Studiekvalitetsrapport 2010 Avdeling for Humaniora, Idrett og Samfunnsvitenskap

Transkript

1 Studiekvalitetsrapport 2010 Avdeling for Humaniora, Idrett og Samfunnsvitenskap Versjon

2 1.0 Kommentarer til og vurderinger av viktige utviklingstrekk og trender i avdelingens og studienes nøkkeltallsrapporter. Det utarbeides årlig oversikt over søkertall, førsteprioritetssøkere, poenggrenser, gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan, fullførte studieprogram (faktiske tall), samt strykprosent. For avdelingen som helhet er tallene stabile. Studielederne har kommentert nøkkeltallene i sine rapporter og gitt tilbakemelding på oppfølgingstiltak der det er behov for dette. Totalt for alle studier ved ASV/HIS Inkluderer alle egenfinansierte studier ASV HIS Søkertall totalt Søkertall førsteprioritetssøkere Gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan (i %) 79,7 81,5 79,3 78,9 Fullførte studieprogram (faktiske tall) Strykprosent 9,8 8,6 7,5 6,2 Studiemiljøet Samtidshistorie og Internasjonale studier Årsstudium i internasjonale studier/års samtidshistorie og int. studier * Søkertall totalt Søkertall førsteprioritetssøkere Poenggrense - Primærkvote Alle Alle Alle Alle Poenggrense - Ordinærkvote Alle Alle Alle Alle Gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan (i %) 63,4 68,8/73,8 71,9 81,6 Fullførte studieprogram (faktiske tall) jan Strykprosent 3,9/- 0/5,9 0/3,2 4,5 * = Slått sammen Int.stud og samt.hist.år Bachelor i internasjonale studier Søkertall totalt Søkertall førsteprioritetssøkere Poenggrense - Primærkvote Alle Alle Alle Poenggrense - Ordinærkvote Alle Alle Alle Gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan (i %) 0 90,2 81,7 79,6 Fullførte studieprogram (møtt tall) Strykprosent 0 2,7 4,7 3,1 Bachelor i samtidshistorie/fordypning i samtidshistorie Søkertall totalt 85/ Søkertall førsteprioritetssøkere Poenggrense - Primærkvote Alle Alle Alle Poenggrense - Ordinærkvote Alle Alle Alle Gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan (i %) 79 67,7 61,3/90 78,4 Fullførte studieprogram (faktiske tall) 7 2 0/9 1/2 Strykprosent 9,1 15,4 7,7/21,7 4,1/60 2

3 Studiet har relativt sett en god søkning, og er fortsatt under oppbygging. I inneværende studieår har miljøet studiekull på alle trinn og de første BA studentene vil bli uteksaminert etter ny studiemodell. Nøkkeltallene viser en stor økning i søkningen til BA internasjonale studier, med en vekst i den totale søkningen fra ca 250 søkere i 2008 til 385 i Førsteprioritetssøkningen er stabil, med rundt 30 søkere, men dette er lavt i forhold til tilgjengelige studieplasser. Over 100 studenter ble tatt opp til årsstudiet og førsteåret i bachelorgradene i 2010, da det ikke var noen poenggrense på studiene. Gjennomføringsgraden på årsstudiet har økt sammenlignet med tidligere år, fra 71,9 % i 2009 til 81,6 % i Studiemiljøet Sosiologi Årsstudium i sosiologi Søkertall totalt Søkertall førsteprioritetssøkere Poenggrense - Primærkvote Alle Alle Alle Alle Poenggrense - Ordinærkvote Alle Alle Alle Alle Gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan (i %) 66,7 64,5 67,9 73 Fullførte studieprogram (faktiske tall) Strykprosent 14,4 19,9 11,2 10,8 Bachelor i sosiologi/fordypning i sosiologi Søkertall totalt* /31 246/19 Søkertall førsteprioritetssøkere* 0/22 0/14 14/20 24/12 Poenggrense - Primærkvote Alle Alle Poenggrense - Ordinærkvote Alle Alle Gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan (i %)*** 0/54,3 0/54,5 62,7/79,4 78,1/79,3 Fullførte studieprogram (faktiske tall)*** 0/2 0/6 0/10 Strykprosent*** 0/7,1 0/13 5,9/10 10,1/10,3 Tallene fra årsstudiet viser at det totale antall søkere øker, mens tallene for førsteprioritetssøkerne har gått ned. Siden 2008 har gjennomføringsgraden økt. Antallet som faktisk gjennomfører varierer mellom årskullene. Tallene fra BA i sosiologi viser at det totale antall søkere og førsteprioritetssøkerne varierer mellom årskullene. Gjennomføringsgraden har en økning sammenlignet med Strykprosenten for studiet, både årsstudiet og BA, er noe høyere enn gjennomsnittet for avdelingen. Opptak til studiet har ingen poenggrense. Studiemiljøet Pedagogikk Årsstudium i pedagogikk, heltid Søkertall totalt Søkertall førsteprioritetssøkere Poenggrense - Primærkvote Alle Alle Alle Alle Poenggrense - Ordinærkvote Alle Alle Alle Alle Gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan (i %) 78,5 65,5 81,7 75,9/83,6 Fullførte studieprogram (faktiske tall) Strykprosent 6 25, ,5 3

4 Årsstudium ped, deltid Søkertall totalt Søkertall førsteprioritetssøkere Poenggrense - Primærkvote Alle Alle Alle Alle Poenggrense - Ordinærkvote Alle Alle Alle Alle Gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan (i %) 62,2 81,8 58,4 60 Fullførte studieprogram (faktiske tall) Strykprosent 2,2 1,8 9,2 0 Bachelor ped/ped med fordypning i gen. ped/spes. ped Søkertall totalt* 38/36 40/44 273/48/48 424/0/47 Søkertall førsteprioritetssøkere* /26/30 40/0/35 Gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan (gen/spes) (i %) 72,3/83,1 72,2/62,6 50/72,7/86 88,3/91,2/85,7 Fullførte studieprogram (i faktiske tall)* /9 5/9 Strykprosent* 11,5/25 3,4/10,5 0/0/5,6 3,9/6,3/11,8 Master i pedagogikk Søkertall totalt Søkertall førsteprioritetssøkere Gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan (i %) 80,5 77,4 63,5 53 Fullførte studieprogram (faktiske tall) Strykprosent 1,4 1,5 1,7 2,2 * Ikke registrert i DBH for 2007 Master i spes. ped Søkertall totalt Søkertall førsteprioritetssøkere Gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan (i %) 68,7 80,6 86,3 70,9 Fullførte studieprogram (faktiske tall) Strykprosent 6,3 0 1,3 1,9 * inkl 2 som er reg på hovedfag i ped Pedagogikk har totalt sett for alle sine studietilbud en stabil søkning og stabilt antall førsteprioritetssøkere. Gjennomføringsgraden på årsstudiet heltid er tilfredsstillende (83,6 %), men den er fortsatt lav på årsstudiet deltid (60 %). Som skrevet i tidligere rapporter, skyldes det høye frafallet på deltidsstudiet, at mange studenter ikke har tid og mulighet til å gjennomføre denne type studium. Nøkkeltallene for master i spesial pedagogikk er tilfredsstillende, men det er variasjoner mellom kullene når det gjelder gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan. Det er økning i antall studenter som fullfører studieprogrammet. Master i generell pedagogikk har lavere søkertall sammenlignet med master i spesialpedagogikk, men det er en svak økning i antall førsteprioritetssøkere. Gjennomføringsgraden er fortsatt lav og dette er bekymringsfullt. Det er satt i gang et arbeid for å bedre gjennomføringen på masterstudiene, og da spesielt på masteroppgaven, og en forventer å se bedringer fremover. Et annet viktig moment, er at disse studentene i hovedsak er deltidsstudenter, noe som innebærer at en må ha et realistisk forventningsbilde av måloppnåelse på disse parameterne. 4

5 Studiemiljøet Idrett Årsstudium i idrett Søkertall totalt Søkertall førsteprioritetssøkere Poenggrense - Primærkvote 44,9 44,5 39,7 40,7 Poenggrense - Ordinærkvote 43 40,8 39,7 40,6 Gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan (i %) 66,8 92,2 89,9 88,2 Fullførte studieprogram (faktiske tall) Strykprosent 7,6 4,1 11 5,3 Bachelor i idrett Søkertall totalt Søkertall førsteprioritetssøkere Poenggrense - Primærkvote 40,8 Alle 34,3 41,3 Poenggrense - Ordinærkvote 40,7 Alle 37,1 43 Gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan (i %) 63,9 95,1 91,3 90,7 Fullførte studieprogram (faktiske tall) Strykprosent 5,9 8,2 9,5 7,4 Idrettstudiet kan vise til en god utvikling med gode og stigende søkertall gjennom hele perioden Det er fortsatt slik at tallene for førsteprioritetssøkere ligger stabilt og høyere enn totalt antall tilgjengelige studieplasser. Poenggrensen har økt noe i perioden, og dette er positivt da det gir et godt utgangspunkt for god gjennomføring og fullføring av studieprogram. Gjennomføringsgraden på studiet, både årsstudiet og BA, er stabil, og noe høyere enn gjennomsnittet for avdelingen totalt sett. Idrettstudiet tar opp 80 studenter hver høst, disse fordeles på årsstudium og 1ba-idrett. Idrettstudiet opplever også stor søkning til 2ba-idrett og det ble høsten 2010 igangsatt tiltak for å sikre kvalitet i denne søkeprosessen. 2.0 Vurdering av evalueringspraksis på studiene. Dekan har godkjent evalueringsrutinene på de enkelte studium for studieåret 09/10 høsten 2009 og for studieåret 10/11 høsten (Denne rapporten omhandler året 2010.) Studiemiljøene har så fulgt opp disse rutinene. Evalueringspraksisen vil i stor grad være den samme til neste studieår, og studielederne rapporterer om at evalueringsrutinene fungerer tilfredsstillende. Det fremgår av referatene fra studieutvalgene hvordan tilbakemeldinger på undervisning følges opp på de enkelte studiene. Studiemiljøet Samtidshistorie og Internasjonale studier Alle emner evalueres skriftlig mot slutten av emnet. Noen emneansvarlige har fortløpende dialog med studentene om undervisningen. Den skriftlige evalueringen gjennomføres ved å dele ut et spørreskjema for å sikre god svarprosent. Resultatene fra læringsmiljøundersøkelsen viser at evalueringstretthet ikke er et problem på studiet. Alle emneansvarliges evalueringsrapporter legges frem i studieutvalget. Evalueringspraksisen vurderes som tilfredsstillende. En mulighet kan være å legge noe større vekt på formativ enn summativ evaluering, gjerne utført i fokusgrupper. Studiemiljøet Sosiologi Stort sett er evalueringspraksisen på sosiologi at det settes av tid på en av de siste forelesningene til å fylle ut spørreskjemaer. Faglærerne oppfordrer til muntlig tilbakemelding underveis i emne, og i tillegg avholder studentrepresentantene klassens time. 5

6 Studiemiljøet Pedagogikk Evalueringspraksisen på pedagogikk er at emnene blir skriftlig evaluert gjennom evalueringsverktøyet i fronter midtveis i semesteret og ved en muntlig plenumsevaluering etter gjennomført emne. Resultatene etter sluttevalueringen legges ut i fronter med emneansvarliges kommentarer. På årsstudiet heltid gjennomføres det i tillegg en muntlig evaluering i plenum etter hvert problemområde. På årsstudiet deltid er det foretatt en underveisevaluering og en sluttevaluering i semesteret. Underveisevalueringene tas opp i plenum og hovedtrekkene diskuteres. Underveisevalueringene fungerer godt og oppsummering i plenum gir grunnlag for nyttige diskusjoner. Sluttevalueringene har ikke like stor gjennomføringsgrad, og her er det mer utfordrende å diskutere resultatene med studentene. Dette skyldes at studentene har siste samling i midten eller slutten av april, og at evalueringen kommer etter dette. Studiemiljøet Idrett Emnene på idrettstudiet blir evaluert etter følgende praksis: 1) midtveisevalueringer ledet av tillitsvalgte på studiet og påfølgende diskusjoner og referat ledet av emneansvarlige, og 2) sluttevalueringer i Fronter med en tilpasset questback for emnene. Studieutvalget/studieleder finner evalueringspraksisen på studiet tilfredsstillende. Evalueringspraksisen vil være den samme for neste studieår. Evalueringene viser tilfredshet med emner og sammenhengen mellom studieplan, undervisningsform, læringsmål og eksamensform. Fagmiljøet Filosofi Filosofi prioriterer ikke årlige evalueringer. 3.0 Vurdering av kvalitetsarbeidet i studieutvalgene. Samtlige studier melder om at studieutvalgene fungerer tilfredsstillende. Referater fra møtene sendes avdelingsledelsen for arkivering i ephorte. Det gjennomføres i snitt 2 møter i semesteret for avdelingens studiemiljøer. Studiemiljøet Samtidshistorie og Internasjonale studier Studiet har avholdt 2 møter i studieutvalget høsten Viktige saker som har vært drøftet med de tillitsvalgte studentene har vært vårens emner og evalueringsresultatene, evalueringspraksis for høsten, resultatene av programundersøkelsen og ny studieplan. Møtene har vært preget av stort engasjement der de tillitsvalgte har gitt konstruktive og gode forslag til videreutvikling av emnene og til den nye studieplanen. Studiemiljøet Sosiologi Staben og studentrepresentant holdt møte på studiekvalitetsdagene 16. mars 2010 og i tillegg ble det avholdt studieutvalgsmøte 20. april og 6. og 27. oktober. I tillegg tok møtet 27. januar 2011 opp høstens undervisning, samt undervisningen i semesterets begynnelse. Møtene i studieutvalget har fungert bra. Sakene som har vært drøftet har dreid seg om bl.a. studiekvalitet, kommentarer til lærernes undervisning, samt informasjon og råd fra studenter til faglærere. Studiemiljøet Pedagogikk Det er etablert studieutvalg på årsstudiet heltid, årsstudiet deltid, BA pedagogikk, spesialpedagogikk DM I, spesialpedagogikk DM II og master. Det gjennomføres 1-2 studieutvalgsmøter per semester. I studieutvalgene er det i hovedsak underveisevalueringer, informasjonsflyt, undervisningsplaner, revisjoner av emnebeskrivelser, eksamensgjennomføring, pensumlitteratur, målsetting for ekskursjoner, samt sosiale tiltak som julebord etc, som har vært gjenstand for drøfting. Møtene har stort sett foregått med emneansvarlig, fagkoordinator og tillitsvalgte studenter. Det sendes ut en kortere saksliste på forhånd og alle parter kan melde inn saker. En av de tillitsvalgte skriver referat i etterkant. Referatene legges ut i fronter etter at det er godkjent av medlemmene i studieutvalget. På deltidsstudiene har det vært utfordringer med å få studenter 6

7 til å stille som tillitsvalgte, samt å få studentene til å møte i studieutvalgene. Mange saker er derfor blitt drøftet i forkant av samlinger og over e-post. Studiemiljøet Idrett Idrettsstudiet har avholdt 2 studieutvalgsmøter med tillitsvalgte studenter og emneansvarlige / faglærere i I tillegg til disse møtene har studieleder hatt møter med tillitsvalgte for hvert trinn i tilknytning til klassens timer og enkeltsaker som studentene har ønsket å ta opp med studieleder. Studieutvalgsmøtet i forbindelse med studiekvalitetsdagene i 2010 ble avlyst på grunn av stort forfall fra studenter. Det er en stor utfordring å kalle sammen til hyppigere studieutvalgsmøter på idrett på grunn av tette timeplaner og utstrakt bruk av demokratitiden til obligatoriske undervisningstimer. I tillegg har vi tillitsvalgte studenter som også er aktive idrettsutøvere. Det er viktig at også toppidrettstudentene er representert i studieutvalget, men dette vanskeliggjør også å finne tidspunkter for møtene. Studieutvalgsmøtene fungerer godt og er en viktig møteplass for tillitsvalgte studenter og fagansatte. Studentene er aktive med innspill til diskusjonssaker. Det har ikke vært studieplanendringer i 2010 og møtene har derfor i størst utstrekning omhandlet saker som emneevalueringer, studieopphold ved utenlandske utdanningsinstitusjoner, faglige og sosiale tiltak på tvers av kullene og løpende orienteringer fra studenter og fagansatte. Våren 2010 fikk idrett studiekvalitetsprisen, noe som viser et aktivt studentmiljø og tilfredse studenter. 4.0 Vurdering av kvalitetsarbeid på avdelingsnivå. Avdelingsstyret behandlet i saker som kommer inn under temaet studiekvalitet. De fleste av disse sakene omhandlet godkjenninger eller endringer/revisjoner av emner og studieplaner. Avdelingsstyret behandlet også avdelingens kvalitetsrapport, samt at dekan orienterte avdelingsstyret om de studievise evalueringer for studieåret 10/11. I løpet av 2010 har avdelingen mottatt 2 avviksmeldinger. Begge sakene er fulgt opp av dekan og er avsluttet. 5.0 Redegjørelse for og vurdering av gjennomførte og planlagte tiltak for å utvikle kvaliteten på studieprogrammene. Studiemiljøet Samtidshistorie og Internasjonale studier har gjennomført studieprogramundersøkelse i 2010, og vi ønsker å redegjøre nærmere for resultatene fra denne og hvordan studiemiljøet har tenkt å følge opp disse. Resultatene fra studieprogramundersøkelsen viste at studiet bør følge opp flere forhold. 40 % av studentene rapporterer at forventningene til studiet ikke har innfridd. De viktigste grunnene som oppgis til at studiet ikke har innfridd, er for stor vektlegging av historiske emner og at innholdet i emnene ikke har innfridd. Omtrent 40 % av studentene var heller ikke fornøyde med læringsutbyttet. Tilfredsheten med læringsutbyttet øker med høyere karakternivå. En meget høy prosentandel av studentene mente at plasseringen av ex.phil. og ex.fac. på tredjeåret er ugunstig. Et flertall av studentene mener at det bør åpnes for valgemner fra andre studier. Andelen som mener dette øker jo lengre ut i studieløpet man kommer. Programundersøkelsen spurte også om planer for masterstudier ettersom HiL ikke tilbyr et eget masterstudium. Nær halvpartene av studentene oppga at de helt sikkert kommer til å søke masterstudium i Norge eller i utlandet, mens ¼ oppga at de tror de vil søke masterstudium. 60 % av studentene har arbeid ved siden av studiet. Halvparten av disse arbeider 1-10 timer i uken, mens 40 % arbeider timer i uken. 7

8 Resultatene fra emneevalueringene er tilgjengelige i form av egne rapporter. Her gjengis kun de viktigste forholdene: Studentene rapporterer at forelesninger og arbeidskrav er de viktigste faktorene i læringen. Studentene ønsker seg ikke færre arbeidskrav, heller flere. Studentene synes å være meget tilfredse med de tilbakemeldingene på individuelle arbeidskravene som de får. Læringsutbyttet av seminarene kunne ha vært bedre. Studentene ønsker forbedret bruk av det elektroniske klasserommet på enkelte av emnene. Studentene er positive til å gi hverandre kommentarer, og ønsker å lære mer om å kommentere hverandres skriftlige arbeider. En stor prosentandel av studentene er ikke å betrakte som fulltidsstudenter om man tar utgangspunkt i en vanlig arbeidsuke. En relativt stor prosentandel oppgir å studere mellom 20 og 25 timer i uken, og en ikke ubetydelig andel vier mindre tid enn dette til studiene. Mens emneevalueringene i hovedsak viser god studiekvalitet, avdekket studieprogramundersøkelsen sviktende studiekvalitet på noen punkter. Dette kan forstås slik at det er oppbyggingen av og sammenhengen i studiet som studentene opplever som utilfredsstillende, selv om studentene i studieprogramundersøkelsen også rapporterte om manglende innfrielse av innholdet i emnene. Når det gjelder det siste, så viser imidlertid flertallet av emneevalueringene at studiekvaliteten og læringsutbyttet på enkeltemnene er god. Emneevalueringene og informasjon i studieutvalgene viser ellers et tilfredsstillende sosialt miljø. Det synes som om at studentenes eget initiativ til sosiale treff har positiv innvirkning på læringsmiljøet. Læringsmiljøundersøkelsen viser tilfredsstillende læringsmiljø og god opplevd kontakt mellom lærere og studenter. Studiemiljøet utarbeidet ny studieplan i løpet av høstsemesteret BA i internasjonale studier og BA i samtidshistorie blir til ett nytt studium: BA i internasjonale studier med historie. Studieutvalget godkjente den nye studieplanen i desember Fra høsten 2011 tas det opp studenter til årsstudium og BA-studium i internasjonale studier med historie. Arbeidet med ny studieplan har hatt som formål å kunne tilby et integrert studium med en tydelig progresjon i studentenes kunnskaper, ferdigheter og selvstendighet, samt å sikre nødvendig kvalifikasjon til relevante mastergrader i Norge. Som en følge av dette har studiemiljøet besluttet at noen emner utgår (Modernisering, industrialisering og globalisering, Verden etter den kalde krigen, Global kommunikasjon og kultur) å utvikle nye emner (Introduksjonsemne: Ny verden, nye tanker, ny samfunn, Verden , Activism and governance, Media and Politics samt et metodeemne) at to emner gjennomføres på engelsk for å fremme engelskspråklig kompetanse blant studentene å flytte ex.phil og ex.fac fra tredjeåret til førsteåret. Den faglige begrunnelse for dette er å tilby studentene studieforberedende fag allerede på førsteåret, men det er også i samsvar med en tydelig tilbakemelding fra studentene. Emnene som videreføres er revidert med tanke på å sikre helheten i studieløpet. Disse tiltakene har støtte i avdelingsledelsen og i studieutvalget. Studieleders vurdering er at tiltakene vil ha positiv effekt på studiekvaliteten. Den nye studieplanen innebærer en konsolidering av de to tidligere studiene og tydeliggjøring av studiets profil, innhold og læringsmetoder. For å sikre videreutvikling av studiekvaliteten, vurderes det som vesentlig å opprettholde dialogen med de tillitsvalgte studentene i studieutvalget. 8

9 Oppfølging og resultater av avdelingens foreslåtte tiltak for 2010 fra fjorårets studiekvalitetsrapport (oppfølging/resultatene er satt inn som kommentar til hvert kulepunkt): 1) Justering/endring av studieprogram og måldefinisjoner Studiemiljøet Samtidshistorie og Internasjonale studier vil gjennomgå de enkelte studieplaner for en opprydding og tydeliggjøring av både læringsmål, faglig innhold og evalueringspraksis. De vil også ha en gjennomgang av hele emneporteføljen for å få en bedre indre sammenheng i studiet. Kommentar: Internasjonale studier med historie har vedtatt ny studieplan. Denne innebærer en tydeliggjøring av læringsmål og faglig innhold. Studiemiljøet har hatt en gjennomgang av hele emneporteføljen for å få en bedre indre sammenheng i studiet, og for å sikre progresjon i både kunnskaper og ferdigheter. Studiemiljøet Idrett har behov for å justere enkelte emnebeskrivelser, men selve studieprogrammet slik det foreligger, samt måldefinisjoner er det ikke grunnlag for å endre. Kommentar: Studiemiljøet Idrett har justert enkelte emnebeskrivelser, men selve studieprogrammet slik det foreligger, samt måldefinisjoner har det ikke vært grunnlag for å endre. Justeringene i emnebeskrivelser på enkelte emner er gjort for å tydeliggjøre blant annet sammenhengene mellom undervisning, læringsmål og vurderingsformer. Dette har ikke medført endringer i studieprogrammet på idrett. Studiemiljøet Pedagogikk vil gjennomføre en revisjon av emnet Vitenskapsteori og metode, samt en større studieplanendring på både BA-nivå og MA-nivå på gen.ped. og spes.ped. Kommentar: Pedagogikk er inne i en større reorganisering av MA tilbudet i pedagogikk og spesialpedagogikk som følge av MA programmet i pedagogikk og sosialfag. Kurset vitenskapsteori og metode ble gjennomført høst -10 etter ny modell med tydeligere innslag av metode og studentaktiv undervisning. Tilbakemeldingene fra studentene er svært positive, og i alt 38 studenter gjennomførte kurset. Kurset pedagogisk utviklingsarbeid ble gjennomført for første gang høst -10, med god gjennomføringsgrad og fornøyde studenter. Pedagogikkmiljøet startet arbeidet med å utvikle en studieplan for "Rådgivning og veiledning i pedagogiske virksomheter" i Emnet vil fungere som et valgemne i bachelorløpet og utgjør et tilbud innenfor pedagogikk som er etterspurt av studentene. Emnet vil være på bachelornivå og supplere eksisterende veiledningsstudier ved HIL i dag. Studieplanen vil bli sendt Studienemda for godkjenning i løpet av mars ) Tiltak for å bedre studiekvalitet og læringsmiljø Studiemiljøet Samtidshistorie og Internasjonale studier vil arrangere et 14 dagers seminar i starten av høstsemesteret for å gi et helhetlig perspektiv på studiet og betydningen av å ta et akademisk studium. De vil også legge mer vekt på oppgavetrening i det første emnet studentene møter i høstsemesteret. Kommentar: Studiemiljøet arrangerte et introduksjonsseminar i starten av høstsemesteret for å gi et helhetlig perspektiv på studiet og betydningen av å ta et akademisk studium. Dette bidro til å etablere kollokviegrupper og avklare gjensidige forventninger. Det ble også gitt oppgavetrening i det første emnet på førsteåret. Studiemiljøet Pedagogikk vil tilby en ekstra samling for årsstudiet deltid og komprimerte samlinger for årsstudiet heltid. De vil også legge opp til mer seminarbasert undervisning med gruppearbeid 2 år på BA-nivå. På MA-nivå vil de følge opp studentene bedre gjennom flere seminarer. Et sterkt ønske er også å få til en stabil bemanningssituasjon. Kommentar: Studieåret har innført en samling til for årsstudiet deltid, slik at studentene nå har 6 samlinger i året. I tillegg har studentene nå 3 istedenfor 2 obligatoriske arbeidskrav. Det ble gjort grep rundt innleiing av gjestelærere til veiledning og vurdering av arbeidskrav, slik at studentene opplever dette som mer hensiktsmessig underveisvurdering fram mot eksamen. Det er fortsatt behov for en mer stabilitet i forhold til bemanningssituasjonen knyttet til pedagogikkfagene. Studiene er i alt for stor grad drevet av midlertidig ansatte og timelærere. Avdelingen har i 2010 arbeidet med videreutvikling av studietilbud på følgende områder: Utvikle mastertilbud i idrett. 9

10 Kommentar: Arbeidet vil bli videreført i Gjennomgang av bachelor i sosiologi. Kommentar: Høgskolestyret besluttet i sitt møte 5. oktober 2010 at BA sosiologi avvikles våren 2013 med siste opptak høst 2010, og årsstudiet avsluttes senest våren 2012 med siste opptak høst Avdelingen planlegger følgende tiltak innenfor gjeldende ressursramme for 2011: 1) Justering/endring av studieprogram og måldefinisjoner Studiemiljøet Internasjonale studier med historie vil tilpasse den nye studieplanen til kvalifikasjonsrammeverket og utarbeide reviderte emnebeskrivelser i løpet av 2011, samt tydeliggjøre/presentere innholdet i 2. og 3. året og mulige MA-studier for dagens førsteårsstudenter. Fagmiljøet Filosofi vil vurdere økonomiske og faglige konsekvenser ved å etablere en juridisk ex.phil, samt vurdere faglig innhold i en ex.phil med en tydeligere samfunnsvitenskapelig profil. Tilpasse emnene på filosofi til kvalifikasjonsrammeverket i løpet av Studiemiljøet pedagogikk vil tilpasse MA-programmet i pedagogikk og sosialfag til kvalifikasjonsrammeverket i løpet av Vurdere å etablere et 30 stp kurs som valgfag, evnt et 30 stp kurs i veiledning, i BA-pedagogikk. Videre vil studiemiljøet tydeliggjøre utdannings- og yrkesveier for MA-graden i spesialpedagogikk. Studiemiljøet Idrett vil revidere emneplanen for emnet idrettsaktiviteter, som innebærer et emnekurs som går på tilrettelegging for funksjonshemmede i vinteridretter som langrenn og alpint. Studiemiljøet ønsker også å vurdere behovet for et nytt emne på BA idrett (15sp) innenfor rammen av valgemner på 5.semester. 2) Tiltak for å bedre studiekvalitet og læringsmiljø Studiemiljøet Internasjonale studier med historie vil videreføre oppstartsseminar for nye studenter på studiet. Studiemiljøet Idrett vil videreføre oppstartseminar for nye studenter. Det er også behov for å utrede arealbehov knyttet til undervisning, herunder idrettsaktiviteter, FAH 1 og FAH 2, for et fremtidig idrettsbygg på HiL, samt nytt idrettsfysiologisk testlaboratorium. Videre planlegges det å bygge om og etablere testlab 2 på HiL. 10