er rundt 12 TWh og Rogaland er selvforsynt med elektrisk kraft i et normalår. Omtrent halvparten av vannkraften som produseres i fylket går til industrien (ca 6 TWh). Resten går stort sett til forbruk i husholdninger/tjenesteyting (ca 4,5 TWh). Ca 1,8 TWh eksporteres ut av fylket. Forbruk av oljeprodukter og naturgass er rundt 10 TWh (alt importeres til Rogaland). Det meste av naturgassen brukes i industrien (6 TWh) mens oljeprodukter (4 TWh) stort sett går til transportsektoren. Energi i form av varmeproduksjon og avfall står for rundt 0,5 TWh. Figur 1.17: Energiflyt Rogaland 2005 Figuren viser energiflyt i Rogaland per Diagrammet viser tilført energi, omforming til ulike energibærere, energitap i form av termisk svinn og sluttbruk av ulike energibærere. Alle tall i GWh. Kilde: Regionalplan for energi og klima i Rogaland / IRIS Regionale utviklingstrekk, Regional planstrategi Rogaland 2012

13 Utslipp av klimagasser i Rogaland Samlete utslipp av klimagasser i Rogaland var på litt over 5 mill. tonn CO2-ekvivalenter i Dette er en økning på 1 mill. tonn eller 25 prosent fra brukes som sammenligning fordi dette var utgangspunkt for vurderinger i Regionalplan for energi og klima. Den kraftige økningen i klimagassutslipp skyldes i hovedsak to kilder, begge lokalisert til Kårstø i Tysvær kommune. Gass-prosesseringsanlegget har økt sine utslipp opp til ca. 1,1 mill. tonn mens innfasing av gasskraftverket bidrar med like store utslipp (dette var ikke operativt i 2007). Disse to punktkildene bidrar alene med ca. 44 prosent av alle klimagassutslipp i Rogaland. Prosessutslipp fra industri og bergverk er den enkeltsektor som har redusert sine utslipp mest fra 1,2 mill. tonn til ca. 0,5 mill. tonn. For de andre sektorene er det bare mindre endringer siden Klimagasser utslipp til luft etter kilde Rogaland (1 000 tonn CO2-ekvivalenter) Olje- og gassutvinning - stasjonær forbrenning Energiforsyning - stasjonær forbrenning Jordbruk Industri og bergverk - prosessutslipp Personbiler Tunge kjøretøy Industri og bergverk - stasjonær forbrenning Andre næringer - stasjonær forbrenning Annen mobil forbrenning Andre lette kjøretøy Avfallsdeponigass Figur 1.18: Utslipp av klimagasser Kilde: SSB Regionale utviklingstrekk, Regional planstrategi Rogaland

14 2. Demografi Befolkningsutvikling Befolkningen endres over tid som respons på økonomisk og sosial utvikling i kommuner, regioner, land og kontinenter. Rogaland påvirkes av både regionale, nasjonale og globale forhold. Rogaland har hatt en befolkningsvekst de siste 10 år på 15,2 prosent. (figur 2.3) Norge har i den samme perioden hatt en vekst på 9,3 prosent. For Jærregionen er veksten i samme periode 19,2 prosent, dette er høyere enn i Oslo (17,8 prosent). Fødselsoverskuddet har vært stabilt over lang tid. (differanse mellom fødte og døde) (figur 2.1) Nettoinnflytting har vært historisk høy og har ført til en sterk økning i befolkningsveksten siden Dette skyldes i stor grad økt arbeidsinnvandring fra utlandet.(figur 2.1) Fødselsoverskudd Fødsler er en av to faktorer som bidrar til naturlig tilvekst. Rogaland har høy fruktbarhetsrate sammenlignet både med andre fylker i Norge og Europa (Figur 2.2). I perioden var fødselsraten i Rogaland 2,15. Det er ingen grunn til å anta særlige endringar i fødselsraten i Rogaland de kommende årene. Antall fødsler vil reflektere antall kvinner mellom 15 og 49 år. Tabell 2.1: Fakta om Rogaland Befolkning pr Befolkningsvekst Fødte 6473 Døde 3061 Befolkningsoverskudd 3412 Innenlandsflytting -183 Innvandring 4928 Netto innflytting 4745 Kilde: SSB/Panda Tabell 2.2: Fruktbarhet 2010 Rogaland 2.15 Norge 1,94 andre europeiske land: Irland 2,07 Nederland 1,79 Italia 1,4 Tyskland 1,39 Polen 1,38 Kilde: SSB/Eurostat Befolkningsutvikling Rogaland, Fødselsoverskudd Nettoflytting Befolkningsvekst Tabell 2.3: Befolkningsøkning Befolkning Økning Økning (%) Rogaland ,2 Norge ,3 Oslo ,8 Hordaland ,3 Dalane ,4 Jæren ,2 Ryfylke ,1 Haugalandet ,9 Kilde: Panda/SSB Figur 2.1 Befolkningsutvikling Rogaland, Kilde: Panda 14 Regionale utviklingstrekk, Regional planstrategi Rogaland 2012

15 Flytting til Rogaland Arbeidsinnvandring fra Europa har utgjort størstedelen av nettotilflyttingen til fylket siden Av regionene i Rogaland er det Jærregionen som har mottatt flest innvandrere. De hatt en gjennomsnittlig årlig netto innvandring på 2032 personer de siste 10 år (over 70 prosent av total innvandring til fylket). Tallet for 2010 var 3585 personer. Nettoflytting til og fra fylket 2010 Haugalandet Haugalandsregionens andel har vært i underkant av 20 prosent. I 2010 hadde de en netto innvandring på 852 personer. Men som eneste region i Rogaland hadde de i 2010 positiv innenlands nettoflytting (+ 53 personer). Se figur 2.2. Etter den siste EU-utvidelsen i 2004 har spesielt innvandring fra Polen og de baltiske landene økt sterkt, men vi har også hatt en sterk økning fra Sverige og Tyskland. Netto innvandring fra utlandet Netto innenlands flytting personer Jæren Ryfylke Dalane Figur 2.3 viser nettoinnvandring til Rogaland fra 1990 til Figur 2.4 gir en oversikt over førstegangs innvandring etter innvandringsgrunn i perioden 1990 til 2010 for Norge. Figur 2.2 Flytting til og fra fylket, Kilde: Panda Nettoinnvandring til Rogaland (nasjonalitet) Norden Polen Resten av Europa Afrika Asia USA og Canada Resten av verden Førstegangs innvandring etter innvandringsgrunn, Norge Arbeid Familie Flukt Utdanning Figur 2.3 Nettoinnvandring til Rogaland - Kilde: Panda Figur 2.4 Førstegangs innvandring etter innvandringsgrunn Kilde: SSB Regionale utviklingstrekk, Regional planstrategi Rogaland

16 Nettoflytting og nettopendling innenfor Rogaland 2010 Haugalandet Ryfylke Jæren Flytting innenfor Rogaland Pendling innenfor Rogaland Dalane personer Figur 2.9 Nettoflytting og nettopendling innenfor Rogaland - Kilde: Panda Tabell Årlig gjennomsnitt Nettopendling Dalane Jæren Ryfylke Haugalandet Dalane Jæren Ryfylke Haugalandet Dalane Jæren Ryfylke Haugalandet Tabell Årlig gjennomsnitt Nettoflytting Dalane Jæren Ryfylke Haugalandet Dalane Jæren Ryfylke Haugalandet Dalane Jæren Ryfylke Haugalandet Pendle- og flyttematrisen leses slik: Fra-region er til venstre og til-region er øverst. For eksempel ser vi at i 2010 var det pendlere fra Jæren til Dalane. Dette betyr at det var 1080 flere pendlere fra Dalane til Jæren enn det var i motsatt retning. Dette vises med pil i kartet. I perioden 2000 til 2010 ser vi at det har vært en årlig gjennomsnittlig nettoinnpendlig fra Dalane, Ryfylke og Haugalandet til Jæren. (tabell 2.4) Trenden vedvarer også i 2010 med en netto innpendlig til Jæren på 1080 personer fra Dalane, 1515 personer fra Ryfylke og 1379 personer fra Haugalandet. Når det gjelder flytting viser tabell 2.5 at det har vært en årlig gjennomsnittlig innflytting til Jæren fra de andre regionene. Imidlertid ser vi i 2010 at denne trenden snur. Dette året er det netto utflytting fra Jæren til de tre andre regionene. 16 Regionale utviklingstrekk, Regional planstrategi Rogaland 2012

17 Utvikling i levealder i Norge Lang leveralder gir utfordringer innen helseomsorgen både når det gjelder økt behov for sykehjemsplasser og økning i ulike typer sykdom. Tabell 2.6: Forventet levetid Født i: Menn Kvinner Kilde: SSB Befolkningsutvikling mot 2030 Det er forventet at den sterke befolkningsveksten vil vedvare enda noen år (SSB). Ved utarbeidelse av befolkningsprognoser må vi prøve å forutse det fremtidige flyttemønsteret, og spesielt arbeidsinnflyttingen, da det er denne som har medført den sterke befolkningsveksten siden Innenlands flytting og fødselsoverskudd har vært relativt stabilt. Alternativ 1 (figur 2.6) baserer seg på gjennomsnittlige flyttemønster fra årene som et utgansgspunkt for fremtidig innvandring og innenlands flytting frem til år Fra 2020 til 2030 bruker vi et gjennomsnitt for flyttemønsteret SSB sitt middelalternativ spår en enda sterkere vekst de første årene for så å flate litt ut. Uansett alternativ vil vi sannsynligvis ha en befolkning i Rogaland på mellom og innen år Tabell 2.7 viser forventet befolkningsvekst for hver av de fire regionene i fylket basert på alternativ 1. Men dette inneholder mange usikre faktorer. Først og fremst tallet på innvandring til regionen. Men forholdet mellom regionene kan også endre seg pga arbeidmarkedet og situasjonen på boligmarkedet. Tabell 2.7: Befolkningsvekst mot Befolkningsvekst i prosent - mot 2030 Prognose SSB-MMMM 23,5 Befolkningsvekst 31,2 35,0 Økning i prosent Rogaland ca innb mellom 25 og 30 prosent Dalane ca innb. ca prosent Jæren ca innb. ca 35 prosent Ryfylke ca innb. ca prosent Haugalandet ca innb. ca 20 prosent KIlde: Panda 27,3 Norge Oslo Rogaland Hordaland Figur 2.5 Befolkningsvekst mot 2030, prosent - Kilde: SSB Befolkningsprognoser Rogaland frem mot 2030 Panda alternativ 1 Panda flyttemønster SSB (mmmm) Statistikk Figur 2.6 Befolkningsprognoser, Rogaland - Kilde: SSB/(Panda Regionale utviklingstrekk, Regional planstrategi Rogaland

18 Aldrende befolkning Antall eldre over 67 år vil øke sterkt i årene frem mot Med et flyttemønster som i gjennomsnitt er lik årene vil andelen personer over 67 år stige fra 10,8 prosent idag til ca 15,5 prosent i Frem til 2020 er det først og fremst aldersgruppen som øker sterkt, men etter 2020 blir det også en sterk økning i gruppen over 80 år. Figur 2.7 viser utvikling i befolkningen i Rogaland i aldersgruppen fra og med 67 år fra 2000 til Økning i antallet eldre er helt uavhengig av hvor sterk innflyttingen til fylket blir, og derav befolkningsveksten. Dette skyldes at innflyttere i all vesentlighet er yngre mennesker. Økningen skyldes at store barnekull født i årene nå nærmer seg pensjonsalder. 1. januar 2011 var det totalt mennesker over 67 år i Rogaland. Disse var fordelt på mellom 67 og 79 år, og over 80 år. Mens vi de siste 30 år har hatt en økning på mennesker over 67 år vil vi frem mot 2030 få en økning på nærmere Aldersgruppen over 80 år vil øke fra ca til over i år Befolkningstvikling Rogaland aldersgruppene over 67 år 80 år år Figur 2.7 Befolkningsvekst mot 2030, aldersgruppe 67+, Kilde: Panda Innen 2040 vil gruppen over 67 år være mer enn fordoblet i forhold til dagens tall. Figur 2.8 viser befolkningsvekst i ulike aldersgrupper basert på et flyttemønster lik gjennomsnittet av årene Her ser vi at aldersgruppene fra og med 67 år har en relativt større vekst enn de yngre aldersgruppene Befolkningsvekst Rogaland i prosent frem mot år 6-19 år år år år 80 år + alle aldre Figur 2.8 Befolkningsvekst mot 2030, aldersgrupper, prosent Kilde: Panda 18 Regionale utviklingstrekk, Regional planstrategi Rogaland 2012

19 3. Personlig økonomi og boforhold Inntekt Rogaland og Vest Agder har i perioden hatt den høyeste inntektsveksten i husholdninger. I Rogaland utgjorde median inntekten etter skatt kroner i 2009 en økning på siden Rogaland sammen med Akershus har flest husholdninger med høye inntekter. SSB påpeker at inntektsveksten for eldre i perioden 2008 til 2009 forklares med gode trygdeoppgjør og at det kommer til nye pensjonistkull med et bedre inntektsgrunnlag og høyere tilleggspensjon enn tidligere kull. Det er klare regionale variasjoner mellom menn og kvinner. Mødrene i Rogaland har lavest andel yrkesinntekt i forhold til fedrene. I Rogaland har mødrene en yrkesinntekt som utgjør 41 prosent av fedrenes inntekt. Dette betyr ikke at mødre i Rogaland tjener mindre enn mødre i resten av landet. Årsaken er hovedsaklig at familiefedre i Rogaland hadde en svært høy inntekt. Inntekt etter skatt etter husholdningstyper Rogaland og hele landet, 2009 Flerfamiliehusholdninger Mor/far med barn 18 år og eldre Mor/far med barn 6-17 år Mor/far med barn 0-5 år Par3 med barn 18 år og eldre Par3 med barn 6-17 år Tabell 3.1 Husholdninger i Rogaland inntekt etter skatt i 2006 og 2009 (prosent av husholdningene) Inntekt etter skatt under kr kr kr kr, kr kr, kr kr og over 3 7 Kilde: SSB Par3 med barn 0-5 år Par3 uten barn 67 år og eldre Par3 uten barn år Par3 uten barn år Par3 uten barn under 30 år Aleneboende 67 år og eldre Aleneboende år Aleneboende år Aleneboende under 30 år2 Alle hushold Rogaland Hele landet Tabell 3.1 viser prosentvis inntektsendring i husholdninger i Rogaland i 2006 og I figur 3.1 sammenlignes inntekt etter skatt etter husholdningstype for Rogaland og Norge i Figur 3.1 Inntekt etter skatt, etter husholdningstyper Kilde SSB Regionale utviklingstrekk, Regional planstrategi Rogaland

20 Gjeld I tråd med landsgjennomsnittet er det rundt en tredjedel av husholdningene i Rogaland som har gjeld mindre eller lik samlet inntekt. Rundt femten prosent har derimot gjeld som er større enn tre ganger inntekten, som er rett over landssnittet på 14 prosent. Gjeldsbelastningen er høyest i Oslo, der 18 prosent av husholdningene har gjeld som overstiger tre ganger inntekten, og lavest i Sogn og Fjordane der det samme gjelder for ni prosent. I Rogaland er det de mest folkerike kommunene som Stavanger, Sandnes, Sola, Haugesund og Time, som drar opp fylkets gjeldsbelastning. Men også innbyggerne i Rennesøy og Finnøy har høy gjeld. En relativ sterk befolkningsvekst de siste årene og tilhørende investeringer i nye boliger, kan være årsaken til at flere her har gjeld som overstiger tre ganger inntekten Andel gjeld (prosent) større enn 2 ganger samla inntekt Gjeld større enn 3 gonger samla inntekt Gjeld 2-3 gonger samla inntekt 1101 Eigersund 1102 Sandnes 1103 Stavanger Sokndal 1112 Lund 1114 Bjerkreim 1119 Hå 1120 Klepp 1121 Time 1122 Gjesdal 1124 Sola 1127 Randaberg 1129 Forsand 1130 Strand Suldal 1135 Sauda 1141 Finnøy 1142 Rennesøy 1144 Kvitsøy 1145 Bokn 1146 Tysvær 1149 Karmøy 1151 Utsira 1160 Vindafjord Figur 3.2 Andel husholdninger med gjeld mer enn 2 ganger samla inntekt Kilde SSB Boligbygging I Rogaland har boligmengden økt med overkant av 30 prosent fra 1990 til Etter finanskrisen gikk bolibygging kraftig tilbake sammenlignet med perioden Boligbygging varierer fra år til år og fra region til region. Jæren står for eksempel for 60 prosent (1398 boliger) av den totale boligbyggingen i Rogaland i 2010 mot 78 prosent (2363 boliger) i Boligbygging i Rogaland fordelt på regionene Haugalandet Ryfylke Jæren Dalane Figur 3.3 Boligbygging i Rogaland fordelt på regionene Kilde: Panda 20 Regionale utviklingstrekk, Regional planstrategi Rogaland 2012

21 Befolkningsvekst Boligbygging og befolkningsvekst Rogaland Befolkningsvekst Boligbygging Boligbygging Figur 3.4 Boligbygging og befolkningsvekst i Rogaland Kilde: Panda Den reduserte boligbyggingen i de siste par årene faller sammen med sterk befolknings- og inntektsvekst og økt investeringer i olje og gass sektoren. Figur 3.4 viser en tydelig mismatch mellom befolkningsvekst og boligbygging i Rogaland etter For 2011 er det registrert igangsatt bygging av 3972 nye boliger i fylket. Dette er en økning fra 2010 da det ble igangsatt bygging av 3337 boliger. Boligpriser Statistisk sentralbyrå startet å publisere prisindekser for brukte selveierboliger i 1993 med tall tilbake til Etter hvert utarbeidet SSB også prisindekser for borettslagsleligheter. I 2003 ble begge eierformene inkludert i totalindeksen og indeksen fikk navnet Boligprisindeksen (BPI). Fram til 2002 ble omsetningsprisene og opplysninger om en rekke kvaliteter ved boligene samlet inn med en kvartalsvis skjemaundersøkelse til kjøpere av selveierboliger, som i følge tinglysningsregisteret var omsatt i fritt salg. Prisoppgaver over omsatte borettslagsboliger ble hentet direkte fra NBBL. Fra 2002 hentes datagrunnlaget til selveierboliger fra FINN.no. og fra 2009 er FINN.no datakilden for begge eierformene. Gå inn på SSB.no for mer informasjon om boligprisindeksen. Boligprisindeksen Alle boliger, 2005 = I alt Oslo med Bærum Stavanger Bergen Agder og Rogaland utenom Stavanger Vestlandet utenom Bergen Figur 3.7 Boligprisindeks Kilde: SSB Regionale utviklingstrekk, Regional planstrategi Rogaland

22 Tabell 3.2 Boligprisindeksen. Alle boliger. 2005=100 Boliger i alt I alt Oslo med Bærum Stavanger Bergen Trondheim Akershus utenom Bærum Sør-Østlandet Agder og Rogaland utenom Stavanger Vestlandet utenom Bergen Trøndelag utenom Trondheim ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100, ,7 115,3 125,3 117,5 111,3 112,6 109,4 109,6 117,0 112,2 113,1 113, ,0 128,3 150,2 127,8 119,2 127,7 122,4 119,7 140,3 126,7 125,3 129, ,6 122,6 151,5 117,4 115,4 126,2 123,2 120,3 146,4 128,7 129,2 126, ,0 126,7 153,0 118,4 118,0 127,0 124,8 123,0 147,2 134,6 129,2 127, ,7 137,4 175,2 132,0 132,0 136,2 133,4 131,1 159,8 141,6 140,9 138, ,9 151,0 191,9 145,0 146,5 145,7 141,7 138,1 172,7 152,0 155,4 145,2 Kilde: SSB Hedmark og Oppland Nord- Norge Gjennom hele tallet finner vi de høyeste kvadratmeterprisene i Oslo fylke, og det er blokkleiligheter og eneboliger som er dyrest. Rogaland er også blant fylkene med høyest kvadratmeterpris på boliger. Kvadratmeterprisen er høyest for blokkleiligheter, etterfulgt av prisen for småhus og eneboliger. Prisutviklingen i fylket har fulgt samme utvikling som i landet for øvrig. Stavanger, Sola, Randaberg og Sandnes er alle blant kommunene i landet med høyest boligpriser. Det gjelder både for blokkleiligheter, eneboliger og småhus. Generelt er kvadratmeterprisen høyest i byer og i tettbygde strøk, hvor blokkbebyggelse er den mest vanligste boligtypen. Også i Stavanger er kvadratmeterprisen for leilighet høyest. Men siden kommunen er relativt liten i arealomfang og omland, er prisene på eneboliger og småhus innenfor kommunegrensen sammenfallende. Prisstigningen for leiligheter i Rogaland har vært størst i Sola, Stavanger og Randaberg. Kvadratmeterprisen er økt med hele 170 prosent i Sola, og med rundt 130 prosent i Stavanger og Randaberg etter 2002.Til sammenligning var prisstigningen i resten av landet på nesten 70 prosent. 22 Regionale utviklingstrekk, Regional planstrategi Rogaland 2012

23 4. Samferdsel Rogaland opplever en sterk økonomisk vekst og har en befolkningsvekst som er blant de største i landet. Dette er forhold som utgjør viktige rammer for veksten i antall arbeidsplasser, transportbehov og omfang, transportarbeid og reisemønster. Utviklingen de siste årene har skjøvet regionens tyngdepunkt gradvis sørover. Forus-området har med dette utviklet seg til et tungt regionalt målpunkt som studieområdets nest største arbeidsplassområde. Videre vekst er planlagt bl.a. øst for Sandnes sentrum. Det må legges til rette for et transportsystem som kan håndtere veksten i fylket. Reisevaner Antall reiser pr. person Med utgangspunkt i aktivitetsnivået gitt i reisevaneundersøkelsen foretatt i 2005, vil en økning i innbyggertallet på være ensbetydende med nye reiser pr. dag. Tabell 4.1: Antall reiser pr. person: Tabell 4. 1 viser totalt antall reiser pr person på Jæren og i Norge En reise er enhver forflytning utenfor egen bolig, skole, Jæren 3,6 3,8 arbeidsplass, eller fritidsbolig, uavhengig av forflytningens lengde, varighet, formål eller hvilket transportmid- Nasjonalt 3,6 Kilde: RVU 2005, TØI rapport 884/2006 del som brukes. Daglige reiser defineres og avgrenses ut fra formålet på bestemmelsesstedet. Når man har kommet fram til stedet for formålet med reisen, regnes reisen som avsluttet. Reiser som ender i eget hjem defineres ut fra formålet for foregående reise. På en reise kan man bruke ett eller flere transportmidler. (TØI rapport 844/2006). Reisemiddelfordeling Fordeling av reisene på ulike transportmiddel viser at 71,3 prosent foregår med bil, 18,5 prosent foregår til fots eller med sykkel mens 8 prosent foregår med kollektive reisemiddel. Tabell 4.2: Reisemiddelfordeling: Til fots Sykkel Moped/ motorsykkel Bilfører Bilpass. Buss/tog/ båt Kollektivtrafikken i Rogaland har relativt beskjedne markedsandeler i forhold til totalt antall reiser. Årsakene er i hovedsak en arealbruk som ikke bygger opp om kollektivtrafikken, manglende regionalt samordnet parkeringspolitikk, høy biltilgjengelighet og høy velferd. Annet ,8 6,5 0,5 61,7 7,3 8,3 1, ,7 6,8 1,2 63 8,3 8 1 Kilde: RVU 2005 Regionale utviklingstrekk, Regional planstrategi Rogaland

24 Akershus Buskerud Vestfold Rogaland Østfold Hedmark Telemark Aust-Agder Oppland Hele landet Nord-Trøndelag Vest-Agder Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Sør-Trøndelag Oslo Troms Nordland Finnmark Andel pendlere andel sysselsatte utenfor bostedskommune Trafikkvekst Med utgangspunkt i antall reiser på 3,8 pr. person, denne reisemiddelfordelingen samt faktisk befolkningsvekst har antall reiser økt med om lag eller 10 prosent mellom 2005 og Av dette utgjør antall bilreiser nær Figur 4.1 viser at Rogaland i 2010 hadde blant landets høyeste andel sysselsatte utenfor bostedskommunen, noe som bidrar til å øke transportbehovet, Tabell 4.3 viser at Rogaland har en stor vekst i trafikken og at fylket siden 2005 har hatt en større relativ årlig vekst enn hele landet samlet. Tall for trafikkvekst på utvalgte strekninger i fylket (tabell 4.4) bekrefter dette. 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % Fig 4.1 Andel pendlere i kommunene Tabell 4.3: Trafikkvekst i prosent Vekst Norge 2,00 % 2,60 % 1,70 % 3,10 % 1,30 % 0,50 % 1,00 % 1,50 % Vekst Rogaland 2,50 % 2,60 % 3,50 % 3,90 % 1,80 % 1,40 % 1,10 % 1,90 % Kilde: Statens vegvesen Tabell 4.4: Trafikkvekst utvalgte strekninger på Nord Jæren, Haugalandet og Dalane Trafikkvekst utvalgte strekninger på Nord-Jæren Rv 44 Hillevågtunnelen Vekst 2,07 % 3,83 % 1,62 % -1,28 % 0,99 % 1,60 % -1,50 % E39 Auglendshøyden Vekst 3,21 % 4,35 % 5,22 % 3,57 % 0,66 % -0,36 % 3,30 % Rv509 Madla Vekst 1,97 % -0,17 % 1,24 % -1,96 % -3,70 % 1,36 % -0,22 % Trafikkvekst utvalgte strekninger på Haugalandet E 39 Sokn Vekst 2,64 % 20,99 % 24,26 % 8,96 % 4,88 % 4,88 % 5,86 % E 39 Sundfør Vekst 4,84 % 3,06 % 9,41 % 7,12 % 4,75 % 2,36 % 1,74 % E 134 Torskartjønn Vekst 5,15 % 2,75 % -0,04 % 1,01 % 2,19 % 1,60 % Trafikkvekst utvalgte strekninger i Dalane E 39 Tronvik Vekst -0,40 % 5,28 % 12,56 % 6,34 % 0,25 % 2,61 % 2,35 % Fv 44 Kvassheim Vekst 1,62 % 5,94 % 3,10 % 3,47 % 0,26 % -3,31 % 4,36 % Kilde: Statens vegvesen 24 Regionale utviklingstrekk, Regional planstrategi Rogaland 2012

25 Personbiler Fra 2000 til 2010 vokste personbilparken i fylket med nær biler, +31 prosent. Tilsvarende prosent-vise vekst for landet totalt er 25 prosent. Rogalands andel av landets personbiler har vært jevnt stigende på hele 2000-tallet, fra 8,2 prosent til 8,7 prosent. (tabell 4.5) Registrerte personbiler I 2010 var det 528 person- og varebiler pr innbyggere i Rogaland, en økning på 16 fra 2003 (figur 4.2) Tilsvarende var det i hele landet 549 person og varebiler pr innbyggere i Dette er en økning på 14 prosent fra Hedmark Buskerud Oppland Akershus Telemark Nord-Trøndelag Aust-Agder Vestfold Møre og Romsdal Hele landet Østfold Sogn og Fjordane Rogaland Nordland Troms Sør-Trøndelag Finnmark Vest-Agder Oslo Hordaland Antall biler pr innbyggere Omfatter alle personbiler og varebiler Figur 4.2: Antall biler pr innbyggere Tabell 4.5: Registrerte personbiler Rogaland Hele landet Andel av total 8,2 % 8,2 % 8,3 % 8,3 % 8,3 % 8,4 % 8,4 % 8,5 % 8,6 % 8,6 % 8,7 % Endring i % 0,4 % 2,6 % 2,1 % 2,6 % 3,2 % 3,6 % 4,6 % 2,6 % 2,7 % 3,3 % Kilde: Statens vegvesen Kollektivtrafikk Tabellene 4.6 og 4.7 viser at antall reiser med buss har økt med 7 prosent mellom 2011 og 2008, mens tilskuddet til kollektivtrafikk med buss har økt med 21 prosent i samme periode. Tilskudd pr. reise har økt med i overkant av 3 kroner, eller 20 prosent. Tabell 4.6: Antall reiser med buss Rogaland (tall i tusen) Haugalandet Sør-Rogaland Andre Sum Kilde: Rogaland Kollektivtrafikk Tabell 4.7: Tilskudd til kollektivtrafikk med buss (tall i tusen) Haugalandet Sør-Rogaland Sum Tilskudd pr. reise 16,4 17,6 17,9 18,6 Kilde: Rogaland Kollektivtrafikk Regionale utviklingstrekk, Regional planstrategi Rogaland

26 Trafikksikkerhet Det finnes alltid et forbedringspotensial når det gjelder øke sikkerhetsnivået i transportsektoren. Spesielt med tanke på at utgangspunktet for alt trafikksikkerhetsarbeid er nullvisjonen. En visjon om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller livsvarig skadde i trafikken. Tabellen 4.8 høyre viser at trafikken i Rogaland har økt hvert år fra Antall skadde i trafikken er i samme periode ( ) redusert med 29 prosent mens antall drepte er redusert med 60 prosent. Tabell 4.8: Skadde og drepte i trafikken. Norge og Rogaland Skadd Norge Rogaland Drept Norge Rogaland Kilde: Statens vegvesen 26 Regionale utviklingstrekk, Regional planstrategi Rogaland 2012

27 5. Kompetanse Utdanningsnivået i befolkningen Utdanningsnivået i befolkningen har økt kraftig i hele landet de siste 20 årene. Figur 5.1 og 5.2 viser at Rogaland har en noe lavere andel med universitetseller høgskoleutdanning enn landsgjennomsnittet, men også en lavere andel med kun grunnskoleutdanning. Rogaland skiller seg ut ved å ha en høyere andel med uoppgitt utdanning enn landet. Dette er i hovedsak innvandrere som enten ikke har utdanning fra hjemlandet eller ikke får godkjent utdanningen sin i Norge. Hele 7,5 prosent av Rogalands befolkning over 16 år har uoppgitt eller ingen fullført utdanning. Flere studier har påvist sammenheng mellom foreldres utdanning og barns resultater på skolen. Blant annet har Statistisk sentralbyrå funnet klare sammenhenger mellom foreldres utdanning og barnas resultater på de nasjonale prøvene. Barn som har foreldre med universitetsutdanning har også større muligheter til å snu et dårlig resultat på 5. trinn til et godt på 8. trinn Utdanningsnivå 1990 personer over 16 år. Prosent Grunnskolenivå Videregåendeskole-nivå Universitets- og høgskolenivå kort Universitets- og høgskolenivå lang Uoppgitt eller ingen fullført utdanning Rogaland Landet Hordaland Oslo Akershus Sør- Trøndelag Figur 5.1 Utdanningsnivå Kilde: SSB Utdanningsnivå knyttes også ofte til folkehelse, og utdanning er en viktig helseindikator i folkehelseinstituttets nye kommuneprofiler. 2 Folkehelseinstituttet bruker andelen i alderen år uten videregående utdanning som indikator. I denne aldersgruppen er utdanningsnivået høyere enn i befolkninga som helhet, siden utdanningsnivået er høyere blant yngre enn blant eldre. Ser vi kun på aldersgruppen år, finner vi at 15,4 prosent i Rogaland kun har grunnskoleutdanning, 44,4 prosent har videregående opplæring, 31 prosent har kort høyere utdanning og 11,2 prosent har lang høyere utdanning. Også i aldersgruppen år gjenfinner vi det samme mønsteret som i befolkningen som helhet: en lavere andel enn landsgjennomsnittet har kun grunnskoleutdanning, en større andel har videregående opplæring som høyeste nivå, og andelen med høyere utdanning er noe lavere. 1/3 av rogalandskommunenes netto driftsutgifter går til grunnskoleopplæring og barnehage. Dette er en noe høyere andel enn landssnittet. I 2011 ble barnehagenes driftstilskudd innlemmet i kommunenes rammetilskudd, det er altså kommunene som nå gir tilskudd til de private barnehagene. Dette fører til at netto driftsutgifter til barnehage nå utgjør en langt høyere andel enn tabellen viser. (Tabell 5.1) Utdanningsnivå 2010 personer over 16 år. Prosent Rogaland Landet Hordaland Oslo Akershus Sør- Trøndelag Figur 5.2 Utdanningsnivå Kilde: SSB Regionale utviklingstrekk, Regional planstrategi Rogaland

28 Tabell 5.1 Netto driftsutgifter, barnehage, i prosent av totale netto driftsutgifter Netto driftsutgifter, grunnskoleopplæring, i prosent av totale netto driftsutgifter Landet Rogaland Landet Rogaland ,4 29,1 31, ,9 3,2 28,8 31, ,9 3,1 29,4 32, ,5 2,4 29,7 32, ,2 2, ,5 Kilde: Kostra Barnehage Som det fremgår av befolkningsfremskrivningen i demografikapittelet, er det i Rogaland ventet en kraftig økning i barn i barnehagealder frem mot Allerede til 2015 er det ventet en økning i antall barn på over 10 prosent i forhold til Nær alle kommunene i Rogaland er ventet å ha en økning mot Den kraftige veksten i antall barnehagebarn har to hovedimplikasjoner: Behov for flere barnehageplasser og behov for flere førskolelærere. Som tabellen under viser, har en lavere andel styrere og pedagogiske ledere førskolelærerutdanning i Rogaland, enn landsgjennomsnittet. For å sikre forsvarlig kvalitet i barnehagetilbudet, er det krav om at pedagogiske ledere skal ha førskolelærerutdanning eller annen pedagogisk utdanning med videreutdanning innen barnehagepedagogikk. Kommunene kan gi dispensasjon fra utdanningskravet dersom de ikke klarer å skaffe personale med relevant utdanning. Andel med førskoleopplæring og med barnehageplass Rogaland Landet uten Oslo Andel styrere og ped. ledere med førskolelærerutd Andel 1-5 åringer med barnehageplass Figur 5.3 Andel med førskoleopplæring og med barnehageplass- Kilde: KOSTRA I 2005 var over 90 prosent av styrerne og de pedagogiske lederne førskolelærere. Denne andelen var omtrent lik som landssnittet. I Rogaland har denne andelen falt med nær 13 prosentpoeng, mens den på landsbasis er falt med rundt 4 prosentpoeng. Andelen barn i barnehage gir bare en delvis forklaring. I følge IRIS-rapporten Førskolelærermangel i Rogaland mangler det 500 førskolelærere i Rogaland, og det er lite som tyder på at dette tallet vil synke den nærmeste tiden. 3 Grunnskole Den forventede befolkningsveksten i barn i barnehagealder forplanter seg til grunnskoleområdet, og det forventes en vekst i antall innbyggere i grunnskolepliktig alder på over 14 prosent til 2020, og nær 35 prosent til Flere kommuner opplever allerede i dag at skoler i enkelte områder er sprengt, og denne type problematikk er forventet å øke i tiden fremover. Tabell 5.4 viser andel undervisningsårsverk som er utført av personer uten godkjent utdanning. Denne andelen er lavere i Rogaland enn i landet ellers, og har gått noe ned de siste årene. Rogaland har med andre ord ikke like store utfordringer med å skaffe ansatte med riktig kompetanse til grunnskolen som til barnehagene. Tall fra SSB viser også at grunnskolelærerne i Rogaland er noe yngre enn landssnittet og at de har høyere utdanning Regionale utviklingstrekk, Regional planstrategi Rogaland 2012

29 Andel undervisningsårsverk uten godkjent utdanning Landet Rogaland Figur 5.4 Andel undervisningsårsverk uten godkjent utdanning- Kilde: GSI Rogaland har i snitt en noe større gruppestørrelse enn landet ellers. Kunnskapsdepartementet har nylig foreslått lovendringer som innebærer maksimal gruppestørrelse. Legges denne grensen på skolenivå, antar Kunnskapsdepartementet et merbehov for mellom og årsverk på landsbasis. Anslaget er basert på elevtallet fra skoleåret , og har ikke tatt elevvekst med i beregningene. Flere av høringsuttalelsene uttrykker bekymring for lærerflukt fra distriktene til de større byene. Gruppestørrelse 17,0 16,8 16,6 16,4 16,2 16,0 15,8 15,6 15,4 15,2 15, Landet Rogaland Figur 5.5 Gruppestørrelse- Kilde: GSI Videregående opplæring Elevtallet i videregående opplæring i Rogaland er jevnt økende. I 2011 var det elever i videregående skoler og 4638 lærlinger. Hovedårsaken til økningen er tilflytting til regionen. Av de 6649 elevene som per 1. oktober 2010 gikk på Vg1 i Rogaland, gikk 2242 (33 prosent) på studiespesialisering. Blant de yrkesfaglige utdanningsprogrammene, begynner flest på teknikk- og industriell produksjon; 872 elever (13 prosent), fulgt av helse- og sosialfag med 751 elever (11 prosent). Deretter følger bygg- og anleggsteknikk med 8 prosent av elevene på Vg1 (529 elever). Tall fra Kostra viser at andelen elever på yrkesfag er synkende i alle fylkene, unntatt i Nordland. I Rogaland var andelen elever på yrkesfag 55,7 prosent skoleåret 2010/2011, mot 56,4 året før, og 57,5 prosent skoleåret 2007/2008. Lærlinginntaket for 2011 viser at det ble inngått rundt 2600 nye lærekontrakter. Dette gir en økning fra 2010 til 2011 på nær 8 prosentpoeng. Om lag 8 prosent av de ansatte i videregående opplæring slutter hvert år, og halvparten av disse går av med pensjon. Tall fra Kostra viser at fylkeskommunen har fått en økende andel yngre lærere i videregående opplæring. Andelen lærere over 50 år har i Rogaland sunket fra 50,5 prosent i 2007 til 46 prosent i Dette er en trend vi ser over hele landet, men andelen lærere over 50 år har sunket mer i Rogaland enn i landet som helhet. Det er bare Akershus, Regionale utviklingstrekk, Regional planstrategi Rogaland

30 Oslo og Finnmark som har en høyere andel lærere under 50 år enn Rogaland. De fleste videregående skolene i Rogaland melder om god tilgang på kvalifiserte søkere til ledige lærerstillinger. Noen utdanningsprogram har større utfordringer enn andre med å få tak i kvalifisert personale. Det er vanskelig å få nok kvalifiserte lærere i realfag, bygg og anlegg, teknisk og industriell produksjon (TIP), og elektrofag. En del slike stillinger må lyses ut flere ganger. Skolene opplever sterk konkurranse fra det private næringslivet, som kan lokke med langt høyere lønninger. Universitetsutdanning Universitetet i Stavanger hadde nesten 9000 studenter i Studentene fordeler seg med 44 prosent på det samfunnsvitenskapelige fakultet, 31 prosent på det teknisk-naturvitenskapelige fakultet og 25 prosent på humanistisk fakultet. 4 Studentene ved UiS kommer i snitt godt ut når det gjelder å gjennomføre studier i forhold til avtalt studieplan. Kandidatundersøkelsen ved UiS (TNS Gallup) viser at UiS tilfører viktig kompetanse og arbeidskraft til regionen, og 84 prosent av studentene var i jobb innen tre måneder etter endt utdanning. 5 Hele 94 prosent var i jobb innen seks måneder. Åtte av ti opplever at utdanningen på UiS er relevant eller svært relevant i forhold til stillingen de har i dag. Like mange sier seg tilfredse eller svært tilfredse med jobben de har fått. Halvparten av UiS-studentene får jobb i privat sektor. Et viktig funn i undersøkelsen viser at 63 prosent av studentene har bostedsadresse i regionen ved studiestart, mens 80 prosent bosetter seg her etter endte studier. Tabell 5.2: Deltakere i grunnskoleopplæring for voksne Landet Rogaland Kilde: GSI Voksenoppplæring Som tabellen til venstre viser, har det vært en kraftig økning i personer som deltar i grunnskoleopplæring for voksne (regulert av opplæringslovas 4A-1). 9 av 10 deltakere i grunnskoleopplæringen for voksne er personer med språklig minoritetsbakgrunn, og omtrent halvparten er i alderen 16 til 24 år. Tidligere i kapittelet ble det vist til at Rogaland har en langt høyere andel enn landssnittet med uoppgitt eller ingen utdanning. Likevel er andelen som får grunnskoleopplæring for voksne lavere enn i landet ellers. I vårt fylke deltar 0,092 prosent av den voksne befolkningen, mot 0,113 prosent i landet. Det er naturlig å anta at etterspørselen av grunnskoleopplæring for voksne vil øke også i fremtiden, og det er kommunenes plikt å tilby dette til de av innbyggerne sine som har rett til slik opplæring. Per 1. oktober 2011 rapporterte 11 av rogalandskommunene at de ga grunnskoleopplæring for voksne, i tillegg kommer kommuner som kjøpte slike tjenester av andre kommuner. Læringsresultater Rogaland har resultater helt på landsgjennomsnittet i nasjonale prøver i lesing og regning 6. Utdanningsspeilet 2011 viser at det i hovedsak er de samme fylkene som utmerker seg med de beste resultatene på de nasjonale prøvene på alle tre trinn, enten det gjelder lesing, regning eller engelsk. Oslo og Akershus har oftest det høyeste gjennomsnittlige mestringsnivået. Disse fylkene har også den største andelen elever på de høyeste mestringsnivåene og den laveste andelen elever på de laveste mestringsnivåene. Sogn og Fjordane ligger som regel like bak. Store kommuner har de beste resultatene på nasjonale prøver. Selv om små kommuner oftere har svake resultater på nasjonale prøver, er ikke dette en ren effekt av kommunestørrelsen. Tidligere analyser viser at deler av sammenhengen mellom kommunestørrelse og resultater på nasjonale prøver kan forklares med forskjeller i elevsammensetningen, for eksempel målt gjennom utdanningsnivået til foreldrene 7. 4 Kilde: Database for statistikk om høyere utdanning. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste 5 Kilde: Årsrapporten for UiS kilde: skoleporten 7 Bonesrønning mfl.2008; Bonesrønning og Iversen Regionale utviklingstrekk, Regional planstrategi Rogaland 2012

31 Elevene må benytte seg av ungdomsretten i løpet av fem år etter at de begynte i videregående opplæring. Å måle gjennomføring fem år etter oppstart i videregående opplæring, har derfor lenge blitt brukt som en indikator på effektiviteten i utdanningssystemet, det vil si hvor stor andel av et kull som oppnår kompetanse i løpet av måleperioden. Gjennom Ny GIVprosjektet er det satt et nasjonalt mål om å øke andelen som har fullført og bestått fra 70 prosent i 2010 til 75 prosent i I Rogaland er målet å øke andelen som gjennomfører i løpet av fem år fra 72 til 78 prosent (jamfør vedtak i OU-sak 53/11). Til sammen fullførte og bestod 72 prosent av kullet som startet i videregående opplæring i Rogaland høsten 2005 i løpet av fem år. Fem prosent av dem som ikke fullførte og bestod, var fortsatt i videregående opplæring, mens 23 prosent er oppgitt som ikke fullført. Av disse vet vi at flere har fullført, men ikke bestått eksamen eller fagprøve. Disse kan gå opp til ny prøve og få vitnemål senere. Utdanningsspeilet 2011 viser at 83 prosent av dem som begynte i videregående opplæring i Rogaland hadde fullført og bestått ti år etter. Det skjer med andre ord mye kompetanseproduksjon også etter målepunktet fem år etter oppstart i videregående opplæring. I 2011 ble det avlagt 2759 fagprøver i Rogaland, hvorav 2542 kandidater fikk bestått (92 prosent bestått). Det ble avlagt flest prøver innenfor bygg- og anleggsteknikk (607 prøver). Deretter følger elektrofag, med 417 prøver og helse- og sosialfag med 394. Fagprøven kan avlegges etter å ha vært i lære, etter å ha vært elev i et skoletilbud eller som praksiskandidater. Praksiskandidater går opp til fagprøven etter lang yrkeserfaring, og resultatene i Rogaland viste at 97 prosent bestod prøven. En skulle kanskje tro at andelen som går opp som praksiskandidater er spesielt høy i Rogaland, siden mange tar yrkesfag. Men det er ikke tilfellet. 28 prosent av dem som gikk opp til fagprøven i Rogaland var praksiskandidater, mot 31 prosent i landet som helhet. Konsekvenser av lav kompetanse Fullført videregående opplæring er en forutsetning for opptak til høyere utdanning og regnes for å være den plattformen all ungdom bør ha for å være rustet for arbeidslivet (St.prp 1 S ). Det blir stadig færre jobber som ikke krever videregående eller høyere utdanning. I tillegg er personer uten videregående opplæring spesielt sårbare for ustøting fra arbeidslivet. Blant de ungdommene som slutter i videregående opplæring før de har fullført Vg2, er omkring en av fire arbeidsledig eller ufør ti år etter at de gikk ut av grunnskolen 8. Rogaland har et godt arbeidsmarked sammenlignet med mange andre fylker i Norge. Både Sogn og Fjordane og Oppland har imidlertid lavere andel helt ledige enn Rogaland. Stillingstilgangen i Rogaland er imidlertid bedre enn i de fleste andre fylker i Norge (sett i forhold til arbeidsstyrken). En hovedårsak til dette er at olje og gassindustrien, samt olje og gass relatert virksomhet utgjør en stor andel av etterspørselsiden på arbeidsmarkedet i Rogaland, og denne delen av næringslivet ikke er så konjunkturutsatt. Dette gir også mange positive ringvirkninger for store deler av næringslivet i Rogaland. Imidlertid er arbeidsmarkedet i Rogaland mer spesialisert og kravene til fagkompetanse høyere enn i mange andre fylker. Dette resulterer i færre ufaglærte arbeidsplasser, slik at det er vanskeligere for ufaglærte å få arbeid. Tabell 5.3 viser at 41 prosent av de helt ledige mangler fullført videregående opplæring. Tall fra NAV viser en forholdsvis god match mellom det totale antall stillinger og antall arbeidssøkere. Imidlertid er det stor mismatch innen enkelte næringsgrupper. Størst avvik mellom tilbud og etterspørsel er det for ingeniør og ikt fag. Innen denne næringsgrenen er det langt større etterspørsel etter arbeidskraft (ledige stillinger) enn arbeidssøkere (tilbud). Mer informasjon i kapittel 7, Arbeidsmarked Tabell 5.3: Helt ledige i Rogaland etter utdanningsnivå per november 2011 Antall Prosent Grunnskole ,97 Videregående skole, GK og VKI ,10 Videregående avsluttet utdanning ,60 Høyere utdanning, inntil 4 år ,80 Høyere utdanning, over 4 år 263 6,15 Ukjent 230 5,38 TOTALT 4278 Kilde: NAV 8 Bratsberg m.fl 2010 Regionale utviklingstrekk, Regional planstrategi Rogaland

32 6. Næringsutvikling Fire sentrale næringsklynger Fire næringsklynger trekkes frem som strategisk viktige i Rogaland. Det er henholdsvis matklyngen, energiklyngen, den maritime klyngen og klyngen for kultur, reiseliv og overnattinger. Når det gjelder oversikt over landbruk som er en del av matklyngen, vises til statistikk annet sted i heftet. Matklyngen Havbruk er en viktig del av den marine del av matklyngen i Rogaland. Mengden med slaktet matfisk forteller en del om utviklingen av akvakultur. Volumet av slaktet matfisk har økt kraftig gjennom de siste ti årene. Samtidig ser en at den største delen av volumet er relatert til laks. Tonn Salg av slaktet matfisk De siste ti år har det vært satset mye på utvikling av nye arter. Dette er imidlertid lange utviklingsløp og volumene er fortsatt små. Antall akvakulturtillatelser i Rogaland var 133 i 1994 og dette har vokst til 172 tillatelser i Det totale antall tillatelser nådde en topp i 2004 med 257 tillatelser I alt Figur 6.1. Salg av slaktet matfisk i Rogaland i tonn (kilde: Laks Energiklyngen Når det gjelder energiklyngen, så er investeringsnivået på norsk sokkel den viktigste drivkraften for utviklingen. Investeringsnivået ventes å bli rekordhøyt i 2012 og økende i årene fremover. De siste overslagene fra Rystad Energi viser et vesentlig høyere investeringsnivå. Nye og store funn kan føre til at investeringsnivået kan nærme seg milliarder kroner frem mot Figur 6.3 på neste side viser forventet utvikling i investeringsnivået frem mot Antall akvakulturtillatelser i Rogaland Settefisk Matfisk Stamfisk FoU Andre marine arter Skaldyr Havbeite Figur 6.2. Antall akvakulturtillatelser i Rogaland (kilde: 32 Regionale utviklingstrekk, Regional planstrategi Rogaland 2012

33 Milliarder kroner Realiserte og estimerte investeringer på norsk sokkel Figur 6.3. Realiserte og estimerte investeringer på norsk sokkel, fjerningskostnader er inkludert i estimerte investeringer, estimater for er i 2011 kroner (kilde: SSB og Econ Poyry/OLF) Maritim klynge Den maritime klyngen er en betydelig næring i Rogaland. Nedenstående figur viser utviklingen av verdiskapningen for Stavanger-regionen og Haugesund-regionen sammenlignet med andre regioner i Norge. Figur 6.4. Verdiskapning i en komplett maritim klynge, rapport fra Maritimt Forum 2011 kilde: Maritimt Forum / Menon Business Economics Kultur, reiseliv og opplevelser Når det gjelder klyngen for kultur, reiseliv og opplevelser, så forteller antall overnattinger ganske mye om utviklingen i aktivitetsnivået. Det vises også til kulturstatistikk annet sted i heftet. Figur 6.5 viser at antall overnattinger har økt fra 1,2 millioner i 1998 til 1,9 millioner i Andelen av utlendinger har holdt seg stabilt rundt 27 prosent Antall overnattinger i Rogaland Overnattingsstatistikken er basert på Statistikknett.no som bruker en litt annen regioninndeling for Rogaland. Detter gir imidlertid små utslag på tallene. Når det gjelder kultur og kulturnæringer, utarbeider Telemarksforskning en årlig kulturindeks Nordmenn Utlendinger Figur 6.5. Antall overnattinger i Rogaland fordelt på nordmenn og utlendinger (kilde: Rogaland kommer på 13.plass av landets fylker i denne rangeringen (kilde: telemarksforsking.no). Regionale utviklingstrekk, Regional planstrategi Rogaland

Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene. Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen

Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene. Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen millioner innbyggere 14 13 12 11 1 9 8 Høye barnetall Høy levealder Høy innvandring Middels barnetall Middels levealder

Detaljer

Kartlegging av helsetilstanden i Rogaland

Kartlegging av helsetilstanden i Rogaland Kartlegging av helsetilstanden i En orientering om kartleggingsprosjektet Ved Sven Haugberg, Asplan Viak Folkehelseloven Kapittel 4. Fylkeskommunens ansvar 20. Fylkeskommunens ansvar for folkehelsearbeid

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Hjelmeland 29. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM

Detaljer

Ny statistikkportal for Rogaland. Torbjørn Rathe Rune Thorkildsen Slettebak Regionalplanavdelingen

Ny statistikkportal for Rogaland. Torbjørn Rathe Rune Thorkildsen Slettebak Regionalplanavdelingen Ny statistikkportal for Rogaland Torbjørn Rathe Rune Thorkildsen Slettebak Regionalplanavdelingen Hvorfor? 15.12.2015 15.12.2015 Statistikk UTTALE statistˈikk (Store Norske Leksikon) (til stat; opprinnelig

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882

Detaljer

2Voksne i videregående opplæring

2Voksne i videregående opplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 22 000 voksne som er 25 år eller eldre, deltok i videregående opplæring i 2013. Hovedfunn Antall voksne

Detaljer

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde

Detaljer

FRIVILLIGE TILTAK I LANDBRUKET.

FRIVILLIGE TILTAK I LANDBRUKET. FRIVILLIGE TILTAK I LANDBRUKET. 14. Oktober 2014 Monica Dahlmo, rådgivar 1 Korleis oppnå miljømål? 2 Landbruket i Rogaland (2010 tall) 2,9 mrd kr i samla verdiskaping fra primærproduksjon (brutto) 2 mrd

Detaljer

KNUT VAREIDE, MARIT O. NYGAARD OG LARS UELAND KOBRO

KNUT VAREIDE, MARIT O. NYGAARD OG LARS UELAND KOBRO KNUT VAREIDE, MARIT O. NYGAARD OG LARS UELAND KOBRO TF-notat nr. 4/2015 Kap 1 Kap 2 Kap 3 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 1 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling 470 000 463 092

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring 2Voksne i videregående opplæring Opplæringsloven slår fast at voksne over 25 år som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men ikke har fullført videregående opplæring, har rett til gratis videregående

Detaljer

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram 2Voksne i videregående opplæring Drøyt 20 000 voksne deltakere på 25 år eller mer var registrert som deltakere i videregående opplæring i 2012. To tredeler av disse var nye deltakere, det vil si personer

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Ryfylke

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Ryfylke Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 28/2008 Innhold: FORORD 3 SAMMENDRAG 4 BEFOLKNING 5 NYETABLERINGER 10 Telemarksforsking-Bø 2008 Arbeidsrapport

Detaljer

Vedlegg: Statistikk om Drammen

Vedlegg: Statistikk om Drammen Vedlegg: Statistikk om Drammen 1 Demografisk utvikling Befolkningsstruktur Figur 1.1 Folkemengde 2001 20011, Drammen kommune Som det fremgår av figur 1.1 har folketallet i Drammen kommune økt markant i

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november

Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november Demografisk utvikling v/ Sissel Monsvold, OBOS Hva skal jeg snakke om? Befolkningsvekst og - prognoser Norge Regioner

Detaljer

Vestlandet ein stor matprodusent

Vestlandet ein stor matprodusent Vestlandet ein stor matprodusent Halvparten av sjømatproduksjonen i Norge skjer på Vestlandet Hordaland Vestlandet 2001 Mill. kr % av landet Mill. kr % av landet Jordbruk 499 4,7 3 084 29,2 Fiske og fiskeoppdrett

Detaljer

Kostrastatistikk fra SSB for Rogaland 2013 sammenlikna med 2012

Kostrastatistikk fra SSB for Rogaland 2013 sammenlikna med 2012 Kostrastatistikk fra SSB for Rogaland 2013 sammenlikna med 2012 2012 2013 Eigersund Netto driftsutgifter F370 (folkebibliotek), konsern 12,0 % 12,5 % Netto driftsutgifter til folkebibliotek per innbygger,

Detaljer

Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune

Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune Datert 03.05.2012 2 OM ULLENSAKER Ullensaker kommune har et flateinnhold på 252,47 km 2, og er med sine vel 31.000 innbyggere en av de kommunene i Norge som vokser

Detaljer

Boligmeteret juni 2014

Boligmeteret juni 2014 Boligmeteret juni 2014 Det månedlige Boligmeteret for JUNI 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 24.06.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i

Detaljer

Boligmeteret mars 2014

Boligmeteret mars 2014 Boligmeteret mars 2014 Det månedlige Boligmeteret for MARS 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 25.03.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i

Detaljer

Boligmeteret august 2013

Boligmeteret august 2013 Boligmeteret august 2013 Det månedlige Boligmeteret for AUGUST 2013 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 27.08.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Boligmeteret februar 2014

Boligmeteret februar 2014 Boligmeteret februar 2014 Det månedlige Boligmeteret for FEBRUAR 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 25.02.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter

Detaljer

Boligmeteret oktober 2014

Boligmeteret oktober 2014 Boligmeteret oktober 2014 Det månedlige Boligmeteret for oktober 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 28.10.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2013 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 13. desember 2013. Alle tall og beregninger

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Nettoflytting fordeles automatisk av modellen på alder og kjønn ved hjelp av en glattefunksjon (Rogers-Castro). Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes

Detaljer

Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv?

Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv? Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv? Bosetting Landstinget for LNK, Sand 28 april 2011 Knut Vareide Utvikling Bedrift Besøk Attraktivitetspyramiden Steder kan være attraktive på tre måter

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Nesten 10 000 voksne fikk grunnskoleopplæring i 2013/14. 60 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 40 prosent

Detaljer

EiendomsMegler 1s Boligmeter for februar. Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1

EiendomsMegler 1s Boligmeter for februar. Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 EiendomsMegler 1s Boligmeter for februar Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i husholdningenes økonomi og deres forventninger

Detaljer

Fylkesprognoser 2014, Rogaland

Fylkesprognoser 2014, Rogaland Fylkesprognoser 214, Rogaland Rogaland fylkeskommune 1. februar 214 2 Fylkesprognoser 214, Rogaland Innhold: 4 5 5 6 7 9 9 1 11 1. Sammendrag 2. Forutsetninger 2.1 Sysselsetting 2.2 Arbeidsledighet 2.3

Detaljer

BoligMeteret august 2011

BoligMeteret august 2011 BoligMeteret august 2011 Det månedlige BoligMeteret for AUGUST 2011 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo,22.08.2011 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar

Detaljer

Befolkningsutvikling i helseforetakene i Helse Vest Fra 2005 til 2025 Middels scenarium

Befolkningsutvikling i helseforetakene i Helse Vest Fra 2005 til 2025 Middels scenarium Befolkningsutvikling i helseforetakene i Helse Vest Fra 25 til 225 Det er forventet store er innen den del av befolkningen i Norge de neste 2 årene. Det er også forventet forskyvninger av bosettingen fra

Detaljer

Reisen til Rogalands framtid

Reisen til Rogalands framtid Reisen til Rogalands framtid November 2014 Alice kom til et veikryss hvor det satt en katt i et tre. Hun stanset og spurte: - Hvilken vei skal jeg ta? - Hvor ønsker du å gå da? spurte katten. - Jeg vet

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Nettoflytting fordeles automatisk av modellen på alder og kjønn ved hjelp av en glattefunksjon (Rogers- Castro). Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes

Detaljer

Nedgang i legemeldt sykefravær 1

Nedgang i legemeldt sykefravær 1 Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 19.

Detaljer

Boligmeteret oktober 2013

Boligmeteret oktober 2013 Boligmeteret oktober 2013 Det månedlige Boligmeteret for OKTOBER 2013 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 29.10.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Sysselsatte i offentlig forvaltning i 4. kvartal 2001 Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Det er prosentvis flest sysselsatte i offentlig forvaltning i Nord-Norge. har den laveste andelen

Detaljer

BOSETTING OG FLYTTING BLANT PERSONER MED INNVANDRERBAKGRUNN

BOSETTING OG FLYTTING BLANT PERSONER MED INNVANDRERBAKGRUNN 1 BOSETTING OG FLYTTING BLANT PERSONER MED INNVANDRERBAKGRUNN Av Lasse Sigbjørn Stambøl Basert på: SSB-rapport 46/2013 Bosettings- og flyttemønster blant innvandrere og deres norskfødte barn Presentasjon

Detaljer

Befolkningsutvikling og flyttestrømmer

Befolkningsutvikling og flyttestrømmer 1 Befolkningsutvikling og flyttestrømmer NBBLs boligpolitiske konferanse Thon hotell Bristol, Oslo 14. juni 2012 Helge Brunborg Gruppe for demografi og levekår Forskningsavdelingen 1 Hva preger befolkningsutviklingen

Detaljer

Attraktive Oppland hva sier Attraktivitetsbarometeret?

Attraktive Oppland hva sier Attraktivitetsbarometeret? Attraktive Oppland hva sier Attraktivitetsbarometeret? Planstrategiverksted, Lillehammer 25 januar Knut Vareide Folketall 190 000 1,0 Årlig vekst % Andel av Norge % 0,02 Endring andel % 185 000 0,8 4,9

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA. Kort om middelalternativet i SSBs framskrivning av folketall

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA. Kort om middelalternativet i SSBs framskrivning av folketall Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter

Detaljer

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK UTVIKLINGSTREKK Vi trenger kunnskap om utviklingen i bysamfunnet når vi planlegger hvordan kommunens økonomiske midler skal disponeres i årene framover. I dette kapitlet omtales hovedtrekkene i befolkningsutviklingen,

Detaljer

Haugesund kommune. Kommunediagnose for Haugesund. Utgave: 1 Dato:

Haugesund kommune. Kommunediagnose for Haugesund. Utgave: 1 Dato: kommune Kommunediagnose for Utgave: 1 Dato: 212-1-3 Kommunediagnose for 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: kommune Rapporttittel: Kommunediagnose for Utgave/dato: 1 / 212-1-3 Arkivreferanse: 538551 Lagringsnavn

Detaljer

BoligMeteret september 2013

BoligMeteret september 2013 BoligMeteret september 2013 Det månedlige BoligMeteret for september 2013 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 24.09.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor

Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor Bosetting Konferanse om vekstkraft og attraktivitet, Finnsnes 25 mai 2011 Utvikling Bedrift Besøk Hvorfor vokser steder? Attraktivitetspyramiden

Detaljer

Avdeling for regional planlegging

Avdeling for regional planlegging Møte med Avdeling for regional planlegging MD Presentasjon av utfordringar i fylket Fylkesrådmann Jan Øhlckers Tysdag 22.september 2009 DN: Størst variasjon er det i Sogn og Fjordane som har 22 vegetasjonsgeografiske

Detaljer

EiendomsMegler 1s Boligmeter for desember 2014

EiendomsMegler 1s Boligmeter for desember 2014 EiendomsMegler 1s Boligmeter for desember 2014 Det månedlige Boligmeteret for desember 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 16.12.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

Sammendrag. Om fylkesprognoser.no. Befolkningen i Troms øker til nesten 175.000 i 2030

Sammendrag. Om fylkesprognoser.no. Befolkningen i Troms øker til nesten 175.000 i 2030 Sammendrag Befolkningen i Troms øker til nesten 175. i 23 Det vil bo vel 174.5 innbyggere i Troms i 23. Dette er en økning fra 158.65 innbyggere i 211. Økningen kommer på bakgrunn av innvandring fra utlandet

Detaljer

1. Utvikling i befolkningen... 3. 1.1 Folkemengde i Rollag kommune pr 31.12 i 2009, 2010 og 2011... 3

1. Utvikling i befolkningen... 3. 1.1 Folkemengde i Rollag kommune pr 31.12 i 2009, 2010 og 2011... 3 Vedlegg 2 Statistikk I det følgende er det gjort et utvalg av relevant statistikk fra Buskerud fylkeskommune, Statistisk sentralbyrå, Fylkesmannen i Buskerud, samt Næringsanalyse for Buskerud 2011, utarbeidet

Detaljer

Vi ferierer oftest i Norden

Vi ferierer oftest i Norden Nordmenns ferier om sommeren Vi ferierer oftest i Norden Om lag halvparten av oss er på ferie i løpet av sommermånedene juli og august, og turen går nesten like ofte til Sverige og Danmark som til mål

Detaljer

Planlegging for mangfald. Ole Helge Haugen - Fylkeplansjef

Planlegging for mangfald. Ole Helge Haugen - Fylkeplansjef Planlegging for mangfald Ole Helge Haugen - Fylkeplansjef Planlegging for mangfald KUNNSKAP Statistikk Erfaringskunnskap frå kommunane FORANKRING Organisering Korleis vert kunnskap formidla? Eige planarbeid

Detaljer

9.4.2010 Strategiplan for ØRU fram mot 2020 Notat/innspill om utdanning og kompetanse på Øvre Romerike.

9.4.2010 Strategiplan for ØRU fram mot 2020 Notat/innspill om utdanning og kompetanse på Øvre Romerike. 9.4.2010 Strategiplan for ØRU fram mot 2020 Notat/innspill om utdanning og kompetanse på Øvre Romerike. Som grunnlag for behandling av en strategi for utdanning og kompetanse settes nedenfor sammen et

Detaljer

Boligmeteret desember 2013

Boligmeteret desember 2013 Boligmeteret desember 2013 Det månedlige Boligmeteret for desember 2013 gjennomført av Prognosesenteret t AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 17.12.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Næringsanalyse Ryfylke

Næringsanalyse Ryfylke Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 24/2006 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra IKS. Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse som beskriver viktige

Detaljer

Regionale utviklingstrekk

Regionale utviklingstrekk Regionale utviklingstrekk Rogaland 214 Rogaland fylkeskommune 18 mars 214 Innhold side 4 side 6 side 12 side 22 side 32 side 36 side 4 side 44 Innledning 1 Demografi 1.1 Befolkningsutvikling 1.2 Befolkningsprognoser

Detaljer

Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling

Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling Fylkestinget i Sør-Trøndelag - 14 april, Trondheim. Knut Vareide Telemarksforsking Bosetting

Detaljer

Konjunktur og bransjeanalyse. Konserndirektør Vegard Helland

Konjunktur og bransjeanalyse. Konserndirektør Vegard Helland Konjunktur og bransjeanalyse Konserndirektør Vegard Helland Innhold 1 Kort om konjunkturer 1. Midt-Norge 2 Bedriftslederbarometeret Norge Midt-Norge 3 Et blikk på utvalgte bransjer 1. Landbruk 4. Havbruk

Detaljer

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Akershus Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Norge. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge Tekst 2 Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Se på verdenskartet Hva heter verdensdelene? Nord-Amerika Sør-Amerika Afrika Asia Australia Europa 2 Norge ligger i Europa 3 Norge grenser til Sverige,

Detaljer

Vennesla kommune. Revisjon av Kommuneplanens samfunnsdel 2015-2026. Vedleggshefte: STATISTIKK / GRUNNLAGSMATERIALE. Vedtatt plan i kommunestyret

Vennesla kommune. Revisjon av Kommuneplanens samfunnsdel 2015-2026. Vedleggshefte: STATISTIKK / GRUNNLAGSMATERIALE. Vedtatt plan i kommunestyret Vennesla kommune Revisjon av Kommuneplanens samfunnsdel 2015-2026 Vedleggshefte: STATISTIKK / GRUNNLAGSMATERIALE Vedtatt plan i kommunestyret Sist revidert: 26.06.2014 Dette vedleggshefte til revisjon

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Tabell 1. Statistikk ABC kommuner Demensplan 2015 - Rogaland fylke

Tabell 1. Statistikk ABC kommuner Demensplan 2015 - Rogaland fylke Tabell 1. Statistikk kommuner Demensplan 2015 - Rogaland fylke Registrert v/deltakere Per kommune Oppstart av flere - grupper med nye deltakere 1 2 3 4 Antall registrert per 1. kvartal 2013 14 8 1 3 %

Detaljer

TELEMARK FYLKESKOMMUNE. Vest Telemarks konferansen 2012 Offentlig sektor - Næringsliv

TELEMARK FYLKESKOMMUNE. Vest Telemarks konferansen 2012 Offentlig sektor - Næringsliv TELEMARK FYLKESKOMMUNE Vest Telemarks konferansen 2012 Offentlig sektor - Næringsliv Krise i Europa -Europa- Norge Telemark: Alt er relativt! Vekst i HELE Telemark! Ÿ Mine konklusjoner: Uforløst potensial.

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter

Detaljer

Koblingen folkehelse planlegging

Koblingen folkehelse planlegging Koblingen folkehelse planlegging Helhet folkehelselov - kommuneplan Lovgrunnlag Kommunens planprosesser Kunnskapsgrunnlaget og planlegging Eksempler fra oversikt i Oppland Wibeke Børresen Gropen Oppland

Detaljer

5Norsk og samfunnskunnskap for

5Norsk og samfunnskunnskap for VOX-SPEILET 2014 NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP FOR VOKSNE INNVANDRERE 1 kap 5 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Det var registrert over 42 500 deltakere i norskopplæringen andre halvår 2013,

Detaljer

og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

og samfunnskunnskap for voksne innvandrere 4Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Per 1. januar 211 var det 455 591 innvandrere over 16 år i Norge. 1 Dette utgjør tolv prosent av den totale befolkningen over 16 år. Som innvandrer regnes

Detaljer

Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere

Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere Det månedlig BoligMeteret for september 29 gjennomført av Opinion as for EiendomsMegler 1 Norge Oslo, 23. september 29

Detaljer

Regionanalyse Ryfylke

Regionanalyse Ryfylke Regionanalyse Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE TF-notat nr. 36/2009 1 TF-notat Tittel: Regionanalyse TF-notat nr: 36/2009 Forfatter(e): Knut Vareide Dato: 12. november 2009

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter

Detaljer

Statistikkhefte. til. kommuneplanrulleringen

Statistikkhefte. til. kommuneplanrulleringen Statistikkhefte til kommuneplanrulleringen Rådmannen 1.4.8 Formålet med dette hefte er å gi et bilde av viktige områder for utviklingen i Lier. Dette er en første utgave som utgis til oppstarten av kommuneplanarbeidet.

Detaljer

MÅL OG STATUS Oslo 3. desember 2014. Bård Norheim Katrine N Kjørstad

MÅL OG STATUS Oslo 3. desember 2014. Bård Norheim Katrine N Kjørstad MÅL OG STATUS Oslo 3. desember 2014 Bård Norheim Katrine N Kjørstad Mål og utfordringer Mål for kollektivtransport Være et alternativ til bil (miljømålsetting) Gi effektiv trafikkavvikling (økonomi) Gi

Detaljer

EiendomsMegler 1s Boligmeter for november 2014

EiendomsMegler 1s Boligmeter for november 2014 EiendomsMegler 1s Boligmeter for november 2014 Det månedlige Boligmeteret for november 2014 er gjennomført av Prognosesenteret AS for for EiendomsMegler 1 Oslo, 25.11.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig

Detaljer

Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås. Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015

Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås. Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015 Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015 Utgangspunktet Før oljå gjekk på ein smell 1. Bærum 2. Sola 3. Oppegård 4. Asker

Detaljer

Gjennomførings -barometeret 2011:2

Gjennomførings -barometeret 2011:2 Gjennomførings -barometeret 2011:2 Dette er andre utgave av Gjennomføringsbarometeret for Ny GIV. Rapporten er utarbeidet av Utdanningsdirektoratets statistikkavdeling. Rapporten inneholder statistikk

Detaljer

utviklingstrekk. Telemarksforsking

utviklingstrekk. Telemarksforsking Næringsanalyse Telemark utviklingstrekk. Knut Vareide Telemarksforsking 1,6 180 000 0,03 4,4 1,4 Årlig vekstrate Befolkning 170 000 0,02 4,2 1,2 160 000 0,01 1,0 4,0 0,8 150 000 0,00-0,01 3,8 0,6 140 000

Detaljer

Boligmeteret november 2013

Boligmeteret november 2013 Boligmeteret november 2013 Det månedlige Boligmeteret for november 2013 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 26.11.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Ferske statistikker med blikk på fremtiden Morten Ørbeck, Østlandsforskning Mjøskonferansen, Gjøvik gård, 21.juni 2012

Ferske statistikker med blikk på fremtiden Morten Ørbeck, Østlandsforskning Mjøskonferansen, Gjøvik gård, 21.juni 2012 Ferske statistikker med blikk på fremtiden Morten Ørbeck, Østlandsforskning Mjøskonferansen, Gjøvik gård, 21.juni 2012 1. Befolkningsutviklingen i Innlandet og omgivelsene 2. Demografiske muligheter og

Detaljer

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer.

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. HVORDAN ER MILJØUTVIKLINGEN I FRAMTIDENS BYER? Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. Figur 1.1. Fremtidens

Detaljer

Innhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3

Innhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3 Om undersøkelsen Innhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3 1 Lønnsnivå blant Lederne 1.1 Lønn etter bransje Tabell 1.1: Årslønn Lederne 2013 etter bransje (n=2 915) Bransje Årslønn 2013 Antall

Detaljer

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB)

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Barnevern 2012 Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Fleire barn under omsorg I 2012 mottok 53 200 barn og unge i alderen 0-22 år tiltak frå barnevernet, dette er ein svak vekst på 2 prosent frå 2011,

Detaljer

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2014 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 12. desember 2014. Alle tall og beregninger

Detaljer

Fruktbarhet i kommune-norge

Fruktbarhet i kommune-norge Fruktbarhet i kommune-norge Kommuner med lav fruktbarhet er hovedsakelig innlandskommuner, mens kommuner med høy fruktbarhet finner vi hovedsakelig langs kysten. I ett fylke kan det være forskjell mellom

Detaljer

1. Befolkningsutvikling... 3. 1.1 Folkemengde 1995-2009 og framskrevet 2010-2030... 3. 1.2 Befolkningsutvikling 1997-2008... 4

1. Befolkningsutvikling... 3. 1.1 Folkemengde 1995-2009 og framskrevet 2010-2030... 3. 1.2 Befolkningsutvikling 1997-2008... 4 Statistikk I det følgende er det gjort et utvalg av relevant statistikk fra Statistisk sentralbyrå, Fylkesmannen i Buskerud og Statens landbruksforvaltning samt Næringsanalyse for Buskerud 2008, utarbeidet

Detaljer

Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015

Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015 Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015 Lav attraktivitet Høy attraktivitet Først en rask oppsummering av den regionale analysen for Vestfold Uheldig struktur Basis

Detaljer

3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning

3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning 3Voksne i fagskoleutdanning 3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning Fagskoleutdanninger er yrkesrettede høyere utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse 1. Utdanningene

Detaljer

REGIONALT UTSYN - 2012

REGIONALT UTSYN - 2012 REGIONALT UTSYN - 212 Vinden blåser fortsatt Stavangerregionens vei Nye funn i Nordsjøen + Kompetansen utviklet med utgangspunkt i norsk sokkel gjør at vi stiller sterkt internasjonalt = Gode utsikter

Detaljer

Regionale utviklingstrekk. Rogaland 2016

Regionale utviklingstrekk. Rogaland 2016 Regionale utviklingstrekk 216 fylkeskommune april 216 Innledning Regionale utviklingstrekk 216 inneholder en oversikt over utvikling i innen viktige samfunnsområder som demografi, samferdsel, kompetanse

Detaljer

1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn

1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn l om arbeidsmarkedet 1.. desember 2014 1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn I alt av Helt ledige 6 030 2,4 980 19 Delvis ledige 1 884 0,7 221 13 Arbeidssøkere på tiltak 687 0,3-132 -16 Kvinner

Detaljer

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon L a n d b r u k e t s Utredningskontor Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon Margaret Eide Hillestad Notat 2 2009 Forord Dette notatet er en kartlegging av verdiskapningen i landbruksbasert matproduksjon

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2014

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2014 Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 14 Sammendrag I 14 blir resultatene publisert på en ny skala der det nasjonale snittet er skalapoeng. Guttene presterer noe bedre

Detaljer