LANGTIDSPLAN

Transkript

1 SENTER FOR IBSEN-STUDIER LANGTIDSPLAN Sammenfatning 2 1. Bakgrunn Hva skal Senter for Ibsen-studier være? Historikk Resultater (forrige planperiode) Stillinger 4 2 Forskning og forskerveiledning Utgaveprosjektet Henrik Ibsens skrifter ( ) Individuelle prosjekter Internasjonalt forskningssamarbeid 5 Initiere forskningssamarbeid 5 Utvikle søknader Forskningsveiledning og prosjektutvikling 6 3 Dokumentasjon Utvikling av Ibsen-samlingen Ibsenbibliografien Ibsens eget bibliotek Publikasjon basert på senterets egen samling Referansearbeid veiledning i Ibsen-litteratur Undervisning på mastergradsprogrammet 8 4 Mastergradsprogrammet Ibsen Studies Studieemner Studentveiledning Internasjonalt samarbeid IKT Informasjon 9 5 Formidling og publisering Redigere Ibsen studies og Acta Ibseniana Forberede den internasjonale Ibsen-konferansen i Andre konferanser og seminarer Nettsted Nyhetsbrev Samarbeid med prosjektet Ibsen-året 2006 og ibsen.net Samarbeid med andre institusjoner Utfordringer Stillinger 11 Vitenskapelige stillinger 11 Biblioteksfaglige og administrative stillinger Lokalisering Økonomi og ekstern finansiering 13 1

2 SAMMENFATNING Senter for Ibsen-studier har som overordnet formål å styrke Ibsen-forskningen nasjonalt og internasjonalt. Forrige planperiode ( ) ble avsluttet med gode resultater. Senteret er nå godt etablert internasjonalt, og det er lagt et solid grunnlag for den videre virksomheten. Virksomheten har så langt vært delt i tre: dokumentasjon, forskning og formidling. Senteret vil fra høsten 2004 videreføre arbeidet på disse tre områdene, og i tillegg utvide virksomheten til også å omfatte undervisning (mastergrad). Senteret vil i den nye planperioden ( ) prioritere følgende nye oppgaver: 1. å utvikle senterets profil som et nasjonalt og internasjonalt ressurssenter for forskningsutvikling og forskningssamarbeid. Dette blir det overordnede målet for hele planperioden 2. å utvikle og drive det internasjonale mastergradsprogrammet Ibsen studies, som starter høsten å markere Ibsen-året 2006, blant annet gjennom å arrangere den 11. internasjonale Ibsen-konferansen, som vil finne sted i Oslo For å ivareta disse faglige utfordringene, vil det bli nødvendig å styrke den vitenskapelige og administrative staben, slik at det blir mulig å gjennomføre planene om å utvikle senterets forskningsprofil og å drive et internasjonalt mastergradsprogram, og å finne en langsiktig løsning på lokaliseringsspørsmålet som skaper mulighet for å utvikle et dynamisk forsknings- og undervisningsmiljø ved senteret, med tilstrekkelig plass også til gjesteforskere og mastergradsstudenter. 1. BAKGRUNN 1.1 HVA SKAL SENTER FOR IBSEN-STUDIER VÆRE? Det finnes få om noen områder innen humanistisk forskning hvor Norge og Universitetet i Oslo har bedre forutsetninger til å prege den internasjonale forskningsfronten. Ved senteret finnes verdens største samling av materiale av og om Henrik Ibsen og hans forfatterskap, senteret er knutepunktet i et stort, internasjonalt nettverk, og senteret virker i dag som en magnet på Ibsen-forskere fra nær sagt hele verden. Senter for Ibsen-studier har som overordnet formål å styrke Ibsen-forskningen nasjonalt og internasjonalt. 1 Denne langtidsplanen er et resultat av en bred og grundig diskusjon i styret og blant de ansatte om hvordan senteret best kan arbeide for å realisere dette formålet, og bidra til å virkeliggjøre Universitetet i Oslo sin ambisjon å være et sterkt forskningsuniversitet i internasjonal sammenheng. 2 1 Styrings- og administrasjonsreglement for Senter for Ibsen-studier, gjeldende fra Langtidsplan Universitetet i Oslo ( ) 2

3 Det historisk-filosofiske fakultet ønsker aktiv forskningsledelse, gode forskningsmiljøer og økt internasjonalisering. 3 I tråd med dette vil Senter for Ibsen-studier i perioden i tillegg til å videreføre og styrke det grunnleggende dokumentasjonsarbeidet som drives ved senteret satse på aktiv forskningsledelse, utvikling av tverrfaglige forskningsprosjekter og etablering av et internasjonalt mastergradsprogram, for på den måten å stimulere til nyskapende Ibsen-forskning, tiltrekke seg ekstern finansiering og legge grunnlaget for rekruttering til fremtidig Ibsen-forskning nasjonalt og internasjonalt. 1.2 HISTORIKK Senter for Ibsen-studier ble opprettet i 1992 og etablert som permanent senter fra 1. januar 1999 som et samarbeidstiltak mellom Universitetet i Oslo og Universitetsbiblioteket (nå Nasjonalbiblioteket i Oslo). Senteret har administrativ tilhørighet til HF-fakultetet og er lokalisert i Observatoriebygget. Siden starten i 1992 har senteret vært gjennom tre faser: : startfase. Grunnlaget for virksomheten ble lagt gjennom samarbeid og samlokalisering med Universitetsbiblioteket. Dokumentasjonsarbeidet stod i sentrum, den internasjonale Ibsenbibliografien ble etablert og utviklet, og senteret bidro til å arrangere den 7. internasjonale Ibsen-konferansen (Grimstad, 1993). Senteret fikk en professor II-stilling i Virksomheten ble evaluert (1996), og konklusjonen ble at Senteret burde videreføres med en tredelt funksjon: et akademisk fundert forskningssenter, et dokumentasjonssenter og et informasjons- og formidlingssenter : konsolideringsfase. Senteret fikk nye vedtekter. Dokumentasjonsarbeidet ble videreført, bl.a. fullføringen av Manuskriptprosjektet (digitalisering av Ibsen-håndskriftene). Senteret bidro til å arrangere den 8. internasjonale Ibsen-konferansen (Gossensass 1997) og initieringen av det nasjonale, eksternt finansierte prosjektet Henrik Ibsens skrifter, som fra 1998 er administrativt lagt til senteret : internasjonal etablering. I forrige planperiode flyttet senteret til Observatoriet. Senteret fikk et professorat, og senterlederstillingen ble knyttet til dette. Prosjektlederstillingen for Henrik Ibsens skrifter ble administrativt overført til senteret fra Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap. Senterets dokumentasjons- og formidlingsarbeid ble videreført, og senteret videreutviklet og befestet sin rolle som knutepunktet i det internasjonale nettverket for Ibsen-studier. 1.3 RESULTATER (FORRIGE PLANPERIODE) Ibsen-samlingen, Ibsenbibliografien og Manuskriptdatabasen som utgjør viktige basisressurser i Ibsen-forskningen er videreutviklet, dels komplettert. Senteret rommer verdens største samling av bøker og annet materiale knyttet til Ibsen og hans verk. Gjesteforskere og stipendiater fra mer enn 25 land besøkte senteret (i snitt 4,5 måneder), og nedla over 25 forskerårsverk til sammen. To forskere utførte hoveddelen av arbeidet med sine doktoravhandlinger ved senteret. Det nasjonale prosjektet Henrik Ibsens skrifter er i rute, og publisering av resultatene vil starte etter planen i Et nordisk kontaktnett for Ibsen-resepsjon er etablert, og et prosjekt om Ibsen-resepsjon på svensk er initiert og vil bli gjennomført i 2004 og Strategisk plan Det historisk-filosofiske fakultet, Universitetet i Oslo ( 2003/Strategisk%20plan%20HF%20vedtatt%20FS% doc ) 3

4 Senteret eier og redigerer publikasjonsserien Acta Ibseniana (fra 2001) og det internasjonale tidsskriftet Ibsen Studies (fra 2002). Ibsen Studies er en videreføring av skriftserien Ibsen-årbok/Contemporary Approaches to Ibsen. Senteret tok i 1997 initiativ til å opprette The International Ibsen Committee, som bl a arrangerer de internasjonale Ibsen-konferansene, og er fra 2000 sekretariat for komiteen. Senteret bidro til å arrangere den 9. og 10. internasjonale Ibsen-konferansen (Bergen, 2000 og New York, 2003), og arrangerte selv internasjonale Ibsen-konferanser i Roma (2001), Athen (2002), St. Petersburg (2003) og Oslo (1999, 2000 og 2003). Senteret tok initiativ til en nasjonal konferanse i Skien 1997, som resulterte i det departementsfinansierte prosjektet Ibsen-året 2006, som i dag huses av senteret. Sammenfattende kan det sies at Senter for Ibsen-studier har utviklet seg fra et dokumentasjons- og formidlingssenter i første fase til også å bli et internasjonalt nettverkssenter, et knutepunkt for dokumentasjon, formidling og forskning som Ibsen-forskere fra nær sagt hele verden søker til. Slik sett er det lagt et godt grunnlag for å utvikle og etablere senteret som et tverrfaglig forskningssenter, et ressurssenter for prosjektutvikling, internasjonalt forskningssamarbeid og rekruttering til forskning. Realisering av disse ambisjonene forutsetter imidlertid tilførsel av ressurser til forskningsledelse, undervisning og administrasjon. 1.4 STILLINGER Ved inngangen til ny planperiode har senteret følgende faste stillinger: 2,2 vitenskapelige stillinger (professor/senterleder, førsteamanuensis/ formidlingsleder og en professor II), ikke medregnet et professorat knyttet til ledelse av prosjektet Henrik Ibsens skrifter 2,0 bibliotekfaglige stillinger (hovedbibliotekar og bibliotekar) 2,5 administrative stillinger (kontorleder, førstekonsulent og konsulent). De biblioteksfaglig og administrativt ansatte betjener også eksternt finansierte prosjekter som er lokalisert i senteret. 2 FORSKNING OG FORSKERVEILEDNING Forskning er senterets mest sentrale oppgave. Senterleder er ansvarlig for senterets forskning. Forskningen ved senteret vil i inneværende planperiode falle i tre deler: det eksternt finansierte, nasjonale utgaveprosjektet Henrik Ibsens skrifter ( ), med egen prosjektleder og ekstern styringsgruppe individuelle prosjekter (vitenskapelig ansatte, gjesteforskere og stipendiater) internasjonale samarbeidsprosjekter - Ibsen-resepsjon på svensk ( ) - Ibsen s dramatic art (et nytt prosjekt som senteret vil ta initiativ til å utvikle og søke finansiering til i inneværende planperiode, som også vil innbefatte et nordisk nettverkssamarbeid som allerede er etablert) 4

5 2.1 UTGAVEPROSJEKTET HENRIK IBSENS SKRIFTER ( ) SENTER FOR IBSEN-STUDIER Prosjektet Henrik Ibsens skrifter drives ved senteret under faglig ledelse av professor Vigdis Ystad og med et eget, internasjonalt sammensatt styre. Prosjektet blir finansiert av Norges forskningsråd i samarbeid med Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, Høgskolen i Sør-Trøndelag og Nasjonalbiblioteket. Prosjektet har en stab av vitenskapelige medarbeidere fra de nevnte institusjonene, og av spesielt tilsatte forskningsassistenter. I tillegg er en rekke spesialister engasjert til å skrive kommentarer innenfor sine fagområder. Prosjektet er i rute, og vil starte publisering av Ibsens skrifter i overensstemmelse med planen i INDIVIDUELLE PROSJEKTER De vitenskapelig ansatte har individuelle prosjekter, og vil publisere i overensstemmelse med planene for disse. I tillegg kommer gjesteforskeres og stipendiaters individuelle prosjekter. Publikasjoner fra disse prosjektene vil bli registrert. Fra og med høsten 2004 vil senteret sette i gang tiltak for å videreutvikle det tverrfaglige forskningsmiljøet ved senteret, tiltak som vil komme både individuelle prosjekter og samarbeidsprosjekter til gode. Senteret vil blant annet: videreføre senterets forskningsseminar (In-House Seminar), hvor gjesteforskere og andre legger frem nyere arbeider til diskusjon starte et løpende tverrfaglig kollokvium beregnet særlig på stipendiater og unge forskere, som kan legge frem sine prosjekter og manuskripter til diskusjon i et tidlig stadium, med tanke på utvikling av doktorgradsprosjekter, papers og artikler aktivt invitere unge, norske forskere fra ulike disipliner og ulike deler av landet inn i miljøet, og stille reisemidler til rådighet for de som kommer langveisfra invitere seniorforskere til senteret for kortere opphold og deltagelse på seminarer og kollokvier informere på senterets nettsted om mulighetene for å arbeide som stipendiat og gjesteforsker ved senteret 2.3 INTERNASJONALT FORSKNINGSSAMARBEID Det overordnede målet for Senter for Ibsen-studier i planperiode er å initiere og styrke tverrfaglig forskningssamarbeid og prosjektutvikling innen Ibsen-studier nasjonalt og internasjonalt. Initiere forskningssamarbeid Konkret er det første målet å initiere nasjonalt og internasjonalt samarbeid for å utvikle forskningsprosjekter som kan gi ny forståelse innenfor Ibsen-studier i bred forstand, og/ eller resultater av teoretiske, metodisk eller annen art innenfor den aktuelle fagdisiplin, det være seg litteraturvitenskap, teatervitenskap, medievitenskap, psykologi, idéhistorie, filosofi eller andre (1. fase). Dette arbeidet er allerede kommet i gang, i og med et nordisk samarbeid om Ibsen-resepsjon som senteret har tatt initiativ til. Planene for inneværende periode går imidlertid videre. Utvikle søknader Det neste konkrete målet blir å utvikle søknader om ekstern finansiering (fra f eks Norges forskningsråd, NorFA og/eller EUs rammeprogram) for å gjennomføre ett eller flere større samarbeidsprosjekter (2. fase). I søknadene vil det ligge planer for gjennomføring av prosjektene, som vil bli lagt til grunn hvis søknader innvilges. 5

6 Å utvikle tverrfaglige, internasjonale søknader om ekstern finansiering er en ambisiøs målsetning som vil kreve en betydelig innsats når det gjelder koordinering og forskningsledelse. Det samme gjelder gjennomføring av internasjonale samarbeidsprosjekter. Ikke minst vil søknadsskriving og utvikling av institusjonelt samarbeide kreve at det settes inn faglig-administrative ressurser på høyt nivå. For å styrke Ibsen-forskningen nasjonalt og internasjonalt er det imidlertid behov for et slikt initiativ. Gjennom forrige planperiode ble lagt et godt grunnlag for slik virksomhet. Den ovenfor beskrevne målsettingen skulle derfor være realistisk. Virkemidler og fremdriftsplan: Vår 2004: utarbeide en søknad til Norges forskningsråd om midler til forprosjekt Ibsen s dramatic art, med tanke på å utvikle delprosjekter til et større, internasjonalt samarbeidsprosjekt til søknadsfrist 2006 Sommer/høst 2004: starte arbeidet med å utvikle samarbeidsrelasjoner og prosjekter under ledelse av toppforskere, som norske og utenlandske forskere kan delta i - ta utgangspunkt i The International Ibsen Committee, og utfordre medlemmene og andre sentrale Ibsen-forskere til å foreslå prosjekter (møte august 2004) - å samordne prosjektutviklingen med forberedelsene til den internasjonale Ibsenkonferansen i Oslo i arrangere møter mellom toppforskere og rekrutter : gjennomføre prosjektet Ibsen på svensk, med tanke på avslutning til nasjonaljubileet i 2005, som er det første leddet i det store resepsjonsforskningsprosjektet og som vil videreføre med fokus på de andre nordiske landene og videre internasjonalt i planperioden Sommer 2005: arrangere et aktualiseringsseminar for unge norske forskere med tanke på å utvikle bidrag til den 11. internasjonale Ibsen-konferansen i Oslo : Gjennomføre første fase av prosjektutviklingen og starte arbeidet med å skrive søknad om forskningsmidler 2006: I den grad det er aktuelt, skrive ferdig og sende søknader om forskningsmidler til institusjoner som Norges forskningsråd, Norfa og EUs rammeprogram. 2006: Arrangere den 11. internasjonale Ibsen-konferansen (mer om dette under formidling). 2.4 FORSKNINGSVEILEDNING OG PROSJEKTUTVIKLING Å gi veiledning til stipendiater, gjesteforskere, viderekomne studenter og andre har vært og vil fortsatt være en viktig og krevende oppgave for senterets vitenskapelig ansatte. I tillegg til slik individuell veiledning, vil senteret fra og med høsten 2004 arrangere regelmessige, tverrfaglige kollokvier. Senterets kollokvium vil være et tverrfaglig forskerforum som har som overordnet formål å heve forskningskvaliteten og utvikle nye forskningsprosjekter med tanke på å søke ekstern finansiering. Kollokviene vil bli ledet av senterets vitenskapelige personale, og har to målgrupper: gjesteforskere, stipendiater og andre forskere som har veldefinerte forskningsprosjekter og som ønsker å legge frem manuskripter og problemstillinger underveis i arbeidet til diskusjon og veiledning gjesteforskere, viderekomne studenter og andre forskere som arbeider med å utvikle et forskningsprosjekt på doktorgrads- og post doc nivå, og som ønsker å legge frem sine prosjektskisser til diskusjon og veiledning, gjerne med tanke på å søke finansiering 6

7 internt (ved UiO) eller eksternt (f eks andre universiteter, høgskoler eller Norges forskningsråd). 3 DOKUMENTASJON Til grunn for senterets virksomhet ligger Ibsen-samlingen, som også betinger nærheten til og samarbeidet med Nasjonalbiblioteket (tidligere: Universitetsbiblioteket). Arbeidet med å bygge ut dokumentasjonsdelen av Senter for Ibsen-studier er knyttet sammen med det bibliografiske arbeidet, slik at man langt på vei kan si det er to sider av samme sak. Hovedbibliotekaren er ansvarlig for senterets dokumentasjonsarbeid. Dokumentasjonsarbeidet vil fortsette etter de linjer som er nedfelt i senterets forrige langtidsplan og årsplaner. Aktuelle oppgaver vil være: å oppspore, samle inn og registrere alt relevant Ibsen-materiale å sørge for at all dokumentasjon blir tatt vare på å sørge for at viktig dokumentasjon blir aktivisert I denne 4-års-perioden er det viktig å dekke best mulig dokumentasjon som er aktuell i forbindelse med Ibsen-året 2006, den 11. internasjonale Ibsen-konferansen i Oslo og Ibsenfestivalene. 3.1 UTVIKLING AV IBSEN-SAMLINGEN Målet er å fortsette med å bygge opp en samling som inneholder så mye som mulig av skriftlig, fotografisk/visualisert og digitalisert materiale knyttet til Henrik Ibsens forfatterskap først og fremst innenfor litteratur- og teatervitenskap, men også på andre felter. Senteret vil ta sikte på å bygge ut samlingen med følgende typer materiale (det kan imidlertid bli nødvendig å prioritere mellom de ulike kategoriene): Av Ibsen: - Henrik Ibsens verker på originalspråket og i oversettelser, i trykte og elektroniske utgaver og som audiovisuelt materiale (filmatiseringer og videoopptak av teateroppsetninger) - Komplettering av samlingen av Ibsens manuskripter i digital form, i samarbeid med Nasjonalbiblioteket Om Ibsen: Alt trykt og digitalisert materiale om Henrik Ibsen (monografier, biografier, deler av verk, artikler, anmeldelser, teaterprogrammer, plakater etc.). Digitalisering av vanskelig tilgjengelige dokumenter intensiveres i samarbeid med prosjektet ibsen.net. Støttelitteratur: et utvalg av dokumenter som ikke direkte handler om Ibsen, men som bidrar til å belyse forfatterskapet, innenfor litteratur- og teatervitenskap, filosofi m.m. Referanselitteratur: et utvalg av relevante bibliografier, generelle leksika, fagleksika, ordbøker og andre oppslagsverk Studielitteratur (kompendier o.l.): skaffes med tanke på pensumlitteratur til mastergradsprogrammet. I denne forbindelse vil det også bli aktuelt å utvide samlingen med flere eksemplarer av et utvalg av Ibsens verker. Senteret vil fortsette samarbeidet med Nasjonalbiblioteket og andre institusjoner, og arbeide for å samordne og å gjøre de enkelte Ibsen-samlingene tilgjengelige for hverandre og omverdenen. 7

8 3.2 IBSENBIBLIOGRAFIEN Av senterets dokumentasjonsoppgaver har arbeidet med Ibsenbibliografien høyeste prioritet, med det siktemål å oppnå en mest mulig fullstendig språklig og geografisk dekning. Registreringen av nyutgivelser av Ibsen-litteratur prioriteres. Dagens kilder til oppsporing/kartlegging oppdateres og utvides. Alle dokumenter i Ibsenbibliografien primærregistreres, emneindekseres og utstyres med korte annoteringer der det er nødvendig. Arbeidet med registreringen av nyutgivelser bør foregå samtidig med registreringen av det materiale som befinner seg i senteret. Registrering av materialet knyttet til tidligere Ibsenår (1928, 1956, 1978) vil bli prioritert. Nødvendig redigering og forbedring av eldre poster i Ibsenbibliografien skal foregå kontinuerlig. Internett-versjonen av Ibsenbibliografien oppdateres og vedlikeholdes regelmessig i samarbeid med Nasjonalbiblioteket. 3.3 IBSENS EGET BIBLIOTEK Senteret har tatt initiativ til å lage enn søkbar database over Ibsens eget bibliotek i samarbeid med Nasjonalbiblioteket og prosjektet Henrik Ibsens skrifter. Et mål på sikt er å samle hele Ibsens bibliotek, som nå befinner seg på ulike steder. 3.4 PUBLIKASJON BASERT PÅ SENTERETS EGEN SAMLING I senterets samling inngår et stort antall dikt til og om Henrik Ibsen på forskjellige språk. Senteret ønsker å utgi disse i bokform i forbindelse med Ibsen-året Det kan også bli aktuelt med andre utgivelser basert på samlingen. 3.5 REFERANSEARBEID VEILEDNING I IBSEN-LITTERATUR Å veilede forskere og andre brukere til å finne frem i Ibsen-litteraturen er en viktig del av bibliotekarenes arbeid. Dette arbeidet er først og fremst basert på bruk av Ibsenbibliografien og Ibsen-samlingen, men også på andre Ibsen-ressurser. 3.6 UNDERVISNING PÅ MASTERGRADSPROGRAMMET Opplæring, oppfølging og veiledning av mastergradsstudenter i bruk av Ibsen-litteraturen og andre kilder vil bli en del av bibliotekarenes oppgave når mastergradsstudiet starter. Et opplegg for dette vil bli utarbeidet før studiestart høsten MASTERGRADSPROGRAMMET IBSEN STUDIES Senteret vil fra høsten 2004 tilby det internasjonale mastergradsprogrammet Ibsen Studies. Dette er en viktig oppgave for senteret, både av hensyn til fremtidig rekruttering til Ibsen-forskning, formidling av kunnskap om Ibsen internasjonalt, og profilering av Ibsen-studier og Ibsens forfatterskap. Formidlingsansvarlig, førsteamanuensis Astrid Sæther, har i 2004 ansvaret for oppstart og iverksetting av mastergradsprogrammet. En studiekonsulent i halv stilling vil bli tilknyttet masterprogrammet. 4.1 STUDIEEMNER Emnetilbudet vil bli en kombinasjon av egne kurs (gitt av senterets vitenskapelig ansatte og bibliotekarer), åpne kurs som gis på engelsk ved andre avdelinger ved UiO, og 8

9 spesialkurs gitt av toppforskere som inviteres som gjesteforelesere ved senteret, gjerne i forbindelse med forskningsopphold. Alle emnene vil bli gitt på engelsk, og er beskrevet i studieplanen. 4.2 STUDENTVEILEDNING Veiledning vil bli en viktig del av mastergradsprogrammet. Studentene vil få en individuell veileder. Senteret vil dessuten organisere regelmessige kollokvier, hvor studentene kan legge frem problemstilling, prosjektbeskrivelse og utkast til mastergradsavhandling til drøftelse med medstudenter, senterets veiledere og inviterte ressurspersoner. 4.3 INTERNASJONALT SAMARBEID Senteret vil undersøke mulighetene for å etablere samarbeid og utveksling med institusjoner i utlandet som tilbyr tilsvarende studieprogrammer om andre store forfatterskap, som Shakespeare, Joyce og Beckett. I første omgang vil senteret besøke The Shakespeare Institute i Stratford-upon-Avon (University of Birmingham) for å finne ut hvorvidt det er grunnlag for et fremtidig samarbeide. 4.4 IKT Senteret vil gjøre IKT til et viktig verktøy i studieprogrammet, bl a ved at opplæring i forskning ved hjelp av digitale kilder vil være en del av opplæringen (se 3.6), ved at informasjon om emner, litteratur og veiledning vil bli lagt ut på nettet, og ved at materiale fra studenten vil bli gjort (passordbeskyttet) tilgjengelig på senterets nettsted i forkant av kollokvier. Disse tjenestene vil bli utviklet før programstart høsten INFORMASJON Senteret vil markedsføre mastergradsprogrammet internasjonalt, og starter dette arbeidet umiddelbart etter at studieprogrammet er endelig godkjent. Markedsføring vil i første omgang skje via internett, informasjonsbrosjyre og i den grad det blir anledning til det reiser til sentrale undervisningsinstitusjoner i utlandet. Å drive et internasjonalt studieprogram vil bli en ny oppgave for senteret, og forutsetter tilførsel av nye ressurser til studieadministrasjon, undervisning og veiledning. 5 FORMIDLING OG PUBLISERING Senterets formidlings- og publiseringsvirksomhet er forskningsbasert, og har utspring i dokumentasjons- og forskningsaktiviteten ved senteret. Senterets førsteamanuensis er formidlingsansvarlig. 5.1 REDIGERE IBSEN STUDIES OG ACTA IBSENIANA Arbeidet med å redigere det internasjonale tidsskriftet Ibsen studies og bokserien Acta Ibseniana vil fortsette. Acta Ibseniana III planlegges publisert i 2004 og vil inneholde papers fra senterets Ibsen-konferanse i St. Petersburg 2003 (under forutsetning av tilstrekkelig antall og høy kvalitet på innsendte artikler). 9

10 5.2 FORBEREDE DEN INTERNASJONALE IBSEN-KONFERANSEN I 2006 SENTER FOR IBSEN-STUDIER Den tredje hovedoppgaven i perioden blir å markere Ibsen-året 2006, blant annet gjennom å arrangere den 11. internasjonale Ibsen-konferansen, som vil finne sted i Oslo i august i tilknytning til Ibsen-festivalen. Senteret vil som nevnt ovenfor se forberedelsene til denne konferansen i sammenheng med det overordnede målet om nasjonalt og internasjonalt forskningssamarbeide. Våren 2004 nedsettes en lokal arrangementskomité, med sekretariat ved senteret. Sommeren 2004 vil Den internasjonale Ibsen-komiteen ha sitt første møte om konferansen, og de to komiteene vil identifisere mulige samarbeidspartnere og finansieringskilder, og fastlegge en fremdriftsplan for arrangementet. Også den internasjonale Ibsen-komiteen har sitt sekretariat ved senteret. 5.3 ANDRE KONFERANSER OG SEMINARER Senter for Ibsen-studier har årlig arrangert seminarer og konferanser i Norge og utlandet. I inneværende planperiode vil senteret i tillegg til å arrangere løpende forskningsseminarer (se 2.2) prioritere konferanser og seminarer som har en direkte funksjon i forhold til senterets overordnede målsetning, å styrke tverrfaglig forskningssamarbeid og prosjektutvikling: Sommeren 2004 vil senteret arrangere et internasjonalt seminar sammen med og i tilknytning Nationaltheatrets Ibsen-festival. Sommeren 2005 vil det bli arrangert et aktualiseringsseminar for unge norske forskere med tanke på utvikling av papers til den internasjonale Ibsen-konferansen året etter. Hvorvidt senteret skal arrangere andre konferanser og seminarer enn de som er nevnt ovenfor, vil bli et spørsmål om prioritering fra år til år. Det er imidlertid viktig at senterets vitenskapelig ansatte deltar på internasjonale konferanser for å profilere senterets forskning og mastergradsprogram, og for å bygge ut og forsterke nettverket. 5.4 NETTSTED Nettstedet er Senterets ansikt utad og viktigste informasjonskanal mot forskere og andre brukere verden over. Nettsiden er under revisjon, og vil i løpet av 2004 bli videreutviklet med tanke på: markedsføring av mastergradsprogrammet (informasjon, studieprogram, elektronisk påmelding, etc), ivaretagelse av nasjonale og internasjonale nettverksfunksjoner (nyheter, kalender, nyhetsbrev, etc), aktiv bruk i seminararbeid og prosjektutvikling (passordsperret internpublisering av papers, notater, etc). Behovet for en nasjonal og internasjonal kompetansekatalog vil bli vurdert. 5.5 NYHETSBREV Fra høsten 2004 vil senteret sende ut nyhetsbrev (trolig pr år etter behov) til alle kontakter og de som måtte melde sin interesse via nettsidene. 10

11 5.6 SAMARBEID MED PROSJEKTET IBSEN-ÅRET 2006 OG IBSEN.NET SENTER FOR IBSEN-STUDIER Senteret huser og samarbeider med sekretariatet for Nasjonalkomiteen for Ibsen-satsingen 2006 og redaksjonen for nettstedet ibsen.net, bl a om formidlings- og dokumentasjonsprosjekter. Dette samarbeidet ønsker senteret å videreføre. 5.7 SAMARBEID MED ANDRE INSTITUSJONER Senteret samarbeidet med Nasjonalbiblioteket i Oslo, Nationaltheatret, Utenriksdepartementet, Ibsen-museet, Peer Gynt-arrangement Vinstra, Teatermuseet i Oslo og en rekke andre institusjoner nasjonalt og internasjonalt. 6. UTFORDRINGER 6.1 STILLINGER Vitenskapelige stillinger I dag har Senter for Ibsen-studier 2,2 vitenskapelige stillinger til å drive den ordinære virksomheten (ikke medregnet professoratet som i sin helhet er knyttet til faglig ledelse av prosjektet Henrik Ibsens skrifter ): en professor/senterleder en førsteamanuensis/ formidlingsleder en professor II-stilling Senterleders arbeidsoppgaver kan sammenlignes med en instituttleders, og det er ikke rimelig å forvente at de nye, prioriterte oppgavene uten videre kan gjennomføres i tillegg til de mange oppgaver som allerede er tillagt stillingen. Formidlingsansvarlig har et vidt og viktig arbeidsfelt. Senteret har tidligere ikke skullet gi undervisning, og når masterprogrammet skal startes, legges ansvaret for dette midlertidig til formidlingsansvarlig. Dette kan la seg gjøre i en overgangsfase, men er ingen varig løsning. En professor II-stilling er svært viktig som et supplement både på forsknings- og undervisningssiden, men kan ikke tillegges overordnet ansvar. Allerede før mastergradsstudiet, arbeidet med Ibsen-året 2006 og satsingen på internasjonalt forskningssamarbeid er kommet i gang for alvor, må senterets vitenskapelige stab sies å være i minste laget. Med en så liten kjerne av vitenskapelige ansatte, blir senteret dessuten svært sårbart (ifm forskningsfravær, sykdom, permisjoner, etc), tatt i betraktning de mangfoldige arbeidsoppgavene, det store nettverket og de vitenskapelige vertskapsfunksjonene som følger med tilstrømningen av forskere og studenter fra ulike deler av verden. Til sammenligning har The Shakespeare Institute (University of Birmingham), som er et forskningssenter med mastergradsundervisning som det er naturlig å sammenligne seg med, fem vitenskapelige stillinger. De store utfordringene Senter for Ibsen-studier nå står overfor er ressurskrevende. Oppmerksomheten rundt Ibsens forfatterskap vil øke frem mot Forberedelsene til Ibsen-året vil gjøre det mulig å samle toppforskere med interesse for Ibsens verk, den økende oppmerksomheten vil være et godt grunnlag for å rekruttere til det nye mastergradsstudiet, og den 11. internasjonale Ibsen-konferansen i Oslo i 2006 vil være en anledning til å rekruttere nye forskere både nasjonalt og internasjonalt. Dette vil skape store muligheter, samtidig som det vil sette staben under press. 11

12 For Senter for Ibsen-studier, Det historisk-filosofiske fakultet og Universitetet i Oslo er det viktig at markeringen av Ibsen-året 2006 blir vellykket og at de muligheter til å styrke Ibsen-forskningen nasjonalt og internasjonalt som ligger i denne situasjonen blir benyttet på en god måte. De vitenskapelig ansatte ved senteret vil i denne perioden ha en rekke krevende oppgaver å fylle: ressursfunksjoner i forhold til markeringen av Ibsen-året 2006 og forberedelser til arrangement av den 11. internasjonale Ibsen-festivalen i 2006 vitenskapelige vertskaps- og veiledningsfunksjoner for et økende antall gjesteforskere og stipendiater fra ulike fagområder (litteratur, teater, media, historie, psykologi, etc) vitenskapelige leder- og koordinatorfunksjoner i forhold til utvikling av nasjonale og internasjonale prosjekter undervisning og veiledning innenfor mastergradsprogrammet nettverksbyggende virksomhet nasjonalt og internasjonalt faglig informasjons- og formidlingsfunksjoner overfor institusjoner som universiteter, teatre, museer og medier. For at senteret skal lykkes med å gjennomføre de prioriterte oppgavene uten at den løpende primærvirksomheten blir vesentlig skadelidende, må det snarlig tilføres nye vitenskapelige ressurser: en professor med særlig ansvar for utvikling og koordinering av forskningsprosjektet Ibsen s Dramatic Art, og med ansvar for koordinering, veiledning og undervisning på masterprogrammet og av senterets stipendiater en professor II-stilling i teatervitenskap, som kan styrke senterets forskningsprofil innen teater, undervise og veilede på mastergradsprogrammet og som vil komplettere kompetansen i den nåværende staben Ideelt sett burde Senter for Ibsen-studier også hatt midler til å invitere 3-4 toppforskere til å arbeide i miljøet for en periode på 6-12 måneder. Senteret vil søke om forskningsmidler til dette fra aktuelle kilder (se 6.3). Senteret vil forøvrig arbeide aktivt med utvikling av doktorgrads- og post doc-prosjekter fra de forskjellige fagområdene med tanke på ekstern finansiering (se 6.3). Biblioteksfaglige og administrative stillinger Senteret har i dag 4,5 stillinger til biblioteksfaglige og administrative oppgaver. Disse ivaretar senterets egen virksomhet og betjener samtidig de eksternt finansierte prosjektene som er lokalisert i senteret: 2,0 bibliotekfaglige stillinger (hovedbibliotekar og bibliotekar) 2,5 administrative stillinger (kontorleder, førstekonsulent og konsulent). Med innføringen av mastergradsprogrammet og forberedelsene og gjennomføringen av Ibsen-året 2006, er det behov for tilførsel av administrative og biblioteksfaglige ressurser: en studiekonsulent i halv stilling vil bli ansatt våren 2004 for å ivareta administrasjonen av mastergradsprogrammet Det har lenge vært behov for en ny biblioteksfaglig stilling til å utvide omfanget av registrering av Ibsen-litteratur. Behovet for denne stillingen øker ytterligere i forbindelse bibliotekarenes nye oppgaver innen mastergradsprogrammet (se 3.4), og de 12

13 mange nye registreringsoppgavene som oppstår i forkant av og i forbindelse med Ibsenåret LOKALISERING Senterets lokalisering i Observatoriet er midlertidig. Allerede ved inngangen til planperioden har senteret for liten plass. Lokalene er slik at gjesteforskere og vitenskapelig ansatte dels må sitte isolert fra hverandre. Det mangler også gode fellesrom. Lokalene er derfor lite egnet til å huse et forskningssenter med gjesteforskere fra ulike steder av verden som har forholdsvis kort tid til å knytte kontakter. Senteret har heller ikke rom hvor det kan gis undervisning. Det er med andre ord behov for å finne en langsiktig løsning på lokaliseringsspørsmålet som gir tilfredsstillende arbeidsmuligheter både for ansatte, gjesteforskere og mastergradsstudenter, gjør det mulig å gi undervisning ved senteret, og som dessuten ivaretar behovet for møteplasser, slik at det blir mulig å utvikle et åpent og dynamisk forskningsmiljø ved senteret. 6.3 ØKONOMI OG EKSTERN FINANSIERING Planperioden stiller senteret overfor store utfordringer, ikke minst når det gjelder finansiering. Igangsettingen av mastergradsprogrammet krever midler til gjesteforelesere, forberedelsene til og gjennomføringen av Ibsen-året 2006 vil være ressurskrevende, og ikke minst vil det være ønskelig med økte ressurser til forskning. Senteret vil søke å drøfte denne situasjonen nærmere med Det historisk-filosofiske fakultet. Senteret vil også arbeide aktivt for økt ekstern finansiering. Dette gjelder på alle senterets arbeidsområder. Å søke ekstern finansiering er en arbeidskrevende oppgave, men senteret ønsker å prioritere dette i den grad dette er mulig. Senteret vil blant annet holde seg orientert om utlysninger av midler til forskning og kulturformål, planlegge nasjonalt og internasjonalt forskningssamarbeid med tanke på å utvikle prosjektsøknader, og løpende vurdere hvorvidt det er grunnlag for å søke midler fra eksterne kilder som Norsk kulturråd, Norges forskningsråd, NorFA og UEs rammeprogram (se 2.4, 3.2 og 5.3). *** TE,