Barnehagen slo alarm. gutt ble mishandlet. side > Barnlig lekehjelp > grensesetteren > pedagogikk i støpeskjeen >

Transkript

1 20 3. desember gutt ble mishandlet Barnehagen slo alarm side > Barnlig lekehjelp > grensesetteren > pedagogikk i støpeskjeen >

2 leder. Når assistenter overtar for lærerne > Hver femte assistent i skolen underviser daglig elever uten veiledning av lærer. 12 prosent av assistentene sier at de både planlegger og evaluerer undervisningen alene, går det fram av en fersk rapport fra KS. Dette ble slått opp som en stor nyhet i Dagsavisen for noen dager siden, men det er på ingen måte noe nytt. Den utstrakte bruken av assistenter som ofte kommer rett fra videregående har pågått i lengre tid, og bekymringen blant både lærere og foresatte har vært stor. For snart to år siden hadde vi et større oppslag fra den rødgrønne kommunen Sarpsborg, hvor det var blitt 19 færre lærerårsverk fra det ene året til det andre, mens det var blitt langt flere assistenter. Elevtallet i kommunen hadde i samme periode økt med 100. Det var særlig på barnetrinnet det var blitt flere assistenter, fortalte en av rektorene i kommunen til Utdanning. Assistentene brukes i forbindelse med elever som får spesialundervisning. De skal normalt ikke settes til undervisning, men likevel må de av og til være vikarer fordi det så å si er umulig å oppdrive faglærte lærere som er ledige og som kan ta vikariater, sa rektoren. Lokallagslederen i Utdanningsforbundet pekte nøkternt på at regjeringens ambisjoner om økt lærertetthet ikke harmonerer med realitetene. Slik var det ved årsskiftet 2008/2009, og slik er det fortsatt ved utgangen av Men nå skal kunnskapsministeren rydde opp, sier hun til Dagsavisen. Assistenter er veldig viktige for å få skoledagen til å gå rundt. Men de skal ikke erstatte pedagogene, sier Kristin Halvorsen. Hun forteller videre at assistentenes rolle ikke er definert i opplæringsloven, men dette jobber departementet nå med å rydde opp i. Vi må definere rollen slik at assistentene støtter opp om den pedagogiske læringen, ikke overtar den. Riktig bruk av assistenter vil gi mer bruk av lærerens kompetanse til elevenes læring, sier statsråden. Vi er ikke sikre på om det er opprydding det er størst behov for i denne saken, politisk prioritering hadde vært mye bedre. For det hjelper ikke å klargjøre eller definere assistentenes rolle i skolen så lenge det ikke gjøres nok med hovedproblemet: Mangelen på kvalifiserte lærere. Dessuten er problemet veldig varierende, noen kommuner har god dekning, andre langt dårligere. Et aldri så lite paradoks i denne debatten er at mange av dagens assistenter helt sikkert kommer til å ta lærerutdanning senere og bli gode lærere i både grunnskolen og i videregående opplæring. Men det kan ikke bli en sovepute, verken for lokale eller sentrale myndigheter. Derfor må det fortsatt arbeides hardt for å bedre rekrutteringen til læreryrket og for å bedre kvaliteten på lærerutdanningen. Det er det så vidt vi vet bred politisk enighet om, det gjenstår bare å få opp dampen. Knut Hovland > Ansvarlig redaktør UTDANNING Utgitt av Utdanningsforbundet Oahppolihttu Ansvarlig redaktør: Knut Hovland Nettredaktør: Paal M. Svendsen Desk: Ylva Törngren, Harald F. Wollebæk Journalister: William Gunnesdal, Sonja Holterman, Kjersti Mosbakk, Lena Opseth, Kirsten Ropeid, Marianne Ruud, Liv Skjelbred Formgivere: Inger Stenvoll, Tore Magne Gundersen Redaksjonskonsulent: Hege Neuberth Markedssjef: Synnøve Maaø Markedskonsulent: Helga Kristin Johnsen Salgskonsulenter: Berit Kristiansen, bk@utdanningsnytt.no Randi Skaugrud, rs@utdanningsnytt.no Design: Gazette Besøksadresse: Utdanningsforbundet, Hausmanns gate 17, Oslo Telefon: Postadresse: Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo e-postadresse: redaksjonen@utdanningsnytt.no Godkjent opplagstall: Per 1. halvår 2010: issn: Trykk: Aktietrykkeriet Abonnementsservice: Medlemmer av Utdanningsforbundet melder adresseforandringer til medlemsregisteret. E-postadresse: medlem@utdanningsforbundet.no Medlem av Den Norske Fagpresses Forening Utdanning redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsomplakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon Forsidebildet: En mann er i Sunnmøre tingrett dømt for grov vold mot en toåring. Politiet sier at reaksjonene fra de ansatte i barnehagen var vesentlig for at mishandlingen tok slutt. Ill.foto: Sara Johannessen/Scanpix Leder: Mimi Bjerkestrand 1. nestleder: Haldis Holst 2. nestleder: Ragnhild Lied Sekretariatssjef: Cathrin Sætre 2

3 innhold. Utdanning > nr 20/3. desember 2010 Tema: Mishandling «En staut gutt som ofte hadde såre øyne av gråt» Den vonde mistanken Plikt til å melde Rister barn i hjel nye saker SIDE 17 SIDE Aktuelt: 4... Eirikur overtar for Mimi 5... Film om aids og kondombruk 6... Erna Solberg vil ha dysleksidugnad 7... Grillet statsråd om fravær og lærere 8... Foreldre kritiserer førskolelærermangel 9... Styrker matematikken Virke og viten: Kritiserte testregimet i skolen Jenter velger Frankrike LUS ble løsningen Pedagogikk i støpeskjeen SIDE 22 SIDE 32 SIDE 38 SIDE 48 Rett fram: Aktuell profil: Sissel Østberg Langskudd Innspill: 49 nord og 124 vest Innspill: En lekse til statsråden Debatt Rett på sak: Anders Vik Jenssen Kronikk: Den institusjonaliserte lekens betydning Faste spalter: Litt av hvert Mitt tips: Barnlig lekehjelp Portrettet: Grensesetteren Fotoreportasje: Fyrstikkalléen skole Kort om bøker Lett Gylne øyeblikk Stilling ledig/kunngjøringer: Forbundssider: 56 59

4 aktuelt. > nordisk sa Marbeid eirikur overtar for Mimi Eirikur Jonsson fra Island tar over formannskapet i Nordiske Lærerorganisasjoners Samråd (NLS) etter at Utdanningsforbundet og Mimi Bjerkestrand har hatt ledelsen det siste året. Teks T og fo To: Knut Hovland > Det ble nylig klart etter at ledere fra de nordiske lærerorganisasjonene hadde vært samlet til et to dager langt styremøte i NLS i Lærernes hus i Oslo. På møtet ble virksomhetsplan og budsjett for neste år behandlet og enstemmig vedtatt. De nasjonale rapportene viser at finanskrisen merkes i flere av de nordiske landene. Ikke minst er situasjonen for Island fortsatt kritisk. Likevel tar landet seg råd til å satse på fem-årig lærerutdanning, i likhet med Finland, som har hatt det lenge. I Norge ligger dette ennå et godt stykke fram i tid. Formannskapet i NLS går på omgang mellom landene, og Mimi Bjerkestrand har dette året vært både nybakt leder i Utdanningsforbundet og styreleder i NLS. På møtet ble også forholdet mellom statlig og kommunal styring av utdanningspolitikken debattert. Statssekretær Lisbet Rugtvedt fra Kunnskapsdepartementet innledet om temaet og trakk fram hva regjeringen vil satse på i tiden som kommer. Noen av hovedutfordringene er å få ned frafallet i videregående opplæring, utjevne de sosiale ulikhetene og bedre prestasjonene i skolen. Rugtvedt så ingen motsetning mellom å ha et bredt læringssyn og samtidig ta tak i de faglige utfordringene i enkeltfag blant annet at norske elever leser dårligere enn elever i land det er naturlig å sammenligne seg med. eirikur Jonsson fra island blir ny leder i n Ls fra årsskiftet. Også kunnskapsminister Kristin Halvorsen rakk et kort besøk på møtet, og hun ga uttrykk for at det er viktig med en god dialog og et godt samarbeid mellom departementet og lærerorganisasjonene selv om man ikke alltid er enige. I Danmark er forholdet mellom statsråden og Danmarks Lærerforening (DLF) nå på frysepunktet, og det beklaget leder Anders Bondo sterkt: Du er hjertelig velkommen til Danmark dersom du blir ledig, sa Bondo til Halvorsen halvt i spøk, halvt i alvor. Halvorsen sa at det er svært viktig å satse på lærerne og rektorene for å få en bedre skole, og hun trakk samtidig fram at det skjer mye positivt i norsk skole, hver eneste dag. Hun roste også barnehagene og mente den nordiske barnehagemodellen har mange sterke sider. Det er ikke olje og gass vi i første rekke lever av her i landet. Humankapitalen er den aller viktigste. Derfor satser vi så sterkt på utvikling av gode barnehager og gode skoler, sa Halvorsen til de nordiske delegatene. kh@utdanningsnytt.no Lite skadeførebygging i barnehagane To av tre barnehagar er utan tiltak for å førebyggje muskel- og skjelettplager. Teks T: Kirsten Ropeid > Det er Arbeidstilsynet si oppsummering så langt etter å ha hatt tilsyn i over 800 barnehagar. Arbeidstilsynet har i år hatt ein kampanje retta inn mot førebygging av muskel- og skjelettplager i tre bransjar: bygg- og anlegg, skipsindustri og barnehagar. Det er lite systematikk i barnehagane sitt arbeid med å førebyggje slike skader, seier kampanjeleiar Morten Hoel. Barnehagane var valde ut fordi Arbeidstilsynet forventa at muskel- og skjelettplager ville vere ein risiko for dei tilsette der. Problemet viste seg enda større enn eg hadde trudd, seier rådgivar i Arbeidstilsynet Torkell Norheim, som sjølv har vore på tilsyn i barnehagar. Han trekk særleg fram tilhøva i barnehagegarderoben som risikofylt. Der garderoben har hjelpetiltak som påkledingsramper lettar det arbeidssituasjonen når mange barn skal ha klede på til same tid. Men ofte er garderoben liten og trong og utan plass til slike hjelpemiddel, seier han. Dermed kjem dei tilsette bokstaveleg talt i ein uheldig arbeidssituasjon. Møbleringa i barnehagane tar omsyn til barna, men det er ofte eit problem at det ikkje er tatt tilstrekkeleg omsyn til dei vaksne, oppsummerer Norheim. Arbeidstilhøva rundt stell av dei minste barna er også ofte eit problem, held han fram. Torkjell Norheim understrekar at risikoen kjem av at dei uheldige arbeidsstillingane stadig blir gjenteke av di så mange barn skal ha stell og hjelp til å kle av og på seg kvar dag. Barnehagar som ikkje har god nok kartlegging av risikosituasjonar og plan for forbetringstiltak, får ein frist til å ordne dette. Til sjuande og sist kan Arbeidstilsynet gi mulkt eller stanse arbeidet. Men så langt er det ikkje kome etter tilsyna i denne aksjonen, seier Torkell Norheim. Aksjonen held fram også i 2011, men det er ikkje bestemt om det blir i ei ny form, eller om ein skal halde fram på same viset som i år. kr@utdanningsnytt.no 4

5 > HeLse f år ikke motta pengegave Haukeland skole i Bergen får ikke motta en pengegave på kroner. Pengene skulle gå til å opprettholde tre klasser på tredje trinn. Teks T: Paal M. Svendsen et mål med filmen «Protection: Men and Condoms in the Time of Hiv and aids» er å sette i gang diskusjoner om menns seksualvaner og bruk av kondom. f ilm om aids og kondombruk 1. desember er verdens aidsdag. Samtidig lanseres en ny dokumentarfilm som tar opp mannlig seksualitet og kondombruk. Målgruppen er menn i afrikanske land sør for Sahara. Teks T: Liv Skjelbred > En eldre respektert trener i en sørafrikansk bokseklubb og en ung bokser fra Johannesburg har ulik tilnærming til utfordringen ved å holde kroppen sunn og sterk i en tid med hiv og aids. I Kenya møtes et steinhoggersamfunn for å diskutere hvordan de kan forhindre at samfunnet dør ut som følge av hiv og aids. I Sierra Leone styrer to unge menn sitt seksualliv på ulikt vis. Den ene er klar over smittefaren fordi han har lært av foreldrene at han må beskytte seg. Den andre er en lovende fotballstjerne med mange jentevenner og en eldre muslimsk far og er muligens i faresonen. Dette er scener fra filmen «Protection: Men and Condoms in the Time of Hiv and Aids» som ble lansert i Norads lokaler i Oslo 17. november. Ideen er å unngå å moralisere, men heller sette i gang diskusjoner rundt menns seksualvaner og kondombruk for å unngå smitte. Filmen er produsert i Sør-Afrika på zulu, swahili og krio med engelske undertitler, men kan også spilles av på engelsk, fransk, portugisisk, chichewa og hausa, språk som snakkes i det sørlige Afrika. Regissør for filmen er François Verster. Norad forsøker nå å spre den i sentral- og sørafrikanske land. Filmen tar ikke bare opp kondombruk, men lufter problematikken rundt mannlig seksualitet. Hensikten er å få til en dialog rundt dette og øke bevisstheten hos menn, sier Anne Skjelmerud, seniorrådgiver ved Norads aidsavdeling. Hun er særlig opptatt av at bistandsorganisasjonene og de lokale organisasjonene bruker filmen til å reise en dialog om kondombruk på en ordentlig måte. En del av filmen skal også vises på sørafrikansk TV. Paven har nylig tatt til orde for kondombruk for å unngå å spre smitte. Hva tror du det betyr for kampen mot hiv og aids? Det er et utrolig lykkelig sammentreff at pavens uttalelse kommer samtidig med denne filmen. Hvis dette tas opp av de katolske og andre kirkelige organisasjoner, tror jeg det betyr mye, selv om kondombruk alene ikke løser aidsproblemet. 15 millioner barn har mistet en eller begge foreldrene på grunn av aids. 80 prosent av dem bor i Afrika sør for Sahara ifølge statistikk fra Unicef. Aids er den vanligste dødsårsaken blant mennesker i alderen år. ls@utdanningsnytt.no > Fylkesmannen i Rogaland har avgjort dette etter at Haukeland skole ba om å få bruke en pengegave fra foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU) til en ekstra klassedeling på tredje trinn, ifølge fylkesmannen.no. Fylkesmannen mener gaven er i strid med gratisprinsippet og avgrenser rektors styring av skolen, og konkluderer med at det ikke er lovlig for skolen å ta imot gaven. Fylkesmannen uttaler også at store pengegaver kan innebære at foreldre overtar deler av styringa med skolens drift og organisering. Skolen ble tilbudt fra FAU ved skolen hvor kroner kom fra to anonyme givere og fra FAUs midler. Skolen opplyser at «FAU har en klar forventning om at pengegaven hovedsakelig må brukes til å opprettholde tre klasser på tredjetrinn», og at skolen vil bruke pengegaven i tråd med FAU si forventning. Oppslag i media om denne saken førte til at Fylkesmannen i Hordaland ba om en granskning fra Bergen kommune. Fylkesmannen i Hordaland erklærte seg inhabil i saken, og Fylkesmannen i Rogaland ble oppnevnt som settefylkesmann. r ettelse > I Utdanning 19/2010, side 6, sto et intervju med meg i anledning studentkritikk av PPU som blant annet ble fremmet på et lærerseminar. Jeg har i artikkelen formulert meg på en måte som kan gi inntrykk av at studenten ikke ønsket å møte til samtale med instituttledelsen. Det som er riktig, er at det tok tid å finne en dato for denne samtalen fordi studenten var ute i praksis. Som instituttleder burde jeg dessuten ha bedt om å få studentens versjon av hva han sa på seminaret. Dersom min uttalelse har medført at jeg har tillagt ham noe han ikke står inne for, beklager jeg det. Sølvi Lillejord, Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling (ILS), Universitetet i Oslo Hold deg oppdatert! utdanningsnytt.no 5

6 aktuelt. > Lesing Det må bli slutt på rundskrivrytteriet som gjør at foreldre med dårlig råd blir nektet hjelp til barn med lese- og skrivevansker, sa Høyres leder erna solberg under markeringen av Leseåret erna solberg vil ha dysleksidugnad Høyre-leder Erna Solberg vil ha ti år med nasjonal dugnad for alle med lese- og skrivevansker. Det sa hun da hun var med på å markere Leseåret 2010 på Gardermoen. Teks T og fo To: Marianne Ruud > Mellom og er rammet av dysleksi i Norge. Erna Solberg, som selv har dysleksi, er bekymret for at barn, unge og voksne ikke får den hjelpen de har behov for. Det største klasseskillet i dag går mellom dem som er innenfor og utenfor arbeidslivet, sa Solberg, som hevdet lese- og skrivevansker kan gi problemer både i skolen og i arbeidslivet. Det sa hun på et seminar arrangert av «Forum for lese- og skrivestøtte». Leseåret 2010 har først og fremst vært rettet mot voksne med lese- og skrivevansker. I Stortingets spørretime 24. november stilte Solberg spørsmål om avviklingen av tilskuddet til ordinære PC-er for elever: Vi har fått vite at elever med dysleksi ikke får de hjelpemidlene de trenger i skolen. På den korte tiden siden tilskuddet til ordinær PC ble kuttet, har det også vært et fall i kjøp av spesiell programvare på nesten 65 prosent. Det ville vært en revolusjon i skolen hvis så mange færre dyslektikere trenger hjelp. Følger regjeringen med på konsekvensene? Får barn det tilbudet de skal ha? spurte Solberg. Fornyings-, administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud (Ap) svarte på vegne av arbeidsministeren: Grensen mellom hva som defineres som et hjelpemiddel og hva som er en vanlig forbruksvare, endrer seg over tid. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at 89 prosent har tilgang på hjemme-pc i dag. Det gis fortsatt stønad til spesialtilpasset datautstyr og programvare. Elever med behov for dataprogrammer til lesing, skrivestøtte og talestyring vil få det fra hjelpemiddelsentralene som tidligere. Men skolene har ansvar for installasjon av pedagogisk programvare på skole- og hjemmemaskin. Foreldre og foresatte kan klage til fylkesmannen dersom de mener at kommunen ikke følger loven, sa hun. Etter at Erna Solberg fortalte om egne leseog skrivevansker, har hun truffet en rekke barn, unge og voksne med dysleksi. Elever dropper ut av skolen, og voksne kommer ikke inn i arbeidslivet. De forteller om lav selvtillit, psykiske problemer og selvmordstanker. Høyrelederen hevdet at det finnes foreldre som ikke har råd til å kjøpe PC og programvare til barna sine. Hun mener de 20 millionene i statlig tilskudd til frukt og grønt bør kuttes. Det må bli slutt på rundskrivrytteriet som gjør at foreldre med dårlig råd blir nektet hjelp til barn med lese- og skrivevansker, sa Solberg. Fremdeles er det mange som ikke tør å fortelle om sine lese- og skrivevansker. De føler seg dumme når de ikke mestrer det som forventes av dem. Ikke alle har oppdaget det, men barn med dysleksi kan være svært intelligente. Selv regner jeg meg som over snittet intelligent. Det er dere sikkert enige i alle sammen, sa Solberg til latter fra salen. Høyrelederen er bekymret over at tallet på uføretrygdede under 30 år ser ut til å stige, og hun mener manglende støtte til lese- og skrivevansker er en av årsakene. Også i den digitale verden er lese- og skriveferdigheter viktig. Bare tenk hvor håpløst det er når en ungdom ikke kan sende sms-meldinger, sa Solberg. Regjeringens satsing på leseopplæring «Leseløftet» startet i 2010 og fortsetter til I 2011 blir det fokus på barn, unge og voksne og bruk av folkebibliotekene. mr@utdanningsnytt.no sparer millionbeløp med bedre energihåndtering > Fem videregående skoler i Aust-Agder skal redusere energiforbruket og bedre miljøavtrykk og inneklima gjennom modernisering av energisystemene. Oljefyrer skal utfases og erstattes med varmepumpeløsninger. Energibruken ved skolene blir redusert med opp til 29 kwh per kvadratmeter. Avhengig av strømpris har vi beregnet årlige energibesparelser til rundt kroner. I tillegg er miljøgevinsten stor både for oss og for samfunnet, sier fylkesbyggesjef Kjell Jensen i Aust-Agder fylkeskommune i en pressemelding. 6

7 > stor Tinge T grillet statsråden om fravær og doer Flere lærere, og mer rettferdige fraværsregler. Det var noen av kravene kunnskapsminister Kristin Halvorsen fikk servert da 52 barn og unge stilte i «Barnas spørretime» på Stortinget. Teks T: Marianne Ruud > 19. november ble «Barnas spørretime» arrangert på Stortinget for fjerde gang, med deltakere mellom 10 og 19 år. Elever fra Trondheim ville vite hvorfor skolene gir fravær til elever som er med på politisk aktivitet. Muzaffer Kara synes det er urettferdig at politisk fravær sidestilles med skulking. Det er urettferdig at det ikke er noe skille på om fraværet skyldes latskap, sykdom eller engasjement. Fravær ser uansett ikke bra ut på vitnemålet, hevdet Kara. Kristin Halvorsen sa at hun har fått mange spørsmål om de nye fraværsreglene for elever, men hun har ikke tenkt å gå tilbake på innstrammingen i fraværsreglene. Jeg vet at jeg er litt streng og hurpete i denne saken, men vi har sett at mange unge faller ut av videregående opplæring. Dette henger sammen med høyt fravær. Derfor var vi nødt til å gjøre noe med fraværsreglene. Nå får vi se hvordan den nye ordningen virker, men blir den helt feil, får vi heller vurdere ordningen på nytt, lovet Halvorsen. I første omgang vil hun at elever skal skaffe seg dokumentasjon på fraværet sitt. Elevene etterlyste også både frukt og grønt og et varmt skolemåltid. Det frydet Halvorsen, som synes at hun altfor ofte er blitt latterliggjort når temaet skolemat bringes på banen. Ernæring er viktig for læring. Er dere enige, så lag gjerne en Facebook-gruppe, foreslo hun. Et ønske om å gjøre leksene ferdig på skolen fikk også gehør hos kunnskapsministeren. Dyre doer Er det ikke viktigere å prioritere nye lærebøker foran nye doer? ville en elev vite. Han synes i tillegg at hans egen skole hadde investert i altfor dyre doer. Halvorsen fortalte at hun for mange år siden var på en jentedo som var så nedslitt og skitten at jentene heller gikk hjem for å gå på do. Jeg vil ikke at elever skal ha det sånn. Derfor synes jeg skikkelige doer er viktig. Men dem du forteller om, ble kanskje litt vel dyre, undret Halvorsen. En elev spurte hvorfor han ikke kunne få en Det var et vidt spenn i spørsmålene som kunnskapsminister kristin Halvorsen fikk av skoleelevene. Her svarer hun Marthe, Dina, sigurd og Håkon fra Charlottenlund barneskole i Trondheim. Foto: Morten Holm/Scanpix engelsklærer fra England eller USA. Til det sa Halvorsen at vi heldigvis har mange dyktige norske lærere som underviser i engelsk. I de store byene vil noen elever kanskje oppleve å få en engelsk eller amerikansk lærer, men en ordning på skoler landet rundt blir dette ikke, konstaterte hun. Et ønske fra elevene om å få flere lærere i skolen samsvarer godt med Kristin Halvorsens eget politiske mål, så her oppfordret hun elevene til å stå på kravene. Samtidig sa hun at det vil ta tid å utdanne nok lærere. Og fordi lærere skal ha lønn, blir det dyrt, la hun til. Halvorsen spilte ballen videre til finansminister Sigbjørn Johnsen, som også var innkalt for å svare på spørsmål. Vanskelig matematikk Johnsen sa at satsingen på utdanning er viktig både for regjeringen og samfunnet. Det er dere som representerer framtida, framholdt finansministeren. Han la til at han i det siste har fått et visst innblikk i ungdomstrinnets matematikkpensum fordi han har hjulpet egne barn med leksene: Jeg lærer litt jeg også og får frisket opp mattekunnskapene mine. Ikke alt er like lett å skjønne, innrømmet Johnsen. Det må være en trøst for dere elever at finansministeren synes matematikkpensumet på ungdomstrinnet er vanskelig, sa ordstyreren. Da ble det latter i Lagtingsalen. Stortingets barnerettsgruppe arrangerte spørretimen, og Redd Barna hadde ansvar for organiseringen. Etter tre timer med spørsmål og svar i Lagtingsalen takket barnerettsgruppa for alle gode innspill, og lovet å passe på at ministrene følger opp løftene. mr@utdanningsnytt.no stadig noe nytt utdanningsnytt.no 7

8 aktuelt. > Barnehage utdanningsnytt.no svelgen, kommunesenteret i Bremanger. Foto: Elkem Foreldre kritiserer førskolelærarmangel Foreldrenes utdanningsnivå gir utslag Andelen studenter som fullfører en grad innen ti år, holder seg stabil. Det er derimot forskjeller i hvem som fullfører en høyere utdanning, avhengig av foreldrenes utdanningsnivå. [ ] Nesten 20 millioner i minus i Kristiansand-skolen Med 12,7 millioner i underskudd og et negativt fond på 6,8 millioner kroner, er skoler i Kristiansand satt på slankekur, skriver Fædrelandsvennen. [22.11.] Foreldre i barnehagane under Svelgen oppvekst i Bremanger kommune i Sogn og Fjordane er misnøgde med førskolelærardekninga. Teks T: Kirsten Ropeid > Ei mor, som ikkje ønskjer namnet sitt offentleggjort, har skrive brev til Fylkesmannen i Sogn og Fjordane om bruken av førskolelærarar i Svelgen oppvekst. Svelgen oppvekst er ei administrasjonseining som forutan skole også omfattar tre barnehagar i ein del av kommunen. Mora reagerer på at medan somme barnehageavdelingar har fleire førskolelærarar, er avdelinga til hennar dotter utan førskolelærar. Ho spør fylkesmannen om kva foreldra kan krevje. Saka har òg vore diskutert på foreldremøte og med foreldreutval i Svelgen oppvekst. Konklusjonen mora trekkjer, er at foreldre har lite og ingenting å stille opp med. Barnehagen bestemmer over barnehagen, slik tolkar eg svaret frå Fylkesmannen. Tilhøva på avdelinga til dottera mi er greie nok, så det er ikkje det. Eg syns berre ikkje det er rett at noen avdelingar har fleire førskolelærarar og andre ingen, seier ho til Utdanning. Leiar for kontaktutval barnehage i Utdanningsforbundet Bremanger, Irene Sæterlid, arbeider som pedagogisk leiar og koordinator i Langeneset barnehage, som er ein del av Svelgen oppvekst. Engasjementet er prisverdig, men teieplikta hindrar oss i å forklare kvifor vi disponerer personalet som vi gjer, seier ho til Utdanning. I Utdanningsforbundet er det ofte etterlyst større foreldreengasjement rundt førskolelærarmangelen. Er det ikkje da uheldig at foreldre som reagerer, opplever at dei ikkje kjem noen veg? Eg har fått inntrykk av at foreldreutvalet i barnehagen er nøgde med informasjonen vi har gitt og tiltaka vi har sett i verk for å gjere det beste ut av situasjonen, seier ho. Driftssjef for Svelgen oppvekst, Kåre Myklebust, tykkjer det er flott at foreldre engasjerer seg for førskolelærarsituasjonen i barnehagane. Men vi fekk ingen søkjarar til dei ledige førskolelærarstillingane, seier han. Myklebust fortel at i utgangspunktet har Svelgen oppvekst nok førskolelærarar, men at uvanleg mange er ute i permisjon dette året. Ei av dei som er i permisjon, er Anita Cirotzki, som òg sit i utdanningspolitisk utval i Utdanningsforbundet Sogn og Fjordane. Kunne kommunen gjort meir for å få søkjarar til vikariata? Dei kunne presentert barnehagane betre i annonseteksta. Når privat verksemd eller skolane i kommunen søkjer etter folk, er det alltid meir spesifisert kva arbeidsgivar er ute etter enn når barnehagane treng folk. Når det gjeld lønn, er vi glade for at kommunen likestiller tillegget for pedagogiske leiarar med kontaktlærartillegget i skolen. Før hadde vi to pedagogar på avdelingane. Men da kommunen vart ramma hardt av Terraskandalen, vart det slutt på det, seier ho. Talet på innvilga dispensasjonar frå førskolelærarkravet til pedagogstillingar i barnehagane i Sogn og Fjordane stig. Det opplyser Sylvi Aarland i fylkesstyret i Utdanningsforbundet Sogn og Fjordane til Utdanning. kr@utdanningsnytt.no Ikke enkelt for yrkeselever i utlandet Det er ikke like smidig for yrkesfagelever å ta et år i utlandet som det er for elever som tar studieforberedende fag. Mange elever velger å ta et år i utlandet mens de går på videregående skole, men det viser seg at det er enklere og smidigere for dem som velger studieforberedende fag enn for dem som går yrkesfag, skriver Avisa Nordland. [19.11.] Bodø får universitet Fra 1. januar 2011 får Bodø sitt universitet når Høgskolen i Bodø endrer navn til Universitetet i Nordland. Det er gledelig at Nordland nå har fått sitt universitet og at høgskolen har blitt belønnet for strategisk og målrettet arbeid over lang tid, sier statsråd for forskning og høyere utdanning Tora Aasland i en pressemelding. [19.11.] Frustrerte ansatte i Harstad Trusselen om at Harstad ungdomskole skal bli lagt ned har hengt over de ansatte i fem år. Ifølge tillitsvalgt Tom-Eivind Madsen er de 30 ansatte frustrerte. Vi føler at vi går på vent til det kommer en endelig avgjørelse. Klart dette gjør noe med arbeidsmiljøet. Ansatte blir usikre og vet ikke om de har samme arbeidsplass neste skoleår, sier Madsen til Harstad Tidende. [18.11.] 8

9 > Tverrkommunal T samar Beid styrker matematikken I kommunene Andebu, Hof, Holmestrand, Lardal, Re og Stokke i Vestfold er man blitt enige om et felles opplegg for å styrke matematikkundervisningen. Teks T og Fo To: Vidar Langestrand > Målet er å utdanne veiledere som tilbake på sine skoler hjelper andre lærere med å fornye matematikkundervisningen. 60 veiledere utdannes i de syv kommunene, og syv samlinger for veiledere og skoleledere skal holdes i løpet av skoleåret. 18. november holdt Hof skole samling med demonstrasjonsundervisning og foreldremøte. Prosjektledere var forsker Mona Røsseland fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim og høgskolelektor Lisbet Karlsen, Høgskolen i Vestfold. I Vestfold skal det samarbeides over lengre tid, sier de to til Utdanning. Det skal skapes entusiasme for matematikk, som overføres til elevene. Undervisningen planlegges, og lærerne presses til å prøve ulike ting, blant annet å reflektere over egen praksis. To lærere ved hver skole gjennomfører dette, og trener og veileder hverandre. Deretter overfører de dette til andre lærere. Vi ønsker elever som synes faget er engasjerende og morsomt. Faget skal utfordre også de dyktigste elevene. Etter at prosjektlederne innledet, samarbeidet lærene i grupper. I en gruppe finner Utdanning Heidi Walvik fra Holmestrand, Kristoffer Aas, Re, Liss Jensen Kierulf, Stokke og dagens leder Anita G. Hansen fra Stokke. Først går vi gjennom hvordan vi løste oppgaven vi fikk sist, finner ut hva som var bra med løsningen og hva som kan forbedres, sier Hansen. Deretter går vi løs på nye oppgaver. Denne satsingen er høyst nødvendig her i Vestfold, hvor vi skårer lavt i faget nasjonalt sett, sier rektor ved Hof skole, Åse Marie Gren til Utdanning. Vi har flotte lærerkrefter som vi prøver å få det beste ut av ved at små kommuner drar lasset sammen. Det er en fin utfordring å treffe lærere fra andre kommuner. Å kunne gi flinke elever en utfordring, er også viktig. Elever og lærere må innse at matematikk er gøy, sier Gren. At matematikk er morsomt, syntes også elevene i 5. klasse da de fikk en time med Mona Røsseland i brøk. Først spurte hun når man trengte brøk. Elevene ga mange gode svar, blant annet når man skulle bake. Etter middag på Eidsfos hovedgård ble det holdt foreldremøte på skolen. Det er knallviktig at foreldrene engasjerer seg i skolearbeidet. Dere foreldre er de dyktigste i elevenes opplæring. Forebygg at ikke barna utvikler matematikkangst. Si at det var ditt favorittfag. Skryt av det. Si at det er et viktig fag. Dere skal ikke lære elevene brøk. Det er lærerens oppgave. Men dere skal legge grunnen for det. Dere skal utfordre og engasjere, sa Røsseland i et to timers innlegg til foreldrene. Fagkonsulent for skole- og barnehage på Tjøme, Anne Torunn Dalen Halvorsen sier til Utdanning at hun er glad på vegne av Tjøme og de andre småkommunene for at de deltar i dette svært viktige prosjektet. Prosjektet er svært viktig for en liten kommune. Røsseland er veldig dyktig og bra, og jeg tør si at alle lærerne er veldig fornøyde. Vi gleder oss til å fortsette om tre uker i Trondheim, sier hun. smått Fra den store verden; > Canada Protester mot tvangsklipping > I april i fjor klipte ein assistent ved ein skule i Thunder Bay håret av ein sju år gamal elev med tvang. No har saka hamna i menneskerettstribunalet i delstaten Ontario, skriv nettavisa TB Newswatch. Politiet har allereie lagt bort saka. Guten høyrer til urbefolkninga, og advokaten til familien meiner styresmaktene i denne saka syner ein hjartelaus mangel på respekt for desse folkegruppene. Skulen vil ikkje kommentere saka, men opplyser at assistenten ikkje lenger står på lista over dei tilsette. > r ussland mobiliserer til lærarstreik > russiske lærarar og skuleleiarar trugar med å gå ut i streik frå nyttår. Dei støttar eit opprop på Zavuch.info, ein nettstad for skulefolk, med krav om blant anna at lærarlønene skal minst opp på nivå med dei lovfesta minstenormene for pedagogar, skriv nettavisa Gzt.ru. Krava vart vedtekne på ein kongress for pedagogar i sommar. Ifølgje nettredaktøren, Jevgenij Baranovskij, har dei venta på svar frå Utdanningsdepartementet i to månader. No har dei skrive direkte til statsminister Vladimir Putin. > danmark kan miste jobben under samlingen ved hof skole fikk elevene i 5. klasse møte forsker mona r øsseland. hun underviste dem om brøk. Først spurte hun når man trengte brøk. elevene ga mange gode svar, blant annet når man skulle bake. > Kutt i offentleg sektor kan føre til oppseiingar i løpet av 2011 som eit resultat av innsparingsplanane til regjeringa. Det går fram av ein ny analyse frå Arbejderbevægelsens Erhvervsråd (AE), skriv avisa Børsen. Dei seinaste åra har det blitt over fleire offentleg tilsette. Spørsmålet er om offentleg sparing er ein god idé når den private sektoren enno køyrer på lavgir, seier AEs sjefanalytikar, Martin Madsen. 9

10 aktuell profil! Hvem: Sissel Østberg (60) > Rektor ved Høgskolen i Oslo Aktuell med: Hun står midt i den opphetede debatten rundt fusjonen mellom Høgskolen i Oslo og Høgskolen i Akershus.! Rektor i storm Rektor ved Høgskolen i Oslo, Sissel Østberg, er i hardt vær fordi hun støtter en fusjon mellom Høgskolen i Oslo og Høgskolen i Akershus mot viljen til mange av de ansatte. Teks T: Liv Skjelbred Fo To: Lena Opseth > Mange kjenner Sissel Østbergs gode egenskaper: Lyttende, inkluderende, og har evner til å drive prosesser framover. Hun er modig, ikke konfliktsky og tar utfordringene. Hun har en sterk personlighet og setter sitt preg på arbeid hun deltar i, en kvinne som vet hva hun vil. Det er derfor lett å skjønne at hun ble valgt til rektor ved høgskolen i Men i rektorvervet ligger også et dilemma. For i september 2009 gjorde styrene ved Høgskolen i Akershus og Høgskolen i Oslo vedtak om å gå videre i arbeidet for å fusjonere til én høgskole fra 1. august 2011 og etter hvert få status som universitet. Sammen skal vi etablere et nasjonalt ledende profesjons- og arbeidslivsuniversitet i Oslo og Akershus, regionalt forankret med klar storbyprofil og internasjonal orientering, uttalte Østberg og rektor ved Høgskolen i Akershus, Jan Grundt, i en felles pressemelding. Motstanden lot ikke vente på seg. Innleggene i pressen fra vitenskapelig ansatte har vært mange, mens Østberg og Grundt har stått nesten alene i media og forsvart fusjonen. De to beskyldes for å kjøre sitt eget løp og unngå en demokratisk prosess. Motstanderne er slett ikke enig i at det er noen gevinst i å slå sammen to høgskoler som er så ulike; Akershus med sin yrkesfaglærerutdanning og Oslo med sine profesjonsutdanninger. De mener også at en fusjon uten en økonomisk konsekvensanalyse vil ramme høgskolen dramatisk. En undersøkelse som Markeds- og mediainstituttet gjorde i høst for Forskerforbundet, Utdanningsforbundet og Norsk Fysioterapeutforbund ved Høgskolen i Oslo, viste at 40 prosent av de tilsatte var imot fusjonen, 37 prosent var for og 23 prosent visste ikke. Det vakte nok irritasjon at Østberg karakteriserte meningsmålingen som en «stemningsrapport», og altså ikke tolket den som uttrykk for at motstanden mot fusjon var sterk. Tidligere dekan for lærerutdanningen, Anders Breilid, peker i et intervju i Aftenposten på at Østberg er en valgt rektor, og det kommer i sterk konflikt med at hun ikke tar hensyn til motstanden blant de ansatte. Breilid mener hun lovet at en fusjon ikke skulle skje uten bred støtte fra de ansatte, et løfte hun ikke har holdt. Professor Joron Pihl ved Avdeling for flerkulturell og internasjonal utdanning kritiserer Østbergs lederstil. Hun sier det strider mot akademisk frihet at det forventes lojalitet av lederne og at ingen av dekanene derfor har uttalt seg mot fusjonen. Østberg svarer at det ikke har noe med akademisk frihet å gjøre. Hun krever ikke lojalitet av lederne, men forventer at lederne ikke krever omkamp når vedtak er fattet. Endelig vedtak om fusjonen skal etter planen gjøres av styret 9. desember Det sies om Østberg at hun styrer med mild hånd, men vet hva hun vil. Hun er uredd og har handlekraft. Det fikk den islamske studentorganisasjon IslamNet nylig oppleve. Den fikk sjenerøst låne lokale ved høgskolen, men så kom det fram at vakter henviste menn og kvinner til ulike innganger til lokalet og de måtte sitte atskilt i hver sin del av rommet. Da Østberg fikk kjennskap til dette, fikk de ikke lenger låne lokalene. Vi kan ikke akseptere kjønnssegregering ved en verdslig institusjon, uttalte hun til Aftenposten. Sissel Østberg har ord på seg for å være energisk, har stor arbeidskapasitet og bruker døgnet godt. Det har sikkert kommet godt med når hun har ledet arbeidet i utvalget som leverte innstillingen «Mangfold og mestring» den 1. juni med 260 tiltak for bedre undervisningen for flerspråklige barn. Sissel Østberg er magister i religionshistorie og har en doktorgrad om temaet pakistanske barn i Oslo og islamsk oppfostring. Hun har blant annet skrevet boka «Muslim i Norge. Religion og hverdagsliv blant unge norskpakistanere.» Så i dette arbeidet har Østberg en solid bakgrunn. ls@utdanningsnytt.no «Det sies om Østberg at hun styrer med mild hånd, men vet hva hun vil.» 10

11 AKTUELT. Kritiserte testregimet i skolen Universitetslektor Jon Berry vil avskaffe testregimet i britisk skole. Lærer Solveig Gulling fikk med seg mange lærere da hun signaliserte at Burrys antitestkampanje bør spre seg til norsk skole. Men ikke kunnskapsministeren. Jon Berry og Solveig Gulling er kritiske til omfattende bruk av tester i skolen. TEKST OG FOTO: Marianne Ruud > Jon Berry har i årevis stått på barrikadene for å avskaffe testregimet i britisk skole. Berry er universitetslektor ved University of Hertfordshire. Gjennom National Union of Teachers (NUT) i England leder han den organiserte motstanden mot tester i britisk skole. Han reiser nå rundt og advarer utdanningsmyndighetene i andre europeiske land mot å innføre lignende testregimer som det Storbritannia og USA har innført i skolen, og han var til stede under Globaliseringskonferansen i Oslo november. Ett av seminarene hadde tittelen «Testing, kartlegging og rapportering utdanningen på et blindspor?» og ble arrangert av Utdanningsforbundet i Oslo og i Akershus. Han mener norske lærere og foreldre nå bør si klart fra, slik de britiske har gjort. Med forbehold om at jeg ikke kjenner de nordiske landenes utdanningssystemer inngående, kan jeg ikke se den helt store forskjellen mellom testregimene dere innfører og dem vi har innført i USA og Storbritannia. Resultatene av internasjonale tester som PISA og TIMSS danner grunnlag for å endre skolepolitikk nasjonalt. Jeg mener tankegangen smitter. De største taperne er elever fra lavere sosiale lag. De må gang på gang se at de havner nederst på tabellene. En slik politikk vil etter hvert hele samfunnet tape på, sier Berry til Utdanning. Han fikk støtte av lærer Solveig Gulling ved Holmlia skole i Oslo. Da det første PISA-sjokket kom i 2001, skjedde det et paradigmeskifte i norsk utdanningspolitikk, hevdet hun. Da det hun kalte «testregimet i norsk skole» ble innført midt på 2000-tallet, tok hun permisjon fra jobben og fullførte en mastergrad med testing og kartlegging som tema. Alle testene og kartleggingsprøvene i Osloskolen har flyttet fokus fra skolens brede samfunnsmandat til et snevert fokus på målbare resultater. Testregimet fører til umyndiggjøring av lærerne, og det stjeler verdifull undervisningstid fra elevene, sa Gulling. Uenige om tester Er det verdt det? spurte Jorunn Folkvord, lærer i Oslo og tillitsvalgt i Utdanningsforbundet. Ja, var det klare svaret fra kunnskapsminister Kristin Halvorsen. Hun hevdet at regjeringen og Kunnskapsdepartementet har lyttet til lærerne og gitt de nasjonale prøvene en form som lærere, foreldre og elever nå ser nytten av. Halvorsen la til at den norske modellen skiller seg klart fra testregimene i Storbritannia og USA. Kunnskapsministeren fikk støtte fra forsker Therese Nerheim Hopfenbeck ved Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling på Universitetet i Oslo. Hun er ikke enig i at Norge legger like stor vekt på tester, resultater og rangering som Storbritannia og USA. Tenk på språkbruken dere anvender, slik som ordet «testregime». Jeg kan ikke se at det er grunnlag for å bruke et slikt begrep om det som skjer i norsk i 2006 var det 100 år siden Henrik ibsen døde. samme år kom en ny reform for skolens faglige og pedagogiske innhold, det så kalte Kunnskapsløftet. i læreplanen i norsk blir ingen skjønnlitterære forfattere nevnt. ordet skjønnlitteratur er gjennomgående skiftet ut med kultur. Dette varslet den omdefinering av norskfaget vi i dag finner ved høyskoler og universiteter. Den som mener at våre skjønnlitterære klassikere bør spille en hovedrolle i morsmålsfaget, bør argumentere for at man kan nå mange mål i den nye læreplanen ved å ta utgangspunkt i Henrik ibsens forfatterskap. ibsen topper ikke bare vår egen kanon, han er kanonisert i de fleste land i verden. ibsen er med andre ord felleseie fordi han setter problemer av allmenn interesse under debatt, og vi er så heldige å kunne studere hans dramatikk på originalspråket. forfatterne av artiklene i Hvorfor Ibsen? Veier til forfatterskapet håper at denne samlingen kan være døråpner for travle lærere, både i ungdomsskolen og på videregående. Men samlingen er ikke skrevet bare med tanke på lærere. Disse tekstene henvender seg til alle som, i likhet med forfatterne, lokkes av ibsens hemmeligheter. Hvorfor Ibsen? takk for å ha fått vurdere bokprosjektet HvorforIbsen? for utgivelse. Det er utrolig flott at dere har fått fram så gode tekster fra studentene og dette er en vel gjennomtenkt bok. likevel takker Universitetsforlaget nei. Beslutningen er tatt på grunnlag av en helhetsvurdering, med særlig vekt på det salg og den utbredelse vi mener å kunne få til for denne boken. Vi må gjøre en skarp prioritering av hvilke bøker vi har kapasitet til å utgi, og må dessverre si nei til en rekke spennende og faglig gode prosjekter. Jeg ønsker dere lykke til videre med å finne en utgiver. Vennlig hilsen ingrid Ugelvik Universitetsforlaget Veier til forfatterskapet ane Hoel (1945) er skuespiller, utdannet ved statens teaterskole (1969). Cand. phil. med hovedfag i nordisk, og støttefagene historie og litteraturvitenskap ved Universitet i tromsø (1995). Hoel har arbeidet som høgskolelektor ved Høgskolen i Hedmark, avdeling for lærerutdanning fra skole, sa hun og la til: Jeg er medlem av Utdanningsforbundet. Jeg håper forbundet også ivaretar mine interesser. mr@utdanningsnytt.no anne Hoel (red.) Hvorfor Ibsen? Veier til forfatterskapet Hvorfor Ibsen? Veier til forfatterskapet ane Hoel (red.) toril Graffdahl Marie k. ramslien Heidi s. rudi egil Bogfjellmo Artikkelsamlingen er skrevet av både nyutdannede og erfarne lærere og egner seg som døråpner for arbeid med Henrik Ibsens forfatterskap i ungdomsskolen og på videregående. I påvente av neste læreplan argumenterer samlingen for at elevene på begge nivå bør møte Ibsen gjennom nærlesning av Ibsen-drama i sin helhet, ikke i fragmenter. Samlingen er ikke skrevet kun med tanke på norsklærere. Tekstene henvender seg til alle som, i likhet med forfatterne, lokkes av Ibsens hemmeligheter. Marte Wågen anne B. putten trond o.enger eldbjørg U. rønneberg Marte Monsen HVORFOR_OMSLAG.indd Toril Graffdahl Marie K. Ramslien Heidi S. Rudi Egil Bogfjellmo Marte Wågen Anne Beate Putten Trond Olav Enger Eldbjørg U. Rønneberg Marte Monsen Ane Hoel (Red.) 158 sider, Kr ISBN Bestilling sendes til Kolofon Forlag Nedre Slottsgate 5, 0157 Oslo. Fax Tlf E-post: post@kolofon.com Boken kan også kjøpes hos alle bokhandlere 11

12 «En staut gutt som ofte hadde såre øyne av gråt» Svanaug Eiksund, barnehageassistent Ill.foto: Lise Åserud/Scanpix

13 tema. Barnehageassistent Svanaug Eiksund vitnet i en rettsak der tiltalte var anklaga for vold mot et barnehagebarn. Barnehageansatte er kritisert for å sende for få uromeldinger om barn som ikke har det godt. Her er historien om barnehagen der de ansatte ikke ga seg. Side >

14 tema.mishandling TEkST: Kirsten Ropeid, Den vonde mistanken Fredag 20. mars i fjor tar barnehageassistent Svanaug Eiksund en slapp og sløv toåring til lege. Hun er bekymra for mye. 3. mai i år dømmes stefaren for vold mot gutten. > Jeg ble spurt i retten om når jeg skjønte at barnet ble mishandlet. Men jeg skjønte det jo aldri. Det er umulig å skjønne at noen kan gjøre slikt mot et lite barn, sier Marie Brandal, styrer i Aktiv barnehage i Ulstein i Møre og Romsdal. 3. mai i år avsa Sunnmøre tingrett dom etter straffelovens paragraf 219 første ledd. En 29-årig mann dømmes fordi han «ved gjentatte anledninger» ( ) «utøvde han vold mot samboerens sønn»( ) «som bodde sammen med ham.» Gutten gikk her i barnehagen med livstruende skader, sier Marie Brandal og viser til dommen, der det står at skadene var «så grove at gutten ved et par tilfeller også har vært i direkte livsfare, ifølge den medisinske ekspertise». «At barnehagen tok fatt i saken, er noe av årsaken til at den nylig omtalte voldssaken ble kjent». «Politiadvokat og aktor Kjell-Sigve Haugland roser barnehagen», skreiv Sunnmørsposten 7. mai. Det gjør godt å få ros. Men det demper ikke ubehaget ved erkjennelsen av at vi med ett tverrfaglig møte mellom barnehage, helsestasjon, barnevern og politi kunne ha satt stopp for guttens lidelser mye tidligere, sier Marie Brandal. Hun sitter ytterst på setet i den store stolen som fyller godt opp på det vesle personalrommet i barnehagen. Vi sitter i ro på personalrommet, men Marie Brandal er ikke rolig når hun snakker om hendelsene fra høsten og vinteren for to år siden. Alle satt vi med brikker til puslespillet, og hadde vi samarbeida tverrfaglig, hadde vi hatt sjanse til å få lagt bildet mye raskere. Ingen hadde de opplevelsene som vi i barnehagen hadde. Vi var sammen med barnet opp mot åtteni timer om dagen. Vi hadde ham på fanget, vi skifta bleie, vi la ham for å sove, vi var nær ham som ingen andre, sier hun. Barnehagen rapporterte løpende til barnevernet, men barnevernet har taushetsplikt om hva det rapporterer tilbake. Jeg meiner at barnevernets taushetsplikt mot andre involverte instanser er et hinder for at vi i et tverrfaglig samarbeid raskere kan komme fram til det hele bildet. Taushetsplikt er viktig, men burde ikke hindre at barn får hjelp, sier hun, og fortsetter: Jeg visste ikke, og jeg veit fortsatt ikke hvordan jeg skal håndtere min egen taushetsplikt i slikt samarbeid. Da dette endelig var blitt ei politisak og jeg var i vitneavhør, var taushetsplikta det første jeg spurte om. Var jeg fritatt fra den nå? Var det noe skjema som kunne formalisere at jeg var det? Men politiet kunne ikke gi klare svar, sier hun. Kvelertak «Personalet i barnehagen fattet tidlig mistanke om at noe var galt. Gutten hadde nokså snart etter at han kom dit sommeren 2008, så vidt passert 1,5 år, til stadighet «blå flekker» og «kuler her og der», står det i dommen, og videre: «Fra barnehagens side opplevde man situasjonen så påfallende og markant avvikende fra det vanlige, at det ble sendt bekymringsmeldinger både høsten 2008 og i februar 2009». Ja, men hva var galt? Sier Marie Brandal. Jeg kunne som sagt ikke tro at noen virkelig øvet vold mot et lite barn. Så jeg lurte på om han skada seg fordi han ikke ble passa godt nok på, og jeg tilbød foreldreveiledning. Det ble avslått. Jeg hadde kunnskapen, men ikke fantasi til å fatte hva det virkelig dreide seg om. Ikke før jeg leste dommen, erkjente jeg til fulle hva som hadde skjedd. Dommen beskriver ugjerningene i seks strekpunkt: «Utøvd vold mot xx slik at han har fått blåkuler og hevelser i hodet», står det i første strekpunkt. «Løftet opp xx etter ørene og tok kvelertak rundt halsen», står det i andre. Tredje strekpunkt bygger i sin helhet på barnehagens observasjoner. Stefar kommer ikke til barnehagen, trass i at de opplyser at barnet har feber. Han sier barnet har vært hos lege, uten at det er riktig. Barnet blir ikke tatt til lege før den biologiske faren, som bor i en annen landsdel, gjør 14

15 Jeg kommer aldri til å bli så profesjonell at jeg kan tenke på den vesle gutten og det drøye halvåret han var her uten at det vekker sterke og vanskelige følelser, sier barnehagestyrer Marie Brandal i Aktiv barnehage i Ullstein på Sunnmøre. Foto: Kirsten Ropeid det. Da konstateres ørebetennelse og lungebetennelse. To andre strekpunkt beskriver ulike former for stump vold. I det siste strekpunktet heter det: «Fredag 20. mars 2009 dyttet han trehjulssykkelen xx satt på så hardt at xx falt av. Mens xx lå på gulvet tok han kvelertak rundt xx sin hals med sin høyre hånd, slik at xx ikke fikk puste, og løftet han opp og holdt ham slik mens han gikk inn på badet.» Etter dette kommer barnet svært forkomment i barnehagen. Men stefaren slår en plate om at lege er konsultert og at alt er i orden. Det stopper ikke assistent Svanaug Eiksund. Det er ikke vanlig at barnehageansatte tar barn med til lege, terskelen for det er svært høy. Men på telefon informerer hun styrer, som er i møte utafor huset, og husstand-foreldrene om at hun drar til lege med barnet. Hun hadde bestemt seg. Hun ga seg ikke, sier politiadvokat Kjell-Sigve Haugland når Utdanning møter ham dagen etter besøket i barnehagen. Vi sitter på Hauglands kontor i Tinghuset i Ålesund, og han har henta fram papirbunkene fra saka. Legens beskrivelse av denne konsultasjonen var sentral, og den inneholder skildringer av den besluttsomme kvinnen. Likevel er det andre punkter i legens skriv som gjør mer inntrykk, som: «Når slike blødninger oppstår, så har den fornærmede befunnet seg i livsfare.» Gutten har symptomer på stump vold og på farlig kvelertak, ifølge primærlegen. Roser barnehagen Dette er begynnelsen til det viktige vendepunktet i saka. Legen sender barnet til sjukehus, og barnevern og politi varsles. I Sunnmøre politidistrikt har Kjell-Sigve Haugland vakt, og han beordrer både moren og stefaren pågrepet. «Jeg hadde kunnskapen, men ikke fantasi til å fatte hva det virkelig dreide seg om» Marie Brandal, barnehagestyrer > 15

16 tema.mishandling > Den vonde mistanken «Det er en iboende motstand i samfunnet mot å ta i bruk kunnskapen vi har om vold mot barn» Kjell-Sigve Haugland, politiadvokat Fakta. Moren blir seinere løslatt. Så går Haugland i gang med å sikre bevis. Det betyr blant anna at han gir ordre om at barnet skal fotograferes med tette mellomrom, slik at skadene dokumenteres. Utdanning får se bildene. For en som ikke er fagperson, ser ikke skadene store ut, og det framstår for en ukyndig som langt fra opplagt at de er påført med vold. Heller ikke sjukehuslegen som Haugland kom i kontakt med først, skjønte helt hva politiet var opptatt av. Men jeg forstår når en stein ikke er snudd, sier Haugland. Han skaffa seg flere kilder. Ved sida av en ny lege ved lokalsjukehuset var det etter hvert professor i rettsmedisin ved Universitetet i Bergen, Inge Morild. Han skreiv en utredning som dommen sier «illustrerer alvorlighetsgraden i saka.» Kjell-Sigve Haugland kaller barnehagens opptegnelser for uvurderlige bevis. De ansatte trodde på sin egen magefølelse om at noe var galt, og skreiv ned alt påfallende, med dato og navn. Der står det for eksempel at stefaren, i forbindelse med en hendelse den og den dagen sa gutten hadde vært hos lege. Det er konkret og viktig når det viser seg at legebesøket er løgn. Personalet hadde sikkert huska slike løgner også uten notatene. Men da hadde observasjonene stått svært mye svakere i retten, en forsvarer kunne redusert dem til tilnærma ingenting, sier han. Også andre stikkord for påfallende oppførsel hos barnet er skrevet ned med navn og dato, som at han gråt svært mye, ikke ville hjem, ikke engang når han var siste barnet som var igjen i barnehagen, og at han ikke gjorde forskjell på voksne, men ga inntrykk av å gjerne ville reise av sted med andre barnehageforeldre som han ikke kjente. Dommen viser også at retten har lagt stor vekt på vitneutsagn fra Marie Brandal og Svanaug Eiksund. Utdanning intervjua for sju år siden to førskolelærere som vitna i en sedelighetssak. Deres konklusjon var at retten ikke la vekt på barnehagefaglige spørsmål. Er det skjedd en endring? Ja, vi er heldigvis kommet lenger. Når slike vurderinger først kommer med i en dom, er en barriere brutt. Da kan dette refereres til og brukes i neste sak. Haugland meiner han sjøl fikk et nytt gjennomslag med denne dommen: Jeg argumenterte for at det var oppstått relasjonsskader. Jeg har sjøl grunnfag i psykologi, og skreiv ei studentoppgave om nettopp det. Jeg mener at det i denne saken var viktig for retten å få belyst temaet om relasjonsskader slik at retten kunne vektlegge det i tilstrekkelig grad. Relasjonsskader kan gi fysiologiske forandringer i hjernen, sier han. Brudd på hodeskallen Mens vi blar fram og tilbake i papira fra saka, ser vi at politiet var blitt varsla om mistanke om barnemishandling alt 17. februar, en måned før Haugland krevde moren og stefaren brakt inn, og politiet gikk inn i saka. Om skadene fra denne hendelsen står det i dommen: «blodansamlinger (hematon) i bakhodet, og på venstre side over øret, samt bloduttredelse på øret, samt to blåkuler med hudavskraping i pannen, videre hadde xx hoven høyre peke- og langfinger.» Barnet hadde også fått brudd på hodeskallen, det ble først oppdaga en måned seinere. Retten sier at det er overveiende sannsynlig at bruddet er påført forsettlig, men finner det likevel ikke bevist, og dømmer ikke for dette. Det som skjer 17. februar 2009, er at gutten leveres sterkt forkommen i barnehagen. I ettertid viser det seg altså at han har brudd på hjerneskallen. Historien som blir fortalt, er at en garasjedør har slått ham over ende. Styrer Marie Brandal bestemmer seg for å ta ham til lege. Legen tar initiativ til innleggelse og varsler politiet. Etter kort tid forlanger mor og stefar å få barnet med hjem fra sjukehuset, og får det. På Hauglands kontor kommenterer vi ikke at denne hendelsen ikke førte til full aksjon. Det trengs ikke, for den framstår som en illustrasjon på utsagnet Haugland begynte samtalen med: Straffeloven paragraf 219 første ledd: > For grov eller gjentatt å ha øvet vold mot eller på annen måte ha krenket eller mishandlet noen i sin husstand eller i sin omsorg. Jeg meiner det er en iboende motstand i samfunnet mot å ta i bruk kunnskapen vi har om vold mot barn. Store mørketall Han hevder at mørketalla for vold mot barn er svært store og bygger det blant anna på rettsmedisinske rapporter. Men han bygger også på gjentatte egne opplevelser av at voksne som er satt til å beskytte barn; politi, helsevesen, skole, barnehage og barnevern, ikke reagerer når barn blir utsatt for vold. Årsakene til det er sikkert kompliserte og sammensatte. Blant elementene er trolig både vegring mot å innse forhold som er for vonde til å erkjenne, det er manglende evne til å ta i bruk kunnskap om mishandling og det er regelrett kunnskapsmangel. Plikt å melde > Barnehagelova sier ettertrykkelig at taushetsplikt ikke skal hindre barnehageansatte fra å melde uro til barnevernet, sier advokat i Utdanningsforbundet, Bjørn Saugstad. Han understreker at barnehagene har plikt til å kontakte barnevernet ved mistanke om vold eller grov omsorgssvikt mot barn. I politiavhør gjelder i utgangspunktet taushetsplikten. Det hindrer ikke at barnehageansatte kan fortelle om hva de har sett ved et barn, som blåmerker eller påfallende oppførsel, sier Saugstad. 16

17 Politiadvokat kjell Sigve Haugland konstaterer at voksne som er satt til å beskytte barn; politi, helsevesen, skole, barnehage og barnevern, svært ofte ikke reagerer når barn blir utsatt for vold. Foto: Kirsten Ropeid Hva slags kunnskap etterlyser du hos barnehageansatte? Jeg vil for eksempel at barnehageansatte skal ha sett bilder av barn det er blitt tatt kvelertak på. De skal se de blåflekkene rundt øyene og merkene på halsen som dette gir. Så vil jeg de skal vite at de ved uro kan melde fra til politiet parallelt med at de melder til barnevernet. Jeg oppfordrer dem til å gjøre som personalet i barnehagen i denne saka: Tro på magefølelsen og handle etter det, sier Haugland, og legger i samme åndedrett til at det ikke er lett. Hva gjør du hvis femåringen forteller at han er blitt slått? Barnehageansatte kan ta en alvorlig prat med den voksne og si at de går ut fra at nå er det slutt med dette. Da kan det bli med dette ene slaget, og ingenting er bedre. Men det kan også resultere i at barnet blir trua med at hvis det sier noe vil mor komme i fengsel eller barnet vil ikke få brus. Jeg har opplevd flere barn som har nekta hardnakka etter slike trusler. Det vanskeliggjør saka, trass i at den egentlig kan være opplagt, sier han. Frykt for grunnløse meldinger I barnehagen i Ulsteinvik dagen før har styrer Marie Brandal peikt på et anna forhold som kan få barnehageansatte til å kvie seg for å reagere: Barnevernet har et ufortjent rykte som noen som uten grunn tar barna fra foreldre. På et lite sted som dette vil ordet fort spre seg hvis noen sender melding til barnevernet som det viser seg ikke å være grunnlag for. Vi stiller ikke sterkt blant barnehageforeldre hvis vi blir kjent som en barnehage som melder til barnevernet uten grunn. I verste fall kan dette skade arbeidsplassen, sier hun Men skulle jeg få en lignende mistanke en gang til, så er jeg villig til å risikere både rykte og anseelse, fortsetter hun. Har du valgt å arbeide med mennesker, så har du valgt å bry deg. Og du har valgt å bry deg med alle menneskene du arbeider med, ikke bare noen. Men jeg kommer aldri til å bli så profesjonell at jeg kan tenke på den vesle gutten og det drøye halvåret han var her uten at det vekker sterke og vanskelige følelser. Det er viktig for meg at han skal vite at noen så, sjøl om vi ikke forsto hva vi så, sier Marie Brandal. Etter at hun hadde avsagt sitt vitnemål, satt hun aleine på tilhørerbenken gjennom hele rettssaken. Dommeren titta på meg og spurte hva jeg gjorde. Jeg satt der for å lære hvilke observasjoner som er viktig i slike saker. Og jeg satt der fordi jeg syntes jeg skyldte gutten å vite hva som hadde skjedd, sier Marie Brandal Stefaren ble dømt til to år og to måneders fengsel, pluss femti tusen i oppreisning og fem tusen i saksomkostninger. Straffeutmålinga er anka, men ikke skyldspørsmålet. Vi avslutter historien med igjen å sitere fra dommen, der den refererer til et notat fra pedagogisk leder i en barnehage i en annen landsdel. Der er gutten nå. Notatet skildrer en liten gutt som kom til barnehagen med mange store problem. Men det forteller også om omfattende tiltak som ble satt i verk både i og utafor barnehagen. Rister barn i hjel Fire barn under tre år dør hvert år av påførte skader, ifølge statistikk fra rettsmedisinsk institutt ved Universitetet i Oslo. > For de minste barna er det særlig risting som er den store risikoen, statistisk sett. Årlig skjer det mellom førti og femti tilfeller av alvorlig fysisk mishandling av barn under fem år, sier førsteamanuensis Arne Stray-Pedersen ved rettsmedisinsk institutt. Rettsmedisinere kan vurdere om skader er oppstått ved ulykker eller om de er påført. Er det ikke da en skandale at disse sakene ikke kommer til rettssalen? Mishandlingen skjer oftest hjemme, uten vitner. Det er svært kompliserte politisaker. For barnet betyr en rettssak lite, for dem er det viktige å komme bort. Og ved omsorgsovertakelse er bevisbyrden lettere. Men jeg kan likevel bli fortvilt over de juridiske finurlighetene som kan hindre omsorgsovertakelse i saker der barna er blitt skada mens mor eller far hadde omsorgen. Jeg husker ett tilfelle der barnet helt åpenbart hadde påførte skader. Men retten klarte ikke å si om de var påført av mor eller far. Dermed ble begge frikjent og barnet ført tilbake fra fosterhjemmet, forteller han. Likevel ser Stray-Pedersen en positiv utvikling: For sju år siden fikk ikke rettsmedisinsk institutt saker om barnemishandling i det hele tatt. Både i politi og barnevern er bevisstheten økt betraktelig de siste åra, sier han. 76 nye saker > I fjor åpna barnevernet 76 nye saker angående barn i barnehagealder. Det er førstelektor Kari Emilsen ved Dronning Mauds minne Høgskolen som opplyser dette til Utdanning. Hun har leita fram tallet som medforfatter til boka «Dørstokkmila. Barnehagens vei fra magefølelse til barnevernsmelding» som kommer på nyåret. Barnehager der de ansatte har en viss erfaring i samarbeid med barnevernet, og der kommunen har gode beredskapsrutiner arbeider ofte godt med slike saker. Andre har ikke peil, oppsummerer hun. Dronning Mauds minne Høgskolen har både i år og i fjor økt undervisninga om omsorgssvikt og barnevernssamarbeid i førskolelærerutdanninga. 17

18 litt av hvert. Kvinesdal-barn samlet inn til TV-aksjonen > Elevene på 2. trinn ved Liknes skole i Kvinesdal i Vest-Agder har sammen med mottaksgruppa ved skolen samlet inn kr 9351,- til TV-aksjonen. Elevenes inntektskilder var blant annet kafé, loddsalg og salg av selvlagede ting, som elevene jobbet hardt for å bli Elevene ved Liknes skole i Kvinesdal selger ting de har laget til inntekt for TV-aksjonen. Foto: Bjørg G. Omland ferdig med. Butikker, privatpersoner og Utdanningsforbundet ga villig gevinster til lotteriet. Foreldrene til elevene kom med hjemmebakte kaker til salg i kafeen. På selve dagen møtte både foreldre, besteforeldre, onkler og tanter til elevene fram for å støtte TV-aksjonen. Også ansatte ved Kvinesdal statlig mottak kom for å bidra. I forkant brukte skolen det flotte undervisningsopplegget fra der Utdanningsforbundet har bidratt. Vi valgte å konsentrere oss om Kongo, siden sambygdingen Rune Edvardsen er sterkt engasjert i hjelpearbeid der gjennom Dina-stiftelsen. Kontaktlærerne på 2. trinn fortalte at elevene viste stor medfølelse når klassen tok opp temaet om mennesker på flukt. Også kontaktlærer for mottaksgruppa ved skolen fortalte at barna fra mottaket, som selv har vært flyktninger, er glade for å hjelpe. Engasjementet har Elever fra mottaksgruppa ved Liknes skole har samlet inn gevinster og solgt lodd til TV-aksjonen. Foto: Bjørg G. Omland vært stort, og elevene var svært stolte over å kunne gå til banken med nesten ni og et halvt tusen kroner. Av Bjørg Grøtteland Omland, lærer ved Liknes skole og medlem i TV-aksjonskomiteen i Kvinesdal Høstkryssordet E A B Å I N S T R U E R T E D A T I V S T V V T I I S T R I A K O I U L Y K K E R N O D A L I S K E R L A R M A G B E L Æ R E K L O V Å M E N E L I V R E O S I R I S E M I L I L N Ø D I G S E G L S I A G D E R K E G E L K I S S S A N I D A S E R V E L A T T A N K P A R R E R A M O S S N U R T G U T U V A L R E K E G I E R R Æ F I G G I P S G A L T E R A N S E L S T I G E D A P E K R I S K I R Y N I P S P Ø T V S V Ø M M E O P P L Æ R I N G S K I F T E N E I E R R Y E S E N T E N S N L E G R E T T > Vinnerne av høstkryssordet i Utdanning 16/2010 er Geir Solberg, Elverum og Sven Fergem, Oslo. De vil motta hver sin boksjekk pålydende kr 500,. Pris til oppgåve om terminologi > Dersom du vil skrive masteroppgåve om terminologien og fagspråket i faget ditt, kan du få kroner i stønad frå Språkrådet. Oppgåva kan skrivast innan teknologi, økonomi, historie, språk eller andre fag, heiter det frå Språkrådet, i ei pressemelding. I tildelinga blir det lagt vekt på om arbeidet til masterstudenten kan gjere det lettare å undervise i faget på norsk. Masteroppgåva skal skrivast på bokmål eller nynorsk og ha eit kort samandrag på engelsk. Spørsmål rettast til Jan Hoel, /50, jan.hoel@sprakradet. no/johan Myking, , johan.myking@lle.uib.no. Søknader skal sendast til Språkrådet v/fagråd 4, PB 8107 Dep, 0032 Oslo. Frist er 15. desember Utreder økt makt til unge > Lege, journalist og tidligere barneombud Trond-Viggo Torgersen skal lede Norges første maktutredning om unges muligheter til å delta i samfunnet. Regjeringen har i statsråd 29. oktober oppnevnt et offentlig utvalg som skal utrede unges makt og deltakelse. Fristen er 15. desember Utredningen vil konsentrere seg om ungdom i alderen år. Perspektiver knyttet til kjønn, kultur, ulik etnisk bakgrunn, nedsatt funksjonsevne og levekår vil ligge til grunn for arbeidet. Foruten leder, består utvalget av barne- og ungdomsarbeider Ayaanle Abby; skoleelev Adelina Trolle Andersen; selvstendig næringsdrivende Else Kristin Utne Berg, forsker Camilla Bernt; forsker Petter Bae Brandtzæg; styreleder Bjarne Dæhli; barne- og ungdomsarbeider Pål Sverre Fikse; styreleder Anna Holm Heide; forfatter Ida Jackson; professor Per Selle; ungdomsarbeider Trond Martin Sæterhaug; distriktssekretær Hege Samuelsen Søberg; forsker Guri Mette Vestby; daglig leder Salamatu Winningah og forsker Dag Wollebæk. 18

19 16 år > De er seksten. De sitter ved pulter som er altfor små. De krøker seg rundt dem med lange lemmer, med muskuløse armer og bein. De er låst fast av systemet, av lærerens ord. De ser på henne der fremme, ser rett gjennom hodet hennes, gjennom tavla og ut i verden på den andre siden. De tenker ikke på verb og fremmede gloser. De tenker på jenter og lår, og snart er det kvelden. De ser på henne på vindusrekka, hun med det blanke håret, hun med g-strengen. De klarer ikke å holde beina i ro. Hvordan skal de holde ut ved den lille pulten tiden ut? De har sittet der i to år. De blir større og større, jentene mer og mer formfulle. Er det rart at de blir urolige, at stemmene blir rustne, bevegelsene keitete, foreldrene gammeldagse og lærerne helt bak mål med sine evinnelige krav om å sitte stille, være forberedt og rekke opp handa? Har du sett en 16-årig gutt full av testosteron fastlåst ved en altfor liten pult? Han drømmer om fotball, om ski og skateboardet sitt, han vil ut og trene, skape rekorder, sprenge grenser. Jo da, de vil bli tannleger og databehandlere og snekkere også, men ikke ennå. Først skal de erobre jentene, erobre verden. I mellomtiden klemmer vi dem ned ved altfor småpulter og krever disiplin. Foto: SXC Av Maria Szacinski «For en trist tid. Når det er lettere å oppløse et atom enn en fordom!» Albert Einstein ( ), tysk/amerikansk vitenskapsmann Løslat Miguel Ángel Beltrán Villegas! > Den internasjonale lærerorganisasjonen Education International (EI), der Utdanningsforbundet er medlem, oppfordrer alle medlemmer til å bidra til at professor Miguel Ángel Beltrán Villegas løslates fra fengsel i Colombia. Siden mai 2009 er akademiker og fagforeningsmedlem Dr. Miguel Ángel Beltrán Villegas fengslet grunnet sine politiske meninger og sitt akademiske arbeid. Beltrán ble fengslet uten rettergang mens han holdt på med en postdoktorgrad ved det mexicanske universitetet UNAM. Først 12. november starter rettssaken. Fordi han har kritisert den colombianske regjeringen, beskyldes han for å støtte den revolusjonære gruppen FARC. Bare i 2010 er 22 lærere drept i Colombia for sitt fagforeningsengasjement. Aksjonen har som mål å forsvare den akademiske friheten, ytringsfriheten og organisasjonsfriheten i landet. Støtt Beltrán via se Urgent Action Appeals. Hvor mange av dine elever leser bedre med lydbøker? I nesten alle klasser finnes elever med dysleksi. Gratis lydbøker fra NLB kan gjøre lesing lystbetont! NLB er et statlig bibliotek underlagt Kulturdepartementet. Vi tilbyr litteratur på lyd til alle som har problemer med å lese trykt tekst og vanlige bøker. Velg blant titler til barn, ungdom og voksne, både fag- og skjønnlitteratur Skolen eller den enkelte elev kan låne Bøkene sendes portofritt i posten og trenger ikke returneres For mer informasjon se eller kontakt oss på tlf: eller e-post: utlaan@nlb.no NLB samarbeider med Foreningen!les 19

20 mitt tips. > I denne spalta vil Utdanning formidle tips som pedagoger vil dele med kolleger. Det kan være tips om alt som kan gjøre de pedagogiske målene lettere å nå. Denne gangen handler det om trivselsledere i skolen. Barnlig lekehjelp Den første snøen har landet i skolegården på Finstad skole i Lørenskog i Akershus. Klokka er 11.00, dørene slås opp, og 350 elever kommer løpende. Teks T og fo To: Sonja Holterman > Noen løper mot akebakken, noen mot plassen foran skolen, noen ned på fotballbanen, og noen blir stående rett utenfor døra. Alle blir tatt imot av blide fjes over oransje vester. Det er trivselslederne. De har allerede funnet fram lekeutstyret og står på post. Vil du kaste ball? To smilende jenter har stilt seg opp ved de gule bowlingkjeglene. Køen er kort, og alle som prøver seg, får skryt. Det er klassene selv som har nominert disse elevene. Vi lærere stiller bare ett krav, og det er at de som skal være trivselsledere, må være elever som klarer å være snille med alle, sier assisterende rektor Geir Leirtrø. Med votter og glatt ball kaster Jenny, Thea, Maja, William og Lisa bowling i skolegården. Vennlige elever Finstad skole var den første i landet som startet med de oransje trivselslederne. Siden har 199 andre barne- og ungdomsskoler tatt etter. Ungene blir så opptatt av å leke at de ikke har tid til å lage bråk. Det er en av mange gode tilbakemeldingene vi har fått fra en trivselsskole, sier Kjetil Tveit Hasselberg. Han er grunnlegger av trivselsprogrammet, språklektor, komiker og har engasjert seg i antimobbearbeid. Programmet legger opp til at inntil tre gutter og tre jenter i hver klasse nomineres til trivselsledere. Det eneste kravet til trivselslederne er at de er vennlige og inkluderende mot alle andre elever, sier Hasselberg. På Finstad har trivselslederne en stri jobb i akebakken. Førsteklassingene vil også gjerne ha en akematte, men alle er kapret av de større elevene. Nå må disse tre få ake litt. En myndig stemme avbryter leken til de store jentene. Å, du skal alltid være så flink! utbryter en skuffet eks-aker. Ja, jeg er flink og vennlig mot alle, sier trivselslederen med et smil. Han har vært på kurs sammen med alle de andre trivselslederne. På kursene lærer de både nye og tradisjonelle leker, og så tar de kunnskapen tilbake til skolegården. Dette er ikke et mobbeprogram, men et aktivitetsprogram, sier Hasselberg. På omgang Det har blitt mye mer aktivitet i skolegården. Når både ballen og organisatoren står klar i det klokka ringer, kommer man jo raskt i gang med aktivitet, sier Leirtrø. I den travle skolegården gjør trivselslederne jobben sin. Elevene er veldig flinke til å nominere. De velger de snilleste. Det er mange lærere som har blitt overrasket over at den stille, sjenerte jenta blir nominert, sier Leirtrø. Trivselslederne kan byttes ut etter et halvt år, men noen blir valgt om igjen. Vi har hatt situasjoner der elever med mobbende adferd har forsøkt seg som trivselsledere, men det har sjelden fungert. Her kommer elever som skal forsøke golf for første gang, og da kan de ikke risikere å bli ledd av. Men elevene selv tar seg godt av denne utvelgelsen. De nominerer ikke nødvendigvis dem som blir sett på som mest populære, for eksempel skolens «dronning», som lar åtte få være med og setter to utenfor, sier Hasselberg. Han sier at de har fått tilbakemeldinger om at noen elever som har hatt negativ oppførsel, faktisk har endret den for å få bli trivselsleder. Det at aktivitetsprogrammet kan få noen til å endre adferd og bli greiere, er jo veldig bra. Og her har jo elevene mange muligheter, i og med at det er nominasjoner to ganger i året, sier Hasselberg. 17. mai hver dag Finstad skole har hatt ordningen i to år og kommer til å fortsette. Før dette hadde skolen en del mobbing, men nå er det lite. Det kan jo selvfølgelig være mange grunner til det, men vi tror nok at trivselslederne er en av dem, sier Leirtrø. Han er koordinator for ordningen både på Finstad skole og i resten av Lørenskog kommune. Og han er overrasket over hvor lite ressurskrevende programmet er. Vi har brukt litt ekstra på å kjøpe inn lekeutstyr, og så må man jo drifte programmet. Men det vi får igjen av fornøyde unger og lite bråk, veier tungt opp for ressursene vi bruker, sier Leirtrø. Det eneste skolene må ha for å få bli en trivselsskole er en skolegård. Det minner litt om Triv SEl Sl EdEr E > 200 skoler har meldt seg som trivselsskole, og 160 av dem er i gang. Flere medlemsskoler har fått gaver av stiftelser og idrettsforbund. Skoler har fått utendørs sjakkspill, bordtennisbord og golfpakker. Første året koster programmet kroner, etter det er prislappen på Elever er trivselsledere et halvt år om gangen, og de får et «kulturkort» for at de skal få kultur- og aktivitetsimpulser. To ganger i året arrangeres kommunale lekekurs for trivselsledere og representanter for lærerne. 20