Nr 6/2011 Medlemsblad for Forbundet for Ledelse og Teknikk F-16 VERDENS VAKRESTE JAGERFLY OG MEST HØYTEKNOLOGISKE VÅPEN

Transkript

1 Nr 6/2011 Medlemsblad for Forbundet for Ledelse og Teknikk VERDENS VAKRESTE JAGERFLY OG F-16 MEST HØYTEKNOLOGISKE VÅPEN

2 INNHOLD Bli bøssebærer LEDER Besøksadresse: Hammersborggt Oslo Postadresse: P.b. 8906, Youngstorget, 0028 Oslo Telefon: (+47) Faks: (+47) Webadresse: Leder side 3 Kjeller: Luftforsvarets hovedverksted blir statsforetak side 4 Kjeller: Nye tider side 6 Kjeller: De beste F-16-flyene side 8 Årets TV-aksjon går av stabelen søndag 23. oktober og aksjonen er tildelt Norsk Folkehjelp, fagbevegelsens egen solidaritetsorganisasjon. Bli bøssebærer gi penger! E-postadresse: postkasse@flt.no Fretex: Store på attføring side 10 Ansvarlig redaktør: Jonny Simmenes Fretex: Tenker på hele mennesket side 12 Redaktør: Astor Larsen E-post: astor.larsen@flt.no Grafisk produksjon: GLOG as E-post: tor@glog.no Opplag: Medlem av: Landsorganisasjonens Fagbladforening Bladet Ledelse og Teknikk kommer ut med 8 nummer i året Klasseskiller i Oslo side 14 Tallknuseren fra Halden side 16 Billedserie: Norge i forandring side 18 Tips for tillitsvalgte side 22 Utdanning: Studiestart for Addisco side 24 Utdanning: Dette tilbyr FLT side 26 Kronikk: Pilsens hemmelighet side 28 Kryssord side 30 På bøljan blå. FLTs båttur side 31 Fra vitenskapens verden side 32 Bank og forsikring side 34 De innsamlede midlene skal brukes på rydding av miner og klasebomber som ligger igjen etter krig og konflikt. Vi rydder for livet er slagordet for årets TV-aksjon. Norsk Folkehjelp håper at minst bøssebærere vil stille opp. Vi oppfordrer våre medlemmer til å bli bøssebærere og gå en tur i nabolaget. Det blir årets viktigste søndagstur, påpeker LO-leder Roar Flåthen. Det er en oppfordring FLT selvsagt stiller seg bak. Det koster i gjennomsnitt 200 kroner å rydde 10 kvadratmeter fritt for miner og klasebomber. Norsk Folkehjelp rydder miner og andre eksplosiver i over 15 land. Pengene fra TV-aksjonen i år går til Norsk Folkehjelps arbeid med å fjerne miner og klasebomber i Bosnia-Hercegovina, Libanon, Laos, Vietnam, Sør-Sudan og Tadsjikistan. Norsk Folkehjelps minehundsenter i Sarajevo får også støtte. Landminer dreper og lemlester mange mennesker hvert eneste år. Å fjerne minene er derfor viktig i seg selv. Men like viktig er det at store områder blir frigjort på denne måten. Når landområder erklæres minefrie åpner det seg muligheter for gjenoppbygging og utvikling. Utenfor Sarajevo i Bosnia-Hercegovina driver Norsk Folkehjelp et treningssenter for minehunder. Filat (bildet) er en av omkring 140 hunder som i år går gjennom treningsprogrammet. Filat er FLTs egen hund. FLT har forpliktet seg til å støtte Norsk Folkehjelps arbeid i Sarajevo med kroner fordelt på perioden Forbundsstyret har besøkt minehundesenteret. For å utnytte senterets område i best mulig grad, også når det er vinter, har hundesenteret, med bakgrunn av pengestøtten fra FLT, fått bygd en innendørshall der hundene kan lukte seg fram, selv om det er mange minusgrader utenfor. Ikke alle hundene som blir trent opp, blir gode nok, rundt en av tre kommer ikke gjennom nåløyet. Hunder som ikke holder mål blir brukt av grensepoliti som narkohunder, også et aktverdig formål. Det har aldri skjedd en ulykke med minehundene. En hund kan rydde hele 1700 kvadratmeter på en dag. Et menneske rekker bare litt over 10 kvadratmeter på samme tid. Målet er en minefri verden. Siden 1974 har NRK og det norske folk stilt opp i den nasjonale dugnaden. La oss alle sørge for at årets aksjon blir like vellykket som tidligere. Astor Larsen Redaktør Forsidefoto: Samfoto 3

3 F-16 Verdens vakreste Tekst: ASTOR LARSEN Foto: TOR BERGLIE I rundt 30 år har F-16 vært forsvarets viktigste fly. F-!6 ble bestilt i Leveringen av de 72 bestilte flyene fant sted fra januar 1980 til juni I tillegg ble to erstatningsfly levert i Flyet er en arbeidshest, men det er en vakker arbeidshest. Selvsagt høyteknologisk og utstyrt med de mest avanserte våpen. Og de norske flyene blir regnet som de beste i verden. Avdelingen til FLT på Kjeller: Fra venstre: Øyvind Johansen, driftskoordinator Eva Nordseth Flakk, kontorsjef Odd Olsen, verkestedleder Jan Cato Westgård, kvalitetskontrollør Øivind Kongsvold, leder i avd 6 Kjeller Joint Strike Fighter (JSF), eller F-35, er navnet på flyet som skal erstatte F-16. Men det er usikkert når dette flyet vil være operativt. Prisen er det heller ingen som vet. F-16 vil i mange år være vårt viktigste fly. Verkstedet på Kjeller vil fra nyttår være et statsforetak. Det betyr at bedriften i framtida kan være med på å konkurrere om vedlikehold av F-35. Også vedlikehold av helikoptre vil bli viktig. Norge har kjøpt 14 nye av typen NH

4 Verdens vakreste og mest robuste Tekst: ASTOR LARSEN Foto: TOR BERGLIE Cockpiten får du ikke ta bilde av det får bli meg istedet, sier hangarsjef Anders Søisdal Dette er verdens mest høyteknologiske våpen som vi tar godt vare på. Vi får til og med skryt av amerikanerne når vi er over på kurs. Nye tider på Kjeller Øverst: Drivstofftankene på F-16 ligger langs flykroppen. En visuell inspeksjon er nødvendig. Under: Et SeaKing-helikopter er innom og blir lakkert. Øverst: Fotograferingen er sterkt bekrenset. Fire fly sto rundt i hallen del vis skrudd fra hverandre. Dette var det nærmeste vi kom et oversiktsbilde, etter at at direktøren hadde gått igjennom bildene og sensurert bort en god del av dem. Under: Etter 8000 flytimer F-16 ferdig som operativt fly. Her står Øivind Kongsvold ved motoren. Luftforsvarets Hovedverksted (LHK) ligger på Kjeller, rett utenfor Oslo. Nå skal verkstedet fra 1. januar bli et statsforetak. De ansatte inkludert rundt 40 FLTmedlemmer er fornøyde. For 10 år siden var Ledelse og Teknikk på besøk på Kjeller. Datoen var for øvrig 12. september altså dagen etter terrorangrepene i New York og Washington. Det var høyeste alarmberedskap på Kjeller den dagen, vakter med skarpe skudd. Men Ledelse og Teknikk kom inn den dagen og fikk laget en reportasje det skal forsvaret ha. 10 år seinere var det en adskillig lettere tone på Kjeller. Selvsagt er sikkerheten der, det er snakk om militært område og F-16 fly inne til overhaling. Vi blir møtt av FLTs mann på stedet. Øivind Kongsvold. Avdeling 6 har 105 medlemmer, av dem er 50 yrkesaktive. Omorganisering For 10 år siden fortalte FLT-medlemmene om stadige omorganiseringer av jobben, stadige flytteplaner hit og dit. Nå håper de på noen roligere år: I 10 år har omorganisering stått på programmet. Nå håper jeg på litt bedre dager, sier Kongsvold. Vi er fornøyde med å bli et statsforetak, vi har vært inne i prosessen hele veien, sammen med Fellesforbundet som jo har flest medlemmer her på Kjeller. At vi nå blir et statsforetak (se egen boks) er det beste utfallet. Det betyr at vi i framtida kan være med å konkurrere om kontrakter. Ideen er at forsvaret skal drive krig, industrien skal drive vedlikehold. Men følger godene med, for eksempel pensjonsordningene når dere blir et statsforetak? Vi regner med det, ja. I første omgang vil det ikke skje store forandringer. Men det er klart at det vil være gjenstand for forhandlinger og mulige forandringer. Det samme gjelder jo i forhold til lønna, i dag tjener de fleste FLT-erne en viss prosentandel bedre enn operatørene (retningsgivende tall). Det vil vi også forsøke å beholde. Truende skyer Verkstedet på Kjeller ligger i et tett befolket område. Det fins en flysripe der hvor F-16 kan ta av og lande. Det bråker. Får dere mye klager fra folk som bor i området? Barnehagen i nærheten er vel ikke overbegeistret for bråk og smell? Det er klart det er en utfordring å ligge her vi gjør. Men det er ikke mange avganger av fly her, kanskje to i måneden. Og barnehagene tar vi inn på besøk så de skal skjønne hva som skjer. Det er populært. Det største problemet er nok at vi beslaglegger store arealer. Det er nødvendig når du har en flystripe, blant annet av sikkerhetssyn. Noen ønsker oss nok vekk sånn at arealer kan brukes til andre ting, for eksempel bygging av hus, sier Øivind. 6 7

5 Verdens vakreste Et robust fly Statsforetak (SF) er en norsk selskapsform regulert av lov om statsforetak av 30. august Statsforetak stiftes av Kongen i statsråd og eies av den norske stat i sin helhet, representert ved et departement. Et statsforetak ledes av et styre og en administrerende direktør som står for den forretningsmessige ledelsen. Statens innflytelse i foretaket kan bare skje gjennom foretaksmøtet, som er foretakets øverste myndighet, og hvor statsråden representerer staten som eier. I likhet med hva som gjelder for statsaksjeselskaper er statens ansvar for foretakets forpliktelser begrenset til statens innskudd i foretaket. Eksempler på statsforetak er Statskog, Statnett, Enova og SIVA. Et statsforetak ledes av et styre og en administrerende direktør som står for den forretningsmessige ledelsen. Statens innflytelse i foretaket kan bare skje gjennom foretaksmøtet, som er foretakets øverste myndighet, og hvor statsråden representerer staten som eier. I likhet med hva som gjelder for statsaksjeselskaper er statens ansvar for foretakets forpliktelser begrenset til statens innskudd i foretaket. Hensikten er å gjøre verkstedet på Kjeller i stand til å konkurrere om fremtidige kontrakter på vedlikehold av nye fly F-35 og nye helikoptre NH90 både fra Norge og andre land. Mindre synlig Stealth er en fellesbetegnelse på en rekke metoder og teknologier for å gjøre fartøyer, luftfartøyer, kjøretøy og andre objekter, mindre synlig (ideelt usynlig) på radar og for andre sensorer. Dette betyr at objektet skal smelte sammen med bakgrunnen, det skal ha de samme egenskaper som bakgrunnen og det snakkes derfor om kontrollert signatur. Hensikten er både å gjøre det lettere å nærme seg målet, samt å gjøre det lettere å unnslippe etter at målet er ødelagt. Første gang stealth-våpen ble brukt var under USAs invasjon av Panama i 1989 da to Lockheed F-117 Nighthawk angrepsfly slapp bomber mot Rio Hato flyplassen nær Panama by. Den første konflikten med mer utstrakt brukt av stealth-teknologi var Gulfkrigen i De skryter av F-16 på Kjeller. Det er et utmerket fly som kan brukes i mange år framover med godt vedlikehold. Og det får det. F-16 ble bestilt i Leveringen av de 72 bestilte flyene fant sted fra januar 1980 til juni I tillegg ble to erstatningsfly levert i Den gangen sto kampen mellom F-16, Saab Viggen og det franske Dassault Mirage F1. Siden innføringen av F-16 i Luftforsvaret, har 17 fly gått tapt, med tap av 6 flyvere. Den første alvorlige hendelsen med F-16 i Norge inntraff 2. juni Den siste ulykken med F-16 med tap av menneskeliv inntraff 5. april 1989 da to fly (294 og 297 tilhørende 338 skv). kolliderte i lufta ved Sula. Flyveren i det ene flyet fikk ikke skutt seg ut, og omkom. Siste tap av fly inntraff i 2001, da en to-seter styrtet ved Landegode utenfor Bodø. Begge ombord fikk skutt seg ut. Bedre tider Det er altså mer enn 10 år siden siste F-16 havarerte. Og det hevdes at de norske F-16-flyene er de beste i verden. Stemmer det, spørsmålet går til de fem FLT-medlemmene som møtte Ledelse og Teknikk. Vi har svært få feil på våre fly, blir det påpekt. Vi veit at vi har færre feil enn andre, for eksempel Nederland. Vi får også skryt av fabrikken for det vedlikeholdet vi driver. At flyene er tipp-topp er vel både Afghanistan og Libya gode eksempler på. Norske fly gjennomførte 15 prosent av alle angrep i Libya. SAAB JAS Gripen Nye fly Norge har bestemt seg for å kjøpe inn Joint Strike Fighter (JSF) eller F-35 som det blir kalt. Er det et fornuftig valgt? Hvorfor ikke velge svenske JAS Gripen? Det er litt uenighet rundt dette spørsmålet, ikke minst i forhold til antall arbeidsplasser de forskjellige alternativene vil gi. Og selvsagt spørsmålet om pris. Men rent flymessig er det ingen tvil: JAS Gripen holder ikke mål. Da ville jeg heller ha beholdt F-16, som en sier det. Det er et bedre alternativ. Men de har også sine spørsmål å stille rundt det amerikanske flyet som er bestemt innkjøpt: Det er veldig mye kompositt i F-35, det meste er kompositt. Det er lav vekt som er viktig. På F-16 er selve skroget laget av aluminium. Det veit vi tåler mye over lang tid. Spørsmålet er om komposittmateriale tåler det samme over tid. Det vet vi ikke. Teknologi Det er også stor usikkerhet rundt vedlikeholdet av F-35. Det har stealth-egenskaper, men teknologien rundt det vil ikke USA gi fra seg. Hvem skal gjøre hva slags vedlikehold i framtida, det er mye usikkerhet rundt dette, påpeker FLT-erne. 8 9

6 En himmelsk jobb Jeg har jobbet i Fretex i ni år. Jeg har aldri kjedet meg, forteller Aud Marit Sollid. Dette er en utrolig spennende jobb. Tekst: ASTOR LARSEN Foto: TOR BERGLIE AAud Marit, som er nestleder i avdeling 4, jobber på Fretex i Ole Devigs vei i Oslo. Det er her innsamlede klær og annet kommer inn og blir vasket og sortert før det igjen går ut til en Fretex-butikk eller eksportert. Sa vi klær? Det stemmer selvsagt ikke, riktignok er det snakk om mye klær, men også mange andre ting. De mest utrolige ting blir lagt i Fretexboksene som er spredd utover Norge. Sko får vi mye av, noen ganger helt nye og ubrukte, ikke tatt ut av esken sin. Og det kan være dyre merker. Men sko må være bra for at vi skal få brukt for dem, ellers får vi ikke solgt dem videre. Andre ting? Vi får inn bøker, bilder. Nesten alt blir brukt, vi kaster bare mellom fem og ti prosent av det vi får, sier Aud Marit. Hun kan også fortelle at Fretex har en egen redesign-avdeling. Designet blir til i tett samarbeid mellom designer og verksted, produksjonen gir inspirasjon og arbeidstrening til mennesker på attføring. Mange er interessert i Fretex. Det kommer folk fra filmmiljøet som skal kle opp statister, teatrene, operaen og NRK trenger stadig vekk spesielle klær som de finner hos Fretex. Nytt yrke Det var en tilfeldighet at Aud Marit begynte i Fretex. Opprinnelig er hun grafisk deginer. I mange år jobbet hun med tegnefilm. Men det ble til slutt Fretex. Du må jo like å jobbe med mennesker i denne jobben, jeg gjør det. Og du må like å jobbe med forskjellige typer mennesker, bare på denne avdelingen som jeg leder er det 19 forskjellige nasjoner. Men arbeidsmiljøet er topp? ja, helt topp. De som kommer hit for arbeidstrening får en tilhørighet, de blir respektert. Mange som har slitt i åresvis, blomstrer når de kommer hit. For det aller viktigste med Fretex er attføring, gi alle muligheten til å jobbe, føle seg verdsatt. Gjenvinning av ressurser er middelet selv om det også har en egenverdi. Bruk og kastsamfunnet er ikke på moten lenger, for å si det sånn. Til det er klodens tilstand for dårlig. Det er altså attføring som er det viktigste. Mange som har arbeidstrening på Fretex kommer via NAV-systemet. Fretex tilbyr: Individuelt tilrettelagt avklaring, arbeidstrening og oppfølging, Kvalifisering med tariffestet lønn, fagbrev/fagbevis innenfor flere områder, tilskuddsordninger til videre utdanning i ansettelsesperioden og bistand til å finne arbeid på det ordinære arbeidsmarkedet. Jeg får jo etterhvert en hysterisk morsom samling av gaver når jeg skal i 50 og 60-årslag sier Aud Her er noen eksempler på interne arbeidsområder: Butikk: Fretex har 45 butikker som selger brukte og nye klær, møbler og mye annet. Her får du opplæring i butikkarbeid, kundebehandling, ekspedering, prising, utstilling, betjening av kasse m.m. Fretex er godkjent som lærebedrift i butikkfag. I tillegg til de faste utsalgsstedene tilbyr Fretex arbeidstrening innenfor netthandel. Tøysortering: Store mengder av brukt tøy kommer hver dag til Fretex. Egne avdelinger står for sortering av dette tøyet. Her får man erfaring og kunnskap om klær. Tøyet klargjøres for butikksalg, eksport, pussefiller, eller til shoddyproduksjon. Vasking og rensing er også oppgaver som hører med til arbeidsoppgavene. Transport: Fretex disponerer en stor bilpark og har et av markedets mest brukte transportsystem. Fretex tilbyr yrkeserfaring og kvalifisering innen transport for sjåfører og sidemenn/hjelpemenn. Fretex er godkjent som lærebedrift i transportfag. Sentralbord/kontor: Her tilbys varierte oppgaver innen regnskapsarbeid, kundebehandling, ordremottak og annet forefallende kontorarbeid. Sikkerhetsmakulering: Graderte dokumenter fra offentlige institusjoner og næringsliv mottas og makuleres hos Fretex i Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim. Papirsortering: I Oslo og Stavanger mottas hvert år store mengder papp og papir fra husholdninger og næringsliv. Sortering, pressing og lagring er noen av oppgavene i produksjonen. Det tilbys også sertifisering for truck og hjullaster. Kantine: Her tilbys arbeid som gir god erfaring i kjøkken-/kantinearbeid samt kundebehandling. Gjenbruksverksted: Fretex har egne avdelinger som bl.a. mottar og reparerer hvitevarer og andre elektriske artikler. Renhold: Ved de større anleggene våre er det et behov for kontinuerlig renhold. Dette er en arbeidstreningsmulighet for personer med god fysisk helse. Det er viktig at antall tiltaksplasser blir flere, ikke færre, sier Aud Marit. Dette blir delvis avgjort over statsbudsjettet, her er det viktig å presse på. Det har ikke minst FLT gjort i en årrekke, sammen med andre aktører, blant annet på arbeidsgiversiden. Det har også gitt resultater. Frelsesarmeen Fretex er eid av Frelsesarmeen. Daglig leder hos Aud Marit er soldat. Men Frelsesarmeen er en raus organisasjon, forteller FLTs kvinne, det er en åpen organisasjon. Som kjent er grunnlaget til Armeen suppe, såpe, frelse. Vi her på Fretex er vel suppa, og merk at frelse kommer til sist. Aud Marit kommer til sist med en oppfordring til alle, men i denne omgang FLT-medlemmer: Fretex trenger mer klær og andre ressurser. Bruk boksene som er plassert ut rundt i landet, ikke kast ressurser som vi kan bruke. Hører dere? 10 11

7 Livsfasepolitikk er viktig Tekst: ASTOR LARSEN Foto: TOR BERGLIE Aud Mari er opptatt av livsfasepolitikk. Det er ikke nok bare å ha en god seniorpolitikk. Næringslivet, ja hele samfunnet, må tilpasse seg virkeligheten. Vi må gi folk muligheter til å mestre hverdagen sin, ikke bare sykmelde dem, sier Aud Marit bestemt. Hva betyr så livsfasepolitikk? Begrepet viser til forestillingen om at vi beveger oss gjennom ulike faser i livet og at hver fase medfører ulike behov, begrensninger og muligheter. Livsfasebegrepet i Fretex er individuelt begrep, og det er denenkelte arbeidstaker som avgjør hvilken fase han/hun er i. Mange snakker jo om seniorpolitikk. Det gjør vi også. Fra 62 år er det derfor en mulighet å jobbe 80 prosent, men ha 100 prosent lønn. Eller de kan få fleksible start- og sluttstidspunkt, bare for å nevne noe, sier Aud Marit. Barn Men Fretex tenker videre. De som er småbarnsforeldre, er i etableringsfasen, har også særegne problemer, og her er det ikke snakk om barselspermisjon. Fretex legger opp til å tilrettelegge for yngre medarbeidere. Det kan for eksempel være å gi permisjon med lønn for å følge barnet til tannlege, det samme ved oppstart i barnehage og barneskole, tilbud om hjemmearbeidsplass der det er hensiktsmessig, forteller Aud Marit. Det samme gjelder også arbeidstakere med stor grad av pleieansvar. Innflytelse Fretex Øst-Norge Aud Marit sitter i styret for bedriften har hovedkontor i Oslo og har virksomhet i fylkene Telemark, Buskerud, Oppland, Vestfold, Østfold, Oslo og Akershus. Totalt sysselsetter Fretex over 600 personer i dette området. FLT er etter hvert blitt stor i attføringsbedriftene. Det gjelder også på Fretex. Også Fellesforbundet og Lederne er representert. Ledelsen her i Fretex ønsker at de ordinært ansatte organiserer seg. Vi har et godt forhold til ledelsen. Om Fretex Visjon: Vi gir folk grunn til å tro på framtiden! Forretningsidé: Vi skal drive attføring og kvalifisering av yrkeshemmede mennesker, gjenvinning av ressurser og drift av gjenbruksbutikker. Verdier: Åpenhet, Kjærlighet, Engasjement, Lønnsomhet Fretex er Norges største bruktkjede og en viktig del av Frelsesarmeen Norge. Den første butikken åpnet i Oslo i 1905 under navnet Elevator. Helt siden den tid har det å hjelpe mennesker stått i sentrum. Utdeling av tøy og rimelig møblement har vært en del av dette. Det viktigste har likevel vært å gi folk arbeid og selvrespekt. Dette har blitt endret i takt med samfunnets behov. I dag framstår Fretex som en viktig samarbeidspartner til Nav i det å kurse, kvalifisere og trene opp arbeidstakere som er på attføring eller har behov for annen tilrettelegging. I dag er vi ca personer som til daglig har vårt arbeid i Fretex, hvorav ca 1600 er på ulike attføringstiltak. Vi finnes i de fleste fylker hvor vi samarbeider godt med offentlige etater, næringsliv, givere og kunder. Fretex-gruppen hadde i 2008 en omsetning på 384 millioner kroner, hvorav omsetningen i Fretex-butikkene var på 142 millioner. Frelsesarmeen (fra engelsk Salvation Army) er et kristent kirkesamfunn som tilbyr omsorg for hele mennesket gjennom «suppe, såpe og frelse». Frelsesarmeen ble grunnlagt av ekteparet Catherine og William Booth i London 1865 (under navnet Christian Mission, begrepet Salvation Army, det vil si Frelsesarmeen ble tatt i bruk i 1878). Ble i Norge startet den 22. januar 1888 av Hanna Ouchterlony. Den første menigheten ble grunnlagt i Kristiania (Oslo), den andre til Arendal. Øverste leder for Frelsesarmeen Norge, Færøyene og Island er kommandør Clive Adams som tiltro 1. november Frelsesarmeens verdensleder er general Linda Bond som tiltro 2. april Frelsesarmeen i Norge ble offentlig godkjent som eget trossamfunn i

8 Leif Gjerland er en entusiastisk byhistoriker. FORSKJELL LELL Tekst: ØYSTEIN HAGEN Vi går til fots inn i det moderne klassesamfunnets opprinnelse i Oslo. LO i Oslo har tatt initiativet til en byvandring på Østkanten. Kveldens guide Leif Gjerland er en entusiastisk byhistoriker som i det sivile liv er informasjonssjef i Sagene bydel. Vi går i flokk og følge. Fra Tøyen til Ringgata, mot Munchmuseet, før vi svinger ned mot hjørnet Tøyengata/Jens Bjelkes gate. Vakre Tøyen! Spennende Grønland, sier Gjerland. Tøyen-området har navn etter et vikingord for en godt gjødslet, fruktbar eng, der det både er rikelig med gress og gjødsel, fra den gang de hadde mindre forakt for dritt. Vi får første glimt av gråbeingårdene. Herrer og hoder og 1700-tallet var tid for fordeling av eiendom. Bymyndigheten la i 1629 ut sentrumsnære løkker løkke er et tillukket område til leie. Byens velbeslåtte borgere slo til og bygget feriehus, som ble vestkantvillaer de etter hvert også fikk eie tomtene til. På 1600-tallet lå et nonnekloster på Tøyen. Norges rikskansler og rikeste mann Jens Bjelke kjøpte området på 1640-tallet. I 1670 fikk hans sønn adelig sædrett, og da fikk Tøyen hovedgård rett til å kalles herregård, den eneste i i Aker. Åndseliten i Norge skrek seg til å få universitet, og i 1811 ga kong Fredrik 6. etter, og kjøpte samtidig Tøyen hovedgård som gave, for at det nye universitetet skulle få et sted å være. Tøyen ble aldri campus. Tøyen fikk de naturvitenskaplige museene og Botanisk hage, men resten av arealene ble lagt ut til 20 professorløkker i Selve Universitetet flyttet dit de rike borgerne bodde. Først til Kvadraturen, deretter til Universitetsplassen foran Slottet (1841) og så på 1960-tallet til Blindern, der fakultetene ble bygget og tilflyttet det tiåret. Det var ikke akademia, men industriveksten langs Akerselva som skapte det moderne klassesamfunnet. Hus uten pynt Teknisk museum har spandert en hel avdeling på industriveksten langs Akerselva. Akerselvas eneste fortrinn var at rikfolk med penger til investeringer bodde i Oslo, sier Leiv Gjerland. Før damp, olje og elektristet tok over, var muskel- og tyngdekraft dominerende energi. Det fantes møller langs Akerselva på 1300-tallet, men det er fra ca at industrien skyter fart. I Manchester, England, strømmer folk til for å få arbeid i de nye fabrikkene. Byens befolkning øker fra til drygt fra 1720 til Det samme skjer i Christiania et hundreår senere. Den nye jernbanen fra Christiania til Eidsvoll (1851) brakte tømmer til eksport fra Christiania havn og arbeidssøkere til fabrikkene langs Akerselva. Folk tok med seg hjemstedets navn til nye gater. Veksten bråstoppet med krakket i Til da hadde boligmarkedet vært umettelig, og byggeboomen grenseløs. Bygårdene fra tidlig 1800-tall er utstyrt med forsiringer og utbygg. Byggmester Ole «Gråbein» Olsen skrelte bort den utvendige pynten, og bygget sju leiegårder, bl.a. Heimdalsgt. 26, med nakne fasader. Inne var det kjøkken på deling mellom flere familier i små og trange leiligheter med lite dagslys. Fortsatt bor det bra folk i gråbeingårdene. Leif Gjerland bor selv i en av dem. Han har det passelig romslig i to leiligheter som er slått sammen, med eget kjøkken og moderne bad. Da leilighetene var nye kunne det bo opptil familier på samme areal. Livet i slike leiegårder er udødeliggjort i Oskar Braatens romaner og i Rudolf Nilsens dikt «Nr. 13». Mangelen på dagslys var til bekymring, og det ble ryddet lekeløkker så ungene kunne få leke i dagslys og frisk luft. Rudolf Nilsens plass ved Vahl skole, med Rulle-statuen reist av norske jernarbeidere, er en slik lekepark. Investorene flyttet investeringene sine, fra boliger til shipping. De slo seg ytterligere opp gjennom 1. verdenskrig ved å selge skipsfrakt til begge sider. Boligmangelen ble mer og mer prekær. Oslo kommune satte i gang egne byggeprosjekter i Obos ble etablert i 1935, samme år som Arbeiderpartiet overtok regjeringsmakta. Bilen skal fram Den kjente arkitekten Le Courbusier besøkte Oslo i Innflytelsen han fikk på Oslos byplanleggere var voldsom. Leif Gjerland har ikke mye til overs for planene i Le Courbusiers ånd: Alt av historisk verdi skal bort. Trafikken skal fram. Fotgjengerne skal under eller over veien. Kvartalene skal løses opp, slik at enkeltbygg sees bedre. Det skal bygges i høyden, sier han, og puster ut ved tanken på at nærmere 1970-tallet begynte noen å ta til vettet. Vi står ved siste stasjon: Breigata, med utsikt til Bispelokket over jernbanesporene. Lokket skal rives. Historien om Oslo som klassedelt by, og Østkanten som mobbeoffer for vestkanpolitikere og fantaster, går i pendelbevegelser. Vil du påvirke framtida må du kjenne fortida og forstå nåtida, sier Gjerland. Dypere klasseskiller Også etter 1970-tallet er velstanden økt og klasseskillene blitt dypere. På østkanten flytter ressurssterke grupper ut, og høye boligpriser i hele Oslo presser byens innbggere ut av sentrum og over kommunegrensene. Byfornyelsen bidro til at flere gårder fikk vannklosetter og moderne bad, men bidro også til at boligene ble for dyre for mange. Andelen som trenger trygdeytelser er størst på østkanten. Da de første innvandrerene kom til Norge på 1970-tallet, var det her de slo seg til, før de flyttet til større familieleiligheter på Romsås, Tveita og Stovner. De nye bydelene i Groruddalen er innlemmet i en utvidet østkant. Skillet mellom øst og vest blir dypere. Utviklingen har fortsatt på 2000-tallet. Klasseforskjellene manifesterer seg tydelig i levealder, helse, utdanningsnivå og en rekke andre velferdsvariabler. Noen forsøk er gjort på å snu utviklingen. I valgkampen ble det et debattema om klasseskillene blir dypere, ikke bare i Oslo. ET SAMFUNN UTEN KLASSESKILLER ER BEST FOR ALLE. UANSETT VALGRESULTAT VIL OSLO ETTER VALGET FORTSATT VÆRE EN KLASSEDELT BY. Bak slottet Et samfunn uten klasseskiller er godt for alle. På beste vestkant, i byradikalernes høyborg Litteraturhuset bak Slottet, blir den norske utgaven av professor Richard Wilkinson og Kate Picketts bok «Ulikhetens pris» presentert. Forfatterne har solid dokumentasjon for påstanden, etter dypdykk i sosial statistikk fra 23 rike land og 50 amerikanske delstater. De 10 mest brukte variablene for ulikhet i helse- og sosial sammenheng gir samme tendens. Store ulikheter fører til de største samfunnsproblemene. Overalt. To regjeringsmedlemmer, utdanningsminister Kristin Halvorsen og utenriksminister Jonas Gahr Støre, er innkalt som opponenter. De opponerer ikke, men sier seg enige: I land med lavere klasseskiller har også rikfolk det bedre. Oslo er en klassedelt by, Norge et klassedelt samfunn. Likevel er Norge og de andre landene i Norden blant de mest likestilte. Samfunn med mindre klasseforskjeller er rikere og bedre samfunn. Men vi ble ikke kvitt klasseskillene i Norge gjennom denne valgkampen heller. Desverre

9 Tallmagikeren Han har 50 år bak seg i samme bedrift. Over 42 år i samme forbund. Fortsatt gløder han for fagforeningsarbeid. Og spesielt tall. Nå prøver han å sikre etterveksten i Avd. 36, Halden. Akkurat det tror han ordner seg. Han er derimot mer usikker på Saugbrugsforeningens framtid. Rolf Arne Bekken (67) flyttet som tiåring fra St. Hanshaugen i Oslo til Halden. Allerede som syttenåring fikk han seg jobb på hjørnesteinsbedriften i Halden, Saugbrugsforeningen. Den gang var det rundt 2100 ansatte i bedriften, og det ble produsert finpapir, cellulose, kartong og sprit. I dag er det knappe 600 igjen. Og nye nedskjæringer er bebudet. Rolf frykter at det går den gale veien med Saugbrugs hvis det ikke kommer noen PM7 ( Papirmaskin 7 ). -Norske Skog tjener fortsatt penger på Saugbrugs, men bedriften opplever ordremangel. Andre store industribedrifter har i årenes løp forsvunnet fra Halden, så jeg frykter at det går samme vei med Saugbrugs. Kommer ikke den nye maskinen PM7, så tror jeg bedriften vil forsvinne. Får man derimot vekk de to gamle maskinene og får inn PM7, så får man modernisert fabrikken og da er det håp. Men vil det skje? Neppe. Dessverre sa den nye konserndirektøren i Norske Skog i et intervju i Halden Arbeiderblad i januar i fjor, at det er lite sannsynlig med en slik investering i Norge. Prosentene som teller Tallmagiker. Det er den beskrivelsen mangeårig leder i Avd 36, Eldar Norderhaug, bruker når han skal beskrive Rolf. For det er tall han har konsentrert seg om i alle år, og i senere år som sekretær i avdelingen. Så sterke ord vil imidlertid ikke Rolf selv ta i sin munn, men han forteller villig vekk hvordan fasinasjonen for tall startet. - Da jeg meldte meg inn i det som den gang het NFATF, kom jeg fort inn i lønnsforhandlinger. Jeg fant fort ut at hvis man får kronetillegg hvert år, sakker man akterut siden vi er individuelt avlønnet. Får man derimot lønnstillegg i prosent, blir resultatet at du opprettholder ditt lønnsnivå i forhold til andre (prosentuell avstand ). Jeg måtte sette ned noen eksempler før de andre ble klar over dette og hvilke konsekvenser det fikk for lønnsutviklingen over tid. Etter hvert fikk vi til et system, og lønnsglidningen på sammenlignbare grupper ble godt dokumentert, forteller Rolf og gir et eksempel. -Si at vi har førti medlemmer som går på den tekniske avtalen. Bedriften har under lønnsforhandlingene en ramme på fire prosent som tilsvarer et visst kronebeløp. Hvis vi så sier at herr Olsen er lønnsmessig feilplassert og sier at han skal ha et tillegg på ti tusen kroner, så må ikke de pengene tas fra potten på fire prosent. Det er fristende for ledelsen å gi han ti tusen kroner fra potten siden det ikke er flere kroner på bunnlinja. Dermed må de øvrige ansatte være med på å betale feilinnplasseringen til herr Olsen. Det blir med andre ord et spleiselag for Olsen, og det blir jo helt feil. Akkurat her har den tekniske avtalen en svakhet, mener jeg. Den beskytter ikke enkeltindividet, fordi man er utsatt for en subjektiv vurdering på godt og vondt. Avtalen er rett og slett for rund. Mens arbeidslederavtalen beskytter enkeltindividet ved lønnsjustering, vil jeg påstå. FLT må bli tydeligere - Du har vært i over 42 år i samme forbund. Hvorfor? - Det finnes ikke noe alternativ til FLT. Før jeg meldte meg inn i FLT, var jeg en kort periode med i det som i dag heter Lederne. Men jeg skjønte fort at her var det ikke noen drahjelp å få, sier Rolf. Men han føler at hans eget forbund har blitt mer marginalisert med årene og mindre tydelig. - FLT trenger å få hevet statusen, og da trenger det å skje noe helt ned på klubbnivå. Først må vi ha et fundament i bunnen. Det som trengs er engasjement og skolering. FLT kjører jo mange kurs, men det hjelper lite når engasjementet er lite. Vi ser at vi har problemer med rekruttering til klubbstyrene, derfor må vi få til kontinuitet i opplæringen. Å få til liv i klubbstyrer og avdelinger er viktig. Slik det er i dag, blir FLT også for sentralisert og fjernstyrt. Vedtaket på forrige landsmøte om regioninndeling fører til at man bare skyfler problemene vekk. Når det er sagt, så føler jeg ikke at Avd. 36 blir neglisjert av forbundet, og det er mye takket være Eldar Norderhaug som mangeårig leder. Han har vært en viktig drivkraft for avdelingen i Halden. - Hvordan skal dere sikre etterveksten i Avd. 36? - Dette er et tema som vi har diskutert mye på styremøtene. Kanskje arrangere kurs på danskebåten er veien å gå. Man må ha en gulrot. Jeg så hvordan ansatte ved Nexans ble engasjert da vi arrangerte et møte med dem sammen med Sparebank 1. Her viste vi hva FLT hadde å tilby, hva kontingenten gikk til, forsikring etc. Møtet resulterte i 11 nye medlemmer. Problemet er jo ikke å rekruttere nye medlemmer. Folk ser fordelene med et medlemsskap, men derfra å engasjere seg faglig er et stort skritt. Jeg frykter at Avd. 36 skal forsvinne, hvis vi ikke klarer å få til engasjement. Fire av seks medlemmer i styret er pensjonister i løpet av dette året. Det er for ille at avdelingen skal smuldre hen, det skjedde med HK som nå styres fra Fredrikstad. - Hvor lenge blir du sittende som sekretær i Avd 36? - Får vi en dispensasjon fra FLT, stiller både jeg, Eldar Norderhaug og Pavel Rozinek et år til i en overgangsperiode, slik at vi får nye folk på plass. Og de folka er der. Tok to fagbrev I sommer ble Rolf Bekken pensjonist. Fortsatt føler han at han bare er på ferie. Jobben hans har vært givende, mye på grunn av at han kunne styre arbeidsdagen sin selv, forteller han. -Det har vært en interessant arbeidsplass med mange typer oppgaver. Jeg begynte som svakstrømmontør på elektrisk verksted og tok fagbrev noen år senere. Så flyttet jeg over til instrumentverkstedet, og tok også her noen år senere fagbrev som automatiker. I disse åra gikk jeg på kveldsskole for å gå opp til eksamen, først i svakstrøm og etterpå i automasjonsfaget. En stund hadde jeg tanker om å bli yrkesskolelærer, tok da toårig teknisk assistentkurs, maskinfag, men fant fort ut at jeg ikke hadde lyst til å stå der og prate om de samme tingene år etter år. Det var liksom ikke meg. Så ble jeg ansatt som prosjektingeniør i el/automasjonsavdelingen hvor jeg jobbet med fabrikk IT, ettersom jeg var veldig interessert i data. Det var også jeg som holdt de første PC-kursene på Saugbrugs. De siste ti årene har jeg jobbet med el/automatisering, sier Rolf som legger til at han alltid har trivdes på jobben. Vel å merke med arbeidet. De personalmessige forholdene har derimot ikke vært like bra. Spesielt trekker han fram hvordan Saugbrugs avlønner enkelte ansatte. Trynetillegget Rolf Bekken har alltid vært glødende interessert i fagforeningsarbeid. Den interessen håper han å føre videre til yngre folk. -Jeg fikk aldri den lønnsmessige uttellingen som de andre jeg kunne sammenligne meg med. Fore noen år siden fikk flere kolleger et ekstra kronetillegg, men jeg fikk det ikke. Kanskje skyldes det mitt faglige engasjement? Veit ikke. Da jeg nevnte det for en av sjefene, hadde han ikke noe klart svar til meg. Bare at det ikke var noe mer å hente. Det var også en annen som heller ikke fikk tillegg, han var for lite synlig, sa de. Bitter? Nei, det ble jeg ikke. Men akkurat her har FLT en utfordring. Rolf er av den oppfatning at det ikke nytter å få ting ned på papiret hva du arbeider med. Han veit av egen erfaring at det ikke hjelper, det blir bare mye prat og synsing. Til syvende og sist er det trynefaktoren det kommer an på. Selv den nye personalsjefen ved Saugbrugsforeningen innrømmet at han synes å se at det var en del subjektive tillegg ute og gikk. Men Rolf veit inderlig vel at slik burde det ikke være. Tekst og foto: TERJE HANSTEEN 16 17

10 Det var en gang Norge er i forandring og godt er det. Men det er samtidig grunn til å huske hvordan arbeidslivet var for 40 eller 50 år siden. Mange yrker har forsvunnet helt, andre har bare forsvunnet ut av landet, for eksempel til Kina. Mye av det manuelle arbeidet eller slitet har blitt borte. Automatiseringen har slått inn for fullt. Her er noen eksempler. Tømmerfløting i Trysilelva. Bildet er tatt i Foto: SAMFOTO 19

11 Dreier i arbeid ved dreibenken på tidlig 1970-tall. Den gang var resultatet helt og holdent avhengig av yrkeskunnskapen og håndlaget til dreieren- Flesberg telefonsentral før nedleggingen/ automatiseringen i Chr. Bjelland hermetikkfabrikk på Fedje, bygget i 1953, gikk i 1982 gikk sammen i Norway Foods, nedlagt i Foto: SAMFOTO 21

12 TILLITSVALGTSEKSJONEN Redaksjonen er avsluttet 13. september 2011 Om IA-avtalen et arbeidsliv med plass for alle IA-avtalens hovedmål er å forebygge og redusere sykefravær, styrke jobbnærvær og bedre arbeidsmiljøet, samt hindre utstøting og frafall fra arbeidslivet. Partene kom til enighet om en ny IA-avtale i februar i fjor. Avtalen gjelder for perioden 1. mars desember Avtalen viderefører og erstatter IA-avtalen fra I den nye avtalen er tillitsvalgte en tydeligere part i avtalen enn tidligere og har en mer fremhevet rolle. Den nye avtalen har også et større fokus på forebyggende hms-arbeid. Det skal satses på IA-arbeid innen sektorer/bransjer/næringer ved målrettede tiltak i områder med særlige utfordringer. Intensjonsavtalen skal bidra til: et mer inkluderende arbeidsliv til beste for den enkelte arbeidstaker, arbeidsplass og samfunnet økt jobbnærvær og redusert sykefravær at den enkeltes ressurser og arbeidsevne utvikles og benyttes i aktivt arbeid Målene fra den tidligere intensjonsavtalen videreføres: Sykefraværet reduseres med 20 pst. i forhold til andre kvartal Økt sysselsetting av personer med redusert funksjonsevne. Yrkesaktivitet etter fylte 50 år forlenges med seks måneder Arbeidsgiver skal sørge for at linjeledelse, arbeidsledere, tillitsvalgte og verneombud har den kompetanse som er nødvendig for å utføre hms/ia-arbeidet. Alle virksomheter i Norge kan ta del i samarbeidet ved å tegne samarbeidsavtale med NAV arbeidslivssenter og virksomhetens tillitsvalgte. Om du ønsker at din arbeidsplass skal bli en IA-virksomhet, kontakt NAV arbeidslivssenter. En IA-virksomhet har rett til: Egen kontaktperson i NAV arbeidslivssenter Tilretteleggingstilskudd fra NAV for kompensasjon for merutgifter i forbindelse med nødvendig tilrettelegging, utprøving og opplæring. Honorar til bedriftshelsetjeneste. IA-virksomheter kan helt eller delvis få refundert utgiftene til bruk av bedriftshelsetjeneste (BHT). Bruk av egenmelding til sammen 24 kalenderdager i løpet av en 12-måneders periode. Egenmelding kan benyttes for eksempel for 24 enkeltdager, men ikke for fravær utover åtte dager. Den finnes flere virkemidler til rådighet som NAV arbeidslivssenter kan bistå med informasjon om og formidling av. Velkommen til Tillitsvalgtseksjonen Tillitsvalgtseksjonen er ment å motivere og å gi deg som tillitsvalgt informasjon i din hverdag. Vi setter pris på at du tipser oss om konkrete saker og informasjon du ønsker på sidene. Tips oss på forbundetsvarer@flt.no Arbeidstid avvikende arbeidstidsordninger, innarbeidings- og rotasjonsordninger Arbeidstid er regulert i arbeidsmiljøloven (aml) kapittel 10, i tariffavtalene eller i individuelle arbeidsavtaler. Arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven er vernebestemmelser. Bestemmelsene setter grenser for hva som er lovlig arbeidstid og skal sikre arbeidstakeren en god balanse mellom arbeid og fritid. Arbeidstakeren skal ha muligheten til å kombinere arbeid og familieliv. Arbeidstidsordninger skal være slik at arbeidstakerne ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger. De skal ta høyde for at man skal kunne følge dem over tid og gjennom et langt arbeidsliv. Problemstillinger knyttet til hva som er grenser for lovlig arbeidstid dukker først og fremst opp ved arbeidsdager som går utover åtte timer, ved overtid, todelt/tredelt skift, døgnkontinuerlig skiftarbeid (sammenhengende drift med stans i helger) eller helkontinuerlig skiftarbeid (sammenhengende drift døgnet og uken rundt). Helsa og sikkerheten vår påvirkes av når på døgnet vi jobber. For eksemplet har forskning vist at risikoen for helseplager og ulykker stiger ved bakoverroterende skift (mot klokken) og nattarbeid. Både arbeidsmiljøloven og tariffavtalene gir de tillitsvalgte rett til medbestemmelse under utarbeidelsen av arbeidstidsordninger. Det er viktig at tillitsvalgte er klar over helsevirkninger av arbeidstid når nye arbeidstidsordninger drøftes med arbeidsgiver. Arbeidsmiljøloven åpner for at det kan inngås avtale om avvikende arbeidstidsordninger. Loven gir for eksempel hjemmel for avtaler om gjennomsnittsberegning av arbeidstiden. Gjennomsnittsberegning åpner for en annen fordeling av arbeidstiden - i perioder jobber man mer enn grensen for alminnelig arbeidstid, mot tilsvarende mindre i andre perioder. I virksomheter med tariffavtale kan det ved avtaler om gjennomsnittsberegning avtales arbeidstidsordninger med arbeidstid opp til 54 timer pr uke. Gjennomsnittet i perioden må likevel ikke overstige lovens grenser for alminnelig arbeidstid. Etter arbeidsmiljøloven (4) kan fagforeninger med innstillingsrett etter arbeidstvistloven, det vil si fagforeninger med over medlemmer, inngå tariffavtale som fraviker arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven. Tariffavtale om arbeidstid etter denne bestemmelsen kan imidlertid ikke stride mot det absolutte kravet om at arbeidstidsordningen ikke skal utsette arbeidstakerne for uheldige fysiske og psykiske skader. Avtalen skal heller ikke stride mot retten til fritak fra nattarbeid og rett til nedsatt arbeidstid på grunn av helsemessige, sosiale eller andre vektige velferdsgrunner og retten til helsekontroll ved nattarbeid (dvs. mer enn 3 timer pr natt i full stilling). Adgangen til å inngå tariffavtale om avvikende ordninger brukes i forbindelse med innarbeidingsordninger når det er behov for nattkvarter utenfor hjemmet (langpendling) for eksempel ved prosjekt/oppdrag knyttet til olje- og gassrelatert utbygging, arbeid offshore og ved prosjekt/oppdrag knyttet til bygg- og anleggsvirksomhet på land. Prosjekter og oppdrag på disse områdene har behov for arbeidstidsordninger som åpner for konsentrerte arbeidsperioder som gir en lengre samlet friperiode. Eksempler på slike rotasjons- og innarbeidingsordninger er 12-9 rotasjon (10,5 timer arbeidsdag i 12 dager, så 9 dager fri), rotasjon (12 timers arbeidsdag i 12 dager deretter 16 dager fri), rotasjon (12 timers arbeidsdag i 14 dager deretter 3 uker fri), eller offshorerotasjon (12 timers skift natt eller dag i 14 dager, deretter 3 4 uker fri). Det er klubbene lokalt som forhandler om ordningene, men de godkjennes av forbundet eller LO. Les mer: LOs brosjyre Arbeidstid og helse hva vet vi og hva kan vi gjøre? -%20temahefte.pdf LO faglig fakta Arbeidstidsordninger velg emnet arbeidstid med regelverk, faktasider og artikler Bjørn Lau, Cathrine Haugene Ljoså, Stein Knardahl: HMSkonsekvenser av arbeidstidsordninger i petroleumsvirksomheten: Kunnskapsstatus og kunnskapsbehov (STAMIrapport Årg. 8, nr ) PROFF-prinsipper nr. 1 8 Ordlyden, prinsipp for prinsipp, er kanskje ikke ukjent for så mange. Men siden det nå har gått noen år siden 2003, ønsker vi å ta disse opp igjen, og presentere dem for dere her igjen. Denne gangen har vi også med en fortolkning som forhåpentligvis vil gjøre det enklere for den enkelte tillitsvalgt å få tak på hvilket budskap som ligger bak hvert prinsipp. I dag: Prinsipp nr. 4 Synliggjøre våre meninger Som selvstendig forbund har FLT kvalifiserte og egne meninger. Prinsippet skal invitere til at vi på denne måten skal vise at vi kan være (og er) et talerør og en påvirkningsagent for de grupper og interesser vi organiserer. Dette gjelder ikke minst lokalt: FLT-plattformen må også kunne brukes til lokalt politisk arbeid, og som lokal politisk meningsplattform. Det eneste vi skal huske på er at avdeling eller klubb spesifiserer at det er en lokal mening, dersom en holdning eller uttalelse bryter med det FLT står for sentralt (f.eks i handlingsprogram, på nettsider, i brosjyrer e.l.). Dette prinsippet skal også formidle at vi nettopp søker økt innflytelse på områder som opptar oss, og at vi derfor ikke er redd for å ta stilling politisk. Anbefalt nettside: Årets TV-aksjon nærmer seg. For å organisere aksjonen på best mulig måte er nettsiden opprettet. Hjemmesiden gir alle opplysninger man trenger om man vil bidra med midler, delta som bøssebærer eller lese om hva årets aksjon går til. Det ligger ute en rekke bilder, brosjyrer og videoer om minerydding på nettsiden. I år er det Norsk Folkehjelp som får inntektene av TV-aksjonen. Norsk Folkehjelp er arbeiderbevegelsens egen hjelpeorganisasjon. De har spesialisert seg på tjenester som minerydding og utviklingssamarbeid, og kun 6% av innsamlede midler går til administrasjon. Vi i FLT vil delta i en konkurranse LO-forbundene i mellom om å få flest i forhold til medlemstall til å bli bøssebærer. Dette må du melde deg på gjennom vår hjemmeside: Rett på tråden Bente Seljebakken Klausen Navn og verv i FLT: kasserer i avdeling 92 Sarpsborg og leder for gruppa på Borregaard Hvorfor ble du medlem av FLT? Fordi jeg begynte å jobbe på et laboratorium og ville fortsette å være medlem av et LO-forbund. Hva var grunnen til at du ble tillitsvalgt? Jeg liker å engasjere meg og er opptatt av at arbeidernes rettigheter blir ivaretatt. Har du lært noe som tillitsvalgt? Jeg har lært mye om meg selv som medmenneske og kollega. Jeg har lært mye av å være sammen med andre tillitsvalgte og av deres erfaringer. Jeg har lært mye igjennom de forskjellige kursene jeg har tatt og jeg har lært mye av å sitte i forhandlinger med bedriften. Jeg har også selvfølgelig lært at vi er så mye sterkere sammen enn når vi står alene! Hva er ditt beste rekrutteringstips? Gå inn på skolene ved skolestart og informer om alt det gode arbeidet FLT står for, samt om Addisco og mulighetene man har der. Hva bør FLT markere seg på fremover? Vanskelig spørsmål synes jeg, så det vet jeg ikke helt. Jeg mener vi skal være sterke pådrivere for å bevare industrien i Norge, samt at vi bør markere et klart standpunkt i media når det gjelder bevaring av arbeidsmiljøloven slik den er i dag. Hvilken politisk sak brenner du mest for og hvorfor? Jeg brenner mest for å bevare arbeidsmiljøloven vår. Det skremmer meg at de borgelige vil rasere denne, eller gjøre den «mer fleksibel» som de kaller det. Jeg leste i går at Venstre og FRP klaget over at regjeringen ikke gjør noe med alle regelbruddene og derfor vil de gjøre om reglene slik at bruddene ikke er brudd lenger, men lovlig. Kan være enig i at ting burde vært tatt tak i, men tror ikke veien å gå er å la folk jobbe så mye de vil! Jeg er opptatt av at vi som arbeidstakere skal få bevare våre rettigheter som vi har kjempet for i så mange år. Hvordan mener du FLT kan bli mer synlig? Jeg mener at vi må inn og profilere oss i fagskoler/ høyskoler og universiteter for å gi NITO og Tekna litt «konkurranse». Det er viktig at vi blir synliggjort som et reelt alternativ. Mulig vi må ha noen reklamekampanjer, plakater f.eks. Dette bør skje rett rundt skolestart, da nye studenter begynner og de ferdig utdannede studentene går over i jobb. Hva liker du å gjøre i fritiden? Lese bøker, være ute i naturen, reise til syden og gå på kurs for å treffe nye mennesker og få nye impulser til å drive på videre. Kurs og konferanser i avdelingene våren 2012 Frist for avdelinger som vil søke om økonomisk støtte fra OU-fondet til kurs og konferanser våren 2012, er torsdag 1. desember Mer informasjon kommer i eget rundskriv og på nettsidene. Ta gjerne kontakt med oss i organisasjonsavdelingen ved spørsmål om utfylling av søknad, kurs- og konferansetemaer eller retningslinjene generelt

13 Studiestart for Addisco-studentene Tekst og foto: TORMUND HANSEN SKINNARMO Mer enn 500 personer gjennomfører studier i Addisco i år Over 42 prosent av dem er kvinner Etter at HK inngikk en avtale med Addisco ble det mulig for HK-medlemmer å søke på studiene. Richmond Boadu, Imi Vegge og Morten Bergendahl er tre av de 18 HK-medlemmene som deltar. Høstens kull av Addiscostudenter er nå i gang med studiene. Mer enn 250 studenter skal i løpet av semesteret gjennomføre egenstudier og helgesamlinger i Bergen. Professor Anders Skogstad På Grand Hotel Terminus er studiet Personalpsykologi godt i gang. Pensumbøker og annen informasjon lå klart da Addisco-studentene entret møterommet. Professor Anders Skogstad har undervist siden Addisco startet opp og kan sine saker. - Å undervise for Addisco-studenter er et spennende og meningsfylt tilskudd til den vanlige undervisningen på universitetet. Her møter jeg kjekke, motiverte voksne med arbeidserfaring, som i større grad har egenerfaring å bidra med. Slikt blir det mange interessante diskusjoner og resultater av. Mange av studentene har aldri tatt høyere utdanning, men tas opp på grunnlag av realkompetanse. For å fylle dette kriteriet må man være over 25 år og ha minimum 60 måneders arbeidserfaring (5 år). - Det er imponerende å se hvordan studentene opparbeider seg sin egen studieteknikk i løpet av semesteret. Studiene krever en stor egeninnsats, men motivasjon og innsats mangler ikke i dette rommet, fortsetter Skogstad. Addisco gjennnomfører 8 kurs i Bergen og 8 kurs i Oslo, der studentene kan ta enkeltfag, sette sammen fag til en bachelor eller sette sammen fag til en master. Ca 92 prosent av alle studenter består eksamen Addisco har til nå hovedsaklig utdannet personer organisert i FLT, men nå har også HK inngått en avtale med Addisco Evy Drange jobber i Hydro Aluminium på Karmøy Bjørn Våde er FLT-medlem og «Addisco-veteran». Han har allerede studert Bedriftsøkonomi, Total kvalitetsledelse og Teknisk ledelse, alle studiene har gitt 15 ekstra studiepoeng. Nå står Personalpsykologi for tur. Studiene fullføres ved siden av full jobb i Boliden Odda AS. Bjørn Våde var lenge i tenkeboksen før han søkte på sitt første Addiscostudium. - Jeg fikk først en epost om studietilbudet til Addisco. Senere leste jeg om det i medlemsbladet, og da tok jeg den endelige beslutningen om å søke. For meg er målet å lære mer for å utvide kunnskap og muligheter. I en omskiftelig verden er det viktig å ha formalisert kompetanse på plass. Det jeg har lært i løpet av studiene er direkte overførbart til jobben min. Verdien av det vi får her er enorm. I tillegg til at vi får dekket alle utgifter til studiet, reise og opphold er jo studiene tilpasset at vi kan jobbe fulltid ved siden av. Slik tilrettelegging finner man ikke mange andre steder, runder Bjørn av. Bjørn Våde er FLT-medlem og «Addiscoveteran». HK-medlemmer deltar Richmond Boadu, Imi Vegge og Morten Bergendahl er tre av de 18 HK-medlemmene som deltar på Addisco-kurs dette semesteret. Etter at HK inngikk en avtale med Addisco på vårparten ble det for første gang mulig for HK-medlemmer å søke på Addiscos studier. Imi jobber på Arbeiderpartiets kontor i Kristiansand, Morten på Black Cat Kaffe og tehus, og Richmond på Bring Cargo i Stavanger. Imi, Morten og Richmond har forskjellige mål med studiene. Imi vil benytte erfaringene til organisasjonsutvikling i «partiet» og utvikle kunnskapsbasen sin. Morten har som mål å utvikle avdelingen sin og forsøke å utvikle seg som leder. Richmond vil gjerne opparbeide seg nødvendig kompetanse for å være klar dersom dett skulle åpne seg muligheter for opprykk i selskapet. - Vi har benyttet oss av et veldig generøst tilbud fra HK. Jeg ble glad innvendig når jeg leste eposten fra HK om dette tilbudet. Jeg tenkte «WOW, jøss for et fantastisk tilbud!» Jeg måtte lese eposten flere ganger for å forsikre meg om at jeg hadde lest riktig. Her får vi Per Hegli et faglig tilbud av høy klasse og påfyll i jobbhverdagen, sier Imi. Hun er hovedsaklig interessert i å studere Teknisk ledelse, og vil i utgangspunktet ikke ta flere fag gjennom Addisco. - Dette er en mulighet til å utdanning sent i livet. Det føles godt å få formalisert det man driver med til daglig i et studiediplom, istemmer Morten og Richmond. De vil gjerne ta flere fag gjennom Addisco dersom dette viser seg å være vellykket. Tilrettelagt Foreløpig er det lite som tyder på at HK-medlemmene blir misfornøyd. Opplegget er gjennomgående proft. Dette har Addisco gjort før! Det tok oss 5 minutter å si ifra hva vi ønsket med hensyn til overnatting og flyreiser over epost, og rett etter dette fikk vi svarmail med billettreservasjoner og hotellinformasjon. De praktiske utfordringene er lik null, vi kan konsentrere oss fullt og helt om studiene, samstemmer de. Studiene består av fjernundervisning og innleveringer over Addiscos egne spesialsydde nettplattform, i kombinasjon med helgesamlinger i Bergen. Bortsett fra middag i Bergen er alle utgifter til studier og reise dekket av HK. Men studentene er enige om at det også forplikter å motta dette tilbudet. - Vi er forberedt på at dette blir mye jobb. Selv om studiet er tilpasset en jobbhverdag som fulltidsansatt krever studiet at man må sette av tid og jobbe med pensum. Man må kjenne etter om man har tid og motivasjon til å gjennomføre. På den annen side passer det jo aldri HELT, man må jo prioritere å gjennomføre dette, uttaler studentene. - Bergen er jo en flott by å ha studiesamlinger i! Studiet er godt implementert gjennom et formalisert samarbeid med Universitetet i Bergen. Det er fint å treffe nye mennesker, vi er totalt over 130 Adddisco-studenter her denne helgen, sier Imi med et smil. Stor andel kvinner Sammenliknet med medlemsmassen i FLT er det en stor andel kvinner som gjennomfører Addisco-studier. En av dem er Evy Drange. Hun jobber i Hydro Aluminium på Karmøy og har tidligere gjennomført studiet i Teknisk ledelse. Hun vil gjerne fortsette med flere kurs etter dette semesteret. - Forventningene mine til studiet i Personalpsykologi er å bli bedre på å lytte til og forstå folk. Med personalansvar i jobben er det viktig å kommunisere riktig. Jeg har sånn sett store forventninger til studiet, sier hun. - Addisco er fabelaktig! Vi har gode lærere, flott opplegg og får alle muligheter til å utvikle oss. Det å møte folk fra forskjellige miljø, med forskjellige jobber gir masse energi og påfyll. Til deg som leser dette vil jeg bare si: Ikke nøl, hiv deg på, avslutter Evy

14 Gjennom ADDISCO tilbyr FLT følgende utdanninger: e Addisco samarbeider med anerkjente nasjonale og inter nasjonale utdanningsinstitusjoner om å tilby etter- og videreutdanning av meget høy kvalitet. Vi bruker de beste lærekreftene, og kursene bygger på internettbasert fjernundervisning kombinert med helgesamlinger. Som medlem av FLT med godkjent tariffavtale kan du søke FLTs støtteordning for etter- og videreutdanning om finansiering av kursene. Fra fagutdanning til mastergrad Studiekatalog Vi hjelper deg videre Addiscos nye studiekatalog Bedriftsøkonomisk analyse 15 studiepoeng Kurset skal gi grunnleggende kunnskaper i bedriftsøkonomisk teori og metode. Kurset starter med en innføring i registrering av de vanligste regnskapsmessige transaksjonene. Det skal gis innsikt i registreringsprinsipper, registreringsrutiner og kontoplan. Kursdeltakerne skal også lære å avslutte og presentere et årsregnskap. Deretter gjennomgås hvordan regnskapsdata videre bearbeides gjennom driftsregnskap for bruk i ulike beslutningssammenhenger. Kalkylemetoder og teknikker for økonomiske beslutninger på kort og lang sikt vil stå sentralt. Kurset skal gi innsikt i prinsipielle og praktiske problemstillinger i tilknytning til anskaffelse og anvendelse av kapital, med spesiell vekt på ulike modeller for prosjektvurdering. Innføring i juridiske emner 15 studiepoeng Kurset Innføring i juridiske emner gir en innføring i ulike privatrettslige emner. Intensjonen er å vise hvordan jussen påvirker et vidt spekter av forretningslivet. Man skal få en innsikt i hvilke juridiske problemer som kan oppstå innenfor utvalgte områder. Innføring i juridiske emner inngår som en norsk modul i det australske MBA (Technology Management) programmet og erstatter den australske modulen 202 Legal studies. MBA- studentene skal ta dette studiet istedet for den australske modulen. De som gjennomfører kurset utenfor MBA-systemet får etter endt kurs og bestått eksamen en karakterutskrift fra Universitetet i Bergen. Kursets omfang er 15 studiepoeng og gjennom føres som deltidsstudium i løpet av ett semester. Management for prosjektledere 60 studiepoeng Gjennom managementprogrammet vil du styrke din kompetanse innen fagområder som ledelse, prosjektorganisering, organisasjonsteori, personalledelse, arbeidsrett, bedriftsøkonomi, prosjektledelse og prosjektøkonomi og end ringsledelse. Studiet Management for prosjektledere består av til sammen 8 selvstendige studiemoduler innen ledelse og prosjektledelse, hvor hver modul i ledelse utgjør 6 studiepoeng og de 3 modulene i prosjektledelse utgjør 10 studie poeng. Studiemodulene kan tas enkeltvis eller settes sammen til 30 studiepoeng Ledelse og 30 studiepoeng Prosjektledelse. Studieprogrammet er egnet for deg som ønsker å heve din kompetanse innen ledelse generelt, og prosjektledelse spesielt. Master of Business Administration MBA Technology Management ADDISCO og Nettverk Videreutdanning Bergen garanterer for at utdanningen ligger på et pedagogisk og faglig meget høyt nivå. Studie opplegget har mottatt utmerkelsen «Engineering Excellence Award», og har i en OECD-rapport blitt fremhevet som det mest signifikante og innovative voksenopplæringsprogrammet i Australia. Utdanningen er lagt opp med tanke på de som ønsker å skaffe seg kompetanse og vil studere samtidig som de er i fullt arbeid. Fagplan Financial Management Management Perspectives Economic Decision Making Strategic Management Contemporary People Management Marketing Managing Information System Innføring I juridiske emner Metodekurs Masteroppgave 7 av de 10 fagene har obligatoriske innsendingsoppgaver og skriftlig eksamener som avlegges på engelsk. Til disse fagene tilbys det samlinger i samarbeid med Høgskolen i Bergen. Det siste faget er Innføring i juridiske emner som gjennomføres av Universitetet i Bergen. Metodekurset gir innsikt i og bruk av kvantitative og kvalitative metoder i forskningsøyemed. Kurset er på 10 studiepoeng, og avsluttes med skriftlig eksamen. Dette må være bestått før påbegynnelsen av maseroppgaven. Masteroppgaven vil er et fordypningsstudie på 30 studiepoeng innenfor et godkjent fagfelt. Studentene skl finne et selvvalgt emne. Under arbeidet får man oppnevnt en veileder. Opptakskrav Ordinære opptakskrav er 3-årig bachelorutdanning. En IELTS engelsk språktest må være bestått med karakteren 6.5. Det er egne regler for Special entry hvor man kan søke inntak på grunnlag av realkompetanse/ arbeidserfaring. Studiet har en normert studietid på 4 år. MBA studiet har en fastlagt gjennomføringsmodell. Det er lagt opp som fjernundervisning med internett kombinert med helgesamlinger. Søknadsfristen er 01. november og med oppstart januar hvert år. Personalpsykologi 15 studiepoeng: Personalpsykologi er et sentralt emneområde innen det arbeidspsykologiske feltet, der fokus er på individet i organisasjonen. Faget består av a) individet sine forutsetninger for rollen som medarbeider, og b) organisasjonen sin håndtering av den enkelte som medarbeider. Studentene får en grunnleggende innføring i sentrale personalpsykologiske emner, inkludert individuelle faktorer som påvirker individet sin opplevelse, sin atferd og sine prestasjoner i en gitt organisasjon, og på tvers av organisasjoner. Videre får studentene en innføring i aktuelle utfordringer som organisasjoner står overfor i forhold til rekruttering, utvelgelse, evalurering, ivaretakelse, utvikling og oppsigelser. Teknologiledelse 15 studiepoeng Teknologiledelse gir en forståelse av viktigheten og rollen til ledere. Studiet gir innsikt i hvordan man løser arbeidsplassrelaterte problemer i forhold til motivasjon, arbeide med team, kundeservice, kvalitetskontroll, budsjettarbeid og å administrere informasjonssystemer. Studiets opprinnelse Teknologiledelse er basert på et studium utviklet av Association of Professional Engineers, Scientists and Managers, Australia (APESMA) og Deakin University. Gjennom samarbeid med Nettverk Videreutdanning Bergen som består av de tre utdanningsinstitusjonene; Universitetet i Bergen, Høgskolen i Bergen og Norges Handelshøyskole, har Teknologiledelse blitt godkjent som et 15 studiepoeng studium innen det norske utdanningssystemet. Materialet er skrevet om til norske forhold og supplert med tilleggslitteratur. Studiets omfang Teknologiledelse består av 5 ulike fagmoduler med tilsammen 32 temaer. Studiet er bygget opp av en kombinasjon av nettstudier og tre helgesamlinger, samt en eksamenssamling. I modulene 1 til 4 er alle temaer obligatoriske. Modul 5 er selvstudium. Modulene omfatter emner som; å lede ansatte, administrasjon av ressurser og informasjon og en valgfri diplommodul. Teknologiledelse er et deltidsstudium på ett semester. Total KvalitetsLedelse 15 studiepoeng Formålet etter fullføringen av kurset er at deltagerne skal kunne bidra til å øke effektiviteten og konkurranseevnen, spesielt i små og mellomstore bedrifter, ved å utnytte bedriftens ressurser på en bedre måte samt skape en medvirkende holdning til bedriftens virksomhet. Deltagerne vil gjennom faglig læring i kurset og løsning av øvingsoppgaver basert på egenerfaring fra bedriften, kunne delta ved etablering av en nettbasert modell (TKL-system) for kvalitetssikring og kontinuerlig forbedring av virksomheten i bedriften. Studiets omfang Total KvalitetsLedelse består av 14 ulike temaer. TKL er bygget opp av en kombinasjon av nettstudier og tre helgesamlinger, samt en eksamenssamling. TKL er et deltidsstudium på ett semester. Diploma in project management 15 studiepoeng Studieprogram i ledelse, organisering og styring av prosjekter Dette er et utdanningsprogram på 15 studiepoeng i Prosjektledelse i samarbeid med Høgskolen i Bergen. Hensikten er å gi deltakerne grundig kjennskap til sentrale kunnskapsområder innen det moderne prosjektfaget og å utvikle deres kompetanse som prosjektledere i å håndtere prosjektomfang, tidsplaner, kostnader, kvalitet, kommunikasjon, kontrakter og usikkerhet. Kursopplegget er modulbasert. Studieaktiviteter, case og oppgaver i hver modul gir mulighet til å anvende kunnskap, metoder og verktøy og å utvikle ferdigheter som er avgjørende for å organisere, planlegge, følge opp, avslutte og evaluere et prosjekt på en forsvarlig måte. Studiets omfang Studieprogrammet i Prosjektledelse består av 10 forskjellige moduler. Studiet er bygget opp av en kombinasjon av nettstudier og fire helgesamlinger. Det er tilrettelagt som et deltidsstudium på ett semester. Struktur og fremdrift Alle modulene og temaene er bygget over samme pedagogiske struktur; introduksjon inkludert læringsmål, presentasjon av teori, praktiske eksempler og case med påfølgende sammendrag, læringsaktiviteter, referanser, anbefalt litteratur og til slutt oppsummerende oppgaver

15 ILSENS HEMMELIGHET ER AVSLØRT ilsens gjærmysterium kan være løst. Letingen etter en ukjent komponent i ølgjæret førte forskerne til en alkoholduftende skog på den andre siden av kloden, og 500 år tilbake i tid. Hadde det ikke vært for den lille gjærsoppen med det latinske navnet Saccharomyces pastorianus hadde vi verken hatt pils, bayer eller bokkøl. Opphavet til den spesielle gjærsoppen har imidlertid vært et av bryggeribransjens og mikrobiologiens mysterier. Gjærsoppen som har æren for mye av våre moderne drikkevaner er oppkalt etter den store franske kjemikeren og mikrobiologen Louis Pasteur. Den kalles også S. carslbergensis etter laboratoriet til det danske Carlsberg-bryggeriet som på 1800-tallet drev banebrytende forskning på de nyttige mikroorganismene. Krysning Man har visst at denne gjærsoppen er en krysning mellom den urgamle gjærsoppen S. cerevisiae - som har vært brukt av mennesker til brødbaking og ølbrygging i lang tid - og en annen, ukjent, gjærsopp. Mens den ene delen av opphavet til S. pastorianus/ carlsbergensis altså er kjent, har man lett høyt og lavt etter den andre delen av opphavet, som vi kan kalle gjærsopp x. Som oss, har gjærsoppen gener, og moderne genteknologi gjør det mulig å lete etter en gjærsopp med de riktige genene. Men ingen av de tusen gjærsoppene som hittil har vært identifisert av vitenskapen matchet. Sør-Amerika...før nå. En global jakt endte opp lengst sør i Sør-Amerika, i området Patagonia. Blant bøketrærne der vokser det nemlig en gjærsopp. Kunne dette være gjærsopp x? Nærmere undersøkelser viste at genene til den nyoppdagede gjærsoppen matchet 99,5 prosent. Forskere fra USA, Argentina og Portugal mener dermed at de har knekket gjærnøtta. De legger nå fram resultatet i det vitenskapelige tidsskriftet Proceedings of the National Academy of Sciences (PNAS). Den nye gjærsoppen har fått navnet S. eubyanus. Alkoholduft i skogen Det var Diego Libkind ved Institute for Biodiversity and Environment Research i Bariloche i Argentina, som fant den sårt savnede gjærsoppen. S. eubyanus holder naturlig til på andre, sukkerholdige sopper på bøketrær. Her trives den så godt at det lukter alkohol når man går blant trærne, forteller Libkind i en pressemelding. Gjærsoppen er tilpasset et kaldt klima og tåler lave temperaturer. Men det er altså et stykke fra Patagonia til Bayern. Lang vei mot nord Forskere mener at gjærsoppen må ha kommet som blindpassasjer på et stykke treverk om bord i et skip over Atlanterhavet, og knytter det til de tidligste forbindelsene mellom Europa og Den nye verden. Gjærsoppen kan helt tilfeldig ha havnet i bryggerhuset sammen med redskaper eller ingredienser brukt i ølbryggingen - eller for den saks skyld i magen på en bananflue. Hvordan det kan ha seg at de tyske munkene begynte å lage øl av lager-typen allerede i løpet av 1400-tallet, mens spanske skip først kom til Amerika helt på slutten av dette århundret, i 1492, gir ikke forskerne noen forklaring på. Stor verdi Utviklingssjef ved Ringnes, Tore Hage, sier til forskning.no at det nye funnet av den svært så øl-essensielle gjærsoppen er spennende, og ser ut til å være godt underbygd vitenskapelig. Dette er ikke en liten hendelse i menneskets nytelseshistorie. Ifølge artikkelen i PNAS heller vi i oss pils, bayer og lignende ølslag for over 250 milliarder dollar årlig. Tekst: ASLE RØNNING Hage, som er mikrobiolog og ekspert på ølgjær, sier at opprinnelsen til S. pastorianus lenge har vært et uløst spørsmål. Dette er et av våre husdyr som vi ikke har greid å finne kilden til, sier han til forskning.no. Gjærsoppen er foredlet fram til en lang rekke varianter som brukes til ulike typer øl. Rundt om i verdens bryggerier finnes det stammer med hver sine unike egenskaper, forteller Hage. Pils og bayer Pils, bayer, bokkøl og andre ølslag kalles på engelsk øl av lagertypen. Alle lages med S. pastorianus. Metoden som brukes kalles undergjæring. Undergjæring, der gjæret synker til bunns under bryggingen, er én av to hovedmåter å lage øl på. Den skal ha blitt tatt i bruk av munker i Europa allerede på 1400-tallet. Den andre hovedmåten kalles overgjæring og brukes til å lage ale, hveteøl, stout, bitter og lignende ølslag. Dette var den tradisjonelle metoden, som har fulgt menneskene fra tidenes morgen. Overgjæring var vanligst helt fram til 1800-tallet, og det var også denne metoden som ble mest brukt i Norge. Munker En viktig forskjell på de to metodene er at undergjæring krever lave temperaturer, og derfor brukte munkene kjølige huler til bryggingen. Det var gjærsoppen S. pastorianus som gjorde det mulig å produsere øl med denne metoden. På 1840-tallet tok tyske ølbryggere denne kunnskapen - og gjærsoppen - og industrialiserte ølproduksjon med undergjæring. Raskt kom nye ølslag, som pils, på banen. Norge var tidlig med på utviklingen, blant annet Schous bryggerier, som lenge var et kjent bryggeri i Oslo. - Undergjæring ble tatt i bruk i Norge av Christian Schou allerede i 1842, da han begynte å produsere det man kalte bayersk øl, sier Hage

16 FLTs KRYSSORD TINE AD- DISCO- TILBUD RETO- RIKK GJENTA SOTT MED HJERTE PÅ Vinneren av forrige nummers kryssord er: Ivar Tovseth 2100 Skarnes ATLET JENTE VASENE SOM- STEIN TITT EUR. MER- MISTE RAMLER V. DEL UTFART ORG. SENT- RUM VARME TAKT- FULL GRU- SOM MAT- RETT HAST DYR ELFEN- BEN REKER PÅ BYEN AVLER BØYD GIT- TERET TRIST HINDER SPANIA GRAVE VÅPEN REDERI VAKKER ENGEL I ORDEN HUS- DYR BYGE FRA LAOS F. EKS. På bøljan blå FLT inviterte også i år samarbeidspartnere på båttur i Oslofjorden 18. august. Av gjestene var blant annet lederen av Lederne Jan Olav Brekke og lederen av Norsk Transportarbeiderforbund Roger Hansen. Flere andre samarbeidspartnere, deriblant Norsk Folkehjelp og i Sparebank 1 var på plass. Her kan FLTs samarbeidspartnere få mulighet til å bli bedre kjent med FLTs administrasjon og forbundsstyre i uformelle omgivelser. Underveis fikk man høre hvordan Ivar Otto Kristiansen hadde klart å kombinere det å være pappa med jobb og studier gjennom Addisco. En inspirasjon til alle ombord. Senere på turen ble det delt ut vervepremie til Stine Cecilie Hillestad som i premie fikk en ipad. Tradisjonen tro var det også konkurranser, quiz og annen moro. Eikanger-Bjørsvik stilte opp og underholdt deltakerne før ombordstigning og på land på Langøyene, der lagkonkurranser ble arrangert. 60 år er ingen alder når man holder seg de så gamle ut allerede den gangen! FORBUNDET FOR LEDELSE OG TEKNIKK Kaptein Jonny Simmenes har nok en gang æren og gleden av å innby til sommerens vakreste båttur. Dette sammen med styrmann Ulf, matros Arnstein og koldjomfru Nina Henriksen. De tre første er bedre kjent som politisk valgt ledelse i FLT og altså ikke sjøfolk men slapp av; Nina Henriksen er heller ikke jomfru! Du har altså sjansen til å mønstre på en seilas uten mål men med litt mening. Torsdag 18. august, kl stevner Forbundet for Ledelse og Teknikk ut fra Rådhusbrygge 3 ombord i MS Olympia. Vi skulle så gjerne hatt deg med og gjerne sammen med en kollega. Kaptein Simmenes garanterer også i år et praktfullt sommervær! Mat og drikke, underholdning og konkurranser står på programmet. Det kan bli trangt om plassen så meld deg på så tidlig som mulig, men siste frist er 10. august. Send en e-post til koldjomfru Nina K. Henriksen, nh@flt.no og meld fra at du mønstrer på. Sommerens vakreste båttur! Velkommen til Vennlig hilsen Kaptein Jonny Simmenes (Også leder i Forbundet for Ledelse og Teknikk) Tor Berglie tor@glog.no RETN. GJELD- PÅ KNEKT URO ER PLAGG RIVE BY AVTA BRÅKER FISK BIL- TYPE STRIKT PLASS PUSS ART. BØYEN RET- NING TYNNER UT PIPE TEGN POSTET KIKKE ART. LIKE SYR BAK RIGIDE SNOR VOKAL- ER BRAN- SJE ATLET RI MYTISK RIKE NULL ORGAN- ET GÅ HÅND SPOTT PERI- ODE EVIG- HET TRE TALL GRIPER EN VIA REKKE KATT KUNNE SNÅL FEMTI ELV LADY FLÅTE PÅLER TRADE MARK LIKE ORGAN- ER UT- LØPET M S A E U A O P E G I S K A K E R K A B U L O A S E R N O R S K F O L K E H J E L P S I F E L E A A R E R E N S E A S H V A R E R D U E T T K T R E R U T E R S E M E N T Ø R E D O B B N A N T E S E L G G N I U E U D D E L E L I E R N E S E V I S P U T E N E S I G N A L E R R D T T Ø M O S S E S E L L A D V A R E R E E P L E S A F T A L O N D O N D E R R Y R O T O R Å N D E T L E E R R A G R E N E D R E V I R F E N I M N E S S I L O R I D A R T M R K N E P E N Y E R O T T E R U M P E U G R E I T S N I T T E R O T E R T Løsning fra nr Send løsningen sammen med denne kupongen til: Forbundet for Ledelse og Teknikk Pb 8906, Youngstorget 0028 Oslo BRUK BLOKKBOKSTAVER Navn: Adresse: Postnr: E-post: Sted: 30 31

17 Foto: Tor Berglie Dårlig renovasjon kan gi kreft Cellenes renovasjonssystem må fungere for at cellene skal holdes sykdomsfrie. Men renovasjonssystemet kan opptre både som venn og som fiende. En tett regulering av celledelingen i kroppen er en forutsetning for ikke å utvikle kreft, og derfor en høyt prioritert oppgave i den menneskelige organismen. Det skal gå galt i mange av cellens funksjoner før kreft er et faktum. En litt overraskende funksjon, som bidrar til å holde cellene friske, er renovasjonsfunksjonen, eller cellenes makuleringsmaskineri (lysosom). I kreftutvikling har renovasjonssystemet en tosidig funksjon. Det bidrar til å holde cellene friske og hindre at kreft oppstår, og har derved en beskyttende effekt mot kreft. Men når kreft er et faktum kan kreftcellene nyttiggjøre seg renovasjonssystemet og systemet kan bidra til videre kreftutvikling. Autofagi betyr selvspising og er en prosess der ødelagte eller overflødige proteiner og strukturer inne i cellen omsluttes av en membran og derved blir isolert i en slags sekk. Deretter bryter makuleringsmaskinen det ned. Opphoping av søppel inne i cellene fører gir grobunn for sykdom, og mye tyder på at et velfungerende renovasjonssystem er nødvendig for å gi arvematerialet stabilitet. Bakgrunnen er at autofagi bidrar til å fjerne skadde mitokondrier (cellens energiproduserende enheter) som produserer oksygenradikaler som skader arvematerialet. Et ustabilt arvemateriale disponerer for kreftutvikling, forklarer Johansen. Autofagiprosessen spiller en viktig rolle i aldring, og flere sykdommer som nervesykdommer, hjertesykdom og kreft er knyttet til problemer med renovasjonsprosessen autofagi. Foto: Tor Berglie Historisk gjenvalg i 2009 Ved stortingsvalget i 2009 ble en flertallsregjering gjenvalgt for første gang på 40 år. Forsker Bernt Aardal mener regjeringens håndtering av finanskrisen var en klar årsak til gjenvalget. Det var historisk sus over valget i Siden stortingsvalget i 1957 har det vært hyppige regjeringsskifter, og bare tre flertallsregjeringer før den rød-grønne regjeringen i Vi må 40 år tilbake i tid for å finne en flertallsregjering som blir gjenvalgt ved påfølgende valg, slik den rød-grønne regjeringen ble i 2009, sier Bernt Aardal, forsker Institutt for samfunnsforskning. Han har sammen med kolleger ved Universitetet i Oslo, NTNU i Trondheim, Cicero og Statistisk sentralbyrå skrevet bok om stortingsvalget i Det politiske landskap. En studie av stortingsvalget 2009 er en analyse av norske velgeres holdninger, preferanser, atferd og stemmegivning ved stortingsvalget for to år siden. Fornøyde velgere Aardal tror håndteringen av finanskrisen spilte en avgjørende rolle for at de rød-grønne partiene beholdt makten. Ett år før valget ble verdensøkonomien rystet av finanskrisen. Ved valgene i 2001 og 2005, da norsk økonomi var i sterk vekst, tapte de sittende regjeringene valget med klar margin. I 2009 da økonomien var under press som følge av finanskrisen, beholdt regjeringen stortingsflertallet. Marginene ved valget var små, og regjeringens innsats i forbindelse med finanskrisen spilte en viktig rolle for oppslutning om regjeringspartiene, forklarer Aardal. De fornøyde velgerne fikk økt tillit til regjeringen. Politisk tillit er viktig for at et samfunn skal fungere Hvorfor ser de andre likere ut? De fleste hvite mennesker ser lettere forskjell på andre hvite enn på for eksempel to med asiatisk utseende. Nå har forskerne funnet noen av mekanismene bak fenomenet. Hvorfor har vi problemer med å skille mellom individer med annen hudfarge? Det spørsmålet har ikke nødvendigvis et rasistisk svar, selv om mange forbinder utsagn av typen alle afrikanere ser like ut for meg med et lite inkluderende menneskesyn. effektivt. Når samfunnsborgerne har tillit til politikere og politiske institusjoner, vil de i større grad etterleve lover og reguleringer. Valget i 2009 viste at regjeringen ble belønnet for at den ville bruke deler av oljeformuen til å motvirke konsekvensene av finanskrisen. Stabiliseringsvalg I motsetning til hvert eneste valg de siste 20 årene har andelen velgere som er på vandring gått ned. Vandringer mellom partiene gikk ned fra 40 prosent i perioden til 31 prosent i perioden Valget i 2009 var et stabiliseringsvalg. Vi må 25 år tilbake i tid for å finne et valg med mindre forskyvninger i partienes oppslutning, påpeker forskeren. Valgkamp på nett Nye medier appellerer klart mer til yngre enn til eldre velgere. De unge mener at nettaviser er viktigere for dem enn papirutgavene under valgkampen. Partienes nettsider er også blitt en viktigere informasjonskilde enn før, og det er velgere mellom 25 og 44 år som i størst grad følger valgkampen på nettet. Før valget var det stor oppmerksomhet knyttet til sosiale medier som Facebook, Twitter og blogger. Likevel besøkte bare 8 prosent av velgerne en politikers blogg eller Facebook-side. Forskerne fant en markant kjønnsforskjell i oppslutningen om enkelte partier. Halvparten av de som stemte på Rødt, SV eller Arbeiderpartiet var kvinner. Av de som stemte på Høyre og FrP var en tredjedel kvinner. Nyere forskning viser nemlig at ansiktsgjenkjennelse mest av alt har å gjøre med læring, hukommelse og tilvenning og med trening kan nok de fleste av oss se forskjell på selv de likeste mennesker, også de som har en annen hudfarge og nese enn en selv. Selv om det i biologien og genetikken ikke lenger er vanlig å skille mennesker fra hverandre basert på rase, bruker forskerne i denne studien begrepet for å skille mellom hvite europeere, asiater, afrikanere og latinamerikanere. Kjærlighet i øst og vest Østeuropeere blir fortere forelsket enn amerikanere. Folk i øst ser romantisk kjærlighet som mer flyktig og motsigende enn folk i USA. Hva i all verden skjedde med love at first sight? 1157 menn og kvinner fra Litauen, USA og Russland var med i et studie. Her mener amerikanerne at de bruker fra to måneder til ett år på å falle for noen. Litauere innen én måned. Deltakerne listet opp alt de forbinder med kjærlighet. Å bruke tid samme er på topp hos alle. Glede og sex bifalles også, men så er det bråstopp. Litauere nevner ofte den romantiske kjærligheten som noe midlertidig. Russere har uvirkelig og villfarelse høyt på listen. Slike assosiasjoner er ikke på hos amerikanerne. De oppgir i stedet vennskap, omsorg og støtte til partneren Slike ord dukker langt sjeldnere opp, eller uteblir helt, i svarene fra øst. Noe østeuropeerne har høyt oppe, som amerikanerne mangler, er assosia-sjonen å gå. Da er det muligheter for mye kjærlighet og mosjon i øst. Studien viser ellers at det størst enighet om følgende fem påstander av i alt 14 forskjellige som deltakerne også ble forelagt: 1. Seksuell tiltrekning er nødvendig 2. Jeg vil gjøre alt for personen jeg elsker 3. Jeg tenker konstant på personen jeg er forelsket i 4. Kjærlighet er toppen av lykke i livet 5. Min kjærlighet vil gjøre partneren min til en sterkere og bedre person. Bryt usikkerhetsspiralen Sosial usikkerhet er en infam greie. Når du møter noen du virkelig vil gjøre godt inntrykk på, vekkes engstelsen for å bli oppfattet som en dust. Det utløser dusteoppførsel. Du føler fingrene fomle mens du hører besynderlige bemerkninger og brekende latter tyte ut av munnen din. For å forberede deg på avvisningen du er sikker på vil komme, forsøker du å være litt uinteressert og overlegen. Støtt Hvis du tror folk misliker deg, er risikoen større for at du støter dem vekk. Dermed får du enda mindre troa på egen verdi. Men spiralen kan brytes. Rangerte egne kvaliteter av den kjølige holdningen din, gir personen deg en kald skulder, og du får bekreftelse på hvor idiot du er. Den onde sirkelen kan brytes. Litt øvelse i selvbekreftelse kan gjøre neste møte langt lettere. 117 personer svarte på spørsmål om hvor sikker de følte seg på venner, familie og partner. De vurderte hvor enige de var i påstander som vennene mine anser meg som svært viktig i livene sine eller jeg har kvaliteter som mange mennesker ønsker hos en romantisk partner. De ble også bedt om å rangere 11 menneskelige kvaliteter, som kreativitet og intellekt, etter hvilke de syntes Venn med verden Foto: Tor Berglie Hvor mange venners venner skiller deg fra hvem som helst i verden? Facebook kan kanskje gi et svar. Du vil gjerne skrive til skuespilleren Kevin Bacon og be om autograf. Du kan enten gå på nett og stille deg i den digitale køen av millioner av lignende fans. Eller du kan utnytte bekjentskaper og snike i køen. Kanskje er du bare seks håndtrykk eller færre fra ditt idol. Nå skal Yahoos sjefsforsker Duncan Watts lede et eksperiment der de 750 millioner medlemmene av Facebook kan være med for å finne ut hvor mange ledd en trenger for å koble seg til et tilfeldig annet menneske i Facebook-skaren for eksempel Kevin Bacon. Han er få håndtrykk unna de fleste i underholdningsindustrien. På nittitallet skrev fire studenter en bok og laget et nettspill rundt ideen om å finne raskeste vei fra hvem som helst til Kevin Bacon. I 1967 publiserte psykologen Stanley Milgram det såkalte Small World Experiment. Han sendte ut flere hundre brev til tilfeldig valgte adresser i USA. Mottakerne ble spurt om de kjente en bestemt aksjemegler i Boston. Hvis ja, kunne de sende brevet direkte videre. Hvis nei, skulle de sende brevet videre til folk de trodde kunne kjenne vedkommende. Når aksjemegleren i Boston endelig fikk brevet, kunne Milgram finne ut hvor mange brevskrivere det hadde gått gjennom. Bare et fåtall av brevene kom fram. I gjennomsnitt passerte de gjennom postkassene til mellom 5,5 og seks brevskrivere. Eksperimentet fikk endel kritikk. Likevel fikk eksperimentet stor oppmerksomhet, og det ble alment kjent at det var rundt seks bekjentskapsledd mellom to tilfeldige personer i USA. de selv hadde mest av. Så ble de delt i to grupper, som fikk ulike oppgaver. Den ene skulle skrive et selvbekreftelsesessay. Her skulle de forklare hvorfor deres toppegenskaper var viktige for dem, hvordan disse personlighetstrekkene virket inn på livet deres og hvorfor de var en viktig del av identiteten. Den andre gruppa skulle skrive om den niende kvaliteten på lista, og hvorfor den kunne være viktig for en annen person. Ville den lille øvelsen i selvbekreftelse for den første gruppa ha noe å si for livsførselen i de neste ukene? Var sikrere Etter to månedene målte forskerne den sosiale sikkerheten. Resultatene viste at usikre deltagere som hadde skrevet en selvbekreftelsestekst ble sikrere i løpet av de to månedene som fulgte. De var også mer avslappede og positive i samtalen med forskeren. Hva hadde skjedd? Dany Anthony Stinson fra University of Victoria menerdet kan forholde seg omtrent slik: - Du gjør denne selvbekreftelsesoppgaven, og så går du ut døra og smiler til en fremmed og den fremmede smiler tilbake, sier han. Hjemme klarer du å ikke ta partnerens dårlige humør personlig, men kommer i stedet med noen trøstende ord. Det er en gjentagende prosess: Jeg føler meg bedre, jeg oppfører meg bedre, jeg oppdager at andre oppfører seg bedre mot meg, jeg føler meg bedre, utdyper Stinson

18 Vi svarer på spørsmål om Send en e-post til eller skriv til: Sparebank 1 Gruppen, v/magne Gundersen Postboks 778 Sentrum, 0106 Oslo. Alle skader skal meldes til Ringer du fra utlandet er skadetelefonen Alle tyveri- eller brann skader skal også meldes politiet. Hvis du ringer fra utlandet: Skade på reise Kontakt SOS International: (faks ) Alle former for tyveri og brann skal også meldes til det lokale politiet. Veihjelp via bilforsikringen: (direkte til Falck) Utleie Hvis jeg leier ut leiligheten min i 4 måneder og noe skjer med mine ting, gjelder min innboforsikring da? Eller må den som leier ha en egen innboforsikring? Haldis, Jessheim Så lenge du ikke melder flytting til folkeregisteret, vil din LOfavør kollektiv hjemforsikring gjelde for ditt innbo i din leilighet. Hjemforsikringen gjelder både på ditt faste bosted, som er folkeregistrert adresse samt på midlertidige adresse i Norden. Men leieboeren din er ikke dekket av din forsikring. Han eller hun må ha sin egen innboforsikring. Magne Gundersen Kansellering Har nettopp bestilt Hellas-tur. Dekker reiseforsikringen fra LOfavør mitt økonomiske tap dersom det blir kaos der og reiseoperatør kansellerer reisen, men ikke betaler tilbake beløpet? Elena J., Lillestrøm I utgangspunktet skal du ha tilbake pengene fra reiseoperatør hvis reisen blir kansellert. Det gjelder uansett årsak til kanselleringen. Men du har ikke krav på å få dekket andre økonomiske tap enn forskuddet du har betalt for reisen. De aller fleste norske turoperatører er medlem av Reisegarantifondet. Hvis din operatør går konkurs og derfor ikke kan betale deg tilbake, vil du i stedet få utlegget dekket av fondet. Magne Gundersen Flytting Jeg har hørt at forsikringen min kan dekke leie av container i forbindelse med flytting. Stemmer det? Rigmor, Tromsø Nei, det stemmer nok ikke. Vanlige flytteutgifter, som leie av container, dekkes ikke av forsikringen. LOfavør kollektiv hjemforsikring dekker tilfeldige og plutselige skader på innbo og gjenstander, også ved flytting. Derfor er du dekket om dine ting blir skadet mens de midlertidig oppbevares eller fraktes i container. Du får også erstattet skade på innbo oppstått under transport og inn- og utbæring mellom bolig og bil. Magne Gundersen for Supertanker Klimaendringer Nå har alle råd til å ikke finne seg i det Er du medlem i et LO-forbund kan du få din egen advokat, også privat. Advokatforsikring koster 110 kroner i måneden og gir deg hjelp hvis du trenger juridisk bistand. Les mer på lofavor.no, send sms ADVOKAT til 2440 eller ring LOfavør 230x135 Parkering.indd Har klimaendringene allerede slått til. Mange eksperter svar ja på det spørsmålet. De mener at tendensen er helt klar, vi er i ferd med å få et villere klima også i Norge. Hva betyr klima? Klimaet forteller noe om værforholdene på ett sted over tid. Eller enda mer nøyaktig: Klima er en beskrivelse av gjennomsnittsværet på ett sted eller område, slik det framkommer når enkeltobservasjoner bearbeides statistisk etter internasjonale retningslinjer. Mens været spiller en viktig rolle i vårt dagligliv, er klimainformasjon viktig for å kunne planlegge fremover i tid. At vi har hatt en regnfull sommer i Sør-Norge hersker det ingen tvil om. Over 50 målestasjoner har målt rekordstore nedbørsmengder i år. I Oslo er sommeren 2011 den nest våteste siden målingene startet Fram til tirsdag 30. august hadde Oslo fått solide 453,2 millimeter nedbør i de tre sommermånedene. Sommeren i hovedstaden ble dermed den nest våteste siden målingene startet, kun slått av sommeren Vi snakker om den våteste sommeren på 61 år. Sommertemperaturen er også økende. Middeltemperaturen for Norge for sommeren 2011 var 1,2 C over normalen. Årets sommer havner dermed på 16. plass i en serie som går tilbake til En svale gjør ingen sommer, men tendensen er klar, påpeker klimaforskerne. Hva det betyr? Oversvømmelser, jordras, veier som blir borte, jernbaneskinner som henger i løse lufta. Det koster enorme summer. Og til dere i Nord-Norge. Gratulerer med en flott sommer. Det er kanskje ikke bare negativt med klimaendringer.