DENNE TEMAAVISEN ER ET ANNONSEBILAG FRA NORGES FORSKNINGSRÅD. Isentio: Bedriftenes styrer: Statsråd Meltveit Kleppa

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "DENNE TEMAAVISEN ER ET ANNONSEBILAG FRA NORGES FORSKNINGSRÅD. Isentio: Bedriftenes styrer: Statsråd Meltveit Kleppa"

Transkript

1 DENNE TEMAAVISEN ER ET ANNONSEBILAG FRA NORGES FORSKNINGSRÅD Verdiskaping Innovasjons- og forskningsnyheter Isentio: Bedriftenes styrer: Statsråd Meltveit Kleppa Bakteriejakt med DNA Les mer side 21 Kan ødelegge for nyskaping Les mer side 14 Forskerne ut til folket! 1. utgave - NOVEMBER 2007 Les mer side 16 Forskning er viktig i innovasjonsprosessen, men som bedrift er nesten all forskning kommersielt forankret. Siri Kalvig, STORM Weathercenter. Innovasjon i hver dråpe Siri Kalvigs selskap Storm Weather Center forutser sol og regn. Og for å gjøre det må de tenke nytt. - Det å tenke nytt er en del av kulturen i Storm, sier hun. - Det har vært helt naturlig for oss fra dag en. Vi er en flat organisasjon med stor takhøyde. De ansatte er uredde for å foreslå nye ideer og gå nye veier. Les mer side Bjørn Espen Fagerheim (t.v.) og Thomas Brusell. Datamus-revolusjon? Styr PC-en med tungen Les mer side X Les mer side 10 Varene vet veien Varene skal selv inneholde informasjon om hvor de skal og hvordan de skal komme seg dit. Dette er målsettingen bak et nytt forskningsprosjekt. Les mer side 8-9 Solgudene er mest nyskapende REC var en klar vinner av kåringen Norges mest Innovative bedrift, de vant foran selskaper som Aker og Statoil, som kom på henholdsvis andre og tredje plass. INNOVATIVE: REC er den mest innovative bedriften i Norge mener norske næringslivsledere. Dette kommer fram i en undersøkelse blant 2000 norske bedriftsledere som er gjennomført for Norges Forskningsråd. Les mer side X Les mer side X INSPIRASJON: - Dette er en viktig anerkjennelse, som gir inspirasjon til videre satsing for oss, når vi lykkes og når vi sliter i det daglige innovasjonsarbeidet, sier Eirik Sauar i REC. Les mer side Den elektroniske kysten Les mer side 4-5 8

2 DENNE TEMAAVISEN ER ET ANNONSEBILAG FRA NORGES FORSKNINGSRÅD FORORD På sporet av gull Vil du ha god glid og bedre feste? Professor Sveinung Løset kan muligens hjelpe deg. Han er Norges fremste forsker på friksjon. Sveinung løset AV: Lars Aukrust divisjonsdirektør, Innovasjonsdivisjonen, Forskningsrådet Det er mange myter om forskning. En av dem er at forskning kun kan brukes til én ting, nemlig å finne ny kunnskap. Og selv om dette er et av de viktigste bidragene, finnes det en rekke andre mulige effekter av forskning. Jeg vil her bare trekke frem noen av dem. Den første av dem er eksemplifisert gjennom professor Løvsets forskning, som vi presenterer litt av i en annen artikkel på denne siden nemlig at: Forskning kan gi ideer med potensiale for verdiskaping. Av og til kan ideene beskyttes, for eksempel ved patentering. Uansett kan ideer føre til nye eller forbedrede produkter eller tjenester. Alternativt kan ideene skape verdier gjennom enklere eller bedre produksjonsprosesser. Forskning bygger internasjonalt nettverk og samarbeid. Forskning er grunnleggende internasjonal, og dyktige norske forskere blir invitert med i faglige nettverk og samarbeid med forskere fra hele verden. Forskning fanger opp det som skjer i den internasjonale forskningsfronten. Mindre enn én prosent av all forskning gjøres i Norge. Forutsetningen for å få ta del i de resterende 99 prosentene som foregår i utlandet, er å ha norske forskere som arbeider med lignende problemstillinger og metoder. Forskning er selve grunnlaget for høyere utdanning. Undervisning på universitets- og høyskolenivå skal være forskningsbasert. Dette er begrunnet i at slik undervisning skal bygge på det nyeste innen forskning. Forskning utvikler faglig spisskompetanse. Kompetanse er kunnskap kombinert med ferdigheter. Det er ikke nok med kunnskap eller ferdigheter alene. De må kombineres. Forskning er antakelig den beste og sikreste veien til faglig spisskompetanse, fordi den bidrar med de enkelte elementene og kombinasjonen av dem. I tillegg til dette brukes forskning i utviklingsfasen av mange prosjekter til å løse problemer eller til å dokumentere effekter og risiko. Takket være forskning, har vi stadig nye metoder som brukes i samfunnet, fra DNA-analyser i politiarbeidet til bakterier i drikkevann. Alt i alt: Forskningens mange ansikter gir mange muligheter for mange typer brukere. Forskning på god glid: Professor Sveinung Løsets friksjonsforskning skaper gull-glid i skisporet; her studerer han snekrystaller under OL i Salt Lake City. AV: Marit Bø er opptatt av å anvende mitt daglige virke ut mot praktisk Jeg bruk, sier Løset. NTNU-professoren er ekspert på friksjon. Løset har veiledet to doktorgradsstudenter i arbeidet med å se på høy friksjon, for å gjøre landing og taxing på flyplassene tryggere. Det er motiverende for studentene å se at deres forskning har nytte ikke bare teoretisk, men også i praksis. I tillegg er det selvsagt bra for samfunnet med slike forbedringer, sier Løset. Et annet eksempel på kommersiell friksjonsforskning er utviklingen av autosokken. Dette er en sokk man trer utenpå dekket for å komme lettere ut av vanskelige kjøresituasjoner. Utviklingen av autosokken er gjort i samarbeid med Fred. Olsen. Ti verdensrekorder Resultater fra Løsets forskning har bidratt til å gi norske langrennsutøvere bedre ski. Friksjonen mellom ski og snø er utgangspunktet for et forskningssamarbeid mellom Madshus skifabrikk og NTNU. Løset har overført kunnskapen om friksjon til å finne det optimale forholdet mellom snø og ski det vil si det forholdet som gir lavest mulig FOTO: SCANPIX/RAGNHILD ASK friksjon mellom de to flatene. Det første prosjektet var å hjelpe til med å få isen glatt i Vikingskipet på Hamar under OL i Ti verdensrekorder ble resultatet av dette samarbeidet. Det er selvfølgelig kjekt at forskningen kan bidra til at man kan hevde seg i idretten, men enda kjekkere er det at man kan bidra til at man får en levedyktig industri i landet. Etter samarbeidet med Madshus fikk jeg høre at utviklingen av den nye skisålen hadde ført til at mange arbeidsplasser var blitt reddet, forteller Løset. En inkubator for næringsutvikling For tiden forsker Løset i samarbeid med StatoilHydro på et trygt lastekonsept i arktiske strøk. Poenget er å få en sikker, effektivt og rimelig metode for lasting av olje fra islagte hav og ut til markedet. Risiko er et produkt av hendelse og konsekvens. Vi ser på sannsynligheten for en hendelse og konsekvensen av dette. Målet er å få ned sannsynligheten for ulykker gjennom teknisk gode løsninger, sier Løset. Løset er også styreleder i innovasjonssenteret Gløshaugen, som er en inkubator for næringsutvikling i Norge. Senteret skal Professor ved Institutt for bygg, anlegg og transport ved NTNU Kjent for å ha utviklet utstyr og glideteknikk for norske OL-deltakere Fikk Statoils forskerpris i 2005 etter å ha utført arbeid av vesentlig betydning for selskapet Er styrerepresentant i Forskningsrådets største program Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA stimulere til kunnskapsbasert nyskapning med utgangspunkt i utdannings- og forskningsmiljøet i Trondheim. Det er veldig mye kontakt mellom industrien og NTNU. Studentene får en utdannelse som er attraktiv for jobbmarkedet, og de fleste har jobbtilbud før endt utdannelse, sier Løset. Han er opptatt av et godt samarbeid mellom studentene og deres ideer, og ønsker å stimulere til et godt samarbeid mellom næringsliv og studenter. Det er motiverende for studentene å se at forskningen deres kan brukes og bidra positivt i næringslivet. Det er viktig å ta vare på studentene og studentenes ideer, sier han. Frihet og samfunnsbidrag Løset har 13 doktorgradsstudenter, og med studentene i sentrum synes han jobben på NTNU er positiv, engasjerende og spennende. Han har ikke tenkt seg å slutte i jobben på NTNU for å jobbe i det private næringsliv. Friheten er den viktigste drivkraften frihet til å forske på det jeg vil. Spesielt hvor det er et kommende marked, og la studenter også ta en del i en slik utvikling. Det å kunne bidra til samfunnet gjennom forskningen og utdannelse av fremtidig arbeidskraft til industrien, er en stor motivasjon, avslutter han. r MED DAGSAVISENS REKKEVIDDE OG FAGBLADETS FOKUS Verdiskaping, Innovasjons- og forskningsnyheter, 1.utgave - en tittel fra Norges Forskningsråd i samarbeid med Mediaplanet. Prosjektleder: Henrik Brustad Sjølie, Prosjektleder Forskningsrådet: Arild Aspøy, Produksjonsleder: Bjarne Svanfeldt Brokke, Forsidefotografier: Nyebilder.no Tekst: Aabø & Co Bergen, Forskningsrådet, Morten Huse Design: Tonja I. Sødal Repro: Ordbild Trykk: Dagblad-Trykk Mediaplanet er verdensledende innen temaaviser i dags- og kveldspresse.for informasjon kontakt Mediaplanet: Distribueres med Dagens Næringsliv, November 2007 Synspunkter på Mediaplanets temaaviser:

3 DENNE TEMAAVISEN ER ET ANNONSEBILAG FRA NORGES FORSKNINGSRÅD ANNONSE6 ANNONSE6 Innovasjon på dagsordenen - Innovasjon er påkrevd for å sikre fremtidig vekst, sier Camilla Tepfers, leder av DnB NOR Innovasjon. Som landets ledende finanskonsern ser vi det som en viktig oppgave å stimulere til nyskaping i Norge, fortsetter hun. Fra innovasjonssenteret på Aker Brygge, peker hun både konsernet og dets kunder mot en ny spennende hverdag. Ikke en vanlig dag på jobben Engasjement og involvering er nøkkelord for å fremme innovasjon. Innovasjonssenterets selvbetjente stasjoner for å simulere ulike typer fremtidssenarier, gir besøkende muligheter til å prøve ut løsninger for fremtiden. For å lykkes i trendsimulatoren må du for eksempel ta stilling til utfordringer som outsourcing, dynamiske ansatte og økt selvbetjening. Senteret er åpent for besøk fra både enkeltpersoner og grupper, etter avtale. Prøv selv å knekke fremtidens utfordringer i DnB NORs innovasjonssenter på Aker Brygge. Konsernsjefene Sverre Leiro i NorgesGruppen og Rune Bjerke i DnB NOR deltok begge aktivt på innovasjonssamlingen. Her er de i engasjert dialog om hvilke trender som vil være utslagsgivende for fremtiden. Den nye verden Globalisering, teknologiske muligheter og bransjer i bevegelse som følge av en ny konkurransesituasjon, gir bedriftene nye utfordringer for å kunne imøtekomme kundenes behov. - Vi har sett en ny arbeidsdeling i verden, hvor vi får en stadig mer utstrakt handel i oppgaver, ikke bare varer. Gjennom offshoring er arbeidsplasser flyttet fra vestlige land til Øst-Europa og Asia. Og det er ikke bare ufaglærte arbeidsplasser som flyttes. 60 % av store amerikanske IT-selskapers patenter kommer fra deres FoU-avdelinger i Kina og India. I verdensmesterskapet om kundenes gunst i fremtiden, vil evne til innovasjon være avgjørende, poengterer Tepfers. Kundene viktige bidragsytere - I DnB NOR har vi jobbet målrettet med innovasjon siden Ett av våre sentrale grep er å involvere våre kunder, og da ikke bare i brukertesting mot slutten av prosessen. Kundene er med hele veien, fra idé til prototyper, sier Tepfers. Årlig arrangerer DnB NOR innovasjonssamlinger, med alt fra ti til godt over 100 deltakere på hver. Ett eksempel på en slik samling ble nylig avholdt med NorgesGruppen, der nye trender ble diskutert og stemt over. Basert på de høyest prioriterte trendene ble viktige mulighetsområder for samarbeid avdekket, som igjen vil konkretiseres gjennom å bli testet ut i DnB NORs innovasjonslaboratorium. Samarbeid på tvers av forretningsområder Det finnes en rekke eksempler på hvordan selskaper, ved hjelp av samarbeid på tvers av bransjer, evner å skape nye tilbud til kundene. For eksempel tilbyr United Airlines Starbucks kaffe på sine flyvninger. Kaffeserveringen økte kundetilfredsheten med hele 87 %. Det ville tatt atskillige smilekurs hos de kabinansatte for å oppnå samme resultat. - På tilsvarende måte er det mulig å skape noe nytt og bedre i grensesnittet mellom dagligvare og bank/finans. Bank i butikk, hvor kundene kan foreta innskudd, uttak og betale regninger, samtidig som de handler melk og brød, er bare ett skritt på veien, avslutter Tepfers. DnB NORs Innovasjonspris - Kårer Norges beste idé For å stimulere kunnskapsbasert næringsutvikling, deles DnB NORs Innovasjonspris ut årlig. Dette er en åpen konkurranse der både gründere, etablerte selskaper og privatpersoner kjemper om en million kroner. På kan du lese om finalister og vinnere, og se hvordan du kan melde deg på neste års konkurranse. - Pengene var faktisk ikke det viktigste ved å vinne prisen, sier Eystein Borgen adm. direktør i Sway. Anerkjennelsen gjorde at vi for alvor fikk satt fokus på havmøller, helt opp på høyeste politiske nivå. Interessen har vært kolossal, og nå er den private del av kapitalen til å bygge den før- I 2006 stakk havbasert vindkraft av gårde med hovedpremien. Sway AS har utviklet en flytende vindmølle som kan utnytte den sterke vinden til havs og dermed produsere kraft til en lavere pris. ste havmøllen sikret. Den forventes ferdigstilt La meg imidlertid til sist poengtere den største positive overraskelsen, nemlig idétesten. All honnør til de som jobbet med å skreddersy dette faktagrunnlaget for oss. Takket være en strålende innsats fra DnB NORs Innovasjonsavdeling har vi fått et meget godt underlag for å utforme vår egen strategi, avslutter Borgen entusiastisk Stranden 21, 0021 Oslo, tlf:

4 DENNE TEMAAVISEN ER ET ANNONSEBILAG FRA NORGES FORSKNINGSRÅD NETTVERK Den elektroniske kysten Bedrifter innen samme bransje og region sliter ofte med de samme utfordringene. Nettverksbygging og samarbeid kan være nøkkelen til bedre lønnsomhet og økt innovasjon. På den elektroniske kysten har bedrifter og kunnskapsmiljøer tatt konsekvensene av dette. Henrik Jacobsen, leder for Institutt for Mikroteknologi ved Høgskolen i Vestfold. Av: Marit Bø Institutt for Mikroteknologi ved Høgskolen i Vestfold. Jacobsen er også styreleder i Electronic Coast. En viktig suksessfaktor var en visjon om hva som ville bli en sentral del av den moderne teknologiutviklingen. Dette gjelder ikke bare innenfor IT, men også på områder som medisinsk teknologi, bioteknologi og energi. Det har ikke bare kommet nye produkter ut av samarbeidet, men også nye selskaper. Vi har eksempler på at gründere velger å etablere bedriftene sine i Vestfold, ettersom det er et teknisk miljø her, sier Jacobsen. Porsgrunn Horten Tønsberg Nøtte Langs Vestfold-kysten ligger et av landets mest avanserte teknologi- og forskningsmiljø. Bedriftene i nettverket som kaller seg Electronic Coast, bruker nettverksbygging for å styrke verdiskapning og innovasjon innenfor sitt felt miniatyrisering av IT, mikrosystemer og nanoteknologi. Hovedformålet til Electronic Coast er å skape et fellesskap små bedrifter er sterkere sammen, sier Jacobsen. Electronic Coast-nettverket har ført til innovasjon og økt etablering av mikroteknologiske bedrifter i Vestfold. Bedriftene i nettverket utveksler kunnskap, teknologi og arbeidskraft. Electronic coast-bedriftene har funnet markeder for sine produkter innenfor maritim elektronikk, forsvarssystemer, sikkerhetssystemer, medisin, fly, romfart, telekommunikasjon og bilelektronikk. Store deler av den mikroteknologiske industrien i Norge er lokalisert i Vestfold, sier professor Henrik Jacobsen, leder for Sammen er vi sterke! I løpet av de siste ti årene er klyngeutviklingen blitt en stadig viktigere del av innovasjonspolitikken både i Norge og andre land. Hensikten med en klynge er å få i gang samarbeid mellom bedriftene, myndigheter og forskningsmiljøer. Dette gir vekst, regional utvikling og bedre profilering. Gjennom årene har man utviklet tette relasjoner mellom bedriftene. Samarbeidet om kompetanse, arbeidskraft og teknologi har skapt stabile rammer for både bedrift og arbeidstaker, sier Jacobsen. Bedrifter skal konkurrere, og bedrifter er avhengig av konkurranse for å være konkurransedyktige. Men på noen områder, for eksempel internasjonal synlighet og utvikling av nye tekniske løsninger, kan det være smart å samarbeide. Det å samarbeide kan være oppskriften på suksess! Hovedformålet til Electronic Coast er å skape et fellesskap små bedrifter er sterkere sammen, sier Jacobsen. Avanse Kompetansedeling Electronic Coast består av flere nettverk. Avanse er ett av LYSENDE SAMARBEID: Electronic Coast-nettverket har ført til innovasjon og økt etablering av mikroteknologiske bedrifter i Vestfold. Bedriftene utveksler kunnskap, teknologi og arbeidskraft. dem. Avanse ble etablert i 1997 med intensjonen om å utveksle arbeidskraft mellom bedriftene. Bedriftene i nettverket har forskjellige produkter. De vil derfor oppleve ulike konjunktursvingninger i markedet, men kompetansebehovet til bedriftene er det samme. Vi så at det var svingninger i markedet. sier Elfrid Moe-Nielsen, personalsjef i Sensonor AS. Dette førte til usikre sysselsettingsforhold for vår arbeidskraft. For å forhindre at denne arbeidskraften forsvant fra området, tok vi initiativ til Avanse-samarbeidet. Dersom det er svingninger i arbeidskraftbehovet, kan dette løses ved utleie mellom bedriftene. Sensonor AS har siden 1997 vært med i Avanse. Dette består av sju elektronikkbedrifter i Electronic Coast, samt NAV i Horten. NAV har vært og er en viktig bit i samarbeidet, sier hun. Sensonor AS er en del av det tyskbaserte selskapet Infineon. Selv om vi er blitt en del av et stort internasjonalt selskap, driver vi med lokal rekruttering og lokale nettverk, sier Moe-Nielsen. Det er etablert lignende samarbeid andre steder, men det som er det spesielle med Vestfold er at det har vart i så lang tid. De ansatte opprettholder arbeidsforholdet i sin bedrift, og leies ut til selvkost. Miljøet er lite, så vi kjenner til hverandre og vet hvilken kompetanse de forskjellige har. Tillitt er en viktig grunntanke i nettverket, sier hun. Avanse har videreutviklet seg som et personalforum. Dette er noe man ser nytten av gjennom samarbeid på personalrelaterte spørsmål, sier hun. r Sa

5 DENNE TEMAAVISEN ER ET ANNONSEBILAG FRA NORGES FORSKNINGSRÅD Delen av alle foretak med ulike typer Internett-tilkobling. Foretak med 10+ sysselsatte Prosent Bredbånd (fast oppkobling med overføringskapasitet på minst 2 Mbit per sekund) Fast oppkobling under 2 Mbit Trådløs forbindelse Norwegian Centres of Expertice (NCE) Norge har utpekt ni sterke klynger - Norwegian Centres of Expertice (NCE) - med bedrifter som kan hevde seg i verdenstoppen på sitt felt. Sammen utgjør disse ekspertmiljøene NCE-programmet. Bak NCE står SIVA, Forskningsrådet og Innovasjon Norge. Disse ni miljøene er blitt utpekt i hard konkurranse med flere andre sterke næringsmiljøer i Norge. To av klyngene ligger i Vestfold og er et resultat av et mangeårig samarbeid av industrien langs kysten. OSLO NCE Microsystems i Horten Småbyen Horten i Vestfold er blitt sentrum for et norsk mikroteknologisk eventyr. Pågangsmot og langsiktig tenkning har skapt grunnlaget for et helt spesielt bestående av flere suksessrike bedrifter. Fellesnevneren for industrimiljøet er miniatyrisering av elektronikk. Det gjelder ikke bare innenfor IKT, men også på områder som medisinsk teknologi, bioteknologi og energi. NCE Systems Engineering på Kongsberg Kongsbergklyngen har skapt ny industri og verdiskaping utelukkende ved bruk av hjernekraft, kompetanse og samarbeidsløsninger. Flere av bedriftene i klyngen er verdensledende innen krevende bransjer som undervannsteknologi, offshore, maritim, bilindustri, flyindustri, forsvar og romfart. Nettverk ikke sentralstyring røy Samspill i nettverk ikke styring og sentralisering har vært nøkkelordet i utviklingen av Electronic Coast-nettverket i Vestfold. Illustrasjon: Tonja I. Sødal marbeidsprosjekter på el-kysten Avanse, et nettverk av syv personalledere fra Sensonor, Norautron, AME, Memscap, Borre Mikrokomponent, Mectro, GE Vingmed Ultrasound samt aetat, har utviklet et fleksibelt arbeidsmarked mellom disse bedriftene. Med høy grad av fortrolighet, utveksles informasjon om svingninger i arbeidskraftbehovene så tidlig at operatører kan gis relevant trening og flyttes mellom bedriftene i stedet for å bli oppsagt. Produksjonslederforumet organiserer erfaringsutveksling om produksjonsrelaterte temaer mellom både operatører og produksjonsledere i Jotron, Simrad, Flåtnes, AME, Memscap og Norautron. Kvalitetslederforum. Som en direkte spin-off fra en modul i Ledelsesakademiet, er det etablert et kvalitetslederforum med representanter fra AME Space, Capto, Jotron Electronics, Phontech, AME og Mectro. Kvalitetslederforumet har i første rekke samarbeidet om implementering av nye dokumentstyrings- og prosessverktøy med sikte på sertifisering etter den nye ISO 9001:2000-standarden. Høgskolen i Vestfold bygger opp bachelor- og masterutdanninger i mikroelektronikk i tett samarbeid med bedriftene. Kilde: Arbeidsforskningsinstituttet, Henrik Finsrud Dette sier Henrik Finsrud, seniorforsker ved Arbeidsforskningsinstituttet, som har forsket på samarbeidsformene i denne regionen Utviklingen av Electronic Coast-miljøet viser at en region med et større antall aktører som har ulike behov, ideer og kunnskaper tilsier et mangfold av samarbeidsformer og samarbeidsinitiativer, sier Finsrud. En samarbeidsstruktur med sentralisert styring er derfor neppe fruktbart. Snarere er det ønskelig å utvikle et produktivt mangfold av relasjoner, initiativer og samarbeidsformer som er tett knyttet til bedriftenes behov og muligheter. Dette betyr at en ekspertlogikk kombinert med en forestilling om styring og kontroll ut fra et sentrum har grunnleggende problemer med å bidra i ansvarliggjørende og mobiliserende regionale utviklingsprosesser, slik som i Vestfold. Selve styringslogikken, og dermed utviklingslogikken, i et slikt horisontalt preget og komplekst felt av samspillende virksomheter er annerledes, sier Finsrud. Logikken er ikke sentralistisk, men distribuert. Eierskapet er ikke smalt og entydig, men bredt og diffust, og lederskapet er ikke individualisert, men kollektivt. Det er nettopp dette som i ECs tilfelle gir nettverket en viktig robusthet og evne til å overleve skiftende betingelser. r Henrik Finsrud, seniorforsker ved Arbeidsforskningsinstituttet. Greit med geit Mohairgeiten ble innført i Norge i 1992 blant annet på grunn av dens unike ull. Fiberne til mohairgeiten er lange, glatte og myke, noe som gjør at den føles behagelig mot huden, helt uten stikke og kløe som kan forekomme ved bruk av vanlig ull. Frem til nå har de spesielle fibrene til mohairgeiten blitt sendt til Sør- Amerika for å få produsert garn- og vevestoff. Nå arbeides det for å opprette et produksjonsanlegg for foredling i Telemark.

6 DENNE TEMAAVISEN ER ET ANNONSEBILAG FRA NORGES FORSKNINGSRÅD AKTUELT Full trøkk: Statkraft skal bygge verdens første saltkraftanlegg i Hurum. Potensialet for saltkraft i Norge tilsvarer cirka en tredjedel av strømforbruket til husholdningene, sier prosjektleder Stein Erik Skilhagen (t.h). Salt + fersk = energi Aldri hørt om osmotisk energi? Det er kraftige saker. Derfor bygger Statkraft verdens første saltkraftanlegg i Hurum. Anlegget skal produsere miljøvennlig energi fra osmotisk trykk, og på sikt er målet å få til et kommersielt anlegg. Av: Marit Bø Av de nyeste fornybare energikildene, er det kanskje saltkraft som har størst potensial til å konkurrere med de etablerte fornybare energikildene, sier Stein Erik Skilhagen, prosjektleder for utvikling av saltkraft i Statkraft. Saltkraft produseres ved at man utnytter de osmotiske trykkforskjellene som oppstår når ferskvann kommer i kontakt med saltvann. Trykket som da oppstår tilsvarer en vannsøyle på 270 meter. Dette trykket, samt strømmen av vann, driver en turbin som lager strøm. Plasseringen til et saltvannskraftverk må derfor være et sted hvor saltvann og ferskvann blandes, gjerne ved utløpet av en elv. Fordelen med denne plasseringen er at det gjerne er her folk har valgt å bosette seg. Det vil si at man allerede har forbrukerne av kraft i nærområdet, og dermed unngår å transportere kraften over store avstander, sier Skilhagen. Saltkraft i Hurum Statkraft skal bygge verdens første saltkraftanlegg i Hurum. Anlegget vil produsere begrenset med kraft, men på sikt er målet å få til et kommersielt anlegg. Vi bygger en miniatyrutgave for å se at dette fungerer. Planen Membraner er nøkkelen I et saltkraftverk blandes ferskvann og sjøvann i moduler der ferskvann strømmer gjennom tettpakkede membraner over til sjøvann. Med støtte fra Forskningsrådet har Statkraft utforsket muligheten for å utnytte saltkraft siden Membranene hindrer saltvannet i å blande seg med ferskvannet, men slipper gjennom ferskvannet til saltvannsstrømmen. Saltgradienten vil da føre til at trykkhøyden i saltvannet vil øke. Denne trykkhøyden kan utnyttes ved å slippe vannet ut gjennom en turbin. Modulen som inneholder membranene har flere oppgaver: Den skal sikre god kontakt mellom membranene og strømmende vannmasser, den skal gi lavt strømningstap og gi muligheter for effektivt membranvedlikehold (vaskeprosesser). Forbedring og utvikling av modulene er derfor en sentral utviklingsoppgave for pilotprosjektet. er å oppskalere og bygge større anlegg på sikt; ambisjonene er at saltkraftanlegg i 2015 skal være et kommersielt produkt, sier Skilhagen. Samfunnsgevinst Hvor mye saltkraft man kan produsere, avhenger av hvor mye ferskvann som er tilgjengelig. Potensialet for saltkraft i Norge tilsvarer cirka en tredjedel av strømforbruket til husholdningene, sier Skilhagen. Kostnadsnivået vil være på nivå med andre nye og miljøvennlige energikilder. Vannkraft er en etablert teknologi, og vil som regel alltid være billigere å produsere enn saltkraft. Man må derimot se miljøgevinsten i et globalt perspektiv, og da er konkurransen både basert på pris og miljø. Differensiering av kraftpris basert på miljø, er en etablert løsning i Europa og er også en forutsetning for at vi skal lykkes, sier Skilhagen. I motsetning til en del andre fornybare energikilder, vil ikke den visuelle forurensningen være så stor. Saltkraftverk kan bygges både over og under bakken, så derfor kan anleggene tilpasses lokale forhold slik at de passer inn i de eksisterende områdene. Det er den miljøvennlige profilen og produksjonen av fornybar energi som skal sikre konkurransedyktigheten til saltkraft i fremtiden. Dette viser også hvor godt denne satsingen passer sammen med Statkraft sine ambisjoner innenfor miljøvennlig energi, hvor vi ønsker å bli ledende i Europa, avslutter Skilhagen. r

7 DENNE TEMAAVISEN ER ET ANNONSEBILAG FRA NORGES FORSKNINGSRÅD Forskningsinstitutt i Europatoppen Visjonen til forskningskonsernet SINTEF er; Teknologi for et bedre samfunn. De opplever at visjonen blir stadig mer aktuell i en verden med økte utfordringer når det gjelder klima, helse og fattigdom. SINTEF-sjefen Unni Steinsmo leder et av Europas ledende forskningsinstitutter. SINTEF bidrar til et bedre samfunn gjennom å forske fram nye løsninger knyttet til store samfunnsutfordringer. SINTEF er blant de fire største forskningsinstituttene i Europa. - De uavhengige forskningsinstituttene er gitt viktige oppgaver i Norge. Vi har mer enn 60 uavhengige forskningsinstitutter, som har en viktig rolle i det norske systemet for forskning og innovasjon, forteller konsernsjef i SINTEF, Unni Steinsmo. Det norske forskningslandslaget SINTEF har i mer enn 50 år hatt et partnerskap med NTNU i Trondheim, og samarbeider også tett med Universitetet i Oslo og Institutt for Energiteknikk for å levere gode løsninger til offentlig forvaltning og næringsliv. Trekantsamarbeidet mellom universitet, oppdragsforskning og industrien blir lagt merke til internasjonalt fordi det gir resultater, sier Steinsmo. At næringslivet setter pris på dette samarbeidet illustreres av en fersk undersøkelse blant medlemmene i NHO-foreningen Norsk Industri. 96 prosent av bedriftene setter SIN- TEF og NTNU på topp blant norske forskningsmiljøer, nettopp fordi de er løsningsorienterte og samarbeider godt med sine oppdragsgivere. - Vi er opptatt av å styrke samarbeidet mellom de norske forskningsmiljøene. Vi kan innta en ledende posisjon internasjonalt på noen områder. Det forutsetter at vi samhandler tett nasjonalt for å skape robuste, dynamiske forskningsmiljø som evner å koble kompetanse fra ulike fagmiljøer hvor vi står sterkt, sier Steinsmo. Viktig flerfaglighet Flerfaglighet er et særtrekk ved SINTEF. Konsernet har internasjonalt ledende miljøer som spenner fra energi, IKT og materialteknologi, til byggfag, marin og maritim forskning. I tillegg har SIN- TEF ledende miljøer innen helse- og samfunnsforskning. Kombinasjonen mellom faglig bredde og internasjonal spisskompetanse på spesifikke områder er vår styrke. Løsningene på komplekse problemer finnes i skjæringspunktet mellom ulike fag. Et eksempel er fagområdet sikkerhet og pålitelighet som kombinerer kunnskap om mennesker, organisasjoner og teknologi, sier Steinsmo. Teknologi nødvendig for å løse klimaproblemene Klimaproblemene er vår tids største utfordring, og en avgjørende del av løsningen ligger i å utvikle ny teknologi som gir overkommelige kostnader for sluttbrukeren. Nye teknologigjennombrudd DETTE ER SINTEF samfunnsvitenskap kan bare oppnås gjennom forskning og utvikling. SINTEF og NTNU ligger i internasjonal front innen forskning på håndtering og lagring av CO 2, som vil være en viktig overgangsteknologi mot et lavkarbon-samfunn. Forskningsmiljøene i Trondheim ligger også langt fremme innen fornybar energi som solcellematerialer, vindkraft og bioenergi. - Norge er et rikt land som har tjent mye på utvinning av olje og gass. Vi har derfor et spesielt ansvar for å være ledende i utvikling av ny teknologi for fornybar energi og håndtering av CO 2. Dette krever at vi investerer mye mer i laboratorier og vitenskapelig utstyr. Vi kan ikke fremstå som sterk forskningsnasjon uten anerkjente forskningslaboratorier på viktige områder. Dagens kunnskap og ny kunnskap bygges i laboratoriene, sier Steinsmo.

8 DENNE TEMAAVISEN ER ET ANNONSEBILAG FRA NORGES FORSKNINGSRÅD LØSNINGER Sparer miljø og penger SMART TRANSPORTØR: Basert på erfaringer fra tidligere ruteplanleggingsprogram er det mulig å redusere betydelige kostnader ved at vi ikke faktisk kan redusere antall lastebiler på veien. Det gir både en miljømessig og økonomisk gevinst, sier utviklingssjef Johan Haavardtun i Schenker. Å kjøre fra a til b er enkelt nok. Å koordinere en flåte av kjøretøy som skal hente og levere last, ta hensyn til nye ordrer, nye destinasjoner, nye varer og rushtid, føre og ulykker er en utfordring. Av: Tor Olav Gabrielsen er å øke antall lastebiler vi har på veien -Det er ikke noen god løsning verken økonomisk eller miljømessig. Løsningen er å planlegge slik at vi hele tiden tar hensyn til ny informasjon. Da kan vi finne ut hvor vi trenger biler og på hvilke tidspunkt, sier utviklingssjef Johan Haavardtun i Schenker. Optimalisere ruteplanleggingen Schenker er i sluttfasen av DoIt, et treårig brukerstyrt innovasjonsprosjekt. Prosjektet tar for seg styring av en flåte med kjøretøy, og er aktuelt for transportbedrifter og store vareeiere. SINTEF og Greentrip har utviklet et program som heter Spider, som er et beslutningsstøtteverktøy for kjøreledere ved Schenker. Meningen er at dataprogrammet skal hjelpe kjørelederne å planlegge transportoppdragene på en best mulig måte. - Det sentrale er hvordan kjøretøyene kan utnyttes best mulig når informasjon om transportoppdragene endrer seg i løpet av dagen. Vi får hele tiden nye ordrer og endrede volumer. I tillegg adresseres behovet for planleggingsverktøy som tar hensyn til rushtidsvariasjoner og uforutsette hendelser som for eksempel ulykker, sier Haavardtun. Verktøy for kjøreledere Systemet er en programvare som brukes av kjørelederne ved de ulike kjørekontorene som planlegger rutene og gir instruksjonene til sjåførene. Spider programmet visualiserer ruteplanleggingen på en het ny måte, og benytter kart og grafiske grensesnitt for å presentere data. Systemet viser også posisjon og leveringsstatus for bilene. Innføringen av systemet med- SMARTTRANS SMARTRANS er et forskningsprogram som skal sørge for at både næringslivet, brukerne og myndighetene får tilført relevant kunnskap og kompetanse innenfor følgende temaer: redusere næringslivets avstandskostnader; bidra til å overføre gods fra veg til sjø og bane; smartere transporter for å bidra til sikker, mer miljøvennlig og effektiv transport. fører ikke merarbeid for sjåførene. Sjåføren trenger ikke å legge inn eller registrere ekstra data i systemet ettersom systemet kun benytter eksisterende data. Haavardtun forteller at i begynnelsen var noen av kjørelederne litt skeptisk. - Dette er en yrkesgruppe som tradisjonelt har gjort mye på gule lapper, og hvor mye av ruteplanleggingen gjøres på bakgrunn av lang erfaring og kjøreledernes kompetanse, sier Haavardtun. Men systemet erstatter ikke behovet for kjørelederne. Det skal utelukkende fungere som et verktøy i ruteplanleggingen. - Kjørelederne får data presenteret på en mer intuitiv måte, og gjør at en kan arbeide mer effektivt. Det påvirker de interne arbeidsprosessene, og her er det en god del gevinster å hente, sier Haavardtun. Metodikk som fungerer I følge Haavardtun ligger den største utfordringen i om metodikken i programmet klarer å forutsi hendeler godt nok basert på historiske data som mates inn i systemet. Schenker har vært med i hele prosessen, og har hatt flere møter med utviklerne av programmet for å skissere hvilket datagrunnlag som er tilgjengelig, og hva som er de største utfordringene for kjøreleder- delig anta sig o

9 DENNE TEMAAVISEN ER ET ANNONSEBILAG FRA NORGES FORSKNINGSRÅD Utslipp av klimagasser, etter kilde Millioner tonn CO 2 -ekvivalenter. Foto: Nye bilder.no ne. Basert på denne informasjonen fra blant annet Schenker har Sintef kommet med et forslag til modell. Første versjon av systemet inkluderte enkle beskrivelser av statiske rushperioder. Etter hvert har en ønsket å inkludere mer risiko og tilfeldigheter, slik at en kan planlegge kapasiteten som inkluderer sannsynligheten for ulykker etc. I følge Haavardtun eksisterer det ruteverktøy som baserer seg på konkrete hendelser, men som ikke inkluderer sannsynligheten for slike hendelser. For kjørelederne ligger den største ufordringen ved innhenting på ettermiddagen. Utkjøring på morgenen er ifølge Haavardtun rimelig grei å planlegge, ettersom en har en konkret mengde gods å forholde seg til. Senere på dagen blir det mer komplisert. For det første er bilene ute i trafikken, med usikkerhetsmomenter som føre, kø, ulykker og rushtid. For det andre ringer ofte kunder rett før godset skal hentes, slik at en også hele tiden må ta hensyn til nye og endrede ordrer. - Utfordringen blir da: når er bilen klar? Dette avhenger at kapasitet og om kapasiteten er på rett sted. Det hjelper ikke å ha masse biler i Oslo, hvis etterspørselen er i Lillestrøm, sier Haavardtun. Læring fra prosjektet underveis Prosjektet har gått over to faser og Schenker er nå inne i andre og siste fase. Den siste fasen inkluderer en operativ test på flere lastebiler og koblinger mellom Spider og egne system. Dette vil effektivisere programmet og gjøre det bedre ved at datagrunnlaget økes. Fra den operative testen har Schenker så langt mottatt gode tilbakemeldinger fra brukerne. Den operative testen vil snart utvides til å inkludere 8 til 10 biler, gitt at resultatene fra første delen av prosjektet er positivt. I dag logges alt som skjer og dette vil danne et beslutningsgrunnlag for siste fasen av prosjektet. Basert på erfaringer fra tidligere ruteplanleggingsprogram er det mulig å redusere betye kostnader ved at vi ikke faktisk kan redusere ll lastebiler på veien. Det gir både en miljømesg økonomisk gevinst CO 2 -ekvivalenter Gode resultater Haavardtun forteller at de endelige sluttresultatene kommer i løpet av høsten. Da vil en kunne si mer om effekten av å benytte Spider i ruteplanleggingen. - Det er klart det er mye å hente økonomisk ved bedre ruteplanlegging, men hvor mye er enda vanskelig å si. Basert på erfaringer fra tidligere ruteplanleggingsprogram er det mulig å redusere betydelige kostnader ved at vi ikke faktisk kan redusere antall lastebiler på veien. Det gir både en miljømessig og økonomisk gevinst, sier Haavardtun. Prosjektet har vært forankret i ledelsen fra dag en, og har derfor fått dedikert både ressurser og oppfølging fra ledelsen. Tilbakemeldingene fra de som er involvert i prosjektet er også positive med tanke på hvordan prosjektet er blitt gjennomført. Ifølge Haavardtun opplever de ansatte det som positivt å få delta, og være med på å bestemme hvordan fremtidens system utformes. - Aktiv deltakelse og engasjement fra brukere er viktig når en skal utvikle slike system. Da blir også implementeringen til sist lettere ettersom de har deltatt i hele prosessen. De ser også lettere gevinstene, og hensikten med systemet, avslutter Haavardtun. r Varene finner veien selv I fremtiden skal varene selv sørge for at de kommer dit de skal. Og det på en så intelligent og effektiv måte at ikke bare tid og penger, men også miljøet vårt vil bli spart. Av: Ellen Heggestad Endrede rammebetingelser, nye og strengere miljøkrav og økt konkurranse gjør at mange i transport- og logistikkbransjen ser behovet for å finne mer effektive måter å jobbe på. Og det haster. Vei og jernbane er forlengst overbelastet, og bransjen beskyldes for å bidra til forurensing, støy og redusert fremkommelighet. Derfor har SINTEF og NTNU i samarbeid med aktører i transportog logistikkbransjen, startet et prosjekt som skal utforme fremtidens transportsystemer. Intelligent system Prosjektet kom i gang takket være støtten fra Forskningsrådets program for transportforskning. Programmet er rettet mot næringslivets transporter og har som mål å frembringe kunnskap og kompetanse som kan bidra til sikrere, mer miljøvennlige og effektive transporter. Og det prosjektleder og professor Heidi Dreyer ved NTNU ser for seg i en ikke altfor fjern fremtid, er et transportsystem der varene selv finner den raskeste og riktigste veien til målet. Vi skal forske frem et intelligent transportsystem hvor vi bruker helt ny automatisert logikk og styring, forteller Heidi Dreyer. Mobil informasjonssteknologi, som for eksempel RFID (Radio Frequency Identification Device), sensorer og ny teknologi for bedre kommunikasjon, gjør det mulig å bygge så intelligente transportkjeder at det som skal transporteres selv finner veien. All informasjon om en vare samles på en liten databrikke som festes til varen, for eksempel på emballasjen. Informasjonen vil leses av på uilke strategiske punkter, og danne grunnlaget for automatisk styring av varen gjennom hele transportkjeden. Dette vil også gi synlighet og muligheten til full sporing av varen uansett hvor den befinner seg. Miljøvennlig Dette vil i praksis si at varene kan styre seg selv like inn på lasteplanet. Alt sjåføren trenger å gjøre er å rygge inntil og slå på datamaskinen for å hente opp informasjon om hva lasten inneholder, hvor den skal, og om den krever en spesiell temperatur underveis osv. Teknologien gir oss muligheten til å integrere varen og teknologi INTRANS INTRANS-prosjektet får 7,3 millioner kroner i støtte fra Forskningsrådets program SMARTRANS over en femårsperiode. Prosjektet er et såkalt Kompetanseprosjekt med brukermedvirkning, og innebærer forskning problemstillinger med utgangspunkt i bedriftene/s egne behov. SIN- TEF Teknologi og samfunn har det faglige og forskningsmessige ansvaret. I tillegg bidrar SINTEF IKT og NTNU. På brukersiden deltar Statens Vegvesen, Q-Free, Posten, Alliance Boots Norge, Schenker, Jernbaneverket, Trondheim Havn, CargoNet, Logistikk- og Transportindustriens Landsforening. Prosjektet startet høsten 2007 og skal etter planen avsluttes Prosjektets samlede budsjett er på 12,1 millioner kroner. SMARTRANS er et tilbud til bedrifter og brukere innenfor godstransportbransjen. Målet er å bidra til mer effektive og bærekraftige transportløsninger og -næringer. Programmet har et årlig budsjett på nærmere 22 millioner kroner. og koble dette sammen lager- og logistikksystemer med transportsystemer, noe som gir en langt mer effektiv transportkjede, forklarer Heidi Dreyer. Ifølge henne vil transportene også bli mer miljøvennlige. Systemet vil gjøre det mulig å utnytte transportkapasiteten fullt ut, for eksempel ved mer samlasting. Det vil også legge til rette for bruk av flere transportmidler, for eksempel bil i kombinasjon med jernbane, dersom det er hensiktsmessig sier Heidi Dreyer. r Industri Olje- og gassvirksomhet Veitrafikk Landbruk Skipsfart Møkka-strøm Kumøkk fra 60 kuer kan produsere nok energi til å dekke energibehovet på en gård. 60 kuer produserer ca tonn møkk per år. Metangassen fra denne ressursen tilsvarer ca kwh energi i året. Dersom 500 tonn energirikt avfall som f.eks. mat-, husholdnings- eller fiskeavfall tilsettes i prosessen, øker energiutbyttet i året med kwh. Ved å kjøpe et Biogass-anlegg, dekker en bonde eget energibehov på gården. Han vil etter hvert kunne selge overskuddsenergien til grønne priser, samt kvoter på grunn av det reduserte metanutslippet. I tillegg til at han bidrar til et bedre miljø, får han også en luktfri og bedre egnet gjødsel.

10 10 DENNE TEMAAVISEN ER ET ANNONSEBILAG FRA NORGES FORSKNINGSRÅD MULIGHETER Mus i munnen En datamus som styres med tungen. Det kan være genistreken for de som må bruke begge hendene til andre ting og samtidig vil styre en datamaskin, og for funksjonshemmede som ikke kan bruke hendene. Thomas Brusell, som er tannlege på Kongsberg, har sett hvilket fantastisk instrument tungen er i løpet av sine mer enn 30 år lange karriere som tannlege. Etter hvert begynte jeg også å tenke på hvordan tungen oppfører seg når man plystrer. Tungen Vi håper å få frem en løsning der man med Oral mouse og mobiltelefon kan styre data, telefoni og fjernkontroller som kan slå på lys, varme, TV og radio, med mer. Skattefunn er utrolig fleksibel, og jeg lurte først på om dette kunne overføres til et musikkinstrument. Da jeg nevnte dette for en kompis som er IT-ingeniør, sendte han meg et rart blikk: Dette kan jo brukes til å styre hva som helst. En skattefradragsordning som gir skatteytere som driver virksomhet i Norge et fradrag i skatt på inntil 20 prosent av kostnader til forsknings- og utviklingsprosjekter. Alle prosjekter som tilfredsstiller lov og forskrift gir rett til skattefradrag. SkatteFUNN er ordningen for virksomheter som vil skape verdier av nye ideer. HODERYSTENDE TEKNOLOGI Denne roboten holder kameraet under kikkhullsoperasjoner. Roboten er stemmestyrt, men Intervensjonssenteret Foto: Rikshospitalet på Rikshospitalet har utviklet et nytt system som gjør at kirurgen kan kontrollere kameraet med gyrosensorer som kobles til hodet. Denne innovative løsningen gjør det mulig å utføre avanserte operasjoner uten kirurgisk assistent. På skjermen bak vises stereoskopiske bilder. Kirurgene benytter polariserte briller for å skille høyre og venstre bilde fra hverandre. Dette gir kirurgen dybdesyn noe tradisjonell kikkhullskirurgi ikke har. Slik kom de på ideen om å styre datamaskiner og fjernkontroller med tungen. Selve den teknologiske løsningen tar i bruk ultralyd for å fange opp styringssignaler fra tungen. Nederst på en bøyle som går fra øret og frem til munnen, er det en ultralydsender og mikrofon. Senderen formidler lavfrekvente ultralydbølger til munnhulen, og refleksen fra disse bølgene fanges opp av mikrofonen. Via mikrofonen overføres disse signalene til datasystemet, som kalkulerer bevegelsene som skal utføres på dataskjermen. Ultradlydteknologien er den samme som brukes ved fosterdiagnostikk. Når man skal klikke, finner tungen f.eks. en tann og gjør en bevegelse som man ikke normalt gjør når man spiser eller annet, og gjør en bevegelse som representerer klikk og dobbeltklikk, forklarer Brusell. Dette blir veldig lett å lære seg, og de ulike bevegelsene vil ha unike signaturer som gjør dem lette å skille fra hverandre. Nyttig for funksjonshemmede Brusell fikk ideen til produktet som offisielt heter Oral Mouse for ti år siden. Og det tok fem år før han og hans forretningspartner Erik Ullmann fikk patent på produktet. Med støtte fra SkatteFUNN, fikk han mulighet til å utvikle en løsning for tannleger. Nå har prosjektet også blitt støttet av Forskningsrådets program IT-FUNK for å bli videreutviklet for funksjonshemmede. De aller fleste funksjonshemmede kan bruke tungen på en normal måte, og derfor vil dette passe for mange av disse som ikke kan bruke andre deler av kroppen til å styre en datamaskin med. Fordelen med at musen styres av tungen, men ikke ligger inne i selve munnen, er mange. Selve opplevelsen ved bruken blir mer behagelig, og man unngår de slitasjeproblemene som ville oppstått hvis utstyret skulle plasseres i munnhulen. TungA rett i munnen: Jeg vil kunne skrive og snakke i telefonen samtidig, sier Bjørn Espen Fagerheim (foran) om Oral mouse. Tannlege Thomas Brusell har utviklet hjelpemiddelet. FUNKSJONSHEMMEDE BANER VEI Det er blant funksjonshemmede at Oral mouse først skal tas i bruk, fordi munnmusen representerer en så klar forbedring fra eksisterende løsninger for disse brukerne. Her finnes det også et stort behov for nye løsnnger. Bjørn Espen Fagerheim jobber i Telenor, og han sitter i rullestol. Til å styre datamaskin og mobiltelefon bruker han i dag en joystick som han styrer med haken, og pinner i munnen som han skriver på tastaturet med. Dette er veldig slitsom for muskler og skjelett. - I tillegg til mindre belastning på kroppen, tror jeg Oral mouse vil bidra til et mer effektivt arbeid, at jeg kan jobbe raskere. Jeg vil kunne skrive og snakke i telefonen samtidig og det vil jo være en fordel hvis jeg skal drive support på en IT avdeling for eksempel. Mange brukergrupper Også for kirurger som nå i stadig større grad benytter kikkhullsteknologi, hvor de bruker en hånd til å styre kamera og en til å styre kirurgiinstrumentene, vil munnmus være en stor forenkling. Da kan de skifte mellom ulike typer bilder for eksempel røntgen og ultralyd uten å være avhengig av en assistent som skal gjøre disse enkle tingene. Vi håper å få frem en løsning der man med Oral mouse og mobiltelefon kan styre data, telefoni og fjernkontroller som kan slå på lys, varme, TV og radio, med mer. Det kan bli en veldig stor forenkling for mange. Foto: Nye bilder.no Uttesting I utviklingen av munnmusen har Brusell og Ullmann med seg flere forsknings- og brukermiljøer. Sintef står for utviklingen av de høyteknologiske løsningene, mens Telenor Open Mind og Sunnaas sykehus er med som næringslivspartnere og brukermiljøer. Prototypen skal testes på Telenors opplæringssenter Open Mind for å finne de riktige tilpasningene for de forskjellige funksjonshemmingene og arbeidssituasjoner. For de sterkt funksjonshemmede vil pasienter på Sunnas bidra til forsøket. Noen av de tekniske og vitenskapelige utfordringene som må løses er å videreutvikle den matematiske modellen som brukes i behandlingen av ultralydbildene og signalene fra tungebevegelsene. Disse skal gjengis korrekt i form av bevegelser og museklikk på PC-en, og dette er en stor utfordring. Samtidig skal alt utstyret minimaliseres for å ta minst mulig plass og bli mest mulig behagelig i bruk. r

11 DENNE TEMAAVISEN ER ET ANNONSEBILAG FRA NORGES FORSKNINGSRÅD 11 trondheim 0432

12 12 DENNE TEMAAVISEN ER ET ANNONSEBILAG FRA NORGES FORSKNINGSRÅD AKTUELT Landets mest nyskapende bedrift REC (Renewable Energy Corporation) er kåret til landets mest innovative bedrift i en undersøkelse blant 2000 næringslivsledere. REC skåret skyhøyt over de to neste på listen veteranene Aker og Statoil. Vi har klare ambisjoner om å vokse og tjene penger, og vi har også som mål å gjøre solenergi konkurransedyktig med andre energikilder. SLIK VANT REC Av: Ellen Heggestad er en viktig anerkjennelse, som Dette gir inspirasjon til videre satsing for oss både når vi lykkes og når vi sliter i det daglige innovasjonsarbeidet, sier RECs teknologidirektør Erik Sauar. Teknologidirektøren i verdens største solenergiselskap har ikke hatt tid til å spise lunsj, men balanserer en yoghurt og en halvspist rosinbolle oppå en bunke med papirer. Tid er fortsatt penger, men her i REC kan de like gjerne lage et nytt uttrykk: Sol er penger. Veldig mye penger. Høsten 2007 har selskapet en verdi på ca. 120 milliarder kroner på Oslo Børs. Dette gjør REC til Norges fjerde største selskap målt i børsverdi. Og det kun ti år etter at selskapet ble etablert. Bak en slik eventyrlig vekst ligger det mye av både evne og vilje til nytenking og innovasjon. Bare å tenke tanken at dette Kåringen av Norges mest innovative bedrift er gjennomført ved en spørreundersøkelse per telefon til 2000 norske bedriftsledere. De ble spurt følgende spørsmål: Hva mener du er den mest nyskapende bedriften i Norge uavhengig av bransje, størrelse og renommé? Nyskapende forstås her i betydningen god til å utvikle nye produkter og tjenester eller i måten å organisere seg på. Analyse og rapportering er foretatt av Perduco, på oppdrag fra Norges forskningsråd. Norstat har stått for datainnsamlingen. Undersøkelsen er bygget på et representativt og tilfeldig trukket utvalg av bedriftsledere i norsk næringsliv, fra de minste til de største bedriftene. Respondentene har fra 1 til ansatte. kalde og mørke landet skal utvikle teknologi for utvinning av solenergi vitner om dette. Hva er så hemmeligheten bak suksessen? Veldig mange flinke mennesker har lagt ned masse jobb og engasjement for å få dette til. Elementet av samfunnsnytte i det vi gjør, betyr mye for mange av oss. Vi har klare ambisjoner om å vokse og tjene penger, og vi har også som mål å gjøre solenergi konkurransedyktig med andre energikilder. Å jobbe i REC, er å få være med på en spennende teknologisk utvikling, i et selskap i sterk og lønnsom vekst som i tillegg driver med noe som kan bidra til en bedre verden. Da er det ikke mye igjen å klage på, smiler Sauar. Har REC en spesiell måte å tenke innovasjon på? Jeg tror det er riktig å si at før gikk innovasjonsprosessene mer av seg selv, fordi utviklerne jobbet direkte med de som var i produksjonen, og det var en sterk kultur for å lete etter forbedringsmuligheter i hele selskapet. Nå er vi blitt så mange at vi må lage nye arenaer for å få til det som tidligere skjedde naturlig. Et viktig mål for neste år er å sørge for å beholde tilstrekkelig antall møteplasser mellom de som jobber med drift, de som utvikler nye maskiner og de som er gode på prosess. Hva er utfordringene fremover? Vi har utviklet en ny silisiumteknologi som gjør at vi kan fortsette veksten uten å bli begrenset av tilgangen på råstoff. Med den STRÅLENDE FORNØYD: Å jobbe i REC, er å få være med på en spennende teknologisk utvikling kan bidra til en bedre verden. Da er det ikke mye igjen å klage på, smiler RECs teknologidirektør Eri nye teknologien går kraftforbruket i silisiumproduksjonen ned med mellom 80 og 90 prosent. Den store felles utfordringen for hele selskapet er å organisere en så rask vekst, og samtidig kontinuerlig fase inn ny teknologi. Dessuten er det viktig for oss å hele tiden holde øynene åpne for å kunne bringe inn innovasjoner som gjøres av andre utenfor REC. Hva er det neste nivået for solenergi? I prinsippet er vi nå konkurransedyktige på strøm i flere land i verden, blant annet Japan og snart California. Men mange steder kan det være et problem å få installert solenergianleggene billig nok, fordi den delen av verdikjeden er lite utviklet og derfor lite kostnadseffektiv. Når dette blir videre utviklet og solenergiindustrien har fått opp et tilstrekkelig produksjonsvolum, tror jeg vi vil se at solenergi i løpet av overraskende få år kommer til å bli en viktig energikilde i flere deler av verden. Hva kan Forskningsrådet bidra med? Forskningsrådet var en viktig

13 DENNE TEMAAVISEN ER ET ANNONSEBILAG FRA NORGES FORSKNINGSRÅD 13 Årlig Solenergi Påviste kullreserver Påviste oljereserver Påviste gassreserver Verdens årlige energibehov Utnyttbar vannkraft Grafen viser solens energipotensial sammenlignet med andre energikilder. Stort potensial: Energiinnstrålingen fra solen til jordkloden hvert år er ganger større enn den energimengden som menneskene i verden bruker, og mange ganger større enn jordens totale energireserver. Kilde: solenergi.no, i et selskap i sterk og lønnsom vekst som i tillegg driver med noe som k Sauar. Foto: Nye bilder.no finansieringskilde for REC for en del år siden. Nå har vi økt innsatsen kraftig, uten at de har klart å henge med. Men vi noterer oss at fra 2007 har Forskningsrådet begynt å skalere opp sine ressurser for igjen å kunne støtte utvikling av solenergiindustrien. Sauar ønsker seg også en økt satsing på kompetanseutvikling her i landet. Det har vært utdannet altfor få stipendiater i Norge innenfor solenergi. Vi har derfor hatt stort behov for å hente kompetent arbeidskraft i utlandet. Det er viktig for en så raskt voksende industri at det utdannes kompetent arbeidskraft. Selv prioriterer REC forskning og utvikling høyt. I 2006 var selskapets totale utgifter på dette området opp mot 150 millioner kroner. Og når de før jul en gang er vel installert i nye lokaler i Sandvika sentrum (for øvrig Hydro-Sagas gamle kontorer), kan de for alvor begynne å glede seg til å få et nytt pilotsenter for ny teknologi. Senteret skal etter planen stå klart i januar 2008, og kommer i tillegg til et teknologisenter under oppbygging på Herøya og et stort pilotanlegg i USA. r Langvarig solskinn To menn så solskinn der andre så tåke. Bak suksessen REC ligger langsiktig forskning og utvikling. Av: Claude Olsen år etter at Alf Bjørseth og Reidar Lang- 13 mo startet et av de største norske industrieventyrene noensinne, er selskapet nå landets største privateide selskap. Bedriftens vekst og suksess har gjort de to grunnleggerne svært rike på langsiktig industriutvikling. Men den spennende suksesshistorien ligger mange år tilbake. Bjørseth og Langmo har skapt ny industri i en tid da industriarbeidsplassene i annen industri forsvant, på et område der man skulle tro at Norge hadde et handikapp, nemlig solceller. Bjørseth og Langmo har gjort alle spådommer om at det ikke går an å produsere i Norge lenger til skamme. Basert på kunnskap, hevder REC seg på verdensmarkedet. Parallelt med industriutviklingen har selskapet drevet forskning og utvikling på produktet og på produksjonsprosessene. Det har brakt dem fremst i verden. De to gründerne har hele tiden vært opptatt av å bygge opp kunnskapen i Norge. Vi hadde ikke greid å bygge opp et selskap som REC uten å bygge opp kunnskapen i Norge. Nå har vi kompetanse både om prosessen og teknologien. Det har vi oppnådd gjennom tett samarbeid med forsknings- og utdanningsinstitusjoner, sier Bjørseth. Tettest har samarbeidet vært med Norges teknisk-naturviten- skapelige universitet (NTNU) i Trondheim og forskningsinstitusjonen Sintef i Oslo. I de ti årene fra oppstart og frem til børsintroduksjonen i 2006, støttet Forskningsrådet REC med 49 millioner kroner. I år er det bevilget 188 millioner til solforskningsprosjekter hvor blant annet REC deltar. Hvorfor ble dette en suksess? to menn med visjoner private investorer med tålmodighet utover neste kvartalsregnskap oppbygging av norsk spisskompetanse i samarbeid med NTNU og Sintef og støttet av Norges forskningsråd riktig timing Viktig erkjennelse: TING TAR TID. Det tok ti år før produksjonen av silisium for solceller og løsninger for solcellepaneler ble butikk. Med høye oljepriser er solenergi etterspurt som aldri før. Troen på selskapet er i dag så stor at ingen av de tre store eierne Good Energies Investments, Elkem og Hafslund Ventures ville selge seg ned i forbindelse med børsintroduksjonen. Det var ikke slik i 1994, da Alf Bjørseth, tidligere teknologidirektør i Elkem, og Reidar Langmo, direktør for Meløy Næringsutvikling, tok spranget og etablerte et nytt selskap som skulle produsere silisium til solceller. Bjørseth var administrerende direktør og Langmo styreleder. Billig kraft og god tilgang på kompetent arbeidskraft plasserte den første fabrikken i Glomfjord i Nordland, etter at Norsk Hydro hadde lagt ned ammoniakkproduksjonen. Her startet produksjonen av silisium for solcellepaneler i Den neste fabrikken ble åpnet på Herøya i Frem til børsintroduksjonen er flere selskaper etablert og kjøpt opp. r Landets mest innovative, Topp 10 Bedrift Prosent av stemmene REC 13,7 Aker-gruppen 4,3 Statoil 4,0 Telenor 2,8 Hydro 1,6 Norwegian 0,7 Kongsberg Gruppen 0,7 Opera 0,6 SINTEF 0,4 Tine 0,4 BIA STØRST PÅ SOL: Forskningsrådets samlede satsning på solenergi beløper seg til nærmere 190 millioner kroner. Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) Brukerstyrt innovasjonsarena delfinansierer ambisiøse forsknings- og utviklingsprosjekter innenfor områder som ikke dekkes av de tematiske programmene. BIA er Forskningsrådets største program, og en av norsk næringslivs viktigste samarbeidspartnere i innovasjonssammenheng. BIA finansierer produksjonsnære prosjekter, eksempelvis prosjekter som skal bidra til å effektivisere solcellene og bedre utnyttelsen av silisium. REC har flere prosjekter med BIA-støtte.

14 14 DENNE TEMAAVISEN ER ET ANNONSEBILAG FRA NORGES FORSKNINGSRÅD KRONIKK Når styret ødelegger Det skal ikke mye til for at styrer ødelegger mer verdier enn de skaper. Det finnes mange anekdotiske eksempler på dette, og advarselen styrkes av nytt datamateriale. Kronikk: Morten Huse Morten Huse, professor ved Institutt for Innovasjon og økonomisk organisering,ved Handelshøyskolen BI. PROGRAMMET: Det er et par presiseringer som må gjøres. Den første er knyttet til hva som menes med verdiskaping. Den andre er at vi må forstå den menneskelige siden ved styrearbeid. Vi kan ikke ta det for gitt at alle aksjonærer og investorer har samme vurdering av verdiskaping. Verdiskaping er også mer enn det som vises i kortsiktige endringer i børsverdier. En bedrift kan for eksempel bli fullstendig ødelagt av aktive styrer som søker å tilfredsstille kortsiktige interesser til visse investor- eller eiergrupperinger. Det skal ikke mye tankevirksomhet til for å se hvordan nyskapning, innovasjon, kompetanse- og ressursutvikling kan ødelegges av aktive styrer og styremedlemmer som mer tenker på verdifordeling enn verdiskaping i bedriften. Det kan også stilles spørsmål om den nåværende vektlegging av bedrifter og styrer som redskap for investorer, særlig dersom disse er det som kalles ansiktsløse og hjerteløse, bidrar til verdiskaping for samfunn og ansatte. En ansiktsløs investor er en aksjonær som bedriften ikke direkte kan identifisere. En hjerteløs investor er en som utelukkende tenker på økonomisk avkastning. Den mennesklige faktor En vektlegging av den menneskelige siden ved styrearbeid innebærer flere ting, blant annet betydningen av å se på hva som faktisk skjer i styrerommet, samt identitet og bidrag fra ulike styremedlemmer. Vi som mennesker har som Forskningsprosjektet kronikken bygger på har pågått over flere år, med en hovedinnsats i perioden Det er blitt koordinert i regi av Handelshøyskolen BI, og finansiering har blant annet vært fra Norges forskningsråd, Innovasjon Norge og flere sentrale aktører i norsk næringsliv. Forskningsprosjektet har hatt flere elementer, men en viktig del har vært vurderinger fra ca norske daglige ledere, styreledere og styremedlemmer på ca. 250 spørsmål om faktisk styrearbeid og verdiskaping. Spørreskjemaer ble distribuert både i 2003/04 og i 2005/06. Tilsvarende undersøkelse er gjennomført i flere andre europeiske land, inklusiv Sverige, Danmark, Tyskland, Nederland, Belgia, Italia og Tyrkia. KLAM HÅND: Det skal ikke mye tankevirksomhet til for å se hvordan nyskapning, innovasjon, kompetanse- og ressursutvikling kan ødelegges av aktive styrer og styremedlemmer som tenker mer på verdifordeling enn verdiskaping, skriver kronikkforfatteren. regel ikke entydige målsettinger, og vi har som regel ulik samt mangelfull informasjon. Større beslutninger i organisasjoner treffes som regel som resultat av politiske prosesser. Man kan ikke ta det for gitt at målet er fastsatt på forhånd. Beslutninger styres også av rutiner som utvikles over tid basert på ulike normer og verdier, kanskje mer enn på kunnskap om hva som bidrar til verdiskaping. Styrearbeidet består av ulike faktorer: Styremedlemmer med ulik kunnskap og identitet Beslutningsprosessene i styrearbeidet Ledelse og strukturer i styrearbeidet Oppgaver styrene er involvert i Disse faktorene påvirkes av hverandre. For eksempel vil to styrer som begge er sterkt involvert i strategiarbeid kunne ha to helt ulike bidrag til verdiskaping. I det styret som i hovedsak har personer med bakgrunn i finans eller juss, og som bare har korte og effektive møter, vil strategibeslutningene lett skje med utgangspunkt i tilgjengelige tall og kjente sammenhenger. Dette vil ofte dreie seg om nedbemanninger, restruktureringer, kjøp og salg av bedrifter, beslutninger om ledergodtgjørelser, etc. I det styret som har personer med bransjeog industribakgrunn, og som har lange møter med kreative diskusjoner, vil det i større grad være et strategibidrag knyttet til markedsog produktinnovasjon, utvikling av organisasjonen og bidrag til å skape langvarige komparative fortrinn for organisasjonen. Gjennom dette og tilsvarende eksempler er det ikke vanskelig å se at styrer kan ødelegge verdiskaping i bedrifter. Tallene fra undersøkelsen viser at åpne og kreative diskusjoner i styrene bidrar til innovasjon og langsiktig verdiskaping. Dette er ikke tilfellet der styrene først og fremst er engasjert i resultatkontroll og verdifordeling. Felles bidrag Gjennom forskningsprogrammet har vi sett betydningene av å anvende andre teorier enn agentteori til å forstå styrer og corporate governance. Agentteori er i de senere år nesten blitt oppfattet som bibelen for den pågående corporate governance-debatten. I agentteori vektlegges uavhengighet og kontroll, samt at styret skal representere eksterne interessenter. Spesielt i små og mellomstore entreprenørielle selskap, der innovasjon og bedriftsutvikling er viktig, ser vi at en tilnærming basert på teamproduksjonsteori bidrar mye. Teamproduksjonsteori vektlegger at styrets hovedoppgave er Gjennom forskningsprogrammet har vi sett betydningene av å anvende andre teorier enn agentteori til å forstå styrer og corporate governance. langsiktig verdiskaping i bedriften. Dette innebærer at styret i fellesskap skal bidra til de aktiviteter som skaper verdier i bedriften. Styret må således balansere mellom oppgaver knyttet til kontroll og til utvikling, tillit og kritiske vurderinger, og mellom uavhengighet og gjensidig avhengighet. Dette fører til at styret og ledelsen blir sett på som et team, og det settes store krav til styreledelse. Styrer med utelukkende fokus i agentteoretiske betraktninger vil lett kunne ødelegge verdier i en bedrift. Styrer med et teamproduksjonsfokus vil bidra til å skape verdier. r

15 DENNE TEMAAVISEN ER ET ANNONSEBILAG FRA NORGES FORSKNINGSRÅD 15 Bergen viser vei! Til tross for at Bergen ligger trygt forvart mellom syv fjell, ligger utdannings- og forskningsmiljøet solid i front. Internasjonal forankring og et samlet miljø, gjør at byen har blitt en viktig bidragsyter i utviklingen av kunnskapssamfunnet. Dette er verdens første brenselcelle på biobrensel fra trevirke. Den er utviklet ved CMR Prototech. Forskerne ved Havforskningsinstituttet bruker velferdsmåleren til å registrere temperatur, oksygen og fiskens plassering i oppdrettsmerden. CMR Computing utvikler avanserte visualiseringsløsninger, til bl.a. å plassere oljebrønner og til å forstå komplekse molekylmodeller. Teknologibyen Gjennom samarbeid, klyngeutvikling, samt deling av infrastruktur og fasiliteter, har aktørene satt Bergen på kartet. Med sitt historisk internasjonale preg, tiltrekker Bergen seg de fremste forskerne på en rekke områder. Konsekvensen er at byen posisjonerer seg sterkt som en attraktiv, sterk og nyskapende teknologiby. Globalt arbeidsmarked Tett samarbeid mellom forskerne i Bergen og næringslivet - både lokalt og internasjonalt, skaper daglig nye løsninger og produkter med kommersiell interesse. Foruten de mange arbeidsplassene som følger i kjølvannet av nye idèer, har man også fått en rekke produkter som løser viktige menneskeskapte miljøproblem. Utvalgte samarbeidspartnere Vi som representerer forskerne i Bergen setter vår ære i å finne de rette samarbeidspartnerne. Sammen etterstreber vi å skape løsninger og produkter som utløser merverdi for næringslivet, uten å gå på akkord med bærekraftig utvikling og langsiktig verdiskaping. Universitetet i Bergen, Havforskningsinstituttet, Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES), Høgskolen i Bergen, Helse Bergen, Christian Michelsen Research (CMR), Unifob AS, Norges Handelshøyskole (NHH) og flere med oss, har et imponerende spekter å spille på, og du kan trygt hevde at vi er godt egnet til å dykke ned i næringslivets utfordringer. Ta kontakt og gi oss en utfordring allerede i dag! Hjerteavdelingen ved Helse Bergen behandler hjerterytmeforstyrrelser på et høyt internasjonalt nivå. Her vises CT av elektrisk aktivitet i venstre forkammer. Ved SFF, Centre for Integrated Petroleum Research (CIPR), UiB, jobbes det for å få ut dramatisk mer olje og gass fra eksisterende oljefelt. Unifob ved Bjerknessenteret er med i FNs klimapanel som er årets vinner av Nobels fredspris. FOTO: NORWEGIAN SEAFOOD EXPORT COUNCIL Forskerne ved Nasjonalt instiutt for ernærings- og sjømatforskning, NIFES, skal sørge for trygg og sunn sjømat. Norges Handelshøyskole(NHH) er ledende i olje- og energi-, marinog miljøøkonomi. Hvorfor blir noen psykotiske? Forskerne ved Helse Bergen og UiB bruker avansert magnet-resonans teknologi for å finne svar. I prosjektet fra Hav til Helse finner medisinerne og biologene svaret på hvor sunt sjømat faktisk er, og hvorfor det er slik. Kommersialiserer forskningsresultatene gjennom

16 16 DENNE TEMAAVISEN ER ET ANNONSEBILAG FRA NORGES FORSKNINGSRÅD RETNINGER Forskning som katalysator NY VRI: - Det eksempelvis å kunne møte representanter fra forskningsmiljøer på den lokale puben innebærer at avstand og barrierer brytes ned, og at veien for å få forskning inn i bedriften reduseres, sier Kommunal- og regionalminister Magnhild Meltveit Kleppa. Foto: Nye bilder.no Norsk forskning skal regionaliseres. Forskningsrådet har etablert et nytt virkemiddel for regional forskning og innovasjon (VRI), og om en uke kommer en utredning om satsing på regionale forskningsfond. Det åpner opp for helt nye muligheter for regionene. oljer knotten Av: Susanne Ringdal Kommunal- og regionalminister Magnhild Meltveit Kleppa lyser opp når vi spør henne om hvilken rolle regionaliseringen av forskningen kommer til å ha for bedriftene rundt om i landet. - Vår regionalpolitikk kommer til å gi bedriftene i regionene en Foto: Statoil I løpet av fem år må oljeselskaper verden over gjøre nye oljefunn funn som skal holde industrien i gang i de neste 30 årene. Statoil har valgt å satse på de ansattes kreativitet som en strategi for å finne oljen. I et forskningsprosjekt har StatoilHydro arbeidet med å utvikle mer kreative letelag. Det å finne olje er nemlig en miks av geologisk kunnskap, teknikk og kreativitet. Utgangspunktet har vært å kartlegge hvordan team som har funnet drivverdige funn fungerer. Man har tatt utgangspunkt i at de som jobber i StatoilHydro er kreative og at kreativitet kan forsterkes. ny vår, med mange nye muligheter. Vi gjør forskningen lettere tilgjenglig for bedriftene i regionene. Det kommer til å gi store gevinster på sikt. - Ta for eksempel områder som kulturbaserte næringer og turisme. Dette er voksende næringer hvor det er behov for å styrke kompetansen for å posisjonere Norge internasjonalt. Næringene bygger på lokale fortrinn, og jeg er helt overbevist om at disse utvikles best i en lokal setting. For å eksemplifisere forteller Kleppa om pilotprosjektet Bukkerittet fra Gudbrandsdalen. Bukkerittet er et nettverk av små opplevelsesbedrifter i Gudbrandsdalen som tilbyr adrenalindrevne opplevelser og ekstremsport. Nettverket ledes av Lillehammer kunnskapspark som bistår med kompetanseutvikling, kvalitetssikring og utvikling av tjenestetilbud. - Dette er et godt eksempel fordi et det viser at rundt en tjeneste som rafting er det behov for forskning og utvikling for å gjøre tjenesten attraktiv og konkurransekraftig. Det fins mange muligheter for å utvikle lignende regionale fortrinn rundt om i landet. Fruktbare pubmøter Kleppa fremhever at kort vei mel- VRI, FORSKNING I REGIONENE Forskningsrådets hovedsatsing på forskning og innovasjon i norske regioner. Det overordnede målet for VRI er å fremme innovasjon, kunnskapsutvikling og verdiskaping gjennom regional samhandling og en forsterket FoU-innsats i og for regionene lom næringsliv og kunnskapsmiljøer er viktig for å få bedrifter som tradisjonelt ikke har vært forskningsbaserte til å bli det. - Det eksempelvis å kunne møte representanter fra forskningsmiljøer på den lokale puben innebærer at avstand og barrierer brytes ned, og at veien for å få forskning inn i bedriften reduseres. Det er en konkurranse mellom alle forskningsmiljøer. Skal man være attraktiv må man holde kvaliteten oppe også regionalt. Men hva med kvaliteten? Er hun ikke redd for at den synker når pengene spres rundt i regionene. - Jeg er ikke bekymret for kvaliteten. I dagens samfunn operer vi på flere nivåer; regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Poenget er ikke enten eller, men derimot både óg. Det er en konkurranse mellom alle forskningsmiljøer. Skal man være attraktiv må man holde kvaliteten oppe også regionalt. Jeg tror at styrkede forskningsmiljøer kommer å fungere som katalysatorer for nytt næringsliv ute i regionene. Dette innebærer nye arbeidsplasser og at spennende jobber skapes. Forskning spiller en viktig når samfunn utvikles. VRI og regionale forskningsfond VRI er en viktig satsing for Kleppa. Hun er opptatt av å øke den regionale samhandlingen mellom bedrifter og kunnskapsmiljøer. Det er selve kjernen i VRI. - Samarbeid mellom bedrifter og kunnskapmiljøer er med på å fremme innovasjon, kunnskapsutvikling og verdiskaping lokalt. Når vi i tillegg etablerer regionale forskningsfond som samspiller med VRI, får vi to kraftfulle regionale virkemiddel. - Jeg er veldig spent på Forskningsrådets utredning om regionale forskningsfond. Vi har store forhåpninger til denne, og gleder oss til å komme i gang med etableringen av fondene. Kleppa kan ikke si noe om budsjettet - hvor mye penger regionene kan vente seg fremover. Først må utredningen på plass. Men det som er klart er at VRI og de regionale forskningsfondene må koordineres. r

17 DENNE TEMAAVISEN ER ET ANNONSEBILAG FRA NORGES FORSKNINGSRÅD 17 Nettverksselskapet SIVA MORGENDAGENS INDUSTRI Dynamisk eierskap - gjennom et nettverk av innovasjon SIVAs utviklingsaktivitet har til hensikt å skape sterke verdiskapningsmiljø i distriktene, gjennom å forbedre nasjonal infrastruktur for nyskapning og innovasjon. Kartet viser mangfoldet i SIVAs sastning på innovasjon i Norge. Forsknings-/

18 18 DENNE TEMAAVISEN ER ET ANNONSEBILAG FRA NORGES FORSKNINGSRÅD OVERRASKELSER Forskningens vidunderlige verden Visste du at Norge bruker ca. 30 milliarder kroner på forskning hvert år? Ny kunnskap skaper nye muligheter for industriell utvikling og vekst. Her er fire eksempler: Visste du at det globale farmasiselskapet AstraZeneca mener at kreftforskningsmiljøet i Oslo er blant de ypperste i verden. SMARTRAP Når AstraZeneca kartla kreftforskningsmiljøer verden over for å se på mulig samarbeid om kliniske forsøk, fant selskapet ut at kreftforskningsmiljøet i Oslo er blant de ypperste i verden, sier medisinsk direktør i AstraZeneca Norge, Christian Clemm. Kreftforskningsmiljøet som går under navnet Oslo Cancer Cluster er nylig blitt utnevnt til National Center of Experice (NCE), en status som er et kvalitetsstempel på den forskning og utvikling som foregår i klyngen, og en viktig markering for de bedrifter og institusjoner som er med i klyngen. Forskningsrådet har i samarbeid med Innovasjon Norge og SIVA valgt ut ti norske klynger som har fått status som NCE. Visste du at fremtidens oppdrettsanlegg sannsynligvis vil være helt nedsenket i havet? Norge har alltid ligget langt fremme på marin oppdrett, og mye har skjedd i oppdrettsnæringen siden brødrene Ove og Sivert Grøntvedt på Hitra konstruerte verdens første merd i Fremtidens oppdrettsanlegg kommer ikke til å være så ulik de vi har i dag, men de vil antagelig være større, ligge lenger ute i havet og være nedsenket. Fordelene med dette er en sikker tilgang til oksygen og en bedre kvalitet på vannet. Det vil også være fordeler ved for eksempel dårlig vær eller algeinvasjoner. Visste du at det norske selskapet Titech er verdens største produsent av avfallsorteringsmaskiner? Det innovative sorteringsanlegget sorterer avfallet ved hjelp av infrarødt lys som identifiserer de ulike materialene på samlebåndet. Etter at avfallet er blitt identifisert, blir det separert ved hjelp av en luftstråle med varierende styrke som avhenger av hva slags type avfall som passerer strålen. Returkartongene selges blant annet videre til Hurum Fabrikker, hvor det blir laget nye papirprodukter. Visste du at det teoretiske potensialet for vindkraft i norsk sone er 200 ganger større enn vannkraften på land? Det utvikles nå et nytt system for å øke beredskapen i Norge i forhold til smittefarlige utbrudd. SMARTRAP skal sørge for at rapportering av viktige funn over hele landet skal kunne gjøres raskere og mer effektivt. Hensikten med systemet er å kunne iverksette nødvendige tiltak på et tidlig stadium, ved funn av for eksempel fugleinfluensa, slik at man får minst mulig spredning av sykdommen. Smartrap vil basere seg på avansert og moderne WEB- teknologi. Systemet vil kunne vise samtidige hendelser over hele landet i kart, beregne buffersoner rundt hendelsene, og vise oppdaterte lister over alle personer som offisielt er bosatt innenfor sonen. Systemet vil videre kunne sende ut SMS og styre automatisk telefonoppringning med predefinert oppsett. StatoilHydro sitt Hywind-prosjekt viser hvordan kunnskapene fra offshoreindustrien kan kombineres med teknologien fra vindmøller på land til å lage flytende vindturbiner i Nordsjøen, og om tjue år kan det være seks store vindparker på plass i Nordsjøen. Disse kan produsere like mye strøm som vi i dag bruker til oppvarming av boliger og næringsbygg i Norge. Dette vil kunne yte et viktig bidrag til det globale miljøet, og bli en viktig bidragsyter til Nord-Europas forsyning av fornybar energi frem mot 2050.

19 DENNE TEMAAVISEN ER ET ANNONSEBILAG FRA NORGES FORSKNINGSRÅD 19 Eibe 9WdY[h 9bkij[h [h [d c[zb[cieh]wd_iwi`ed \eh X_ej[adebe]_ia[ X[Zh_\j[h" e] abod][iwcwhx[_z[j j[bb[h _ ZW] )- c[zb[cc[h" XbWdZ Z_ii[ i[ai ]bexwb[ b[][c_zz[bóhcw[h" d_ [jwxb[hj[ dehia[ _dj[hdwi`edwb[ X[Zh_\j[h e] \[cj[d dehia[ effijwhji# e] l[djkh[x[zh_\j[h$ C[Z ijwjki iec Dehm[]_Wd 9[djh[i e\ ;nf[hj_i[ D9; " e] [d _cfed[h[dz[ f_f[b_d[ f,) fhei`[aj[h _ ab_d_ia \Wi[ X h [d do e] b[l[zoaj_] dehia akddiawfixwi[hj d³h_d] akdd[ Xb_ [d h[wb_j[j$ 7aj_l iwcwhx[_z :[bjw][hd[ _ Eibe 9WdY[h 9bkij[h l_b iawf[ c[h Waj_lj iwcwhx[_z e] ]` h[ Z[j b[jj[h[ Z[b[ akddiawf e] _d\ehcwi`ed$ Kd Zl[dZ_][ XWhh_[h[h c[bbec Waj h[d[ iawb h_l[i$ Ib_a l_b Z[bjW][hd[ iawf[ Ô[h[ WhX[_ZifbWii[h e] a[ WlaWijd_d][d f _dl[ij[hj akddiawf e] awf_jwb$ Ah[\jZ_W]deij_aa e] ah[\jx[^wdzb_d] awd _ b f[j Wl de[d h Xb_ [d Wl Z[ ij hij[ XhWdi`[d[ _ Eibe# h[]_ed[d$ DWjkhb_] abod][ <ehiad_d]i# e] X[^WdZb_d]ic_b` [j \eh ah[\j _ Deh][" h[]d[i XbWdj ;khefwi X[ij[$ HkdZj.& Wl dehia[ X_ej[ad_ia[ X[Zh_\j[h [h j_badojj[j Eibe# ech Z[j" e] c_b` [j ecah_d] kd_l[hi_j[jiioa[^ki[d[ e] Z[ WaWZ[c_ia[ _dij_jki`ed[d[ ^Wh l_ij i[] Zoaj_][ j_b aecc[hi_wb_i[h[ h[ikbjwj[h$ Eibe 9WdY[h 9bkij[h ^Wh ]ez[ \ehkji[jd_d][h \eh i_jj abod][iwcwhx[_z" c[z j_badojd_d] j_b Wbj \hw \ehiad_d]i_dij_jkjj" kd_l[hi_j[jiioa[^ki" ;ny[bb[dj _Z[Wi \hec jef _dj[hdwj_edwb iy_[dj_óy [dl_hedc[dji¾ ¾\hec h[i[why^ je YWdY[h jh[wjc[dj kjfh ld_d]i[d^[j" e] [f_z[c_ebe]_ia akddiawf" h[fh[i[dj[hj l[z Ah[\jh[]_ij[h[j$ ÅE99 iawb X_ZhW f Ô[h[ c j[h" XbWdj Wdd[j j_b Wj c[zb[cc[d[ _aa[ c_ij[h Zoh[XWh j_z d h Z[j ]`[bz[h \eh^wdzb_d][h" fwj[dj[h [bb[h X[l_b]d_d] Wl ;K#c_Zb[h" ;_dwhiied" ijoh[\ehcwdd _ Eibe 9WdY[h 9bkij[h e] 9;E l[z HWZ_kc^eif_jWb[ji <ehiad_d]iij_\j[bi[$ H_c?Z Aecckd_aWi`ed Å mmm$h_c$de <eje0?ijeya F^ejeZ_iY Å Abod][iWcWhX[_Z \eh \h[cj_z[d L_i`ed Eibe 9WdY[h 9bkij[hi l_i`ed [h Xb_ Z[j c[ij WjjhWaj_l[ \ehiad_d]ixwi[hj[ _dzkijh_[bb[ 9bkij[h _ ;khefw" \eh ^[b[ l[hz_a`[z[d _dd[d ah[\jz_w]deij_aa e] X[^WdZb_d]$ ÅE99i el[hehzd[z[ c bi[jj_d] [h X_ZhW j_b Wai[b[h[hj _ddelwi`ed e] _dj[hdwi`edwb aedakhhwdi[ahw\j" X[ah[\j[h ;_dwhiied$ mmm$eibeywdy[hybkij[h$eh] D9; Eibe 9WdY[h 9bkij[h" >e\\il[_[d -&8" &)-- Eibe" DehmWo ¾j^hek]^ Ybkij[h Yeef[hWj_ed ¾Xki_d[ii Z[l[befc[dj mmm$eibeywdy[hybkij[h$eh] OCC_annonse :39:56 gjensidige.no GJENSIDIGE REGNER SEG INN I FREMTIDEN... Klimaendringene er trolig den hittil største utfordringen vi mennesker har stått overfor. Som Norges ledende skadeforsikringsselskap tar Gjensidige dette på alvor. Forskningsdrevet innovasjon Vi i Gjensidige tar klimatrusselen på alvor og innser at vi trenger ny kunnskap om hvordan endringene vil påvirke oss og samfunnet vårt. Sammen med et av Europas ledende forskningsmiljøer innen an vendt statistikk, Norsk Regnesentral, har vi derfor startet et langsiktig forskningsprosjekt gjennom deres Senter for Forskningsdrevet Innovasjon. Forsikring For Fremtiden Vi vil kombinere kunnskapen klimaforskerne har i dag med vår egen kunnskap om det norske for sikringsmarkedet. Klimaendringene er globale, og det er viktig å jobbe både lokalt og internasjonalt. Vi vil derfor i tillegg til Norsk Regnesentral og Universitetet Vårt mål er å finne hvilke konsekvenser økning i ekstremvær vil få for deg som kunde slik at Gjensidige kan tilby deg trygghet også i fremtiden. i Oslo også ha et tett samarbeid med ledende britiske forsikringsselskap og forskningsinstitu sjoner. Vi mener det er vårt ansvar å ligge i forkant med kunnskap om konsekvenser av klimaendringene

20 20 DENNE TEMAAVISEN ER ET ANNONSEBILAG FRA NORGES FORSKNINGSRÅD INSPIRASJON Solskinnshistorie: - Det å tenke nytt er en del av kulturen i Storm. Det har vært helt naturlig for oss fra dag én, sier Siri Kalvig. Foto: Knu Regnmesteren Siri Kalvig kunne ikke temme været, men hun fant ut hvordan hun kunne selge det. Den unge gründeren har en gjennomføringsevne, et driv og engasjement som ikke kan tøyles. SIRI KALVIg Forskning er viktig i innovasjonsprosessen, men som bedrift er nesten all forskning kommersielt forankret. Av: Tor Olav Gabrielsen Når Siri Kalvig ser en mulighet, stoler hun på magefølelsen. - Ja, jeg stoler på den. Den har ikke sviktet meg. Da jeg startet Storm i 1997 var jeg 27 år, og hadde bare voldsom lyst til å gjøre dette. Jeg så muligheten og følte dette var det riktige. Som initiativtaker fikk jeg med TV2 som investor, og lagde en forretningsplan med himmelhøye ambisjoner. Vi tok i grunnen alt på magefølelsen selv om forretningsplanen lå i bunn, forteller Siri Kalvig. Ti år senere har Storm Weather Center vokst til nesten 50 ansatte og en omsetning på rundt 40 millioner kroner. Selv ledet Kalvig selskapet i to år før hun overlot roret til Mette Krohn-Hansen. Hun fronter fortsatt selskapet utad og arbeider innen marked, salg og forretningsutvikling. I tillegg har hun skrevet bok om klimaendringene og reiser for tiden rundt i Norge med klimakampanjen Himmel og Hav. Jeg møter henne og kollega Hilde Holdhus mellom to foredrag, en regnfull høstdag i Bergen. Så en mulighet - skapte et marked Mens regnet høljer ned utenfor forteller Siri om hvordan hun for ti år siden ville gjøre noe nytt i en bransje de fleste assosierte med korpulente menn i grå dresser på NRK. De som pekte på kart og fortalte oss hvor mye nedbør vi kunne vente de neste dagene. - Innen værvarsling foregår det mye forskning og innovasjon som kanskje ikke kommer så godt frem på tv skjermen. For Storm sin del vil jeg si vi har vært innovative. For ti år siden så vi konturene av et marked for værdata. Da var vi raskt ute og utviklet tjenester det var betalingsvillighet for. Jeg tror kanskje ikke at andre hadde tenkt i de baner før. Jeg husker kommentarene: Du kan jo ikke tjene penger på vær. Været er jo fritt for alle Men for kraftprodusenter og krafttradere har værdata stor verdi, og de var villige til å betale for den, sier Kalvig. Innoverte for å lykkes I takt med at markedet for skreddersydde væranalyser har vokst kraftig har Storm ekspandert. Siri Kalvig mener innovasjon er viktig for å lykkes. Selv mener hun Utdannet metereolog Kåret til beste værmelder på TV i 199 Grunnla Storm Weather Center i 1997 Markedsansvarlig i selskapet fra 1999 Medlem av Hovedstyret i Norges forskningsråd Storm har lykkes i å innovere og tenker at innovasjon har flere dimensjoner ved seg. - Vi har innovert både på produktsiden og markedssiden. I eksisterende markeder innoverte vi på produktsiden. Vi var nødt til å tenke nytt for å kapre markedsandeler. Innen kraftbransjen har vi kunder som abonnerer på skreddersydde væranalyser. Det nye er at vi i tillegg til å rapportere nedbørsmengde, også rapporterer hvor mye dette

Teknologi for et bedre samfunn

Teknologi for et bedre samfunn Hovedstrategi Teknologi for et bedre samfunn Jeg er stolt av SINTEFs visjon. Den inspirerer og forplikter. Framtiden vår vil være preget av nye muligheter som skapes gjennom et høyt kunnskapsnivå og avansert

Detaljer

Finansieringsmuligheter for FoU-prosjekt

Finansieringsmuligheter for FoU-prosjekt Finansieringsmuligheter for FoU-prosjekt SMARTLOG informasjonsmøte 2. september 2005 1 Agenda 1. Brukerstyrte Innovasjonsprosjekt (BIP) 2. Kompetanseprosjekt med brukermedvirkning (KMB) 3. Skattefunn 4.

Detaljer

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer.

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer. Statssekretær Lars Andreas Lunde Partnerskapskonferanse om Grønn verdiskaping i Tønsberg 15. januar 2015 Stor temperaturforskjell mellom dagens utvikling og «2-gradersverdenen» Kilde: IPCC 2 16. januar

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi

Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi Initiativet ble fremmet september 2000 og overlevert Regjeringen februar 2001. FUNMATs prosjekter

Detaljer

Det umulige er mulig! - erfaringer fra Kongsberg - Hallingdalskonferansen 3. september 2014 Torkil Bjørnson

Det umulige er mulig! - erfaringer fra Kongsberg - Hallingdalskonferansen 3. september 2014 Torkil Bjørnson Det umulige er mulig! - erfaringer fra Kongsberg - Hallingdalskonferansen 3. september 2014 Torkil Bjørnson Mine erfaringsbaser og inspirasjonskilder Heddal Torkil Trondheim California Kongsberg Ser dere

Detaljer

Merkevarebygging av Stavanger-regionen. Fyrtårnsbedrifter viser hvordan! Stavanger, 1. desember 2004 Melvær&Lien Idé-entreprenør

Merkevarebygging av Stavanger-regionen. Fyrtårnsbedrifter viser hvordan! Stavanger, 1. desember 2004 Melvær&Lien Idé-entreprenør Merkevarebygging av Stavanger-regionen Fyrtårnsbedrifter viser hvordan! Stavanger, 1. desember 2004 Melvær&Lien Idé-entreprenør Lanseringskampanje for Universitetet i Stavanger under utarbeidelse. Nasjonal

Detaljer

Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut

Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut 06.03.13 1. Bærekraftig vekst i nord Norut er Nord-Norges eldste og største anvendte forskningsog innovasjonskonsern med selskaper i Alta, Narvik og

Detaljer

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing ET OPPDRAG FRA I SAMARBEID MED MARUT 1 Bakgrunn Norsk maritim næring står foran store utfordringer: sterk internasjonal konkurranse endringer i

Detaljer

NTVAs Industrielle Råd 1. mars 2012 «Fem myter om industriens død» Harald Kjelstad

NTVAs Industrielle Råd 1. mars 2012 «Fem myter om industriens død» Harald Kjelstad NTVAs Industrielle Råd 1. mars 2012 «Fem myter om industriens død» Harald Kjelstad Myter 1. Det moderne Norge trenger ikke industri 2. Vi mangler kapital 3. Vi mangler forskning og utvikling 4. Vi skal

Detaljer

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken

Detaljer

Offshore vindkraft. Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen

Offshore vindkraft. Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen Offshore vindkraft Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen Forskningsdagene 2009, Bergen Slide 1 / 28-Sep-09 Fossile brensler

Detaljer

Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør

Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Forskningen skjer i bedrifter, universiteter og høgskoler og institutter

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Et nytt kompetansesenter-program i Norge Motiv og ambisjoner Stockholm, 2. november 2005 Norge må bli mer konkurransedyktig, innovasjon liggere lavere enn inntektsnivå

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing ET OPPDRAG FRA I SAMARBEID MED MARUT 1 Bakgrunn Norsk maritim næring står foran store utfordringer: sterk internasjonal konkurranse endringer i

Detaljer

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Innhold Litt om innovasjon Litt om Innovasjon Norge Litt om samarbeid Noen eksempler

Detaljer

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Bakgrunn Tilbakevendende debatt om industriens død Det postindustrielle samfunn trenger vi ikke lenger industri? Utsalg av viktige industribedrifter

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Torsdag 18. oktober 2007 Kl 1430 1530 Plenum (Liv Ullmann salen) Fremtiden er nå!, partnerskap for innovasjon. Morten A.

Torsdag 18. oktober 2007 Kl 1430 1530 Plenum (Liv Ullmann salen) Fremtiden er nå!, partnerskap for innovasjon. Morten A. Torsdag 18. oktober 2007 Kl 1430 1530 Plenum (Liv Ullmann salen) Fremtiden er nå!, partnerskap for innovasjon. Morten A. Meyer, IBM Norsk konferanse for IKT i offentlig sektor Nova kurs- og konferansesenter

Detaljer

Innovasjonsfremmende satsinger for regional utvikling. Direktør Astrid Langeland Ullevål 19.01.2010

Innovasjonsfremmende satsinger for regional utvikling. Direktør Astrid Langeland Ullevål 19.01.2010 Innovasjonsfremmende satsinger for regional utvikling Direktør Astrid Langeland Ullevål 19.01.2010 Innhold Litt om innovasjon Slik jobber Innovasjon Norge Litt om Innovasjon Norges samarbeids programmer

Detaljer

Bygger bro fra idé til marked

Bygger bro fra idé til marked Miljøteknologiordningen fra Innovasjon Norge Bygger bro fra idé til marked Verden står overfor store miljøutfordringer. For å løse dem må vi ivareta og utnytte ressursene på en bedre måte. Til det trenger

Detaljer

Fornybar energi og miljøteknologi. Status og utvikling 2004-2013. Creating Green Business together. www.oreec.no

Fornybar energi og miljøteknologi. Status og utvikling 2004-2013. Creating Green Business together. www.oreec.no Fornybar energi og miljøteknologi Status og utvikling 2004-2013 Litt om rapporten I Norge er det 1.777 selskaper med en omsetning på 171 mrd kroner og verdiskaping på 69 mrd kroner innen fornybar energi

Detaljer

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI?

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN OSLO, 22. SEPTEMBER 2009 KLIMAUTFORDRINGENE DRIVER TEKNOLOGIUTVIKLINGEN NORGES FORTRINN HVILKEN ROLLE KAN STATKRAFT SPILLE?

Detaljer

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Industrielle muligheter innen offshore vind Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Vestavind Offshore Etablert august 2009 15 % Kjernevirksomhet innen marin fornybar energiproduksjon

Detaljer

SAKSBEHANDLER / FORFATTER Sverre Konrad Nilsen BEHANDLING UTTALELSE DATO 2014-01-17

SAKSBEHANDLER / FORFATTER Sverre Konrad Nilsen BEHANDLING UTTALELSE DATO 2014-01-17 SINTEF Teknologi og samfunn Postadresse: Postboks 4760 Sluppen 7465 Trondheim Notat Kommersialisering av teknologi Sentralbord: 73593000 Telefaks: 73591299 ts@sintef.no www.sintef.no Foretaksregister:

Detaljer

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 2 06.07.15 20:57 NÅR ER «ETTER OLJA»? Før 2050. Oljealderen er snart slutt. Ikke fordi olje- og gassressursene tar slutt, men fordi vi må la

Detaljer

ITS-stasjonen. Kooperative systemer og utvikling av leverandørmarkedet. 24. april 2012

ITS-stasjonen. Kooperative systemer og utvikling av leverandørmarkedet. 24. april 2012 ITS-stasjonen Kooperative systemer og utvikling av leverandørmarkedet 24. april 2012 Det er daglig kø på 10% av Europas motorveger. Forsinkelser fører til unødig drivstofforbruk på 1.9 milliarder liter

Detaljer

Sammen bygger vi Svevia.

Sammen bygger vi Svevia. Sammen bygger vi Svevia. For deg som jobber på oppdrag fra oss i Svevia. Hvor vil Svevia? 2 Bli med oss på veien. Dette heftet er ment for deg som jobber sammen oss i Svevia. Du kan være en tilfeldig leverandør,

Detaljer

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART Smart Cities 2020, Strömstad 30. mai 2013 Harald Furre Hovedkonklusjon NCE Smart Energy Markets kan etter første kontraktsperiode vise til gode resultater sett opp mot programmets

Detaljer

Utvikling og Innovasjon på tvers av Havnæringene Bergens Næringsråd 14 April 2015 CEO Owe Hagesaether, owe.hagesaether@ncesubsea.

Utvikling og Innovasjon på tvers av Havnæringene Bergens Næringsråd 14 April 2015 CEO Owe Hagesaether, owe.hagesaether@ncesubsea. Utvikling og Innovasjon på tvers av Havnæringene Bergens Næringsråd 14 April 2015 CEO Owe Hagesaether, owe.hagesaether@ncesubsea.no 1 NCE Subsea er et industridrevet initiativ for styrking og internasjonalisering

Detaljer

Innlandet motor for Norges omstilling? Mjøskonferansen 2015 Sverre Narvesen Innlandsutvalget

Innlandet motor for Norges omstilling? Mjøskonferansen 2015 Sverre Narvesen Innlandsutvalget Innlandet motor for Norges omstilling? Mjøskonferansen 2015 Sverre Narvesen Innlandsutvalget Utvalgets mandat Beskrive og vurdere næringsrelevante forhold for næringslivet i Innlandet. Kartlegge behov

Detaljer

Av William Fagerheim, Mind the Gap AS Utarbeidet i forbindelse med strategiprosess for CWN Vannklyngen, januar 2011

Av William Fagerheim, Mind the Gap AS Utarbeidet i forbindelse med strategiprosess for CWN Vannklyngen, januar 2011 Hva er et fyrtårn? Av William Fagerheim, Mind the Gap AS Utarbeidet i forbindelse med strategiprosess for CWN Vannklyngen, januar 2011 Begrepet fyrtårn er brukt i sammenheng med flere klyngeutviklingsprosjekter

Detaljer

Norge mot 2064 - drivkrefter i endring Fra industripolitikk til kunnskapspolitikk

Norge mot 2064 - drivkrefter i endring Fra industripolitikk til kunnskapspolitikk Norge mot 2064 - drivkrefter i endring Fra industripolitikk til kunnskapspolitikk På vei mot kunnskapsnasjon Hvordan kan Norge bli en ledende kunnskapsnasjon? Slik ingen for 50 år siden spådde fiskeoppdrett

Detaljer

DENNE TEMAAVISEN ER ET ANNONSEBILAG FRA NORGES FORSKNINGSRÅD. Isentio: Bedriftenes styrer: Statsråd Meltveit Kleppa

DENNE TEMAAVISEN ER ET ANNONSEBILAG FRA NORGES FORSKNINGSRÅD. Isentio: Bedriftenes styrer: Statsråd Meltveit Kleppa DENNE TEMAAVISEN ER ET ANNONSEBILAG FRA NORGES FORSKNINGSRÅD Verdiskaping Innovasjons- og forskningsnyheter Isentio: Bedriftenes styrer: Statsråd Meltveit Kleppa Bakteriejakt med DNA Les mer side 21 Kan

Detaljer

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing Et oppdrag fra i samarbeid med MARUT MARINTEK 1 Bakgrunn Maritim21 er valgt som begrep for en En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing.

Detaljer

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk 1 av 7 Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk Basert på Utenriksminister Børge Brendes tale ved Næringslivets konferanse for internasjonalisering og utvikling 16 februar 2016

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 1 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 BILDE 1 Først vi jeg takke for at jeg er invitert til å snakke for dere i dag. Jeg vil starte med å si at Vefsn

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

AVFALLSFORSK Nettverk for avfallsrelatert forskning og utvikling

AVFALLSFORSK Nettverk for avfallsrelatert forskning og utvikling AVFALLSFORSK Nettverk for avfallsrelatert forskning og utvikling 6/14/2010 1 Etablering og finansiering Initiativ fra Avfall Norge Etablert 24.september 2009 Støtte fra Norges Forskningsråds BIA program

Detaljer

Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. - hvor står vi og hvor går vi?

Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. - hvor står vi og hvor går vi? Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning - hvor står vi og hvor går vi? FORNY-forum, Trondheim 6.mai 2015 Anne Kjersti Fahlvik Bursdagsfeiring for vital 20-åring - erfaren,

Detaljer

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. NMBUs strategiske bidrag til innovasjon og verdiskaping 2014 2018

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. NMBUs strategiske bidrag til innovasjon og verdiskaping 2014 2018 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet NMBUs strategiske bidrag til innovasjon og verdiskaping 2014 2018 Visjon NMBU skal bli anerkjent for sin fremragende forskning og dermed sine viktige bidrag

Detaljer

Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon?

Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon? Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon? L a r s H o l d e n S t y r e l e d e r F o r s k n i n g s i n s t i t u t t e n e s f e l l e s a r e n a, FFA,

Detaljer

Bølge-energi i Norge - ren kraft og nye næringsmuligheter

Bølge-energi i Norge - ren kraft og nye næringsmuligheter Bølge-energi i Norge - ren kraft og nye næringsmuligheter EnergiRike Haugesund, 10. August 2005 Fred. Olsen Tore Gulli En mulighet for Norge til å bli en global drivkraft innen bølgeenergi Nye løsninger

Detaljer

Endringer i Ingeniørfaget HiÅ 19.08.2014 Leve med Moores lov Loven som har skapt innovasjon i 50 år

Endringer i Ingeniørfaget HiÅ 19.08.2014 Leve med Moores lov Loven som har skapt innovasjon i 50 år Endringer i Ingeniørfaget HiÅ 19.08.2014 Leve med Moores lov Loven som har skapt innovasjon i 50 år Prof. Harald Yndestad Hva er det du utdanner deg til? Min og din tid i faget Er det noe du kan lære fra

Detaljer

Perspektivanalyser trender og drivkrefter

Perspektivanalyser trender og drivkrefter Perspektivanalyser trender og drivkrefter Riksvegskonferansen 7. april 2011 Gunnar Markussen 1 NTP 2014-2023. Perspektivanalyse Analyser i et 30-års perspektiv => 2040 Transportbehov = transportetterspørsel

Detaljer

Et kunnskapsbasert Østfold Egen vekstkraft eller utkant i Osloregionen? Erik W. Jakobsen, Managing partner Menon; professor i strategi ved HiBu/HiVe

Et kunnskapsbasert Østfold Egen vekstkraft eller utkant i Osloregionen? Erik W. Jakobsen, Managing partner Menon; professor i strategi ved HiBu/HiVe Et kunnskapsbasert Østfold Egen vekstkraft eller utkant i Osloregionen? Erik W. Jakobsen, Managing partner Menon; professor i strategi ved HiBu/HiVe Prosjektet Et kunnskapsbasert Østfold Samarbeidsprosjekt

Detaljer

Utviklingsmuligheter sett fra mobilnæringen

Utviklingsmuligheter sett fra mobilnæringen Utviklingsmuligheter sett fra mobilnæringen Er potensialet om merverdi i samsvar med partenes forventninger? Peter Thornér 20/10-2011 NMA - Development of sustainable and competitive value netwoks Vad

Detaljer

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN Vårt samfunnsoppdrag Eksempler Forsvarssektoren har ansvar for å skape sikkerhet for staten, befolkningen og samfunnet. Endringer i våre sikkerhetspolitiske omgivelser

Detaljer

Forskning flytter grenser. Arvid Hallén, Forskningsrådet FFF-konferansen 27. sept 2011

Forskning flytter grenser. Arvid Hallén, Forskningsrådet FFF-konferansen 27. sept 2011 Forskning flytter grenser Arvid Hallén, Forskningsrådet FFF-konferansen 27. sept 2011 Forskningsrådets hovedperspektiv - kunnskap trumfer alt Utvikle egen kunnskap Tilgang til andres kunnskap Evne til

Detaljer

MARIN STRATEGIPLAN TRØNDELAG

MARIN STRATEGIPLAN TRØNDELAG Trøndelag skal bli verdens viktigste og mest innovative havbruksregion og Norges viktigste på deler av den øvrige marine sektor. er Trøndelags styringsdokument for økt verdiskaping innenfor marin sektor.

Detaljer

Elektronisk innhold - for modernisering og nyskaping

Elektronisk innhold - for modernisering og nyskaping Elektronisk innhold - for modernisering og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth (H) Nærings- og handelsdepartementet enorge-konferanse om elektronisk innhold Sentrum Scene, Oslo, 28.10.2003 Norsk IT-politikk

Detaljer

Nærin i g n s g li l v i i Bergensregionen

Nærin i g n s g li l v i i Bergensregionen Næringsliv i Bergensregionen Kunnskapsbaserte næringsklynger ENERGI: Olje, gass og fornybar energi MARITIME NÆRINGER: Rederi, verft, tjeneste- og utstyrsleverandører MARINE NÆRINGER: Fiskeri, oppdrett

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 OPPDRAG ENERGI NHOs ÅRSKONFERANSE 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og

Detaljer

Utfordringer og muligheter ved globalisering av kunnskapstjenester. Paul Chaffey, Abelia

Utfordringer og muligheter ved globalisering av kunnskapstjenester. Paul Chaffey, Abelia Utfordringer og muligheter ved globalisering av kunnskapstjenester Paul Chaffey, Abelia Tema for dagen: Norges utgangspunkt: Vi er et høykostland Hva er drivkreftene som gjør at forandringene kommer raskere

Detaljer

Veivalg 21. Forskning og teknologi former framtiden ogsåi Norge. Christina I.M. Abildgaard Fungerende divisjonsdirektør Divisjon for store satsinger

Veivalg 21. Forskning og teknologi former framtiden ogsåi Norge. Christina I.M. Abildgaard Fungerende divisjonsdirektør Divisjon for store satsinger Veivalg 21 Forskning og teknologi former framtiden ogsåi Norge Veivalg 21 Christina I.M. Abildgaard Fungerende divisjonsdirektør Divisjon for store satsinger Kjære alle bidragsytere og deltagere på konferansen.

Detaljer

OG21: Nasjonal teknologistrategi for den norske petroleumsnæringen verdiskapning og klyngeutvikling!

OG21: Nasjonal teknologistrategi for den norske petroleumsnæringen verdiskapning og klyngeutvikling! OG21: Nasjonal teknologistrategi for den norske petroleumsnæringen verdiskapning og klyngeutvikling! Andreas Sandvik Direktør OG21 www.og21.org OG21 - Olje og Gass i det 21. århundre - Norges teknologistrategi

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Hvem er eiendomsbransjen og hva ønsker vi å fortelle Gammel virksomhet, tung næring, ung historikk Virkeliggjør idéer Skaper, former og forvalter kulturhistorie

Detaljer

Vindkraft offshore industrielle muligheter for Norge

Vindkraft offshore industrielle muligheter for Norge Vindkraft offshore industrielle muligheter for Norge Energirådets arbeidsgruppe Classification: Internal 1 Arbeidsgruppen Steinar Bysveen, EBL, leder Odd Håkon Hoelsæter, Statnett Stein Lier-Hansen, Norsk

Detaljer

Strategisk plan 2014-2017

Strategisk plan 2014-2017 Strategisk plan 2014-2017 Visjon Høgskolen i Nesna skal være attraktiv, dynamisk og relevant for regionen. Virksomhetsidé Høgskolen i Nesna er en selvstendig høgskole som, alene og i samarbeid med andre

Detaljer

Kampflybase på Ørland og FoU-miljøenes rolle i en nasjonal og internasjonal konkurranse

Kampflybase på Ørland og FoU-miljøenes rolle i en nasjonal og internasjonal konkurranse 1 Kampflybase på Ørland og FoU-miljøenes rolle i en nasjonal og internasjonal konkurranse Johan Einar Hustad, prorektor for nyskaping og eksterne relasjoner, NTNU I samarbeid med SINTEF/HiST Stjørdal 07.12.12

Detaljer

Effektive verdikjeder:

Effektive verdikjeder: Effektive verdikjeder: Hvordan få til miljøgevinster samtidig som man forbedrer bedriftens logistikk? 360 o Symposium Miljø vårt felles ansvar 16.-17. mars, Gardermoen Heidi C. Dreyer, NTNU/SINTEF Hvilke

Detaljer

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 VIRKSOMHETSIDÉ NIFU skal være et uavhengig forskningsinstitutt og en offensiv leverandør av kunnskapsgrunnlag for politikkutforming på fagområdene utdanning, forskning, og innovasjon.

Detaljer

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender?

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Norges rolle i en klimavennlig energiframtid 22. september 2009 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk

Detaljer

Bilavgiftene fra kjøp til bruk

Bilavgiftene fra kjøp til bruk Bilavgiftene fra kjøp til bruk BILs forslag til en mer trafikksikker og miljøvennlig bilpolitikk At forurenser skal betale for sine utslipp, er riktig og viktig. Dessverre er ikke det norske bilavgiftssystemet

Detaljer

Forskningsrådets bidrag til et styrket samarbeid mellom næringsliv og akademia. Avdelingsdirektør Elise Husum

Forskningsrådets bidrag til et styrket samarbeid mellom næringsliv og akademia. Avdelingsdirektør Elise Husum Forskningsrådets bidrag til et styrket samarbeid mellom næringsliv og akademia Avdelingsdirektør Elise Husum Innovation Union Scoreboard Norway moderate innovator Innovasjonsundersøkelsen 2010-2012 Samarbeid

Detaljer

Behov, utfordringer og forutsetninger for kunnskapsbasert innovasjon i Norge. Paul Chaffey, Abelia

Behov, utfordringer og forutsetninger for kunnskapsbasert innovasjon i Norge. Paul Chaffey, Abelia Behov, utfordringer og forutsetninger for kunnskapsbasert innovasjon i Norge Paul Chaffey, Abelia Antall bedrifter i Abelia 2001-05: 420 370 Nå: 448 medlemsbedrifter 320 270 220 170 Start: 187 medlemsbedrifter

Detaljer

Kunnskapssatsing med nye byggesteiner. Foto: Colourbox

Kunnskapssatsing med nye byggesteiner. Foto: Colourbox Kunnskapssatsing med nye byggesteiner Foto: Colourbox Forsknings- og innovasjonspolitikk i 2009 Stortingsmelding om innovasjon Stortingsmelding om forskning Nedgangstider og økt søkning til høyere utdanning

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag Energi NHOs Årskonferanse 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og det ble skapt produkter for verdensmarkedet,

Detaljer

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene?

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Presentasjon på Haugesundkonferansen 8. februar 2012 Kjell Røang Seniorrådgiver Innovasjon - En operativ definisjon Innovasjoner er

Detaljer

Søkekonferanse 16.-17. april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen. Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena

Søkekonferanse 16.-17. april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen. Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena Søkekonferanse 16.-17. april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena Forskningsrådets meny Skattefunn Nærings ph.d Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA)

Detaljer

Pådriver for økt verdiskaping. Håvar Risnes,14. februar 2013

Pådriver for økt verdiskaping. Håvar Risnes,14. februar 2013 Pådriver for økt verdiskaping Håvar Risnes,14. februar 2013 Hva kjennetegner SMBer I en verden i forandring - It s all about People to People business Varig vekst, overlevelse og profitt - gjennom aktive

Detaljer

Felles fylkesplan 2009-2012

Felles fylkesplan 2009-2012 Felles fylkesplan 2009-2012 Kreative Trøndelag Her alt e mulig uansett Mulighetenes Trøndelag Mennesket Trøndelags viktigste ressurs Noe å leve av og noe å leve for Samhandling og forståelse mellom by

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING. Prosjektleder Sissel Kleven

REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING. Prosjektleder Sissel Kleven REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING Prosjektleder Sissel Kleven Hva ønsker vi å oppnå med regional plan? Felles mål, satsingsområder og prioriteringer, som setter Buskerud og således også

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Strategiske mål BRANSJEMÅL Norsk Eiendom skal arbeide for at eiendomsbransjen blir mer synlig og oppfattes som kunnskapsbasert og seriøs ORGANISASJONSMÅL

Detaljer

Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien. Petter Nilsen

Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien. Petter Nilsen Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien Petter Nilsen Forskjellige programmer som kan støtte FoU rettet mot Treforedlingsindustrien: BIA Brukerstyrt Innovasjonsarena

Detaljer

Kompetansekartlegging i Verdal Industripark

Kompetansekartlegging i Verdal Industripark Kompetansekartlegging i Verdal Industripark Hva sier bedriftene om fremtidig kompetansebehov? Viggo Iversen, Proneo AS Bjarne H. Sørgjerd, Verdal Næringsforum Agenda Om undersøkelsen Hvem er vi? Hvilke

Detaljer

Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik

Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik Buskerud topp i næringsrettet forskning! Millioner Millioner Fra Forskningsrådet til

Detaljer

Energi, klima og miljø

Energi, klima og miljø Energi, klima og miljø Konsernsjef Tom Nysted, Agder Energi Agder Energi ledende i Norge innen miljøvennlige energiløsninger 2 Vannkraft 31 heleide og 16 deleide kraftstasjoner i Agder og Telemark 7 800

Detaljer

Hvordan kan Visjon 2013 forsterkes ved etablering av Norwegian Centre of Expertise (NCE) i Telemark?

Hvordan kan Visjon 2013 forsterkes ved etablering av Norwegian Centre of Expertise (NCE) i Telemark? Hvordan kan Visjon 2013 forsterkes ved etablering av Norwegian Centre of Expertise (NCE) i Telemark? Vrådalskonferansen 2007 30.-31. oktober Knut Kr. Osnes Hva er NCE? Norwegian Centres of Expertise er

Detaljer

MAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner

MAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner MAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner Presentasjon på Maritim Innovasjon 2009 13. mars 2009 Sigurd Falch Programkoordinator MAROFF Innhold Målgrupper Nasjonal maritim strategi Aktiviteter og

Detaljer

Fakta om Bergensregionen: Omfatter 20 kommuner med mer enn 400 000 innbyggere. Bergen er sentrum i regionen og har over 250 000 innbyggere.

Fakta om Bergensregionen: Omfatter 20 kommuner med mer enn 400 000 innbyggere. Bergen er sentrum i regionen og har over 250 000 innbyggere. ererer muligheter Sammen skaper vi en dynamisk vekstregion Fjell, holmer og nes utgjør ryggraden i regionen vi bor i, og havet er åpningen mot verden veien ut og veien inn. Ved den vestlandske kystleia

Detaljer

Hva er NODE Eyde Women?

Hva er NODE Eyde Women? Hva er NODE Eyde Women? NEW er et nettverk for kvinner i GCE NODE og NCE Eyde på Sørlandet. Vi jobber for å styrke kvinner i industrien, øke antall kvinner på alle nivå i operative stillinger, samt skape

Detaljer

Klynger som Omstillingsmotor for Norge. Hvordan kan de bidra med sin motorkraft til omstilling transformasjon fornyelse?

Klynger som Omstillingsmotor for Norge. Hvordan kan de bidra med sin motorkraft til omstilling transformasjon fornyelse? Klynger som Omstillingsmotor for Norge Hvordan kan de bidra med sin motorkraft til omstilling transformasjon fornyelse? Store utfordringer store muligheter Oljepris Produktivitet Kostnadsnivå Bærekraft

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 Energi Norge, FoU Årsforum Thon Hotell Ullevål Tirsdag 20. september

Detaljer

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling

Detaljer

Offentlige støttemuligheter for bedrifter, helseforetak og kommuner. Eirik Normann Norges forskningsråd

Offentlige støttemuligheter for bedrifter, helseforetak og kommuner. Eirik Normann Norges forskningsråd Offentlige støttemuligheter for bedrifter, helseforetak og kommuner Eirik Normann Norges forskningsråd I programmet er mitt tema avgrenset til Brukerstyrt innovasjonsarena. Det skal jeg si noe om, men

Detaljer

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 På lag med deg for din helse Innledning Helsetjenesten står overfor en rekke utfordringer de nærmeste årene. I Helse Midt-Norges «Strategi 2020» er

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Viderefører og styrker Innlandsutvalget Regjeringen henter mer kompetanse fra næringslivet og utvider Innlandsutvalgets mandat.

Viderefører og styrker Innlandsutvalget Regjeringen henter mer kompetanse fra næringslivet og utvider Innlandsutvalgets mandat. Viderefører og styrker Innlandsutvalget Regjeringen henter mer kompetanse fra næringslivet og utvider Innlandsutvalgets mandat. 08.04.2014 1 Det kunnskapsbaserte Norge Fra Torger Reves bok. Policy Issues

Detaljer

Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge

Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge Avdelingsdirektør Eirik Normann Forskningsrådet Et par innledende observasjoner

Detaljer

Buskeruds fortrinn. Innspillsmøte Regional plan for verdiskaping og næringsutvikling Britt Haraldsen, ass.dir. Innovasjon Norge Buskerud og Vestfold

Buskeruds fortrinn. Innspillsmøte Regional plan for verdiskaping og næringsutvikling Britt Haraldsen, ass.dir. Innovasjon Norge Buskerud og Vestfold Buskeruds fortrinn Innspillsmøte Regional plan for verdiskaping og næringsutvikling Britt Haraldsen, ass.dir. Innovasjon Norge Buskerud og Vestfold En internasjonal organisasjon Distriktskontor Lokalkontor

Detaljer

Venture Cup ønsker bistand fra NiT til rekruttering av Mentorer fra Trøndersk næringsliv til Venture Cup

Venture Cup ønsker bistand fra NiT til rekruttering av Mentorer fra Trøndersk næringsliv til Venture Cup Venture Cup ønsker bistand fra NiT til rekruttering av Mentorer fra Trøndersk næringsliv til Venture Cup Ønsker 1. Bistand fra NiT til å identifiserer og innhente Spesialister til å veilede studenter 2.

Detaljer

Hvilken betydning har den regionale innovasjonsevnen?

Hvilken betydning har den regionale innovasjonsevnen? Hvilken betydning har den regionale innovasjonsevnen? Ragnar Tveterås Senter for innovasjonsforskning Et felles senter for UiS og IRIS 6. Oktober 2010 Spørsmål jeg skal svare på Hvilken betydning har den

Detaljer

Aktuelle program og satsninger i Forskningsrådet. Elisabeth Frydenlund, Regional representant i Innlandet Brumunddal næringshage 19.02.

Aktuelle program og satsninger i Forskningsrådet. Elisabeth Frydenlund, Regional representant i Innlandet Brumunddal næringshage 19.02. Aktuelle program og satsninger i Forskningsrådet Elisabeth Frydenlund, Regional representant i Innlandet Brumunddal næringshage 19.02.2014 Forskningsrådets hovedroller Rådgiver Finansiere der vi skaper

Detaljer

KREVENDE TIDER STORE MULIGHETER

KREVENDE TIDER STORE MULIGHETER KREVENDE TIDER STORE MULIGHETER Tore Forsmo Norges Rederiforbund KREVENDE TIDER Usikre markeder Krevende finansieringssituasjon Skip i opplag i alle segmenter Flere kan ha det verste foran seg Nybyggingsprogrammer

Detaljer

Velkommen til Norges Samferdselsforbund

Velkommen til Norges Samferdselsforbund Velkommen til Norges Samferdselsforbund Dagens samferdselspolitikk! Harry Lysvand Gründer og grunnlegger av NSF Hva er målene med å innføre en ny teknologi innen samferdsel! Hovedmålet å arbeide / fremme

Detaljer

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13 MULIGHETER OG PROGNOSER Hva er Bergen Næringsråd 3000 medlemmer Representerer over 125.000 ansatte Over 200 deltar i ressursgrupper og styrer / utvalg Chamber of Commerce Næringsalliansen 2500 berifter

Detaljer

Bergensregionen Insert company logo here

Bergensregionen Insert company logo here Bergensregionen Kunnskapsbaserte næringsklynger ENERGI: Olje, gass og fornybar energi MARITIME NÆRINGER: Rederi, verft, tjeneste- og utstyrsleverandører MARINE NÆRINGER: Fiskeri, oppdrett og marine produkter

Detaljer