Jeg skal si litt om: FART OG RETNING! Formålet med planleggingen. Kommunedelplan. Områderegulering. Detaljregulering. Endring av reguleringsplan

Transkript

1 NKF Tromsø februar 2013 Planer som verktøy Hvilke planer skal / bør brukes når? Kjell Seberg reguleringssjef i Bærum kommune Jeg skal si litt om: Formålet med planleggingen Kommunedelplan Områderegulering Detaljregulering Endring av reguleringsplan Hvordan vi gjør det i Bærum akkurat nå! Husk! Det viktigste av alt er; FART OG RETNING!

2 Verktøykassa i plan- og bygningsloven Planprogram / utredningsprogram 4-1 Kommuneplanens arealdel 11-5 Kommunedelplan 11-5 Områderegulering 12-2 Detaljregulering 12-3 Endring av reguleringsplan Mindre endring og små endringer av reg.pl Detaljregulering/byggesak felles behandling Midlertidig forbud mot tiltak 13-1 Utbyggingsavtaler 17-1 Dispensasjon 19-1 Byggesak 20-1 Rammesøknad Igangsettingssøknad

3 Verktøykassa i plan- og bygningsloven Planprogram / utredningsprogram 4-1 Kommuneplanens arealdel 11-5 Kommunedelplan 11-5 Områderegulering 12-2 Detaljregulering 12-3 Endring av reguleringsplan Mindre endring og små endringer av reg.pl Detaljregulering/byggesak felles behandling Midlertidig forbud mot tiltak 13-1 Utbyggingsavtaler 17-1 Dispensasjon 19-1 Byggesak 20-1 Rammesøknad Igangsettingssøknad

4 Plan- og bygningslovens formål 1.1 Fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og fremtidige generasjoner Samordne alle oppgaver på alle nivåer, gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser Sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning Legge vekt på langsiktige løsninger, konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives Spesielt hensynta: Universell utforming Barn og unges oppvekstvilkår Estetisk utforming av omgivelsene

5 Spesielt viktige oppgaver og hensyn som skal ivaretas i planleggingen Sette mål for. utviklingen i kommuner og regioner 2. Sikre jordressurser, landskap og kulturmiljøer 3. Sikre grunnlaget for samisk kultur 4. Legge til rette for verdiskapning og næringsutvikling 5. Legge til rette for god - forming av bygde omgivelser, bomiljøer, oppvekst og levekår 6. Fremme helse, utjamne helseforskjeller, forebygge kriminalitet 7. Ta klimahensyn mht. løsninger for energiforsyning og transport 8. Fremme samfunnssikkerhet

6 Spesielt viktige oppgaver og hensyn som skal ivaretas i planleggingen Sette mål for. utviklingen i kommuner og regioner 2. Sikre jordressurser, landskap og kulturmiljøer 3. Sikre grunnlaget for samisk kultur 4. Legge til rette for verdiskapning og næringsutvikling 5. Legge til rette for god - forming av bygde omgivelser, bomiljøer, oppvekst og levekår 6. Fremme helse, utjamne helseforskjeller, forebygge kriminalitet 7. Ta klimahensyn mht. løsninger for energiforsyning og transport 8. Fremme samfunnssikkerhet

7 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging (kgl. res. 24. juni 2011) Nasjonale forventningers rolle i plansystemet Viktige utviklingstrekk Klima og energi By- og tettstedsutvikling Samferdsel og infrastruktur Verdiskapning og næringsutvikling Natur, kulturmiljø og landskap Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø

8 Valg av verktøy? Kommunedelplan eller Områderegulering Områderegulering eller Detaljregulering Detaljregulering eller Detaljregulering eller Byggesak

9 Valg av verktøy? Kommunedelplan eller Områderegulering Områderegulering eller Detaljregulering Detaljregulering eller Endring Endring eller Mindre endring Regulering eller Byggesak

10 Valg av verktøy? Kommunedelplan eller Områderegulering Områderegulering eller Detaljregulering Detaljregulering eller Endring Endring eller Mindre endring Regulering eller Byggesak

11 Grad av engasjement Påvirkningsmuligheter Tid Mulighet til å påvirke planen Engasjement berørte

12 Lett å velge? Kommunedelplan - Dele verdier Områderegulering - fordele verdier Detaljregulering - realisere verdier

13 Kommunedelplan, Områderegulering og Detaljregulering, forskjeller som påvirker valget: Politisk Faglig Økonomisk Skjønnsmessig og Rettssikkerhetsmessig

14 Fra visjon til virkelighet! Kommuneplanen det viktigste verktøyet!

15 Kommunedelplan Kommunedelplan er som navnet sier en kommuneplan for en geografisk avgrenset del av en kommune (kan også utarbeides for temaer eller for virksomhetsområder)

16 Hva er en reguleringsplan? Pbl 12-1 Reguleringsplan er et arealplankart med tilhørende bestemmelser som angir bruk, vern og utforming av arealer og fysiske omgivelser

17 Kommunedelplan eller områderegulering formelle forskjeller av betydning for valget!

18 Kommunedelplan eller områderegulering formelle forskjeller av betydning for valget! Rettsvirkning, så det ikke skal være tvil om det!!! Både kommunedelplan og reguleringsplan fastsetter fremtidig arealbruk med juridisk virkning Grunneiers rett til å kreve innløsning Kommunedelplan etter 4 år Områderegulering straks Grunnlag for ekspropriasjon Kommunedelplan NEI! Områderegulering JA! Krav om at berørte skal varsles personlig Kommunedelplan NEI! Reguleringsplan JA! Klage på vedtak Kommunedelplan NEI! Områderegulering JA!

19 Bruk av kommunedelplan 2. Kommunedelplan kan også være et egnet verktøy der det ikke er nødvendig å gå veien om reguleringsplan for å tillate utbygging, jfr , 1. ledd i. I spredtbygde områder ii. I områder som omfattes av foreldede reguleringsplaner

20 Bruk av kommunedelplan 1. Kommunedelplanen er et egnet verktøy der det er behov for å avklare arealbruken i en del av kommunen, der arealbruken ikke er gitt på forhånd, der det kan være behov for avveininger mellom ulike hensyn som; verneinteresser bruksformål bruksformål og verneinteresser avhengigheter og utbyggingsrekkefølge før arealbruken, herunder rettigheter og plikter kan fastsettes gjennom reguleringsplan

21 Bruk av kommunedelplan 1. Kommunedelplanen er et egnet verktøy der det er behov for å avklare arealbruken i en del av kommunen, der arealbruken ikke er gitt på forhånd, der det kan være behov for avveininger mellom ulike hensyn som; verneinteresser bruksformål bruksformål og verneinteresser avhengigheter og utbyggingsrekkefølge før arealbruken, herunder rettigheter og plikter kan fastsettes gjennom reguleringsplan Kommunedelplanen kan integreres i kommuneplanen eller leve sitt eget liv eller kanskje snarere.den bør integreres i kommuneplanen og ikke leve sitt eget liv!

22 Kommunedelplan viktige momenter 1 Utarbeidelse av planprogram den viktigste fasen av planarbeidet! Definere problemstillinger og utfordringer Formulere visjoner, mål og føringer Fastlegge planprosess og opplegg for medvirkning Klarlegge utredningsbehov Alternativer

23 Kommunedelplan viktige momenter 2 Kommunedelplanen må ha et innhold som gir: Forutsigbarhet mht. Rekkefølgekrav Vilkår for utbygging Avhengigheter Utredningskrav Hovedtrekk mht. arealbruk og Fleksibilitet mht. valg av løsning når det gjelder detaljer som: Arealformål Byggegrenser Utforming av bebyggelse og utearealer Utnyttelse

24 Områderegulering eller detaljregulering formelle forskjeller av betydning for valget!

25 Områderegulering eller detaljregulering formelle forskjeller av betydning for valget! Ingen forskjell når det gjelder innhold, rettsvirkning og behandling (NB: Planprogram / KU) Initiativtager/forslagsstiller Områderegulering.. kommunen, - kan inngå avtale om at private fremmer plan Detaljregulering,..andre, kan også være kommunen eller andre off. Aktører Kan endre innholdet i kommuneplan/kommunedelplan Områderegulering JA! Detaljregulering NEI! (endring innenfor byggeområde er helt greit) Oppstartmøte Detaljregulering Ja! (dette er det viktigste møtet i prosessen) Gebyr Områderegulering NEI! Detaljregulering JA!

26 Områderegulering eller detaljregulering formelle forskjeller av betydning for valget! Ingen forskjell når det gjelder innhold, rettsvirkning og behandling (NB: Planprogram / KU) Behandlingsfrist Områderegulering NEI! Detaljregulering JA! 12 uker Felles behandling av reguleringsplan og byggesøknad Områderegulering Detaljregulering NEI! JA! Frist for gjennomføring av bygge- og anleggstiltak Områderegulering NEI! Offentlig detaljregulering NEI! Privat detaljregulering JA! Jfr. pbl 12.4

27 Bruk av områderegulering Områderegulering er et egnet verktøy når; 1. arealbruken er i strid med kommuneplanen etter der 2. hovedtrekkene i arealbruken er avklart gjennom kommuneplan eller kommunedelplan og der utviklingen av området kan komme til å la vente på seg eller skje over noe tid, uavhengig av områdets ; kompleksitet størrelse eller eller hvorvidt det er det ; offentlige eller private som har tatt initiativet til å fremme planen

28 Utarbeidelse av planprogram den viktigste fasen av planarbeidet! Definere problemstillinger og utfordringer Formulere visjoner, mål og føringer Fastlegge planprosess og opplegg for medvirkning Klarlegge utredningsbehov Utrede alternativer

29 Bruk av detaljregulering Detaljregulering er et egnet verktøy der arealbruken, i all hovedsak, er avklart gjennom kommuneplan, kommunedelplan eller områderegulering og der utviklingen av området skal skje umiddelbart. Oftest, men ikke bestandig, innebærer dette at reguleringsplanen skreddersys et konkret utbyggingprosjekt initiert av offentlige myndigheter eller private.

30 Endring og oppheving av reguleringsplan Mindre og små forenklet prosess Ved behandling av bygge- og delesaker der det er konsensus om at endringen er til det beste for alle parter Store full prosess Ved oppheving eller endring av innhold i allerede vedtatte planer som fortsatt har relevans

31 Bruk av utbyggingsavtale Definisjon: Avtale mellom kommunen og grunneier eller utbygger for å muliggjøre gjennomføring av kommunal arealplan. Forutsetning: Grunnlag i kommunalt vedtak fattet av kommunestyret som angir hva som kan avtales Innhold: 1. Kvalitetskrav (som ikke kan hjemles i plan) 2. Anleggsbidrag (som muliggjør disp fra rekkefølgekrav)

32 Innhold - saksframstilling og planens dokumenter Saksframstilling Viktige punkter Forslag til vedtak Redegjørelse 1.Bakgrunn og saksgang 2.Planforutseninger og rammer 3.Planområdet 4.Planforslaget 5.Uttalelser varsling/offentlig ettersyn 6.Vurdering 7.Anbefaling og konklusjon Plankart (grovt) Bestemmelser Illustrasjoner (detaljer) NB: Knyttes opp i bestemmelsene, prinsippene mhp.. skal følges! Plankart Illustrasjonsplan Bestemmelser 1 Hensikt 2 Fellesbestemmelser 3 Det enkelte arealformål 4 Hensynssoner 5 Rekkefølge- og vilkårs bestemmelser

33 Så bittelitegrann om Bærum Areal 191 km2 Befolkning nærmer seg Innvandrerandel 15% Befolkningsvekst 1-1,5% årlig, 2 % i 2012 Boligproduksjon årlig de siste 10 åra, 700 i Fornebu Arbeidsplasser , arbeidstagere hvorav halvparten arbeider i Bærum Bærum har Norges mest utdannede befolkning med 43% fra høgskole/universitet Flest kjørte km pr. innbygger i Norge Oslo sentrum Nest flest EL biler i Norge (og verden!) pr. Innbygger.

34 Bærums utfordringer! Overgang til kollektive transportmidler, sykkel og gange Sandvika og sjøen Boligvekst (antall beliggenhet, type, størrelse og eieform) Etablering av sosial infrastruktur, som skoler, barnehager og sykehjem Næringsvekst (type, beliggenhet og tetthet) konsentrasjon Sandvika og Lysaker / Fornebu Utvikling av attraktive nærsentra med god tilgjengelighet Utjamning av levekårsforskjeller Sikre grøntområder og en sammenhengende grønnstruktur i byggesonen Bevaring av vassdrag, strandsonen og Marka

35 Bærums valg!? Vekstramme på 300,600 eller 900 boliger i året? Boligvekst primært på Fornebu og aksen Sandvika Vøyen! Dempe fortetting i villaområdene dvs den bilbaserte boligveksten! Utrede senterstruktur Knutepunkt-fortetting vs eplehagene?

36 Administrativ organisering Kommuneplanens samfunnsdel ligger direkte under rådmannen Plan- og byggesaksbehandlingen ligger under kommunalsjef for fysisk planlegging som styrer: Områdeutvikling 10 saksbeh. med ansvar for: Kommuneplanens arealdel Kommunedelplaner Samferdselsplaner Regulering av Fornebuområdet Større områdereguleringer Regulering 12 saksbeh og 2 tegnere, med ansvar for: Mindre områdereguleringer Detaljreguleringer Delesaker og mindre endringer Refusjon Byggesak med 28 saksbehandlere Byggesaksbehandling Plangjennomføring og miljoppfølging: Sandvika og Marka

37 Politisk styring (Høyre flertall) Kommuneplan og kommunedelplaner: Formannskapet med 13 medlemmer Reguleringsplaner Eget planutvalg med 5 medlemmer (formøte, befaring, møte) Kurante detaljreguleringer sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn av plansjefen og vedtas av planutvalget. De andre legges ut av planutvalget og vedtas av kommunestyret.

38 Planportefølje pr. dags dato 4 Kommunedelplaner Verneplaner for vassdrag og kulturlandskap Planer for store samferdselsanlegg 15 Områdereguleringer Senterutvikling Større utbyggingsområder Fortettingsplaner med verneinteresser 70 Detaljreguleringer Alt annet, offentlig og privat, teknisk og sosial infrastruktur, idrettsanlegg, næring, bolig med mer.

39 Rettledning og informasjon Internett Innsyn i saksarkivet GIS-innsyn Planpakke

40 Prosess privat reguleringsplan detaljregulering Alle planer Henvendelse Arbeidsmøte Planinitiativ Internt formøte Oppstartmøte Varsel om oppstart, planprogram på høring, informasjonsmøte i regi av forslagsstiller Arbeidsmøter Planforslag 1. gangs behandling Åpent informasjonsmøte i regi av kommunen 2. gangs behandling Sluttbehandling Sandvika Nansenparken på Fornebu

41 Prosess områderegulering Sandvika sentrum øst

42 Prosess områderegulering Sandvika sentrum øst

43 Prosess kommunedelplan Holmen Slependen i Asker

44 Husk! Det viktigste av alt er; FART OG RETNING!

45 Takk for meg og lykke til!