Tolket folkerett for norske piloter i Libya

Transkript

1 JURIST k o n t a k t w w w. j u r i s t k o n t a k t. n o NR ÅRGANG Dommer blogger om jobben 22. juli og den nye justisdebatten 100 år med Patentstyret Moldeadvokater med storavtale Per-Thore Bråthen Tolket folkerett for norske piloter i Libya

2 Join the team that keeps global trade afloat The global economy could not function without the shipping industry. For more than 100 years Gard, one of the world s leading marine insurance organisations, has been helping shipowners to protect their assets and safeguard their income so that trade can flourish. Lawyer wanted for group legal department The role plays a crucial part in the interface between our business strategy and the law - ensuring the group achieves its objectives in compliance with relevant laws and regulations, and giving legal advice and assistance on the group s business activities. Successful candidates will have a Masters in Law with excellent academic results and post-qualification experience. The closing date for applications is 7 February Register your application and CV, or find out more at:

3 Innhold Leder Per-Thore Bråthen Siden sist 6 Libya-aksjonen Oberstløyntnant Per-Thore Bråthen gjorde juridiske vurderinger av de libyske bombemålene. 14 Justisdebatten og 22. juli Året i Høyesterett Dommer som blogger De historiske dokumentene Eurojuris med storavtale juli debatten Advokat Frode Sulland er glad for at saken reiser ny debatt om rettsregler og psykiatri Gjenopptakelseskommisjonen i Høyesterett Menneskerettighetsutvalget Patentstyret 22 Dommerblogg Tingrettsdommer Rune Lium blogger om livet som dommer. 36 Doktorgrader Arbeidslivet Fagartikkel Magne Skram Hegerberg mener 30 Grunnloven Inge Lønning vil ha nytt kapittel om menneskerettigheter inn i Grunnloven Fag / Meninger / Debatt Erling Grimstad og Lars Wilberg Oddgeir Tryti Ståle Eskeland Atle Melø Tamar Thorud Stilling ledig 32 Patentstyret Møt Hedvig Bengtson og de andre juristene i Patentstyret. 62 Nytt om navn Hendelsene har skapt et klima hvor det er blitt lov å snakke høyt om ting som før var mer tabu for advokater og jurister å uttale seg om Per Sandberg, side 17 NY SPALTE: Doktorgrader (side 36)

4 Norges Juristforbunds pris for rettssikkerhet og likhet for loven Hvem fortjener Rettssikkerhetsprisen 2012? Rettssikkerhetsprisen skal rette fokus mot rettssikkerhet for alle og i alle deler av samfunnet. Den skal vise at rettssikkerhet kontinuerlig må underbygges og utvikles som en forutsetning for rettsstaten og demokratiet. Norges Juristforbund deler årlig ut Rettssikkerhetsprisen til én eller flere personer, en institusjon eller en organisasjon som i løpet av foregående år eller over lengre tid har utmerket seg i sitt arbeid eller virke ved å: Styrke rettssikkerhet og likhet for loven innenfor sitt virkeområde. Bidra til økt forståelse for og innsikt i lov- og regelverket. Bidra til mer effektiv saksbehandling og sikrere beslutninger gjennom utnyttelse av juridisk kompetanse. I 2011 ble prisen tildelt Tore Sandberg (bildet). Prisen for 2012 er et stipend på kr ,-. Den deles ut på Rettssikkerhetskonferansen høsten Juryen for Rettssikkerhetsprisen 2012 er utnevnt av hovedstyret i Norges Juristforbund og består av: Odd-Einar Dørum, bystyremedlem i Oslo, tidl. justisminister Hanne Sophie Greve, lagdommer i Gulating lagmannsrett, tidl. dommer i Menneskerettsdomstolen Hanne Harlem, kommuneadvokat i Oslo, tidl. justisminister Pål W. Lorentzen, advokat, representant for Advokatforeningens rettssikkerhetsutvalg Curt A. Lie, forbundsleder i Norges Juristforbund Forslag på kandidater sendes til: Norges Juristforbund, Rettssikkerhetsprisen 2012, Att: Jan Lindgren, Kristian Augusts gate 9, 0164 Oslo, alternativt på jl@jus.no. Forslagene må inneholde navn, kontaktinformasjon og en skriftlig begrunnelse. Øvrige kriterier og mer informasjon på Frist for nominering er 18. mars 2012.

5 Juridisk ryggdekning og vanskelige valg denne utgaven kan du lese om I militærjurist Per-Thore Bråthen. Oberstløytnanten foretok juridisk vurdering av konkrete bombemål under militæraksjonen i Libya. Spørsmålet var om de foreslåtte målene var innenfor det rettslige mandatet for operasjonen. Norge slapp ifølge Forsvaret 588 bomber over Libya. Alle bombemålene ble vurdert juridisk. Resolusjonen fastslo at styrkene våre kunne ta all necessary measures» for å forsvare sivilbefolkningen. Men akkurat hva som ligger innenfor denne ordlyden byr på mange juridiske vurderinger og utfordringer, forteller militærjuristen. Det norske Red Card Holderteamet fikk tilgang på etterretningsinformasjon for de målene som ble foreslått av NATOs kommando. De hadde også dialog med NATOs jurister, som gjorde sine egne vurderinger og skrev juridiske tilrådninger. Ut fra informasjonen de mottok skulle de så fastslå om hvorvidt målene var lovlige sett opp mot mandatet og folkeretten. Norges deltagelse i internasjonale operasjoner øker Forsvarets behov for juridisk kompetanse. Hvor sentral jussen er kommer det stadig eksempler på, som da det ble diskutert hva som skjedde med krigsfanger i Afghanistan. På slutten av fjoråret kom det fram at hvis norske soldater tar fanger i Afghanistan, må de slippes fri. Forsvarsdepartementet har bestemt at fanger tatt av norske styrker ikke lenger skal utleveres til afghanske myndigheter. Årsaken er at norske myndigheter har dokumentasjon fra FN om tortur i afghanske fengsler. Og da kan det kanskje få juridiske følger hvis Norge har bidratt på noen måte. En tilsvarende diskusjon har man i Danmark om dagen. Selv om danskene ikke løslater fanger de tar. Danmark har advokat Tyge Triers I ført sak om danske styrkers medansvar for andres konvensjonsbrudd. På vegne av en afghansk statsborger som danske soldater overlot til amerikanske styrker og som angivelig ble mishandlet. Han tapte rettssaken, men kjører saken videre til Høyesterett - eller lenger. Eller hva skjer med pirater som blir anholdt i Adenbukta? Som danske Weekendavisen skriver: Hvem kan vi i en lovløs verden betro våre fanger til så de blir behandlet i overenstemmelse med alle relevante konvensjoner? Dette og liknende spørsmål kan forvandle aktivistisk utenrikspolitikk til legalistisk utenrikspolitikk, påpeker avisen. Det handler også om vanskelige valg for de juristene som må foreta dem ute i felten. Det er klart at det hviler mye ansvar på oss når beslutningen er tatt, sier Bråthen. Han er likevel ikke i tvil om at han stod på rett side og gjorde det riktige selv om feil alltid kan bli gjort. Det er kanskje rart at jeg sier dette, men i en slik situasjon føles det godt at man har kunnet bidra til å gjøre en forskjell, selv med bruk av dødelige maktmidler, sier han. Ole-Martin Gangnes redaktør omg@jus.no JURISTKONTAKT Redaktør: Ole-Martin Gangnes omg@jus.no Annonsesjef: Dagfrid Hammersvik dhamme@online.no MediaFokus AS Telefon: Telefaks: Abonnement: Kr 420,- pr. år (9 utgivelser) Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere eller forkorte innlegg. Forsidefoto: Forsvaret Teknisk produksjon: 07 Gruppen AS, Aurskog Juristkontakt arbeider etter redaktørplakaten og er en del av Fagpressen. Journalist: Henrik Pryser Libell hpl@jus.no Design/layout: Inge Martinsen, 07 Gruppen AS inge.martinsen@07.no Utgiver: Innsendt stoff til neste nummer må være redaksjonen i hende innen 6. februar Redaksjonen avsluttet 17. januar Tips redaksjonen: omg@jus.no eller mob For annonser: dhamme@online.no tlf.:

6 Militærjuristen som vurderte bombemål i Libya Norge slapp 588 bomber over Libya i løpet av 129 dager. I de 100 første dagene ble de fleste av disse bombemålene godkjent av militærjurist Per-Thore Bråthen. Av Henrik Pryser Libell (Reitan, Bodø) På morgenmøtet klokken halv ni 24. mars i fjor fikk sjefsjurist oberstløytnant Per-Thore Bråthen ved Forsvarets Operative Hovedkvarter (FOH) ordre om å reise rett til den amerikanske luftforsvarsbasen på Ramstein i Tyskland for å rettslig vurdere bombemålene til norske jagerfly i Libya. Først 100 dager senere var han tilbake hos familien i Bodø. I løpet av de 100 dagene hadde Bråthen vurdert målene for bombene de norske F16-flyene slapp over Libya, før han ble avvekslet av en annen militærjurist på slutten av operasjonen. Norge sendte seks F16-fly til den NATO-ledede operasjonen «Unified Protector» og den foregående amerikanskledede operasjonen «Odyssey Dawn». Jeg ringte til samboeren min som var på jobb, og ba henne om å reise hjem og pakke ned uniformer og noen småting som jeg trengte. Hun slang alt i en bag, kjørte meg til flyplassen hvor vi tok farvel på ubestemt tid, sier Bråthen til Juristkontakt når han forteller om en juristjobb hvor mye kan skje på kort tid. Klokken halv elleve satt jeg på flyet på vei til Frankfurt og operasjon Odyssey Dawn. Men det plaget ham ikke. 6 Juristkontakt

7 Dette er jobben jeg er satt til å gjøre i Forsvaret, sier han og fortsetter: I operasjonene i Libya følte jeg for alvor at alt jeg har trent på, kom til nytte. Relevansen av oppgaven jeg har som jurist i Forsvaret ble tydeligere for meg enn noen gang, forteller 42-åringen fra Drammen. Bråthen utgjorde sammen med kollegaene og veteranpilotene Hans Jørgen Nordskog og Tore Svendsen, det norske «Red Card Holder -teamet (RCH). Deres oppgave var å vurdere NATOs foreslåtte mål. Og slik sikre at norske maktmidler ble benyttet i henhold til internasjonale og nasjonale rettslige rammer, og i tråd med øvrige norske politiske føringer. Særlig relevant i den sammenheng var tolkningen av om de foreslåtte målene var innenfor det rettslige mandatet for operasjonen, Resolusjon 1973, fra FNs Sikkerhetsråd. Med unntak av retten til selvforsvar, er det kun FNs Sikkerhetsråd som kan autorisere bruk av makt i internasjonale relasjoner. Lovlige mål Mellomstatlig militær maktbruk er i utgangspunktet ulovlig etter FN-pakten, og det med god grunn. Men noen ganger er situasjonen likevel så prekær at maktbruk står igjen som den eneste løsningen, og under forutsetningen av at Sikkerhetsrådet da autoriserer bruk av makt, så vil slik maktbruk både være legal og legitim, sier oberstløytnanten. Resolusjonen autoriserte opprettelsen av en våpenembargo og en flyforbudssone, i tillegg til å autorisere maktbruk for å hindre Gadaffis regime å angripe og utføre overgrep på sin egen sivilbefolkning. Resolusjonen fastslo at styrkene våre kunne ta «all necessary measures» for å forsvare sivilbefolkningen. Men akkurat hva som ligger innenfor denne ordlyden byr på mange juridiske vurderinger og utfordringer, sier militærjuristen. Vi tolket det blant annet dit at mandatet tillot oss å sette militære kommandosentraler ut av funksjon. Hun slang alt i en bag, kjørte meg til flyplassen hvor vi tok farvel på ubestemt tid Kommandosentraler ble derfor sett på som lovlige mål. Likevel var det visstnok under et NATO-angrep at oberst Gadaffi og hans nærmeste familie nesten ble drept fordi de befant seg i et militært kommandoog kontrollsenter. NATO erklærte da at Gadaffi selv ikke hadde vært målet for aksjonen. Det var et militært kommandosenter. NATO hadde ingen forutsetning for å vite om Gadaffi oppholdt seg der eller ikke, kommenterer Bråthen i ettertid. Han noterte seg også hvordan regimet så ut til å utnytte saken. Jeg så på tv-bildene at det lå en bokhylle i ruinene av der bomben traff. Men for å si det sånn, hvis den bokhyllen var der da bomben traff, så hadde det ikke vært noe igjen av den. Behov for jus Forut for at Bråthen studerte jus, gikk han befalskolen og arbeidet som befal i Forsvaret. Han antar at det er en av grunnene til at han ble oppfordret til F16 klar til take off fra basen på Souda Bay, Kreta Juristkontakt

8 å søke juriststilling i hæren for seks år siden. Forsvaret har bruk for begge kompetansene samtidig. For å beherske militærjuristrollen holder det ikke å bare kunne jussen. Du må også kjenne til mer operative forhold som våpensystemer, rekkevidden for fly og hvordan virkeligheten er på bakken for de som er avhengig av dine juridiske vurderinger, forklarer Bråthen, som er en av bidragsyterne til læreboken «Jus og militærmakt». Før Bråthen kom til FOH var han militærjurist i hærens styrker på Rena og Terningmoen. Her arbeidet han i tre år, før han de siste tre årene har gjort bodøværing av seg. FOH, som ligger inne i et fjell på Reitan, en drøy halvtimes kjøretur fra Bodø, er på mange måter Forsvarets hjerte med ansvar for å planlegge og lede nasjonale og internasjonale militære operasjoner hvor norske styrker deltar. Her arbeider 42-åringen sammen med rundt 300 andre offiserer, vervede og sivile medarbeidere under ledelsen av viseadmiral Haakon Bruun Hanssen. Bråthen er sjefsjurist i viseadmiralens stab, og en av hans nærmeste rådgivere. Det var imidlertid fungerende sjef for FOH, generalmajor Lunde, som mars i fjor beordret oberstløytnant Bråthen til operasjonene i Libya. Det viser hvor sentral jussen både var og også ble ansett for å være i operasjonene for Forsvarets øverste ledelse. Videre viser det tydelig at Forsvaret har et stort behov for juridisk kompetanse, ettersom Norge i stadig økende grad deltar i internasjonale operasjoner, fastslår han. I «Unified Protector» hadde Bråthen et ansvar for det som på militærspråket heter målvurdering «target analysing». Mye ansvar I det norske Red Card Holderteamet fikk vi tilgang på viktig etterretningsinformasjon for de målene som ble foreslått av NATOs kommando. Jeg hadde også løpende dialog En norsk F16 pilot viser oberstløytnant Bråthen tekniske forhold rundt kameraer og våpensystem på et F16 før det skal ut på et nytt tokt. Det var et militært kommandosenter. NATO hadde ingen forutsetning for å vite om Gadaffi oppholdt seg der eller ikke med NATOs jurister, som gjorde sine egne vurderinger og skrev juridiske tilrådninger. Ut fra den informasjonen vi mottok, skulle vi fastslå om hvorvidt målene var lovlige sett opp mot mandatet og øvrige folkerettslige begrensninger. Å inneha det røde kortet handlet ikke bare om å si ja eller nei, i praksis handler det vel så mye om å følge targetingprosessene tett, kreve mer informasjon, samt å anbefale tilpasninger til angrepet, forteller han. Bråthen viser et bilde av et bygg i Libyas hovedstad Tripoli for å gi et eksempel. Sett at vi gjennom etterretningsinformasjon får kjennskap til at regimets styrker har et kontor i denne bygningen hvor de driver kommando og kontroll av styrker som begår overgrep mot sivile. Da har vi behov for å vite hva som ligger i de andre etasjene, herunder om de er til bruk for militære eller sivile, og hva eller hvilke bygninger som ligger i nærheten, slik som sivil infrastruktur. Med disse opplysningene kan vi vurdere såkalt «CDE» - «Collateral Damage Estimation», som er en vurdering av faren for skader på sivile objekt. CDE-analysen er veldig viktig for å begrense denne faren, men også vurderinger av den militære nødvendighet, distinksjon, proporsjonalitet og humanitet blir gjort for hvert mål for å avgjøre om objektet er et lovlig mål eller ikke, sier Bråthen, som forklarer at en bombe kan programmeres slik at den detonerer i en bestemt etasje og fortsetter alvorlig: Det er klart at det hviler mye ansvar på oss når beslutningen er tatt. «Red Card Holder -teamet hadde kontakt med pilotene både før og tidvis også under selve oppdraget. Underveis kan piloten oppdage dynamiske mål, som kolonner med stridsvogner, og slik kan det oppstå tidskritiske vurderinger rundt målutvelgelse. 8 Juristkontakt

9 I Libya bidro Norge til å avverge intet mindre enn en humanitær katastrofe Fra cockpit kan piloten følge bomben hele veien mot målet, og se effekten av den i etterkant gjennom kameraer som er montert på flyet Politisk føring I målutvelgelsesprosessen var det ikke bare folkeretten som satte begrensninger. Vi fikk få norske politiske føringer før vi reiste. Men det var satt som en forutsetning at Norge fikk godt innsyn i targeting- og taskerprosessene. En politisk føring var imidlertid «null policy» når det gjaldt å bombe mål der det var menneskelige skjold, selv om det forelå etterretningsinformasjon om at de sivile var der frivillig, sier Bråthen og forklarer: Folkerettslig sett vil man nok kunne argumentere for at sivile som frivillig stiller opp som menneskelige skjold på et viktig militært mål kan sies å delta direkte i fiendtlighetene og slik miste sin beskyttelse etter Genèvekonvensjonene. Men samtidig er det særdeles vanskelig å finne klare holdepunkter for om de sivile befinner seg på et militært objekt frivillig eller ikke. Sivile er beskyttet gjennom Genèveretten i væpnede konflikter, men det er klart at dersom de sivile deltar aktivt i stridighetene, så mister de beskyttelsen så lenge de deltar. Var det fare for at sivile liv ville kunne gå tapt, så forhåndsgodkjente vi ikke målet. Betydningen av å følge krigens regler ble også satt på spissen av å stå overfor en fiende som brøt dem, sier han. Vi går ikke på akkord med folkeretten. Skal vi vinne freden i en slik konflikt, hvor mandatet er å beskytte sivilbefolkningen, så kan vi ikke bryte folkerettslige og menneskerettslige regler. Det ville ikke vært mulig for oss å vinne det libyske folks og verdensopinionens tillitt dersom vi brøt med grunnleggende folkerettslige bestemmelser. Reglene er der for en god grunn, og brytes disse reglene kan det fort oppstå en voldsspiral som er vanskelig å komme ut av, sier sjefsjuristen, som mener at «Operation Unified Protector» og dens mandat på mange måter representerer FNs formål, selv om det var en intern konflikt. I Libya bidro Norge til å avverge intet mindre enn en humanitær katastrofe. Hvis Gadaffis regime ikke var blitt hindret i å gjennomføre sitt varslede folkemord i Benghazi og Misratah, ville det kunne resultert i et nytt Rwanda eller Srebrenica. Når man så Gadaffis styrker omringe byer med artilleri og formelig lempet jern over dem, så forstår man hva de var i stand til, selv mot egen befolkning og sivile, sier oberstløytnanten. Det er kanskje rart at jeg sier dette, men i en slik situasjon føles det godt at man har kunnet bidra til å gjøre en forskjell, selv med bruk av dødelige maktmidler. Gir ikke ordrer Selv har Bråthen aldri vært i Libya, men håper å kunne besøke landet en dag. Jeg håper at FN gjennom sin beslutning om å bruke militær makt for å beskytte sivilbefolkningen i Libya, og resultatet av dette, har gitt sivilbefolkningen i Libya muligheten til å utvikle et samfunn tuftet på demokrati og menneskerettigheter, sier han. Det er forsiden av medaljen, men du har jo også tatt liv, når du gir en ordre om at et mål kan bombes, eller endrer angrepet? Vi i Red Card Holder-teamet ga ingen order. Som juridisk rådgiver på militæroperativ jus gir jeg aldri ordrer. Det var NATO som ga ordrene. Min oppgave var å kvalitetssikre deres vurderinger fra et norsk perspektiv, og gi rettsråd underveis til Red Card Holder for å ivareta norske interesser. Det er NATO som har ansvaret, selv om jeg som sagt har vurdert målene rettslig. Men jeg lyver hvis jeg sier at jeg ikke har tenkt en god del over den jobben jeg gjorde under operasjonene. Vi så jo også TV-bildene etter bombingene, og det er klart det går inn på deg. Men jeg ser det slik at det vi gjorde var å redde liv. Hvis vi ikke hadde gjort det vi gjorde, hadde kon- Juristkontakt

10 sekvensen blitt mye verre. Det er ingen tvil om at det er en vanskelig jobb, men noen må gjøre den. Hva om dere tar beslutningen på feil grunnlag, om enda så juridisk korrekt, og bombene du ikke gir rødt kort treffer en boligblokk eller et marked? Som sagt er det mange faktorer som må vurderes før et militært mål godkjennes juridisk. Vi tar beslutningen på grunnlag av etterretningen vi får gjennom ulike informasjonskilder. Selv om vi i utgangspunktet er både kritiske og selektive med tanke på etterretningsinformasjonen som foreligger, så går det en grense et sted vi må jo kunne stole på at den informasjonen vi får er troverdig. Det vi kan gjøre er å fatte den best mulige beslutningen ut fra det vi vet om målene, sier Bråthen. Han påpeker at mye kan gå galt foruten etterretningen. Blant annet pilotens dyktighet og våpnenes presisjon og rene tilfeldigheter. Det er menneskelig å gjøre feil, og det må man ta høyde for i beslutningen. Faren for skade på sivile ved å bomme må i et hvert tokt måles opp mot den militære fordelen av å lykkes. Det er i sum hva vi gjør vurderinger av på det norske RCH-teamet, sier oberstløytnanten og fortsetter: Tvilte vi, så var vi ikke i tvil: Da ble det alltid rødt kort. Intense dager På de 100 dagene Bråthen deltok i operasjonene var hans team i over 90 targetingmøter, og Bråthen beskriver dem som «rimelig intense». Beslutningene måtte fattes døgnet rundt. Den aller første targetvurderingen gjorde Bråthen den samme dagen han ankom Ramstein i den amerikanskledede operasjon Oddysey Dawn. Foran meg lå det informasjon som var innhentet om et militært mål i Libya. Problemstillingene var mange, herunder om vi rettslig sett kunne godkjenne at norske F-16 fightere kunne bombe det. Oberstløytnant Bråthen i Felleoperativt kommandosenter i FOH. Bråthen jobber også som vaktsjef i det som kalles Joint Operation Centre (JOC) i FOH. Bak Bråthen er det en stor interaktiv videovegg hvor viktig og oppdatert informasjon om alle pågående operasjoner nasjonalt og internasjonalt blir synliggjort for hovedkvarteret på Reitan. Jeg måtte trene mye, spise riktig og passe på å sove nok mellom hvert targetingmøte, slik at man ikke ble utslitt over tid. Det er krevende å være konstant «på» i hundre dager på rad. De tre siste månedene var teamet stasjonert i CAOC 5, NATO-basen i Poggio Renatico i Italia. Her var Bråthen frem til slutten av juni, da han ble avvekslet av militærjurist oberstløytnant Andreas Wangberg, som deltok frem til det norske bidraget avsluttet 31. juli. Da hadde de to juristene samlet vurdert og godkjent samtlige av 10 Juristkontakt

11 Ut fra den informasjonen vi mottok, skulle vi fastslå om hvorvidt målene var lovlige målene for de 588 bombene som ble sluppet av norske jagerpiloter. Disse målene innebar 248 ammunisjonslagre, 45 stridsvogner, 113 kommandosentre og 11 flyhangarer. Hvor mange av disse målene som rent faktisk ble tatt ut er hemmeligstemplet, men med Gadaffis nederlag endte operasjonen med det som av de fleste blir betegnet som en militær suksess for NATO. Det er verdt å bemerke at det norske personellet som deltok har høstet høy anerkjennelse og fått mye ros for sin profesjonalitet, langt utover Norges grenser, sier Bråthen. Livsstil Etter hjemkomst sov Bråthen i følge eget utsagn i «tre uker sammenhengende» til han ble ringt opp av FOH kvelden den 22. juli. Den 23. juli, under terroren i Oslo og på Utøya, var han vaktsjef i FOHs «Joint Operation Centre» «JOC en», hvorfra Forsvarets operative virksomhet styres. Under Bråthens vakt den 23. juli fortsatte Forsvaret å samle inn informasjon om selve terrorhandlingen, høynet egen beredskap og bistod politiet med oppgaver som sikring av sentrale bygg og av kongefamilien. Forsvaret driver ikke bare med tradisjonelle militære oppgaver og operasjoner, men samarbeider også tett med og kan bistå andre etater, som politi og tollvesenet, sier Bråthen. Selv uten Libya og terroren i Oslo er det lite «ni til fire» over stillingen som militærrådgiver i fjellet på Reitan. I ukene før intervjuet med Juristkontakt har han vært syv uker på ulike øvelser, der scenarioene innebærer alt fra støtte til pårørende etter alvorlige hendelser i utenlandsoperasjoner til tenkte angrep på Norge. «Train as you fight» er et mantra i Forsvaret, og en kan aldri få nok trening. Derfor er det viktig, ikke bare for styrkene på bakken, men også for oss på et operativt nivå å øve slik at vi er klare dersom noe skulle skje, sier han. I tillegg til den hyppige øvelsesaktiviteten, gir Bråthen juridiske råd i tilknytning til pågående operasjoner, både nasjonalt og internasjonalt. Pågående nasjonale operasjoner er eksempelvis Kystvaktens sikring av norsk suverenitet i havområdene, mens internasjonalt er mye rettet mot Norges bidrag i Afghanistan. Selv om Bråthen hovedsakelig arbeider med operativ jus, finner også TLF mer alminnelige juridiske spørsmål veien til pulten hans. Som eksempler kan nevnes avtaleinngåelser, erstatningsspørsmål og innsynsvurderinger. Det er kanskje et standardsvar, men jeg pleier å si at ikke en dag er lik. Men det er noe jeg liker med jobben, sier 42-åringen, før han retter seg litt: Forresten, det er vel mer en livsstil enn en jobb. Juristkontakt

12 BI blir ikke Norges fjerde jusstudie Handelshøyskolen BI har forkastet planen om å skape et nytt femårig masterstudie i jus, og vil heller konsentrere seg om å bli en av Europas beste handelshøyskoler. Handelshøyskolen BI vurderte i fjor å tilby et femårig masterstudium i forretningsjus. Ideen er nå skrinlagt av ledelsen ved universitetet. Begrunnelsen er at BI vil konsentrere seg om å være en ren handelshøyskole, og derfor ikke kan prioritere å bli en ny law school. Handelshøyskolen BI ønsker å løfte seg til å bli blant Europas ledende handelshøyskoler. Det krever at vi konsentrerer våre ressurser om økonomiske og administrative fag og gir ikke rom for et Avviser klage på flytteprosess I forbindelse med en flytteprosess i Statens bygningstekniske etat ble både saksbehandlingen og manglende innsyn klaget inn til Sivilombudsmannen. Det var Juristforbundets lokale tillitsvalgte i forbindelse med flyttesaken som var klager. Sivilombudsmannen avviser klagen. Både Juristforbundet og Norsk Tjenestemannslag mener at statsrådens manglende involvering av de ansatte var brudd på Hovedavtalen. Men Sivilombudsmannen skriver: Tolkningen av enkelte bestemmelser i Mangler beredskapsplaner En rekke kommuner mangler lovpålagte beredskapsplaner, melder Kommunal Rapport. Flere hendelser det siste året har vist hvor viktig beredskapsplanene er for sikkerheten for innbyggerne, enten det gjelder orkaner som Dagmar eller flom og kraftig nedbør. Eller andre mulige hendelser - kommunene skal gjennomføre beredskapsanalyser for alle typer Hovedavtalen tilligger først og fremst de partene i arbeidslivet som har fremforhandlet avtalen. Dersom de ikke blir enige, kan saken bringes inn for Arbeidsretten for endelig avgjørelse. Og videre om statsrådens håndtering at avgjørelsen er videre basert på et politisk skjønn. Klagen gjaldt også klage på avslag på innsyn i sakens dokumenter. Sivilombudsmannen tar ikke den delen av klagen til behandling fordi avslaget ikke ble påklaget. hendelser. I en kommuneundersøkelse fremgår at 283 kommuner har laget beredskapsplaner, 14 kommuner er usikre og 56 kommuner har ikke gjort dette. Dessuten skal det øves på planene. Planene er null verdt om de ikke øves på. Kommunene må påse at planene utarbeides, og at de blir praktisert, sier avdelingsdirektør Per Brekke (bildet) i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. fullverdig femårig juridisk studium som leder til advokatbevilgning, sier BI-rektor Tom Colbjørnsen til Juristkontakt. BIs juskurs har et spesielt fokus på næringslivsorientert jus. BI-rektoren presiserer likevel at forretningsjus og skatterett fortsatt er viktige fag på BI. Men da som innslag i vårt øvrige tilbud av økonomiske og administrative fag, ikke som et selvstendig femårig juridisk studium, sier Colbjørnsen Forretningsadvokat Morten Lund i advokatfirmaet Vogt & Wiik var prosjektleder for det nye masterstudiet i samarbeid med professor dr. juris Tore Bråthen, som er leder for Institutt for regnskap, revisjon og jus og Vi ser et klart behov for studieretninger som kombinerer økonomi og jus, og vi har utarbeidet et forslag til et masterstudium i forretningsjus med både juridiske og økonomiske fag, forklarte Bråthen til Juristkontakt i høst, da forsalget ennå lå til vurdering hos ledelsen. Han har tatt skrinleggelsen til etterretning. Forretningsjus er likevel et satsingsområde ved BI og det tilbys svært mye undervisning i jus på forskjellige nivåer innenfor eksisterende studieretninger, sier Bråthen til Juristkontakt. Påstander om fryktkultur etter 22.juli Stortingets 22. juli-komité krever at justisminister Grete Faremo (Ap) tar tak i påstandene om at politiansatte i Oslo trues til taushet av sine sjefer, melder NTB. Det er forfatter og journalist Kjetil Stormark som i en kronikk forteller at han har gått til 22. juli-kommisjonen med informasjon om tre tilfeller der det hevdes at politifolk skal ha blitt truet til taushet av sine sjefer i Oslo politidistrikt. Bakgrunnen skal ha vært at de tre på ulike måter hadde uttalt seg kritisk internt til politiets bemanning og operasjon 22. juli. Stormark fikk informasjonen om de påståtte hendelsene under arbeidet med boka «Da terroren rammet Norge». Ifølge Stormark er det nå i ferd med å utvikle seg en fryktkultur internt i Oslo-politiet, fordi politiledere velger å møte diskusjoner og internkritikk med hatske motangrep og trusler, skriver Dagsavisen. Dessverre passer disse tingene inn i et bilde av ting jeg har fått opplyst før. At dette kunne være tilfelle, slo meg også da det kom så mange lekkasjer fra politiet kort tid etter 22. juli. Det sa meg noe om at noen var redde for at det skulle legges lokk over ting, sier Høyres André Oktay Dahl. Velger fredelig sameksistens En rapport beskriver Oslopolitiets dialog med Hells Angels og andre gjenger som en suksessfaktor. Petter Gottschalk, professor ved Handelshøyskolen BI, er motstander av denne metoden. Dialogmetoden innebærer at man synes det er greit at kriminelle gjenger eksisterer, når det man egent- lig bør gjøre er å bekjempe dem, sier han til Aftenposten. Oslopolitiet har utviklet seg til en stat i staten, der man ser igjennom fingrene med kriminalitet for å holde konfliktnivået nede. Man velger en fredelig sameksistens på bekostning av kriminalitetsbekjempelse, mener Gottschalk. Ville valgt jus igjen En undersøkelse blant amerikanske og kanadiske jusstudenter, The 2011 Law School Survey of Student Engagement, viser at 80 prosent ville valgt samme utdanning om igjen hvis de fikk valget. Det melder ABA Journal. 12 Juristkontakt

13 Internasjonale byråkrater angripes Byråkraters personopplysninger er blitt et politisk mål for hackere. Flere EU-ansatte ble i juleferien utsatt for datahacking, skriver nettavisen EUObserver. Det var personer ansatt i EU-kommisjonen, EU-parlamentet, tenketanken European Policy Centre og Eurojust - EUs organ for bekjempelse organisert kriminalitet - som mistet sikrede passord, e-postadresser, mobilnummere og kredittkortopplysninger. Opplysningene ble kringkastet offentlig på nettet. Gruppen «Anonymous», står ifølge EUObserver bak angrepet. Gruppen er et løst nettverk av nettaktivister som driver Regjeringsutvalg ønsker hijab i politi og domstol Spørsmålet om politikvinner kunne bruke hijab til uniformen utløste sterk debatt for tre år siden etter at Politidirektoratet foreslo å tillate hijab. Etter sterke reaksjoner ble forslaget om hijab i politiet trukket av daværende justisminister Knut Storberget. Men både politi og dommere med hijab kan bli resultatet hvis regjeringens livssynspolitiske utvalg får viljen sin, skriver Vårt Land. Det er kulturminister Anniken Huitfeldt som har satt ned utvalget. Ut i fra diskusjonen i utvalget Superlån for statsansatte en kampanje mot det de kaller en «New World Order». Konspirasjonsteorien om en ny «verdensorden» går ut på at det på høyeste nivå i de fleste regjeringer og internasjonale organer finnes en sammensvergelse hvis mål er å innføre en verdensregjering som kan overvåke alle verdens borgere. I november ifjor ble også ansatte i OECD og FN-organisasjonene UNDP og WHO utsatt for et lignende angrep med samme politiske motiv. Da ble personopplysninger om rundt ett tusen ansatte i organisasjonene lekket, og bak lekkasjene stod en nettaktivistgruppe som kaller seg Team Poison. føler jeg meg helt sikker på at religiøse hodeplagg må kunne kombineres både med dommerkapper og politiuniformer. Diskusjonene om denne saken har vært konkrete, sier et medlem av utvalget til avisen. Det kan bety at Tros- og livssynspolitisk utvalg vil konkludere med at både politi og dommere skal kunne bære hijab, noe som ikke er tillatt i dag. I en kronikk skriver utvalgsleder Sturla Stålsett (bildet) at det bør være opp til den som bærer det religiøse symbolet, og ikke omgivelsene, å fortolke hvilken mening symbolet har. Eurokrisen har gjort rentene i Statens miljøinstitutt til NRK. Et par som søker pensjonskasse enda mer gullkantet i forhold om maksbeløpet på 3,4 millioner kroner til det private lånemarkedet, melder kan spare omtrent en halv million kroner NRK. Banken, som kun statsansatte kan dersom de velger Statens pensjonskasse låne i, har boliglånsrenter som ved nyttår fremfor en privat bank. Kredittekspert Pål var på 2, 72 prosentpoeng, ett poeng Ringholm i meglerhuset First påpeker at lavere enn hva de billigste bankene kan det er eurokrisen som har gjort statslånene tilby. Rentetilbudet er egentlig overdådig så supre. Det er mer fordelaktig for sjenerøst når man ser på hva som en statsbank å hente penger enn det er for ellers er av lånetilbud, sier pensjonert bankene. Det har vært en dramatisk endring det siste halvåret, sier Ringholm. direktør Trygve Eklund i Statens arbeids- 180x33 annonse_layout Side 1 Juristkontakt for bare noen tiår siden... Juristkontakt for 40 år siden Det må være uheldig at unge advokater tvinges til å bruke energi og fantasi på å snuse opp prøvesaker i stedet for å konsentrere seg om viktige oppgaver. I dag er diskusjonstemaet om man skal avertere i Rettstidende, skrive til kolleger i Nord-Norge, gjennomgå lister over henviste saker i Høyesterett, kjøpe prøvesaker eller arrangere prinsipptvister i skattesaker. (Advokat Karl Glad kritiserer av hvordan Høyesterettsprøven fungerer) Juristkontakt for 30 år siden Gjennom de senere års lønnsoppgjør har regjeringen hatt direkte kontakt med arbeidsgivere og arbeidstakere gjennom det såkalte kontaktutvalg. I utvalget sitter NAF, LO og fiskernes og bøndenes organisasjoner. For AF og YS har det vært en hovedsak å få rett til å møte i kontaktutvalget. Den nye regjering ga løfte om dette, men til stor skuffelse førte en LO-protest til at regjeringen trakk løftet tilbake. (Men får samtaler i et skyggekontaktutvalg til protester fra LO) Juristkontakt for 20 år siden Jeg har aldri bevisst brukt pressen for å bli kjent eller skaffe meg PR. Jeg hadde en streng prinsipal i så måte i Claus Heidar. Han holdt en svært lav profil i mediene. Jeg har beholdt barnelærdommen. (Forsvarsadvokat Janne Kristiansen) Juristkontakt for 10 år siden Det ble opplyst at det legges stor vekt på utdanning og rehabilitering av de innsatte. Noe narkotikaproblem var det ikke i fengselet, som heller ikke tar imot narkotikadømte. Besøket ble avsluttet ved at de innsatte oppførte en forestilling med temaer rundt De Olympiske Leker i Beijing i (Delegasjon fra Norges Høyesterett rapporterer fra besøk i kinesisk fengsel) V I O V E R S E T T E R J U R I D I S K E D O K U M E N T E R F O R J U S T I S D E PA R T E M E N T E T, O V E R 100 ADVOKATKONTORER, RETTSINSTANSER OG POLITIDISTRIKT OVER HELE LANDET. VI TILBYR OGSÅ TOLKETJENESTER TIL OVER 90 SPRÅK. Tlf: , E-post: translations@amesto.com, Translations Juristkontakt

14 Etter 22. juli Den nye justisdebatten Er synspunkter og holdninger til norsk kriminalpolitikk i endring etter 22.juli? Lovverket, straffeutmåling, soning og sakkyndiges rolle diskuteres som aldri før. Juristkontakt har bedt to justispolitikere og to advokater om å kommentere debatten. Hendelsene har skapt et klima hvor det er blitt lov å snakke høyt om ting som før var mer tabu for advokater og jurister å uttale seg om, mener Per Sandberg (Frp) Av Henrik Pryser Libell Vi har lovet hverandre at samfunnet ikke skal omdannes av en vanvittig terrorist og av den typen ekstreme hendelser - og vi vil ikke ta noen forhastede grep. Vi har rett nok satt inn noen allerede, blant annet på beredskapstroppen, men det er strakstiltak som ikke berører prinsipielle spørsmål. Det prinsipielle skal vi ikke haste frem nå, sier Jan Bøhler til Juristkontakt. Bøhler er justispolitisk talsmann i Arbeiderpartiet og nestleder i Stortingets justiskomité. Men på begynnelsen av året tok han likevel til orde for at det må bli vanskeligere å bli løslatt fra tvungent psykisk helsevern. For dem som blir erklært utilregnelige av domstolen, må vi sikre at rutinene for å bli «friskmeldt» står i forhold til alvoret i den forbrytelsen man blir funnet skyldig i. Da må vi se nøye over bestemmelsene som skal ivareta samfunnsansvaret, om de er sterke nok, sa Bøhler til VG, og viste til en dom i Høyesterett der en person som ble «friskmeldt», deretter ble overført til kriminalomsorgen ut fra samfunnsvern og gjentakelsesfare. Dommen i Høyesterett er en del av denne beredskapen og må være med i debatten. Daværende justisminister Knut Storberget ble sitert i Dagens Næringsliv i juli på at han «åpner for strengere straffer». Er det en linje Arbeiderpartiet nå legger seg på? Jeg kjenner ikke akkurat det oppslaget, men husk at enhver bisetning kunne bli blåst opp i ukene etter hendelsen. Det er jo forsåvidt riktig at vi nylig har økt strafferammene, blant annet for voldtekt. Det har skjedd uavhengig av 22. juli. Bøhler mener en debatt om forvaringsinstituttet var underveis på forhånd, men ble aktualisert av 22. jul. 14 Juristkontakt

15 Mediepress forskyver Storberget sa lenge før 22. juli at han ville se på retningslinjene for forvaring og grunnlaget for hva som kan gi fortsatt forvaring. Jeg tror også vi trenger en debatt om utilregnelighet og det medisinske prinsippet som Norge bruker om tilregnelighet, kontra det psykologiske prinsippet som Sverige har. Dette har jo også Tor Langbach i Domstoladministrasjonen tatt opp. Men vi skal ikke gjøre det i hurten og sturten på basis av en enkeltsak, men i stedet ha et bredt grunnlag for debatten. Vi har tidligere hatt utredninger om det vi kaller psykatridrap, slik det vi nettopp så i Larvik før jul. Men tror du det flytter meningsblokkene i justispolitikken at 22. juli har vært en så ekstrem sak? Ting som ikke er i orden må vi utbedre, men vi må gjøre det på bredere grunnlag enn en sak. Bøhler misliker at mediepresset rundt 22. juli har, som han kaller det, satt «maktfordelingsprinsippet mellom lovgiver og domstol under press». Ved stadig å ha oss til å ytre meninger om en enkeltsak setter mediene press på fordelingen. Vi så det særlig med hensyn til psykiatrirapporten om Breivik. Jeg tror mange mennesker ikke skjønner hvorfor vi politikere ikke bare kunne mene noe, særlig når enkelte politikere gikk ut og mente ting. Det er viktig at lovgiver, det vil si Stortinget, holder oss unna rettssaken og domstolene. Alle blir veldig engasjerte, men vi må holde oss til prinsippet, sier Bøhler, med en klar referanse til blant annet justiskomiteens formann, Per Sandberg. Mener du det har påvirket venstresidens standpunkter at terroristen var høyreekstrem? Nei, dette med solo-terrorister sa jeg allerede på førstesiden av Aftenposten 4. oktober 2010 at Norge må gjøre noe med. Det var etter erfaringen med selvradikaliserte terrorister i England. Vi hadde alt snakket om det i halvannet års tid da 22. juli skjedde, sier Bøhler. Jan Bøhler (Ap) sier han tror mange mennesker ikke skjønner hvorfor politikere ikke bare kan gå ut og «mene noe». Vi så det særlig med hensyn til psykiatrirapporten om Breivik, sier han. (Foto: Ap) At hendelsen påvirker venstresidens holdning til lov og orden, gjelder i hvert fall ikke meg. Mange av forslagene er som sagt relevante og mye av det ville det vært oppslutning om uansett, men det kan være at fokuset på etterforskningen og faktumet at det skjedde gjør at opinionen vil forstå dem bedre, sier Bøhler Det er viktig at lovgiver, det vil si Stortinget, holder oss unna rettssaken og domstolene (Jan Bøhler) Vant til debatt Advokat Frode Sulland i advokatfirmaet Hestenes og Dramer har lang erfaring med debatt om tilregnelighet. Han satt som medlem i Straffelovkommisjonen fra 1994 til 2002 og som sekretær for det foregående Særreaksjonsutvalget fra 1985 til Det var Særreaksjonsutvalgets utredning - også av utilregnelighetsreglene - som førte til endringer i straffeloven i En av endringene var at overføring til tvungent psykisk helsevern ble innført som en del av straffesanksjonssystemet. Straffelovkommisjonens senere utredning fra 2002 lå til grunn for den nye straffeloven som ble vedtatt i Mens kommisjonen bestod utelukkende av jurister, bestod Særreaksjonsutvalget av et flertall psykiatere. Særreaksjonsutvalget skulle bygge broen mellom jurister og psy- Banksjef C. J. Eges Stipendielegat Legatet utdeler stipendier til videreutdanning i utlandet for bankfolk og jurister fra Bergen og omegn i alderen år. Søkere må i følge statuttene ha «enten juridisk embetseksamen og 1 års praksis eller artium eller handelsgymnasium og 2 års praksis». Stipendier gis i alminnelighet for ett studieår. Søknadsfrist 15. mars 2012 Søknadsskjema fås hos legatets forstander advokat Peter Frølich, c/o Wikborg, Rein & Co., Postboks 1233 Sentrum, 5811 Bergen Juristkontakt

16 (Frode Jeg tror debatten kan bringe disse spørsmålene et stykke videre Sulland) kiatere når det gjaldt forholdet mellom straff og behandling. Det var en stor kløft mellom de to faggruppene helt fra første lovforslaget om samhandling mellom psykatrien og domstolene i 1974, forklarer Sulland til Juristkontakt om den historiske bakgrunnen. 22. juli har skapt en ny debatt om tilregnelighetsreglene, ikke minst i innad i det juridiske miljøet, sier advokaten. Jeg tror debatten kan bringe disse spørsmålene et stykke videre. Det som ble vedtatt i 1997 var etter mitt syn dårligere enn forslaget utvalgte fremmet. Derfor er det bra at det blir en fornyet debatt omkring dette. Flertallet av sakene som Gjenopptakelseskommisjonen har tatt inn knytter seg til spørsmål om tilregnelighet. Enten feilen ligger i regelverk eller praksis, så er det ønskelig med fornyet oppmerksomhet, sier advokaten. To av Straffekommisjonens forslag vedrørende utilregnelighet ble forkastet under det videre lovarbeidet. Det ene var et forslag om en skjønnsmessig tilregnelighetsregel for å supplere den absolutte. Det andre gjaldt en presisering av hva som skal kreves for å anse noen utilregnelig, et kvalifikasjonskrav i forhold til bare å anse noen psykotisk. Det er problematisk når man som i Norge opererer med en absolutt regel, det vil si at man skal frifinnes når vilkårene i Straffelovens paragraf 44 er oppfylt. Sulland tror det blir en debatt etter 22. juli ikke bare om hvordan diagnoser stilles og sakkyndiges rolle og kommisjonens rolle, men hvilke rettslige følger en diagnose bør få. Advokat Frode Sulland fastslår at 22-juli har reist en helt ny debatt om både rettsreglene og psykiatrien.(foto:tv2) Forvaring Frode Sulland mener det er et problem at det har vært en utvikling der forvaring er blitt den strengeste straffereaksjonen. Forvaring brukes også der alternativet ville være en maksimum fengslestraff. Det betenkelige i dette er at det er vanskelig på domstiden å forutsi noe om gjentakelsesfaren ved en løslatelse etter soning som kan være så lenge som år fram i tid. Forvaring som institutt er ment å beskytte samfunnet, der fengsel ikke gir tilstrekkelig beskyttelse. Men når vi snakker straffer på 20 år, så blir det fort det rene gjettverk å mene om gjentakelsesfaren, mener Sulland. At man likevel idømmer forvaring i slike tilfeller, er i mange tilfeller i strid med forvaringens intensjon. Det at forvaringen er tidsubestemt gjør at den kan føre til at folk blir sittende nærmest livsvarig i fengsel. Det på kaller en diskusjon og Breiviksaken vil nok kunne være en brekkstang også for en slik diskusjon. Sulland sier han nødig vil uttale seg om Behring Breivik-saken konkret før rettssaken, men mener at mye av debatten er oppkonstruert. I den politiske og den allmenne debatten blir det stadig brakt frem et skremsel om han kan løslates tidlig. Det er litt oppkonstruert, og ingen særlig realistisk problemstilling. En mann med slik gjentakelsesfare vil neppe slippe ut tidlig enten han blir ansett tilregnelig eller ikke. Selv om han alternativt skulle få maksimum straff, så ville den massive gjentakelsesfaren i dette helt spesielle tilfellet antakelig føre til en forvaringsdom. Hans sterke ideologiske overbevisning og den årelange planleggingen av handlingene viser at det er et av de få tilfellene der vi faktisk ville kunne forutse gjentakelsesfaren relativt langt inn i fremtiden. Breivik er kanskje det særtilfellet politikerne tenkte på da det ble åpnet for å anvende forvaring også i tilfeller hvor alternativet er maksimal fengselsstraff, sier forsvarsadvokaten. Når det gjelder tvungent psykisk helsevern: En slik reaksjon kan også forlenges livet ut, og Breivik vil etter en egen bestemmelse i lov om psykisk helsevern kunne overføres fra behandling til fengsel dersom gjentagelsesfaren og behovet for samfunnsbeskyttelse tilsier det. 16 Juristkontakt

17 Saken har reist en spennende og helt ny debatt både om rettsreglene og ikke minst om psykiatrien, sier Sulland. Han mener likevel ikke at Norge trenger høyere straffer. Jeg håper man ikke lar denne enkeltsaken bli en sak som forstyrrer en mer prinsipiell tankegang rundt maksimumsstraffen i Norge. Vi har nylig hatt en svært omfattende og langvarig debatt om straffeloven og det er bred politisk enighet om det straffenivået vi har i dag, selv om vi gjerne kan ha en fortsatt debatt. Det kan godt hende at det kommer en debatt rundt maksimumsstraffen i kjølevann av Breivik-saken, sier han. Nytt klima Debatt har også Fremskrittspartiets Per Sandberg reist. Sandberg er leder av justiskomiteen på Stortinget. 22. juli har fremskyndet en debatt som uansett ville kommet om både tvunget psykisk helsevern og straffenivået i Norge. For oss som har drevet med justispolitikk i mange år, er det ikke overraskende å høre talsmenn for strengere straffer. Det som er overraskende i forhold til før er å høre hvor mange jurister som tør ta bladet fra munnen om temaet etter 22. juli. Hendelsene har skapt et klima hvor det er blitt lov å snakke høyt om ting som før var mer tabu for advokater og jurister å uttale seg om, sier Sandberg til Juristkontakt. Han sier han blant annet har notert seg at tidligere justisminister Knut Storberget snakket om mulig ny debatt om høyere straffer etter 22. juli, at forsvarsadvokat John Christian Elden har snakket om praktiseringen av tvunget helsevern, at forsvarsadvokat Harald Stabell har sagt at Norge er blant de land i verden med flest utilregnelige siktede og at Domstoladministrasjonens Tor Langbach har stilt spørsmålet om hvorfor ikke straff og behandling kan kombineres. Det kan naturligvis skyldes at noen av uttalelsene skyldes at mange Per Sandberg (Frp) mener 22. juli har fremskyndet en debatt som uansett ville kommet om både tvunget psykisk helsevern og straffenivået i Norge. Det som er overraskende i forhold til før er å høre hvor mange jurister som tør å ta bladet fra munnen (Per Sandberg) av de som ellers er forsvarsadvokater i denne saken er bistandsadvokater, men generelt tror jeg det skyldes at terrorsaken har åpnet for en ny type debatt om justispolitikk, sier Sandberg til Juristkontakt; Holdningene har vært der, men 22. juli åpner for at de kan komme frem. Da forvaringsreglene ble diskutert i 1997 var det mange partier, blant annet Arbeiderpartiet, som ville senke terskelen for hvem som skulle Kontorfellesskap i Oslo Vi har ledige kontorer i kontorfellesskap i Drammensveien 82 c i Oslo. Kontorene er fra kvm. De er malt i lyse farger og det er god takhøyde. Det er mulighet for å knytte seg til felles sentralbord og tilgang til felles møterom. Det er egen parkering på eiendommen. Lokalene er ledige fra Ta kontakt på tlf eller på advokat@bruland.no for nærmere opplysninger. Advokat Thorleif G. Bruland Drammensveien 82c 0271 Oslo Juristkontakt

18 Jeg tror det vil komme en debatt om dagens begrunnelse for straff også skal få en mer rettferdighetsbegrunnelse som kan smake av hevn (John Christian Elden) anses som «utilregnelig» enda lavere enn i dag, sier Sandberg. Debatten er ikke ny, og iblant kommer det saker som setter den høyere på dagsorden. Trikkedrapet på Bislett, er et klart eksempel. Vi må se på sammenhengen mellom forvaring og ordinær soning og psykisk helsevern. Jeg ser ikke det problematiske med både å idømme maksimal straff og samtidig gi behandling i straffeperioden. Jeg ser fler og fler kommer inn på det sporet. For eksempel har jo Høyesterett slått fast at det er mulig å idømme både straff og samtidig dømme til behandling. Det har festet seg et inntrykk at en dømt person, for eksempel Breivik når han blir dømt, ikke overlates til kriminalomsorgen når han er ferdig behandlet. Systemet legger ikke opp til det, selv om det ofte er slik i praksis, sier Sandberg. Kritikk for utspill Sandberg har blant annet uttalt at retten må oppnevne et bredere psykiatriteam for å vurdere om den siktede er tilregnelig. Jeg har fått kritikk for utspillet av andre representanter. De mener jeg blander meg inn i domstolenes avgjørelser, men om ikke justispolitikere kan få lov å mene noe om rettssaker, hva kan de da få mene noe om? Dette handler om politikk også. Vi kan ikke overlate alt til fagekspertisen, selv om vi som politikere ikke kan instruere i enkeltsaker. Vi må lage generelle lover på basis av både prinsipper og enkeltsaker og jeg tror 22. Advokat John Christian Elden tror ikke de sakkyndiges rolle i særlig grad blir endret. Men samfunnet vil være mer opptatt av behovet for vern også mot utilregnelige lovbrytere der det er fare for gjentakelse. Det blir en utfordring å ikke frihetsberøve for mange syke personer. juli er en sak som vil få fart på debatten om forvaringsinstituttet. I kjølevann av dette har det jo til og med vært en internasjonal debatt om norsk rettsvesen, sier Sandberg. Frp-toppen sier at partiets kriminal- og justispolitikk ligger fast uavhengig av 22. juli, og mener norsk rettsvesen hadde vært bedre rustet til å takle saken om Stortinget hadde vedtatt Frps forslag forrige gang straffeloven ble gjennomgått i Da ville vi hatt en maksimumsstraff i Norge på 30 år allerede. I tillegg ville vi hatt tre fjerdedels soning i stedet for to tredjedeler som i dag. Sandberg sier at Frp støtter 30 år som maksimumsstraff, og et kumulativt straffenivå der du kan få en dom for en voldtekt forlenget av en dom til og en dom til. Domstolene utnytter ikke strafferammene de har allerede, selv om det er en betydelig bevegelse nå, etter signal fra Stortinget i Forsvarsadvokatene snakker mye om beskyttelsen av de kriminelle, men vi må ikke glemme noe annet viktig som beskyttes gjennom straff, nemlig samfunnet, og folks tillit til at rettsvesenet sikrer også dette hensynet. Etter 22. juli tror jeg det blir endringer i norsk lov som bedre sikrer dette hensynet, sier han. Hevnperspektiv Advokat John Christian Elden tror også debatten vil fortsette men peker på at hevnperspektivet kan bli mer fremtredende. Jeg tror det vil komme en debatt om dagens begrunnelse for straff også skal få en mer rettferdighetsbegrunnelse som kan smake av hevn, i tillegg til allmenn- og individualprevensjon. Da straffeloven av 2005 ble vedtatt, ble det flørtet med slike tanker i noen mindretallsmerknader som viser at debatten lever, sier Elden til Juristkontakt. Hans kontor har opptil flere av de berørte partene i 22.juli-saken som klienter. Jeg tror ikke de sakkyndiges rolle i særlig grad blir endret, men jeg tror samfunnet vil være mer opptatt av behovet for vern også mot utilregnelige lovbrytere der det er fare for gjentakelse, sier han. Det blir en utfordring å ikke frihetsberøve for mange syke personer som ikke har skyldevne. Elden presiserer at «samfunnets oppfatning om straff vil alltid være preget av hva som skjer i samfunnet». Jeg husker fra min oppvekst historien fra da min bestefar var justisminister under landssvikoppgjøret. Han var prinsipielt mot bruk av dødsstraff, men var likevel av den oppfatning at han i årene umiddelbart etter 1945 ikke kunne benåde noen på dette grunnlaget - fordi samfunnet ikke ville godta det uten revolt. Noen år etterpå startet han benådningsprosessen og det gikk uten ramaskrik. Samfunnet godtok at rettsystemet var humant og at prinsippet om at staten ikke tar liv for å vise at man ikke skal ta liv ble satt i fokus, sier han. 18 Juristkontakt

19 Terrorlover og PST Justispolitiker Jan Bøhler (Ap): Mange av forslagene til lovendringer som PST kom med virker veldig relevante. Mange av forslagene er kloke, for eksempel forslaget om soloterrorister og om at man ikke trenger å være i et nettverk for å dømmes for forberedelser til terror. Det er et spørsmål som terrorhendelser både hos oss selv og andre land i Norden har vist er viktig. Mange ganger har det vist seg vanskelig å påvise nettverk. Også punktet om straff for opphold i treningsleir har jeg sans for. Uten å gå inn i for mange enkeltheter nå, så virket forslaget solid. Advokat Frode Sulland: PST forsøker å utnytte 22. juli til en ytterligere omdreining når det gjelder metoder og grenser for det straffbare. Mange av forslagene var jo fremme da de nåværende terrorbestemmelsenes skulle utformes. Jeg ser de nye forslagene som et forsøk på å i enda større grad å kriminalisere forberedelser til terror. Riksadvokaten protesterte mot Justisdepartementets forslag i denne retningen sist. Jeg opplever at PST nå omtrent ønsker å kriminalisere enhver ond tanke, og det er et skremmende bilde av straffelovgivning som jeg sterkt vil ta avstand fra. De senere års saker om terror og PSTs håndtering av disse viser at det er mer dømmekraften enn regelverket det er noe i veien med. Det virker som om PST vil gi inntrykk av at det er regelverk og metoder som gjør at de ikke avslørte Breivik før handlingen fant sted. Men dette er en dårlig situasjon for å fremme slike inngripende forslag. Jeg håper Breivik-saken ligger langt bak oss før de kommer til politisk behandling, så de kan behandles med ro og god overveiing. Justispolitiker Per Sandberg (Frp): Før PST begynner å rope om nye terrorlover, må de bli klar over hvilke verktøy de faktisk har. Det er tydelig at PST ikke vet, spesielt ikke PST-sjefen, at etaten har særfullmakt til å drive overvåking og registrering av enkeltpersoner. Jeg synes ropet om terrorlover i noen grad smaker av en viss form for bortforklaring av at man ikke lyktes med å hindre bomben og massakren den 22. juli, slik PSTs oppgave er. Mange får ny erfaring som bistandsadvokat Det at enda flere nå får erfaring med denne rollen tror jeg er positivt, sier Frode Sulland. Advokat Frode Sulland sier 22.julisaken har skapt en god del debatt om bistandsadvokatenes rolle innad i juristmiljøet. Det er ingen lovhjemmel for hvordan man skal håndtere oppgaven med et så voldsomt stort antall fornærmede. Det har gjort det nødvendig å finne praktiske løsninger, som for eksempel de koordinerende bistandsadvokater. Utfrodringen er jo at det ikke nødvendigvis er noen representativitet i hvem som velges. De koordinerende bistandsadvokatene er oppnevnt av tingretten, men lovgiver har ikke regulert ordningen. Sulland trekker frem eksempelet der politietterforskerne hadde samtaler med gjerningsmannens slektninger i USA. Bare en av bistandsadvokatene dro til USA for å være med på bevisopptak. Hvordan kan de andre få garantert at denne ene ivaretar de fornærmedes interesse når ingen visste at hun dro og ingen fikk gi bidrag? Det er også tvil om hvordan et bevisopptak ville kunne vært brukt prosessuelt. 22. juli-saken er full av slike dilemmaer og vil nok før til en etisk og yrkesmessige debatt om bistandsadvokatrollen. Det er jo en rolle i sin utformingsfase, uten sterke tradisjoner knyttet til seg. Tror du det vil endre holdningen til bistandsadvokatrollen at så mange erfarne forsvarsadvokater har vært bistandsadvokater i denne saken? Muligens. Jeg tror det skaper en økt legitimitet for bistandsadvokatene hos forsvarsadvokatene. Det at enda flere nå får erfaring med denne rollen tror jeg er positivt. Det er mange fordeler knyttet til å se saker fra ulike ståsteder, og i andre land skifter man jo på å være både forsvarer og aktor, inn og ut av den rollen. Vi som oftest er forsvarsadvokater identifiserer oss lett med den rollen vi har, men vi har godt å se sakene fra både påtalesiden og offersiden også. Det gjelder ikke minst de som representerer påtalemakten også, sier Sulland.

20 Generasjonskifte og 22. juli preget året i Høyesterett Halve Høyesterett fikk ødeleggelser da bomben smalt 22. juli, men saksgangen har ikke blitt forsinket, ifølge Høyesteretts årsrapport for Et generasjonsskifte har preget dommerstaben. Av Henrik Pryser Libell 2011 ble et år med store forandringer for Høyesterett, som ellers er kjent for sin mangel på endring. Det var året da Høyesterett ble rammet av terror og samtidig året da hele tre dommerseter ble ledig. Det er klart 22. juli preget året som gikk, sa høyesterettsjustitiarius Tore Schei under Høyesteretts årlige «pressefrokost» på nyåret. Terrorsaken satte blant annet fokus på en dom om tvungen psykisk helsevern som Høyesterett avgjorde 12. juli, brakte spørsmål om fengslingsmøte på videolink og hvem som skulle få oppnevnt bistandsadvokater. I tillegg førte bomben til at flere av kontorene og rettssalene ble så ødelagt at de må bygges om og sikres. Høyesterett måtte derfor arbeide en tid fra Oslo tingrett og resten av året måtte mange av de ansatte dele kontorer. Nye dommere Det andre som preget året var en ekstraordinær høy utskifting av dommere. Kirsti Coward og Karin M. Bruzelius fratrådte ved oppnådd aldersgrense henholdsvis 1. januar og 1. mars 2011 og Erik Møse ble valgt til Det er klart 22. juli preget året som gikk, sier høyesterettsjustitiarius Tore Schei. ny norsk dommer ved Den europeiske menneskerettsdomstol i Strasbourg fra 1. september De tre som overtar er Henrik Bull, Knut Kallerud og Per Erik Bergsjø. Bergsjø tiltrer 1. mars i år. At det var få søkere til stillingene har bekymret domstolens ledelse. Det er alminnelig at det kun er få søkere til toppstillinger i staten, men to søkere til dommerstillingen, det tar jeg vel ikke munnen for full hvis jeg sier er for lite, sier Schei. I første utlysningsrunde var det så få søkere at Høyesterett utlyste den ene stillingen på ny. Høyesterett er og forblir en åpen institusjon. Det er lovpålagt Bredde er viktig i rekrutteringen til Høyesterett. Det er bekymringsfullt hvis trenden forsetter, sa Schei, men beroliget samtidig med at det antakelig er en stund til han trenger å søke etter nye dommere. Schei forteller at Høyesterett driver aktiv rekruttering «ved at dommere nevner det for jurister de kjenner og forklarer at det er et godt sted å være som jurist». Han avviser at det er lave lønninger som gjør at Høyesterett ikke har nok tiltrekkingskraft. Vi kan uansett aldri konkurrere med mange av advokater i lønn og vi får mange søkere fra advokatstanden likevel, sier Schei. Han oppfordret dommere i lavere retter til å vurdere fremtidige plasser i Høyesterett. I 2011 kom det inn 431 sivile anker over dom til Høyesterett mot og 530 sivile anker over kjennelser og beslutninger. Det kom inn 444 anker over dom i straffesaker og 661 anker over kjennelser og beslutninger i straffesaker. Tallet er omtrent likt med året før. Høyesterett behandlet i 2011 i alt 82 sivile saker i avdeling, mens det tilsvarende tallet i 2010 var 68. Det ble i 2011 behandlet 92 straffesaker i avdeling, mens det tilsvarende tallet for 2010 var 75. Det har vært et betydelig antall tunge og arbeidskrevende saker. Mange av sakene reiste rettsspørsmål 20 Juristkontakt