Tidleg intervensjon på rusområdet

Transkript

1 Tidleg intervensjon på rusområdet Kjetil Frøyland, seniorrådgjevar ved avdeling rusmidlar Mail:

2 Fokus på risikosona Totalpopulasjonen Personar i risiko Personar med problem

3 Stadiar i problemutvikling Avhald Normalbruk Risikofylt bruk Misbruk Avhengighet

4 Mål for tidleg intervensjon A) Forhindre utvikling av avhengighet av alkohol eller narkotika B) Forhindre negative konsekvenser av alkohol- eller narkotikabruk

5 1) Kontakt med personen det gjelder. 2) Bekymring for uheldig rusmiddelbruk eller mulig rusproblem. IDENTIFIKASJON (1-3) 3) Sjekke ut bekymringen. Identifisering av risikofylt alkoholbruk eller mulig rusproblem. Grunn for bekymring avkreftet 4) Bedømming av risiko og/eller problemomfang 5) Korttids rådgivning/ intervensjon (MI/FRAMES) 6) Vurdering av hjelpebehov 7) Støtte og behandling INTERVENSJON (4-8) 8) Oppfølging

6 Erfaringer, observasjoner, lokale utviklingstrekk, enkelthendelser. Se mangler, behov og trender, småskala utprøving Teoribasert, systematiserte observasjoner og erfaringer Sannsynlig effekt Utvikling og utprøving lokalt/regionalt Databasert Dokumentert effekt Utvikle og implementere i større skala/ nasjonalt

7 Stigmatiseringsspøkelset!!!!

8 Risikofaktorar og beskyttelsesfaktorar Mange måtar å sortera desse på: Åtferd/handlingar Eigenskapar hjå den enkelte Omgjevnader/miljø Endrings- og overgangsfaser Barn og unge: Individuelle Familie Venner Skule Nærmiljø (NIDA 2003, Johannesen & Mounteney 2005)

9 Sverige Nationella riktlinjer för missbruks- och beroendevård (2006) Arenaar: Sjølvrapportering, oppsøkande verksemd, sosialtjenesten, helsetjenesten, frivillige organisasjonar, skular, universitet, høgskular, arbeidsplassar. Identifisering: Kunnskap om sårbare grupper/risikosituasjonar, screening (AUDIT), samtalemetodikk, økonomisk vurdering. Intervensjon Korttidsintervensjonar, motiverande samtalar (MI)

10 USA National Institute on Drug Abuse (NIDA) held fram fleire prinsipp for det førebyggande arbeidet: 1. Styrka beskyttelsesfaktorar og reversera eller redusera risikofaktorer. 2. Rettast mot alle former for rusmisbruk. 3. Adressera den aktuelle type rusmiddelproblem i lokalsamfunnet. 4. Skreddersyast til spesifikke befolknings- eller målgruppekarakteristika (alder, kjønn, etnisitet)

11 EU Støttar også opp om bruken av omgrepa risikofaktorar/beskyttelsesfaktorar, men: også ungdom som ikkje tilhøyrer risikogrupper utviklar problem. sårbarhets og beskyttelsesmodellar eigna til å skissere strategiar, ikkje forutsei enkeltindivid sin lagnad. interaksjon mellom dei ulike risikofaktorane sirkularitet. Må derfor vera varsam med omgrep som risikofaktor, risikogruppe, sårbarhet. (Report on selective prevention in the European Union and Norway, EMCDDA 2004)

12 Vurderte målgrupper Barn og unge: Barn eksponerte for rusmidler i mors liv Voldsutsatte barn og unge Barn/unge utsatt for omsorgssvikt Barn/unge med foreldre med rusproblemer/psykiske problemer Mobbere Skoleslitere og -sluttere Barn/unge med psykiske problemer Barn/unge med atferdsproblemer Barn/unge som lever i utsatte områder Spesielt om ungdomsfasen (sviktsona) Lovbrytere Gjenger Risikoungdom med etnisk minoritetsbakgrunn Ungdom som eksperimenterer Ungdom innlagt med intoks (forgiftning) Unge med utviklet avhengighet Voksne Voksne med risikofylt alkoholforbruk Gravide Voksne tatt for fyllekjøring Personer med psykiske problemer Eldre

13 Vurderte arenaer/aktører Frivillig sektor Kommunale Fylkeskommun ale Statlige/ Foretak Andre Pårørende hjem og familie Andre personer i nettverket Helsestasjons- og skolehelsetjeneste n 0-20 år PP-tjenesten Fastlegene Barnehage og skolefritidsordning Skolen Barnevern Sosialtjeneste Utekontakter/oppsøke nde virksomhet Fritidsklubbene Oppfølgingstjenesten Statlig barnevern (bufetat) Spesialisthelsetjenesten Politi Fengselsvesen /friomsorg Arbeidslivet, ansatte og ledere Attføringsbedriftene Høgskoler og universitet er

14 Sykehuset som arena Barn av foreldre med rus/psykisk lidelse (målgruppe) Ungdom i sviktsonen (målgruppe) Arbeidslivet som arena Overordnet samordningsforum (HOD, BLD, SHdir, Bufdir, m.fl.) Ungdom innlagt med forgiftning (målgruppe) Skolen som arena Fastlegen som arena Gravide (målgruppe)

15 Generelle utviklingsbehov Kunnskap om omfang Oversikt over praksis Meir kunnskap om god identifisering og intervensjon Samordning og koordinering Implementeringskunnskap

16 Implementering Tolan et al. (2007) framhever fire generelle krav til en god implementering: velge et program som har en solid kunnskapsforankring, stille til disposisjon de ressurser som kunnskapsgrunnlaget viser er nødvendige, tilpasse programmet til lokale forhold, ha et langsiktig utviklende og gradvis forsterkende perspektiv.

17 Nettsider

18 Kva kan du gjera? Kunnskap om å hvordan identifisere og hvordan intervenere. Forståelse av eget mandat/rolle i dette arbeidet. Trening på å gjøre det.

19 Korleis bidra til å snu risikoutvikling? Oppleving av samanheng Konsistens Krav i balanse Deltaking i resultatskaping Sosiale band og oppleving av integrasjon i grupper (Aron Antonovsky)

20 Hva skjer a? Barn i rusfamilier Borgestadklinikken Kartlegging av risikofamilier Rogaland A- senter og Borgestadklinikken Innvandrerungdom og tidlig intervensjon Rusmiddeletaten sitt kompetansesenter Tidlig intervenering i forhold til unge NNK Barn av foreldre med rusproblemer/psykiske problemer BLD/SHdir

21 God sommar!