Tiltak i Klimakur 2020 vurdering av potensiell påvirkning på naturmangfold og andre viktige miljøverdier

Transkript

1 Notat, Tiltak i Klimakur 2020 vurdering av potensiell påvirkning på naturmangfold og andre viktige miljøverdier Innholdsfortegnelse 1. Sammendrag... 3 Hovedfunn... 3 Bakgrunn... 3 Metode... 4 Resultater av konfliktpotensialanalysen Oppdrag Metode... 8 Faglig tilnærming... 8 Konfliktpotensialanalyse... 8 Vurderte miljøverdier Tiltak i Klimakur og naturmangfoldloven Tiltak med potensiell positiv effekt for naturmangfold og andre viktige miljøverdier Tiltak med potensiell negativ effekt for naturmangfold og andre viktige miljøverdier Skogbruk Innledning Konfliktpotensial, utredningsbehov og tilpasninger Vurdering av de enkelte tiltakene i Klimakur Tiltak S1 Gjødsling av skog Tiltak S2 Økt plantetetthet på eksisterende arealer Tiltak S3 og S4: Planting av skog på nye arealer, hhv 1 million og 5 millioner dekar Avvirkning av skog: Tiltak S6: Økt avvirkning til 15 millioner kubikkmeter og Tiltak S7: Redusert avvirkning til 10 millioner kubikkmeter Miljømessige premisser for økt hogst eller biomasseuttak Overordna miljøpremisser for økt hogst Økt hogst eller biomasseuttak i skog økt behov for skogvern? Potensielle virkninger av tiltakene i Klimakur Notat februar 2011 s. 1

2 Økt uttak av biomasse uten økt avvirkning virkninger for skogvernet Økt avvirkning og bevaring av gammelskog Økt avvirkning hvor og hvordan Energi og energivarer Biodrivstoff Biobrensel og biokull Tilgangen på biomasseressurser Økt avvirkning, ett av de foreslåtte tiltak i Klimakur Styring og avbøtende tiltak Fornybare energiressurser i Norge Sektorvis gjennomgang av tiltakene i Klimakur Transport Petroleum Industri Fangst, lagring og transport av CO Innenlandsk produksjon av kraft og varme Utslippsreduserende tiltak for bygg Jordbruk Avfall Fluoriserte gasser i produkter Kommunalsektor og andre offentlige beslutningsprosesser Henvisninger/litteratur Vedlegg: Potensielle virkninger av tiltakene i Klimakur. Tabell Potensielle virkninger av tiltakene i Klimakur Notat februar 2011 s. 2

3 1. Sammendrag Hovedfunn DN har gjennomført an analyse av tiltakene beskrevet i Klimakur 2020 og hvilket potensial de har for å komme i konflikt med naturmangfold og andre viktige miljøverdier. Stortinget og regjeringen har i mange sammenhenger poengtert at klimatiltak som også har positive effekter for naturmangfold og andre viktige miljøverdier skal prioriteres. Vi har funnet at nær halvparten av de tiltakene som er beskrevet i Klimakur tilfredsstiller dette kriteriet. De kan, direkte eller indirekte, gi positive virkninger for naturmiljø. For de fleste av tiltakene er effekten indirekte ved at de i tillegg til å redusere utslippet av klimagasser også kan redusere presset på naturressurser og areal. Energiøkonomisering og effektivisering av transportsektoren er eksempler på slike tiltak. Ca. 20% av tiltakene i Klimakur kan utløsekomme i betydelig konflikt med naturmangfold og andre viktige miljøverdier. De største konfliktene er relatert til de tiltakene i Klimakur som forutsetter bruk av store arealer. Det gjelder tiltak i skogbruket og de tiltakene som forutsetter mer bruk av bioenergivarer og hvor samlet produksjonen av råstoff kan kreve store arealer. I Klimakur er det understreket at tiltakene ikke representerer forslag til konkrete tiltak, men synliggjør muligheter og handlingsrom i et videre arbeid med en ny klimamelding. I tillegg til klimavirkningene vil hensyn til andre samfunnsinteresser, som naturmiljø, være med på å bestemme om tiltaket skal inngå som en del av de framtidige klimatiltakene. Deretter vil det bli en diskusjon om hvor store tiltakene skal bli og hvor og hvordan de kan gjennomføres. To av de beskrevne skogtiltakene (økt avvirkning av skog til 15 millioner kubikkmeter og planting av skog på 5 millioner dekar) mener DN utløser så store konflikter at vi vil frarå at de inngår som en del av arbeidet med en ny klimamelding. For de resterende ca. 30% av tiltakene som er beskrevet i Klimakur kan disse innbære noe konflikt med naturmiljø, men utløser etter DNs mening ikke behov for tilpasninger av forvaltningen. Bakgrunn DN har på oppdrag fra MD gjennomgått tiltakene i Klimakur for å vurdere menyen av tiltak med hensyn til om de har positiv, nøytral/ubetydelig eller negativ effekt for naturmangfold eller andre viktige miljøverdier. Gjennomgangen utgjør en del av forarbeidene til en ny klimamelding. For tiltak med negativ effekt er vi bedt om å synliggjøre om tiltaket er i strid med nasjonale og/eller internasjonale miljømål, samt forholdet til naturmangfoldloven. DN er spesielt bedt om å vurdere hvilke miljømessige premisser som må på plass hvis en ønsker å øke hogsten eller biomasseuttaket fra skog. Potensielle virkninger av tiltakene i Klimakur Notat februar 2011 s. 3

4 Klimaendringer er en av de store globale miljøutfordringene også for ivaretakelse av naturmangfoldet. Samtidig vil noen av de tiltakene som er foreslått for å redusere utslippene av klimagasser, bidra til å forsterke den i dag viktigste trusselen mot naturmangfoldet: arealbruksendringer, blant annet nedbygging og fragmentering av leveområder. For 87 % av de truede og nær truede artene på den norske rødlista er arealbruksendringer en negativ påvirkningsfaktor, mens klimaendringer er en negativ påvirkningsfaktor for ca. 3 % av artene i disse truethetskategoriene (Artsdatabanken 2010). Metode Vi har gjennomført en konfliktpotensialanalyse. Hvilke konflikter som faktisk utløses, avhenger i tillegg til størrelsen på tiltaket, både av hvor tiltakene gjennomføres og hvordan de gjennomføres. Analysene viser at ett og samme tiltak kan variere fra meget sterk konflikt til å være positivt for naturmangfold og friluftsliv. DN har kategorisert tiltakene i 4 grupper. Noen få av tiltakene (gruppe 1) har et så stort konfliktpotensial at DN frarår at de skal inngå i tiltakspakkene i en ny klimamelding. Noen tiltak har et høyt konfliktpotensial, men konfliktene kan dempes betydelig gjennom å redusere omfanget av tiltaket og å gjennomføre avbøtende tiltak, eksempelvis i form av miljøtilpasninger som styrer både hvor og hvordan tiltakene blir gjennomført (gruppe 2). Det vil si at DN mener disse tiltakene forutsetter endringer i dagens forvaltning. DN har skilt denne typen tiltak fra andre tiltak som fortsatt kan utløse konflikt, men hvor DN ikke mener det er behov for å endre forvaltningspraksis for å ivareta miljøinteressene (gruppe 3). Til sist har vi en gruppe tiltak som enten ikke kommer i konflikt med naturmangfold og friluftsliv, direkte eller indirekte, eller er positive (gruppe 4). Det er i flere stortingsmeldinger og i andre politiske dokumenter poengtert at klimatiltak som også har positive effekter for naturmangfold og andre viktige miljøverdier, skal prioriteres. Resultater av konfliktpotensialanalysen Nær halvparten av tiltakene som er utredet i Klimakur må vurderes som positive for naturmangfold og andre viktige miljøverdier. Det er derfor gode grunner til å prioritere dem i det videre arbeidet med en ny klimamelding. Mange av tiltakene i Klimakur innebærer en mer effektiv bruk av energi og ressurser. Disse tiltakene vil, i det minste indirekte, medføre et mindre press på naturmiljøet, ved at de reduserer etterspørselen etter energi eller andre naturressurser, gi et mindre press på arealer og som regel gi mindre utslipp av forurensende stoffer til jord, luft og vann også for andre komponenter enn drivhusgassene. Generelt er økt økonomisering med energi og ressurser kanskje de viktigste miljøtiltakene, ikke minst i et internasjonalt perspektiv: en bedre husholdering med ressursene gir muligheter for at velstanden kan vokse uten at forbruket av naturressurser øker tilsvarende. Noen av tiltakene i Klimakur har så store direkte positive effekter for nasjonale miljømål at vi har funnet grunn til å peke dem spesielt ut (tabell 2). Ett av tiltakene i denne kategorien skiller seg ut i Klimakur som det enkelttiltaket som gir størst reduksjon i klimagassutslippene; å ikke øke avvirkningen av skog utover dagens nivå. For de andre tiltakene vi har satt i denne gruppen er virkningene på klimagassutslipp forholdsvis små. Potensielle virkninger av tiltakene i Klimakur Notat februar 2011 s. 4

5 De største konfliktene er knyttet til skogsektoren. To av tiltakene framstår som spesielt konfliktfylte: en kraftig økning av avvirkningen i norske skoger (tiltak S6), og skogplanting i det mest omfattende alternativet (tiltak S4). Disse tiltakene har vi plassert i gruppe 1. En stor økning av avvirkning kan komme i konflikt med nasjonale miljømål og internasjonale miljøavtaler Norge er forpliktet til å følge. DN mener i tillegg at det er grunnlag for å stille spørsmål ved om økt avvirkning er forenlig med klimapolitiske målsettinger. DN mener følgende miljømessige premisser må legges til grunn dersom man ønsker å øke hogsten eller biomasseuttaket fra skog ut over dagens nivå: Økt aktivitet skal: 1. ikke komme i konflikt med nasjonale miljømål, eksempelvis målsettinger om: a. bevaring av naturmangfold, eks. gjennom å unngå inngrep i truede naturtyper b. vern av et representativt utvalg av norsk natur, herunder økt skogvern c. at høsting ikke skal føre til at arter eller bestander utryddes eller trues d. å hindre spredning av fremmede organismer som kan skade økosystemene e. å sikre områder av verdi for friluftslivet 2. bidra til å stabilisere konsentrasjonen av klimagasser på et nivå som vil hindre farlig menneskeskapt påvirkning av klimasystemet 3. ikke komme i konflikt med bestemmelser i Naturmangfoldloven eller sektorlovverk for skog 4. tilfredsstille aktuelle krav til miljøsertifisering, og 5. ikke vanskeliggjøre nasjonal oppfyllelse av forpliktelser etter internasjonale avtaler og konvensjoner Premisser som dette kan inngå som en del av forvaltbare bærekraftskriterier for alle typer tiltak. Skogplanting er et tiltak som vil kunne binde mye karbon. Tiltaket har likevel et stort konfliktpotensial; arealene som trolig er mest aktuelle for skogreising omfattes av hovedøkosystemtype åpent lavland som i følge Naturindeks for Norge 2010 har en dårlig naturtilstand. Åpent lavland omfatter i stor grad gammel kulturmark, det vil si åpen semi-naturlig slåtte- og beitemark og kystlyngheier som er avhengig av bruk som beiting, lyngbrenning og slått. Både naturtypene kystlynghei og slåttemark er aktuelle som utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven. I tillegg til at disse semi-naturlige naturtypene er viktige for plante- og dyrelivet, er de viktige områder for bevaring av genressurser og viktige for matproduksjon (eks. utmarksbeite). De har også verdifulle landskapskvaliteter, ofte knyttet både til lokalhistorie, lokal og regional identitet og opplevelsesverdi. De har også stor verdi for friluftslivet. Gjengroing på grunn av opphørt bruk er i dag den største trusselen. Klimakur har regnet på to skogplantingstiltak. Begge tiltakene innebærer svært omfattende skogreising ( daa pr. år ihhv 20 og 50 år). Om, og i tilfelle hvor mye, skogreising på denne type arealer det vil være mulig å gjennomføre på en bærekraftig måte, må behandles nøye gjennom konsekvensutredninger, utforming av nasjonale styringssignaler og regionale og kommunale arealplaner. Vi har plassert i alt 37 tiltak i gruppe 2; tiltak der konfliktpotensialet er så stort at DN mener det er nødvendig å vurdere justeringer i omfang og eller innretning av tiltaket. Et flertall av disse tiltakene er knyttet til biodrivstoff, bioenergi eller biokull; her er det ikke hvert enkelt tiltak som utløser mulig- Potensielle virkninger av tiltakene i Klimakur Notat februar 2011 s. 5

6 heter for konflikt med naturmangfold eller andre miljøverdier. Mulige konflikter utløses av summen av tiltak og kildene for råstoff til framstilling av energivarer. Tabell 1: Tiltakene i Klimakur 2020 etter sektor og konfliktgruppe Tabellen viser antall tiltak fra hver sektor i Klimakur som DN har plassert i de ulike gruppene. Sektor Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Gruppe 4 Sum Transport Industri CCS Kraft og varme Bygg Jordbruk Skogbruk Avfall 4 4 Fluoriserte gasser 5 5 Sum Potensielle virkninger av tiltakene i Klimakur Notat februar 2011 s. 6

7 2. Oppdrag I brev av fra MD er DN gitt følgende oppdrag: I forbindelse forarbeidet til ny stortingsmelding om klimapolitikken bes Direktoratet for naturforvaltning (DN) om å gjennomgå utredningen Klimakur for å vurdere menyen av tiltak med hensyn til om de har positiv, nøytral/ubetydelig eller negativ effekt for naturmangfold eller andre viktige miljøverdier. DN bes om å ha særlig oppmerksomhet om tiltak som kan ha hhv. positiv eller negativ effekt for naturmangfold eller andre viktige miljøverdier. Det må også vurderes miljøeffekter som følge av summen av ulike tiltak, eksempelvis ulike scenarier for samlet økt etterspørsel etter bioenergiråvarer. For tiltak med negativ effekt bes DN om å vurdere om det kan finnes avbøtende tiltak som evt. kan redusere eller fjerne negative effekter ved de aktuelle tiltak. DN bes særskilt om å vurdere hvilke miljømessige premisser som må på plass hvis en ønsker å øke hogsten eller biomasseuttaket fra skog utover dagens nivå (inkl. økt uttak av bioenergiråvarer). Herunder å vurdere evt. økt behov for skogvern og bevaring av gammelskog som følge av økt hogst eller biomasseuttak, samt vurdere på hvilke arealtyper og under hvilke forutsetninger et slikt økt uttak evt. kan være miljømessig forsvarlig. For tiltak med negativ effekt bes DN om også å synliggjøre om tiltaket er i strid med nasjonale og/eller internasjonale miljømål, samt forholdet til naturmangfoldloven. Der hvor det er relevant skal Klima- og forurensningsdirektoratet trekkes inn i arbeidet. Potensielle virkninger av tiltakene i Klimakur Notat februar 2011 s. 7

8 3. Metode Faglig tilnærming DN har gått gjennom menyen av tiltak i Klimakur og, for hvert enkelt tiltak, vurdert potensialet for at tiltaket påvirker naturmangfold og/eller andre viktige miljøverdier. Denne gjennomgangen er oppsummert i tabell som følger notatet som vedlegg. Tiltakene er her gruppert i fire kategorier, som beskrives nærmere nedenfor. For hver sektor, slik de framkommer av Klimakur 2020, er virkningene oppsummert i et kort avsnitt. Se kap. 9 i dette notatet. Vi har i tråd med oppdraget framhevet de tiltakene som har et klart potensial for hhv. positive og negative effekter på naturmangfold/andre viktige miljøverdier; se kap. 5 og 6. DNs analyse viser at det er innenfor sektoren skogbruk (kap. 7) og den samlede etterspørselen etter bioenergiressurser (kap. 8 ) man finner de tiltakene i Klimakur som har størst potensial for konflikter. Oppdraget fra MD ber om en mer utførlig analyse av tiltakene med størst konfliktpotensial. Dette omfatter avbøtende tiltak og forholdet til nasjonale og internasjonale miljømål og naturmangfoldloven. For skogbruket gjelder det også miljømessige premisser for økt hogst/biomasseressurser. De to temaene skogbruk og energi/energivarer er derfor tatt ut og drøftet i hvert sitt kapittel (7 og 8). DN har tatt hensyn til virkningene av summen av tiltak, jf. oppdraget. Dette er innarbeidet i de sektorvise oppsummeringene, og er også grunnlaget for at energi/energivarer har blitt et eget tema i notatet. Konfliktpotensialanalyse DNs analyse er i utgangspunktet en analyse av potensialet for at de utredede tiltakene kan komme til å påvirke naturmangfold eller andre viktige miljøverdier. Hva som blir de faktiske miljøvirkningene, vil avhenge av en rekke faktorer. Om konflikter utløses, vil bestemmes ikke bare av det totale omfanget av tiltaket (hvor mye), men til en stor grad av hvor og hvordan tiltakene gjennomføres. Utfallsrommet med hensyn til miljøkonflikter kan derfor være svært stort. Eksempelvis kan et tiltak ha store negative konsekvenser på én lokalitet, mens det samme tiltaket gjennomført på en annen lokalitet kan bidra til å understøtte eller til og med forsterke eksempelvis naturmangfoldverdier. Vi har kategorisert tiltakene i følgende fire grupper: Gruppe 1 inneholder tiltak som har et så stort konfliktpotensial at DN vil frarå at tiltaket inngår som en del av tiltaksmenyen i en ny klimamelding. Kun to tiltak (det mest omfattende alternativet for planting av skog på nye arealer, og økt avvirkning til 15 millioner m 3 ) er plassert direkte i denne gruppen. Disse tiltakene gis en særskilt omtale. Gruppe 2 består av tiltak som har et betydelig konfliktpotensial. Tiltak i gruppe 2 bør etter DNs vurdering kun gjennomføres når akseptable virkninger for miljø og andre samfunnsinteresser er faglig dokumentert. For disse tiltakene mener DN det kan bli behov for å justere omfang og/eller forutsette avbøtende tiltak. Aktuelle avbøtende tiltak kan være å stille krav til nye styringsverktøy for lokalisering/innretning på tiltakene. Alle tiltakene i gruppe 2 blir omtalt spesielt, og DNs vurdering av Potensielle virkninger av tiltakene i Klimakur Notat februar 2011 s. 8

9 hva som er nødvendig av tiltak/virkemidler og/eller endringer av rammebetingelser og styringsverktøy for å nå akseptabel miljøstandard, er skissert. Gruppe 3 inneholder tiltak som kan ha en varierende grad av konfliktpotensial men hvor DN vurderer dagens forvaltningsverktøy som tilstrekkelig for å ivareta miljøhensyn og miljøtilpasninger. Gruppe 4 inneholder tiltak som ikke eller i svært liten grad innebærer konflikt, og tiltak som direkte eller indirekte virker positivt på naturmangfold eller andre viktige miljøverdier (markert som 4 +). I denne gruppen har vi eksempelvis plassert alle tiltak som medfører et redusert press på naturressurser, blant annet i form av mindre etterspørsel etter energi og areal. Regjeringen og Stortinget har i flere sammenhenger poengtert at klimatiltak som også har positive effekter for naturmangfold og andre viktige miljøverdier skal prioriteres. DN har trukket spesielt fram de tiltakene som direkte medfører (eller kan innrettes slik at de direkte medfører) positive effekter for naturmangfold eller andre miljøverdier. Disse tiltakene har vi kun funnet innen jord- og skogbruket. Kompleksiteten i problemstillingene understrekes ved at de samme tiltakene, med en annen lokalisering og innretning, er plassert i de mest konfliktfylte gruppene Virkemidlene i Klimakur kan deles opp i juridiske/regulatoriske og økonomiske virkemidler. Tilsvarende virkemidler vil kunne vurderes for å stimulere til tiltak som virker positivt for miljøet, eller for å forhindre tiltak med betydelig miljøkonflikt. Holdningsskapende arbeid og påvirkning er også en type virkemiddel. Selv om holdninger er en grunnleggende forutsetning for å skape rom for handlinger og tiltak i klimapolitikken, er det fortsatt slik at virkningene av tiltakene i liten grad lar seg tallfeste. Det gjør likevel ikke slike tiltak mindre viktige. Tilsvarende er ikke utslippsvirkningene av arealplanlegging forsøkt tall- eller kostnadsfestet i Klimakur. Igjen betyr dette absolutt ikke at dette er uviktige tiltak. På lang sikt er god arealplanlegging en viktig forutsetning for å kunne redusere utslipp og utnytte areal- og naturressurser. Vurderte miljøverdier Oppdraget er å vurdere Klimakurtiltakene i forhold til om de har positiv, nøytral/ubetydelig eller negativ effekt for naturmangfold og/eller andre viktige miljøverdier. Vår gjennomgang omfatter i første rekke DNs primære ansvarsområder naturmangfold (her forstått som biologisk og landskapsmessig mangfold) og friluftsliv. Det er særlig nasjonale miljømål knyttet til naturmangfold (inklusive landskap), friluftsliv og vannmiljø som er vurdert. De nasjonale miljømålene med nasjonale nøkkeltall ble sist gitt en samlet oversikt i St.meld. nr 26 ( ) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand 1. I Prop. 1 S for budsjettåret 2010 og 2011 er målene noe justert, blant annet som følge av ny naturmangfoldlov. De nasjonale miljømålene for naturmangfold vil bli revidert som følge av at Konvensjonen om biologisk mangfold (CBD) i 1 /12.html?id= Potensielle virkninger av tiltakene i Klimakur Notat februar 2011 s. 9

10 oktober 2010 vedtok en ny strategisk plan for perioden , med et nytt overordnet globalt mål fram mot 2020 og en serie med fem strategiske mål og 20 resultatmål på prioriterte områder. Den reviderte rødlisten for arter 3 og naturindeksen for Norge 4 (som begge ble presentert høsten 2010) er dokumenter som gir nærmere informasjon om status og utvikling for naturmangfoldet. I tillegg vil Artsdatabanken våren 2011 presentere Norsk rødliste for naturtyper med informasjon om truete naturtyper i Norge. I tillegg til de nasjonale miljømålene har Norge påtatt seg forpliktelser gjennom EØS-avtalen og gjennom internasjonale konvensjoner og avtaler. Et særlig sentralt EU-direktiv i denne sammenheng er EUs vanndirektiv, som bl.a. fordrer miljømål for vannforekomster. Særlig sentrale globale avtaler er konvensjonen om biologisk mangfold (CBD), Bonnkonvensjonen om trekkende arter (CMS), FNs klimakonvensjon og Kyoto-protokollen, og Ramsar-konvensjonen om våtmarker. Relevante regionale avtaler omfatter Bernkonvensjonen om europeisk naturvern og OSPAR-konvensjonen om nordøst- Atlanteren. Disse konvensjonene er folkerettslig bindende avtaler. Dette innebærer blant annet utarbeidelse og implementering av nasjonale strategier og handlingsplaner basert på konvensjonenes mål og føringer. I 2010 ble en ny Strategisk Plan vedtatt av Partsland under CBD, med nye globale mål for biologisk mangfold. Norge skal rapportere til CBD om utvikling av nye mål på nasjonalt nivå innen 2012, og skal innen 2014 ha rapportert til CBD om revisjonen av nasjonal strategi og handlingsplan for naturmangfold (basert på de nye målene), og skal videre ha begynt implementeringen av denne innen Det nye globale målet for biomangfold for 2020 under CBD gir en ambisjon om effektiv og umiddelbar handling for å stanse tapet av biologisk mangfold, for å sikre at vi innen 2020 har økosystemer som er robuste og fortsetter å levere nødvendige tjenester. På partmøtet i 2010 ble det også gjort en rekke vedtak om forholdet mellom klima og biologisk mangfold 5. Konvensjonen inneholder også klare forpliktelser 6 og vedtak knyttet til fremmede arter. I tillegg til konvensjonenes mål og vedtak, inneholder enkelte av konvensjonen lister over arter og naturtyper hvor det skal tas spesielle hensyn. Bonnkonvensjonen (om beskyttelse av trekkende arter) opererer med to artslister. Konvensjonens Liste 1 omfatter arter hvor hele eller deler av den står i fare for å bli utryddet, og medlemslandene er forpliktet til å beskytte arten og deres levesteder (eks havørn). Bernkonvensjonens formål er å verne om europeiske arter av ville dyr og planter og deres levesteder. Landene skal legge særlig vekt på truede og sårbare arter, og konvensjonen opererer med 4 lister med ulike tiltak. Liste II omfatt arter hvor medlemslandene er forpliktet til å sikre deres leveområder (eks. hubro og hvitryggspett). Ramsarkonvensjonen medfører en spesiell forpliktelse for oppfølging av Norges internasjonalt verneverdige våtmarker, de såkalte Ramsarområdene. 2 Vedtaket med den strategiske planen er gjengitt på CBDs hjemmesider (vedtak X/2) 3 Kålås m.fl (1) 4 Nybø Dette omfatter vedtak X/33 om biologisk mangfold og klimaendringer og X/37 om biodrivstoff og biologisk mangfold. Disse er gjengitt på CBDs hjemmesider på Vedtak X/33 inneholder bl.a. føringer for reduksjon av påvirkning på biologisk mangfold av tiltak for utslippsreduksjon (mitigation) og tilpasning (adaptation), jf. punktene 8 (u) (w) i vedtaket. 6 Dette gjelder særlig konvensjonens artikkel 8 (h), Potensielle virkninger av tiltakene i Klimakur Notat februar 2011 s. 10

11 Norge har også ratifisert den europeiske landskapskonvensjonen, som ikke minst stiller krav om medvirkning i forbindelse med prosesser som berører landskapsverdier. Potensielle virkninger av tiltakene i Klimakur Notat februar 2011 s. 11

12 4. Tiltak i Klimakur og naturmangfoldloven Tiltak som berører naturmangfold må vurderes opp mot de miljørettslige prinsippene som er slått fast i naturmangfoldloven. Dette omfatter: - kunnskapsgrunnlaget ( 8) - føre-var-prinsippet ( 9) - økosystemtilnærming og samlet belastning ( 10) - kostnadene ved miljøforringelser skal bæres av tiltakshaver ( 11), og - miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder ( 12). Tiltak av den typen som er beskrevet i Klimakur er det mest relevant å vurdere opp mot lovens kapittel II - Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk - spesielt 7 og de miljørettslige prinsippene i Det vil være relevant å vurdere tiltak som kan gi både direkte og indirekte konflikt med naturmangfoldet. Også forvaltningsmålene for arter og for naturtyper og økosystemer i 4 og 5 vil være relevant ved vurdering av tiltakene. I seinere stadier, når tiltak skal gjennomføres fysisk, må tiltakene vurderes også i forhold til andre deler av loven. Eksempler på krav til vurderinger kan være: 13 kvalitetsnormer for naturmangfold (kapittel II), 23 - om prioriterte arter (kapittel III), 44 - om tiltak ved igangsatt saksbehandling (kapittel V) og 54 om meldeplikt for skogbrukstiltak (kapittel VI). Kapittel IV om fremmede arter er foreløpig ikke trådt i kraft, i påvente av forskrifter. Slike forskrifter er under sluttbehandling. Det gjelder: Forskrift om innførsel og utsetting av levende og levedyktige organismer Forskrift om utsetting av utenlandske treslag Forslaget til forskrift om utsetting av utenlandske treslag stiller krav til søknad. Lovens 7 fastsetter prinsipper for offentlig beslutningstaking. Det slås fast at prinsippene i 8 til 12 skal legges til grunn ved utøving av offentlig myndighet, herunder når et forvaltningsorgan tildeler tilskudd. Dette innebærer at alle sektorer som utøver myndighet som har betydning for naturmangfoldet, skal anvende disse prinsippene. Betydningen av prinsippene er at disse skal være en rettesnor for utforming av ny lovgivning og annet regelverk, for tolkning av lover og regler og ved utøving av skjønn etter naturmangfoldloven eller andre lover. Naturmangfoldloven gir føringer for all offentlig virksomhet. For tiltakene beskrevet i Klimakur vil behovet for en direkte vurdering mot naturmangfoldlovens bestemmelser være størst for de skogsrelaterte tiltakene. Potensielle virkninger av tiltakene i Klimakur Notat februar 2011 s. 12

13 5. Tiltak med potensiell positiv effekt for naturmangfold og andre viktige miljøverdier Mange av tiltakene i Klimakur innebærer en mer effektiv bruk av energi og ressurser. Disse tiltakene vil, i det minste indirekte, medføre et mindre press på naturmiljøet. Dette gjennom at de reduserer etterspørselen etter energi eller andre naturressurser, gir et mindre press på arealer, og/eller gir mindre utslipp av forurensende stoffer til jord, luft og vann også for andre komponenter enn klimagasser. Generelt er økt økonomisering med energi og ressurser kanskje de viktigste miljøtiltakene, ikke minst i et internasjonalt perspektiv: en bedre husholdering med ressursene gir muligheter for at velstanden kan vokse uten at forbruket av naturressurser øker tilsvarende. Noen av tiltakene i Klimakur kan ha positiv effekt for naturmangfold eller andre miljøverdier og kan direkte være med på å understøtte eller nå nasjonal miljømål. Disse er listet opp i tabell 2. Tabell 3 gir en oversikt over tiltak som kan gjennomføres uten kjente konflikter med naturmangfold, eller hvor gjennomføringen i det minste indirekte kan bidra til å bedre miljøtilstanden. Tabell 2: Klimakurtiltak med potensiell positiv effekt på naturmangfold eller andre viktige miljøverdier Tiltaknummer og beskrivelse (Klimakur) Miljøverdier som påvirkes Relevante nasjonale miljømål (St.m 26 ( ) T8 Økt sykkelandel Friluftsliv 1.1, 1.4.3, L1 Redusert norm for gjødsling med mer. Naturmangfold Vannmiljø , L3 L6 Stans i nydyrking av myr og restaurering av dyrket myr Optimalisering av spredningstidspunkt mv. Naturmangfold 1.1, 1.1.1, Vannmiljø 3.1, S7 Redusert avvirkning til 10 millioner kubikkmeter Naturmangfold 1.1, 1.1.1, 1.1.2, 1.2.1, 1.2.2, Potensielle virkninger av tiltakene i Klimakur Notat februar 2011 s. 13

14 Tabell 3: Oversikt over tiltak med indirekte positiv effekt på naturmangfold etter sektor og tiltaksnummer Sektor Tiltaksnummer Virkning Transport T 1-7, 9-15, 20, 21, 29, 30, 32, 35-38, Mer effektiv ressursbruk, reduserte utslipp til luft Petroleum P2, 14, 15 Mer effektiv ressursbruk Industri I 1-4, 6-7, 9-10, 12-15, 19-21, Mer effektiv ressursbruk Bygg B 1-13, 17-21, 27, Mer effektiv ressursbruk Jordbruk 5, 8-11 Mer effektiv ressursbruk, redusert utslipp til vann Skogbruk S 5 Mer effektiv ressursbruk Avfall A 1-4 Mer effektiv ressursbruk Fluoriserte gasser F 1-5 Mer effektiv ressursbruk For tiltakene som er beskrevet i tabell 2 og 3, legger DN til grunn at det ikke er behov for ytterligere utredninger av konsekvensene for naturmiljø før de eventuelt blir gjennomført. Det vises ellers til sektorgjennomgangen (kap. 9) for en kortfattet, samlet gjennomgang av hvordan vi vurderer virkningene av de utredete tiltakene for hver enkelt sektor. I tillegg til de konkrete, nummererte tiltakene fra Klimakur, vil DN framheve arealplanlegging som et sentralt virkemiddel for å redusere klimagassutslipp som samtidig kan gi positive virkninger for naturmangfold og andre viktige miljøverdier. Betydning av målrettet arealplanlegging for å redusere klimagassutslipp og energibruk er omtalt i Klimakur. Temaet kan med fordel trekkes fram og konkretiseres nærmere gjennom forpliktende målformuleringer i klimameldingen. Det bør vurderes å etablere mål for utslippsreduksjon som følge av tiltak som fortetting, utbygging langs kollektivakser og lokalisering av rett virksomhet på rett sted. DN vil også trekke fram skjøtsel av naturtyper og landskap i åpent og halvåpent lavland som et tiltak som kan ivareta flere formål. Det kan gi et bidrag til bærekraftig biomasse (f.eks. for energiformål) og samtidig bidra til å bevare kvalitetene i skjøtselskrevende naturtyper. Potensielle virkninger av tiltakene i Klimakur Notat februar 2011 s. 14

15 6. Tiltak med potensiell negativ effekt for naturmangfold og andre viktige miljøverdier Analysen DN har gjennomført, er en konfliktpotensialanalyse. Det vil si at tiltakene kan, men ikke nødvendigvis vil, komme i konflikt med naturmangfold eller andre viktige miljøkvaliteter. Det er tre faktorer som er med på å styre konfliktnivået: - i hvor stort omfang tiltaket gjennomføres (målt i arealer eller naturressurser) - hvor tiltaket gjennomføres, og - hvordan tiltaket gjennomføres I Klimakur er det understreket at tiltakene ikke representerer forslag til konkrete tiltak, men synliggjør muligheter og handlingsrom i et videre arbeid med en ny klimamelding. I tillegg til klimavirkningene vil hensyn til andre samfunnsinteresser, som naturmiljø, være med på å bestemme om tiltaket skal inngå som en del av de framtidige klimatiltakene. Deretter vil det bli en diskusjon om hvor store tiltakene skal bli og hvor og hvordan de kan gjennomføres. DN er bedt om å påpeke hvilke miljømessige premisser som må på plass hvis en ønsker å øke hogsten eller biomasseuttaket fra skog utover dagens nivå (se kap 7). Vi tar utgangspunkt i følgende premisser som kan vurderes som en start på utvikling av bærekraftskriterier, for alle typer tiltak; Økt hogst må: 1. ikke komme i konflikt med nasjonale miljømål, eksempelvis målsettinger om; a. bevaring av naturmangfold, eks. gjennom å unngå inngrep i truede naturtyper b. vern av et representativt utvalg av norsk natur, herunder økt skogvern c. at høsting ikke skal føre til at arter eller bestander utryddes eller trues d. å hindre spredning av fremmede organismer som kan skade økosystemene e. å sikre områder av verdi for friluftslivet 2. bidra til å stabilisere konsentrasjonen av klimagasser på et nivå som vil hindre farlig menneskeskapt påvirkning av klimasystemet 3. ikke komme i konflikt med bestemmelser i Naturmangfoldloven eller sektorlovverk for skog 4. tilfredsstille aktuelle krav til miljøsertifisering, og 5. ikke vanskeliggjøre nasjonal oppfyllelse av forpliktelser etter internasjonale avtaler og konvensjoner Tiltak DN frarår å arbeide videre med i en ny klimamelding Det er kun to av Klimakur-tiltakene DN vurderer som så konfliktfylte at vi vil frarå at de utredes videre som en del av en ny klimamelding. Det er tiltakene Planting av skog på nye arealer 5 millioner daa (tiltak S4) og Økt avvirkning til 15 millioner m 3 (tiltak S7). Tiltakene er nærmere beskrevet i sektorgjennomgangen av skogtiltakene i kapittel 7. Potensielle virkninger av tiltakene i Klimakur Notat februar 2011 s. 15

16 For skogplantingstiltaket S4 er dette i tråd med vurderingene som ble gjort i St.meld. nr. 39 ( ) 7 : Det er grunn til å anta at et så omfattende tiltak ville medføre betydelige utfordringer i forhold til ulike miljøverdier som kulturlandskap, kulturminner og biologisk mangfold. Forut for etablering av ny skog i kystrøk som klimatiltak, må det gjennomføres grundige vurderinger av areal- og miljøkonsekvenser i tråd med de prinsippene som er lagt til grunn i kapittel 6.9. Departementet legger til grunn at slike konsekvensvurderinger vil avklare at det ikke er aktuelt med så omfattende etablering av skog på nytt areal i kyststrøk. St.meld. nr. 39 ( ) sier bl.a.: Med grunnlag i analyser fra Norsk Institutt for skog og landskap har Landbruks- og matdepartementet lagt til grunn at det er mulig å øke hogstkvantumet opp mot 15 millioner kubikkmeter innenfor miljømessig forsvarlige rammer men påpeker behov for en kraftig opptrapping av miljøregistreringer, miljøoppfølging og også tilpasninger av miljøstandarder og retningslinjer for drift. DN mener det ikke er sannsynliggjort at en vesentlig økt hogst vil være forenlig med målsettinger om å bevare naturmangfoldet. I følge Norsk rødliste for arter 8 er 1406 truede og nær truede arter vurdert til å være negativt påvirket av arealendringer i skogbruket, og de fleste av disse er negativt påvirket av hogst (se fig. 15b). Miljøtilstanden i skog er i henhold til Naturindeks for Norge forholdsvis dårlig, selv om utviklingen for enkelte parametere går i riktig retning. Skogbruk (som gir reduserte mengder død ved og gamle trær) er både historisk og i dag en av de viktigste årsakene til en dårlig tilstand. I tillegg kommer spørsmål om klimaregnskapet for hogst. Tiltak der det er behov for å vurdere omfang og hvor og hvordan de gjennomføres For noen av tiltakene i Klimakur mener DN det er nødvendig å vurdere dimensjonering, lokalisering og innretning av tiltaket. Dette gjelder blant annet flere av skogtiltakene, ikke minst tiltak S3 planting av skog på 1 millioner daa. Det gjelder også tiltak knyttet til økt bruk av biobrensel, biokull og biodrivstoff. Skogplanting, S3 Tiltak S3, skogplanting på 1 mill. daa, vil på linje med tiltak S4 kunne komme i stor konflikt med naturmangfold (inkludert landskap) og friluftsliv, og nasjonale miljømål og internasjonale forpliktelser. På kort sikt, f eks. til 2020, vil dette tiltaket medføre en økning av nettotilførselen av CO 2 til atmosfæren. DN finner like vel at potensialet for karbonbinding på noe lengre sikt ser ut til å være så stort at det er grunnlag for å utrede skogreising som et klimatiltak videre. DN legger til grunn at et videre arbeid med å utrede tiltaket forutsetter et videre samarbeid mellom landbruks- og miljømyndigheter når det gjelder dimensjonering, lokalisering og innretning. Ikke minst fordi det kan være aktuelt å benytte områder av åpent og halvåpent lavland til skogproduksjon. Slike arealer har stor verdi for biologisk mangfold, blant annet som leveområder for arter (inkl. rødlistearter) som vi ikke finner i andre naturtyper. Kystlynghei og slåttemark er begge aktuelle som utvalgte naturtyper etter natur- 7 LMD Kålås m.fl (1) Potensielle virkninger av tiltakene i Klimakur Notat februar 2011 s. 16

17 mangfoldloven. Åpne og halvåpne arealer har også verdi for friluftsliv, landskapskvaliteter, karbonlagring og for framtidig matproduksjon. Vi viser her til kap. 7 for en utdyping. Gjødsling av skog DN mener gjødsling av skog er et tiltak som må utredes nærmere, både når det gjelder virkning for naturmangfold og med hensyn til reelle klimavirkninger. Bioenergivarer Biobrensel, biokull og biodrivstoff har et konfliktpotensial med naturmangfold som er knyttet til uttak av råstoff, ikke til bruk av energivaren. Klimakur forutsetter at biodrivstoff på det norske markedet i hovedsak vil bli dekket gjennom import de nærmeste årene. Det vil si at miljøulemper vil komme i produsentlandet. Regelverket for utslippsregnskapet gjør at vi ikke trenger å redegjøre for utslipp fra bruk av biodrivstoff, og utslipp fra produksjon av drivstoffet vil bli belastet produsentlandet. Forslag om bærekraftkriterier for biodrivstoff 9 ivaretar etter DNs mening verken hensynet til naturmangfold, matvaresikkerhet eller globale klimavirkninger godt nok 10. I hvor stor grad produksjon av bioenergivarer som flis, pellets og biokull vil komme i konflikt med naturmiljø og andre viktige miljøverdier avhenger av hvor og hvordan råstoffet blir produsert. Klimakur legger til grunn at bl.a. økt etterspørsel etter bioenergi vil gi økt avvirkning i Norge (referansebane: økning i avvirkning på 3 mill. m 3, dvs. 37,5% økning av industriavvirkningen). En ytterligere økning til en total avvirkning på 15 mill. m 3 representerer en vekst i industriavvirkningen på over 60 %. Økt avvirkning medfører et potensial for store konflikter. Mer om det i skogavsnittet. Det finnes kilder til biomasse som i liten grad vil komme i konflikt med naturmangfold og andre viktige miljøverdier. I skogbruket vil det være mulig å øke uttaket av GROT, dvs. hogstavfall som i dag ligger igjen i skog etter hogst, og fra tynning av skog. Andre kilder til biomasse kan være rydding av veier og kraftlinjer. Ressursoversikten i kap. 8 viser at den etterspørselen etter bioenergivarer som er forutsatt i Klimakur, kan tilfredsstilles av norsk råstoff og uten økt avvirkning i skog. Tabell 4 gir en oversikt over tiltak som har potensiell negativ effekt på naturmangfold eller andre viktige miljøverdier. Tiltakene er nærmere beskrevet i kapittel 7 (skogbruk) og 8 (energi og energivarer). 9 Klif 2010 (3) 10 DN 2011 Potensielle virkninger av tiltakene i Klimakur Notat februar 2011 s. 17

18 Tabell 4: Oversikt over tiltak i Klimakur med potensiell negativ effekt for naturmangfold og andre viktige miljøverdier Tiltaksnummer Tiltakstype Potensiell konflikt med nasjonale miljømål 11 : Gruppe 1: S4 S6 Gruppe 2: Planting av skog 5 mill. daa Økt avvirkning til 15 mill. m3 1.1, 1.1.2, 1.1.3, 1.2.1, 1.2.2, , 1.1.1, 1.1.2, 1.2.1, S1 Gjødsling 1.1, , 3.2, 3.2.1, S2 S3 T 16-19, 22, 25-28,B 26 I 5, 8, 11, 16-18,25, 29-32, B 15, 22-25, 28, L4 I 22-24, 26-28, L2 Økt plantetett på eksisterende arealer Planting av skog 1 mill. daa 1.1, 1.2.1, 1.2.2, 1.3.1, , 1.1.2, 1.1.3, 1.2.1, 1.2.2, Viktigste konflikt med miljøverdier Naturmangfold (inkl. landskap) Friluftsliv Naturmangfold Friluftsliv Naturmangfold Vannmiljø Naturmangfold Friluftsliv Naturmangfold (inkl. landskap) Friluftsliv Biodrivstoff* Naturmangfold (i produsentland) DNs vurdering Uaktuell pga konflikt med nasjonale miljømål og internasjonale forpliktelser Uaktuell pga konflikt med nasjonale miljømål og internasjonale forpliktelser Miljøoppfølging som grunnlag for å fastsette omfang og innretning av tiltaket Miljøoppfølging som grunnlag for å fastsette omfang og innretning av tiltaket Omfang og innretning må utredes. Konsekvensutredning, nasjonale kriterier, regional- og lokal planlegging Bærekraftskriterier råstoffproduksjon Bioenergi* Naturmangfold Bærekraftskriterier råstoffproduksjon Biokull* Naturmangfold Bærekraftskriterier råstoffproduksjon *Konfliktpotensial naturmiljø knyttet til kilde for produksjon av bioråstoff, ikke fra produksjon og bruk av energivaren. 11 Jf klassifisering I RM Potensielle virkninger av tiltakene i Klimakur Notat februar 2011 s. 18

19 7. Skogbruk Innledning Skogbrukssektoren berører områder som er viktige for naturmangfold på en helt annen og langt mer direkte måte enn noen andre sektorer som inngår i Klimakur DNs analyse viser da også at de tiltakene i Klimakur som kan få størst direkte virkning på biologisk mangfold og andre viktige miljøverdier, er knyttet til forslagene om intensivert skogproduksjon. Dette resultatet har sammenheng med at: Tiltakene totalt sett en innebærer omfattende intensivering av skogsdrifta i Norge, både når det gjelder skogareal (jf tilplanting), skogkulturtiltak og avvirkning. Økt hogst og intensivert skogkultur gir utfordringer for økosystemene i skog. Disse er svært viktige for biologisk mangfold, blant annet som leveområder for mange truede og nær truede arter, der skogbruk er vurdert som en negativ påvirkningsfaktor for en stor andel av disse artene 12. I tillegg er skogen viktig for friluftsliv. Skogplanting gir utfordringer for økosystemtypene i åpent og halvåpent lavland. Dette er også områder med stor verdi for biologisk mangfold, i tillegg til landskap, friluftsliv og matvareproduksjon. Regjeringen og Stortinget har i flere sammenhenger understreket at det er viktig å prioritere tiltak som har positiv effekt for å motvirke klimaendringene og positiv effekt for bevaring av biologisk mangfold og andre miljøverdier. Dette betyr etter DNs vurdering at det er gode grunner for ikke å iverksette tiltak som har negativ effekt for biologisk mangfold eller andre miljøverdier. I tillegg må det være en forutsetning at tiltakene har reelle og dokumenterbare virkninger også i klimasammenheng. Konfliktpotensial, utredningsbehov og tilpasninger Generelt er skogbruksnæringen opptatt av å ivareta miljøhensyn innenfor rammene av moderne skogbruksdrift. Markedskrav om sertifisering og et mangeårig samarbeid mellom skognæringen og miljøorganisasjonene har gitt god kunnskap og høy bevissthet om integrering av miljøhensyn. En omfattende intensivering av skogbruket i Norge øker imidlertid potensialet for konflikter i forhold til biologisk mangfold og andre miljøinteresser. Både landbrukets klimamelding (St.meld. nr. 39 ( )) 13 og sektorrapport skog i Klimakur påpeker at omfattende skogkulturtiltak medfører risiko for miljøkonflikter. Eks. St.meld. 39 s. 84: 12 Kålås m.fl (1) 13 LMD Klif 2010 (2) Potensielle virkninger av tiltakene i Klimakur Notat februar 2011 s. 19

20 De skogbrukstiltak som nå er aktuelle for å gjøre skogressursene enda viktigere i klimaarbeidet kan imidlertid også medføre en risiko for ulike lokale miljøkonsekvenser for biologisk mangfold, kulturverdier og friluftslivs- og opplevelseskvaliteter. St.meld. nr. 39 tar opp skogens betydning i friluftssammenheng (s. 86): Skogen er for mange de viktigste nærturområdene, bidrar til helse og trivsel og står sentralt i folks friluftsliv. Mer intensiv bruk av skogarealene til bioenergiformål krever samtidig gode løsninger som gjør at skogområdene fortsatt er tilgjengelige og attraktive for rekreasjon. De samme rapportene tar også opp behovet for miljøtilpasninger dersom tiltakene skal gjennomføres. Etter DNs vurdering har St.meld. nr 39 en svært god beskrivelse av behovet for miljømessig oppfølging ved økt aktivitet i skogbruket (se spesielt kap ). Meldinga understreker sterkt at økt skogbruksaktivitet forutsetter økt innsats innenfor felt som: - kartlegging av miljøverdier - planmessig miljøoppfølging (overvåking) - forskning på miljøvirkninger - videre utvikling av driftsmetoder DN kommer tilbake til en nærmere vurdering av de enkelte tiltakene nedenfor. Vi vil imidlertid påpeke at effekter og konfliktnivå i stor grad avhenger av hvor og hvordan tiltakene gjennomføres. DN understreker derfor behovet for reguleringer, kunnskapsinnhenting, planlegging, miljøtilpasning og miljøoppfølging som ledd i eventuell satsing på økt aktivitet i skogbruket. I Klimakur sies det (s. 183) at vurderingen av skogtiltakene er generelle, da det har vært vanskelig å vurdere hvert tiltak enkeltvis. Det sies at det derfor vil være behov for å gjøre konsekvensutredninger før tiltak gjennomføres. DN er enig i disse vurderingene og vil uttrykke stor skepsis til at det, uten en nærmere konfliktvurdering, skal fastsettes konkrete mål for omfanget av skogtiltak når disse kan komme til å utløse stor konflikt med naturmiljø. Det gjelder for eksempel hvor stort areal som skal tilplantes, hvor store arealer som skal gjødsles, eller hvor mange m 3 tømmer som skal avvirkes. DN vil anbefale at det for disse tiltakene ikke fastsettes konkrete måltall. Tiltakene bør heller formuleres som intensjonserklæringer som sier noe både om målsettinger for alle politikkområdene (næring/distrikt/naturmangfold/klima) og hvilke forutsetninger som skal legges til grunn for dimensjonering og innretning av tiltakene. DN viser også til Utredningsinstruksen 15, som har regler for å sikre at offentlige beslutninger mv. skal være forankret i kunnskap. Bestemmelsene tar særlig sikte på å få kartlagt økonomiske, administrative og andre vesentlige konsekvenser av reformer og tiltak. 15 FAK 2005 Potensielle virkninger av tiltakene i Klimakur Notat februar 2011 s. 20

21 Vurdering av de enkelte tiltakene i Klimakur Tiltak S1 Gjødsling av skog Tiltaket går ut på å tilføre nitrogen slik at biomasseproduksjonen øker og at det dermed bindes mer karbon. Dette er tenkt gjennomført på gran- og furuskog på midlere bonitet på blåbærmark, der det er vurdert å være mest effektivt. Det forutsettes årlig gjødsling av daa, som utgjør 1 prosent av totalarealet av slik skog i Norge ( km 2 ). DNs vurdering: Gjødsling er et tiltak som ikke er prøvd i stor skala i Norge. Det vil være behov for miljøoppfølging for å se på konsekvenser for naturmangfold og vannkvalitet. Funn fra miljøoppfølgingen kan gjøre det nødvendig å justere omfang og innretning av tiltaket. Vi har sortert dette tiltaket i gruppe 2: Betydelig konfliktpotensial og behov for å vurdere tiltakets omfang og innretning. Virkning på naturmangfold og andre miljøverdier Potensielle virkninger er knyttet til: Endring av kjemiske forhold i skogbunnen og dermed grunnlag for endret artssammensetning; i første omgang for mikroorganismer men i neste omgang også for andre artsgrupper. Fare for nitrogenlekkasje til vann og vassdrag. Dette kan igjen ha både en forsuringsog en eutrofieringseffekt. Potensiell konflikt med nasjonale miljømål 16 : 1.1, 1.2.1, 3.1, 3.2, 3.2.1, Potensiell konflikt med internasjonale miljømål og avtaler: Vanndirektivet, Ramsarkonvensjonen (Ramsarområder), CBD Overvåkingsdata fra Norge og forskningsdata fra nordiske land viser at både langtransportert nitrogennedfall og eksperimentell nitrogengjødsling kan endre artssammensetningen av bakkevegetasjonen. Nitrogentilførselen fører til tilbakegang for nitrogenfølsomme lavarter og lyngarter, og til framgang for noen nitrogentilpassede karplanter. Langsiktige endringer er likevel noe vanskelig å anslå, og det er foreløpig vanskelig å si hvor negativt dette er for biologisk mangfold 17. Overvåkingsdata viser at ca. 14 prosent av Norges areal har overskredet tålegrensene for nitrogennedfall 18. I sør-vestlige deler av Norge er allerede langtransport nitrogen av en slik intensitet at gjødsling ut over dette kan medføre lekkasje til akvatiske økosystemer 19. DN mener at klimavirkningene av gjødslingstiltaket må utredes nærmere. Vi legger til grunn to forhold: 16 Jf klassifisering I RM Aarrestad og Stabbetorp 2010; Larsen m.fl. 2008; 18 Larsen m.fl Framstad m.fl. 2009; Aarrestad og Stabbetorp 2010 og referanser der Potensielle virkninger av tiltakene i Klimakur Notat februar 2011 s. 21

22 a) Jordsmonnet binder mer karbon enn tre- og busksjiktet. Tilgangen på næringsstoffer vil påvirke omsetningen av karbon i jordsmonnet fordi mikroorganismer som bakterier og sopp blir direkte påvirket av endret næringstilgang. Dette kan påvirke om jordsmonnet blir en utslippskilde eller vil bidra til å redusere mengden klimagasser i atmosfæren 20. b) Det er lagt til grunn i Klimakur at tiltaket medfører en årlig binding av CO 2. DN mener det er grunnlag for å vurdere om dette reflekterer de reelle klimavirkningene av tiltaket. Forutsetningen er at gjødslingen etterfølges av hogst etter 10 år. Det vil si at bundet karbon vil bli satt i omløp ganske raskt. Så vidt DN kan se betyr det at tiltaket kan vil gi en økning av netto karbonbindig i 10 år, deretter vil tiltaket gå i 0. Styring og avbøtende tiltak Det ligger implisitt i tiltaket, slik det er lagt fram i Klimakur, at det må utarbeides klare retningslinjer dersom gjødsling skal gjennomføres i stort omfang. Materialet fra Klimakur 2020 påpeker behov for sterk styring, både for å oppnå ønsket klimaeffekt (CO 2 -opptak) og for å unngå uønskede effekter på andre miljøforhold 21 : Det er imidlertid viktig at man finner den rette doseringen, da nitrogengjødsling også kan føre til økt forsurning, overgjødsling, reduksjon av biologisk mangfold og utslipp av lystgass fra nitrogenrike marktyper. I tilfeller med tilførsel av store mengder gjødsel eller tilførsel over lang tid kan også tilveksten gå ned som følge av mangel på andre næringsstoffer. For store mengder gjødsel kan også føre til avrenning til vann og eutrofiering, spesielt på boniteter (sic.) med høy bonitet. Tiltak S2 Økt plantetetthet på eksisterende arealer Tiltaket går ut på å plante mye tettere enn i dag ved gjenplanting etter hogst. DNs vurdering: Norske skoger er i ferd med å bli tettere og mer dominert av gran. Økning av plantetetthet kan ytterligere forsterke denne tendensen og gi negative utslag for eks. rødlistearter som foretrekker mer åpen skog. DN har sortert dette tiltaket i gruppe 2: Betydelig konfliktpotensial og behov for å vurdere tiltakets omfang og innretning. Virkning på naturmangfold og andre miljøverdier Potensielle virkninger av tiltaket er knyttet til: endret lysforhold og dermed endret artssammensetning i skogbunnen fare for at lavere vegetasjon blir borte, og i neste omgang effekter på andre arter hvis bruk av fremmede treslag: økt risiko for at disse sprer seg til omkringliggende arealer utenfor hogstfeltene og økt risiko for genetisk forurensning mindre løvinnblanding i skogen, fordi naturlig løvoppslag vil bli fjernet i større grad begrenset framkommelighet for større dyr og mennesker, med mulige effekter på alminnelig friluftsliv og jakt 20 Demoling Klif 2010 (2) (s. 24) Potensielle virkninger av tiltakene i Klimakur Notat februar 2011 s. 22

23 Potensiell konflikt med nasjonale miljømål 22 : 1.1, 1.2.1, 1.2.2, 1.3.1, Potensiell konflikt med internasjonale miljømål og avtaler: CBD Vanlig plantetetthet i dag varierer fra ca 900 til ca 2400 planter pr hektar, med høyest plantetall på de høyeste bonitetene. Slik tiltaket økt plantetetthet er beskrevet i sektorrapporten om skogbruk i Klimakur, er det noe uklart om det forutsettes at plantetallet skal økes med 1000 på alle typer arealer, eller om det menes høyere økt tilplanting på høye boniteter (jf formuleringen med 1000 planter per hektar fra planter avhengig av bonitet ) 23. Det er uansett viktig å diskutere dimensjonering og innretning av tiltaket nærmere. For en generell vurdering av virkningene på biologisk mangfold i skog, holder det likevel å ta utgangspunkt i at det legges opp til langt høyere tetthet enn i dag på nye plantefelt/ung skog. En stor økning, henimot dobling, av antall planter per arealenhet, vil gjøre arealene ubrukelige for mange lyskrevende arter og medføre svært store forandringer for alle artene tilknyttet dette miljøet. Det er spesielt lite mobile arter som blir direkte påvirket, men avhengig av fragmenteringen og kvaliteten på omkringliggende arealer, vil også mer mobile arter som gnagere bli påvirket. Dette vil igjen gi ringvirkninger videre opp i næringskjeden 24. En publikasjon fra Artsdatabanken fra 2010 om miljøforhold og påvirkning på rødlistearter 25 tar opp virkninger av skogfortetting: Fortettingen av skog er en faktor som til nå har fått relativt liten oppmerksomhet. En årsak til dette kan være at utviklingen har skjedd gradvis over lang tid. Utviklingen har gått fra glisne, plukkhogde skoger for hundre år siden, til stadig tettere skog med økende dominans av gran. Økningen i tetthet har sammenheng med overgangen fra plukkhogst til flatehogst, mens satsing på granplanting og effektiv skogbrannbekjempelse er viktige årsaker til den økende andelen gran. Fortettingen representerer en av de større forandringene som har skjedd med skogen i nyere tid. Forsøk med lungenever (Lobaria pulmonaria) viser at denne lavarten har større problemer med å overleve i tett ungskog enn på gjensatte trær på hogstflater. Det er også et betydelig antall rødlistearter som foretrekker åpen skog, særlig blant insekter. Effektene på økosystemnivå avhenger av omfanget av tiltaket. Det kan få store konsekvenser dersom dette nivået blir gjennomført for alle nyplantinger. DN går ut fra at tiltaket skal kombineres med tynning etter hvert som skogen vokser til, og at skog som nærmer seg hogstmoden, ikke vil bli tettere enn i dag. 22 Jf klassifisering I RM Klif 2010 (2) 24 Pedersen m.fl Schartau m.fl Potensielle virkninger av tiltakene i Klimakur Notat februar 2011 s. 23

24 Det er ikke diskutert i Klimakur hva slags treslag som forutsettes brukt. Det framkommer at det tenkes på bartrær, men spørsmålet om stedegne kontra innførte arter/sorter er ikke tatt opp. Vi antar at det vil bli vurdert som relevant å plante til også med ikke stedegne treslag. Spredning av fremmede treslag er allerede en stor miljømessig utfordring i mange områder i Norge (f. eks. gran nord for Saltfjellet og sitkagran på Vestlandet). Et økt antall trær gir økt frøspredning og øker sannsynligheten for at treslagene etablerer seg utenfor hogstfeltene. Styring og avbøtende tiltak Konfliktnivået vil variere sterkt avhengig av på hvilke arealer den tettere tilplantinga blir gjennomført. DN tilrår at det sørges for framkommelighet for friluftsliv, og at det også tas hensyn til vegetasjon og dyreliv. En viktig miljøtilpasning blir å holde tråkk og stier åpne for ferdsel. Konfliktnivået øker betydelig hvis det brukes fremmede treslag i stedet for stedegent plantemateriale. Tiltak S3 og S4: Planting av skog på nye arealer, hhv 1 million og 5 millioner dekar Beskrivelse: Planting av skog kan gi positive klimaeffekter i form av økt opptak av CO 2. Planting kan skje på jordbruksarealer som er gått ut av drift og på nye arealer. Klimakur har utredet 2 alternative omfang for tilplanting: 1 mill. dekar (tiltak S3) og 5 mill. dekar (tiltak S4). S3 innebærer planting av dekar pr år i en 20-årsperiode, mens S4 betyr planting av dekar pr år i en 50-årsperiode. DNs vurdering: Skogplanting er et tiltak som kan komme i stor konflikt med naturmangfold og andre viktige miljøverdier. Vi har plassert tiltak S4 i gruppe 1, det vil si at konfliktpotensialet er så stort at vi frarår å gå videre med tiltaket. Vi har plassert tiltak S3 i gruppe 2: Betydelig konfliktpotensial og behov for å vurdere tiltakets omfang og innretning. Det er et stort behov for å vurdere omfanget av skogplantingstiltaket. Det foreligger ingen dokumentasjon på at tilplanting av 1 million daa representerer et bærekraftig nivå. Treslagsvalg, og spesielt bruk av fremmede treslag, vil sterkt påvirke konfliktpotensialet. Virkning på naturmangfold og andre miljøverdier Skogreising kan gi virkninger for: biologisk mangfold, bl.a. truede arter og naturtyper landskapsopplevelse landskapsøkologiske sammenhenger forutsetninger for utøvelse av friluftsliv spredning av og genetisk forurensing fra fremmede treslag omdisponering av arealer som kan brukes til å produsere mat Potensielle virkninger av tiltakene i Klimakur Notat februar 2011 s. 24

25 Potensiell konflikt med nasjonale miljømål 26 : 1.1, 1.1.2, 1.1.3, 1.2.1, 1.2.2, 1.3.1, Potensiell konflikt med internasjonale miljømål og avtaler: Bonn, Bern, Ramsar, CBD Planting på verdifullt areal Arealendringer er den største trusselen mot rødlistede arter i Norge. Hele 87 prosent av truede og nær truede arter i rødlista har arealendringer som trusselfaktor. Til sammenligning er klimaendringer angitt som negativ påvirkningsfaktor for 3 prosent av de truede og nær truede artene. En omfattende planting på nye arealer skaper store utfordringer for til bevaring av biologisk mangfold. Det framkommer ikke entydig av tiltaksbeskrivelsen i Klimakur hva slags områder/hvilke naturtyper som vil komme til å bli tilplantet med skog. Vi går likevel ut fra at tiltaket kan komme til å omfatte områder med semi-naturlig mark i kulturlandskapet. Disse områdene er blant de mest artsrike naturtypene i Norge og inneholder et stort antall rødlistearter. Tilplanting her vil utløse betydelige konflikter i forhold til mål om bevaring av arter og naturtyper. Flere kulturmarksarter som solblom, marinøkkel-arter, hjertegras, søtearter og flere orkidéarter er vurdert som truet av skogplanting og treslagsskifte 27. Flere av naturtypene har lenge vært i tilbakegang. Bare 10 prosent av det arealet man hadde av kystlynghei på 1800-tallet, er i dag i god hevd, og kystlynghei er i dag truet som naturtype. Kystlynghei og slåttemark er foreslått som utvalgte naturtyper etter naturmangfoldlovens 52. Semi-naturlig mark er naturtyper som er påvirket, men ikke skapt, av menneskelig aktivitet. De består av naturlig viltvoksende arter tilpasset menneskelig bruk. Slik mark kan være åpen eller ha et busk- og/eller tresjikt. Utformingene er mange: høstingsskoger, åpen beitemark og kystlyngheier, hagemark, beiteskog, strandenger og sanddyner brukt til beite, slåtte-og beitemyrer og reinbeite 28. Mesteparten av skog, åpen fastmark, myr og våtmark har vært bruk til slått, beite og annen fórhøsting. Selv om slike arealer i god hevd i dag er kraftig redusert gjennom det siste århundre pga opphørt, redusert eller endret bruk, finnes fortsatt en betydelig andel. Tidligere bruk preger fortsatt vegetasjonen, påvirker jordsmonnet og kan i tillegg ha betydning for karbonlagringen i naturtypen. Både innen miljøvernforvaltningen og i regi av landbruket arbeides det for å bevare områder med semi-naturlig vegetasjon. Tilplanting av slike arealer er konfliktfylt både i forhold til bevaring av naturtypene som biotoper, med deres særskilte artsmangfold, og i forhold til å opprettholde de øvrige kvalitetene ved slike områder. Områdene representerer in-situ-ivaretakelse av genressurser som det kan bli behov for i et framtidig landbruk, blant annet i forbindelse med klimaendringer 29. Slike åpne landskap med seminaturlige marker, eks. kystlyngheier, har også viktige landskapskvaliteter, gjennom at historiske spor ivaretas, er synlige og bidrar til identitet både lokalt, regionalt og nasjonalt. De utgjør også viktige arealer for friluftsliv og gjør landskapet attraktivt i turismesammenheng. De små arealene av gamle 26 Jf klassifisering I RM Fremstad og Moen 2001; Jordal m.fl Norderhaug m.fl Svalheim m.fl Potensielle virkninger av tiltakene i Klimakur Notat februar 2011 s. 25

26 lyngheier som nå er igjen i andre land nedover Europa langs atlanterhavskysten vernes og skjøttes. Våre nordlige lyngheier er også unike i verden, og vi har et internasjonalt ansvar for å ivareta dem. Både gjengroing, naturlig suksesjon og tilplanting er prosesser med negativ effekt på semi-naturlige marker og det biologiske mangfoldet. DN understreker at opphørt bruk ikke er et argument for at verdifulle kulturmarker like godt kan tilplantes. Naturlig gjengroing er langt mindre drastisk enn tilplanting. Gjengroing går over tid, man har flere suksesjonsstadier samtidig, og artene kan overleve i mange år. Semi-naturlig mark i ulike gjengroingsfaser lar seg restaurere selv etter mange års brakklegging. Det at man har arealer i flere suksesjonsstadier samtidig, bidrar til at arter kan overleve. Løvskoger har gjerne et stort mangfold av arter med blant annet gode levevilkår for en rekke fuglearter. Treslagsskifte fra løvskog til bartrær gir i alminnelighet redusert artsmangfold med færre arter. I noen tilfeller, særlig i edelløvskog, kan rødlistearter bli påvirket. Treslagsskifte fra løvskog til barskog har også landskapsvirkninger lokalt. Det er så langt ikke foretatt analyser av hvilken rolle jordbruksarealer, dyrka mark og semi-naturlige naturtyper, har for karbonfangst og -lagring. Dette er analyser som må gjennomføres ikke minst fordi dette er arealer som er utsatt for press (eks. gjengroing), men også i form av omdisponering til skogproduksjon. DN mener det må gjennomføres mer helhetlige analyser av økosystemtjenester fra disse verdifulle arealene, hvor tjenester som karbonlagring, naturmangfold og matvareproduksjon inkluderes. Åpne og halvåpne naturområder (landbrukets kulturlandskap) har stor verdi for friluftsliv. Dette er godt beskrevet i St.meld. nr. 39 ( ) 30. Planting på nye arealer har stort potensial for å komme i konflikt med friluftsinteresser lokalt. Dette kommer imidlertid an på i hvilken grad det tas hensyn til friluftslivets interesser både i valg av områder som tilplantes og hvordan tilplantingen gjennomføres. Treslagsskifte Treslagsskifte i Norge har primært dreid seg om skifte fra løvskog til gran. Tilplanting med gran endrer livsbetingelsene for arter som er avhengige av de opprinnelige skogtypene, og flytting av gran til nye områder av landet kan utgjøre en trussel for stedegne arter. Flere av de fremmede artene som er plantet i Norge, er i ferd med å spre seg og fortrenge stedlige arter, noe som bl.a. er et problem i verneområder 31. Valg av treslag vil ha betydning for konsekvensene ved økt planteinnsats. Rådet for Levende Skog sier følgende i en rapport om konsekvenser av skogreising og treslagsskifte 32 : Tap av habitat, fragmentering, og introduksjon av fremmede arter regnes i dag som de største truslene mot biomangfoldet. Planting av fremmede treslag representerer alle disse tre truslene. Det er til nå registrert 2483 fremmede arter i Norge, og selv om knappe 10 % av disse er vurdert i Norsk svarteliste , så er flere av disse vurdert til å medføre høy økologisk risiko. Foreløpig er 30 Miljøverndepartementet Riksrevisjonen 2006; Sverdrup-Thygeson,og Framstad Rådet for levende skog Gederaas m.fl Potensielle virkninger av tiltakene i Klimakur Notat februar 2011 s. 26

27 platanlønn (Acer pseudoplatanus) det eneste treslaget som er vurdert i Norsk svarteliste. En rapport fra Skog og landskap 34 kritiserer kriteriesettet brukt i Norsk svarteliste 2007, men konkluderer med at det ikke kan utelukkes at introduserte bartrær kan ha noen av de negative effektene som ligger til grunn for risikovurderingen i Svartelisten. Det er imidlertid både nasjonalt og internasjonalt foretatt vitenskapelige studier som har påvist at fremmede og utenlandske treslag kan medføre svært negative effekter på naturmangfoldet. Sitkagran viser mange steder stor spredning til tilgrensende lyngheier, og er ett av de forhold som (sammen med dårlig hevd/opphørt bruk) forklarer naturtypens tilbakegang 35. Forskriften om utsetting av utenlandske treslag kan dermed bli et virkemiddel for å motvirke truslene mot denne naturtypen. Samlede virkninger Tiltak S4 har sin opprinnelse fra samarbeidsprosjektet Kystskogbruket 36, som foreslo tilplanting i dette omfanget (5 mill. dekar). LMD skriver i landbrukets klimamelding 37 at tilplanting av skog i et så stort omfang forventes å gi så store miljøkonflikter at det ikke er aktuelt: Det er grunn til å anta at et så omfattende tiltak ville medføre betydelige utfordringer i forhold til ulike miljøverdier som kulturlandskap, kulturminner og biologisk mangfold. Forut for etablering av ny skog i kystrøk som klimatiltak, må det gjennomføres grundige vurderinger av areal- og miljøkonsekvenser i tråd med de prinsippene som er lagt til grunn i kapittel 6.9. Departementet legger til grunn at slike konsekvensvurderinger vil avklare at det ikke er aktuelt med så omfattende etablering av skog på nytt areal i kyststrøk. DN slutter seg til disse vurderingene. Vi vil også bemerke at total tilplanting på km 2 (over 50 år) vil medføre store endringer i det landskapet som vi i dag kjenner som kystlandskap på Vestlandet, i Trøndelag og Nord-Norge. Arealet er stort og tilsvarer f eks 1/16 av alt areal i Nordland fylke, eller hele det arealet som i dag er skogdekt innenfor Møre og Romsdal fylke. Vi slutter oss også til den generelle observasjonen at etablering av ny skog medfører betydelige utfordringer i forhold til et bredt spekter miljøverdier. Før slike tiltak blir gjennomført, må det gjennomføres grundige vurderinger av areal- og miljøkonsekvenser før endelig beslutninger om hvor omfattende tiltaket skal bli. Norge er et land med et landskapsmangfold som overgår de fleste land av samme størrelse. Tektoniske prosesser, landformer skapt av isens herjinger, vassdragsnatur, vegetasjonsdekke og store variasjoner i arealbruk, har gitt et land med hyppig veksling i landskap. Dette er en stor kvalitet og et særpreg ved Norge og norsk natur, ikke minst for opplevelse og stedsidentitet. Storstilt treslagsskifte vil innebære at landskapsmangfoldet utjevnes eller svekkes. Vi får et fattigere naturmangfold, inkludert et mindre mangfold av særprega landskap. Særlig er ulike kulturlandskap utsatt. Tiltak S4 kan etter vår vurdering vanskelig gjennomføres uten at områder med verdifull, semi-naturlig vegetasjon blir tatt i bruk. Dette vil gi omfattende konsekvenser for de artene som er avhengige av særskilte levevilkår. Også tilplanting av skog på 1 millioner daa over en 20-års periode (S3) er et tiltak som innebærer stor konflikt med naturmangfold og andre viktige miljøverdier. Det foreligger etter 34 Øyen m.fl DN Prosjekt kystskogbruket LMD 2009 Potensielle virkninger av tiltakene i Klimakur Notat februar 2011 s. 27

28 vår mening ikke dokumentasjon som grunnlag for å hevde at 1 million daa representerer et bærekraftig nivå for skogplanting. DN legger derfor til grunn at det ikke vil være riktig å tallfeste bindende mål før det foreligger analyser og konsekvensutredninger, både nasjonalt og regionalt, som gir sikrere estimater av hvor mye, og hvor og hvordan, skogreising kan foregå på en bærekraftig måte. Slike analyser vil blant annet legge grunnlaget for nasjonale krav til miljøytelser, retningslinjer for overordna arealplanlegging av skogreising og retningslinjer for gjennomføring av tiltakene på den enkelte eiendommen. Skogreising er derfor et av de tiltakene der DN vurderer at det er behov for å diskutere både hvor stort omfang tiltaket skal få, og hvor og hvordan tiltaket kan gjennomføres. Etablering av produksjonsskog er kun ett av de mulige framtidige forvaltningsregimer for åpne og halvåpne arealer. Andre mulige modeller er: - videreføring av tradisjonell skjøtsel - fortsatt gjengroing uten skjøtsel - høsting av biomasse uten treslagsskifte - forvaltning med tanke på framtidig matproduksjon DN mener man i regionale planer må foreta en bred gjennomgang, hvor konsekvensene av ulike valg blir vurdert. Både gjengroing, naturlig suksesjon og tilplanting er prosesser med negativ effekt på semi-naturlige marker og det biologiske mangfoldet. En problemstilling som ikke er berørt i Klimakur er den såkalte albedoeffekten. Det er stilt spørsmål ved om klimagevinstene ved et økt karbonopptak delvis kan oppveies av redusert refleksjon av solenergi. Albedoeffekten er omtalt i St.meld. nr. 39 ( ) 38, hvor det er slått fast at også disse indirekte effektene er viktige når en skal vurdere de totale klimaeffektene av ulike tiltak. DN mener at dette bør utredes videre. Styring og avbøtende tiltak DN mener at konfliktpotensialet ved dette tiltaket er så stort at det krever omfattende prosesser før tilplanting/treslagsskifte gjennomføres i stor skala. DN viser igjen til at utredningsinstruksen har regler for å sikre at offentlige beslutninger mv. skal være forankret i kunnskap. Bestemmelsene tar særlig sikte på å få kartlagt økonomiske, administrative og andre vesentlige konsekvenser av reformer og tiltak. Vi vil anbefale at det gjennomføres en analyse av problemstillingene og konsekvensutredning på nasjonalt nivå, hvor blant annet kriterier for utpeking av områder som kan være aktuelle og uaktuelle for skogreising blir fastsatt, både ut fra næringspolitiske og miljøpolitiske vurderinger. I analysene er det naturlig at det gjennomføres en studie av behov for nasjonale styringssignaler. Analyser og konsekvensutredninger forutsetter et nært samarbeid mellom landbruks- og miljøvernmyndigheter. DN mener skogreising bør være basert på overordnede planer på fylkes- og/eller kommunenivå. Vi legger spesielt til grunn at skogreising kan medføre miljøendringer på økosystemnivå som gjør at planlegging på enkelteiendommer ikke er tilstrekkelig. 38 s. 66 Potensielle virkninger av tiltakene i Klimakur Notat februar 2011 s. 28

29 Videre vil omfanget av tiltaket fort bli så omfattende at det er meget relevant med en vurdering av samla belastninger i henhold til naturmangfoldlovens 10. Tiltakene medfører også et potensial for så store landskapsendringer at medvirkningsprosesser i henhold til landskapskonvensjonen er nødvendige. Avvirkning av skog: Tiltak S6: Økt avvirkning til 15 millioner kubikkmeter og Tiltak S7: Redusert avvirkning til 10 millioner kubikkmeter I referansebanen til Klimakur er det lagt til grunn at gjeldende politikk vil medføre en vekst i avvirkningen fra dagens 10 mill. m 3 til 13 millioner m 3. Anslaget på 13 m 3 i 2020 er basert på hva som ventes utløst med dagens virkemidler. Klimakur beskriver to skogtiltak. Tiltak S6 innebærer at hogsten økes med ytterligere 2 mill. m 3 til 15 mill. m 3. Som energivare innebærer dette et ekstra tilskudd på mellom 4 og 6,6 TWh avhengig av hvor stor andel av hogstavfallet som utnyttes. Tiltak S7 innebærer at dagens avvirkning videreføres. En reduksjon av aktivitetsnivået i forhold til referansebanene framstår i denne sammenhengen som en reduksjon i avvirkningen selv om dagens avvirkningsnivå opprettholdes. Tiltaket innebærer at energiinnholdet i produsert biomasse reduseres i størrelsesorden 6-10 TWh. DNs vurdering: DN mener en betydelig økning av avvirkningen (utover økningen som ligger i referansebanen) vil vanskeliggjøre oppfyllelse av nasjonale miljømål og internasjonale forpliktelser. Vi har plassert tiltak S6 i gruppe 1 og frarår at dette tiltaket tas inn i en ny klimamelding. En reduksjon av avvirkningen (i forhold til referansebanen) som innebærer en videreføring av dagens hogst vil øke mulighetene for å oppfylle nasjonale miljømål og internasjonale forpliktelser. Vi har derfor plassert dette tiltaket i gruppe 4, blant tiltak som har positive effekter for naturmangfold og andre miljøverdier. Dette selv om avvirkning også på dagens nivå representerer en betydelig miljøutfordring. Virkning på naturmangfold og andre miljøverdier Utgangspunktet er at økt avvirkning genererer et press på arealer som åpenbart øker sannsynligheten for at konfliktene med naturmiljøinteressene øker; både i forhold til naturmangfold (inkl. landskap) og friluftsliv. Tilsvarende vil en reduksjon av hogstintensiteten medføre et redusert press på viktige naturmiljøinteresser. Det er imidlertid viktig å understreke at de konkrete konfliktene med naturmangfold er stedsspesifikke. Potensiell konflikt med nasjonale miljømål 39 : 1.1, 1.1.1, 1.1.2, 1.2.1, 1.2.2, Potensiell konflikt med internasjonale miljømål og avtaler: Bonn, Bern, CBD 39 Jf klassifisering I RM Potensielle virkninger av tiltakene i Klimakur Notat februar 2011 s. 29

30 Hogst medfører en umiddelbar og omfattende endring av grunnlaget for dyre- og planteliv, visuelle kvaliteter og opplevelsesverdier, endret omsetning og avrenning av næringssalter, lystilgang, vannhusholdning, landskapsopplevelse, framkommelighet mv. Hogst vil endre sammensetningen av arter og naturtyper og i tillegg påvirke opplevelses- og bruksverdier og de økosystemtjenestene skogen leverer. Det er en omforent oppfatning at økt hogst kan komme i konflikt med naturmiljøet. Klimakurs sektorrapport om skog 40 skriver: Et økt avvirkningsnivå vil imidlertid kunne gi økt konflikt med biologisk mangfold, da det gir større sannsynlighet for tap av truede arter og naturtyper. Ved økt avvirkning vil det mest sannsynlig være behov for bygging av skogsbilveier som også vil kunne påvirke biologisk mangfold. Også økt uttak av biomasse gjennom bruk av GROT kan i seg selv utløse behov for miljøtilpasninger. I St.meld. nr. 39 ( ) sier Landbruks og matdepartementet blant annet at: Departementet har på denne bakgrunn tilrådd at avtalepartene i Levende skog vurderer om det er behov for endringer i standarden for å omfatte bioenergi på en god måte. Dersom det blir aktuelt å bruke andre måter å produsere skogvirke på, nye måter å ta ut virke på, eller å gjøre inngrep som endrer dagens bruk av arealene, må det bygge på god kunnskap om eventuelle effekter på biologisk mangfold og andre miljøverdier. Om lag 1840 (50 prosent) av artene på den norske rødlista 41 er knyttet til skog. Mange av disse artene er avhengige av mye død ved i forskjellige nedbrytningsstadier. Figur 1 viser antall rødlistearter som påvirkes negativt av ulike aktiviteter knyttet til skogbruk. Figuren viser at avvirkning og fjerning av biomasse var de aktivitetene i skog som utgjorde de viktigste truslene mot rødlistearter i Figuren er hentet fra Norsk Rødliste 2006 som seinere er erstattet av Norsk Rødliste 2010, slik at tallene ikke nødvendigvis er de samme. Figur 1. Skogbruksaktivitet og påvirkning på rødlistearter 40 Klif 2010 (2) 41 Kålås m.fl (1) Potensielle virkninger av tiltakene i Klimakur Notat februar 2011 s. 30

31 Figuren viser antall truede og nær truede arter som er antatt å ha blitt, eller er, påvirket av aktiviteter knyttet til nåværende eller tidligere skogbruksaktivitet. Figuren er hentet direkte fra Norsk Rødliste Mange truede og nær truede arter finnes i dag i isolerte naturskogpregede bestander. Selv om alderen på skogen er i ferd med å øke (økt andel av gamle trær) og at andelen død ved øker, også på grunn av miljøtilpasninger i dagens skogbruk, er det mulig disse tiltakene kommer for seint og er for små fordi fragmenteringen allerede har kommet for langt 42. Naturindeks for Norge 2010 viser at statusen i norske skoger er forholdsvis dårlig. Skogindeksen representerer et øyeblikksbilde i 2010 og er relatert til en urskogsstilstand. Praktisk talt alt skogareal i Norge er på et eller annet tidspunkt utnyttet. Naturindeksen for skog gjenspeiler derfor i like stor grad tidligere ikke bærekraftig skogforvaltning som manglende miljøtilpasninger i dagens skogbruk. Det er også slik at flere parametre utvikler seg i riktig retning, for eksempel mengde død ved og antall gamle og grove trær. Klimavirkningene av økt avvirkning har utløst en betydelig debatt. Diskusjonene har gått på om, og i tilfelle med hvilke tidsperspektiver, økt hogst kan gi positive klimavirkninger. Tiltak S6 økt avvirkning til 15 mill. m 3 er det eneste tiltaket i Klimakur som medfører en kraftig økning i karbonbelastningen i 2020 fordi redusert karbonbinding gir klimavirkninger på linje med klimagassutslipp. Tiltaket vil øke tilgangen på fornybar biomasse til bruk som byggematerial eller energivare tilsvarende en energimengde på 4-7 TWh (i forhold til referansebanen). Tiltak S7 redusert avvirkning til 10 mill. m 3 er det enkelttiltaket i Klimakur som gir den største reduksjonen av norsk karbonbelastning. Redusert avvirkning vil redusere tilgangen på fornybar biomasse tilsvarende en energimengde på 6-10 TWh ( forhold til referansebanen). Temaet styring og avbøtende tiltak for økt hogst behandles i neste avsnitt. 42 Kålås m.fl Potensielle virkninger av tiltakene i Klimakur Notat februar 2011 s. 31

32 Miljømessige premisser for økt hogst eller biomasseuttak I oppdragsteksten står det at: DN bes særskilt om å vurdere hvilke miljømessige premisser som må på plass hvis en ønsker å øke hogsten eller biomasseuttaket fra skog utover dagens nivå (inkl. økt uttak av bioenergiråvarer). Herunder å vurdere evt. økt behov for skogvern og bevaring av gammelskog som følge av økt hogst eller biomasseuttak, samt vurdere på hvilke arealtyper og under hvilke forutsetninger et slikt økt uttak evt. kan være miljømessig forsvarlig. DN har fått et eget oppdrag om økt hogst eller økt uttak av biomasse utløser økt behov for skogvern og bevaring av gammelskog. Dette oppdraget vil bli besvart seinere i DN har, med finansieringsbistand fra MD, blant annet gitt et oppdrag til Norsk institutt for skog og landskap og Norsk institutt for naturforskning (NINA) for å gjennomføre utredninger og beregninger som skal gi et bedre grunnlag for å besvare spørsmålet. Klimakur legger til grunn at vedtatte virkemidler kommer til å øke avvirkningen i norske skoger vesentlig fram mot I referansebanen er det regnet med at avvirkningen vil øke fra dagens nivå på 10 mill. m 3 til 13 mill. m 3. Klimakur vurderer i tillegg et tiltak hvor avvirkningen økes med ytterligere 2 mill. m 3. Forrige avsnitt viste at økt avvirkning kan komme i konflikt med mange av de nasjonale miljømålene. Regjeringens utgangspunkt for skogpolitikken er omtalt i St.meld. nr. 39 ( ) (kap. 6.3): Regjeringen mener at skogen skal utnyttes aktivt i næringsmessig øyemed. Gjennom skogpolitiske tiltak i Norge vil det være mulig å forsterke skogens positive klimabidrag parallelt med at det drives aktivt, bærekraftig skogbruk. Skogen kan være et verktøy i arbeidet med klimautfordringene. Det er en forpliktelse for Norge å utnytte egne skogressurser aktivt. Det er derfor ikke aktuelt å la betydelige skogarealer stå urørt, med mindre skogen er vernet eller på annen måte ikke skal eller kan inngå i produksjonsskogbruket av hensyn til biologisk mangfold eller andre miljøverdier, eller hvis skogen er ulønnsom å drive. Overordna miljøpremisser for økt hogst Hogst er et tiltak som opplagt kan komme i konflikt med naturmangfold og andre viktige miljøverdier. DN mener det vil være naturlig å vurdere tiltaket opp mot et sett kriterier. Som en start på en bærekraftsvurdering kan det være naturlig å stille følgende krav: Økt hogst må: 1. ikke komme i konflikt med nasjonale miljømål, eksempelvis målsettinger om; a. bevaring av naturmangfold, eks. gjennom å unngå inngrep i truede naturtyper, b. vern av et representativt utvalg av norsk natur, herunder økt skogvern c. at høsting ikke skal føre til at arter eller bestander utryddes eller trues, d. å hindre spredning av fremmede organismer som kan skade økosystemene, e. å sikre områder av verdi for friluftslivet 2. å stabilisere konsentrasjonen av klimagasser på et nivå som vil hindre farlig menneskeskapt påvirkning av klimasystemet Potensielle virkninger av tiltakene i Klimakur Notat februar 2011 s. 32

33 3. ikke komme i konflikt med bestemmelser i naturmangfoldloven eller sektorlovverk for skog 4. tilfredsstille aktuelle krav til miljøsertifisering, og 5. ikke vanskeliggjøre nasjonal oppfyllelse av forpliktelser etter internasjonale avtaler og konvensjoner Hvis tiltak utløser konflikt med miljøinteressene må man gå igjennom en prosess der målkonflikter, eksempelvis mellom miljømål og næringspolitiske mål, avveies. Konfliktene ved et tiltak avgjøres i hovedsak av tre faktorer; Hvor stort omfang tiltaket får (hvor mye), hvor det gjennomføres og hvordan det gjennomføres. I Klimakur har det naturlig nok vært et behov for å dimensjonere tiltakene for å kunne regne på konsekvenser for utslipp av klimagasser, kostnader forbundet med å gjennomføre tiltakene og for å beregne konsekvenser for etterspørsel etter energi. Det har ikke vært ambisjoner om mer detaljerte analyserer av miljøvirkninger av tiltakene. Tiltakene i Klimakur kan derfor ikke forstås som et konkret forslag til ambisjonsnivå, men en synliggjøring av hvordan et gitt omfang av et tiltak vil slå ut. Det er reist spørsmål om de reelle klimavirkningene av økt hogst. En av de viktigste diskusjonene i etterkant av Klimakur har da nettopp vært knyttet til disse problemstillingene. DN har så langt ikke sett dokumentasjon som tilsier at økt avvirkning vil kunne bidra til å løse de klimapolitiske utfordringene i dette århundre. Økt hogst eller biomasseuttak i skog økt behov for skogvern? Økt avvirkning trenger ikke komme i direkte konflikt med skogvernet. Skogvern i medhold av naturmangfoldloven vil omfatte en forholdsvis liten andel av det produktive skogarealet. Tilveksten i norske skoger er betydelig større enn det årlige uttaket. En økning av det vernede arealet på ca. 3 prosent vil isolert sett bety lite i forhold til den tilgjengelige skogressursen. Det vil si at skogvern ikke begrenser mulighetene for økt hogst i et nasjonalt perspektiv i vesentlig grad. Og det er også slik at økt hogst ikke nødvendigvis vil komme i konflikt med målsettinger om økt skogvern. Økt avvirkning i skogen vil likevel øke det generelle presset på arealer, også de arealene som er egnet for vern. Økt aktivitet i skogbruket vil derfor ytterligere øke behovet for å kartlegge hva slags og hvilke områder som må vernes for å oppnå målene med vern. Økt press på arealene, bl.a. i form av økt lønnsomhet, vil også kreve at virkemidlene for å realisere nødvendig skogvern også må styrkes. Generelt vil en økt aktivitet i skogbruket medføre, som det er understreket i St.meld. nr. 39 ( ) 43, et forsterket behov for miljøregistreringer, miljøtilpasninger og miljøoppfølging i skogbruket. Vern etter naturmangfoldloven er et av de sentrale miljøpolitiske virkemidlene. I dag er i ca. 1,9 prosent av den produktive skogen vernet. Minimumsbehovet for vern ble i 2002 anslått til 4,6 prosent av det produktive arealet 44, forutsatt at man optimaliserer verneområdene med tanke på; representativitet behovet for store områder ivaretakelse av sjeldne og truede skogstyper og andre spesielle biotoper behovet for å bevare artsmangfoldet, spesielt trua og sårbare arter 43 se for eksempel. kap Framstad m.fl Potensielle virkninger av tiltakene i Klimakur Notat februar 2011 s. 33

34 I St.meld. nr. 25 ( ) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand sa regjeringen at skogvernet skulle styrkes. Det er lagt til grunn at man skal prioritere vern av skogtyper i henhold til anbefalingene fra den faglige evalueringen. Så langt er målsettingene om vern ikke oppfylt for noen regioner eller skogtyper. For enkelte lavproduktive skogtyper er målene for vern i ferd med å bli nådd 45. De største utfordringene synes å være å få realisert store sammenhengende verneområder og å få tilstrekkelige arealer av høgproduktive skogstyper 46. Konvensjonen om biologisk mangfold (CBD) vedtok i november 2010 visjoner fram mot 2050, globale mål fram mot 2020 og strategiske mål og resultatmål. Delmål 11 sier blant annet at: Innen 2020, er minst 17 prosent av land og ferskvann, og 10 prosent av kyst- og marine områder, spesielt områder særlig viktige for naturmangfold og økosystemtjenester, vernet gjennom effektivt og likeverdig forvaltede, økologisk representative og godt sammenhengende systemer av verneområder og andre effektive forvaltningsformer, og integrert inn i det bredere sjø- og landskap 47. Konvensjonslandene skal lage nasjonale mål og utarbeide nasjonale strategier og handlingsplaner. Det er ikke klart hva dette innebærer konkret mht omfang av skogvern, da økologisk representativitet må operasjonaliseres. I og med at skog dekker ca. en tredel av Norges areal, kan det antas at dette kan få betydning for skogvernet. Økt hogst kan dermed representere en utfordring. Økt uttak av biomasse uten økt avvirkning virkninger for skogvernet Det kan tas ut mer biomasse fra norsk skog uten at man øker uttaket av stammevirke. Økt uttak av biomasse utløser i seg selv ikke nødvendigvis økt press på skogarealene og derved ikke noe økt behov for skogvern eller behov for å innføre virkemidler som har til hensikt å redusere presset på gammelskog. Ressursoversiktene viser at det er mulig å øke uttaket av biomasse uten å øke avvirkningen av stammevirke. I dag utnyttes i stor grad kun stammen, mens hogstavfall, bl.a. i form av greiner og topper, i all hovedsak blir liggende igjen i skogen. Høsting av GROT og tynningsvirke som ut fra forstlige hensyn er akseptable, og bruk av biomasse fra rydding av kraftlinjer og veikanter og fra kulturlandskapspleie, synes å også ha akseptable eller marginale negative effekter for naturmangfold, landskap og kulturminner 48. I en del tilfeller kan miljøtilpasset biomassehøsting være direkte fordelaktig for naturmangfold og landskapsinteresser. Dette gjelder særlig for tiltak i økosystemet åpent lavland 49, som omfatter all kulturmark nedenfor skoggrensen, dvs. åpen semi-naturlig slåtteog beitemark, kystlynghei samt naturlig åpen mark. Tiltak som øker verdien av biomasse uavhengig av kilden vil kunne gjøre det økonomisk interessant å bruke stammevirke også til energiformål og derved øke sannsynligheten for konflikt også med skogvernet. 45 Framstad m.fl Framstad m.fl CBD 2010, vedtak X/2 ; foreløpig norsk oversettelse 48 Framstad m.fl Nybø 2010 Potensielle virkninger av tiltakene i Klimakur Notat februar 2011 s. 34

35 Økt avvirkning og bevaring av gammelskog Økt avvirkning vil øke presset også på gammel skog. Norsk Rødliste synliggjør klart skogens betydning for å ivareta naturmangfold, og spesielt gammelskogens sentrale rolle: Det er i skogen vi finner flest truete og nær truete arter i Norge, og 1838 arter lever utelukkende eller delvis i skog. Dette utgjør 50 % av de truete og nær truete artene (Figur 10). Rødlisteartene i skog er dominert av sopp, biller, tovinger, lav og sommerfugler (Tabell 7). Videre klassifisering av rødlistearter i skog i forbindelse med arbeidet til Rødlista 2006 viste for øvrig at anslagsvis 60 % av disse er knyttet til løvskog/løvtrær, mens 40 % er knyttet til barskog/ bartrær (Kålås m.fl. 2006). Dette viste også at hele 17 % av alle rødliste-artene er avhengige av død ved som substrat å leve i, og at ca. 20 % av rødlisteartene er knyttet til eldre skog med naturskogpreg med mye død ved i ulike nedbrytings-stadier. Ellers finnes det en rekke andre habitater i skog som har sitt særegne artsmangfold som inkluderer rødlistearter. Som eksempel har ca. 60 av de truete og nær truete artene i denne Rødlista, i hovedsak biller, leveområder på brannflater i skog. Død ved og eldre skog med naturskogpreg er sentrale kriterier for verdier for naturmangfold. Skogbruk og avvirkning er den faktoren som har størst negativ virkning 51 : For de 1406 truete og nær truete artene som er antatt å være negativt påvirket av tidligere eller nåværende arealendringer knyttet til skogbruksaktivitet er det særlig effekter av flatehogst som er angitt som negativt, men plukkhogst er også antatt å ha virket negativt inn på leveområdene til relativt mange av disse artene (Figur 15b). Konfliktnivået framstår som betydelig fordi presset på avvirkning i dag til en stor grad synes å bli rettet mot arealer som har et betydelig naturskogpreg, men som ikke er påvirket av bestandsskogbruket. Økt avvirkning hvor og hvordan DN legger til grunn at økt hogst vil være et særlig problem for naturmangfoldet i følgende skogtyper; områder som pga kvaliteter i form av naturmangfold, størrelse og påvirkningsstatus er egnet for vern, eksempelvis edelløvskog gammelskog med naturskogkvaliteter, spesielt mht. forekomster av død ved i ulike nedbrytningsstadier generelt: områder som er uten tunge tekniske inngrep Skogstyper der det er rom for økt hogst uten at det oppstår stor konflikt med naturmangfold eller andre viktige miljøverdier: sterkt kulturpåvirka områder (bl.a. m. skogbilvegutløsing) i de sentrale skogområdene, områder preget av bestandsskogbruk skogreisingsområdene på Vestlandet og i Nord-Norge 50 Kålås m.fl ibid. Potensielle virkninger av tiltakene i Klimakur Notat februar 2011 s. 35

36 områder der fravær av kvaliteter mht naturmangfold og andre viktige miljøverdier er dokumentert Statens landbruksforvaltning og Direktoratet for naturforvaltning foreslår i en utredning fra blant annet å vurdere om permanente veier som fører til reduksjon av villmarkspregede områder likevel kan få tilskudd hvis tiltaket medfører uttak av fremmede treslag og gjenplanting av stedegne. Hogst kan i en del tilfeller være et virkningsfullt tiltak for å restaurere natur. Kriteriesettet DN spenner opp her vil medføre at totalt sett mindre arealer forvaltes med skogbruk som hovedformål. Hvis hogstkvantumet allikevel skal opprettholdes eller økes vil det vil bety at omløpstiden for skogbruksarealene vil bli kortere. En slik strategi kan være i konflikt med skogbrukets interesser. På sine nettsider skriver blant annet Skog og landskap at: Økt hogst i Norge bør gjennomføres slik at det hogges over større områder enn i dag, ikke ved at omløpstiden forkortes, slik som det har vært fremført i den siste tids debatt om skog og karbon. 53. Det legges da spesielt vekt på at fra et skogbruksmessig synspunkt gjør skogens aldersklassefordeling at man i Norge, med mye eldre skog, bør øke hogsten for å oppnå en jevnere aldersfordeling og på lang sikt optimalisere skogsmarkas evne til å produsere tømmer. I tillegg ligger det her klimapolitiske aspekter. Forlenget omløpstid er fremmet som et mulig klimapolitisk virkemiddel. Her trengs det nærmere helhetlige analyser for å se på virkninger både for klima og naturmangfold. Det vil si at man også i Norge vil komme i situasjoner der næringspolitiske interesser på kort og lang sikt vil støte mot klima- og miljøpolitiske interesser. 52 SLF og DN Nettsider Skog og landskap 2010 Potensielle virkninger av tiltakene i Klimakur Notat februar 2011 s. 36

37 8. Energi og energivarer Energi og energibruk utgjør en viktig del av analysene i Klimakur. Med unntak av tiltak innen karbonfangst og lagring, er endring i etterspørsel etter energi og energivarer estimert for alle tiltakene. Analysene i Klimakur ga følgende resultater fram mot 2020: 1. De utredede tiltakene vil i seg selv ikke utløse netto økning i el-forbruket. 2. Det vil bli en betydelig økning i etterspørselen etter bioenergivarer, spesielt biomasse til varmeproduksjon og produksjon av biokull, og økt etterspørsel etter biodrivstoff i transportsektoren. For biodrivstoff bygger analysene på at økt forbruk de nærmeste årene i hovedsak vil bli dekket gjennom import. Klimakur sier at annen bioenergi kan dekkes både gjennom økt uttak i Norge og økt import. DN legger til grunn at store deler av dette kan dekkes av innenlandsk råstoffproduksjon. Det er blant annet lagt til grunn en referansebane der avvirkningen øker fra 10 mill. m 3 til 13 mill. m 3 blant annet på grunn av satsing på bioenergi. Utfordringen i forhold til tilgangen på nye energiressurser er dermed i hovedsak konsentrert til bioenergi og biodrivstoff. I den videre diskusjonen vil det være naturlig å skille mellom biodrivstoff (der import skal dekke det meste av forbruket fram mot 2020) og øvrige energivarer (der norske biomasseressurser kan dekke etterspørselen). Vi fokuserer her først og fremst på forventede miljømessige ulemper av økt energiproduksjon. Klimakur inneholder imidlertid også mange tiltak som i hvert fall indirekte gir klare positive virkninger for naturmangfold, særlig gjennom mer effektiv bruk av energi og naturressurser. Dette er godt miljøvern! Biodrivstoff Import av biodrivstoff vil ikke påvirke norske naturmangfoldverdier. Hvordan man skal håndtere mulige konflikter mellom naturmangfold og produksjon av biodrivstoff ble tatt opp på partsmøtet under konvensjonen om biologisk mangfold (CBD) i Nagoya, Japan, i oktober Partsmøtet fattet blant annet et eget vedtak om biodrivstoff og biologisk mangfold. Partsmøtet: Invites Parties to develop and implement policies that promote the positive and minimize or avoid the negative impacts of biofuel production and use on biological diversity, and the impacts on biodiversity that affect related socio-economic conditions, in particular by assessing both direct and indirect effects and impacts on biodiversity of the production and use of biofuels in their full life cycle as compared to that of other types of fuels; 54 I Norge er det igangsatt et arbeid for å endre produktforskriftens 3-16 med forslag om nye krav for drivstoff og biodrivstoff, jf høring i regi av Klima- og forurensningsdirektoratet i 2010/ Forslaget er i tråd med EU-direktiv 2009/30/EF og innebærer blant annet et sett med bærekraftkriterier 54 Vedtak X/37 om biodrivstoff og biologisk mangfold, punkt 6. Vedtaket er gjengitt på CBDs hjemmeside 55 Klif 2010 Potensielle virkninger av tiltakene i Klimakur Notat februar 2011 s. 37

38 for biodrivstoff. Disse skal sikre at biodrivstoffet virkelig gir kutt i utslipp av klimagasser, og at produksjonen av biodrivstoff ikke skal foregå på arealer med høyt biologisk mangfold eller arealer med store naturlige karbonlagre. EUs (og det norske forslaget til) bærekraftskriterier imøtekommer så langt ikke oppfordringen om å vurdere både direkte og indirekte effekter. Det viktigste avbøtende tiltaket vil etter DNs vurdering være å utvide bærekraftskriteriene, jf vår høringsuttalelse til forslaget 56. Kriteriene bør omfatte også konsekvensene av indirekte arealbruksendringer, både når det gjelder virkninger for naturmangfold og utslipp av klimagasser. I de nasjonale utslippsregnskapene kan utslipp fra bruk av biodrivstoff og fornybare bioenergivarer utelates. Landene som produserer drivstoffet er ansvarlig for, og skal bokføre utslipp fra, produksjon av drivstoffet. Dette inkluderer også utslipp fra endret arealbruk. En relevant problemstilling er hvordan innfasing av biodrivstoff vil påvirke de globale utslippsregnskapene. I en nylig utgitt rapport fra IEEP 57 (Institute European Environmental Policy) konkluderes det slik:.use of additonal conventional biofuels ut to 2020 on the scale anticipated in the 23 NREAPs would lead to between 80.5% and 167% more GHG emissions than meeting the same need through fossil fuel use. I desember 2010 varslet EU-kommisjonen 58 at den vil legge fram en konsekvensutredning seinest i juli 2011 som blant annet skal utrede hvordan EU skal håndtere utfordringene med utslipp fra indirekte arealbruksendringer. Ett av alternativene er å utvide bærekraftskriteriene. Biobrensel og biokull Klimakur beskriver en rekke tiltak som forutsetter økt tilgang på bioenergi og bioenergivarer. Disse skal benyttes til å erstatte fossile energikilder som fyringsolje, og til å erstatte trekull og koks som reduksjonsmiddel i prosessindustrien. Virkningene for naturmiljø er i stor grad knyttet til hva slags råstoff som benyttes til framstilling av bioenergi/bioenergivarer, og ikke til bruken av energivarene i seg selv. I vår vurdering legger vi som nevnt til grunn at råstoffet vil bli produsert i Norge. De videre diskusjonene berører for det første spørsmålet om hvilke biomasseressurser som er tilgjengelige, og deretter hvordan uttak av disse vil påvirke naturmangfoldet, andre viktige miljøverdier og utslipp av klimagasser. Hvert enkelt tiltak i Klimakur innebærer begrenset konflikt. Det er de samlede bioenergi-/bioenergivaretiltakene som gir risiko for vesentlig konflikt med naturmiljø og andre viktige miljøverdier. 56 DN IEEP Potensielle virkninger av tiltakene i Klimakur Notat februar 2011 s. 38

39 Tilgangen på biomasseressurser I arbeidet med Klimakur ble det laget oversikter over tilgangen på biomasseressurser 59. DN er kjent med at NVE er i gang med å revidere estimatene over tilgjengelige ressurser og kostnadene ved å utnytte dem. Konfliktene med naturmangfold og andre miljøverdier varierer mye mellom de ulike biomassekildene (se tabell 5). Dette gjelder også spørsmålet om hvordan uttak og bruk av biomassen vil påvirke innholdet av drivhusgasser i atmosfæren, på kort og lang sikt. Uproblematiske kilder DN mener produksjon av biogass fra organisk avfall og slam fra husdyrbruk, industri og husholdninger (estimert ressurs ca. 5 TWh) ikke vil utløse konflikt med naturmangfold eller andre viktige miljøverdier. Heller ikke bruk av halm og kornavrens (estimert ressurs 1-1,5 TWh) utløser etter DNs vurdering noen direkte konflikter med viktige miljøverdier. Man kan teoretisk se for seg indirekte negative virkninger; halm brukes mye som strø og man kan se for seg alternative kilder til strø som kan påvirke naturmiljøet mer enn halm. Kraftgater må ryddes for å hindre linjebrudd, og vegkanter må ryddes for å bedre trafikksikkerheten (estimert ressurs ca. 1 TWh). DN legger til grunn at høsting av biomasse fra denne type arealer ikke utløser betydelig konflikter med naturmiljøet. Høsting i kulturlandskapet Høsting av biomasse fra kulturlandskapet (estimert ressurs 0,5-1 TWh) kan utløse stor konflikt med naturmangfoldverdier, men kan også virke direkte positivt. Store og gamle trær er leveområder for både moser, lav, insekter og fugler, og huser ofte sjeldne eller truede arter. Felling av store og gamle trær i kulturlandskapet er derfor eksempel på en handling som kan gi store, negative virkninger. Kulturbetinga biotoper er samtidig sterkt preget av gjengroing, ikke minst fordi beitetrykket i mange områder er vesentlig redusert. Å hindre gjengroing kan være med på å bevare arter og naturtyper som er tilpasset til og avhengige av åpne, menneskepåvirka naturtyper. Disse arealene er ofte også viktige for landskapsopplevelse og friluftsliv. For å få til de positive virkningene må biomassehøstingen optimaliseres med tanke på naturmangfold og ikke med tanke på biomassehøsting. Omdisponering av slike arealer til produksjonsskog har et stort konfliktpotensial (se kap. 7 i dette notatet). Skogbruk To kilder som er direkte relatert til skogsbruket er vurdert. For det første å utnytte en større del av treet i dag til energiproduksjon. Dette kan gjøres gjennom økt bruk av grener og topper (estimert ressurs 3-3,5 TWh), og mer tynning av skog (estimert ressurs 3,5 TWh). DN legger til grunn at disse 59 NVE 2010 Potensielle virkninger av tiltakene i Klimakur Notat februar 2011 s. 39

40 ressursene kan utnyttes uten store konflikter med naturmiljø 60. Uttak av røtter (estimert ressurs 3 TWh) vil derimot utløse store konflikter med naturmiljø. Det er ikke beregnet potensial av massevirke til energiformål, da det antas at treforedlingindustri og plateindustri allerede utnytter dette råstoffet. Økt avvirkning, ett av de foreslåtte tiltak i Klimakur I Klimakur er økt avvirkning ett av tiltakene som er foreslått. Et slikt tiltak kan åpne mulighet for også å benytte hele stammer til energiformål. En vesentlig økt avvirkning i norske skoger kan utløse store konflikter med naturmangfold og andre miljøverdier (se kap. 7 i dette notatet). Klimavirkninger av hogst har blitt en av de største diskusjonene etter framleggingen av Klimakur. Problemstillingen er om klimaet har best av at skog felles og benyttes, eller om det beste er å la skogen stå. Et hovedspørsmål er om, og i tilfelle når, økt hogst gir mindre klimabelastning enn fortsatt bruk av fossile energikilder, så lenge trevirket brukes som bygningsmateriale eller til bioenergi (som kan erstatte eks. fyringsolje). Spørsmålet er om dette vil være i tråd med behovet for raske utslippskutt. Både i forhold til å nå målet om maksimalt 2 grader temperaturstigning, og for å unngå tipping points med irreversible klimaendringer. Styring og avbøtende tiltak Det viktigste avbøtende tiltaket er å dekke etterspørsel etter biomasse som skal benyttes til produksjon av bioenergi og bioenergivarer, med råstoff som kan høstes uten store ulemper for naturmangfold og andre miljøverdier. DN vil vise til at behovet kan dekkes fra følgende kilder uten at det utløser store negative konsekvenser for naturmiljøet: økt utnyttelse av hogstavfall med dagens avvirkningsnivå mer tynning av produksjonsskog bruk av biomasse fra rydding av kraftgater, vegkanter og landskapsskjøtsel Det betyr også at vi vil frarå å stimulere til økt hogst for å dekke den økte etterspørselen etter biomasse. I tillegg til negative konsekvenser for naturmangfold og andre viktige miljøverdier vil DN vise til at det har kommet betydelige motforestillinger mot klimavirkningene av økt hogst. De viktigste motforestillingene er knyttet til om lange tilbakebetalingstider og store mangler om sikre kunnskaper om hvordan hogst påvirker de store karbonlagrene i skogsjorda. DN mener det vil være relevant å utarbeide bærekraftskriterier (knfr. bærekraftskriterier for biodrivstoff) for bioenergi og bioenergivarer som sier noe om krav til klimavirkninger og virkninger for naturmangfold og store karbonlagre. Disse kriteriene må også ta høyde for indirekte virkninger av arealbruksendringer. Fornybare energiressurser i Norge Tiltakene i Klimakur utløser ikke en økt nettoetterspørsel etter elektrisk energi ved at klimamotiverte tiltak som sparer elektrisitet kompenserer for tiltak som øker elektrisitetsbruken. I følge analysene i 60 Framstad m.fl Potensielle virkninger av tiltakene i Klimakur Notat februar 2011 s. 40

41 Klimakur er derfor utbygging av andre fornybare energikilder ikke en forutsetning for at Norge skal ivareta sine klimapolitiske forpliktelser fram mot Klimakur legger kun til grunn at forbruket av bioenergi og biodrivstoff vil øke. Klimakur diskuterer ikke andre fornybare alternativer til substitusjonen av fossile energibærere. DN mener at det i forbindelse med en ny klimamelding vil være relevant å diskutere i hvilken grad det kan være alternativer til bioenergi og hvilke virkninger disse kan få både for naturmangfold og utslipp av klimagasser. DN mener det er fornuftig å analysere nærmere hvordan biomasse når den først er høstet best kan utnyttes som energikilde og for å substituere andre energivarer. Ikke minst fordi det norske ressursgrunnlaget for biomasse ser ut til å være forholdsvis begrenset. I tillegg til de nevnte kriteriene kan det også være aktuelt å legge vekt om det finnes alternativer til bruk av biomasse. Det er ikke unaturlig om konfliktaksepten er større dersom det ikke finnes andre og bedre alternativer som kan erstatte bioenergi/-energivarer enn om slike alternativer finnes. Oversikten i tabell 5 som DN har satt opp, viser at vi ikke har en ressurskrise. Vi har tvert om meget god tilgang på fornybare energiressurser. En utfasing av energibærere med store klimagassutslipp begrenses derfor ikke av tilgang på energiressurser. Begrensningene ligger i første rekke i om det finnes teknologi som kan erstatte bruk energibærere med store klimagassutslipp. Utfordringene synes spesielt store innen deler av transportsektoren, eksempelvis for store vegkjøretøy, og i båt- og flytrafikken. Fortsatt er det slik at nedbygging og fragmentering av leveområder er den viktigste trusselen mot naturmangfoldet, og tiltak for å øke energiproduksjonen framstår som en av de viktigste drivkreftene for nedbygging og fragmentering av norsk natur i tiårene som kommer. Tabell 5: Energiressurser i Norge og potensialet for konflikt med naturmangfold Tabellen er utarbeidet av DN. Opplysningene om energipotensialet er basert på ulike kilder: NVE sitt innspill til Klimakur 61, andre dokumenter fra NVE, og Klimakur 62. Ressurs Skogsbruk (dagens avvirkningsnivå) Potensial TWh (Kilde NVE der ikke annet er oppgitt) Potensial for konflikt med naturmangfold Kommentar GROT 3 3,5 Lite* Alternativ bruk: hogstavfall blir liggende igjen i skogen etter sluttavvirkning. Tynningsvirke 3,5 Lite* 61 NVE 2010 (s. 186) 62 Klif 2010 (1) Potensielle virkninger av tiltakene i Klimakur Notat februar 2011 s. 41

42 Ved 2-3 Betydelig, men kan også være positiv. (problem: høsting av gamle trær/død ved, mulighet: kulturlandskapsskjøtsel, holde arealer åpne for lyskrevende arter) I kulturlandskapet Skogbruk: Økt avvirkning 3 mill. m ** Stor* Referansebane!(Økt avvirkning i forhold til avvirkningsnivået de siste 10-årene). 10 TWh ved bruk av all GROT Skogbruk: Økt 10-15** Stor* avvirkning 5 mill. m 3 Biprodukter skogindustri 1-2 Ikke konflikt Produktene har stort sett alternativ bruk i dag Andre arealer Rydding kraftgater 0,4-0,5 Lite* Biomasse fra kulturlandskapet Rydding av vegkant 0,56 Lite* Jordbruket 0,5-1 Lite kan være positivt* Regner dette som høstig av biomasse fra gjengroingsarealer Halm og kornavrens 1 1,5 (2,7) Ikke konflikt 2,7 er absolutt maksimum (Klimakur hovedrapport operer med tallet 2,8 TWh halm som er 75% av tilgjengelig ressurs) Biogass 5 Ikke konflikt Husdyrgjødsel 2,5 Organisk avfall næringsmiddelindustri Kloakkslam organisk avfall husholdninger Andre energiressurser 1,4 1 Vannkraft 34 (13) Stor Teknisk/økonomisk (utenom verna vassdrag og verneområder) til en utbyggingskostnad < 4 kr kvt. (utbyggbart innen 2020) Vindkraft, landbasert 250 (17) Stor (utbyggbart innen 2020) Vindkraft i sjø mindre enn 20 km fra kyst Vindkraft mer enn 20 km fra kyst Energiøkonomisering utover Klimakur tiltakene Andre fornybare energikilder 250 Stor Betydelig/stor (?)? Ikke konflikt Ikke beregnet *Konfliktpotensialet vurdert i Fremstad et.al. 2009: ** Kilde Klimakur s. 186 (beregnet i forhold til dagens uttak) I praksis: Ressursen setter ikke grenser for utbygging Jordvarme, sol, saltkraft, tidevannskraft etc Potensielle virkninger av tiltakene i Klimakur Notat februar 2011 s. 42

43 9. Sektorvis gjennomgang av tiltakene i Klimakur 2020 Gjennomgangen følger her sektorinndelingen i Klimakur, og avsnittene står i samme rekkefølge som er brukt i rapporten fra Klimakur, del B. Unntaket er skogbrukssektoren, som er behandlet særskilt (kap. 7). Transport Tiltakene i transportsektoren inneholder i hovedsak 3 ulike typer tiltak: omlegging og effektivisering av transportmønster energieffektiviserting bytte av energibærer fra fossilt til fornybart Flere av tiltakene innebærer en omlegging av transportmønsteret. Det viktigste tiltaket innebærer blant annet økt bruk av kollektive transportmidler. Disse tiltakene kan i tillegg ha andre positive miljøvirkninger. Eksempelvis kan en overføring av arbeids-, skole- og fritidsreiser fra personbil til gang- og sykkel og kollektive transportmidler redusere støyplager, forbedre luftkvaliteten og i tillegg redusere presset på ny vegutbygging. DN vil også peke på tiltak T8, økt sykkelandel: Videreutvikling av sykkelnettet er en av de viktigste faktorene for en videre utvikling av grønnstrukturen i byer og tettsteder. Klimakur peker da også på at lønnsomheten i tiltaket ikke minst er knyttet til helsegevinster. Dette tiltaket tilfredsstiller etter DNs mening kriteriene for tiltak som har positive effekter for naturmangfold og andre viktige miljøverdier. Flere av tiltakene innebærer en bedre energiøkonomisering gjennom å redusere tap av energi. Eksempler på tiltak er tekniske tiltak som reduserer drivstofforbruket eller tiltak som vil medføre en bedre kapasitetsutnyttelse i varetransporten. DN vil peke på at slike tiltak ikke vil medføre merkostnader i form av tap av miljøverdier og gi positive effekter for eksempelvis luftkvalitet. Et av de mest virkningsfulle tiltakene er elektrifisering av personbiler (T21): Tiltaket vil redusere bensin/diesel forbruket med 771 GWh men øke strømbehovet med kun 312 GWh. Dette gir en stor energieffektiviseringsgevinst. Dette kan sammenliknes med energiregnskapet for biodrivstoff; innfasing av 7 TWh forutsetter tilgang på 15 TWh energivarer, og et forbruk på 1 TWh fossile drivstoff (Klimakur Kap ). På lang sikt synes elektrifisering å være et tiltak som både reduserer klimagassutslipp og i tillegg gir en vesentlig energiøkonomiseringseffekt. Innfasing av biodrivstoff er det viktigste tiltaket i transportsektoren. Et viktig spørsmål er om det er riktig å forutsette 0-utslipp fra biodrivstoff. I et større perspektiv er utslippsvirkningene uavhengige av om biodrivstoffet er produsert i Norge eller utlandet. På bakgrunn av både klimavirkninger og konfliktpotensial mener DN det er grunnlag for å gjøre nye beregninger av de globale klimavirkningene av innfasing av biodrivstoff. Vi har påpekt i vår høringsuttalelse 63 til bærekraftskriterier for biodrivstoff at de foreslåtte kriteriene ikke tar hensyn til virkninger av indirekte arealbruksendring. 63 DN 2011 Potensielle virkninger av tiltakene i Klimakur Notat februar 2011 s. 43

44 Dette betyr at man risikerer at innfasing av biodrivstoff som regnskapsføres som reduksjon i de norske utslippsregnskapene, indirekte kan medføre en vesentlig økning av utslippene i forhold til fortsatt bruk av fossile drivstoff. I tillegg vil økt bruk av biodrivstoff kunne være negativt for naturmangfoldet, og påvirke matvaresikkerhet negativt. Potensialet for å redusere både klimagass utslipp og energiforbruk på lengre sikt enn 2020 bør være betydelig. Ikke minst bør kommunal og regional planlegging bli viktige verktøy for å stimulere til en klima- og miljøvennlig utvikling av byer og tettsteder. Det må være et mål å få til en arealforvaltning som gir muligheter for energi- og klimavennlig transport mellom bosted, skole/arbeid og fritidsaktiviteter. Petroleum Med noen få unntak er tiltakene innen denne sektoren konsentrert til elektrifisering; i stedet for gassturbiner på stedet skal energietterspørsel dekkes ved tilført elektrisitet. De andre tiltakene er enøk-tiltak og to tiltak som innebærer etablering av vindkraftverk som energikilde. Betydelige mengder av elektrisk energi som frigjøres gjennom enøk-tiltak i andre sektorer vil bli forbrukt her. Flere av tiltakene krever tilført betydelige mengder strøm, eks. over 1,2 TWh for elektrifisering av Kårstø. Elektrifisering kan medføre økt behov for å styrke sentralnettet. DN har klassifisert tiltakene i denne sektoren i kat. 3 og 4. Det er tatt utgangspunkt i at Klimakurtiltakene ikke utløser noen økt netto etterspørsel etter elektrisitet. Tiltakene kan utløse økt behov for tiltak i forsyningsnettet som opplagt kan være konfliktfylte, men DN legger til grunn at disse konfliktene kan løses med dagens forvaltning og forvaltningsverktøy. Industri Tiltakene i industrien er i hovedsak konsentrert om to typer: effektivisering av energi og ressursbruk omlegging av energibærere fra fossile energivarer til fornybare Endret etterspørsel etter energivare er knyttet til å skifte ut bruk av fyringsolje med bioenergi og å erstatte fossile reduksjonsmidler som kull og koks med trekull i prosessindustrien. Flere av tiltakene, spesielt effektiviseringstiltakene, synes å være svært lønnsomme. DN vil peke på at effektiviseringstiltak i tillegg til å redusere energibruk og utslipp, også reduserer presset på naturressurser. Samtidig reduseres ofte utslipp til vann og luft. Effektiviseringstiltak er derfor gruppert i kategorien klimatiltak som har positive effekter for naturmangfold og andre miljøverdier. Mange av tiltakene i industrien er relatert til energi og energivarer basert på bioråstoff. Det er i hovedsak to bruksområder; bioenergi for varmeproduksjon som kan benyttes til å erstatte bruk av fossil fyringsolje, og bruk av biokull som reduksjonsmiddel i prosessindustrien som erstatning for fossilt kull og koks. DN vil her vise til diskusjonene i kapittelet om energi og energivarer. Utfordringene, både knyttet til virkninger klimaet og for naturmiljøet, vil helt avhenge av kilden til biomasse som benyttes som grunnlag for produksjon av energi og/eller energivare. Med dette som utgangspunkt er alle tiltak som innebærer økt bruk av biomasse plassert i konfliktgruppe 2. Det må Potensielle virkninger av tiltakene i Klimakur Notat februar 2011 s. 44

45 igjen påpekes at dette representerer et konfliktpotensial; det er mulig å innrette tiltaket slik at konflikter ikke eller i liten grad utløses. Tiltak i industrisektoren som er gruppert i hhv 4+ og 2: Gruppe Gruppe Fangst, lagring og transport av CO2 Klimakur gir ikke grunnlag for en detaljert vurdering av virkninger for naturmiljøet av tiltak innen karbonfangst og lagring. Direkte virkninger er knyttet til arealbruk både på fangstedene, i transportveier til lagringsområdene, og til inngrep i disse. Konfliktpotensialet kan være betydelig. DN legger likevel til grunn at selv om dette er en ny type tiltak, vil konfliktene være sammenliknbare med andre typer infrastrukturinngrep. Vår foreløpige vurdering er derfor at disse tiltakene ikke utløser direkte behov for nye saksbehandlingsrutiner eller forvaltningsverktøy. Praktiske erfaringer fra planlegging og bygging kan selvfølgelig gi grunnlag for å endre vurderingene. Det er grunn til å anta at omfattende etablering av CCS vil medføre en betydelig etterspørsel etter energi. Konkrete opplysninger om hvordan energibehovet skal dekkes, mangler. Innenlandsk produksjon av kraft og varme For denne sektoren omtales 2 tiltak; overgang fra bruk av fyringsolje til bioolje og overgang fra naturgass til elektrisitet. Overgang til elektrisitet vil i liten grad påvirke den totale etterspørselen og kommenteres derfor ikke videre. Mulige miljøvirkninger av bioolje er omtalt tidligere. Generelt vil det for biodrivstoff være et betydelig potensial for konflikt med miljø- og andre samfunnsinteresser. Bruk av 1. generasjons bioolje vil sannsynligvis kunnes dekkes av råstofftyper som ikke eller i liten grad kommer i konflikt med viktige miljøinteresser og omtales derfor ikke videre her. Utslippsreduserende tiltak for bygg Tiltakene i bygg er, som for industrien, i hovedsak konsentrert om to tiltakstyper: effektivisering av energi og ressursbruk omlegging av energibærere fra fossile energivarer til fornybare Effektiviseringstiltakene kan medføre en redusert etterspørsel etter både fossile og fornybare energibærere. Eksempelvis vil tiltakene som reduserer forbruk av strøm i bygninger (sammen med tilsvarende tiltak i industrien) gjøre at tiltakene i Klimakur ikke medfører noen netto økning av etterspørselen etter elektrisitet; noe som åpner for elektrifisering av deler av bilparken og deler av oljevirksomheten uten at det nødvendiggjør økt utbygging av eks. vann- eller vindkraft. Det er viktig å planlegge og gjennomføre energieffektivisering på en slik måte at man tar hensyn til byggeskikk, bevaringsverdige fasader og konstruksjoner mv. DN legger likevel til grunn at effektiviseringstiltak i denne sektoren, på linje med tilsvarende tiltak spesielt i transportsektoren og Potensielle virkninger av tiltakene i Klimakur Notat februar 2011 s. 45

46 industrien, kan grupperes som klimatiltak som har positive effekter for naturmangfold og andre miljøverdier. Som for industrien er mange av tiltakene i denne sektoren relatert til bioenergi. Både klimavirkninger og virkninger for naturmiljøet er i hovedsak et spørsmål om hvor og hvordan biomassen som benyttes, blir produsert. Igjen finner vi grunn til å poengtere at vi presenterer en vurdering av konfliktpotensialet. Det er opplagt mulig å innrette tiltaket slik at virkninger for naturmiljøet blir små. Tiltak i byggsektoren som er gruppert i hhv 4+ og 2: Gruppe (?) Gruppe Jordbruk Fra jordbrukssektoren står utslipp av metan og lystgass for over 90 prosent av klimagassutslippene. Metanutslippene kommer fra drøvtyggeres fordøyelsesprosesser og noe også fra nedbrytninga v gjødsel. Lystgass skapes under nedbrytning av nitrogenholdige forbindelser under oksygen fattige forhold. Klimakur utreder ikke tiltak for å redusere utslipp av metan fra drøvtyggere. DN ser at dette er i tråd med metodikken ellers i Klimakur: nedlegging av virksomheter/næringer er ikke vurdert. Dette er også et tiltak som hvis det hadde blitt fremmet ville hatt et betydelig potensial for å komme i konflikt med naturmangfoldet. Flere av tiltakene innenfor jordbruket tilfredsstiller etter DNs mening kriteriene for å klassifiseres som tiltak med positive effekter for naturmangfold og andre viktige miljøinteresser Dette er: L1: Redusert norm for gjødsling DN legger til grunn at dette tiltaket innebærer en økonomisering med både naturressurser, også betinget fornybare og energi, samtidig som det gir muligheter for å redusere forurensning til det ytre miljø. L3: Stans i nydyrking av myr DN legger til grunn at myr og våtmarker er naturtyper som er viktige for naturmangfoldet og samtidig fortsatt fungerer som en karbonfelle. Oversikter over naturtyper som fungerer som karbonlagre viser at de største karbonlagrene finnes i regnskogen og i de nordlige myr- og skogsområdene. Dette selv om betydelige deler av de nordlige myr- og skogsområdene kun har vært aktive som karbonfeller etter siste istid. L6: Optimalisering av spredningstidspunkt På linje med tiltak L1 gir dette tiltaket en bedre ressursutnytting, og vil i tillegg til klimavirkningene også kunne redusere tilførsel av næringssalter og derved forurensing av vannforekomster. Potensielle virkninger av tiltakene i Klimakur Notat februar 2011 s. 46

47 Innen jordbrukssektoren beskrives to tiltak som innebærer produksjon og bruk av biokull. Det legges opp til å benytte halm og skogsavfall som grunnlag for produksjon av biokull. DN vil vise til at det foreligger usikkerheter knyttet bl.a. til de langsiktige virkningene. Nedbrytningen ser ut til å kunne være så langsom at man i flere tiår kan se for seg en positiv klimaeffekt. Som for annen produksjon av biokull vil både klimavirkninger og øvrige miljøvirkninger avhenge sterkt av hva slags biomasse som benyttes til framstillingen. Vi viser her til diskusjonene i kapittelet om energi og energivarer (kap. 8). For naturmiljøet har vi ikke indikasjoner på at dette tiltaket vil medføre betydelige negative effekter. DN antar det vil være behov for ytterligere studier av bruk av biokull for midlertidig deponering i jordbruksjord. Utgangspunktet, å benytte biologiske prosesser som grunnlag for karbonfangst og lagring, synes interessant. Et alternativ som kanskje bør utredes er å vurdere andre og mer varige lagringsalternativer. DN vurderer det slik at produksjon av biogass basert på husdyrgjødsel, slam og organisk avfall ikke vil medføre negative virkninger for naturmiljøet. Det er så langt ikke foretatt analyser av hvilken rolle jordbruksarealer, dyrka mark og semi-naturlige naturtyper, har for karbonfangst og -lagring. Dette er analyser som må gjennomføres ikke minst fordi dette er arealer som er utsatt for press (eks. gjengroing) men også i form av omdisponering til skogproduksjon. DN mener det må gjennomføres mer helhetlige analyser av økosystemtjenester fra disse verdifulle arealene, hvor tjenester som karbonlagring, naturmangfold og matvareproduksjon inkluderes. Flere av tiltakene innebærer at varmekilder til veksthusbæringen som olje, propan og elkjel skiftes ut med biobrensel. På linje med de øvrige sektorene legger DN til grunn at både klimaregnskapet og naturmiljøvirkninger av disse tiltakene vil avhenge av kilden til biomasse. Avfall Avfallstiltakene har i liten grad direkte eller indirekte virkning på naturmangfold og omtales ikke videre her. Fluoriserte gasser i produkter Tiltakene i denne sektoren har ikke direkte eller indirekte virkninger på naturmangfold og omtales ikke videre her. Kommunalsektor og andre offentlige beslutningsprosesser Virkningene av arealplanlegging som virkemiddel er ikke tallfestet i Klimakur, men det er omtalt som et virkemiddel som kan redusere transportbehovet, endre transportfordelingen og dermed redusere CO 2 -utslipp. (Jf også omtale i avsnittet om transport.) En god arealplanlegging som stimulerer til en klima- og miljøvennlig utvikling av byer og tettsteder vil være avgjørende både for klimamålsetninger og andre miljømål. Potensielle virkninger av tiltakene i Klimakur Notat februar 2011 s. 47

48 En god kommunal arealplanlegging er svært viktig for framtidige utslipp som følge av transport og befolkningens mulighet til å kunne opptre miljøvennlig. En god og helhetlig planlegging der alle miljøforhold er inkludert og det ivaretas en balanse av ulike hensyn vil være et virkemiddel som også ivaretar målsetninger innen naturmangfold og friluftsliv. Gode løsninger for gang og sykkelveier til arbeids, fritids- og friluftsaktiviteter vil eksempelvis kunne fremme målsetningen om å kunne drive friluftsliv som helsefremmende, trivselsfremmende og miljøvennlig aktivitet i nærmiljøet, i tillegg til å bidra til målsetning om reduserte klimagassutslipp. Vi støtter for forslaget om å styrke og tydeliggjøre de statlige planretningslinjene for å ivareta de ovennevnte hensyn. Potensielle virkninger av tiltakene i Klimakur Notat februar 2011 s. 48

49 10. Henvisninger/litteratur Convention on Biological Diversity (CBD). Demoling, F., Nilsson, L.O. og Bååth,E Bacterial and fungal response to nitrogen fertilization in three coniferous forest soils. I: Soil biology & biochemistry. Direktoratet for naturforvaltning (DN) Utkast til handlingsplan for kystlynghei. I trykk. Direktoratet for naturforvaltning (DN) Innføring av nye krav for drivstoff og biodrivstoff. Høringsuttalelse januar Finnish Environment Institute (SYKE) Weaker carbon sink capacity of forests undermines the majority of climate benefits from forest energy. Nyhetsmelding på nett, datert Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom., H.H. og Brandrud, T.E Evaluering av skogvernet i Norge. NINA Fagrapport 54. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom., H.H. og Brandrud, T.E Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. NINA Oppdragsmelding 769. Framstad, E. (red.) Natur i endring. Terrestrisk naturovervåking i Markvegetasjon, epifytter, smågnagere og fugl. - NINA Rapport 490. Framstad, E. m.fl Increased biomass harvesting for bioenergy. Effects on biodiversity, landscape amenities and cultural heritage values. - TemaNord 2009:591. Rapport til Nordisk ministerråd. Framstad, E. (red.) Natur i endring. Terrestrisk naturovervåking i Markvegetasjon, smågnagere og fugl. - NINA Rapport 580. Framstad, E., Blindheim, T., Erikstad, L., Thingstad, P.G. & Sloreid, S.E Naturfaglig evaluering av norske verneområder. - NINA Rapport 535. Norsk institutt for naturforskning. Fremstad, E. & Moen, A. (red.) Truete vegetasjonstyper i Norge. NTNU Vitenskapsmuseet Rapp. bot. Ser : Grønlund, A., Bjørkelo, K., Hylen, G. og Tomter, S CO2-opptak i jord og vegetasjon i Norge. Lagring, opptak og utslipp av CO2 og andre klimagasser. Bioforsk Report Vol. 5 nr Holtsmark, B Om tømmerhogst og klimanøytralitet. I: Økonomiske analyser 3/2010. SSB. Institute European Environmental Policy (IEEP) Anticipated Indirect Land Use Change Associated with Expanded Use of Biofuels and Bioliquids in the EU. An Analysis of the National Renewable Action Plans. Jordal, J.B., Holtan, D., Gaarder, G. og Grimstad, K. J Status for solblom Arnica montana i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane. Blyttia 64: Potensielle virkninger av tiltakene i Klimakur Notat februar 2011 s. 49

50 Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) Tiltak og virkemidler for økt opptak av klimagasser fra skogbruk. Klimakur Sektorrapport skogbruk. Klima- og forurensningsdirektoratet m.fl Klimakur Tiltak og virkemidler for å nå norske klimamål mot TA 2590/2010. Klima- og forurensningsnotatet (Klif) Innføring av nye krav for drivstoff og biodrivstoff. Forslag om å endre kravene til bensin, diesel og biodrivstoff i produktforskriftens Høring, oktober Kålås, J.A., Viken, Å. og Bakken, T. (red.) Norsk Rødliste Artsdatabanken. Kålås. J.A., Viken, Å., Henriksen, S. og Skjelseth, S. (red.) 2010 (1). Norsk Rødliste for arter Artsdatabanken. Kålås. J.A., Henriksen, S. og Skjelseth, S. og Viken, Å. (red.) 2010 (2). Miljøforhold og påvirkninger for rødlistearter. Artsdatabanken. Landbruks- og matdepartementet Klimautfordringene landbruket en del av løsningen. - St.meld. nr. 39 ( ). Larsen, T., Lund, E. og Høgåsen, T Overskridelser av tålegrenser for forsuring og nitrogen for Norge oppdatering med perioden NIVA Rapport Miljøverndepartementet Friluftsliv - Ein veg til høgare livskvalitet. - St.meld. nr. 39 ( ). Miljøverndepartementet, Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand. - St.meld. nr. 25 ( ). Miljøverndepartementet Norsk klimapolitikk. St.meld. nr. 34 ( ). Miljøverndepartementet Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand. St.meld. nr. 26 ( ). Miljøverndepartementet, Et klimavennlig Norge. - NOU 2006:18. Naturmangfoldloven Norderhaug, A., Austad, I., Hauge, L. & Kvamme, M. (red) Skjøtselsboka for kulturlandskap og gamle norske kulturmarker. Landbruksforlaget. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Tilgangen til fornybar energi i Norge - et innspill til Klimakur Rapport Nybø, S. (red.) Naturindeks for Norge DN-utredning Direktoratet for naturforvaltning. Pedersen, Å.Ø., Yoccoz, N., Ims, R., et al Effects of non-native spruce plantations on small mammal communities in subarctic birch forests. Forest Ecology and Management 260: Prosjekt kystskogbruket Melding om kystskogbruket. Potensielle virkninger av tiltakene i Klimakur Notat februar 2011 s. 50

51 Riksrevisjonen Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid med kartlegging og overvåking av biologisk mangfold og forvaltning av verneområder. Dokument nr. 3:12 ( ). Rådet for Levende Skog Konsekvensvurdering av skogreising og treslagsskifte. Faglig grunnlag for revisjon av kravpunkt 18 i Levende Skog Standard. Statens forurensingstilsyn Overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør. Årsrapport - Effekter SFT Rapport 2546/2009. Statens landbruksforvaltning og Direktoratet for naturforvaltning Skogsveibygging og hensynet til inngrepsfrie naturområder i Norge (INON). Vurderinger og anbefalinger til Landbruks- og Matdepartementet. Svalheim, E., Asdal, Å., Hauge, L., Marum, P. og Ueland, J Bevaring av genressurser. Fôrplanter i gamle enger og beiter. Genressursutvalg for kulturplanter. Planteforsk Landvik, Grimstad. Sverdrup-Thygeson, A. og Framstad, E Bioenergitiltak og effekter på biologisk mangfold. NINA Rapport 311. Øyen, B. H., Andersen, H. L., Myking T. m.fl En vurdering av økologisk risiko ved bruk av introduserte bartreslag i Norge: Erfaringer ved bruk av kriteriesettet for Norsk svarteliste Norsk Institutt for skog og landskap. Aarrestad, P. A. og Stabbetorp, O Bruk av bioindikatorer til overvåking av effekter av atmosfærisk nitrogen i naturtyper med lav nitrogentålegrense. - NINA Rapport 567. Potensielle virkninger av tiltakene i Klimakur Notat februar 2011 s. 51

52 Vedlegg: Potensielle virkninger av tiltakene i Klimakur. Tabell. Potensielle virkninger av tiltakene i Klimakur Notat februar 2011 s. 52

53 Potensielle virkninger av tiltakene i Klimakur Notat februar 2011 s. 53

54 Potensielle virkninger av tiltakene i Klimakur Notat februar 2011 s. 54

55 Potensielle virkninger av tiltakene i Klimakur Notat februar 2011 s. 55

56 Rettelse B29 skal være i gruppe 3. Potensielle virkninger av tiltakene i Klimakur Notat februar 2011 s. 56

57 Potensielle virkninger av tiltakene i Klimakur Notat februar 2011 s. 57