Lofotboka -06. Årbok for Lofoten. Lofotboka Din lokalhistorie. I Lofotboka besøker du spennende steder, møter menneskene og hører historiene.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lofotboka -06. Årbok for Lofoten. Lofotboka 2006. Din lokalhistorie. I Lofotboka besøker du spennende steder, møter menneskene og hører historiene."

Transkript

1 Din lokalhistorie I Lofotboka besøker du spennende steder, møter menneskene og hører historiene. Lokalhistorie for Lofoten spenner over seks kommuner og berører et helt øyrike. Den nære historien er likevel den mest interessante. Derfor kan du nå søke på personer, steder og hendelser hvis du går inn på Lofotbokas nettsted Etter hvert vil søkemulighetene bli utvidet. Noen av utgavene av Lofotboka kan du også lese på nettet. Lofotboka 2006 Lofotboka -06 Årbok for Lofoten ISBN

2

3 Lofotboka 06 Årbok for Lofoten 28 årg Værøy Telefon: Telefax: Postgiro: Redaktør: Dag Sørli, 8063 Værøy Forside: Sakrisøy Foto: Robert Walker/www.stockshots.no Produksjon: Lofotboka Forlag/Værøy Media Trykk, innbinding: Gummerus Printing, Jyväskylä, Finland ISBN

4 Lofotboka -06

5

6 I årets Lofotboka finner du: Gro Røde Yttersi-kvinnfolkan Jens Blix-Nilsen Nødlanding i Svolvær Gullik Maas-Pedersen Ørn Halvor Gustavsen Stamsund gjennom 300 år Elisabeth Johansen Tømrer og småbarnsmor Lilly Nydal Det kom et brev Sigbjørn Lauritzen Røvar-Alexander på Borgvær Rune Kr. Ellingsen Fangstmannliv på Røst Ole H. Bremnes Kommandosoldaten Hilda Hol Ellingsen En ukjent, men berømt Lofoting John-Arne Storhaug Verdens eneste skarvesmed And. Mehlum Storstormen i Kabelvåg Nils Aagaard-Nilsen Halfdan Hauge Lofotmaler Maria Gomez Myhre Ragnhild på skolen Telefonunderet i Buksnes Hildegard Magnusson Livsvisdom på rim

7

8 De var ofte isolert og overlatt til seg selv, men slett ikke hjelpeløse Yttersi-kvinnfolkan Gro Røde De var ulike innbyrdes, kvinnene. Selv i dette selveiersamfunnet var noen få familier rundt år 1900 «under» andre, som husmannsplass under et annet bruk. Noen hadde tjenere, andre ikke, noen hadde egen båt, andre bare «hyra», noen hadde mange husdyr, andre få. Likevel, mye kan skrives om kystkvinner i Lofoten generelt. Geografi og natur gav mange hjem likt utgangspunkt. Kvinnene på Yttersia bodde på småbruk med noen husdyr og utmark. Mannen var fisker. De to og den øvrige huslyden dreiv kombinasjonsbruket. De eide jorda husene stod på, fjellet var rikt på grønn, kraftig slått, nok til å fø to-tre kyr og en flokk sauer. Det var ikke store gårder på Ytter-sia, men småbrukene gav store nok arbeidsoppgaver for kvinnene. Å ha ansvar for husdyrstell, husarbeid, tekstilproduksjon og omsorgsarbeide med unger og eldre gav mer enn full arbeidsdag. Som jeg var inne på tidligere, ga gårdsbruket ikke nok avkastning til salg av produkter. På spørsmål om de solgte noe av melka eller kjøttet til innersi-folk, svarte alle nei, ikke en gang i bytte med andre varer. Salgs- og byttemidlet var og ble fisk. Det er helt typisk for Nord-Norge og var etter god gammel oppskrift. Håvard Dahl Bratrein skriver: «Gårdsbruket ga lite eller ingenting til salg. Etter gammel oppskrift skulle gårdsdrifta gi familien underhold, og fisket måtte skaffe kontanter til betaling av skatt og til kjøp av nødvendige ting.» 7

9 8

10 Fra Hell Foto: Stig Einarsen/stockshots.no Jeg har tidligere vist til at yttersi-folket kjøpte en rekke varer fra handelsmennene i nærheten eller fra Salten og Beiarn under vedturen om høsten. Utgiftene måtte ikke bli for store, for til tross for velstand så var det ikke overflodssamfunn det var tale om. Kvinnenes innsats i bearbeiding av råmateriale som ull, kjøtt, melk og fisk, reduserte pengeforbruket. Jeg mener derfor at kvinners arbeide kan til en viss grad måles i reine tall og penger. Dette ved å regne på hva det ville kostet husholdet å kjøpe det de selv produserte. Ved kysten, som i jordbruket, hadde kvinnene en viktig og synlig økonomisk funksjon. Kvinnfolkarbeid på Yttersia førte kanskje til at det ble mere penger igjen til «kjolestoff og krushunda» hos yttersi-folket enn hos den jevne mann og kvinne på Innersia? Kvinner langs kysten har i mange måneder av året vært aleine om ansvar for gård, grunn og familie. Under vinterfisket har det langs kysten eksistert reine kvinnesamfunn, med barn og eldre mennesker. Det ble kvinnene som måtte ta støyten når noe kom på. De hadde ansvaret og tok mange avgjørelser som hadde store konsekvenser for husholdet. For mange steder langs kysten var dette for lange perioder av gangen. Verst var det kanskje for de områdene som sendte mannfolkene langt av gårde, til det livsnødvendige Lofotfisket. Det skjedde i den perioden av 9

11 På Hell var det så mange kvinner at de hadde ei lita forening. Her koser kvinnfolkan seg med kaffen og ungene var alltid med. Foto fra På et berg eg kalla mett året da vinterstormene raser som verst. Men lofotfisket var for mange «rett uttaførr studørra». Befolkningskonsentrasjonene indikerer godt dette langs innersia av Moskenesøy og det øvrige av Lofoten. Kvinnene på innersia av Moskenesøy, i fiskeværene Sørvågen, Å, Tind og Reine, fikk mennene sine heim hver dag. Men heller ikke alle i Lofoten var forunt å ha mannen boende heime mens Lofotfisket pågikk. På Yttersia var det kun stedene Hell og Refsvika som kan betegnes som et «vær», og først og fremst som «rorvær». Vær eller fiskevær defineres som: «Et sted der man tok havn og hadde stasjon under fisket, gjerne med en større allmue samlet.» Familiesituasjonen under vinterfisket var avhengig av geografi og tidsperiode. Mannfolkene fra de nordligste yttersi-brukene - Mullstøa, Stokkvika, Kvalvika, Horseid, Bunes og Hermannsdalen måtte alltid ro Lofotfiske fra Innersia. Det var ikke mulig å drive 10

12 fiske fra disse stedene fordi det her er sterk brottsjø og dårlige havneforhold. Dette betydde at mennene flyttet vekk fra familien mens fisket pågikk fra januar til først i april. Noen kunne komme heim til helga. Disse nordligste plassene nådde folket kun til fots, og det kunne lett bli strabasiøse turer. Det verste som kunne hende var å bli værfast heime etter ei frihelg. Da ble det reine økonomiske tap av ei slik ufrivillig, personlig «landligga». Etter fridagen på søndag, måtte mennene reise avgårde igjen til «værret». Da skulle ny forsyning være klar til mannen. Husmora hadde den viktige oppgave å være utrusteren for husholdet og fiskeren, Kvinner på land, båter på vann. En utfluktsdag på Hell. 14 motorfartøy ligger her på Stor-Buvågen. Bildet er fra Foto fra På et berg eg kalla mett mye skulle være gjort før vinterfisket startet. Og hun hadde ansvaret å se til at husholdet var utstyrt med det de trengte av parafin, ved, mel, sukker, kaffe og andre nødvendige varer før «isolasjonstida». De nordligste brukene utgjorde bare ett eller to bruk. Det var husmora aleine med hjelp av de største i barneflokken og kanskje kårfolket, som måtte klare av vintermånedene. I mørketid og en svært isolert tilværelse var det klart at det var 11

13 I dag står bare murene igjen av husene, men i 1937 var det ganske folksomt på Hell. Foto fra I storm og stilla en krevende situasjon kvinnene mestret. Det var ei umåtelig ensomhet som inntrådde når alle voksne menn hadde forlatt bygda. Informantene sier at mørketida kunne i utgangspunktet gi næring til redsel og angst for vær, vind og for situasjonen til dem som var på havet. Vinterstormene kunne fare hardt på hus, uthus og fjøs. Det fortelles om snøskred som gikk i de bratte yttersi-fjellene og som skadet både hus, folk og fe. Ansvaret lå tungt på mange kvinner. På gårdene Hell og Refsvik var det flere mennesker. Det var flere bruk, og mange hushold samlet i bygda. Folket her hadde hverandre og kunne stille opp om nødvendig. Men også her var vintertida hard for kvinnene. Carl Schøyen skriver: «Men værst, mener Bernt, er nu allikevel strømmen for Hell svarte vintertiden naar alle mand er reist paa Lofotfiske, og bare kvinder og barn er hjemme.» 12

14 1951. Noen av sjøhusene på Hell. Innbyggerne har ikke hatt tid å flytte dem ennå. Den svære masta som synes på bildet, tilhører stedets telefonanlegg. Før krigen hadde Hell radiotelefoni, men det ble inndratt under krigen. Etter krigen fikk stedet tilbake noen gamle greier som nærmest var ubrukelig. Huset lengst borte er skolen. Foto fra På et berg eg kalla mett 13

15 Gå til ho Pauline, sa de på Hell. Og til henne gikk de når det stod om noe. Pauline visste råd for det meste og ble nærmest en legende på yttersida.. Foto fra På et berg eg kalla mett Når mennene var borte, var isolasjonen med omverdenen total. Om kvinnene behersket både båt og strøm ellers i året, så var det utenkelig vinterstid å legge avgårde etter eventuell hjelp. For Hell og Refsvika skjedde det ei positiv utvikling med hensyn til familiesituasjonen der kvinnene ble mindre alene i bygdene. Etter motoriseringa av båtene rodde de stadig mer fra Yttersia og lyktes med det. Isolasjonen for de hjemmeværende på landjorda ble mindre. Væreier Ellingsen fra Å begynte med fiskemottak på Hell rundt århundreskiftet og kjøpte fisk her fra vårparten til slåtta begynte. At stedene oppfyller kravene til å kalles «vær», når det først ble rodd lofotfiske fra Hell og Refsvika nærmere 1930-tallet skyldes dette de andre sesong- 14

16 fiskeriene utenom lofotfisket. Blant annet skriver Schøyen om seifiske fra «Svarvene» som ble utført i Moskstrømmen på vårparten og om sommeren. Det kom båter fra Hamarøy, Steigen og Salten for å delta i dette fisket. Det var et farlig og beryktet fiske som gikk ut på å ro over strømmen når den skiftet retning og var høvelig rolig. Ved Svarvene forankret de seg med stein eller dregg og lå så og fisket sei til strømmen skiftet retning igjen. Helland skriver at Yttersia har det beste sommerfiske i området med kort utror til fiskefeltene. På vår- og forsommeren hadde mange fremmede båter havn på Hell mens de rodde bankfiske på Røstbanken. Ut fra intervjuene ser det ut til at de sosiale forholdene endret seg etter hvordan fisket ble drevet. Schøyen skriver fra den tida hvor mennene ved bruk av små, åpne robåter rodde Lofotfisket fra Åndstad på Innersia. I 1917 var denne æraen forbi fordi væreier Gabrielsen flytta til Sørvågen. Mens det ble rodd fra Åndstad, kom yttersi-mennene noen turer hjem i løpet av fiskesesongen om det var vær til det. Ei kvinne forteller fra da faren rodde fiske: «Vi va mang ganga redd! Men du veit, de dreiv nu ikkje så mykje Yttersia då eg va unge. De ha bu på Åndstad. Han Gjert Gabrielsen ha feskvær der. Og der va nu bue. Men så når de begynt å få seg motorbåta så kunn de ikkje vær på Åndstad, der va'kje havn tell å legg båta. Så då fløtta de tell Å og leid seg bu der. Når det vart nu vår, då kom de og feska på Yttersia.» Etter 1917 og motorbåtenes inntreden ble fisket drevet fra Å i leid bu hos væreier Ellingsen. Mannfolkene kom hjem i helgene, noe som ikke alltid var enkelt på grunn av vær- og havneforhold. Kvinnene og barna forteller at de gikk og ventet og håpte på at mennene kom seg hjem. Motorbåtene gav større muligheter for at heimturene ble en realitet til forskjell fra robåttida på Åndstad. Først på slutten av 1920-tallet dreiv de fiske fra Hell og Refsvika under hele lofotsesongen. Slik sett husker de yngste informantene at de fleste dreiv vinterfiske fra Yttersia. Schøyens beretning blir eventyr. Ovenfornevnte informant som fortalte om faren sin, svarte slik på mitt spørsmål om mannen hennes også rodde fisket fra Innersia: «Nei, Ellingsen hadd feskbruk, mottak, og de (mennene) rodd Yttersia. Det var godt feske! Først etter april og påska, då rodd de ifra Å.» Perioden hun snakker nå om er rundt år Fra ca dreiv de lofotfiske fra Refsvika og fra 1935 gikk alle båtene over til å drive med garn, i motsetning til på Hell hvor de dreiv først og fremst med lina og juksa. Refsvikbåtene dro på slutten av sesongen til Øst-Lofoten, men hver helg måtte de hjem for å få matforsyning, sitt ukentlig bad og for å barke og bøte garna. Ei av informantene fra Refsvika forteller om fiske ca. år Mannen 15

17 hennes dreiv fiske på Innersia og dro senere i sesongen lenger østover i Lofoten: «Når de va på sjyen og sånn, då va det mange gonga at man var engstelig... når de dreiv der ute. Men om vinteren, då dreiv de på Innersia og austover; Henningsvær. Men så va de heime kvær helg og skifta garn og fikk ny ladning med mat, - og bad Det va en lørdag de kom heim, også va det sånn så vi kalla nedfallsrokk. Det er en sånn austlig ver så fell ner av fjellet. Det va storm! Han va altså så fæl! De matt altså ligg ombord, de kom seg ikkje på land. Men så stilna han då om søndagen så de kom seg på land, og fikk skifta garn og fikk bad seg og stell seg også bar det avgårde igjen. Men det va den einaste gongen at de ikkje kom seg på land, men det va mange gonga de kom heim og det va trasig ver. Vi va så spent om de sku kom, førr vi syns jo ikkje at det va ver, men de kom nu.» Det hadde vært en markert endring av drifta av fisket på Yttersia, noe som hadde stor betydning for situasjonen til kvinnene og husholdene. Med motorskøytenes inntreden ble mye lettere, drukningsulykkene forsvant og ferdselen på havet ble generelt bedre. 16

18 Det var dramatiske øyeblikk som endte utrolig bra Nødlanding i Svolvær Jens Blix-Nilsen Ved tiden lørdag 12 juli 1952 inntraff en hendelse som skaket opp befolkningen i Svolvær. Da crash-landet et fly av typen Fairchild på idrettsplassen midt i byen. Den gang lå idrettsplassen der barne- og ungdomsskolen ligger i dag, og det pågikk nesten alltid aktiviteter der, som ballspill, trening etc. Slik også denne fine sommer-ettermiddagen. Jeg var 4 år den gangen og befant meg blant publikum ved en tennis-turnering på den gamle tennisbanen, som lå like ved idrettsplassen. Jeg kan huske at det plutselig kom et fly i sterke blå-gule farger over tennisbanen i så lav høyde at det fanget alles oppmerksomhet. Vi kunne se flyet forsvinne på en vinglete måte vestover i retning mot Osanpollen. Det ble fortalt etterpå av folk som befant seg i Badebukta, som lå omtrent der innkjøringen til fergeleiet er i dag, at flyet nesten kolliderte med stupetårnet som sto der. Etter en kort stund kunne vi høre et forferdelig brak fra idrettsplassen. Vi kunne ikke fra tennisbanen se hva som hadde skjedd, fordi det lå en haug i mellom som stengte utsikten. Derfor ble tennisbanen i løpet av sekunder blåst for både spillere og publikum. Alle løp bort til idrettsplassen for å se hva som hadde skjedd. Og det var virkelig dramatisk! Flyet hadde nemlig crash-landet på idrettsplassen og lå der med hjulene i været og flygeren inni, snudd med fronten i den retning det hadde kommet fra. Flyet var sterkt skadet med 17

19

20 Nødlandingen var selvsagt forsidestoff i Lofotposten disse julidagene. vingene delvis revet av og fronten med propellen trykket inn. Flygeren var tilsynelatende også sterkt skadet der han lå fastklemt inni flyet. Flyet ble liggende omtrent der det i dag er plassert en fyrlykt ved inngangen til skolegården. Det viste seg at flygeren var mindre skadet enn først antatt. Ellers var utrolig nok ingen skadet, trass i at det var mange mennesker på idrettsplassen og at flyet hadde passert over en sterkt trafikkert vei på sin ville ferd før det traff bakken. Flyet hadde tydeligvis gjort en sving vestover, så snudd og kommet østfra inn over Marinepollen mot idrettsplassen. I dag er dette et utfylt område hvor bl.a. Shell-stasjonen og asylmottaket befinner seg. Den gang var det imidlertid en lang og grunn fjære, som gikk helt frem til veien der snuplassen foran skolegården er i dag. All trafikk inn og ut av byens sentrum gikk langs denne veien, men som ved et lykketreff var det ingen der akkurat da flyet raste over veien i mindre enn 2 meters høyde. Lofotposten slo naturlig nok saken stort opp den påfølgende mandag. Avisen refererte bl.a. et øyenvitne som kunne fortelle at flyet kom inn over Marinepollen så lavt at hjulene tok ned i sjøen da det befant seg rundt 100 meter fra idrettsplassen. Flygeren fikk rettet opp maskinen igjen, men like etter snertet høyre vinge borti et stag på en kaikran med den følge at flyet kom i ubalanse. Umiddelbart etter traff venstre vinge en lyktestolpe, hvoretter havari var uunngåelig. Flyet stupte fremover og høyre vinge ble knust mot bakken. Et annet øyenvitne, en kvinne med tre små barn, sto bare meter unna da flyet kom stupende hodekulls på tvers av veien og inn over idrettsplassen. En dame med barnevogn fikk et regn av trebiter og glassplinter over seg da vingene ble knust. Selv om mange var tilstede på idrettsplassen, viste det seg at det var noe uklart hvordan crash-landingen nøyaktig skjedde. Noen mente at flyet hadde truffet stabbe-steinene langs ytterkanten av veien mot fjæra, tippet rundt og rast i bakken. Det ble også fremholdt av noen at det bare var en snau halvmeter som hindret flygeren i å foreta en vellykket landing på idrettsplassen. Antagelig berget det både flygeren og andre at ferden endte slik. Hadde flyet kommet ned i normal stilling, ville farten trolig ført til at flyet ble knust mot en utsprengt berghammer på motsatt side av den lille idrettsplassen. Det kunne da også lett rammet en eller flere av de mange som befant seg der. Brann- og eksplosjonsfaren var naturligvis akutt. Brannvesenet kom derfor tilstede etter bare få minutter. Det ble lagt ut slange fra nærmeste hydrant, samtidig 19

21 Nødlandingen i Svolvær fikk også et visst etterspill. som skumsprøyten ble gjort klar, som det het i Lofotposten. Det ble imidlertid ikke noe branntilløp i flyet. Lofotpostens reporter var ikke fornøyd med dekningen av saken i NRK: Tross alt er det jo ikke hver dag et fly styrter ned midt i en by, og i grunnen må en vel kunne si at kringkastingens melding lørdag kveld gav et helt feilaktig bilde av det som egentlig hadde foregått. I sin knappe, militære form gav den forståelsen av at nødlanding på idrettsplassen i Svolvær nærmest er for en dagligdags affære å regne, mens det i virkeligheten er grunn til å være takknemlig for at ikke ulykken fikk konsekvenser som de færreste øyner rekkevidden av. Bussen mellom Svolvær og Kabelvåg passerer stedet 18 ganger i løpet av dagen, og drosjetrafikken er også meget stor. Hertil kommer trafikken av fotgjengere. Det ble spekulert i årsaken til flystyrten. Bensinmåleren viste at den ene tanken var 20

22 full, mens den andre var omtrent halvfull, så mangel på drivstoff tvang ikke flyet ned. Flyet var på vei fra Bodø til Bardufoss og hadde altså gjort en uforklarlig avstikker til Svolvær. Flygeren var erfaren. Han hadde utdannelse fra Little Rock under krigen og ekstra god kjennskap til Fairchild-flyene, som ble benyttet mye under øvelser i Canada. Lofotposten anså motortrøbbel som mest sannsynlig årsak til landingsforsøket, men da vet jo enhver lofoting at landingsmulighetene i Svolvær og omegn er meget begrenset. Dette skjedde mange år før Svolvær fikk flyplass. Avisen refererte til at flygeren hadde kretset flere ganger over Stranden gårdsbruk, men fant idrettsplassen bedre egnet til landing. Det ble nedsatt en granskningskommisjon, og til den hadde avisen følgende formaning: Det folk nu først og fremst vil vite, er hvorfor flygeren tok denne avstikkeren over Lofoten og hva som nødvendiggjorde en nødlanding. For tatt i betraktning at idrettsplassen ligger midt i byen, med en sterkt trafikert gate like ved, går vi ut fra som en selvfølge at det lå strengt tvingende årsaker til grunn. Dagen etter meldte avisen at kommisjonens rapport neppe ville bli offentliggjort, da saken er av en slik karakter at den høyst sannsynlig vil bli oversendt politiet. Det blir så krigsadvokaten som må ta stilling til om det finnes grunn til å reise tiltale. Samtidig kunne avisen melde om den fantastiske nødlanding at flyet på sin ferd hadde passert under(!) to høyspentlinjer som gikk over Marinepollen i bare 6,5 meters høyde fra havflaten. På denne måten endte flyet sine dager i Svolvær. Etter at brukbare deler var demontert ble flyskroget overtatt av Heimevernet, som skulle bruke det til øvelsesmål. Jeg husker at flyskroget ble liggende i lang tid bak Heimevernsbrakka ytterst på Storøya. For meg ble denne dramatiske hendelsen en søvnig sommerettermiddag et minne for livet. 21

23 Det er en spesiell interesse som driver fugleforskerne høyt til fjells Ørn Gullik Maas-Pedersen Ringmerking av havørn i Lofoten er en utrolig naturopplevelse. Men det er en opplevelse man langt fra kommer til lettvint. Da vi kløv opp fjellsiden hang havørna over oss. Hele tiden ga hun fra seg sine karakteristiske skrik. Når den seilte inn mot fjellrabben var den vanskelig å få øye på. Den hadde valgt ut sin hekkeplass med omhu. Men imot den asurblå himmelen, oppdaget man den majestetiske skjønnheten til den enorme fuglen. Uten å slå et eneste vingeslag sirklet den over oss i flere minutter. Oppvarmingen langs fjellsiden i det strålende været, skapte de oppadgående vindene, som den svarte store fuglen, med de hvite vingespissene, dro nytte av i sin vakre sirkulære seiling. Smått la den hodet på skakke og studerte menneskene rett under seg. Akkurat der og da misunte jeg fuglenes evne til å ta seg så enkelt opp langs fjellsiden. Gigantiske reir For en slik ekspedisjon krever mot, styrke, kondisjon og ikke minst kunnskap. Det sistnevnte ordnet Franz Sortland. Lærer i Laukvik med ornitologi som sin fremste hobby. I flere år har han ringmerket ørnunger i stupbratte lofotfjell. Det er ingen enkel sak å komme til ørnereirene. Dette reiret var for øvrig tomt. Foto: Gullik Maas-Pedersen 22

24

25 For at ørnungen ikke skal angripe, legges en lue over hodet på den. Foto: Gullik Maas-Pedersen Og stupbratt. Der jeg befant meg var det akkurat det. Stupbratt. Utstyrt med kamera og teleobjektiv slet jeg meg opp bak to sprekinger. For tredje man i ekspedisjonen, Thor Henrik Jensen var like fjellvant som Franz. Begge i god form. Mens pusten gikk som en blåsebelg foretok jeg analyse av situasjonen. Jeg holdt et godt grep rundt en busk, som stakk ut av fjellsiden, med den ene hånden. Den andre rundt kameraet. Min private opptelling registrerte tre individ i utmerket form. En havørn og to fjellvante voksne menn. Samt en drivende våt journalist. Og vi var langt fra halvveis. Men det var ikke denne tellingen som var målet. Franz skulle sjekke det gamle ørnereiret 200 meter opp i fjellet, registrert for første gang rundt Spørsmålet var om det inneholdt ørneunge. I så fall skulle den registreres og ringmerkes. Om lag halvveis passerte vi et elgskjelett. 24

26 Bengrinden var uten en eneste kjøttrest. Jaktmannen Thor Henrik konkluderte med at den hadde rast utenfor og blitt slått i hjel året før. For benrestene lå helt i dagen uten at det var nevneverdige gamle gressrester over dem. Tomt reir Jo nærmere reiret vi kom jo brattere ble det. De siste 30 meterne klatret Frans alene. Han skulle sjekke ut reiret, som fra avstand så skadet ut. Skuffelsen var stor. Reiret langt der oppe var tomt. Og det var ødelagt. Konklusjonen var at snøtyngden Så er merkingen og jobben gjort, og havørnkyllingen ligger noe fortumlet igjen i reiret. Foto: Gullik Maas-Pedersen hadde medført at den ene siden av det enorme reiret hadde rast ut. 120 meter i luftlinje lenger nord lå et annet reir. Noe høyere enn der Franz befant seg. Det var om mulig enda verre å ta seg fram til. Men Franz trasket i vei. Flere ganger måtte han vende for å finne lettere passasje i fjellveggen. Også det reiret var tomt. 25

27 Det synes som om Franz sin kollega Aasmund Gylseth i Steigen hadde rett. Ørnehekkingen var den dårligste på 25 år. Mens jeg ventet på at de to sprekingene skulle ta seg ned til stedet jeg satt og ventet, passet jeg på å skifte på meg en tørr t- skjorte, før nedturen startet. Kameraet ble lagt i fotobagen, slik at jeg hadde kunne ha begge hendene fri. Det var varmt i solen. Plutselig skled en skygge forbi. En annen ørn. Den var større og lysere i fjærdrakten. En stakket stund dekket den for solen da den seilte forbi meg. Havørna skulte ned på den småfeite lyserøde kroppen, som holdt seg fast i fjellskråningen. Den var så nær at vi fikk øyekontakt. En mektig opplevelse. Men kameraet var ikke tilgjengelig akkurat da. Noe var galt Mens jeg tok meg forsiktig ned fjellsiden ved siden av de to andre, kommenterte Franz at her var det noe som ikke stemte. Varslingssignalene fra ørna som hele tiden patruljerte ved fjellkanten tilsa noe annet enn to tomme reir. Frekvensen var vedvarende. Alt tilsa at det fantes et rede med unge et sted i fjellsiden. Da vi kom ned til havnivået tok vi oss bort til båten. Men Franz stoppet opp. Han saumfarte fjellsiden nok en gang med kikkerten. Noe hadde han oppdaget. For plutselig registrerte vi han langt oppe i fjellsiden igjen. I samme ruten som vi hadde gått tidligere. Etter kort tid ringte mobilen. Det var Franz. Jeg har funnet rede med unge. Ta med deg kameraet og kom, var beskjeden. Selv om jeg hadde hvilt i lang tid, var jeg drivende våt og pustet heftig. Ørn Lettbente Thor Henrik tilbød seg å ta turen opp med fotoapparatet. Jeg var klar over at en ny klatretur, faktisk enda høyere enn sist, var jeg ikke i stand til å gjennomføre. Da Thor Henrik nådde redet ble jobben med merking gjort. For at ungen skulle holde seg rolig la Franz sin egen lue over hodet på ørnungen. Det er vanlig kutyme. Slik unngår man å bli rispet opp av de velutviklete, lange, skarpe klørne. På høyre fot fikk ørnungen festen en blå nummerring med sifrene , som er landskoden. På den andre tykke foten ble den sorte ringen festet. Den angir fødselsåret I det helt nye reiret var det rester av flere måltid som ørneparet hadde servert ungen sin. Den hadde spist både sei og lyr. I spiskammerset var det også rester av et fuglebryst og deler av hodene etter fire steinbit. Den om lag 4-5 uker gamle ørneungen må fortsatt holde seg i reiret til slutten av nes te måned. Fram til at ungen er flygedyktig og legger ut på sin første tur, får foreldre en stri jobb med å tilfredsstille en krabat med ustoppelig appetitt. Men til høsten når silda siger inn i Vestfjorden, burde den være så pass opplært i jakt og har høstet så mye flygeerfaring, at den klarer seg selv. 26

28 I dag et av de viktigste fiskeværene men starten var egentlig en husmannsplass Stamsund gjennom 300 år Halvor Gustavsen Denne historiske oversikten strekker seg over et tidsrom fra 1701 til og med 1910 og er med å fortelle om noen familier som alle har gjort en stor innsats og hver på sin måte var de med å bygge opp Stamsund til et sted der mange flere så det likt å bo. Historien om Stamsund etter 1910 er det mange som kjenner og er ikke tatt med her. I året 1610 er navnet Stamsund for første gang nevnt i et dokument der Stamsund er en husmannsplass under gården Svarholt. Den gang bodde det bare to husmenn der. Den første av dem hette Torstein og den andre Joen. Kanskje det var Joen som bodde på Joøya? Ved den første folketellingen i Norge 1701 lå Stamsund helt øde. Neste folketelling i 1765 var folketallet øket til fire familier med til sammen 39 husstandsmedlemmer. På denne tiden var det allerede stordrift i Petvika. Den mest betydningsfulle mann som har eid Petvika var Hartvig Mogens Jentoft. Han var meget velstående. Han eide flere jekter som gikk i fart til Bergen med tørrfisk og en av hans jekter var til og med i Holland og lastet salt som ble losset i Petvika. Han eide ved sin død i gårder, medregnet Ramsvik og Ure. Hartvig Mogens Jentofts sønn, Mogens Jentoft arvet storgården Ramsvika og mange andre verdier etter sin far. Her regjerte Mogens sammen med sin hustru 27

29 Dette bildet er tatt i 1885 og viser væreier Nils Andreas Shøning som har avskjedselskap for telthandlerne i Stamsund. Schøning sitter omtrent midt på bildet med hatt og skjegg. Ved siden sitter hustruen, Dorthea Jentoft, som har moren ved siden av seg. Hun het Stina Lind Jentoft. I bakgrunnen kan vi skimte Tørnholmen. Bildet er tatt på Myrodden omtrent der Lofoten Trålrederi holder til i dag. Nils Andreas Shøning døde i Dorthea Beate Blix. Mogens Jentoft eide, likesom sin far en mengde gårder rundt omkring på øya, og likeså fiskeværene Stamsund og Æsøya. I 1875 fikk han gjestgiverbevilgning både på Æsøya og i Stamsund og bygde gjestgiverier og mange rorbuer på begge steder. I Stamsund bygde han også den såkalte Handelsbrygga som ennå var i drift av andre eiere til omkring Mogens Jentoft ble ikke svært gammel. Han døde i 1790 etter bare en ukes sykeleie og enken Dorthea som ennå var frisk og sprek, ble gående å sture hjemme i Ramsvika. Hva skulle hun nå gjøre? Lykkejegeren Samme året gikk en ung og velutdannet mann og spankulerte langs bryggene ved Ravnkloa i Trondheim. Han likte å ta seg turer ned til havnen for å se på det pulserende livet som utfoldet seg der. Mannen var Frantz Christian von Zeppelin Matheson. Det fortelles at han ættet fra en offiser i skottehæren som overlevde slaget ved Kringen i Gudbrandsdalen i

30 29

31 Frantz var utdannet som fiolinist og spillte klassisk musikk i et orkester i byen. En dag han var en spasertur nede i Ravnkloa så han en nordlandsjekt som neste dag skulle seile til Lofoten. Her øynet Frantz Matheson en sjanse til å komme seg nordover til Lofoten, til mulighetenes land som han hadde hørt så mange eventyr om. Frantz Matheson fikk være med som passasjer nordover og på turen over Vestfjorden kom jekta ut i et forferdelig uvær og dreiv lenge uten styring til den trøsket på land på Gressholmen i Tjeldsundet der den ble slått til vrak. Etter det dramatiske forliset trasket Frantz vestover mot Lofoten og kom etter en tid frem til det driftige fiskeværet Eggum på yttersiden av Vestvågøya. Under armen bar han på sin uunværlige fiolin som han heldigvis hadde berget med seg. Under oppholdet på Eggum fikk Frantz høre om Beate Dorthea Jentoft, den 41 årige styrtrike enka i Ramsvika og med fiolinen under armen trasket han nedover bygda til Ramsvik gård for å prøve lykken. Her i gården ble han godt mottatt og fikk seg jobb. Om kveldene etter arbeidsdagens slutt satt han borte i drengstua sammen med de andre tjenerne og hadde det moro. Han var en stor kunstner på fiolinen og når han dro buen over strengene satt alle som hørte på bare og gapte av forundring. Slike vakre toner hadde ingen hørt før. Da dette ryktes varte det ikke lenge før han ble innbudt i storstua til enkefru Beate Dorthea. Her spillte han på hennes hjertestrenger smektende serenader så enkefruen og de andre gjestene ble overbegeistret over det de fikk høre. Frantz ble uhyre populær og ble helt fra første tiden i Ramsvika og seinere midtpunktet i både julefester og brylluper. Overalt hvor han kom ble det fest. Stadig oftere ble han invitert i storstua til enkefruen. Ikke å forundres over at enkefru Dorthea Beate ble forelsket i denne mørkhårete karen som var så sjarmerende og i sin beste alder. Han var født i 1865 og var således 17 år yngre enn Dorthea. Det gikk ikke lenge før det oppstod et kjærlighetsforhold mellom de to. Ett år etter at Mogens Jentoft døde i 1890 ble Frantz Matheson og Dorthea Beate gift. Frantz var som sagt 17 år yngre enn Dorthea, noe hun sikkert var veldig kry av. Og Frantz regnet vel som så - -, hun er jo rik og ser ikke så verst ut selv om hun nå gikk i sitt 42. år. Ved dette giftermålet med Dorthea kom Frantz nå i besittelse av både Ramsvika og Jentoftenes betydelige jordegods.han var en driftig kar og foruten å bestyre Ramsvik gård fortsatte han å drive som gjestgiver og handelsmann både i Stamsund og på Æsøya. På begge steder førte han opp mange store bygg og endel rorbuer og gjorde både Æsøya og Stamsund til driftige fiskevær. Hjemme i Ramsvika hadde han 20 mennesker i sitt brød. Matheson fortsatte likesom Beate Dortheas forrige mann å slå under seg gårder rundt om i Lofoten og da han var 30

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Litt om Edvard Munch for de minste barna

Litt om Edvard Munch for de minste barna Litt om Edvard Munch for de minste barna Basert på en tekst av Marit Lande, tidligere museumslektor ved Munch-museet Edvard Munch var kunstmaler. Hele livet laget han bilder. Det var jobben hans. Han solgte

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Kapittel 5 Lubenittenes historie

Kapittel 5 Lubenittenes historie Kapittel 5 Lubenittenes historie Lange dager og netter Lubenittene har levd på Månen like lenge som menneskene har levd på Jorden. Helt til for noen tusen år siden bodde de kun på den siden av Månen som

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Minner fra Mariholtet

Minner fra Mariholtet Her sees fjøset, låven, kjelleren og bikubene på Mari holtet. Bildet er tatt siste våren familien Stang bodde på Mari holtet. Den lange skogkledte åsen i bakgrunnen er Lørenskog, altså på andre siden av

Detaljer

Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad. leseserie Bokmål. m j ø s o r m e n. Norsk for barnetrinnet

Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad. leseserie Bokmål. m j ø s o r m e n. Norsk for barnetrinnet Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad leseserie Bokmål m j ø s o r m e n og andre uhyrer Norsk for barnetrinnet 15790_Mjosormen_M_BM.indd 1 16-11-07 13:32:48 Mjøsa er Norges største innsjø. Den

Detaljer

ramberg i flakstad samanheng - lofoten

ramberg i flakstad samanheng - lofoten ramberg i flakstad samanheng - lofoten Tromsø Ramberg Bodø Reisa går til Ramberg i Flakstad kommune i Lofoten, Nordland. Trondheim Neste side viser korleis ein reiser til Lofoten med fly, bil, båt og sykkel.

Detaljer

Birger Emanuelsen. For riket er ditt. Fortellinger

Birger Emanuelsen. For riket er ditt. Fortellinger Birger Emanuelsen For riket er ditt Fortellinger Til Karoline I Kjenna på Tromøy gjemmer Nøkken seg. Jeg vet det, for jeg har sett ham. Han er vanskapt og heslig, men felespillet hans er vakkert. Og når

Detaljer

En ankomst. Versjoner

En ankomst. Versjoner En ankomst. Versjoner Alt skjedde på en gang, hulter til bulter, og ingen har klart å finne ut av rekkefølge og årsak, det var meg, sa T. Kanne senere, det var min telefonsamtale den søndag ettermiddagen,

Detaljer

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord.

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord. MAMMA MØ HUSKER Bilde 1: Det var en varm sommerdag. Solen skinte, fuglene kvitret og fluene surret. I hagen gikk kuene og beitet. Utenom Mamma Mø. Mamma Mø sneik seg bort og hoppet over gjerdet. Hun tok

Detaljer

Historien om Arnt Kristensen og hans sønn Magnus Arntsen, Alvenes

Historien om Arnt Kristensen og hans sønn Magnus Arntsen, Alvenes Historien om Arnt Kristensen og hans sønn Magnus Arntsen, Alvenes Arnt Kristensen (15.03.1875 27.07.1961) kom fra Stavnes. Hans foreldre var Kristian Hansen (30.07.1844 05.08.1915) som kom fra Sagfjorden

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Aldri for sent å bli et lykkelig barn

Aldri for sent å bli et lykkelig barn Aldri for sent å bli et lykkelig barn Terje Forsberg Lunde Forlag De som sår med gråt, skal høste med fryderop Fra Salmenes bok Innledning I min oppvekst svikta alle rundt meg. Jeg var som en katt som

Detaljer

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene ANITA forteller om søndagsskolen og de sinte mennene Tekst og foto: Marianne Haugerud (Fortellingen bygger på virkelige hendelser, men er lagt i Anitas munn av Stefanusalliansen.) 1 Hei! Jeg heter Anita,

Detaljer

Ellen Hofsø. Til Sara. ungdomsroman

Ellen Hofsø. Til Sara. ungdomsroman Til Sara Ellen Hofsø Til Sara ungdomsroman Davvi Girji 2007 Det må ikke kopieres fra denne boka utover det som er tillatt etter bestemmelsene i «Lov om opphavsrett til åndsverk», «Lov om rett til fotografi»

Detaljer

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. SOVEROM EVEN MORGEN Even sitter å gråter. Han har mye på tankene sine. Han har mye å tenke

Detaljer

"Hunnørnen" Jonas Lie

Hunnørnen Jonas Lie "Hunnørnen" Jonas Lie Navnet ditt:... Jonas Lie Hunnørnen Hunnørnen kom fra en hundremils morgenjakt innover stenviddene og suste hjem til ungen med en nybåren reinkalv i klørne. Som den dalte ned mot

Detaljer

Hjelp oss å greie dette, Gud. Du og oss! Men smertefullt og farefullt, det blir det nok også.

Hjelp oss å greie dette, Gud. Du og oss! Men smertefullt og farefullt, det blir det nok også. 120 og venter de dødes oppstandelse og et liv i den kommende verden Gud, takk for musikk, sang og toner! Når en sang, et musikkstykke eller en melodi griper meg, så er jeg - vips - rett inn i evigheten,

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Oversikt over vers. Dine kjære feller tårer, ved ditt savn, i Jesu navn.

Oversikt over vers. Dine kjære feller tårer, ved ditt savn, i Jesu navn. Oversikt over vers Akk en plass er tom! Hvor vi ser oss om, luften synes enn å gjemme klangen av den kjære stemme; Gjenlyd av små trinn går til sjelen inn. Alltid andres ve og vel aldri sparte du deg selv.

Detaljer

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Dette hellige evangelium står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 20. kapittel: Tidlig om morgenen den første dagen i uken, mens det ennå er

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen Anne-Cath. Vestly Mormor og de åtte ungene i skogen Morten oppdager litt for mye, han Hvis du kommer gjennom skogen en gang litt ovenfor den store byen og får øye på et grått hus som ligger på et lite

Detaljer

2. Dette lurte vi på? 3. Hvorfor er det slik - Hypotesene 4. Planen vår

2. Dette lurte vi på? 3. Hvorfor er det slik - Hypotesene 4. Planen vår Teddynaut er en konkurranse som går ut på å gjennomføre et vitenskapelig prosjekt i konkurranse mot 37 andre skoler fra hele Norge. I korte trekk sendte vi opp en værballong som nådde litt over 9000 meter.

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

EN GLAD GUTT. Øivind mistet bukken. Navnet ditt:...

EN GLAD GUTT. Øivind mistet bukken. Navnet ditt:... EN GLAD GUTT Øivind mistet bukken Navnet ditt:... EN GLAD GUTT Øivind mistet bukken Øivind hette han, og gråt da han blev født. Men alt da han satt opreist på morens fang, lo han, og når de tendte lys

Detaljer

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015.

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. Hver avdeling har valgt sitt land og laget et fabeldyr som barna har funnet navn til og laget en fabel om. «En vennskapsreise, - fra Norge til Kina og Libanon

Detaljer

KAPITTEL 1. Mannen på stranden

KAPITTEL 1. Mannen på stranden KAPITTEL 1 Mannen på stranden Cecilia Gaathe hadde aldri sett et dødt menneske. Ikke før nå. De hadde ikke villet la henne se moren da hun døde i fjor. Det var Gamle-Tim som hadde funnet henne i fjæresteinene

Detaljer

Et informasjonsblad fra Norges Blindeforbund Nr 3/2005. Da jeg våknet opp etter middagskvilen var jeg blind Edla Henriksen, Sørøya

Et informasjonsblad fra Norges Blindeforbund Nr 3/2005. Da jeg våknet opp etter middagskvilen var jeg blind Edla Henriksen, Sørøya Et informasjonsblad fra Norges Blindeforbund Nr 3/2005 Da jeg våknet opp etter middagskvilen var jeg blind Edla Henriksen, Sørøya Etter 60 år i mørke skimter Edla i dag litt lys Det blåser friskt inn fra

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen Tidsmaskinen Utrolig hvordan ting kan gå seg til, eller hva? Det føles som om det kun er noen timer siden jeg satt hjemme i sofaen og åt potetgull. Om jeg aldri hadde sagt ja til å være testkanin for han

Detaljer

ETTER AT OLGA REISTE TIL SY(N)DEN...

ETTER AT OLGA REISTE TIL SY(N)DEN... ETTER AT OLGA REISTE TIL SY(N)DEN... I gamle dager var det synd å reise til Syden. Kanskje ikke sånn veldig synd... Eller jo, det var visst det. Veldig synd. For man skulle ikke være så forfengelig at

Detaljer

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre)

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre) Malta uke 3 Så var vi alt på den siste uken, på tirsdagen arrangerte vi en «Beauty dag» på saura home. Vi Vasket hendene og masserte inn med fuktighets krem og lakkerte neglene deres. Det var mange som

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 3

Glenn Ringtved Dreamteam 3 Glenn Ringtved Dreamteam 3 Hola Manolo Oversatt av Nina Aspen Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken i Dreamteam-serien

Detaljer

TUR TIL PARGA I HELLAS FRA 12. TIL 26. JUNI 2007

TUR TIL PARGA I HELLAS FRA 12. TIL 26. JUNI 2007 TUR TIL PARGA I HELLAS FRA 12. TIL 26. JUNI 2007 Vi hadde bestilt på Hotel Alexandra via Ving. Vi skulle reise fra Gardermoen og parkere bilen på Dalen Parkering. Kvelden før vi reiste fikk jeg en urinveisinfeksjon.

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Høsttur 2011 med Hordaland Foreldrelag

Høsttur 2011 med Hordaland Foreldrelag Høsttur 2011 med Hordaland Foreldrelag Hadde tenkt å skrive enda en vellykket tur men nå er det blitt en selvfølge at HFH arrangerer vellykkede turer, og hva er bedre enn det. Helgen 27-29 august bar det

Detaljer

Lewis Carroll. Alice i eventyrland. Illustrert av Tove Jansson Oversatt av Zinken Hopp

Lewis Carroll. Alice i eventyrland. Illustrert av Tove Jansson Oversatt av Zinken Hopp Lewis Carroll Alice i eventyrland Illustrert av Tove Jansson Oversatt av Zinken Hopp Om forfatteren: LEWIS CARROLL (1832 1898) het egentlig Charles Lutwidge Dodgson, og var både matematiker og fotograf.

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Matilda Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Bokleseren Det er noe merkelig med foreldre. Selv når barnet deres er så ufyselig at du knapt kan tro det, synes de

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far, Robert har gått

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

Fra Nasjonalromantikk til romantisk realisme til realisme i norsk litteraturhistorie.

Fra Nasjonalromantikk til romantisk realisme til realisme i norsk litteraturhistorie. Fra Nasjonalromantikk til romantisk realisme til realisme i norsk litteraturhistorie. NASJONALROMANTIKKEN Kommer til syne i malekunst, musikk og litteratur I litteratur kommer romantikken mest til uttrykk

Detaljer

..man drar aldri til ishavet på en fredag den 13.

..man drar aldri til ishavet på en fredag den 13. ..man drar aldri til ishavet på en fredag den 13. Jens Odin Johansen Slettli ble født den 2.mai i 1912 i Olderdalen. Jens måtte tidlig ut i arbeid på fiske, ishavet, anlegg og ikke minst på gruvearbeid.

Detaljer

Moldova besøk september 2015

Moldova besøk september 2015 Moldova besøk september 2015 Lørdag 3. september var åpningsdatoen for vårt etterlengtede hjem for barna våre i Belt. Vi ankom Moldova sent torsdag kveld og ble kjørt fra flyplassen av Pedro fra Bethany

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

En adopsjonshistorie. Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen

En adopsjonshistorie. Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen En adopsjonshistorie Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen Mitt navn er Elin Johannessen, og jeg er en Turner kvinne på 33 år. Jeg har vært gift med min kjære Kenneth i 12 år den 6 juli - 08 og jeg skal

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled.

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Av: Betty Cathrine Schweigaard Selmer Jeg 1 år var og var

Detaljer

SNORRES KONGESAGAER FØRSTE BIND GYLDENDAL NORSK FORLAG OSLO 1934

SNORRES KONGESAGAER FØRSTE BIND GYLDENDAL NORSK FORLAG OSLO 1934 SNORRES KONGESAGAER FØRSTE BIND GYLDENDAL NORSK FORLAG OSLO 1934 Tore Hund, Gunnstein og Karle drar til Bjarmeland i 1026. 133. Den vinteren var kong Olav i Sarpsborg og hadde mange mann hos sig. Da sendte

Detaljer

Helene Guåker. Juksemaker

Helene Guåker. Juksemaker Helene Guåker Juksemaker Copyright Vigmostad & Bjørke AS 2015 Tilrettelagt for e-bok: John Grieg AS, Bergen Forsidedesign og illustrasjon: Kord AS ISBN: 978-82-419-1204-7 ISBN: 978-82-419-1203-0 (trykt)

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

Liv Køltzow Melding til alle reisende. Roman

Liv Køltzow Melding til alle reisende. Roman Liv Køltzow Melding til alle reisende Roman Om forfatteren: Liv Køltzow (f. 1945) debuterte i 1970 med novellesamlingen Øyet i treet. I 1972 kom hennes første roman, Hvem bestemmer over Bjørg og Unni?,

Detaljer

«Ja, når du blir litt større kan du hjelpe meg,» sa faren. «Men vær forsiktig, for knivene og sylene mine er svært skarpe. Du kunne komme til å

«Ja, når du blir litt større kan du hjelpe meg,» sa faren. «Men vær forsiktig, for knivene og sylene mine er svært skarpe. Du kunne komme til å Ulykken i verkstedet En liten fransk gutt som het Louis, fikk en lekehest til treårsdagen sin. Hesten var skåret ut i tykt lær og var en gave fra faren. Selv om den var liten og smal, kunne den stå. Ett

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 2. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 2. kapittel: Elisabeth Lund Preken julaften i Lørenskog kirke 2008 Et barn er født i Betlehem. Har det noe å si for livet vårt? Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 2. kapittel: Det skjedde

Detaljer

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger.

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger. Preken 1. Påskedag 2006 Tekst: Lukas 24,1-12 Antall ord: 2114 Han er oppstanden! Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand.

Detaljer

BAMBUSPRINSESSEN. Se hva jeg har funnet! ropte han til kona og viste henne den vesle jenta. Det må være gudene selv som har sendt henne til oss!

BAMBUSPRINSESSEN. Se hva jeg har funnet! ropte han til kona og viste henne den vesle jenta. Det må være gudene selv som har sendt henne til oss! BAMBUSPRINSESSEN Det var en gang en gammel mann som bodde i skogen nær Kyoto 1 sammen med kona si. De var fattige og barnløse, og hver dag gikk mannen ut i skogen for å kutte bambus. Av bambusen lagde

Detaljer

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle.

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. OM NAVNET «OK FOTO».., OK Foto. - Stemmer det. Husker du

Detaljer

Jeg håpte på gevinst og overskudd, men var usikker på om overskuddet ville holde så lenge som 4 uker og til NM 1.aug.

Jeg håpte på gevinst og overskudd, men var usikker på om overskuddet ville holde så lenge som 4 uker og til NM 1.aug. Jeg hadde ingen forventning til NM Triathlon normaldistanse (1500 m svøm, 40 km sykling, 10 km løp), spesielt med tanke på opplevelsen jeg hadde under NM langdistanse i Haugesund for 4 uker siden der la

Detaljer

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget SMAKEBITER FRA FJORD OG HAV Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget Her kommer en liten sel svømmende, en HAVERT, bare et par uker gammel. Veldig nysgjerrig. Han må studere

Detaljer

Månedsbrev for Marikåpene januar 2014

Månedsbrev for Marikåpene januar 2014 Månedsbrev for Marikåpene januar 2014 Jeg heter januar og jeg er svært til kar, og kommer jeg så må du ikke gå med nesa bar. Men gaver kan jeg gi hvis du vil stå på ski så strør jeg snø på vei og sti -

Detaljer

Huldrebarn. Et rollespill av Matthijs Holter Skrevet for Båtsj-konkurransen 2015

Huldrebarn. Et rollespill av Matthijs Holter Skrevet for Båtsj-konkurransen 2015 Huldrebarn Et rollespill av Matthijs Holter Skrevet for Båtsj-konkurransen 2015 Gården Den lille gården er stor nok for dere. Det er mat på bordet. Mor og far er alltid i nærheten. Dere er små ennå, men

Detaljer

Mahmona Khan. Når du minst venter det

Mahmona Khan. Når du minst venter det Mahmona Khan Når du minst venter det Om boken: Et lys nærmet seg og lyste opp hele sidespeilet. Charlotte øynet et håp. Den som kom kjørende ville helt sikkert oppdage henne. Hun trengte hjelp! Charlotte

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Dagens prekentekst står skrevet i Salme 113: Halleluja! Syng lovsang, Herrens tjenere, lovsyng Herrens navn!

Dagens prekentekst står skrevet i Salme 113: Halleluja! Syng lovsang, Herrens tjenere, lovsyng Herrens navn! Dagens prekentekst står skrevet i Salme 113: Halleluja! Syng lovsang, Herrens tjenere, lovsyng Herrens navn! Velsignet er Herrens navn, fra nå og til evig tid! Der sol går opp og der sol går ned, skal

Detaljer

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem.

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem. Preken 15. April 2012 i Fjellhamar kirke 2. s i påsketiden Kapellan Elisabeth Lund Hva er vi opptatt av? I dag får vi høre om Simon Peter. En av disiplene til Jesus. Alle som har lest litt i Bibelen kjenner

Detaljer

Blanca Busquets. Stillhetens hus. Oversatt av Kaja Rindal Bakkejord

Blanca Busquets. Stillhetens hus. Oversatt av Kaja Rindal Bakkejord Blanca Busquets Stillhetens hus Oversatt av Kaja Rindal Bakkejord Til min far og til min onkel Francesc, som alltid har gitt alt for musikken Øvelsen Teresa Min første fiolin fant jeg på en søppelfylling.

Detaljer

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund Preken 13. s i treenighet 23. august 2015 Kapellan Elisabeth Lund Hvem har ansvaret for å gi oss det vi trenger? Hvem har ansvaret for å gi andre det de trenger? Da Jesus gikk her på jorda sammen med disiplene

Detaljer

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det?

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det? THE NORMAL HEART Av Larry Kramer Ned og Felix, som er svært ulike, er på date hjemme hos Ned. Utenforliggende utfordringer, som samfunnets aksept av homofil legning og den konstante overhengende smittefaren

Detaljer

S. J. BOLTON. Nå ser du meg. Oversatt av Pål F. Breivik

S. J. BOLTON. Nå ser du meg. Oversatt av Pål F. Breivik S. J. BOLTON Nå ser du meg Oversatt av Pål F. Breivik Til Andrew, som leser bøkene mine først; og til Hal, som ikke kan vente på å få komme i gang. Prolog For elleve år siden Blader, gjørme og gress virker

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

Eventyr Asbjørnsen og Moe

Eventyr Asbjørnsen og Moe Side 1 av 5 TROLLET UTEN HJERTE Sist oppdatert: 13. mars 2004 Det var engang en konge som hadde syv sønner. Da de var voksne, skulle seks av dem ut og fri. Den yngste, Askeladden, ville faren ha igjen

Detaljer

Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal. leseserie Bokmål. DøDen i Døra. Norsk for barnetrinnet

Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal. leseserie Bokmål. DøDen i Døra. Norsk for barnetrinnet Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal leseserie Bokmål DøDen i Døra Norsk for barnetrinnet 15978_Dodenidora_BM.indd 1 05-12-07 10:45:52 Fuglen hans er død. Kim løper over jordet og griner. Tolv

Detaljer

Widar Aspeli. Sort enke. Mustangen. Gyldendal

Widar Aspeli. Sort enke. Mustangen. Gyldendal Widar Aspeli Sort enke Mustangen Gyldendal Vi vet aldri når eventyret kommer til livet vårt, men den dagen det er der, må vi gripe det. Tormod Haugen Knipe Nora krøllet seg sammen i senga. Pakket seg inn

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

SYKKELTURORIENTERING 2011 POST 1 - LUNDE

SYKKELTURORIENTERING 2011 POST 1 - LUNDE Riktig svar er markert med tykk skrift. SYKKELTURORIENTERING 2011 POST 1 - LUNDE Herfra kan du se mange sau på beite. De spiser mye gress og skjøtter dermed det flotte landskapet på Lundsneset. Menneskene

Detaljer

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM KR 15.3/12 VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM 1 Denne liturgien kan brukes når folk ber presten eller en annen kirkelig medarbeider komme og velsigne deres nye hjem. 2 Dersom presten blir bedt om å komme til hus

Detaljer

Michelle Gagnon. Ingen er alene. Oversatt av Rune R. Moen. Gyldendal

Michelle Gagnon. Ingen er alene. Oversatt av Rune R. Moen. Gyldendal Michelle Gagnon Ingen er alene Oversatt av Rune R. Moen Gyldendal Til Esme og Taegan Himmelen ble vakrere, med stjernespekket krumning i et purpurfarget sentrum. Hun hadde funnet en gud, et fremtidig våpen.

Detaljer

Kongen kom ut på kjøkkenet, og da han så det store gilde reinsdyret, ble han vel glad. "Men kjære min venn! hvem er det som sender meg så gjev en

Kongen kom ut på kjøkkenet, og da han så det store gilde reinsdyret, ble han vel glad. Men kjære min venn! hvem er det som sender meg så gjev en Herreper Det var engang et par fattige folk; de hadde ingenting uten tre sønner. Hva de to eldste het, vet jeg ikke, men den yngste het Per. Da foreldrene var døde, skulle barna arve dem, men det var ikke

Detaljer

LÉSVOS 7. - 14. SEPTEMBER

LÉSVOS 7. - 14. SEPTEMBER LÉSVOS 7. - 14. SEPTEMBER Lésvos (Lesbos) er den tredje største øya i Hellas og den åttende største i Middelhavet. Her bor omtrent 90 000 mennesker og en tredjedel bor i hovedbyen Mytilene, som ligger

Detaljer

Harlan Coben. Jegeren. Oversatt av Ina Vassbotn Steinman

Harlan Coben. Jegeren. Oversatt av Ina Vassbotn Steinman Harlan Coben Jegeren Oversatt av Ina Vassbotn Steinman Om forfatteren: Krimbøkene til amerikaneren Harlan Coben ligger på bestselgerlistene i mange land. Han er den første som har vunnet de høythengende

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper:

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: Historie: Martin og Anders er gode kamerater. På flere fester har Martin drukket alkohol. Anders begynner å bli bekymret for kameraten. Dilemma: Skal Anders si

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer