Immaterialrettens strukturelle forvandlinger

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Immaterialrettens strukturelle forvandlinger"

Transkript

1 Immaterialrettens strukturelle forvandlinger En analyse av reproduksjonens kulturelle former og rettslige regulering med særlig vekt på utvikling av programvare Hovedoppgave for cand.polit-graden Grethe Melby Institutt for informasjons- og medievitenskap, Universitetet i Bergen 2005

2 2

3 3

4 Forord...7 Innledning: Immaterialretten i endring...9 Oppgavens fokus: Programvare Oppgavens metode: Retorisk analyse Oppgavens videre gang Kapittel 1: Teknisk regulering av reproduksjonen Hva er programvare? Machina rationatrix en tenkende maskin Kompilering og dekompilering lukke og åpne To utviklingspolitiske retninger for digital teknologi Teknisk regulering: DVD og DRM Oppsummering: Forsøk på juridiske vern av teknisk regulering Kapittel 2: Sosial regulering av reproduksjonen Teknologi som kulturell form Forholdet mellom tid og sted Kulturelle umuligheter Mediepanikker Situasjonens betydning for en sjanger Sjanger som kulturell form Tekniske muligheter Uniforme kloner og polyforme generativer Kapittel 3: Rettslig regulering av reproduksjonen Fra lærer til elev fra kråke til egg Objektskriterier og investeringskriterier Når informasjon blir kunnskap og kultur Begrunnelser for immaterialretten Forretningshemmeligheter og know-how - lisensavtaler Patentregler Opphavsrett Merkevareretten Oppsummering: Juridisk regulering av programvare Kapittel 4: Bakgrunn: Utvikling av UNIX-sjangeren Hva er et operativsystem Fire typer operativsystem UNIX multitask and multiuser UNIX: fra AT&T til universitetenes elektroniske nettverk UNIX ved University of Berkely University of Berkeley vs. AT&T BSD er det nye navnet XENIX Microsofts UNIX MINIX - veien om XENIX GNU GNU er ikke UNIX GNU og MINIX MINIX og LINUX Oppsummering: LINUX, GNU og 'Open Source'

5 Kapittel 5: Fra rettssal til stortingssal Retorikk i det sosiale felt Ord som smøring i apparatene Doxa og heterodoxi Makt til å definere Å tale om fortidens og fremtidens medier Jon Lech Johansens forklaring DeCSS i USA Ytringsfrihet? DeCSS i Norge: Informasjonsfrihet? åringen Jon fra uskyldig barn til kynisk gjengkriminell E-postlisten som kapitalfabrikk Jon Johansen som politisk aktivist Oppsummering: Informatikeren vs. juristen Kapittel 6: Oppsummering...98 Utfordringer for medievitenskapen Litteratur

6 6

7 Forord Svært mange har hjulpet meg i arbeidet med denne oppgaven, og mange skal ha takk. Den første er Rune Strand, som for 10 år siden introduserte meg både til internett og til diskusjonene om åpen kildekode. Deretter Asbjørn Svarstad og Tone Tjemsland, begge for at de har vist gjestfrihet og hjerterom. Per Platou skal ha takk for inspirerende samarbeid, særlig i arbeidet med utstillingen av vår net.art-arkeologi på Museet for Samtidskunst i Oslo. Hallvard Moe, Gaute Tjemsland og Gro Ween skal ha takk for uvurderlig støtte og oppmuntring underveis i arbeidet med oppgaven. Uten min veileder Karl Knapskog hadde dette kanskje vært mulig, men det hadde ikke vært en så positiv og inspirerende opplevelse. Jeg vet faktisk ikke helt hvordan jeg kan skryte nok av denne mannen, med sin enorme evne til å vise forståelse for frustrasjoner og forvirringer, men som alltid vet å peke i riktig retning til slutt. Den største takk retter jeg til Jørgen, Tora, Anker og Olga og mamma. For at de har holdt ut med meg og ventet på meg. Bergen, 20.mai 2005 Grethe Melby 7

8 8

9 Innledning: Immaterialretten i endring Elektronisk publisering og produksjon av digitale læremiddel er områder som er i rask utvikling, og også her øker behovet for et omforent regelverk (Immaterialrettsutvalget, 2003). Utviklingen av de opphavsrettslige regler har alltid vært knyttet til den teknologiske utviklingen på den måten at reglene har kommet som en følge av de tekniske mulighetene for masseutnyttelse av åndsverk (Kultur og Kirkedepartementet, 2003). Digital teknologi som internett så vel som datamaskinen alene, men også mobiltelefonen, mp3-spilleren, eller andre 'tekniske duppeditter' - har brakt med seg et potensial for endring i omgangen med kunnskap og kultur. Filer deles i fildelingsnettverk, innhold kopieres og overføres fra ett medium til et annet. Websider har lenker til annet innhold på internett og det blir laget dataprogrammer for ulike formål. Utviklingen finnes i de fleste sammenhenger: Innen offentlig sektor, innen forskning og utvikling, innen næringslivet - og i de tusen private hjem. Dette er noe av bakgrunnen for foreslåtte endringer av de juridiske lover som regulerer omgang med kulturelle goder. I forslagene blir det lagt vekt på at råderett over kunnskap er en vesenlig økonomisk ressurs som kan og bør utnyttes i et marked. Intensjonen er å skape grunnlag for ytterligere produksjon og utvikling. Enten vi sier det med immaterialrettens franske og engelske oversettelse - 'les droits de propriété intellectuelle' eller 'intellectual property rights' eller med akronymet 'IPR' er siktemålet med endringsforslagene en sterkere beskyttelse av rettighetshavsers 'intellektuelle eiendomsrettigheter'. Det finnes motforestillinger mot denne ''tingliggjøringen'' av kulturelle goder: For det første tar de nye reglene i liten grad hensyn til at kunnskap og kultur er vår felles kulturarv. IPR vil derfor gå på bekostning av sivile og kulturelle rettigheter. Tanken blir ikke lenger 'fri.' For det andre: Fordi IPR truer ytringsfrihet og informasjonsfrihet ved at 9

10 allmennhetens rett til å nyte kunnskap, kultur og vitenskapelige fremskritt blir 'gjerdet inn', vil IPR motsatt det som er intensjonen - hemme konkurranse og fremme monopoler. IPR truer den frie konkurranse på det frie marked. Konkurranse er avgjørende for ytterligere produksjon og utvikling i et marked, like mye som fri meningsdannelse er avgjørende for opprettholdelsen av det demokratiske samfunn. Situasjonsbeskrivelsen overfor forteller oss at immaterialretten er i endring. Kort sagt dreier immaterialretten seg om vilkår for reproduksjon av kunnskap og kultur. Det er snakk om rettsbeskyttelsen for intellektuelle prestasjoner og ''produkter'' - den er det juridiske fagområdet som gir beskyttelse for åndsskapte eller immaterielle goder (Bernitz et. al 2004, Riis 2001, Levin 1999). Det juridiske regelverket begrunnes i ønsket om en balanse mellom ulike hensyn. På den ene siden må rettighetshaver få en rimelig kompensasjon for sine investeringer, fordi dette vil fungere som et incentiv for videre utvikling. På den andre siden er det i samfunnets interesse at nye tanker og uttrykk bringes til torgs. Immaterialretten blir slik å forstå som en kontrakt mellom kunnskapsprodusent og samfunn, hvor hensikten er å stimulere til videre kulturell produksjon og spredning av kunnskap, for slik å sikre samfunnsmessig vekst og utvikling. Immaterialretten er en samlebetegnelse som favner vidt: Opphavsrett dreier seg om vernet for skapende og utøvende kunstnere deres uttrykk. Den beskytter ikke viten eller kunnen i seg selv, men måten kunnskapen er uttrykt på (Levin 1999:64). Patentretten dreier seg om vernet av oppfinnelser, og har mer med innhold å gjøre (Ibid:83). Her er det bestemte fremgangsmåter eller prosesser som skal beskyttes. Disse kan ikke brukes uten kompensasjon. Samtidig er det et krav at patentet er offentliggjort, slik at det skal være mulig å studere det og lære av det. Mønsterretten dreier seg om vern av formgivning, mens kjennetegnsretten dreier seg om vern av varemerker. Varemerkets sentrale funksjon er å være markedsstyrende, ved å å knytte bånd til kundekretsen. Merkevaren skal også signalisere at produktet har en bestemt opprinnelse og har slik en garanti- eller kvalitetsfunksjon: En merkevare med godt renommé står som garanti for at produktet er godt (Ibid:41). Til slutt har vi vernet mot utilbørlig konkurranse. Dette vernet står sentralt i denne sammenhengen. Her dreier det seg om et vern av kunnskap, informasjon og ideer, som for eksempel forretningshemmeligheter. Disse vernes stort sett gjennom taushetsavtaler, konkurranseklausuler og lisensavtaler. Her er det snakk om å regulere videreformidling av kunnskap, for på denne måten å hindre at konkurrenter trekker veksler på den (Bernitz et. al 2004). 10

11 I sin introduksjonsbok om immaterialrett skriver Marianne Levin at i løpet av de senere år har immaterialretten vist tegn på å forskyves fra å være et spesialområde til noe sentralt (Levin 1999:120). Området er i ferd med å få stor betydning, et bredere omfang og er i betydelig vekst (Levin 1999, Bernitz et. al 2004, Riis 2001). Det som kjennetegner denne endringen er at immaterialrett har beveget seg fra å være en ideell beskyttelse av objekter til å være en pragmatisk anlagt beskyttelse av markedsinvesteringer (Levin 1999:120). I mindre grad enn før legges det vekt på verkshøyde i opphavsretten, eller krav til nyhet for patentretten. Istedet legges fortidens økonomiske investeringer og fremtidens antatte tap til grunn når man skal avgjøre om krenkelse har funnet sted. Levin skriver: ''Frågan om skydd existerer eller inte er ingen grundfråga. Kränkning tenderer däremot i allt høgre utsträckning att bli beroande av övriga omständigheter i det enskilda fallet '' (Ibid). En slik bevegelse fra objektskriterier til investeringskriterier innebærer at hele immaterialrettsområdet beveger seg i retning mot å bli en lojal konkurranserett og et fleksibelt investeringsvern. I denne oppgaven vil vi kartlegge disse forskyvningene innen det immaterialrettslige området, med særlig vekt på hvilke konsekvenser dette har for tilgang til kunnskap og kulturelle goder, og for den videre kulturelle utvikling og reproduksjon. Ettersom de nye reproduksjonsteknikker gjør seg særlig gjeldende innefor programvareområdet, og disse teknikkene og nye digitale medier er muliggjort av programvare og stadig programvareutvikling, vil programvare og rettslig regulering av programvareutvikling og bruk stå sentralt. Det er de samfunnsmessige konsekvenser av endringer i den rettslige regulering vi særlig vil interessere oss for. Oppgavens fokus: Programvare I denne oppgaven skal vi altså studere hvilke følger endringer i immaterialretten kan ha for utviklingen av programvare, samt de videre samfunnsmessige konsekvenser av endret rettslig regulering. Gjeldende rett på det immaterialrettslige området kan forstås som utfallet av økonomiske, politiske og kulturelle kamper mellom deltakere i kulturelle kretsløp (Lury 1993:4). Utfallet av slike kamper nedfeller seg i det vi kan kalle immaterialrettslige regimer, som fastlegger prinsipper for den rettslige regulering og som innebærer føringer for begrepsfesting og forståelse, definerer handlingsrom ved endringer og inkludering av nye områder og rettsobjekt. De rettslige regimer er derfor også diskursive regimer, dvs. bestemte måter å forstå, begrepsfeste og snakke om et saksområde, som kan stå i et konkurranseforhold til andre begrepsfestinger og forståelsesformer. Slike diskursive regimer eller formasjoner vil i varierende grad ha institusjonelt feste og tyngde, noe som vil være avgjørende for hvilke 11

12 ressurser som kan mobiliseres i forsvaret av dem og for hvordan kamper om rettslige prinsipp utkjempes. Historisk har feltet for programvareutvikling nettopp vært preget av kamper om hvilke immaterialrettslige prinsipper som skal gjelde. På kamparenaen finner vi en rekke ulike aktører, med ulike perspektiv, ressurser og metoder for å fremme sitt syn. I analysen av rettslige endringer skal vi særlig konsentrere oss om to diskursive regimer eller reguleringspolitiske retninger: En som fremmer åpenhet som prinsipp, og en som taler for begrenset tilgang. Rundt disse prinsippene grupperer det seg en rekke begreper, argumentasjons- og handlingsstrategier. De diskursive regimer har ulikt institusjonelt feste og ressursgrunnlag, og de kan forstås som nedfelt i eller preget av ulike kulturelle former, dvs. at de inngår i etablerte sosiale praksiser og strukturer som preger forståelses- og handlemåter på et bestemt område. Sentralt i denne oppgaven er å analysere hvordan ulike diskursive regimer mobiliseres for å påvirke utfallet av en konkret rettslig strid. Den konkrete rettslige strid er den såkalte DVD-saken. I januar 2000 ble den norske tenåringen Jon Lech Johansen arrestert av det norske etterforskningorganet Økokrim etter at han hadde deltatt i utviklingen av dekrypteringskoden DeCSS. Etter lang tid og flere utsettelser ble han stilt for retten av norske påtalemyndigheter og frikjent. I løpet av samme tidsperiode ble det fremmet forslag om å revidere den norske åndsverksloven på en slik måte at Johansen ville kunne blitt dømt dersom loven var gjeldende da Johansen sto tiltalt. Dette forslaget er i skrivende ennå ikke behandlet i Odelstinget, også dét etter gjentatte utsettelser. Årsaken til utsettelsene er i følge saksordfører Ulf Erik Knudsen (Frp) at saken er komplisert (DN ). Også i DVD-saken ble utsettelsene begrunnet med at det fantes lite kompetanse på feltet. Lech Johansen ble innledningsvis sammenliknet med en ''gjengkriminell'' som tok for seg av andres intellektuelle eiendom, og en slik forståelse preget også tiltalegrunnlaget. Det offentlige ordskiftet var betydelig preget av ''mediepanikk '', og av at rettighetshavernes interesser og forståelse av saken dominerte offentligheten. Lech Johansen understreket hele tiden at han var tilhenger av Åndsverklovens bestemmelser om kopiering, men først i de senere faser av saken ble Lech Johansens virksomhet knyttet til begreper som informasjons- og ytringsfrihet. Dette saksforløpet understreker behovet for å bringe frem en bredere forståelse av forholdet mellom immaterialretten og reproduksjon, og saken er godt egnet til å få fram hvordan diskursive kamper på dette området arter seg. Formålet med denne oppgaven er å vinne innsikt i dynamikken i slike prosesser, og komme til en bedre forståelse av hvilke faktorer som fremmer eller hemmer realiseringen av teknologisk potensial, enten faktorene er økonomiske, teknologiske, sosiale, kulturelle eller juridiske. 12

13 Oppgavens metode: Retorisk analyse Denne oppgaven har en kvalitativ metodisk tilnærming. Kvalitativ forskning er opptatt av hvordan den sosiale verden blir tolket, forstått, opplevd og produsert. Analysemetodene innebærer fokus både på detaljer, kompleksitet og kontekst. I arbeidet med denne oppgaven har jeg funnet fagfeltet retorikk som et svært nyttig verktøy for analyse. Dette fordi retorikk også er en teori om teknikk og teknologi. Vi kan med andre ord dra nytte av retorikken når vi skal forstå programvaren som objekt som kulturgjenstand. Selve begrepets teknologi fører oss tilbake til det greske ordet 'tekhnologia', som har grunnbetydningen 'læren om tekhne' (Andersen 1995:271). Når verbet 'tekhnologeo' brukes flere ganger i Aristoteles lærebok Retorikken, er det nettopp i denne betydningen: Å gi regler for noe innen talekunsten (Ibid). For det andre er retorikk et verktøy for å analysere diskursive regimer i teknologidebatten. Måten vi tenker om teknologien på, er med på å forme teknologien. Kampen om begrepene er derfor også en kamp om teknologien (Sejersted 1998:114). Retorikken byr på et apparat for å analysere slike kamper, ikke bare fordi retorikken er en teori om språk, men også fordi den inneholder en teori om ordets forhold til det sosiale:. Sentrale retoriske begrep i denne sammenhengen er 'kairos', eller 'retorisk situasjon' (Andersen 1995:24, Kjeldsen 2004:77). Slik er retorikk også en teori om kommunikasjon. Som en av de første skrevne teoretiseringer om kommunikasjonmetoder griper den fatt i problemstillinger som også er aktuelle i dag, og som derfor gjør den relevant for samtidens medievitere (Kjeldsen 2004:31). Her er det imidlertid viktig å huske på at i vår tid foregår kommunikasjonen på mange vis via et mangfold av teknologier og kommunikasjonskanaler som alle har ulike karakteristika. Dette gjør at dagens retorikk ikke er den samme som i antikken. Retorikk egner seg også fordi diskursene vi skal studere befinner seg i skjæringspunktet mellom jus og politikk, og debatten dreier seg om teknologi. Her finner vi både deliberativ og forensisk tale. Den deliberative tales formål er å enten tilskynde eller å fraråde, og det er her man finner rådgivning og politisk debatt. Den er rettet mot fremtiden. Den forensiske talen består prinsipielt av anklage eller forsvar. Den finner man i retten, og den er rettet mot fortiden (Andersen 1995:29). Sistnevnte taleform fremstår som særlig relevant, da antikkens retorikere - eller logografer langt på vei hadde samme funksjon som samtidens advokater. Men som vi skal se i oppgaven, finner vi jurister som taler som politikere og politikere som taler som jurister. Grensene er derfor ikke entydige eller klare, og det er viktig å se på hvordan det tales når, ikke bare hvem som taler i kraft av å være hva. Dette vil vi dra nytte av i analysen. 13

14 Oppgavens videre gang I kapittel 1 skal vi skaffe oss et innblikk i hva programvare er og hvordan den fungerer. Vi skal se hvordan muligheten for å begrense innsikt i teknologiens funksjonsmåter kan 'skrives inn' i selve programvaren, og at dette møtes på to måter: På den ene siden de som søker å skape innsyn, på den andre siden de som søker å begrense innsynet. Til slutt skal vi ta for oss hvordan DVD-video er blitt forsøkt utstyrt med en slik begrensningsfunksjon. I kapittel 2 skal vi studere hvordan kunnskap reguleres sosialt og kulturelt, og hvordan teknologi kan forstås som kulturell form. Vi skal blant annet se hvordan disse gjerne deltar i såkalte 'mediepanikker', der selve mediet defineres som et problem, og der 'rådgiverne' forstår seg selv som problemløsere. Dette er med på å skape retoriske situasjoner som igjen er med på sette vilkårene for frembringelsen av nye reproduksjoner: Alternativene er enten at programvare kun skal kunne være rene repetisjoner eller uniforme kloner, eller at en større grad av vekst og videreutvikling i flere retninger kan tillates, slik at reproduksjonens kulturelle form mer blir å forstå som polyforme generativer. I kapittel 3 skal fokus rettes mot immaterialretten. Den begrunnes ut i fra behovet for å sikre et økonomisk grunnlag for vekst og utvikling. Men vi skal se at den også har en kontrollerende funksjon i trykkpressens tidsalder var blant annet trykkerilaugenes monopol god butikk for trykkeriene, samtidig som de var gode kontrollorgan for myndighetene. Vi skal se nærmere på immaterialrettens informasjonskontrollerende funksjoner, og ta for oss ulike sider av hvordan dette skjer. Deretter skal vi også komme inn på hvordan programvare hittil har vært regulert, og hvilke tendenser som viser seg i dette feltet. I kapittel 4 skal vi studere den delen av programvareproduksjonen som er nærmere knyttet til det akademiske felt enn for eksempel de proprietære alternativene Apple og Microsoft. Dette er historien om operativsystemet UNIX og dets ulike varianter. Denne vil kaste et bedre lys over de interessemotsetningene som utspiller seg i rettsaken mot Jon Lech Johansen. Den skal vi ta for oss i kapittel 5. Vi skal se hvordan Johansen inntar en myndig og rådgivende posisjon når han kommuniserer til offentligheten, men blir omtalt som et barn uten kunnskap om den situasjonen han har skapt. Ved å trekke veksler på Pierre Bourdieus teori om kamper i det sosiale felt blir situasjonen analysert som et klassisk eksempel på at rådende autoriteter utfordres, og at diskursen preges av mediepanikk, men at den også snur og at de etablerte aktørenes autoritet trekkes i tvil. I kapittel 6 skal vi drøfte implikasjoner ulike reguleringsregimer har for informasjonsfrihet og en demokratisk offentlighet, og hvilken rolle medievitenskapen bør ta på seg for å fremme en opplyst, offentlig debatt om disse viktige spørsmålene. 14

15 Kapittel 1: Teknisk regulering av reproduksjonen Innledningsvis har vi sett hvordan regulering av programvare har vært vurdert som et omfattende og komplekst felt både i rettssystemet og i det politiske system. Blant annet blir det hevdet at man i samfunnet har er et generelt behov for kunnskap om teknologiens funksjonsmåter. I dette kapittelet skal vi forsøke å bøte på dette, ved å skaffe oss et generelt innblikk i hva programvare er, slik at vi skal stå bedre rustet til å forstå helhetens komplekse karakter. Et vesentlig punkt er hvordan teknologiens egenskaper gir muligheter for teknisk regulering. Dette er reguleringsmekanismer som er skrevet inn i programvaren selv, slik at man teknisk kan begrense innsikten i teknologiens funksjonsmåter. Dette er en mulighet som møtes med to ulike reaksjoner. På den ene siden en respons der man søker å åpne opp for innsikt i teknologiens funksjonsmåter, på den andre siden en respons som dreier seg om å utnytte de tekniske mulighetet til å begrense innsikten. Vi skal i det følgende kaste oss inn på den ene siden i debatten, ved rett og slett å forsøke å skaffe oss innsikt i teknologiens funksjonsmåter, ved å spørre oss selv hva programvare er Hva er programvare? ''Computers are to computing as instruments are to music''. Slik åpner Alan Kay sitt essay Computer Software (Kay i Mayer 1999:129). Her peker Kay på at fysiske lagringsmedier alltid har vært forskjellige: Notasjoner har vært lagret i leire eller ved hjelp av blekk og papir, for digitale data har vi sett roterende aksler, hullkort, magnetbånd, vakumtuber, transistorer samt integrerte kretser på silikonbrikker. Det alle disse lagringsmedier har til felles er at de kan lagre informasjon. Men informasjon, understreker Kay, er ikke noe annet enn markeringer og notasjoner. For å gi mening er de nødt til å bli fortolket (Ibid). Innen 15

16 musikken er det musikeren som fortolker gjennom sin fremføring. Selv om informasjonen i et dataprogram blir behandlet ved hjelp av en rekke forhåndsdefinerte og automatiserte prosedyrer, må også disse markeringene til slutt, i likhet med komposisjonen, fortolkes av et menneske som interagerer med maskinen. Både når det gjelder musikk og teknikk er altså samspillet mellom menneske og instrument vesentlig for hva som springer ut av teknologien. Med dette som utgangspunkt kan vi få en første forståelse av programvare: Enhver som har forsøkt seg som musiker, om så bare på barneskolens blokkfløyte, vet at fremføring ikke alltid er så enkelt. Noen ganger er det umulig og det behøver ikke være musikeren som er problemet. For mens enkelte komposisjoner uten problemer kan overføres fra ett instrument til et annet, er andre komposisjoner spesialskrevet for bestemte instrument. Slike komposisjoner gjør seg dårlig på nye instrument: En fullgod fremføring av Frederick Chopins pianoetyder på tverrfløyte vil etter all sannsynlighet være umulig. Det vil kanskje være lettere ved hjelp av en cembalo. Samtidig vil man erfare at fordi en cembalo er et tangentinstrument med strenger, hvor lyden blir laget av små plekter som knipser strengene, kan man ikke endre lydstyrken med anslaget slik man kan på et klavér eller et piano. Der er det en hammer som slår på strengene. En komposisjon av Chopin, som nettopp fordrer bruken av sterke og svake anslag, vil derfor høres nokså rar og feil ut om den blir fremført på en cembalo. 1 Slik er det også med programvare. For i likhet med komposisjonens regler kan programvarens matematiske formler og algoritmer i all enkelhet defineres som 'a set of instructions' (se Ceruzzi 1999:80). Dersom det er mulig å kjøre programvare på maskinvaren, er det fordi den langt på vei er spesialskrevet for maskinens arkitektur - på samme vis som Chopins etyder er skrevet for klavér. Er ikke programvaren skrevet for maskinen, er det sannsynlig at det dukker opp eksempler i 'fremførelsen' som virker merksnodige. Man vil erfare såkalte 'glitch' (små tekniske feil eller glipp), eller rett og slett at programmet 'krasjer': Fremføring - eller performance - er umulig. Ikke bare maskinvaren, men også programvaren - operativsystemet såvel som applikasjoner - kan forstås som instrumenter. Når tekstbehandlingsprogrammet Microsoft Word er skrevet for Apple Macintosh' nyeste operativsystem OS X, vil det etter all sannsynlighet ikke kunne vises frem på den 'eldgamle' plattformen MAD fra På samme måte vil et 'dokument' - eller en 'fil' - som er laget ved hjelp av en eldre versjon av 1 Slike eksperiment er ikke uvanlige innen samtidskunsten: Mikkel McAlindens performance "Gymnopedie no.1" på Stenersenmuseet, fredag 14. januar 2005 gikk ut på at Erik Saties velkjente pianostykke med samme navn ble avspilt av 24 atleter som gjorde armhevinger på lydmatter spesialbygget av NOTAM (Norsk nettverk for Teknologi Akustikk og Musikk). Seansen varte 3 min og 37 sekunder. 16

17 tekstbehandlingprogrammet Microsoft Word ikke nødvendigvis kunne 'fremføres' ved hjelp av en nyere versjon av programmet. Dette selvom programmene bærer samme merkevarenavn, nemlig Microsoft Word, og filformatet angis å være.doc. Skulle man i siste tilfelle forklare hvorfor, kan vi fortsette musikkanalogien: Å skrive et dokument ved hjelp av Microsoft Word er som å komponere et stykke musikk for et tangentinstrument. Når man så senere ønsker å fremføre det samme stykket på et tangentinstrument, blir man overrasket, fordi det ikke låter riktig. Årsaken er at det ikke er snakk om samme versjon av tangentinstrument, men to ulike versjoner: et klavikord og et pipeorgel. Et klavikord er et tangentinstrument som ligner på en cembalo, fordi det også har strenger som knipses. Et pipeorgel er et tangentinstrument hvor luft blir presset gjennom piper for å lage lyd - på samme måte ved fløyteinstrumenter. Slik ikke alle tangentinstrument fungerer likt, fungerer ikke alle versjoner av Microsoft Word på samme måte. Ulike versjoner av programmet som bærer samme merkevarenavn, kan derfor fremføre samme tallkomposisjon forskjellig Machina rationatrix en tenkende maskin At komposisjoner er skrevet for bestemte instrument, betyr ikke at det er umulig å spille den ved hjelp av andre instrumenter. Når man ønsker å kunne spille komposisjoner på nye instrument, er det vanlig å transkribere komposisjonen og arrangere dem for de nye instrumentene. På lignende måte er det mulig å kode om programvare, slik at den kan tilpasses nye situasjoner. At programvare kan 'transkodes' er et viktig kjennetegn ved det digitale objekt (Manovich 2001:45-48). Det gjør det mulig å skrive inn vilkårene for bruk av produktet i selve programvaren - reglene ligger i selve koden - på samme måte som kommandoene andante, allegro eller presto er bruksanvisninger for musikeren. Det er dette juristen Lawrence Lessig refererer til når han hevder at våre lover og regler om bruk av digital teknologi ikke bare er skrevet ned i de institusjonalisterte lovverkene: De er også skrevet inn i selve programvarens kode - ''code is law'' (Lessig 1999:6). Kode kan med andre ord fungere som en teknisk regulering av programvare og fungerer i praksis mer regulerende enn komponistens anvisninger om å spille rolig, hurtig eller meget hurtig, fordi en musiker strengt tatt kan velge å la være å gjøre som komponisten anviser. Det er verre å la en datamaskin fatte en slik selvstendig beslutning: Maskinen er programmert. For å få en mer inngående forståelse av dette, må vi starte på nytt med det vi alle vet: Programvare er bygget opp av 0 og 1 - av binærkode. Dette gjør at alle digitale medieobjekt - enten de er animasjoner laget fra bunnen av ved hjelp av en datamaskin eller analog video overført til digitalt format - kan forstås som numeriske representasjoner 17

18 (Manovich 2001:27). Men et ensidig fokus på at digitale objekt bare er mange 'nuller og ettall' gjør det imidlertid lett å glemme at det nettopp er de ulike kombinasjonene - eller 'komposisjonene' - av ettall og nuller som er det vesentlige. Som tallkombinasjoner kan de beskrives ved hjelp av matematiske metoder og teknikker - som matematiske formler og algoritmer (regneregler). Disse matematiske formlene kan igjen presenteres - eller 'fremføres' - ved hjelp av ulike metoder slik at vi står igjen med et digitalt bilde, digital lyd, eller digital tekst osv. Ved at tallkombinasjonene blir ytterligere bearbeidet av nye algoritmer, blir informasjonen bearbeidet eller programmert (Ibid). Programmeringens historie - eller historien til de ulike teknikker, metoder og prosedyrer man har for å gjøre beregninger - strekker seg langt tilbake i menneskenes historie. Vi skal begynne i moderne tid, nemlig i Dette året skrev Alan Turing essayet On computable Numbers (Turing, 1936). Det tok utgangspunktet i problemstillinger med røtter i den ikke-euklidske geometrien som for legmenn kan illustreres gjennom det såkalte 'løgnerparadokset': ''Denne setningen er falsk''. For hvis setningen er falsk, da er den jo også sann? Hvis den sann, da er den jo også falsk? At det blir umulig å bestemme sannhetsgehalten i setningen illustrerer det som innen matematikken blir omtalt som das entscheidungsproblem - beslutningsproblemet. Dette brakte inn erkjennelsen innen 'de harde vitenskaper' om at også matematikken er menneskeskapt. Følgelig er også matematikken en omtrentlig beskrivelse av det som skjer i verden. Den representerer verken 'sannheten' eller hele 'universets struktur'. For matematikere i det tyvende århundre, skriver teknologishistoriker Brian Winston, som beskjeftiget seg med matematiske ekvivalenter til løgnerparadokset, var dette en avgjørende vitenskapelig innsikt fordi den innebar en etisk tillatelse for forskere å tenke seg en machina rationatrix en tenkende maskin. I utgangspunktet utfordret forestillingen om tenkende maskiner det etablerte skillet mellom ånd og materie vi kjenner fra René Descartes (Winston 1998:148). I sin artikkel beskrev Turing en maskin som leser, skriver, søker og lagrer binære numre, innskrevet på et endimensjonalt bånd. Kort sagt: Han beskrev en datamaskin. I artikkelen dukker også begrepet computer opp. Da er det tale om et menneske, ikke en maskin: computer er brukt i betydningen a person who performs computations (Ibid:151). Men hvordan utfører - eller fremfører - en person 'computations'? Strengt tatt gjør man en 'computation' - en utregning - når man regner ut at 1+1=2. Dette er en relativt enkel utregning som ikke stiller høye krav til avanse. For avansert matematikk trenger man avanserte metoder. En særdeles betydningsfull metode i programmeringens historie er kompilering. I det følgende skal vi få innsikt i hva kompileringsmetoden går ut på, både med hensyn til 18

19 effektivisering av arbeidsprosesser, men også med hensyn til begrening av kunnskapsformidling Kompilering og dekompilering lukke og åpne Kompileringsmetoden tilskrives Grace Murray Hopper, matematiker og admiral i den amerikanske marinen. Metoden ga to muligheter. For det første gjorde den det mulig å bruke gamle utregninger og algoritmer om igjen, og denne resirkuleringen effektiviserte programmeringsarbeidet. For det andre gjorde den det mulig å holde innholdet i de samme utregninger og algoritmer skjult som en hemmelighet. For å kunne programmere den elektromekaniske maskinen Harvard Mark I, offentliggjort i 1944, måtte brukerne trykke ut rader av hull på en papirrull for hver instruksjon. Dette var et tidkrevende arbeide og Hopper var ofte nødt til å kode inn de samme hullmønstre på nytt. Det tok ikke lang tid før hun så seg om etter en metode som ville gjøre det mulig å resirkulere de samme kortene (Cerutti 1999:82-85, Holmevik 2003:37). Til dette formålet ble det etterhver benyttet elektromagnetisk tape. Den ble festet til en rull, som snurret rundt. Slik kunne hver sekvens med de instruerte gjøremål lagres på tape. Når et bestemt problem krevde en av sekvensene, kunne man hente dem frem for å la datamaskinen lese tapen. Deretter kunne sekvensen lagres i minnet, for så å sette sekvensen inn på de rette steder i programmet. Alle sekvensene ble lagt i et bibliotek eller 'arkiv'. Kompilering er med andre ord, slik fremmedordboken også forklarer det, en sammenplukking av andres skrifter, stilt sammen til et litterært produkt. Grace Murray Hopper definerte imidlertid kompilatoren som ''a program-making routine, which produces a specific program for a particular problem''. Dette kalte hun igjen ''automatisk programmering'' (Ceruzzi 1998:85). Den automatiske programmeringen sørget for at en programmerer kunne skrive et sofistikert og komplekst program uten å selv måtte gå tilbake til binærkoden som dirigerte maskinen. I stedet kunne man gjennom enkle instruksjoner hente frem et sett med foråndsefinerte instruksjoner fra arkivet man hentet en 'fil'. Hver fil kan også betraktes som en modul som kan settes sammen med en annen, slik en også gjør når man bygger med byggeklosser (Manovich 2001:30). Kompilatoren var altså et program som sørget for at de riktige sekvensene, eller filene, rett og slett ble plukket ut i riktig utvalg. Et viktig moment er at filene må passe sammen - slik byggeklosser må ha de samme dimensjoner skal man bygge noe stødig med dem. Passer ikke filene til hverandre, må de kunne modifiseres og formes til, rett og slett 'spesialkomponeres' eller 'skreddersys'. For å 19

20 kunne gjøre det, må man ha kunnskap om hvordan filene i utgangspunktet er komponert, hvordan algoritmene er konstruerte. Ved hjelp av kompileringsmetoden ble det mulig å forhindre at så skjedde. I og med at det ikke var nødvendig for en programmerer å gå tilbake til hver lille komposisjon av binærkode for å dirigere maskinen, kunne man også sørge for at det var begrensede muligheter for en programmerer å gjøre det. Det holdt å vite at ''for å gjøre A, så velger du fil A'', uten dermed å vite nøyaktig hvordan 'fil A' fungerer. Dermed ble kompileringsmetoden ''...an exellent safeguard for intellectual property such as algorithms'' (Holmevik 2003:37). Dette gjøres ved at man kun har tilgang til binære maskinkode eller objektkode mens kildekoden mangler. Kildekoden er programmet formulert i et programmeringsspråk som ligger tettere på et alminnelig språk, og som uten videre kan forstås av en programmerer (Riis 2001:55). Verdt å merke seg her er at kompilering ikke beskytter mot eksakt kopiering. Kompilering forhindret ikke programmereren å repetere 'fil A'. Men kompileringsmetoden kunne brukes som en teknisk begrensning av programmererens muligheter til å modifisere 'fil A' - rett og slett lage en ny fil som var en variant av den gamle feks. 'fil A1' - simpelthen fordi muligheten for forståelse var gjort mindre. Men som tekniske begrensningsmetode er ikke kompilering en vanntett strategi. Har man et program kun i form av objektkode, og ønsker å oversette denne til kildekode, kan dette gjøres gjennom dekompilering. Dekompilering betegner nettopp den prosessen som oversetter dataprogrammets objektkode tilbake til kildekode. Ifølge jurist Thomas Riis er dekompilering en form for reverse engineering (Riis 2001:55). Termen 'reverse engineering' (RE) dreier seg om ulike former for analyse av programvare med den hensikt å tilegne seg kunnskap om hvordan programmet er bygget opp. For mens objektkoden fremstår som en rekke tilfeldige tegn og i praksis ikke er forståelig for mennesker særlig ikke når det er snakk om dataprogrammer av et visst omfang - vil kildekoden som nevnt fremstå som forståelig. Tilgang til kildekoden vil derfor som regel være tilgjengelig for å foreta endringer i programmet, blant annet å rette opp i feil. Tilgang til kildekoden vil også være en forutsetning for å utvikle kompatible maskinvare- og programvarekomponenter (Ibid). Dersom man tilhører tradisjonen som ønsker at kunnskap om kodens oppbygning skal være fritt tilgjengelige, vil man også mene at all kode skal kunne være gjenstand for slik analyse. En konsekvens av dette er at såkalt 'reverse engineering' - eller omvendt utvikling - er en del av arbeidet med å analysere og hente kunnskap ut av det digitale objektet man står overfor. Men dersom man mener at denne typen kunnskap er forretningshemmeligheter som produsenten har rett til å holde tilbake overfor brukeren, vil man mene at analyser av denne 20

Hva kan du gjøre med det digitale innholdet du har kjøpt?

Hva kan du gjøre med det digitale innholdet du har kjøpt? Hva kan du gjøre med det digitale innholdet du har kjøpt? Utdypende svar til Forbrukerrådets gjennomgang. Kulturdepartementet... 2 EFN... 5 Olav Torvund, Universitetet i Oslo... 7 Hans Marius Graasvold,

Detaljer

IPTV og beskyttelse av rettigheter

IPTV og beskyttelse av rettigheter IPTV og beskyttelse av rettigheter Telecom Line 19.-21. mai 2010 Advokatfirmaet Selmer DA Hva er IPTV? Digital leveranse av TV-sendinger, Video-on-Demand, spilltjenester, e-posttjenester mv. til en lukket

Detaljer

Immaterielle rettigheter

Immaterielle rettigheter VEKST I BEDRIFTER om patent, varemerke, design og åndsverk «Intellectual property rights» (IPR) er det samme som immaterielle rettigheter. Begrepene brukes om hverandre på norsk. Hva er immaterielle rettigheter?

Detaljer

Læreplan i informasjonsteknologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i informasjonsteknologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i informasjonsteknologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 3. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

RETTIGHETSPROBLEMATIKK KNYTTET TIL FORSKNINGS- OG UTREDNINGSOPPDRAG. Advokat (H) Arne Ringnes (ari@thommessen.no)

RETTIGHETSPROBLEMATIKK KNYTTET TIL FORSKNINGS- OG UTREDNINGSOPPDRAG. Advokat (H) Arne Ringnes (ari@thommessen.no) RETTIGHETSPROBLEMATIKK KNYTTET TIL FORSKNINGS- OG UTREDNINGSOPPDRAG Advokat (H) Arne Ringnes (ari@thommessen.no) Resultater av oppdragsforskningsforskning kan være Tekster (utredninger/ rapporter) Illustrasjoner,

Detaljer

INNFØRING I ÅNDSVERKLOVEN

INNFØRING I ÅNDSVERKLOVEN 1 INNFØRING I ÅNDSVERKLOVEN ved Eva Sevaldson Denne artikkelen er en innføring i de mest grunnleggende begrepene i åndsverkloven. Den gir en kortfattet redegjørelse for de viktigste prinsippene og hvordan

Detaljer

BYTTE BEDRIFT, MEDBRAKT ERFARING

BYTTE BEDRIFT, MEDBRAKT ERFARING BYTTE BEDRIFT, MEDBRAKT ERFARING Kildekoder og Åndsverkloven Skrevet av Ole J. Schön, Alexander William Johansen og Christian Enghaug Andersen. Halden, 01.10.2010 Innledning Jobber man som IT-ansatt i

Detaljer

Opphavsrettens begrunnelse

Opphavsrettens begrunnelse Opphavsrettens begrunnelse Høste frukter av det man selv har skapt Ikke snylte på andres innsats Incitament til å gjøre verk tilgjengelig Tre hovedgrunner Forholdet mellom opphavsmannen og dennes verk:

Detaljer

offentleglova eller annen lovgivning som gir allmennheten rett til innsyn i offentlig

offentleglova eller annen lovgivning som gir allmennheten rett til innsyn i offentlig Norsk lisens for offentlige data (NLOD) Lisensavtalens innledning Denne lisensen gir deg rett til å kopiere, bruke og tilgjengeliggjøre informasjon gitt at du navngir bidragsyterne og oppfyller de vilkår

Detaljer

Lyd, film og musikk på Internett. Om deling av filer, kunnskap og lovligheten rundt det hele

Lyd, film og musikk på Internett. Om deling av filer, kunnskap og lovligheten rundt det hele Lyd, film og musikk på Internett Om deling av filer, kunnskap og lovligheten rundt det hele Program for 5.11.2007 Teori og forelesning 17.15 19.00 Praktisk bruk av nedlastingsprogram fra 19.15 20.50 Oppsummering

Detaljer

Kan bedrifter (for)sikre seg mot kopiering?

Kan bedrifter (for)sikre seg mot kopiering? Kan bedrifter (for)sikre seg mot kopiering? Beskyttelse av immaterielle rettigheter kan gi din bedrift konkurransefortrinn, hevder mange, også vi i Innovasjon Norge. Men hvilket vern får oppfinnere og

Detaljer

Grafisk løsning av ligninger i GeoGebra

Grafisk løsning av ligninger i GeoGebra Grafisk løsning av ligninger i GeoGebra Arbeidskrav 2 Læring med digitale medier 2013 Magne Svendsen, Universitetet i Nordland Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 GRAFISK LØSNING AV LIGNINGER I GEOGEBRA...

Detaljer

Beregninger i ingeniørutdanningen

Beregninger i ingeniørutdanningen Beregninger i ingeniørutdanningen John Haugan, Høyskolen i Oslo og Akershus Knut Mørken, Universitetet i Oslo Dette notatet oppsummerer Knuts innlegg om hva vi mener med beregninger og Johns innlegg om

Detaljer

Immaterielle rettigheters relevans til offentlige data - når slår de inn?

Immaterielle rettigheters relevans til offentlige data - når slår de inn? Immaterielle rettigheters relevans til offentlige data - når slår de inn? Åpne data i offentlig sektor juridisk seminar 12. desember 2012 Advokat Terese Hallén-Hasaas (thh@kluge.no) 1 17. desember 2012

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

DIFFERENCE YOU CAN COUNT ON. Internseminar NCE Smart Energy Markets klyngeworkshop 8-9. november 2012

DIFFERENCE YOU CAN COUNT ON. Internseminar NCE Smart Energy Markets klyngeworkshop 8-9. november 2012 DIFFERENCE YOU CAN COUNT ON Internseminar NCE Smart Energy Markets klyngeworkshop 8-9. november 2012 INNFØRING I IMMATERIELLE RETTIGHETER (IPR) Hva er immaterielle rettigheter (IPR)? IPR er en forkortelse

Detaljer

EU Copyright Directive (EUCD) Hva vil vi miste? Den digitale esperanto Produktovervåkning Hvem hjelper politikerne?

EU Copyright Directive (EUCD) Hva vil vi miste? Den digitale esperanto Produktovervåkning Hvem hjelper politikerne? 1 EU Copyright Directive (EUCD) Hva vil vi miste? Den digitale esperanto Produktovervåkning Hvem hjelper politikerne? 2 1 og 0 den digitale esperanto? «Enkelt sagt betyr dette at den industrielle revolusjon,

Detaljer

Bevisføring mot Menons paradoks

Bevisføring mot Menons paradoks I Platons filosofiske dialog Menon utfordrer stormannen Menon tenkeren Sokrates til å vurdere om dyd kan læres, øves opp eller er en naturlig egenskap. På dette spørsmålet svarer Sokrates at han ikke en

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

5. TEGNFORKLARING FOR DE NESTE SKISSENE: : HOLD KNAPPEN INNE -------------------: SLIPP KNAPPEN. 6. Samme som engelsk versjon.

5. TEGNFORKLARING FOR DE NESTE SKISSENE: : HOLD KNAPPEN INNE -------------------: SLIPP KNAPPEN. 6. Samme som engelsk versjon. 1. Viktig: a) For å unngå å miste noen av de lagrede data vær vennlig å ikke press på noen av knappene mens du bytter batteri. b) Før første gangs bruk vær vennlig å resette alle kommandoer. Dette gjøres

Detaljer

Læreplan i antikkens språk og kultur - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i antikkens språk og kultur - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i antikkens språk og kultur - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 11. april 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005

Detaljer

Det Digitale Nettsamfunnet

Det Digitale Nettsamfunnet Det Digitale Nettsamfunnet Oppsummering Lederkurs for skoleledere i Akershus fylkeskommune Oslo 16. april 2007 Hans Donali Tilset NTNU Samfunnsforskning AS Enabling Technologies Tilgang på nye komponenter

Detaljer

Læreplan i kunst og skapende arbeid valgfritt programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Læreplan i kunst og skapende arbeid valgfritt programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Læreplankode: XXXX-XX Læreplan i kunst og skapende arbeid valgfritt programfag i utdanningsprogram for Fastsett som forskrift av . Gjeld frå

Detaljer

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Forstå faktainformasjon og forklaringer Forstå instruksjoner og veiledning Forstå meninger

Detaljer

Introduksjon til dataanlegget ved Institutt for informatikk. Marc Bezem Institutt for informatikk Universitetet i Bergen

Introduksjon til dataanlegget ved Institutt for informatikk. Marc Bezem Institutt for informatikk Universitetet i Bergen Introduksjon til dataanlegget ved Institutt for informatikk Marc Bezem Institutt for informatikk Universitetet i Bergen August 2005 1 Introduksjonskurset Målgrupper: Alle studenter som skal ta INF100 Andre

Detaljer

Consuming Digital Adventure- Oriented Media in Everyday Life: Contents & Contexts

Consuming Digital Adventure- Oriented Media in Everyday Life: Contents & Contexts Consuming Digital Adventure- Oriented Media in Everyday Life: Contents & Contexts Faglig seminar for DigiAdvent-prosjektet Avholdt ved SIFO 28 august 2003 Av Dag Slettemeås Prosjektets utgangspunkt: Kunnskap

Detaljer

tollovervåking knowhow bedriftshemmeligheter design Advokatfirmaet Solbø AS

tollovervåking knowhow bedriftshemmeligheter design Advokatfirmaet Solbø AS tollovervåking knowhow? bedriftshemmeligheter design Slependveien 48 på Slependen www.solboe.no 6 advokater Marthe F. Hagberg 10 års erfaring knyttet til immaterielle rettigheter rådgivende arbeid, beskyttelse

Detaljer

Presentasjon i kurset IKT-støttet læring Student: Siri Fyksen

Presentasjon i kurset IKT-støttet læring Student: Siri Fyksen Presentasjon i kurset IKT-støttet læring Student: Siri Fyksen Hovedbudskap i artikkelen Lærerplanen på IKT-området står ikke i stil med samfunnsutviklingen Elevene har behov for utvidet utdanning innen

Detaljer

Mangelen på Internett adresser.

Mangelen på Internett adresser. 1. Av 2 Introduksjon og forord Internett er som kjent bygd opp i adresser, akkurat som husstander, byer og land, dette er fordi Internett er bygd opp mye likt post systemet, du kan sammenligne en maskin

Detaljer

Generelt om operativsystemer

Generelt om operativsystemer Generelt om operativsystemer Operativsystemet: Hva og hvorfor Styring av prosessorer (CPU), elektronikk, nettverk og andre ressurser i en datamaskin er komplisert, detaljert og vanskelig. Maskinvare og

Detaljer

Løsningsskisse prøve IT1

Løsningsskisse prøve IT1 Løsningsskisse prøve IT1 Etikk og regler Forklar disse begrepene åndsverk litterært, vitenskapelig eller kunstnerisk visst minimum av original, skapende innsats verkshøyde for å ha opphavsrettslig vern

Detaljer

Kloning og genforskning ingen vei tilbake.

Kloning og genforskning ingen vei tilbake. Kloning og genforskning ingen vei tilbake. Sammendrag. Innen genforskning og kloning er det mange utfordringer, både tekniske og etiske. Hvordan kloning gjennomføres, hva slags teknikker som blir brukt

Detaljer

Eleven skal kunne bruke nettvett og følge regler for personvern på Internett og i sosiale medier.

Eleven skal kunne bruke nettvett og følge regler for personvern på Internett og i sosiale medier. Mål KOMPETANSEMÅL Eleven skal kunne bruke nettvett og følge regler for personvern på Internett og i sosiale medier. HOVEDOMRÅDE: REDAKSJONELT ARBEID [...] Bruk av regler for opphavsrett, kildebruk og personvern

Detaljer

AlgDat 12. Forelesning 2. Gunnar Misund

AlgDat 12. Forelesning 2. Gunnar Misund AlgDat 12 Forelesning 2 Forrige forelesning Følg med på hiof.no/algdat, ikke minst beskjedsida! Algdat: Fundamentalt, klassisk, morsomt,...krevende :) Pensum: Forelesningene, oppgavene (pluss deler av

Detaljer

Hvordan kan du beskytte (og utnytte) ideen din?

Hvordan kan du beskytte (og utnytte) ideen din? Hvordan kan du beskytte (og utnytte) ideen din? Stavanger, 3. juni 2015 www.innovationnorway.no Hva er immaterielle verdier og IPR? Hvordan beskytte og utnytte IPR? - Verktøykassen Patent, varemerke, design

Detaljer

Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 31. mars 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Får man det man betaler for?

Får man det man betaler for? Får man det man betaler for? Eller kan man også sette pris på ting man får kastet etter seg? Av Jon Grov, 20. mai 2005 1 av 14 Tema Fri og proprietær programvare. Hvordan kan man vurdere programvarekvalitet?

Detaljer

Oppdatert august 2014. Helhetlig regneplan Olsvik skole

Oppdatert august 2014. Helhetlig regneplan Olsvik skole Oppdatert august 2014 Helhetlig regneplan Olsvik skole Å regne Skolens er en strategier basis for for livslang å få gode, læring. funksjonelle elever i regning. 1 Vi på Olsvik skole tror at eleven ønsker

Detaljer

DVD-Kopiering v. 1.1

DVD-Kopiering v. 1.1 DVD-Kopiering v. 1.1 For sikkerhetskopiering av dine DVDer Mac OS X Denne manualen vil vise deg hvordan du kan kopiere en DVD over på maskinen din, for så å brenne den på en tom DVD±R(W)-plate. Det skal

Detaljer

Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Fastsett som forskrift av . Gjeld

Detaljer

TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs (ITGK)

TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs (ITGK) 1 TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs (ITGK) Introduksjon til programmering i Matlab Rune Sætre satre@idi.ntnu.no 2 Læringsmål og pensum Mål Lære om programmering og hva et program er Lære å designe

Detaljer

Bytte til OneNote 2010

Bytte til OneNote 2010 I denne veiledningen Microsoft OneNote 2010 ser helt annerledes ut enn OneNote 2007, så vi har laget denne veiledningen for å gjøre det så enkelt som mulig for deg å lære forskjellene. Les videre for å

Detaljer

Prosjektplan Bacheloroppgave 2014. - Hvordan kan Joker Gjøvik styrke sin markedsposisjon?

Prosjektplan Bacheloroppgave 2014. - Hvordan kan Joker Gjøvik styrke sin markedsposisjon? Prosjektplan Bacheloroppgave 2014 - Hvordan kan Joker Gjøvik styrke sin markedsposisjon? Amund Farås 23.01.2014 1 Innholdsfortegnelse Innhold 1 Innholdsfortegnelse... 2 2 Innledning... 3 3 Organisering...

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 medier og kommunikasjon

Læreplan i felles programfag i Vg1 medier og kommunikasjon Læreplan i felles programfag i Vg1 medier og kommunikasjon Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26.september 2005 fra utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Mangler norske stiftelser visjoner? Dr. Ulrich Brömmling. Førde, 14. mai 2013

Mangler norske stiftelser visjoner? Dr. Ulrich Brömmling. Førde, 14. mai 2013 Mangler norske stiftelser visjoner? Dr. Ulrich Brömmling Førde, 14. mai 2013 1 Oversikt Hvorfor visjoner? Formål og visjon Stiftelsenes rolle i norsk samfunn (et av landene med flest stiftelser pr. 100.000

Detaljer

Danningsperspektivet i lærerutdanninga i en stadig økende digital hverdag

Danningsperspektivet i lærerutdanninga i en stadig økende digital hverdag Danningsperspektivet i lærerutdanninga i en stadig økende digital hverdag (Og om bevissthet i arbeidet med å utnytte det som er bra, og ta avstand fra skit n ) Arve Thorshaug, pedagog og studieleder Grunnskolelærerutdanningen

Detaljer

Læreplan i fotograffaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i fotograffaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i fotograffaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. mars 2008 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Åpning av nettbase over alle de illegale avisene i Norge under krigsårene 1940-1945.

Åpning av nettbase over alle de illegale avisene i Norge under krigsårene 1940-1945. Åpning av nettbase over alle de illegale avisene i Norge under krigsårene 1940-1945. Stein Ugelvik Larsen Leder Nordiki - Bergen 9.04.2010 På vegne av Nordiki vil jeg ønske dere velkommen til denne viktige

Detaljer

Sensorveiledning Eksamen opphavsrett, JUR 1810 og JUS 5810 Høsten 2011

Sensorveiledning Eksamen opphavsrett, JUR 1810 og JUS 5810 Høsten 2011 Sensorveiledning Eksamen opphavsrett, JUR 1810 og JUS 5810 Høsten 2011 1 Om oppgaven Oppgaven er en praktisk oppgave i tre deler som omhandler sentrale spørsmål i faget, kanskje bortsett fra del III som

Detaljer

Månedsrapport Januar 2005

Månedsrapport Januar 2005 Månedsrapport Januar 2005 www.norsis.no Senter for informasjonssikring (SIS) ble etablert på oppdrag fra Nærings- og handelsdepartementet, og sorterer nå under Moderniseringsdepartementet. En av senterets

Detaljer

Funksjonshemming, samfunnsperspektivet og dets problemer. Halvor Hanisch Postdoktor, OUS

Funksjonshemming, samfunnsperspektivet og dets problemer. Halvor Hanisch Postdoktor, OUS Funksjonshemming, samfunnsperspektivet og dets problemer Halvor Hanisch Postdoktor, OUS Fra det medisinske til det sosiale Det sosiale perspektivet vokste frem som en respons på et medisinsk perspektiv.

Detaljer

Kom i gang med programmering i Java

Kom i gang med programmering i Java Kom i gang med programmering i Java Dette dokumentet forteller hvordan du skal komme i gang med programmering inkludert nedlasting av den programvare du trenger samt oppsett av disse samt en del innstillinger

Detaljer

Nokia Nseries PC Suite 2.1. 1. utgave

Nokia Nseries PC Suite 2.1. 1. utgave Nokia Nseries PC Suite 2.1 1. utgave 2008 Nokia. Alle rettigheter forbeholdt. Nokia, Nokia Connecting People og Nseries er varemerker eller registrerte varemerker for Nokia Corporation. Nokia tune er et

Detaljer

Eksamensoppgaver i PSYPRO4040 Utviklingspsykologi teori og metode

Eksamensoppgaver i PSYPRO4040 Utviklingspsykologi teori og metode Psykologisk institutt Eksamensoppgaver i PSYPRO4040 Utviklingspsykologi teori og metode Faglig kontakt under eksamen: Kjellrun Englund Tlf.: Psykologisk institutt 73 59 19 60 Eksamensdato: 17.12.14 Eksamenstid

Detaljer

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

(UOFFISIELL OVERSETTELSE) NOR/312R0207.tona OJ L 72/2012, p. 28-31 COMMISSION REGULATION (EU) No 207/2012 of 9 March 2012 on electronic instructions for use of medical devices. (UOFFISIELL OVERSETTELSE) EUROPAKOMMISJONEN HAR KOMMISJONSFORORDNING

Detaljer

Business Communications Manager 2.5

Business Communications Manager 2.5 COPYRIGHT 2004 NORTEL NETWORKS All informasjonen på denne CD-ROM-en er beskyttet av en samlet opphavsrett i USA og andre land. I tillegg har andre instanser opphavsrett til visse deler av informasjonen.

Detaljer

Lov og rett på Internett for slektsforskere

Lov og rett på Internett for slektsforskere Lov og rett på Internett for slektsforskere Tone Eli Moseid DIS-Nedre Romerike medlemsmøte Skedsmokorset 21. September 2010 1 Lov og rett på internett Hva er opphavsrett? Hva er et åndsverk? Opphavsmannens

Detaljer

Retningslinjer for IPR og innovasjonsarbeid ved NVH

Retningslinjer for IPR og innovasjonsarbeid ved NVH Retningslinjer for IPR og innovasjonsarbeid ved NVH 1 Retningslinjer for rettigheter til immaterielle verdier NVH overtar retten til immaterielle verdier som kan rettssikres og som arbeidstaker gjør alene

Detaljer

OPPHAVSRETTEN TIL DATAPROGRAM

OPPHAVSRETTEN TIL DATAPROGRAM CHRISTIAN ANDOLO, FINN KVAMME, DICK OLAUSSON OPPHAVSRETTEN TIL DATAPROGRAM INNLEDNING Denne artikkelen drøfter opphavsretten til dataprogram, og hvilke rettigheter programmereren har. Hvem har opphavsretten

Detaljer

6 IKT i geometriundervisningen

6 IKT i geometriundervisningen 6 IKT i geometriundervisningen Matematikk som fag står i en særstilling når det gjelder databehandling. Prinsippene som ligger til grunn for datamaskinenes virkemåte kan oppfattes som matematikk. I norsk

Detaljer

Programvarepolitikk for fremtiden Teknologirådets anbefalinger

Programvarepolitikk for fremtiden Teknologirådets anbefalinger Programvarepolitikk for fremtiden Teknologirådets anbefalinger Christine Hafskjold Halden IT-forum, 2. februar 2005 Teknologirådet Uavhengig, rådgivende organ i teknologispørsmål Skal stimulere til debatt

Detaljer

Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015

Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015 Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015 Faglærer: Sofie Flak Fagerland Standarder (gjennom hele semesteret): Grunnleggende ferdigheter: - Å kunne utrykke seg muntlig i norsk er å ha evnen til å lytte og

Detaljer

Kulturforskningen og dens utfordringer. Kulturkonferansen 2016 Drammen 28. januar 2016

Kulturforskningen og dens utfordringer. Kulturkonferansen 2016 Drammen 28. januar 2016 Kulturforskningen og dens utfordringer Kulturkonferansen 2016 Drammen 28. januar 2016 Hva er kultur? Edward B. Tylor (1871): That complex whole which includes knowledge, belief, art, morals, law, custom,

Detaljer

Personvern bare for voksne?

Personvern bare for voksne? Personvern bare for voksne? Stian Lindbøl Prosjektleder, trygg mediebruk for barn og unge Personvernkommisjonen 6. mars 2008 Kort om trygg bruk-prosjektet Skal fremme trygg bruk av interaktive digitale

Detaljer

ETIKK & INFORMATIKK Inf1500 25.oktober 2010 Maja van der Velden - majava@ifi.uio.no

ETIKK & INFORMATIKK Inf1500 25.oktober 2010 Maja van der Velden - majava@ifi.uio.no ETIKK & INFORMATIKK Inf1500 25.oktober 2010 Maja van der Velden - majava@ifi.uio.no Ara Irititja Wikipedia! Imagine a world in which every single person on the planet is given free access to the sum of

Detaljer

Kompleksitetsanalyse Helge Hafting 25.1.2005 Opphavsrett: Forfatter og Stiftelsen TISIP Lærestoffet er utviklet for faget LO117D Algoritmiske metoder

Kompleksitetsanalyse Helge Hafting 25.1.2005 Opphavsrett: Forfatter og Stiftelsen TISIP Lærestoffet er utviklet for faget LO117D Algoritmiske metoder Helge Hafting 25.1.2005 Opphavsrett: Forfatter og Stiftelsen TISIP Lærestoffet er utviklet for faget LO117D Algoritmiske metoder Innhold 1 1 1.1 Hva er en algoritme?............................... 1 1.2

Detaljer

TOLKNING OG LEMPING AV OPPHAVSRETTSAVTALER

TOLKNING OG LEMPING AV OPPHAVSRETTSAVTALER TOLKNING OG LEMPING AV OPPHAVSRETTSAVTALER Det årlige opphavsrettskurset, Sandefjord 23. mars 2012 Lars G. Norheim Advokat, dr. juris Oversikt I INNLEDNING II TOLKING III LEMPING IV BETYDNING FOR KONTRAKTSUTFORMINGEN

Detaljer

Verdenserklæringen om menneskerettigheter

Verdenserklæringen om menneskerettigheter Verdenserklæringen om menneskerettigheter Innledning Da anerkjennelsen av iboende verdighet og av like og uavhendelige rettigheter for alle medlemmer av menneskeslekten er grunnlaget for frihet, rettferdighet

Detaljer

Mellom der vet vi liksom ikke helt : Hva ser vi i dataene fra wiki-prosjektet : www.umb.no

Mellom der vet vi liksom ikke helt : Hva ser vi i dataene fra wiki-prosjektet : www.umb.no Mellom der vet vi liksom ikke helt : Hva ser vi i dataene fra wiki-prosjektet : LU for bærekraftig utvikling- Oscarsborg 26.11.2009 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Mål for prosjektet t Elevene

Detaljer

Studieplan Bachelorprogrammet i kunstvitenskap UiT Norges arktiske universitet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning

Studieplan Bachelorprogrammet i kunstvitenskap UiT Norges arktiske universitet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Studieplan Bachelorprogrammet i kunstvitenskap UiT Norges arktiske universitet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Gjelder fra og med 01.01.09. Revidert 15.01.14 Bachelorgradsprogram

Detaljer

Denne teksten er en oversettelse av en originaltekst fra ThinkerSmith, og er lisensiert i henhold til retningslinjene nederst på siden.

Denne teksten er en oversettelse av en originaltekst fra ThinkerSmith, og er lisensiert i henhold til retningslinjene nederst på siden. Mine Robotvenner Uten datamaskin Denne teksten er en oversettelse av en originaltekst fra ThinkerSmith, og er lisensiert i henhold til retningslinjene nederst på siden. Mine Robotvenner introduserer elevene

Detaljer

DEN NEDRE GRENSE FOR KORRUPSJON I LYS AV RUTER- SAKEN (RT-2014-786)

DEN NEDRE GRENSE FOR KORRUPSJON I LYS AV RUTER- SAKEN (RT-2014-786) DEN NEDRE GRENSE FOR KORRUPSJON I LYS AV RUTER- SAKEN (RT-2014-786) ADVOKAT LARS FREDRIK STYREN NYTTEKJØRETØYKONFERANSEN 2. JUNI 2015 Straffeloven 276 a For korrupsjon straffes den som: a) for seg eller

Detaljer

notater Gule lapper Mine Et praktisk eksempel med objekter IT2 Læreplansmål Gløer Olav Langslet Sandvika VGS

notater Gule lapper Mine Et praktisk eksempel med objekter IT2 Læreplansmål Gløer Olav Langslet Sandvika VGS Mine notater Gløer Olav Langslet Sandvika VGS Et praktisk eksempel med objekter Vi kjenner alle til korktavlen med gule lapper. Vi henger opp en lapp for at vi selv eller andre skal huske eller bli minnet

Detaljer

IKT-plan for Nesoddtangen skole

IKT-plan for Nesoddtangen skole IKT-plan for Nesoddtangen skole Digitale kompetansemål: Å kunne bruke digitale verktøy er: Nødvendig for å kunne mestre nye tekstformer og uttrykk. Dette åpner for nye læringsarenaer og gir nye muligheter

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring Refleksjonsnotat 1 i studiet Master i IKT-støttet læring v/ Høgskolen i Oslo og Akershus Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? Innhold Informasjon... 2 Den femte

Detaljer

Hjelp til oppfinnere. 01 Beskyttelse av dine ideer 02 Patenthistorie 03 Før du søker et patent 04 Er det oppfinnsomt?

Hjelp til oppfinnere. 01 Beskyttelse av dine ideer 02 Patenthistorie 03 Før du søker et patent 04 Er det oppfinnsomt? Hjelp til oppfinnere 01 Beskyttelse av dine ideer 02 Patenthistorie 03 Før du søker et patent 04 Er det oppfinnsomt? 05 Å få et patent 01 Beskyttelse av dine ideer Hvis du har en idé til et nytt produkt

Detaljer

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013. LÆRER: Geir A. Iversen

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013. LÆRER: Geir A. Iversen ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: Geir A. Iversen MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 06, OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 4. KLASSE Grunnleggende

Detaljer

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning «Digitalisering åpner for at kunnskap blir tilgjengelig

Detaljer

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 06, OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 4. KLASSE Grunnleggende

Detaljer

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter Menneskerettigheter 1 Menneskerettigheter er de rettighetene alle har i kraft av det å være et menneske. De er universelle og evige. Rettighetene er umistelige og skal følge deg hele livet. Det er ikke

Detaljer

Informasjon til lærere WONG CHUNG-YU RANDOMATION LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud

Informasjon til lærere WONG CHUNG-YU RANDOMATION LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud Informasjon til lærere WONG CHUNG-YU RANDOMATION LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG Åpne og gratis tilbud WONG CHUNG-YU Trinn: 8. - 10. Tidspunkt: 07.10. - 13.11.11 Varighet: 45 min. FAGOMRÅDER:

Detaljer

Årsstudium i statsvitenskap

Årsstudium i statsvitenskap Årsstudium i statsvitenskap Studienavn Årsstudium i statsvitenskap 60 Varighet 1 år Organisering Nettstudier Hensikten med studiet er å gi grunnleggende kunnskap om og forståelse av politiske og administrative

Detaljer

Skolelinux og forslag til ÅVL

Skolelinux og forslag til ÅVL Skolelinux og forslag til ÅVL Krav til digital kompetanse Hvordan lovforslaget stopper Skolelinux Sterk vekst i mediebruk DRM Digital Restriction Management Dine Rettigheter Minker Våre forslag Digital

Detaljer

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

Etikk i design. Espen Nordenhaug. 3. november 2009

Etikk i design. Espen Nordenhaug. 3. november 2009 Etikk i design Espen Nordenhaug 3. november 2009 Innhold 1 Etikk 1 2 Forbrukersamfunnet 1 2.1 Miljø................................ 2 2.2 Kultur............................... 2 2.3 Menneskeverd...........................

Detaljer

og open source spillutvikling FreeCol

og open source spillutvikling FreeCol og open source spillutvikling FreeCol Colonization FreeCol bygger på Sid Meier s Colonization (1994), som er et rundebasert strategispill (à la Civilization). Handlingen er lagt til Amerika år 1492-1800

Detaljer

DEL II MAESTRO SOFT ALMINNELIGE LISENSVILKÅR

DEL II MAESTRO SOFT ALMINNELIGE LISENSVILKÅR DEL II MAESTRO SOFT ALMINNELIGE LISENSVILKÅR 1. DEFINISJONER I Lisensavtalen med tilhørende lisensvilkår skal begreper som opplistet under forstås slik: Avtalen: Brukere: Brukerstøtteavtale: Dokumentasjon:

Detaljer

Denne lisensavtalen for sluttbrukere gjelder for deg hvis du har ervervet produktet utenfor USA og Canada.

Denne lisensavtalen for sluttbrukere gjelder for deg hvis du har ervervet produktet utenfor USA og Canada. Denne lisensavtalen for sluttbrukere gjelder for deg hvis du har ervervet produktet utenfor USA og Canada. Denne lisensavtalen for sluttbrukere ( Lisensavtalen ) er en juridisk avtale mellom deg og TomTom

Detaljer

Prosjekt «Lære å lytte på ipad»

Prosjekt «Lære å lytte på ipad» Prosjekt «Lære å lytte på ipad» Prosjektnummer Extrastiftelsen: 2011/3/0322 Sluttrapport, desember 2012 Sammendrag Møller Trøndelag kompetansesenter (MTK) har tidligere utviklet et lytteprogram på PC for

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

Kronikken i ComputerWorld, 19. nov. 2010:

Kronikken i ComputerWorld, 19. nov. 2010: Kronikken i ComputerWorld, 19. nov. 2010: Informatikkforskning grunnleggende for moderne samfunnsutvikling De fleste mennesker kan ikke tenke seg en tilværelse uten mobiltelefon, pc og tilgang til internett.

Detaljer

Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer: Nye praksisformer: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet.

Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer: Nye praksisformer: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet. Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer: Nye praksisformer: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet. Navn: Kristina Halkidis Studentnr. 199078 Vårsemester 2015 Master

Detaljer

Utvikling av bedrifters innovasjonsevne

Utvikling av bedrifters innovasjonsevne Utvikling av bedrifters innovasjonsevne En studie av mulighetene små og mellomstore bedrifter (SMB) gis til å utvikle egen innovasjonsevne gjennom programmet Forskningsbasert kompetansemegling Bente B.

Detaljer

ETIKK INFORMATIKK Inf1500 25.september 2012 Maja van der Velden - majava@ifi.uio.no

ETIKK INFORMATIKK Inf1500 25.september 2012 Maja van der Velden - majava@ifi.uio.no ETIKK INFORMATIKK Inf1500 25.september 2012 Maja van der Velden - majava@ifi.uio.no INF5011 Wikipedia Imagine a world in which every single person on the planet is given free access to the sum of all human

Detaljer