kystglimt Med rederiet inn i fremtiden Side 2 og 3 Oljeverneren Side 6 Hvem er Kystverknissen? Side 17

Transkript

1 kystglimt etatsavis for kystverket I Utgitt av Kystverkets Kommunikasjonsavdeling I KYSTGLIMT 4 / 2007 Kysten i bilder Side 14 og 15 Med rederiet inn i fremtiden Side 2 og 3 Oljeverneren Side 6 Hvem er Kystverknissen? Side 17

2 Kystdirektørens hjørne 2008 skal vere KVALITETSÅRET Vi har bak oss eit spanande år med mange store utfordringar. Det er i alle fall ikkje kjedeleg å arbeide i Kystverket. Det skjer noko heile tida. Tempoet er til tider vel høgt, vil kanskje nokon seie. Og eg er samd i at dette ikkje er nokon sakte fart-etat. Dagane fyk av garde. Den eine saka avløyser den andre. Og eg trur at dette er ein situasjon som vil vare ved i 2008 og vidare fram. Vi er ikkje aleine om å ha det på denne måten. Store deler av Noreg går så det suser. Det er kamp om arbeidskraft, press for å levere med korte fristar og ei fart i omstillingskrava som vi vel ikkje har hatt maken til. Midt i kavet med krevjande oppgåver, og med ein spådom om at åra framover blir vel so travle, vil eg be om at vi alle vektlegg kvaliteten på det vi gjer. Vi er ein etat som skal ivareta sjøtryggleiken. Vi gjer eit svært godt arbeid på dette området. Mange andre sjøfartsnasjonar gir oss ros, og det synes eg som kystdirektør sjølvsagt er hyggeleg. Men vi har som mål å bli stadig betre. Då er kvalitet det sentrale stikkordet. Anten vi loser, driv tilsyn og vedlikehald, rettleier trafikken langs kysten, er i beredskap, merkjer leia, lagar nye skipskorridorar, gir juridisk bistand eller lagar utgreiingar. For å nemne noko av alt vi steller med. Her må vi ikkje fire på krava. Kvalitet og kvalitetssikring kan det faktisk ikkje bli nok av! Når eg ønskjer at året 2008 skal få overskrifta KVALITETSÅRET i Kystverket, vil eg minne om ei lita brosjyre vi gav ut denne hausten: Kystverkets verdigrunnlag. Der står det nokre liner om etikk, om allmenngyldige etiske verdiar. Ofte må kvar einskild av oss løyse situasjonar og oppgåver ved hjelp av eige skjønn, og kva vi føler er rett eller galt ut frå ein etisk refleksjon. Det kviler altså eit ansvar både på Kystverket som etat og på kvar einskild av oss. Takk for innsatsen i 2007! Eg er glad for å være på laget! Forsidefoto: Frank Ove Vold, stemning fra Tranøy fyrstasjon. Med rederiet inn i fremtiden Raskere og mer fleksible er ønsket og behovet som Kystverket Rederi har for sine fartøy i fremtiden. Og både ønsker og behov er kommet til uttrykk i fornyelsesplanene for fartøy som er klar i disse dager. Som et ledd i effektiviseringsprosessen etter omorganiseringen som samlet Kystverket Rederi i 2002 har rederiet kunnet kutte ut to fartøyer. - Om vi skal kunne opprettholde effektiviseringsarbeidet er ikke svaret å kutte ut ytterligere fartøyer. Da handler det om ha andre typer fartøy mer fleksible enn de vi har i dag, sier daglig leder ved Kystveket Rederi, Sven Martin Tønnessen. Han mener at eksisterende og fremtidige vedlikeholdskostnader for dagens fartøyspark er svært lite forenlig med mulighet for det videre effektiviseringsarbeidet. Fleksibilitet og oljevern Ønsket som rederiet har for fremtidige fartøyer er i all hovedsak å ha standardiserte fartøy, som i skrogtype og utrustning har mulighet til å utføre alle typer oppgaver som rederiet har i dag. Dette er oppgaver knyttet til både nybygging, vedlikehold og drift av fyrstasjoner, lykter, lanterner, faste og flytende merker langs kysten, i tillegg til oljevern. - Hvis oljevernfartøyene, som vi har i dag, hadde hatt mer dekkareal, lastekapasitet og større fart, hadde det vært et slikt fartøy. På grunn av de fleksible mulighetene som denne typen fartøy har, er dette båter som vi i rederiet har blitt glade i. Gjennom det arbeidet som er gjort i en god del oljevernaksjoner opp gjennom tiden, er jeg overbevist om at veldig mange utenfor rederiet også har blitt svært glade i oljevernfartøyene og deres mannskap. De eksisterende oljevernfartøyene er på mange måter forgjengeren til det vi ser for oss, forklarer Tønnessen. Mer tid til jobbing Drømmen som den daglige lederen for Kystverket Rederi bærer på er i all enkelhet knyttet til å ha fartøyer som gir de beste forutsetningen for at rederiet skal kunne utføre sine arbeidsoppgaver på beste måte. - Ønsket er at den ekstra energien som våre ansatte i dag bruker til å drifte de 30 år gamle fartøyene kan overføres til å planlegge og å utføre jobben ute på objektene enda mer effektivt. For i dag går for mye tid og energi med til vedlikehold og forefallende arbeid på båtene, forklarer han. Enkelte av fartøyene har i år hatt en liggetid, knyttet til reparasjoner, på cirka ti prosent. Da sier det seg selv at det er både tid å spare og produktivitet å hente ved å redusere denne, sier Tønnessen. Og om man skal forfølge prosentanskueliggjøringen nevner Tønnessen at 15 til 20 prosent av dagsverket for rederiets fartøyer i dag brukes på gangtid til og fra objektene der det skal utføres arbeid. - Klarer man å få denne tiden halvert, gjennom fartøyer med større fart, så blir det en del produksjonstid gjennom et helt år, understreker han. Tæres av tidens tann Dagens flåte bærer preg av at den har utført oppgaver i mange år. Og det er fartøy som til daglig opererer i områder som for andre fremstår som ufremkommelige. Holmer og skjær som ofte ikke har det man oppfatter som naturlige landingsplasser. - Man kan trygt si at vi har fartøy som tar en del juling. Og dette er relatert til det arbeidet vi gjør. Dermed blir slitasjen for disse fartøyene stor, påpeker Tønnessen. Gitt alderen på fartøyene, og tæringen av tidens tann, blir derfor lønnsomhetene forbundet med reparasjoner løpende vurdert. Et tydelig bevis på konsekvenser er MS Grinna. I høst ble den lagt i opplag, på grunn av for kostbare og omfattende reparasjonsbehov. Med Grinna i opplag har Kystveket Rederi i praksis ingen reservemuligheter for de resterende båtene i flåten. - Med 30 år gamle fartøyer i flåten står vi derfor i fare for å komme i en situasjon der vi ikke kan utføre arbeidet vårt. I Kystverket jobbes det derfor intensivt med forberedelse for anskaffelse av nytt hjelpefartøy. Ved å få dette på plass reduserer vi sårbarheten. For sårbarheten vil øke etter hvert som eksisterende flåte blir eldre, presiserer Sven Martin Tønnessen. Det er levert funksjonsspesifikasjoner, utvidet forprosjekt og tegninger for et hjelpefartøy som vil være fullgodt, miljøvennlig, fleksibelt og fremtidsrettet fartøy. Men i skrivende stund er den videre Fakta Om Fornyelsesplan for fartøyene i Kystverket Rederi Også omtalt som Fartøysplanen. Ser på behov og ønsker for en fremtidig fartøypark i Kystverket Rederi. Bakgrunn i at fartøy på ett eller annet tidspunkt må/skal/vil bli byttet ut. Gjør en teknisk vurdering av eksisterende flåte, som pr i dag består av ti hovedfartøy og to hjelpefartøy. Dagens fartøyer har en snittalder på rundt 30 år. Tar også for seg krav til nye fartøy og alternative løsninger, samt ting som vedlikeholdskostnader for både eksisterende og nye fartøy, utskiftningstakt, konsekvensutredninger og samfunnsøkonomiske analyser. Rederiet har jobbet med fornyelsesplanen for fartøyene i to år. Utkastet til rapport har vært til høring ved Hovedkontoret og regionene, og dertil behandling i ledermøte i Kystverket. Skal (i skrivende stund) ut på høring i foreninger og organisasjoner. Rapporten er forventet ferdig før jul. Overleveres Fiskeri- og kystdepartementet ved årsskiftet. Skal videre behandles i departementet så til politisk behandling. prosessen ikke definert. Tenker tiårsperiode Fastlandsnorge har en samlet kystlinje på rundt kilometer, og langs kysten er det cirka forskjellige objekter og navigasjonsinstallasjoner. - Vi jobber ikke på alle hvert eneste år, men det er likevel en utrolig mengde objekter og installasjoner som Kystverket og Kystverket Rederi årlig utfører tiltak på. Og det er på mange måter effektiviteten og mulighetene knyttet til å utføre dette viktige arbeidet det handler om fra vår side, understreker Tønnessen. Ønsket til rederiet er at man i løpet av en tiårsperiode skal være ferdige med utskifting av fartøy. Tiårsperioden representerer også smertegrensen for enkelte av fartøyene når det kommer til å overleve og fungerer tilfredsstillende. - Størrelsesmessig ser vi for oss et fartøy opp mot 40 meter, mot dagens fartøyer som spenner fra 25 til 41 meter. Løsningene som vi konkluderer med er basert på årelang erfaring og spissing i forhold til oppgaver og funksjonalitet. Det vil også Daglig leder Sven Martin Tønnessen ved Kystverket Rederi. være fartøyer som har i seg de krav som stilles i forhold til dagens standarder og krav til fasiliteter og bekvemmeligheter. Videre vil fartøyene være så miljøvennlige som vi klarer å bygge dem. Vi vil bruke teknikker som er tilgjengelig/blir tilgjengelig i perioden. Vi ønsker ikke bare å være delaktig i, men også aktive i det å jobbe for et rent miljø. Dette blant annet ved å redusere utslippene av NOx og CO2, avslutter Sven Martin Tønnessen. Skisse av en fremtidig type fleksibelt oljevernfartøy, om enn en foreløpig ufullstendig skisse. Oljevernbåtene har fleksibiliteten og mange av de kvalitetene som rederiet ser som vesentlige i sin fornyelsesplan for fartøyene. Her er Oljevern 03 i aksjon. (Foto: Grete Fjørtoft) KYSTGLIMT I side 2 KYSTGLIMT I side 3

3 Langtidskontrakt ved Svenner Kystverket har inngått leieavtale med Svennerprosjektet om en langsiktig forvaltning av Svenner fyrstasjon som kystleddestinasjon. Tekst: Knut Baar Kristoffersen Leieavtalen er basert på et samarbeidsprosjekt mellom to kystlag; nemlig Gokstad og Fredriksvern, som sammen har utviklet det de kaller Svennerprosjektet. I fellesskap med Kystverket skal kystlagene gi den fredede fyrstasjonen utenfor Larvik en bærekraftig utvikling. Viktige forutsetninger og prinsipper for avtalen er at Svenner fyrstasjon skal gjøres tilgjengelig for allmennheten, samtidig som fyret blir bevart som et fredet kulturminne. - Denne løsningen er et meget godt eksempel på vern gjennom bruk, sier avdelingssjef ved Kystverket Sørøst, Hilde Andresen, som har vært etatens ansvarlige i dette samarbeidet. Som leder av Kystverkets kompetansesenter for eiendoms- og kulturminneforvaltning håper Andresen at avtalen ved Svenner kan være retningsgivende for andre langsiktige leieavtaler i fremtiden. Konkret innebærer avtalen en varighet over ti år, med en opsjon til forlengelse dersom formål og plikter er oppfylt av leietakerne. Dessuten åpner kontrakten for inntil 40 års varighet, dersom prosjektet tildeles spillemidler fra Norsk Tipping Koordinator for det nye etatsmuseet for Kystverket blir fyrmuseet på Lindesnes. (Foto: K.B. Kristoffersen) Jublar for realisering av etatsmuseum Overvåker skip med enkelt skrog Seniorrådgivar Knut Baar Kristoffersen hjå hovudkontoret til Kystverket var ein lukkeleg mann då regjeringa i sitt forslag til statsbudsjett endeleg går inn for etablering av eit etatsmuseum. Dette har vore ei overordna målsetting å få på plass sidan 2002, seier han. Dei første tankane kring etablering av eit etatsmuseum for Kystverket går så langt tilbake som byrjinga av 1990-talet, kan Kristoffersen opplyse. Og det konkrete arbeidet med å få realisert dette har han vore med på sidan hovudkontoret (tidlegare Kystdirektoratet) flytta frå Oslo til Ålesund i Eg må vel vere så ærleg å seie at eg har vore skuffa kvart år når statsbudsjettet har blitt lagt fram, og etatsmuseum ikkje har vore med. Men desto meir gledeleg er det no, seier ein entusiastisk Knut Baar Kristoffersen. Det konkrete arbeidet med etableringa av etatsmuseet for Kystverket vil starte opp våren Museet vil vere etter ein nettverksmodell, som byggjer på ei vidareutvikling av dagens fyrmuseumsnettverk. Koordinator for etatsmuseet blir fyrmuseet på Lindesnes. Dei andre musea i nettverket er Tungenes fyr i Rogaland, Dalsfjord fyrmuseum i Møre og Romsdal og Lofotmuseet i Nordland. I budsjettforslaget som blei lagt fram i oktober får etableringa av etatsmuseet i denne omgong ei løyving på tre millionar kroner. Fiskeri- og kystdepartementet understrekar at nettverksmodellen legg til grunn ei årleg statleg finansiering på seks millionar kroner, medan det på lokalt og regionalt nivå har til føresetnad bidrag på fire millionar kroner. - I løpet av våren må vi no sjå på mange tilhøve. Tilsettingar må gjerast, vi må ha ei innkjøringsperiode, vi må sjå på korleis nettverket skal fungere og vi må sjå på samspill med alle involverte partar og inngå ei rekke samarbeidsavtalar. Det blir ei spanande og morosam tid. No kan vi for alvor få vist fram kva kystkultur verkeleg er, og få fram kor viktig kysten og aktiviteten langs kysten har vore Lindesnes fyr (Foto: Thor Ivar Hansen, driftsleder ved Lindesnes fyrmuseum) for framveksten av nasjonen Noreg, smilar Kristoffersen, som ønskjer å framheve samarbeidet som har vore for å få realisert eit etatsmuseum. - Det er mange som skal ha ære for dette, men det er vanskelig å unngå å spesielt takke han som på mange måtar har vore primus motor for både museumsnettverket og realiseringa av sentralleddet på Lindesnes, Jo van der Eynden, understrekar Kristoffersen. I samarbeid med en rekke nordiske og baltiske land lanserte Kystverket i oktober et teknisk pilotprosjekt som skal identifisere skip med enkelt skrog. Tekst/foto: Anne Grethe Nilsen Prosjektet skal gi trafikksentraltjenesten tidlig varsling når disse skipene kommer inn i overvåkingsområdet, og gjøre det enklere å identifisere farlig last ombord. Norge har utviklet systemet i samarbeid med EUs sjøsikkerhetsorganisasjon EMSA og det regionale samarbeidet HELCOM. Deltakerlandene Norge, Sverige, Danmark, Finland, Latvia og Estland har de siste årene utviklet en ny teknisk overvåkingsløsning kalt Single Hull Tanker Pilot Project. Overvåkingsløsningen er basert på utveksling av AIS-data (automatisk identifikasjonssystem) i Østersjøen og Skagerrak. Formålet bak prosjektet er å bedre muligheten til å identifisere skip med enkle skrog som transporterer tungolje på tross av internasjonalt regelverk. Pilotprosjektet integrerer forskjellige overvåkingssystemer som i dag brukes i trafikkovervåking av skip. Den nye tekniske løsningen skal benyttes av trafikksentraler i samarbeidslandene, deriblant Kystverkets trafikksentraler på Fedje og Brevik. I tiden fremover skal den nye overvåkingsløsningen testes ut av trafikksentraler i deltakerlandene. Den fremtidsrettede løsningen som nå realiseres gjennom pilotprosjektet skal blant annet benytte skipsinformasjon fra det elektroniske meldings- og rapporteringssystemet SafeSeaNet og det landbaserte AIS-systemet, som i dag benyttes aktivt i samarbeidslandene. Innenfor prosjektets ramme har Kystverket utviklet et meldingssystem. Basert på store mengder skipsinformasjon fra en europeisk skipsdatabase vil dette systemet kunne identifisere skip med enkelt skrog. Kystverkets database videresender deretter søkeresultatene til de aktuelle trafikksentralene, som da sjekker denne informasjonen opp mot EMSAs lister over skip med enkelt skrog - som i følge MARPOL konvensjonen ikke skal transportere tungolje. Samarbeidsprosjektet tar utgangspunkt i den internasjonale MARPOL konvensjonen og EU direktivet (EC) No 1726/2003, som forbyr transport av tungolje i skip med enkelt skrog. Den nye løsningen vil kunne øke trafikksentralens muligheter for tidlig varsling dersom det kommer skip med enkelt skrog inn i trafikksentralens overvåkingsområde, slik at trafikklederne på vakt kan identifisere last om bord og følge skipets bevegelser med spesiell oppmerksomhet. KYSTGLIMT I side 4 KYSTGLIMT I side 5

4 Tom W. Hansen (helt til høyre) i aksjon i Rollag, Numedal, i Losformidler Frode Olsen i bakgrunnen, med Jan Magne Sund i forgrunnen. Fakta Gunvald Isaksen om Tom W. Hansen: - Vi i IUA Bergen region har lært Tom å kjenne som en svært dyktig og omgjengelig person. For mitt eget vedkommende er det i første rekke gjennom aksjonene i forbindelse med Rocknes og Server jeg har fått anledning til å oppleve Tom i aksjon. Faglig sett er han uovertruffen, og han har i tillegg en utrolig god evne til å kommunisere med folk på alle nivåer. Tom er en utpreget pragmatiker, noe som bidrar til at innsatspersonellet i en oljevernaksjon fort får tillit til ham. Ordet suksesskriterium er populært i våre dager. Jeg våger påstanden at Tom sin bistand til IUA Bergen region under både Rocknes og Server har vært et av de aller viktigste suksesskriteriene våre. Om losformidling Losformidlingen er en del av lostjenesten, med hovedoppgave å sikre en effektiv, fleksibel og rasjonell utnyttelse av loskorpset. Registrerer og journalfører losbestillinger. Planlegger disponering av loser på vakt og prioriterer oppdrag. Koordinerer transport av los til og fra skip, samt tilbake til stasjon, hjem eller nytt oppdrag. Fører oversikt over forbrukt arbeidstid og over sertifikatdekningen for den enkelte los. Losformidlingen skal gi viktig informasjon og veiledning til loskorpset og lossøkende fartøy i losformidlingsområdet. Oljeverneren Han har vandret hundrevis av kilometer langs oljetilgrisede strender. Han har hatt ansvar for gjennomføringen av flere titalls strandsaneringsoperasjoner. Han er en av de første på plass etter et oljeutslipp og ofte den siste som drar. Beredskapsavdelingens Tom W. Hansen, eller Tommy som han også kalles, har tilbrakt til sammen seks årsverk ute i fjæresteinene. I lostjenestens kulisser Et rekordhøyt antall utførte losoppdrag så langt i år viser høy skipstrafikk. Mens losene ute i felten sikrer trafikksikkerheten, er det losformidlerne som påser bak i kulissene at lostjenesten fungerer så optimalt og effektivt som mulig. Tekst: Ane Eide Kjærås Tom W. Hansen er født og oppvokst i Horten. Han var ferdig utdannet skipsmaskinist ved Horten tekniske fagskole i 1965 og gikk rett ut i jobb ved Horten Verft. Ved siden av verftsjobben var Hansen engasjert i Røde Kors og gikk gradene i hjelpeorganisasjonen. Der våknet interessen for beredskap, aksjon og opplæring. Etter videre opplæring og utdanning innenfor disse områdene fikk han i 1970 jobb i et privat firma som jobbet mot brann-, rednings- og ambulansetjenesten. Der jobbet han fram til han i årsskiftet 1985/ 86 ble ansatt i beredskapsavdelingen i Horten, som den gang gikk under navnet SFT Hovedstasjon for oljevern. Unik fagmann Siden han startet i beredskapsavdelingen har Hansen deltatt i et tjuetalls større aksjoner. Forlisene til Mercantil Marika, Asalea, Arizan, Green Ålesund, Rocknes og ikke minst Server har gitt noen av de største oljeforurensingene vi har sett her til lands. Tom Hansen har hatt stor betydning for strandsaneringsaksjonene etter samtlige. Av kollegaer internt i Kystverket, og ikke minst av eksterne samarbeidspartnere, beskrives han som en fagmann med unik og enestående kompetanse. Selv er Hansen mest opptatt av å fremheve lokalmiljøene som har blitt rammet av forurensingen. - Folk flest har stor forståelse for at ulykker kan skje og at det viktigste ikke er å fordele skyld, men å rydde opp sølet. Men så er det oftest ikke de fastboende som hyler høyest, forklarer Hansen. Med et bredt smil forteller han om aksjonen etter et større oljeutslipp i Rollag i Numedalen i 1988, da hele bygda stilte opp for å hjelpe til - men nektet å ta i mot lønn for jobben. Når media og politikerne har forlatt ulykkesstedet er det Hansens erfaring at innbyggere og lokale myndigheter har stor tillitt til arbeidet som Kystverket gjør. Men han påpeker at utfordringene knyttet til kommunikasjon har blitt større de siste årene. - Bedre i dag - I informasjonssamfunnet har alle en mening om alt. Dessuten krever alle tenkelig og utenkelige parter å bli holdt oppdatert til enhver tid. Dette krever veldig mye av en aksjonsorganisasjon, sier Hansen, som er optimist på vegne av norsk beredskap mot akutt forurensing. - På 80-tallet var det viktigste å bare få bort oljen. Aksjoneringen var mindre byråkratisk og kunne nok være litt cowboypreget. På slutten av 80-tallet utviklet kunnskapen om oljens skadevirkninger på miljøet seg. Dette førte til videreutvikling av metodevalg og avfallsbehandling. Også den administrative delen av aksjonsapparatet vårt ble forbedret. De siste årene merker vi også at miljøbevisstheten i samfunnet har økt. Presse og publikum følger nøye med og stiller krav. Dette gjør at kravene til Kystverkets beredskap også øker. Server - aksjonen viste at vi er på rett vei, men det er fortsatt mye ugjort, oppsummerer Hansen. Mønstrer av Server -aksjonen kan ha vært Hansens siste. Oljeverneren fra Horten går med planer om roligere dager. Mer tid til familie, venner og båtliv. Akkurat når han kommer til å mønstre av har han ikke bestemt enda. - Men at jeg kommer til å jobbe noe særlig lenger enn 2008 tror jeg ikke, sier han med et smil. Tom W. Hansen kommer til å etterlate seg et par store sko å fylle for Kystverkets beredskapsavdeling. Ingen av dem som var til stede i operasjonssentralen i Bergen etter forliset av Server glemmer sekretariatslederen i IUA Bergen sitt utbrudd da han hørte at Hansen satt på flyet på vei over; Tommy er på vei. Det ordner seg nå! Tekst/foto: Anne Grethe Nilsen Hele døgnet legger losformidlerne opp den logistiske kabalen som gjør at losene kan gjennomføre oppdrag. Losformidleren er skipsfartens kontaktpunkt ved anløp til og utseiling fra norske havner, og for skip i transitt langs kysten. På losformidlingskontorene sitter to på vakt som planlegger og koordinerer hvert eneste losoppdrag, og følger oppdraget fra losbestillingen mottas til losen sendes videre til nytt fartøy etter gjennomført oppdrag. Det er mye å holde kontroll med for losformidlerne. Losformidlingen har til enhver tid oversikt over alle losene på vakt, opptil et døgn fremover. De fordeler oppdrag basert på losbestillinger, skipenes leveringsfrister, samt losens sertifikatområder og arbeidstidsbestemmelser. Utfordrende organisering Frode Olsen jobber ved Kvitsøy losformidling, en av landets tre losformidlingsstasjoner som dekker området fra Jærens rev i sør til Rørvik i nord. - Det er en stor og utfordrende organiseringsoppgave. Vi prøver å planlegge 24 timer frem i tid, men det er ingen selvfølgeligheter i denne bransjen. Det eneste som er sikkert er at alt er usikkert, og da må du minst ha en plan A og B, og helst C, kan Olsen fortelle. Økt trafikk Tall så langt i år viser at den lospliktige trafikken har økt i sju av Kystverkets åtte sjøtrafikkavdelinger, noe som har ført til en økning i antall losoppdrag og høyere aktivitet for alle losformidlingsstasjonene. Årlig gjennomføres rundt losoppdrag innenfor området til Kvitsøy losformidling. Dette tilsvarer halvparten av losoppdragene i landet. - Det skjer veldig mye på en gang og man har ti baller i luften samtidig. Og det er ikke uvanlig med opptil 300 telefoner i løpet av ei vakt, så arbeidstrykket kan være ganske høyt. Her gjelder det å ha is i magen, sier Olsen. Service for skipsfarten Lang ventetid på los kan føre til store økonomiske belastninger for skipstrafikken, så det er opp til losformidlerne å tilrettelegge for skipenes behov på best mulig miljøsikker, effektiv og økonomisk måte. - Dårlig vær skaper store forsinkelser. Noen ønsker los for å seile på innsiden, mens andre ligger på vent og vil ha los med en gang været bedrer seg. Dette fører til at losetterspørselen går i bølgedaler, og når trykket er på sitt høyeste må vi prioritere med hard hånd ut ifra de ressursene vi har tilgjengelig. Da, spesielt hvis vi har mangel på loser, kjenner du at pulsen går opp av og til, sier Olsen. KYSTGLIMT I side 6 KYSTGLIMT I side 7

5 Statslos med bokutgiving Statslos Arild E. Syvertsen kom i november ut med boka Glimt fra Fredrikshald sjøfartshistorie. Boka er ei maritim historisk bok, med vekt på gamle seglskutehistorier. I tillegg har forfattaren skildra lokale forteljingar frå der han i dag arbeidar som los, i Halden med tilhøyrande farvatn. Halden het tidligare Fredrikshald, derav tittelen på boka. - Eg har hatt syv spanande år, med mykje detektivarbeid i arbeidet med boka. Eg har også inkludert materiale frå Kystverket. Gabriel Christianssøn, frå det gamle Ringvesenet, og fleire er også omtalt, fortel forfattaren. I boka gir Syvertsen lesarane eit blikk inn i Fredrikshald og Haldens lange, tradisjonsrike og spanande sjøfartshistorie. Syvertsen har heile sitt liv, sidan han som smågut rusla rundt i hamneområda med farfaren sin, vore levande opptatt av alt som lukter av sjøliv, hamneverksemd og historie. I boka synar han korleis byen blei forma og utvikla gjennom tilknytinga til havet og internasjonal handelsverksemd. Boka følgjer sjøfolka ut på dei sju hav. Og gjennom ramsalte, dramatiske og nesten gløymde seglskutehistorier blir fortida gjort levende igjen. TK 31 på Nordkapp-platået. 16 av 32 elever fra totalforsvarskurset i 2005 var med på turen til Finnmark. Forsvarets høgskole på tur i Finnmark I september var Totalforsvarskurs (TK) 31 fra Forsvarets Høgskole (FHS) på besøk i Finnmark, etter invitasjon fra tidligere elev og regiondirektør i Kystverket Troms og Finnmark, John Evensen. Akutt forurensing som tema i Florø Over 100 deltagere fra hele landet deltok da Kystverkets beredskapsavdeling arrangerte sitt årlige seminar om akutt forurensing. Tekst: Ane Eide Kjærås Samlingen fant sted den 30. og 31. oktober i Florø, og de over 100 deltagerne var representanter for alle landets interkommunale utvalg mot akutt forurensing (IUA). De fikk blant annet ta del i erfaringene fra Server - forliset i januar i år. - Dette er en av årets viktigste begivenheter for Kystverkets beredskapsavdeling, sier seksjonssjef Per Odd Krystad. IUA og Kystverket var denne gangen samlet i Florø. Oljevernaksjonen i forbindelse med Server var naturlig nok et av hovedtemaene på seminaret. Håndtering av vrak langs norskekysten, som inneholder potensielt forurensende last, var også et at temaene som ble diskutert. Her ble Moss interkommunale brannvesen og Kystverkets samarbeid i forbindelse med lekkasjene fra krigsvraket Nordvard i Mossesundet trukket fram. Til sammen 34 interkommunale utvalg mot akutt forurensing ivaretar beredskapen på et regionalt nivå. Under statlige aksjoner er IUA Kystverkets forlengede arm ute i regionene, og en del av det statlige aksjonsapparatet. - I vår hverdag som beredskapsmyndighet opplever vi hvor viktig IUA er for beredskapen mot akutt forurensing. At vi har slike anledninger til å kommunisere styrker den totale beredskapen, avslutter Krystad. Stad-tunnel: Positiv samfunnsøkonomisk nytte Kystverket er ferdig med sin konseptvalgutredning om Stad skipstunnel. I sluttrapporten, som er overlevert til Fiskeri- og kystdepartementet, konkluderes det med at tunnelen vil gi positiv samfunnsøkonomisk nytte. Erfaringene fra aksjonen etter Server stod sentralt. Her fra opprydningen ved Herdla i januar. Livsfasesatsing opp i desember Etter å ha blitt utsett i september skal livfasepolitikksatsinga til Kystverket opp i kontaktmøtet i desember. Det kom frem Av og til er det utrolig hva som kommer frem med Posten. Følgende forsøk på å nå Hovedkontoret (altså tidligere Kystdirektoratet) ble utrolig nok vellykket. Avsender var et selskap i Storbritannia, men brevet var poststemplet Tyskland. Tekst/foto: John Evensen TK 31 gikk ut av FHS i 2005 og har etablert en god tradisjon med årlige sammenkomster, med en blanding av et tett faglig program og mye godt sosialt samvær. I 2006 var kurset i Stavanger. I år var det Finnmark - fylket Aftenpostens økonomiredaktør Ola Storeng har beskrevet som så sydende fullt av entreprenørskap at Oslo fortoner seg som en stille bakevje. Hammerfest er et godt eksempel på nettopp det, og var første samlingspunkt for TK 31. I Hammerfest fikk kurset orientering om Snøhvit og Statoils ambisjoner for industriell utvikling i Barentshavet av informasjonsdirektør Sverre Kojedal. Arvid Jensen i Bedriftskompetanse AS kunne fortelle om ringvirkningene olje- og gassindustrien har gitt, og vil komme til å gi, i nordområdene. Denne delen av programmet ble avsluttet med en fin omvisning på Statoils anlegg på Melkøya. Turen gikk videre til Honningsvåg, med KV Farm som gjør tjeneste i den indre Kystvakten. Nydelig omvisning og servering om bord ga, sammen med gode orienteringer, en fin ramme for turen. På Nordkappmuseet var Marianne Eldorhagen guide gjennom Honningsvåg og Nordkapps historie før omvisning på vertens hovedbase i Kystverket Troms og Finnmark. Dagen etter besto dagseddelen av besøk og omvisning på Luftforvarets og Marinens radarstasjoner på Magerøya, før lunsj på Nord-Europas største turistattraksjon, Nordkapp-platået. Fra Honningsvåg til Vadsø hadde vi fått lugarplass langs Riksvei 1 ombord i MS Vesterålen. Det ble holdt offisiell avslutningsmiddag om bord, og verten fikk velfortjente godord for både planverk og gjennomføring. Fra Vadsø bar det mot Vardø i buss. Første stopp siste dag var Vardø Trafikksentral, med presentasjon av havovervåkningskonseptet, og Kystverkets utfordringer i fremtidig overvåkning av nordområdene. Vardøhus festning, Norges eldste militære anlegg (700 år) var neste stopp, der kommandanten selv stilte opp i behørig uniform til oppdraget. Faglig del av Finnmarksreisen ble avsluttet med et besøk på Forsvarets Globus 2 radar. Turen ble avsluttet med busstur til Vadsø, der de fleste av oss avsluttet med Widerøe som første ledd på turen hjem. Tekst: Sveinung Nedregotten Kystverket har utredet seks ulike konsepter for skipstunnel gjennom Stad. Konseptvalgutredningen skal gi regjeringen et beslutningsgrunnlag for å foreta et prinsippvedtak om realisering av Stad skipstunnel. To konsepter - I utredningen er 4 tunnelkonsepter forkastet, og man står igjen med to konsepter: Skipstunnel med stor eller liten profil fra Moldefjorden til Kjødepollen. Av disse to alternativene mener Kystverket at stor profil, som er dimensjonert etter hurtigruteskipet Midnatsol, er den beste, forteller Kystdirektør Kirsti Slotsvik. For de to tunnelalternativene er det gjennomført en samfunnsøkonomisk analyse. Det er gjennomført analyser av prissatte og ikke-prissatte virkninger, samt vurdert potensial for lokal og regional utvikling. Samfunnsøkonomisk positiv nytte Både liten og stor tunnelprofil har negativ netto nytte. Ikke-prissatte virkninger og potensial for lokal og regional utvikling vurderes å gi positive samfunnsøkonomiske bidrag. - De ikke-prissatte virkningene og potensial for lokale og regionale ringvirkninger vurderes å ha en verdi som er større enn negativ netto nytte, og begge konseptalternativene gir dermed samfunnsøkonomisk positiv nytte, sier Slotsvik. - Dersom regjeringen bestemmer at skipstunnelen skal bygges anbefaler Kystverket at man velger den store tunnelprofilen. Den store profilen har en større grad av fleksibilitet med tanke på framtidig vekst og endringer i skipsdimensjoner, og ringvirkninger knyttet til cruiseskip og reiseopplevelser, sier kystdirektør Kirsti Slotsvik. Blir det tunnel gjennom Stad? Utredningen er nå oversendt departementet. Kystverket har i lang tid arbeidd med områda knytt til livsfasepolitikk. Arbeidet starta med seniorpolitiske verkemiddel, som eit ledd i arbeidet med å få eldre arbeidstakarar til å vere i arbeid lenger. I kontaktmøtet i september vart den delen av livsfasepolitikken som omfatta arbeidstakarar over 62 år lagt fram. - Diverre vart saka utsett, og skal takast opp att i kontaktmøtet i desember. Kystverket har i sitt framlegg lagt fram verkemiddel som vi vonar skal vere attraktive, og som gjer at seniorane vil stå i teneste lenger, seier Vigdis T. Bye, direktør for økonomi- og administrasjonsavdelinga hjå Hovudkontoret. - Vi har arbeidd vidare med verkemiddel for dei som er i andre fasar av livet, til dømes som har born i barnehage og skule - og som vi ønskjer skal ha høve til å ta ut fridagar og velfredspermisjonar for lettare å kunne kombinere arbeid og familie. Dette er statlege verkemiddel som vi trur kan vere positive i konkurransen om arbeidskrafta, seier ho vidare. KYSTGLIMT I side 8 KYSTGLIMT I side 9

6 FYRHISTORIER Vedlikeholdslaget fra Kystverket Rederi har siden 2006 restaurert Utsiras vestlige fyrtårn. Til våren fortsetter vedlikeholdslaget med utvendig maling og innvendig restaurering. F.v. Einar Skarvøy, Hans Christian Lundberg og Brede Gjøringbø. Lengsler på et fyr Under prosjektets avsluttende konferanse på Kypros deltok representanter fra de norske samarbeidspartnerne. Nederst f.v.: Helge Schjelderup fra Helge Schjelderup Arkitekter AS, Arnstein Eek fra Utsira kommune, Jo van der Eynden fra Vest-Agder fylkeskommune, samt Kari Vartdal Opsvik, Lisen Roll og Lisbeth Dahl Lundgren fra Riksantikvaren. Øverst f.v.: Håvard Christiansen fra Riksantikvaren, samt Geir Skaret og Arnold Jacobsen fra Kystverket Vest. Forslag til ny bruk og restaurering av steinfyr Forslag til ny bruk og restaurering av historiske steinfyr ble presentert under avslutningen av det europeiske Pharos-prosjektet på Kypros i november. Tekst/foto: Anne Grethe Nilsen Kystverket har deltatt i det norske samarbeidet innenfor EU prosjektet, hvor Norge deltok sammen med Hellas, Kypros, Storbritannia og Italia. Utsira fyr i Rogaland er et av de fem europeiske fyrene som har vært representert i prosjektet, hvor deltakerlandene har gjennomført grundige tilstandsundersøkelser av representative fyr i hvert land, og utviklet forslag til ny bruk. De siste tre årene har Kystverket, sammen med prosjektleder Riksantikvaren og Utsira kommune, sett på nye muligheter for bruk av fyrstasjonen på Utsira, samt utviklet en vedlikeholdsplan som tar hensyn til verneaspektene som berører det fredede fyrtårnet. Felles utfordringer I dag er det 83 vernede fyr i Norge, hvorav 80 er åpne for publikum. En stor utfordring for norske forvaltningsmyndigheter, og andre europeiske kyststater hvor avbemanning av fyr er en realitet, vil være å finne gode metoder for å bevare disse viktige kulturminnene gjennom ny bruk. Prosjektet har belyst flere fellestrekk som går igjen i de forskjellige deltakerlandene. Et fellestrekk er den sterke tilknytningen som lokalsamfunnene har til fyrene, mens felles utfordringer er den dårlige tilstanden på fyrtårnene på grunn av usystematiske vedlikeholdsmetoder gjennom årenes løp og slitasje grunnet vær, miljø eller klima. I tillegg er mangel på midler til restaureringsarbeid og vedlikehold et problem i flere av deltakerlandene. Eierstrukturen har vært forskjellig fra land til land, noe som også har bydd på utfordringer. Norge er det eneste landet hvor en sivil statlig myndighet står som eier av fyret, mens fyrene i Italia og Kypros er underlagt marinen og lokale havnemyndigheter. Restaurerer fyret Kystverket påbegynte i 2006 en omfattende restaurering av Utsiras vestlige fyrtårn, etter at tekniske undersøkelser påviste store fuktskader. Restaureringsarbeidet er basert på forslaget utarbeidet gjennom Pharos-prosjektet. Man bruker da materialer og metoder spesielt tilpasset vernede steinbygninger. Norge er så langt det eneste deltakerlandet som har gjennomført restaurering basert på prosjektets tekniske forslag. Fakta Om Pharos-prosjektet: Pharos-prosjektet startet opp i september 2005 med hensikt å utvikle en overordnet strategi for vedlikehold av historiske steinfyr og ny bruk av fyrstasjoner. Prosjektet ble avsluttet i november Riksantikvaren har ledet prosjektet fra norsk side, i samarbeid med Kystverket, - Utsira kommune, Fylkeskommunen i Rogaland, Vi og Lindesnes fyrmuseum. Utsira fyr ble valgt som det norske representative fyret til å delta i Pharos-prosjektet på grunn av dets unike karaktertrekk. Fyret ble bygget av granittstein i 1844 og er det eneste tvillingfyret i Norge hvor to like fyr er plassert innenfor samme område. Fyret fikk vernestatus i Utsiras vestlige fyrtårn brukes i dag som navigasjonshjelpemiddel, mens det østlige fyrtårnet er kondemnert. har i samarbeid med Kystverket gjennomført en grundig gjennomgang av fyrets tilstand, og Kystverket har fulgt opp tilstandsrapporten på en fantastisk måte. Vi sitter igjen med betydelig økt kompetanse og vil kunne dra nytte av erfaringene fra Utsira og de delte erfaringene vi har hatt med andre deltakerland i den videre bevaringen av historiske steinbygninger, sier seniorrådgiver Lisen Roll i Riksantikvaren. Lokalsamfunnet sentralt Det norske forslaget til ny bruk og vedlikehold ble godt mottatt under avslutningskonferansen, hvor arbeidet gjennomført i de forskjellige deltakerlandene ble presentert. Lokalbefolkningen på øysamfunnet Utsira har en befolkning i overkant av 200, og derfor har det norske forslaget lagt stor vekt på utvikling av et konsept med aktiv lokal deltagelse. Dette vil ha synergieffekt for næringslivet i kommunen. I følge forslaget vil det være opp til kommunen som leietager av fyrstasjonen å vurdere hvorvidt de vil følge opp konseptet. Det legges opp til at det norske forslaget også vil kunne benyttes ved andre fyrstasjoner og være tilgjengelig for kommuner, foreninger eller lokalsamfunn som ønsker å engasjere seg i ny bruk av historiske steinbygninger. Innen utgangen av 2007 skal alle deltakerlandene ha på plass en endelig rapport som videre skal danne grunnlaget for en overordnet strategi for ny bruk og restaurering. Gjennom prosjektet har de norske samarbeidspartnerne sett på muligheter for turisme og kulturarrangementer på Utsira fyrstasjon. Konkret foreslår man også et samarbeid med utdanningsinstitusjoner for bruk av stasjonen til undervisning og som base for studier av ornitologi, meteorologi, astronomi og kystkulturhistorie. Dette har sammenheng med at Utsira har et unikt fugleliv, med over 300 fuglearter og en meteorologisk historie som går over 150 år tilbake. I tillegg foreslås det å benytte fyrstasjonen som et ungdomssenter med utdannings- Publikumstilgangen til fyret har vært en utfordring for flere av deltakerlandene i prosjektet. Det kypriotiske fyret i Pafos, som vises her på bildet, er lokalisert innenfor et av de viktigste arkeologiske områdene på Kypros. og utendørsaktiviteter i tilknytning med den lokale skolen på Utsira. Redefinering av fyrets betydning - Dette er et veldig interessant prosjekt for Kystverket. Vi er i en fase der fyrets rolle redefineres, fra å være navigasjonshjelpemiddel til å også bli et viktig kystkulturminne. En av de viktigste utfordringene fremover er å utvikle nye måter å bevare fyrstasjonene og fyrtårnene som er utsatt av forfall. Og den beste måten å gjennomføre dette er å forhindre at fyrstasjonene står ubrukte. Derfor er ny og alternativ bruk, med utgangspunkt i lokalsamfunnet, et interessant konsept, sier seniorrådgiver Knut Baar Kristoffersen i Kystverket. Prosjektresultatet i de forskjellige deltakerlandene vil være tilgjengelig for publikum i form av en vandreutstilling. Utstillingen, som illustrerer prosjektet i tekst, bilder, film, tegninger og kart, ble i oktober åpnet i Thessaloniki, Hellas. På nyåret kommer utstillingen til Norge, hvor den vil stilles ut i forskjellige sammenhenger langs kysten, deriblant på Utsira, i Haugesund, Lindesnes fyrmuseum, samt ved Riksantikvarens lokaler i Oslo. Utstillingen av Pharos-prosjektet i den greske havnebyen Thessaloniki hadde over 4000 besøkende i løpet av to uker. I anledning utstillingen ble det laget et fyrspill, som var populært blant de yngre besøkende. En forhenværende fyrbetjent på Grip var fantasifull, og gikk langt for å skaffe seg litt selskap. Tekst: Knut Baar Kristoffersen Livet på fyrstasjoner var ofte en ensom og forlatt tilværelse for betjeningen som var utstasjonert. I julen var trolig savnet av familie og de nærmeste spesielt merkbart, for de som ikke var på familiestasjoner. Grip fyrstasjon ligger på en forblåst holme. De voldsomme værforholdene gjorde det umulig å bygge separat bolig på den lille holmen. Derfor ble det innredet værelser til betjeningen i selve tårnet. Da man søkte etter folk på Grip fyrstasjon for første gang i 1888, stod det i stillingsutlysningen at stærke nerver kreves. Foruten postskipet, som i beste fall kom til fyret annen hver uke, kunne det gå måneder uten at fyrfolket på Grip hadde kontakt med andre mennesker. Det fortelles om at fyrvokteren en gang var så lei sin assistents selskap at han etter en fritørn smuglet med seg et kvinnelig bekjentskap på fyret. Om det gledet fyrvokteren selv, gjorde dette situasjonen for assistenten uutholdelig. En dag heiste assistenten nødflagg, og beboerne på fiskeværet Grip varslet fyrvesenet som i sin tur reiste på befaring til fyrstasjonen. At stemningen var amper mellom betjeningen overrasket neppe noen, men at det fantes en ung pike på fyrstasjonen som fyrvokteren kalte kokke, stemte ikke med bemanningsreglementet. Fyrvokteren forsøkte seg med at siden det ikke stod noe om forbud, så måtte det vel være tillatt. Fyrvesenet delte ikke denne tolkningen, og ila både vokter og assistent bøter for opptrinnet. Fyrvokteren fikk dessuten en personlig irettesettelse der det ble presisert at kvindelig tyende ikke var tillatt på stasjonen. KYSTGLIMT I side 10 KYSTGLIMT I side 11

7 Kystverkets nye profil Kystverket har gjort endringer i sin visuelle profil. Det er blant annet gjort justeringer og forenklinger i grunnelementer som tekst, farger og fyrtårngrafikk. Selve logoen/emblemet er uendret. Tekst: Sveinung Nedregotten I 2003 ble Kystverkets nye profil lansert, og denne har vært uforandret siden. Både profilen og bruken har hatt forbedringspotensial, og etter fire år var det på tide med en revisjon. Profilen er nå blitt renere og enklere enn før, og det er lagt opp til færre valgmuligheter både når det gjelder bruk av farger, bakgrunner og i forhold til konkrete produkter. Visittkort og ppt Den nye profilen er blant annet brukt i denne utgaven av KystGlimt og i Kystverkets nye informasjonsbrosjyre. Ansatte flest vil merke endringene i profilen når det gjelder utformingen av visittkort og powerpointpresentasjoner (PPT). Visittkortene har andre farger og papir enn før, og kan lages med engelsk bakside. PPTmalen har et mye enklere utseende enn før og skal benyttes i alle presentasjoner i regi av Kystverket. Den nye malen kan åpnes fra powerpoint ( maler på min datamaskin ). Ny designhåndbok De nye profilelementene legges ut på intranett i en ny designhåndbok rundt årsskiftet. Håndboken inneholder også retningslinjer for hvordan profilen skal benyttes. Her vil det også komme en ny bestillingsløsning for visittkort, annonser, konvolutter m.m., som betjenes av materialforvalterne rundt om i Kystverket. Alt materiell som lages fremover skal være i henhold til ny profil. Fyrtårn-elementene har blitt enklere i den nye profilen. Fra venstre regiondirektør Harald Trondstad, kystdirektør Kirsti Slotsvik og avtroppande leiar Stein Malkenes i NFHF under seminaret på Lindsnes Plan for fyr på dagsorden Ei samla plan for norske fyr og kystkultur stod på programmet då Norsk Fyrhistorisk Forening (NFHF) var samla til fyrhistorisk seminar på Lindesnes. Tekst/foto: Pål Are Lilleheim/Karl S. Olsen Eller rettare sagt, tittelen for seminaret var forma som eit spørsmål: Får Noreg ei samla plan for norske fyr- og kystkultur ?. Og tilbakemeldingane frå deltakarane fortalte om eit godt og konstruktivt møte mellom idealistar, entusiastar og representantar frå det offentlege Noreg. Vidare bruk, vern, organisering og økonomi knytt til norske fyr i perioden blei behørig diskutert. Avtroppande leiar i NFHF, Stein Malkenes, innleia med å oppsummere foreininga si historie gjennom ti år. Deretter presenterte kystdirektør Kirsti Slotsvik landsverneplanen for maritim infrastruktur, der økonomi og bruk av fyr også blei omtalt. Også regiondirektør i Kystverket Midt-Norge, Harald Tronstad, hadde tatt vegen til Lindesnes i samband med seminaret. Han informerte om samarbeidet mellom Kystverket og det frivillige apparatet, der han mellom anna viste til døme frå fyr på Møre og i Trøndelag. Forbundet Kysten var representert ved studiekonsulent Tore Friis-Olsen. Han såg på kva for roller og ansvarsområde dei frivillige organisasjonane ser for seg fram mot Fyr- og kystvenners synspunkt på det norske verkemiddelapparatet blei presentert av faglig leiar ved Lindesnes fyr, Jo van der Eynden. Det var ikkje berre seminar som stod på dagsorden under tre dagar på Lindesnes i september. Dagane markerte i tillegg tiårsjubileet for NFHF, og var samstundes landsmøte for foreininga. Den viktigaste faglege saken på landsmøtet var spørsmålet om korleis det frivillige fyrarbeidet i Noreg bør organiserast i åra som kjem. Nøkkelpoenga var om det var eigen fyrorganisasjon (NFHF) eller ei form for samling av fyrkrefter i landet som vil tene fyrsaka best. Etter gruppediskusjon og avstemming blei det bestemt at styret skal utgreie saken, i dialog med andre fyrkrefter. Saken skal vidare leggast fram for landsmøtet i På landsmøtet valde foreininga også sin første kvinnelege leiar. Dei kommande to åra skal Eli Johanne Ellingsve frå Stjørdal i Nord-Trøndelag vere leiar for NFHF. Fiskeri- og kystminister Helga Pedersen (Foto: Scanpix) Signaliserer offensiv kystpolitikk Fiskeri- og kystminister Helga Pedersen ga klart uttrykk for at hun oppfatter forslaget til statsbudsjett for 2008 som et viktig skritt i retning av en ny og mer offensiv kystpolitikk. Dette kom frem da forslaget til statsbudsjett ble lagt frem i oktober. I den forbindelse viste statsråden til at forslaget var helt i tråd med det regjeringen lovet i Soria Moria-erklæringen. For Kystverkets del innebærer hovedprioriteringene fra departementet blant annet fokus på fiskerihavner og farleder, samt utskifting av oljevernutstyr. Budsjettforslaget innebærer en samlet bevilgning til fiskerihavner og farleder på 325 millioner kroner i 2008, noe som legger til rette for å følge opp planrammen for fiskerihavner og farleder i Nasjonal Transportplan (NTP) I budsjettforslaget for 2008 foreslår regjeringen også å styrke bevilgningene til fornying av oljevernutstyr med 25 millioner kroner. I revidert budsjett for 2007 ble det vedtatt en bevilgning på 29 millioner kroner til reetablering av hoveddepot på Fedje i Hordaland. De to siste årene er dermed bevilgningene til oljevernberedskapen styrket med til sammen 54 millioner kroner. - For Kystverkets del er det mye å være fornøyd med i forslaget til statsbudsjett. Mest fornøyd er jeg med at det ikke er kutt i noen poster fra i fjor. Samtidig signaliserer departementet at de følger opp forpliktelsene våre i NTP. Vi er nå på god vei til å oppfylle planrammen, noe som er veldig viktig, sa kystdirektør Kirsti Slotsvik i forbindelse med offentliggjøringen. Videre synes hun det er positivt at det blir gitt tilskudd i tråd med planen om oppgradering av oljeverndepotene langs kysten. Saken er skrevet før budsjettbehandlingen ble gjort i Stortinget. Fra kurset på Skaidi hotell. Løftkurs for Troms og Finnmark Administrasjonsavdelingen i Troms og Finnmark lærte i november mer om å være løsningsorientert. - Utfordringen med å påta seg stadig nye oppgaver, med samme bemanning som tidligere, er kjent for oss i Honningsvåg. Dette har vi gjort i mange år. Nå er det imidlertid nye utfordringer, med felles sentralbord for Kystverket som står framfor oss. Dette er en oppgave som berører mange av våre ansatte ved avdelingen på en eller annen måte. Det er derfor svært viktig at vi alle har en felles oppfattelse av de utfordringene vi står ovenfor, understreker regiondirektør John Evensen. Med bistand fra Kommunal kompetanse brukte administrasjonen ved regionkontret derfor to dager på kursing i positiv løsningsorientert tenking. - Vi var på Skaidi hotell fra onsdag lunsj til torsdag lunsj. Programmet var midt i blinken for hvordan vi kan lære oss å løfte i samlet flokk. Samtidig var værgudene på vår side, så dette ble en fin opplevelse i nydelig vintervær, opplyser Evensen. KYSTGLIMT I side 12 KYSTGLIMT I side 13

8 Kysten i bilder: Vinnerbilde fra Tranøy fyrstasjon Blant mange flotte bilder falt juryen for Frank Ove Volds stemning fra Tranøy fyrstasjon i Nordland. Dermed er vossingen vinner av fotokonkurransen Kysten i bilder for Kysten i bilder har vært en konkurranse som har løpt gjennom hele Eller rettere sagt; det som i utgangspunktet var en liten spesiell stemningsgimmick på Kystverkets internettsider ble omgjort til en konkurranse i sommer. Årsaken var at bildene som ble sendt inn var så mange og gode at Kystverket ønsket å premiere de beste bidragene. Spesielt etter at konkurransen ble definert har bidragene strømmet på, og det fra hele landet. Hele spekteret er representert, fra den spontane øyeblikksfangsten til det gjennomtenkte bildet med profesjonell tilnærming. Det er først og fremst folks oppfatning av og KYSTGLIMT I side 14 erfaringer fra kysten som har vært det vi ønsker å formilde med konkurransen. Og deltagerne er både Kystverkets egne folk og andre som bor eller ferdes langs kysten. Juryen som har plukket ut vinnerbildet har hatt en særdeles vanskelig jobb. Dette fordi det tidlig ble bestemt at tilnærmingen skulle være helt åpen. Følelsene var først og fremst det som skulle få bestemme, noe som vitterlig gjorde jobben ekstra vanskelig. Men valget falt til slutt på et av bildene til Frank Ove Vold. Og blant mange flott bilder som han sendte inn var Tranøy fyrstasjon i midnattssol det som falt mest i smak. Juryen sier følgende: Bildet slår mot en, bokstavlig talt. I bildet fanges det majestetiske, både ved fyrstasjonen og landskapet. I bildet kommer mye av det kysten representerer frem, både i form av det konkrete som bildet viser og den historien som ligger implisitt i motivet. Roen og freden i bildet er utpreget. Et flott og stemningsfullt bilde, som får frem mange følelser. Fotokonkurransen Kysten i bilder vil bli videreført i 2008, men da i ny form. I år løp konkurransen hele året. Nest år vil det være delkonkurranser, med mer spesifiserte temaer. Men overbygningen vil likevel være Kysten i bilder. Annenhver måned kåres det en delvinner, og ved årets slutt kåres en årsvinner blant delvinnerne. Følg med på Der vil konkurransen for 2008 bli nærmere presentert i romjulen premie: Tranøy fyr i midnattssol. Foto: Frank Ove Vold. 2. premie: Storm i Støa. Foto: Bjørn Ove Sletten. 3. premie: Tærner i flukt mellom Bodø og Hjertøya. Foto Boye Eilertsen. Kysten i bilder 4: Hestskjæret fyr i Hustadvika. Foto: Ken Alvin Jenssen. Kysten i bilder 5: Henge til tørk i fyrhagen. Foto: Rita Svendsbøe. Kysten i bilder 6: Fra losbåten i Kristiansand en oktoberdag. Foto: Geir Buås. Kysten i bilder 7: HIB i solnedgang. Foto: Nils Magne Vardøy. Kysten i bilder 8: Vågekallen. Foto: Geir K. Otterlei. Kysten i bilder 9: Storm. Her ryker Laukvikmoloen, men måsen står an av. Foto: Gerd Smedstuen.

9 ...har ordet Vigdis T. Bye har ordet: Skjerpa krav til leiarane 2008 teiknar til å bli eit år der det vert stilt enda sterkare krav til leiarane i Kystverket. Leiarane i staten er omgitt av eit sett med lover, reglar og avtaleverk ved utøving av leiarskapet sitt. Berre for å utøve arbeidsgjevarrolla nemner eg arbeidsmiljølova, tenestemannslova, tenestetvistlova, forvaltningslova, offentlegheitslova, hovudavtalen, hovudtariffavtalen, avtalen om inkluderande arbeidsliv m.m. I tillegg har statlege leiarar ansvar for forvaltningsoppgåver og tenesteproduksjon som i stor grad er underlagt eit omfattande lovog regelverk. I Kystverket arbeider vi for tida med revisjon av Kystverket sin eigen hovudavtale, tilpassingsavtalen. Han skal seie korleis samhandlinga og kommunikasjonen mellom arbeidsgjevar og arbeidstakarorganisasjonane (partane) i det daglege skal praktiserast, arenaer for informasjonsflyt, drøftingar, forhandlingar m.m. Vi er ein del av ei global verd, eit samfunn som er i stor endring, med nye styringsformer og nye organisasjonsformer. Statleg verksemd er kompleks. Det vert stilt stadig større krav til offentlege leiarar frå politiske organ, brukarar og samfunnet elles. Samstundes er ressursane avgrensa. Klare prioriteringar og god styring er viktig for å oppnå god kvalitet på tenestene våre og utnytte ressursane effektivt. Mål- og resultatstyring har i meir enn 20 år vore eit grunnleggande styringsprinsipp i staten. Kystverket har i mange år arbeidd etter dette styringsprinsippet, og har hatt stor fokus på dei økonomiske resultata i høve til mål og budsjett, eller styringsbrev og oppdrag, som er den terminologien vi har brukt. Kystdirektøren ønskjer nå å ta eit steg vidare i dette arbeidet. Måla og tiltaka skal i endå større grad konkretiserast, slik at det vert mogleg å måle fleire resultat, ikkje berre dei økonomiske. Såkalla styringsparameter, eller resultatindikatorar, skal få eit langt større omfang enn vi har i dag. Desse kan vere kvantitative eller kvalitative. Dei kvantitative resultata er som regel lette å registrere, men seier lite om kvaliteten på tenesta. Talet på saker som er handsama i løpet av ein periode, samanlikna med ein annan periode, fortel oss noko om mengda, men seier lite om kvaliteten på sakshandsaminga. Då det ikkje eksisterer ein marknad i offentleg sektor, er kvalitetsmåling viktig. Det er også viktig å måle effektivitet, då det er eit overordna mål å få mest mogleg att for dei ressursane som vert nytta. Det viktigaste av alt er likevel: For at denne resultatmålinga skal ha noko å seie, må resultata analyserast, vurderast og nyttast av leiarane til læring, slik at ein seinare kan gjere endringar som vil gje endå betre måloppnåing. Kystdirektøren vil overfor sine næraste leiarar innføre såkalla resultatavtalar, der det vert stilt klare mål- og resultatkrav. Desse avtalane skal årleg gjennomgåast og vurderast, med tanke på utvikling og forbetring. Dette vil vere med på å skjerpe krava til leiarane, og sette fokus på effektivitet og resultatoppnåing. Samstundes vil dette tiltaket også vere eit ledd i å styrke etaten sitt kvalitetsarbeid. Kystverket har eit mangfald av arbeidsoppgåver og ansvarsområde. Dei om lag 980 tilsette er spreidd på fleire stader langs heile kysten. Meir enn 90 prosent av dei tilsette arbeider ved regionkontora eller i Kystverkets reiarlag. Resten er knytt til arbeid ved Hovudkontoret. Ein slik desentral organisasjon set ikkje berre store krav til dei som skal arbeide og gjere tenesta si her, men set også store krav til dei som på alle nivå skal styre og leie. God styring og leiing er viktig for at Kystverket som organisasjon kan fungere som ein god arbeidsplass og ein god læringsarena, med felles verdigrunnlag, organisasjonskultur og felles retningsliner å arbeide etter. Dette er viktige berebjelkar for å skape identitet i ein organisasjon der mange arbeider i turnus og knapt kjenner kollegaene sine gjennom dagleg omgang. Som leiar bør ein ha innsikt i og forståing for kor viktig si eiga åtferd er for omgjevnadene, motivasjonen til dei tilsette og den daglege kommunikasjonen på arbeidsplassen, der vi alle skal samarbeide om felles mål, tiltak og resultat. I samarbeid med Høgskulen i Molde gjennomfører Kystverket eit forskingsstudium, som har som føremål å kartlegge dei leiingsmessige utfordringane Kystverket står overfor. Det endelege resultatet av denne undersøkinga er venta sluttført i februar Eg ser fram til dette og vonar at dette vil gje oss verdifull informasjon som vi kan nytte i det vidare lærings- og utviklingsarbeidet vårt med tanke på å forbetre produksjonen og kvaliteten på tenestene våre. I tillegg vil vi nytte resultatet frå forskingsstudiet til å avklare nærare opplegg og omfang for det planlagde leiingsutviklingsprogrammet som kystdirektøren vil gjennomføre for Kystverket sine leiarar i Dette leiarutviklingsprogrammet har som siktemål å utvikle og dyktiggjere leiarane i å utøve rolla si som leiar og arbeidsgjevar. Like viktig som gode faglege kunnskapar er det at dei som skal leie og styre ei kunnskapsverksemd som Kystverket eigentleg er, har kunnskap om og innsikt i leiing som fag og profesjon. Kompetanse om leiing og kva utfordringar ein møter som leiar er viktig for å forstå si eiga rolle som leiar. Som leiar bør ein ha innsikt i og forståing for kor viktig si eiga åtferd er for omgjevnadene, motivasjonen til dei tilsette og den daglege kommunikasjonen på arbeidsplassen, der vi alle skal samarbeide om felles mål, tiltak og resultat. Hilsen Vigdis T. Bye. Direktør ØAA, Hovudkontoret I neste Kystglimt vil Gerd Smedstuen, senioringeniør ved utbyggingsavdelinga i Kystverket Nordland, ha ordet. Kystglimts julenøtter: Hvem ble verdensmester i fotball i 2006? 2. Hva heter hovedstaden i Bosnia? 3. Hva er et annet navn på Kolje? 4. Hva heter jødenes gudshus? 5. Hvilken fotballspiller har scoret mål for Norge i to VM-sluttspill? Hjemmelaget julegløgg Til cirka seks personer Du trenger: 1 flaske enkel rødvin 1 ts kardemommekjerner 5 hele nellikspiker 5 g hel kanel Skallet av 1/4 sitron 1 bit ingefær 1 1/2 dl strøsukker 1/2 flaske madeira, Rosiner og mandler Om man vil ha litt ekstra piff, kan man tilsette vodka, rom eller likør med smak og da kanskje helst solbærlikør. Fremgangsmåte: Vinene varmes opp over svak varme, med krydderene i. NB! Må ikke koke. Tilsett sukker og finrevet sitronskall. Fortsett å varme forsiktig opp. Tilsett eventuelt brennevin like før servering. Ha i rosiner og mandler til slutt. Man kan også med fordel servere rosiner og mandler ved siden av, slik at gløggnyterne selv bestemmer mengde. 6. Hva heter kjæresten til Mummitrollet? 7. Hva måles med Beauforts skala? 8. Hvilken planet ligger nærmest jorden? 9. I hvilken by ble Jesus født? 10. Hvem er den siste norske forfatter som har fått Nobelprisen i litteratur? Fyll inn svarene i skjemaet. Stokk om på bokstavene i det loddrette løsningsfeltet og kom fram til riktig løsningsord. (Tips: Stolt norsk institusjon.) Løsningsordet sendes til infoenheten@kystverket.no, og du er med i trekningen av flotte Kystverk-effekter. Hvem er Kystverk-nissen? En av Kystverkets ansatte skjuler seg bak nisseskjegget. Vet du hvem det er? Send svaret til infoenheten@kystverket.no, og du er med i trekningen av enda flottere Kystverk-effekter. KYSTGLIMT I side 16 KYSTGLIMT I side 17

10 Kortnytt Personalia Heder og ære Fornyer med Lufttransport Kystverket har inngått ny avtale med Lufttransport AS om en døgnkontinuerlig tjeneste for lostjenesten. Avtalen trer i kraft 16. februar 2008 og varer ut 2010, med mulighet for opsjon på inntil to år. Lufttransport skal frakte loser til større skip som skal til olje- og gassterminalene ved Sture og Mongstad i Hordaland, Kårstø i Rogaland og Nyhamna i Møre og Romsdal. I tillegg skal Lufttransport administrere helikoptertjenesten for loser i forbindelse med trafikken ved gassanlegget på Melkøya. Lufttransport har siden 2002 utført mer enn 6800 transportoppdrag for Kystverket. Siste seilas Etter 27 år i Kystverkets tjeneste ble M/S Grinna tatt ut av drift i høst. Fartøyet ble bygget i 1980 og har under store deler av tjenesten blitt benyttet til vedlikeholds- og merkearbeid i den sørlige delen av Vestlandet. Mannskapet om bord i Grinna benytter M/S Hekkingen som arbeidsfartøy inntil videre. Påmelding til VTS Symposium 2008 Du kan nå registrere deg som deltaker på det internasjonale VTS Symposiet Kystverket er vertskap for det internasjonale arrangementet som finner sted august i Bergen. Trafikksentraltjenester fra et globalt perspektiv vil være i hovedfokus, med juridiske utfordringer, kompetanseutvikling, e-navigation, ny teknologisk utvikling og utfordringer for trafikksentraltjenesten i nordområdene som noen av temaene. VTS Symposiet blir arrangert hvert fjerde år av den internasjonale organisasjonen IALA. Nettbasert registrering og mer informasjon om symposiet er tilgjengelig på Registreringsfristen er 1. mars Personalforum Seksjon for personal og organisasjonsutviking i Kystverket arrangerte i slutten av november personalforum. Dette er et forum for erfaringsutveksling, samarbeidsutvikling og kompetanseheving, rettet mot alle medarbeiderne i etaten som jobber innenfor fagområdet. På årets program stod blant annet intranett, om Kystverkskolen, utredning om fagområdet og status for pågående saker, samt litt om fremtiden for seksjonen, tanker etter lønnsforhandlingen og om arbeidstidsplanlegging. Det var også lagt inn et bedriftsbesøk hos ODIM på Hareid, utenfor Ålesund. En bedrift som er et verdensledende teknologiselskap innen automatiske håndteringssystemer på båter. Der redegjorde opplærings- og organisasjonsleder Tore Huse (bildet) for bedriftens HR-arbeid, med blant annet organisasjonsutvikling og rekruttering/kompetanseutvikling som tema. Som seg hør og bør var det også lagt inn god middag og sosialt samkvem i samlingen, der middag på Ishavsmuseet Aarvak på Brandal ved Hareid var blant opplevelsene. Kystverkkalender Kystverket kommer ut med ein eigen kalender for 2008, med kystdirektøren som avsendar. Kalenderen er i sin heilskap basert på bilete som er send inn til konkurransen Kysten i bilder. Kalenderen vil bli distribuert til alle tilsette i Kystverket, samt samarbeidspartnarar og andre som etaten ønskjer å tilgodesjå med ein flott kalender. Kalenderen kommer i et avgrensa opplag, men det er likevel tatt høgde for at han òg skal kunne bli brukt som gåve frå etaten i fyrste halvår av KystverkUka ikkje kvart år KystverkUka blei ein fulltreffar. Ei omfattande spørjeundersøking etter dagane i Honningsvåg viser at over 80 prosent av dei som svarte fekk innfridd forventningane. Mest ros fekk fellessamlingane, men også fagseminara har fått jamt over mykje vellæte. Kystdirektøren ønskjer å vidareføre KystverkUka, men ikkje kvart år. Ei gruppe med representantar frå regionkontora, Reiarlaget og Hovudkontoret skal kome med forslag til eit nytt opplegg for dette store arrangementet. - Sjølv om det blei eit kjempeflott arrangement i år og i 2006, så må vi som i alt anna vi gjer utvikle oss. KystverkUka er så viktig for etaten vår at kun eit topparrangement vil vere godt nok, seier kystdirektør Kirsti Slotsvik. Det er fastsett at den neste utgåva av KystverkUka blir våren 2010, og då med Sørøst som arrangør. Nordvard tømmes Kystverket leverte i desember 2006 en anbefaling til Fiskeri- og kystdepartementet der det foreslås tiltak på fem vrak i tidsrommet Krigsvraket Nordvard, som ligger i Mossesundet utenfor Moss i Østfold, var oppført som et av vrakene Kystverket ønsket å gjøre tiltak på allerede i I slutten av november ble det gjort avtaler med en leverandør som skal stå for oljetømmingen av vraket. Fra før hadde Kystverket gjennomført strakstiltak for å stoppe hovedlekkasjen fra. Riise Underwaater Engineering AS, som også skal stå for tømmingen, utførte i begynnelsen av oktober en vellykket tetting av hovedlekkasjen. Velkommen (nyansatte) Navn Tittel Avdeling Dato Steinar Lodve Gyltnes Overingeniør Beredskap, BLT Stein Eliassen Rådgiver TPU Bjørnar Marthinsen Fagarbeider Halten tilsynsstasjon Hans Petter Jarnes Statslosaspirant Ålesund Losstasjon Kåre Kvaløy Statslosaspirant Kristiansund Losstasjon Hallvard A Høydalsvik Statslosaspirant Trondheim Losstasjon Odd Helge Hestholm 1. konsulent KV Midt-Norge Rune Flaten Trafikkleder Fedje tr.sentral Olav Skjetne Trafikkleder Kvitsøy tr.sentral Arnt Runar Sævrøy Trafikkleder Kvitsøy tr.sentral Mads Blåsternes Trafikkleder Kvitsøy tr.sentral Roy Steven Samuelsen Losformidler Kvitsøy tr.sentral Frode Møllerhaug Statslosaspirant Rogaland Ole Magne Benestvedt Statslosaspirant Rogaland Tore Lund Statslosaspirant Rogaland John Petter Strand Statslosaspirant Rogaland Ørjan Boge Statslosaspirant Vestlandet Jan Kenneth Flygansvær Statslosaspirant Vestlandet Karl Andreas Njåstad Statslosaspirant Vestlandet Frank-Roy Moltu Statslosaspirant Vestlandet Espen Opstad Avdelingsing. KYV-HK IKE Eirik Skavhellen Avdelingsing. KYV-HK IKE Hans Petter Mortensholm Rådgiver KV-HK BEA Vi gratulerer - 50 år Navn Tittel Avdeling Dato Bjørg Sunde Førstesekretær HK, øk/adm-avd Tor Christian Sletner Avdelingsdirektør Beredskap Bente Alexandersen Trafikkleder Horten trafikksentr Kjetil Molnes Statslos Fredrikstad losstasj Gisle Askestad Statslos Oslo Losstasjon Jan Magne Sund Trafikkleder Kvitsøy trafikksentral Karle F. Riibe Skipsfører MS Oljevern Tronn Solbakk-Seppola Fagarbeider KV-TF Vi gratulerer - 60 år Navn Tittel Avdeling Dato Gro Jørgensen Førstesekretær Beredskap, BLT Asbjørn Norenes Statslos Kr.Sand Losstajon Svein Martin Conradsen Avdelingsing. Skjevika, Grimstad Thorolf Emanuelsen Statslos Fredrikstad losstasjon Odd Harald Hansen Losbåtfører Sokndal losstasjon Gunnar Hummelsund Losbåtfører Vestlandet sjøtr Jostein Aasen Skipsfører MS Oljevern Arne Jørgensen Fagarbeider MS Oljevern Svein-Harald Eliassen Avdelingsing. KV-TF Svein Kvamme Statslos Hammerfest losstasjon Vi takker - pensjonister Navn Tittel Avdeling Dato Per Inge Hansen Statslos Fredrikstad losskont Jostein Bårdset Adm. sjef KV MN (Sjøtrafikkavd) Paul Magne Kopperstad Losbåtfører Ålesund losstasjon Erling Walderhaug Statslos Fedje losstasjon Knut Munkejord Statslos Karmøy losstasjon Arne Jørgensen Fagarbeider MS Oljevern Jostein Aasen Skipsfører MS Oljevern Arne Bratland Seniorkonsulent Vardø trafikksentral Stein Sjåvik Fagarb. m/fagbrev KV-TF Rettelse: I forrige utgave av Kystglimt var det tre fra rederiet som tilsynelatende var gått over i pensjonistenes rekker. Det stemmer ikke. De tre er yngre enn som så. Øyvind Gulliksen har begynt i et annet rederi enn Kystverkets, mens Rune Sæther og Nils Magne Vardøy er blitt losbåtførere. Men alle er altså sluttet i Kystverket Rederi. Minnemedalje fra Russland Sammen med sjefingeniør Per Einar Fiskebeck hos fylkesmannen i Finnmark ble senioringeniør Jarl Tuv ved Kystverket Troms og Finnmark i september tildelt 200-års minnemedaljen for det russiske fyrvesen. Medaljene ble tildelt av kommandør Grechanjuk, sjef for fyrvesenet i nordvest Russland. Begrunnelsen for tildelingen var deres lange engasjement med oppgaver knyttet til utskiftning av strømkilden på fyrlyktene fra radioaktive strontiumbatterier til solcellestrøm. Prosjektet ble startet høsten I Murmansk, Arkhangelsk og Nenets var det i 2001 installert 180 radioaktive strontiumbatterier (RTG-er) som ble benyttet som strømkilde til fyrlykter og sjømerker. Lyktene og merkene er lokalisert til fjerntliggende steder, der det er økonomisk ulønnsomt eller teknisk umulig å fremføre strøm fra det vanlige forsyningsnettet. Nordflåtens hydrografiske avdeling og det russiske transportministeriet (Mintrans) har drifts- og vedlikeholdsansvar for fyrlykter i nordområdene. Batteriene, som inneholder store mengder av det radioaktive materialet strontium, representerer en stor fare for å forurense både land- og havmiljøet. I løpet av 2009 skal alle strontiumbatteriene være innsamlet og erstattet med alternativ kilde som solcellestrøm. Takk for 25 års fyrinnsats Etter vel 25 års tjeneste i etaten, ble det holdt en markering for Fyrmester Arne Otto Skogen på Britannia hotell i Trondheim den 1. november i forbindelse med hans overgang til pensjonisttilværelsen. Skogen har arbeidet både på Grinna, Sklinna, Skalmen og Svinøy fyr før han avsluttet sin karriere i Kystverket på Buholmenråsa fyr den 1. november. Fungerende avdelingssjef i havne og farvannsavdelingen, Ole Bjørn Molnes roste Skogen for å være en lojal og positiv medarbeider gjennom mange år og ønsket han lykke til videre. Fra venstre: Fungerende avdelingssjef for havneog farvannsavdelingen Ole Bjørn Molnes, fyrmester Arne Otto Skogen, personalsjef Merete Drønnen. KYSTGLIMT I side 19

11 Fotoglimtet Vinternatt med nordlysstemning i Mehamn er fotoglimtet denne gongen. Det flotte motivet er fanga av Fredrik Natland, som sende inn bildet til konkurransen Kysten i bilder. Bildet var også eit av dei som fekk plass i Kystverkets kalender for Adresse: Kystverket Hovedkontoret Serviceboks 2, 6025 Ålesund Tlf: Faks: Epost: post@kystverket.no Kommunikasjonsavdelingen: Kommunikasjonsdirektør: ola.stenvaagnes@kystverket.no Tlf Informasjonsrådgivere: pal.are.lilleheim@kystverket.no Tlf ane.eide.kjeras@kystverket.no Tlf anne.grethe.nilsen@kystverket.no Tlf sveinung.nedregotten@kystverket.no Tlf Andre infokontakter: Sørøst: oddvar.salomonsen@kystverket.no Midt-Norge: monika.persson@kystverket.no Nordland: atle.roenning@kystverket.no Troms og Finnmark: liisa.himanka@kystverket.no Kystverket Rederi: grete.fjoertoft@kystverket.no Redaksjon avsluttet Utgiver: Kystverkets Kommunikasjonsog informasjonsavdeling Design: Havnevik Trykk: PK Trykk Distribusjon: Fast ansatte Pensjonister Samarbeidspartnere Alltid oppdatert Nyhetssaker og fagstoff finner du på og som ansatt: mer på intranett. Vet du om KV-pensjonister som ikke får Kystglimt i posten, kontakt ditt distriktskontor. Kommunikasjons- og informasjonsavdelingen ønsker alle lesere av Kystglimt en riktig god jul og et godt nytt år!