Nyhetsbrevet, OI-nyhetene og doffin.no er tjenester fra Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT).

Transkript

1 Nyhetsbrevet, OI-nyhetene og doffin.no er tjenester fra Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT). Nyhetsbrev nr. 18/2011 Fredag 13. mai 1. E-verktøy åpner grensene følg med! 2. Tett markedsdialog skal gi innovasjon 3. Gjenkjøp gav nær to mrd. i verdiskapning 4. Terskelverdi-dilemma ved tjenestekjøp 5. Siktar mot ti gebyrsaker for domstolen i år 6. Ulovlige avtaler, leverandører og konkurranse 7. Mye strev, men sjelden utenlandske tilbud 8. Kan truge grunnleggjande prinsipp PEPPOL-konferanse mai E-verktøy åpner grensene følg med! Elektroniske verktøy åpner grensene i Eur opa for utvidet handel for offentlige og private virksomheter. Det betyr økte muligheter for leverandører og for det offentlige som ønsker seg best mulig kvalitet til beste pris. Infrastrukturen som gjør dette mulig, er nå snart på plass akkurat nå testes den ut flere steder i Europa. På den såkalte PEPPOL-konferansen i Stockholm i slutten av mai blir oppdatert på det som skjer. Det kan lønne seg å følge med i timen! Husk å melde deg på så snart som mulig, påmeldingen stenges 18. mai klokken 16:00. Forkortelsen PEPPOL står for Pan-European Public Procurement Online, og er et prosjekt i EU-regi under ledelse av Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) i Norge. Prosjektleder er fagdirektør André Hoddevik. PEPPOL-prosjektet skal bidra til at det blir enklere å inngi tilbud, utveksle ordre, fakturaer og kataloger på tvers av landegrensene. Det har sitt utgangspunkt i at mange europeiske land allerede bruker IKT for å gjøre det lettere å konkurrere om offentlige kontrakter. Men disse nasjonale løsningene har begrenset kommunikasjon på tvers av landegrensene. Dette ønsker EU å rette på. Infrastrukturen som PEPPOL nå bygger, er forventet å spille en vesentlig rolle i den fremtidige utviklingen av elektroniske løsninger for offentlige innkjøp i Europa. Et økende antall offentlige virksomheter er nå i ferd med å teste ut løsningene med reelle innkjøp, og rekrutteringen av nye offentlige virksomheter og leverandører fortsetter. I løpet av 2012 regner man med at PEPPOL-løsningene er klare til kommersiell bruk. Konferansen Nå trommes det inn til den sjette PEPPOL-konferansen, som skal gå av stabelen i Stockholm i dagene mai. Det er nå åpnet for påmelding til konferansen. Denne gangen er søkelyset rettet mot strategiene som ligger bak PEPPOL-teknologiene, og 1

2 hvorledes man i praksis skal kunne ta i bruk disse teknologiene. Det skal gis innsikt i resultatene i prosjektet så langt, likeledes hva slags planer som foreligger for tiden fremover. På konferansen skal også de som har tatt i bruk PEPPOL-teknologiene, bidra med sine erfaringer: Hvorfor valgte de PEPPOL-teknologiene, og hva slags utfordringer støtte de på underveis? Det blir førstehånds erfaringer fra bruken av teknologiene, representert ved pilotene som allerede har gjennomført konkrete handlere ved bruk av teknologien. Praktiske eksempler blir gjennomgått, og demonstrasjoner gjort. Grenseoverskridende e-handel Tiden er med andre ord inne for politikere og toppledere fra private så vel som offentlige virksomheter til å delta på en PEPPOL-konferanse. Det er snakk om verktøy som skal sikre sømløs e-handel på tvers av Europa, og det er igjen et virkemiddel for å fremme grenseoverskridende konkurranse. Enten man liker å bruke konkurranse for å fremme best mulig kvalitet til beste pris eller ei, bør man selvsagt sette seg inn i hva som er på gang. PEPPOL-konferansen i Stockholm er en god anledning. Konferansen appellerer også til leverandører at løsninger som støtter PEPPOLinfrastrukturen og/eller forretningsprosessene før og etter en kontrakttildeling. Spesielt dag 2 i Stockholm har et mer praktisk og teknisk tilsnitt, viser programmet. Program og påmeldingsskjema finner du her Påmeldingsfrist: 18. mai klokken 16:00. Tett markedsdialog skal gi innovasjon Først sjekket de ut muligheter, kreativitet og nyskapingsvilje i markedet, deretter gikk de i gang med å utforme kravspesifikasjonene for anskaffelsen. Det skal stilles funksjonskrav til løsningene, for her er det snakk om å invitere til innovasjon. Aktørene er to prosjekter det ene i Bergen kommune, det annet i Oslo kommune. Prosessen de så langt har gjennomført, er ressurskrevende, men den gir viktig og nødvendig kunnskap. I to av pilotprosjektene innenfor Nasjonalt program for leverandørutvikling er man nå i gang med å forberede kravspesifikasjon for en kommende anbudskonkurranse, fremgår det av nettsiden leverandorutvikling.no. Felles for disse prosjektene er at tett dialog med leverandørene er gjennomført forut for dette arbeidet. Det gjelder prosjektet Alarm for personer med demens i Bergen kommune og Omsorg+ i Oslo kommune. I sistnevnte er formålet å prøve ut nytten av å bruke såkalt smarthus-teknologi som bidrag til å gi de eldre (over 67 år) en enda sikrere og tryggere tilværelse et godt liv i de kommunale omsorgsboligene, og økt grad av egenmestring. Sentrale innslag i prosessen i Bergen så langt har vært dialogkonferansene med interesserte leverandører. Det har vært to av dem, den siste i form av en en-til-enmøter. Tolv leverandører meldte seg til den. Poenget med denne formen for markedsscanning var å få kunnskap om hvilke muligheter leverandørene hadde for å skreddersy et egnet produkt ut fra hva den enkelte bruker ønsket og var i behov av. Kommunen ville vite hva det var mulig å utvikle i markedet. 2

3 Mer ressurskrevende Denne måte å gjøre det på krevde mer ressurser enn en vanlig behovsidentifikasjonsprosess, men kommunens folk har lært mye av markedet, spesielt når det gjelder hva de kan kreve og hvordan de bør kreve det. I tillegg til nytten som leverandørene har hatt med å få seg kunnskap i god tid om kommunens tenkning om denne anskaffelsen, har det selvsagt vært nyttig for leverandørene å komme for å se hvilke andre leverandører som kunne ha interesse for prosjektet. Også Oslo kommune ville gjennomføre en grundig markedsscanning via dialog før de satte seg til med utformingen av den funksjonelle kravspesifikasjonen. Dialogen de har gjennomført, har gitt leverandørene mulighet til å utvise innovasjon og kreativitet for å tilby alternative og nye teknologiske løsninger. Presentere forslag Den første dialogkonferansen ble gjennomført tidlig i januar og var godt besøkt. De fremmøtte ble bedt om å sende en skisse på system som kunne ivareta kommunens behov. En snau måned senere kunne de forslagsstillerne som ønsket det, presentere sine forslag i en-til-en-møter i tillegg til å besvare særskilte spørsmål fra kommunen. I kjølvannet av den første dialogkonferansen i januar ble det også arrangert en workshop med speed-dating for leverandørene, slik at de kunne finne partnere for i fellesskap å skissere et løsningsforslag. Noen av de om lag 30 ulike leverandørene som var kommet med en skisse, tenkte i helheter, andre ikke. I noen tilfeller hadde flere leverandører gått sammen om forslag. Dialogen har bidratt til at leverandørene, kanskje i større grad enn ved vanlige markedsundersøkelser forut for en konkurranse, har fått en bedre innsikt i hvordan kommunen tenker og har som forventninger. Kommunen tenker seg kravspesifikasjonen bygget opp som en funksjonsbeskrivelse med basiskrav og tilleggskrav. I tillegg kommer det noen tekniske detaljer, bl.a. for å sikre at de teknologiske løsningene er kompatible med det som allerede er i de boligene som er bygget. Gjenkjøp gav nær to mrd. i verdiskapning I 2009 ble det godskrevet en verdiskapning på ca. 1,9 mrd. kroner hos norske bedrifter som har hatt industrisamarbeid med Forsvarets utenlandske materielleverandører, ifølge opplysninger fra Forsavrsdepartementet. Industrisamarbeidet engasjerer både store og små bedrifter over hele landet. Totalt 133 bedrifter har nytt godt av ordningen i 2009, hvorav 80 % er småbedrifter. Industrisamarbeid (også kalt gjenkjøp) er et næringspolitisk virkemiddel norske myndigheter benytter for å sikre og øke norsk industris tilgang til utenlandske forsvarsrelaterte markeder. Ved anskaffelser av materiell fra utlandet for mer enn 50 millioner norske kroner, stiller norske myndigheter krav til den utenlandske leverandøren om å sikre aktivitet for norsk industri gjennom direkte eller indirekte oppdrag. Forsvarsdepartementet er ansvarlig for gjenkjøp og etablering av gjenkjøpsavtaler. 3

4 Forsvarets logistikkorganisasjon er ansvarlig for oppfølging av inngåtte avtaler. Forsvarets forskningsinstitutt er rådgiver i teknologiske spørsmål. - Forsvarsindustrien har økt eksporten med over 60 % siden 2005 til i underkant av 5 mrd. kroner i Industrisamarbeid i tilknytning til Forsvarets anskaffelser fra utenlandske leverandører har vært en medvirkende årsak til denne suksessen, sier statssekretær Roger Ingebrigtsen i Forsvarsdepartementet i en kommentar. Leverandørutvikling Regjeringen vektlegger industrielt samarbeid i tilknytning til Forsvarets anskaffelser for å utvikle vår nasjonale industribase til nytte for Forsvaret og derigjennom også bidra til økt nasjonal verdiskapning og utvikling av et konkurransedyktig næringsliv. I industrisamarbeidet vektlegges markedsadgang og utvikling av teknologi og kompetanse i vår hjemlige forsvarsindustri. Det arbeides aktivt med å utvikle industrisamarbeidet i tilknytning til anskaffelsen av F- 35. Industrisamarbeidet mellom de ni partnernasjonene i F-35 programmet skjer innenfor prinsippet om best value for å sikre lavest mulig pris på flyet. Dette innebærer at norsk industri får anledning til å være med i konkurransen om kontrakter knyttet til selve flyproduksjonen. Per utgangen av 2010 har norsk industri konkurrert seg til kontrakter for 2,2 mrd. kroner med Lockheed Martin og deres underleverandører. Kontraktfestet beløp økte med 400 mill. kroner i Økt industrideltakelse Gjennom regjeringens nylige beslutning om å legge frem for Stortinget en videreføring av Joint Strike Missile vil industrideltakelsen på norsk side øke til over 20 bedrifter. Departementet godkjente høsten 2010 også Nammos videre utvikling av 25 mm kanonammunisjon til F Samlet sett er det nå skapt et godt grunnlag for å sikre en norsk verdiskapning som tilsvarer anskaffelseskostnaden ved kjøp av F-35. Lockheed Martin må nå følge opp de norske satsningsområdene og fortsette utviklingen av sin industriplan knyttet til produksjon av F-35, konstaterer statssekretær Roger Ingebrigtsen. Terskelverdi-dilemma ved tjenestekjøp De bryter norske innkjøpsregler, men ikke internasjonale innkjøpsregler som Norge er forpliktet på. Dette er dilemmaet til Norges forskningsråd så lenge dagens WTO-avtale for offentlige innkjøp fortsatt gjelder. Det dreier seg om terskelverdien for tjenestekjøp. Etter WTO-avtalen er den på 1,6 million, og hvis Forskningsrådet forholder deg til den, etterleves de nevnte internasjonale forpliktelsene. Men i norsk rett er denne terskelverdien 1 million, og det å forholde seg til 1,6 million, er da brudd på forskriften om offentlige anskaffelser. Dette fremgår av en tolkningsuttalelse fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD). Norges forskningsråd bad for en tid siden FAD om å vurdere to problemstillinger. Den ene gjelder hva som er én anskaffelse når flere enheter i Forskningsrådet foretar anskaffelser hos én leverandør, og den andre er spørsmål knyttet til beløpsgrensen for EØS-terskelverdi. 4

5 Spørsmålet om hva som utgjør én anskaffelse når flere enheter gjør innkjøp er verken løst i den norske forskriften eller tatt opp i direktiv 2004/18/EF av 13. mars 2004, som ble gjennomført i norsk rett gjennom anskaffelsesforskriften i 2006, skriver departementet i sitt svar. Det foreligger heller ikke rettspraksis fra nasjonale domstoler eller EU-domstolen som berører spørsmålet direkte. Organisering av innkjøp En offentlig virksomhet bestemmer imidlertid selv hvordan den vil organisere innkjøpsansvaret. Hvis imidlertid en oppdragsgiver har organisert sin virksomhet i flere forskjellige avdelinger, skal det tas høyde for samtlige avdelingers behov ved beregningen av en anskaffelses verdi, etter EU-kommisjonens veiledning. Blant andre den danske Konkurrencestyrelsen tolker imidlertid denne veiledningen slik at administrativt selvstendige enheter (også omtalt som innkjøpsuavhengige enheter eller selvstendige desentraliserte innkjøpsenheter) på visse vilkår skal holdes utenfor beregningen av denne verdien som selve den juridiske personen har foretatt. Departementet understreker imidlertid at det alltid må foretas en konkret vurdering ved den enkelte anskaffelse. I vurderingen av hva som skal anses som én anskaffelse når flere enheter gjør innkjøp, må man både se hen til enhetens generelle status som administrativt selvstendig/innkjøpsuavhengig enhet, og de konkrete forhold ved den enkelte kontrakt. Terskelverdi-dilemma Noe enklere er problemstillingen knyttet til den konkrete terskelverdien. Her er det slik at Norges forskningsråd etter EØS-reglene må forholde seg til den terskelverdien som gjelder for statlige myndigheter, dvs. en million kroner for tjenestekjøp. Etter WTOavtalen om offentlige innkjøp (GPA-avtalen; GPA= Government Procurement Agreement) for årene skal imidlertid Forskningsrådet forholde seg til en terskelverdi på 1,6 million kroner for slike kjøp. - Oppsummert, skriver FAD, betyr dette at dersom Norges forskningsråd forholder seg til høyeste terskelverdi på kroner 1,6 million, vil dette utgjøre et brudd på norsk rett og forskrift om offentlige anskaffelser, men ikke et brudd på Norges forpliktelser etter GPA-avtalen. Forhandlingene om en revisjon av GPA-avtalen er i sluttfasen, og Norge ønsker å etablere en mekanisme i den som tilsier at det er den laveste terskelverdien som skal gjelde. Lykkes man med det, vil Forskningsrådets nåværende terskeverdi-dilemma løse seg. Siktar mot ti gebyrsaker for domstolen i år I Sverige tek Konkurrensverket i år sikte på å greie å fremje dei ti første sakene for domstolen som gjeld offentlege oppdragsgjevarar som ikkje har kunngjort eller gjort andre, meir prinsipielle brot på innkjøpsregelverket. Tevlingsstyresmaktene vil be domstolen om at desse oppdragsgjevarane får si straff ved at dei må betale ein avgift. Det var generaldirektør Dan Sjöblom i Konkurrensverket som varsla det som var i vente, i eit føredrag. Ein prognose, kalla han det. 5

6 Etter dei nye svensk e reglane kan tevlingsstyresmaktene, Konkurrensverket, ta mogelege regelbrytarar til domstolen for å prøve saka. Dei kan be domstolen vedta ei avgift dersom det vert klart at reglane er brotne. Dette nye verktøyet vil generaldirektøren i Konkurrensverket, Dan Sjöblom, gjerne nytte. Det er, sa han i sitt føredrag, ei heilt nytt instrument i verktøykassa for å kome til livs eit tevlingsproblem. Han retta søkjeljoset mot skyldnaden til å kunngjere, fordi det er ein garanti for at innkjøpet skjer etter tevling i marknaden. Nærare ti saker Han nemnde eit par saker som han rekna med Konkurrensverket ville fremje for domstolane i 2011, og kome med ein prognose: - Når året er omme har det vore mogeleg for oss å bidra til rettsutviklinga ved å melde inn nærare eit titals innkjøpssaker av prinsipiell karakter. Han la ikkje skjul på at dette gjaldt saker der Konkurrensverket kjem til å be domstolen vedta innkjøpsskadeavgift, som er det svenske ordet for det gebyret som KOFA her heime nyttar for å straffe dei oppdragsgjevarane som har borte kunngjeringsskyldnaden. Generaldirektøren var oppteken av at dei ulike regelverka stendig var i endring. Svenskane får snart ei ny lov om forsvarsinnkjøp, det går føre seg ei overgripande utredning i grannelandet om området offentlege innkjøp, og EU har ute ei grønbok eit innspel tilordskifte om røynslene med det innkjøpsregelverket det offentlege no har. Og han var viss på at utviklinga med auka tevlingsutsetjing ville halde fram. Fleire oppgåver som tidligare vart utførde av kommunar og andre offentlege organ, vil bli tevlingsutsatt. Heider til varslarane Om ikkje lengje får Sverige eit nytt regelverk som gjeld korrupsjon, og generaldirektør Sjöblom såg fram til eit system med reglar for det som er lov eller ikkje, er dei same for alle. Systemet med at ulike bransjar sjølv lagar sine eigne reglar for det som kan vere tillete eller ikkje i bransjen, ville han ikkje lenger sjå. Og han gledde seg over varslarane: - Dei som avdekkjer feil i samband med korrupsjon og liknande i samband med innkjøp, ved rigga tilbodskartell eller andre brot på tevlings- og innkjøpsreglane, fyller ein viktig funksjon. Dei bidrar til hushaldering med skattepengane og til at tevlinga i marknadene vert oppretthalde. Alle desse plystrarane som nyttar åtvaringstrompeten og går til media eller til dei styresmaktene som driv rettsvern, er verd all mogeleg heider. Aktuelt om offentlige innkjøp Ulovlige avtaler, leverandører og konkurranse Helseforetak gjorde ulovlig direkteanskaffelse, departementsstøtte til Nasjonalt program for leverandørutvikling, og Rådgivende Ingeniører legger i en høringsuttalelse vekt på miljø, klima, kompetanse og innovasjon konkurranse på annet enn pris. Leverandørutviklere i hovedstadsregionen er på turné, og Helse Sør-Øst lager midlertidig avtale. I Sverige gjorde landstingene (fylkeskommunene) rammeavtale med for lang frist med ulovlig begrunnelse, og i Danmark protesterer offentlige ansatte mot regjeringens trussel om konkurranseutsettingsplikt for kommunene. 6

7 Leverandørutvikling på reisefot Engasjerte ordførere og rådmenn på Øvre Romerike ville gjerne vite mer om hvordan tidlig dialog med næringslivet kan bidra til innovative anskaffelser. En invitasjon om å fortelle om programmet under styremøte i Øvre Romerike Utvikling pirret nysgjerrigheten hos deltagerne. De kommunale samarbeidsrådene er derfor en viktig målgruppe for leverandørutviklingsprogrammet. Denne våren reiser regionalt program Hovedstadsregionen rundt og informerer om hvordan offentlige virksomheter kan stimulere til innovative offentlige anskaffelser. Øvre Romerike Utvikling (ØRU) er samarbeidsorganet for de 6 kommunene på Øvre Romerike: Eidsvoll, Gjerdrum, Hurdal, Nannestad, Nes og Ullensaker kommune. I dette samarbeidet inngår Øvre Romerike Innkjøpssamarbeid (ORIK). Vaskerikontrakt var ikke egenregi Norsk Industri har fått medhold i KOFA (Klagenemnda for offentlige anskaffelser) i sin klage over at Sykehuset Innlandet HF hadde foretatt en ulovlig anskaffelse. Bakgrunnen var tildeling av en vaskerikontrakt uten forutgående konkurranse til et selskap der helseforetaket var en av flere offentlige eiere. KOFA kom til at dette ikke var egenregi da selskapets omsetning til ikke-eiere lå over hva EU-domstolen har antydet som øvre grense. Men overtredelsesgebyr ble det ikke, da klagenemnda kom til at det ikke forelå grov uaktsomhet fra foretakets side. Konkurranse på annet enn pris Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) er særlig opptatt av miljø og klima, samt kompetanse og innovasjon i leveransene. Det vil si konkurranse på annet enn pris, sier organisasjonens advokat Tore Frellumstad. Han vært ansvarlig for RIFs høringsvar til EUkommisjonens grønnbok i forbindelse med innhenting av erfaringer med praktiseringen av det nåværende regelverket for offentlige innkjøp. Materialet som Kommisjonen får inn, skal være en del av grunnlaget for eventuell revisjon av reglene. Midlertidige avtaler med private Helse Sør-Øst RHF har nå tildelt avtaler innen radiologi for en kortere periode, inntil en ny hovedanskaffelse er ferdig. Fem private leverandører tildeles avtale. Det var etter at Helse Sør-Øst RHF i mars besluttet å avlyse konkurransen fra 2010, at det ble behov for avtaler med radiologiinstitusjoner for en kortere periode i påvente av ny hovedkonkurranse. Konkurransens økonomiske ramme var på om lag 25 millioner kroner i måneden. Det kom inn totalt 5 tilbud i konkurransen, og Helse Sør-Øst RHF har tildelt avtale til Røntgensenteret AS, Aleris Helse AS, Unilabs Norge AS, Curato Røntgen AS og Helsehuset Kongsberg AS. Mer støtte til leverandørutviklingsprogram Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) har besluttet å fortsette som finansiell bidragsyter i Nasjonalt program for leverandørutvikling, og vil bidra med en ny enkeltutbetaling på kroner ,- for hele programperioden. I tilsagnsbrevet heter det bl.a. at regjeringen i St. meld. nr. 7 ( ) Et nyskapende og bærekraftig Norge varslet at den ville igangsette et prosjekt for å systematisere erfaringer fra leverandørutvikling. FAD mener at den beste oppfølgingen av tiltaket i denne stortingsmeldingen vil være å fortsette å støtte NHO og KS sitt initiativ for å etablere et 7

8 nasjonalt leverandørutviklingsprogram med bred forankring i offentlig sektor og i næringslivet. Forlenget avtaletid, ulovlig begrunnelse I Sverige gjennomførte alle landstingene (fylkeskommunene) samlet en konkurranse med sikte på å gjøre rammeavtale for kjøp av vaksine mot livmorhalskreft. Etter kontrakttildeling kom en klage, som førte til at kammarrätten konkluderte med at hele prosessen måtte gjøres om. Begrunnelsen var at rammeavtaletiden var fire år pluss seks måneder. Ekstra tid ut over fire år er i og for seg lov, påpekte retten, men begrunnelsen må koples til det som skal kjøpes. Landstingene hadde åpnet for utvidet avtaletid i tilfelle en eventuell klagebehandling på konkurransen om ny avtale. Det er ikke lovlig begrunnelse. Nå er landstingene i gang med å forberede en ny runde for å få en rammeavtale på plass. Protest mot konkurranseutsettings-plikt Offentlige ansatte i Danmark protesterer mot lovforslaget om at regjeringen skal kunne pålegge kommuner plikt til konkurranseutsetting dersom de frivillig ikke når det mål som regjeringen og Kommunernes Landsforening (KL) blir enige om. Beslutninger om konkurranseutsetting er et lokalt anliggende, heter det i en høringsuttalelse fra Offentligt Ansattes Organisationer (OAO). Alle beslutninger i denne forbindelse bør skje etter de regler som gjelder om medarbeidernes rett til informasjon og drøftelse før beslutninger fattes. Lovforslaget setter unødige barrierer for denne prosessen, heter det, og flytter beslutningene til et lukket rom. Mye strev, men sjelden utenlandske tilbud Danske offentlige innkjøpere bruker ca. 250 arbeidstimer på en typisk anskaffelsesprosess etter EU-reglene, dvs. over EU/EØS-terskelverdiene. De kunngjør i EUs lysingsblad og TED-basen på nett, men resultatet av innsatsen blir magert: Det er sjelden det kommer forespørsler fra utlandet og bare litt over en av ti har de siste fem årene gjort kontrakt med en leverandør fra et annet EU-land. Dette fremgår av resultatene fra en fersk undersøkelse i regi av Momentum. Momentum er nyhetsbrevet til Kommunernes Landsforening (KL), som er søsterorganisasjon til KS. I månedsskiftet mars-april foretok nyhetsbrevet en internettbasert spørreundersøkelse der innkjøpsansvarlige i 98 kommuner og fem regioner var med. Svarprosenten var 67. Hele 94 prosent av de som svarte, gav uttrykk for at EUs innkjøpsregler er byråkratiske og krever mye administrative ressurser. En gjennomsnittlig kommune bruker, ifølge undersøkelsen, ca. 250 arbeidstimer på hele prosessen i et typisk EU-anskaffelse det vil si en anskaffelse til en verdi over EU/EØS-terskelverdiene. Sjeldent noe fra utlandet Samtidig er det bare 13 prosent som en gang i mellom i de fem siste årene har skrevet kontrakt med en leverandør fra et annet EU-land. Bare sjelden kommer en forespørsel 8

9 fra en leverandør fra utlandet, og tre av fire kommuner og regioner har ikke mottatt et eneste konkret tilbud fra en leverandør i et annet E-land de fem siste årene. Den administrative byrden blir ikke mindre av at forbigåtte leverandører benytter seg av sin adgang til å klage, skriver KLs nyhetsbrev. Klageantallet i 2010 er nær seks ganger så høyt som i 2004 fra 31 klager til Klagenævnet for Udbud til 182 i fjor. Av kommentarer til den store økningen i antallet klager fremgår det at det går med svært mye ressurser dels til å håndtere klagesakene, dels til å sikre seg at alle juridiske formaliteter er på plass. Holder tilbake De byråkratiske reglene kan i verste fall bety at man holder tilbake noen riktig spennende anskaffelser fordi man frykter klagesaker, og dermed kan vi gå glipp av noen av de mer innovative mulighetene, heter det blant annet i kommentarene. Det er imidlertid ikke bare negative reaksjoner i undersøkelsen til Momentum. Nesten annenhver innkjøpsansvarlige mener at EU-reglene generelt har gitt bedre eller langt bedre konkurranse mellom leverandørene. Litt over halvparten av de som svarte i undersøkelsen mener for øvrig at kommunene/regionene har oppnådd lavere eller langt lavere priser. Til Momentum sier formannen i KL, Jan Trøjborg, at organisasjonen ønsker en vesentlig forenkling av EU-innkjøpsreglene. Kommunene bruker en masse krefter på likegyldige prosesskrav, fremholder han, og det er helt åpenbart urimelig i en tid hvor effektivisering ellers er nøkkelordet. Kan truge grunnleggjande prinsipp Grunnleggjande prinsipp vert truga dersom banda mellom tildelingskriteria og det som skal kjøpast, vert lausare eller heilt løyst opp. Og det er ikkje berre prinsippa som ligg til grunn for offentlege innkjøp åleine som då vert truga, nei, heile den indre marknaden kan kome ille ut og køyre. Orda kjem frå BUSINESSEUROPE, som er talerøyr for europeiske leverandørar. I ei høyringsfråsegn skriv dei òg at det ikkje har noko hast med å revidere det noverande regelverket for offentlege innkjøp. BUSINESSEUROPE er den europeiske arbeidsgjevarorganisasjonen, der mellom anna NHO er med. Organisasjonen er samstundes eit viktig talerøyr for leverandørsida i saker som til dømes EU-organa drøftar. Denne gongen er det grønboka til EU-kommisjonen, der det vert stilt ein serie med spørsmål for å få fram røynsler med regelverket for offentlege innkjøp slik det er i dag. Kommisjonen tek sikte på å kome med framlegg til revidert lovgjeving i Det hastar ikkje med å revidere direktiva for offentlege innkjøp, meiner BUSINESSEUROPE, som peikar på at ressursane i staden burde nyttast til å sikre lik praktisering av reglane. Det er kritisk for næringslivet å ha den naudsynte tryggleiken som ligg i at reglane vert praktiserte på den same måten og med den same tolkinga på tvers av landegrensene. 9

10 Føremålet med reglane Dessutan minner BUSINESSEUROPE om at føremålet med reglane primært er å kjøpe varer eller tenester og kontrahere bygg- og anleggsoppgåver til best mogeleg verdi etter den ønskte kvalitet. I tillegg handlar det om å få økonomisk verdi ut av pengane som kjem frå skattebetalarane gjennom ein tevlingsprega kunngjeringsprosess. Det noverande regelverket gjev god nok rettstryggleik i spørsmålet om korleis miljøomsyn, nyskapingsønske og sosiale krav skal takast inn i ein innkjøpsprosess, heiter det. Ein vidare bruk av grøne offentlege innkjøp treng til dømes ikkje å verte oppmuntra ved fleire pålegg, kanskje heller ved mjukare tiltak. BUSINESSEUROPE reagerer sterkt på spørsmål frå EU-kommisjonen som kan tyde på at dei ikkje er framand for tanken om å løyse på eller heilt løyse opp tilknytinga som tildelingskriteria skal ha til den varen eller tenesta som skal kjøpast. Gjer Kommisjonen det, skriv arbeidsgjevarorganisasjonen, er grunnleggjande prinsipp som ikkjediskriminering og innsyn ute og køyre, og det kan sette ikkje berre grunnprinsippa for offentlege innkjøp, men heile den indre marknaden i seg sjølv, i fare. Vere varsam EU-kommisjonen må vere varsam når han skal freiste å gjere innkjøpsprosedyrane enklare eller meir fleksible, åtvarar BUSINESSEUROPE i si fråsegn. Det må ikkje føre til problem for tevlinga i marknaden eller for innsynskravet, heiter det, og organisasjonen legg til at tingingsprosedyren slik han no er, ikkje er eigna til å vere ein vanleg prosedyre. Det er glede i den europeiske arbeidsgjevarorganisasjonen over at Kommisjonen har sett seg føre å lage ei rettleiing til hjelp for forståinga av reglar og dommar som gjeld til dømes interkommunale samarbeid. BUSINESSEUROPE oppmodar dessutan alle offentlege oppdragsgjevarar om å lage strategiar for å trekkje fleire mindre leverandørar inn i tevlingane om offentlege kontraktar. 10