KJØ BRANSJEN 3/4. Kjøttbransjen på Alimentaria-messen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KJØ BRANSJEN 3/4. Kjøttbransjen på Alimentaria-messen"

Transkript

1 KJØ BRANSJEN 3/ F Taper millioner på skitne slaktedyr Slaktestatistikken 2007 Nortura vil droppe målprisen 5 EM-medaljer i kjøttfag Kjøttbransjen på Alimentaria-messen

2 Grillen verdens mest allsidige utekjøkken! Det er nesten ikke den ting man ikke kan lage på en grill, og det gjelder slett ikke bare luksus-helgemat! Grill og sunnhet passer også utmerket sammen: Magert og saftig kjøtt, grillet med grønnsaker, sopp og med salat til. Snakk om sunn og god middag! Grilling er raskt også, og utvalget av ferdigmarinert kjøtt er stort. Hvis en kjøper kjøtt på vei hjem, skrur på grillen, har man et gourmetpust i hverdagen klart på 10 minutter! Planlegg noen gode grilltips og få blide kunder og hyggelige slag på kassa! PRODUKT: Marinerte koteletter PRODUKT: Flatbiff/skinkebiff PRODUKT: Hel storfe indrefilet KAMPANJEPERIODE: I denne kampanjeperioden vil vi kjøre tre helt nye og delikate grillfi lmer; rask-, sunn- og gjestematprat. Grillfi lmer har tradisjonelt en svært god effekt: Pass på at kundene dine får det de leter etter! UKE/KANAL TV2 TV3 TVNorge TV2 Zebra Discovery Voice TV MTV Nordic Viasat 4 FEM Nat. Geo

3 INNHOLD N YHETER Bønder taper millioner på skitne slaktedyr Fatland inn i storhusholdning Stilte spørsmål om reinimport Lavere importtoll på storfekjøtt Norsvin med ny rånestasjon Uttak til NM i kjøttfag Froland Slakteri tapte rettssak Nyttig temadag om spekemat Grilstad-Rønning slutter Nortura skal spare inn 300 millioner R E P O R T A S J E R Bekrefter kryssubsidiering i Nortura Omsetningsrådets autoritet er truet Vil fjerne målprisen på kjøtt Slaktestatistikken Lidl-milllioner på spill Økt slaktevekt på gris = redusert kjøttunderskudd Kjøttbransjen på Alimentaria-messen Fem medaljer i kjøttfag-em Skanning erstatter kjøttkniven L E V E R A N D Ø R P R O F I L E N: Alimenta Stressede høner gir «dumme» kyllinger Elitelaget ruster til kamp på flere arenaer NM i kjøttprodukter i ny drakt FAST STOFF Leder Gjestekommentaren Verdt å vite Jus-hjørnet Produktnytt På tampen F O R S I D E N: Julian Heim presenterte ekte Iberico-skinker på Alimentaria-messen (FO T O: P E R A. S L E I P N E S) KJØ BRANSJEN A B O N N E M E N T S E R V I C E Kjøttbransjen c/o DB Partner as Postboks Bekkestua ANSVARLIG REDAKTØR: Per A. Sleipnes TELEFON OS L O: TELEFAX OS L O: MOBILTELEFON: P O S T A D R E S S E: Fred Olsens gate 5, 0152 Oslo B E S Ø K S A D R E S S E: Fred Olsens gate 5, 3. etasje 0152 Oslo L A Y O U T, T R Y K K: Morten Hernæs 07 Gruppen AS 241 MILJØMERKET Trykkeri 379 A N N O N S E R: Bjørns Marketing Bjørn Morken TELEFON: MOBILTELEFON: A B O N N E M E N T: 610 kr pr år M E D A R B E I D E R E: 410 kr pr år 1 K J Ø T T BRANSJEN 3/4 2008

4 LEDER Samhold satt på prøve Idyllen og samholdet innad i landbrukssamvirket, men også ut mot faglagene i landbruket, synes å ha blitt satt på harde prøver de siste uker og måneder. Ikke nok med at styrelederne i de to Norturaselskapene Norsk Kjøtt og Prior har kranglet åpenlyst om kryssubsidiering, nå har Bondelaget latt seg provosere kraftig av Norturas utspill foran årets jordbruksoppgjør. Det vil si av signalene fra Nortura om bla.a. å fjerne målprissystemet for alle dyreslag. Det er selvsagt svært positivt at Nortura åpner opp for en nødvendig debatt om målpris og markedsregulering. Dagens system er ikke bærekraftig - spesielt ikke for norske bønder. Dette viktige poeng har ikke Bondelagets folk nevneverdig sans for. Der i gården tenker man i tradisjonelle og vante baner, noe som altså tydeligvis ikke er forenlig med det løp Nortura legger opp til for egen virksomhet. For det er opplagt at Nortura som dominerende markedsaktør MÅ tenke nytt. Kjøttsamvirket blir ikke bare utfordret av aktører her i landet om noen år vil konkurransen fra utlandet også prege bildet. Dagens underdekning på norsk kjøtt og egg svekker norsk matvareindustri, norskhetsgaranterte merkevarer og troverdigheten til landbruket. I en verden hvor matmarkedet har endret seg kraftig og den «globale markedsbalansen» endres grunnet etterspørselsvekst, er det ganske enkelt nødvendig å tenke i helt nye baner. Men Bondelaget fortsetter i kjent stil når de sår tvil om Norturas forslag (som også støttes av Felleskjøpene). Bondelaget vil, ikke overraskende, ha mer tid til å vurdere andre alternativer. Hvilke alternativer man sikter til, er ikke godt å si. Det får vi ikke signaler om. Om det er snakk om å øke bondens lønn, finnes det knapt andre alternativer enn å fjerne dagens målprissystem om man vil unngå å komme i konflikt med WTO-forpliktelsene. Norsk landbruk er i dag kommet til en korsvei der oppgaven med å sikre norsk kjøttindustri og norske forbrukere kjøtt og kjøttvarer, ikke blir utført godt nok. Vi har med andre ord ikke tid til å bruke måneder og år på å utrede alternativer. Nå må det handling til og utspillet fra Nortura er riktig i så måte. At også en rekke Nortura-produsentene nå har meldt seg på i «krangelen» er en ny dimensjon. De små og mellomstore svineprodusentene er forarget over at Nortura tilgodeser de store svineprodusentene gjennom et såkalt kvantumsbasert bonussystem. Dette er et nytt eksempel på at Nortura ikke lenger har Dagens underdekning på norsk kjøtt og egg svekker norsk matvareindustri, norskhetsgaranterte merkevarer og troverdigheten til landbruket. mulighet til å tenke i tradisjonelle norske baner når det gjelder tilførsel. Det må tenkes stort og derfor premieres de store. Det samme prinsippet gjelder når kjøttgiganten planlegger nedleggelse av et dusin fabrikker rundt om i landet. Forbedret lønnsomhet er og blir mantraet. Men slikt blir det tydeligvis uro av i et system som er basert på samvirketanken. Gratulerer med EM-medaljer To unge og dyktige representanter for kjøttfaget har hentet hjem medaljer i årets EM-i kjøttfag. Det er både imponerende og inspirerende. Ungdommene som har sitt daglige virke i Meny-kjeden, har med sin innsats bevist at vi også her i landet kan produsere og kreere kjøttprodukter på høyt internasjonalt nivå. Hard jobbing og genuin interesse er nøkkelen. Vi gratulerer både de dyktige ungdommene og støtteapparatet rundt. ADMINISTRERENDE DIREKTØR Dag Henning Reksnes MOBILTELEFON: T R Y G G MA T SJ E F Rolf Aass MOBILTELEFON: S E N I O R K O N S U L E N T Per Magnus Breen MOBILTELEFON: L I N E.NO 2 Kjøtt- og Fjørfebransjens Landsforbund Fred Olsens gate 5, 0152 Oslo TELEFON: TELEFAX: ASSISTERENDE DIREKTØR Bjørn-Ole Juul-Hansen MOBILTELEFON: O R G A N I S A S J O N S A N S VA R L I G Endre Myhr MOBILTELEFON: FAGSJEF EGG/FJØRFE Marlene Furnes Bagley MOBILTELEFON: WEBREDAKTØR/INFORMASJONSANSVARLIG Kristin Stormo MOBILTELEFON: REGNSKAP- OG ØKONOMIANSVARLIG Judith Granli MOBILTELEFON: KVALITETSSJEF METTE JUBERG VARAN MOBILTELEFON: A D M I N I S T R A S J O N S K O N S U L E N T Randi Spidsberg MOBILTELEFON: FAGSJEF KLF-SVIN Karl Kristian Kongsted MOBILTELEFON: REDAKTØR PER A. SLEIPNES MOBILTELEFON: K J Ø T T BRANSJEN 3/4 2008

5 Kjenner du dine fordeler hos Telenor ved å være medlem i Norsk Kjøtthandel? Norsk Kjøtthandel har inngått rammeavtale med Telenor. Det betyr at medlemmer i Norsk Kjøtthandel får svært gunstige rabatter på mobiltelefoni, fasttelefoni og Internett. På mobiltelefoni er rabatten for Norsk Kjøtthandel-medlemmer hele 23 % for samtaler og abonnement. De øvrige rabattsatsene er: 23 % på trafikk for fastnettsamtaler og 15 % på Internett og datakommunikasjon. Ta kontakt med Norsk Kjøtthandel-teamet i Telenor: Viviann Koch, Key Account Manager Forbund tlf.: e-post: Kjetil Pedersen, Fagsalg Tale tlf.: e-post: Ny dag. Nye muligheter.

6 GJESTEKOMMENTAREN Monopolspill i kjøttbransjen AV TORBJØRN HANSEN, Stortingsrepresentant og næringspolitisk talsmann (H) Høyre advarte i klare ordelag mot Regjeringens overkjøring av Konkurransetilsynet i fusjonen mellom Gilde og Prior. Risikoen for at penger blir flyttet fra det ene markedet til det andre er åpenbar når Nortura oppnår et så sterkt grep om kjøttmarkedet. Vi ser nå at akkurat dette foregår i stort omfang. Når styremedlemmer fra fjørfesiden trekker seg i protest mot overføringer fra fjørfeprodusenter til svinebønder, så er det nesten fristende å si «hva var det vi sa». Dette burde man ha skjønt på forhånd. Høyre mener at denne type kryssubsidiering svekker konkurransen og til syvende og sist går utover forbrukerne gjennom at monopolisten senere øker sine marginer. En overføring av margin fra fjørfebransen gjør også at denne får dårligere lønnsomhet, og dermed mindre grunnlag for å øke produksjonen. Ingen er tjent med at markedsmekanismene settes ut av spill på denne måten. Videre gjør denne type kryssubsidiering at industrien ikke får riktige signaler i forhold til investeringer og kapasitetstilpasning. Omstilling er nødvendig når lønnsomheten blir for dårlig. Hvis foredlingsbedriftene på svin bare kan be om økte overføringer fra fjørfeprodusentene når marginene svekkes, så stopper nødvendige prosesser opp. Høyre mener at konkurranse er bra både for forbrukere, primærprodusenter og for industrien i mellom. Disse tyngdelovene gjelder selvsagt også i kjøttbransjen. Derfor er vi sterkt kritisk til at Bondelaget og Landbrukssamvirket slipper til med sine særinteresser overfor Regjeringen. Regjeringen har nettopp lagt frem et forslag til endring av Konkurranseloven som skal gjøre denne type overkjøring av Konkurransetilsynet enda lettere. I Odelstingsproposisjon nr. 35 ( ) som ble fremlagt 7. mars, foreslår Regjeringen å fjerne kravet til faglig ankebehandling før Konkurransetilsynet sitt vedtak eventuelt overkjøres på politisk grunnlag. Dermed kan Regjeringen mye lettere se bort fra de negative konsekvensene for forbrukere og konkurrenter av en fusjon og foreta beslutninger basert på press fra særinteresser. Vi aner konturene av en todeling på konkurranseområdet. Aktører uten gode kontakter i Regjeringen får bryne seg på Konkurransetilsynet og i verste fall et og annet forbrukerinitiativ fra myndighetene. Bransjer med gode kontakter kan derimot bruke Regjeringens «fast-track»- løsning for å overkjøre tilsynet.konkurransepolitikken til de rød-grønne går bokstavelig talt den veien høna sparker. Risikoen for at penger blir flyttet fra det ene markedet til det andre er åpenbar når Nortura oppnår et så sterkt grep om kjøttmarkedet. Haavind Vislie er et av Norges største advokatfirmaer med over 150 medarbeidere i Oslo, hvorav ca. 100 er advokater. Vi tilbyr spesialiserte tjenester innenfor hele det forretningsjuridiske feltet. Spesielt har vårt firma lang erfaring med saker som som gjelder omsetning av kjøtt og næringsmidler. kontaktpersoner: Geir Steinberg og Nina Melandsø 4 ADVOKATFIRMAET HAAVIND VISLIE AS P.B. 359 Sentrum, N 0101 Oslo. Telefon: (+47) Fax: (+47) K J Ø T T BRANSJEN 3/4 2008

7 NYHETER Million-tap på skitne slaktedyr i 2007 OSLO: Skitne slaktedyr kostet norske bønder ca 6,9 millioner kroner i ,5 prosent av alle storfeslakt i fjor var nemlig så skitne at det ble trekk i oppgjøret til bonden. Det er en økning på 2,9 prosent i forhold til 2006, viser tall fra Animalia. Det ble trukket i oppgjøret til bonden for totalt slaktedyr i fjor. Animalia-direktør Tor Arne Ruud mener mye av økningen vi ser fra 2006 til 2007 skyldes at slakteriene er blitt mye fl inkere til å bedømme hvilke dyr som er for skitne og derfor skal trekkes. Dermed praktiseres ordningen mer likt over hele landet, og vi får et «riktigere» nivå på arbeidet. Vi ser også at antallet trekk øker rett etter opplæringskursene Animalia kjører. Etterslepet etter en våt høst i 2006 har nok også bidratt til at vi har en reell økning av skitne dyr først på året. Økningen i antall dyr som har fått trekk er betraktelig større i første halvdel av 2007 enn i siste, sier direktør i Animalia Tor Arne Ruud. Informasjonstiltak Høsten 2007 innførte kjøttbransjen egne strenge retningslinjer for sikring av hygienisk råvarekvalitet ved slakting av storfe og sau. Hovedprinsippet i retningslinjen er å holde det kjøttet som i rå tilstand antas å ha en litt redusert hygienisk kvalitet atskilt fra ordinær vare. Det vil si en todelt varestrøm. Den mulige helsemessige risikoen reduseres ved varmebehandling eller andre tilvarende bakteriedrepende metoder. Norsk kjøttbransje har de siste årene også gjennomført flere tiltak for å redusere antallet skitne dyr som leveres til slakteriene. I 2006 og 2007 ble det gjennomført informasjonstiltak rettet mot henholdsvis storfebønder og småfebønder om hvordan man kan holde dyra reine. I tillegg ble det også informert på slakteriene. Skryt fra Riis-Johansen For bonden er det penger å spare på å gjennomføre tiltak som å klippe dyra eller vaske dem før slakting. Det viktigste er imidlertid å ha et driftsopplegg som gjør at dyra holder seg reine. Vi vet for lite om hvilke forhold som har betydning for om dyra holder seg reine eller blir skitne ved ulike typer driftsopplegg. Animalia har nå startet et prosjekt for å få mer kunnskap om dette, sier Ruud. I en kommentar sier landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen at det er nødvendig at husdyrprodusentene øker innsatsen ytterligere for å levere reine slaktedyr. Rene slaktedyr er viktig både med hensyn til mattrygghet og dyrevelferd. Det er flott at slakteribransjen har styrket kompetansen og bruker kraftigere virkemidler for å stimulere til rene slaktedyr, sier Riis-Johansen. ILLUSTRASJONSFOTO: GRETHE RINGDAL, ANIMALIA 5 K J Ø T T BRANSJEN 3/4 2008

8 NYHETER ILLUSTRASJONSFOTO: MARIEKE VAN DER HORST Stilte spørsmål om rein-import Hvorfor vil ikke Regjeringen åpne for import av rein i slaktesesongen og hva vil Regjeringen gjøre for å bedre tilgang på reinsdyrkjøtt i Norge? Disse spørsmålene ville Høyre ha svar på av Landbruks- og matministeren i Stortinget. Bakgrunnen for spørsmålene fra representanten Elisabeth Røbekk Nørve er tilbakemeldinger fra kjøttbransjen om stor mangel på reinsdyrkjøtt i markedet. Konsekvensen er at butikker og restauranter ikke får tilbudt dette kjøttet til norske forbrukere. Jeg vil ha klarhet i hvorfor. Reindriftens importutvalg er ikke tatt med på råd i spørsmålet om import. Et interessant spørsmål i den forbindelse er om regjeringen tror at importstopp vil redusere reintallet i Finmark. Jeg er gjort kjent med at det er en mangel på reinsdyrkjøtt i markedet, og at dette har skapt store problemer for mindre kjøttbedrifter i hele Norge. Firmaer som H. Mydland AS i Tromsø, H.O. Grindheim AS i Bergen og Smedstuen Gård AS i Akershus får ikke god nok tilgang på reinkjøtt, fastslår Røbekk Nørve. Underdekning Allerede i mars i fjor la SLF fram tallmateriale som viste en forventet underdekning i markedet på ca. 200 tonn reinkjøtt i forhold til 2006-sesongen Reindriftens importutvalg har ved fl ere anledninger spilt inn at man opplever underdekning av reinsdyrkjøtt, og at de har fått klare signaler fra restaurantene om at de begynner å ta reinskjøtt ut av menyen.forskrift om administrative tollnedsettelser for landbruksvarer slår fast at for å sikre markedsdekning og priser på reinkjøtt i samsvar med den til enhver tid gjeldende reindriftsavtales forutsetninger, kan fastsettes en importkvote med nedsatt tollsats for hele og halve reinskrotter eller levende rein til slakt Fulgte ikke råd I januar i fjor ga Reindriftens Importutvalg råd om et importkvantum på 100 tonn reinkjøtt med bein. Dette rådet ble ikke fulgt. At Landbruks- og matdepartementet ikke følger forskrift om administrative tollnedsettelser for landbruksvarer 23 synes også å fremgå av Landbruks- og matdepartementets tildelingsbrev til Statens landbruksforvaltning av 17. mars 2007, sier Røbekk Nørve. Fatland inn i storhusholdning Også Fatlandgruppen satser i storhusholdningsmarkedet. Nå er bedriften i full sving med å utvikle ulike produkter myntet på dette markedet. Det viktigste for oss i den fasen vi er i nå, er å ha store ører. Vi må lytte til hva markedet vil ha. Mye vet vi, men vi skal være åpne og vi skal lydhøre, sier Lillann Samuelsen (bildet) som 1. mars begynte i stillingen som salgssjef storhusholdning i Skjeggerød, som er en del av Fatlandgruppen. Hun kommer fra jobben som daglig leder av Fevang Pålegg og Bacon, og skal nå fronte Fatlandgruppens satsing mot storhusholdning. Det skal bli uhyre spennende å være med å bygge opp nye varelinjer på vegne av vel etablerte produsenter og profesjonelle salgs- og distribusjonsledd. Men selv om jeg representerer solid og lang erfaring, er det likevel et nybrottsarbeid vi er i gang med. Det gjør det ekstra spennende. Så langt er vi klare med varelinjer, og mye spennende er på gang, sier den nye salgssjefen. Mange mener det er på høy tid at også Fatland vender blikket mot storhusholdning, slik de andre store aktørene i kjøttsektoren for lengst har gjort Vi var klare for denne satsingen allerede for 20 år siden, men da var ikke dagens etterspørsel i nærheten av hva den er nå. Markedet var rett og slett ikke modent. Nå opplever vi at behovene har endret seg og kundene etterspør flere ferdigstekte produkter enn noen gang, sier daglig leder Svein Fatland. 6 K J Ø T T BRANSJEN

9 NYHETER Prisøkninger gir lavere importtoll på storfekjøtt Statens landbruksforvaltning (SLF) har fastsatt nedsatte tollsatser for storfekjøtt for nye fem uker. Tollsatsene for både hele/ halve slakt og bakparter/pistoler er redusert med 50 øre per kg. Det er fortsatt underskudd i markedet for storfekjøtt. I Europa stiger prisene, blant annet som følge av importforbud fra Brasil. Dette gir ytterligere reduksjon av tollsatsene for storfekjøtt. Det er fremdeles stopp i tilførslene av storfekjøtt fra Brasil, etter restriksjonene som EU innførte i januar på grunn av munn og klovsyke. Dette gir prisøkning på storfekjøtt i Europa. Særlig gjelder dette bakparter. Prisene forventes økt i størrelsesorden 5 8 eurocent per kilo fra mars til april. Finsk kjøtt er ikke lenger tilgjengelig i markedet, og det forventes ikke at finsk kjøtt vil være aktuelt for import før i mai. Dansk og tysk kjøtt vil derfor være mest relevant for import de neste ukene. Norsvin med ny rånestasjon Norsvin åpnet nylig sin nye rånestasjon, Norsvin Delta, og i denne innføres det datatomografi (CT) i det rutinemessige avlsarbeidet. Ned moderne CT-teknologi kan man «se inn i» rånene og avgjøre hvilke av seleksjonskandidatene som smaker best, har mest kjøtt og minst sjanse for leddlidelser. Samtidig økes antallet testede råner fra 2500 til 3500 pr. år, melder Norsvin. Det forventes at Norsvin Delta vil øke den årlige, genetiske framgangen med opp mot 30 prosent. VERDENSLEDENDE PÅ RENHOLD! COLUSSI ERMES er verdensledende på vaskemaskiner til næringsmiddelindustrien. Colussi er klart best på rengjøring, og er den beste løsningen for et sikkert og hygienisk renhold av bruksutstyr i næringsmiddelindustrien. De vasker plastbakker, vemag-vogner, paller, deler og annet utstyr. Stort eller lite anlegg: Bakeri, kjøttog fiskeindustri, meieri og storkjøkken. Colussi har det utstyret du trenger. COLUSSI best på vaskemaskiner Pb. 96, Industriv. 8, NO-1483 Skytta, Norway Tel: / Fax: E-post: Finn ut mer på 7 K J Ø T T BRANSJEN

10 F.v.: Aasa Natalie Skjeldal, T. Eikestøl kjøttforr, Nina Klungland, Tangen vgs, Hege Hageland, Meny Grimstad, Joakim Haugmoen Grandal, Meny Saltrød 8 Nå er vi Nofima Nofima er et forskningskonsern med 450 ansatte spredt over hele landet, med hovedkontor i Tromsø. Vårt oppdrag er å bidra til økt verdiskaping for matindustrien, herunder akvakultur, fiskeri og landbruk. Du kjenner oss fra før som Matforsk, Norconserv, Fiskeriforskning og Akvaforsk. Nå gjenkjenner du oss som: Nofima Mat Nofima Marin Nofima Ingrediens Nofima Marked Vi leverer matnyttig forskning! K J Ø T T BRANSJEN Tromsø Averøy Sunndalsøra Ås Bergen Stavanger Uttak til NM i kjøttfag 2008 Regionale uttaksrunder landet rundt i ferdighetskonkurransen NM i kjøttfag er i god gang og utover våren skal både skoleelever, lærlinger og svenner konkurrere om plass i finaleomgangene under Matfestivalen i Ålesund i slutten av august. Først ute er konkurransene for lærlinger og skoleelever, og i februar gikk Sørlandsmesterskapet i kjøttfag av stabelen for 10. gang. Sørlandet har i mange år markert seg med dyktige fagarbeidere og bedrifter i kjøttfaglig sammenheng, og det lover godt for etterveksten at årets vinner i uttakskonkurransen i Arendal ble en skoleelev. Nina Klungland er elev ved Tangen videregående skole i Kristiansand hvor hun går på Vg2 Matfag. Hun markerte seg for første gang i fjor hvor hun fi kk sølv både lokalt og i fi nalen i Ålesund, noe som i seg selv er en utfordring, og Froland slakteri tapte i tingretten en utrolig prestasjon med tanke på at hun i fjor var elev på grunnkurset. Nå er Klungland-navnet ikke ukjent fra før. Nina er lillesøster til Siv-Elise som har fl ere Norgesmester-titler og en karriere på Kjøttbransjens Elitelag bak seg. Også svennene innen kjøttfagene har sin konkurranse, og det arrangeres tre uttakskonkurranser i mai som kvalifi serer til fi nalen i august. Først ut er Stavanger hvor konkurransen foregår på Godalen vgs. 20.mai, deretter Oslo med Nannestad vgs. 21.mai, og til sist Trondheim 22. mai på Ladejarlen vgs. Froland Slakteri saksøkte Staten ved Mattilsynet for kroner etter at de ble nektet det lovpålagte tilsynet i til sammen fem uker i I tingretten tapte slakteriet saken. Nå ankes saken inn for lagmannsretten. Bakgrunnen for at Mattilsynet nektet tilsyn var at de følte seg truet av en av slakterne. Den sivile erstatningssaken gikk over tre dager i Oslo tingrett. Forsvarer Per-Jacob Haakstad la frem en rekke argumenter for å bevise at vedtakene som førte til slaktestans ikke var i tråd med regelverket. Slakteriet har regnet ut at de tapte kroner i forbindelse med tilsyns-nekten. Oslo tingrett kjøpte ikke argumentene, og slakteriet tapte på alle punkter mot Staten. Dermed måtte de også ta saksomkostningene på kroner. Nå slipes altså knivene igjen for en ny rettsrunde i lagmannsretten.

11 NYHETER Spis Grilstadsjef har sluttet Visekonsernsjef Torstein Rønning (bildet) i kjøttkonsernet Spis Grilstad i Trondheim har sluttet i jobben. Rønning var før fusjonen med Spis adm. direktør for Grilstad Fabrikker, og var omstridt blant de ansatte på grunn av sin lederstil. Ifølge Adresseavisen fikk de ansatte lese om avgangen på bedriftens intranett like før påske. Rønning har allerede sluttet, men står til disposisjon for konsernsjefen ut april. Til Adresseavisen sier Rønning at avgangen skyldes uenighet om strategi og organisering Nyttig temadag om spekemat KLF, Animalia og Nortura arrangerte nylig temadag hvor målsettingen var å gjennomgå utkastet til retningslinjer for trygg produksjon av spekepølse, utbenet og hel spekemat. Tanken bak arrangementet var å ha en mulighet til i fellesskap gjennomgå retningslinjen fra a til å, ha mulighet til å stille spørsmål, få avklart uklarheter og få diskutert de utfordringer som ligger i kravene. De 23 deltakerne viste stort engasjement, diskusjonene var friske og svært nyttige både for arbeidsgruppa og deltakerne. Arbeidsgruppa hadde i utgangspunktet sett for seg at det meste var avklart i forkant, men så viser det seg at vi nok må ta en liten runde til i forhold til ordlyd og formuleringer. Målet om å legge frem retningslinjen for bransjestyret i Animalia i april står ved lag. Skal spare inn 300 millioner Nortura skal i år spare inn 300 millioner kroner ved det som karakteriseres som «trimming» av organisasjonen. Totalt kan 200 årsverk bli berørt både regionalt og sentralt. Tiltakene for å trimme organisasjonen omfatter blant annet følgende: halvering av reisekostnadene, mer restriktiv Hva har vi så lært av en slik dag? En hel del, det ble gitt tydelige tilbakemeldinger på at dette var noe bransjen gjerne vil ha. For andre mulige retningslinjer som utarbeides, eller revideres bør vi kanskje ha det som en høringsdebatt. Innleggene og oppsummering fra dagen legges ut på KLF s hjemmesider. ansettelsespolitikk og gjennomføring/deltagelse i færre prosjekter og mindre kjøp av konsulenter. Effekten er altså beregnet til rundt 300 mill kroner brutto. Tiltakene kommer i tillegg til de pågående utredninger på fabrikkstrukturen som kan berøre 13 fabrikker. PRODUKSJONSUTSTYR PRODUKSJONSUTSTYR HURTIGHAKKERE KVERNER SAGER KOKE/RØYKESKAP TUMBLERE SLICERE Se vårt store program på Skodje Tel: Fax: K J Ø T T BRANSJEN 3/4 2008

12 UROEN I KJØTTSAMVIRKET Rune Haram bekrefter kryssubsidiering i Nortura HAMMARSØY: Tidligere nestleder i Nortura-styret, Rune Haram, er ikke i tvil om at det dreier seg om kryssubsidiering når det tas penger fra fjørfe for å subsidiere svinebønder i Nortura-systemet. Derfor valgte han å «blåse i fløyta» og trekke seg fra Nortura-styret. AV PER A. SLEIPNES I en åpenhjertig samtale med Kjøttbransjen fastslår Haram at han var kommet til et punkt der det var umulig å sitte i det samme styret som Harald Mork. Det lå klart nedfelt i fusjonsavtalen mellom Gilde og Prior at de enkelte verdikjedene skulle ta sine egne kostnader. Jeg hadde derfor ingen grunn til å frykte den situasjon vi nå har havnet opp i. Etterbetaling til for eksempel en svineprodusent skal IKKE svekke resultatet på fjørfesiden. Det er uomtvistelig. Når styreleder Harald Mork allikevel velger å se bort fra dette prinsippet og går for en modell med kryssubsidiering, er det et klart brudd med forutsetningene i fusjonsavtalen, sier Haram. Kompromiss Men det stopper ikke her. Ifølge Haram ble det før årsmøtet i Nortura i fjor inngått avtale mellom valgkomiteen, Haram og Mork om at Mork skulle trekke seg fra styreledervervet i Nortura innen 1. oktober Denne avtalen valgte Mork å se bort fra, ifølge Haram. 10 medlemmer av valgkomiteen kan bekrefte dette. Avtalen var et resultat av min og mange andres misnøye med situasjonen. Derfor kom vi fram til et kompromiss. Når så ikke Mork 10 K J Ø T T BRANSJEN 3/4 2008

13 følger opp dette kompromisset og trekker seg som avtalt, sier det seg selv at samarbeid blir umuliggjort, sier Haram. Tror du denne saken skader Nortura? Mye kan jo tyde på at kritikerne av fusjonen nå får vann på mølla. Jeg ønsker først å presisere at jeg mener fusjonen var riktig. Det er ikke her problemet ligger. Det er derimot holdningene til sittende styreleder som er problemet og som i tilfelle klan skade Norturas omdømme. Men jeg tror at den nye styrelederen som nå blir valgt, raskt vil korrigere den kurs som Mork har lagt seg på. Derfor både håper og tror jeg at det som har skjedd ikke nødvendigvis har bidratt til skadevirkninger. Positive tilbakemeldinger Hvordan ønsker du at systemet med etterbetalinger skal fungere? Mitt utgangspunkt er som nevnt at de ulike verdikjedene skal leve sitt eget liv og dekke sine egne kostnader. Det bryter med konkurranseloven å foreta de disposisjoner som her er gjort. Det kunne jeg ikke sitte som nestleder i styret og se på. Har du fått mye kjeft fra andre i Norturasystemet etter at du gikk ut? Nei, det har vært mye oppmerksomhet rundt dette, men de tilbakemeldingene jeg har fått har utelukkende vært av positiv karakter. Ikke tilbake Holder du døra åpen for å komme tilbake til Nortura-styret når Mork er ute? E G E T LI V: Mitt utgangspunkt er og har vært at de ulike verdikjedene skal leve sitt eget liv og dekke sine egne kostnader, sier Rune Haram. FOTO PÅL GRØNBECK Nei, absolutt ikke. Jeg er definitivt ferdig med tillitsverv i dette systemet. Nå skal jeg egne med til gårdsdriften, det vil si produksjonen av egg, kylling, melk og storfekjøtt. Her er det mye å ta tak i, sier Haram. Han var styreleder i Prior da selskapet i november 2006 fusjonerte med Gilde til Nortura. Etter fusjonen ble Haram nestleder og Harald Mork styreleder. Det ble tidlig klart at de to ikke delte synet på hvordan fusjonsavtalen skulle tolkes med hensyn til den økonomiske disponering og det gjorde at Haram etter hvert trakk seg som nestleder. Nå er han altså helt ute av Nortura-styret. og det er ikke første gang OSLO: Allerede for tre år siden ble ECON bedt om å se på omfanget av kryssubsidiering i Gilde-systemet. Resultatet ble en rapport som konkluderte med at Gilde den gang brukte sin markedsmakt til krysssubsidiering. Men den gang var situasjonen omvendt i forhold til dagens situasjon. I løpet av seks år fra 1998 til 2004 økte Gilde sin slaktemargin med drøyt en halv milliard kroner. Det skjedde samtidig som bonden i samme periode mottok mindre og mindre for slaktedyrene som ble levert. Det viste seg at nær en kvart milliard av slaktemarginen trolig gikk til å dekke økte kostnader i det øvrige Gilde-systemet. På godt norsk kalles altså dette kryssubsidiering. Bakgrunnen for at KLF den gang ba ECON se på dette med kryssubsidiering var at man gjennom flere år observerte lave marginer i de private foredlingsbedriftene, samtidig som marginene i slakterivirksomheten var relativt gode. Derfor var det naturlig å belyse hvorvidt Gilde som markedsregulator og vertikalt integrert selskap hadde kryssubsidiert videreforedlingsvirksomheten med midler fra slakterivirksomheten. ECON jobbet ut fra en hypotese om at Gildes slakterivirksomhet gir selskapet et overskudd, og at dette overskuddet benyttes til å kryssubsidiere Gildes virksomhet innenfor skjæring og videreforedling. Måten ECON gjorde dette på, var at man for en periode på seks år gikk gjennom den generelle utviklingen i de ulike kostnads- og inntektskomponenter Gilde har stått overfor i sin slakterivirksomhet. ECON studerte dessuten utviklingen i kostnader og inntekter knyttet til bearbeidingsleddene i Gildes produksjon. Når det gjaldt pris til bonde, var det slående at bruttomarginen på for eksempel okse hadde økt med over 100 prosent fra 1998 til For lam økte marginen med 90 prosent, mens marginen på svineslakt hadde økt med 25 prosent i perioden. 11 k j ø t t bransjen 3/4 2008

14 OPPLYSNINGSARBEID Omsetningsrådets autoritet utfordret OSLO/MOLDE: Fire måneder inn i 2008 vet Opplysningskontorene for kjøtt, hvitt kjøtt og egg ennå ikke hvor mye penger de kan bruke på opplysningsarbeid i år. Omsetningsrådet vedtok OFK-budsjettet i desember i fjor, men Landbruksog matdepartementet omgjorde vedtakene. Nå har departementet snudd og sendt saken tilbake til Omsetnings- rådet etter at KLF protesterte kraftig på departementets omgjøring. AV PER A. SLEIPNES 12 Budsjettsituasjonen for opplysningskontorene i landbruket er mildt sagt kaotisk, etter at Omsetningsrådet nå har fått saken i fanget på nytt. I begynnelsen av desember i fjor vedtok rådet budsjettene og det hele skjedde i tråd med Norturas opprinnelige budsjettforslag. Nortura, sammen med KLF, ønsket å bevilge mer til opplysningsvirksomhet enn Omsetningsrådets arbeidsutvalg. Dette falt Landbruks- og Matdepartementet tungt for brystet. I omgjøringsvedtaket konkluderer departementet med at Omsetningsrådet ikke har foretatt en god nok vurdering av ressursbruken på opplysningsområdet. U T F O R D R E T: Omsetningsrådets leder, Ottar Befring, innser at denne saken har utfordret rådets autoritet. Utfordrer autoriteten Kort tid etter at departementet gjorde om vedtaket, var KLF på banen. En grundig juridisk gjennomgang av advokatfirmaet Haavind Vislie ble satt i verk, og den konkluderte med at departementets omgjøring var i strid i med omsetningslovens 11 (Lov om omsetning av jordbruksvarer) og derfor ulovlig. Nå kan altså mye tyde på at departementet har sett poengene i KLFs argumentasjon. Omsetningsrådets leder, Ottar Befring, innser at denne saken har utfordret Omsetningsrådets autoritet. En sak som dette svekker hele reguleringsordningen. Å kalle det nederlag å måtte ta en helt ny runde med arbeidsutvalg og omsetningsråd, er vel å ta hardt i. Men det er absolutt ikke ønskelig, sier Befring som mer enn antyder at rådet trolig vil havne temmelig nært arbeidsutvalgets opprinnelige forslag til budsjett for opplysningskontorene. Det vil si rundt 58 millioner kroner for OFKs del. Altså vel to millioner kroner mindre enn det som Omsetningsrådet i desember vedtok å bevilge. Smekk på fingeren Omsetningsrådet mente i utgangspunktet at OFK skulle ha drøyt 60 millioner kroner til rådighet til sin opplysningsvirksomhet i Det er en markant nedgang i bevilgningen i forhold til i fjor. Reduksjonen er på om lag åtte prosent. Men for SLF var altså ikke dette nok. I innstillingen til Omsetningsrådet ønsket SLF å «bare» tilgodese OFK med drøyt 58 millioner kroner. Begrunnelsen for dette var at markedssituasjonen for 2008 tilsa restriktiv bruk av bondens omsetningsavgift til opplysningsformål. Den analysen var verken Nortura eller KLF enig i. Og det var fagstyret for OFK, i praksis Nortura og KLF, som ba om at OFK måtte tilgodesees med 60,2 millioner kroner i år. Vi må bare innse at siden det er bondens penger det her er snakk om må vi husholdere forsiktig. Departementets inngrepen var en smekk på fingeren for rådet, og nå er jeg opptatt av å komme i mål når rådet skal ta den endelig avgjørelse i mai, sier Befring. Men før den tid skal arbeidsutvalget legge føringene, og det har allerede skjedd når dette leses. Men det er grunn til å tro at arbeidsutvalgets innstiling blir temmelig lik den opprinnelige fra i fjor. k j ø t t bransjen 3/4 2008

15 JORDBRUKSOPPGJØRET Nortura vil fjerne målprisen på kjøtt OSLO: Nortura signaliserer en aldri så liten revolusjon når de i sitt innspill foran vårens jordbruksoppgjør foreslår å fjerne målprisen fra 1. januar neste år. AV PER A. SLEIPNES Foran årets oppgjør tyder det meste på at målprisen på gris vil bli tatt bort slik målprisen ble for kylling for noen år siden. Men nå vil altså Nortura gå enda lengre. Styreleder Harald Mork er nemlig klar på at hele ordningen med målpris må revurderes om bondens inntekter skal økes uten at dette kommer i konflikt med WTOforpliktelsene i såkalt gul boks. Styrelederen mener det er feil å ta ut enkelte kjøttslag fra målprissystemet for å frigjøre rom for andre dyreslag. Fra 2009 Behovet for økte priser utfordrer AMS-begrensningene (gul boks) i gjeldende WTO-avtale. Det er vår vurdering at en løsning må søkes gjennom en endring av markedsordningene i landbruket. Nortura har jobbet med disse spørsmålene i lang tid, og vi foreslår at nødvendige endringer gjennomføres som en «samlet pakke» som omfatter alle dyreslag /produksjoner slik at ett dyreslag/ produksjon ikke blir «ofret» for å gi AMS-rom for et annet. Endringene kan gjennomføres fra 1. jan 2009, og Nortura foreslår at avtalepartene utformer detaljene i de nye markedsordningene. Med endringer i markedsordningene fra 1. januar 2009 kan de foreslåtte prisøkningene fra 1. juli 2008 gjennomføres, sier avtroppende styreleder Harald Mork. Utfordringer I privat kjøttbransje oppfattes utspillet fra Nortura som interessant. Det er ikke minst interessant å se at Nortura har tatt til seg argumentasjon Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund (KLF) har brukt lenge, bl.a. i forhold til den negative struktureffekten dagens tilskuddsystem har. Når det gjelder forslaget om å fjerne dagens målprissystem helt og fullt, kan det virke forlokkende i første omgang. Men det ligger store utfordringer i å få på plass et fremtidig system alle aktører kan stå samlet bak. Det forutsetter forutsigbarhet og gode inntektsmuligheter for bøndene. Dessuten at systemet skaper reell og likeverdig konkurranse mellom frittstående bedrifter og samvirkebedrifter og at en ivaretar forbrukerhensyn., sier adm. dir. Dag Henning Reksnes i KLF. Når det gjelder konkrete utfordringer, peker han råvareforsyning og prissetting som helt D E L V I S EN I G E: KLF-direktør Dag Henning Reksnes (t.v.) er glad for at Nortura med styreleder Harald Mork i spissen nå følger resonnementene til KLF knyttet til markedsordningene i landbruket. sentrale elementer. De modellene Nortura har presentert per i dag, ivaretar ifølge Reksnes ikke godt nok disse momentene. Konkurransevridning Nortura har per i dag en råvaredominans som ved misbruk lett kan føre til redusert konkurranse og dermed redusert tilbud til forbrukerne. Den modellen de presenterer nå for prissetting kan føre til konkurransevridning og en sterk økning i matvareprisene, kommenterer Reksnes. Han understreker at det er svært positivt at Nortura åpner opp for en nødvendig debatt om målpris og markedsregulering. Inntil den nye markedsordningen er på plass, foreslår Nortura at engrosprisen på storfe og lam økes med 5 kr, gris og kylling med 2 kr og egg med 1,50 kr pr kg. Underdekking på norsk kjøtt og egg svekker norsk matvareindustri, norskhetsgaranterte merkevarer og troverdigheten til at landbruket innfrir sin viktigste målsetting I en verden hvor matmarkedet har endret seg kraftig, og den «globale markedsbalansen» endres grunnet etterspørselsvekst, er det rett og slett et samvittighetsspørsmål at verdens rikeste land sørger for sin egen basis matproduksjon, sier Harald Mork. 13 k j ø t t bransjen 3/4 2008

16 SLAKTING 2007 Prima Jæren og Røros Slakteri med størst slakteøkning OSLO: Prima Jæren og Røros Slakteri var de private slakteriene her i landet som opplevde den største økning i slaktingen i fjor. Det manglet bare 65 tonn på at Prima passerte 6000 tonn slakt i 2007 og Røros økte med 10 prosent. For privat bransje som helhet var ikke slakteutviklingen ifjor spesielt gledelig. AV PER A. SLEIPNES Kun fire av de frittstående slakteriene som slakter mer enn 1000 tonn opplevde økning i slaktemengden i fjor. Det var i tillegg til Prima Jæren, Fatland Oslo, Midt Norge Slakteri Levanger og altså Røros Slakteri. Sistnevnte slakteri opplevde den største prosentvise økningen med vel 8,5 prosent. Dermed passerte slakteriet 1100 tonn slakt i fjor, det aller meste storfe. Opptur for Fatland Oslo Furuseth AS som i 2006 opplevde en økning på hele 16 prosent, fikk i fjor en liten tilbakegang i slaktemengden Det samme var tilfelle med det største private slakteriet her i landet, Fatland Jæren. Her kom slaktemengden for første gang på tre år under tonn. Men gledelig for Fatland-gruppen er det at anlegget i Oslo ser ut til å være på skinner med hensyn til slaktemengde. Dette slakteriet opplevde nedgang i fjor etter flere år med kontinuerlig økning. I 2007 derimot passerte Fatland Oslo 8000 tonn, og det er ny rekord for dette slakteriet. 14 Ø K N I N G: Røros Slakteri og Tore Hermo hadde den største prosentvise økning i slaktingen på privat side i fjor med vel 10 prosent. k j ø t t bransjen 3/4 2008

17 SLAKTING griser Til sammen 5935 tonn slakt gikk gjennom slaktelinjene ved Prima Jæren i fjor, og det er en økning på nær syv prosent. En tilsvarende prosentvis økning opplevde slakteriet også fra 2005 til Av totalvolumet sto slakting av gris for nær 77 prosent. Det vil si 4553 tonn eller drøyt griser. Også Midt Norge slakteri i Levanger hadde en fin utvikling i fjor med en økning i slaktemengden på nær seks prosent. Her kom slaktemengden i fjor opp i 6217 tonn. Mindre på Leknes Av slakterier som slakter over 1000 tonn, er det ellers verdt å merke seg at Horns slakteri på Leknes opplede en liten nedtur i fjor hva slaktemengde angår. Etter kontinuerlig økning i slaktemengden fra 2000, ble det en nedgang i fjor på rundt 10 prosent. Konkurrenten til Horn i nord, Nortura Sortland, fikk også nedgang i slaktingen, og her var den prosentvise nedgangen enda større. Også landets desidert største slakteri, Nortura Rudshøgda, fikk redusert sine tilførsler av slakt i fjor. Slaktemengden i 2007 var den laveste på minst åtte år. Derimot opplevde Nortura økning i slaktemengden både på Forus, i Tønsberg i Steinkjer og i Sarpsborg. Nedgang for Fatland For Fatland-gruppen som helhet, ble det nedgang i slaktevolumet i fjor, selv om Fatland Oslo økte. Riktignok en svært liten nedgang, men dog. Og Fatland Jæren er i ferd med å bli forbigått av Nortura Sarpsborg når det gjelder slaktemengde. Det vil i så fall innebære at kjøttsamvirket har de fem største slakteriene her i landet. Og apropos Nortura. Det slakteriet som opplevde den største prosentvise økning i slaktingen i fjor var Nortura Mosjøen med godt over 20 prosent slakteøkning. Størst prosentvise nedgang i slaktingen i fjor kom også ved et Nortura-slakteri. Det var Nortura-anlegget i Namsos med godt og vel 1000 tonn. Taper markedsandeler Rundt 50 slakterier inngår i årets statistikk fra Statens Landbruksforvaltning (SLF). Av disse er 10 mindre gårdsslakterier med en årlig slaktemengde på godt under 20 tonn. Når det gjelder fordelingen KLF og Nortura, hadde privat side 27,6 prosent av slaktingen, mens Nortura-slakteriene hadde 72,4 prosent. Tilsvarende tall i 2006 var henholdsvis 28,1 prosent og 71,9 prosent. For gris er markedsandelen 29,3 og 70,7 prosent, mot 28,4 og 71,6 prosent i Her har med andre ord KLFslakteriene tatt markedsandeler det siste året. Rekordhøy kjøttproduksjon OSLO: Den samlede produksjonen av kjøtt her i landet økte med 4000 tonn fra 2006 til 2007 og nådde rekordhøye tonn. Det var produksjonen av fjørfe- og svinekjøtt som stod for økningen. Av det kontrollerte slaktet utgjorde svinekjøtt 40 prosent, storfekjøtt 29 prosent, fjørfekjøtt 24 prosent og sauekjøtt 8 prosent. I forhold til 2006 har det vært økning i slakt av fjørfe og svin, mens det har vært nedgang for de andre kjøttslagene. Produksjonen av fjørfekjøtt er mer enn fordoblet på ti år, fra tonn i 1997 til tonn i Sammenliknet med 2006 har fjørfeproduksjonen økt med 12 Utviklingen de siste seks årene Slakteri Nortura, Rudshøgda Nortura, Forus Nortura, Tønsberg Nortura, Steinkjer Fatland, Jæren Nortura, Sarpsborg Furuseth AS Nortura, Sandeid Nortura, Førde Fatland, Oslo Fatland, Ølen Nortura, Namsos Nortura, Egersund Nortura, Husebysjøen Nortura, Ålesund Midt-Norge Slakteri, Levanger Prima Slakt Nortura, Otta Nortura, Mosjøen Nortura, Målselv Nortura, Brønnøysund Nortura, Gol Nordfjord Kjøtt Slakt Slakthuset Eidsmo-Dullum prosent i Fjørfekjøtt utgjør en stadig større del av den totale kjøttproduksjonen. For ti år siden var 13 prosent av den totale kjøttproduksjonen fjørfekjøtt, mens den altså i 2007 utgjorde 24 prosent av totalen. De lyse kjøttslaga, svine- og fjørfekjøtt, utgjør nå til sammen 63 prosent av den totale slaktemengden. For ti år siden var 55 prosent av kjøttproduksjonen svine- og fjørfekjøtt 25 Horns Slakteri AS Nortura, Oppdal Nortura, Bodø Nortura, Sortland Røros Slakteri k j ø t t bransjen 3/4 2008

18 LIDL-SALGET 100 millioner på spill med Lidl-salget til Rema OSLO: I underkant av 100 millioner kroner står på spill for private kjøttbedrifter hvis Lidl overtas av Rema Det betyr at disse bedriftene må stole på Rema 1000 som kunde. Men ifølge toppsjefen i Rema har ikke bedriftene noe å frykte. AV PER A. SLEIPNES Ole Robert Reitan lover nemlig å videreføre de langsiktige avtalene som flere kjøttleverandører har med Lidl. De tidligere leverandørene til Lidl ønsker vi å ta godt vare på og satse videre på, sier han. Vestfold Fugl I privat kjøttsektor er det fire bedrifter som peker seg ut. Vestfold Fugl, Sørlandskjøtt, Nøtterøy Kjøtt og Svindland AS. Samlet solgte disse bedriftene kjøttprodukter for rundt 90 millioner kroner til Lidl-butikkene i Norge i fjor. Den desidert største enkeltaktør, Vestfold Fugl AS, solgte fjørfeprodukter for rundt 40 millioner kroner til den tyske lavpriskjeden i Vestfold-bedriften er i en litt spesiell situasjon ettersom den er en del av Cardinal Foods, og Rema i dag benytter Norsk Fugl som leverandør. Norsk Fugl er som kjent også en del av Cardinal-gruppen. I Vestfold Fugl er man derfor ikke nevneverdig bekymret, selv om overraskelsen var stor da beskjeden om salget kom rett før påske. Nøtterøy Kjøtt Like overrasket ble daglig leder i Nøtterøy Kjøtt, Oddvar Kristiansen. Han er selve veteranen i Lidl-sammenheng her i landet ettersom han har vært med siden starten i september Ja, Kristiansen var i dialog med Lidl halvannet år før etableringen i Norge. Vi fikk gode tilbakemeldinger både fra Lidl og Rema samme dag som salget ble offentliggjort. Vi føler oss sikre på å beholde vårt salg hvis Konkurransetilsynet sier ja til salget. Lidl sto i fjor for 40 prosent av vår omsetning, det vil si rundt 20 millioner kroner, sier Kristiansen. av omsetningen knyttet opp til Lidl-kjeden. Daglig leder Tom Drangsholt beklager sterkt at Lidl trekker seg ut av Norge, men er opptatt av mulighetene i Rema-systemet. Jeg tar ingen ting for gitt, men regner med at Rema har bruk for de produktene vi kan tilby. Tror det har ligget inne som en forutsetning da salget ble avtalt. Vi må se på muligheter ikke begrensninger nå når Rema trolig kommer inn, sier Drangsholt. Svindland Muligheter ser også daglig leder Rune Svindland i Svindland AS, men også han betoner at mye er uavklart akkurat nå. Vi vet vi har gode produkter, og det vet Rema også ettersom vi leverer til dette systemet i dag. Derfor anser vi oss som en god samarbeidspartner. Men hva som blir utfallet rent omsetningsmessig for oss, vil jeg ikke forskuttere. Vi jobber ufortrødent videre og er åpne for alle muligheter. Men at vi får en utfordring og at vi må gjøre en del ting annerledes, er jeg ikke i tvil om, sier Rune Svindland som solgte for 10 millioner kroner til Lidl i fjor. Nortura At Lidl nå velger å forlate Norge, viser at det ikke er lett å slå gjennom med utenlandske merker. Det er konserndirektør marked i Nortura, Jon Eskedal, som sier dette til Dagligvarehandelen. Han mener Lidl gjorde en kardinalfeil i sin analyse av det norske markedet ved å undervurdere hvor sterk posisjon norske merkevarer har hos norske forbrukere. Lidls tilbaketog er en seier for norsk merkevareindustri og norske matvarer. Det er ikke en driftsform som har tapt slaget om kundene. Lidl er kjent for å ha sterke rutiner innen drift og logistikk. Jeg tror dette snarere er et kraftig signal om nordmenns preferanser, og de går klart i retning av norskprodusert mat, sier Eskedal. Full tillit Når Rema 1000 nå overtar, omfatter det 50 butikker, hovedkontor, utviklingskontor, logistikksystemer og ansatte. Lidl er overbevist om at konsernet bruker ressursene bedre i andre land. Vi ser frem til å videreføre de gode relasjonene Lidl har knyttet og integrere det som Lidl har bygd opp i vårt eget konsept, sier Ole Robert Reitan. Lidl ser på Rema som den best egnede aktøren til å overta virksomheten, uttaler konsernet i en pressemelding. Vi har full tillit til at Rema 1000 vil videreføre våre forpliktelser overfor Lidls ansatte, våre kunder og våre leverandører, sier Werner Evertsen i Lidl Norge. 16 Sørlandskjøtt Et tilsvarende salg hadde Sørlandskjøtt AS til Lidl i fjor. Også i denne bedriften var 40 prosent K J Ø T T BRANSJEN 3/4 2008

19 SLAKTEVEKTER Økt slaktevekt på gris = redusert kjøttunderskudd OSLO: Ved å øke gjennomsnittsvekten på gris med 1 kg, kan kjøttunderskuddet her i landet reduseres med 1500 tonn. En slik økning vil øke verdiskapningen både for slakteri og produsent. Økte slaktevekter og tung gris har ved flere anledninger vært gjenstand for mye oppmerksomhet, og senest for halvannet år siden ble privat kjøttbransje av flere sterkt kritisert for sine relativt høye slaktevekter (i forhold til Nortura) Det ble fra samvirkehold argumentert med at høye slaktevekter var synonymt med overproduksjon av gris. I ettertid har det vist seg at det motsatte skjedde. Til tross for at private slakterier ligger nær 3,5 kilo over Nortura-slakteriene når det gjelder slaktevekt på gris, har vi fått underdekning i markedet. Lavere sæd-salg Og det er flere forhold som taler for en økning i slaktevektene. Tall fra Norsvin viser en nedgang i salget av sæd de siste tre måneder på 0,9 prosent. Resultatet av denne nedgangen er for lite smågris og i neste instans for lite slakt. Med andre ord enda et sterkt signal om at vi står overfor en langvarig og kanskje permanent underdekning på gris her i landet. Det er klart med for lite gris vil verdien av hvert «griseliv» øke og med enda høyere pris på smågris som resultat, sier daglig leder i KLFsvin Karl Kristian Kongsted. Han er opptatt av hvordan man kan bruke kjøttressursen best mulig, og en opplagt mulighet for å øke volumene av slakt vil derfor være å øke slaktevekten. Men Kongsted understreker at økonomien i dette vil avhenge av flere faktorer som bl.a. fôrforbruk ved høyere slaktevekt og hvordan grisen kan legge på seg uten å bli for feit. Store muligheter Nær 50 prosent av alt kjøtt som produseres i Norge i dag kommer fra grisen. Generelt ligger R E D U S E R T KJ Ø T T U N D E R S K U D D: Nær 50 prosent av alt kjøtt som produseres i Norge i dag kommer fra grisen. Derfor bidrar økt slaktevekt til redusert kjøttunderskudd slaktevekten i Norge under tilsvarende nivå i våre nærmeste naboland. I Sverige ligger slaktevekten på rundt 87 kilo (inklusiv hode og labb). Til sammenlikning er gjennomsnittlig slaktevekt i Nortura 79,5 kilo og 82,9 kg i KLFslakteriene. Kongsted ser store muligheter for de private slakteriene i å øke slaktevekten. Det avlsmessige potensial som en bruker i de private slakteriene har enda større potensial med hensyn til kjøttfylde og det med minimale ekstrakostnader i form av fôrforbruk. Jeg er en smule overrasket når Norsvin beregner sine kalkyler hvor de antar at en gris spiser 3,8 kilo Feg for å øke 1 kilo levendevekt med en kilo når de passerer 82 kg, samt en reduksjon på 0,15 prosent kjøttprosenten. Jeg har ingen eksakte tall på dette, men i Danmark har man beregnet fallende fôrutnyttelse på «bare» 0,01 kg Feg pr. kilo slaktekropp og 0,1 prosent mindre i kjøttprosent, sier Kongsted. Optimal produksjon Assisterende direktør i KLF, Bjørn-Ole Juul- Hansen, fastslår at dette med økte slaktevekter handler om felles verdiskapning for både produsent og slakteri. Vi har en gris som fullt ut kan klare en høyere slaktevekt og fortsatt holde en god kjøttprosent. Det er derfor grunn til å oppfordre våre bedrifter til å gå gjennom beregningene for mest optimal produksjon. Den nye Hampshiregrisen som ScanPig AS er i fred med å implementere, ser ut til å ligge svært godt an i løypa i så måte. Vi ser allerede gode resultater når det gjelder forbedring av kjøttprosenten på denne grisen. Det er gledelig og i så måte ser vi den samme utvikling som i Sverige hvor man bruker samme avlsmateriale som her i Norge, fastslår Karl Kristian Kongsted. 17 k j ø t t bransjen 3/4 2008

20 ALIMENTARIA 2008 Alimentaria-messen vel verdt et besøk BARCELONA: Innovasjon, internasjonalisering og helse! Det var stikkordene for kjøttdelen av årets utgave av middelmessen Alimentaria i Barcelona. Og i år var næringskjøtthallene større enn noensinne. I BARCELONA: PER A. SLEIPNES Så mye plass tok kjøttdelen denne gang at andre næringsmidler måtte flytte sine utstillinger fra det opprinnelige messeområdet i sentrum av Barcelona. Utstillere og besøkende hadde kvadratmeter fordelt på to store «kjøtthaller» til rådighet i år, og her dreide det seg om tradisjonell spekemat, tapasløsninger av kjøtt, ferdige måltidsløsninger, fettfattige kjøttprodukter og selvsagt kjøttråvarer fra alle verdenshjørner. Tapas-nytt I kjøttbransjesammenheng her i landet er det som regel Anuga-messen i Køln og Sial-messen i Paris som får oppmerksomhet. Ikke et vondt ord om disse messene, men det er all grunn for innovatører og produktutviklere i kjøttbransjen å ta turen til Spania. En hel hall var øremerket innovative nyvinninger og en rekke kjøttprodukter hadde fått plass her. Og selvsagt handler det mye om tapas og tapas-løsninger i et land som Spania. Trenden på dette området er klar: Produkter av høy kvalitet, gjerne magre, emballert i forbrukervennlige pakninger. Firmaet Arroyo hadde spesialisert seg på nettopp spekemat i tapas-formatet. Spekeskinke som er sliced og som pakkes i 200 grams pakninger, som igjen består av fire 50 grams pakninger har bidratt til å øke salget for dette selskapet med 30 prosent på halvannet år. T A P A S-SK I N K E: Sliced spekeskinke pakket i 200 grams pakninger, bestående av fire 50 grams pakninger, har bidratt til å øke salget for Arroyo med 30 prosent på halvannet år, sier direktør Juan Carlos Arroyo. 18 k j ø t t bransjen 3/4 2008

Midt-Norge Slakteri AS fortsatt det ledende private alternativet

Midt-Norge Slakteri AS fortsatt det ledende private alternativet NR 1 2009 Midt-Norge Slakteri AS fortsatt det ledende private alternativet I forbindelse med den nye struktur - endringen i kjøttbransjen i Midt- Norge ønsker vi med denne informasjonen å gi deg en nærmere

Detaljer

storfekjøttkontrollen gir deg bedre kontroll og økt lønnsomhet

storfekjøttkontrollen gir deg bedre kontroll og økt lønnsomhet gir deg bedre kontroll og økt lønnsomhet gode resultater krever god over Trenger du bedre oversikt over dyrenes helsestatus, tilvekst, slaktekvalitet og fruktbarhetsresultater? Vi har verktøyet som gir

Detaljer

Økt konkurransekraft og lønnsomhet for kjøttproduksjon. Kviamarka 4. april 2014

Økt konkurransekraft og lønnsomhet for kjøttproduksjon. Kviamarka 4. april 2014 Økt konkurransekraft og lønnsomhet for kjøttproduksjon Kviamarka 4. april 2014 Agenda Avtalen og overordnet begrunnelse Arne Kristian Kolberg Prima Gruppens rasjonale for avtalen Anbjørn Øglend Norturas

Detaljer

Angår det meg? Tar samfunnsansvar styrker omdømmet. Pålitelig Positiv. Nyskapende. Målrettet STRATEGISK PLAN 2008-2011

Angår det meg? Tar samfunnsansvar styrker omdømmet. Pålitelig Positiv. Nyskapende. Målrettet STRATEGISK PLAN 2008-2011 A STRATEGISK PLAN 2008-2011 Tar samfunnsansvar styrker omdømmet Strategiplanen for 2008-2011 slår fast at Nortura vil ta samfunnsansvar. Å ta samfunnsansvar skal styrke Norturas langsiktige posisjonen

Detaljer

Rapporterte utførte årsverk i 2011 i kjøttbransjen viser en nedgang fra 2010: Årsproduksjon i Norge i tonn *

Rapporterte utførte årsverk i 2011 i kjøttbransjen viser en nedgang fra 2010: Årsproduksjon i Norge i tonn * SLAKT, KJØTT- OG EGGKVALITET KJØTTETS TILSTAND 212 SAMMENDRAG Antall slakterier som deltar aktivt i den norske klassifiseringsordningen, er redusert fra 64 i 1996 til 33 i løpet av 211. Per 31/12 211 var

Detaljer

Bærekraftig norsk matvareproduksjon. Arne Kristian Kolberg

Bærekraftig norsk matvareproduksjon. Arne Kristian Kolberg Bærekraftig norsk matvareproduksjon Arne Kristian Kolberg En krevende fremtid med mange muligheter I 2050 er det 6,5 millioner mennesker i Norge (+30%) og ni milliarder mennesker på Jorda (+28%) Samtidig

Detaljer

Velkommen. Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods?

Velkommen. Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods? Velkommen Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods? Disposisjon 1. Er markedsreguleringer gammelt tankegods eller et gode for felleskapet? 2. Om markedsregulering i Norge 3.

Detaljer

SLAKT- OG KJØTTKVALITET KJØTTETS TILSTAND 2012

SLAKT- OG KJØTTKVALITET KJØTTETS TILSTAND 2012 03 SLAKT- OG KJØTTKVALITET KJØTTETS TILSTAND 2012 16 TEKST TEKST TEKST : KRISTIAN HOEL ANIMALIA Kristian Hoel har veterinærmedisinsk embetseksamen fra Norges veterinærhøgskole (1991), Dr. scient. (1997).

Detaljer

Prognose 2009 mars 09

Prognose 2009 mars 09 Prognose 2009 mars 09 Prognose 2009 mars 2009 Tilførsler Importkvoter Engrossalg tonn % tonn % Balanse Storfe/kalv 83 500 97 6 000 1) 94 100 97-4 600 Sau/lam 23 000 97 1 200 2) 25 700 92-1 500 Gris 122

Detaljer

Sveinung Svebestad. Nye konkurranseforhold i verdikjeden for kjøtt

Sveinung Svebestad. Nye konkurranseforhold i verdikjeden for kjøtt Sveinung Svebestad Nye konkurranseforhold i verdikjeden for kjøtt Nortura - Norges ledende merkevareleverandør innen kjøtt og egg. Garanterer et mangfold av kvalitetsprodukter med likeverdige tilbud i

Detaljer

Kraftig vekst i 1. kvartal 2015 Av Ståle Gausen

Kraftig vekst i 1. kvartal 2015 Av Ståle Gausen 1-2015 De første månedene har gitt oss en svært stor vekst i slaktingen. Størst volumvekst har det vært på gris, hvor vi så langt i år har en volumvekst på 43,3 % (kg) i forhold til i fjor. Noe av dette

Detaljer

Grilstad i omstilling hvilke grep ønsker industrien?

Grilstad i omstilling hvilke grep ønsker industrien? Grilstad i omstilling hvilke grep ønsker industrien? NILF-seminar 23.april 2010 Konsernsjef Odd Arne Dalsegg SPIS Grilstad 2010 En av Norges største private produsenter og markedsfører av kjøttvarer: Produksjonsanlegg

Detaljer

Hvordan lykkes i kjøttbransjen intervju i Norge, Sverige og USA

Hvordan lykkes i kjøttbransjen intervju i Norge, Sverige og USA Hvordan lykkes i kjøttbransjen intervju i Norge, Sverige og USA Tom Chr. Johannessen og Oddvin Sørheim Nofima Innovasjonsseminar, Oslo, 12. februar 2013 Innhold i intervjuene Tre hovedtema ny teknologi

Detaljer

Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA.

Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA. Foto: Vidar Bråten Produksjon av storfekjøtt viktig for mange i Sør-Trøndelag Rørossamlingen 16. oktober 2013 Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA. Om Nortura Omsetning: ca 19 milliarder

Detaljer

MARKED OG MULIGHETER FOR ØKT KJØTTPRODUKSJON. Fjellandbruksseminar i Lierne 20. august 2013

MARKED OG MULIGHETER FOR ØKT KJØTTPRODUKSJON. Fjellandbruksseminar i Lierne 20. august 2013 MARKED OG MULIGHETER FOR ØKT KJØTTPRODUKSJON Fjellandbruksseminar i Lierne 20. august 2013 . Torleif Bjella konserndirektør for salg, Nortura SA Om Nortura (tall for 2012) Omsetning: ca 19 milliarder kroner

Detaljer

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker.

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker. 7. Nøkkeltall: 40 prosent av jordbruksforetakene (616 foretak) i fylket driver med husdyrproduksjon Førstehåndsverdien av husdyrproduksjon: ca. 415 millioner kroner. Produksjon av slaktegris står for 45

Detaljer

P R O T O K O L L fra telefonmøtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg

P R O T O K O L L fra telefonmøtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg P R O T O K O L L fra telefonmøtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg mandag 3. november kl. 10:00 (Møte nr. 9-2008) Møtet ble satt kl. 10:00 Til stede: Fra SLF: Ottar Befring (leder), Steinar Hauge, Pål

Detaljer

Medlemsorganisasjon. 18 700 andelseiere. 145 kretser. Arbeidsutvalg Leder og nestleder 5+2 medlemmer (storfe, egg, småfe, gris, fjørfekjøtt)

Medlemsorganisasjon. 18 700 andelseiere. 145 kretser. Arbeidsutvalg Leder og nestleder 5+2 medlemmer (storfe, egg, småfe, gris, fjørfekjøtt) Medlemsorganisasjon 18 700 andelseiere Arbeidsutvalg Leder og nestleder 5+2 medlemmer (storfe, egg, småfe, gris, fjørfekjøtt) Fagutvalg 5 utvalg Administrasjon Konsernråd Styret, ledere og nestledere I

Detaljer

Kan overgang fra "siste forbruksdag" til "best før" gi mindre matsvinn? Beate Furuto Folgerø, Kvalitetssjef produkt, Nortura SA

Kan overgang fra siste forbruksdag til best før gi mindre matsvinn? Beate Furuto Folgerø, Kvalitetssjef produkt, Nortura SA Kan overgang fra "siste forbruksdag" til "best før" gi mindre matsvinn? Beate Furuto Folgerø, Kvalitetssjef produkt, Nortura SA Først: Nortura på 30 sekunder 17.03.2015 2 Norge rundt med Nortura Nøkkeltall

Detaljer

Møte med Mat- og landbruksministeren. Oslo, 5. desember 2013

Møte med Mat- og landbruksministeren. Oslo, 5. desember 2013 Møte med Mat- og landbruksministeren Oslo, 5. desember 2013 Møte med Mat- og landbruksministeren Kort om Norturas virksomhet Markedssituasjonen Storfe Gris Andre dyreslag Markedsordningene Norge rundt

Detaljer

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Jordbruksoppgjøret 2015 Geno ser det som viktig å styrke satsingen i jordbruket, dette kan gjøres gjennom investeringsvirkemidler og økt lønnsomhet

Detaljer

NOTAT 2-2012 JORDBRUKSAVTALEN HVA KREVES, HVA OPPNÅS?

NOTAT 2-2012 JORDBRUKSAVTALEN HVA KREVES, HVA OPPNÅS? NOTAT 22012 JORDBRUKSAVTALEN HVA KREVES, HVA OPPNÅS? 1 SAMMENDRAG: Jordbruket har i utgangspunktet to inntektskilder: Overføringer fra staten (budsjettstøtte til tilskudd), og priser i markedet (råvarepris).

Detaljer

REGIONENE. REGION ØST Gilde Fellesslakteriet BA

REGIONENE. REGION ØST Gilde Fellesslakteriet BA 9 715324 4 23 18 2 183 7 343 REGION ØST Gilde Fellesslakteriet BA Gilde Fellesslakteriet BA oppnådde sitt historisk beste resultat før skatt på 123,8 mill. kroner, en forbedring på 47,8 mill. kroner. De

Detaljer

Kvinner til topps i norsk landbruk

Kvinner til topps i norsk landbruk Kvinner til topps i norsk landbruk Innlegg på kvinnekonferansen Kvinnebønder og bondekvinner - Kathrine Kleveland 11.03.13 Takk for invitasjonen til en spennende dag rundt et viktig tema! Først vil jeg

Detaljer

Kjøtt- og Fjørfebransjens Landsforbund Kjøttbransjens Servicekontor

Kjøtt- og Fjørfebransjens Landsforbund Kjøttbransjens Servicekontor Å R S B E R E T N I N G 2 0 0 7 / 0 8 Kjøtt- og Fjørfebransjens Landsforbund Kjøttbransjens Servicekontor EN SLAGKRAFTIG BRANSJEORGANISASJON i den nye ordningen slik at konkurransenøytraliteten skal være

Detaljer

Småfesesongen starter

Småfesesongen starter NR 2 2010 Småfesesongen starter Fra og med uke 35 er vi i gang med slakting av sau og lam. Denne høsten vil vi slakte småfe både på Oppdal og i Malvik. Vi vil i så stor grad som mulig forsøke å kjøre de

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2015- Innspill fra Norsk Fjørfelag

Jordbruksforhandlingene 2015- Innspill fra Norsk Fjørfelag Jordbruksforhandlingene 2015- Innspill fra Norsk Fjørfelag Oppsummering av hovedpunkter NFL foreslår at alle høner opp til konsesjonsgrensen,7500, blir berettiget produksjonstilskudd med minimum uforandret

Detaljer

Matvareimporten 2013. Rapport mars 2014, Analyse og bransjeutvikling

Matvareimporten 2013. Rapport mars 2014, Analyse og bransjeutvikling Matvareimporten 2013 Rapport mars 2014, Analyse og bransjeutvikling Millioner kroner Matvareimport for 35,3 milliarder kroner Status import 2013: I følge SSB importerte vi matvarer og levende dyr for 35,3

Detaljer

Norsk Kylling AS for Røroskonferansen 12. februar 2016. Vi vil bli best, mission impossible eller chicken possible?

Norsk Kylling AS for Røroskonferansen 12. februar 2016. Vi vil bli best, mission impossible eller chicken possible? Norsk Kylling AS for Røroskonferansen 12. februar 2016 Vi vil bli best, mission impossible eller chicken possible? Vi vil bli best, mission impossible eller chicken possible? 1. Kort historikk, hvem er

Detaljer

Prissammenligning av handlekurv mellom Lidl og andre norske lavpriskjeder

Prissammenligning av handlekurv mellom Lidl og andre norske lavpriskjeder Oppdragsrapport nr. 14-2004 Arne Dulsrud, Randi Lavik og Anne Marie Øybø Prissammenligning av handlekurv mellom Lidl og andre norske lavpriskjeder SIFO 2005 Oppdragsrapport nr. 14-2005 STATENS INSTITUTT

Detaljer

Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2013

Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2013 Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2013 140 000 Engrossalg i tonn 120 000 100 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 80 000 60 000 40 000 20000 2008 2009 2010 2011 2012 2013 1 INNHOLD AVVIK PROGNOSE...

Detaljer

Prognose 2015 september 14

Prognose 2015 september 14 Prognose 2015 september 14 Prognose 2014 september 2014 Tilførsler Importkvoter Engrossalg tonn % tonn % Balanse Storfe/kalv 79 400 95 7 570 1) 93 800 97-6 800 Sau/lam 22 900 100 1 336 2) 25 450 97-1 200

Detaljer

Arbeidsnotat nr. 11/08 Markedsføring av kjøtt i Norge organisering og finansieringskilder

Arbeidsnotat nr. 11/08 Markedsføring av kjøtt i Norge organisering og finansieringskilder Arbeidsnotat nr. 11/08 Markedsføring av kjøtt i Norge organisering og finansieringskilder av Ivar Gaasland Rune Mjørlund Erling Vårdal SNF-prosjekt nr. 5176 Markedsføring av kjøtt i Norge organisering

Detaljer

I tillegg til samvirkeslakteriene er det også to fjørfeslakterier i Trøndelag som slakter høns.

I tillegg til samvirkeslakteriene er det også to fjørfeslakterier i Trøndelag som slakter høns. V1999-21 31.03.99 Betingelser for slakting av høns Sammendrag: Konkurransetilsynet har grepet inn mot Norske Eggsentralers differensierte priser for slakting av høns. Egg- og fjørfesamvirket hadde en praksis

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune

Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune Næringskomiteen Stortinget 0026 Oslo Hamar, 23.05.2014 Deres ref: Vår ref: Sak. nr. 13/13680-6 Saksbeh. Øyvind Hartvedt Tlf. 918 08 097 Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune Statens

Detaljer

Fisk er fisk og kjøtt er mat?

Fisk er fisk og kjøtt er mat? Fisk er fisk og kjøtt er mat? Lakseproduksjon versus andre proteinkilder Professor Atle G. Guttormsen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 2 Norsk lakseproduksjon 2014 Litt over 1,2 millioner

Detaljer

Hva betyr samvirke for meg som bonde? Landbrukshelga i Akershus Hurdal, 22.-23.01.11. Ole-Jakob Ingeborgrud

Hva betyr samvirke for meg som bonde? Landbrukshelga i Akershus Hurdal, 22.-23.01.11. Ole-Jakob Ingeborgrud Hva betyr samvirke for meg som bonde? Landbrukshelga i Akershus Hurdal, 22.-23.01.11 Ole-Jakob Ingeborgrud Temaer Norsk Landbrukssamvirke kort presentasjon Hva er samvirke? Hvorfor samvirke i landbruket?

Detaljer

Økt omsetning tar andeler på gris. Solid fremgang for Grilstadmerkene

Økt omsetning tar andeler på gris. Solid fremgang for Grilstadmerkene 2012 Økt omsetning tar andeler på gris Midt-Norge Slakteri AS (MNS) har også i 2012 et godt driftsår å vise til. Vi hadde en generell økning av priser og betingelser til produsent i 2012, og forventningen

Detaljer

SAMVIRKE OG MARKEDSORDNINGER

SAMVIRKE OG MARKEDSORDNINGER SAMVIRKE OG MARKEDSORDNINGER Jordbrukssamvirket får politisk støtte Jordbrukssamvirket er en del av det korporative styringssystemet. Samvirket skal ivareta bøndenes interesser og har ansvar for å gjennomføre

Detaljer

Innspill til partene i årets jordbruksforhandlinger

Innspill til partene i årets jordbruksforhandlinger Norges Bondelag Norsk Bonde- og Småbrukarlag Landbruks- og matdepartementet Fornyings- og administrasjonsdepartementet Næringskomiteen Innspill til partene i årets jordbruksforhandlinger Oslo, 03.03.2014

Detaljer

Kyllingens landskap forskning på endringer i eier- og maktrelasjoner i verdikjeden for kyllingkjøtt

Kyllingens landskap forskning på endringer i eier- og maktrelasjoner i verdikjeden for kyllingkjøtt Kyllingens landskap forskning på endringer i eier- og maktrelasjoner i verdikjeden for kyllingkjøtt Hilde Bjørkhaug, Jostein Vik, Sigvat Brustad og Reidar Almås Norsk senter for bygdeforskning Kviamarka

Detaljer

Eierskap i matindustrien

Eierskap i matindustrien Eierskap i matindustrien Tendenser og utvikling innen tre eierformer Mat og Industri seminar 17.10.2012 Per Christian Rålm, Avdeling for utredning NILF Ulik eierform - fordeling av verdiskapingen Samvirke

Detaljer

STANDARDISERTE ERSTATNINGSSATSER VED PRODUKSJON UT OVER GJELDENDE KONSESJONSGRENSER

STANDARDISERTE ERSTATNINGSSATSER VED PRODUKSJON UT OVER GJELDENDE KONSESJONSGRENSER STANDARDISERTE ERSTATNINGSSATSER VED PRODUKSJON UT OVER GJELDENDE KONSESJONSGRENSER 1. Innledning Statens landbruksforvaltning (SLF) har bedt NILF om å beregne erstatningssatser som skal nyttes ved sanksjonering

Detaljer

Tilbake til oss i Vestfold; det er viktig at vi holder humøret og samholdet oppe, slik vi er gode på, så skal dette går bra!

Tilbake til oss i Vestfold; det er viktig at vi holder humøret og samholdet oppe, slik vi er gode på, så skal dette går bra! ÅRSMELDING 2012 Lederen har ordet Til alle Norsvin Vestfolds medlemmer. Nå har jeg vært leder for Norsvin Vestfold i ett år, og det har vært spennende, utfordrende og lærerikt. Å skulle ta over etter Anne

Detaljer

A V T A L E. Om frivillig merkeordning av kjøtt og kjøttprodukter

A V T A L E. Om frivillig merkeordning av kjøtt og kjøttprodukter A V T A L E Om frivillig merkeordning av kjøtt og kjøttprodukter inngått mellom Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund og. A V T A L E Mellom Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund (KLF) og. (bedriften)

Detaljer

Invitasjon. NM i Kjøttprodukter 2008

Invitasjon. NM i Kjøttprodukter 2008 Invitasjon NM i Kjøttprodukter 2008 Velkommen til NM i kjøttprodukter 2008! Norsk kjøttbransje har all grunn til å by på seg selv. Deltakelse i NM bidrar til økt fokus på bedriftene, produktene og bransjen

Detaljer

ALLTID NYE UTFORDRINGER

ALLTID NYE UTFORDRINGER Å R S B E R E T N I N G 2 0 0 3 / 0 4 K j ø t t b r a n s j e n s L a n d s f o r b u n d K j ø t t b r a n s j e n s S e r v i c e k o n t o r ALLTID NYE UTFORDRINGER 2 Kjøttbransjen i Norge mangler aldri

Detaljer

Disposisjon. Norkorns næringspolitiske arbeid 2011. Bakgrunn/premisser Konkrete saker/prosesser Hvordan jobber vi, hvordan kan dere bruke oss?

Disposisjon. Norkorns næringspolitiske arbeid 2011. Bakgrunn/premisser Konkrete saker/prosesser Hvordan jobber vi, hvordan kan dere bruke oss? Disposisjon Norkorns næringspolitiske arbeid 2011 Bakgrunn/premisser Konkrete saker/prosesser Hvordan jobber vi, hvordan kan dere bruke oss? Arbeidsgruppe fraktordninger korn og kraftfôr NILF utredning:

Detaljer

Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse Hildegunn Gjengedal 15.07.2011 11/01025-1 22 05 45 50 Deres dato Deres referanse

Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse Hildegunn Gjengedal 15.07.2011 11/01025-1 22 05 45 50 Deres dato Deres referanse 1 av 5 Europautredningen Senter for europarett Postboks 6706 St Olavs plass 0130 OSLO Vår saksbehandler Hildegunn Gjengedal 22 05 45 50 Deres dato Deres referanse Kommentar til Europautredningens rapport

Detaljer

Norturas rolle ved prissetting av kylling, kalkun og egg

Norturas rolle ved prissetting av kylling, kalkun og egg Norturas rolle ved prissetting av kylling, kalkun og egg Kylling/kalkun vs egg (1) Egg: Målpris fastsettes i Jordbruksforhandlingene Nortura gir innspill til avtaleparter Målpris er «engrospris i markedet»,

Detaljer

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Politisk ansvar, forbrukermakt og økologisk mat

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Politisk ansvar, forbrukermakt og økologisk mat 1 Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Politisk ansvar, forbrukermakt og økologisk mat Sak: Nasjonal økologikonferanse 7. og 8. september 2010 Tid: Tirsdag 7. september

Detaljer

Samvirke som forretningsstrategi

Samvirke som forretningsstrategi Samvirke som forretningsstrategi Hell 5/10 11 Frode Vik Samvirke og framtida Einar 02.11.2011 Høstbjør 1 Sundvollen 2.11.11 Samvirke og framtida? Hvorfor er samvirke aktuelt som aldri før? Hvorfor er kunnskap

Detaljer

Marginer i egg- og kjøttsektoren

Marginer i egg- og kjøttsektoren Notat 2008 20 Marginer i egg- og kjøttsektoren utvikling i priser fra bonde til butikk Nils Øyvind Bergset Mads Svennerud Ivar Pettersen Johanne Kjuus Tittel Forfattere Prosjekt Marginer i egg- og kjøttsektoren

Detaljer

Sunt og raskt -trender i kjøttforbruk

Sunt og raskt -trender i kjøttforbruk Sunt og raskt -trender i kjøttforbruk Interessen for sunn mat har aldri vært større og hvordan påvirker dette vår mat- og handlevaner? Kjøttfagdagen 2009 Vibeke Bugge vibeke.bugge@ofk.no Opplysningskontoret

Detaljer

Kapittel 6.1. Kjøttforbruk Kjøttforbruket i Norge gjengis ofte på tre forskjellige måter, som alle gir litt ulike opplysninger om ulike typer forbruk.

Kapittel 6.1. Kjøttforbruk Kjøttforbruket i Norge gjengis ofte på tre forskjellige måter, som alle gir litt ulike opplysninger om ulike typer forbruk. KAPITTEL 6 KAPITTEL 6: FORBRUK OG FORBRUKERHOLDNINGER Sammendrag Kjøttforbruket øker ikke fra 29 til 21. Både bransjens beregninger av det reelle kjøttforbruket og helsemyndighetenes tall over engrosforbruket

Detaljer

Landbrukets hjemmesider på Internett

Landbrukets hjemmesider på Internett Landbrukets hjemmesider på Internett Notat av Hanne Eldby, Landbrukets Utredningskontor 14. desember 2012. Landbrukets Utredningskontor har siden 2000 gjennomført jevnlige undersøkelser som dreier seg

Detaljer

Landbrukshelga Hedmark og Oppland, 31.01.15-01.02.15. Strategi og økonomi i svineproduksjon

Landbrukshelga Hedmark og Oppland, 31.01.15-01.02.15. Strategi og økonomi i svineproduksjon Landbrukshelga Hedmark og Oppland, 31.01.15-01.02.15 Strategi og økonomi i svineproduksjon Strategi Strategi er en plan over handlinger som har til hensikt å nå et spesifikt mål. Strategi handler mer om

Detaljer

Økt storfekjøttproduksjon. Norge. Tor Arne Ruud, leder av ekspertgruppen Torsdag 14. februar, 2013

Økt storfekjøttproduksjon. Norge. Tor Arne Ruud, leder av ekspertgruppen Torsdag 14. februar, 2013 Økt storfekjøttproduksjon i Norge Tor Arne Ruud, leder av ekspertgruppen Torsdag 14. februar, 2013 Ekspertgruppen Tor Arne Ruud, leder (Animalia) Hans Thorn Wittussen (Nortura) Bjørn-Ole Juul-Hansen (Kjøtt-

Detaljer

INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016

INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016 Organisasjon for bygdemøller og kornsiloer Til avtalepartene: 19.03.2016 - Landbruks- og Matdepartementet (LMD) - Norges Bondelag - Norsk Bonde- og Småbrukarlag INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016

Detaljer

Prisutvikling på matvarer. Steinar Vagstad, UiB Virke-seminar 10.01.2013

Prisutvikling på matvarer. Steinar Vagstad, UiB Virke-seminar 10.01.2013 Prisutvikling på matvarer Steinar Vagstad, UiB Virke-seminar 10.01.2013 Bakgrunn Norsk landbruk: mat til norske forbrukere Fra jord til bord: bearbeiding og prisøkning Øker prisene for mye, gitt bearbeiding?

Detaljer

TV 2 kanal- og markedsstrategi - med sideblikk på fritt kanalvalg

TV 2 kanal- og markedsstrategi - med sideblikk på fritt kanalvalg TV 2 kanal- og markedsstrategi - med sideblikk på fritt kanalvalg Norges Handelshøyskole, 14. november 2008 Alf Hildrum, sjefredaktør TV 2 TV 2 Startet i 1992 Forretningsmodell: Reklamefinansiert Konsesjon

Detaljer

Internasjonale prisøkninger på korn - Betydning for Norge

Internasjonale prisøkninger på korn - Betydning for Norge Internasjonale prisøkninger på korn - Betydning for Norge Fagmøte Svin 16.03.2011 SLF \v Jørn Rolfsen Illustrasjonsbilder blant annet fra Colourbox.com Statens landbruksforvaltning SLF skal ivareta direktoratsoppgaver

Detaljer

Leder Brønnøysunds Avis 27/1 2011

Leder Brønnøysunds Avis 27/1 2011 ..Kravene til lønnsomhet er ikke mindre for et samvirkeforetak. Vi tror rivningene blant eierne har vært en vekker for selve samvirketanken. Bøndene vil ikke skjønne hvor viktig samvirket har vært før

Detaljer

2. Hva er markedsbalansering (markedsregulering)?

2. Hva er markedsbalansering (markedsregulering)? Norges Bondelag notat Vår dato Revisjon Vår referanse 18.08.2015 15-695 Utarbeidet av Eli Reistad Til Kopi til Markedsbalanseringsutvalget - høringsnotat 1. Bakgrunn, frister og framdrift Et utvalg oppnevnt

Detaljer

Rapport for DNA analyser for udeklarert svinekjøtt - 2014

Rapport for DNA analyser for udeklarert svinekjøtt - 2014 Rapport for DNA analyser for udeklarert svinekjøtt - 2014 Innledning: I 2013 avdekket Mattilsynet at noen produsenter hadde blandet svinekjøtt i kjøttprodukter der dette ikke var deklarert. Det ble også

Detaljer

KJØ BRANSJEN 11. Fantastisk NM-suksess for Jens Eide Kjøttforretning

KJØ BRANSJEN 11. Fantastisk NM-suksess for Jens Eide Kjøttforretning KJØ BRANSJEN 28 F «Prisbombe» kan ramme kjøttindustrien Kjøttbransjen på SIAL-messen M I N I T E M A: Økologisk kjøttproduksjon Varanger Vilt har årets kjøttvare Fantastisk NM-suksess for Jens Eide Kjøttforretning

Detaljer

God mat og dyrevelferd! Økologisk frilandsgris

God mat og dyrevelferd! Økologisk frilandsgris God mat og dyrevelferd! Økologisk frilandsgris - S M A K E N A V N O R S K N A T U R - Vår filosofi er at grisen skal ha det godt fra fødsel til slakt Hans Runar og Gry Beate Knapstad, gründere av Grøstadgris

Detaljer

Nye muligheter for kjøttbransjen. Bransjedag 12. februar 2013

Nye muligheter for kjøttbransjen. Bransjedag 12. februar 2013 Nye muligheter for kjøttbransjen Bransjedag 12. februar 2013 Hva er innovasjon? Noe nytt som lanseres og som gir økt verdi i en eller annen form Kan være nye produkter, men også mye mer... Alle jobber

Detaljer

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Etter at importen av fottøy i 2011 økte med 13,1 prosent i verdi, den høyeste verdiveksten siden 1985, falt importen i verdi med 4,9 prosent i 2012. I 2013 var

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Jordbruksavtalen 2012

Jordbruksavtalen 2012 Norturas arbeid frem mot jordbruksforhandlingene 2012 Jordbruksavtalen 2012 Arbeidet med årets innspill Arbeidet med Norturas innspill til Jordbruksavtalen 2012 har startet for lengst. Styret skal ha saken

Detaljer

Med blikk for norsk lam

Med blikk for norsk lam 3/08 Lammekjøtt Kampanjeperiode uke 10 11 i n f o r m e r e r E U R O P E 2 0 0 8 Med blikk for norsk lam KAMPANJE KAMPANJE Påskens beste matopplevelse Provencalsk lammestek Hva er forskjellen mellom godt

Detaljer

Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre. om jordbruksoppgjøret 2014

Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre. om jordbruksoppgjøret 2014 Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre om jordbruksoppgjøret 2014 Avtalepartene (heretter samarbeidspartiene) ønsker å legge til rette for et miljøvennlig, bærekraftig

Detaljer

Kjedemakt og forbrukermakt. Direktør Randi Flesland Forbrukerrådet

Kjedemakt og forbrukermakt. Direktør Randi Flesland Forbrukerrådet Kjedemakt og forbrukermakt Direktør Randi Flesland Forbrukerrådet Når 5 millioner forbrukere gjennom 100 000 forbrukere får årlig råd og støtte på tlf, e-post, besøk 40 000 unike besøkende hver uke på

Detaljer

NMBU 2013. Johnny Ødegård

NMBU 2013. Johnny Ødegård NMBU 2013 Johnny Ødegård TINE - Nøkkeltall Meierianlegg/sentrallagre Terminaler Økonomi Omsetning 19.400 MNOK Driftsresultat 1.176 MNOK Egenkapital 41% Industri 40 meierier -> 35 i løpet av 2013 2 sentrallagre

Detaljer

Norge verdens fremste sjømatnasjon

Norge verdens fremste sjømatnasjon Norge har satt seg et stort og ambisiøst mål: vi skal seksdoble produksjonen av sjømat innen 2050 og bli verdens fremste sjømatnasjon. Norsk sjømat skal bli en global merkevare basert på denne påstanden:

Detaljer

Kan vi styrke preferanser for norsk brød? Torunn Nordbø, Opplysningskontoret for brød og korn Kornkonferansen 2013

Kan vi styrke preferanser for norsk brød? Torunn Nordbø, Opplysningskontoret for brød og korn Kornkonferansen 2013 Kan vi styrke preferanser for norsk brød? Torunn Nordbø, Opplysningskontoret for brød og korn Kornkonferansen 2013 Visjon: Opplysningskontoret for brød og korn skal skape matglede, matlyst og formidle

Detaljer

Markedsprognose kjøtt og egg pr. juni 2016 Engrossalg i tonn

Markedsprognose kjøtt og egg pr. juni 2016 Engrossalg i tonn Markedsprognose kjøtt og egg pr. juni 2016 140 000 Engrossalg i tonn 120 000 100 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 80 000 60 000 40 000 20000 2011 2012 2013 2014 2015 2016 1 INNHOLD ENDRINGER FRA

Detaljer

Forslag til forskrift om erstatning etter offentlige pålegg i plante- og husdyrproduksjon

Forslag til forskrift om erstatning etter offentlige pålegg i plante- og husdyrproduksjon Landbruksdirektoratet Postboks 8140 Dep 0033 Oslo Postmottak@landbruksdirektoratet.no Oslo, 18. mars 2016 Forslag til forskrift om erstatning etter offentlige pålegg i plante- og husdyrproduksjon Det vises

Detaljer

Kjø bransjen 5. Slakt med særpreg ved Helle Slakteri

Kjø bransjen 5. Slakt med særpreg ved Helle Slakteri Kjø bransjen 5 2009 F Anuga-messe for 30. gang ERFA/Landsmøte 2009 Limousinbonde og svineprodusent intervjuet: Odd Arne Dalsegg Slakt med særpreg ved Helle Slakteri 20 8 18 4 5 6 6 6 7 7 8 8 8 9 10 12

Detaljer

Jordbrukspolitikk, matvarepriser og vareutvalg. Ivar Gaasland Universitetet i Bergen

Jordbrukspolitikk, matvarepriser og vareutvalg. Ivar Gaasland Universitetet i Bergen Jordbrukspolitikk, matvarepriser og vareutvalg Ivar Gaasland Universitetet i Bergen Jordbrukspolitikkens direkte bidrag til prisforskjeller mellom Norge og utlandet kan avleses på primærleddet Prisavvik

Detaljer

A1999-07 29.06.99 Scan Foto og NTB Pluss - ikke grunnlag for inngrep etter konkurranseloven 3-11

A1999-07 29.06.99 Scan Foto og NTB Pluss - ikke grunnlag for inngrep etter konkurranseloven 3-11 A1999-07 29.06.99 Scan Foto og NTB Pluss - ikke grunnlag for inngrep etter konkurranseloven 3-11 Sammendrag: Konkurransetilsynet griper ikke inn mot fusjonen mellom Scan Foto AS og NTB Pluss AS. Tilsynet

Detaljer

KAPITTEL 6: Forbruk og forbrukerholdninger

KAPITTEL 6: Forbruk og forbrukerholdninger KAPITTEL 6 KAPITTEL 6: Forbruk og forbrukerholdninger SAMMENDRAG Det totale engrosforbruket av kjøtt ser ut til å stabiliserer seg fra 28 til 29. Vi spiser mindre storfe, sau/lam og svin mens kyllingforbruket

Detaljer

Storfekjøttproduksjonen i Norge - Status og utsikter ved inngangen til 2013

Storfekjøttproduksjonen i Norge - Status og utsikter ved inngangen til 2013 Storfekjøttproduksjonen i Norge - Status og utsikter ved inngangen til 2013 1 Kjøtt og egg: Jordbrukets største verdiskaper Kjøtt og egg: 9,7 milliarder kr i produksjonsverdi (2010). Det utgjør 40 % av

Detaljer

Kjø bransjen 3. Stolt av kylling-satsing

Kjø bransjen 3. Stolt av kylling-satsing Kjø bransjen 3 2009 F Angus-bedrifter økte omsetningen Fatland med gode slaktetall Trener hardt til kjøttfag-em CT-undersøkelse av spekeskinker Stolt av kylling-satsing 10 16 20 5 6 6 7 7 8 8 8 9 9 10

Detaljer

V1999-36 25.06.99 Telenor Mobil AS' bruk av NMT-databasen til markedsføring og salg av GSM - pålegg om meldeplikt etter konkurranseloven 6-1

V1999-36 25.06.99 Telenor Mobil AS' bruk av NMT-databasen til markedsføring og salg av GSM - pålegg om meldeplikt etter konkurranseloven 6-1 V1999-36 25.06.99 Telenor Mobil AS' bruk av NMT-databasen til markedsføring og salg av GSM - pålegg om meldeplikt etter konkurranseloven 6-1 Sammendrag: Telenor Mobil pålegges å informere Konkurransetilsynet

Detaljer

Alta IF Fotball Alta Idrettspark 9514 ALTA 97 00 93 60 fotball@altaif.no

Alta IF Fotball Alta Idrettspark 9514 ALTA 97 00 93 60 fotball@altaif.no S i d e 1 Alta IF Fotball Alta Idrettspark 9514 ALTA 97 00 93 60 fotball@altaif.no 14 januar 2014 Alta kommune v/rådmann Bjørn-Atle Hansen Søknad om tilskudd fra Alta kommune Denne søknaden omhandler vårt

Detaljer

Konsumentenes krav til produksjonen og hvilke konsekvenser dette får for produsentene. NØK kongress 2008 av Henrik Solbu KSL Matmerk, KSL ansvarlig

Konsumentenes krav til produksjonen og hvilke konsekvenser dette får for produsentene. NØK kongress 2008 av Henrik Solbu KSL Matmerk, KSL ansvarlig Konsumentenes krav til produksjonen og hvilke konsekvenser dette får for produsentene NØK kongress 2008 av Henrik Solbu KSL Matmerk, KSL ansvarlig Konsumentene Hvem er konsumentene? Oss alle? Har vi alle

Detaljer

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt?

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse 18.09.2015 15/00513-8 Utarbeidet av Elin Marie Stabbetorp og Anders Huus Til Lederkonferansen Kopi til Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? 1 Innledning

Detaljer

Mulig flytting av Norturas produksjonen fra Bodø til Sarpsborg

Mulig flytting av Norturas produksjonen fra Bodø til Sarpsborg Team Bodø KF Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 13.03.2012 16504/2012 2012/1965 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/40 Bystyret 29.03.2012 12/52 Formannskapet 28.03.2012 Mulig flytting av Norturas produksjonen

Detaljer

Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon»

Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon» Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon» Et eksempel på et relevant dilemma: Uoffisiell informasjon Dette dilemmaet var opprinnelig et av dilemmaene i den praktiske prøven i etikk

Detaljer

Q&A Postdirektivet januar 2010

Q&A Postdirektivet januar 2010 Q&A Postdirektivet januar 2010 Hovedbudskap: - Postdirektivet vil føre til dårligere og dyrere tjenester - Næringslivet og folk i distriktene vil bli spesielt hardt rammet - Nei til postdirektivet setter

Detaljer

Strukturendringer i Nortura

Strukturendringer i Nortura Strukturendringer i Nortura «Helhetlig industristruktur» - Konsekvenser for Otta-anlegget - Innholdsfortegnelse side 2: Bakgrunn for utredningen i Nortura 2: «Helhetlig industristruktur» 4: Kart over Nortura

Detaljer

REINT DYR REIN SKROTT

REINT DYR REIN SKROTT REINT DYR REIN SKROTT En veiledning for produsent og klipper www.animalia.no Ved slakting skal dyra være tørre, reine og nyklipte Området innenfor de røde linjene er kritisk for hygienisk slakting Ved

Detaljer

Ingen vinner alene... Sørg for at ditt støtteapparat er det beste. Næringslivets støtteapparat

Ingen vinner alene... Sørg for at ditt støtteapparat er det beste. Næringslivets støtteapparat Ingen vinner alene... Sørg for at ditt støtteapparat er det beste. Næringslivets støtteapparat Næringslivets støtteapparat I Norengros jobber vi for at våre kunder skal lykkes. Vi ønsker å være gode på

Detaljer

Høgliaposten Utgave 1/2012.

Høgliaposten Utgave 1/2012. Informasjonsavis for Høglia Borettslag. Høgliaposten Utgave 1/2012. Publisert 15.01.2012 Vedlikehold. Det mest prekære vedlikeholdet på bygningsmassens tak er godt i gang. Grunnet været vi har hatt den

Detaljer

4/08. i n f o r m e r e r. Biff og renskåret svinekjøtt Kampanjeperiode uke 14 16

4/08. i n f o r m e r e r. Biff og renskåret svinekjøtt Kampanjeperiode uke 14 16 4/08 i n f o r m e r e r Biff og renskåret svinekjøtt Kampanjeperiode uke 14 16 Magert kjøtt av svin og storfe: Fortsetter kampen om den sunne maten Hele 84 % er enige i at renskåret svinekjøtt er sunn

Detaljer

White Paper Plantasjen

White Paper Plantasjen White Paper Plantasjen Når man kommuniserer i mange kanaler samtidig er det avgjørende å møte kunden med det tilbudet de er på jakt etter. [ ]Utgangspunktet vårt har hele tiden vært å skape verdens mest

Detaljer

Ungdommens utfoldelser og krumspring krever variert

Ungdommens utfoldelser og krumspring krever variert K J Ø T T P Å Ungdommens utfoldelser og krumspring krever variert sunn kost for å sikre riktig ernæring. God helse innebærer et samspill mellom riktig kosthold og fysisk aktivitet. Riktig kosthold er helt

Detaljer

Slaktekyllingdirektivet, 43/2007/EU. Konsekvenser og muligheter for bransjen Kristian Hoel, Animalia

Slaktekyllingdirektivet, 43/2007/EU. Konsekvenser og muligheter for bransjen Kristian Hoel, Animalia Slaktekyllingdirektivet, 43/2007/EU Konsekvenser og muligheter for bransjen Kristian Hoel, Animalia Disposisjon Rådsdirektiv 43/2007/EU Litt om Mattilsynets tilsynskampanje Gjennomføring av Slaktekyllingdirektivet

Detaljer