Om stimulusekvivalens

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Om stimulusekvivalens"

Transkript

1 KAPITTEL 5 Om stimulusekvivalens Teoretiske betraktninger, oppsummering av en del empiri og noen praktiske imp!ikasjoner Erik Arntzen StimuJusekvivaiens innbaerer at stimuli innen en Idasse er &it-osirug utskiftbare. [kue har vrert (' I sentralt fo rskningsfelt i snart 40 it og er fremdeles et meget aktivt omr.1de innen atferdsanalyse. Hovedfokus har slort sett vaert pi grunnforskning, men ogs! spesidt de sisle hene i forhold til anvcndt forskning og praktiske demonstrasjoner eucr opplzringstiltak. I dene kapitlet vii del hli bc-skrevct bva stimulusekvivalens er og hvordan dette har blitt studer!. Fenomener som har Bu merkelappen kognisjoner eller kognitive ferdigheter har tradisjonelt vzrt overlatt til kognitiv psykologi, men del blir blant anne! p;lpekt al forskningen omkring stimulusdcvi.val~n$ har :lpenbare r0 lg~ r for forsuels~ av slike f~nom~ner_ Med andre ord er man dermed i stand til :l studere disse fenomenene inn~n atferdsanalys~ _ Videre vii det bli gin en redegj0relse for hvordan sti mulusekvivalens blir forklart ut fra de Ire r:ldend~, men for skj ellig~ til naerming~n~ : SidmanJ teori (se f.~ks. Sidman, 1994), naming (~[e ks. Home & Lowe, 1996) og Relational Frame Theory (se [eks. S. C. Hayes, 1994). Det bur ogsa diskutert hvordan responde ring i hen hold til stimulusekvivalens kan bli p:lvirket av ulike faktorer euer variabler, og hvilke praktiske konsekvenser d~tte har. I tillegg vii det bli beskrevel hvordan man ved hjelp av dette begrepsapparatet kan beslcrive hvordan atf~rd oppst:lr (emerge) i nye situasjoner uten en direkle laeringshistorie. Forskningsfronten innen dette omr:ldet er alts! p:l den ene siden relatert til grunnforskningsspersmal $Om for eksempel hvilke variabler som virker inn p:l stimulusekvivalens. P:l den annen side sp0rsm:li av mer praktisk karakter som for eksempel hvilk~ ferdigheter er mulig 1 etablere med denne type pedagogikk og hvordan treningsprosedyrer b0r tilrenelegges. I tillegg vii det bli dr0ftet hvordan man ved hjelp av ekvivalensklasser og relational frames kan forst! utvikling av psykopatologi og da for eksempel hvordan man kan B

2 OM STIMUlUSEKVIVALENS 10 1 spredning av angst via mt'dlemmer av en ekvivalentklas.sc. Avslutningsvis vi.! del og~ bli gitt wilte prakliske eksempler pi hvordan slike matching- to-sample oppgaver kan brukes i opplaeringssammenheng. Starten pa en betydningsfull forskningstradisjon AUerede pi sytlitallet gjorde Sidman (1971) en studie hvor fokus vat pi ieseopplirring hos en ung mann mt'd psykisk utviklingshemning. Denne unge mannen var ikke i stand til a lese ordbilder med forst!el~. Derimol kunne han malche auditive ord til bil der, saml navngi hva $Om vac p! bildene. Opplaeringen $Om ble igangsatt i denne studien var ~~rl pa betinget diskriminasjon tiler matching-io-sample (St' diskusjon om begrepene senere) og han ble da trent i! malche auditive ord Iii ordbilder. Treningen ble euerfulgt av tester som ble gjennomfort under eks t inksjon~tinge l ser. Pi disse lestene var han i stand til i lese med forsdelse (matche ordbilder OS bilder) OS lese (navngi ordbilder hoyt). FOr50ket er interusant fordi del illustrerer for del forste den praktiske anvmdelsen av deue forskningsfeltet og for det andre viser det al en rekke Dye relasjoncr oppstir som ikke er direkte t.rent. OcUe er noe av essensen i stimulusekvivalens s1ik Sidman senere definerte dette (se avsniuet om egenskaper ved stimulusekvivalens). Paradoksalt ook kan en si at interessen for stimulusekvivalens startet ut med en prak. tisk problemstilling... hvordan ~re en ung man i lese med forstielscll, og deretter har denne forskningen i all hovedsak vzrt sentrert rundl grunnforskningsspersmil Dette kan vzre noe av grunnen til al delle forskningsfeltet har au en storre gjennomslagskraft inoen anvendt atferdsanalyse og pedagoglkk. Stimulusekvivalens som beskrivelser av kompleks atferd En av de mesi interessante og utfordrende bokene som er publisert de siste irene innenfor fagfeltet atferdsanalyse er hoken om rdasjonell rammeteori eller RFf (Relational Frame Theory) (S. C. Hayes, Barnes- Holmes, & Roche, 200lb). Forst og fremst fordi forfatterne tar for seg en rekke lemaer som har va:rt lite omtalt inne atferdsanalytisk litteratur. De skriver blant annet: Cognition is Dot a mental event, it is a beh.vioral ~nt, and there is no reuon thou a psychology of cognition cannot be a behavioral psydioiogy (5. C. Haya mfl, 2OO1b, ). Historisk sett har omr!der $Om studie av kognisjoner og da kompleks menneskelig atferd Yam overlatt til kognitiv psykologi, hvor det i bygge strukturelle moddler for tx-grepsdanoelse OS kalegorisering osv. har sli tt senlrail I sa mite har den grunnleggeode forklarings- og forst!elsesmodellen i tradisjoneue kognitive leorier vzrt at folk

3 102 KAPITTEl5 generaliserer fra objekter ved A se cuer likheter og utelukke forskjeher (Eysenck & Keane, 1995). Man forklafer den strukturelle organiscringen av organismers atferd ved a bruke begreper som m/7ld og kognitive prosesser (Barsalou, 1999). Pi den annen side pr0ver ikke atferdsanalyse a forklart kognisjon sam sadan, men redeg;0f for funksjonelle rejasjoner mellom observerbare hendelser i form av stimuli og response r. Nil er det verdi! nevne a l for eksempel Ovcrskeid (2008) har argumenlert for at kognitiv psykologi ikke har tatt hensyn til funksjonelle aspekter ved fors t!else atferd. Ekvivatensklasser kan v; re en male a beskrive fenomener pa $Om vanligvis har blitt referer! til nettopp slike kognitive prosesser som begrepsdannelse og kategorisering. Ekvivalensklasser er klasser av stimuli med minst tre medlemmer som er gjensidig utskiftbare og at relasjonene mellom dem er kjennetegnet ved egenskaper av refleksivitet, symmetri og transitivitet. Sidman (l994) har poengtert at stimulusekvivalens utgjorde et nytt begrepsmessig bid rag til atferdsanalyse. r denne forbindelsen benyttes ogsa begrepet stimulus-stimulus-relasjoner (se diskusjon om dette senere i kapitlet), og dessuten brukes ekvivalensklasser for a redegj0re for f0tstegangsforekomsten av atferdsenheter som er mer komplekse enn enkeltresponser dler enkelthandlinger. Det $Om gj0r stimulusekvivalens relevant og i.kke minst interessant. er at dette blant annet dreier seg om hvordan nye stimulusfunksjoner frarnkommer. Det vii si hvordan stimuli kan erverve nye funksjonelle relasjoner til atferd som er fremkommet uten di.rekte trening (i betydningen al del ikke har vrrt tilrettelagt for forsterkningsbetinge1- serlo Dette er relevant nar man vii forklare hvordan begreper og Iw.tegorier etableres og utvikles. Bruken av begrepet begrep er basert p ol at stimuli er ekvivajente. del vil si at stimuliene i en klasse er gjensidig utskiftbare. altsa at de er funksjonelt like i forhold til atferd. Dene innebzrer at del er generalisering innen stimulusklassene og diskriminasjon mellom klassene (Keller & Schoenfeld. 1950). Vi snakker for eksempel om begrepet ~ hund Jl, nar ulike stimuli innenfor en spesifikk stimulusklasse kan frembringe den verbal responsen chund... P1i tross av ulikheter i modalilet. forskjellige hunderaser, Iyder osv. vii alie disse stimuliene frembringe den samme responsen -.. hund.. (se figur 5. 1). Vi sier ofte al ord har mening. at de er symboler for noe eller refererer til noe. Vi reagerer p1i ord og symboler som om de er de tingene eller hen del sene som de refererer til - ordene eller symbolene har B n overf0rt funksjoner. N1ir personer fra satanistiske milj0er har brent ned kirker eller sau kors opp ned i bakken. har ordene euer handlingene blin ekvivalenle med - alts! B u tik verdi $Om eller er del samme sam - objektene euer det $Om ordene er betegnelser p1i. Kirken 0delegges - korsets vanlige utseende, og dermed funksjon, endres. Et annet eksempel p1i symbolsk handling er brenning av flagg, sam blant annet skjedde utallige steder i og utenfor USA etter Vietnamkrigen. De $Om tente pi flagget. oppf0rte seg som om flagget var ekvivalent med nasjonen selv (Sidman, 1994). Andre eksempler kan vrre at det slikkes n1iler i dukker i voodoo. dler at menigheten mottar sakramentet under nattverden. Etter terrorangrepene pa USA +

4 OM STIMULUSEKVIVAL(N$ 103 Den verbale responsen o:hund» Knurring VOII-VOII Hundelukter Figur S.1 Begrepet.hund,.. Ulike eksempter pi twordan stimuli innenfor en spesifikk slimulusklasse kan frembringe en verbal respons chund». P;\ tross av ulikheter i modalitet, forskjellige hunderaser, ryder 05V, vii aile dine stimuliene frembringe den samme responsen «hund». (Basert pi Donahoe ~ Palmer, 1994, presentert i Arntzen, 1999.) I J. september 2001 kunne man pi skytebaner cler B kj0pt blinker med bilde av Bin Laden. PA den malen var del $Om om man Skj01 Bin Laden mh en traff blink. Eller demonstrasjonene i Oslo i den senere tid hvor Israelske f1agg ble brent som om del var del samme som nasjonen selv. I Storbritannia feirer man hyert Ar 5. november. Guy Fawkes Night» med fyrve rkeri og brenner dukker som skal etterligne Guy Fawkes. Guy Fawkes sto i spissen for en konspirasjon ay katolikker $Om skulle sprenge parlamentet i London og man kjarte altsa A forhindre «Gunpowder Plot» i november i Alle eksemplene viser allsa at vi reagerer i forhold til stimuli som om de er det samme andre stimuli, dvs. som at det er en bi-direks;onalitel mellom stimuliene. Stimulusekvivalens som fenomen var omtalt innenfor behaviorisme, som er det vitenskapsteoretiske grunnlaget for atfcrdsanalyse, allerede pa 1920-lallet (Watson, 1930; Weiss, 1925). StimulusekYivalens hadde en viktig rolle i noen lreringspsykologiske teorier (se C.eks. Hull, 1939; Lawrence, 1963; Miller & Dollard, 1941 ). PA tallet ble stimulusekvivalens gjenoppdaget i atferclsanalysen (Verhave, 1990), og verbal mediering ble fremmet $Om forklaring pa hvordan ekvivalens fremkom (sc f.eks. Jenkins, 1963). Fra 1980-tallet og utover har stimulusekviyalens V<'ert et av de mest aklive og viktige omradcne innenfor atferdsanalyse, og Murray Sidman har han en $Cnlral rolle i dette (se hans forskningshistorie i Sidman. 1994). lnteresscn for forskningsfeltet ekspanderte etler at Sidman og hans medarbeidere publiserte sine eksperimenler lidlig pa 1980-tallet (sc: f. eks. Sidman & Tailby,

5 104 KAPITTEl5 1982) I, Som nevnt ridligere s! det viste seg at treningsprosedyrene $Om ble benyttet i disse eksperimentene skapte flefe relasjoner mellom stimuli enn de relasjonene mellom stimuli rom ble direkte trent. Dette knyttet stimulusekvivalens til s!ka1te generative prosesser; et omrade def den atferdsanalytiske tilmermingen frem til da ikke hadde hatt $rerjig stor gjennomslagskraft verken mht. metodikk og begrepsapparat. Dessuten ble det argumentert for at stimulusekvivalens var orert knyttet til kompleks menneskelig atferd, og da spesielt verbal atferd (se f.eks. Barnes. McCullagh, & Keenan, 1990; Devany, Hayes. & Nelson, 1986), men forholdet mellom verbal atferd og stimulusekvivajens er litt av typen h0na-og. egget debatt (Arntzen, Vaidya, & Halstadtro, 2008). AltsA om verbal atferd er en forutsetning for stimulusekviva1ens euer motsatt, euer kanskje om det er en til na ukjent variabel som er forutsetning for begge. I det senere har imidlertid enkelte forskere vaert kritiske til fenomenet stimulusekvivalens. Det er blant annet blitt hevdet at de praktiske f01gene av forskningen rundt stimulusekvivalens har vlrrt mindre enn forventet, samt at det i mange tilfeuer ikke er vanlig a se at det er matching-to-sample til stede, at stimulusekvivalens er proseclyreavhen gig, og al fenomenet kanskje ~tegne s bedre som funksjoneu ekvivalens (Tonneau, 2001). Pa den annen side er del en rekke forske re $Om argumenlerer for viktigheten av stimulusekvivalens som beskrivelse p! en del kompleks atferd. 2 Idette kapiliet brukes begrepet stimulusekviva1ens siden det har Vlrrt de! hyppigst brukte begrepet i Iitteratureno Det innehlj!rer imidlertid i.kke at man anser diskusjonen om begrepets innhold $Om avsluttet. Stimulusklasser og stimulusekvivalens Hvordan genereres nye relasjoner meuom stimuli? Hvordan kan en stimulus gi muligheler for en respons som ikke er direkte trent, og som ikke kan betegnes $Om stimulusgeneralisering? Dene er blant de eldste problemene innenfor psykologifaget (Hull, 1939; Watson, 1920). $om tidligere nevnt sa er stimulusklasser klasser av stimuli dec to euer flere stimuli kontrollerer samme responsklasse (Skinner, 1938). Det er vanlig at en stimulusklasse kontrollerer en sen av responser baser! pa fysisk eller funksjoneillil<het meuom stimuli som h0rer til denne klassen (Donahoe & Palmer, 1994 ). En del stimulusklasser kan betegnes som produkter av primaer stimulusgeneralisering, som er kjennetegnet ved at stimuli $Om har visse likhetstrekk, men ikke er helt like, kontrollerer samme respons. Et internetu0k i oktober 2009 pi Psyclnfo ga 90S trctf for anlal! artikicr SQm er skkvct om stimulusckvivalens, mens bare ekvivalens i bctydningen av!ikhel ved psyko!ogisk mening, ga et treff pi 49!9. Til sammenlikning ga et s0k pi rcgeblyn alferd 2!0 Iretf, mens NCR (non-kontingent for- 5terlming) ga 94 tretf. 2 Se for ekscmpel diskusjonen i EfOBA vw0rcnde ekvivalens i bind 2, nummer I i

6 OM STIMULUSEKVIVAlENS 105 Prima!r stimulusgeneralisering vii imidlertid ikke kunne bctegne hvordan klasser av stimuli fremkommer nar del ikke er en fysisk likhet mdlom stimuliene. Funksjonell ekvivalens og stimulusekvivalens kan wefe rued p1 a beskrive nettopp hvordan relasjo+ ner oppstlr def del ikke er noen fysisk Hkhel mellom stimuli. Det vil alw i uigangspunktet V3erc en arbitr.rr relasjon mellom slimuliene i de ujike klassene. Det er altsi ulike typer av stimulusklasser og nat ett setl av stimuli kontrollerer atferd, fungerer dette settet sam en klasse. Disse scuene sam er alskilt ved fysiske auributter, hat bjitt betegnet sam persepluelle klasser, relas;onelle klasser, relasjonelle rammer, ekvivalensklasser cller superordinate semantiske kategorier (Fields & Reeve, 2000). Funksjonelle stimulusklasser eller funksjonell ekvivajens innebaerer at stimuli som har samme atferdsmessige funksjon. kan bli medlemmer av en stimulusklasse selv om de ikke er fysisk like. Dersom to stimuli er medlem av en klasse, vii atferd som fore kommer i naervaer av den ene stimulusen, ogs~ forekomme i naervaer av den andre sti mulusen. Vaughan (1988) gjorde et fors0k med duer der hakking ble forsterke t i naer vaer av e1l seu med Iysbilder, men ikke i naervaer av elt annet seu med Iysbilder. Etter hvert ble stimuluskontroll etablert. det vii si at duene hakke! bare i nrervaer av bilder fra del ene.settet av lysbilder der hakking ledet til forsterkere, og ikke i naervaer av stimuli fra det andre settet. Etter hvert ble forsterkningskontingensene endret slik at hakking i naervaer av de bildene som tidligere ikke hadde ledet til forsterkning, Oil gjorde det, og molsatt for de andre bildene. Kontingensene ble byttet frem og tilbake flere ganger, og man fant at ved presentasjon av de f0rs te bildene i settet endret duene sin atferd overfor resten av bildene i settet. Dette betydde at stimuliene var delt i to kiasser, og stimuliene innenfor hver av klassene var funksjonelt ekvivalente. Videre bruker Catania (2007) et eksempel der et barn har laert li g~ eiler stoppe i naervaer av foreldrenes.g~» - eller "stopp,.-instruks f0r han eller hun skal krysse veien. $enere vii ungen i naervaer av.gmnn mann» g~, mens han eller hun vii stoppe i naervaer av. md mann». Dette betyr at. g~.. og. gnmn mann.. vii vaere ekvivalente, og "stopp,. og "r0d mann,. vii V3ere ekvivalente. Dersom de diskriminative funksjonene ved ~ gli>l ~stopp» overf0res til henholdsvis ~gr0nn mann,. og "r0d mann», vii barnet fremvise korrekt atferd uten noen videre trening p~ dette, og del er eksempel pa funksjonell ekvivajens. Alld vii "ga,. og.. gr0nn mann,. bety det samme for barnel, likeledes _stopp,. og _roo mann,.. I en del tilfeller der stimuli ( I) ikke har fysisk likhet, (2) ikke n0dvendigvis har identisk atferdsmessig betydning (f.eks. ordbilder, bilder, ord og objekter) og (3) del er helt spesielle kjennetegn ved disse klassene (refleksivitet. symmetri og transitivitet), brukes betegnelsen stimulusekvivajens. Generelt kan man si at stimulusekvivalens er synonymt med stimulussubstitusjon. som da vii innebaere at stimuliene innen klusen er gjensidig utskiftbare (Green & Saunders, 1998). og

7 106 KAPITTEL 5 Egenskaper ved stirnulusekvivalens Kjennetegnet ved atferdsanalytisk forskning er fokus pa det a unders0ke oglellcr cndre funks;onelle relasjoner mellom stimuli og atferd gjennom direkte eksponering for systematisk tilrettelagte betingelser. Det $Om er litt annerledes innt nfor forskningen pa ekvivalens. er at man har siuderl (1) hvordan relasjoner me110m stimuli som kootrollerer alferd, (2) hvordan stimulusfunksjoner endres og (3) hvordan relasjonene fremkommer uten at de er direkte trent (emerge) dvs. i betydningen at del ikkeer noen programmerte forsterkere til stede. De egenskapene sam definerer en ekvivalensrelasjon. er refieksiviret, symmerri og transjriviret. Dis$C begrepene er hentet fra malemalisk mengdeteori. Der$Om.. all star i relasjon (R) lil «b», kan det ulrykkes som arb, og dersom «b... sllr i rejasjon til «e», lean det ulrykkes $Om bre. Rclleksivilet vil kunne sluttes dersom ara, brb og ere. Symmelri innebzrer at relasjonene bra og erb fremkommer uten direkte trening. Transitivitet innebzrer at relasjonen arc frem.kommer uten at den er direkte trent (f.eks. Sidman & Tailby, 1982; Sidman, Willson-Morris, & Kirk, 1986). En ofte brukt mite 1 teste ekvivalens pi er 1 brule en «CA-test», $Om er en direkte test pi relasjonen era, dvs. en kombinert test for symmetri og transitivitet (Sidman, 1990). Det har ogs! blitt kall en forkortet ekvivalenstest (Sidman, 1994) eller en global ekvivalenstest (Sidman, 1986). Etminimum fori studere ekvivalens er to stimulusklasser mw Ire medlemmer i hver klasse. Det er imidlertid anbefalt at del brukes mimt Ire klasser for A stud ere ekvivalens, fordi del er mulig at det bllr elablert annen stimuluskontrou som kan ooelegge for noen av egenskapene ved stimulusekvivalens ved bruk av kun to klasser (se f.eks. Green & Saunders, 1998; Sidman, 1994). Sidman og hans medarbeidere (se feks. Sidman, 1994) har hele tiden vzrt opplatt av leseforstielse og hvordan leseferdigheler kunne elableres pi en mest mulig effektiv mite. $om tidligere nevot ser man pilesing som en ferdighet $Om er under konnoll av visuelle slimuli, ord eller skrift, og en kan klassifisere flere sllke relasjoner mellom leseresponse! og visueue stimuli. H0ytlesing er en silk kategori. I n:r:rvref av en tekstuell + stimulus, Jotball, vil barnet si «fotbalh. Dette kan forekomme moo cuer uten ~forstielse. En kan for cksempd lese ord pi et fremmed sprak Ulen 1 forsti hva del betyr. Hvis atferden skal omtales som.. forstielse., forutsettes del ogs! at el skrevel ord foranlediger valget av bildet av del relevante objektet. Helt konkret innebrerer dette at barnet rnl kunne velge bildet av fotballen i nrervzr av del skrevne ordet Jorball. Et lredje fo r hold $Om ogs1 er viktig, er at barnet mi kunne velge del skrevoe ordet Jotball nir «fotball" blir sagt, alls" det vi kaller auditiv reseptiv matching. Del er vanlig terminologi innen dette fo rskningsfeltet 1 betegne de ulike seltene med bokstaver; A, B, C, D osv. og de ulikc klassene med tall; 1,2,3,4 osv. Slik at medlemmene i den f0rste klassen bur AI, Bl, C 1, Dl osv., mens i den andre klassen blir medlemmene A2, B2, e2, 02 osv. Videre er det verdt 1 merke seg her at den f0 rsle bokstaven

8 OM STIMULUS KVIVALENS 107 B o Sier ordet kanin Kanin C Figur 5.2 Innenfor settet med A-stimuli er det presentasjon av auditive stimuli, innenfor settet med B Stimuli er det bilder som blit presentert, innenfor settet med ( -stimuli er det ulike ordbilder som blit presentert, og til slutt er det navngivingsresponser. De fyltt pilene indikerer hvilke relasjoner sam er trente, mens de stiplede indikerer hvilke sam fremkom mer uten direkte trening. Innenfor hvert av settene er det scm regel tre ulike stimuli. sier hva $Om er utvalgsstimulus og den andre bokstaven sier hva som er sammenligningsstimulus. slik at nar det star AS sa betyr det at A er utvalgsstimulus og B er sammenligningsstimulus. P! sammen m!ten dersom det stir CB sa beryr det at C er utvalgsstimulus og B er sammenligningsstimulus (se avsnitt senere om ulike treningsstrukturer). Figur 5.2 viser bokstavene A, B og C som samlebetegnelser p! stimuli som blir presentert. Det vil \'rere minst to stimuli innenfor hvert seu, noe som betyr at barnet m! diskriminere mellom minsl to stimuli innenfor hvert seu. For eksempel Al ockanin» versusa2 ochund», BI (bilde av kanin) versus B2 (bilde av hund). P! figuren er bare den ene stimulusen i sene! vist, men del er minst to forskje1jige stimuli innenfor hvert av seuene. Trening p!! velge bilder i nzrvrer av auditive stimuli (AB) og deretter ordbildet i nzrvzr av auditive (AC) stimuli, f0rte til at relasjonene mellom ordbildene og bilder av objektene (BC og CB) fremkom uten videre (emerged). Dene er eksempler po\ respondering i henhold til stimulusekvivalens, barnet responderer rom om bilder og skrevne ord har blin ekvivalente med hverandre gjennom denne treningen. I tillegg vil deltakeren i dette eksempelet lrere! si navnet p! de ulike stimuliene. Antal! relasjoner Mange studier har vis! hvordan antall relasjoner som framkommer som et resultat av trening ekspanderer. For eksempel i en studie som har spesielt vis! dette er studien av Sidman, Kirk og Willson-Morris (1985) hvor trening av IS relasjoner (AB,AC, EC, DE og OF) f0rte til at 60 ulrente relasjoner frem kom. Forholdet mellom de trente og de

9 108 KAPITT[l ~ ~ 150 'ii -'00 < , I I 5 7 Medlemmer I 8,,. Emergente relasjoner Trente relujoner Figur 5.3 Figuren viser hvordan antall emergente relasjoner 0ker i forhold tit de relasjonene som Rlln er direkte trent, $Om en funksjon av 0kende antall medlemmer. relasjonene som fremkommer uten direkte trening, kan utrykkes matemalisk: De trente relasjonene er unrykt sam C(M - 1), og de som fremkommer kan utrykkes som C{M _1)2, hvor C er antah ldasser og M er antah medlemmer (Arntzen, 1999). Deuc innebzrer at dersom du trener 3 k1asser med 4 mediemmer, vil antall Irente rejasjoner vrere 3(4-1) ::= 9, og antall relasjoner $Om fremkommer, 3(4 - })2 =' 27. Denom man holder anlal! klasser konstant Ilk 3 og 0ker antall medlemmer i idassene, vil forholdel mellom de Irente relasjonene og de som fremkommer, v;ere slik del er illuslrerl pa figur 5.3. Med andre ord, mange flere rdasjoner enn de som er direkte Irenl, fremkommer ved slike prosedyrer. Deue oor apenbart ha stor praktisk betydning for tilrettelegging av opplzringssituasjoner. t Treningsprosedyrer Hvorvidt egenskapene som kjennetegner ekvivalensrelasjoner (refleksivilel, symmelri og transitivitet), oppstar (emerge) eller ikke, har tradisjonelt blitt forsket pa i et matching-to-sample-format (Sidman, 1994). I den $enere tid har det ogsa Yrert &lort fo rs0k med respondent betinging for a fremme ekvivalensklasser (se f.eks. Leader, Barnes, & Smeets, 1996). Matching-prosedyrcr lean inneholde flere variasjoner med hensyn tillikhet mellom stimuliene i prosedyren. Nlr man snakker om identisk malching, er del en n0yaktig Iilillet mellom de stimuliene som matches (se figu r SA), for eksempel nar fors0kspersonen velger trekant (blant sammenlikningsstimulene) og ikke sirkel eller firkant i nzrvrer av trekant (utvalgsstimulus). I arbitrzr cller symbolsk matching (se figur 5.5) er det ikke er noeo fysisk likhet mellom stimuliene. For eksempel oar fo rs0kspersonen

10 , OM STIMUlUSEKVIVAL NS 109 TId mellom IweT presentasjon 6 Utvalgsstimulu$ Velger denne 0! denne ~etger D Velger denne 6 Velger denne Samrnerllignings stimuli Ingen forsterkende hendelj.e Tilgang pi foruerkende hendelse Figur 5,4 Her vii valg av trekant og ikke sirkel eller firkant i ncervaer av trekant (utvalgs stimulus) forsterkes. Yelger psi (blaot sammenlikningsstimulienel og ikke zeta eller theta i n<ervrer av delta (utvalgsstimulus). Det er denne formen for matching som er aktuell for de klassene som er involver! i stimulusekvivalens. Marching-to-sllmple-!ormat. Enkel diskriminasjon vii si at en respons forsterkes i mrrvaer av en stimulus, men ikke i nrervaer 3V en annen eller flere and~ stimuli. I laboratoriet kan man for eksempel studere duers hakking pa ulike fargede taster. Dersom prosedyren er slik at hakking pa gronn tast leder til forsterkere. mens hakking pa en gul tast ik.ke leder til programmerte forsterkere. vil man etter hvert se et karakteristisk responsm0nster. Naturlig nok vil dua fra begynnejsen av hakke like hyppig pol begge tastene. Gjennom differensidl forsterkning vii euer hvert dua hakke sa a si kun pa den gr0nne tasten (sd). mens den ikke vii hakke pa den gule tasten (S... ). Slik enkd diskriminasjon er selvsagt en prosess som ikke bare kan observeres i laboratoriet. En bilf0rer stopper bilen foran root Iys. og kj0rer nolr det gr0nne Iyset er lilstede. Dersom denne enkle diskriminasjonen kommer under kontrou av en annen stimulus, brukes begrepet betinger diskriminasjon. og denne stimulus kan beregnes som SK (betinget elier kondisjonal stimulus). En tredje tast (utvalgsstirnulus) med en horisontal euer

11 110 KAPITTEL 5 rod mellom hver prescntiujon Utvalgutiml.llus Velger denne e Samme!'llignings stimuli Velger denne Verger denne Velger denne Ti lgang pi forsterkende hendelse Ingen tilgang p' forsterkende hendelse Figur 5.5 Her vii valg av If og ikke ~ eller 9 i noen2!r av (} (utvalgsstimulus) forsterkes. vertikal strek kan plasseres over de tastene (sammenlikningsstimuli) sam enten lyser gront elltr gult. NAr utvalgsstimulusen er den horisontale streken, blir forste rkere presenter! dersom dua hiller pa den sammenlikningsstimulusen som er gronn og ikke pa den $Om lyser gult, NAr utvalgsslimulusen er den vertikale streken, vii hakking pa den sammenlikningsstimulusen $Om lyser gult, etterfolges av programmerte forslerkere, og ingen ikke forsterkere presenteres dersom det er hakking pa den sammenlikningsstimulusen som lyser gr0nt. Et eksempel fra utenfor laboratoriet kan vatre opplatring av leseferdigheter (a identifisere det skrevne ordet ut fra hva som blir lest opp). Det kan skje pa f01gende milte: lzreren leser 0PP et ord (utvalgsstimulus), og eievene skal finne ordet i&jen pa hvert sin bingobrett (sammenlikningsstimuli). Dersom eievene har det ordet som leses opp, pisitt brett, skal de deicke det til. N1r de har dekket til aile ordene pi en relcke diagonalt. vertikalt eher horisontalt, skal de rope.. Bingo», og de har vunnet spillet. I eksemplet med hakking hos duene vi] det v~re suksmiv diskrimina5jon mellorn Jinjene, vertikal og horisontal ettersom disse linjene aldri blir presentert samtidig. Det vi] vatre simultan diskriminasjoll mel/om fargene (grent og gult) ettersom de er tilstede samtidig. Ileseprogrammet vii de ordene som leses 0PP, bli suksessivt diskrimi nert. mens det mellom ordene pa bingobrettene vii Vatre simultan diskriminasjon.

12 OM STIMUlUSEKVIVALE.NS 111 Den vanligste mateo A studere stimulusekvivalens pi! er ved bruk av prosedyrer fo r elablering av betinget diskriminasjon. Belinget diskriminasjon involverer fire termskonlingenser, clef en tretermskontingens (S : R-SR) kommer under kontroll av en annen stimulus (SK). en kondisjonal stimulus. En fimermskontingens vii da kunne illuslreres som SK: [S : R-SR ]3 (Catania, 2007; Sidman,1986),hvor SKviI vrereauclitive stimuli (ordene som leses), ogordene pi! brettet vii va:re SD for a Jegge rett oed pa plass. Belinget diskriminasjon og matching-to-sample-prosedyrer kan vae:re identiske, men utfallet av prosedyrene kan vrere forskjellig i den fo rstand at den f0rste vii kunne produsere bare betingtt diskriminasjon, det vii si ikkt tkte matching-to-sample (Sidman, 1994). I tnkeltt sammenhenger har matching-to-sample etter hvert blitt betegnelsen bade pa prosedyre og resultat. Respol1dent beril1gil1g. Barnes-Holmes og hans medarbeider har gjon en del studier med en respondent betinging for a teste ekviva1ens (se f.eks. Leader & Barnes-Holmes, 200 I; Leader mfl., 1996). I disse studiene ble det brukt en prosedyre der to og to stimuli ble presentert for fors0kspersonene. Den f0rste stimulusen (f.eks. AI) i ett par ble presentert pa skjermen i ett sekund, og ener et intervall (innen-paret-intervall) pa 0,5 sekunder ble den andre stimulusen (f.eks. BI) i paret presentert i en sekund. Derelter var det et interval! (mellom-par-intervall) pa tre sekunder f0r de nestt stimulusparene ble presentert pa samme maten. Del var ikke krav om at fors0kspersonene skulle vise noen annen respons enn A se pa skjermen. Ener at aue stimuiusparene var presen ten, ble forsokspersonene testet for om de responderte i henhold til ekvivalens. I flere av disse eksperimentene har denne prosedyren vist seg A vrere vel sa effektiv som de treningsprosedyrene som er basert pa hetinget diskriminasjon. En ersom disse nevnte SIUdiene er gjort kun med tre tremedlemsklasser, vet man ikke om denne typen respondent treningsprosedyrer er mer effektiv i a etablere ekviva1ensklasser dersom antall medjemmer ogleller antall klasser 0ker. Imidlertid viste studien av Leader og Barnes Holmes (2001 ) med denne respondente treningsprosedyren seg ogsa A vrere effektiv i en praktisk-ped.agogisk siluasjon, der blant annet matematikkferdigheter ble etablert. Det ble etabler! ekvivalensrelasjoner mellom broker, desimaler og piktogramrepresentasjoner av disse numeriske egenskapene som 1/4,2/4, 0,25 og 0,50. Barnes-Holmes og medarbeidere har senere kalt denne prose-dyren lrap (The Implicit Relational Assessment Procedure) (se f.eks. Barnes-Holmes mfl., 2006; Barnes-Holmes, Hayden, Barnes-Holmes, Hayden, & Stewart, in press). lrap 4 skal da were et mal pa implisilt kognisjon og de mener blant annet at dette er mate A registrere nett- 3 Oet er Ingen kon~u$ for nolasjonen her, men jeg tror delle vii kunne vzre en rimdig mite 1 slaive det pi. 4 I Slatten s;\ bite de det IREP, men hele tradisjonen her cr sterkt opptall av ieynefallende og velk1ingende akronymer og d0pte den om si lk at del skulle vaere «J rap. sam da er «jeg maller fort_ - dettc er cs.sensen I hva IRAP metoden bcr forsekspcn ontne om 1 gj0u.

13 112 I(APITTEl5 verk og forhold som ikke personene selv er k1ar over cllef har tilgang til. Denne teoretiske tilnaermingen her bygger pi RfT $Om vi kommer tilbake til senere. Nih det gjejder prosedyrer basert pi respondent betinging sl har det vzrt utarbeidet Iiknende prosedyter av Dickins (2005) og Fields, Reeve, Varelas. Rosen og Belanich (1997), som henholdsvis har kalt disse prosedyrene for samme/forskjellig- cuer alternativ ~sponspro sedyrer og en ja/nei prosedyre. I forhold til rapporter om effektene av di~ prosedy~ne sl er del store forskjeller mht. respondering i henhold til ekvivalens. Det er mye sam rna avklares forskningsmessig her, men et avgj0rende sp0fsmai er her hva som har blin gin av instrukser (se ogs! senefe i dette kapitlet om effekten av instrukser). Ulike teoretiske forklaringer pa fenomenet stimulusekvivalens For a fo rklare stimulusdcvivalens har det vrert tre fotskjellige tilna:rminger r!dende i faglineraluren; Sidmans reori (se f.eks. Sidman, 1994 ), naming (se f.eks. Horne & Lowe, 1996) og Relational Frame Theory (se f.eks. S. C. Hayes, 1994). Disse leoretiske forklaringene pi stimulusekvivalens er enn" ikke fullstendige og man er langt i fra enige. Fokus i denne forskningen har blin beskrevet $Om en parallell til en gammel historie der fiere blinde menn skulle studere en e1efant. Hvilke delet av elefanten hver av mennene studerte - halen, kroppen, snabelen osv. - influerte selvsagt p" de beskri velsene de korn med etterp" (Hineline, 1997). Det kan vzre slik at man innenfor omradet stimuluselcvivalens har studert forskjellige aspekter ved et omfattende og sammensatt problemomn\de. En hovedforskjell mellom Sidman (I994) og de andre forklaringsm1tene er at Sidman betrakter etablering av ekvivalensrelasjoner $Om en grunnleggende atferdsprosess, mens bade (S. c. Hayes, 1991, 1994) og Horne og Lowe (I996) beskriver hva slags la:ringshistorier som kan forklare hvordan stimulusekvivalens oppstar. + Sidman-ekvivalens For a forklare hvordan stimulusekvivalens fremkom, har mye av forskningen tidligere fokusert pa I identifisere navngiving (naming) av stimujiene. F0rst og fremst var del snakk om vokal navngiving, der det samme navnel blir gin til bver enkelt stimulus innenfor klassen, eller s!kalt homogen navngiving (se f.eks. Sidman mfl., 1986). Navnsettingstestene ble stort seu gjort gjennom intervjuer etter eksperimentene, og de fant at navngiving var un0yaktig, og at det var inkonsistens i eventuell bruk av navnene. Uttrykket Good-byt mediation ble brukt som en konk.!usjon pi den rollen navngivingen spilte i forskningen innenfor omrndet stimulusekvivalens (Sidman, 1994). Videre har andre forskere argumentert med at ingen veldefinert modell for mediering kan forklare og inkludere de ekvivalensdataene $Om eksisterer (Green & Saunders, 1998; S. C. Hayes, 1991).

14 OM STIMULUSEKvtVAlENS "3 Sidman bar pi bakgrunn av dis.se dalaene om navn.setting Rete S(~er argumentert for at stimulu.sekvivalens er en atferdsmessig grunnleggende p ro~ - en fundamental stimulusfunksjon. Denne relasjonen vii ikke kunne analy.seres i mer grunnleggende prosesscr, og er derior en ikke-analyserbar primiliv funksjon $Om er el direkte resultat av forste rkning. Tescn er at mennesker er lagel sann. og at elcvivalensrelasjoner p1 samme mlle $Om fo rsterkning, diskriminasjon og andre slimulusfunksjoner er et pro dukt av evolusjonen. Denom ekvivalens betraktes som en primitiv stirnulusfunksjon, er del s1ik al era tidlig bamdom er stimuli i tn slot kla$$(', og katcgoriseringen av de ulikt: 5timuluskJ~ne skjer ved en gradvis nedbryting OS oppdcling av denne slou klassen ved hjelp av verbale regler (Sidman, 1994). Sidman pres.iser~r fl~re s!eder a! d~! iklce er noe mystisk ved at elevivalensrelasjoner 0PPsl.5r: An equivalence relation. therefore, has no existence as I thing; it is noi lcluaily mjlb/ishtd,formui, or,,"ttd. It does not enst, alhcr in thtory or in tnlity. lt is ddincd by the C'l'Mrgrnu of oew - :md pralictable - analytk uniu of behavior from pl'c'viously demon Sir. led units (Sidm:m 1994, s ). Tomanari. Sidman, Rubio og Dube (2006) har ogsl gjort et (orsok b\"or de gradvis endr~r kravel til reaksjonstiden. dvs. (orsokspe:rsonene blir tr~nt til A trykke raskere og raskere. De argum~n l~ur blant annel med at reaksjoostiden er sa liten pa slullen a! del ikke vii v~ re vanskelig! teoke seg at det (oregir noen form for navngiving eller Ukn~ndc prose.s.ser. Delle med hva $Om er tid oak cr el vanskelig sporsmaj 0& pa nirt avldarl. D~I cr ogsa gjort studier sam viser del mol$alle, dvs. i en studie av Haith og Mntun (2000) nir det ble san en 0VU grense for reaksjonstid under testene var del ingen av fors0kspersonene i eksperimente! sam responderte i henhold Iii stimulusekvivaiens. Sidman (1986) introduserte en utvidelse IV Irelcrmskontingenser til fire- og til og med femtermskonringenser. Den gang argumenlerle Sidman med at i hvert fall firetermskontingenser var n0dv~ndig fo r at ekvivalens skulle oppst!. $tonere har han argumenlerl fo r at selv!re- og totermskontingenser skullc Vlrre lilstreklcelig ved at bade stimuli (diskriminative, betinged~ eller forsterkende) 08 responser kin bli mcdlemmer av en ekvivalensldasse sam et resultal Ivai de er en del IV forslerkningsbetingelsene (se nzrmere diskusjon am dene i Sidman, 1994,2(00). $om tidligere nevnt sa har Sidman argumentert (or al stimuluselevivalens represe:nlerer en grunnleggende prosess (Sidman, 1990, 1994) pa 11k linje med (orsterkning, diskriminasjon, g~nerali.sering etc., star i sterk kontrast til argumenlene fn RFT (sc f.eb. S. C. Hayes, 1991; S. C. Hayes mft, 2001 ) og navngivingshypolesen ( Horn~ & Lowe, 1996). Bide RFT og navngivingsbypolese:n argumenleur for en atferdsmessig historie fo r hvordan stimulusekvivalens oppst!r. Hovedprobl~mel med antakelsen am at elevivalens ~t ~n grunnleggende proses.s, slik Sidman forfektet, er at del finne$ en teklce stu-

15 114 KAPITTEL 5 dier som viser at fofs0kspersoner illi har respondert i henhold til ekvivalens pi tes tene. Med andre oed dersom stimuiusekvivalens er en grunn1eggende prosess, sa kan en stille sp0rsmllet om hvorfor i mange tilfeller fors0kspersonene ikke responderer i henhold til ekvivalens. McIlvane og Dube (1992) relanserte begrepet stirnulustopografi kontroll (opprinnelig (fa Ray, 1969), $Om refererer til fysiske egenskaper, struktur og kontrollerencle egenskaper ved diskriminative stimuli. Mcllvane og Dube (1992) soak ket om kontroll i {oehold til stirnulustopografi og at sammenhengen mellom de programmerte kontingensene og de faktisk kontingensene for hvee enkelt maipersons at(erd kunne forklare atferdsvariabilitet, $Om da kan medf0re at fofs0ksper$onene ikke respondere i hen hold til ekvivalens pi testene. Denne atferdsvariabiliteten vii da avhenge om det er mangel pa sammenheng elier samsvar pa den ene siden den stimuluskontrolltopografien som eksperimentator har hatt til hensikt a produsere, og pa den annen side den stimuluskontrolltopografien sam faktisk blir produsert av giue kontingenser. Videre antar man da at atferclsvariabilitet lean reduseres vecl i gj0re noe med denne nevnte sammenhengen euer samsvaret. McIlvane, Serna, Dube og Stromer (2000) argumenterer for eksempel med at de i sitt laboratorium har hundre prosent utkomme med unger sam er fire til seks ir gamle, og med fors0kspersoner med mental alder over seks ir s! har de en et positivt utkomme pi nini prosent. Dette star i sterk kontrast til hva $Om er oppnadd i andre laboratorier. Et annet forhold som er vanskelig lar seg forene med Sidmans «big bag,. teori (Sidman, 1997,2000) er funn som viser at fors0kspersoner kan for eksempel respondere korrekt pi ekvivalens testene, men ikke syrnmetritestene. «Big bag,. henspeiler pa at alle parene som utgj0r en ekvivalensrelasjon skal vaere til stede. Vi har ogs! gjort et eksperiment i virt laboratorium hvor vi har mikset all typer av testtrials sammen med baselinetrials (uten programmerte forsterkere) i testblokkene. Dataene viser at en stor andel av fors0kspersonene som ikke responderer i henhold til symmetri ogleller ekvivalens har baselinetrials korrekt under testene (Eilifsen & Arntzen, in press). Dette er data sam ikke vii vrere direkte forenjig med Sidmans sin teori. t Navngivingshypotesen $om nevnt tidligere s! har Sidman sin forskning i forhold til navngiving fokusert pa homogen navngiving. En annen mate navngivingen kan forekomme pi enn homogen navngiving, er gjennom heterogen eller intraverbal navngiving, der forskjellige navn blir gitt til utvalgsstimulus og sammenlikningsstimulus. Slik repeterende navngiving, enten den er apen euer skjult, lean S0rge for at de ulike stimuliene i den betingede diskriminasjonsappgaven blir del av en Iengre atferdskjede. Respondering i henhold til symmetri kan basere seg pa toveis kjeder der fors0ksper$onen for eksempel sier «svane,. i nrerva!r av den greske bokstaven som er utvalgsstimulus, og «Iyktestolpe» i nrervaer av

16 OM STiMULUSEKVIVAlEN$ " 5 den greske bokstaven presenter! $Om en av flere sammenlikningsstimuli. En repetereode kjede kan v rc «svane, lykteslolpe. svane, lyktestolpe, svane, lyktestolpe» OSV. Den repeterende navngivingen av utvalgsstirnulus og sammenlikningsstimulus kan na en slik formidlingsfunksjon (Arntzen & Holth, 1995). Muligheten for slik heterogen cuer intraverbal navngiving, at hver stimulus far sitt eget navn cller sin egen betegnelse, og hvor del ene navnet foranlediger navnel pi! en av de andre stimuliene i en klasse, som en alternativ forklaring, ble presenter! for noen h siden (Horne & Lowe, 1996). I denne modellen er den grunnleggende atferdsenhelen ved verbal atferd navngiving, som blir seu p3 sam en lrert atferdsenhet. Del belyr at alle andre, mer komptekse, atferdsformer av verbal alferd bygger pa navngiving. Navnrelasjonen bestir av Iytteratferd, som er besleml av snakking fra andre, ekkoisk atferd som involverer del A produsere og h0re sine egne ytringer, del at en snakker selv er Iyner, og navngiving av objekler og hendelser. Nih barnet har lrer! en Iytterrespons, der en spesifikk auditiv stimulus blir relatert til et spesielt objekt, vii barnet gjenta del samme i nrervrer av objektet. Det vii si at barnet orienterer seg mol objektel samtidig som del frembringer de verbale responsene. Dene forutsetter at betingelsene ligger til relte for at den tilh0rende tactte/asjonen kan fremkomme, og pa den maten gj0re hele navngivingssirkelen komplett. Di.sse betingelsene ma omfaue at barnets navngiving har bestemte konsekvenser; kalt generaliserte betingede forsterkere. Ettersom tacting er kjennetegnel ved en enveis relasjon, vil ikke denne kunne gi opphavel til stimulusekvivalens og andre toveis relasjoner. Navngiving er alw en h0yere ordens loveis relasjon som... (a) combines conventional speaker and listener functions so that the presence of either one presupposes the other, (b) does not require reinforcement of both speaker and listener behavior for each new name to Ix established, and (c) relates to classes of objects and events (Horne & Lowe 1996, s. 207). Navngiving vii dermed vrere en sirkulzr relasjon mellom k1asser av objekter og hendel ser og de verbale responser disse foranlediger. Nilr et barn ser en dukke og noen sier.. dukke.., vil produksjonen av Iyden dukke f0re tillytting, som igjen f0rer til al barnel orienter seg mot eller ser en spesieu dukke eller k1assen av dukker generelt. Lytterrelasjoner er en viktig del av navngivingsrelasjonen, og slike lytterrelasjoner etableres tidlig og lenge f0r barn lrerer A snakke. En kan tenke seg at om barnet h0rer.. Hvor er dukken?.., vii det orientere seg mot dukken. Slik Iytteratferd vii tidligere vaere etablert gjennom lek med omsorgspersoner, der barnet blir &jorl oppmerksom pi dukken og senere i.. gi og-ta-leker... Her vii det vaere situasjoner der omsorgspersonen plasserer dukken akkurat utenfor barnets rekkevidde og Sp0r. hvor er dukken?... Dersom barnet strekker seg mot dukken, blir det presentert sosiale stimuli, og disse Iytterrelasjonene blir styrketo Dersom barnet ikke responderer. korrekt», vii omsorgspersonen peke pa eller pi

17 116 KAPITTEl5 ann~n mate hjelpe &em korrekt lytteratferd. Dene vii bli gjort i en rekke situasjoner og aven rekke omsorgsgivere. Det vii ogsa vae:re stik at nar barnet h0rer en vokal respons, fo r eksempel «dukke», og ytrer u-liknende iyder, vii det bli etterfulgt av omsorgsgiverens nikk og «fiink jen t e~, $Om tgjen vii f0re til at barnet ytrer u-liknende lyder (mer og mer tik.. dulli... ) (Horne & Lowe, 20(0). Navngivingshypotesen som forklaring pa stimulusekvivalens gir grunnlag for floen prediksjoner (Horne & Lowe, 1996): Dyr ville komme til! feile pa ekvivalenstester, ettersom de mangler ferdigheter $Om navngiving. Dersom et eksperiment skulle vise at dyr responderte i henhold til slimulusekvivajens. ville del ga imoi navngivingshypotesen. Det cr en viss uenighet om hvorvidt stimulusekvivalens er vist hos dyr eller ikke, noen mener at det ikke er det (se f.eks. Horne & Lowe, 1996), mens andre mener det har blitl vist hos enkelte dyrearter (se f.eks. Fields, 1996). 2 Mennesker $Om mangler forutsetninger for navnsening, vii heller ikke respondere i henhold til stimulusekvivalens pa lestene. En test $Om vii kunne si noe om dette, er en test som unders0ker om unger $Om ikke allerede hadde navngivingsresponser, ville respondere i henhold til ekvivajens. Hva med studier av ekvivalens hos mennesker $Om ikke har et ekkoisk repertoar? Resultater som ikke er helt i trad med prediksjonene til navngivingshypotesen, er fra en studie av Eikeseth og Jahr (200 I) der man fant symmetri hos en jente med autisme som ikke hadde maibar Iytteratferd (instruksdiskriminasjon), ekkoisk atferd eller tacting. Resultatene kan tyde pi at symmetri kan forekomme i fravoer av navngiving. Nar man dessuten tar i belraktning at symmetri er funnel hos bam ned til 17 maneders alder (Lipkins, Hayes, & Hayes, 1993), indikerer dette at deriverte relasjoner, avledede relasjoner (stimulusrelasjoner $Om fremkommer uten A vrere direkte trent), ikke er avhengig av avan serte verbale fe rdigheter. 3 Dersom forseksper$onene laerer spesielje navn pi stimuli $Om brukes i malchi"g-losample, lean del vaere en viktig faktor for resultatet pa ekvivalenstestene. For eksempel har to studier (Dugdale & Lowe, 1990; Eikeseth & Smith, 1992) vist at nar (or S0kspersoner $Om ikke responderer i henhold til stimulusekvivalens, flr oppgitt navn pa stimuliene i hver av de eksperimentatordefinerte klassene, responderer alle i henhold til ekvivalens. En annen studie viste at dersom fots0kspersonene fikk instruk5er, responderte de i henhold til stimulusekvivalens pltestene (K. J. Saunders, Saunders, Williams, & Spradlin, 1993). Resultatene viste ogsl at fofs0ksper$onene i de gruppene $Om ikke ill instrukser, hadde mer (eil i 10pet av treningen. Videre viste resultatene at nar disse ogsa fikk instruk.ser, responderte de i henhold til stimulusekvivalens pa testene. I (orhold til disse dataene vil det vaere vansk.elig a forklare stimulusekvivalens pa bakgrunn av felles navn, ettersom focs0kspersonene

18 OM $TlMULU$EKVIVALENS 117 gir samme navn til aue stimuliene ionenfor en klasse og det der(or ikke blir noen loveis interaks;on. Videre viser resultatene (ra studien til Dickins, Bentall og Smith (1993) at intraverbal navnsetting kan virke bade fremmende og hemmende nar del gjclder respondering i hen hold til stimulusekvivalens. En studie av Mandell og Sheen (1994) visle at fors0kspersoner som ble eksponert for stimuli sam det vat mulig a unale navnet pa, responderte Taskere i henhold til ekvivalens og med {rene feil enn fors0kspersoner som ble eksponert for stimuli som ikke vat lette 11 navngi. Videre er det ogsa g,ioti en del nye studier som viser viktigheten av naming i forhold kategorisering (Horne, Hughes. & Lowe, 2006; Home, Lowe, & Harris. 2()()7; Lowe, Horne, & Hughes, 2005). Et av ankepunktene mot naming som forklaring er at man innen atferdsanalyse ikke forklarer 1rsakene til alferd ved ~ henvi.sc til annen atferd, men i milj0messige betingelser; An experimental analysis of behavior generally seeks causes of behavior in the ~ nviron ment, not in other behavior (Shimoff, 1984, s. I). Det vii derfor, som enkelte har hevdet, si at opprinnelsen av ekvivalensklasser ikke ligger i navnrdasjoner, og heller ikke at opprinnelsen av Ilavnreiasjoner ikke ligger i ekvivalensrelasjoner, men at opprinnelsen til dem begge tinnes i milj0-atferd-relasjoner og da for eksempel i forsterkningsbetingel.scne wm gir opphavet til den stimuluskontrollen som er involvert (Stromer, 1996). En variant som er i trad med en navngivingsforklaring er kombinert eller samtidig stimuluskontroll ("'joint control_)5 hvor poenget er at kombinasjonen av to diskriminative stimuli kan frambringe en feues responsklasse (Lowenkron, 1991, 1998). Det vii si at en verbal operanl $Om er under kontroll av en stimulus kommer i tillegg under konlroll av en annen stimulus. I forhold til matching-io-sample og betinget diskriminasjon sa vil det Virre at utvalgsstimulus igangsetter en respons og den blir gjentan. Denne responsen vii da ogsa komme under kontroll av en sammenligningsstimulus. En slik type res pons blir sen pa som en medieringsrespons som forst er en ekoikk av sample stimulus og vii deretter ga over til a bli en seiv-ekkoik. samtidig ogsa en tact av sammenligningsstimulusen. Seleksjonsresponsen vil da vaere en autoklitik, alts~ en tact som spesitiserer hva $Om er konlrollfo rholdet for annen verbal alferd. Det kritis~ sp0rsmalet er da om kombinert kontrotl ogsa kan were aktuelt i {orholdt symbolsk matching, $Om er gjeldene for stimulusekvivalens, fordi den forste responsen da ikke kan vrere en ekkoik. Dette har vrert diskutert og forskning viser at den forste responsen kan vrere en tact som da gar over tilii bli en selv-d<koik (Lowenkron, 2006). Jeg vii anla at del vii komme en del forskning framover $Om vil vise viktigheten av dene med 5 leg vi! argum~nter e for II «joint stimulu$ control. er en bedre be t~gnel se og da samtidigstirnulu$kontrod pi norsk..

19 118 KAPITTEL 5 kombincrt eller sammensart kontroll i fo rstlelsen av hvordan respondering i henhold til ekvivalens skjer. Relational Frame Theory (RFT) I motsetning til Mdt Sidman (1994 ) og Home og Lowe (1996) sine teorier, som f0r$t og &emst fokuserer p~ hvordan stimulusklasser dannes, er mer generelt deriverte sri mulusrelasjoner $Cntralt i Relational Frame Theory (RFT). Med deriverte stimulusrelasjoner menes stimulusrelasjoner sam fremkommer uten a vrere direkte trent, og da en relli andre rejasjoner enn de $Om karakteriseres som ekvivaiens. Videre framsettes RFT sam et moderne atferdsanalytisk bidrag til forstlelse av sprak og kognisjon. Blant annet hevdes det at Skinner (1957) sin definisjon av verbal atferd er ikke-funksjonell, og al den er altfor vid. Dessuten at den ikke omhandjer sakalte deriverte stimulusrelasjoner. ForegangspefSOnene innen RFT forfekter at de derimot benytter en terminologi som er anvendelig i forhold til alle deriverte stimulusrelasjoner, ikke bare i forhold til stimulusekvivalens (5. C. Hayes, Blackledge, & Barnes- Holmes, 2001 ). Det sam betegnes som arbitrarily applicable relasjonell respondering (relational framing), etableres ved at det trenes et tilstrekkelig antall eksemplarer (multiple exemplar training) (se f.oo. S. C. Hayes, 1991, 1994). En grunnleggende antakelse innenfor R.fT er at det A re1atere stimuli til andre stimuli er lrert atferd. Relasjonell respondering er en type generalisert operant som kommtr $Om et resultat av eksponering i forhold til multiple eksemplarer. Dette innebrerer stimulussituasjoner $Om likner hverandre uten A vzre helt like, og der konsekvensene av respondering i nrervrer av disse stimulussituasjonene er avhengig av nrervrer av andre stimuli. Denne relasjoneue responderingen euer respondering i henhold til relasjoneue rammer involverer tre forhold: mutual entailment, combinatorial entailment og transformation of functions. De to f0rste er bade psykologisk og logisk relevante aspekter, mens den siste er et psykologisk relevant aspekt. Mutual entailment (at stimuli er gjensidig tilknyttet euer forbundet) innebrerer at der$om X er relatert til Y i en gin kontekst, vil ogsa Y vrere relatert til X i den samme konteksten. Combinatorial entailment (at stimuli er kombinatorisk tilknyttet eller forbundet) inneba>rer at dersom X er relatert til Y i en gitt kontekst, og Y er relatert til Z, vii X vrere relatert til Z i den konteksten. Transformation of fur"tiotls kan forklares slik: X leder til en spesifikk psykologisk funksjon K. En annen avledet relasjon involverer X, for eksempel at X h0rer sammen med Y. Da vil Y lede til K. Det $Om tidjigere har blitt omtalt $Om symmetri vii rere et eksempel pa mutual entailment, mens transitivitet og ekvivalens vii vrere eksempler pa combinatorial entailment. Det a relatere betyr A respondere i forhold til en hendelse eller stimulus ved sammenlikning med minst en annen, og mennesker kan lrere a respondere relasjonelt ikke +

20 OM STIMUlUSEKVtVAlENS 119 p3 bakgrunn IV de fysisu egenskapene ved objektene, men ved karaktcristika ved situasjonen. (Hvorvidt dyr gj0f eller kan dettt er ikke avklart.) Mennesker Ia!rer tidlig ~ respondere i forhold til rejasjoner mellom stimuli uavhengig IV kvalitetene eller kjcnnet~nene ved stimuhene i seg selv. Dc fleste IV disse relasjonene trenger man ikkc direkte treding i forhold til- de blir 3vledet, dvs. at de ikke er direkte trent. Man snakkef her om ulike relasjonelle rammer (relational frames). Relational fralllts clicr relasjonelle rammer brukes som mela(or fordi disse kan romme en hvcr form rejasjoneu respondering i forhold til alie slags stimuli, slik sam ags! en ramme kan inneholde et uendelig antal! ulikt: bilder. En sli. re1asjonell ramme er ekvivaicors (det samme sam), men innen RFT sl er man oppta«av en rckke andre typcr av rdasjonelle rammer. Man berer for eksempej ~ avlcde en rekke andre relasjoner $Om koordinasjon eller likhet/ samme $Om (stimulusckvivalens vii yzre el eksempe1 p ~ en relasjon innen rammen av koordinasjon), mol2toing (i denne rammen vii stimuliene $Om er involvert vzre del motsalle av hverandre), dislinksjon (i denne rammen vii de involver~ stimuliene vzre forskjellige fra hverandre), sammenlikning (i denne rammen vi! de stimuliene $Om er involverl vzre for ekscmpel mer eller mindre enn hverandre). hierarkisk (i denne rammen vi! de stimuliene $Om er involverl for eksmlpel vzre A er en Iype av B), tidsmcs- 5ige relasjoner (i denne rammcn vii de 5timuliene $Om er involvt-rt vzre tidsmessig aukill- f0r og eller), spatiale (i denne rammen vil stimuliene $Om er involverl kunne va:re for eksempel objekler rejalive i fo rhold Iii hverandre, inn/ut, foranlbak. overl under osv.), kondisjonale (i denne rammen vii slimuliene $Om er involvert vzre hvis/~ relasjoner) og deiktiske (i denne rammen vii stimuliene $Om er involvert vsere jeg/du, her/dcr relasjoner). Oissc er forskjdlige rammer av rejasjoner (relational frames) og blir l:trl gjennom mulliple eksemplarer og kan bli tilfeldig anvendt (arbitrarily applied) i forhold til andre objekter og siluasjoner. Som sagl vil dcvivalens da tilh0re klasscn koordinasjon eller koordinasjonsrammen. Enhver villclrlig (arbitrzr) relasjon. inkludert ekvivalens, er i seg sell' en Isert operant, og dissc relasjonene er selvsagt under kontekstuell konlroll. Innenfor RFT har viktighelen av kontekstuell kontrou V3!rt diskutert i forhold lil hvordan stimulusklasser kan brytes ned for analyse. Under narurlige betingelser vii dct v.sere en relli betingroe diskriminasjonsprosedyrer $Om gir opphav til elcvivalensrelasjoner, for ekscnlpel symme Iri. Uten kontekstuell kontrou ville stimuli tilhore ulike srimulusklasser, $Om ~penbart hadde vaert ugunstig. S. C. Hayes (1 991 ) illustrerer dette mro et ek.sempel: En ape ute p! savmnen kan l.sere seg at vro synet aven love velger d~n seg ut ~ t kratt dit den kan lope for ~ gjcmme scg. Leven vii da vrre en betinget diskriminativ stimulus, og synet av bwken vii v.aere diskriminativ stimujus for ~ lope mot den. Oct vil ikke v~ nocn grunn lil at denne relasjonen skulle reverseres, slik at synet av busken skulle lede til at apen loper motlov~n. Relasjonen er a1u~ ikke-symmetrisk og relasjonen er under kon IUsluell kontroll.

Relational Frame Theory

Relational Frame Theory Relational Frame Theory EikA Erik Arntzen HiAk H-09 1 Tre forklaringsmodeller på ekvivalens Sidman og grunnleggende fenomen Horne & Lowe og naming Hayes og relational frame theory The view that equivalence

Detaljer

En Oversikt over Hovedpoenger i Relational Frame Theory. Erik Arntzen. HiOA H-2012 MAJOR FEATURES

En Oversikt over Hovedpoenger i Relational Frame Theory. Erik Arntzen. HiOA H-2012 MAJOR FEATURES En Oversikt over Hovedpoenger i Relational Frame Theory Erik Arntzen HiOA H-2012 1 MAJOR FEATURES Relational Frame Theory is a behavior analytic approach to human language and cognition. RFT treats relational

Detaljer

Om bruken av begrepet naming i atferdsanalyse

Om bruken av begrepet naming i atferdsanalyse Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse 2014, 41, 213-220 Nummer 2 (VINTER 2014) 213 Om bruken av begrepet naming i atferdsanalyse Høgskolen i Oslo og Akershus Begrepet naming har ulik betydning innen ulike

Detaljer

Lars Rune Halvorsen. Høstsemester 15. september 2010. Mastergrad i Læring i Komplekse Systemer. Høgskolen i Akershus

Lars Rune Halvorsen. Høstsemester 15. september 2010. Mastergrad i Læring i Komplekse Systemer. Høgskolen i Akershus Begrepsdannelse: Om betydningen av overtrening i etableringen av stimulusekvivalensklasser Concept formation: On role of overtraining in the formation of stimulus equivalence classes Lars Rune Halvorsen

Detaljer

Om stimulusekvivalens

Om stimulusekvivalens Om stimulusekvivalens Erik Arntzen HiAk References Arntzen, E. (1999). Establishment of stimulus equivalence-effects of training structure and familiarity of stimuli. Levert som doktorgrad i psykologi,

Detaljer

Inføring i RFT. Relasjonell rammeteori. Gjensidig utledning. Kombinerende utledning

Inføring i RFT. Relasjonell rammeteori. Gjensidig utledning. Kombinerende utledning Inføring i RFT Relasjonell rammeteori Relational Frame Theory Storefjell 25.04.08 Mye av det vi sier og reagerer på som lyttere er direkte lært Men hos verbale personer er enda mer utledet, slik utledning

Detaljer

Stimulus equivalence - what it is - why it is important - state of the art. Spredning av resultater i 2007. Erik Arntzen, 2003 1.

Stimulus equivalence - what it is - why it is important - state of the art. Spredning av resultater i 2007. Erik Arntzen, 2003 1. Stimulus equivalence - what it is - why it is important - state of the art Erik Arntzen HiAk Spredning av resultater i 2007. 5 masteroppgaver + 2 bachelor studenter fra HiØ. Studier med normale barn og

Detaljer

- what it is - why it is important - state of the art

- what it is - why it is important - state of the art Stimulus equivalence - what it is - why it is important - state of the art Erik Arntzen HiAk Spredning av resultater i 2007. 5 masteroppgaver +2b bachelor studenter t fra HiØ. Studier med normale barn

Detaljer

Masteroppgave høstsemester 2010. Master i læring i komplekse systemer. Observasjonsresponser og betinget diskriminasjon.

Masteroppgave høstsemester 2010. Master i læring i komplekse systemer. Observasjonsresponser og betinget diskriminasjon. Masteroppgave høstsemester 2010 Master i læring i komplekse systemer Observasjonsresponser og betinget diskriminasjon Artikkel 1: Kompleks menneskelig atferd: begrepsdannelse og oppmerksomhet Artikkel

Detaljer

DRO - en forsterkningsprosedyre? Problemer med å forstå DRO som en forsterkningsprosedyre har blitt behørig omtalt i litteraturen (bl.a. Catania,1996,

DRO - en forsterkningsprosedyre? Problemer med å forstå DRO som en forsterkningsprosedyre har blitt behørig omtalt i litteraturen (bl.a. Catania,1996, Differensiell forsterkning av annen atferd - DRO Gjennomgang av begrepet Differensiell forsterkning av annen atferd DRO Differensiell forsterkning av annen atferd Forsterker leveres avhengig av definert

Detaljer

Sammensatte Forsterkningsskjemaer

Sammensatte Forsterkningsskjemaer Sammensatte Forsterkningsskjemaer Erik Arntzen HiOA V-2015 1 Sammensatte forsterkningsskjemaer Disse kan arrangeres: Suksessivt eller simultant Med eller uten diskriminative stimuli Som forsterkningskontingens

Detaljer

Etablering av ekspressivt og reseptivt språk hos barn med autisme og utviklingshemming

Etablering av ekspressivt og reseptivt språk hos barn med autisme og utviklingshemming Etablering av ekspressivt og reseptivt språk hos barn med autisme og utviklingshemming Astri Valmo Kim Liland Senter for Tidlig Intervensjon (STI) Etablering av ekspressivt og reseptivt språk hos barn

Detaljer

Undervisning basert på interteaching MALKA211_Del 2

Undervisning basert på interteaching MALKA211_Del 2 Undervisning basert på interteaching MALKA211_Del 2 Erik Arntzen Hiak Fra Interteaching Baldwin og Baldwin (2001) Kap. 1 Medisinsk modell vs. atferdsmessig modell Kap. 2: Diskuter ulike typer ubetingede

Detaljer

Tidlige opplæringsprogrammer

Tidlige opplæringsprogrammer Tidlige opplæringsprogrammer Storefjell 13. november Silvia Andrea Fon Glenne regionale senter for autisme Løvaas Løvaas hovedhypotese er at alle barn lærer fra deres naturlige omgivelser fra morgen til

Detaljer

Hva er regelstyring og hvordan kan vi etablere kompetanse i dette hos barn med store lærevansker?

Hva er regelstyring og hvordan kan vi etablere kompetanse i dette hos barn med store lærevansker? Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse, årgang 36 (2009), nr 1, xxx xxx Hva er regelstyring og hvordan kan vi etablere kompetanse i dette hos barn med store lærevansker? Atle Hansen Privat praksis, Haugesund

Detaljer

Å lære av å se på andre

Å lære av å se på andre Å lære av å se på andre Undersøkelse av observasjonslæring hos barn med ASD Merete Haugen og Alvdis Roulund, Glenne regionale senter for autisme Ingunn Jansson og Henriette Værnes Nordskogen barnehage,

Detaljer

Felles oppmerksomhet Joint attention. Gro Baasland Glenne regionalt senter for autisme

Felles oppmerksomhet Joint attention. Gro Baasland Glenne regionalt senter for autisme Felles oppmerksomhet Joint attention Gro Baasland 01.12.09. Glenne regionalt senter for autisme Innledning Økende fokus siste 25 år Autismespesifikt - utredning (ADOS) Nøkkelferdighet? Relateres til senere

Detaljer

Kristin J. Harila, seminaroppgave om betydning av forsterkning for læring

Kristin J. Harila, seminaroppgave om betydning av forsterkning for læring Studentens navn: Kristin J Harila Type oppgave: Eksamens forberedelse, seminar oppgave Innleverings: Vår 2011 Antall tegn (uten mellomrom): 9859 1. Innledning. I denne oppgaven skal jeg forsøke å svare

Detaljer

Anvendelse av Matching-to-Sample

Anvendelse av Matching-to-Sample Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse 2011, 38, 1-26 Anvendelse av Matching-to-Sample Nummer 1 (VÅR 2011) 1 Prosedyrer i Etableringen av Akedemiske Ferdigheter Erik Arntzen 1, Torunn Lian 1 og Lill-Beathe

Detaljer

Raten av forsterkning

Raten av forsterkning Behavioral Momentum Erik Arntzen MALKA212 V-2011 Raten av forsterkning To forhold ved operant atferd som er funksjonelt relatert til raten av forsterkning: (a) frekvensen av responsene (b) motstand mot

Detaljer

Etablering av imitasjon ved å forsterke promptede responser. Espen Kåsa (Lørenskog kommune) og Kim Liland (STI) NAFO 14.mai kl. 16:00 16:45.

Etablering av imitasjon ved å forsterke promptede responser. Espen Kåsa (Lørenskog kommune) og Kim Liland (STI) NAFO 14.mai kl. 16:00 16:45. Etablering av imitasjon ved å forsterke promptede responser Espen Kåsa (Lørenskog kommune) og Kim Liland (STI) NAFO 14.mai kl. 16:00 16:45 Deltaker Gutt 4år Født april 2005 Autisme arbeidsdiagnose Oppstart

Detaljer

Forelesning basert på interteaching om grunnleggende forsterkningsskjemaer MALKA212

Forelesning basert på interteaching om grunnleggende forsterkningsskjemaer MALKA212 Forelesning basert på interteaching om grunnleggende forsterkningsskjemaer MALKA212 V-2011 Erik Arntzen HiAk 1 1 Forsterkningsskjema Et forsterkningsskjema er et arrangement som spesifiserer hvilke responser

Detaljer

Forelesning basert på interteaching om grunnleggende forsterkningsskjemaer MALKA212

Forelesning basert på interteaching om grunnleggende forsterkningsskjemaer MALKA212 Forelesning basert på interteaching om grunnleggende forsterkningsskjemaer MALKA212 V-2011 Erik Arntzen HiAk 1 1 Forsterkningsskjema Et forsterkningsskjema er et arrangement som spesifiserer hvilke responser

Detaljer

On stimulus equivalence

On stimulus equivalence On stimulus equivalence Erik Arntzen AUC Fall semester 2009 My interest in this research area has been fourth-fold: The emergence of new relations not directly trained. Studying variables are influencing

Detaljer

Sosial ferdighetstrening basert på ART

Sosial ferdighetstrening basert på ART Sosial ferdighetstrening basert på ART I forhold til barn med Autisme/Asperger Syndrom Janne Mari Akselsen Sørensen 1 Autisme/Asperger Syndrom Vansker med f.eks. Felles oppmerksomhet Å observere relevante

Detaljer

Utfordringer knyttet til. måling av progresjon ved bruk av VB-MAPP. Anne Ekrheim

Utfordringer knyttet til. måling av progresjon ved bruk av VB-MAPP. Anne Ekrheim Utfordringer knyttet til måling av progresjon ved bruk av VB-MAPP Anne Ekrheim Generelle utfordringer Tidkrevende Krever stor tilgang på materiell Informanter usikkerhet Målvalg veien videre uklar Behov

Detaljer

Målrettet miljøarbeid for barn med hyperaktivitetsdiagnose

Målrettet miljøarbeid for barn med hyperaktivitetsdiagnose Målrettet miljøarbeid for barn med hyperaktivitetsdiagnose Jens Erik Skår, spesialist i klinisk psykologi, Institutt for Anvendt Atferdsanalyse www.iaa.no Eigersund, 26.02.2007 Målvalg Velg atferdsmål

Detaljer

Aspekter ved forskning på stimulusklasser i og utenfor laboratoriet

Aspekter ved forskning på stimulusklasser i og utenfor laboratoriet Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse 2015, 42, 65-78 Nummer 2 (VINTER 2015) 65 Aspekter ved forskning på stimulusklasser i og utenfor laboratoriet Jon Magnus Eilertsen og Erik Arntzen Høgskolen i Oslo og

Detaljer

Quiz om positiv forsterkning - basert på Catania (2000)

Quiz om positiv forsterkning - basert på Catania (2000) Quiz om positiv forsterkning - basert på Catania (2000) Erik Arntzen HiAk 1 Korrekt eller ikke-korrekt om positiv forsterkning 1. Det å dra i et tau produserer mat, og så øker spaktrykk i frekvens. 2.

Detaljer

Høsten 2014. Hva kan motivere for læring hos elever?

Høsten 2014. Hva kan motivere for læring hos elever? Høsten 2014 Hva kan motivere for læring hos elever? Johansen, Bente Anita HSH, PPU Høsten 2014 Innledning I denne oppgaven skal jeg gjøre greie for hovedinnholdet i læringssynet/motivasjonssynet til B.

Detaljer

Hvordan snakke atferdsanalytisk til andre?

Hvordan snakke atferdsanalytisk til andre? Hvordan snakke atferdsanalytisk til andre? Børge Holden Bakgrunn Atferdsanalyse har svært effektive metoder for opplæring og behandling, jfr. Cochrane-oversikten Dette gir ikke automatisk anerkjennelse

Detaljer

Liste over trinn i opplæring

Liste over trinn i opplæring Liste over trinn i opplæring Progresjonslinjer for trening med autistiske og psykisk utviklingshemmede barn. Utarbeidet av Maurice, C. 1996, bearbeidet til norsk av IAA, 2001 Listen må individuelt tilpasses

Detaljer

Opplæring basert på anvendt atferdsanalyse for barn med forsinket språkutvikling

Opplæring basert på anvendt atferdsanalyse for barn med forsinket språkutvikling - Stiftelsen Nordre Aasen - Målgruppen er barn med Autismespekterforstyrrelser Uspesifiserte og/eller sammensatte utviklingsforstyrrelser Spesifikke språkvansker Psykisk utviklingshemming med omfattende

Detaljer

Molare forsterkningsbetingelser

Molare forsterkningsbetingelser Molare forsterkningsbetingelser Hva er mekanismen(e) bak forsterkning? Hvor langt opp eller ned skal man skru mikroskopet for å se godt nok? Kjetil Viken 1 2 ARBEIDSDAG sitte ved pc formelle samtaler møter

Detaljer

Ljungbyveien, Bolig og avlastning for funksjonshemmde. Ås kommune

Ljungbyveien, Bolig og avlastning for funksjonshemmde. Ås kommune Ås kommune JOACHIM 21 ÅR Dypt psykisk utviklingshemmet Bor i egen leilighet Problematferd Vedtak KHOL kap 9 Fullført 5 år på videregående skole Dagtilbud 4 dager i uken 15 år før systematisk språktrening

Detaljer

Kapittel 5: The Tact. Sjur Granmo

Kapittel 5: The Tact. Sjur Granmo Kapittel 5: The Tact Sjur Granmo 26.02.13 Definisjon Den kontrollerende relasjonen Forsterkning av tacten Lytterens respons til tacten Stimuluskontroll av tacten Den utvidede tacten Abstraksjon Problemet

Detaljer

ARBEID MED FORSTERKNING

ARBEID MED FORSTERKNING ARBEID MED FORSTERKNING Side 1 Side 1 Forsterkning En forsterker er en hendelse som etterfølger en respons/atferd, og som gjør det mer sannsynlig at denne responsen vil forkomme igjen. Positiv forsterkning

Detaljer

Antecedent - A i adferdens A-B-C

Antecedent - A i adferdens A-B-C Læringsteori Antecedent - A i adferdens A-B-C Adferd er makeløst spennende! Og jo mer man lærer seg om hvordan adferder fungerer, desto mer interessant blir det. Men for å kunne beskrive og diskutere ulike

Detaljer

Pivotal Respons Treatment. Opplæring i begynnende kommunikasjon

Pivotal Respons Treatment. Opplæring i begynnende kommunikasjon Pivotal Respons Treatment Opplæring i begynnende kommunikasjon Hva vi skal snakke om Hvordan vi kan bruke PRT 1l å lære barn med au1sme sine første ord og setninger Teknikker og 1lre;elegging i PRT Poengene

Detaljer

Innledning. Ervervelse av nye ferdigheter gjennom observasjon av modeller. Innledning 2. Innledning 3. Jenta og maisen. Observasjonslæring.

Innledning. Ervervelse av nye ferdigheter gjennom observasjon av modeller. Innledning 2. Innledning 3. Jenta og maisen. Observasjonslæring. Ervervelse av nye ferdigheter gjennom observasjon av modeller. Innledning. Hvorfor er observasjonslæring så viktig at vi ønsker å stå her og prate om det? Mange av ungene vi treffer lærer få nyttige ferdigheter

Detaljer

Skal man fortsatt opprettholde skillet mellom positiv og negativ forsterkning

Skal man fortsatt opprettholde skillet mellom positiv og negativ forsterkning Skal man fortsatt opprettholde skillet mellom positiv og negativ forsterkning En diskusjon startet av Jack Michael i 1975, men hva har skjedd etter det? Michael, J. (1975) Positiv an negativ reinforcement:

Detaljer

Tallfølger er noe av det første vi treffer i matematikken, for eksempel når vi lærer å telle.

Tallfølger er noe av det første vi treffer i matematikken, for eksempel når vi lærer å telle. Kapittel 1 Tallfølger 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8,... Det andre temaet i kurset MAT1001 er differenslikninger. I en differenslikning er den ukjente en tallfølge. I dette kapittelet skal vi legge grunnlaget

Detaljer

Innlæring av tre spørsmålsformer etter observasjon av modell

Innlæring av tre spørsmålsformer etter observasjon av modell Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse, årgang 37 (2010), nr 3, 111 117 Innlæring av tre spørsmålsformer etter observasjon av modell Thomas Haugerud Kapellveien habiliteringssenter Denne studien omhandler

Detaljer

KVALITATIVE METODER I

KVALITATIVE METODER I KVALITATIVE METODER I Gentikow, Barbara 2005: Hvordan utforsker man medieerfaringer? Kvalitativ metode. Revidert utgave. Kristiansand: IJ-forlaget Grønmo, Sigmund 2004: Samfunnsvitenskapelige metoder,

Detaljer

Kapittel 1 Å arbeide med psykisk helse en introduksjon... 12

Kapittel 1 Å arbeide med psykisk helse en introduksjon... 12 Innhold Kapittel 1 Å arbeide med psykisk helse en introduksjon....... 12 Formålet med boka.............................................. 12 Perspektivenes bakgrunn........................................

Detaljer

Strukturelle og funksjonelle. egenskaper ved kooperativ lek 1

Strukturelle og funksjonelle. egenskaper ved kooperativ lek 1 Strukturelle og funksjonelle egenskaper ved kooperativ lek 1 Erik Jahr og Sigmund Eldevik Sentralsykehuset i Akershus, Barneavdelingen, seksjon for habilitering og Svein Eikeseth Høgskolen i Akershus Formålet

Detaljer

Hvor er responsen når vi ikke bruker den? Tore Vignes og Stein Evensen

Hvor er responsen når vi ikke bruker den? Tore Vignes og Stein Evensen Hvor er responsen når vi ikke bruker den? Tore Vignes og Stein Evensen Responser Noen bruker vi hele tiden Noen bruker vi sjelden Noen har vi nesten ikke brukt! Where is the f.. response!? Klasser Funksjonelle

Detaljer

1. COACHMODELL: GROW... 1 2. PERSONLIG VERDIANALYSE... 2 3. EGENTEST FOR MENTALE MODELLER. (Noen filtre som vi til daglig benytter)...

1. COACHMODELL: GROW... 1 2. PERSONLIG VERDIANALYSE... 2 3. EGENTEST FOR MENTALE MODELLER. (Noen filtre som vi til daglig benytter)... Personal og lønn Coaching 1. COACHMODELL: GROW... 1 2. PERSONLIG VERDIANALYSE... 2 3. EGENTEST FOR MENTALE MODELLER. (Noen filtre som vi til daglig benytter).... 3 1. COACHMODELL: GROW Formål: GROW-modellen

Detaljer

Stimuluskontroll. Forelesning basert på interteaching om stimuluskontroll MALKA212 V-07. Disposisjon. Stimuluskontroll.

Stimuluskontroll. Forelesning basert på interteaching om stimuluskontroll MALKA212 V-07. Disposisjon. Stimuluskontroll. Forelesning basert på interteaching om stimuluskontroll MALKA212 V-07 Erik Arntzen HiAk Disposisjon Hva er stimuluskontroll S D vs. S Attention Diskriminasjonsindeks Generaliseringsgradienter Peak shift

Detaljer

Eneboerspillet del 2. Håvard Johnsbråten, januar 2014

Eneboerspillet del 2. Håvard Johnsbråten, januar 2014 Eneboerspillet del 2 Håvard Johnsbråten, januar 2014 I Johnsbråten (2013) løste jeg noen problemer omkring eneboerspillet vha partall/oddetall. I denne parallellversjonen av artikkelen i vil jeg i stedet

Detaljer

Figur 1. Skjematisk representasjon av en verbal episode der en person spør en annen om å gi ham brød. Hentet fra Skinner (1957), s 38.

Figur 1. Skjematisk representasjon av en verbal episode der en person spør en annen om å gi ham brød. Hentet fra Skinner (1957), s 38. Verbal atferd - fra Skinner til Relational Frame Theory Terje Falck-Ytter Innledning Målet med denne artikkelen er å undersøke hvordan begrepet verbal atferd har blitt brukt og blir brukt innenfor det

Detaljer

Beskriv hvordan tilknytning utvikles i følge Bowlby. Drøft kort hvilke andre faktorer som kan påvirke tilknytning hos barn.

Beskriv hvordan tilknytning utvikles i følge Bowlby. Drøft kort hvilke andre faktorer som kan påvirke tilknytning hos barn. Tilknytning kan defineres som det sterke emosjonelle båndet som oppstår mellom spedbarn og primær omsorgsgiver. Definisjonen fremhever at tilknytning har en emosjonell komponent i form av det faktiske

Detaljer

Utfordrende atferd Hvagjørvi? Oghvorfor?

Utfordrende atferd Hvagjørvi? Oghvorfor? John Inge Korsgat Åsveien skole og ressurssenter Utfordrende atferd Hvagjørvi? Oghvorfor? Foto: Carl-Erik Eriksson Innhold Definisjon av temaet Hvordan oppstår? Hvorfor opprettholdes? Hvordan kan forebygges?

Detaljer

Om atferdstaksonomi. Catania (2007) MALKA211 V-09. Erik Arntzen HiAk

Om atferdstaksonomi. Catania (2007) MALKA211 V-09. Erik Arntzen HiAk Om atferdstaksonomi Forelesning basert på interteaching sekvenser fra Catania (2007) MALKA211 V-09 Erik Arntzen HiAk 04.03.2009 EA 1 Temaer som var ønsket fra Catania kap. 2: Køhlers eksperiment Fixed

Detaljer

Etablering av Discrete Trials Teaching trenerferdigheter ved bruk av videokonferanse. Hay-Hansson & Eldevik

Etablering av Discrete Trials Teaching trenerferdigheter ved bruk av videokonferanse. Hay-Hansson & Eldevik Etablering av Discrete Trials Teaching trenerferdigheter ved bruk av videokonferanse Hay-Hansson & Eldevik Hvorfor videokonferanse? Lange reiseavstander Økt tilgang til spesialistkompetanse lokalt (både

Detaljer

Innføring i atferdsanalyse

Innføring i atferdsanalyse Innføring i atferdsanalyse NAFOs årsmøteseminar 2010 Per Tronsaune og Børge Strømgren www.tronsaune.no no og www.hiak.no og www.nordart.org HVA ARBEIDER VI MED? atferd vs. andre fenomener (sjel, intensjon,

Detaljer

Samtaleopplæring hos et barn med autisme - pilotstudie. Hva er forsøkt før? Problemstilling. Målperson. Målperson. Bakgrunn (Jahr, 1997)

Samtaleopplæring hos et barn med autisme - pilotstudie. Hva er forsøkt før? Problemstilling. Målperson. Målperson. Bakgrunn (Jahr, 1997) Bakgrunn (Jahr, 1997) Samtaleopplæring hos et barn med autisme - pilotstudie Senter for Tidlig Intervensjon 75 % av barn med autisme utvikler et lite funksjonelt vokalt språk Voksne forenkler ofte språket

Detaljer

Ekstinksjon etter VR 5-skjema og VR 50- skjema hos dataanimerte rotter. Er det noen forskjell?

Ekstinksjon etter VR 5-skjema og VR 50- skjema hos dataanimerte rotter. Er det noen forskjell? Diskriminanten, årgang 32 (2005), nr 3/4, 11-21 Ekstinksjon etter VR 5-skjema og VR 50- skjema hos dataanimerte rotter. Er det noen forskjell? Tore Vignes Stavanger Universitetssjukehus, Rehabiliteringsklinikken

Detaljer

PSY1000/PSYC1201 Eksamensoppgaver og skriveseminar

PSY1000/PSYC1201 Eksamensoppgaver og skriveseminar PSY1000/PSYC1201 Eksamensoppgaver og skriveseminar Nedenfor følger 90 oppgaver. Fra disse blir det hentet 10 oppgaver til eksamen. Av de 10 oppgavene du får på eksamen skal du besvare 6, men du velger

Detaljer

MASTEROPPGAVE Læring i komplekse systemer 2014

MASTEROPPGAVE Læring i komplekse systemer 2014 MASTEROPPGAVE Læring i komplekse systemer 2014 Artikkel 1 Etablering av Grammatikk Establishing Grammar Marcus Drange Hansen Fakultet for helsefag Institutt for atferdsvitenskap Acknowledgements De første

Detaljer

Topografibasert og. seleksjonsbasert verbal atferd. en systematisk replikasjon og sammenligning. Ulf Berge Rehabiliteringstjenesten i Rogaland

Topografibasert og. seleksjonsbasert verbal atferd. en systematisk replikasjon og sammenligning. Ulf Berge Rehabiliteringstjenesten i Rogaland Topografibasert og seleksjonsbasert verbal atferd en systematisk replikasjon og sammenligning Ulf Berge Rehabiliteringstjenesten i Rogaland Michael (1985) skiller mellom topografibasert og stimulus seleksjonsbasert

Detaljer

Fire kort. Mål. Gjennomføring. Film. Problemløsing Fire kort Planleggingsdokument

Fire kort. Mål. Gjennomføring. Film. Problemløsing Fire kort Planleggingsdokument Fire kort Mål Generelt: Søke etter mønster og sammenhenger. Gjennomføre undersøkelse og begrunne resultat. Utfordre elevene på å resonnere og kommunisere. Spesielt: Finne alle kombinasjoner når de adderer

Detaljer

Ekkolali - ekkotale. 1) rene lydimitasjoner 2) uttrykk for personens assosiasjoner til en gitt situasjon 3) ikke kommunikative

Ekkolali - ekkotale. 1) rene lydimitasjoner 2) uttrykk for personens assosiasjoner til en gitt situasjon 3) ikke kommunikative Ekkolali - ekkotale Tradisjonelt betraktet som meningsløse ytringer; et papegøyespråk Forutsetter at personen sier noe som vedkommende selv ikke forstår eller har noen mening med Meningsløsheten i hovedsak

Detaljer

Hva er DTT? Fordeler - DTT. Opplæring basert på barn med au9sme si: ini9a9v - opplæring i naturlige situasjoner 08-12- 09

Hva er DTT? Fordeler - DTT. Opplæring basert på barn med au9sme si: ini9a9v - opplæring i naturlige situasjoner 08-12- 09 Tidlig og intensiv opplæring basert på anvendt atferdsanalyse - TIOBA Opplæring basert på barn med au9sme si: ini9a9v - opplæring i naturlige situasjoner Ulike opplæringsmetoder i atferdsanalysen: Discrete

Detaljer

En atferdsteoretisk tilnærming/bruk av belønning

En atferdsteoretisk tilnærming/bruk av belønning En atferdsteoretisk tilnærming/bruk av belønning All atferd er lært og kan følgelig avlæres og nylæres. Avvikende atferd kan betraktes som feillæring. Tiltakene er primært rettet mot den ytre atferden.

Detaljer

Fire kort. Mål. Gjennomføring. Film. Problemløsing Fire kort

Fire kort. Mål. Gjennomføring. Film. Problemløsing Fire kort Fire kort Mål Generelt: Søke etter mønster og sammenhenger. Gjennomføre undersøkelse og begrunne resultat. Utfordre elevene på å resonnere og kommunisere. Spesielt: Finne alle kombinasjoner når de adderer

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY1014/PSYPRO4114 Sosialpsykologi I

Eksamensoppgave i PSY1014/PSYPRO4114 Sosialpsykologi I Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY1014/PSYPRO4114 Sosialpsykologi I Faglig kontakt under eksamen: Mons Bendixen Tlf.:73 59 19 60 Eksamensdato:19.12.13 Eksamenstid (fra-til):09:00 13:00 Hjelpemiddelkode/Tillatte

Detaljer

Nøkkelord: Motivasjonelle operasjoner, verbal atferd, mand, språktrening

Nøkkelord: Motivasjonelle operasjoner, verbal atferd, mand, språktrening Anvendelse av Motivasjonelle Operasjoner i Språktrening Tore Vignes Helse Stavanger - SiR, Rehabiliteringsklinikken - Lassa Nøkkelord: Motivasjonelle operasjoner, verbal atferd, mand, språktrening Bakgrunn

Detaljer

Kapittel 5. Trær og nettverk. 5.1 Trær og Fibonacci-følgen

Kapittel 5. Trær og nettverk. 5.1 Trær og Fibonacci-følgen Kapittel 5 Trær og nettverk Vi har sett at anvendelser av differenslikninger studerer fenomener som skjer i adskilte tidsrom, dvs. vi ser på diskrete anvendelser (jfr. Seksjon 1.3). I dette kapittelet

Detaljer

2.3 Delelighetsregler

2.3 Delelighetsregler 2.3 Delelighetsregler Begrepene multiplikasjon og divisjon og regneferdigheter med disse operasjonene utgjør sentralt lærestoff på barnetrinnet. Det er mange tabellfakta å huske og operasjonene skal kunne

Detaljer

6. kurskveld Ila, 7. juni - 06 Statistikk og sannsynlighet

6. kurskveld Ila, 7. juni - 06 Statistikk og sannsynlighet . kurskveld Ila, 7. juni - 0 Statistikk og sannsynlighet Sannsynlighet og kombinatorikk Sannsynlighet er noe vi omgir oss med nesten daglig. Vi spiller Lotto og andre spill, og håper vi har flaks og vinner.

Detaljer

Psykotrop medikasjon

Psykotrop medikasjon Psykotrop medikasjon Lettvint alternativ - eller atferdsmedisinsk tiltak? Et forsøk på en atferdsanalytisk tilnærming Janiche Dankertsen Jon Arne Farsethås Kapellveien habiliteringssenter Hva det dreier

Detaljer

Tillegg til kapittel 11: Mer om relasjoner

Tillegg til kapittel 11: Mer om relasjoner MAT1140, H-16 Tillegg til kapittel 11: Mer om relasjoner I læreboken blir ekvivalensrelasjoner trukket frem som en viktig relasjonstype. I dette tillegget skal vi se på en annen type relasjoner som dukker

Detaljer

Definisjonene og forklaringene i denne presentasjonen er hentet fra eller basert på kap. 1 (Kristoffersen: «Hva er språk?

Definisjonene og forklaringene i denne presentasjonen er hentet fra eller basert på kap. 1 (Kristoffersen: «Hva er språk? Definisjonene og forklaringene i denne presentasjonen er hentet fra eller basert på kap. 1 (Kristoffersen: «Hva er språk?») og 13 (Ryen: «Fremmedspråksinnlæring») i pensumboka SPRÅK. EN GRUNNBOK, Universitetsforlaget

Detaljer

Hva er VB-MAPP VB-MAPP. Kartleggningsverktøy. Anbefalinger for. Hva er vanskelig. Kim Liland. Opplæringsformat. Opplæringsområder

Hva er VB-MAPP VB-MAPP. Kartleggningsverktøy. Anbefalinger for. Hva er vanskelig. Kim Liland. Opplæringsformat. Opplæringsområder VB-MAPP Kim Liland Senter for Tidlig Intervensjon (STI) Kartleggningsverktøy Anbefalinger for Hva er VB-MAPP Opplæringsområder Opplæringsformat Inkludering/gruppestørrelse Hva er vanskelig Barrierer for

Detaljer

Atferdsavtaler og differensiell forsterkning

Atferdsavtaler og differensiell forsterkning Atferdsavtaler og differensiell forsterkning Mål med symposium Vise eksempler på praktiske og effektive løsninger rettet mot ulike utfordringer Avgrensede atferdsproblemer Komplekse atferdsproblemer Variert

Detaljer

Derivert relasjonell respondering (DRR)

Derivert relasjonell respondering (DRR) Derivert relasjonell respondering - Tidlig og intensiv atferdsanalytisk opplæring Kenneth Larsen Psykiatrien i Vestfold HF Glenne regionale senter for autisme Derivert relasjonell respondering (DRR) Derivert

Detaljer

BBC 45: ET ATFERDSANALYTISK TRAUME, OG BEHANDLING AV DET, DEL 1

BBC 45: ET ATFERDSANALYTISK TRAUME, OG BEHANDLING AV DET, DEL 1 BBC 45: ET ATFERDSANALYTISK TRAUME, OG BEHANDLING AV DET, DEL 1 En mann som soner en lang fengselsdom, har søkt opptak på et norsk universitet. Det diskuteres om han skal få studere. De som har vært for,

Detaljer

Eksperimentelle studier av hukommelse innen kognitiv psykologi og atferdanalyse

Eksperimentelle studier av hukommelse innen kognitiv psykologi og atferdanalyse Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse 2011, 38, 115-135 Nummer 2 (HØST 2011) 115 Eksperimentelle studier av hukommelse innen kognitiv psykologi og atferdanalyse Høgskolen i Oslo og Akershus Kognitiv psykologi

Detaljer

Pivotal Response Training

Pivotal Response Training Pivotal Respons Training (PRT) Opplæring av foreldre i å implementere PRT Kenneth Larsen og Anne Ekrheim Glenne regionale senter for autisme Pivotal Response Training PRT som modell fokuserer på foreldre

Detaljer

Autismespekterforstyrrelser. Kenneth Larsen Rådgiver Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi

Autismespekterforstyrrelser. Kenneth Larsen Rådgiver Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Autismespekterforstyrrelser Kenneth Larsen Rådgiver Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Autismespekterforstyrrelser Gruppe lidelser kjennetegnet ved kvalitative

Detaljer

Den digitale tidsklemma

Den digitale tidsklemma Den digitale tidsklemma En kvalitativ studie om småbarnsmødres tanker og erfaringer ved bruk av smarttelefon når de er sammen med barnet i dets første leveår Ved Sølvi Skjørestad Johnsen Disposisjon Bakgrunn

Detaljer

Start et nytt Scratch-prosjekt. Slett kattefiguren, for eksempel ved å høyreklikke på den og velge slett.

Start et nytt Scratch-prosjekt. Slett kattefiguren, for eksempel ved å høyreklikke på den og velge slett. Norgestur Introduksjon Bli med på en rundreise i Norge! Vi skal lage et spill hvor du styrer et helikopter rundt omkring et kart over Norge, mens du prøver å raskest mulig finne steder og byer du blir

Detaljer

Bruk av en morfingprosedyre i trening av ansiktsgjenkjenning hos en person med demens

Bruk av en morfingprosedyre i trening av ansiktsgjenkjenning hos en person med demens Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse 2015, 42, 49-64 Nummer 2 (VINTER 2015) 49 Bruk av en morfingprosedyre i trening av ansiktsgjenkjenning hos en person med demens Erik Arntzen, Lars Strandbakken og Hanna

Detaljer

Program. og Eli. Ellen. Ellen Repetere og sammenligne Lærer Jane Inkl. pause

Program. og Eli. Ellen. Ellen Repetere og sammenligne Lærer Jane Inkl. pause Andre kursdag Program Tid Hva Rolle Ansvarlig 09.00-09.10 Endringer nettsider Lærer Jane 09.10-10.00 Erfaringsdeling Oppsummering 10.00-10.10 Pause Lærer 10.10-11.30 Partikkelmodellen Studen t 11.30-12.15

Detaljer

ADDISJON FRA A TIL Å

ADDISJON FRA A TIL Å ADDISJON FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til addisjon 2 2 Grunnleggende om addisjon 3 3 Ulike tenkemåter 4 4 Hjelpemidler i addisjoner 9 4.1 Bruk av tegninger

Detaljer

Telle i kor steg på 120 frå 120

Telle i kor steg på 120 frå 120 Telle i kor steg på 120 frå 120 Erfaringer fra utprøving Erfaringene som er beskrevet i det følgende er gjort med lærere og elever som gjennomfører denne typen aktivitet for første gang. Det var fire erfarne

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY1011/4111 Psykologiens metodologi

Eksamensoppgave i PSY1011/4111 Psykologiens metodologi Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY1011/4111 Psykologiens metodologi Faglig kontakt under eksamen: Eva Langvik Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 11. desember 2015 Eksamenstid (fra-til): 09:00-13:00

Detaljer

En gjennomgang og sammenligning av prosedyrer for etablering av betingede forsterkere

En gjennomgang og sammenligning av prosedyrer for etablering av betingede forsterkere Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse 2012, 39, 155-166 Nummer 2 (Vinter 2012) 155 En gjennomgang og sammenligning av prosedyrer for etablering av betingede forsterkere Høgskolen i Oslo og Akershus Konseptet

Detaljer

Nummer 8-10. H. Aschehoug & Co Sehesteds gate 3, 0102 Oslo Tlf: 22 400 400. www.aschehoug.no

Nummer 8-10. H. Aschehoug & Co Sehesteds gate 3, 0102 Oslo Tlf: 22 400 400. www.aschehoug.no Nummer 8-10 H. Aschehoug & Co Sehesteds gate 3, 0102 Oslo Tlf: 22 400 400 www.aschehoug.no Hvorfor styrker man algebra i skolen? Det klages over at begynnerstudenter ved ulike høgskoler/universiteter har

Detaljer

OPPSTART RELEVANTE DOKUMENTER

OPPSTART RELEVANTE DOKUMENTER OPPSTART RELEVANTE DOKUMENTER Oppstart Innkalling oppstartsworkshop Oppstart dag 1 Oppstart dag 2 Oppstart dag 3 Agenda oppsummeringsmøte oppstart Sjekkliste oppstartsworkshop OPPSTARTSWORKSHOP TID OG

Detaljer

Forskningsmetoder. Data: Måling og målefeil. Frode Svartdal. UiTø 16.01.2014 FRODE SVARTDAL 1 V-2014. Frode Svartdal

Forskningsmetoder. Data: Måling og målefeil. Frode Svartdal. UiTø 16.01.2014 FRODE SVARTDAL 1 V-2014. Frode Svartdal Forskningsmetoder Data: Måling og målefeil Frode Svartdal UiTø V-2014 Frode Svartdal 16.01.2014 FRODE SVARTDAL 1 Variabler Variabel noe (av psykologisk interesse) som varierer Motsatt: Konstant Eksempler:

Detaljer

B. F. Skinner og seksualitet. B. F. Skinner og seksualitet. B.F. Skinner og seksualitet. B.F. Skinner og seksualitet 27.04.2016

B. F. Skinner og seksualitet. B. F. Skinner og seksualitet. B.F. Skinner og seksualitet. B.F. Skinner og seksualitet 27.04.2016 Burrhus Frederic Skinner og begrepet seksualitet et lite kåseri Wenche Fjeld NAFO 2016 B. F. Science and human behavior, (1953), New York: The Free Press Utallige referanser; s. 62, S. 73, positiv forsterker:

Detaljer

Geometri. Mål. for opplæringen er at eleven skal kunne

Geometri. Mål. for opplæringen er at eleven skal kunne 8 1 Geometri Mål for opplæringen er at eleven skal kunne bruke geometri i planet til å analysere og løse sammensatte teoretiske og praktiske problemer knyttet til lengder, vinkler og areal 1.1 Vinkelsummen

Detaljer

Kvikkbilde 8 6. Mål. Gjennomføring. Planleggingsdokument Kvikkbilde 8 6

Kvikkbilde 8 6. Mål. Gjennomføring. Planleggingsdokument Kvikkbilde 8 6 Kvikkbilde 8 6 Mål Generelt: Sammenligne og diskutere ulike måter å se et antall på. Utfordre elevene på å resonnere omkring tallenes struktur og egenskaper, samt egenskaper ved regneoperasjoner. Spesielt:

Detaljer

Opplæring i tilpasset bruk av ADL prompting for personale i demensomsorgen en effektstudie

Opplæring i tilpasset bruk av ADL prompting for personale i demensomsorgen en effektstudie Opplæring i tilpasset bruk av ADL prompting for personale i demensomsorgen en effektstudie Jørn Arve Vold Fie Olsen Jon A. Løkke Sammendrag Vi presenterer effektene av kortvarig opplæring til sykehjemspersonal

Detaljer

Innføringskurs om autisme

Innføringskurs om autisme 1 Innføringskurs om autisme Hva er autisme 2 Diagnostiske kriterier for gjennomgripende utviklingsforstyrrelser En gruppe lidelser karakterisert ved kvalitative forstyrrelser i sosialt samspill og kommunikasjonsmønstre

Detaljer

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Forstå faktainformasjon og forklaringer Forstå instruksjoner og veiledning Forstå meninger

Detaljer

Forelesning basert på interteaching om Stimuluskontroll MALKA 212 V-2015

Forelesning basert på interteaching om Stimuluskontroll MALKA 212 V-2015 Forelesning basert på interteaching om Stimuluskontroll MALKA 212 V-2015 Erik Arntzen HiOA 20/3/15 EA 1 Disposisjon Hva er stimuluskontroll S D vs. S Attending! Reynolds (1961) Diskriminasjonsindeks utregninger

Detaljer