file://\\a-ephorte01\ephortedok$\prod\2011\04\18\ html

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "file://\\a-ephorte01\ephortedok$\prod\2011\04\18\145236.html"

Transkript

1

2

3

4

5 Page 1 of 1 Nasjonale prinsipper for håndtering av rettigheter til immaterielle verdier innspill på forslag fra prosjektgruppe Nasjonale prinsipper kan være av ulik karakter. De kan være bindende eller ikke-bindende. Bindende prinsipper kan for eksempel utrykkes i form av lover eller forskrifter, mens ikke-bindende prinsipper kan utformes som veiledninger, avtalemaler og/eller elektroniske verktøysett. Graden av statlig finansiering, type prosjekt og prosjektdeltakere kan ha betydning for utformingen av og innholdet i prinsippene. En interdepartemental prosjektgruppe har, i dialog med utdannings- og forskningssektoren og næringslivet, vurdert om det er behov for nasjonale prinsipper for håndtering av rettigheter til immaterielle verdier. Prosjektgruppa har bestått av representanter fra Kunnskapsdepartementet (KD), Nærings- og handelsdepartementet (NHD) og Helse- og omsorgsdepartementet (HOD). Prosjektgruppa har, på bakgrunn av en grundig vurdering, kommet fram til at de positive virkningene av å ha nasjonale prinsipper for håndtering av immaterielle verdier er større enn de negative. Dialogen med eksterne aktører har vist at det er interessemotsetninger mellom aktører fra ulike sektorer og ulikt syn på problemstillinger knyttet til immaterielle rettigheter også innenfor samme sektor. Prosjektgruppas arbeid har dessuten vist at det er behov for kompetansehevningstiltak for å bidra til økt informasjonsutveksling, samt læring og profesjonalisering av forskningsinstitusjonenes og bedriftenes håndtering av immaterielle verdier. Vi kommer tilbake til hvordan dette eventuelt kan gjøres, som et eget arbeid i samarbeid mellom departementer og institusjoner. Som ledd i departementets videre vurdering sendes rapporten med dette ut for innspill til berørte instanser. Basert på rapporten ber vi særlig om: 1. entydige innspill på om det skal utarbeides nasjonale prinsipper for håndtering av rettigheter til immaterielle verdier, og dersom ja, 2. synspunkter på prosjektgruppas forslag til innhold i og utforming av slike nasjonale prinsipper (jmf kap. 8 i rapporten) Rapporten legges også ut på KD sine hjemmesider. Frist for å gi innspill er (Vedlagt følger innspillsbrev og rapporten fra prosjektgruppa). Mvh Lise Lise Holden (Ph.D) Seniorrådgiver / Senior adviser Forskningsavdelingen / Departement of Research Kunnskapsdepartementet / Norwegian Ministry of Education and Research Tel / Phone file://\\a-ephorte01\ephortedok$\prod\2011\04\18\ html

6 NAVIGERING MELLOM BARKEN OG VEDEN VURDERING AV BEHOVET FOR NASJONALE PRINSIPPER FOR HÅNDTERING AV RETTIGHETER TIL IMMATERIELLE VERDIER Rapport fra en interdepartemental arbeidsgruppe, februar

7 Forord Rapporten er i hovedsak ført i pennen av Mariken Vinje (KD/Forskningsrådet) og Lise Holden (KD), men med sentrale bidrag fra de andre medlemmene av prosjektgruppa. Foruten de overnevnte har prosjektgruppa bestått av Erik F. Øverland (KD), Erling H. Dietrichson (KD), Hanne Pernille Gulbrandsen (KD), Kjetil Bordvik (HOD), Bernd O. Ewald (NHD) og Elisabeth Steenstrup(KD). Takk til alle eksterne aktører fra universiteter, høyskoler, forskningsinstitutter, helseforetak, kommersialiseringsaktører, virkemiddelapparat, organisasjoner og næringsliv som har gitt innspill. Styringsgruppa for prosjektet har bestått av Morten Størseth (KD), Bente Lie (KD) og Bjørn Kjellemo (NHD). 2

8 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Sammendrag Mandat og organisering av arbeidet Begrepsavklaringer Bakgrunn Forsknings- og innovasjonspolitiske mål Rettslige rammer Kommersialiseringsaktører EUs anbefalinger Reglene for deltagelse i 7RP OECDs retningslinjer Lukket vs. åpen innovasjon Vilkår knyttet til offentlig finansiert forskning Universitets- og høyskolesektoren Forskningsinstitutter Regionale helseforetak Virkemiddelapparatet Regionale forskningsfond Ekstern dialog i arbeidsprosessen Dialogmøter og skriftlige innspill Erfaringer fra andre land Vurdering av behovet for nasjonale prinsipper Kommersialisering Publisering Videre forskning Fordeling av immaterielle rettigheter Internasjonalt samarbeid Kompetanseheving Prosjektgruppa anbefaler Innhold og utforming av nasjonale prinsipper Kommersialisering og annen utnyttelse Beskyttelse Publisering Videre forskning Regulering av eierskap Andre forhold Prosjektgruppa anbefaler Kompetansehevingstiltak Prosjektgruppa anbefaler Veien videre Vedlegg

9 1. SAMMENDRAG I St.meld. nr. 30 ( ) Klima for forskning (forskningsmeldingen) og St.meld. nr. 7 ( ) Et nyskapende og bærekraftig Norge (innovasjonsmeldingen) har regjeringen signalisert at det skal settes i gang arbeid for vurdere behovet for å utforme nasjonale prinsipper for håndtering av rettigheter til immaterielle verdier basert på offentlig 1 støttet forskning. Hensikten med arbeidet er å vurdere om nasjonale prinsipper kan bidra til at forskningen kommer til nytte i samfunnet gjennom kommersialisering eller annen utnyttelse av forskningsresultater. En prosjektgruppe bestående av representanter fra Kunnskapsdepartementet, Næringsog handelsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet har, i dialog med forskningssektoren og næringslivet, vurdert om det er behov for slike nasjonale prinsipper. Prosjektet har vært avgrenset mot rene opphavsrettslige problemstillinger. Nasjonale prinsipper kan være av ulik karakter. De kan være bindende eller ikkebindende. Bindende prinsipper kan for eksempel utrykkes i form av lover eller forskrifter, mens ikke-bindende prinsipper kan utformes som veiledninger, avtalemaler og/eller elektroniske verktøysett. Graden av statlig finansiering, type prosjekt og prosjektdeltakere kan ha betydning for utformingen av og innholdet i prinsippene. Immaterielle verdier og rettigheter er et omfattende fagområde som krever særskilt kunnskap. Dialogen med eksterne aktører har vist at det er interessemotsetninger mellom aktører fra ulike sektorer og ulikt syn på problemstillinger knyttet til immaterielle rettigheter også innenfor samme sektor. En vurdering av behovet for nasjonale prinsipper må sees i lys av forsknings- og innovasjonspolitiske mål, eksisterende rettslige rammer, relevante nasjonale virkemidler, vilkår knyttet til offentlig finansiert forskning, samt internasjonale anbefalinger og retningslinjer på området. Disse forholdene er derfor omtalt i denne rapporten for å gi et bakteppe for selve vurderingene prosjektgruppa har foretatt. Prosjektgruppa anbefaler Utviklingen de siste årene viser en økning i rapporterte kommersialiseringsaktiviteter innenfor universitets- og høyskolesektoren. Dette indikerer at kravene om kommersialisering og insentivene for å oppnå dette har hatt en positiv effekt. Det kan likevel være grunn til å vurdere nasjonale prinsipper for ytterligere å styrke utviklingen og stimulere til økte kommersialiseringsaktiviteter og bedre og mer effektiv forvaltning av immaterielle verdier og for å følge opp EUs anbefalinger. På bakgrunn av vurderingene som er gjort i kapittel 7, er prosjektgruppa kommet fram til at de positive virkningene av å ha nasjonale prinsipper for håndtering av immaterielle verdier er større enn de negative. Anbefalingene er i tråd med de hensyn som er vektlagt i forskningsmeldingen slik som kommersialisering, publisering, videre forskning, rettferdig fordeling av rettigheter og andre samfunnshensyn. 1 I mandatet er dette avgrenset til statlig støttet forskning. 4

10 Forhold som taler for nasjonale prinsipper: Nasjonale prinsipper kan bidra til økt utnyttelse og kommersialisering av resultater fra statlig finansiert forskning, men prosjektgruppa har ikke noe empirisk grunnlag for å kunne hevde dette. Kommersialisering bør ikke kun fokusere på etablering av nye bedrifter. Det er grunn til å vurdere hvorvidt stimulering til økt bruk av lisensieringer og utviklingen av institusjonsinterne lisensieringsstrategier bør være en del av en nasjonal policy for håndtering av immaterielle rettigheter. Manglende lovfesting av rett og plikt til publisering utenfor universitets- og høyskolesektoren kan tale for å utarbeide nasjonale prinsipper som regulerer dette. Det kan videre være grunn til å drøfte om det kan forekomme tilfeller der det er akseptabelt å hemmeligholde (deler av) resultatene fra statlig finansiert forskning utenfor universitets- og høyskolesektoren i lengre tid eller på varig basis. Forskningsinstitusjonene kan ha behov for å beholde retten til å utnytte forskningsresultater til videre forskning. Dette kan tale for å innføre nasjonale prinsipper på området. Nasjonale prinsipper kan avklare grunnlaget for et forskingssamarbeid mellom næringsliv og forskningsinstitusjoner gjennom en mer ensartet praksis og dermed gjøre avtaleforhandlingene mer forutsigbare. Dette kan igjen bidra til å lette avtaleforhandlingene og føre til at det inngås flere samarbeidsavtaler mellom næringsliv og forskningsinstitusjoner, som igjen kan føre til økt kommersialisering. Det kan være en fordel for norske deltakere i internasjonale prosjekter å ha nasjonale prinsipper som et utgangspunkt for forhandlinger. Utforming av nasjonale prinsipper Når det gjelder utformingen kan enkelte grunnprinsipper være bindende, mens andre prinsipper kan være av mer retningsgivende karakter. Videre kan det innføres enhetlige vilkår i tildelingsbrev og i andre beslutninger om forskningsstøtte og det kan fokuseres på dette i styringsdialogen med statlige mottakere av forskningsmidler. Det som er avgjørende, uavhengig av form, er at prinsippene gis en slik utforming og status at de gir nytte i praksis. Dersom det utarbeides nasjonale prinsipper, bør virkningene av disse evalueres i etterkant. Innhold i nasjonale prinsipper Innholdet i nasjonale prinsipper kan deles i generelle prinsipper som gjelder for alle typer forskningsprosjekter og prinsipper om fordeling av rettigheter som kun gjelder for samarbeidsprosjekter. På bakgrunn av vurderingene som er gjort i kapittel 8, er prosjektgruppa kommet fram til at nasjonale prinsipper bør være tydelige samtidig som 5

11 de må ta høyde for at det er ulike behov og praksis i ulike sektorer. Nasjonale prinsipper kan omhandle følgende: Krav om kommersialisering og utnyttelse av forskningsresultater. Krav om nødvendig og hensiktsmessig beskyttelse av forskningsresultater. Publisering av forskningsresultater. Hvorvidt og i hvilken utstrekning det kan være akseptabelt å hemmeligholde (deler av) forskningsresultater i lengre tid eller på varig basis. I hvilken grad forskningsinstitusjonene skal ha rett til videre forskning utover det som følger av patentloven. Krav om at partene i samarbeidsprosjekter inngår avtaler om rettigheter til resultatene før prosjektene igangsettes, herunder i hvilke tilfeller det generelt sett vil være rimelig at næringsaktørene i prosjektet får overta eierskapet til resultatene og når eierskapet bør bli liggende i forskningsinstitusjonen og evt. eierskap til resultater generert av nærings-phd. Kompetansehevingstiltak Prosjektgruppas arbeid har vist at det er behov for kompetansehevningstiltak for å bidra til økt informasjonsutveksling, samt læring og profesjonalisering av forskningsinstitusjonenes og bedriftenes håndtering av immaterielle verdier. På bakgrunn av vurderingene som er gjort i kapittel 9, er prosjektgruppa kommet fra til at det bør satses på kompetansehevingstiltak, gjerne som en del av utarbeidelsen av nasjonale prinsipper. Dette arbeidet bør ta utgangspunkt i Tiltaksplan for økt kompetanse i industrielle rettigheter. Det bør etableres arenaer for erfaringsutveksling og nettverksbygging mellom aktørene både på tvers av og innenfor de ulike sektorene. Videre bør det etableres tiltak som rettes mot å skape felles møteplasser for alle aktører, f.eks. ved en årlig konferanse. Opplæringstiltak i form av kurs og informasjonsvirksomhet bør også iverksettes, og det bør vurderes hvilken rolle Patentstyret kan ta i dette arbeidet. Videre arbeid Når det gjelder selve utarbeidelsen av nasjonale prinsipper for håndtering av rettigheter til immaterielle verdier bør dette utføres av en ekstern arbeidsgruppe bestående av representanter fra forskningssektoren, næringslivet og virkemiddelapparat. 6

12 2. MANDAT OG ORGANISERING AV ARBEIDET I henhold til mandatet har prosjektgruppas arbeid vært tredelt (vedlegg 1): 1. Vurdere behovet for å utforme nasjonale prinsipper for håndtering av rettigheter til immaterielle verdier som har fremkommet ved statlige bevilgninger/tilskudd til forskning, uavhengig av hvordan og til hvem støtten er kanalisert. 2. Dersom prosjektgruppa kommer fram til at det er behov for, eller hensiktsmessig med nasjonale prinsipper, skal forslag til innholdet i slike prinsipper formuleres. Det skal vurderes hvorvidt eventuelle prinsipper kan uttrykkes i form av et sett med standardkontrakter, en mer generell veileder og/eller andre konkrete hjelpemidler. 3. Gi forslag som kan bidra til økt informasjonsutveksling, læring og profesjonalisering av forskningsinstitusjonenes håndtering av immaterielle verdier, slik at de fremstår som profesjonelle partnere for næringslivet og styrket ved deltagelse i de store europeiske forskningsplattformene. Prosjektgruppa skal i sitt arbeid: Gjøre seg nytte av arbeid i internasjonale organisasjoner som EU og OECD og skaffe seg en oversikt over beste praksis i andre land. Ta utgangspunkt i eksisterende retningslinjer og kontraktsmaler i relevante norske og internasjonale institusjoner. Involvere relevante norske miljøer og få hørt og utdypet/begrunnet deres standpunkter. Herunder vurdere å organisere en samling/konferanse hvor et bredt utvalg av representanter fra interesserte institusjoner, miljøer og bedrifter bringes sammen for å diskutere temaet. Bidra, i den grad det er relevant innenfor prosjektets mandat, til det arbeidet som pågår i EU-ERAC 2 Working Group on Knowledge Transfer. Referansegruppa som er etablert for det arbeidet bør benyttes. Prosjektgruppa har vært ledet av Kunnskapsdepartementet (KD), der prosjektleder har vært innleid fra Norges forskningsråd. Øvrige deltagere i prosjektet har vært KD, Nærings- og handelsdepartementet (NHD) og Helse- og omsorgsdepartementet (HOD). Prosjektets styringsgruppe har bestått av representanter fra KD og NHD. Prosjektet har vært gjennomført i løpet av fem måneder i 2010/ ERAC - European Research Area Committee, tidligere CREST 7

13 3. BEGREPSAVKLARINGER Immaterielle verdier og rettigheter Begrepet immaterielle verdier omhandler eiendeler som ikke er av fysisk substans og som i en virksomhet vanligvis er et resultat av medarbeiderens kunnskap. På engelsk snakker man gjerne om intellectual property (IP). Den samme forkortelsen brukes på norsk. Immaterielle verdier blir også kalt intellektuell kapital og kan deles inn i humankapital, strukturkapital og relasjonskapital. Immaterielle verdier kan formidles fritt ved publikasjoner og/eller eies ved å sikre immaterielle rettigheter. Både for personene og virksomhetene som står bak nye oppfinnelser og for norsk økonomi er det viktig at verdifulle immaterielle verdier ikke urettmessig utnyttes av andre. Et bevisst forhold til beskyttelse og utnyttelse av oppfinnelser krever derfor kompetanse om håndtering av immaterielle verdier. Immaterialrett er et rettsområde som befatter seg med rettigheter av ikke-materiell art, som for eksempel patent, design, varemerke, og opphavsrett. På engelsk brukes begrepet intellectual property rights (IPR). Den samme forkortelsen brukes gjerne på norsk. Nasjonale prinsipper Nasjonale prinsipper kan være bindende eller ikke-bindende. Bindende prinsipper kan for eksempel utrykkes i form av lover eller forskrifter, mens ikke-bindende prinsipper kan utformes som veiledninger, avtalemaler og/eller elektroniske verktøysett (jf. Lambert Tool Kit omtalt i kap. 6.2). Prinsippene kan også variere utfra graden av offentlig finansiering, type prosjekt og prosjektdeltakere. 8

14 I rapporten brukes begrepet nasjonale prinsipper uten tanke på om prinsippene er bindende eller ikke og uavhengig av utforming. Selve vurderingen av hvordan nasjonale prinsipper bør utformes og i hvilken grad de bør være bindende eller ikke finnes i kap. 9. Kommersialisering Begrepet kommersialisering innebærer å bearbeide en forskningsbasert idé til et produkt, en produksjonsmetode eller en tjeneste som kan selges i markedet. Kommersialisering er altså en prosess som starter med et forskningsresultat og som ender opp i et produkt, en produksjonsmetode eller en tjeneste som noen er villige til å betale for. Dette er ofte en langsiktig og mangslungen prosess, og tiden og ressursene det krever varierer både mellom sektorer og mellom fagområder innenfor samme sektor. Man kan visualisere fasene i en typisk kommersialiseringsprosess med utgangspunkt i resultater fra forskning på et universitet: Prosjektgruppa er klar over at det i virkeligheten er overlapp i fasene og prosessene, og at en prosjektidé kan bevege seg frem og tilbake mellom ulike faser før et produkt blir lansert i markedet. Utvikling av kommersialiseringsprosjekter innbefatter bl.a. bedriftsetableringer, lisensiering til en eksisterende virksomhet eller salg av teknologi. Håndtering av immaterielle rettigheter, som for eksempel vedlikehold, forsvaring og utnyttelse av patenter, spiller her en sentral rolle. Utnyttelse av forskningsresultater kan også komme samfunnet til gode gjennom forbedringer og videre forskning, undervisning og videreutvikling av det offentlige tjenestetilbudet. Et eksempel på dette er forbedringer av diagnosemetoder, legemidler, medisinsk utstyr eller behandlingsmetoder som gir befolkningen et bedre helsetilbud. 4. BAKGRUNN I St.meld. nr. 30 ( ) Klima for forskning (forskningsmeldingen) og St.meld. nr. 7 ( ) Et nyskapende og bærekraftig Norge (innovasjonsmeldingen) har regjeringen signalisert at det skal settes i gang arbeid for å vurdere behovet for å 9

15 utforme nasjonale prinsipper for håndtering av rettigheter til immaterielle verdier basert på offentlig støttet forskning. Dette kapittelet tar for seg bakgrunn og status for arbeidet. Først av alt må en vurdering av behovet for nasjonale prinsipper sees i lys av forsknings- og innovasjonspolitiske mål. Videre er det en del rettslige rammer som sier noe om hvilket handlingsrom man har. De mest sentrale nasjonale virkemidlene, EUs anbefalinger og OECDs retningslinjer gir også et viktig bakteppe i denne sammenheng. 4.1 Forsknings- og innovasjonspolitiske mål En vurdering av behovet for nasjonale prinsipper om håndtering av rettigheter til immaterielle verdier må ta utgangspunkt i forsknings- og innovasjonspolitiske målsetninger. Både i forskningsmeldingen og innovasjonsmeldingen slås det fast at regjeringen har forventninger til at forsknings- og utdanningsinstitusjonene arbeider aktivt for at forskningsresultater skal komme til nytte i samfunnet, enten det er i form av næringsutvikling eller bedre offentlige tjenester. I forskningsmeldingen er målet om at norsk forskning skal bidra til effektiv utnyttelse av forskningsresultater og forskningsressurser utrykt som ett av ni hovedmål. Videre er det et delmål at kommersialisering fra norske universiteter og høyskoler, helseforetak og forskningsinstitutter minst skal være på nivå med sammenlignbare land. Vurderingen av behovet for å utforme nasjonale prinsipper for håndtering av immaterielle rettigheter er ett av tiltakene som skal legge til rette for at forskningen kommer til nytte i samfunnet gjennom kommersialisering. Sentrale hensyn i dette arbeidet, som er nedfelt i forskningsmeldingen (kap. 12.5), er at: de offentlige aktørene har en praksis som legger til rette for mest mulig hensiktsmessig utnyttelse av rettigheter, enten det skjer i regi av institusjonen selv eller med samarbeidspartnere fordelingen av rettigheter mellom involverte aktører gjenspeiler partenes respektive bidrag og innsats på en rettferdig måte kontroll over og fordeling av rettigheter mellom parter skjer på en slik måte at både hensyn til: a) videre forskning og publisering, b) innovasjon og kommersiell utnyttelse og c) andre samfunnshensyn blir varetatt i størst mulig grad. det skal være så attraktivt for norske bedrifter å samarbeide med offentlig finansierte forskningsinstitusjoner at mange samarbeidsprosjekter blir igangsatt. Et annet hovedmål er at norsk forskningspolitikk skal bidra til høy grad av internasjonalisering av forskningen. Internasjonalt samarbeid er viktig for å fremme forskningskvalitet og kompetanseutveksling. Dette innebærer at norske aktører vil 10

16 samarbeide med partnere som er underlagt andre regler enn de norske på immaterialrettsområdet. Innovasjonsmeldingen framhever forskning som en avgjørende faktor for innovasjon og verdiskaping i samfunnet. Meldingen omfatter tiltak for økt forskning i næringslivet og bedre samspill mellom næringsliv og forsknings- og utdanningsinstitusjoner. Slikt samarbeid gjør det nødvendig for partene å forhandle om eierskap til immaterielle rettigheter. 4.2 Rettslige rammer Immaterialrettslige spørsmål reguleres i flere ulike regelsett og er i stor grad bygget på internasjonale konvensjoner. Sentrale lovbestemmelser finner man i patentloven og åndsverkloven 3. Patentloven gir oppfinneren en rett til å få patent på en oppfinnelse og dermed oppnå enerett til å utnytte oppfinnelsen i nærings- eller driftsøyemed. Patent forutsetter at oppfinnelsen er ny, dvs. at teknologien ikke allerede er allment tilgjengelig når det søkes om patent. Publisering før patentsøknaden er kommet inn til Patentstyret kan dermed hindre patentering, jf. patentloven 2. Publisering kan etter patentloven imidlertid fritt skje umiddelbart etter at patentsøknad er kommet inn, uten å hindre en eventuell fremtidig kommersialisering av patentet. Tilsvarende regler gjelder også i andre land. Videre er det spesielt fastsatt at utnyttelse som ikke skjer i nærings- eller driftsøyemed ikke er underlagt eneretten. Det innebærer blant annet at det er anledning til å forske videre på oppfinnelsen og det underlaget som dannet grunnlaget for oppfinnelsen. Dersom slik videre forskning fører til nye oppfinnelser eller metoder som er avhengig av den opprinnelige oppfinnelsen for å utnyttes, vil kommersialisering av disse resultatene forutsette tillatelse fra rettighetshaver til den opprinnelige oppfinnelsen. I motsetning til patentloven der rettigheter oppstår ved registrering av patent, oppstår rettigheten til et åndsverk i det øyeblikket det er skapt. Åndsverkloven bygger på et hovedprinsipp om at opphavsmannen alltid skal ha den heder og ære som følger av det åndsverket han har frembrakt, men slik at retten til kommersiell utnyttelse kan overdras til andre. Hovedprinsippet er at det er eksemplarfremstilling av verket som er forbudt, men at andre fritt kan benytte det immaterielle innholdet i verket for eksempel i sin egen forskning, under forutsetning av at opphavsmannen blir skikkelig angitt. Videre er det lagt til grunn som en hovedregel at arbeidsgiveren vinner den rett over åndsverket som er nødvendig og rimelig hvis arbeidsavtalen skal kunne nå sitt formål, men heller ikke mer. Hvor langt denne retten for arbeidsgiver strekker seg i universitets- og høyskolesektoren (UH-sektoren) er ikke avklart. 3 Design, kretsmønstre, planteforedling og varemerker kan ha stor kommersiell verdi og er regulert i egne lover som bygger på internasjonale forpliktelser. Disse reglene omtales ikke nærmere i denne rapporten. 11

17 Felles for immaterialretten er at det ikke er noe lovmessig til hinder for at opphavsmannen frivillig overdrar retten til økonomisk utnyttelse til arbeidsgiver eller andre som ønsker å kommersialisere. Kunnskapsinnholdet kan imidlertid benyttes av enhver til forskning og annen ikke-kommersiell virksomhet, på visse vilkår. Know-how og teknologi som ikke er patenterbar, er av de immaterielle verdier som ikke nyter rettslig vern etter lovverket 4. Konkurrerende kommersielle aktører kan få kunnskap om slike immaterielle verdier dersom for eksempel en forsker benytter publiseringsretten sin (se nedenfor), eller i medhold av offentlighetsloven hvis det ikke gjelder taushetsbelagte opplysninger som er unntatt etter forvaltningslovens 13. Det kan da være mindre interessant å utvikle denne ideen til et kommersielt produkt. Sentrale lovendringer de siste år Som oppfølging av St. meld. nr. 39 ( ) Forskning ved et tidsskille, oppnevnte regjeringen i januar 2000 et utvalg ledet av professor Jan F. Bernt. Utvalgets mandat var å utrede nødvendige endringer i lov- og regelverk for å få til økt kommersialisering av forskningsresultater ved universiteter og høyskoler. Utvalget skulle redegjøre for systemet for kommersialisering, vurdere om det burde foretas endringer i lov- og regelverk og peke på mulige konsekvenser av forslagene. Utvalget leverte sin utredning NOU 2001:11 Fra innsikt til industri i mars Utredningen var utgangspunktet for to lovendringer som ble iverksatt fra Den ene var endringer i arbeidstakeroppfinnelsesloven om opphevelse av det såkalte lærerunntaket, jf. Ot.prp. nr. 67 ( ) og den andre var endringen i universitetsog høyskoleloven, jf. Ot.prp. nr. 40 ( ). Dette skulle gi større insentiver og muligheter for institusjonene til å kommersialisere forskningsresultater. Den første lovendringen som ble vedtatt var opphevelsen av det såkalte lærerunntaket i arbeidstakeroppfinnelsesloven 4. Bestemmelsen lyder nå: Har en arbeidstaker som har forsknings- eller oppfinnervirksomhet som sine vesentligste arbeidsoppgaver, nådd fram til en oppfinnelse ved utførelsen av disse oppgaver eller utgjør en oppfinnelse resultat av en nærmere angitt oppgave som en arbeidstaker er blitt pålagt i sin tjeneste, kan arbeidsgiveren kreve retten til oppfinnelsen helt eller delvis overført til seg, dersom utnyttelsen av oppfinnelsen faller innenfor bedriftens virksomhetsområde. Denne endringen ga universiteter og høyskoler anledning til å få overført rettighetene til næringsmessig utnyttelse av forskningsresultater fra sine ansatte forskere. Dette medførte at forskerne i større grad ble likestilt med arbeidstakere i andre virksomheter. Hensikten var å øke den næringsmessige utnyttelse av de oppfinnelser som har sitt utspring i forskning ved universiteter og høyskoler, uten at dette truer institusjonenes tradisjonelle hovedoppgaver som er forskning, høyere utdanning og formidling. 4 Know-how som er bedriftshemmeligheter eller er av teknisk karakter har imidlertid et visst vern mot illojal bruk etter markedsføringsloven 28 og

18 Arbeidstakeroppfinnelsesloven 6, 3. ledd fikk samtidig et forbehold om at lærere og vitenskapelige ansatte ved universiteter og høyskoler har rett til å publisere oppfinnelsen, med mindre tredjeparts rett er til hinder. Samarbeidsparter som har behov for hemmelighold for å kunne kommersialisere, f.eks. av know-how eller fordi man ønsker å ta ut patent, er derfor nødt til å sikre seg dette allerede når samarbeidet inngås. I EU-prosjekter, prosjekter finansiert av Forskningsrådet og samarbeidsprosjekter med næringslivet, stilles det normalt krav om kommersialisering av resultatene. Forskernes publiseringsrett kan komme i konflikt med et slikt krav dersom publiseringen for eksempel er til hinder for patentering. Dette kan innebære at de personene som ønsker å delta i prosjektet må godta færre personlige rettigheter enn ellers. Enkelte UHinstitusjoner har løst dette i arbeidsavtaler der arbeidstaker for det enkelte tilfellet eller generelt fraskriver seg særrettigheter som hindrer hensiktsmessig kommersialisering. En sentral bestemmelse om publisering finnes i universitets- og høyskoleloven, jf. 1-5, 6. ledd. Bestemmelsen lyder: Universiteter og høyskoler skal sørge for åpenhet om resultater fra forskning eller faglig eller kunstnerisk utviklingsarbeid. Den som er ansatt i stilling som nevnt i femte ledd [stilling hvor forskning eller faglig eller kunstnerisk utviklingsarbeid inngår] har rett til å offentliggjøre sine resultater og skal sørge for at slik offentliggjøring skjer. Det relevante forskningsgrunnlaget skal stilles til rådighet i overensstemmelse med god skikk på vedkommende fagområde. Styret kan samtykke til utsatt offentliggjøring når legitime hensyn tilsier det. Det kan ikke avtales eller fastsettes varige begrensninger i retten til å offentliggjøre resultater utover det som følger av lov eller i medhold av lov. Bestemmelsen gjelder både universiteter og høyskoler. Merk at varig hemmelighold, f.eks. ut fra økonomiske hensyn, ikke lenger er mulig etter innføring av denne bestemmelsen, jf. Ot.prp. nr. 67 ( ) og Innst. O. nr. 4 ( ). Lovendringen bygger bl.a. på NOU 2006:19 Akademisk frihet. Et overordnet mål med de nevnte lovendringene var å styrke kunnskapsoverføringen mellom institusjonene og næringslivet og å etablere systemer som gir samfunnet som helhet større nytte av virksomheten ved universiteter og høyskoler. I den forbindelse ble det understreket at det er av stor betydning for hvorvidt dette skal lykkes, at institusjonene er engasjert i kommersialiseringsprosessen og at de juridiske og organisatoriske rammebetingelser legges til rette for et slikt engasjement. Institusjonenes ansvar på dette området ble også tydeliggjort ved justeringer i universitets- og høyskoleloven i 2002, og videreført i Disse endringene ga institusjonene et større ansvar for anvendelse og kommersialisering av forskningsresultater, se f.eks. universitets- og høyskoleloven 1-3 bokstav d) og e) om bl.a. institusjonenes plikt til å bidra til innovasjon og verdiskapning: 13

19 Universiteter og høyskoler skal arbeide for å fremme lovens formål ved å: [ ] d)bidra til å spre og formidle resultater fra forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid. e)bidra til innovasjon og verdiskapning basert på resultater fra forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid. Også forskning på humant biologisk materiale har vært gjenstand for lovregulering de siste årene. Bestemmelser om dette finnes blant annet i biobankloven og helseforskningsloven, som ble vedtatt i henholdsvis 2003 og Lovgivningen inneholder forbud mot kommersiell utnytting av humant biologisk materiale som celler og vev og av ubearbeidede helseopplysninger. Forbudet omfatter også biobankmateriale. Dette fremgår av transplantasjonsloven 10 a og helseforskningsloven 8. Det er imidlertid ikke helt klart hva disse forbudene betyr for næringsutvikling og kommersiell utnyttelse av biobankmateriale. Forskningsrådet har gjennom to rapporter utredet hvordan humane biobanker bør utvikles som ressurs for medisinsk forskning og næringsutvikling 5. Rapporten om potensial for kommersiell utnyttelse av humane biobanker diskuterer og problematiserer hvordan forbudet mot kommersialisering av blant annet biobankvirksomhet er å forstå. Det er på nåværende tidspunkt ikke klart hvor stort handlingsrom det er med hensyn til kommersiell utnyttelse av humant biologisk materiale. Det er begrensede muligheter for patentering av biologisk materiale og det er lite rettspraksis på området. Allikevel ble det i norsk rett slått fast av Patentstyret i 1998 at en naturlig forekommende mikroorganisme, var å anse som en oppfinnelse, ikke en oppdagelse. I dag følger den samme rettsoppfatning av artikkel 3 nr. 2 i patentdirektivet fra EU (direktiv 98/44/EF), og direktivets artikkel 5 nr. 2 slår særskilt fast at isolerte gener fra mennesker ikke er utelukket fra patentering. Disse direktivbestemmelsene er innlemmet i den norske patentloven, 1, 3. ledd og 1a, 2. ledd. Ved direktivgjennomføringen la norske myndigheter til grunn at isolert naturlig forekommende DNA-materiale kan patenteres hvis patenterbarhetsvilkårene for øvrig er oppfylt. Handlingsrom Gjeldende lover setter klare rammer for hvilke nasjonale prinsipper som kan utarbeides uten lovendring, men det er også andre styrende dokumenter som setter begrensninger for hvilke nasjonale prinsipper som kan utformes. For det første krever bevilgningsreglementet og regelverket for økonomiforvaltningen i staten at bevilgninger blir benyttet i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetning. Den statsråd som har bevilgningen på sitt budsjett, har i siste instans ansvaret for at bevilgningen blir benyttet i samsvar med formålet. Videre må de vilkår som stilles tilskuddsmottaker holdes innenfor andre rammebetingelser, slik som internasjonale konvensjoner og allmenne prinsipper om forskningens frihet. 5 Gode biobanker bedre helse (2008) og Potensial for kommersiell utnyttelse av humane biobanker (2009) 14

20 En annen begrensning ligger i reglene om offentlig støtte i EØS-avtalen, og eventuelle nasjonale prinsipper for håndtering av immaterielle rettigheter må ta høyde for disse. Retningslinjene er nokså detaljerte, og skiller mellom bedriftsstøtte og støtte som gis til institusjoner som har forskning og utdanning som formål. Også konkurransereglene har betydning for kommersialisering. Forbudet mot samordnet opptreden kan gjøre at man ikke kan innføre nasjonale prinsipper som hindrer konkurransen. 4.3 Kommersialiseringsaktører Forskningsmiljøene er knyttet opp til såkalte kommersialiseringsaktører (KAer). Dette kan være alt fra forskningsparker og inkubatormiljøer til teknologioverføringssentre 6 (TTOene) ved universitetene. De viktigste KAene i vår sammenheng er TTOene ved universitetene. Etableringen av egne kommersialiseringsenheter i form av teknologioverføringskontorer ved universitetene kom først og fremst i stand for å følge opp det tydeligere ansvaret universiteter og høyskoler har fått for kommersialisering av forskningsresultater. Regionale helseforetak og forskningsinstitutter har også etablert egne eller knyttet seg til TTOer. Universitet i Oslo og Helse Sør-Øst RHF (regionalt helseforetak) har fusjonert sine TTOer til Inven2. TTOene har to hovedoppgaver: For det første skal de bidra til å spre informasjon og til å endre holdninger i fagenhetene ved universitetene. Dette gjelder blant annet mulighetene for å arbeide med kommersialisering ved siden av en universitetsstilling, og hvordan patentering og vitenskapelig publisering kan kombineres. For det andre hjelper TTOene forskere med kommersielle ideer til å ta ideene noen skritt nærmere markedet. Assistanse til patentering, lisensiering, teknologi- og markedsvurdering, bedriftsetablering og kapitalinnhenting er viktige aktiviteter. Arbeidet i TTOene finansieres hovedsakelig av Forskningsrådets FORNY-program 7, av KD gjennom grunnbevilgninger til lærerstedene og gjennom inntekter basert på transaksjoner med eiere og andre brukere av TTOenes tjenester. Inntektene fra arbeidet med kommersialisering er foreløpig meget beskjedne, men enhetene er unge, og kommersialisering av forskning skjer gjennom langsiktige prosjekter. Det er imidlertid ikke et mål at kommersialisering skal bli en stor inntektskilde for universitetene og høyskolene. Det foreligger lite statistikk om kommersialisering av forskningsresultater fra universiteter og høyskoler som går mer enn noen få år tilbake i tid. Dette henger 6 Det engelske begrepet Technology Transfer Office (TTO) brukes vanligvis om disse. 7 FORNY-programmet er det viktigste offentlige virkemiddelet for å fremme verdiskaping gjennom kommersialisering av resultater fra offentlig finansiert forskning. Programmet gir støtte til kommersialisering ved universiteter, høyskoler, helseforetak og institutter og har ingen begrensinger knyttet til fag- eller næringsområder. Programmet utløp i 2010 og et nytt FORNY-program er operativt fra og med 1. januar

21 sammen med at kommersialisering som satsingsområde er forholdsvis nytt, og det har vært få krav til rapportering knyttet til området. KD har imidlertid bedt institusjonene å rapportere på antall forretningsideer, lisensieringer, patenter og etablerte foretak. Omfanget av innmeldte forretningsideer, patenter, lisensieringskontrakter og etableringen av nye foretak er en god indikator for hvilken plass kommersialiseringsaktiviteter har ved disse institusjonene. I perioden har kommersialisering i UH-sektoren hatt en positiv utvikling (vedlegg 2). Når det gjelder innmeldte forretningsideer har det vært en betydelig økning i løpet av perioden. Det viser at dette er aktiviteter som intensiveres, men det er verdt å merke seg at det er store variasjoner mellom institusjonene. Antall patenter og lisensieringsavtaler økte betraktelig mellom 2007 og 2008, mens tallene for 2009 ligger omtrent på samme nivå som i Ser man enda lenger tilbake så er det tydelig at bevisstheten om og aktivitetene rundt kommersialisering, patentering og håndtering av immaterielle verdier har økt de siste årene. Til tross for den positive utviklingen, er ikke de norske aktørene helt på nivå med universiteter fra andre europeiske land og USA EUs anbefalinger Et viktig bakteppe for norsk kunnskapsoverførings- og IPR-politikk er det arbeidet på feltet som gjøres i EU. I sitt forsøk på å tette innovasjonsgapet, spesielt det antatt uutnyttede potensialet for å kommersialisere og samfunnsmessiggjøre forskningsresultater, har Kommisjonen lansert en rekke initiativ, som de forventer at medlemsstatene og assosierte stater skal implementere. Håndteringen av immaterielle verdier er en vesentlig del av en slik kunnskapsoverføringspolitikk. I april 2008 lanserte EU-kommisjonen en viktig anbefaling når det gjelder håndtering av immaterielle verdier i kunnskapsoverføringsaktiviteter, samt en praktisk veiledning for universiteter og andre offentlige forskningsinstitusjoner 9. Utgangspunktet for anbefalingen er behovet for bedre utnyttelse av offentlig finansiert forskning til det beste for samfunnet, samt å fremme en effektiv kunnskapsoverføring fra forskningsinstitusjoner til næringslivet. Anbefalingen utgjør en praktisk oppfølging av COM (2007) Målet er at forskningsresultatene skal ut i sirkulasjon og anvendes. Utfordringen er først og fremst at det er forskjellige regler og praksis i de ulike europeiske landene, noe som peker på behovet for bedre koordinering. Det er også ønskelig å identifisere en felles Best Practice som kan bidra til mer og til mer effektiv 8 Rasmussen, E (2009): Discussion note: Commerzialisation of reserach from public research institutions: International examples, Bodø. Diskusjonsnotat i forbindelse med evalueringen av FORNY Commission Recommendation on the management of intellectual property in knowledge transfer activities and Code of Practice for universities and other public research organizations (COM(2008) Improving knowledge transfer between research institutions and industry across Europe: embracing open innovation (COM (2007)182 16

22 kunnskapsoverføring over landegrensene. Code of Practice forsøker å svare på dette ved å kunne bidra til utvikling og forbedring av institusjonenes regler og praksis. Anbefalingen består i hovedsak av: 1. Prinsipper for håndtering av immaterielle verdier ved kunnskapsoverføring (Code of Practice) 2. Retningslinjer for utvikling og oppdatering av nasjonal policy og lovverk for kunnskapsoverføring (medlemsstatene er aktører), i tillegg til et IP-Charterinitiative og retningslinjer for implementering av praksiskodeksen. Identifisering av god praksis på myndighetsnivå i ulike medlems- og assosierte land er et sentralt anliggende. I tillegg representerer anbefalingen prinsipper for håndteringen av en intern IP-policy, prinsipper for kunnskapsoverføring samt prinsipper for forskningssamarbeid og kontraktsforskning. I hovedsak anbefaler EU medlemsstatene å gjennomføre følgende ti punkter: 1. Sikre at alle offentlige forskningsinstitusjoner (Public Research Organisations - PROer) definerer kunnskapsoverføring som en strategisk oppgave. 2. Oppmuntre PROer til å etablere og publisere politikk og prosedyrer for håndtering av immaterielle rettigheter i tråd med prinsippene i Code of Practice (Annex I) 3. Støtte utviklingen av evne og kompetanse til å drive en effektiv kunnskapsoverføring innen de enkelte PROer. Samtidig bør medlemslandene utvikle instrumenter som kan fremme oppmerksomhet og ferdigheter om entreprenørskap, kunnskapsoverføring og immaterielle rettigheter hos studenter, spesielt innenfor naturvitenskap og teknologi 4. Fremme en bred spredning av resultater fra offentlig finansiert kunnskapsutvikling ved å legge til rette for open access til forskningsresultater samtidig som man tar sikte på å sikre de immaterielle rettighetene 5. Samarbeide og ta initiativ til å styrke eierskapsregimet når det gjelder IPR på en slik måte at det bidrar til samarbeid og kunnskapsoverføring over landegrensene 6. Benytte prinsippene i Anbefalingen som et grunnlag for å introdusere eller tilpasse nasjonale retningslinjer og lovgivning når det gjelder håndtering av immaterielle rettigheter og kunnskapsoverføring ved PROer, samt for forskningssamarbeid med tredje land, eller på annen måte å stimulere til kunnskapsoverføring, eller utvikle ny policy eller finansieringsordninger, mens man tar hensyn til statsstøtteregelverk 7. Ta initiativ til en bredest mulig implementering av Code of Practice, enten direkte eller gjennom regler for nasjonale eller regionale finansieringsordninger 8. Sikre en gjensidig, likeverdig og rettferdig behandling av deltakere fra medlemsland og tredje land i internasjonale forskningsprosjekter når det gjelder eierskap og tilgang til immaterielle rettigheter, til gjensidig nytte for alle parter involvert 9. Peke ut en nasjonal kontakt (national contact point) som bl.a. innebærer koordineringen av virkemidler for kunnskapsoverføring mellom PROer og privat sektor, og i samarbeid med tilsvarende kontaktpersoner i andre medlemsland 10. Analysere og dra nytte av god praksis illustrert i Annex II. I tillegg følger et punkt 11 som går på rapporteringen om disse aktivitetene i de enkelte medlemsland til Kommisjonen hvert annet år fra og med 15. juli 2010 (se under). 17

23 Når det gjelder prinsipper for den virksomhetsinterne IP-strategien så er anbefalingene til en slik formulert i Annex I, Code of Practice: Prinsipper for en intern politikk for håndtering av immaterielle rettigheter: 1. Utvikle en IPR policy som en del av en langsiktig strategi og samfunnsoppdrag 2. En slik policy bør inneholde klare regler for ansatte og studenter når det gjelder identifiseringen av forskningsbaserte forretningsideer, eierskap til forskningsresultater, dokumentasjon, håndtering av mulige interessekonflikter og engasjement i tredje parter 3. Stimulere identifikasjonen, utnyttelsen, og dersom aktuelt, beskyttelsen av immaterielle verdier i tråd med strategi og mål i den offentlige forskningsinstitusjon, med tanke på å maksimere sosio-økonomisk nytte. Gjerne differensierte strategier 4. Utvikle relevante insentiver for å sikre at ansatte spiller en aktiv rolle i implementeringen av IPR-policy. Slike insentiver skal ikke kun være av finansiell natur, men bør også stimulere til karriereutvikling ved å legge til grunn kommersialiseringsaktiviteter og kunnskapsoverføring i tillegg til akademiske kriterier i opprykks- og ansettelsesprosesser 5. Vurdere etableringen av porteføljer av immaterielle verdier i en PRO for eksempel på ulike teknologiske områder og, dersom relevant, utviklingen av patent/ip pools som også inkluderer immaterielle verdier i andre offentlige organisasjoner 6. Øke oppmerksomheten og basiskunnskapen om håndtering av immaterielle verdier gjennom kompetanseutviklingstiltak for både studenter og ansatte, og for å sikre at ansatte som er ansvarlig for IPR/kunnskapsoverføring besitter den nødvendige og relevante kompetanse 7. Utvikle og publisere en publiserings- og spredningspolicy for å stimulere en bred spredning av resultater fra forskning og utvikling (for eksempel gjennom open access publisering), samtidig som man må akseptere noen forsinkelser med tanke på publisering, mens beskyttelse av immaterielle verdier prosessueres. Et mål er å holde en slik forsinkelse på et minimum Som en oppfølging av anbefalingen besluttet CREST (nå: ERAC) 16. januar 2009 å etablere en arbeidsgruppe for kunnskapsoverføring. Norge er representert med en delegat fra KD og en varadelegat fra Norges forskningsråd. Norge innehar også rapportørfunksjonen for gruppa. Rapporten fra ERAC Working Group on Knowledge Transfer, som er den første rapporten i henhold til pkt. 11 over, slår fast at en rekke land har etablert nasjonale reguleringer, men at det fremdeles er mange som har gjort altfor lite. På EU-nivå er det store utfordringer med hensyn til effektiv koordinering og implementering. Selv om Norge ikke eksplisitt har referert til EUs anbefaling og Code og Practice, så er Norges praksis i tråd med disse. Slik sett ligger Norge relativt bra an i forhold til mange andre EU-land. 4.5 Reglene for deltagelse i 7RP I EUs 7. rammeprogram (7RP) er det lagt vekt på utstrakt bruk, formidling og overføring av den kunnskap og de resultatene som frembringes av den EU-finansierte forskningen. 18

24 Innenfor rammeprogrammet er det gjort tiltak for å øke næringslivets, politikernes og samfunnets bruk av resultatene. Det er også lagt vekt på sikring av immaterielle rettigheter. Formidling er betraktet som en integrert del av oppgavene under alle temaområder. Utgangspunktet i reglene for 7RP er at den virksomhet som skaper immaterielle verdier under gjennomføringen av prosjektet, i utgangspunktet skal eie rettighetene til disse resultatene. Resultater som partene har oppnådd i fellesskap skal de i utgangspunktet eie i fellesskap. Eierskapet skal avtalereguleres og kan reguleres annerledes. Andre prosjektdeltagere skal få fri tilgang til å bruke resultater som er skapt i prosjekt som de trenger for å utføre sitt eget arbeid i prosjektet. De skal få tilgang til og bruke bakgrunnskunnskap som de trenger for å utføre sitt eget arbeid i prosjektet på rimelige avtalte vilkår. Det er en forutsetning at resultater skal offentliggjøres. Reglene om formidling sikrer at deltagerne, der dette er relevant, beskytter de immaterielle rettigheter som oppstår under utførelsen av et prosjekt, og utnytter og formidler resultatene. Resultatene forutsettes tatt i bruk til videre forskning eller for å utvikle, skape eller markedsføre et produkt eller en prosess. Bestemmelser om deltageres rettigheter og plikter knyttet til tilgang, bruk og formidling av resultater som ikke er fastsatt i forordningen fastsettes i avtalen som inngås mellom deltagerne og EU. Avtalen fastsetter at deltagerne skal forelegge en plan for bruk og formidling av resultatene for Kommisjonen. Deltagerne skal som hovedregel inngå en egen samarbeidsavtale (konsortieavtale) som supplerer EUs regler om formidling, bruk og tilgang til resultater. EU har utarbeidet en avtalemal som tilbys under navnet DESCA OECDs retningslinjer Tilgang til forskningsdata er viktig for åpenhet, læring og styrking av kunnskapens rolle i samfunnet. OECD vedtok i 2007 et sett prinsipper og retningslinjer om tilgang til offentlig finansierte forskningsdata. Disse gjelder data som stammer fra offentlig finansiert aktivitet som har som mål å produsere offentlig tilgjengelig forskning og kunnskap. I forskningsmeldingen slås det fast at Regjeringen ønsker å følge opp OECDs prinsipper og retningslinjer. Å legge til rette for åpen tilgang til offentlig finansierte forskningsdata er ett tiltak som skal bidra til å oppfylle dette målet. Bedre utnyttelse av forskningsdata vil øke etterprøvbarheten og dermed også fremme kvalitet i forskningen. Åpen tilgang til forskningsdata vil også bidra til å gjøre norske forskere og

25 forskningsinstitusjoner attraktive som samarbeidspartnere, og kan dermed være et tiltak som fremmer internasjonalisering av forskningen. Forskningsmeldingen varslet at det skulle oppnevnes et eget utvalg for å gå gjennom spørsmål knyttet til åpen tilgang til offentlig finansierte forskningsdata. KD ga i 2010 Norges forskningsråd i oppdrag å starte arbeidet og være sekretariat for utvalget. Utvalget vil settes ned i 2011 og anbefalinger skal forelegges KD innen utgangen av mars Eventuelle nasjonale prinsipper for håndtering av immaterielle verdier må hensynta dette arbeidet. 4.7 Lukket vs. åpen innovasjon Henry Chesbroughs publiserte i 2003 en artikkel i MIT Sloan Management Review hvor han først omtalte såkalt åpen innovasjon. Rasjonalet i Chesbroughs argumentasjon er at måten vi driver innovasjon på er i ferd med å endres fra såkalte lukkede innovasjonsprosesser til åpne prosesser. Et lukket innovasjonsparadigme er ifølge Chesbrough kjennetegnet av: at dyktige mennesker arbeider i bedriften at avkastninger fra forskningsinvesteringer er avhengig av at bedriften forsker, utvikler og markedsfører alt selv at suksess er avhengig av at bedriften er den første til å bringe produktet til markedet og den første til å kommersialisere innovasjoner at suksess er avhengig av at bedriften er i stand til å utvikle de fleste og beste ideene at bedriften selv skal kontrollere sine immaterielle verdier, slik at konkurrentene ikke kan profitere fra bedriftens ideer. Den åpne innovasjonsmodellen er ifølge Chesborough kjennetegnet av: at ikke alle dyktige mennesker må arbeide i bedriften slik at bedriften må knytte seg opp til eksterne kompetansemiljøer at ekstern FoU kan bidra sentralt til verdiskapingen, intern FoU er til for å matche ekstern kompetanseutvikling (styrke bestillerfunksjonen) at bedriften ikke trenger å utvikle forskningsprosjekter selv for å profitere fra den at det er viktigere å utvikle en egen forretningsmodell enn å være først i markedet. Suksess skapes når man effektivt kan dra nytte av både interne og eksterne ideer at bedriften kan profitere fra andres bruk av egen IP, og at bedriften kan kjøpe/ta i bruk andres immaterielle rettigheter. IP beskyttelse kun når det fremmer egen forretningsmodell. Dette er et viktig bakteppe fordi det skisserer perspektiver på hvordan forholdet mellom forskningsinstitusjoner og næringsaktører kan organiseres. Det er imidlertid 20

26 viktig i å påpeke at dette paradigmeskiftet i tenkningen rundt innovasjon kan være for enkel. Prosjektgruppa vil derfor ta utgangspunkt i at bedrifter fremdeles innoverer på ulike måter, og at både såkalt lukket og åpen innovasjon preger utviklingen. Nasjonale prinsipper om immaterielle rettigheter må ta høyde for at noen ønsker konvensjonell beskyttelse mens andre er åpne for andre løsninger. 5. VILKÅR KNYTTET TIL OFFENTLIG FINANSIERT FORSKNING I henhold til mandatet skal prosjektgruppa vurdere håndtering av rettigheter til immaterielle verdier som er fremkommet ved statlig finansiering forskning uavhengig av hvordan og til hvem støtten er kanalisert. Prosjektgruppa har derfor sett nærmere på hovedformene for statlig finansiering og hvilke vilkår som er knyttet til disse i dag. Statlig finansiering av forskning skjer gjennom ulike kanaler, både gjennom grunn- /basisbevilgninger til universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter, tilskudd til forskning ved helseforetak og mer direkte gjennom prosjektstøtte 12 formidlet av virkemiddelapparatet eller gjennom skatteinsentiver (SkatteFUNN). I tillegg kommer statens bevilgning til regionale forskningsfond og andre bevilgninger til forskning over statsbudsjettet. Det er knyttet vilkår om håndtering av immaterielle verdier til flere av bevilgningene, men disse er ikke utarbeidet som enhetlige retningslinjer. 5.1 Universitets- og høyskolesektoren Statlige universiteter og høyskoler finansieres med rammefinansiering over statsbudsjettet. Institusjonene skal også aktivt søke tilføring av eksterne ressurser, for eksempel gjennom Norges forskningsråd, EU og annen bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet. Det vil normalt være egne vilkår knyttet til slike bidrags- og oppdragsaktiviteter, jf. bl.a. omtalen av reglene for deltakelse i EUs 7RP (kap. 4.5) og Forskningsrådets vilkår (kap. 5.4.) Det er også et mål med større innslag av private gaver til forskning ved statlige universiteter og høyskoler. Institusjonenes virksomhet er regulert i universitets- og høyskoleloven. Den slår fast at institusjonene skal tilby høyere utdanning, utføre forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og bidra til å spre og formidle resultater fra virksomheten, jf. universitets- og høyskoleloven 1-3. Institusjonene skal også bidra til innovasjon og verdiskapning basert på resultater fra forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid. 12 Prosjektstøtte kan være helt eller delvis statlig finansiert. Rene privatfinansierte prosjekter faller utenfor temaet for denne rapporten. 21

27 Det er et mål å styrke kunnskapsoverføringen mellom institusjonene og næringslivet og å etablere systemer som gir samfunnet som helhet større nytte av virksomheten ved universiteter og høyskoler. Institusjonene må derfor være engasjert i kommersialiseringsprosessen og de juridiske og organisatoriske rammebetingelser må legge til rette for et slikt engasjement. Endringen av arbeidstakeroppfinnelsesloven med opphevelse av det såkalte lærerunntaket, jf. Ot.prp. nr. 67 ( ) og universitets- og høyskoleloven understreker institusjonenes ansvar på dette området, jf. Ot.prp. nr. 40 ( ) slik det er omtalt i kap Forskningsinstitutter For de forskningsinstituttene som mottar basisbevilgning i henhold til retningslinjer for statlig basisfinansiering av forskningsinstitutter 13 er det stilt enkelte krav til håndtering av immaterielle verdier. Det er flere krav som må oppfylles for at instituttene skal motta statlig basisfinansiering. De kravene som er mest relevante i vår sammenheng er følgende: Instituttet skal drive forskning på felter som er av interesse for norsk næringsliv, forvaltning eller samfunnsliv. Instituttet må inneha en faglig og vitenskapelig kompetanse som kommer til uttrykk gjennom vitenskapelige publikasjoner i anerkjente publikasjonskanaler, samarbeid med universiteter og høyskoler og deltakelse i internasjonalt forskningssamarbeid. Retningslinjene fastslår også at alle opphavsretter til forskningsresultater finansiert fra basisfinansieringen i utgangspunktet ligger hos vedkommende institutt. Instituttet skal stille resultatene til disposisjon til alle interesserte på ikke-diskriminerende vilkår. Det er ikke stilt krav til kommersialisering av forskningsresultater. 5.3 Regionale helseforetak Forskning ved de regionale helseforetakene finansieres gjennom øremerkete tilskudd til de fire regionale helseforetakene. Tilskudd til forskning skal være et insentiv og økonomisk bidrag for å sikre forskning og oppbygging av forskningskompetanse i helseforetakene. Tilskuddet består av en basisdel og en resultatbasert del. Den resultatbaserte delen av tilskuddet fordeles basert på et glidende gjennomsnitt av forskningsresultater (publiserte artikler og avlagte doktorgrader) i de regionale helseforetakene de siste tre år. Tilskuddet fordeles av samarbeidsorganet mellom det regionale helseforetaket og universitetet/høyskolene. Det er ikke lagt føringer for de regionale helseforetakenes valg av finansieringsmodell for forskning i underliggende helseforetak

28 I tillegg til det statlige øremerkede tilskuddet til forskning, prioriterer alle de regionale helseforetakene ytterligere midler til forskning gjennom basisbevilgningen. De regionale helseforetakene skal hvert år rapportere på måloppnåelse i årlig melding som oversendes HOD. De skal også rapportere på en rekke indikatorer på innovasjon herunder antall oppfinnelser, antall nye og videreførte patenter i kalenderåret, antall inngåtte offentlige forsknings- og utviklingskontrakter (OFU-kontrakter) med mer. Spesialisthelsetjenesten har et lovpålagt ansvar for forskning, og kan betegnes som en separat sektor på linje med UH-sektoren og instituttsektoren. Helseforetakene har et særskilt ansvar for den pasientnære kliniske forskningen. Innenfor helsesektoren er forskning primært et virkemiddel for å sikre ny og oppdatert behandling og helsetjenester. Fokuset er med andre ord på translasjonen av forskningsresultatene til bedre helsetjenester. 5.4 Virkemiddelapparatet Virkemiddelapparatet brukes som en fellesbetegnelse på institusjoner som gjennom forvaltning av ulike offentlige virkemidler, programmer og støttetiltak skal legge til rette for næringsutvikling, forskning og innovasjon over hele landet. To sentrale virkemiddelaktører er Innovasjon Norge og Norges forskningsråd. Innovasjon Norge I Innovasjon Norge bestemmes eierskap og håndtering av immaterielle rettigheter i prosjektene i hovedsak gjennom de kontraktene som inngås om tilskudd eller lån. Det finnes to sett med standardvilkår, et sett for tilskudd og et for lån. Det grunnleggende prinsippet i Innovasjon Norges standardvilkår er at bedriften som søker om støtte eller lån, skal ha eierskap eller bruksrett til immaterielle rettigheter som benyttes av bedriften. I lånevilkårene er det i tillegg krav om at rettighetene er overførbare og at eventuelle avtaler om slike rettigheter har et innhold som Innovasjon Norge kan godta. Norges forskningsråd Bevilgningen til forskning som fordeles gjennom Forskningsrådet utgjør ca 30 % av de totale offentlige bevilgningene til forskning. I 2009 fordelte Forskningsrådet 6,5 mrd kroner til forskningsformål, hvorav 2240 mill kroner til UoH-sektoren, 2569 mill kroner til instituttsektoren og 1105 mill kroner til næringslivet. Det var 5700 prosjekter i gang 14. Forskningsrådet har flere ulike søknadstyper med ulike formål. De viktigste i denne forbindelse er forskerprosjekt, innovasjonsprosjekt i næringslivet og kompetanseprosjekt for næringslivet. 14 Forskningsrådets årsrapport for

29 Formålet med forskerprosjekt er at de skal bidra til vitenskapelig fornyelse og utvikling av fagene og/eller ny kunnskap om relevante problemstillinger i samfunnet, mens formålet med innovasjonsprosjekt i næringslivet er å utløse FoU-aktivitet i næringslivet som spesielt bidrar til innovasjon og bærekraftig verdiskaping. Et kompetanseprosjekt for næringslivet skal på sin side bidra til næringsrettet forskerutdanning og langsiktig kompetanseoppbygging i norske forskningsmiljøer, innenfor faglige temaer med stor betydning for utviklingen av næringslivet i Norge. Forskningsrådet vedtok prinsipper for sin rettighetspolitikk 24. april Målet for rettighetspolitikken er at FoU-prosjekter finansiert helt eller delvis av Forskningsrådet skal ivareta samfunnets interesser og at resultatene i bred forstand skal komme samfunnet til nytte, både gjennom oppbygging og formidling av kunnskap og kommersiell utnyttelse. I prinsippene heter det at arbeidsgiver skal overta eierskapet til resultatene fra sine ansatte og i samarbeidsprosjekter og ved doble tilsettingsforhold skal partene avtale hvordan eiendoms- og utnyttelsesretten skal fordeles og forvaltes. Videre er det et vilkår at prosjektresultatene som hovedregel publiseres så raskt som mulig, men det er åpnet for adgang til varig hemmelighold i helt spesielle tilfeller. Virksomhetene skal vurdere behovet for beskyttelse av prosjektresultater og sørge for å beskytte disse når behovet tilsier det. Dessuten skal prosjektresultatene utnyttes innen rimelig tid. I samarbeidsprosjekter må partene inngå en samarbeidsavtale før avtalen med Forskningsrådet underskrives. Det er stilt enkelte krav til innholdet i denne samarbeidsavtalen angående tilgangsrettigheter til kunnskap partene bringer med seg inn i prosjektet og til prosjektresultater samt bruk av resultatene til videre forskning og undervisning. Det er ikke gitt bindende regler om eierskap til resultatene, men det er åpnet for at Forskningsrådet kan stille spesielle krav til eierskap for bestemte søknadstyper og utlysninger. Prinsippene slår videre fast at forskningsinstitusjonene bør ha rett til å overta eiendoms- eller utnyttelsesretten til de resultater i prosjektet som ligger utenfor de øvrige prosjektdeltakernes forretningsmessige interesser. Rettighetspolitikken er nedfelt i et eget dokument og innarbeidet i Forskningsrådets generelle vilkår for FoU-prosjekter Regionale forskningsfond KD opprettet sju regionale forskningsfond 1. januar 2009 med en fondskapital på 6 mrd. kroner. Disse fondene skal styrke forskning for regional innovasjon og regional utvikling ved å støtte opp under regionens prioriterte innsatsområder og mobilisere til

30 økt FoU-innsats. Innenfor regionens prioriterte områder skal fondene også bidra til langsiktig, grunnleggende kompetansebygging i relevante forskningsmiljøer, og dermed bidra til økt forskningskvalitet og til utvikling av gode og konkurransedyktige forskningsmiljøer i alle fylker. KD har fastsatt retningslinjer som gir rammer for aktiviteten i regionale forskningsfond. Retningslinjenes punkt 7 regulerer rettigheter til forskningsresultater. Her stilles det krav om at forskningsresultater fra FoU-prosjekter som helt eller delvis er finansiert av et regionalt forskningsfond skal ivareta samfunnets beste. Det heter videre at resultatene, i den grad det lar seg gjøre, skal komme samfunnet til nytte, både gjennom oppbygging og formidling av kunnskap og kommersiell utnyttelse. Fondsstyret har som oppgave å bidra til god forvaltning av immaterielle verdier fremkommet av forskning finansiert av offentlige midler. Før støtte kan utbetales må fondsstyret påse at det foreligger skriftlige avtaler mellom prosjektdeltakerne som regulerer krav til publisering og rettigheter til forskningsresultater, herunder fordeling og forvaltning av eiendoms- og utnyttelsesretten og eventuelt økonomisk utbytte av immaterielle rettigheter. Andre finansieringskilder Enkelte forskningsprosjekter finansieres også av det offentlige gjennom bestilling av forskningsoppdrag. For slike prosjekter vil vilkårene knyttet til immaterielle rettigheter være regulert i oppdragsforskningskontrakten. KD har utarbeidet en egen standardkontrakt som oppdragsgiverne er oppfordret til å bruke for slike oppdrag, men dette er et område hvor vilkårene som avtales varierer mye. Dette har vært et aktuelt tema i pressen mens prosjektet har pågått, og standardkontrakten er nå under revisjon EKSTERN DIALOG I ARBEIDSPROSESSEN Som det framgår av mandatet har det vært et mål å ha en åpen prosess i dette arbeidet. I løpet av prosjektperioden ble det derfor arrangert dialogmøter med relevante aktører, i tillegg til at enkelte ble invitert til egne møter i prosjektgruppa. Prosjektgruppa vurderte det ikke som hensiktsmessig å arrangere en egen konferanse om temaet på dette stadiet i prosessen, men ser at dette kan være et aktuelt kompetansehevingstiltak, jf. kap. 9. Gruppa har også skaffet seg en oversikt over praksis og erfaringer fra utvalgte land. Videre har prosjektgruppa sendt ut forespørsler og samlet inn eksisterende retningslinjer og kontraktsmaler fra relevante norske og internasjonale institusjoner. Det var særlig informasjon som viser hvordan virksomheten håndterer IPR-spørsmål internt og i samarbeid med næringslivet som ble etterspurt. Prosjektgruppa har 16 Kunnskapsdepartementet sendte 16. februar 2011 et utkast til ny standardkontrakt for statlig finansierte FoU oppdrag på bred høring. Utkastet inneholder bl.a. bestemmelser om offentliggjøring, videre forskning og kommersialisering. 25

31 imidlertid i liten grad benyttet seg av seg dette materialet siden det er litt for spesifikt for denne delen av prosjektet, men det kan likevel være nyttig i et videre arbeid. 6.1 Dialogmøter og skriftlige innspill Det ble arrangert fire dialogmøter med representanter fra henholdsvis 1) universiteter, høyskoler og TTOer, 2) helsesektoren og forskningsinstitutter, 3) virkemiddelapparatet og 4) relevante organisasjoner (fag- og næringslivsorganisasjoner) og bedrifter i næringslivet. Oversikt over hvilke aktører som deltok på dialogmøtene og/eller har kommet med egne skriftlige innspill finnes i vedlegg 3. Formålet med dialogmøtene var å drøfte aktørenes synspunkter vedrørende behovet for nasjonale prinsipper og få deres forslag til innhold i, og operasjonalisering av, slike prinsipper. Det ble også gitt anledning til å sende inn skriftlige innspill knyttet til disse problemstillingene. I invitasjonen ble aktørene spurt om hva som kan tale for å innføre nasjonale prinsipper for håndtering av IPR i offentlig finansierte forskningsprosjekter. Utgangspunktet må være at nasjonale prinsipper kan gi en merverdi og kan bidra til å oppfylle de forsknings- og innovasjonspolitiske målene (jf. kap. 4.1). Følgende spørsmål ble formulert i invitasjonsbrevet: Kan nasjonale prinsipper bidra til økt utnyttelse av forskningsresultater? Kan nasjonale prinsipper ha en effektiviseringseffekt ved at det blir enklere for partene i samarbeidsprosjekter å komme til enighet om håndtering av prosjektresultatene? Kan nasjonale prinsipper være til hjelp ved norsk deltakelse i internasjonale prosjekter? Skyldes eventuelle problemer på området mangel på kunnskap som kan avhjelpes gjennom informasjon og opplæringstiltak? Er det andre grunner til at Norge bør ha nasjonale prinsipper om håndtering av rettigheter til immaterielle verdier? I tillegg ba vi om at deltakerne holdt innlegg med fokus på hva som taler for og hva som taler mot nasjonale prinsipper og hva slike prinsipper eventuelt bør inneholde. Samtlige aktører fokuserte på at det er behov for bevisstgjøring, økt kunnskap og kompetanse om immaterielle verdier og rettigheter. Videre er det et ønske om opplæringstiltak, samt tiltak som kan spre kunnskap om IPR-håndtering fra virksomheter med bred erfaring og portefølje til virksomheter med mindre erfaring. Det var stort sett enighet om at nasjonale prinsipper, forstått som veiledning, avtalemaler og sjekklister, kan være nyttig. De fleste av aktørene var også stort sett tilfreds med Forskningsrådets prinsipper og kontraktsmaler, (jf. kap. 5.4) og mente at disse kan fungere som en huskeliste. For at nasjonale prinsipper skal ha merverdi ble det av flere understreket at de må være godt i samsvar med de prinsipper internasjonale samarbeidspartnere opererer etter. 26

32 Følgende momenter kom fram om forhold som taler for etableringen av nasjonale prinsipper for håndtering av verdier i statlig finansierte prosjekter: kan bidra til økt utnyttelse av forskningsresultater kan bidra til enklere og mer forutsigbarhet i forhandlinger med samarbeidspartnere, også internasjonale, ved at prinsippene kan brukes som et utgangspunkt større bevissthet og oppmerksomhet om immaterielle verdier, og om betydning av å beskytte forskningsresultater og oppfinnelsene som skapes kan dekke opp for kompetansebehov, og bidra til kompetanseheving og profesjonalisering Deler av virkemiddelapparatet framhevet at bevisstheten om eierskapet til immaterielle verdier er betydelig skjerpet i næringslivet, og at de immaterielle verdiene i dag representerer en vesentlig del av bedriftenes totale aktiva og blir ansett som et utslagsgivende konkurransefortrinn. De hevdet derfor at en ensartet opptreden fra det offentliges side vil bidra til å styrke samarbeidet mellom forskningsmiljøer og næringslivet. Dette poenget ble også trukket fram, og støttet, av næringslivsaktørene. Deler av UH-sektoren fokuserte på at nasjonale prinsipper kan dekke ett rettstomt rom, og hadde synspunkter på hvilken form prinsippene bør komme til utrykk i. Flere argumenterte for at prinsippene bør være bindene og komme til uttrykk i lov eller forskrift. Ingen av de andre aktørene støttet dette, og argumenterte heller for at nasjonale prinsipper kun skal være retningsgivende. Følgende momenter kom fram om forhold som taler mot etableringen av nasjonale prinsipper for håndtering av verdier i statlig finansierte prosjekter: kan bidra til mindre fleksibilitet på området vanskelig å lage prinsipper som er anvendelige på tvers av sektorer og bransjer, og for alle typer institusjoner prinsippene kan bli for generelle til å være til reell hjelp, eller kan bli for omfattende, kompliserte og rigide kan begrense avtalefrihet rigide regler kan vanskeliggjøre, og også svekke, samarbeid mellom forskningsmiljøene og næringslivet Næringslivsrepresentantene uttrykte sterkt at det ikke er ønskelig med bindende nasjonale prinsipper. De framhevet også betydning av å få eierskap til forskningsresultater, som en forutsetning for å skaffe finansiering. Videre påpekte de at økte kostnader forbundet med etablering og forvaltning av prinsippene må tas med i vurderingen. Dette ble også støttet av deler av virkemiddelapparatet. 27

33 UH-sektoren var opptatt av at dersom det fastsettes prinsipper som ikke er i tråd med de policyer institusjonene har vedtatt, kan dette innebære at institusjonenes arbeid med IPR må ta ett skritt tilbake. På spørsmålet om hva eventuelle nasjonale prinsipper bør inneholde kom følgende momenter fram: bør gjengi hovedregler og ufravikelig lovgivning på området med et konkret utkast til standardavtaler og med eksempler på ulike typer avtaler beskrivelse av hva som skal beskyttes og i hvilke situasjoner prinsipper bør være balanserte og ikke ensidig fokusere på kommersialisering av resultater avtalefrihet til eierrettigheter, herunder kommersiell utnyttelse og rett til videre forskning beskrivelse av hva forskningsinstitusjonene må gjøre for å kunne beskytte sine immaterielle verdier (kompetanse, administrative systemer etc. ) tiltak for motivering og opplæring Deler av virkemiddelapparatet var opptatt av hvordan eventuelle nasjonale prinsipper skal kunne implementeres. De understreket at utforming av slike prinsipper vil være et omfattende og krevende arbeid, og det må tenkes tidlig på hvordan prinsippene skal kunne fungere i praksis, ellers kan det oppstå utfordringer knyttet til legitimitet og implementering. I denne forbindelsen argumenterte UH-sektoren for at nasjonale prinsipper må ha en rettslig forankring, ellers kan de ikke bli implementerbare. Flere fra UH-sektoren ga uttrykk for at de har behov for bindende nasjonale regler for å kunne vinne fram i forhandlinger med næringslivet om eierskap til resultatene. I tillegg mente aktørene fra UH-sektoren at universitetene og høyskolenes lovfestede akademiske frihet og ansvar må legges til grunn for nasjonale prinsipper. De regionale helseforetakene tydeliggjorde at prinsippene må være i tråd med det som skjer internasjonalt på feltet, og bør også omfatte veiledning om internasjonale konsortieavtaler dersom de skal ha merverdi. IPR er et komplekst fagområde og under diskusjonene om behovet for nasjonale prinsipper, dukket det opp en rekke interessante problemstillinger. Disse vil ikke kunne løses innenfor dette prosjekt, men kan være greit å ha med seg ved eventuelt videre arbeid: Det er problemer knyttet til eierskap og eierbrøker når en arbeidstager har ansettelse i både helseforetak og universitet siden det kan være vanskelig å peke på i hvilket ansettelsesforhold oppfinnelsen ble gjort. Regelverket på området er delvis mangelfullt, spesielt ved at etiske regler om interessekonflikter (Conflict of Interest) og studenters rettigheter til egne forskningsresultater ikke er avklart i norsk rett 28

34 Instituttsektoren er opptatt av at offentlige oppdragsgivere er ryddige i sin bruk av kontrakter ved bestilling av forskningsoppdrag. De fremhever at når konsulentkontrakten brukes i stedet for forskningsoppdragskontrakten, krever den offentlige oppdragsgiver som regel eiendomsrett, opphavsrett og andre relevante rettigheter til resultatene. Dette innebærer unødvendig innskrenkning av forskningsinstituttenes rettigheter og skaper hindre for publisering og informasjonstiltak for samfunnets beste. Hva menes med statlig støtte? Er dette kun prosjekter som er 100 % statlig finansiert? Hva med prosjekter som er medfinansiert, og der den statlige støtten er f.eks. 10, 50, 80 %? Hvilke prosjekter skal nasjonale prinsipper gjelde for? Honorering av forskerne som har stått bak resultater som er overført til bedriftene som senere viser seg å være svært innbringende. Hvor ligger plikten til å kompensere forskeren; hos vertsinstitusjonen eller hos bedriften? 6.2 Erfaringer fra andre land Prosjektgruppa har samlet inn informasjon om praksis, erfaringer og utviklingen på IPR-området i Danmark, Finland, Sverige, Irland, Storbritannia og Tyskland. Utvelgelsen av disse landene ble foretatt med preferanse for: Nordiske land, fordi prosjektgruppa antok at sammenlignbarheten og dermed relevansen for vårt arbeid er spesielt høy, bl.a. på grunn av prinsippet om ønsket nordisk rettsenhet på immaterialrettsområdet. Andre land som er sammenlignbare og over tid har hatt et bevisst forhold til problemstillingen (Irland), eller har arbeidet svært bevisst med problemstillingen og har gitt viktige bidrag (Storbritannia) eller har stor betydning for hva som skjer i EU-/EØS-området (Tyskland). Med unntak av Sverige har alle de undersøkte landende regler som gir institusjonene rett til å overta arbeidstakeres oppfinnelser. Videre er det forutsatt i de fleste av landenes lovgivning at forskningsinstitusjoner som har fått overført retten til en oppfinnelse fra en av sine arbeidstakere, gjør rimelige anstrengelser for å kommersialisere den, men dette er som oftest ikke nærmere konkretisert i lovgivningen eller detaljert regulert andre steder. Det kan også nevnes at EU-kommisjonen blant mange andre tiltak på området har opprettet en IPR-Help-Desk. Dette er en portal hvor deltakerne i 7RP kan sende inn spørsmål knyttet til regler for IPR innenfor rammeprogrammet. Hensikten er å gi deltakerne hjelp med å sikre seg og utnytte immaterielle rettigheter i forbindelse med forskningsprosjekter under rammeprogrammene for forskning. 29

35 Danmark Et offentlig utvalgt (Schlüter-utvalget) har kartlagt både det danske regelverket og EUregelverk som gjør seg gjeldende på immaterialrettsområdet 17. Uvalget leverte sin rapport i 2008, og den inneholder blant annet et sett med modellavtalemaler som utvalget anbefaler aktørene å benytte seg av 18. For tiden diskuteres det på politisk nivå i Danmark hvorvidt bruken av disse modellavtalene skal gjøres bindende for universitetene. Den danske rektorkonferansen og deler av næringslivet motsetter seg dette. Bakgrunnen for å nedsette utvalget var at man ønsket mer klarhet omkring reglene som gjør seg gjeldende på området, et mer helhetlig grep om kommersialisering av resultater av offentlig forskning og økt kompetanse hos aktørene. For å nå det sistnevnte målet har det danske Forskningsministeriet i 10 år ( ) finansiert aktiviteten til et Nasjonalt nettverk for de danske TTOene. Danske forskningsinstitusjoner som prosjektgruppa har vært i kontakt med mener at fordelingen av rettigheter fra delvis offentlig- og privatfinansierte forskningsprosjekter bør bero på deltagernes respektive bidrag i det enkelte tilfellet, og at intellektuelt bidrag og markedsposisjon er sentrale kriterier. De mener også at det må være opp til deltagernes selv å finne frem til balanserte avtaler. Finland Den finske regjeringen kunngjorde en nasjonal strategi for immaterielle rettigheter ved resolusjon av mars Strategien inneholder langsiktige mål om forsknings- og innovasjonsrettet IPR-politikk som skal nås innen Bakgrunnen for at den ble utarbeidet var ønske om å identifisere behov for kompetanseøkning om immaterielle rettigheter, samt forskning på immaterielle rettigheter og forbedring av tvisteløsningssystemet innenfor dette området. Finland har vedtatt å opprette en særdomstol for slike saker. Fokuset er på best mulig utnyttelse av IP for verdiskaping, spesielt med henblikk på å kunne tilby relevante kompetansetiltak i alle relevante høyere utdanningsløp. Målet er et fremtidig nasjonalt IPR-miljø som effektivt understøtter innovativ og kreativ verdiskaping i en globalisert kunnskapsøkonomi. Strategien gir ingen konkrete føringer for hvordan finske forskningsinstitusjoner skal håndtere immaterielle rettigheter som kommer fra helt eller delvis statlig finansiert forskningsprosjekter. Finske myndigheter og universiteter arbeider nå med å følge opp strategien ved å forsøke å utvikle konkrete tiltak. Sverige I tillegg til Italia er Sverige det eneste europeiske landet hvor lærerunntaket fortsatt gjelder. Det betyr at i Sverige tilfaller alle rettigheter til immaterielle verdier til oppfinneren. Lærerunntaket gjelder bare lærere og ikke annet vitenskapelig personale ved universitetene i motsetning til slik det tidligere var i Norge og andre europeiske 17 erhvervsliv/modelaftaler/regelgrundlag/regler%20for%20samarbejds-%20og%20rettighedsaftaler%20- %20Notat.pdf

36 land. Lærerunntaket gjelder heller ikke for institutter eller ved sykehus. Ved disse institusjonene gjelder den svenske arbeidstageroppfinnelsesloven. Det finnes for tiden ingen enhetlig nasjonal policy for hvordan resultater av helt eller delvis offentlig finansiert samarbeidsforskning med private foretak på universiteter og høyskoler skal håndteres i Sverige. Ansvaret for å utforme en slik policy ligger på det enkelte universitet. Sverige er derfor i en særstilling når det gjelder å utnytte de resultater som skapes i offentlig støttet samarbeidsforskning. VINNOVA er den offentlige etaten i Sverige med størst betydning for finansiell støtte til næringsrettet samarbeidsforskning mellom universiteter, høyskoler og private foretak. Som forskningsfinansiør har VINNOVA mulighet til å stille vilkår i forhold til støtte til forskningssamarbeidsprosjekter med industrien, f.eks. om at det skal inngås prosjekt- eller konsortiealavtaler som regulerer fordelingen av rettigheter til forskningsresultater. Irland I 2005 fastsatte Irland et nasjonalt sett med retningslinjer, en såkalt National Code of Practice 20 for håndtering og kommersialisering av immaterielle verdier fra samarbeidsprosjekter mellom offentlig og privat sektor. Bakgrunnen er ønsket om å bli en ledende nasjon innen forskningsbasert innovasjon og å overføre de immaterielle verdiene som skapes gjennom offentlig finansiert forskning på en mest mulig effektiv måte til verdiskapende virksomhet. Den inneholder ikke bindende regler for hvorvidt og i hvilke tilfeller irske forskningsinstitusjoner skal tilstrebe eller kreve å beholde eierskap over slike rettigheter. Derimot stiller enkelte statlige forskningsfinansiører i en del tilfeller visse krav om offentliggjøring av forskningsresultater. De stiller få andre bindende krav om klausuler i kontrakter om forskningssamarbeidsprosjekter som skal få støtte. Storbritannia Storbritannia har utviklet et nasjonalt tilbud i form av en verktøykasse til frivillig bruk for universiteter og høyskoler. Det er et offentlig utvalg, ledet av prof. Lambert, som har utarbeidet et sett med veiledninger, anbefalinger, avgjørelseshjelpemidler og standardavtaler som er gratis tilgjengelig for alle på internett. Det er kjent under navnet Lambert Tool Kit 21 og er internasjonalt anerkjent. Merverdien anses i hovedsak å ligge i at den er laget av en upartisk gruppe, at avtalemalene sparer tid i forhandlinger og at de viktigste alternativene for kontraktsregulering er dekket. Erfaringen så langt synes å være at selve standardavtalene bare benyttes i begrenset grad av ledende forskningsinstitusjoner fordi alle disse har utviklet egne policyer og avtalepraksis, men verktøyet anses likevel som nyttig for bevisstgjøring og som et utgangspunkt og en veileder, spesielt for mindre profesjonelle institusjoner

37 Tyskland Det tyske forbundsministeriet for økonomi og innovasjon, BMWi, tilbyr websiden patentserver.de som et veiledende servicetilbud 22. Websiden inneholder bl.a. et sett med mønsteravtaler om samarbeidsprosjekter, på både tysk og engelsk 23. Noe lignende tilbys av forskningsinstitusjonene i Berlin i de såkalte Berliner Verträge. USA Det bør også nevnes at utviklingen i USA har vært et forbilde for utviklingen i Europa. USA vedtok allerede i 1980 en lov med formål å fremme utnyttelse av oppfinnelser fra føderalt finansiert forskning og utvikling, den såkalte «Bayh-Dole Act». Loven slår fast at småbedrifter eller allmennyttige organisasjoner som universiteter som mottar offentlige bevilgninger til forskning, i utgangspunktet får rettigheter til de oppfinnelsene som er resultat av den offentlig finansierte forskningen. Tidligere lå rettighetene til slike oppfinnelser hos de føderale myndighetene som finansierte dem. Etter den nye loven har de føderale myndighetene beholdt en ikke-eksklusiv, royaltyfri rett til å bruke oppfinnelsene og myndighetene skal underrettes om slike oppfinnelser. Institusjonene må sikre at oppfinnelsene blir rettslig beskyttet og arbeide aktivt for å kommersialisere dem. Institusjonene må betale royalty til oppfinneren, mens inntektene fra oppfinnelsene skal brukes til forskning og undervisning. Myndighetene har rett til å overta alle rettigheter til oppfinnelsene dersom institusjonene ikke oppfyller sine plikter. 7. VURDERING AV BEHOVET FOR NASJONALE PRINSIPPER Vurderingen av behovet for å utforme nasjonale prinsipper for håndtering av rettigheter til immaterielle verdier er et av tiltakene i forskningsmeldingen som skal tilrettelegge for at forskningen skal komme til nytte i samfunnet. Muligheten for økt kommersiell og annen utnyttelse av forskningsresultater er derfor et sentralt element i vurderingen, men også hensyn som publisering og videre forskning, rettferdig fordeling av rettigheter og andre samfunnshensyn er viktig. Til en viss grad finnes det allerede nasjonale prinsipper for håndtering av immaterielle verdier i de føringer som gis knyttet til bevilgninger til forskning, jf. kap. 5. Selv om disse ikke er enhetlige, har de mye til felles ved at de uttrykker målsetninger om utnyttelse og offentliggjøring av forskningsresultater. Både i universitets- og høyskoleloven, oppdragsbrev til regionale helseforetak, tildelingsbrev til de regionale forskningsfondene og prosjekttilskudd fra virkemiddelaktørene stilles det krav om utnyttelse av forskningsresultater. Utviklingen de siste årene viser en økning i rapporterte kommersialiseringsaktiviteter innenfor UH-sektoren, jf. kap Dette

38 indikerer at kravene om kommersialisering og insentivene for å oppnå dette har hatt en positiv effekt. Det er viktig å huske at eventuelle nasjonale prinsipper skal gjelde for svært ulike sektorer og mange ulike aktører. Det vil derfor være et utfordrende, omfattende og resurskrevende arbeid å utarbeide nasjonale prinsipper. Det kan likevel være grunn til å vurdere nasjonale prinsipper for ytterligere å styrke utviklingen og stimulere til økte kommersialiseringsaktiviteter og bedre og mer effektiv forvaltning av immaterielle verdier og for å følge opp EUs anbefalinger. Etter å ha avholdt møter med aktører som representerer ulike sektorer og mottatt skriftlige innspill, ser vi at aktørene ikke er entydige i sine svar på om Norge bør innføre nasjonale prinsipper for håndtering av immaterielle verdier. Aktørene trekker fram både forhold som taler for og forhold som taler mot nasjonale prinsipper. Enkelte konkluderer riktignok tydelig på at det er behov for nasjonale prinsipper, men disse er ikke samstemte i hva slike prinsipper bør inneholde eller om prinsippene bør være bindende eller ikke. Nedenfor vurderes spørsmålet i tråd med de hensyn som er vektlagt i forskningsmeldingen slik som kommersialisering, publisering, videre forskning, rettferdig fordeling av rettigheter, internasjonalt samarbeid og kompetanseheving. 7.1 Kommersialisering Immaterielle verdier, og forvaltning av disse, blir stadig viktigere. I løpet av de siste 30 år har immaterielle verdiers andel av bedriftenes samlede verdier mer enn doblet seg 24 : 24 Wipo. Intellectual Property. A Power Tool for Economic Growth (2006) 33

NAVIGERING MELLOM BARKEN OG VEDEN VURDERING AV BEHOVET FOR NASJONALE PRINSIPPER FOR HÅNDTERING AV RETTIGHETER TIL IMMATERIELLE VERDIER

NAVIGERING MELLOM BARKEN OG VEDEN VURDERING AV BEHOVET FOR NASJONALE PRINSIPPER FOR HÅNDTERING AV RETTIGHETER TIL IMMATERIELLE VERDIER NAVIGERING MELLOM BARKEN OG VEDEN VURDERING AV BEHOVET FOR NASJONALE PRINSIPPER FOR HÅNDTERING AV RETTIGHETER TIL IMMATERIELLE VERDIER Rapport fra en interdepartemental arbeidsgruppe, februar 2011 1 Forord

Detaljer

Innovasjoner og patentering. Trond Storebakken

Innovasjoner og patentering. Trond Storebakken Innovasjoner og patentering Trond Storebakken Hvorfor er kommersialisering viktig? Universitetets samfunnsoppgave Bidra til næringsutvikling i Norge Forskningspolitiske føringer Tjene penger Lov om universiteter

Detaljer

Prinsipper for Norges forskningsråds rettighetspolitikk

Prinsipper for Norges forskningsråds rettighetspolitikk Prinsipper for Norges forskningsråds rettighetspolitikk (Kursiv tekst er kommentarer til prinsippene) 1. Mål FoU-prosjekter finansiert helt eller delvis av Forskningsrådet skal ivareta samfunnets interesser.

Detaljer

Forskningsrådets politikk for immaterielle rettigheter (IPR)

Forskningsrådets politikk for immaterielle rettigheter (IPR) Forskningsrådets politikk for immaterielle rettigheter (IPR) Adm direktør Arvid Hallén Ingeniørenes Hus 30. jan 2008 Hvorfor er IPR blitt et tema (i Norge)? Verdiskapingsutfordringen En nøkkel: Vår evne

Detaljer

Å Forskningsrådet MARS 2011

Å Forskningsrådet MARS 2011 Å Forskningsrådet RHFenes strategigruppe for forskning Helse Nord RHF Sjøgata 10 8038 BODØ cs^ X- 11, MARS 2011 Vår saksbehandler/tlf. Vår ref. Oslo, Line Hallenstvedt Bjørvik, 22 03 71 75 201003647 8.3.2011

Detaljer

Reglement om håndtering av ansattes rettigheter til forskningsog arbeidsresultater ved Høgskolen i Østfold

Reglement om håndtering av ansattes rettigheter til forskningsog arbeidsresultater ved Høgskolen i Østfold Reglement om håndtering av ansattes rettigheter til forskningsog arbeidsresultater ved Høgskolen i Østfold Bakgrunn Med grunnlag i universitets- og høyskoleloven 1-3 bokstav (e) er alle utdanningsinstitusjonene

Detaljer

Forskningsbasert nyskapning ved NVH

Forskningsbasert nyskapning ved NVH Forskningsbasert nyskapning ved NVH 1. Introduksjon: Forskning som utføres ved universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter vil være et av de bærende elementene for velstandssamfunnet vårt fremover.

Detaljer

Høgskolen i Telemark Styret

Høgskolen i Telemark Styret Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: 29.11.07 Saksnummer: Saksbehandler: Journalnummer: Halvor A. Døli 2006/1257 HÅNDTERING AV IMMATERIELLE RETTIGHETER SAKER SOM FALLER INN UNDER ARBEIDSTAKEROPPFINNELSESLOVEN

Detaljer

Tiltakspakke for økt og styrket deltakelse i siste del av EUs 7. rammeprogram for forskning

Tiltakspakke for økt og styrket deltakelse i siste del av EUs 7. rammeprogram for forskning Notat Fra: Til: Kunnskapsdepartementet Norges forskningsråd Dato: 02.02.2011 Saksnr.: 201002602- Saksbeh.: Marthe Nordtug Telefon: 22247462 Tiltakspakke for økt og styrket deltakelse i siste del av EUs

Detaljer

Rettigheter og plikter ved arbeidstakeroppfinnelser

Rettigheter og plikter ved arbeidstakeroppfinnelser Rettigheter og plikter ved arbeidstakeroppfinnelser Debbie Rønning Dro@patentstyret.no 24. april 2009 Patentstyret Arbeidstakeroppfinnelse Lov om retten til oppfinnelser som er gjort av arbeidstakere av

Detaljer

Retningslinjer for IPR og innovasjonsarbeid ved NVH

Retningslinjer for IPR og innovasjonsarbeid ved NVH Retningslinjer for IPR og innovasjonsarbeid ved NVH 1 Retningslinjer for rettigheter til immaterielle verdier NVH overtar retten til immaterielle verdier som kan rettssikres og som arbeidstaker gjør alene

Detaljer

Retningslinjer for IPR og innovasjonsarbeid ved NVH

Retningslinjer for IPR og innovasjonsarbeid ved NVH Retningslinjer for IPR og innovasjonsarbeid ved NVH 1 Retningslinjer for rettigheter til immaterielle verdier NVH overtar retten til immaterielle verdier som kan rettssikres og som arbeidstaker gjør alene

Detaljer

AVTALE. mellom. Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo. arbeidstaker ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

AVTALE. mellom. Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo. arbeidstaker ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo AVTALE mellom Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo og arbeidstaker ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo om overtakelse av rettigheter til arbeidsresultater INNHOLD 1 HOVEDREGLER... 2 2 ARBEIDSTAKERE

Detaljer

RETTIGHETSPROBLEMATIKK KNYTTET TIL FORSKNINGS- OG UTREDNINGSOPPDRAG. Advokat (H) Arne Ringnes (ari@thommessen.no)

RETTIGHETSPROBLEMATIKK KNYTTET TIL FORSKNINGS- OG UTREDNINGSOPPDRAG. Advokat (H) Arne Ringnes (ari@thommessen.no) RETTIGHETSPROBLEMATIKK KNYTTET TIL FORSKNINGS- OG UTREDNINGSOPPDRAG Advokat (H) Arne Ringnes (ari@thommessen.no) Resultater av oppdragsforskningsforskning kan være Tekster (utredninger/ rapporter) Illustrasjoner,

Detaljer

HØRING OM NASJONALE PRINSIPPER FOR HÅNDTERING AV RETIGHETER TIL IMMATERIELLE VERDIER

HØRING OM NASJONALE PRINSIPPER FOR HÅNDTERING AV RETIGHETER TIL IMMATERIELLE VERDIER Det kongelige kunnskapsdepartement Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo, 1. juni 2011 HØRING OM NASJONALE PRINSIPPER FOR HÅNDTERING AV RETIGHETER TIL IMMATERIELLE VERDIER Innledning. Tekna har mottatt høringen,

Detaljer

Universitetet i Stavanger sitt bidrag til å få en felles rettighetspolitikk for Norges universiteter.

Universitetet i Stavanger sitt bidrag til å få en felles rettighetspolitikk for Norges universiteter. Universitetet i Stavanger Styret US 83/09 Immaterielle rettigheter (IPR) (ephortesak 2009/3124) Saken gjelder: Universitetet i Stavanger sitt bidrag til å få en felles rettighetspolitikk for Norges universiteter.

Detaljer

Politikk for sikring og forvaltning av immaterielle rettigheter (IPR) og fysisk materiale ved Norges teknisknaturvitenskapelige

Politikk for sikring og forvaltning av immaterielle rettigheter (IPR) og fysisk materiale ved Norges teknisknaturvitenskapelige Politikk for sikring og forvaltning av immaterielle rettigheter (IPR) og fysisk materiale ved Norges teknisknaturvitenskapelige universitet (NTNU) Vedtatt av universitetsstyret 9. juni 2010 (S-sak 36/10)

Detaljer

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid Høgskolen i Sørøst-Norge Forskning og faglig utviklingsarbeid 2017-2021 A B Strategi for forskning og faglig utviklingsarbeid ved HSN Høgskolens ambisjon om å bidra til forskningsbasert arbeidslivsog samfunnsutvikling

Detaljer

Hvilke forventninger har Kunnskapsdepartementet til høyskolesektoren i 2011? Høyskolesektorens bidrag til innovasjon.

Hvilke forventninger har Kunnskapsdepartementet til høyskolesektoren i 2011? Høyskolesektorens bidrag til innovasjon. Hvilke forventninger har Kunnskapsdepartementet til høyskolesektoren i 2011? Høyskolesektorens bidrag til innovasjon Erik Øverland Norges forskningsråd 24. mai 2011 Høyere utdannings- og forskningsinstitusjoner

Detaljer

Forskningsstøtte ved et forskningsinstitutt og hvordan støtte opp om verdiskaping av forskningsresultater

Forskningsstøtte ved et forskningsinstitutt og hvordan støtte opp om verdiskaping av forskningsresultater Forskningsstøtte ved et forskningsinstitutt og hvordan støtte opp om verdiskaping av forskningsresultater Arne Flåøyen, avdelingsdirektør Veterinærinstituttet Forskningsinstitutt med basisbevilgning fra

Detaljer

Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. - hvor står vi og hvor går vi?

Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. - hvor står vi og hvor går vi? Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning - hvor står vi og hvor går vi? FORNY-forum, Trondheim 6.mai 2015 Anne Kjersti Fahlvik Bursdagsfeiring for vital 20-åring - erfaren,

Detaljer

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2015-2020 Innledning Helsetjenesten står overfor en rekke utfordringer de nærmeste årene. I Helse Midt-Norges «Strategi 2020» er disse identifisert som: 1. Befolkningens

Detaljer

Retningslinjer for statlig basisfinansiering av forskningsinstitutter

Retningslinjer for statlig basisfinansiering av forskningsinstitutter Retningslinjer for statlig basisfinansiering av forskningsinstitutter Fastsatt ved kongelig resolusjon 19. desember 2008. Reviderte retningslinjer fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. juli 2013. 1 FORMÅL

Detaljer

Retningslinjer for kommersialisering ved UMB

Retningslinjer for kommersialisering ved UMB Retningslinjer for kommersialisering ved UMB Fastsatt av: Universitetsstyret (sak 27/2011) Gjelder fra: 01.06.2011 Ansvar for vedlikehold og oppdatering: Forskningsdirektøren Ansvar for gjennomføring:

Detaljer

Saksframlegg Dato: HS-V-002/08 Politikk for håndtering av immaterielle rettigheter (IPR)

Saksframlegg Dato: HS-V-002/08 Politikk for håndtering av immaterielle rettigheter (IPR) Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret Saksframlegg Dato: 11.02.2008 Til: Høgskolestyret Fra: Rektor Sak: HS-V-002/08 Politikk for håndtering av immaterielle rettigheter (IPR) ved HiST Saksbehandler/-sted:

Detaljer

Arbeidsplan for UHRs forskningsutvalg 2012

Arbeidsplan for UHRs forskningsutvalg 2012 Det er følgende føringer for arbeidet i utvalget: Arbeidsplan for forskningsutvalg 2012 Universitets- og høgskolerådet Strategi 2011-15, vedtatt av styre 2. februar 2011 Mandat og reglement for faste utvalg,

Detaljer

Arbeidsplan for UHRs forskningsutvalg 2011

Arbeidsplan for UHRs forskningsutvalg 2011 Det er følgende føringer for arbeidet i utvalget: Arbeidsplan for forskningsutvalg 2011 Universitets- og høgskolerådet Strategi 2011-15, vedtatt av styre 2. februar Mandat og reglement for faste utvalg,

Detaljer

Hvilke tiltak har universitetssektoren satt i gang som følge av bevilgninger til IPRopplæring

Hvilke tiltak har universitetssektoren satt i gang som følge av bevilgninger til IPRopplæring Hvilke tiltak har universitetssektoren satt i gang som følge av bevilgninger til IPRopplæring Norsk biotekforum Møteplass IPR 10.mars 2011 Cathrine Fahre Holt, Nærings- og handelsdepartementet Bakgrunn

Detaljer

Kultur for kommersialisering? Politikk, virkemidler og universitetenes strategier

Kultur for kommersialisering? Politikk, virkemidler og universitetenes strategier Siri Brorstad Borlaug NIFU 29.05.2015 Kultur for kommersialisering? Politikk, virkemidler og universitetenes strategier NIFUs Årskonferanse 2015, Sesjon 1 Publisering 10% mest siterte ERC Patenter Bedriftsetablering

Detaljer

Immaterielle rettigheter

Immaterielle rettigheter VEKST I BEDRIFTER om patent, varemerke, design og åndsverk «Intellectual property rights» (IPR) er det samme som immaterielle rettigheter. Begrepene brukes om hverandre på norsk. Hva er immaterielle rettigheter?

Detaljer

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 På lag med deg for din helse Innledning Helsetjenesten står overfor en rekke utfordringer de nærmeste årene. I Helse Midt-Norges «Strategi 2020» er

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 20/11/08 SAK NR 119-2008 FORSKNINGSSTRATEGIEN I HELSE SØR-ØST - HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON

Styret Helse Sør-Øst RHF 20/11/08 SAK NR 119-2008 FORSKNINGSSTRATEGIEN I HELSE SØR-ØST - HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 20/11/08 SAK NR 119-2008 FORSKNINGSSTRATEGIEN I HELSE SØR-ØST - HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON Forslag til vedtak: 1. Styret tar handlingsplan

Detaljer

Samarbeidsavtale. mellom. Universitetet i Oslo Det Medisinske Fakultet, Institutt for.., Oslo universitetssykehus Avdeling for...klinikk for.

Samarbeidsavtale. mellom. Universitetet i Oslo Det Medisinske Fakultet, Institutt for.., Oslo universitetssykehus Avdeling for...klinikk for. 1 Samarbeidsavtale mellom Universitetet i Oslo Det Medisinske Fakultet, Institutt for.., Oslo universitetssykehus Avdeling for...klinikk for. og [BEDRIFT X] 2 Formålet med Samarbeidsavtalen Forskningsrådet

Detaljer

Mandat og oppdragsbeskrivelse

Mandat og oppdragsbeskrivelse 22.06.2011 Evaluering av regionale institutter: Mandat og oppdragsbeskrivelse Norges forskningsråd har besluttet å evaluere de regionale forskningsinstituttene. Styret i Divisjon for vitenskap har oppnevnt

Detaljer

Kommersialisering av forskningsresultater Oppfølging av FORNY programmet

Kommersialisering av forskningsresultater Oppfølging av FORNY programmet Kommersialisering av forskningsresultater Oppfølging av FORNY programmet Foreningen for innovasjonsselskaper i Norge Torsdag 24. september 2009 Odd M Reitevold spesialrådgiver Forskningsrådets hovedroller

Detaljer

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Standardvilkår for bevilgninger fra FHF

Standardvilkår for bevilgninger fra FHF Standardvilkår for bevilgninger fra FHF Standardvilkår for bevilgninger fra Fiskeri-og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) Versjon 3, gjeldende fra 1.1.2011 Disse vilkårene gjelder for prosjekter/programmer

Detaljer

Hva ønsker Forskningsrådet å oppnå ved sin nye IPR-strategi om fordeling av rettigheter mellom industrien og akademia?

Hva ønsker Forskningsrådet å oppnå ved sin nye IPR-strategi om fordeling av rettigheter mellom industrien og akademia? Hva ønsker Forskningsrådet å oppnå ved sin nye IPR-strategi om fordeling av rettigheter mellom industrien og akademia? Odd M. Reitevold Spesialrådgiver Hva ønsker Forskningsrådet å oppnå? Større bevissthet

Detaljer

AVTALE MELLOM REGJERINGEN I KONGERIKET NORGE OG REGJERINGEN I REPUBLIKKEN FRANKRIKE OM SAMARBEID INNEN FORSKNING, TEKNOLOGI OG INNOVASJON

AVTALE MELLOM REGJERINGEN I KONGERIKET NORGE OG REGJERINGEN I REPUBLIKKEN FRANKRIKE OM SAMARBEID INNEN FORSKNING, TEKNOLOGI OG INNOVASJON AVTALE MELLOM REGJERINGEN I KONGERIKET NORGE OG REGJERINGEN I REPUBLIKKEN FRANKRIKE OM SAMARBEID INNEN FORSKNING, TEKNOLOGI OG INNOVASJON Regjeringen i Kongeriket Norge, på den ene side, og Regjeringen

Detaljer

Innovasjonsplattform for UiO

Innovasjonsplattform for UiO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 29/15 Møtedato: 19.10.15 Notatdato: 08.10.15 Saksbehandler: Morten Dæhlen Sakstittel:

Detaljer

Presentasjon på VRIs U&H-samling 24. mai Magnus Gulbrandsen Senter for teknologi, innovasjon og kultur, UiO

Presentasjon på VRIs U&H-samling 24. mai Magnus Gulbrandsen Senter for teknologi, innovasjon og kultur, UiO Presentasjon på VRIs U&H-samling 24. mai 2011 Magnus Gulbrandsen Senter for teknologi, innovasjon og kultur, UiO magnus.gulbrandsen@tik.uio.no Skal se på hva vi vet fra litteratur og norske studier om

Detaljer

4/10/2013 IPR: HVORDAN IMMATERIELLE RETTIGHETER IVARETAS I HELSEFORETAKENE. Ole Kristian Hjelstuen

4/10/2013 IPR: HVORDAN IMMATERIELLE RETTIGHETER IVARETAS I HELSEFORETAKENE. Ole Kristian Hjelstuen IPR: HVORDAN IMMATERIELLE RETTIGHETER IVARETAS I HELSEFORETAKENE Ole Kristian Hjelstuen 1 Nyhet: Første børsnotering 9.april 4/10/2013 Serodus har to kardiologiske legemiddelkandidater i fase 2 2 www.inven2.com

Detaljer

Hvordan kan du beskytte (og utnytte) ideen din?

Hvordan kan du beskytte (og utnytte) ideen din? Hvordan kan du beskytte (og utnytte) ideen din? Stavanger, 3. juni 2015 www.innovationnorway.no Hva er immaterielle verdier og IPR? Hvordan beskytte og utnytte IPR? - Verktøykassen Patent, varemerke, design

Detaljer

Universitetsstyret har i møte den 12. juni 2008 vedtatt følgende IP-politikk:

Universitetsstyret har i møte den 12. juni 2008 vedtatt følgende IP-politikk: Universitetsstyret har i møte den 12. juni 2008 vedtatt følgende IP-politikk: Utkast Side 1. NTNUs IP-politikk(skal inngås om intro-side på weben) Universitetets lovfestede samfunnsoppgaver er å forske,

Detaljer

1 Kunnskapsdepartementet

1 Kunnskapsdepartementet 1 Kunnskapsdepartementet Status: Det går bra, men vi har større ambisjoner Det er et potensial for å heve kvaliteten ytterligere, og for å skape noen flere forskningsmiljøer i internasjonal toppklasse

Detaljer

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. NMBUs strategiske bidrag til innovasjon og verdiskaping 2014 2018

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. NMBUs strategiske bidrag til innovasjon og verdiskaping 2014 2018 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet NMBUs strategiske bidrag til innovasjon og verdiskaping 2014 2018 Visjon NMBU skal bli anerkjent for sin fremragende forskning og dermed sine viktige bidrag

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

Forskningsrådets IPR-arbeid, kontrakter og avtalemaler. Mariken Vinje Avd.dir. juridisk avdeling

Forskningsrådets IPR-arbeid, kontrakter og avtalemaler. Mariken Vinje Avd.dir. juridisk avdeling Forskningsrådets IPR-arbeid, kontrakter og avtalemaler Mariken Vinje Avd.dir. juridisk avdeling Forskningsrådets FoU-kontrakt Kontrakten mellom prosjektansvarlig og Forskningsrådet består av: Et underskrevet

Detaljer

Årskonferansen 10. mars 2015 Nettverk for private høyskoler. Eivind Heder Sekretariatsleder for ekspertgruppen

Årskonferansen 10. mars 2015 Nettverk for private høyskoler. Eivind Heder Sekretariatsleder for ekspertgruppen Årskonferansen 10. mars 2015 Nettverk for private høyskoler Eivind Heder Sekretariatsleder for ekspertgruppen Medlemmene av ekspertgruppen Torbjørn Hægeland (leder), forskningsdirektør i Statistisk sentralbyrå

Detaljer

Fra idé til produkt - beskyttelse av immaterielle verdier

Fra idé til produkt - beskyttelse av immaterielle verdier Fra idé til produkt - beskyttelse av immaterielle verdier Tomas Myrbostad, partner/advokat Hanne Kjersti Ulleren, advokat Seminar for NTNU Accel 22. januar 2015 www.svw.no Immaterielle rettigheter Beskyttelse

Detaljer

Samarbeidsavtale. mellom. Universitetet i Oslo Det Medisinske Fakultet, Institutt for.., [OFFENTLIG VIRKSOMHET X]

Samarbeidsavtale. mellom. Universitetet i Oslo Det Medisinske Fakultet, Institutt for.., [OFFENTLIG VIRKSOMHET X] 1 Samarbeidsavtale mellom Universitetet i Oslo Det Medisinske Fakultet, Institutt for.., og [OFFENTLIG VIRKSOMHET X] 2 Formålet med Samarbeidsavtalen Forskningsrådet har, med forbehold om at alle formalia

Detaljer

Forskrift om endring i studiekvalitetsforskriften

Forskrift om endring i studiekvalitetsforskriften Forskrift om endring i studiekvalitetsforskriften Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 24. juni 2016 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven)

Detaljer

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2 Arbeidsområde 2 Dagens Medisin Arena Fagseminar 9. januar 2014 Sameline Grimsgaard Prodekan forskning, Helsevitenskapelig fakultet Norges arktiske universitet, UiT Forskningskvalitet og internasjonalisering

Detaljer

Kommersialisering, næringslivssamarbeid og entreprenørskap

Kommersialisering, næringslivssamarbeid og entreprenørskap 1302 1901 FON-SAK NR: 59/2010 SAKSANSVARLIG: RAGNHILD SOLHEIM SAKSBEHANDLER: ELIN KUBBERØD ARKIVSAK NR: UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA Sak 59/2010 Kommersialisering, næringslivssamarbeid

Detaljer

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo Stortingets Finanskomite Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning Oslo, 15.oktober 2015 Vi viser til vår anmodning om å møte

Detaljer

Utkast til revidert instruks til styret i Helse XX RHF om samarbeidet med universiteter og høyskoler (revidert 2012)

Utkast til revidert instruks til styret i Helse XX RHF om samarbeidet med universiteter og høyskoler (revidert 2012) Utkast til revidert instruks til styret i Helse XX RHF om samarbeidet med universiteter og høyskoler (revidert 2012) Vedtatt av foretaksmøtet i Helse XX RHF, dato xx.xx.xx 1. Formål Formålet med instruksen

Detaljer

Høringsuttalelse Meld.St.7 Langtidsplan for forskning og høyere utdanning

Høringsuttalelse Meld.St.7 Langtidsplan for forskning og høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Meld.St.7 Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2015-2024 Tydeligere kobling mellom

Detaljer

Kan bedrifter (for)sikre seg mot kopiering?

Kan bedrifter (for)sikre seg mot kopiering? Kan bedrifter (for)sikre seg mot kopiering? Beskyttelse av immaterielle rettigheter kan gi din bedrift konkurransefortrinn, hevder mange, også vi i Innovasjon Norge. Men hvilket vern får oppfinnere og

Detaljer

Hvordan sikre og utnytte din bedrifts immaterielle verdier. 27. mars 2014 Lars-Erik Solvang

Hvordan sikre og utnytte din bedrifts immaterielle verdier. 27. mars 2014 Lars-Erik Solvang Hvordan sikre og utnytte din bedrifts immaterielle verdier 27. mars 2014 Lars-Erik Solvang Barrierer for å ta i bruk IPR systemet Undersøkelse om bruk av immaterielle verdier og rettigheter blant mikro-,

Detaljer

Kommunikasjonsplan for Oslofjordfondet Vedtatt av fondsstyret

Kommunikasjonsplan for Oslofjordfondet Vedtatt av fondsstyret Kommunikasjonsplan for Oslofjordfondet 2010-2012 Vedtatt av fondsstyret 10.08.10 1. Sentrale føringer Kommunikasjonsplanen bygger på sentrale føringer og Oslofjordfondets handlingsplan. Oslofjordfondet

Detaljer

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 UNIVERSITETSBIBLIOTEKET I BERGEN 3 INNLEDNING Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) er et offentlig vitenskapelig

Detaljer

Innhold Vedlegg 1

Innhold Vedlegg 1 Innhold Utdyping av retningslinjenes grunnleggende krav til institutter for at de kan gis statlig basisfinansiering... 2 1 ) Instituttet må drive forskning og forskningsformidling på felter som er av interesse

Detaljer

Utfordringer til UH- sektoren i dag. Statssekretær Ragnhild Setsaas

Utfordringer til UH- sektoren i dag. Statssekretær Ragnhild Setsaas Utfordringer til UH- sektoren i dag Statssekretær Ragnhild Setsaas UH har viktige samfunnsoppgaver: utdanning, forskning, formidling. Hovedtemaer jeg vil ta opp: Styringsdialog Pengestrømmer Bygg Menneskelige

Detaljer

Kommu nikasjo nsplan

Kommu nikasjo nsplan Kommu nikasjo nsplan 2013-2015 Innhold 1. Sentrale føringer... 3 2. Kommunikasjonsmål... 3 3. Målgrupper... 3 Søkere til fondet... 3 Virkemiddelaktører... 4 Myndigheter... 4 Presse og offentlighet... 4

Detaljer

Høring Rapport og finansiering av universiteter og høyskoler

Høring Rapport og finansiering av universiteter og høyskoler Kunnskapsdepartementet v/ Universitets- og høyskoleavdelingen Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref.: 15/162 Vår ref.: Dato: 09.02.15 Høring Rapport og finansiering av universiteter og høyskoler Vi viser

Detaljer

NOTAT. Til. Norges forskningsråd v/stein Øberg. Fra. Advokatfirmaet Hjort DA v/ advokat Arne Jørgensen. Dato 5. februar 2003

NOTAT. Til. Norges forskningsråd v/stein Øberg. Fra. Advokatfirmaet Hjort DA v/ advokat Arne Jørgensen. Dato 5. februar 2003 NOTAT Til Fra Norges forskningsråd v/stein Øberg Advokatfirmaet Hjort DA v/ advokat Arne Jørgensen Dato 5. februar 2003,00$7(5,(//(5(77,*+(7(55(777,/3526-(.75(68/7$7(5 )256.1,1*65c'(76.2175$.769,/.c5 6DPPHQIDWQLQJ±IRUVODJWLOQ\IRUPXOHULQJDYSNWLJHQHUHOOH

Detaljer

Oversikt over hva myndighetene vil arbeide med på immaterialrettsfeltet i tiden fremover

Oversikt over hva myndighetene vil arbeide med på immaterialrettsfeltet i tiden fremover Oversikt over hva myndighetene vil arbeide med på immaterialrettsfeltet i tiden fremover Magnus Hauge Greaker lovrådgiver Justisdepartementets lovavdeling 1 Justisdepartementets ansvarsområder Patent-,

Detaljer

NOU 2011: 6 Et åpnere forskningssystem: Kort sammendrag

NOU 2011: 6 Et åpnere forskningssystem: Kort sammendrag NOU 2011: 6 Et åpnere forskningssystem: Kort sammendrag Hovedspørsmål Da utvalget ble nedsatt, uttalte statsråd Tora Aasland at Vi må våge å stille kritiske spørsmål ved om det er god nok sammenheng mellom

Detaljer

FoU-strategi for Rogaland. Ny kunnskap for økt verdiskapning

FoU-strategi for Rogaland. Ny kunnskap for økt verdiskapning FoU-strategi for Rogaland Ny kunnskap for økt verdiskapning 1 Innhold FoU-strategi for Rogaland... 1 Kapittel 1: Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Organisering og oppfølging... 3 Kapittel 2: Visjon

Detaljer

HODs arbeid med forskning og innovasjon

HODs arbeid med forskning og innovasjon HODs arbeid med forskning og innovasjon Marianne van der Wel Rådgiver Seksjon for forskning og utvikling Helse- og omsorgsdepartementet Oktober 2012 Forskning, kunnskapsbasert praksis og innovasjon som

Detaljer

Sstrategiske valg for NMBUs bidrg til innovasjon og verdiskaping NMBU første versjon med spor endringer

Sstrategiske valg for NMBUs bidrg til innovasjon og verdiskaping NMBU første versjon med spor endringer Vedlegg 1 Forslag til Sstrategiske valg for NMBUs bidrg til innovasjon og verdiskaping NMBU 2014-2018 første versjon med spor endringer Formatert: Skrift: 14 pkt Visjon NMBU ønsker å synes på den internasjonale

Detaljer

Forskningsstrategi for Diakonhjemmet Sykehus

Forskningsstrategi for Diakonhjemmet Sykehus 1/7 Forskningsstrategi for Diakonhjemmet Sykehus 2012 1 Innledning Diakonhjemmet Sykehus (DS) har ansvar for å oppfylle Helselovenes intensjon om forskning i helseforetak. Forskning er vesentlig i medisin

Detaljer

Behovsdrevet innovasjon i helsesektoren Muligheter og forventninger

Behovsdrevet innovasjon i helsesektoren Muligheter og forventninger Behovsdrevet innovasjon i helsesektoren Muligheter og forventninger Innovasjonskonferansen 2008, Sola Strand Hotell Maiken Engelstad PH.D, MPH underdirektør Innovasjon skal vi drive med det? Innovare (fornye):

Detaljer

Nærmere spesifisering av oppdraget Det vises til oppdragsdokumentet for 2012, punkt 8.1. forskning, Mål 2012, 6. kulepunkt:

Nærmere spesifisering av oppdraget Det vises til oppdragsdokumentet for 2012, punkt 8.1. forskning, Mål 2012, 6. kulepunkt: Se vedlagte adresseliste Deres ref Vår ref Dato 201101657-/MW 20.06.2012 Tillegg til oppdragsdokumentet for 2012, punkt 8.1. Forskning Bakgrunn I følge vedtektene for de regionale helseforetakene 13 Universitetene

Detaljer

Universitetsbiblioteket i Bergens strategi

Universitetsbiblioteket i Bergens strategi Universitetsbiblioteket i Bergens strategi 2016-2022 Innledning Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) er et offentlig vitenskapelig bibliotek. UB er en del av det faglige og pedagogiske tilbudet ved Universitetet

Detaljer

Forskningsrådets prinsipper for åpen tilgang til vitenskaplig publisering

Forskningsrådets prinsipper for åpen tilgang til vitenskaplig publisering Forskningsrådets prinsipper for åpen tilgang til vitenskaplig publisering Norges forskningsråd 2009 Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO Telefon: 22 03 70 00 Telefaks: 22 03 70 01

Detaljer

Vedtakssak Dato:

Vedtakssak Dato: Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret Vedtakssak Dato: 28.11.2014 Til: Høgskolestyret Fra: Rektor Sak: HS-V-42/14 Politikk for håndtering av immaterielle rettigheter ved HiST Saksbehandler/-sted: Tidligere

Detaljer

Ideer hva så? Stein Vaaler, viseadministrerende direktør

Ideer hva så? Stein Vaaler, viseadministrerende direktør Ideer hva så? Stein Vaaler, viseadministrerende direktør 2 Er vi for lite flinke til å utnytte og videreutvikle ny teknologi i forhold til andre land og næringer? Paradoksene Vi jobber i en hverdag av

Detaljer

Handlingsplan

Handlingsplan SAK TIL STYRINGSGRUPPEN Handlingsplan 2017-2020 Saksnummer 17/2017 Avsender Senterleder Møtedato 15.06.2017 Bakgrunn for saken Utkast til handlingsplan for E-helseforskning i perioden fram til evaluering

Detaljer

Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge - Nye digitale læringsformer i høyere utdanning

Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge - Nye digitale læringsformer i høyere utdanning Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Ledelsesstab Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 OSLO Vår ref. 14/03543-4 Deres ref. 14/3274 1 Dato 03.10.2014 Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge

Detaljer

Dette ønsker vi å formidle:

Dette ønsker vi å formidle: Dette ønsker vi å formidle: 1. Økt tilgang på finansiering før såkornfasen 2. Støtt TTO ene frem til de er selvfinansierende 3. Åpen innovasjon kan bidra til økt verdiskapning av FoU resultater både i

Detaljer

Ti forventninger til regjeringen Solberg

Ti forventninger til regjeringen Solberg kunnskap gir vekst Ti forventninger til regjeringen Solberg Kontaktperson: leder Petter Aaslestad mobil: 915 20 535 Forskerforbundet gratulerer de borgerlige partiene med valget og vi ser frem til å samarbeide

Detaljer

Samarbeidsavtale. mellom. Universitetet i Oslo Det Medisinske Fakultet, Institutt for.., Oslo universitetssykehus Avdeling for...klinikk for.

Samarbeidsavtale. mellom. Universitetet i Oslo Det Medisinske Fakultet, Institutt for.., Oslo universitetssykehus Avdeling for...klinikk for. 1 Samarbeidsavtale mellom Universitetet i Oslo Det Medisinske Fakultet, Institutt for.., Oslo universitetssykehus Avdeling for...klinikk for. og [BEDRIFT X] 2 Formålet med Samarbeidsavtalen Forskningsrådet

Detaljer

1. Innledning Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) sin visjon er: Det er resultatene for pasienten som teller! Vi gir den beste behandling. Det er l

1. Innledning Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) sin visjon er: Det er resultatene for pasienten som teller! Vi gir den beste behandling. Det er l Forskningsstrategi Universitetssykehuset Nord-Norge HF 2013-2017 Dokumentansvarlig: Svein Ivar Bekkelund Dokumentnummer: MS0180 Godkjent av: Marit Lind Gyldig for: UNN HF Det er resultatene for pasienten

Detaljer

Innlegg på UHRs representantskapsmøte 13. mai

Innlegg på UHRs representantskapsmøte 13. mai Innlegg på UHRs representantskapsmøte 13. mai Ambisjoner og insentiver for kvalitet Statssekretær Bjørn Haugstad Vi sprer ressursene til forskning og høyere utdanning for tynt. Vi har for mange små og

Detaljer

RAMMEAVTALE mellom Helse Midt-Norge RHF og universiteter/høgskoler om samarbeid om utdanning, forskning og innovasjon

RAMMEAVTALE mellom Helse Midt-Norge RHF og universiteter/høgskoler om samarbeid om utdanning, forskning og innovasjon RAMMEAVTALE mellom Helse Midt-Norge RHF og universiteter/høgskoler om samarbeid om utdanning, forskning og innovasjon 1. PARTER I AVTALEN Partene i denne avtalen er Helse Midt-Norge RHF v/administrerende

Detaljer

Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge

Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge 2016 1 1. Innledning Fondsstyret har utarbeidet ny handlingsplan for det regionale forskningsfondet Fondsregion Nord-Norge (RFFNORD) gjeldende for 2016. Styret

Detaljer

Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler

Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo, 09.02.2015 Vår ref. Deres ref. 55941/HS04 15/162 Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler Arbeidsgiverforeningen Spekter ønsker

Detaljer

INTERESSEKONFLIKTER I FORSKNINGEN: ET PARTSINNLEGG

INTERESSEKONFLIKTER I FORSKNINGEN: ET PARTSINNLEGG INTERESSEKONFLIKTER I FORSKNINGEN: ET PARTSINNLEGG Klaus Mittenzwei Divisjon for matproduksjon og samfunn Åpent møte om interessekonflikter i forskningen NENT Litteraturhuset, Oslo 26.05.2016 INTERESSEKONFLIKTER

Detaljer

FS-67/10 Første drøfting av fellesstyrets handlingsplan Forslag til vedtak: Vedlegg

FS-67/10 Første drøfting av fellesstyrets handlingsplan Forslag til vedtak: Vedlegg FS-67/10 Første drøfting av fellesstyrets handlingsplan Saksfremlegget bygger på Fellesstyrets styringsdokument for samorganisering og samlokalisering Norges veterinærhøgskole og Universitetet for miljø-

Detaljer

CRIStin 2.0 Prosjekter og annet. Oslo 5.6.2014

CRIStin 2.0 Prosjekter og annet. Oslo 5.6.2014 CRIStin 2.0 Prosjekter og annet Oslo 5.6.2014 Agenda Hva skal og skal ikke CRIStin være Integrasjon med andre institusjoner Status prosjektkatalogen Planer for videre fremdrift Mål for CRIStin-systemet

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

Politisk dokument FOU-basert utdanning

Politisk dokument FOU-basert utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument FOU-basert utdanning Studentaktiv forskning er avgjørende for å sikre en forskningsbasert utdanning

Detaljer

Tilgang til forskningsdata. Bjørn Henrichsen NSD Norsk senter for forskningsdata

Tilgang til forskningsdata. Bjørn Henrichsen NSD Norsk senter for forskningsdata Tilgang til forskningsdata Bjørn Henrichsen NSD Norsk senter for forskningsdata Plan for forskning, innovasjon og utdanning for helse- og omsorgstjenesten i Bergen kommune 2016-2019 «I HelseOmsorg21 presiserer

Detaljer

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR Arbeidgruppe Næringsutvalget Head of Innovation Management, Hilde H. Steineger 1 AGENDA INNLEDING NÅSITUASJONEN VURDERINGER MÅLSETINGER OG ANBEFALINGER 01 02 03 04 2 01 INNLEDNING

Detaljer

God morgen! Bergen Næringsråd 1. november 2011

God morgen! Bergen Næringsråd 1. november 2011 God morgen! Bergen Næringsråd 1. november 2011 Daglig leder, advokat og partner i acapo Hilde Vold Aunebakk Hvem er acapo? Konsulentbyrå spesialisert på rådgiving og bistand i spørsmål om immaterielle

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMEN. Norges forskningsråd og fylkeskommunene - utredning om videre utforming av regionale forskningsfond

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMEN. Norges forskningsråd og fylkeskommunene - utredning om videre utforming av regionale forskningsfond HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samtlige fylkeskommuner, Oslo kommune, Norges forskningsråd DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMEN Dok.nr. 2 7 HOV 2008 T ArklvnrSb 6.Saksh. Eksp. U.off. Deres ref Vår ref Dato 200806720-/TMA

Detaljer

Konsortieavtale mellom samarbeidende institusjoner i nasjonal forskerskole Nanoteknologi for mikrosystem

Konsortieavtale mellom samarbeidende institusjoner i nasjonal forskerskole Nanoteknologi for mikrosystem Konsortieavtale mellom samarbeidende institusjoner i nasjonal forskerskole Nanoteknologi for mikrosystem Følgende dokument angir rammen for bestemmelsene i konsortieavtalen: Kontrakten som inngås mellom

Detaljer

Finansieringsutvalget - oppstart. Statssekretær Bjørn Haugstad 22. Mai 2014

Finansieringsutvalget - oppstart. Statssekretær Bjørn Haugstad 22. Mai 2014 Finansieringsutvalget - oppstart Statssekretær Bjørn Haugstad 22. Mai 2014 Vi sprer ressursene til forskning og høyere utdanning for tynt. Vi har for mange små og sårbare fagmiljø som tilbyr de samme utdanningene.

Detaljer

Mal for årsplan ved HiST

Mal for årsplan ved HiST Mal for årsplan ved HiST 1. Årsplan/årsbudsjett: (årstall) For: (avdeling) 2. Sammendrag: Sammendraget skal gi en profilert kortversjon av målsettinger og de viktigste tiltakene innenfor strategiområdene:

Detaljer