Endringer i plan- og bygningsloven og KU forskrift

Transkript

1 NKF Fagkonferanse plan- og byggesak 2015 DFDS tur retur mandag 24. onsdag 26 august Endringer i plan- og bygningsloven og KU forskrift Kjell Seberg reguleringssjef i Bærum kommune Fra snever bygningslovgivning til generell planlovgivning et historisk tilbakeblikk! Nasjonale forventninger Verktøyene Gjennomførte - og foreslåtte endringer Påvirkningsmuligheter Grad av engasjement Tid Mulighet til å påvirke planen Engasjement berørte Husk! Det viktigste av alt er; FART OG RETNING!

2 Første bygningslov, som gjaldt for Christiania, kom i Sikkerhet - at forebygge Ildsvaade, og i paakommende Tilfelde, at lette Slukning og Spredning. 2. Tilgjengelighet - at bortrydde enhver Hindring for fri Færdsel paa Gader og Fortouge, samt sikkre Husenes Beboere behørig Adgang til Lys og Udsigt. 3. Hygiene - at sørge for, at Bygningsmaaden ikke strider imot et fornuftigt Sundhedspolitics almindelige Regler. 4. Byggteknisk kvalitet - at forebygge saadanne aabenbare Feil imod forlid Konstruction, hvorved en Bygning fra først indeholder saa at sige Spiren til sin Undergang, og hvorved den, som ikke forstaaer at bedømme Bygningens skjulte Mangler, lettelig bliver udsat for Bedragerie og Tab ved Kjøb og Salg, saavelsom ved Pantsættelser 5. Estetikk - at bevirke, at Bygningsmaaden, saavidt muligt, ikke aldeles fornærmer Publicums æstethiske Sands. En tilsvarende felles bygningslov for alle byer, kjøpe- og ladesteder i Norge kom allerede i 1845

3 Felles bygningslov for alle byer kom i 1924 med regler om blant annet: Byplaner Tomtereguleringer Ekspropriasjon og Refusjon

4 Bygningsloven av 18. juni 1965 Omfattet hele landet: Hadde krav om at alle kommuner skulle ha et bygningsråd med 5 medlemmer Kommunene fikk plikt til å utarbeide reguleringsplaner. Departementet kunne gi pålegg om utarbeidelse. Planen skulle ligge ute til offentlig ettersyn med en rimelig frist til å uttale seg. Reguleringsplan vedtatt av kommunestyret skulle i regelen sendes via fylkesmannen til departementet for stadfestelse. Departementets stadfestelse kunne ikke påklages. Bygningsrådet kunne: Vedta mindre vesentlige endringer av reguleringsplan Detaljere reguleringsplaner ved å vedta tomteinndeling eller bebyggelsesplan Når særlige grunner tilsa det dispensere fra bestemmelsene i loven varigeller midlertidig og stille særskilte vilkår får å gi dispensasjon. Legge ned midlertidig forbud mot deling og byggearbeid for inntil 2 år. Det ble innført veiledende fylkesplaner, regionplaner og generalplanen som departementet skulle si seg enig i!

5 Plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 erstattet loven av 1965 Endelig var tiden moden for å gi loven en formålsparagraf ( 2): Planlegging etter loven skal legge til rette for samordning av statlig, fylkeskommunal og kommunal virksomhet og gi grunnlag for vedtak og bruk og vern av ressurser, utbygging, samt å sikre estetiske hensyn. Gjennom planlegging og særskilte krav til det enkelte byggetiltak skal loven legge til rette for at arealbruk og bebyggelse blir til størst mulig gavn for den enkelte og samfunnet. Ved planlegging etter loven her skal det legges til rette for å sikre barn gode oppvekstvilkår.

6 Kommunestyret fikk ansvaret for og ledelsen av kommuneplanleggingen og arbeidet med reguleringsplaner. Kommuneplanen skulle vurderes minst en gang i hver valgperiode. Oppstart skulle kunngjøres og planen skulle ligge ute til offentlig ettersyn i minst 30 dager. Det var klageadgang på reguleringsplan, men ikke kommuneplan/ kommunedelplan. Berørte statlige sektormyndigheter, fylkeskommunen og nabokommuner fikk innsigelsesrett. Alle kommuner skulle ha et fast utvalg for plansaker En barnas representant skulle følge det faste utvalgets arbeid. Kongen kunne gi føringer for planleggingen for å sikre nasjonale eller regionale interesser

7 Statlig reguleringsplan og kommunedelplan ble innført for å sikre gjennomføring av viktige statlige eller regionale utbyggingsprosjekter og vernehensyn. Regulering kunne skje som flateregulering og/eller detaljert regulering. Bebyggelsesplan ble rettslig sidestilt med regulering, forskjellen lå i vedtaksmyndigheten som for bebyggelsesplan fortsatt ble tillagt det faste utvalg for plansaker/det tidligere bygningsrådet. Begrepet privat forslag om regulering dukker opp, det blir for første gang satt en frist på 12 uker for å behandle planforslaget. Reglene for og behandlingen av Mindre endringer Nedleggelse av midlertidig forbud mot deling og byggearbeid og Dispensasjon ble videreført

8 Krav om særskilt konsekvensutredning ble tilføyd i 1989 Formålet var å: Klargjøre virkninger av tiltak som kan ha vesentlige konsekvenser for miljø, naturressurser eller samfunn. Utredningsplikten forelå for nærmere bestemte tiltak. Ved forskrift ble det bestemt a) Hvilke tiltak som alltid skulle utredes b) Hvilke tiltak som etter en konkret vurdering skulle utredes

9 Plan-og bygningsloven av 2008 erstattet så loven av 1985, plandelen trådte i kraft 1. juli 2009 Formål 1-1 Fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og fremtidige generasjoner Samordne alle oppgaver på alle nivåer, gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser Sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning Legge vekt på langsiktige løsninger, konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives Spesielt hensynta: Universell utforming Barn og unges oppvekstvilkår og Estetisk utforming av omgivelsene

10 Spesielt viktige oppgaver og hensyn som skal ivaretas i planleggingen Sette mål for den utviklingen i kommuner og regioner 2. Sikre jordressurser, landskap og kulturmiljøer 3. Sikre grunnlaget for samisk kultur 4. Legge til rette for verdiskapning og næringsutvikling 5. Legge til rette for god - forming av bygde omgivelser, bomiljøer, oppvekst og levekår 6. Fremme helse, utjamne helseforskjeller, forebygge kriminalitet 7. Ta klimahensyn mht. løsninger for energiforsyning og transport 8. Fremme samfunnssikkerhet

11 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging fra de rødgrønne i 2011 Klima og energi By- og tettstedsutvikling Samferdsel og infrastruktur Verdiskapning og næringsutvikling Natur, kulturmiljø og landskap Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø

12 Klima og energi Regjeringen forventer: At det legges til rette for redusert energibruk og klimagassutslipp At statlig planretningslinje (SPR) for klima- og energiplanlegging legges til grunn. Krav om at kommunale klima og energiplaner skal revideres hvert 4. år At det legges til rette for en robust energiforsyning Nye områder for nærings- og boligformål vurderes utfra klimatiske forhold og behov for- og tilgang til energi fra seg selv og omgivelsene Fylkeskommunen skal utarbeide og følge opp regionale planer for samordnet areal og transportplanlegging Vurdere tiltak for å redusere klimagassutslipp ved at det utarbeides sektorvise kommunedelplaner som avfalls- og landbruksplaner Legge til rette for økt produksjon av fornybar energi Vektlegge vindkraft og små vannkraftanlegg der det er mulig og hensiktsmessig Kartlegge og vurdere områder som er sårbare for klimaendringer og forbygge skader

13 By- og tettstedsutvikling Regjeringen forventer: Bypakker for areal og transportplanlegging der det legges opp til en arealbruk som legger forholdene til rette for miljøvennlig transport Regionale planer som avklarer overordnet senterstruktur At nedbygging av friluftsområder og jordbruksarealer forhindres gjennom utarbeidelse av regionale planer At kommunene følger opp regionale planer mht senterstruktur og bevaring av jordbruks og friluftsområder Lokalisering av handel og service i de definerte sentraene At fortetting og transformasjon skjer i sentraene og rundt kollektivpunkter At kulturminner og kulturmiljøer tas aktivt i bruk som ressurser i by- og tettstedsutvikling At det etableres trygge og sammenhengende forbindelser for gående og syklende Vektlegging av en sammenhengende grønnstruktur Vektlegging av klimatilpasning ved ikke å bebygge fareområder og vektlegge lokale overvannsløsninger

14 Samferdsel og infrastruktur Regjeringen forventer: At samferdselsplanleggingen samordnes og at fylkeskommuner og kommuner har en aktiv rolle i statlig transportplanlegging At fylkeskommunen prioriterer transporttilbud som kan dreie ny utbygging mot områder med færre arealkonflikter At fylkeskommunen bidrar aktivt til å følge opp miljømålene på samferdselssiden At planlegging av sykkel- og gangveier vektlegges At planleggingen bidrar til å unngå nedbygging av viktige naturtyper, friluftsområder, kulturlaskap, dyrka mark og inngrep i viktige kulturminner og miljøer At klimagassutslipp, forurensning og støy reduseres At fremkommeligheten for næringstransport prioriteres At effektive logistikk knutepunkter utvikles At gang- og sykkelveinett og utbyggingsmønster ses i sammenheng med vekt på universell utforming +++

15 Verdiskapning og næringsutvikling Regjeringen forventer: Regional planlegging med vekt på et balansert og inkluderende næringsliv Vektlegging av samspill mellom sektorer og bransjer Vektlegging av bedrifter og næringers behov for beliggenhet og egnede arealer Framvekst av næringer basert på lokale natur- og kulturressurser At det legges til rette for å opprettholde og videreutvikle landbruket og landbruksbasert foredlingsvirksomhet Opprettholdelse av et bærekraftig skogbruk i hele landet, Opprettholdelse av fiskeriene og oppdrettsnæringen med vekt på en balansert og bærekraftig sameksistens med andre interesser i kystsonen Reindriften skal opprettholdes og må ses i et regionalt og interkommunalt perspektiv Synliggjøre mineralressurser slik at de ivaretas mhp. fremtidig verdiskapning

16 Natur, kulturmiljø og landskap Regjeringen forventer: Sikre oppdatering av kunnskap om arealbruk og naturbruk, kulturverdier, kulturmiljøer og landskapsverdier Bevaring av utvalgte naturtyper og arter Bevare jordressursverdier og hindre oppsplitting av jordbruksarealer Ivareta landskapsverdier Utarbeide regionale villreinplaner (2013) og vannforvaltningsplaner (2015) Vurdere behove for regionale kystsoneplaner Spesielt fokus på bevaring av strandsonen og arealer langsmed vassdrag Tilrettelegging for friluftsliv og ivaretakelse og videreutvikling av grønnstruktur Registrering og verdisetting av kulturminner med lokal verdi ++++

17 Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø Regjeringen forventer: En god oversikt over helsetilstanden i befolkningen At folkehelsen styrkes gjennom planleggingen og at den medvirker til utjamning av sosiale helseforskjeller Imøtekomme endrede behov som en følge av flere eldre Bidrag til å fremme en bedre psykisk helse i befolkningen Ivareta friluftslivets arealbehov Bidra til at landbruksarealer og virksomheter kan være med på å fremme folkehelsen Involvere - og ta hensyn til barn og unge i planleggingen Vektlegging av universell utforming og tilgjengelighet for alle Forebygge nye miljø- og helseulemper i form av forurensning, støy, radon og økt ulykkesrisiko

18 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging fra den blåblå regjeringen Befolkningsveksten, som vi står midt oppe i, gir oss mulighet til finne nye løsninger for byutvikling, næringsutvikling og transport Målsetting: Et sikkert, vekstkraftig, miljø og et vennlig og klimavennlig samfunn. Dette oppnås gjennom: Gode og effektive planprosesser En bærekraftig areal og samfunnsutvikling og Attraktive og klimavennlige by- og tettstedsområder

19 Gode og effektive planprosesser Regjeringen legger til rette for: Forenklinger i plan- og bygningsloven Styrking av lokalt selvstyre Samordning av statlige innsigelser Økt bruk av IKT

20 Gode og effektive planprosesser Regjeringen forventer: At beslutninger bygger på et godt og oppdatert beslutningsgrunnlag Tidlig medvirkning og involvering At fylkeskommunen styrker regionalt planforum som arena for tidlig avklaring At innsigelser fremmes kun når det er strengt nødvendig og når tidlig dialog ikke har ført fram At kommunene oppdaterer overordnede planer, forenkler planbehandlingen, sørger for hensiktsmessig detaljering og tar i bruk parallell plan- og byggesaksbehandling At kommunene sikrer effektiv behandling av private planforslag At kommunen gir enkel tilgang til plandata og informasjon vhja. digitale verktøy

21 Bærekraftig areal- og samfunnsutvikling Regjeringen forventer: Reduksjon i klimagassutslipp og energibruk At det utarbeides ROS analyser At viktige verne- og friluftsinteresser identifiseres og hensyntas At det legges til rette for næringsutvikling og innovasjon At det legges til rette for nye og grønne næringer At det sikres areal til fiskeri- og havbruk At tilgjengeligheten til mineralforekomster sikres

22 Attraktive og klimavennlige by og tettstedsområder Regjeringen forventer: At det trekkes «langsiktige» grenser mellom by og land At det legges til rette for tilstrekkelig og variert boligbygging Høy arealutnyttelse i knutepunkt - fortetting og transformasjon ikke nye utbyggingsområder At det innpasses godsterminaler og havner Overgang til «grønn» transport At helse og trivsel vektlegges Forventet befolkningsvekst i % fra 2014 til 2040

23 Verktøykassa i plan- og bygningsloven Planprogram / utredningsprogram 4-1 Kommuneplanens arealdel 11-5 Kommunedelplan 11-5 Områderegulering 12-2 Detaljregulering 12-3 Endring og oppheving av reguleringsplan Mindre endring og små endringer av reg.pl Detaljregulering/byggesak felles behandling Midlertidig forbud mot tiltak 13-1 Utbyggingsavtaler 17-1 Dispensasjon 19-1 Byggesak 20-1 Rammesøknad Igangsettingssøknad

24 Verktøykassa i plan- og bygningsloven Planprogram / utredningsprogram 4-1 Kommuneplanens arealdel 11-5 Kommunedelplan 11-5 Områderegulering 12-2 Detaljregulering 12-3 Endring og oppheving av reguleringsplan Mindre endring og små endringer av reg.pl Detaljregulering/byggesak felles behandling Midlertidig forbud mot tiltak 13-1 Utbyggingsavtaler 17-1 Dispensasjon 19-1 Byggesak 20-1 Rammesøknad Igangsettingssøknad

25 Endringer, som trådte i kraft 1. januar 2015 Opphevelse av 5 års regelen i 12-4, femte ledd, isteden vurdering av aktualitet etter 10 år! Det kan ved forskrift gjøres unntak for krav om planprogram for reguleringsplaner jf 4-1 første ledd og 12-9 tredje ledd. Klargjøring av at forslag til planprogram skal ut på høring samtidig med varsel om planoppstart. Nye veiledende tidsfrister for å sikre raskere behandling av innsigelsessaker Krav om at sektormyndigheter skal være aktive tidlig i planprosessen, innsigelse skal fremmes bare hvis nasjonale og vesentlige regionale interesser blir berørt. Vekt på at avgjørelser skal tas lokalt! Forsøksordning der fylkesmennene skal avskjære og samordne innsigelser

26 Endringer, som trådte i kraft 1. januar 2015 Nye frister knyttet til behandling av private reguleringsplaner, merk ingen sanksjoner, men oppfordring til raske avgjørelser og god forvaltningsskikk 3 ukers frist for å gi beskjed om at en privat detaljregulering ikke blir å fremme, jf ukers frist for ferdigbehandling av reguleringsplanforslag, jf evt. forlenget med seks uker 2 ukers frist for oversendelse av innsigelsessaker dersom mekling ikke har ført fram og kommunestyret står på sitt!, jf. 5.6, nytt andre ledd.

27 Forslag til endringer med høringsfrist 15. november 2015 Mer effektive planprosesser Enklere å endre og oppheve arealplaner Enklere dispensasjonsregler Gebyr på områdereguleringer og høringsbehandling Frivillig sentral godkjenningsordning for planforetak

28 Mer effektive planprosesser Kommunen kan stanse behandling av et privat planinitiativ allerede i oppstartmøtet Lovfestet krav til referat fra oppstartmøtet. Temaer som skal med i referatet fastsettes i forskrift! For å sikre forutsigbarhet i den videre prosess med planbehandling og helst parallell behandling av plan og byggesak åpnes det for politisk vurdering av planinitiativet (referat fra oppstartmøte) før varsel om oppstart. Varsel om oppstart skal først skje når kommunen har gitt klarsignal Der det er krav om planprogram skal innholdet i programmet drøftes i oppstartmøtet.

29 Mer effektive planprosesser, forts. 1. Alle private planforslag som ikke stoppes skal sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn. Frist 6 uker 2. Kommunen kan fremme alternative forslag. Frist 12 uker. Kommunen kan stanse det videre arbeid med planen straks høringsfristen er utløpt Kommunen kan ta gebyr for merknadsbehandlingen

30 Enklere å endre og oppheve reguleringsplaner Hvorvidt en plan kan endres eller oppheves etter dagens prosess for mindre endring, jf andre og tredje ledd, bør basere seg på en planfaglig og praktisk vurdering ikke bare en strengt juridisk vurdering!

31 Enklere dispensasjonsregler I dag kreves det at hensynet bak den bestemmelsen det dispenseres fra ikke blir vesentlig tilsidesatt. Videre må det foretas en interesseavveining der fordelene ved tiltaket må vurderes opp mot ulempene. Dessuten må det foreligge en klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjon Negative uttalelser fra statlig - eller regional fagmyndighet gjør det vanskelig for kommunen å gi dispensajon

32 Enklere dispensasjonsregler, forts. Det er behov for å gi kommunen mulighet til å gi dispensasjon for mindre tiltak som ikke berører viktige interesser. Avgjørende kriterier som må vurderes er: 1. Er bestemmelsen det søkes disp. fra av en slik karakter at den kan fravikes? 2. Er bestemmelsen fortsatt like aktuell som på vedtakstidspunktet? 3. Blir hensynet bestemmelsen skal sikre, fremme eller ivareta fraveket på en uakseptabel måte? Tilleggsvilkåret om at fordelene med å gi dispensasjon må være klart større enn ulempene -, etter en samlet vurdering tas ut!

33 Gebyr for områderegulering og høringsbehandling Kommunen kan gi gebyr for sin behandling av forslag til områdereguleringer som er utarbeidet og bekostet av private. Gebyrgrunnlaget kan utvides til også å omfatte kommunens arbeid med forslaget til og med høring og offentlig ettersyn.

34 Frivillig sentral godkjenningsordning for planforetak I dag er det krav om at reguleringsplan skal utarbeides av fagkyndige Mange planer oppfyller ikke minstekrav til kvalitet, verken innholdsmessig eller teknisk. DiBK får ansvar for godkjenning av planforetak. Foretakets samlede faglige kvalifikasjoner legges til grunn for kvalifikasjonsvurderingen.

35 Videre forenklingsarbeid fortsetter Klargjøring av planbehov Vurdering av planinnhold og detaljeringsbehov Klargjøring av reglene om rekkefølgebestemmelser og utbyggingsavtaler Tiltak for å samordne plan- og bygningsloven med tilgrensende lovverk Tiltak for mer effektiv transformasjon og fortetting, herunder for endring av eiendomsforhold Avklaring mht. tiltak i grunnen Avklare forholdet mellom område- og detaljregulering Ytterligere forenkling av reglene om konsekvensutredning... Departementet vil under høringen gjerne ha innspill på aktuelle temaer som bør utredes i forenklingsarbeidet J

36 Fokus på gjennomføring med fart og retning som motto! Fra Nansenparken på Fornebu