EFFs holdning til Italia-spøkelset er svært naivt. Leder side 2

Transkript

1 29. august mandag 2011 Løssalg kr 20 Norden DKK 20 Årgang 4 Nr 100 Uke 35 EFFs holdning til Italia-spøkelset er svært naivt. Leder side 2 Aqua Nor er en glimrende anledning til å styrke næringens omdømme. Kommentar side 2 kystavisa Beslagla fisketeiner side 6 Bør avgjøres lokalt side 12 tørrfisk på menyen side 7 følg fiskeridebatten side 16 Soper inn millioner miljøgevinst med kasser Behovet for fiskekasser er redusert fra seks til tre trailere i uka for Grieg Seafood Finnmark. Årsaken er en ny «miljøfiskekasse». Side Vil ikke endre Fiskebåtredernes Forbund vil ikke endre på kvoteåret. Side 3 Havet bugner utenfor Nord-Norge, og millionene ruller inn til kystsamfunnene. Vi har aldri kjøpt så mye i én sommermåned som nå, sier fiskehandler Helge Haug i Lofoten. Side 4 matfest i Ålesund Det ble mye klippfisk og skikkelig fest i Ålesund da Matfestivalen ble avsluttet i helga. Side 8 9 sjark manglet stabilitet Side 5 et pyramidespill Side ikke for nybegynnere Side 11 Del på kystfolk Send til kystfolk@fbfi.no eller FiskeribladetFiskaren Bontelabo 2, 5003 Bergen Merk konvolutten «Kystfolk» Vi returnerer bildene.

2 2 MENINGER mandag 29. august 2011 FISKERIBLADETFISKAREN Publisher: Pål Korneliussen Redaktør: Øystein Hage Desksjef: Ann Eileen Ditlevsen Nygård Redaktør: Nils Torsvik fiskeribladetfiskaren.no fbfi.no FiskeribladetFiskaren arbeider etter Vær varsomplakatens regler for god presseskikk. Mener noen seg rammet av urett messig omtale, oppfordres disse til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens faglige utvalg behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adressen til PFU er: Prinsens gate 2, pb. 48, Sentrum, 0101 Oslo. Tlf: , faks: En uavhengig avis for Kyst-Norge EFF og Italia Forrige uke ble den norsk tørrfisken lansert med brask og bram i Oslo. Målet er at tørrfisk skal bli ny delikatesse i hele landet, og ikke bare for nordlendinger og europeiske handelspartnere i Italia. Norge har altfor lenge vært et glemt marked, og det er med glede vi ser at Eksportutvalget det siste året har jobbet mot markedet her hjemme. Mange av oss har vært på Skarven i Tromsø og nytt denne delikatessen, og det er virkelig på tide at resten av Norge også får muligheten. Vi tror også det er fornuftig av Eksportutvalget og eksportørene å rette fokuset mot andre og nye markeder, og ikke bare satse på de sør-europeiske landene som nå skjelver i sine økonomiske grunnvoller. Verdens økonomer, politikere og analytikere har spådd ny krise i Europa, og et av landene som er verst stilt er Italia. Landet er skakkjørt økonomisk, og de siste ukene har rentene på italienske statsobligasjoner kommet farlig nær syv prosent, nivået som førte til at Hellas, Portugal og Irland måtte be europeiske myndigheter om hjelp. Samtidig vet vi at 70 prosent av den norske tørrfisken eksporteres til dette landet. I kroner utgjør dette nesten 500 millioner i eksportinntekter, et ikke EFFs holdning til Italiaspøkelset er svært naivt ubetydelig beløp for en næring som også fikk føle den forrige krisen i Europa. Det ville derfor være interessant å vite hvordan Eksportutvalget og de norske eksportørene tenker når vi vet at krisen kan slå ut før en aner det. Selvsagt skal også italienerne ha mat, men det kan ikke være en god følelse å vite hvor ensidig avhengig næringen er av ett marked. En rekke økonomi eksperter tror også euro-samarbeidet vil være sterkt forandret om to år. Sjeføkonom Knut Anton Mork i Handelsbanken mener gjeldsproblemene i Europa er så alvorlige at det er tvilsomt om Euro-samarbeidet vil overleve. I dagens avis sier EFF at problemene i Italia ikke er noe å tenke på fordi landet aldri vil vrake Norge som tørrfiskleverandør. Etter vår mening er EFFs holdning til Italiaspøkelset svært naivt, og vi spør oss hva som skjer den dagen Italia bryter med Euro og satser på å trykke opp igjen Lire. Har EFF en beredskap for en slik utvikling? Dette er sterke signaler som vi mener den norske tørrfisknæringen bør ta med seg videre. Kanskje det er på tide å få flere bein å stå på? Røkkes sjømat Røkke er tungt inne i fiskeri, og det vil bli spennende å følge Akers planer for nye kjøp i sjømatsektoren, noe de varslet på kvartalsframleggingen nylig. Med dagens lave laksepriser, og med fem milliarder på bok, så er det kanskje ikke unaturlig å tenke at Røkke ser mot laksenæringen. Debattarenaen Etter å ha deltatt på alle fiskeri- og havbruksmessene i Trondheim siden 1990, føler jeg meg berettiget til å reflektere over messenes utvikling og potensial. z gjesten TRUDE OLAFSEN, SINTEF Trude Olafsen er seniorrådgiver ved Sintef Fiskeri- og havbruk. M essene har alltid vært en viktig møteplass i næringen, og i tidlige år var det stort fokus på vise fram nytt utstyr, nye fôrtyper og andre nyheter. Selve utstillingen (og festligheter) stod i fokus, og det var mye metall, og håndfaste «duppeditter». Leverandørindustrien var Stiftelsen Nor-Fishings viktigste «kunder», det er den fortsatt og det vil den også være i fremtiden. Det er derfor litt underlig at ingen fra leverandørindustrien er representert i styret i Stiftelsen Nor-Fishing, og det er også litt underlig å se på de markeringene som skjer fra de store fôrfirmaene ved at de ikke lenger har stand. Er messeledelsen lydhør nok overfor sin viktigste «kunder» eller er det nykker fra store selskap som ikke får det som de vil? Jeg har ikke tenkt å dra den debatten videre, men heller fokusere på en del viktige tilleggsfunksjoner messene har fått. Selve deltakerne er i endring i tillegg til leverandørene er det en rekke aktører innen både forvaltning, forskning og organisasjonsliv som bruker både tid og penger på å være representert for å «selge» kunnskap Gjesteskribenter: ANDREAS Wiese IvAN Kristoffersen RAgNAR Tveterås TRUDE Olafsen INgE Halstensen IAN Kinsey Aqua Nor er en glimrende anledning til å styrke næringens omdømme og kompetanse. En enda mer fremtredende endring er den jungel av møter og seminarer som har vokst frem. Det er alt fra kjappe 2 timers seminarer med fokus på hjemlige problemstillinger til internasjonale konferanser med tunge foredragsholdere fra hele verden. Myndigheter, næringsklynger, organisasjoner, forskningsmiljøer og enkeltbedrifter benytter anledningen til å sette på dagsorden tema de er opptatt av. I en del tilfeller blir det kollisjoner og det er nesten umulig å bestemme seg for hva man skal delta på, men hovedinntrykket fra årets messe at de fleste arrangementene samler godt med deltagere. Inntrykket er også at møtene og seminarene ikke lenger er rene «salgsstunt» som det kunne være en tendens til tidligere, men at det er viktige tema som belyses både nasjonale og internasjonale. Gode eksempler fra i år er Fiskeri- og kystdepartementets verdiskapingsseminar og næringsklyngen akvarena sin konferanse SEA 2011 med fokus på hvordan verden skal produsere nok og miljøriktig sjømat. Noe av det viktigste er at flere og flere av disse møteplassene legger opp til viktige debatter der det settes sammen interessante paneler. Det er jo interessant å ha Alf-Helge Aarskog fra Marine Harvest i samme panel som Chris Mann fra PEW Foundation Group en av de virkelig mektige miljøorganisasjonene i USA (med pengesterke interesser i ryggen) som tidligere har stått bak kampanjer mot oppdrett. På denne konferansen uttalte han at PEW i framtiden vil være en konstruktiv bidragsyter i å utvikle bærekraftig oppdrett. Aqua Nor sin betydning for Trondheim er udiskutabel, men det er langt igjen før man har utnyttet potensialet i skjæringspunktet mellom byens befolkning og messeaktiviteter. Aqua Nor er en glimrende anledning til å styrke næringens omdømme overfor folk flest, men da må det gjøres nye grep. Det er nye koster i ledelsen i Nor-Fishing og under årets messe så vi tendensen til flere positive initiativ. Gode eksempler var Ravnklodagene og Omdømmeseminaret som ble lagt til Ravnkloa den slags må det bli mer av. Samme helg som Aqua Nor ble avsluttet ble musikkfestivalen Pstereo arrangert på Marinen nedenfor Nidarosdomen. Arrangementet trekker unge og «unge gamle» hver dag. Kanskje Stiftelsen Nor- Fishing skal bli hovedsponsor til festivalen, og utnytte den til å markedsføre verdens beste sjømat?

3 FISKERIBLADETFISKAREN mandag 29. august NYHETER Sjøsikkerhet: Sjøfartsdirektoratet inviterer til sjøsikkerhetskonferanse september Konferansen er en møteplass for alle som er opptatt av sikkerhet til sjøs, og her diskuteres utfordringer og løsninger. Vil ikke endre kvoteåret z fiskeri Fiskebåtredernes Forbund tviler på at det er særlig gevinst av å endre kvoteåret slik fiskeindustrien ivrer for, og fiskerimyndighetene nå har bedt om synspunkter på. Terje Jensen Torsken er mindre tilgjengelig om høsten. Det innebærer at den blir dyrere å fange, det vil bli fisket på mindre størrelser og dessuten vil det gå med enda mer av en trua kysttorskbestand, hevder Fiskebåt. De mener dette på sikt verken vil gavne fiskeindustrien eller fiskerne. Fiskeindustrien Det er i første rekke fiskeindustrien som har tatt til orde for å endre kvoteåret. Kronargumentet har vært jevnere tilførsler gjennom året. Forbundet innser at det vil kunne være fordeler for enkelte deler av landindustrien med en større spredning av landingene. Men de viser samtidig til at produktmiksen og kapasiteten i landindustrien i stor grad er tilpasset det etablerte landingsmønsteret. Derfor tar de det ikke for gitt at verdiskapingen selv i fiskeindustrien øker med et annet landingsmønster. Reguleringsendring Da mener de at det kan være enklere og kanskje også mer verdiskapende å forandre på reguleringene, og da først og fremst i kystfisket hvor man pr. i dag fisker opptil 80 prosent av kvotene vinterstid. I havfiskeflåten fiskes torskekvotene relativt jevnt fordelt utover året. I år gjenstod det for eksempel temmelig nøyaktig 50 prosent av trålkvotene halvveis i året. Risiko Logikken bak at så mange SKEPTISK: Fiskeindustrien vil starte kvoteåret etter at vinterfisket er ferdig. Men Fiskebåtredernes Forbund er skeptiske. ILL.FOTO Fakta: kvoteår Kvoteåret følger i dag kalenderåret i Norge. Det samme er tilfelle med Russland og EU, våre medforvaltere i Barentshavet, Norskehavet og Nordsjøen, mens Island starter sitt kvoteår 1. september. Argumentet for å starte kvoteåret etter vinterfisket, er at flere da vil kunne la seg friste til å fiske om høsten mens prisene normalt sett er høyere enn om vinteren. Dette er et uttrykt ønske fra fiskeindustrien, mens fiskerne er mer delt i synet på hva som vil være best. kystfiskere foretrekker å fiske vinterstid, er at de sparer kostnader og at de får ekstrainntekter av for eksempel lever og rogn. Dette kompenseres ikke fullt ut med en forventet høyere torskepris om høsten. Men selv de som ellers kunne vurdert å fiske mer torsk om høsten, tør rett og slett ikke fordi de frykter å bli lurt av enten regulerende myndigheter eller av naturen selv i form av dårlig vær. I begge tilfeller risikerer de å tape store inntekter på å spare kvote til høsten dersom de ikke klarer å ta alt. Enkle grep Fiskebåt mener myndighetene kan bøte på dette ved å avskaffe overregulering og bifangstfiske, i hvert fall for kystflåten over 15 meter, og så kombinere dette med et kvotebanksystem slik at fiskerne kan få ta inntil ti prosent av kvota si året etter, eventuelt at de kan forskuttere fem prosent av neste års kvote når forholdene ligger til rette for det. «Dette er enkle grep som kan legge til rette for at en større del av torskelandingene skjer om høsten», heter det i en høringsuttalelse. Miljøsiden Fiskebåt peker også på at det miljømessig vil være en stor fordel om det meste av kvoten fiskes når det er god tilgjengelighet, og fangstratene er gode. For store deler av fiskeflåten er fangstratene størst på senvinteren og våren når det meste av torsken landes, og en endring av dagens landingsmønster kan derfor gi økte utslipp av skadelige miljøgasser. Avtalerot? De alternative oppstartsdatoene for kvoteåret som har vært nevnt, er 1. mai eller 1. september. De landene som Norge har fiskeriavtaler med, har alle sammen kvoteår som følger kalenderåret. Dette har også vært brukt som ei innvending mot å snu kvoteåret. Fiskebåt tviler på sin side på at noe sånt i det hele tatt er gjennomførbart. terje.jensen@fbfi.no Telefon: Det er ikke gitt at verdiskapingen selv i fiskeindustrien øker med et annet landingsmønster Fiskebåtredernes Forbund i høringsuttalelse. Historien om notbasen Bjørn og kona Margit - det året silda ble borte Med Hallbjørn Rønning og Wenche Strømdahl HELG av Torvald Sund SPILLES PÅ TRØNDELAG TEATER TIL 3. SEPTEMBER TURNÉ I NORD- OG SØR-TRØNDELAG OG MØRE OG ROMSDAL I SEPTEMBER, OKTOBER OG NOVEMBER Se nettsidene for spilletidspunkt og priser: trondelagteater.no nordtrondelagteater.no teatretvart.no

4 4 NYHETER mandag 29. august 2011 FISKERIBLADETFISKAREN Kystfiskefest i FANGST: Full fart på kaia hos Nic Haug på Ballstad i Lofoten. ALLE FOTO: JON EIRIK OLSEN Moskenesøya E10 Vestvågøya Lofoten X Flakstadøya Ballstad nord z fisket Havet bugner utenfor Nord-Norge, og millionene ruller inn til kystsamfunnene. Vi har vel aldri kjøpt så mye i en sommermåned som nå i august, forteller Helge Haug på Ballstad i Lofoten. Terje Jensen Det virkelig gledelige er at det ser ut til å bli litt ekstra på alle. Det er ikke bare opptur i ett område eller i enkeltfiskerier, forteller Willy Willy Godtliebsen Godtliebsen som holder oversikten over omsetningen gjennom Norges Råfisklag. Lengst øst er det kongekrabben som dominerer. Og det har vært en fest for seg selv med en tredjedel av kvota oppfisket på tre uker og mange fiskere med kvoteverdier på over kroner på bok allerede. Optimisme Men også der øst har kystfiskerne i tillegg kunnet glede seg over usedvanlige forekomster av spesielt hyse, men også torsk inne på fjordene. Regiondirektør Hermod Larsen kunne i forrige uke fortelle om usedvanlig optimisme, og økende interesse for å satse på fiskeriene i Øst-Finnmark. De har fått langt over 50 nye fiskefartøy i aktivitet bare det siste året kroner Også lenger vest er det godt å være kystfisker i godværet som har preget sommeren i nord. Refordelinga av sei til notflåten har holdt aktiviteten i gang også med de store volumene på fiskebrukene. Men også den minste flåten har fine tider. Jeg har vel aldri dratt så mye fisk sommerstid som nå, mener Paul Jensen som leder kystfiskarlaget. På to drøye Det er kort og godt mye positivt å se. Og nå starter bifangstfisket. Da vil aktiviteten ta seg ytterligere opp Willy Godtliebsen, omsetningssjef Norges Råfisklag. sjøvær i forrige uke landet han fisk for kroner, det aller meste stor sei, men også 200 kilo torsk hadde rotet seg innimellom. Paul Jensen Sommer Torsken vises nemlig på kysten også sør for Finnmark denne sommeren. Det er temmelig uvanlig. Til og med utenfor Lofoten har fiskerne sett sorten innimellom fine forekomster av hyse, sei, uer og breiflabb. Det er kort og godt mye positivt å se. Og nå starter bifangstfisket. Da vil aktiviteten ta seg ytterligere opp, spår Godtliebsen på Råfisklaget, til tross for at 0 20 km september er viden kjent for å være den svarteste av svartmånedene for kystfiskerne. Ballstad NORGE Fakta: Fisket i nord SVERIGE Norges Råfisklag har holdt ei omsetning på langt opp mot 100 millioner kroner i uka i sommer. Over halvparten av dette er kystfisk. Hyse er det viktigste fiskeslaget sommerstid, målt i omsetning. Rekorduke i uke 32 da det ble landet 4500 tonn fryst og fersk til en samlet verdi av 34 millioner kroner. Omsetningen i Råfisklaget har passert 4,7 milliarder kroner så langt i år, opp over 700 millioner sammenlignet med i fjor. LEVERANSE: Levering og utfrakt av sild fra Norway Pelagic sitt anlegg i Lødingen. Fremst «Olagutt», bak lastebåten «Green Auste voll». Breiflabb De siste årene har breiflabben vært de store lyspunktet for kystfiskerne i Nord-Troms. Og flabbfangstene øker fortsatt på hele kyststrekningen nord for Lofoten, mens det har stabilisert seg lenger sør. I fjor så man nye eksempler på at dette fisket flytter seg stadig lenger nordover, og at dette nå kan bli et ekstra bein å stå på også for flåten i Vest-Finnmark. Den tendensen har forsterket seg i år. 54 tonn fram til uke 32 i fjor har blitt til 170 tonn så langt i år. Totalt sett er det fisket 300 tonn breiflabb mer enn på samme tid i fjor. Hele økningen har kommet nord for Lofoten. Nå er det sei som gjelder I selve Lofoten har det vært hysefest i sommer, og spesielt først i august. Men den festen er nå stort sett Helge Haug over. Nå er det snakk om det årlige fløytlinefisket etter sei som begynner i august og normalt varer ved utover høsten. I forrige uke fikk de kilo på stampen av fin sei. Denne uka var det slakkere. Men det er normalt med variasjoner på seien, forklarer fiskehandler Helge Haug på Ballstad. Han har også fått mye fin uer nå i sommer. Til å begynne med kunne han betale 15 kroner kiloen. Men nå er han nede på minstepris (9.50) etter hvert som fisket har tatt seg opp, og kundene i utlandet skylder på mye tilgjengelig islandsuer. I uke 33 ble det landet over 150 tonn uer fra kystflåten i Råfisklagets distrikt. Men fra torsdag er det slutt. Da inntrår fredningsperioden som varer i hele september. Sild og makrell Innimellom hvitfisk- og kongekrabbefesten nordpå, så har til alt overmål deler av kystflåten kunnet boltre seg i først makrell, og seinere finfin sild nå i sommerhalvåret, da i første rekke på torskefeltene utenfor Lofoten. Makrellfesten synes i all hovedsak å være over for denne gang. Men her har sommeren markert et aldri så lite gjennombrudd for dette fiskeriet i nord. For tiden er det et titalls båter som fisker fin sild på 300 gram pluss utenfor Lofoten, og så en gjeng utenfor Bodølandet som må nøye seg med noe mindre størrelser. I sum har dette bidratt til sjelden tidlige sildeoppstart for sildeanleggene i området.

5 FISKERIBLADETFISKAREN fredag 13. mai 2011 Yngve Folven Bergesen Torleif Paasche NYE KRAV: Fiskefartøyer i gruppen under 10,67 meter kan oppleve en rekke nye krav og kostnader hvis Sjøfartsdirektoratets forskriftsforslag blir vedtatt. På tross av sterke protester kjører Sjøfartsdirektoratet høringsprosessen etter programmet. FOTO: JON EIRIK OLSEN FISKERIBLADETFISKAREN onsdag 27. april Lovbrudd: Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) har avdekket lovbrudd hos en rekke forhandlere som selger biocider, det vil si kjemikalier som NYHETER rottegift, insektmidler, bunnstoff til båter og desinfeksjonsmidler. Arne R. Hole KNEKKES: Den minste sjarkflåten har ikke økonomisk ryggrad til å takle stadig nye krav og pålegg fra myndighetene, mener Norges Fiskarlag, og krever tenkepause og konsekvensutredning. FOTO: JON EIRIK OLSEN FISKERIBLADETFISKAREN mandag 4. april 2011 NYHETER 9 utfordringer på, mener Fiskarlaget, og har nå sendt et brev til I realiteten opp- saken er for lengst sendt ut til det omfattende dokumentet om z nye KRAV Fiskeri- og kystdepartementet behandling i organisasjonen. Norske sjarkfiskere der man krever at konsekvensene av strømmen av krav og som et yrkesforbud i kommet til at konsekvensene Kontroversielt forslag leves dette av mange Men underveis er man altså har ikke muligheter til pålegg nå vurderes. Konkret uansett vil bli av et slikt omfang KONTROLL: Den minste sjarkflåten vil komme til å oppleve omfattende pålegg og utgifter hvis Sjøfartsdirektoratet får det som de vil med sitt nye forslag. ILLUSTRASJONSFOTO: JON EIRIK OLSEN 23. mars Enhver landsdel kjemper for sine interesser og hevder sin plass i verdiskapningskjeden. Gjest side 2 Leder side 2 Japan trenger hjelp. Men den må gis i rett form. onsdag 2011 Løssalg kr 20 Norden DKK 20 Årgang 4 Nr 35 Uke 12 å dekke utgiftene de ber man om at det opprettes forhold til den valgte kystavisa Bakgrunnen for det hele, er det at den nye forskriften vil berøre at det kreves en «time out» før z sjøfartsmyndighetene mener svært mange fiskere. Og den vil sikkerhet Fakta: Sjarkkontroll rift om hengetorsken side 3 garn side 11 på is side 7 sjøen side 5 er en helt nødvendig heving av åpenbart være kontroversiell, tester fløyt- politisk debatt vil bedre øster- Sjøfartsdirektoratet har nylig Greit nok at det etableres et kontrollregime konstruksjon, utstyr og drift av venter flåten av fiskeflåten. kostnader. sendt ut et omfattende høringsnotat under navnet «Forskrift om Store utgifter og mest ulykkesutsatte delen og differensiering av regler og sikkerhetsnivået i den minste selv med overgangsordninger fiske- og fangstfartøy under 15 Akseptabel behandling Allerede nå ser jeg for meg at Fiskeridirektoratet mener 18 måneders saksbehandlingstid på konse- en representativ arbeidsgruppe man går videre. for sjarkflåten. Men sjonsrunden i 2009 er akseptabelt. pålegges av myndighetene. Nå krever Norges toratet at en innføring av med, understreker Paasche. føre høringsrunden. Perioden Tlf Faks yrkeskarrieren meter største lengde». Ikke imot Side mange sjarkfiskere vil måtte da må kostnadene for Dette er en samling av sikker- Strømmer inn Vi er selvfølgelig ikke imot vurdere om de i det hele tatt Penger til Japan strømmer inn på hjelpekonto. Side 4 5 hetskrav og kontrollordninger for bedre sikkerhet i fiskeflåten. vil fortsette i yrket hvis pålegg fiskerne stå i forhold Uvante isforhold denne delen av fiskeflåten, men Oljen etter «Godafoss» frøs fast i isen Men nye krav og ikke minst og utgifter i dette formatet blir og krever andre typer løsninger enn verneutstyret er beregnet for. Side 7 til nytten de kan ha av det er kravene som gjelder flåten pålegg uten fornuft Side 12 utgifter - må stå i et noenlunde vedtatt. loddefiske mot slutten Side 11 som kan gå gjennom foreslåtte under 10,67 meter som er nye, og n Nye og endrede krav til sikkerhetsutstyr og dokumentasjon. rekord av gytetorsk Side 5 realistisk forhold til den flåtegruppa det her er snakk om, og Konstruktivt Norges Fiskarlag opplegg. pålegg og utgifter for flere tusen Skreddersydd for sjømat de fiskeriene dette gjelder. En Norges Fiskarlag har bedt om n Kostnader ved kontroll og investeringer. Sjøfartsdirektoratets Sjarkfiskerne må punge ut. Side 8 9 dårlig helse uten fisk Side som vil kunne bety omfattende FiskeribladetFiskaren Norge eksporterer fisk for nærmere 40 milliarder i året. Visste du det? sjarkeiere. høringsbrevet Nå får du gode råd gjennom et abonnement på påpeker direk- ny ordning må være til å leve og fått god tid til å gjennom- FiskeribladetFiskaren og nettavisen Dette bestiller du på: E-post: abonnement@fbfi.no tiltak og de følgene disse kan få Ulykkesutsatt Jon Eirik Olsen forskriften kan bety betydelige kostnader. Til dels i form til en grundig gjennomgang i fram til 15, juni skal bli brukt om konstruksjon, utstyr og drift av fiske- og fangstfartøy under av engangsinvesteringer i sikkerhetsutstyr og dokumenta- å være synsk for å slå opptre konstruktivt overfor Man trenger neppe hele organisasjonen. Og vi skal Det sier Torleif Paasche sjon etter nye krav, og til dels Sjøfartsdirektoratet. Følgelig 15 meter største lengde». i Norges Fiskarlag, fagsjef Forskriften er en samling av kostnader. høre mer om dette for- resultat nå. Sjarkkontroll i form av gebyrer og kontroll- fast at vi vil komme til å er det for tidlig å antyde noe Fiskarlag omkamp om for næringsutøverne. Fiskarlaget understreker i og ansvarlig tidligere og nye forskrifter, der Og man trenger neppe å for sikkerhetsspørsmål i orhetskrav og etablering av en Direktoratet mener imidlertid Torleif Paasche, Norges Fiskarlag vil komme til å høre mer om det nye er omfattende sikker- Målrettet slaget i tiden framover være synsk for å slå fast at vi ganisasjonen. Torleif fast kontrollordning for flåten at de har differensiert pålegg og dette forslaget i tiden framover, Dette må regnes som et helt brevet at laget slutter fullt og Han er nå i ferd Paasche under 10,67 meter. kostnader, slik at den tyngste sier Paasche. med å gjennomgå Sjøfartsdirektoratets er i disse dager sendt ut på en myndighetene mener har øko- Uten å ha satt meg inn i alle jon.eirik.olsen@fbfi.no Sjøfartsdirektoratets forslag belastningen rammer de som Kontroversiell omfattende forslag til «Forskrift høringsrunde i næringa, og i nomisk ryggrad til å tåle den. detaljer ennå, så er det tydelig Telefon: Sjøfartsdirektoratets Trekkes tilbake ekstraordinært utspill fra fiskerorganisasjonens side. Ladet i fiskeflåten, og at man er under arbeidet med de nye instans, og at Fiskarlagets rektoratet. helt opp om sikkerhetsarbei- Skeptisk til gruppe-samarbeid Vi leverer: Sikkerhetsstyring m/ vedlikehold for alle fartøysstørrelser som omfattes Sjøfartsdirektoratet har som noen form for hørings- samarbeidet med Sjøfartsdi- av skipssikkerhetsloven. siste forskriftsutspill. For øvrig et arbeid Fiskerlaget forskriftene for fiskeflåten under 15 meter, vist til at forslag noe formelt mandat opp mot hadde noen formell status, Verneombudskurs og representant ikke har hatt Det er riktig at vi ikke Vi kjører: og innspill på forhånd skulle arbeidet med den nye forskriften. skulle være en samtalepart- men fikk inntrykk av at vi risikovurderingskurs luftes for en arbeidsgruppe med medlemmer fra næringa. ner og komme med innspill mener myndigheten allerede get har lenge vært klar over klar over nettopp den minste FiskeribladetFiskaren Stand på LofotFishing Skeptisk underveis. Men tonen i Miniseminar: Usikker Etter det FiskeribladetFiskaren får opplyst fra Charles etter hvert. Jeg har imidlertid Risikovurdering direktoratet endret seg en del Sikkerhetsstyring Torleif Paasche i Fiskarlaget er usikker på hvilken rolle Aas og Kjell Olav Halland, ikke fått satt meg inn i det Jon Eirik Olsen selv burde gjort. «For å få forhåndsvurdert best mulig både kede forslaget var ventet fra den mest alvorlige ulykkessta- uten godkjent fartøy. At fartøyet at det allerede sterkt forsin- flåtegruppens sterke bidrag til arbeidsgruppen egentlig har representanter i arbeidsgruppen fra henholdsvis Fiskar- kan derfor ikke kommentere - trygghet til havs endelige høringsforslaget, og 9020 Tromsdalen spilt i denne saken. Men han understreker at laget og Kystfiskarlaget, er resultatet av samarbeidet mer post@sirkel-vs.no den ikke har vært oppfattet begge i ettertid skeptisk til detaljert ennå, sier Aas. tilsiktede og utilsiktede effekter av så omfattende krav som har også hatt en representant Sjøfartsdirektoratets reak- vedkommende dermed har tapt Sjøfartsdirektoratet. Og laget tistikken. ikke vil være salgbart, og at Det er høringsnotatet om nye krav til fiskefartøyer under det her legges opp til», som det i en arbeidsgruppe som har sjon med å foreslå stadig flere sin egenkapital med tanke på å 15 meter som har fått begeret heter i brevet. fulgt arbeidet i direktoratet på formelle krav til fiskere og båter, slutter Fiskarlaget derimot teten oppleves dette av mange eventuelt kjøpe ny båt. I reali- til å renne over for Fiskarlaget. Men også andre krav til høringssaken om den såkalte høringsnotatet forelå. ikke opp om. som et yrkesforbud i forhold Og laget ber samtidig om at nært hold fram til det endelige fiskerne bidrar ifølge organisasjonen til en regningsbunke inntil den nevnte arbeidsgrup- Ute til høring signalisert at må melde pass skriver Norges Fiskarlag til Fis- sjarkkontrollen trekkes tilbake Flere fiskere har allerede til den valgte yrkeskarrieren», som ikke lenger kan dekkes pen har vurdert saken. Fiskarlaget antyder i brevet at en slik seg positivt til å delta konstruk- hovedtyngden av de foreslåtte Fiskarlaget har tidligere uttalt av økonomiske grunner hvis keri- og kystdepartementet. FiskeribladetFiskaren med normale fiskeriinntekter i denne flåtegruppen. Dette prosess bør kunne ende opp i et tivt i den høringsprosessen som kravene blir en realitet, melder laget. «Det betyr at de står Telefon: jon.eirik.olsen@fbfi.no er ikke måten å løse fiskerienes revidert høringsutkast. skal gå fram mot sommeren, og Havforskningsinstituttet fastholder toktkutt Ledelsen toktprogram. Vi har ikke fått pstad at dette sommertoktet ikke har penger til alt. Og når hetene om ei løsning, og det på Havfors- noe i dialogen med departementet som tilsier en omgjørelse når det gjelder bestandsbe- noe. Det kommer vi ikke unna, gjørelse. Denne aktiviteten er ikke regnes som spesielt viktig vi tar ut noe, så vil det gå ut over er ikke tatt noen endelig avkningsinstituttet holder av vedtaket fra i høst. Det skal regningene av disse pelagiske fastslår Nepstad. knyttet opp mot inntektene fra fast på at derfor svært mye til for at vi artene. Når det gjelder øvrige tokt forskningskvotene som i år er sommertoktet skal kunne ta toktet inn igjen, Det er lite data fra dette som har vært i faresonen, som redusert med i størrelsesorden på pelagiske forteller HI-direktør Tore Nepstad dagen før påske. bestandsanslagene, påpeker nordpå og arbeidet til referan- toktet som brukes direkte i for eksempel kysttorsktoktet 22 millioner kroner. bestander i Tore Nepstad Norskehavet Det som har vært avgjørende direktøren. seflåten, så er instituttledelsen terje.jensen@fbfi.no må ut av årets for beslutningen, er i følge Ne- Utgangspunktet er at vi fortsatt i dialog med myndig- Telefon: Ring jon.eirik.olsen@fbfi.no FISKERIBLADETFISKAREN mandag 29. august 2011 NYHETER 5 Kritisk til fiskerikyndig reaksjon: Fiskerne reagerer på at en fiskerikyndig ombord på et seismikkfartøy hevder at «en av feilene er at fiskeflåten ikke er fornøyd med» at seismikkfartøyer er i området de fisker. På nettestedet til FiskeribladetFiskaren ( blir den fiskerikyndige kritisert for sin beskrivelse av fiskerne og seismikkskytingen. Samme fiskerikyndige var ikke tilgjengelig for å snakke med makrellfiskerne da seimikkfartøyet «Oceanic Phoenix» var på kurs rett mot makrelldorgere som fisket vest av Stad i forrige uke. Les mer på vårt nettsted Møte i Bodø Møte: Fiskeriministeren inviterer til sitt andre samråd om hva sjømatnasjonen Norge må gjøre nå for å være på topp om fem eller 30 år. Det ønsker jeg innspill på fra miljøene i og rundt Bodø, sier fiskeriministeren. Det skjer i dag, og møtet er åpen for alle. Evaluering rask: Havforsker Ingolf Røttingen er klar på at det bør gjøres ei rask evaluering av det nye minstemålet på torsk og hyse, og at man blant annet ser dette i sammenheng med reglene for åpning og stenging av fiskefelt som et ledd i ungfiskvernet. Sjark manglet stabilitet z sikkerhet «Holmen»-havariet i Svolvær havn i april er nok et eksempel på at småsjarkene trenger stabilitetskontroll, mener Sjøfartdirektoratet. Terje Jensen I kjølvannet av forliset anmoder de nå fiskerne om å få utført stabilitetstester på eget initiativ. Direktoratet har ute på høring et forslag Yngve Folven Bergesen om å gjøre slike tester obligatoriske for denne flåtegruppa, det vil si sjarker på under 35 fot som er bygget før Det er dette forslaget som har skapt storm blant fiskerne. Bråttsjø «Holmen» var bygget i Da den gikk ned på vei inn Svolvær havn etter fiske i Austnesfjorden, var det lite å utsette på været selv om det var tendenser til bråttsjø i området. Det er dette havarikommisjonen nå i en foreløpig rapport frykter har blitt fatalt. Da båten fikk vind og sjø på tvers, samtidig som pådraget på motoren var liten, er det mye som tyder på at bruk og fisk på dekk kan ha forskjøvet seg under store rullinger. Og da skjer ting fort. Marginal stabiltet I etterkant har havarikommisjonen testet stabiliteten på båten. Den var marginal i forhold til kriteriene i Nordisk Båstandard. dermed hadde den også svært begrenset evne til å ta ombord fangst. I tillegg var dreneringslukene ut fra arbeidsdekket små, slik at fartøyets evne til å kvitte seg med vann fort før båten gikk rundt, var liten. Havarikommisjonen antar dessuten at lukene i stor grad ble tettet av lø fisk på dekk. Sjekk Dårlig stabilitet og manglende drenering av arbeidsdekk er igjen vesentlige faktorer til at mindre fiskefartøy forliser. Vi oppfordrer alle fiskebåteiere til å vurdere fartøyets last og stabilitet, og sjekke at dreneringsåpninger fra dekk er store Fakta: sjarkkontroll Sjøfartsdirektoratet sendte midt i mars ut til høring et forskriftsforslagkalt «Forskrift om konstruksjon, utstyr og drift av fiske- og fangstfartøy under 15 meter største lengde». Høringen skal vare fram til 15. juni, og planen er iveksettelse fra 1. januar Totalt finnes det rundt fiskefartøyer under 15 meter i den norske kystfiskeflåten. Av disse er rundt under 10,67 meter, og av dem igjen rundt 500 under seks meter. I størrelsesklassen mellom seks og åtte meter er det ca fartøyer. Høres ikke om sikkerhet z sjarkkontroll Målet med den nye forskriften er å høyne sikkerheten i fiskeflåten. Hvis det kan gjøres på andre og bedre måter, så er vi selvfølgelig åpen for alle konstruktive innspill. Jon Eirik Olsen Underdirektør Yngve Folven Bergesen i Sjøfartsdirektoratets fiskefartøyavdeling er skuffet og litt undrende over at både Norges Fiskarlag og Norges Kystfiskarlag allerede i utgangspunktet stiller seg negativ til forslaget om nye forskrifter for fiskeflåten under 15 meter. Viktig høring Fakta: sjarkkontroll som er ute til høring, så har vi som kan vurdere konsekvensene av at den nye forskriften Fakta: sjarkkontroll Sjøfartsdirektoratet sendte midt i mars ut til høring et forskriftsforslag kalt «Forskrift om konstruksjon, utstyr og drift av Det dreier seg om et forslag som sagt tatt utgangspunkt i fiske- og fangstfartøy under 15 meter største lengde». Høringen skal vare fram til 15. juni, og planen er iveksettelse fra 1. januar Totalt finnes det rundt fiskefartøyer under 15 meter i som er sendt ut på høring. Før det jeg håper er et felles ønske innføres. Begge organisasjoner mener det er grunn til å meter er det ca fartøyer. midt i mars ut til høring et (Kilde: Fiskeridirektoratet og den norske kystfiskeflåten. Av Sjøfartsdirektoratet sendte disse er rundt under 10,67 meter, og av dem igjen rundt 500 under seks meter. I størrelsesklassen mellom seks og åtte den endelige forskriften fastsettes skal selvfølgelig alle ten. Konkret har vi i stor grad frykte at mange i den minste forskriftsforslagkalt «Forskrift om bedre sikkerhet i fiskeflå- Sjøfartsdirektoratet) høringsuttalelser vurderes. basert oss på ulykkesstatistikken, erfaringer fra våre egne ryggrad til å takle de krav og drift av fiske- og fangstfartøy sjarkflåten ikke har økonomisk om konstruksjon, utstyr og Sluttresultatet vil ganske sikkert bli preget av høringen, og kontrollaksjoner, samt innspill påbud som kan forventes. Og under 15 meter største lengde». Krever omkamp om krav vi skal ikke legge noen prestisje fra blant andre Havarikommisjonen, oppsummerer Berge- ut av yrket. juni, og planen er iveksettelse fra at de dermed i praksis presses Høringen skal vare fram til 15. i denne saken, forsikrer Bergesensen. 1. januar Direktoratet velger imidlertid å kjøre høringsrunden i stor grad en samordning av Sjøfartsdirektoratet finner det fiskefartøyer under 15 meter i Ut over dette er forslaget Ikke formålstjenlig Totalt finnes det rundt som planlagt, og håper både eksisterende forskrifter, men ikke formålstjenlig med en slik den norske kystfiskeflåten. Av Fiskarlaget og Kystfiskarlaget med en del nye krav til flåten arbeidsgruppe nå, og viser i sitt disse er rundt under 10,67 følger opp med konstruktive under 10,67 meter. Det dreier svar til Fiskarlaget til at det allerede finnes en representativ ser for fiskeflåten, kostnadene, 500 under seks meter. I størrel- En av de viktige konsekven- meter, og av dem igjen rundt uttalelser til selve forslaget seg blant annet om periodisk innen høringsfristen går ut 15. kontroll ned til ni meter, og arbeidsgruppe med et lignende mener imidlertid Sjøfartsdirektoratet allerede er belyst gjen- meter er det ca fartøyer. sesklassen mellom seks og åtte juni. Noen ny saksbehandlingsrunde, og ny høring, slik Norges ninger i denne flåtegruppen, imidlertid at man ikke har nom høringsnotatet. nye krav om stabilitetsbereg- mandat. Direktoratet påpeker Fiskarlag ønsker, ser ikke direktoratet som praktisk mulig. ges Fiskarlag i egen regi fore- en oversikt over beregnede hele eller deler av forskrifts- sier han. motforestillinger mot at Nor- Her har direktoratet laget Det ville i så fall ha ødelagt alle Ber om arbeidsgruppe tar en konsekvensutredning i kostnader ved innføring av de forslaget er dermed allerede på muligheter for iverksettelse av Både Norges Fiskarlag og Norges Kystfiskarlag har i sine brev man kan i en slik sammenheng slaget. forbindelse med høringen. Og enkelte punkter i forskriftsfor- plass, mener direktoratet. den nye forskriften 1. januar til myndighetene bedt om at det vurdere å utsette høringsfristen en del. kostnadene ved innføring Grunnlaget for å beregne Når det gjelder forslaget oppnevnes en arbeidsgruppe av Fortsetter arbeidet brevs form har uttrykt overfor en «plan b» vil både Fiskeri- og kystdepartementet og Nærings- og ringen vi kjøre hø- fram NYHETER 9 FiskeribladetFiskaren Sluttresultatet vil ganske sikkert bli preget av høringen, og vi skal ikke legge noen prestisje i denne saken. Yngve Folven Bergensen Norges Fiskarlag er i godt gang med høringsprosessen når det gjelder forskriftsforslaget. Men arbeidet har handelsdepartementet. mot en samlet vist seg så omfattende at vi -Det arbeides med saken ute høringsuttalelse innen nå kommer til å be om utsatt i lokallag og fylkeslag. Men høringsfrist, slik Sjøfartsdirektoratet åpner for.. fått tilbakemeldinger om at juni, forteller det er tidkrevende, og vi har fristen 15. Fagsjef enkelte mener dette rett og daglig leder Godkjent sjømannslege Torleif Paasche i Norges slett blir for mye. Det er det vi Arne R. Hole i Dårlig håper på å avhjelpe litt med Kystfiskarlaget. stabilitet i Veiviser n bht og as Fiskarlag utsatt høringsfrist, forteller Han kan melde om stort bekrefter Paasche. engasjement i saken blant Har du behov for helseattest i forbindelse med ditt yrke som dermed at Også hos Norges Kystfiskarlag bekreftes det at arbeidet klare tilbakemeldinger til medlemmene, med svært sjømann (sjømannsattest). Da har vi et tilbud til deg! laget kommer til å fortsette med høringen ufortrødent administrasjonen på del av Vår bedriftslege Ulf Maxhall er godkjent sjømannslege. den organisasjonsmessige våre meninger og ønsker i også mange, som i Fiskarla- går videre. Vi har uttrykt forslagene. Men samtidig er Ta kontakt for timebestilling: Tlf: manglende behandlingen av forskriften den uttalelsen som allerede get, oppgitt over drenering hvor omfattende og arbeidskrevende nærmere bestemt: 1. etg, i Namdalshagen e-post: post@veivisern.no. Vårt kontor ligger i Namsos, for fiskefartøyer under 15 er sendt fra vårt styre. Men meter. På tross av de sterke høringsforslaget er allerede denne høringsprosessen har innvendingene Fiskerlaget i ute i organisasjonen, og som vist seg. av arbeidsdekk er igjen vesentlige faktorer til at mindre fiskefartøy forliser Yngve Folven Bergesen, Sjøfartsdirektoratet. NED: «Holmen» av Melbu i Vesterålen gikk ned like utenfor Svolvær havn mandag 4. april i år. Fisker Sverre Andreas Madsen omkom. FOTO: JON EIRIK OLSEN nok, sier Yngve Folven Bergesen, underdirektør i avdeling for fiskefartøy i Sjøfartsdirektoratet. Forholdene som er påpekt i den foreløpige rapporten fra havarikommisjonen, har også ved flere andre forlis de senere år vist seg å være sterkt medvirkende årsaker til at det gikk galt Uavhengig av utfallet av høringsprosessen som nå er i gang, vil Sjøfartsdirektoratet anbefale alle fiskebåteiere å kontrollere om dreneringen av arbeidsdekket er tilstrekkelig. Spesifikasjoner finnes i Nordisk Båtstandard, som ble gjort gjeldende for fartøy bygget eller vesentlig ombygget etter For å hindre lignende ulykker vil vi også understreke hvor viktig det er å ha kunnskap om fartøyets begrensinger i forhold til last og redskap på dekk og i rom, sier Folven Bergesen i Sjøfartdirektoratet. Direktoratet har ved flere tilfeller sett at mindre fiskefartøy overlastes ved å ta for mye last i rom og på dekk, og rigges med for tungt utstyr og bruk. Dette er svært avgjørende for fartøyets stabilitetsmarginer, påpeker de. Nå ber de også fiskere som skal kjøpe nye fartøy, eller som skal bygge om sitt eksisterende fartøy, om å forsikre seg om at last- og utstyrsbehov blir tatt hensyn til ved prosjekteringen. Når man har mål på disse tingene, så vil man også kunne ta hensyn til de begrensningene som finnes under fiske og frakt. terje.jensen@fbfi.no Telefon: direct electric propulsion by Telephone: post@inpower.no

6 FISKERIBLADETFISKAREN mandag 25. juli 2011 Håkon Gundersen Håkon Gundersen, leppefiskfisker fra Arendal GODE PRISER: Om ikke fisket er på topp, er Kåre Andersen strålende fornøyd med prisene på leppefisken i år. FOTO: GUNN HEDBERG gunn.hedberg@fbfi.no Telefon: NYHETER mandag 29. august 2011 FISKERIBLADETFISKAREN HAR KUNNSKAP: Mens Fiskeridirektoratets oppsynsbåt «Munin» vet hva de skal kontrollere ved yrkesfisket, mangler både politiet og Statens Naturoppsyn denne kompetansen. ILL.FOTO: GUNN HEDBERG z oppsyn Yrkesfisker Odd Kristiansen fra Hobøl er lite fornøyd over at politiet tok opp 50 teiner for ham og tømte ut all leppefisken, uten at han har fått erstatning til nå. Gunn Hedberg Hvaler Politiet kjenner ikke reglene som gjelder for yrkesfiskere, sier Odd Kristiansen, nå tilbake som rekefisker i indre Oslofjord. Odd kristiansen Beslagla leppefiskteiner Fakta: REGLER Yrkesfiskere kan nå fiske med så mange teiner de vil, inntil 1. juli en grense på 100 teiner. Fritidsfiskere kan bare bruke 20 teiner. Begge grupper må merke teinene sine, slik at de som kontrollerer kan ta kontakt ved behov. Siden det er lov å bruke teiner til leppefisk, er det lett å mistenke dem for ulovlige hummerteiner. Tømte ut fisken Til vanlig tråler Kristiansen reker og selger dem ved kai i Drøbak. Men tidligere i sommer fisket han leppefisk, og alle teinene var korrekt merket. I midten av juli satte han 50 teiner fra Drøbak og sørover. Én time etter at han satte dem ut dro politiet dem opp. Ifølge Kristiansen manglet det fire teiner blant dem han fikk tilbake. I tillegg tømte politiet ut fisk for mellom og kroner. Innrømmer feil Jeg har sendt dem regning, NYHETER Tømmer: Fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen vil ha krigsvraket HMS Bittern i Trøndelag tømt for olje. Hun frykter oljen kan true lakseoppgangen i Namsen, som er en av Norges viktigste lakseelver. Mindre leppefisk i år z leppefisk Fakta: leppefisk Fisket fra svenskegrensa til og med Vest-Agder åpnet 30. mai. Fra Rogaland til og med Sogn og Fjordanene startet de 20. juni. Fiskere fra Møre og Romsdal og videre nordover måtte vente til 4. juli. Fram til denne datoen er det bare tillatt med 100 teiner eller ruser per fartøy. Fra 4. juli er det ingen grense for mengden redskap. utsiden av viser den samme trenden. Mindre fisk og høyere priser i år sier Knut Ramberg, ansvarlig på Østlandet før sommeren, Tromøya ved Mer enn en tred- Arendal. Der enn i fjor. Mens snittprisen i for Oslofjorden. står havet rett jedel av fisken har Fisket etter leppefisk 2010 lå på 129 kroner per kilo, på, uten en forsvunnet med økt er den i år 159 kroner kiloen. Kan levere er atskillig dårligere i år skjermende Minstepris for berggylt er fem Daglig leder Tom Petter Olsen skjærgård, og minstemål kroner, for grønngylt åtte og føler at de likevel har kunnet enn i fjor, blant annet sommerens berggylt 14 kroner per kilo. levere fisken oppdretterne etterspør. Nå ønsker de først på grunn av seinere ruskevær har gjort fisket Nettfirma og fremst stor leppefisk, som fiskestart og høyere mer besværlig Firmaet Leppefisk.com AS er et berggylt og grønngylt. Få områder har så stor leppefisk som minstemål. Nedgangen enn vanlig. nytt kjøperfirma på Skagerrakkysten denne sesongen, med Skagerrak, påpeker Olsen. Hovedårsaken til nedgangen med rogn. Startfisket i Østfold for grønngylt er størst. er likevel klar. I år økte minstemålet for leppefisk fra ti til Kåre Andersen på Hvaler er mune i Vest-Agder. De har 50 med berggylt fra Langesund til har også vært dårligere i år. hovedsete i Lindesnes kom- Ifølge Olsen har det vært bra Gunn Hedberg 11 centimeter. likevel fornøyd, fordi prisene fiskere som leverer leppefisken Kragerø. Ellers har de fiskere Hvaler Mer enn en tredjedel av er så vidt gode. sin via dem, pluss en ungdomsgruppe. Deres erfaring til nå er langs hele Skagerrakkysten. som leverer via dem spredt fisken har forsvunnet med økt Fem kroner for bergnebb og Jeg har fått mye mindre minstemål, sier Gundersen. 20 kroner for berggylt er vi godt dårligere fiske i østre Skagerrak enn vestover. grønngylt i år, selv om hovedfisket på den foregår i august Seint for berggylt Tallene fra salgslagene i sør Vi tror årsaken er flommen fornøyde med, sier han. og september, sier Håkon Gundersen fra Arendal, med lang Grimstad har samme erfaring, Kollega Jan Ivar Olsen fra erfaring på leppefisk. betydelig dårligere fiske i år enn i fjor. Seinere fiskestart Intenst fiske medvirker også til det. Nye regler for leppefisk i 2011 Ifølge Gundersen er det fisket Den beste tiden for berggylt var over da vi startet fisket Minstemål for leppefisk er 11 punktet forbud mot å fiske Alle skal levere fangstrap- intenst på grønngylt de siste tre årene, uten at han kan si om det 30. mai. Samtidig var det midt centimeter fra svenskegrensa leppefisk, men de kan søke port, slik at forskerne har er årsak til nedgangen. Det er i gytetida for bergnebb, sier til Trøndelag, lenger nord er hvis de har leveringsavtale grunnlagstall for sin videre også mindre både av bergnebb Olsen. Gyteklar fisk slippes ut det ni centimeter. Det er også med kjøper. Årets erfaring viser at enda flere fritidsfiskere prøveår. Deretter skal fisket forskning. Men 2011 er et og berggylte i år, sammenlignet igjen. Kjøperne vil heller ikke et krav at teinene skal røktes med fjoråret. ha den, fordi kvaliteten blir atskillig dårligere på leppefisk Fritidsfiskere har i utgangs- er lett å få leveringsavtale. endringer neste hver dag. fanger leppefisk i år, fordi det evalueres for eventuelle Gundersens fiskefelt er på år. FiskeribladetFiskaren Ekstra innrykk Ekstra innrykk KYSTTORG- PAkken I hele juli måned for du 2 gratis innrykk ved bestilling av Kysttorg-pakken men ikke hørt ett ord ennå, sukker Kristiansen. Lensmannen i Røyken og Hurum innrømmer feilen, etter å ha kontaktet Fiskeridirektoratet om reglene som gjelder for yrkesfiskere. Kristiansen har latt være å purre foreløpig, siden dette lensmannskontoret har hatt hendene fulle med Utøya-saken etter beslaget. Mangler kompetanse Men det er utrolig at politiet 3 ikke kurses i reglene som gjelder for yrkesfisket før de beslaglegger redskap, mener han. Indre Oslofjorden fiskerlag har Helene Kristoffersen henvendt seg til Fiskeridirektoratet region sør i saken. De som kontrollerer yrkesfiskerne må ha nødvendig kompetanse for å utføre kontrolloppgavene sine, mener leder for lokallaget, Helene Kristoffersen. Hun sier at oppsynet som drives av politiet og Statens Naturoppsyn SNO får store følger for fiskerne i indre fjorden. Når de drar i redskapen blir ofte fisken ødelagt, og fiskerne taper penger. Redskap som kontrolleres må settes skikkelig tilbake, slår Kristoffersen fast. Oftere kontrollert Fisket med bunngarn er et tradisjonsfiske i Indre Oslofjord. De som kontrolle- rer yrkesfiskerne må ha nødvendig kompetanse for å utføre kontrolloppgavene sine Helene Kristoffersen, leder Indre Oslofjorden fiskerlag Likevel blir redskapen stadig kontrollert av SNO, fordi de mistenker fiskerne for å ta sjøørret i garnet. Kristoffersen reagerer også på at yrkesfiskerne stadig blir kontrollert. Langt mer enn fritidsfiskerne, har fiskerne i indre fjorden følelsen av. Odd Kristiansen vil uansett droppe leppefisk og holde seg til reker og hummer heretter. Alt for mange nysgjerrige drar opp teinene våre for å se hva de inneholder, og vi mister mye redskap på denne måten, sukker han. gunn.hedberg@fbfi.no Telefon: Kontaktperson: Bjarne Hamre Telefon Båter under 15 meter Stabilitetsberegning og sertifisering av kraner (A-mann) utføres til fast pris. bh@flexibulk.no - Krav om økte torskekvoter Norges Fiskarlag har sendt en formell henvendelse til Fiskeridirektoratet hvor de ber om ny refordeling av torskekvotene for fartøygruppa under 11 meter og fartøyene på mellom 15 og 21 meter. Disse to gruppene har pr. i dag restkvoter på henholdsvis 3700 tonn og 4500 tonn, i tillegg til at de kan delta i bifangstfisket som åpner 29. august på ei kvote ut året på til sammen 6500 tonn. Fiskarlaget mener dette er et betydelig restkvantum, og at det derfor er grunnlag for å øke de enkelte fartøykvotene for disse fiskerne ytterligere. Når det gjelder de øvrige lengdegruppene i kystflåten, så har Fiskarlaget bestemt seg for å vente med eventuelle krav til nye reguleringsendringer til landsstyret har fått diskutert saken i september. Nordland Fylkes Fiskarlag har blant annet bedt om at den største kystflåten på over 21 meter også får et visst bifangstkvantum å fiske på ut året. De er holdt utenfor bifangstordninga som det skal fiskes på fra 29. august. Dette ønsket synes arbeidsutvalget i Fiskarlaget er av såpass prinsipiell karakter, at de først vil ha en gjennomgang i landsstyret av status for alle kvotekomponenter i kystfisket. Her blir det spørsmål hvor et eventuelt kvantum skal tas fra. Det kan for eksempel medføre overføringer fra ei kvotegruppe til ei annen, forklarer assisterende generalsekretær Jan Birger Jørgensen.

7 FISKERIBLADETFISKAREN onsdag 24. august 2011 TRADISJONSFISK: Noen av landets beste tørfiskkokker sørget for å vise mange ulike varianter av tørrfiskrenter under Eksportutvalget for fisk sitt arrangement på Tjuvholmen Sjømatsenter på Asker Brygge i Oslo i går. FOTO: EINAR LINDBÆK Tove Sleipnes Tove Sleipnes einar.lindbak@fbfi.no Telefon: FISKERIBLADETFISKAREN onsdag 9. februar 2011 ØKONOMI z skattesmell Fiskeriadvokat Kenneth Mikkelsen i Tromsø er sjokkert påstander om at fiskerne nærmest driver organisert kriminalitet for å unngå skatt. T 300 TONN T Jobb: Tommy Torvanger er ansatt som økonomidirektør i Nergård AS. Torvanger kommer fra stilling som driftssjef ved Hansen Dahl Fiskeri AS i Bodø. Før dette har han arbeidet i Sparebanken Nord-Norge Sildefisk AS Stålbas AS Fuglebas AS Kvitbas AS Tenker man seg at rederiet Sildefisk AS eier snurperen M/S «Sildefisk» som er tildelt ringnotkonsesjon med basis på 300 tonn, og konsesjonen ønskes strukturert likt med 100 tonn på hver av fartøyene Sildefisk «Stålbas», «Fuglebas» AS Stålbas og «Kvitbas» ASsom Fuglebas eies av henholdsvis AS Stålbas Kvitbas AS, Fulebas AS AS og vitbas AS, så vil den ordinære måten å gjøre dette på være å søke om å få tildelt strukturkvote direkte til disse farøtøyene, og gjøre opp ovenfor Ringnot AS som ved et ordinært kjøp. Slikt kjøp er skattemessig å regne Sildefisk som en transaksjon Holding som ASutløser skatt. 300 TONN 8 NYHETER fredag 4. februar 2011 FISKERIBLADETFISKAREN Sildefisk Holding AS Ulykkelig Myten om 40 års lykkelig samliv eller sameksistens Kenneth stemmer ikke. «Fiskebåt-leder» Tore Roaldsnes er inderlig lei av påstandene fra oljeindustrien og regjeringa. Tromsø-advokaten som selv da han åpnet representant- Mikkelsen Vi er kraftig provosert av olje- og energiminister Terje Riis-Johansen som nå i januar kom med ekstra tildeling av blokker tett opp til gytefelta, sa Roaldsnes skapet i Fiskebåtredernes Forbund onsdag Fiskerne jages har vunnet en rekke klagesaker mot skattemyndighetene på Sildefisk AS Sildefisk I AS Sildefisk II AS Sildefisk III AS dette: vise mer vilje til å Fiskerne er jaget fra sine felt i alle år. Vi hadde håpet at industrien og myndighetene hadde lært noe av endre praksis og holdning til fiskerinæringa før de KRAV: Nå har Magnus Ytterstad (lite bilde) og resten av den strukturerte fiskeflåten fått ei ny skattesak på nakken. ILL.FOTO starter opp i nye områder. Men Møre-tildelingene lover ikke godt for samhandling og sameksistens i framtida, vegne av fiskebåtredere. sa Roaldsnes. Nå frykter «Fiskebåt» for utfallet av ei eventuell konsekvensutredning for Lofoten Møtes av skattekrav I oppslaget i Dagens Næringsliv er det i tillegg til reine skat- i milliardklassen grunnlaget for nye, sterke og Vesterålen senere i år. Og forbundet ser med minst like stor uro på ei åpning som vil berøre viktige gytefelt på Møre der verdens største sildebestand legger generasjoner. Stordrange, Katastrofer z fiskekvoter en av flere juridiske rådgi- Vi har prøvd å Fakta: kvoter og skatt Roaldsnes omtalte oljekatastrofen i Mexico-golfen som tesaker tatt med alt fra ulovlig En rekke fiskebåtredere vere som har årene om de skattemessige si- Sildefisk AS Sildefisk I AS Sildefisk II AS Sildefisk III AS en påminnelse om risikoen belaget seg på Da er det fullstendig på dene av kjøp og salg av fiskebåter gjøre dette etter boka. Det har stått mye strid de siste for ulykker, og tror ikke at risikerer nå en skattesmell som til sammen Ytterstad-dommen fastslo at at forsikringene fra Skat- viddene å komme i ettertid med slike krav rederiene skattemessig sett bare og kvoter. riskoen er mindre på norsk sokkel. tedirektoratet Magnus Han trakk fram nestenulykkene på Gullfaks C og liardbeløp etter å ha stole på. Men Austevoll. båten, ikke kvoteverdien. kan beløpe seg til mil- i 2005 var til å Ytterstad Tor Østervold, fiskebåtreder kan avskrive verdien av selve kaiomsetning til svart arbeid Snorre A det siste året som nå ønsker skat- En dom i tingretten fra i februeksempel på at flaksen en solgt fiskekvoter som temyndighe- tene å få dette Vi vil vinne ar i fjor, Ervik-dommen, fastslo at dag kan ta slutt. Konklusjonene i Petroleumstilsynets spørsmålet Det er snakk om en regulær beskattes. Myndighetene unnlot aksjeandeler i rederiene. fiskekvotene ikke kan formues- Gullfaks-rapport bekrefter rettslig belyst. omkamp fra skattemyndighetenes side. Etter vår oppfatning står som gjeldende rett. å anke denne saken, slik at den og brudd på bokføringsloven. dette. Terje Jensen Balansering Stålbas AS Fuglebas AS Kvitbas AS handler det om dårlig håndverk Nå krever myndghetene ordi- Dobbel ild Her bruker vi Tor fra deres side med flere «kokker» involvert og nærmest patesalg, selv om rederne formelt nær skatt av inntektene på kvo- I åpningstalen varslet Aksjesalg er skattefritt. Kvotesalg er skattbart. Det er snakk på å balansere nisk rettsbruk. Og i den grad sett selger aksjer i rederier. hundretusener Østervold «Fiskebåt»-lederen behov for en intern strukturpause om å spare 28 prosent skatt på vanskelig fiskerilovgivning og skattelov- noe som helst, så vil jeg si at rådgivere kan være sikre på for ringnotflåten. kvotesalg for milliarder av kroner fem siste årene. givningen, bare for å oppleve overveiende sannsynlig Saka som førte til at 18 medlemmer gikk ut siste Rederne hevder at metodene noe sånt. Her et akutt at vi vil vinne når denne saken havfiskeflåten vil det handle om høst blir nå liggende i ro som nå brukt for å fordele behov for å tilpasse reglene ender opp i rettssystemet, formodentlig til høsten, mot hundre millioner kroner. FiskeribladetFiskaren 4.feb. å ta den opp på nytt. ble klarert med Skattedirekto- tapper rederiene for egenka- Det sier Ulf Sørdahl i advo- I sum er det trolig snakk om skattekrav på flere titalls og opp Oppblåst inntil et klart flertall ønsker kvoteandeler på flere kjøpere, slik at ikke skattesystemet Bakgrunnen var sterke ratet allerede i 2005, og at de til pital fullstendig, alarmerte katfirmaet Steenstrup og Stordrange. milliardbeløp. reaksjoner på at styret i og med fikk bindende forhåndsuttalelse fra direktoratet om at terstad på Fiskebåt-årsmøtet Drepende Lødingen-reder Magnus Yt- «Fiskebåt» åpnet for altfor mange basistonn og store dette var en skattefri og lovlig i Oslo onsdag. Kommer nå Dette vil være drepende for Man har dratt inn alt mulig, strukturkvoter i pelagisk måte å løse dette på. Ytterstad er en av de som har De aller fleste, for ikke å si alle et hvert rederi, fastslo Tor Østervold, annen av fiskebåt- sektor i et forslag til Fiskeriog kystdepartementet. Omkamp ratet kommer tilbake på denne fem siste årene, risikerer å få rederne som nå har fått hilsen fått varsel om at Skattedirekto- de som har solgt fiskekvoter de Våre råd i saka førte til Nå prøver de seg på omkamp. saken. Han fikk forhåndsvarsel et lite hyggelig brev fra skattemyndighetene med det aller Vi har prøvd å gjøre dette også forhold som har lite spesi- som ringnotflåten, men ble godt realisasjon akkurat som de tapte spørs- om at et kvotesalg det av året var første. aktivaene Det første vedtaket om etter boka. Da er det fullstendig i mottatt i torskesektoren. målet om formuesbeskatning mulig å gjennomføre på denne innkreving skal allerede være på viddene å komme i ettertid fra skattemyndighetene. protester og utmeldelser fra Men den kommer de til å tape, fra Skattedirektoratet i 2005 Dette viser hvor vanskelig av fiskekvotene i tingretten i måten uten å måtte betale skatt. gjort i Skattedirektoratet. Mens med slike krav, mener han. Stålbas AS Fuglebas AS Kvitbas AS strukturspørmålet er for februar. Men nå krever Skattedirektoratet ham for skatt på et tilsva- at de står for tur. terje.jensen@fbfi.no flere redere har fått signaler om medlemsmassen vår, sa Roaldsnes. Ulf Sørdahl hos Steenstrup og rende salg i For de aller fleste rederne i Telefon: fikt med fiskerinæringa å gjøre, selskapene (konsesjonen) SPONSORER: Velkommen Det sier en nokså skråsikker tilsynelatende for å danne et salg til LofotFishing april av aksjer. Kong Øysteins Hall, Kabelvåg 2011 i Kabelvåg Telefon Telefaks Mobil E-post: firmapost@lofotstand.no. Internet: inntrykk av at ulovlighetene Så har lovgiver samtidig Dersom Sildefisk AS eies at et morselskap, så kan man ved å først fisjonere (dele) Sildefisk AS i 2 har et stort omfang i denne bestemt at salg av aksjer i selskap som senere fusjoneres (slås sammen) inn i de rederi som skal overta strukturkvoten, unngå næringa. Det kan virke som datterselskap er unntatt fra at strukturering skattemessig blir å betrakte som en transaksjon som utløser skatt. I vårt tilfelle at saken er blåst opp nærmest beskatning. må man da først fisjonere Sildefisk AS i tre selskap, for deretter å fusjonere disse inn i overtakende med det for øye å ramme fiskerinæringa. Utsettelse rektoratet ga i 2005 forhåndsuttalelse på at dette er lovlig. Nå har de varslet omkamp om dette, og selskap. Overtakende betaler da konsesjonen ved kjøp av aksjer i de utfisjonerte selskap. kattedi- Det er ei slags suppe av alt De har brukt eksisterende fiskebåtredere som har solgt fiskekvoter på denne måten risikerer milliardkrav i skatt. som eksisterer av skattesaker regelverk etter først å ha klarert dette med myndighetene. og andre type saker med den minste tilknytning til fiskerinæringa. Dette naturligvis ikke realisering av verdier, og Her kan virke som omgåelse eller misforstå- forbauset over at næringen ikke Fusjon og fisjon nemlig og karakteriserer dette, ikke terettslige konsekvenser. Vi er uheldig, sier Mikkelsen. konsesjonsverdiene kommer else en gang, men som direkte etterlever regelverket på en FiskeribladetFiskaren derfor ikke til beskatning ved som at har vært ulovlig. Det en drøy påstand, bedre måte på dette området Harde påstander en slik prosess. nok å ha spist fisk for å for å si det forsiktig. til tross for at vi har forsøkt å Han reagerer spesielt på at Det er sånn sett snakk om I oversikten fra Skatt Nord, legge til rette», sier underdirektør Sølvi Åmo Albrigtsen i en saksbehandler på et skattekontor nå karakteriserer unndragelse fra beskatning. rikriminell ringsvliv, er det snakk om 1,2 Skatt Nord i intervjuet i Dagens utsettelse av beskatning, ikke bli stemplet som fiske- som det vises til i Dagens Næ- skatteplanlegging som er gjort Man endrer ikke mengde skatt milliarder i inntekter og 1,8 Næringsliv. Kenneth Mikkelsen, advokat i henhold til regler fastsatt av som betales inn, bare tidspunktet for når skatten betales, for- være unndratt beskatning. ger fra Skattedirektoratet som millarder i formue som skal Det er snakk om fortolknin- Tromsø. Stortinget, som ulovlig. Slik jeg forstår faktum så har klarer Mikkelsen. Dette skattemessige tapet for 800 millioner kroner av de 1,2 til og med har forandret seg Fiskebåtrederne, blant annet Når kvotene selges på denne kjøpet får han på sin side kompensert gjennom en reduksjon setning av fiskekvoter. Dette har nok også bidratt milliardene skriver seg fra om- over tid. etter bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet, kjøper ikke får økt sitt avskriv- i kjøpesummen som betales for til å forvirre skattekontorene, måten, betales skatten ved at delt sine selskap gjennom fisjon ningsgrunnlag; han får altså et aksjene. Forbauset mener Tromsø-advokat Kenneth Mikkelsen. og deretter solgt aksjepostene mindre skattemessig fradrag «Vi ser at mange ikke tar i de utfisjonerte selskap. Slike enn hva som ville være tilfelle 800 millioner hensyn til at når de gjør noe fisjoner og senere salg av aksjer dersom han kjøpte konsesjonen Det er nærmest uforståelig at fiskerirettslig, altså overdrar terje.jensen@fbfi.no er skatterettslig ikke å betrakte på ordinær måte. skattemyndighetene nå går ut tillatelsene, så får det også skat- Telefon: Krevde moms «mot bedre vitende» I en sak fra 2009 krevde inn for Skattedirektoratet, og vises til den strenge norm bar med struktursaken og rekt, og at Skatt Nord derfor Skatt Nord momsinnbetaling fikk fullt medhold. I klagebehandlingen heter det: «Hen- vedrørende det offentliges an- kvotesalg fordi den omhand- fiskeren hadde hatt i sakens som er oppstilt i rettspraksis spørsmålet om beskatning av måtte erstatte alle kostnader i forbindelse med salg av et fiskefartøy med rettigheter sett til den klare uttalelse fra svar for rettsanvendelsesfeil». ler Skatt Nord sin forståelse anledning. Advokat Kenneth selv om Finansdepartementet Finansdepartementet, som Skattedirektoratet omgjorde av konsesjonsregelverket og Mikkelsen og advokatfullmektig Markus Leistad ved tidligere hadde kommet med skattekontoret etter alminnelige forvaltningsrettslige ulovlige krav på moms, men regler dette er underlagt. Simonsen Advokatfirma DA ikke bare Skatt Nord sitt de skatte- og avgiftsmessige klare uttalelser om at slik virksomhetsoverdragelse prinsipper var forpliktet til påla også Skatt Nord å betale Skattedirektoratet mente i Tromsø mener nå at Skatt ikke er momspliktig. å følge, kan skattekontorets saksomkostningene i denne at Skatt Nord her hadde Nord kan være i ferd med å Simonsen Advokatfirma DA rettsvillfarelse neppe betraktes som unnskyldelig. Det relevant og sammenlign- ikke tolket eget regelverk kor- nytt saken. Saken kan sies å være opptrådt uaktsomt når man gjøre den samme brøleren på påklaget vedtaket for fiskeren igjen. T 300 TONN T 300 TONN 13 FISKERIBLADETFISKAREN mandag 29. august 2011 NYHETER 7 AMBASSADØRER: Ansgar Pedersen, Gunnar Andersen og Halvor Hansen slo et slag for tørrfisken sammen med EFF. Nasjonalskatten er servert z tørrfisk Tørrfisk er ikke lengre en hemmelig delikatesse for hunder og nordlendinger. Nå går en svenske i bresjen for å servere nasjonalskatten til pengefolket på Aker Brygge. Einar Lindbæk Ålesund Tørrfisk er kanskje det mest typisk norske råstoffet som finns. Bare Norge lager tørrfisk. Jeg ser frem til å introdusere vår tørrfiskmeny tidlig i september, sier sjefskokk Tobias Gustavsson på Tjuvholmen Sjømagasin på Aker Brygge. Restauranten er ellers profilert som fiskerestaurant og har i tillegg sin egen fiskebutikk. Sunnmøringen Bjørn Tore Furset eier denne og flere restauranter som profilerer seg med fisk i Oslo, med god lønnsomhet som belønning. Pendler til Oslo Svenske Gustavsson bor i Tromsø men pendler til Oslo for å jobbe. Han er selv tilhenger av tørrfiskrettene på Verftshuset Skarven, men sier at det blir andre retter på Tjuvholmenrestauranten. Det blir mye nytt. Vi har mange ideer som vi setter ut i livet. Vi er en litt annen type restaurant enn Skarven, i minimalistisk stil, men vi håper at våre retter skal bli like popluære som Skarven sine. Vi bør lære av Italia forhold til tørrfisk. Vi har råvarene i Norge, men har lagt igjen før vi utnytter dem like godt som i Italia Halvar Hansen, Halvors Tradisjonsfisk NYHETER Stevner staten i etterspill om skattekrav Fakta: kvoter og skatt Det har stått mye strid de siste årene om de skattemessige sidene av kjøp og salg av fiskebåter og kvoter. Ytterstad-dommen fastslo at rederiene skattemessig sett bare kan avskrive verdien av selve Åtte fiskebåtrederi stevner nå enten seint på høsten i år eller et seinere tidspunkt. Det er til i september på skattekravene båten, ikke kvoteverdien. En dom i tingretten fra i februar i fjor, Ervik-dommen, fastslo at fiskekvotene ikke kan Terje Jensen formuesbeskattes. Myndighetene unnlot å anke staten for retten etter at de før tidlig neste år. Rederne mener sammen snakk om å spare 28 fra myndighetene. I februar i denne saken, slik at den står som Her kan det gjeldende rett. virke som at Nå krever myndghetene ordidet har vært nær skatt av inntektene på kvotesalg, selv om rederne formelt jul i fjor mottok gedigne skat- at måten handelen er gjennom- prosent skatt på kvotesalg for år karakteriserte Sørdahl skat- fisk for å bli sett selger aksjer i rederier. nok å ha spist stemplet som fiskerikriminell, mener tekrav Lær i forbindelse med salg av ført på, ble klarert Italia som skattefri milliardbeløp. Sørdahl ønsker tekravet som en omkamp fra av fiskekvoter. med Skattedirektoratet så langt enn så lenge ikke å oppgi verken navn på rederi eller ekde for å få spørsmålet rettslig myndighetenes side utelukken- I følge Ulf Sørdahl i advokatfirmaet Steenstrup og Stor- solgt kvotene som aksjeandesakte skattekrav før saken blir belyst - en omkamp han mente tilbake som i Rederne har drange, vil saken komme opp ler. På den måten utsetter de offentlig gjennom rettsvesenet. det var overveiende sannsynlig for Nord-Hordaland Tingrett beskatningen av verdiene til Rederiene har en tilsvarsfrist at rederne vil vinne. Vi bør lære av Italia forhold til tørrfisk. Vi har råvarene i Norge, men har lagt igjen før vi utnytter dem like godt som i Italia, men vi må lage våre retter med vår egenart, sier Halvar Hansen som driver selskapet Halvors Tradisjonsfisk i Tromsø og blant annet vanner ut tørrfisken til å bli gryteklar. I Italia tar det gjerne mange timer å koke en middag av tørrfisk. Enkelte retter må kokes i 36 timer før de er spiseklar. Vi har mye å lære av italienerne, sier vraker og tørrfiskprodusent Ansgar Pedersen fra Røst. Vraker alt Vrakeryrket er ikke blant de mest kjente i landet. I Oslo måtte Pedersen oppklare at vraking av hver tørrfisk ikke betyr at hver tørrfisk ble vraket som ødelagt fisk. Pedersen må ha sansene med seg når han vraker tørrfisk: Luktesans, godt syn, følelse, kjenne vekta og vurdere tykkelsen på tørrfisken, er avgjørende for god vraking, sier Pedersen som har vraket tørrfisk i 33 år. Naturen ga oss ikke optimale forhold for tørrfisk i år, men markedet kjemper den til rett pris. Den finansielle krisen i Italia har til nå ikke gått ut over årets tørrfiskeksport dit, sier Pedersen. Det er tvilsomt om Italia vraker Norge som tørrfiskleverandør. Det finns ikke alternativ, og tørrfisk må italienerne ha. einar.lindbak@fbfi.no Mobil: Rettssak: Rettssaken mellom hvalfanger Jan Kristiansen og staten ble i vår anket til lagmannsretten. Saken var til behandling i Hålogaland lagmannsrett i går. Kristiansen ble frifunnet i Ofoten tingrett i vår. Tørrfisk er festmatvinner z forbruk dukt som kan sammenlignes i fjor tørrfisk for 700 millioner klar for grytene. Han er en av få Fakta: tørrfisk med ost og vin, sier hun. kroner. tørrfiskbløytere i landet. Tørrfisken selges som frossen pro- Vraker og tørrfiskprodusent, Restauranthuset Skarven i Tørrfisk er usaltet fisk som er Ansgar Pedersen i Glea på Røst Tromsø var første norske restaurant som satset på retter tilgjengelig over hele landet. dukt og skal i prinsippet være Tørrfisken tar restaurantveien inn til hjell eller (mer sjeldent) tørket i vraker i 33 år. Han kontrollerer av tørrfisk i Vi lagde porsjoner naturlig tørket av sol og vind på har fulgt tørrfiskkvaliteten som egne tørkerier. en fisk ut fra 20 kvaliteter og med utvannet tørrfisk i fjor og norske forbrukere. Å tørke mat er verdens eldste sier dette om årets tørrfisk: ser en økning i år på 20 prosent. Omsetningen øker og kjente konserveringsmetode, og Lill varierende standard. Å Tørrfisk er et se- Tørrfisk er i medvind over hele tørket fisk er holdbar i årevis. få fram en god tørrfisk krever landet. Kvaliteten er like god på nå er tørrfisken blitt songprodukt som kan Metoden er også billig, først et godt ferskt og bløgget frossen tørrfisk som for tørrfisk som ikke har vært innom en vinner på mange arbeidet kan gjøres av fiskeren råstoff som behandles riktig og sammenlignes med ost selv og den gjør fisken enklere å kommer rask på hjell. I tørkeprosessen er det klimaet som er gründer Halvor Hansen. fryseren, sier bedriftseier og restaurantmenyer. og vin. transportere til markedet. Einar Lindbæk Tørking av fisk er gammelt i med på å bestemme kvaliteten Oslo Norge, ordet «torsk» kommer av og klimaet i år har ikke vært Fornøyd det gammelnorske turskr som optimalt. Det er mange faktorer Tørrfisk er mest populær Han er særlig glad for Eksportvalget for fisk og Norges Råfisk- betyr turrfiskr (tørrfisk). som spiller inn for å bestemme blant det vi kaller for moden I går fikk tørrfisken en opptur kvaliteten på sluttproduktet, fisk. Vi selger retter av tørrfisk årlig i tillegg til mot det norske markedet. lag sine offensiver på tørrfisk på Tjuvholmen Sjømagasin på sier Pedersen. Aker Brygge i Oslo. Fagfolk og Det har vært retter av lutfisk. Det gir Jeg tror tørrfisk har store andre fiskekjennere fikk servert de lekrest og mest smakvare i over 70 prosent av den norske tørr- sier resturanteier Gunnar An- og ser at veksten kommer, sier en eksport- Mest til Italia et råstoffbehov på 4000 kilo, muligheter til ytterligere vekst fulle retter av tørrfisk, tilberedt av noen av landets beste er høyt elsket tonn eksporteres til i andre byer kan gjenta sukses- Ut fra det som ble servert på tusen år og fisken på mellom og dersen, som tror restauranter Hansen. tørrfiskkokker og lansering av i de latinske Italia. Kroatia er et annet land sen de har hatt. den fasjonable restauranten i årets tørrfisk. landene, sier som kjøper mye tørrfisk. Norge Oslo i går, bør tørrfisken få et Tove Sleipnes har ingen konkurrenter til den En av få godt løft. Årlig lansering i Eksportutvalget for fisk. land har gitt opp å produsere Tromsø driver en bedrift som konserverte fisken etter at Is- Halvors Tradisjonsmat i Vi legger opp til en årlig lansering av den urnorske tørrfisken. Tørrfisk er et sesongpro- god tørrfisk. Norge eksporterte utvanner tørrfisken og gjør den FiskeribladetFiskaren Avviser skattesnusk 3 SALG: En brsiliansk småbarnsmor ble nyskjerrig på tørrfisk hun aldri hadde sett før. Halvor Hansen forklarte. FOTO: EINAR LINDBÆK PÅ MENYEN: Kjøkkensjef Tobias Gustavsson på Tjuvholmen Sjømatsenter på Aker Brygge serverer nye smaksopplevelser av tørrfisk. ALLE FOTO: EINAR LINDBÆK SMAKFULL: Smaken av tørrfisk går rett hjem, også i Oslo.

8 8 NYHETER mandag 29. august 2011 FISKERIBLADETFISKAREN Rett til topps med smak i fok z matfest Adam Bjerck feiret med noen øl i Ålesund fredag kveld. 22-åringen fra Bergen er landets beste klippfiskkokk. Einar Lindbæk Ålesund Fakta: matfestivalen Den Norske Matfestivalen i Ålesund skal formidle matkultur og inspirere til nyutvikling og rekruttering for profesjonelle aktører og det matinteresserte norske folk. Ble første gang arrangert i 1984/85 av noen bønder, har senere blitt en full matfestival og fikk navnet Den Norske Matfestivalen. Arrangementet startet onsdag og ble avsluttet i går. Jeg foretrekker å jobbe med fisk, men har jobbet lite med klippfisk. Hjalp Årets kokk Det er bare to uker siden det ble klart at jeg skulle til Ålesund på NM i klippfisk, sa en litt overrasket men desto mer fornøyd Bjerck etter å ha blitt utropt tilvinner under Den Norske Matfestivalen i Ålesund. 22-åringen jobber ved Gastronomisk Institutt i Stavanger, som har tradisjoner for å gå til topps i kokkekonkurranser. Adam Bjarck var commis, eller medhjelper, da Ørjan Johannessen (25), også han fra Gastronomisk Institutt, ble kåret til Årets kokk i februar i år. Målet er å vinne Bocuse dòr. Jeg er ung og må sikkert jobbe noen år til før jeg kan gå til topps der, men jeg satser mot dette, sier Bjerck. Tur til Lisboa I over fire timer jobbet Bjerck fram rettene klippfisk nord og klippfisk sør, som viste seg å falle best i smak hos de fem dommerne. Premien for seieren er en tur til Lisboa for to personer, for å besøke restauranten til den TV-kjente kokken Henrique Sà Pessoa som var hoveddommer i Ålesund. Klippfisk nord bestod av melkeposjert klippfisk røyk brandad, rug og variasjon på erter med sprøtt bacon, eggkrem og glaserte beter smørsaus med smak av norsk sopp. Klippfisk sør fikk vinneren fram med syltede artiskokker og kompott på fennikel og tomat sprø krutong og majones. Vel bekommen! Sett av noen timer og prøv på det samme. Jeg foretrekker å jobbe med fisk, men har jobbet lite med klippfisk. Adam Bjerck, vinner NM klippfisk. Smaken viktigst Jeg hadde en god følelse, selv om jeg ikke var helt fornøyd, sier Bjerck som mener det er en ting som teller når man lager mat, også i en konkurranse: Smaken. Den betyr 100 prosent. Blant ekspertene hevdes det likevel at smaken bare teller halvparten. Konsistens, varme og hele presentasjonen, hevdes og utgjøre den andre halvparten. Ung og erfaren Til tross for sin unge alder har Bjerke allerede jobbet ved kjente restauranter i Oslo, Bergen og New York før han nå jobber ved Gastronomisk Institutt i Stavanger. Den første telefonen etter seieren fikk han fra sjefen. Adam Bjerck er blant de talentfulle kokkene på det norske juniorlandslaget. Ny suksess Mads Andrè Hansen fra Strand restaurant i Oslo og Odd Ivar Haglund fra Kleivstua i Krokkleiva tok sølv- og brosemedaljene. Den Norske Matfestivalen ble arrangert for 27. gang i Ålesund

9 FISKERIBLADETFISKAREN mandag 29. august 2011 NYHETER 9 KONKURRANSEN: Adam Bjerck (t.h.) og medhjelper i aksjon under NM i klippfisk i Ålesund fredag. URL: fbfi.no/oppskrifter POPULÆR: Kvalkjøttgrytene til Myklebust Trading er et trekkplaster under Matfestivalen. 500 fiskeretter på din mobiltelefon PALLEN: Adam Bjerck (midten) vinner av NM for klippfiskkokker sammen med sølvvinner Mads Andre Hansen (t.h.) og brosevinner Odd Ivar Haglund. FOTOS: EINAR LINDBÆK Les mer på fbfi.no us 22 FREDAGSLOTTEN fredag 28. august 2009 FISKERIBLADETFISKAREN z ukens navn Arve Tonning Arve Tonning loser denne uken matfestivalen i Ålesund i havn. Tonning er gift med Liv på 41.året nå, har to døtre og seks barnebarn. Han var oppe «gørrtidlig» i dag, Arve Tonning. Det må man når besøkende banker på døren i løpet av en bitteliten uke. Det er tid for matfestival i Ålesund... Fisk, fest og fag Ann Eileen D. Nygård Bergen vi på trappene noe vi kaller Det norske av den totale eksporten av fisk og sjømat Hvem er den beste representanten for norsk klippfiskakademi - som vi håper skal fra norge går ut av Ålesund. vi er landets Arve Tonning, tidligere ordfører i Ålesund, er styreleder for hele festivitasen for et undervisnings-og oppleveseskjøkken Han husker godt at han rekte rundt på Det er den sunnmørske være oppe å gå neste år. Dette skal være fiskerihovedstad, slår Tonning fast. fiskerinæring? andre året på rad. og i år et det til og med som er ment å være årsbasert, kan Tonning avsløre. sild fra ei last ved kai, tredde «fangsten» på John Longva som på 1960-tallet kaiene som guttunge, «lånte» ei og anna fiskeren, og da vil jeg nevne 25-årsjubileum for Den norske Matfestivalen, som er festivalens fulle navn. streng og banket på dørene til husmødrene bygde den første fabrikktråleren 05:30, svarer Tonning på spørsmål om i byen... i Norge og startet en ny æra. når han sto opp på festivalens første dag. Av og til fikk vi hendene under presseningen på Lofotbåtene og «fikk» oss en Hvem er den beste en time senere var Tonning på plass på Det var et festivalområdet. Her er telt som skal inspiseres og spørsmål som skal besvares. hektisk liv, ikke og spise den, husker Tonning. i dag reker Jeg har sansen for Svein Lud- tørrfisk. Det var jo helt fantastisk å banke fiskeriministeren? når FiskeribladetFiskaren ringer klokken 10 onsdag formiddag er det fortsatt er kommet så langt i livet at han har an- prosess i fiskerinæringa. ikke ungene på kaiene lenger, og Tonning vigsen som startet en nødvendig to timer igjen til festivalen offisielt åpnes mange helger og skaffet seg landsted utenfor Ålesund. Her av Ålesund nåværende ordfører. Likevel bor han om sommeren og nyter det gode Hva gleder deg mest for er det full «trøkk» i arrangementet. nm i kvelder du fikk liv - med båt og fiske og barnebarn - seks tiden? institusjonskokkefaget er allerede godt i i tallet. At jeg har klart å slutte å røyke! gang og utstillerne er på plass. Hvordan er pulsen din nå, Tonning? bestemme over Men ForeLøPig er 62-åringen bare halvt Hva er din favorittrett av Joda - vi har alt under kontroll, været er pensjonert. Andre halvdelen jobber han fisk? nydelig og stemningen stor! nå bare venter selv. Men du verden «freelance», blant annet som skipsagent Det er baccalao i forskjellige vi på hva som kan gå galt, humrer Tonning. for cruisebåter. Det gjør at Tonning går varianter. Han skryter av gjengen han har med seg. for en opplevelse rett fra «Sambakveld» i regi av matfestivalen i morgen, til mottak av cruiseturister Hvilken fisk ville du ha Det er mange som må dra lasset sammen under et så stort arrangement. søndag. vært? vi har for eksempel fått hjelp av Ålesund videregående skole, hvor markeds- kona har truet med å reise inn på hytta, så virker avslappet i forhold til sine Søndag morgen 08:00 møter jeg på kaia. Det må bli en Lofottorsk. Han føringslinja bruker denne festivalen som hun gjør vel det, konstaterer Tonning. omgivelser. en «case» i sin undervisning. Så her har vi Typisk ja-menneske du, sier ja til for masse skoleelever som svarer på praktiske SoM STyreLeDer er Arve Tonning tydelig på at matfestivalen i Ålesund er noe Alfor mye ja, men jeg får jo oppleve mye mye? spørsmål og hjelper til. De er veldig flinke og vi har brukt skolen mange ganger før mer enn en «brød og sirkus»-festival. Det da! og blir kjent med mange, sier Arve også, understreker Tonning. faglige innholdet skal ligge i bunnen av Tonning fornøyd. Han har et langt politisk festivalen. og det var dette som engang liv å se tilbake på, men politikken føler han Tonning overtok stafettpinnen som var starten i da festivalen begynte seg ferdig med. Åtte år som ordfører var styreleder for festivalen i fjor, fra ikke som en ren bransjesamling. akkurat passe. i dag har Tonning trukket ukjente Per kristian Foss. De to er også Det faglige innholdet står i hovedsetet seg ut av all politisk virksomhet - inklusive partifeller. Som styreleder skal Tonning hos oss, sier Tonning og viser blant annet årets valgkamp. sørge for at det økonomiske fundamentet til nordea-seminaret med fisk i fokus. Men Det var et hektisk liv, ikke mange helger for festivalen er best mulig. det betyr ikke at ikke publikum får sitt. Det og kvelder du fikk bestemme over selv. For da kan vi konsentrere oss om det vi blir folkefest også lover Tonning. Men du verden for en opplevelse, alt fra FiskeribladetFiskaren egentlig skal; nemlig å eksponere landbruk Publikum kan få kjøpt fantastisk god samba i rio til oppdrettsanlegg i kina, og sjømat, sier Arve Tonning. mat for en grei penge, ungene er invitert til sier Tonning. For matfestivalen i Ålesund handler både å lage sin egen sjømat i et eget telt og vi skal noe du savner? om kjøtt og fisk. Her finner vi både Bondens marked og smaksprøver av sjømat. art, kan Tonning entusiastisk opplyse. godt av en pause. etter åtte år er du godt Festivalen skal ble favne bredt. nok suksess brukt. Det ligger en fare ved det at både ting kan for avvikle hele seks norgesmesterskap av ulik nei, jeg tror både jeg og byen hadde vi ønsker at sjømat skal ha en mer sentral rolle i festivalen enn det den tidligere et nært forhold til fisk. et slag for ordførervervet på åremål. ÅLeSunDeren Tonning har selvsagt bli rutine, mener Tonning. Han slår gjerne har hatt, ikke på bekostning av landbruk Det er ikke mulig å vokse opp i Ålesund, For å si det slik; har du vært ordfører men i tillegg, understreker Tonning. samt være ordfører i byen, uten å være et sted i 24 år skal det godt gjøres å fornye publikum vi har prøvd å vekke opp klippfisknæringa spesielt, og i den forbindelse har grunnlaget for Ålesund. over 30 prosent far i huset. Det vil ikke jeg være. opptatt av og fiskeribransjen. fagfolk. Fisk er selve seg! Man skal vokte seg for å bli en syvende Det var igjen godt vær under Matfestivalen. Arrangørene anslår at mennesker besøker Matfestivalen i løpet av de fire dagene den arrangeres. einar.lindbak@fbfi.no SILD: Hollandsk matjessild er ikke hverdagskost i sildebyen Ålesund

10 FANGST PER REDSKAPSGRUPPE Tonn GJENNOMSNITTLIG PRIS ALLE SONER Pris gjelder største størrelse 1 52 UKE TORSKEPRIS Tonn LEVERT KVANTUM I TONN fartøy under 15 meter ANTALL FARTØY under 15 meter i fiske Kilde: Norges Råfisklag , ,5-6, > >6,5 Gjennomsnitt NRL u/15 m *Størrelsesgradering for torsk 2,5-5kg og over 5 kg ble endret 2,5-6,5kg og over 6,5kg fra uke 53 i 2010 Torsk >6,5 Torsk 2,5-6,5 Hyse Sei pris (SUH) pris (SUH) pris (SUH) pris(suh) Torsk Hyse Sei Totalt Antall Fartøy Fangstrater i tonn Torsk Hyse Sei Totalt Øst-Finnmark 34 4,71 Vest-Finnmark 73 2,92 Troms 151 1,25 Vesterålen 69 1,99 Lofoten 144 1,03 Øvrig Nordland 55 0,42 Trøndelag&Nordmøre 129 0,62 Total 651 Øst-Finnmark Vest-Finnmark Troms Vesterålen Lofoten Øvrig Nordland Trøndelag&Nordmøre Total Øst-Finnmark 18,84 16,28 9,99 10,55 Vest-Finnmark 18,57 15,74 10,18 10,1 Troms 18,50 15,52 10,92 10,25 Vesterålen 18,50 15,53 10,93 10,31 Lofoten 18,50 16,4 10,87 9,97 Øvrig Nordland 18,50 15,5 10,74 10 Trøndelag&Nordmøre 24,34 18,49 11,76 10,19 Totalt 19,18 16,08 10,56 10,14 Autoline Garn Juksa Line Snurrevad TOTALT Øst-Finnmark Vest-Finnmark Troms Vesterålen Lofoten Øvrig Nordland Trøndelag&Nordmøre HEVE: Fiskeridepartementet vil heve lasteromsgrensa på trålere fra 1500 til 4000 kubikkmeter. Kystfiska Pyramidespill om Terje Jensen Fiskeridepartementet har innvilget ønsket fra Fiskebåtredernes Forbund og foreslår lovendring. Norges Fiskarlag gir sin tilslutning, mens Norges Kystfiskarlag nærmest er oppgitt over utviklingen. Lange linjer «Samme gamle leksa», mener styreleder i kystfiskarlaget, Paul Jensen. Dette er enda et skritt i retning av ei slags sluttløsning hvor fabrikkskip kan ta alle norske kvoter, slik den islandske handelshøyskoleprofessoren Ragnvaldur Hannesson i sin tid talte varmt for, hevder han. J e n s e n skjønner ikke at ingen i departement og regjering ser de lange linjer i utviklingen av den norske f i skef l åt e n. Som regel har fiskerne bygd stadig større båter for så i neste omgang å kreve mer kvote for å svare investeringene. Fiskebåtredernes Forbund ønsker lasterom på inntil 4000 kubikk i trålerflåten. Norges Kystfiskarlag protesterer vilt. Paul Jensen Fakta: størrelse Havfiskeflåten har fram til i fjor hatt ei lasteromsbegrensning på henholdsvis 2000 kubikk for ringnot og pelagiske trålere og 1500 tonn for torsk-, reke- og seitrålere. I oktober i fjor fikk ringnot- flåten og de pelagiske trålerne hevet sitt tak til 4000 kubikk. Nå har Fiskeridepartemen- tet foreslått at reke-, torsk- og seitrålerne skal kunne gjøre det samme. I kystflåten er lasteromsvo- lumet økt fra 150 til 500 kubikk i løpet av de tre siste årene. Samtidig ble lengdegrensa på 28 meter opphevet i alle hovedfiskeriene. z struktur Interesseorganisasjonene krangler om Ringnot kan få større last Einar Lindbæk Ålesund Flere ringnotaktører har ønsket seg en friere eller helt fri grense for hvor mye pelagisk fisk som kan lastes på en tur på ett fartøy. Andre mener at dagens grense er høg nok. Nå har myndighetene sendt ut til høring et forslag om å heve lasteromsgrensa fra 2000 til 3000 tonn for pelagiske fiskefartøy. Ingen framskitt 3000 tonn skal være maksimal lasteromsvolum både for RSWtanker og frysing av fisk, hver for seg eller samlet. De som driver med innfrysning av pelagisk fisk på havet, synes forslaget ikke er noe framskritt. Dette vil ikke gi noen forbedring for oss, sier reder Inge Halstensen på det kombinerte fiske- og fabrikkskipet «Gardar». Vi har allerede muligheter for å fryse inn noe i tillegg til de 2000 kubikk lasteromsvolum som vi har, fordi vi fikk «Gardar» etablert under et annet regelverk enn det som er i dag, sier Halsensen. Strammet inn reglene Etter 2005 har myndighetene endret regelverket slik at det nå kun er mulig å ha maksimalt 2000 kubikkmeter lasterom til sammen for RSW og innfrysing. Det er denne grensa som nå foreslås hevet til 3000 kubikkmeter. Hvorfor kan ikke myndighetene la det bli mer opp til aktørene å laste i RSW-tanker og på fryserom hva de vil? Det er jo allerede begrensninger i form av kvoter hvor mye fisk som kan samles for å fiske på et fartøy, spør og bemerker Inge Halstensen, som etterlyser en mer liberal politikk fra norske myndigheter. Bedre i hvitfisk Halstensen mener pelagiske fartøy også behandlet urimelig i forhold til fabrikkfartøy i hvitfisksektoren, som i dag kan fryse inn tusen tonn torskefilet på havet. Sammen med melprodukter, kan slike fartøy føre i land verdier for millioner kroner på en tur. I pelagisk sektor kan vi maksimalt fryse inn fisk som har en verdi på mellom ti og 12 millioner kroner, sier Halstensen. Miljøsvakhet Begrensingen på 3000 kubikkmeter maksimalt, er også en svakhet i forhold til miljøet. Enten man vil spare penger og miljø med å fiske mer på hver tur eller man vil innføre gassdrift på fiskebåter, vil den foreslåtte maksimalgrensa på 3000 kubikkmeter, være et hinder for dette, sier Halstensen. Frykter for kvaliteten Men ikke alle stiller seg bak. Noen frykter for at et lasteromsvolum på 3000 kubikkmeter i RSW-tanker alene, vil kunne svekke kvaliteten på den siste tredelen av fisken som leveres ved anleggene. Det vil ta for lang tid å levere, noe som vil gå ut over kvaliteten, mener Lodve Gjendemsjø på «Inger Hildur». De største palgiske mottaksanleggene kan ta rundt 900 tonn i døgnet nå. Gjendemsjø er likevel ikke i mot at det som skal fryses blir dratt ut av volumbegresningen. Det burde gjenåpnes for at fartøy i pelagisk skal kunne stå friere til å fryse inn fisken eller lage fiskemel av den i tillegg til de 2000 kubikkmeterne som hvert enkelt fartøy kan laste og føre i RSW-takene, sier Gjendemsjø. einar.lindbak@fbfi.no LASTEROM: Fiskeridepartementet vurderer å øke maksimalt laskeromsvolum på ringnotfartøy i havfiskeflåten med 50 prosent, men fabrikkskipene mener det ikke er noe framskritt. FOTO: EINAR LINDBÆK Fakta: basistonn Basistonn er et paramater for hvor mye fisk hvert enkelt ringnotfartøy kan fiske av flere pelagiske fiskeslag. Maksimal basistonngrensea hvor hvert fartøy i riinnot er 650 basistonn. 26 av de 80 ringnotfartøyene har nådd maksimal basistonnrense. Gjennomsnittlig har ringnot- fartøyene 520 basistonn. 14 fartøy har mindre enn 400 basistonn Et mindretall av rederne ønsker å heve grensen til minst 900 basiistonn, noen til 1300 og et fåtall til 2000 basistonn. Ringnotfartøy har et maksimalgrensea på 2000 kubikkmeter lasteromsvolum. Nå kan grensa komme til å øke til zlastevolum Inge Halstensen Begrensingen på 3000 kubikkmeter maksimalt, er også en svakhet i forhold til miljøet. Ringnotreder Inge Halstensen, Austevoll. Må være med på racet Kjersti Sandvik Bergen Et paradoks, sier bestmann på «Leinebjørn», Arve Myklebust. Reder Andreas Leine er fornøyd med sine 450 basistonn, men han føler seg tvunget til å fullstrukturere. Vi har en ny, fin båt. Mannskap og eier er fornøyd, likevel må vi følge med på struktureringen for ikke å falle av lasset. Lys framtid «Leinebjørn» ble bygget i 2001, og er nedbetalt. Resultatet pleier å være rundt 17 prosent av omsetningen, som ligger på 40 millioner kroner. De pelagiske bestandene er i god forfatning og det er lite gjeld på båten. Vi klarer oss selv om det skulle bli nedgangstid, sier Leine. Han er for strukturering til et visst punkt, men synes det er vanskelig å se at lønnsomheten skal øke med stadig mer struktuering. De som ikke klarer å drive lønnsomt med 650 basistonn bør selge båten og finne seg noe annet å gjøre. Dette har ikke noe med økt lønnsomhet å gjøre. Det dreier seg kun om grådighet, sier Leine. Mye gjeld og gamle båter Det er de største rederiene som vil ha mer, konstanterer Leine. Resultatet er at de ender opp med mer gjeld og gamle båter. For egen del vurderer han om det lille familierederiet skal bruk pengene på å kjøpe ny båt, eller kjøpe mer kvoter. Det er en avveining vi må ta. Vi kommer også til å kjøpe mer kvote, men skulle gjerne vært uten det presset, og vi synes 650 basistonn er mer enn nok. Penger ut av næringen Grunnen til at Leine føler seg tvunget til å være med å kjøpe flere båter er klar. Hvis vi får noen få lønnsomme superbåter, kommer kystflåten til å forlange at kvoter overføres til dem. Da er det ikke vanskelig å forestille seg hvem det går ut over, sier Leine. Hadde han ikke vært overbevist om dette, ville ikke kjøpepresset vært like stort. Kjøpepresset fører også til at prisene hauses opp, noe som kun er en fordel for de som skal selge. For ringnotgruppen fører det til at gjelden øker, og at penger kapital ut av næringen, sier Leine. kjersti.sandvik@fbfi.no Telefon: GRÅDIGHET: Ønsket om å øke til mer basistonn i ringnot har ingenting med økt lønnsomhet å gjøre, mener ringnotreder Andreas Leine. FOTO; KJERSTI SANDVIK Fakta: Basistonn Det er hundre basistonn som er parametret for prisnivået på kvoter i ringnot. En ringnotbåt kan med dagens regler maksimalt ha 650 basistonn. Fartøyets basistonn danner grunnlag for hvor mye det kan fiske av de ulike pelagiske fiskeslagene årlig. Enkelte grupper innen ringnot ønsker å øke basistonn kvoten per båt. Fiskeri- og kystdepartementet avgjør om kvotene skal økes Andreas Leine må ut med rundt 100 millioner kroner hvis han skal fullstrukture sin ringnotbåt «Leinebjørn». For det regner han med å få økte fangstinntekter på cirka 12 millioner kroner. z ringnot Dette har ikke noe med økt lønnsomhet å gjøre. Det dreier seg kun om grådighet Andreas Leine fartøy med lav eller middels høy basistonn, har stått på at grensa ikke må heves over 650 basistonn. Knapt 60 for Under gruppemøtet på Gardermoen skal knapt 60 prosent av fartøyenes rederier som var representert ha gått inn for å heve basistonngrensa over 650 basistonn. I prøveavstemmingen var det flere alternativ; 900, 1300 og 2000 basistonn som grense, i tillegg til 650 basistonn. 40 prosent av de rederiene som var representert, skal ha stemt for å beholde dagens grense på 650 basistonn. Galt bilde I følge tilhengerne av dagens basistonngrense, gir avstemningen ikke et riktig bilde av den totale stemningen i ringnotflåten. 61 fartøy var representert. De over 20 fartøyene som manglet var i all hovedsak mindre fartøy hvor rederne var ute på matjessildefisket og derfor ikke hadde anledning til å møte opp på Gardermoen. Med 61 fartøy representert, mener jeg avstemningen er representativ for hele flåtegruppen. Nå går denne saken videre i en demokratisk prosess i lokalforeningene, sier Inge Halstensen. Alle driver matjes Var det motstanderne av økte Ringnot vil ha enda mer Einar Lindbæk Ålesund Men striden om den maksimale basistonngrensa, er neppe skrinlagt etter en prøveavstemming i ringnotgruppa i Fiskebåtredernes forbund på Gardermoen for noen dager siden. Her gikk knapt 60 prosent av rederiene inn for å øke basistonngrensa over dagens masknivå på 650 basistonn. Mindretallet mener likevel avstemningen ikke gir et riktig bilde av stemningen i flåtegruppa fordi så mange tilhengere av dagens maksimalgrense ikke var til stede på møtet. Første gang Det var på et lukket gruppemøte på Gardermoen nylig det for første gang ble registrert et flertall for å øke taket på antall basistonn, som i dag er på 650. Basistonn er et parameter for hvor stor andel av gruppens kvote av de ulike fiskeslagene som kan fiskes på ett fartøy. Av de drøyt 80 ringnotfartøyene, er det nå om lag en tredjedel av fartøyene som har nådd 650 basistonn eller nesten er ved denne maksimalgrensa. De største rederne, anført av Inge Halstensen med to ringnotfartøy som har 650 basistonn hver, har i flere år jobbet for å heve grensen fra dagens nivå på 650 tonn. Flertallet av ringnotrederne, hovedsakelig ØKNING: «Senior» fra Bodø er et av fartøyene med 650 basistonn. FOTO: KJELL VIKE. Storrederne i ringnot har gitt seg selv første klarsignal om å gå inn for økte ringnotkvoter på hvert enkelt fartøy. z Kvotegrense Inge Halstensen Med 61 fartøy representert, mener jeg avstemningen er representativ for hele flåtegruppen Inge Halstensen, reder basiskvoter som i hovedsak manglet under avstemningen, fordi de driver med fiske etter matjessild? Vi driver alle med matjessildfisket. Det tror jeg ikke stemmer, sier han. Halstensen har vanskelig for å forstå eller se argument for å stoppe struktureringen i ringnot. Dette handler ikke om hver enkelt reder sitt behov, men hele virksomheten i fangstleddet, sier Halstensen. Han var selv ikke til stedet på Gardermoen, men rederiet var representert. FKD har siste ord i spørsmålet om økte ringnotkvoter på enkeltfartøy. einar.lindbak@fbfi.no Telefon: Fiskebåt vil slanke flåten Einar Lindbæk Ålesund I et høringsnotat som ble sendt ut til medlemmene 22. april i år. foreslår Fiskebåtredernes Forbund å legge til rette for mer strukturering i alle flåtegrupper i havfiskeflåten. Omkamp Fiskebåt vil ha omkamp om tidsuavgrensede kvoter, selv om organisasjonen har liten tro på å få gjennomslag for dette under dagens politiske regime. Med dagens skatteregler er det ikke økonomisk rasjonelt å be om dette, men det er kanskje en pris næringen må være villig til å betale for å oppnå større forutsigbarhet, skriver Fiskebåt i høringsnotatet. Selv om Fiskebåt innser at mange at forlagene som legges fram er kontroversielle blant medlemmene, er intensjonen å skaffe størst mulig oppslutning om forslagene i næringene. Det er sekretariatet i Fiskebåtredernes Forbund som legger fram forslagene. 900 basistonn Her er hovedpunktene i forslagene: Kvotetaket for ringnot økes til 900 basistonn. Taket er nå på 650 tonn etter en forholdsvis hard diskusjon om ikke å endre dette kvotetaket på generalforsamlingen i Fiskebåt for et par år siden. Det var enstemmighet om ikke å heve kvotetaket på det møtet. Over en fjerdedel av de 80 norske ringnotfartøyene er nå oppe i taket på 650 basistonn. Fiskebåt foreslår at strukturkvoteordningen for fiske etter reker ved Grønland oppheves. Kvotetaket for torsketrålere økes til fire for nordøst arktisk sei, hyse og torsk Kvotetaket for pelagiske trålere økes til tonn, parallelt med en økning av tillatt konsesjonskapasitet til m3. Kvotetaket for konvensjonelle havfiskefartøy økes til fire for nordøst arktisk torsk og hyse. Eierandeler Fiskebåt tilrår at bestemmelsen om tillatt eierandel for konvensjonelle havfiskefartøyer, som er regulert i strukturkvoteforskriften, heves fra 10 prosent til 20 prosent. Sekretariatet anbefaler at Fiskebåtredernes Forbund går inn for at kondemneringskravet i tilknytning til strukturkvotesamarbeid fjernes. Sekretariatet foreslår at gjeldende geografiske restriksjoner på strukturkvotesamarbeid fjernes, og at restriksjonen på struktursamarbeid mellom ombordproduserende torsketrålere og øvrige torsketrålere fjernes. Fraråder Sekretariatet vil frarå at det i denne runden tas til orde for utvidet strukturkvotesamarbeid mellom fartøygrupper. einar.lindbak@fbfi.no Telefon: SLANKES: Fiskebåtredernes Forbund ber om mer strukturering i alle flåtegrupper i havfiskeflåten. ILL.FOTO: RUNE KVAMME Fiskebåtredernes Forbund foreslår økt strukturering i havfiskeflåten. z struktur Med dagens skat- teregler er det ikke økonomisk rasjonelt å be om dette, men det er kanskje en pris næringen må være villig til å betale for å oppnå større forutsigbarhet Fiskebåtredernes Forbund Reder vil ha strukturpause FiskeribladetFiskaren 18. desember 2009 Viktig med solid debatt Det blir viktig med en solid debatt internt og at det kommer en konklusjon ut fra dette. Om det blir 650, 900 eller 1300 basistonn for ringnot, må den interne debatten avgjøre, sier administrerende direktør Audun Maråk i Fiskebåtredernes Forbund. Vi er klar over at vi ikke sitter med fasiten i organisasjonen. Strukturprosesser går kontinuerlig og er en sak som aktører stadig har synspunkt på. Det er naturlig med jevnlig å foreta gjennomgang av strukturer. - Fiskebåt er en demokratisk organisasjon med respekt for medlemmene sine ønsker. Det viste vi i 2005 da saken om basistonnsaket sist var oppe, og det viser vi igjen når saken kommer til ny behandling, sier Maråk, som ikke synes det er for tidlig å gjenoppta saken etter vedtaket i representantskapet i Forslagene vil nå bli behandlet i flåtegrupper og lokalforeninger i Fiskebåt. Ola Olsen: Lytter for lite til medlemmene Forslaget fra Fiskebåtsekretariatet om å heve basistaket fra 650 til 900 basistonn, tyder på at den administrative ledelsen i Fiskebåt er mer opptatt av å trenge sine meninger på medlemmene enn å lytte til medlemmene. Dette sier ringnotreder Ola Olsen i Austevoll, som er kritisk til forslaget om å heve basisgrensa for ringnotfartøy. Det er generelt en uklok politikk å ikke følge medlemmenes ønsker. I så fall burde Fiskebåt slått seg til ro med vedtaket som kom for et par år siden om ikke å heve taket. Fiskebåt burde ha rettet seg etter dette i stedet for å jobbe videre for å heve taket, sier Olsen. Olsen er utmeldt fra Fiskebåtredernes Forbund, men ønsker ikke å kommentere bakgrunnen for utmeldelsen sist høst. Han avviser at det er struktursakene alene som er årsak til det valget. Olsen har lest forslaget til strukturering som er ute til høring blant medlemmene. Jeg er overrasket over det litt ukloke forslaget, sier Olsen. Ola Olsen NYHETER 9 FISKERIBLADETFISKAREN onsdag 19. mai 2010 FiskeribladetFiskaren Redere og fiskere i mot Både redere og ansatte på ringnotbåter er mostandere av å utvide grensa for basistonn på hver enkelt ringnotbåt nå. Ringnotveteranen Lars Sandtorv, sier eier «Brennholm» med 450 basistonn, mener at det er for tidlig å øke maksimalgrensa for basistonn. Jeg tror ikke noen av oss er i mot strukturering, men jeg liker ikke utviklingen i retning av å øke basistonngrensa nå. Vi lever godt med forholdsvis lav basistonngrense i ringnot, sier Sandtorv. En ringnotfisker mener dette er noe næringen trenger minst med tanke på lønnsomhet og rekrutering. Hvis kvotene blir økt, blir de så store at de ikke vil bli fisket til best pris. Lønnsomheten i forhold til investeringene blir mye dårligere, skriver ringnotfiskeren i et anonymt leserinnlegg i FiskeribladetFiskaren. Vi som jobber på disse båtene i dag ligge på over 700 tusen hvert år i inntekt så det er ingen ønske fra oss om mer strukturering. Hvis det blir øket til 900 basistonn vil flåten minke drastisk og det minker på mange gode arbeidsplasser, skriver ringnotfiskeren. Bør være solid Det bør være et solid flertall for å gå inn for en heving av basistonngrensa i ringnot, før Fiskebåtredernes Forbund som organisasjon går inn for dette, sier administrerende direktør Audun Maråk i Fiskebåtredernes Forbund. Vi har en demokratisk prosess som gjør at alle i organisasjonen vil bli hørt. De som ikke var til stedet på Gardermoen, får anledning til å gi sitt syn gjennom behandling av struktursaken i lokallagene, sier han. Maråk har ikke analysert sammensetningen på møtet sist uke. Han minner om at alle var invitert til møtet og at det var forhåndsvarslet om en prøveavstemming der. Audun Maråk NYHETER 7 FISKERIBLADETFISKAREN onsdag 2. juni 2010 FiskeribladetFiskaren 2.6. Fakta: Bestmann Bestmann er et gammelt, norsk maritimt uttrykk. Det blir ofte brukt om en erfaren sjømann, eller nestkommanderende på en båt. Bestmann er ofte sett på som skipperens nærmeste rådgiver. Ombord i seilskipene bodde bestmann sammen med skipper og styrmann akterut, mens resten av mannskapet bodde forut. Uttrykket bestmann er brukt over hele Norge. Møt våren som par... Annonsepakke på papir og nett: FiskeribladetFiskaren + fbfi.no = halv pris Gjelder to innrykk i hvert produkt, utenom stillingsannonser Ring e-post annonse@fbfi.no 6 NYHETER mandag 14. juni 2010 FISKERIBLADETFISKAREN FiskeribladetFiskaren FANGST PER REDSKAPSGRUPPE Tonn GJENNOMSNITTLIG PRIS ALLE SONER Pris gjelder største størrelse 1 52 UKE TORSKEPRIS Tonn LEVERT KVANTUM I TONN fartøy under 15 meter ANTALL FARTØY under 15 meter i fiske Kilde: Norges Råfisklag , ,5-6, > >6,5 Gjennomsnitt NRL u/15 m *Størrelsesgradering for torsk 2,5-5kg og over 5 kg ble endret 2,5-6,5kg og over 6,5kg fra uke 52 i 2009 Torsk >6,5 Torsk 2,5-6,5 Hyse Sei pris (SUH) pris (SUH) pris (SUH) pris(suh) Torsk Hyse Sei Totalt Antall Fartøy Fangstrater i tonn Torsk Hyse Sei Totalt Øst-Finnmark 97 2,15 Vest-Finnmark 65 1,57 Troms 105 0,30 Vesterålen 81 0,79 Lofoten 146 0,76 Øvrig Nordland 49 0,59 Trøndelag&Nordmøre 127 0,45 Total 668 Øst-Finnmark Vest-Finnmark Troms Vesterålen Lofoten Øvrig Nordland Trøndelag&Nordmøre Total Øst-Finnmark 17,03 14,28 10,58 8,5 Vest-Finnmark 17,00 14,23 9,27 8,5 Troms 17,00 14,25 10,12 8,61 Vesterålen 17,00 14,25 11,65 8,59 Lofoten 17,00 14,25 11,26 8,51 Øvrig Nordland 17,00 14,25 10,51 8,5 Trøndelag&Nordmøre 17,00 14,3 8,41 8,6 Totalt 17,02 14,26 10,65 8,56 Autoline Garn Juksa Line Snurrevad TOTALT Øst-Finnmark Vest-Finnmark Troms Vesterålen Lofoten Øvrig Nordland Trøndelag&Nordmøre GJELDA TYNGER. Det er de største rederiene med mest gjeld som er mest lysten på å heve basistonntaket på 650 basistonn. Ved å få forøyet basistonngrensa for hvert fartøy, vil de kunne ta egne fartøy ut av fisket.ill.foto: RUNE KVAMME Stor gjeld tvinger fram strukturering Einar Lindbæk Ålesund Det er rederiene med størst gjeld og flere ringnotfartøy i samme rederi, som er de sterkeste pådriverne for å få hevet brasistonntaket på 650 basistonn. Ved å få forøyet basistonngrensa for hvert fartøy, vil de kunne ta egne fartøy ut av fisket. Rederiene som presser hardest på for å få puttet større kvoter på hvert enkelt fartøy, har i hovedsak allerede utnyttet dagens mulighet med 650 basistonn fullt ut. Ti fartøy ut Ni av de største ringnoteierne, har tilsammen 23 fartøy og kan redusere antallet til fartøy ved at basistonngrensa heves til 900 basistonn for hvert fartøy. Rederiene som er oppe i 650 basistonn, har brukt betydelige midler til å kjøpe basistonn til en markedspris på opp mot 55 millioner kroner for hvert hundre basistonn før avkortning. De 23 fartøyene innenfor flerbåtsrederiene, har en samlet gjeld på over 2,8 milliarder i regnskapene fra Av dette var over 2,3 milliarder langsiktig gjelde og en halv milliard kortsiktig gjeld. Halstensen på topp Gjennomsnittlig hadde hvert fartøy en gjeld på 123 millioner kroner. Langt over gjennomsnittet ligger to av de største kvoteeierne, Inge Halstensen og Peder O. Lie. K. Halstensen Holding hadde en samlet gjeld på 628 millioner kroner og Liegruppen Fiskeri hadde en gjeld på 534 millioner kroner. Ola Olsen meldte seg ut av Fiskebåtredernes Forbund. Nå ber han ringnotmedlemmene i Fiskebåt vurdere om de er tjent med å stå i organisasjonen. «Strukturering av ringnot er blitt gjort til et tema i alt fra møter i organisasjonen til 17. maitaler og taler på idrettsarrangement.» Ringnotreder Ola Olsen, Austevoll. Ola Olsen z ringnot 10 MIDTSKIPS mandag 21. juni 2010 FISKERIBLADETFISKAREN FiskeribladetFiskaren GJELDA TYNGER. Det er de største rederiene med mest gjeld som er mest lysten på å heve basistonntaket på 650 basistonn. Ved å få forøyet basistonngrensa for hvert fartøy, vil de kunne ta egne fartøy ut av fisket.ill.foto: RUNE KVAMME Stor gjeld tvinger fram strukturering Gjeldsbyrden må sees i sammenheng med inntektene samme år, som var 177 millioner for K. Halstensen. Det betyr at gjelda var over 3,5 ganger så stor som inntekten i Halstensens fiskeriselskap. Rederiegjeld Det samlede gjelda til ringnotredernes selskap, er vesentlig over 2,8 milliarder, når man legger til regnskapene til hele fiskerivirksomhheten i selskapene. Strandrederiet i Ålesund, som har to ringnotfartøy og to fabrikktrålere, har en samlet gjeld på rundt 550 millioner kroner. Ytterstad Fiskeriselskap, som eier Rødholmen og Kanstadfjord, har 557 millioner kroner i gjeld. Flere av enbåtsrederiene i ringnot, med lave og middels kvoter, drives nå med minimal gjeld. «Stormfuglen» fra Averøy, med 317,5 basistonn, står bokført helt uten langsiktig gjeld. Fakta: basistonn Basistonn er et paramater for hvor mye fisk hvert enkelt ringnotfartøy kan fiske av flere pelagiske fiskeslag. Maksimal basistonngrensea hvor hvert fartøy i riinnot er 650 basistonn. 26 av de 80 ringnotfartøyene har nådd maksimal basistonnrense. Gjennomsnittlig har ringnotfartøyene 520 basis- tonn. 14 fartøy har mindre enn 400 basistonn Et mindretall av rederne ønsker å heve grensen til minst 900 basiistonn, noen til 1300 og et fåtall til 2000 basistonn. Skandaløs praksis Ola Olsen meldte seg ut av Fiskebåtredernes Forbund. Nå ber han ringnotmedlemmene i Fiskebåt vurdere om de er tjent med å stå i organisasjonen. Et tankekors Måten Fiskebåt behandler spørsmålet om taket på basistonn i ringnot, bør være et tankekors for alle. Jeg synes at de som mener at Fiskebåtredernes Forbund ikke tar hensyn til medlemmene i denne eller andre saker, bør vurdere å melde seg ut, sier Ola Olsen. Olsen betegner saksbehandlingen i basistonntaket for ringnot, som skandaløst. Han tror signaleffekten med å melde seg ut kan være nyttig indremedisin for Fiskebåt som organisasjon. Utmeldelser vil tvinge noen i fiskebåt i å gå i seg selv. Jeg tror en slik markering kan være en god vekker for å gjøre Fiskebåt mer demokratisk og medlemsstyrt. En moderne nasjonal organisasjon som Fiskebåt, kan ikke fortsette med uakseptable prosesser, sier Olsen. Ringnotmedlemmene anså kvotetakdebatten for avsluttet og lagt død etter sterkt fokus på den i 2008 med flertall for å beholde dagens tak på 650 basistonn. I stedet har flertallet sett at Fiskebåt har fortsatt arbeidet for å heve basistonntaket. Styret og administrasjonen er ikke en arena for å kjøre et løp mot majoriteten av medlemmene sine ønsker. Strukturering av ringnot er blitt gjort til et tema i alt fra møter i organisasjonen til 17. maitaler og taler på idrettsarrangement. Fiskebåt skal være en organisasjonen som ivaretar medlemmenes interesser, ikke kjøre et løp for en gruppe medlemmer, sier Olsen. Olsen mener at det grunnlaget som saklig sett forhindret en økning av basistonngrensa i 2008, står sterkere i dag. Dette fordi bunkerspriser og rentenivå er blitt lavere, sildepriser en økende og det er åpnet for loddefiske. Det er i vanskelige tider strukturering skyter fart. Slike vanskelige tider har ikke i ringnotflåten nå. Det er feil fokus til feil tid. Jeg kan ikke se den fiskeripolitiske begrunnelsen for å bygge ned flåtegruppa ytterligere, sier Olsen som mener at strukturering som svar på løse ethvert problem er defensiv tankegang. Advarer Han advarer mot å løfte taket også fordi det ikke kan omgjøres. Økt strukturering betyr færre eiere, økt kapitalbehov og økte problemer i forhold til eierskap og generasjonsskifter. Å tappes ytterligere for menneskelige ressurser, vil også være med å svekke flåtegruppa. Bankene har signalisert et sterkt ønske om ytterligere strukturering i ringnot. Hvis bankene presser på for at enkeltredere har investert seg i hjel, bør dette være likegyldig for utformingen av fiskeripolitikken. Olsen tror det er noen og enhver som kan merke at de har strukturert seg for dyrt allerede. Det er ikke bedriftsøkonomisk forsvarlig å kjøpe hundre basistonn for opp til 55 millioner kroner. Jeg mener videre strukturering med å heve basiskvotegrensa rett og slett er feil politikk. Noen velger å ha en for kort horisont på fiskeri. Oljeadvarsel OLJE: Petroleumstilsynet advarer om beredskap til oljeindustrien. Petroleumstilsynet ber OLF om å vurdere beredskapen ved norske oljebrønner. OLF må også utrede strategiene som er på plass for å begrense skadene fra en eventuell utblåsing. Dilla på pudding forbruk: Ville barn velge farget eller hvit fiskepudding? I en test utført av Nofima Marin, fikk 75 barn fra tre forskjellige barnehager i Oslo og Stavanger bli med på å velge, skriver Nofima i en pressemelding. Det oppfordres stadig til økt konsum av sjømat. Henter agn fra Asia forbruk: Ikke akkurat kortreist mat. Domstein importerte 4000 tonn agn fra Asia i fjor.de siste årene har den sørasiatiske småfisken Pacific Saury blitt pakket pent i kartonger for å bli brukt på norske linebåtar på torskefiske.- Det er ypperleg agn. Topp kvalitet. Den ser ut som en mellomting av sild og makrell, sier daglig leder i Domstein Fish, Kjell Oldeide, til NRK.I fjor importerte Domstein alene 4000 tonn fra Taiwan. Oldeide mener gevinsten er verd all transporten.- En torsk kan lukte kring 800 meter under vatn. Det er merkbart, sier han. Medlemmene avgjør Vi forholder oss til innspill fra medlemmene gjennom organisasjonen, sier administrerende direktør Audun Maråk i Fiskebåtredernes Forbund på veg til styremøtet i går. Hvis flertallet går inn for å ikke heve basistonngrensa, blir det ikke jobbet for dette. Det må et solid flertall til for at vi skal gå inn for en slik heving, sier Maråk og overlater til styret å avgjøre hva som er solid flertall. Flertallet av ringnotfartøy vil ikke heve kvotetaket for hvert fartøy, viser den private undersøkelsen til Fiskebåtmedlem Lodve Gjendemsjø. Hvorfor jobber Fiskebåt for å heve dette taket da? Vi kan ikke forhold oss til enkeltmedlemmers galluper. Nylig avholdt vi et møte på Gardermoen hvor det ble til fordel for å heve basistonntaket. Her deltok 60 prosent av rederiene. Vi avventer nå et grundigere resultat gjennom at alle får Audun Maråk Støtter Gjendemsjø Grensa er høg nok som den er. Struktureringen må roes ned. Vi har 450 basistonn og en halv industritrålkonsesjon og lever godt av det. Alle i rignot greier seg godt. Vi må heller påse at flåten ikke blir stort mindre i antall enn i dag, sier Roy Are Skår i Skår Senior. Roy Arne Skår Medlemsopprør brer om seg Einar Lindbæk Molde Stopp kvotejakten under falsk flagg. Flertallet av medlemmene mener hvert enkelt ringnotfartøy har store nok kvoter. Dette er en klar beskjed fra flertallet av ringnotrederne til administrasjonen, styret og storrederne i Fiskebåtredernes Forbund. Minst 41 av 80 fartøy har gitt beskjed om at de ikke ønsker en heving av maksimalgrensa på 650 basistonn. Fiskebåtredernes Forbund setter hele organisasjonen på spill med sitt kontinuerlige arbeid for å heve maksimal basistonngrense. Vi kan komme til et punkt hvor vi må ta stilling til om vi er tjent med å være medlemmer av organisasjonen hvis de overser ønsket til flertallet av medlemmene, sier Lodve Gjendemsjø på ringnotbåten «Inger Hildur». Medlemmene bestemmer Gjendemsjø har vært aktiv medlem av fiskerorganisasjoner i 44 år. Jeg er interessert i å fortsette, men ikke for enhver pris. Hvis styret og administrasjonen i en organisasjon ikke følger flertallet av medlemmene, er det de som må gå og ikke oss som er medlemmer, sier Gjendemsjø til Fiskeribladet- Fiskaren. For to år siden gjennomførte han en avstemming blant ringnotmedlemmene om de ønsket dagens kvotetak eller ikke. Vi kom ut med et flertall for dagens maksgrense den gang og har gjennomført en oppdatert undersøkelse nå, som bekrefter at det fortsatt er et flertall for å beholde 650 basistonn som maksimal grense, sier Gjendemsjø. Jobber mot flertallet Det som irriterer mest er at organisasjonen fortsetter å legge press på myndighetene om å heve grensen for basistonn, til tross for klare beskjeder fra flertallet av medlemmene. Administrasjonen sier de skal roe ned saken, men fortsetter sin offensiv. Nå må de høre på medlemmene, sier Gjendemsjø. Den pågående striden i ringnot viser et skille mellom enbåtsrederi og særlig de med basistonn under maksimalgrensa på den ene siden, og flerbåtrederi og enbåtsrederi med maksimal basistonngrense som pådrivere for forhøyet basistonngrense. De med laveste kvoter vil ikke at grensen på 650 basistonn skal heves. De som har mest ønsker grensen hevet. Vi er i praksis gjeldfrie og greier oss godt med 408 basistonn, som vi har nå. Dersom det er fartøy som ikke får lønnsomhet med å ha 650 basistonn, har de ikke noe i ringnotfiskeriet å gjøre, sier Gjendemsjø. Kvaliteten på spill Gjendemsjø mener økning av maksimalkvoter på hvert enkelt fartøy vil påvirke hele flåten. Han avviser miljøargumentet og minner om at pelagisk fiske er sesongavhengig og at det ikke er mulig å fiske lønnsomt året rundt. Jeg mener større kvoter på fartøy også vil sette kvaliteten på spill og påvirke at landanleggene må bli stadig større og dermed færre. Jeg tror de som vil ha frihet til å ha så mye fisk de ønsker på hvert fartøy, ikke har tenkt konsekvenser på kvalitet og strukturen i landindustrien, sier han. Jeg er ikke i mot strukturering, men det må skje til rett tid. Nå er ikke tiden inne for ringnot. De som reiser til Oslo for å påvirke ministeren til å øke basistonngrensa på vegne av hele flåtegruppa, gjør det under falsk flagg, sier Gjendemsjø. einar.lindbak@fbfi.no Telefon: OPPRØR: Ringnotreder Lodve Gjendemsjø på «Inger Hildur» i Molde kan dokumentere et flertall blant medlemmene for dagens maksimalgrense. FOTO: EINAR LINDBÆK Flertallet av ringnotmedlemmene i Fiskebåtredernes Forbund vil ikke ha løftet kvotetaket på fartøyene. Ledelsen tar ikke hensyn til dette. Slikt blir det opprør av. z ringnot Indre strid i Fiskebåt De som reiser til Oslo for å påvirke ministeren til å øke basistonngrensa på vegne av hele flåtegruppa, gjør det under falsk flagg Lodve Gjendemsjø, ringnotreder fartøy med lav eller middels høy basistonn, har stått på at grensa ikke må heves over 650 basistonn. Knapt 60 for Under gruppemøtet på Gardermoen skal knapt 60 prosent av fartøyenes rederier som var representert ha gått inn for å heve basistonngrensa over 650 basistonn. I prøveavstemmingen var det flere alternativ; 900, 1300 og 2000 basistonn som grense, i tillegg til 650 basistonn. 40 prosent av de rederiene som var representert, skal ha stemt for å beholde dagens grense på 650 basistonn. Galt bilde I følge tilhengerne av dagens basistonngrense, gir avstemningen ikke et riktig bilde av den totale stemningen i ringnotflåten. 61 fartøy var representert. De over 20 fartøyene som manglet var i all hovedsak mindre fartøy hvor rederne var ute på matjessildefisket og derfor ikke hadde anledning til å møte opp på Gardermoen. Med 61 fartøy representert, mener jeg avstemningen er representativ for hele flåtegruppen. Nå går denne saken videre i en demokratisk prosess i lokalforeningene, sier Inge Halstensen. Alle driver matjes Var det motstanderne av økte Ringnot vil ha enda mer Einar Lindbæk Ålesund Men striden om den maksimale basistonngrensa, er neppe skrinlagt etter en prøveavstemming i ringnotgruppa i Fiskebåtredernes forbund på Gardermoen for noen dager siden. Her gikk knapt 60 prosent av rederiene inn for å øke basistonngrensa over dagens masknivå på 650 basistonn. Mindretallet mener likevel avstemningen ikke gir et riktig bilde av stemningen i flåtegruppa fordi så mange tilhengere av dagens maksimalgrense ikke var til stede på møtet. Første gang Det var på et lukket gruppemøte på Gardermoen nylig det for første gang ble registrert et flertall for å øke taket på antall basistonn, som i dag er på 650. Basistonn er et parameter for hvor stor andel av gruppens kvote av de ulike fiskeslagene som kan fiskes på ett fartøy. Av de drøyt 80 ringnotfartøyene, er det nå om lag en tredjedel av fartøyene som har nådd 650 basistonn eller nesten er ved denne maksimalgrensa. De største rederne, anført av Inge Halstensen med to ringnotfartøy som har 650 basistonn hver, har i flere år jobbet for å heve grensen fra dagens nivå på 650 tonn. Flertallet av ringnotrederne, hovedsakelig ØKNING: «Senior» fra Bodø er et av fartøyene med 650 basistonn. FOTO: KJELL VIKE. Storrederne i ringnot har gitt seg selv første klarsignal om å gå inn for økte ringnotkvoter på hvert enkelt fartøy. z Kvotegrense Inge Halstensen Med 61 fartøy representert, mener jeg avstemningen er representativ for hele flåtegruppen Inge Halstensen, reder basiskvoter som i hovedsak manglet under avstemningen, fordi de driver med fiske etter matjessild? Vi driver alle med matjessildfisket. Det tror jeg ikke stemmer, sier han. Halstensen har vanskelig for å forstå eller se argument for å stoppe struktureringen i ringnot. Dette handler ikke om hver enkelt reder sitt behov, men hele virksomheten i fangstleddet, sier Halstensen. Han var selv ikke til stedet på Gardermoen, men rederiet var representert. FKD har siste ord i spørsmålet om økte ringnotkvoter på enkeltfartøy. einar.lindbak@fbfi.no Telefon: Fiskebåt vil slanke flåten FiskeribladetFiskaren Redere og fiskere i mot Både redere og ansatte på ringnotbåter er mostandere av å utvide grensa for basistonn på hver enkelt ringnotbåt nå. Ringnotveteranen Lars Sandtorv, sier eier «Brennholm» med 450 basistonn, mener at det er for tidlig å øke maksimalgrensa for basistonn. Jeg tror ikke noen av oss er i mot strukturering, men jeg liker ikke utviklingen i retning av å øke basistonngrensa nå. Vi lever godt med forholdsvis lav basistonngrense i ringnot, sier Sandtorv. En ringnotfisker mener dette er noe næringen trenger minst med tanke på lønnsomhet og rekrutering. Hvis kvotene blir økt, blir de så store at de ikke vil bli fisket til best pris. Lønnsomheten i forhold til investeringene blir mye dårligere, skriver ringnotfiskeren i et anonymt leserinnlegg i FiskeribladetFiskaren. Vi som jobber på disse båtene i dag ligge på over 700 tusen hvert år i inntekt så det er ingen ønske fra oss om mer strukturering. Hvis det blir øket til 900 basistonn vil flåten minke drastisk og det minker på mange gode arbeidsplasser, skriver ringnotfiskeren. Bør være solid Det bør være et solid flertall for å gå inn for en heving av basistonngrensa i ringnot, før Fiskebåtredernes Forbund som organisasjon går inn for dette, sier administrerende direktør Audun Maråk i Fiskebåtredernes Forbund. Vi har en demokratisk prosess som gjør at alle i organisasjonen vil bli hørt. De som ikke var til stedet på Gardermoen, får anledning til å gi sitt syn gjennom behandling av struktursaken i lokallagene, sier han. Maråk har ikke analysert sammensetningen på møtet sist uke. Han minner om at alle var invitert til møtet og at det var forhåndsvarslet om en prøveavstemming der. Audun Maråk NYHETER 7 FISKERIBLADETFISKAREN onsdag 2. juni 2010 FiskeribladetFiskaren NYHETER onsdag 16. juni 2010 FISKERIBLADETFISKAREN FiskeribladetFiskaren 16. juni 2010 Opp i fylkestinget forskning: Nofimas nedleggings-planer kan bli en het potet i fylkestinget. Styret i Nofima Marin vil at alternativ drift ved forskningsstasjonen på Ekkilsøy skal utredes. Ordfører Jarle Haga ber om å få tilsendt styrets samlede beslutningsgrunnlag i saken. Manetmuligheter maneter: Maneter er ikke lenger kun et sviende problem, men en ressurs innen helsekost, farmasi og fiskeför. Havforskningsinstituttet er i gang med å se nærmere på manetens muligheter. En del steder i verden har vi allerede sett at manetoppblomstring. Islands EU-søknad stilles i bero eu: Et forslag om at Island trekker tilbake søknaden om EUmedlemskap er fremmet på Althingi.Dette av representanter fra alle partier unntatt Samfylking (sosialdemokratene). Hvis beslutningen blir vedtatt må regjeringen trekke tilbake søknaden som ble sendt Brussel for ett år siden, skriver Nei til EU i en pressemelding. Av fem partier på Althingi er det kun ett, Samfylking, som vil at Island går inn i EU. Samfylking fikk 29 prosent ved valget våren 2009, og satte som vilkår for regjeringsdannelse med (venstre-grønne) at EU-søknad skulle fremmes. Her er flertallet Ledelsen i Fiskebåtredernes Forbund har flere ganger de siste årene fått beskjed fra medlemmene om at flertallet av ringnotfartøyene ikke ønsker en hevning av maksimal basistonngrense på hvert enkelt fartøy. Fiskebåt har nå satt i gang en ny prosess for å lodde interessen for å heve taket på 650 basistonn. Her er flertallet av ringnotfartøyene som ikke ønsker at taket på 650 basistonn skal heves: Havsnurp Inger Hildur Fonnes Maron AS Nordervon Norderveg Røttingøy Havglans Vea Svanaug Elise Frantzen Jr. Vestfart Ketlin Norfisk Krossfjord Endre Dyrøy Straumberg Leinebjørn Vestviking Skår Senior Havdrønn Brennholm Bjarne Nilsen Elisabeth Smaragd Gunnar Langva Stormfuglen Roaldsen Rogne Hundvåkøy Odd Lundberg Nybo Dyrnesvåg Harmoni Herøyhav Hargun Sæbjørn Tromsbas Havskjær Fiskebas Ingrid Majala Vendela Støtter Gjendemsjø Daglig leder Svein Lyder i Bjarne Nilsen AS i Hammerfest frykter for at ringnotgruppa svekker seg selv med å bygge ned antall fartøy. Struktureringen går litt for fort. Dessuten oppstår det flere problemer om de største skal bli større. Jeg tror vi trenger antall fartøy som vi har i dag og ser for meg at det fort kan gå ut over kvalitet på fisk og antall kjøpere av fisken, hvis vi bygger ytterligere ned, sier Lyder. Ja fra Vestnorges Rederiforening Mandag tok medlemmene i Vestnorges Rederiforening stilling til om foreningen ønsker økt basistonn i ringnotflåten. Mens 42,4 prosent mente dagens masknivå på 650 tonn var nok, ville 57,6 prosent av medlemmene heve denne grensen. Men de var ikke enige om hvor taket skal gå. 30 prosent ville ha et tak på 900 tonn, 12,1 prosent ville ha tonn basistonn, mens 15,2 ville ha tonn. Under sist avstemming var en god del av medlemmene ikke tilstede, fordi de var ute på fiske. Avstemmingen ga derfor et riktig bilde av den totale stemningen i ringnotflåten, mente kritikerne. Dette gjaldt ikke for mandagens avstemming. Av 35 medlemmer var 33 til stedet og avga stemme. Vi kan derfor si at avstemmingen er rimelig representativ for Vestnorges Rederiforeningen sier formann Knut Kleppsvik i en kommentar til FiskeribladetFiskaren. Ålesund Rederiforening og Nord-Norges Rederiforening skal også stemme over forslaget om grensen for basistonn i ringnot, og alle svar skal være inne hos Fiskebåtredernes Forbund innen 14. august. Det er Fiskeri- og Kystedpartementet som tar den endelige avgjørelsen. kjersti.sandvik@fbfi.no Telefon: Fakta: basistonn Basistonn er et paramater for hvor mye fisk hvert enkelt ringnotfartøy kan fiske av flere pelagiske fskeslag. Maksimal basistonngrensea hvor hvert fartøy i riinnot er 650 basistonn. 26 av de 80 ringnotfartøyene har nådd maksimal basistonnrense. Gjennomsnittlig har ringnotfartøyene 520 basistonn. 14 fartøy har mindre enn 400 basistonn Et mindretall av rederne ønsker å heve grensen til minst 900 basiistonn, noen til 1300 og et fåtall til 2000 basistonn. NYHETER 5 FISKERIBLADETFISKAREN onsdag 16. juni 2010 Gjeld i ringnotrederi Selskap Fartøy for strukturering Langsiktig Kortsiktig Sum gjeld gjeld Pådrivere for høgere basistonngrense K. Halstensen Holding Manon, Gardar,Slåtterøy ,6 627,6 Liegruppen Fiskeri AS Libas, Ligrunn, Liafjell 487,1 47,3 534,4 Nyholmen AS Kvannøy, Senior 295,3 52,7 348 Teigenes AS og Teigebris AS Teigenes, Sjøbris 290,2 32,7 323 Rødholmen AS og Kanstadfjord AS Rødholmen, Kanstadfjord 199, ,7 Torbas AS Torbas, Staaløy 185, ,6 Møgster Havfiske Møgsterfjord, Møgsterhav Tabor, Birkeland 133,6 75,7 209,3 Eros AS Eros, Kings Bay, Herøy Strand-rederiet Strand Senior, Fiskeskjer 137,1 28,7 165,8 SUM 2366,6 446,7 2813,3 Tilhengere av 650 basistonngrense Partsrederiet Stormfuglen Stormfuglen 0 4,8 4,8 Dyrnesvåg Dyrnesvåg 12,5 4,6 17,2 Havglans Havglans 10,5 9,8 20,3 Harmoni Harmoni 10,2 15,3 25,6 Straumberg Straumberg 20,2 6,5 26,7 K. Roaldsen Fiskebåtrederi Roaldsen 30 7,3 37,3 Inger Hildur Inger Hildur 31 9,5 40,5 Syv tilfeldig utvalgt rederi, som er i mot heving av basistonntaket, har gjennomsnittlig en langsiktig gjeld på 16 millioner kroner. Dette er om lag halvparten av fartøyets fangstgrunnlag et normalår. einar.lindbak@fbfi.no Telefon: MIDTSKIPS 11 FISKERIBLADETFISKAREN mandag 21. juni 2010 DANISH PAVILION ORGANISED BY: See you at... TRONDHEIM AUGUST DANISH PAVILION ORGANISED BY: Meet the Danish exhibitors on Stand D NYHETER mandag 9. august 2010 FISKERIBLADETFISKAREN FiskeribladetFiskaren MIDTSKIPS mandag 29. august 2011 FISKERIBLADETFISKAREN

11 FISKERIBLADETFISKAREN fredag 26. august 2011 FRUSTERT: Jostein Fredriksen (t.v.) er opprørt og frustrert over det som føles soom å bli lurt trill rundt av regulerende myndigheter. Til høyre kollega Fritz Nilsen. FOTO: TERJE JENSEN Jostein Fredriksen, fiskeskipper 4 NYHETER mandag 23. mai 2011 FISKERIBLADETFISKAREN Fakta: MiljøgiFt EU har strenge krav for miljøgift i importert fisk, selv om dette ikke er noe helsemessig problem ved begrenset inntak. Prøver fra viste at blåkveite fra et område utenfor Lofoten og sørvest av Trænadjupta med stor grad av sannsynlighet (60-70 prosent) kan inneholde dioksin og dioksinlignende PCB som overstiger EUs grenseverdier. I fjor ble det tatt prøver som friskmelder feltet utenfor Lofoten. Men det ble ikke tatt nye prøver ved Træna. Dermed velger nå myndighetene å stenge dette feltet i år «av føre var-hensyn». av føre varhensyn. Men blåkveite Alt i alt anser vi Område stengt for fiske etter blåkveite i z dette skal nå Innenfor området følges opp med dette som ei relativt (rødt) avgrenset av rette linjer trukket Et område sørvest for mellom følgende nye prøver fra liten belastning for posisjoner: Trænadjupet i Nordland det stengte 1. N 67 00` Ø ` området i år fiskerne samlet sett 2. N 67 00` Ø ` 3. N 66 50` Ø ` blir i år stengt for fiske slik at vi kan Aksel Aksel Eikemo, leder på ressursavdelingen i Fiskeridirektoratet 4. N 66 50` Ø ` Videre til pkt. 1 etter blåkveite for sikkerhets skyld. foran neste vurdere situasjonen på nytt Eikemo års fiske, lover Terje Jensen Eikemo. Årsaken er at myndighetene Ett av de to Aksel Eikemo. mangler ferske prøver som kan Det stengte Det stengte området er mye friskmelde blåkveite fra dette området sørvest av Trædet fra i fjor. Og i følge Eikemo mindre enn aktsomhetsområ- området for innhold av miljøgifter over tillatte grenseverdier. nadjupet er det Odd-Jostein er det fiskemuligheter på blåkveite både nord og sør for tas seks prøver fra ulike blåk- som ett av stengte området. Kart over stengt område/fiskeridirektoratet Det skulle i utgangspunktet samme områ- stangen veitefelt i fjor, forteller Aksel to som var såkalt aktsomhetsområde i fjor. Det innebar ei relativt liten belastning for til hva som kan omsettes til å være tidlig ute med å ha alt FiskeribladetFiskaren i Fiskeridirektoratet. at blåkveite herfra måtte ana- fiskerne samlet sett. Alter- konsum på det rene i år etter det som Alt i alt anser vi dette som under grenseverdiene i forhold myndigheter som i fjor lovet Eikemo på ressursavdelingen Vi fikk bare tatt fem av lyseres for å klareres i forhold nativet var å holde det åpent Det er dioksin og dioksinlignende PCB som er problemet i han karakteriserer som det skjedde i fjor, nå stenger det dem. Og alle disse lå under de til forbruk og konsum. for så å få tatt prøver og føre tillatte grenseverdiene. Den Næringa selv har imidlertid jevnlig kontroll. Det ville vært forhold til blåkveite. Kvikksølvinnholdet har vist seg å ligge området bare ti dager før fisket eneste gode blåkveitefeltet der i sjette skulle tas nettopp i det vært klar på at det tross alt er ressurskrevende for oss og lite området vi nå stenger. Uten ny bedre å stenge helt enn å holde hensiktsmessig for fiskerne, under grenseverdiene langs skal ta til. prøve, måtte vi legge til grunn åpent med strenge klausuler. mener Eikemo. hele kysten, både i de forrige Når det så viser seg at de må de kunnskapene vi har fra tidligere prøver om at innholdet myndighetene nå stenger det Mindre gift fra i fjor. prøver fra akkurat dette områ- Det er også bakgrunnen for at prøvene som ble tatt og i de nye gjøre dette fordi de mangler nye av miljøgifter har vært for stor aktuelle området sørvest av De fem prøvene man tross alt det som var ett av to som var der, forklarer Eikemo. Trænadjupet. har fått analysert fra prøvetakingen i fjor, viste alle lavere Odd-Jostein Stangen fra Selvær melig merkelig, mener han. Rammes stengt i fjor, så blir dette tem- Føre-var Alternativer verdier enn i prøvene fra 2006 er en av fiskerne som rammes Dermed valgte vi å stenge Det handler om forutsigbarhet og To av dem var litt høyere enn de andre, men allikevel er naturlig nok skuffet over at Telefon: av stengingen ved Træna. Han terje.jensen@fbfi.no for fiske i dette området i år for fiskerne, sier avdelingsleder Ødelagt forlengst Blåkveitefeltet sørvest av på Selvær forteller at de har fisket for oss. På den tiden En av fiskerne i dette helt fiskeri, forteller Stangen Trænadjupet er i realiteten måttet gi opp dette fisket forlengst, av helt andre grunner dette feltet. Mens vi dreiv, den andre perioden i august i Han for sin del gjorde de erdet ikke kommet kveite på området planla å prøve seg i på Selvær. det enste blåkveitefeltet for kystflåten fra Lurøy, Rødøy og enn miljøgifter. kom kveita ved St.Hanstider, fjor. Men han måtte overgi seg siste forsøkene på å få noe ut Træna. Reguleringene med og det beste fisket var i juli på grunn av seismikkskyting av dette fiskeriet i perioden Historsik sett har også oppstart i månedsskiftet mai - måned. Da har første periode i området Etterpå har de fiskere fra Røst fisket her. juni, og et kolossalt kappfiske vært over de siste årene, forteller Selvær-fiskeren. grunnen til at vi har mistet et ket og låst for i Det er den andre hoved- vært sjanseløse. Nå er det luk- Men Odd-Jostein Stangen i et par-tre uker, ødela dette år. Bjørn Arne Bendiksen terje.jensen@fbfi.no Telefon: FISKERIBLADETFISKAREN mandag 29. august 2011 MIDTSKIPS 11 Unngå høye tall z kommentar Ny reguleringsfadese z blåkveite Tirsdag økte Fiskeridirektoratet blåkveitekvota med 60 prosent. Onsdag varslet de stenging av fisket fra lørdag kveld. De driver gjøn med oss, sier fiskerne. NYHETER 13 rlagets leder mener dette peker hen mot «en endelig sluttløsning» på strukturen i fiskeflåten. ILL.FOTO giganttrålere størrelsen på fiskefartøy Dette er enda et skritt i retning av ei slags sluttløsning hvor fabrikkskip kan ta alle norske kvoter Paul Jensen, Norges Kystfiskarlag Det tror han vil bli tilfelle nå også, til tross for alle forsikringer om det motsatte. Pyramidespill «Konklusjonen til Fiskeridepartementet om at dette ikke vil ha kvotemessige konsekvenser er høyst tvilsom. Vi har en rekke eksempler på at presset på forvaltningen har økt i takt med investeringene i næringen», heter det i uttalelsen som Norges Kystfiskarlag nettopp har sendt til myndighetene. Et pyramidespill, som dette minner sterkt om, ser som regel veldig forlokkende ut helt til det sprekker, sier styrelederen som advarer sterkt mot lasteromsøkninger generelt, være det seg i kystflåten eller havfiskeflåten. Mer på sjøen «Nå må myndighetene se norsk fiskeripolitikk under ett og slutte å se på hva som gagner enkeltpersoner og enkeltrederier best. Man må se på kvaliteten på råstoffet som landes og om det skal være ferskfisk eller frossent. Ett av argumentene for økt lasteromsvolum er at man kan være flere dager på sjøen. Gir ingen verdiøkning Men dette vil ikke bedre kvaliteten på fisken, ei heller øke verdien på fangsten», påpekes det fra Kystfiskarlaget. De peker også på det tilsynelatende paradoksale i at myndighetene på den ene siden forsøker å bygge ned kapasiteten gjennom strukturordningene, mens de samtidig lemper på størrelsesbegrensningene, noe de mener være kapasitetsoppbyggende. «Framtidsrettet» Dagens lasteromsbegrensning for trålerne er på 1500 kubikk, uten melrom. Den nye grensa på 4000 kubikk skal inkludere alle rom som fører last, også melrom. Norges Fiskarlag ga altså sin tilslutning igjennom et vedtak i arbeidsutvalget i forrige uke. «Dette vil innebære et fremtidsrettet og mer helhetlig regelverk som gir gode utviklingsmuligheter for de berørte trålfiskeriene» het det derfra. I løpet av de siste årene har kystnotflåten fått hevet sitt tak på lasteromsvolum fra 150, via 300 til nå 500 kubikk. terje.jensen@fbfi.no Telefon: TERJE JENSEN, JOURNALIST L a det være sagt med en gang; fiskerireguleringer er ingen bransje for nybegynnere. Og aller vanskeligst er reguleringene av kystfisket. Rett og slett fordi kystfisket er så mangeslungent, forutsetningene så forskjellige og utslagene av ulike forvaltningsgrep tildels så uforutsigbare. Samtidig er beslutningene som tas så fullstendig avgjørende for inntektene til hver og en av fiskerne. Det utgjør som regel forskjellen på suksess og fiasko. Fiskerne planlegger ut fra hvordan fiskerireguleringene er fastsatt. Helst i god tid i forveien. Men det er det strengt tatt sjelden de får anledning til. Fastsettingen av årskvotene, som regel på lillejulaften slik at de har romjula til å planlegge på, er det klassiske eksempelet. Av det aller vanskeligste av det vanskelige, er reguleringene av blåkveitefisket sommerstid. Et i utgangspunktet marginalt fiskeri som imidlertid gir pene «feriepenger» for de som har bruk til det, kan kunsten og kan ta de små kvotene relativt fort og kostnadseffektivt. Fra gammel av var det relativt få som fisket blåkveite regelmessig om sommeren. Det var begrenset til enkelte områder langs kysten hvor forholdene lå til rette for det. Men under torskekrisa for 20 år siden ble det attraktivt for flere som et alternativ. Viktigst var det at en rekke trålere kastet seg på, noe som ble skjebnesvangert for en lengelevende og utsatt art som blåkveita. I løpet av et par år var bestanden så desimert, at det ble nødvendig med strenge begrensninger i fisket. For kystflåten ble det satt ei begrensning på i størrelsesorden 2500 tonn som et unntak fra det generelle forbudet mot direktefiske som skulle bidra til å gjenoppbygge bestanden. Dermed ble det lite på hver, og krav om lukking av fisket slik at det tross alt ble drivverdig for noen. Da ble det naturligvis enda flere som kastet seg på, rett og slett for å forsikre seg om at de var kvalifisert dersom fisket skulle bli stengt.på det meste for en ti års tid siden var over 800 fiskere påmeldt i dette fiskeriet. Og selv med små kvoter, var det gjort i et hattefokk å fiske opp de 2500 tonnene, og som regel vel så det, før myndighetene rakk å stoppe. Derfor ble da også Terje Jensen I går var det kaos, stress og frustrasjon blant de som den siste uka har blitt lokket til blåkveitefisket av eventyrlige kvoteøkninger på først 50 prosent i forrige uke, og så 60 prosent ekstra med utgansgpunkt i 150 prosentskvota fra og med onsdag. «I svevet» En båt med 10,9 tonn sløyd blåkveite i ordinær kvote, har i løpet av ei uke fått økt kvota si til nesten 26 tonn tilsvarende blåkveite for langt over en halv million kroner. Da ble det plutselig interessant også for større kystfiskebåter å ta en tur. De siste par dagene har det derfor flokket seg også med effektive prosents økning som førte til ei tilsvarer kvote på effektive snurrevadbåter. Fakta: blåkveitefisket snurrevadbåter på Tromsøflaket, båter som ellers ikke ville gene med påfølgende stenging Flere er allerede på plass. Kystfisket etter blåkveite er Dette er nærmest formidabel økning av landin- luktet på blåkveitefisket i år, et overgrep av fisket bare dager og uker Og flere er på tur, forteller Fredriksen på «Josberg» som har en i juni og en i august. fordelt på to reguleringsperioder, men som nå får «en kremtur» etterpå. Denne gangen har de og er i stand til å ta alt sammen altså økt kvotene på de største observert «seansen» på nært I forhold til i fjor ble makskvoinnen fristen for stenging natt kystbåtene fra 10,9 tonn sløyd hold. tene pr. båt redusert samtidig til søndag. prosents kvote. Da bestemte til nesten 26 tonn sløyd bare i Så her blir det nok til syvende og sist snakk om et forordningen. som man avskaffet påmeldings- De siste dagene har det vi oss for å egne nye stamper løpet av ei uke. Det har utløst strømmet til båter, bekrefter natt til fredag. Men det må vi bortimot klondykestemning midabelt overfiske selv om det Resultatet er at færre har del- Jostein Fredriksen på «Josberg» av Napp. Han for sin del et overgrep, måten vi blir kystflåten som ellers ikke ville søndag. ut til å bli restkvote av samlet droppe nå. Dette er nærmest i den mest effektive delen av nå er varslet stopp fra natt til tatt i år enn i fjor, og det så lenge hadde tatt på land bruket, da behandlet på av regulerende fisket blåkveite i det hele tatt. kystkvote på 3600 tonn. den første refordelinga kom på myndigheter. De kan umulig se Derfor ble Fiskeridirektoratet Derfor har Fiskeridirektoratet onsdag i forrige uke. Da egnet konsekvensene av de grepene tvunget til å tråkke på bremsa slått til med omfattende refordelinger den siste uka. Nå ser det ut de opp 50 nye stamper line, og de gjør, mener Fredriksen. nærmest før de fikk foten av tok fatt igjen. Akkurat som i torskefisket på gassen. til at de har tatt altfor hardt i. Fredriksen var på 12-mila på vårparten i fjor, så har Fiskeridirektoratet tatt for kraftig i Overfiske Les mer tur ut, da meldingen kom i løpet på fbfi.no av tirsdagen om at de kunne når de refordeler kvotene. Den Per i går gjenstod 300 tonn av ta 60 prosent på toppen av 150 gangen var det snakk om ei 30 samla kvote på 3600 tonn. Det Ingen ny prøve FBFI STENGER: Fiskeridirektoratet stenger nå blåkveitefeltet sørvest av Trænadjupet i Nordland på grunn av risiko for høye nivåer av miljøgift i fiskekjøttet «og av hensyn til forutsigbarhet for fiskerne», som det heeter i pressemeldingen. ILL.FOTO Manglet data og stengte Dårlig håndverk Fisker Jostein Fredriksen fikk selv med seg seks tonn ekstra i forhold til den opprinnelige kvota på båten sin før stoppmeldingen kom. Til sammen ble det landet 30 tonn på fiskebruket på Napp i Lofoten Helt på tampen av årets blåkveitefiske er det ennå ikke tatt nye prøver av blåkveite fra det fiskefeltet som har vært stengt sørvest av Trænadjupet i Nordland på grunn av mistanke om for høye verdier av dioksin og dioksinlignende PCB. Feltet har vært holdt stengt i år utelukkende fordi det ikke ble tatt prøver fra dette området i fjor. Nå bare i går formiddag. Der har de spøker det for om det er mulig kun fått på land drøye 100 tonn i å få prøver herfra også i år. løpet av hele sommeren. I fjor tok Vi jobber med å finne de i mot tre ganger så mye. løsning, forteller avdelingsdirektør blåkveitefisket Elisabeth Wilmann i prøver fra landa fangster i hele sen på å starte slik forholdene nærmest Ingen av de minste tok sjan- Fiskeridepartementet. Nord-Norge. Men i det stengte har blitt i dette fisket. Men nå ble Akkurat nå leter vi etter området er det naturligvis ingen som fisker, og dermed har kastet seg rundt og satt egnere det plutselig full fart. Fiskere har praktisk gjonnomførbare løsninger. Det mest nærliggende det heller ikke vært mulig å få i sving etter refordelingene. Så er alle å få en fisker eller eventuelt reguleringsfadesers prøver derfra. får stoppen i fleisen før et forskningsfartøy til å gjøre Det er NIFES i Bergen som har kommet i gang. Det er mildt dette, antyder avdelingsdirektøren. Norges Råfisklag har i vendige for å teste om blåkveita mener Bjørn Arne Bendiksen på utfører analysene som er nød- sagt dårlig reguleringshåndverk, juni og august tatt et stort antall inneholder miljøgifter. Marine Fresh på Napp. mor. Den klassiske episoden var da myndighetene først stoppet fisket på fredag etter ei ukes fiske fordi fisketakten var så høy, bare for å oppdage at den var gått ned de siste par dagene av fisket, for så å gjenåpne på tirsdag i påfølgende uke. Da hadde 90 prosent av fiskeskipperne tatt bruket på land og sendt fiskerne på sommerferie. Vi kan nesten aldri huske en så lite populær byråkrat som vedkommende som publiserte gjenåpningen den gang. Nå er det tross alt litt enklere. Færre interesserte blåkveitefiskere på grunn av fortsatt lave kvoter, økte kostnader og flere gode alternativer, ikke minst høye torskekvoter. Når så myndighetene reduserte makskvotene fra i fjor samtidig som skjerpa sertifikatkrav reduserte interessen ytterligere, så ble plutselig fisketakten for lav og faren for restkvoter overhengende. Fiskeridirektoratets overordna oppgave er å legge til rette for at fiskemulighetene blir utnyttet. Så for å rette opp det som begynte å ligne en fadese med millioner i uutnytta fiskemuligheter, så løsnet de på reguleringsgrepet. Det vil si, de mistet grepet fullstendig. De glemte det som vel burde vært regel nummer en i all fiskeriregulering: UNNGÅ HØYE TALL, det vil si fullstendig nye forutsetninger. Da kan det mest utrolige skje. De gjorde det i fjor etter påske da torskekvota ble økt med 30 prosent for hver enkelt. Og så slo de altså likesågodt til i år igjen med først 50 prosents økning av makskvotene i blåkveitefisket, og deretter 60 prosents økning av 150 prosentskvota. Med to så solide blemmer i løpet av kort tid - fiskerne vil sikkert kunne ramse opp det de mener er enda mange flere - så er antagelig tiden overmoden for å se på om Fiskeridirektoratets reguleringsseksjon i tilstrekkelig grad er «hands on» og har nok direktekontakt med næringa til å kunne gjøre en så viktig jobb. Her trengs det lang erfaring, og ikke minst et kontaktnett som brukes og pleies jevnlig. Vi har inntrykk av at dette har det blitt mindre av de siste årene.

12 12 mandag 29. august 2011 FISKERIBLADETFISKAREN HAVBRUK Klar: Etter at det tidligere i sommer ble varslet mulig sammenslåing av torskeoppdrettsselskapene Codfarmers og Atlantic Cod Farms opplyser selskapene om at det nå er inngått en endelig avtale, skriver kyst.no. Fylkene bør bestemme z arealer Havbruksnæringen vil at fylkene skal bestemme arealbruk for havbruk i kommunene. Fiskeriministeren er avvisende til ønsket. Nils Torsvik Bergen Hans-Inge Algrøy Regionsjef Hans Inge Algrøy i Region Sør-Vest Norge av Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL) mener det er en lite tilfredsstillende at enkeltkommuner alene bestemmer arealbruken i sjøen. Han vil heller at arealbruken skal bestemmes på fylkeskommunalt nivå. Møter politikere Algrøy sier til Fiskeribladet- Fiskaren at han og oppdretter Elin Tveit Sveen, i møte med kommuner og fylkeskommune i Sogn og Fjordane, utfordret kommunene og fylkeskommunene i forhold til arealbehovet for havbruksnæringen. Vi ser stadig oftere at kommuner reserverer seg mot å sette av arealer til havbruk i sine kommune- og reguleringsplaner, fordi de ser lite igjen for å stille arealer til disposisjon for næringen. I nabokommunen kan det være omvendt, der det er få egnede lokaliteter, men både slakteri og annen videreforedling i kommunen som gir mange arbeidsplasser. Fjell og Sund Det er ikke bra for samfunnet som helhet om en kommune i en region skal sette en stopper for utviklingen av havbruksnæringen i regionen, når regionen ellers og fylket har fordeler av næringen, mener Algrøy. VANSKER: Havbruksnæringen har stadig større vansker med å få arealer. ILLUSTRASJONSFOTO hvem eier og høster? Verdiene som høstes i den «blå åkeren er enorme. Alt tyder på at de også vil øke, og at kampen om verdiskapinga hardner til. Hvem «eier» kystarealene? Har lokalsamfunn som opplever intensiv bruk som et problem krav på mer igjen? Og hva med storsamfunnet sitt krav til ressurs-rente fra ei næring i vekst? FiskeribladetFiskaren vil i en serie reportasjer belyse ulike sider av konfliktene. Som eksempel nevner han kommunene Fjell og Sund på Sotra vest av Bergen, der Sund både har slakteri, røykeri for laks og en stor eksportbedrift, Fakta: arealer Gullestadutvalget har bregnet at havbruksnæringen totalt legger beslag på 76,4 kv2 sjøareal her til lands, fordelt på 1521 oppdrettsanlegg. Laks og ørret beslaglegger 40,2 kv2, fordelt på 966 anlegg, der det er tillatt å ha en biomasse på 2,7 millioner tonn stående i sjø til enhver tid (per ). men bare få lokaliteter for lakseproduksjon, mens Fjell har flere sjølokaliteter men lite arbeidsplasser innenfor videreforedling. På fylkesnivå Vi må på fylkesnivå eller på et regionnivå for å få en bedre forvaltning av arealene. Vi mener at fylkeskommunen er rette instans for dette, sier regionsjefen i FHL som ser klare forskjeller i hvordan politikken utformes for matproduksjon knyttet til landbruk i forhold til fiskeoppdrett. I landbruket er det stort fokus mot å berge areal for å sikre matproduksjon, og offentlige myndigheter er forsiktige med å bruke landbruksareal til andre formål. Fiskeoppdrett er en langt mer effektiv måte å produsere mat på, men her møter næringen en økende motstand, også fra offentlige myndigheter på kommunenivå. Det burde vært slik at arealer ble avsatt til matproduksjon også i sjøen, som på land, sier Algrøy og mener at om ikke fylkeskommunen overstyrer, må det gjennomføres kommunesammenslåinger. nils.torsvik@fbfi.no Telefon: Det er ikke bra for samfunnet som helhet om en kommunen i en region skal sette en stopper for utviklingen av havbruksnæringen i regionen Hans Inge Algrøy, Region Sør-Vest Norge av Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL) Kommunene bør bestemme Kommunene bør ha myndigheten til å bestemme arealbruken for havbruksnæringen, og for annen bruk av arealer til sjøs. Frank Bakke- Jensen Det mener stortingsrepresentant Frank Bakke- Jensen (H). Han mener at havbruksnæringen bør heller gjøre seg attraktiv for kommunene, enn å arbeide for å få andre instanser til å fatte beslutninger om arealbruk. Kommunene har mange hensyn å ta. De skal avveie arealbruk i forhold til fiskerier, reiseliv og andre formål. De bør derfor ha retten til å bestemme hva arealene skal brukes til, mener han. En rekke kommuner har i det siste reservert seg mot å legge til rette for mer arealer til havbruk. Bakke-Jensen tror at dette har sammenheng med at kommunene ser lite igjen av verdiene havbruksnæringen skaper. Dette bør havbruksnæringen gjøre noe med, for å opparbeide seg mer velvilje i kommunene, mener han. Han viser også til at Høyre mener at mer av beskatningen som ilegges havbruksnæringen, bør føres tilbake til kommunene. Arealavgift er han imot. Jeg mener at næringen heller frivillig bør føre verdier tilbake til kommunene. Havbruksnæringen bør gjøre seg attraktiv for kommunene for å få det de ønsker. Bør avgjøres lokalt Lisbeth Berg- Hansen sier hun etter å ha vært lokalpolitiker i 16 år, er veldig tilhenger av at det er kommunene som skal avgjøre hvordan Lisbeth Berg-Hansen sjøarealene skal brukes. Lokale oppdrettere må søke gode prosesser med lokale myndigheter. Der dette skjer, ser vi også at de får gode resultater, sier hun og viser til at kommuene må avveie bruken av arealer mellom ulike formål, som fiske, fritidsbruk og andre forhold. Oppdrettere som ikke får sitt arealbehov dekket, har dessuten en mulighet til å anke dette inn til Miljøverndepartementet som øverste myndighet, viser hun til og forstår kommuner som vil ha noe igjen. Vi ser en enorm forskjell på ordførere som føler de får noe igjen, og de som ikke får noe og bare ser anlegg og merder som fôres i deres områder. Arbeidsplasser har stor betydning, og får følger for alt fra boseting til statlige overføringer, sier ministeren.

13 FISKERIBLADETFISKAREN mandag 29. august 2011 HAVBRUK 13 Dyrt: En artikkel i siste Norsk Fiskeoppdrett viser at konservative estimater tilsier at en oppdretter kan tape opp mot 15 millioner kroner dersom slakteklare fisk rømmer, refererer kyst.no. Fiske: Vestre Jakobselv er en av seks elver i Norge hvor det er påvist genetisk interaksjon mellom oppdrettslaks og villaks. Nå vurderer elvestyret stenging for å fiske ut oppdrettslaksen. Chile har fôr-doblet På kort sikt er det lite som kan stoppe denne trenden Ragnar Nystøyl, daglig leder i Kontali Analyse z konkurranse Fôrforbruket i Chile til atlantisk laks i juli i år er nesten doblet i forhold til juli i fjor, ifølge Kontali Analyse. Agnar Berg Bodø Kontali Analyse skriver i sin siste månedsrapport, om statusen i den globale laksenæringen, at det i juli i Chile ble brukt omlag Ragnar Nystøyl tonn fiskefôr til samtlige oppdrettsarter. Det er en økning på 35 prosent i forhold til juli i fjor. Størst er økning i fôrsalg til atlantisk laks. Kontali har beregnet at fôrsalget til atlantisk laks har økt med 94 prosent i juli i år i forhold til juli i fjor. Fiskefôr øker mest Kontali beregner fôrsalget til de andre oppdrettsartene i Chile, ørret og coho, til å ha en langt lavere vekst. Kontali skiver også om vekst i salg av fiskefôr i Norge. Det ble i juli i år solgt tonn fiskefôr i Norge til samtlige oppdrettsarter. Det er en økning på ni prosent i forhold til juli Likevel skriver Kontali i rapporten at veksten i fôrsalget i Norge er som ingen ting å regne i forhold til veksten i Chile. Chile imponerer Kontali skiver videre at det høge fôrsalget til atlantisk laks i Chile vil føre til en høgere produksjon av nettopp atlantisk laks. Kontali skriver at analyseselskapet er imponert over den positive utviklingen når det gjelder atlantisk laks i Chile. Derfor har også Kontali Biomasse opp I slutten av juli sto det ifølge Kontali Analyse tonn, rund vekt, atlantisk oppdrettslaks i sjøen i Norge. I fjor sto det i slutten av juli tonn, rund vekt, i sjøen i Norge. Det er en biomasseøkning på syv prosent. Det ble ifølge Kontali slaktet tre prosent mer laks i Norge i juli i forhold til juli i fjor. I oppjustert produksjonsprognosen for atlantisk laks i Chile for i år fra tonn rund vekt til tonn. I fjor ble det ifølge Kontali produsert tonn atlantisk laks i Chile. Fra topp til bunn Ifølge Kontali ble det produsert tonn, rund vekt, atlantisk laks i Chile første halvår i år. Det er en økning på 22 prosent i forhold til første halvår i fjor. Kontali regner med at det i juli i år, basert på det økte fôrsalget, ble slaktet noe over tonn atlantisk laks i Chile. Det er i så fall over en dobling i forhold til juli i fjor da det ble produsert 8900 tonn, ifølge Kontali. Chile har i flere år slitt med store fiskehelseproblemer. Spesielt er det laksesykdommen ILA som har herjet. I 2008 var slaktekvantumet på topp med tonn, rund vekt, atlantisk laks. Bunnåret var i fjor med tonn. Ser lyst ut Fallet i lakseproduksjonen har vært veldig stort. Derfor ser vi nå store relative tall for vekst. Men samtidig er det den relative veksten som merkes i varestrømningene, sier daglig leder i Kontali Analyse, Ragnar Nystøyl. Nystøyl sier at veksten i Chile har vært bedre enn han turde håpe på. Utbudet er på veg opp nå og vi venter vekst framover. Dette vil prege laksemarkedene, sier Nystøyl. Hva kan stoppe den chilenske veksttrenden? På kort sikt er det lite som kan stoppe denne trenden. Men det er alltid et spørsmålstegn ved gode resultater, høg produktivitet og god overlevelse på fisken. Vi vet at ved jevne mellomrom dukker gamle eller nye biologiske utfordringer opp. Den risikoen er der ennå, sier Nystøyl. agnar.berg@fbfi.no Telefon: juli i år ble det slaktet tonn. Fôrforbruket, til alle oppdrettsarter, i Norge var i juli i år tonn, ifølge Kontali. Det er en økning på ni prosent i forhold til juli i fjor. I årets syv første måneder er det solgt tonn fiskefôr i Norge ifølge Kontali. Det er en økning på fem prosent. DOBLET FÔRSALG: På en av lokalitet til Multiexport Foods Marine i Chile. Det har vært en dramatisk økning i fôrsalget til atlantisk laks i Chile den siste tiden. Denne økningen fører til økt lakseproduksjon. FOTO: IF-IMAGES 22. FISKERIMESSE I DANMARK 2 ledige stande på 12 og 15 m 2 Kontakt Evan Dyran: Mobil Direkte ed@akkc.dk sh.com 12., 13. OG 14. OKTOBER AALBORG DANMARK

14 14 mandag 29. august 2011 FISKERIBLADETFISKAREN MILJØ Samlet: Nettstedet gronnhverdag.no har laget en samlet oversikt over diverse hud- og hårpleieprodukter de mener er best å bruke - ut i fra et helseog miljøperspektiv. Stor miljøgevinst på «ny» laksekasse z miljø Grieg Seafood Finnmark må ha seks trailere daglig med tomme isoporkasser til sin lakseproduksjon når selskapet kjører to skift. Med en ny «miljøfiskekasse» er behovet kun tre trailere i uka. Agnar Berg Alta Drifts sjef Kristjan Kristjansson i Grieg Seafood Finnmark i Alta, sier atselskapet kunhar lagerkapasitet til isoporkasser for Kristjan Kristjansson Fakta: grieg seafood Børsnoterte Grieg Seafood driver med lakseoppdrett i to regioner i Norge, Finnmark og Rogaland. Grieg Seafood har også oppdrettsvirksomhet på vestkysten av Canada og på Shetland. I Finnmark har selskapet 24 matfiskkonsesjoner, et settefiskanlegg og slakteri. Virksomheten i Finnmark ble startet av laksegründeren Harald Volden i 1978, Volden Group. I 2006 ble Volden Group en del av Grieg Seafood. Mye av laksen som produseres av Grieg Seafood Finnmark, ender opp i det russiske markedet. fire timer lakseproduksjon. Om vinteren kan det skje atvegen mellom her og vår kasseleverandør i Nordkjosbotner stengt. Da må trailerne medtomkasser kjøre gjennom Finland og i verste fall må vi stanseslaktingen av laks fordi vi ikke har kasser å putte laksen i, sier Kristjansson. Grieg Seafood Finnmarksendte for litt over to uker siden et parti med laks i såkaltemiljøfiskekasser til en videreforedlingsbedrift i Polen. De nye kassene er laget av «vanlig» plast, polypropylen. Mens isoporkassene fraktes tillaksslakteriene som de er i fullstørrelse, fraktes miljøkasseneflatpakket. De brettes ut av enmaskin noen sekunder før defylles opp med laks. Dermeder det betydelig mindre volumav disse tomkassene. Betydelig miljøgevinst Miljøfiskekassene har sammeutvendig lengde og bredde somisoporkassene. Men siden kasseveggene er mye tynnere enn iisoporkassene, er de brettbarekassene lavere enn isoporkassene med samme innvendig volum. Dermed tar en palle medsamme antall miljøfiskekassersom isoporkasser og med samme mengde fisk, mindre plass. Kasseprodusenten som leverer isoporkassene til Grieg Seafood Finnmark i Alta, holder altså til i Nordkjosbotn i Troms, cirka 300 kilometer unna. Med toskift, vil det i løpet av en dagbli kjørt 3600 kilometer medtrailer tur retur. Vi ser at det brukes myediesel på transport av tommeisoporkasser og at det er en betydelig miljøgevinst å hente vedå få redusert denne kjøringen, sier Kristjansson. 10. august ble en trailer med fersk hel laks sendt fra Alta til Polen. En trailer tar 33 paller. 21 av pallene var med vanligeisoporkasser mens 12 av pallene var miljøkasser. Kundene må være klare To forskningsinstitutter, norske SINTEF og britiske Grimsby Institute, fulgte kassene frade ble lastet på trailerne i Altaog til de var framme i Polen. Hvordan holdt temperaturenseg i miljøfiskekassene i forhold til isoporkassene, var et viktig spørsmål forskerne ville ha svar på. Rapporten fra dette forsøket er ikke ferdig ennå, menden foreløpige konklusjonen erat det var like mye is i miljøkassene som isoporkassene. Detvar heller ingen forskjell i kjernetemperaturen i fisken i de tokassetypene. Og ikke minst varkunden veldig fornøyd med denfisken som lå i miljøfiskekassene, sier Kristjansson. I dag er det i praksis kun dentradisjonelle isoporkassen sombrukes i laksenæringen i Norge. Kristijansson sier at den nyemiljøfiskekassen er meget in- teressant, men at foreløpig vil Grieg Seafood fortsette medisoporkassen. Skjulte kostnader Det er mye fordi at kundene våre ikke er forberedt påden nye kassen. Men dette eren prosess og på sikt har jegtro på miljøfiskekassen, sier Kristjansson. Kristjansson sier at Grieg

15 FISKERIBLADETFISKAREN mandag 29. august 2011 MILJØ 15 Mål: Skal man oppnå klimakutt på 20 prosent må alle områder bidra. Miljøminister Erik Solheim mener svaret ligger i de tre B-ene bolig, biff og bil, skriver Nationen. Vi må effetivisere og redusere bruken av disse. Studie: Dypet i Østersjøen har lenge manglet oksygen, men nå viser en ny studie at bunndøden også er utbredt langs kysten. For forskerne bak studien kom det overraskende at mangelen på oksygen var så utbredt langs kysten. POLYPROYLENKASSE: En brettbar kasse av polypropylen med laks på samlebåndet til Grieg Seafood Finnmark. Kassen er lavere enn de tradisjonelle isoporkassene. Men det går like mye fisk i den som i en isoporkasse. FOTO: AGNAR BERG E69 Hammerfest Emballasjen er den største kostnadsfaktoren i de fleste Tromsø lakseslakteriene, nesten E8 dobbelt så mye som lønn rstad Kristjan Kristjansson, driftssjef i Grieg Seafood Finnmark E10 XNarvik SWEDEN km Alta E6 NORWAY Alta, Finnmark SVERIGE E75 RUS FORSKJELL: Gerard Kerr i Miljøkasser AS viser forskjellen på en palle med like mange isoporkasser og miljøkasser med samme mengde fisk. FOTO: AGNAR BERG Seafood Finnmark testet kassene både ut fra et kostnadsperspektiv og et miljøperspektiv. Emballasjen er den største kostnadsfaktoren i de fleste lakseslakteriene, nesten dobbelt så mye som lønn, men hittil har det ikke vært stor fokus på emballasje. Det er mye å hente på å gjøre noe med emballasjen. Derfor fikk vi inn et testparti med 100 miljøfiskekasser fra England tidligere i år. Det var en suksess og nå har vi altså gått et steg videre, sier han. Kristjanssom sier at det er en del skjulte kostnader knyttet opp mot isoporkassen. Blant annet er det dyrt å rengjøre slukene og dreneringssystemene etter at isoporkorn setter seg fast. Det er også et betydelig svinn. Omlag to prosent av kassene blir ødelagt på en eller annen måte så de ikke kan brukes til å ha fisk i, sier han. agnar.berg@fbfi.no Telefon: SAMMENLEGGBAR: Menneskene bak den brettbare fiskekassen av polypropylen. Gerard Kerr (t.v.) i Miljøfiskekasser AS, Stephen Clarke i Tri-Pack og Bjarni Hrafnsson i Samhentir. FOTO: AGNAR BERG Miljøgevinsten var motivasjonen Det er det britisk- og islandskeide selskapet Tri-Pack i Grimsby i England som produserer de brettbare plastkassene av polypropylen. Administrerende direktør i Tri-Pack, Stephen Clarke, sier at mye av motivasjonen til å lage kassene av polypropylen var mulighetene til gjenvinning. 70 prosent Om lag 70 prosent av all sjømat som konsumeres i Storbritannia går gjennom Grimsby. Vi så hver dag problemene med isoporbiter over alt i byen. Isopor var et stort forurensingsproblem for oss. Forskjellen på isopor og polypropylen når det gjelder gjenvinning er et svær begrenset bruksområde for isopor. Polypropylen brukes i veldig mange forskjellige produkter og kan gjenvinnes 100 prosent, sier Clarke. Clarke sier at det er store miljøgevinster for sjømatindustrien å gå fra isopor til brettbare kasser av polypropylen i og med at transportbehovet for tomkasser reduseres dramatisk, sier han. Laksenæringen er en ung næring, men allikevel veldig konservativ. Det virker som en er redd for å prøve nye løsninger. Derfor er det veldig viktig for oss at Grieg Seafood Finnmark sa seg villig til å prøve kassene, sier Clarke. Islendingen Bjarni Hrafnsson eier 50 prosent av Tri- Pack. Suksess Kassene våre er en suksess i hvitfiskindustrien. Jeg ser ingen grunn til at de ikke også skal bli det i lakseindustrien, sier Hrafnsson. Clarke sier at de nye de brettbare polypropylenkassene på sikt kan bli en «standard» siden flere supermarkedkjeder i Storbritannia sier at de ut fra et miljøperspektiv ønsker denne kassetypen. Kan bli 2 3 fabrikker Gerard Kerr er administrerende direktør i selskapet Miljøfiskekasser AS. Han står også på eiersiden sammen med britisk-islandske Tri- Pack og familien Enright i Irland. Iren Kerr var tidligere sjef for fôrselskapet Skretting sin virksomhet i Irland før han gikk inn i 151 Group, en av de største investeringsforetakene i Irland. Det er Miljøfiskekasser AS som skal produsere de brettbare polypropylen-kassene hvis de slår an i laksenæringen i Norge. Kerr sier at det allerede er en produksjon for Kun liten justering hvitfiskindustrien av kassene i Båtsfjord. Men det er bare deler av produksjonen som skjer i Båtsfjord, «flakene» med polypropylen kommer fra Grimsby og kassene klargjøres i Båtsfjord. Målet vårt er å gjøre hele produksjonen i Norge. For å redusere transportbehovet er det aktuelt å ha 2-3 kassefabrikker i Norge når laksenæringen for fullt begynner å ta i bruk disse kassene, sier Kerr. Kerr sier videre at Miljøfiskekasser AS har søkt Innovasjon Norge om støtte til flere tester med miljøfiskekassene hos andre lakseselskaper. Produksjonssjef i Grieg Seafood Finnmark, Bent Hansen, sier at han har vært i laksenæringen i 25 år og at det på den tiden har skjedd svært lite med emballasjen. Det har gått på isoporkasser hele tiden og den største «nyvinningen» er vel at hjørnene på kassene har blitt «rundet av», sier han. Fra mitt ståsted vil den store fordelen med de brettbare kassene være at behovet for lagerplass går dramatisk ned. Det samme gjør også transportbehovet for tomkasser, sier Hansen. Hansen sier siden polyproylenkassene har samme utvendig mål, bortsette fra høyden, som de tradisjonelle isoporkassene, er det bare en liten justering av roboten som setter kassene på pallene som skal til.

16 16 DEBATT mandag 29. august 2011 FISKERIBLADETFISKAREN Innlegg sendes FiskeribladetFiskaren E-post: Telefaks: Adresse: Bontelabo 2, 5003 Bergen Hovedinnlegg/kronikk: Maksimalt tegn (ca. 750 ord). Underinnlegg/replikk: Maksimalt tegn (ca. 250 ord). FiskeribladetFiskaren forbeholder seg retten til å forkorte alle innlegg som mottas. Likeledes forbeholder vi oss retten til å lagre innlegg i elektronisk form, samt publisere dem på internettet. Innlegg honoreres ikke. Bidragsytere oppfordres til å sende innleggene med epost til redaksjonen@fbfi.no Vi tar også i mot lagringsmedia av alle typer. Sp flyttar makt frå fylkesmannen N orske kommunepolitikarar er samde om at staten må halda fingrane av fatet i kommunale saker. Realiteten er at fylkesmannen og statlege tilsyn i mange av dei viktigaste sakene lokalt overprøver lokaldemokratiet, og på hundrevis av kilometers avstand finn at deira meir «faglege» tilnærming er både viktigare og riktigare. Og slik søkjer dei å stansa lokal utvikling, f eks Hans Petter Rasmussen, i Fiskarlaget Nord, ber Norges Fiskarlag bidra til at det tas reguleringstiltak for norskarktisk torsk. Utviklingen i fisket, behov for tiltak om bygging av nytt miljøvenleg industrianlegg som skapar vekst der det har vore tilbakegang, som i Fjæra i Etne kommune nyleg. Sp gjer noko med dette. Vårt syn er at folk i kommunane veit kvar skoen trykkjer, og ikkje vil øydeleggja naturkvalitetane i eige lokalmiljø. Då må makta styrkjast på dette nivået. Me er stolte over at vårt arbeid med å innskrenka fylkesmannens makt i sjøkanten (eller «strandsona», som det heiter på Austlandet) no viser gode og raske resultat. Etter mange år med allmektige og negative fylkesmenn, vedtok den raudgrøne regjeringa i mai 2011 nye retningsliner som tek omsyn til at utbyggingspresset er svært forskjellig. Det er no streng fylkemannsoppfølging i område nær storbyane, og vide rammer for lokalpolitikarane i meir spreiddbygde område, slik Hordaland for det meste er. Tre saker frå Hordaland har vore innklaga til Miljøverndepartementet etter at dei nye retningslinene kom. Kommunen har vune og fylkesmannen tapt i alle. Både i Lindås, Kvam og Austevoll vert store utbyggingsprosjekt som tener lokalsamfunna tillatne. Sp er glad for å ha fått alle dei tre raudgrøne partia til å stå saman om den nye politikken, og me arbeider vidare med nye område for å sleppa til lokalt vit og vurderingsevne. Tips oss gjerne, og ver velkomen på laget for meir lokal makt! Steinulf Tungesvik, fylkesleiar Hordaland Senterparti Innlegg z LESERBREV Hans Petter Rasmussen er leder i Fiskarlaget Nord F iskarlaget Nord har fulgt utviklingen i fisket, og pr. uke 31 gjenstår det betydelige kvanta i alle fartøygrupper i lukket gruppe i torskefisket. Det må være en målsetting at kystflåtens tildelte kvanta i lukket gruppe i torskefisket, skal fiskes før årets utgang. Dersom det skulle bli en stopp i fisket 15. desember på grunn av at kvotene er oppfisket, vil ikke det være av det negative. Nå er det fastsatt at bifangstfisket for fartøy under 21 m starter i slutten av august dette år med et tillegg på tonn. Det gjenstår også betydelige kvanta av forsknings- og ungdomsfisket/ rekreasjonsfisket. Foruten at det er grunnlag for en ytterligere refordeling Det må være en målsetting at kystflåtens tildelte kvanta i lukket gruppe i torskefisket, skal fiskes før årets utgang innen gruppen under 11 m, må det være grunnlag for å gi gruppen over 21 m adgang til et begrenset bifangstfiske for å sikre uttaket av sei og hyse utover høsten/vinteren for denne gruppen. Ikke alle av disse har sild som alternativ, og det gjenstår betydelige kvanta av sei og hyse. Det vil være et begrenset antall fartøy over 21 m som vil delta i et slikt bifangstfiske som kan avregnes mot de foran nevnte restkvanta som gjenstår av avsetningen til forsknings- og ungdomsfisket. Fiskarlaget Nord ber TILTAK: Fisakrlaget Nord etterlyser tiltak som sørger for at kystflåtens kvanta i lukket gruppe i torskefisket Norges Fiskarlag ta tak i problemstillingen og medvirke til at slike reguleringstiltak iverksettes umiddelbart. Hans Petter Rasmussen, Fiskarlaget Nord Stem inn en oljemotstander Innlegg z LESERBREV F olkeaksjonen for oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja bidro sterkt til at det ikke ble gitt grønt lys for konsekvensutredning av dette særdeles verdifulle og sårbare området. Dette var en stor seier for alle som sto på i saka. En seier over den sterke oljeindustrien med alle sine ressurser, er ikke hverdagskost. Mange sa: «Vi er i mot, men det nytter nok ikke. Oljeselskapene er vant å få det som de vil!» Det fikk de IKKE denne gangen, takket være Folkeaksjonens innsats. Det nytter!! Imidlertid er seieren bare en halv seier, og vi kan ikke «hvile på våre laurbær». Om knapt to år kommer saka opp igjen. Oljeindustrien satser på seier i neste runde. Det gjør vi og, og nå er det snart valg. Sjekk hva de politiske partiene og deres 1. kandidat mener om oljeboring utafor Lofoten, Vesterålen og Senja. Oljepolitikk er ei nasjonal sak, MEN det er vi som bor langs kysten som sitter med Svarteper dersom noe går galt. Derfor er saka viktig i kommune- og fylkestingsvalget. Stem inn en oljemotstander! Wenche Cumming, Styremedlem i Folkeaksjonen

17 FISKERIBLADETFISKAREN mandag 29. august 2011 ANNONSE 17 KYSTTORGET telefon STILLING søkes Søker jobb på sjøen 28 år gammal mann, ønsker jobb på sjøen. Svært arbeidsvillig, kan starte omgåande. Alt av interesse. Ta kontakt på TLF: Mail: KJØP utstyr Line-egnemaskiner ønskes kjøpt av typen: Oilwind, Beitir eller lignende, Mustad, BFG eller lignende. Trenger ikke være komplett. Også deler av anlegg som: drager, setter, splitter m.m. Også reservedeler. Line for disse ønskes også. TLF: Brislingnot til sjark ca. 140 x 30 favner, samt merder ønskes kjøpt. TLF: KJØP forskjellig Hi-Ace ønskes kjøpt 83 mod. el. nyere uansett stand. Annen varebil/lastebil er også av interesse f.eks. Tippbiler, Dyna, Canter, King Van,E2000, L300, MB410 og større lastebiler i alle merker. Rask avgjørelse og kontant oppgjør. Ta kontakt med Erik Wasshaug for en hyggelig bilprat. Tlf SALG båter 1997 Artic 40, rigget for garn og line, 2003 Stigfjord 34, rigget for garn, line og juksa. 1978/97 Viksund 31, rigget for garn og juksa. Vi har også andre fartøyer for salg. Henv. Finnsnes Båtformidling. Tlf: Fax: Mail: kjako2@online.no "LOVUNDVÆRING" N3L Aluminium. 21,17x 6,20x3,35 m. 470 Hk Rigget: not og Snurrevad. Rettigheter: Torsk x 2. NVG. Seinot. RSV/Vaccumanlegg. Direktesalg. "FRØY" SF66F Alum. 43 ft. Garn. "Farmann" SF100F ft. Not/garn. "Vestgutt" SF172V ft. Garn/snurrevad. "HUSØY" R107K Tre. Reketråler. Finn.no Ekskl. salg. Henv. polarbefraktning@c2i.net Tlf / Meget pen Klinkert 23 fot med 22 hk Sabb diesel til salgs. Dekk, rekker, hus, og master er av aluminium. Ikke fiskeriregistrert. TLF: Arbeidsbåt,10 x 5 meters katamaran med 2 x 90 hk, vannjet. Båten er noen år, men fremstår i god stand. Selges rim. Tlf Husky 26 fot kombisjark Garnhaler og garnteine, + + Yanmar 120 hk Kansakigear+slureventil. Motortimer Båten har styreposisjon ute og inne. Det er også kalesje over hele bakdekket. Finnkode: TLF: Scorpio 440 med 20hk Mariner Scorpio aluminiums båt (1990) med 20hk Mariner (2005) selges til høystbydende over 35000kr. Hele bunnen i båten, samt all innredning ble skiftet av Hovde AS for ett år siden. Båten har vært brukt som arbeidsbåt i forbindelse med notfiske. TLF: MS "Nilsen JR" Dim: x 3.86 Bygget Torsk gruppe I meter Finnmark. Rigget for garn/lina/juksa. OSO Maritime Skipsmeglere Johan S. Olsen TLF: Libra 29 kombi,-78 mod. med blokk og mesan. Litt små reperasjoner. Selges rimelig. Tlf: Forflåte, brukt 150 tonn. Fin stand med oppholdsrom. Selges rimelig. Ring Tlf: SALG motor Brukt Caterpillar motor til salgs. Modell 3512B-HD fra 2000 Gangtid ca timer Telefon: SALG utstyr Trenger du full dekning på mobiltlf. til makrellfiske? Kraftig mobiltelefon Nokia 6090 sender med 8 watt. Dette er en kraftig mobiltelefon for fiske - flåten. Har en Nokia 6090og en Nokia 810 for salg.dette er de beste telefoneneå ha i en båt. Lang rekkevidde. Tlf: Mail: terje.alvheim@gmail.com Arktos kongekrabbeteiner 29 stk. diam. 160cm høyde ca. 110cm 21kg sammenleggbar trenger ingen fløyt. Teinene er lite utprøvd, rommer mye og kan sikkert anvendes til fangst av taskekrabbe, til lagringsteine og oppdrett av bla. leppefisk og hellefisk/kveite. Ubedydelig brukt.selges svært rimelig. Kan sendes fra Havøysund med hurtigrute/godsbåt. Tlf / Mai: leifruneolsen@hotmail.com Refa (Polar kongekrabbe teiner) 14 stk. Ferdig oppsatt med fløytringer og stropp. Dim. 130x110x120cm. K jøpt ny Svært lite brukt og er som ny. TLF: / Mail: leifruneolsen@hotmail.com Krabbeteiner 100 stk krabbeteiner (polarteiner) tilsalgs. Tlf Lorentzen linekveiler selges. TLF: Linebruk selges. ca 100 stamper med 5,5 mm, ca 30 stamper 2,4mm, stamper /iler + diverse. TLF: Utstyr for makrell dorging til salgs. TLF: tonn spill type Rapp Hydema. Lite brukt. TLF: Sildenot ikke brukt selges rimelig. TLF: Carnitch filetmaskin. Repak 3, dyptrekker. Div. fiskepumper. Div. strøm aggr. Vakuumtanker. Rotasjons skyllekar. Alt selges rimelig. Tlf: stk. Polar krabbe - teiner til salgs. TLF: tonn Petter Spill med islands-skive, stoppeapparat, renne og garnkort selges. TLF: SPAR OPPTIL 50% på reservedeler og utstyr til alle typer kjølekompressorer i handelen. Byttekompressorer m/ garanti. Kontrollrom kjølere - avfuktere m/ varmegjennvinning o.s.v. Westcold Services AS Aut. kjøle-entreprenør - landets eldste spesialfirma. Tlf: Fax Paradisleitet 5, 5231 Paradis/Bergen westcold@c2i.net www-westcold.no Maritime ting selges. Kompassser, skipsklokke, ventiler, peileskive m.m. Liste sendes. TLF: / ISSØRPEMASKINER Kapasitet fra tonn is/døgn Meget flexible, robuste og driftsikre. Telf KJØP kvoter Torskekvote i Nordland 9-10 meter,eller meter. TLF: STILLING ledig STILLING ledig debatt@fbfi.no MS SULEHAV SF 1 SU søker maskinist til not og garnfiske. 749 kw. RSW. Skriftleg søknad sendast: magnar.lending@yahoo.no DIVERSE Mob Båt og Motorservice AS er mekanisk verksted som hovedsakelig bygger båter til fiskeri og havbruksnæringen. Vi er 5 ansatte med virksomhetsadresse Dalasjøen i Vikna kommune. Har du planer for nybygg? Vi har lang erfaring fra bygging og reparasjon av fiske- og arbeidsbåter i aluminium. Mob: e-post: bjarne@bhverksted.no

18 18 FANGST mandag 29. august 2011 FISKERIBLADETFISKAREN NOK/kg Torsk, sløyd u hode > 2.5 kg - Kilde: NRL NOK/kg Sei, sløyd u hode > 1.2 kg - Kilde: NRL 10,0 9,0 8,0 6,0 5,0 19 7, ,5 8,5 7,5 6,5 5, DKK/kg Torsk, sløyd m hode 2-4 kg - Kilde: fmf Færøyene NOK/kg Hyse, sløyd u hode > = 0.8 kg - Kilde: NRL 12 NORGES RÅFISKLAG Uke 33 Fiskeslag Vekt Rund v. Pris Verdi Kg Kg NOK NOK Berggylt Levende Alle Størrelser , Bergnebb Levende Alle Størrelser , Bleike/Hvitting Sløyd Med Hode Over 9,8 Hg , Bleike/Hvitting Sløyd Med Hode Under 9,8 Hg 2 2 4,07 8 Bleike/Hvitting Sløyd Uten Hode Minst 8 Hg , Blåkveite Japankuttet Uten Spord Minst 19 Hg , Blåkveite Ombf.Bukskåret Minst 10 Hg , Blåkveite Ombf.Bukskåret Minst 20 Hg , Blåkveite Ombf.Bukskåret Under 1 Kg , Blåkveite Ombf.Uten Hode Minst 10 Hg , Blåkveite Ombf.Uten Hode Minst 20 Hg , Blåkveite Ombf.Uten Hode Under 1 Kg , Blåkveite Rund Minst 12 Hg , Blåkveite Rund Minst 24 Hg , Blåkveite Sløyd Med Hode Minst 21,8 Hg , Blåkveite Sløyd Med Hode Minst10,9 Hg , Blåkveite Sløyd Med Hode Under 10,9 Hg , Blåkveite Sløyd Uten Hode Minst 10 Hg , Blåkveite Sløyd Uten Hode Minst 20 Hg , Blåkveite Sløyd Uten Hode Under 1 Kg , Blåkveitehau , Blåkveitehau Ombordfrossen , Blålange Sløyd Med Hode Minst 7 Hg 4 5 4,00 16 Blåsteinbit Ombf.Uten Hode , Breiflabb ,25 14 Breiflabb Ombf.Uten Hode Under 1 Kg , Breiflabb Rund Minst 10 Hg , Breiflabb Sløyd Med Hode Minst 40 Hg , Breiflabb Sløyd Med Hode Minst 80 Hg , Breiflabb Sløyd Uten Hode Minst 10 Hg , Breiflabb Sløyd Uten Hode Under 1 Kg , Brosme ,25 87 Brosme Ombf.Uten Hode , Brosme Ombf.Uten Hode Minst 10 Hg , Brosme Ombf.Uten Hode Minst 20 Hg , Brosme Ombf.Uten Hode Under 1 Kg , Brosme Rund Minst 10 Hg , Brosme Sløyd Med Hode Minst 10 Hg , Brosme Sløyd Med Hode Minst 20 Hg , Brosme Sløyd Uten Hode Minst 10 Hg , Brosme Sløyd Uten Hode Minst 20 Hg , Brosme SløydUtenHodeUnder1Kg , Brosme Tørket Rund Alle Størrelser , Brosme Tørket Splitt Under 200 Stk/Gr , Flekksteinbit Ombf.Uten Hode , Flekksteinbit Ombf.Uten Hode Minst 10 Hg , Flekksteinbit Ombf.Uten Hode Over 3 Kg , Flekksteinbit Rund Minst 10 Hg , Flekksteinbit Sløyd Med Hode Minst 10 Hg ,40 96 Flekksteinbit Sløyd Uten Hode Minst 10 Hg , Flekksteinbit Sløyd Uten Hode Over 3 Kg , Flyndre Sløyd Med Hode ,00 33 Grøngylt Levende Alle Størrelser , Gråsteinbit Ombf.Uten Hode , Gråsteinbit Ombf.Uten Hode Minst 10 Hg , Gråsteinbit Ombf.Uten Hode Under 1 Kg , Gråsteinbit Rund Minst 10 Hg , Gråsteinbit Sløyd Med Hode Minst 10 Hg , Gråsteinbit Sløyd Uten Hode Minst 10 Hg , Gråsteinbit Sløyd Uten Hode Under 1 Kg 2 3 9, ISK/kg Torsk, sløyd m hode kg - Kilde: RSF Island DKK/kg Torsk, sløyd m hode 2-4 kg - Kilde: Hanstholm Havmus Ombf.Bukskåret , Hyse Ombf.Uten Hode Minst 8 Hg , Hyse Ombf.Uten Hode Under O,8 Kg , Hyse Rund Over 11.2 Hg , Hyse Rund Under 11.2 Hg , Hyse Sløyd Med Hode Minst 9,8 Hg , Hyse Sløyd Med Hode Under 9,8 Hg , Hyse Sløyd Uten Hode Minst 8 Hg , Hyse Sløyd Uten Hode Under O,8 Kg , Hyse Tørket Rund Alle Størrelser , Håbrand Rund , Isgalt Rund Over 60 Cm , Isgalt Sløyd Uten Hode Over 60 Cm , Kamsjatka - Han Rund Over 1,6 Kg , Kamsjatka - Han Rund Over 3.2 Kg , Kamsjatka - Han Rund Under 1,6 Kg , Kamsjatka - Han Rund Under 3.2 Kg , Kamsjatka - Han Rund Under 8 Hg , Kamsjatka - Hun Rund Over 1,6 Kg , Kamsjatka - Hun Rund Over 3.2 Kg , Kamsjatka - Hun Rund Under 1,6 Kg , Kamsjatka - Hun Rund Under 3.2 Kg , Kamsjatka - Hun Rund Under 8 Hg ,00 95 Kamskjell Rund Alle Størrelser , Krabbe - Hann Rund Over Minstemål , Krabbe - Hunn Rund Over Minstemål , Kveite ,25 3 Kveite Ombf.Med Hode Under 40 Cm , Kveite Ombf.Med Hode Under 40 Kg , Kveite Ombf.Uten Hode Under 40 Kg , Kveite Ombf.Uten Hode Under 4,5 Kg , Kveite Sløyd Med Hode Minst 600 Hg , Kveite Sløyd Med Hode Over 100 Kg , Kveite Sløyd Med Hode Under 40 Kg , Kveite Sløyd Med Hode Under 4,5 Kg , Kveite Sløyd Uten Hode Minst 600 Hg , Kveite Sløyd Uten Hode Over 100 Kg , Kveite Sløyd Uten Hode Over 40 Kg , Kveite Sløyd Uten Hode Under 40 Kg , Kveite Sløyd Uten Hode Under 4,5 Kg , Kveitehau , Kvitlange ,25 5 Kvitlange Ombf.Uten Hode , Kvitlange Ombf.Uten Hode Minst 20 Hg , Kvitlange Ombf.Uten Hode Minst 7 Hg , Kvitlange Sløyd Med Hode Minst 7 Hg 6 7 6,00 36 Kvitlange Sløyd Uten Hode Minst 20 Hg , Kvitlange Sløyd Uten Hode Minst 7 Hg , Kvitlange Sløyd Uten Hode Under 7 Hg , Kvitlange Tørket Rund Alle Størrelser , Lomre Sløyd Med Hode Over 600 Gr , Lomre Sløyd Med Hode Under 600 Gr , Lyr Ombf.Uten Hode Minst 10 Hg , Lyr Sløyd Med Hode Minst 10 Hg , Lyr Sløyd Med Hode Minst 20 Hg , Lyr Sløyd Uten Hode Minst 10 Hg , Lyr Sløyd Uten Hode Minst 20 Hg , Lysing Ombf.Uten Hode Under 1 Kg , Lysing Sløyd Med Hode Minst 10 Hg , Lysing Sløyd Med Hode Minst 20 Hg , Lysing Sløyd Med Hode Under 1 Kg , Pigghå ,00 42 Pigghå Rund Over 70 Cm , Pigghå Rund Under 70 Cm 4 4 5,00 20 Piggvar Sløyd Med Hode Alle Størrelser , Reke Kokt Reke Alle Størrelser , Reke Kokt Reke Under 121 Stk/Kg , Reke Konsumpakket Kokt Under 120 Stk , Reke Konsumpakket Rå Under 140 Stk , Reke Rå Stk/Kg , Rognkjeksrogn Sukkersalt/Salt , Rødspette Sløyd Med Hode Over 650 Gr , Rødspette Sløyd Med Hode Under 650 Gr , Sei ,25 70 Sei Ombf.Bukskåret Under 1,2 Kg , Sei Ombf.Uten Hode Over 1.2 Kg , Sei Ombf.Uten Hode Over 2.3 Kg , Sei Ombf.Uten Hode Under 1,2 Kg , Sei Rund Over 3.1 Kg , Sei Rund Under 16 Hg , Sei Rund Hg , Sei Sløyd Med Hode Over 13.5 Hg , Sei Sløyd Med Hode Over 2.6 Kg , Sei Sløyd Med Hode Under 13.5 Hg , Sei Sløyd Uten Hode Over 1.2 Kg , Sei Sløyd Uten Hode Over 2.3 Kg , Sei Sløyd Uten Hode Under 1,2 Kg , Sei Tørket Rund Alle Størrelser , Sei Tørket Splitt Alle Størrelser , Seihau Tørket , Seilever , Sjøkreps Sjøkokt , Skate Ombf.Rund , Skatevinger , Skatevinger Ombordfrossen , Snabeluer Ombf.Rund , Snabeluer Rund Over 7 Hg ,30 83 Strandsnegl Rund Alle Størrelser , Torsk Filet Med Skinn Og Bein , Torsk Levende Minst 20 Hg ,00 84 Torsk Ombf.Bukskåret Under 1 Kg , Torsk Ombf.Uten Hode Minst 10 Hg , Torsk Ombf.Uten Hode Minst 65 Hg , Torsk Ombf.Uten Hode Over 2,5 Kg , Torsk Ombf.Uten Hode Under 1 Kg , Torsk Rund Minst 15 Hg , Torsk Rund Minst 97,5 Hg , Torsk Rund Over 3.75 Kg , Torsk Sløyd Med Hode Minst 13 Hg , Torsk Sløyd Med Hode Minst 32 Hg , Torsk Sløyd Med Hode Minst 82,6 Hg , Torsk Sløyd Med Hode Under 1.3 Kg , Torsk Sløyd Uten Hode Minst 10 Hg , Torsk Sløyd Uten Hode Minst 65 Hg , Torsk Sløyd Uten Hode Over 2,5 Kg , Torsk Sløyd Uten Hode Under 1 Kg , Torsk Tørket Rund Alle Størrelser ,00 96 Torsk Tørket Rund Over 200 Gr , Torsk Tørket Rund Over 400 Gr , Torsk Tørket Rund Over 50 Cm , Torsk Tørket Rund Over 600 Gr , Torsk Tørket Rund Under 50 Cm , Torsk Tørket Splitt Alle Størrelser , Torsk Tørket Splitt Over 50 Cm , Torsk Tørket Splitt Under 50 Cm , Torskehau Tørket , Torskelever ,50 53 Torskelever Ombordfrossen , Uer Ombf.Rund , Uer Ombf.Uten Hode , Uer Rund Over 7 Hg , Uer Sløyd Med Hode Over 5 Hg , Uer Sløyd Uten Hode Over 5 Hg , Vågekval , Totalt ######## Kilde: Norges Råfisklag

19 FISKERIBLADETFISKAREN mandag 29. august 2011 FANGST 19 FÆRØYENE Fiskeauksjon Uke 32 Fiskeslag Mengde Gj.sn.pris Maks.pris Min.pris Verdi Kg DKK/Kg DKK/Kg DKK/Kg DKK Torsk ,40 23,20 17, Torsk ,15 23,80 17, Torsk ,55 22,50 14, Torsk ,65 18,20 9, Torsk ,02 14,10 7, Torsk 42 10,00 10,00 10, Hyse ,71 21,20 8, Hyse ,13 17,30 7, Hyse ,07 13,60 5, Hyse ,69 11,10 4, Hyse 803 9,55 11,50 5, Hvitting ,94 11,10 7, Hvitting ,94 11,10 7, Hvitting ,50 13,30 6, Sei ,48 13,00 8, Sei ,69 13,00 8, Sei ,88 13,00 8, Sei ,46 13,00 6, Sei ,18 13,00 5, Sei ,19 6,00 4, Sei 524 8,71 9,00 4, Sei ,10 7,10 7, Brosme ,68 7,00 3,50 74 Brosme ,66 7,00 3, Brosme ,27 6,50 3, Brosme ,58 5,50 3, Brosme 469 4,16 4,50 3, Lange ,11 12,00 9, Lange ,02 11,00 9, Lange ,16 10,00 6, Lange ,64 8,00 6, Lange ,05 4,10 4, Lange ,10 8,30 8, Lange ,00 9,00 9, Lange ,00 6,00 6, Lange 451 4,79 5,60 4, Blålange 189 5,86 6,00 5, Uer ,90 15,50 10,90 44 Uer ,89 15,50 5, Uer ,25 15,50 10, Uer ,12 15,50 10, Uer ,06 12,00 8, Steinbit ,58 13,30 6, Breiflabb ,46 27,20 20, Breiflabb ,87 31,10 26, Breiflabb ,00 31,10 26, Breiflabb ,17 31,10 26, Breiflabb ,97 30,00 24, Breiflabb ,45 14,10 12, Kveite ,95 70,00 67, Kveite ,59 81,50 62, Kveite ,31 88,00 50, Rødspette ,35 22,00 15, Rødspette ,27 22,00 15, Rødspette ,26 22,00 15, Rødspette ,03 20,10 5, Lomre ,88 31,70 21, Lomre ,80 31,70 21, Lomre ,71 31,70 21, Lomre ,21 26,60 5, Piggvar 5 35,00 35,00 35, Lyr 112 4,04 7,00 4, Lysing 97 5,60 7,00 5, Skate 868 9,86 11,00 4, Skrubbe 205 2,04 2,40 1, Smørflyndre 144 2,00 3,00 2, Blekksprut 50 6,10 6,10 6, Laksestørje 55 30,00 30,00 30, Totalt ,35 88,00 1,90 ####### Kilde: Fiskamarknadur Føroya Alle priser er i danske kroner! Tilrettelagt av Kontali Analyse HIRTSHALS Fiskeauksjon Uke 34 Fiskeslag Mengde Gj.sn.pris Maks.pris Kg DKK/Kg DKK/Kg Blekksprut ,81 48,00 Blålange ,00 15,00 Brosme ,00 8,00 Diverse ,65 91,00 Sjøkreps ,08 81,00 Sjøkreps. haler ,00 114,00 Fjesing ,45 17,00 Gråhai ,00 21,00 Steinbit ,67 55,00 Steinbit ,73 55,50 Steinbit ,42 51,00 Breiflabb ,96 58,00 Breiflabb ,82 40,25 Breiflabb ,48 41,50 Breiflabb ,10 37,00 Breiflabbhaler ,00 20,00 Kveite ,90 133,00 Kveite ,85 135,00 Kveite ,05 134,00 Hummer ,00 160,00 Hummer ,00 185,00 Hvitting ,50 9,50 Sandflyndre ,88 11,00 Sandflyndre ,77 6,50 Knurr ,49 50,00 Knurr ,92 15,00 Knurr ,00 4,00 Krabbeklør ,62 53,00 Krabbeklør ,21 17,00 Krabbeklør ,40 43,00 Hyse ,37 26,00 Hyse ,81 19,75 Hyse ,25 9,00 Hyse ,96 3,96 Lysing ,48 33,25 Lysing ,55 20,00 Lysing ,47 21,50 Lysing ,01 20,00 Lysing ,11 5,00 Lange ,20 22,00 Lange ,75 28,00 Lange ,36 22,50 Lyr ,30 43,50 Lyr ,20 36,50 Lyr ,63 29,00 Makrell ,43 17,00 Sei ,71 17,75 Sei ,29 16,75 Sei ,57 16,25 Sei ,03 13,00 Piggvar ,00 165,00 Piggvar ,50 135,00 Piggvar ,02 165,00 Piggvar ,14 120,00 Skate ,86 16,00 Skatevinger ,13 46,00 Skatevinger ,00 26,00 Rødspette ,47 28,75 Rødspette ,79 26,50 Rødspette ,01 22,00 Rødspette ,60 15,25 Rødspette ,87 14,25 Lomre ,43 66,00 Lomre ,49 53,50 Lomre ,50 30,00 Skrubbe ,70 7,25 Smørflyndre ,57 70,00 Smørflyndre ,33 48,00 Smørflyndre ,72 16,00 Slettvar ,47 114,00 Slettvar ,07 85,00 Torsk ,10 35,50 Torsk ,41 37,00 Torsk ,16 49,25 Torsk ,80 43,75 Torsk ,32 32,75 Torsk ,48 23,50 Tunge ,90 190,00 Tunge ,91 158,00 Tunge ,80 71,00 Tunge, urenset ,12 60,00 Totalt Kilde: Hirtshals Fiskeauksjon Alle priser er i danske kroner eksklusiv avgifter og moms! Vekt er for sløyd fisk med hode for aller arter unntatt makrell og sild hvor det Tilrettelagt av Kontali Analyse GØTEBORG fiskeauksjon Mengde Gj.sn.pris Maks.pris Fiskeslag Kg SEK/Kg SEK/Kg Diverse ,02 260,00 Abbor ,34 86,00 Lomre ,00 15,00 Blekksprut 38 54,00 74,00 Brasme 15 7,50 7,50 Fjesing 18 10,00 10,00 Sei ,70 28,50 Sei ,80 37,00 Sei ,50 16,50 Sei ,71 13,00 Gjedde ,01 52,00 Gjørs ,02 138,00 Sjøkreps ,15 252,00 Kveite ,35 113,00 Hummer 9 250,00 250,00 Knurr 55 8,18 12,00 Hyse ,94 31,00 Hyse ,24 37,00 Hyse ,05 18,00 Hyse ,67 4,78 Kreps, innsjø ,80 284,00 Lysing ,50 24,50 Lysing ,00 42,00 Lysing ,38 26,00 Laks ,53 99,00 Lange ,66 50,00 Makrell ,30 40,50 Makrell ,04 20,00 Makrell ,67 26,00 Breiflabb U/H ,26 111,00 Piggvar 7 136,00 136,00 Piggvar ,00 110,00 Skate 10 7,00 7,00 Reke ,97 204,00 Røye 9 54,00 54,00 Rødspette ,41 42,00 Rødspette ,51 48,00 Rødspette ,32 15,00 Rødspette ,01 8,00 Smørflyndre ,15 111,00 Smørflyndre ,18 93,00 Smørflyndre ,07 32,00 Smørflyndre ,00 10,00 Sik.innsjø 25 33,50 33,50 Skrubbe OR 37 3,00 3,00 Skrubbe ,93 2,93 Slettvar ,90 52,00 Torsk ,38 67,00 Torsk ,02 60,00 Torsk ,11 51,00 Torsk ,23 46,00 Torsk ,30 30,00 Hvitting ,00 28,00 ÅL ,97 80,00 Tunge ,43 162,00 Tunge ,45 141,00 Tunge ,65 104,00 Tunge ,67 80,00 Total Kilde: Gøteborg Fiskeauksjon Alle priser er i svenske kroner eksklusiv avgifter og moms! Vekt er for sløyd Tilrettelagt av Kontali Analyse HANSTHOLM Fiskeauksjon Uke 34 Fiskeslag Mengde Gj.sn.pris Maks.pris kg. DKK/kg DKK/kg Abbor ,61 26,67 Blekksprut ,18 35,80 Brosme ,12 19,13 Diverse ,30 53,60 Gjedde ,67 45,67 Glashvarre ,42 8,25 Gråhai ,00 23,00 Steinbit ,40 49,70 Steinbit ,28 49,50 Steinbit ,18 35,00 Breiflabb ,82 35,20 Breiflabb ,73 39,35 Breiflabb ,87 40,05 Breiflabb ,58 34,65 Breiflabb ,17 20,50 Breiflabb ,50 31,50 Kveite ,04 126,40 Hummer, alm ,68 207,00 Hummer, alm ,22 163,00 Hummer, alm ,75 78,75 Hvitting ,92 10,00 Hvitting ,47 11,69 Hvitting ,51 8,00 Sandflyndre ,13 9,47 Sandflyndre ,56 4,66 Sjøkreps ,88 245,00 Knurr ,00 3,00 Krabbeklør ,66 46,40 Krabbeklør ,73 24,00 Krabbeklør ,88 6,50 Hyse ,14 21,55 Hyse ,50 18,50 Hyse ,78 12,30 Hyse ,00 4,00 Lysing ,78 36,20 Lysing ,86 17,60 Lysing ,66 14,15 Lysing ,90 9,15 Lysing ,00 6,00 Lange ,84 22,63 Lange ,66 25,90 Lange ,91 21,45 Lyr ,50 27,00 Lyr ,43 37,05 Lyr ,92 33,30 Lyr ,02 30,20 Lyr ,00 30,00 Makrell ,00 26,00 Makrell ,13 15,50 Makrell 3 5 5,00 5,00 Multer ,00 68,00 Sei ,02 15,35 Sei ,02 14,45 Sei ,32 16,34 Sei ,35 11,54 Sei u/h ,34 13,50 Piggvar ,00 185,00 Piggvar ,18 130,00 Piggvar ,94 108,80 Piggvar ,90 83,20 Skate, vinger ,00 36,00 Skate, vinger ,00 25,00 Rød Knurr ,29 42,50 Rød Knurr ,08 29,60 Rød Knurr ,72 7,90 Uer u/r ,74 20,13 Rødspette ,28 16,70 Rødspette ,21 13,92 Rødspette ,47 12,69 Rødspette ,05 11,17 Rødspette ,00 10,00 Lomre ,52 52,40 Lomre ,70 49,00 Lomre ,10 26,25 Gjørs ,00 50,00 SildePigghå ,23 43,00 Skrubber U/R ,92 7,60 Smørflyndre ,82 62,50 Smørflyndre ,70 40,88 Smørflyndre ,93 11,63 Slettvar ,10 84,40 Slettvar ,35 48,40 Torsk ,34 35,70 Torsk ,32 36,10 Torsk ,99 34,75 Torsk ,50 32,20 Torsk ,62 29,25 Torsk ,11 21,25 Torsk Indre farvann ,38 18,38 Torsk Indre farvann ,66 19,75 Torsk Indre farvann ,42 15,42 Tunge ,67 176,67 Tunge ,08 102,25 Tunge ,50 27,50 Totalt Kilde: Hanstholm fiskeauksjon Alle priser er i danske kroner eksklusiv avgifter og moms! Vekt er for sløyd Tilrettelagt av Kontali Analyse Innmeldte fangster Norges Sildesalgslag Kystbrisling Makrell Nordsjøsild NVG - sild Kilde: Norges Sildesalgslag Innmeldte tall i tonn. Båtnavn Tonn Hartho(ETNE) 5,0 Idse Jr(ETNE) 10,0 Nøstbakken(VINDAFJORD) 6,0 Tunfisk(KVINNH) 10,0 Vaaghav(KVINNH) 4,0 Arnøyfjord(07-07) 85,0 Brattskjær(07-06) 105,0 Havsula Junior(BØMLO) 3,0 Jadar(FJELL) 15,0 Kingsholm(07-07) 48,0 Moen(ROAN) 3,0 Nybris(SANDE) 1,0 Svanavåg(41-77) 15,0 Einar Erlend(00-46) 60,0 Ny-Viking(BODØ) 110,0 Reinefangst(00-46) 70,0 Ta Senior(VESTVÅGØY) 80,0

20 Selg gjennom oss grise- da trenger du ikke flaks - fiskeribladetfiskaren.no zplukkfisk vitser og historier Barbie-virkelighet En pappa går til leketøysbutikken for å kjøpe en Barbie til sin datter, og spør ekspeditrisen hva de koster. Yoga-Barbie, Beach-Barbie og Disco-Barbie koster 149,- men Fraskilte Barbie koster 1999,-, sier ekspeditrisen. Hvorfor koster denne dukken så mye mer enn de andre? spør pappaen med undring. Ekspeditrisen himler med øynene og forteller småirritert: Med Fraskilte Barbie følger det med Kens bil, Kens hus, Kens Båt, Kens data og Kens beste venn Joe! Tannlegen Svein skulle trekke en tann, og tannlegen sa som vanlig at dette ikke ville gjøre vondt. Han lente seg over ham, men så sa han forskrekket : For å lede et folk er det best å gå bak dem. Lao Tzu Men... du holder i testiklene mine!» Ja eg vet det, sa Svein smilende, og vi ska vel ikke gjøre hverandre noe vondt, skal vi vel...? Prevensjon To bergensmadammer står på fisketorvet i Bergen og slarver sammen. Praten kommer inn på prevensjon og alt det nye som var kommet på markedet. Men fru Pettersen, som er en stor matrone, forteller om sin metode: Du skjønner det at mannen min er mye mindre enn meg, og når vi skal ha oss litt, så må han stå på en bøtte. Når han begynner å himle med øynene, bare spenner jeg bøtten under ham Kontakt oss på znettstått klipp fra nettdebatten på fiskeribladetfiskaren.no Her ser man en god grunn til å bruke norske fartøy som følgefartøy til seismikkfartøy, med norsk personell ombord. Leies det inn norske fiskefartøy som følgebåter vil mann i tillegg ha kompetanse ombord i fiskefartøyene om hvordan disse arbeider på fiskefeltene. Dag Olav Mollan (Sak: Ber Oljedirektoratet svare) - En av feilene er at fiskeflåten ikke er fornøyd med at seismikkfartøy er i område som det skal fiskes makrell i. «!!Jaggu er det mye rart som skal komme frem, også fra en fiskerikyndig!det skulle bare mangle at ikke seismikkfartøy skal holde seg unna områder det drives fiske i, trodde loven var ganske så klar i slike tilfeller! Per Roger Vikten (Sak: Ber Oljedirektoratet svare) ka fan e da slags fiskerikyndige man har ombord i disse båtene. Hvis det kan bekreftes at disse båtene ble anmodet fra følgefartøyet, men fiskerikyndig benekter det så må det få konsekvenser for utvelgelsen av fiskerikyndige. Høres ut som fiskerne som de skal ivareta ikke blir utsatt for uheldige situasjoner, har dårlige talsmenn ombord. Uttalelsen fra denne såkalte «fiskerikyndige» viser jo hvilken virkelighetsoppfatning han er i besittelse av... Kent Bensvik (Sak: Ber Oljedirektoratet svare) 60 % økning ene dagen og melding om stans neste dag. Det må være rekord i at byråkratiet ikke skjønner hvilke mekanismer som finnes hos fiskere / forretningsdrivende. Testpilot (Sak: Avgjørelse under tidspress) sv vil ha ha ha og krever HVA. Kom med ei annen løsning og ikke vær i mot alt. Håper SV sin arrogante og steile holdning ramler under grensenh på 4% OG BLIR DER FOR ALLTID. Oni (Sak: SV-nei til fjorddeponi) miljø: Fiskerinæringen har et spesielt ansvar for å bidra til at avfall ikke kastets på sjøen siden fiskeren er avhengig av ressursene i havet, sier generalsekretær Jan Skjærvø i Norges Fiskarlag. 17. september arrangeres det en nasjonal opprydding av norske strender. Prosjektet Rydd en Strand har som mål å renske opp søppel fra norske strender for å bevare livet i sjøen og på land og arrangeres som første gang av NOK/kg Torsk, sløyd u hode > 2.5 kg - Kilde: NRL NOK/kg Sei, sløyd u hode > 1.2 kg - Kilde: NRL 10,0 9,5 9,0 8,5 NOK/kg Hyse, sløyd u hode > = 0.8 kg - Kilde: NRL ISK/kg Torsk, sløyd m hode kg - Kilde: RSF Island organisasjonen Hold Norge rent. Leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen, opplyser at de har gått inn som bidragsyter i aksjonen og han håper på stor oppslutning langs hele kysten. Vi må bidra til å få ned forsøplingen i havet. Ingen kaster dritt i sin egen mat før maten spises. Hvorfor skal vi da gjøre det med vårt eget matfat, havet, spør Reidar Nilsen. FOTO: KNUT GEORG FORBERG mandag Hyse Tørket Rund Alle Størrelser , Havmus Ombf.Bukskåret , Hyse Ombf.Uten Hode Minst 8 Hg , Hyse Ombf.Uten Hode Under O,8 Kg , Hyse Rund Over 11.2 Hg , Hyse Rund Under 11.2 Hg , Hyse Sløyd Med Hode Minst 9,8 Hg , Hyse Sløyd Med Hode Under 9,8 Hg , Hyse Sløyd Uten Hode Minst 8 Hg , Hyse Sløyd Uten Hode Under O,8 Kg , Håbrand Rund , Isgalt Rund Over 60 Cm , Isgalt Sløyd Uten Hode Over 60 Cm , Kamsjatka - Han Rund Over 1,6 Kg , Kamsjatka - Han Rund Over 3.2 Kg , Kamsjatka - Han Rund Under 1,6 Kg , Kamsjatka - Han Rund Under 3.2 Kg , Kamsjatka - Han Rund Under 8 Hg , Kamsjatka - Hun Rund Over 1,6 Kg , Kamsjatka - Hun Rund Over 3.2 Kg , Kamsjatka - Hun Rund Under 1,6 Kg , Kamsjatka - Hun Rund Under 3.2 Kg , Kamsjatka - Hun Rund Under 8 Hg ,00 95 Kamskjell Rund Alle Størrelser , Krabbe - Hann Rund Over Minstemål , Krabbe - Hunn Rund Over Minstemål , Kveite ,25 3 Kveite Ombf.Med Hode Under 40 Cm , Kveite Ombf.Med Hode Under 40 Kg , Kveite Ombf.Uten Hode Under 40 Kg , Kveite Ombf.Uten Hode Under 4,5 Kg , Når saken dokumenteres må noen straffes. Håper at denne saken blir spikret som eteksempel og gir signaler til andre som jukser. Inndragning av kvoter vil være passelig. Røkke sa i Hammerfest når han overtok Findus. Den som jokser i firmaet mister jobben øyeblikkelig. Hva skjer nå da?? Håper fiskeridirektoratet viser muskler i saken. Om de ikke gjør det så vil fiskerne miste all respekt for dem. Sikkert andre lignede saker som kan få et etterslep og bør følges opp. Ta F- skapet. Oni (Sak: Fiskeridirektoratet er blitt strengere) Delta i debatten på vårt nettsted, du også. Send ditt bilde til ukensbilde@fbfi.no eller har du en god vits du vil dele, send til redaksjon@fbfi.no