BrukerPlan Bergen kommune

Transkript

1 BrukerPlan 2015 Bergen kommune En kartlegging av kommunale tjenestemottakere over 18 år med psykiske problem, rusrelaterte problem, eller samtidige rus- og psykiske problem (ROP). Kari Hjellum og Maria Wåde-Engelsen [ ]

2 GJENNOMFØRING AV KARTLEGGING - BERGEN HOVEDTREKK - BERGEN KARTLAGTE PERSONER MED RUSRELATERTE PROBLEM OG SAMTIDIG RUSRELATERTE- OG PSYKISKE PROBLEM (ROP) Resultater innen kartlagte funksjonsområder Tjenester og forventet tjenestebehov Planer og koordinerte tjenester Vold og trusler KARTLAGTE PERSONER MED PSYKISKE PROBLEM Resultater innen kartlagte funksjonsområder Tjenester og forventet tjenestebehov Planer og koordinerte tjenester Vold og trusler 15 2 UTVIKLINGSTREKK INNEN ANBEFALTE FOKUSOMRÅDER FRA KARTLEGGINGEN I BERGEN PERSONER MED SAMTIDIG RUSLIDELSE OG PSYKISK LIDELSE (ROP) FUNKSJONSNIVÅ OG TJENESTER TIL PERSONER I LAR PERSONER MED RUS- ELLER ROP-RELATERTE PROBLEM SOM UTSETTES OG/ELLER UTSETTER ANDRE FOR VOLD/TRUSLER _ BOLIG OG BOSITUASJON I MIDLERTIDIG BOTILBUD FOR PERSONER MED RUS- ELLER ROP-RELATERTE PROBLEM PLANER OG KOORDINERING AV TJENESTER FOR KARTLAGTE MED PSYKISKE PROBLEM BARN AV PERSONER MED PSYKISKE PROBLEM DELTAKELSE I ARBEID ELLER AKTIVITET 18 3 ARBEIDSGRUPPENS ANBEFALTE FOKUSOMRÅDER ARBEID OG AKTIVITET INDIVIDUELL PLAN (IP) KRISEPLAN SPESIALISTHELSETJENESTER FRA PSYKISK HELSEVERN OG TVERRFAGLIG SPESIALISERT BEHANDLING (TSB) BOSTEDSLØSE 19 4 OPPSUMMERING 22 5 KILDER 22 2 av 22

3 GJENNOMFØRING AV KARTLEGGING - BERGEN 2015 Etter oppdrag fra Kommunaldirektør i Byrådsavdeling for sosial, bolig og inkludering (BSBI) ble det nedsatt en arbeidsgruppe som har jobbet etter følgende mandat: Koordinere kartleggingen i samarbeid med involverte instanser Gjennomgå innsamlet data Velge ut, samt faglig begrunne byomfattende fokusområder Utarbeide notat med faglig anbefalte fokusområder Arbeidsgruppens deltakere: Maria Wåde-Engelsen, Etat for psykisk helse og rustjenester, Bergen kommune (leder av arbeidsgruppen) Kari Hjellum, Etat for sosiale tjenester, Bergen kommune Erik Iversen, KORUS Vest, Stiftelsen Bergensklinikkene Gerd Stendal, NAV Arbeidsrådgivning Hordaland Petter Dahle, Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (NAPHA) Terje Lie, Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning (KORFOR) Ansatte ved Helse- og velferdstjenestene i Bergen kommune (etat for psykisk helse og rustjenester og etat for sosiale tjenester), samt deler av NAV Stat har i løpet av september 2015 kartlagt totalt 4141 mottakere av kommunale tjenester. Herav 2285 med psykiske problem, 480 personer med rusrelaterte problem og 1376 personer med kombinasjon av rusrelaterte- problem og psykiske problem. Tilsvarende kartlegging ble gjennomført i Bergen for første gang våren BrukerPlan som kartleggingsverktøy ble i 2006 utviklet for kartlegging av kommunale tjenestemottakere over 18 år med rusrelaterte utfordringer. Verktøyet har de siste årene også blitt tatt i bruk for kartlegging av kommunale tjenestemottakere uten rusrelaterte utfordringer, men med utfordringer knyttet til psykiske problem. Det er kartlagt alder og kjønn, omsorg for barn og tjenester både fra kommune og spesialisthelsetjeneste. I tillegg kartlegges funksjonsnivå på følgende åtte områder: rusmidler, økonomi, psykisk helse, fysisk helse, bolig, sosial fungering, nettverk og arbeid/aktivitet. Funksjonsnivå vurderes som grønt, gult eller rødt på en skala fra 1-5 der: Grønt tilsvarer 1/god funksjon Rødt tilsvarer 5/svært dårlig funksjon Gult tilsvarer 2,3 og 4, og representerer en relativt stor variasjonsbredde av funksjon På grunnlag av opplysningene om funksjonsnivå på de ulike områdene er det laget en indeks for samlet funksjonsnivå. Indeksen vekter de ulike funksjonsområdene og genererer en samlet score; grønn, gul, rød eller blodrød. Blodrød er uttrykk for samlet kritisk dårlig funksjonsnivå. Analyse av tidligere data gjort av Kompetansesenter for rus- og avhengighetsforskning (KORFOR) i Helse Stavanger viser at data er sammenlignbare uavhengig av kommunestørrelse og innbyggertall. I denne rapporten vil begrepene psykiske problem, rusrelaterte problem og samtidige rusrelaterte- og psykiske problem (ROP) benyttes. BrukerPlan legger ikke til grunn de kartlagtes diagnoser, men tar utgangspunkt i den kartlagtes funksjonsnivå. 3 av 22

4 1 HOVEDTREKK - BERGEN 2015 Arbeidsgruppen har i denne rapporten fortrinnsvis gjort sammenlikninger av data fra kartleggingen i Bergen våren På flere områder skilte ikke BrukerPlan mellom kategoriene «rusrelaterte problem» og «samtidig psykiske- og rusrelaterte problem» i Kategoriene er i flere sammenhenger derfor slått sammen grunnet behov for sammenligning med data fra Kartlagte personer med rusrelaterte problem og samtidig rusrelaterte- og psykiske problem (ROP) Grunnlagstall Samtidige Rus- Samlet med og psykiske rusproblem problem (ROP) Kun rusproblem Samlet med rusproblem Totalt antall kartlagte Kvinner Menn Prevalens (pr. 100 innbyggere) 0,2 0,6 0,9 0, Resultater innen kartlagte funksjonsområder Arbeid/aktivitet/utdanning Flertallet - 44 % - er vurdert som rød. 35 % er vurdert gul, 21 % grønn. Grønn - Tilstrekkelig grad i utdanning/arbeid og/eller i aktiviteter som oppleves som meningsfulle Gul - I noen, men ikke i tilfredsstillende grad, i utdanning/arbeid og/eller meningsfull aktivitet Rød - Ikke i noen form for utdanning/arbeid og eller meningsfull aktivitet Det er prosentvis færre som er vurdert med rød score i 2015 sammenlignet med 2014, en reduksjon fra 49 % til 44 %, tilsvarende en reduksjon fra 844 til 812 kartlagte. Fra 2014 til 2015 er det prosentvis økning innen kartlagte vurdert med grønn og gul score. Andelen kartlagte med grønn score er økt fra 14 % til 21 %, tilsvarende en økning fra 238 til 393 kartlagte. Andelen med gul score er økt fra 34 % til 35 %, tilsvarende en økning fra 583 til 639 personer. Blant de personene kartlagt med ROP er det vesentlig færre med grønn score og flere med gul og rød score, enn hos de som kun har rusrelaterte problem. 4 av 22

5 Bolig Flertallet - 64 % - er vurdert som grønn. 20 % er vurdert gul, 16 % rød. Grønn - Permanent og tilfredsstillende bosituasjon Gul - Ikke permanent og/eller ikke tilfredsstillende bosituasjon Rød - Bostedsløs. Inkluderer hospits og tilfeldig hos andre Fra 2014 til 2015 er det en prosentvis økning innen kartlagte vurdert med grønn score fra 63 % til 64 %, tilsvarende en økning fra 1582 til 1996 kartlagte. Det er prosentvis færre som er vurdert med gul score i 2015 sammenlignet med 2014, en reduksjon fra 23 % til 20 %. Andelen kartlagte med rød score har økt fra 14 % til 16 % i Av personer kartlagt innen kategoriene rusrelaterte utfordringer og ROP, er til sammen 288 personer bostedsløs. Av disse 288 personene har 228 kartlagte utfordringer på bakgrunn av samtidige rusrelaterte- og psykiske problemer, 60 personer har kun rusrelaterte utfordringer. Fysisk helse Flertallet 48 % - er vurdert som grønn, 42 % er vurdert gul, 10 % rød. Grønn - Ingen fysiske helseplager med alvorlige konsekvenser for daglige fungering Gul - Noen fysiske helseplager som gir alvorlige konsekvenser for daglig fungering og/eller fremtidig helsetilstand Rød - omfattende fysiske helseplager som gir svært alvorlige konsekvenser for daglig fungering og/eller fremtidig helsetilstand Fra 2014 til 2015 er det prosentvis økning innen kartlagte vurdert med grønn score fra 41 % til 48 %, tilsvarende en økning fra 693 til 890 kartlagte. Det er prosentvis færre som er vurdert med gul score i 2015 sammenlignet med 2014, en reduksjon fra 51 % til 42 %. Andelen kartlagte med rød score har økt fra 8 % i 2014 til 10 % i av 22

6 Nettverk Flertallet 62 % - er vurdert som gul. 25 % er vurdert grønn, 13 % rød. Grønn - Vanlige relasjoner til sosiale nettverk som familie, barn, venner frivillige organisasjoner og/eller arbeidsliv. Gul - Begrensete relasjoner til sosiale nettverk som familie, barn, venner, frivillige organisasjoner og/eller arbeidsliv. Rød - Lite eller ingen kontakt med sosiale nettverk av alle slag, er isolert eller har bare marginale sosiale relasjoner. Marginal sosial kompetanse i alle typer sosiale sammenhenger. Fra 2014 til 2015 er det prosentvis reduksjon innen kartlagte vurdert med gul score fra 69 % til 62 %, tilsvarende en reduksjon fra 1186 til 1140 kartlagte. Det er prosentvis flere som er vurdert med grønn score i 2015 sammenlignet med 2014, en økning fra 21 % til 25 %. Andelen kartlagte med rød score har økt fra 10 % i 2014 til 13 % i Psykisk helse Flertallet 54 % - er vurdert som gul. 27 % er vurdert grønn, 19 % rød. Grønn - Psykisk helsetilstand uten alvorlige konsekvenser for funksjonsnivå og/eller relasjon til andre Gul - Noe funksjonssvikt grunnet psykisk helsetilstand. Klarer ikke å oppfylle vanlige krav til fungering overfor venner, jobb/skole, avtaler, offentlige transportmidler. Ivaretar i rimelig grad egne daglige gjøremål og personlige hygiene Rød - Psykisk helsetilstand som medfører alvorlig funksjonssvikt og sviktende krefter, motivasjon og/eller ferdigheter i forhold til krav fra omgivelsene og til egen omsorg (for eksempel daglige gjøremål og personlig hygiene) Fra 2014 til 2015 er det prosentvis reduksjon innen kartlagte vurdert med gul score fra 65 % til 54 %, tilsvarende en reduksjon fra 1110 til 1004 kartlagte. Det er prosentvis flere som er vurdert med henholdsvis grønn eller rød score i 2015 sammenlignet med 2014, en økning fra 21 % til 27 %, på grønn score og en økning fra 14 % til 19 % på rød score. Av de kartlagte er 147 personer vurdert å ha psykiske problemer av mild og kortvarig karakter, herav 41 kvinner og 106 menn. Det er kartlagt 875 personer som vurderes å ha psykiske problemer som er av kortvarig og alvorlig-, eller langvarig og mildere karakter, herav 270 kvinner og 605 menn. Det vurderes at 353 av de kartlagte har psykiske problemer av alvorlig og langvarig karakter. Av disse er 106 kvinner og 247 menn. 6 av 22

7 Rusmiddelbruk Flertallet 57 % - er vurdert som gul. 29 % er vurdert grønn, 14 % rød. Grønn - Noe bruk av rusmidler, ikke slik at det går alvorlig ut over daglig fungering. Gul - Omfattende bruk av rusmidler, alvorlige konsekvenser for daglig fungering. Rød - Grenseløs og/eller svært omfattende bruk av rusmidler med svært alvorlige konsekvenser for daglig fungering. Fra 2014 til 2015 er det prosentvis reduksjon innen kartlagte vurdert med gul score fra 64 % til 57 %, tilsvarende en reduksjon fra 1089 til Det er prosentvis flere som er vurdert med rød score, en økning fra 12 % i 2014 til 14 % i For kartlagte med grønn score er det en prosentvis økning fra 24 % i 2014 til 29 % i Rusmiddelbruk hos kartlagte: alkohol % % cannabis % % illegale legemiddel % % heroin + illegale LAR-medikament / opiater % % sentralstimulerende % % Alkohol er det rusmiddelet det er registrert at flest av de kartlagte benytter i 2015, dette samsvarer med Nasjonalt snitt fra Prosentvis er andelen som bruker cannabis stabilt, samtidig som det er en nedgang i andelen kartlagte som bruker illegale legemiddel. Kategorien «opiater» fra 2014 er i 2015 erstattet av «heroin» og «illegal LAR». Det er en økning både prosentvis og i antall kartlagte som bruker opiater; henholdsvis er 362 registrert med bruk av heroin, 273 med bruk av illegale LAR-medikament. Det er økning i antall kartlagte som bruker sentralstimulerende rusmidler, det er registrert 161 flere i 2015 enn i «Dopingmidler» er ny kategori; 20 personer er registrert i denne. Det er kartlagt flere som injiserer rusmidler i 2015 enn i 2014, en økning fra 351 til 426 kartlagte. Av de 426 har 362 samtidige rusrelaterte- og psykiske problemer, 64 av disse har kun rusrelaterte problem. Av de 1856 som er kartlagt med bruk av rusmidler har 142 tatt overdose i løpet av de siste 12 månedene, derav 133 med samtidige rusrelaterte- og psykiske problemer. Samtidig vurderes det at 180 av de kartlagte står i fare for overdose i løpet av det neste året, derav har 170 samtidige rusrelaterte- og psykiske problemer. Av de som har tatt, eller vurderes å stå i fare for å ta overdose, er det mer enn dobbelt så mange menn som kvinner. Av de 142 som har tatt overdose i løpet av det siste året, har 71 samlet funksjonsvurdering rød og 65 kartlagte har samlet funksjonsvurdering blodrød. Ingen er vurdert med samlet funksjonsvurdering grønn. Av de 180 som vurderes å stå i fare for overdose har 88 samlet funksjonsvurdering rød og 91 kartlagte har samlet funksjonsvurdering blodrød. Ingen er vurdert med samlet funksjonsvurdering grønn. 7 av 22

8 Sosial fungering Flertallet 57 % - er vurdert som gul. 29 % er vurdert grønn, 14 % rød. Grønn - God sosial kompetanse Gul - God sosial kompetanse i det daglige miljø. Mangelfull sosial kompetanse utenfor dette miljøet, som i butikker, offentlige kontor og i andre sosiale miljø utenfor eget daglige miljø Rød - Har en marginal sosial kompetanse i alle typer sosiale sammenhenger. Fra 2014 til 2015 er det prosentvis reduksjon innen kartlagte vurdert med gul score fra 62 % til 57 %, tilsvarende en reduksjon fra 1062 til Det er prosentvis flere som er vurdert med rød score, en økning fra 9 % i 2014 til 14 % i For kartlagte med grønn score er det prosentvis uendret. Økonomi Flertallet 46 % - er vurdert som grønn. 34 % er vurdert gul, 20 % rød. Grønn - rimelig god orden i økonomi i hovedsak basert på fast inntekt Gul - noe ordnet økonomi, basert på perioder med lønnsinntekt eller stønad, men relativt avhengig av økonomisk sosialhjelp eller andre midlertidige stønader. Kan ha noe illegale inntekter. Rød - stor uorden i økonomien og/eller avhengig av midlertidige stønader og/eller illegale inntekter Fra 2014 til 2015 er det prosentvis flere som er vurdert med grønn score, en økning fra 37 % til 46 %. Dette tilsvarer en økning fra 669 til 849 kartlagte. Det er en prosentvis reduksjon innen kartlagte vurdert med gul score fra 48 % i 2014 til 34 % i Det er prosentvis økning i kartlagte med rød score fra 15 % i 2014 til 20 % i av 22

9 Samlet funksjonsvurdering På grunnlag av opplysningene om funksjonsnivå på de ulike områdene er det laget en indeks for samlet funksjonsnivå. Indeksen vekter de ulike funksjonsområdene og genererer en samlet score; grønn, gul, rød eller blodrød. Blodrød er uttrykk for samlet kritisk dårlig funksjonsnivå. Flertallet 46 % - er vurdert som rød. 32 % er vurdert gul, 16 % blodrød, 6 % grønn. Det ble kartlagt 16 % med samlet funksjonsvurdering blodrød i Dette utgjør 288 personer, 64 flere enn i Av de 288 kartlagte har 18 kun rusrelaterte utfordringer og 270 er vurdert med ROP. Fra 2014 til 2015 er det prosentvis færre som er vurdert med rød score, en reduksjon fra 54 % til 46 %. Dette tilsvarer samtidig en reduksjon fra 919 til 861 kartlagte. Av de 861 kartlagte har 145 kun rusrelaterte utfordringer og 716 er vurdert med ROP. Andelen kartlagte med gul score er økt fra 30 % i 2014 til 32 % i 2015, og andelen med grønn score er økt fra 4 % til 6 % Tjenester og forventet tjenestebehov De kommunale tjenestene flest kartlagte mottar er råd og veiledning fra NAV (77 %) og fastlege (76 %). Totalt hos de kartlagte med ROP og rusrelaterte problemer er det forventet tilnærmet lik etterspørsel av kommunale tjenester. Imidlertid er det forventet økt etterspørsel av boligtildeling i kommunal regi både med og uten personale, arbeids/opplærings/aktivitetstiltak samt trygdeytelser både av varig og midlertidig karakter. Det er forventet redusert etterspørsel av økonomisk sosialhjelp. Innen spesialisthelsetjeneste er det flest kartlagte som mottar LAR-tjenester (36 %), deretter polikliniske tjenester fra TSB og psykisk helsevern med henholdsvis 23 og 22 %. Polikliniske tjenester er også den tjenesten det forventes størst økning i etterspørsel av fremover. Det er forventet stabil etterspørsel av øvrige tjenester fra spesialisthelsetjenesten. Det er registrert at 1403 av de 1856 kartlagte har hatt kontakt med fastlege i løpet av de siste 12 månedene. Det er forventet at 53 færre vil etterspørre kontakt med fastlege i løpet av neste år. Av de kartlagte er det registrert at 403 av 1856 personer har benyttet tannhelsetjenester i løpet av de siste 12 månedene. Det forventes at 135 flere vil etterspørre denne tjenesten neste år Planer og koordinerte tjenester 43 % har ansvarsgruppe 31 % har tiltaksplan 12 % har IP 8 % har kriseplan Totalt 789 av 1856 kartlagte har ansvarsgruppe, av disse er 179 under 29 år. Av totalt 1149 med 9 av 22

10 samlet funksjonsvurdering rød eller blodrød har 531 kartlagte ansvarsgruppe, derav 120 kartlagte under 29 år. Totalt 574 av 1856 kartlagte har tiltaksplan, av disse er 129 under 29 år. Av totalt 1149 med samlet funksjonsvurdering rød eller blodrød har 337 personer tiltaksplan, derav 72 kartlagte under 29 år. Totalt 227 av 1856 kartlagte har IP, av disse er 52 kartlagte under 29 år. Av totalt 1149 med samlet funksjonsvurdering rød eller blodrød har 152 personer IP, derav 32 kartlagte under 29 år. Totalt 141 av 1856 kartlagte har kriseplan, av disse er 30 kartlagte under 29 år. Av totalt 1149 med samlet funksjonsvurdering rød eller blodrød har 109 personer kriseplan Vold og trusler 13 % er utsatt for 8 % utsetter andre 10 % er utsatt for og utsetter andre Utsatt for vold/trusler Totalt er det 245 personer med ROP eller rusrelaterte problem som blir utsatt for vold eller trusler. Av disse har en person samlet funksjonsvurdering grønn, 53 har samlet funksjonsvurdering gul, 229 har samlet funksjonsvurdering rød og 62 har samlet funksjonsvurdering blodrød. Utsetter andre for vold eller trusler Totalt er det 141 personer med ROP eller rusrelaterte problem som vurderes å utsette andre for vold eller trusler. Av disse har ingen personer samlet funksjonsvurdering grønn, 24 har samlet funksjonsvurdering gul, 85 har samlet funksjonsvurdering rød og 32 har samlet funksjonsvurdering blodrød. Utsatt for/ utsetter andre for vold/trusler Totalt sett er det 189 personer med ROP eller rusrelaterte problem som blir utsatt for vold eller trusler samtidig som de utsetter andre for vold eller trusler. Av disse har ingen personer samlet funksjonsvurdering grønn, 11 har samlet funksjonsvurdering gul, 100 har samlet funksjonsvurdering rød og 78 har samlet funksjonsvurdering blodrød. 1.2 Kartlagte personer med psykiske problem Grunnlagstall Totalt antall kartlagte Kvinner Menn Prevalens (pr. 100 innbyggere) 1,1 0,9 Av de kartlagte personene under 30 år er det en jevn fordeling av kvinner og menn. Av kartlagte over 30 år er det flere kvinner enn menn; 55 % er kvinner. 10 av 22

11 1.2.1 Resultater innen kartlagte funksjonsområder Arbeid/aktivitet/utdanning Flertallet 42 % - er vurdert som grønn. 38 % er vurdert gul, 20 % rød. Grønn - Tilstrekkelig grad i utdanning/arbeid/aktivitet som oppleves som meningsfulle Gul - I noen, men ikke i tilfredsstillende grad i utdanning/arbeid/meningsfull aktivitet Rød - Ikke i noen form for utdanning/arbeid og eller meningsfull aktivitet Fra 2014 til 2015 er det prosentvis økning innen kartlagte vurdert med grønn score fra 36 % til 42 %, tilsvarende en økning fra 663 til 960. Det er prosentvis færre som er vurdert med henholdsvis gul eller rød score i 2015 sammenlignet med 2014, en reduksjon fra 40 % til 38 % på gul score og en reduksjon fra 24 % til 20 % på rød score. Av de 960 som er vurdert med grønn score på arbeid/aktivitet/utdanning, er 96 personer under utdanning og 215 personer er i arbeid. De aller fleste som scorer grønn eller gul på dette funksjonsområdet er i aktivitet i egenregi og/eller ved bruk av aktivitetssenter eller liknende. Graden av arbeid og utdanning er størst hos de kartlagte i aldersgruppen år (29 %). Ved økt alder synker graden av deltakelse i arbeid og utdanning. Av de 356 kartlagte som er vurdert å ha mild/kortvarig psykisk lidelse, er 55 i arbeidsrettet aktivitet. Av de 1445 kartlagte som er vurdert å ha kortvarig alvorlig eller langvarig mild psykisk lidelse, er 282 i arbeidsrettet aktivitet. Av de 480 kartlagte som er vurdert å alvorlig og langvarig psykisk lidelse, er 52 i arbeidsrettet aktivitet. Bolig Flertallet 87 % - er vurdert som grønn. 11 % er vurdert gul, 2 % rød. Grønn - Permanent og tilfredsstillende bosituasjon Gul - Ikke permanent og/eller ikke tilfredsstillende bosituasjon Rød - Bostedsløs. Inkluderer hospits og tilfeldig hos andre Fra 2014 til 2015 er det en prosentvis økning innen kartlagte vurdert med grønn score fra 86 % til 87 %, tilsvarende en økning fra 1582 til 1996 kartlagte. Det er prosentvis færre som er vurdert med gul score i 2015 sammenlignet med 2014, en reduksjon fra 13 % til 11 %. Andelen kartlagte med rød score er 2 %, tilsvarende Likevel utgjør dette en økning i antallet kartlagte med rød score fra 30 til 49 personer. 11 av 22

12 Av personer med psykiske problemer er 49 personer bostedsløs. Av disse bor 18 personer i midlertidig botilbud, 31 personer tilfeldig hos andre. Av de bostedsløse har 20 en samlet funksjonsvurdering blodrød, 26 har samlet funksjonsvurdering rød. Dette viser at 46 av de 49 av de som er bostedsløs også har omfattende utfordringer på andre livsområder. Av de 49 bostedsløse er 15 vurdert med rød score og 33 med gul score på funksjonsområdet psykisk helse. Av de 49 bostedsløse er 45 personer i kontakt med NAV; hvorav 39 personer mottar råd og veiledning. Kun seks personer har vedtak om tjenester fra psykisk helse. Fysisk helse Flertallet 58 % - er vurdert som grønn. 36 % er vurdert gul, 6 % rød. Grønn - Ingen fysiske helseplager med alvorlige konsekvenser for daglige fungering Gul - Noen fysiske helseplager som gir alvorlige konsekvenser for daglig fungering og/eller fremtidig helsetilstand Rød - omfattende fysiske helseplager som gir svært alvorlige konsekvenser for daglig fungering og/eller fremtidig helsetilstand Fra 2014 til 2015 er det prosentvis økning innen kartlagte vurdert med grønn score fra 54 % til 58 %, tilsvarende en økning fra 995 til 1334 kartlagte. Det er prosentvis færre som er vurdert med gul score i 2015 sammenlignet med 2014, en reduksjon fra 41 % til 36 %. Andelen kartlagte med rød score har økt fra 5 % i 2014 til 6 % i Nettverk Flertallet 49 % - er vurdert som gul. 43 % er vurdert grønn, 8 % rød. Grønn - Vanlige relasjoner til sosiale nettverk som familie, barn, venner frivillige organisasjoner og/eller arbeidsliv. Gul - Begrensete relasjoner til sosiale nettverk som familie, barn, venner, frivillige organisasjoner og/eller arbeidsliv. Rød - Lite eller ingen kontakt med sosiale nettverk av alle slag, er isolert eller har bare marginale sosiale relasjoner. Marginal sosial kompetanse i alle typer sosiale sammenhenger. Fra 2014 til 2015 er det prosentvis reduksjon innen kartlagte vurdert med gul score fra 56 % til 49 %, tilsvarende en økning fra 1039 til 1118 kartlagte. Det er prosentvis flere som er vurdert med grønn score i 2015 sammenlignet med 2014, en økning fra 36 % til 43 %. Andelen kartlagte med rød score har økt fra 7 % i 2014 til 8 % i av 22

13 Psykisk helse Flertallet 72 % - er vurdert som gul. 16 % er vurdert rød, 13 % grønn. Grønn - Psykisk helsetilstand uten alvorlige konsekvenser for funksjonsnivå og/eller relasjon til andre Gul - Noe funksjonssvikt grunnet psykisk helsetilstand. Rød - Psykisk helsetilstand som medfører alvorlig funksjonssvikt og sviktende krefter, motivasjon og/eller ferdigheter i forhold til krav fra omgivelsene og til egen omsorg (for eksempel daglige gjøremål og personlig hygiene) Fra 2014 til 2015 er det prosentvis reduksjon innen kartlagte vurdert med gul score fra 77 % til 72 %, samtidig tilsvarer dette en økning fra 1415 til 1641 kartlagte. Det er prosentvis flere som er vurdert med henholdsvis grønn eller rød score i 2015 sammenlignet med 2014; en økning fra 10 % til 13 % på grønn score og en økning fra 13 % til 16 % på rød score. Av de kartlagte er 356 personer vurdert å ha psykiske problemer av mild og kortvarig karakter, herav 202 kvinner og 154 menn. Det er kartlagt 1445 personer som vurderes å ha psykiske problemer som er av kortvarig og alvorlig-, eller langvarig og mildere karakter, herav 807 kvinner og 638 menn. Det vurderes at 480 av de kartlagte har psykiske problemer av alvorlig og langvarig karakter. Av disse er 226 kvinner og 254 menn. Således avviker dette området fra regulær kjønnsfordeling for personer med psykiske problem, der kvinner vanligvis utgjør ca. 70 %. Av personer som er registrert med selvmordsforsøk i løpet av de siste 12 månedene, har 10 av de totalt 31 kartlagte kriseplan. Videre har 23 av de 99 personene som vurderes å stå i fare for å begå selvmord kriseplan. Sosial fungering Flertallet 46 % - er vurdert som gul. 44 % er vurdert grønn, 10 % rød. Grønn - God sosial kompetanse Gul - God sosial kompetanse i det daglige miljø. Mangelfull sosial kompetanse utenfor dette miljøet, som i butikker, offentlige kontor og i andre sosiale miljø utenfor eget daglige miljø Rød - Har en marginal sosial kompetanse i alle typer sosiale sammenhenger. Fra 2014 til 2015 er det prosentvis reduksjon innen kartlagte vurdert med gul score fra 54 % til 46 %, tilsvarende en økning fra 789 til Det er prosentvis flere som er vurdert med grønn og rød score i 2015 sammenlignet med 2014, en økning fra 39 % til 44 % på grønn score og en økning fra 7 % til 10 % på rød score. 13 av 22

14 Økonomi Flertallet 72 % - er vurdert som grønn. 23 % er vurdert gul, 5 % rød. Grønn - rimelig god orden i økonomi i hovedsak basert på fast inntekt Gul - noe ordnet økonomi, basert på perioder med lønnsinntekt eller stønad, men relativt avhengig av økonomisk sosialhjelp eller andre midlertidige stønader. Kan ha noe illegale inntekter. Rød - stor uorden i økonomien og/eller avhengig av midlertidige stønader og/eller illegale inntekter Fra 2014 til 2015 er det prosentvis flere som er vurdert med grønn score, en økning fra 66 % til 72 %. Dette tilsvarer en økning fra 1221 til 1649 kartlagte. Det er en prosentvis reduksjon innen kartlagte vurdert med gul score fra 29 % i 2014 til 23 % i Det er prosentvis ingen endring i kartlagte med rød score. Samlet funksjonsvurdering På grunnlag av opplysningene om funksjonsnivå på de ulike områdene er det laget en indeks for samlet funksjonsnivå. Indeksen vekter de ulike funksjonsområdene og genererer en samlet score; grønn, gul, rød eller blodrød. Blodrød er uttrykk for samlet kritisk dårlig funksjonsnivå. Flertallet 62 % - er vurdert som gul. 28 % er vurdert rød, 8 % grønn, 2 % blodrød. Fra 2014 til 2015 er det prosentvis færre som er vurdert med gul score, en reduksjon fra 67 % til 62 %. Dette tilsvarer samtidig en økning fra 1229 til 1412 kartlagte. De 2 % med samlet funksjonsvurdering blodrød utgjør 48 personer, dette er 34 flere enn i 2014 da 14 personer totalt fikk samlet score blodrød. Aldersmessig er det en jevn spredning av personer med rød eller blodrød score på samlet funksjonsvurdering Tjenester og forventet tjenestebehov Totalt hos de kartlagte med psykiske problemer er det forventet en noe redusert etterspørsel av kommunale tjenester. Imidlertid er det forventet økt etterspørsel av boligtildeling i kommunal regi, støttekontakt, arbeids/opplærings/aktivitetstiltak og tjenester fra NAV med unntak av råd og veiledning samt økonomisk sosialhjelp. Totalt er det 1000 kartlagte som mottar spesialisthelsetjeneste fra psykisk helsevern. Av disse har 14 av 22

15 355 personer samlet funksjonsvurdering rød eller blodrød. Av de 1285 personene som ikke mottar tjenester fra psykisk helsevern har 324 samlet funksjonsvurdering rød eller blodrød og 846 har samlet funksjonsvurdering gul. Det er forventet redusert etterspørsel innenfor polikliniske tjenester, døgntilbud og ambulant oppfølging fra psykisk helsevern. Etterspørsel av andre tjenester herfra er forventet uendret. Det er registrert at 1619 av de 2285 kartlagte har hatt kontakt med fastlege i løpet av de siste 12 månedene. Det er forventet at 117 færre vil etterspørre kontakt med fastlege i løpet av neste år. Av de kartlagte er det registrert at 525 av 2285 personer har benyttet tannhelsetjenester i løpet av de siste 12 månedene. Etterspørselen antas å være uendret neste år Planer og koordinerte tjenester 8 % har IP 43 % har tiltaks-/ andre planer 9 % har kriseplan 19 % har ansvarsgruppe Totalt 190 av 2285 kartlagte har IP, av disse er 54 kartlagte under 29 år. Av totalt 679 med samlet funksjonsvurdering rød eller blodrød har 85 personer IP, derav 21 kartlagte under 29 år. Totalt 992 av 2285 kartlagte har tiltaksplan eller andre planer, av disse er 235 under 29 år. Av totalt 679 med samlet funksjonsvurdering rød eller blodrød har 276 personer tiltaksplan eller andre planer, derav 63 kartlagte under 29 år. Totalt 196 av 2285 kartlagte har kriseplan, av disse er 28 kartlagte under 29 år. Av totalt 679 med samlet funksjonsvurdering rød eller blodrød har 92 personer kriseplan. Totalt 428 av 2285 kartlagte har ansvarsgruppe, av disse er 133 under 29 år. Av totalt 679 med samlet funksjonsvurdering rød eller blodrød har 196 kartlagte ansvarsgruppe, derav 55 kartlagte under 29 år Vold og trusler 5 % er utsatt for 4 % utsetter andre 1 % er utsatt for og utsetter andre Utsatt for vold/trusler Totalt er det 124 personer med psykiske problem som blir utsatt for vold eller trusler. Av disse har tre personer samlet funksjonsvurdering grønn, 79 har samlet funksjonsvurdering gul, 40 har samlet funksjonsvurdering rød og to har samlet funksjonsvurdering blodrød. Utsetter andre for vold eller trusler Totalt er det 82 personer med psykiske problem som vurderes å utsette andre for vold eller trusler. Av disse har ingen samlet funksjonsvurdering grønn, 23 har samlet funksjonsvurdering gul, 47 har samlet funksjonsvurdering rød og 12 har samlet funksjonsvurdering blodrød. Utsatt for/ utsetter andre for vold/trusler Totalt sett er det 18 personer med psykiske problem som blir utsatt for vold eller trusler samtidig som de utsetter andre for vold eller trusler. Av disse har en person samlet funksjonsvurdering grønn, seks har samlet funksjonsvurdering gul, ni har samlet funksjonsvurdering rød og to har samlet funksjonsvurdering blodrød. 15 av 22

16 2 UTVIKLINGSTREKK INNEN ANBEFALTE FOKUSOMRÅDER FRA KARTLEGGINGEN I BERGEN 2014 Med bakgrunn i funn fra BrukerPlan i Bergen 2014 anbefalte arbeidsgruppen følgende fokusområder: For kartlagte med rus/rop-relaterte problem: Personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse (ROP) Funksjonsnivå og tjenester til personer i Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) Personer som utsettes og/eller utsetter andre for vold/trusler Bolig og bosituasjon for personer i midlertidig botilbud Deltakelse i arbeid eller aktivitet For kartlagte med psykiske problem: Planer og koordinering av tjenester Barn av personer med psykiske problem Deltakelse i arbeid eller aktivitet 2.1 Personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse (ROP) I 2015 er det en reduksjon i antall kartlagte med ROP-lidelser fra 1400 til Det er ikke mulig å sammenligne utviklingstrekk innenfor de ulike funksjonsområdene grunnet endringer i datafremstilling fra Funksjonsnivå og tjenester til personer i LAR Det ble i 2014 kartlagt 633 personer i LAR, antallet har økt til 664 i Det er registrert en økning i antall kartlagte som har alvorlig eller omfattende bruker opiater fra 2014 til I 2014 var der registrert 21 personer med alvorlig eller omfattende bruk av opiater som ikke var i LAR. I 2015 er det et noe endret kategorisering for bruk av rusmidler, det er registrert 97 personer med betydelig og svært omfattende bruk av Heroin som ikke er i LAR. Det er også registrert 80 kartlagte med bruk av illegale LAR-legemiddel som ikke er i LAR. Av de kartlagte i LAR hadde 85 % omfattende eller svært omfattende bruk av andre rusmiddel i Til sammenligning er denne gruppen redusert til 70 % i Av personer i LAR har 7 % samlet funksjonsvurdering grønn både i 2014 og Det er en økning av andelen med samlet funksjonsvurdering gul fra 28 % til 31 %: Andelen med samlet funksjonsvurdering rød er redusert fra 50 % i 2014 til 45 % i 2015, samtidig som andelen blodrød har økt fra 15 % til 18 %. 16 av 22

17 2.3 Personer med rus- eller ROP-relaterte problem som utsettes og/eller utsetter andre for vold/trusler Antallet kartlagte som utsettes for- og/eller utsetter andre for vold/trusler har økt fra 25 % (422 personer) i 2014 til 31 % (575 personer) i Innen kategorien kartlagte med rus- eller ROPrelaterte problem som kun utsettes for vold/trusler er det registrert en økning fra 10 % til 13 %. I kategorien som utsetter andre for vold/trusler er det registrert en økning fra 7 % til 8 %. Blant de kartlagte med kombinasjon av at de er utsatt for, og utsetter andre for, vold/trusler er det registrert en økning fra 8 % til 10 %. 2.4 Bolig og bosituasjon i midlertidig botilbud for personer med rus- eller ROPrelaterte problem Det ble kartlagt 245 uten fast bolig i 2014, 116 av disse hadde samlet funksjonsvurdering blodrød. I 2015 er det registrert 288 bostedsløse, av disse har 157 samlet funksjonsvurdering blodrød. Det er altså både en økning i antallet bostedsløse, og antallet bostedsløse med samlet funksjonsvurdering blodrød. Prosentvis utgjør økningen 1,2 % flere bostedsløse med rus- eller ROP-relaterte problem i 2015, og en økning fra 47 % til 55 % i andelen av bostedsløse med samlet vurdering blodrød. 2.5 Planer og koordinering av tjenester for kartlagte med psykiske problem I Bergen 2014 hadde 215 av 1845 kartlagte personer Individuell plan (IP). Ved kartleggingen 2015 har 190 av 2285 kartlagte IP. Prosentvis er dette er nedgang fra 12 % til 8 %. Videre viser kartleggingen at IP i noe større grad er tatt i bruk hos tjenestemottakere i aldersgruppen år. Av de kartlagte i 2014 hadde 648 «andre planer» som eksempelvis tiltaksplaner, handlingsplaner eller kriseplaner. I 2015 er 1188 personer kartlagt med «andre planer». Dette er en prosentvis økning fra 35 % til 52 %. 2.6 Barn av personer med psykiske problem Til tross for en stor økning fra 2014 til 2015 i antall registrerte barn, er det en nedgang i antall barn der kartlegger har kategorisert barnet som et OBS-barn; altså et barn der kartlegger er usikker på hvorvidt barnet er tilstrekkelig ivaretatt av pårørende eller hjelpeinstanser. I 2014 ble det kartlagt 229 personer med omsorg for totalt 395 barn, hvorav 64 OBS-barn. Til sammenligning er det i 2015 kartlagt 328 personer med omsorg for 603 barn, hvorav 19 OBS-barn. 17 av 22

18 2.7 Deltakelse i arbeid eller aktivitet Innenfor alle kategorier er det en prosentvis økning av kartlagte som er vurdert med grønn score og en reduksjon av kartlagte vurdert med rød score. Fra 2014 til 2015 er det en økning fra 36 % til 42 % i antallet kartlagte med psykiske problem som er vurdert med grønn score på funksjonsområdet arbeid/aktivitet; altså vurderes det ert de er i tilfredsstillende grad i arbeid eller aktivitet. Samtidig er det en reduksjon innen kategoriene gul og rød. Dette indikerer at flere kartlagte med psykiske problem er i en form for arbeid eller aktivitet. Også innen kartlagte med rus- og ROP-relaterte problem er det en økning i andelen kartlagte med grønn score, denne har økt fra 14 % i 2014 til 21 % i Andelen kartlagte med rød score er redusert fra 49 % til 44 %. 3 ARBEIDSGRUPPENS ANBEFALTE FOKUSOMRÅDER Med bakgrunn i utviklingstrekk innen fokusområder fra 2014 samt funn fra BrukerPlankartleggingen i Bergen 2015, anbefaler arbeidsgruppen følgende fokusområder. Fokusområdene er presentert i ikke-prioritert rekkefølge: Overordnede fokusområder: Arbeid og aktivitet Bostedsløse Spesialisthelsetjenester fra psykisk helsevern og Tverrfaglig spesialisert behandling (TSB) Fokus på bruk av metodiske verktøy: Individuell plan (IP) Kriseplan 18 av 22

19 3.1 Arbeid og aktivitet Bergen kommune bør styrke mulighetene for økt deltakelse i arbeid og aktivitet hos tjenestemottakerne. I følge data fra NAV Hordaland ( ) er psykiske lidelser per den hyppigste årsaken til innvilgelse av uføretrygd, med 33,5 % av alle uføretrygdede. Dette gjelder både i Hordaland og på landsbasis. Arbeid ansees som et av de viktigste tiltakene for å integrere personer med psykiske lidelser i samfunnet (IS-1957, 2013:104). Sett i lys av at studier viser at mer enn halvparten av de med alvorlige psykiske lidelser ønsker å delta i arbeidslivet på hel- eller deltid (Helle og Gråwe, 2007:44) bør Bergen kommune ha fokus på økt deltakelse i arbeid og aktivitet eksempelvis gjennom videre satsing på Individual Placement and Support (IPS). Bergen kommune bør stimulere og tilrettelegge for økt deltakelse i arbeid og aktivitet for unge i aldersgruppen I Bergen 2015 er det totalt kartlagt 964 personer i aldersgruppen år, hvorav 572 kun er vurdert å ha psykisk problem, 115 er vurdert kun å ha rusrelaterte problem og 276 er vurdert å ha ROPrelaterte problem. Innenfor funksjonsområdet arbeid /aktivitet er 208 av de 572 med psykiske problem vurdert med gul score og 99 er vurdert med rød score. Videre er 36 av de 115 med rusrelaterte problem er vurdert med gul score og 31 er vurdert med rød score. Av de 276 med ROP-relaterte problem er 95 vurdert med gul score, 132 er vurdert med rød score. 3.2 Bostedsløse Bergen kommune bør fremskaffe boliger til bostedsløse med psykiske problem og rus- eller ROP-relaterte problem Det er kartlagt 337 bostedsløse som mottar tjenester fra Bergen kommune, hvorav 49 personer med psykiske problem, 228 personer med ROP-relaterte problem og 60 personer med rusrelaterte problem. Bostedsløshet reduserer muligheten for å nyttiggjøre seg tjenester og tilbud på alle livsområder. Funn fra kartleggingen i 2015 viser en forventet økt etterspørsel i kommunal boligtildeling. «Boligmeldingen » skisserer ulike tiltak for fremskaffing og etablering av differensierte botilbud til personer med rus- og/eller psykiske lidelser. Arbeidsgruppen anbefaler sterkt fokus på fremskaffing av boliger til målgruppen slik skissert i Boligmeldingen. Bergen kommune bør videreføre satsing på oppfølgingstjenester i bolig Kun åtte av 337 kartlagte bostedsløse har samlet funksjonsvurdering grønn eller gul. Av de 337 bostedsløse har 152 samlet funksjonsvurdering rød; av disse 26 personer med psykiske problem og 126 personer med rus- eller ROP-relaterte problem. Videre er det kartlagt 177 med samlet funksjonsvurdering blodrød; av disse 20 personer med psykiske problem og 157 personer med ruseller ROP-relaterte problem. Av de 337 bostedsløse er det 86 personer som er vurdert med rød score på sosial fungering; herav åtte med kun psykiske problem og 78 med rus- eller ROP-relaterte problem. Det er 103 av de bostedsløse som er vurdert med rød score på psykisk helse; herav 15 med kun psykiske problem og 19 av 22

20 88 personer med rus- eller ROP-relaterte problem. Blant de bostedsløse med rus- og ROP-relaterte problem er 85 vurdert med rød score på funksjonsområdet rus. Med bakgrunn i disse funnene vurderer arbeidsgruppen at kun boligfremskaffelse ikke vil være tilstrekkelig. For flertallet av de som er kartlagt uten fast bolig vil det være behov for omfattende og koordinerte tjenester for å kunne etablere et varig boforhold. 3.3 Spesialisthelsetjenester fra psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling (TSB) Bergen kommune bør bistå slik at tjenestemottakere med behov for helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten får tilbud om dette. Av de 3661 kartlagte med psykiske- eller ROP-relaterte problem er det 2145 som ikke har mottatt noen som helst form for tjenester fra psykisk helsevern i spesialisthelsetjenesten i løpet av de siste 12 mnd. Av de som ikke har mottatt tjenester har til sammen 935 samlet vurdering rød eller blodrød, herav 324 personer med psykiske problem og 611 med ROP-relaterte problem. Av de 1856 kartlagte med rus- eller ROP-relaterte problem er det 810 som ikke har mottatt noen som helst form for tjenester fra TSB i løpet av de siste 12 mnd. Av de som ikke har mottatt tjenester har til sammen 468 samlet vurdering rød eller blodrød, herav 89 personer med rusrelaterte problem og 379 med ROP relaterte problem. Med bakgrunn i funnene vist over kan det synes som at terskelen for å motta spesialisthelsetjenester både fra psykisk helsevern og TSB er spesielt høy for personer med ROP-relaterte problem. Arbeidsgruppen vurderer at det er grunn til å anta at flere av de kartlagte som i dag ikke mottar tjenester fra spesialisthelsetjeneste psykisk helsevern og TSB hadde hatt krav på, og behov for slike tjenester. Bergen kommune bør sikre gode system for samhandling med spesialisthelsetjenesten Bergen kommune har i samarbeid med spesialisthelsetjenesten utarbeidet samarbeidsavtaler på systemnivå og tjenesteavtaler som skal sikre god samhandling mellom kommune og spesialisthelsetjeneste på individnivå. Det er også utarbeidet spesifikke forløp for enkelte pasientgrupper, eksempelvis Psykoseforløp og ROP-forløp ( Bergen kommune bør prioritere å øke de ansattes kunnskap om tilgjengelige forløps- og samhandlingsverktøy. Videre fokus på implementering av forløpene vil være sentralt. Som en viktig del av kvalitetsarbeidet bør bruk av avvikssystem tilknyttet forløpene benyttes. Det er utarbeidet en egen tjenesteavtale for samarbeid om inntak i og utskrivning fra spesialisthelsetjenesten innen rusmedisin og psykisk helsevern. (Tjenesteavtale 3-5). Avtalen omhandler samhandling i overgangssituasjoner mellom spesialisthelsetjenesten og kommunens helse-, omsorgs- og sosialtjenester. Tjenesteavtalen omtaler at det bør tas i bruk elektronisk meldingsutveksling (e-meldinger) ved inn- og utskriving så snart begge parter har etablert en løsning som muliggjør dette. Bergen kommune bør arbeide for å ta i bruk e-meldinger, samtidig som dette tas i bruk for utskriving både fra psykisk helsevern og TSB. 20 av 22

21 3.4 Individuell Plan (IP) Bergen kommune bør sikre at tjenestemottakere som er i målgruppen for IP får tilbud om dette. Særlig fokus bør være personer med omfattende utfordringer på flere livsområder. I følge Lov om sosiale tjenester i NAV 28 og Pasient- og brukerrettighetsloven 2-5 har pasienter og brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester rett til å få utarbeidet Individuell Plan. Dersom en pasient eller bruker har behov for tilbud etter helse- og omsorgstjenesteloven, spesialisthelsetjenesteloven eller psykisk helsevernloven, er det i henhold til Forskrift om habilitering og rehabilitering 18, tredje ledd, kommunen som skal sørge for at det blir utarbeidet en individuell plan. Kommunen har og ansvar for at planarbeidet koordineres. Individuell plan sikrer rett til medvirkning hos tjenestemottakeren og stiller krav til samhandling og koordinering mellom involverte tjenesteytende instanser. Kartleggingen i Bergen 2015 viser at 417 av 4141 kartlagte har IP. Av disse er 190 kun er vurdert å ha psykisk problem, 34 er vurdert kun å ha rusrelaterte problem og 193 er vurdert å ha ROP-relaterte problem. Det er totalt 3724 kartlagte som ikke har IP, derav 1591 kartlagte med samlet funksjonsvurdering rød eller blodrød. Av disse 1591 vurderes 156 kun å ha rusrelaterte problem, 841 å ha ROP-relaterte problem og 594 psykiske problem. 3.5 Kriseplan Bergen kommune bør anvende kriseplan som verktøy for å forebygge negativ sykdomsutvikling hos tjenestemottakerne. Utarbeidelse av kriseplan kan være aktuelt tiltak for personer med rus- og/eller psykiske helseproblemer, blant annet nevnt i ROP-forløpet (saman.no). Kriseplan utarbeides ved at bruker, pårørende og helsepersonell blir enige om hva som skal skje ved en krise eller sykdomsforverring. I kriseplanen bør det stå informasjon om tidlige tegn på kriser hos brukeren, og konkrete opplysninger om hvem som kan kontaktes når tegn på krise er under utvikling. Bruk av kriseplan kan sikre at hjelpeapparatet handler tidlig og forhindre at situasjonen forverrer seg (napha.no). Kartleggingen i Bergen 2015 viser at 337 av 4141 kartlagte har kriseplan. Av disse er 196 vurdert å ha kun psykisk problem, 10 er vurdert å ha kun rusrelaterte problem og 131 er vurdert å ha ROPrelaterte problem. Det er totalt 3804 kartlagte som ikke har kriseplan, derav 1627 kartlagte med samlet funksjonsvurdering rød eller blodrød. Av disse 1627 vurderes 161 kun å ha rusrelaterte problem, 879 å ha ROP-relaterte problem og 587 psykiske problem. Det er kartlagt fire personer med kun rusrelaterte problem som vurderes å stå i fare for å begå selvmord, tre av disse har ikke kriseplan. Heller ikke den ene kartlagte med rusrelaterte problem som er registrert med selvmordsforsøk i løpet av de siste 12 månedene har kriseplan. Det er kartlagt 123 personer med ROP-relaterte problem som vurderes å stå i fare for å begå selvmord, av disse er det 101 som ikke har kriseplan. Av de 66 kartlagte med ROP-relaterte problem registrert med selvmordsforsøk i løpet av de siste 12 månedene, er det ni som har kriseplan. Det er kartlagt 99 personer med kun psykiske lidelser som vurderes å stå i fare for å begå selvmord, av disse er det 76 som ikke har kriseplan. Av de 31 kartlagte med psykiske problem som er registrert med selvmordsforsøk i løpet av de siste 12 månedene, er det 10 som har kriseplan. 21 av 22

22 4 OPPSUMMERING Fokuset i rapporten har vært funn fra siste kartlegging og utvikling innenfor de valgte fokusområdene fra kartleggingen som ble gjennomført våren Ved kartlegging i Bergen høsten 2015 ble det kartlagt 585 flere tjenestemottakere enn ved førstegangskartlegging våren Økningen er størst blant kartlagte med psykiske problem. Ved en sammenslåing av data fra samtlige kartlagte ser vi en tendens til polarisering på samtlige funksjonsområder. Fra 2014 til 2015 er det prosentvis økning i antall kartlagte både med grønn og rød score. Samme tendens ser vi på samlet funksjonsvurdering, der andelen med grønn og blodrød score har økt fra 2014 til Hos personer med samtidig rus- og psykiske problem (ROP) vurderes prosentvis flere med rød score innen samtlige funksjonsområder, enn hos kartlagte med kun rusrelaterte- eller psykiske problem. Arbeidsgruppen vurderer at funnene fra årets kartlegging tilsier at Bergen kommune bør videreføre flere av fokusområdene fra forrige kartlegging; Det er fortsatt behov for økt satsning og fokus på bolig, arbeid, aktivitet og Individuell plan. Arbeidsgruppen anbefaler økt fokus på samhandling mellom kommune og spesialisthelsetjeneste innenfor psykisk helsevern og TSB, og at kommunen aktivt bør anvende kriseplan som verktøy for å forebygge negativ sykdomsutvikling hos tjenestemottakerne. 5 KILDER - Boligmeldingen Bergen kommune, Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator (2011) Helse og omsorgsdepartementet - Helle S, Gråwe RW. (2007): Sysselsetting og trygd blant personer med schizofrenidiagnose i Tidsskrift Norsk Psykologforening Lov om pasient- og brukerrettigheter - Helse og omsorgsdepartementet, Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser Publikasjonsnummer: IS-1957, utgitt juni Samnmen om mestring, IS-2076 Helsedirektoratet, av 22