er en lek Jobben magasinet yrkesstolthet nytt magasin Bygg iglo Annlaug Madland om En far kåserer

Transkript

1 tema yrkesstolthet magasinet Jobben NR no er en lek Gro Wavik nyter livet som pedagogisk medarbeider og mener det må være verdens beste jobb. Bygg iglo KVALITET I BARNEHAGEN: Endres yrkestittel, endres yrkesstatus Annlaug Madland om yrkesstolthet Alarm! En far kåserer 1 nytt magasin

2 Velkommen til 0-6 MAGASINET! Gro har verdens beste jobb! side 6 innhold Anders Nederhoed er initiativtaker og redaktør i Førskolelærer med fire års fartstid som styrer i en naturbarnehage. Etter kunst utdanning i Bratislava har han jobbet som illustratør for en rekke norske og svenske tidsskrifter og forlag i tillegg til å drive med webutvikling. For en tid tilbake så familien og jeg etter en større leilighet. Sønnen på to år ventet en liten søster, og 40 kvadrat på Tøyen i Oslo begynte å kjennes i minste laget. Rekkehuset vi kikket på hadde stått tomt en stund og var derfor strippet for alt. Jeg rev ned vegger og satte opp nye, slipte gulv og så for mitt indre hvordan vårt nye hjem skulle kunne bli. Sønnen på to var for en gangs skyld stille, og vi gikk hånd i hånd fra rom til rom. Plutselig hørte jeg ham si: Pappa. Hvor er lekene? Denne lille og morsomme kommentaren har jeg tenkt mye på siden. Et helt tomt hus, og en to-åring lurer ikke på hvor sofaen eller TV-en er, eller bildene på veggen og hvorfor det ikke finnes komfyr å lage mat på men lekene? Hvor er de? Kommentaren er morsom, men også beskrivende for hva som rører seg i et barns hode. Hva er viktig og hva er uvesentlig? Hans verden består stort sett av hva som er viktig for ham og ikke mye mer. Historien startet når han ble født, alt før det er «gamle dager». Hans bursdag er en verdensbegivenhet, og dagen da hans oldefar døde burde være en offentlig sørgedag. I voksnes øyne kan en toårings oppfatning av verden framstå som svært egosentrisk og det er den jo. Det må den nok også være. Alle hendelser i et lite barns liv er vesentlige. Jeg tror det er nettopp på grunn av denne svært egosentriske «alt sirkler rundt meg» oppfatningen man bør kaste lys over den enormt viktige jobben barnehageansatte gjør. Det du sier og gjør er av enormt stor betydning for det enkelte barnet. Derfor har vi valgt å fokusere på yrkesstolthet i dette aller første nummeret av 0-6-magasinet. lite nett sted som heter 0-6.no. Jeg ønsket å starte et gratis og åpent forum tiltenkt ansatte i barnehager, til inspirasjon og nytte. Jungeltelegrafen har gjort sitt og et drøyt år senere er tjuefem prosent av Norges barnehager medlemmer. Forumet, og alt rundt, tar mer og mer av min tid. Tid jeg er glad for å bruke på nettopp dette. Og det frister til videreutvikling. Jeg har jobbet i barnehage med jevne mellomrom siden jeg var seksten. Denne tiden i barnehage og senere erfaring med egne barn har lært meg en hel del om hvordan man inspirerer og begeistrer barn og hvilken enorm betydning det har for barn at de omgis av voksne som bryr seg. magasinet du nå holder i hånden er resultat av dette ønsket om å formidle informasjon og inspirasjon. Det skal være et blad som er lærerikt, informativt og engasjerende. Det skal være for alle som jobber i barnehagen, uansett alder, kjønn og bakgrunn. Barnehager trenger dette bladet. Å jobbe i barnehage er gøy, spennende og på alle måter givende. Du har en jobb med mye frihet, men du har også en jobb der du på et vis selv er ansvarlig for egen faglig utvikling. Det er få kurs og seminarer, og nettverksgrupper er ofte fraværende. Med et kreativt fagblad som dette, kan du få det du savner. Du får faglig påfyll, reportasjer om andre barnehager og deres måte å løse hverdagens små og store utfordringer på. Du kan få konkrete ideer og inspirasjon. Les det i pausen. Lån det med deg hjem. Bruk det aktivt. ALARM! side 17 På vei mot målet side 40 Bibliotekarens lesetips side 24 Annlaug Madland om yrkesstolthet side 18 4 sider inspirasjon for deg side 26 Portrettet: Annette Saugestad Helland side 30 For et snaut år siden startet jeg et Velkommen som abonnent! Bli abonnent nå! Gå inn på 2 3

3 TEMA yrkess t o lt h Et pedagogisk medarbeider og mener det må være verdens beste jobb. KVALITET I BARNEHAGEN: Hold varmen Er det noen som virkelig har greie på å være utendørs, så er det Det norske turistforeningen. Vi har bedt dem om å gi oss de beste rådene for å holde kulda ute. Det er viktig med ull innerst. Ull absorberer svette, så man ikke blir kald Ikke bruk bomull innerst. Husk vindtette klær ytterst og gode skostørrelser som har plass til ullsokker. Man kan bruke kuldekrem i ansiktet. I så fall er det lurt å bruke den i god tid før man skal ut. Evt kan man bruke forsvarets triks og ikke vaske seg om morgenen før man skal ut, det bevarer det naturlig fettlaget i huden, som igjen beskytter mot kulde. Er det riktig kaldt, ikke legg opp til de veldig aktive lekene. Svetter man mye kan man lett bli veldig frossen senere. Det er sant: det finnes ikke dårlig vær. Ikke bli inne selv om det er kaldt. På Svalbard går barnehagene ut selv om det er 30 grader minus, men i byene har forurensingen i luften lett for å bli hengende lavt når det er kaldt. I Oslo finnes det målinger på kommunens hjemmesider som daglig oppdateres i henhold til gjeldende verdier av forurensing. Astmatikere kan også få problemer om det blir for kaldt. Sørg for at de ansatte også har gode klær. Det er jo de som bestemmer når man skal ut. Nyt de kalde dagene! Kilde: Den norske turistforeningen Oslo Flere tips Bruk hals i stedet for skjerf. Mye mindre klumpete, og ingen fare for å henge seg fast i stativer o.l. Prøv luer før dere kjøper. Velg luer som sitter godt, og som ikke sklir ned i ansiktet. Kjøp votter som passer, ikke noen som de kan vokse i. Barn synes det er ille nok å ha på votter, og dersom de er kjempestore, blir det helt håpløst. Vottene bør være litt lange, slik at det ikke blir glipper mellom dress og vott, og de bør være vide nok til at de er greie å få på. Sjekk også at fasongen passer. Dresser bør være vide nok i nedkant av beina til at de er enkle å få over støvlene. Det samme gjelder i ermene, så man enkelt får dem over vottene. Borrelåser funker ikke når det setter seg snø i dem. Sjekk at det er strikker under føttene på dresser og gummibukser, og sett på nye når de ryker, hvis ikke glir buksene opp og og barna blir våte. htttp:// Du trenger Doruller Diverse korker Melkekartonger Lim Papir Maling Plastgafler Morsomme dorulldyr Da jeg gikk i barnehage var en fast akti vitet på programmet forming med «dødt materiale». Som om ikke alt formingsmateriale er mer eller mindre dødt. Eller levende. Det kommer an på øynene som ser. Jeg har i alle fall 7 ganske like nisser av dorullerkjerner hjemme i en eske. Man kan bygge en hel del andre saker av dorullerkjerner. Og hvis du i tillegg finner fram noen gamle knapper, korker og lokk og våger å slippe fantasien slippe løs, er det ingen grenser for hva slags dyr du kan lage. Her har du to morsomme eksemplarer av arten! Anders miniportrettet Jonatan Brännström (23 år) Musehuset, Norsk Folkemuseums barnehage. Hva liker du best med jobben din? Kollegene mine! Og følelsen av at noen trenger meg. Hvordan ser en bra arbeidsdag ut for deg? Alle er på jobb! Hvorfor vil du anbefale andre å jobbe i barnehage? Fordi det er kjempemorsomt! Dessuten liker jeg følelsen av at jeg betyr noe for noen og at barna trenger meg. Men først og fremst er det veldig koselig å være sammen med barn. Man får mye kos og kjærlighet. hvis jeg var Petter Smart......ville jeg ha funnet opp en automatisk huskedytter! Marianne Michaelsen: Jeg har jobbet i barnehage i 8 år og har dyttet huske i gjenomsnitt 15 minutter hver dag. Det er mange timer dytting det. Hadde jeg vært litt flinkere med skrutrekkeren, ville jeg laget en automatisk tidsinstilt huskedytter. Tenk så mye enklere hverdagen min ville ha blitt! SMÅGODT Rasmus Myhren, 5 år, har tegnet portrettet av Jonatan Brännström. Hva er din drømmeoppfinnelse? Send oss noen ord om hva du tror ville gjort hverdagen i barnehagen lettere. Bidrag som kommer på trykk blir premiert med en spesialdesignet 0-6-kopp. Husk å legge ved et bilde av deg selv. Send din idé til: petter.smart@0-6.no magasinet Ansvarlig redaktør: Anders Nederhoed Utgis av 0-6.no og produseres av Svovel.no // Trykk: CDDU Henvendelser til redaksjonen: E-post: post@0-6.no. Tlf For bestilling av abonnenment: Gå inn på Forsidefoto: Marianne Lind magasinet Bygg iglo Annlaug Madland om yrkesstolthet AlArm! En far kåserer Jobben er en lek Gro Wavik nyter livet som Endres yrkestittel, endres yrkesstatus nytt magasin 4 5

4 yrkesstolthet: trivsel Grobunn for trivsel Barna i Schafteløkken barnehage kan sies å nyte godt av en Gro-dag hver dag. Gro Wavik selv nyter jobben som pedagogisk medarbeider og mener den må være verdens beste. Tekst Britt Arnhøy Foto Marianne Lind Vi må se i øret ditt, sier brannmannen, som like etter tar fram en mobiltelefon og ringer politiet for assistanse. I en blå, liten sofa i andre etasje i Schafteløkken barnehage ligger Gro Wavik (53). Rundt henne har to leger, en brannmann og en katt stimlet sammen. De graver i en rød legekoffert, legene plastrer både over- og underarm, katten lytter på hjertet og brannmannen setter en gedigen sprøyte før kne-refleksen sjekkes. Kun en helsjekk er godt nok når selveste Gro er pasient. Vi må se i øret ditt, sier brannmannen, som like etter tar fram en mobiltelefon og ringer politiet for assistanse. De er raskt på pletten to konstabler av det sindige slaget som blir stående å overvåke at alt går ordentlig for seg. Når pasienten erklærer seg frisk, får hun premie, slik barn gjerne får når de har vært på sykehus. Det er boka om Geitekillingen som kunne telle til ti. Kan dere telle til ti, da? spør den nyutskrevne, og barna setter i gang lenger enn til ti. Gro synes egentlig hun får premie hver seg hvilken arbeidsdag som ville vært bedre enn hennes. Her kan jeg gjøre alt jeg synes er gøy! Schafteløkken barnehage på Frogner i Oslo bærer preg av at Gro synes veldig mye er gøy. Den ærverdige bygningen fra 1700-tallet har et roteloft som stadig blir fullere av kostymer og leker og kulisser og innerst inne har Gro installert en ettromsleilighet som huser selveste julenissen. Der ligger han på senga og drar seg året gjennom, før han våkner til liv og tar imot barnebesøk i ukene før jul. På veggene i trappene opp til Drenge stua i 2. etasje har de årlige gruppebildene selskap av fotografier fra ulike arrangementer med barna, både innenfor og utenfor huset. Gro printer ut og rammer inn, og bildetettheten bare øker for det er mange store og små påfunn å forevige. Dessuten har nymalte selvportretter fått en sentral plass. Drama er en av Gros store lidenskaper, og hun slipper aldri opp for ideer. Hun syr og dag bare ved å være på jobb. Hun har det stifter sammen kostymer til enhver anledning. Da stoffbutikken i nabolaget skulle leg- som plommen i egget og kan ikke tenke Gro får øyeblikkelig hjelp og full sjekk fra sykesøster Emanuela, katten Maya, fotografen 6 Caspar og politimann Elias. 7

5 Om bord i piratskuta som seiler av gårde på det blå teppet synges Sabeltann-sangen av full hals. Gro akkompagner (t. h. for henne) Sofie, Julie, Marie, Josefine April, Ella, Augustine, Maya, Cecilia, Helena, Andreas, Casper, Elias, Julian, Emanuela og Iver som må holde seg for ørene 8 9

6 1 2 Så gir det en enorm glede å være sammen med barna. Jeg gleder meg til hver dag Julian blir med og lager sin egen melodi på keyboardet. 2 System og orden må det være for at alle lett skal finne tingene sine. 3 Barna har tegnet sangene de ofte synger, og så er det bare å velge fra menyen. 4 Cecilia, Augustine og Casper henger seg på i dansen. ges ned, tømte hun restlageret. Hun ser til stadighet noe som kan komme til nytte. En trappegrind som skulle kastes ble til hakker til samtlige av de syv dvergene. Hun trives utmerket med malepenselen og maler både med og uten barna. Gro turnet som ung, går fremdeles ned i spagaten og selvsagt turner hun rundt med barna også. Dessuten er hun heltinne på keyboard og gitar i barnehagen som satser spesielt på musikk. Det gir en enorm glede å være sammen med barna. Jeg gleder meg til hver dag. Det gror rundt Gro, og hvert år nyter 30 barn godt av hennes ustoppelige kreativitet. Selv om hun er ansatt på Drengestua, som har 18 barn mellom 3 og 6 år, gjør hun mer enn gjerne en innsats i småbarnsavdelingen Stallen ved behov. Gro har ingen formell utdannelse som barnehageassistent, eller pedagogisk medarbeider, som de har begynt å benevne assistentene i Schafteløkken. Hun tok handelsskolen og arbeidet i forsikringsbransjen før hun begynte som dagmamma da hun fikk egne barn. Både Gro og barna trivdes, og stadig flere ville ha barna sine hos henne. Du skal ikke begynne å jobbe i barnehage, da? lurte den ene etter den andre. Jeg tenkte at det ikke ville være så dumt da kunne jeg jo til og med få matpause, ler Gro. Sånn gikk det. Nå har hun jobbet i barnehage i 20 år, 13 av dem i Schafteløkken. Og hun er ikke i tvil: Hvis jeg var ung og skulle velge om igjen, ville jeg helt klart valgt denne jobben! Klokka er 11.00, og det er tid for sangstund i Drengestua. Barna lar seg ikke be to ganger. De sitter mykt og godt på puter langs veggene i samlingsrommet, som har en tjukkas inntil den ene veggen og et rundt, blått teppe med masse plass midt på gulvet. I et hjørne troner keyboardet med Gro bak. I flere år hadde hun med sitt eget. Nå har barnehagen kjøpt et. På døra har barna tegnet sanger de ofte synger. Dermed er det bare å gå opp å peke når man blir spurt om å velge sang. Først er Gro klar med gitaren. God morgen alle sammen, god morgen far og mor! runger det i rommet. Så skal Maja velge sang. Hun spretter opp og peker på Alle killebukkene på haugen sprang, og sangen fyller rommet. Den avløses av Her kommer Pippi Langstrømpe og Halleluja. Schafteløkken er en menighetsbarnehage, så her går kristne barnesanger og andre sanger om hverandre. Nå skal vi ta litt cowboymusikk, proklamerer Gro og kjører i gang til countryrytmer på keyboardet, og når månegruppa danser til, får vi en dannet smak av ville vesten. Deretter er det rock, og stjernegruppa sin tur. Barna rocker opp og ned og bortover, noen med tunga ute, andre med innslag av headbanging. Iveren blir ikke mindre når barna får lage sin egen melodi ved å trykke på to knapper 10 11

7 Schafteløkken barnehage på Frogner i Oslo holder hus i en ærverdig bygning fra 1700-tallet. på keyboardet. En tredje knapp avslutter det hele etter et par takter. Så synges Sabeltann-sangen av full hals, og alle er om bord i piratskuta som seiler av gårde på det blå teppet. «Hiv og hoi, snart er skatten vår!» Men ingen her har tenkt å ta det rolig de neste hundre år. Mer, mer! roper barna når sang- og musikkhalvtimen er over og det er klart for lunsj. Gro er stolt av jobben sin. Hun er ikke i tvil om at arbeidet hun gjør er viktig. Men yrkesstoltheten er ikke like framtredende i alle situasjoner. Jeg er bare assistent, pleier jeg å si. Så får jeg beskjed om at det må jeg ikke si! Og det er jo riktig, vi er jo mange ganger like flinke og flinkere enn andre. Jeg vet ikke hvorfor jeg sier det sånn. Men det er mange pedagogiske medarbeidere som har lett for å nedvurdere eget yrke i møte med andre, sier Gro. Hun erfarer at en del mennesker vurderer jobben hennes som mindre verdt enn andre jobber. Gro mener endringen fra betegnelsen «barnehageassistent» til «pedagogisk medarbeider» er et viktig signal både til medarbeiderne, til pedagogiske ledere og til samfunnet, og mener flere burde begynne å bruke den betegnelsen. Heldigvis får hun mye positiv bekreftelse på jobben hun gjør, fra foreldrene, fra ledelsen og fra barna selv. Gro ser fordelen av en bred alderssammensetning blant de ansatte, men føler at egen alder er en styrke. Jeg er godt voksen og liker å sitte sammen med barna og ha dem på fanget. Jeg har mye erfaring og merker at både barna og foreldrene set voksen. Jeg har selv vokst med yrket mitt, og hvis et barn har problemer, føler jeg at jeg kan se det med en gang. Før var jeg mer usikker både på det og på meg selv. Den populære pedagogiske medarbeideren mener at hun selv ikke kan kreve mer lønn. Hun har ingen formell utdannelse og er fornøyd med uttellingen ansienniteten hennes gir. Men hun er ikke i tvil om at økt lønn for assistenter/pedagogiske medarbeidere generelt ville hevet anseelsen og sikret tilfang av nye, stabile medarbeidere. I perioder har Gro fungert som pedagogisk leder. Det har hun trivdes med. Likevel har hun ikke noe ønske om å bli leder. Jeg synes det er greit ikke å ha det Emanuela, Maya, Maria, Cecilia, Augustine, Helena og Iver lar seg ikke be to ganger når Gro spiller opp, men kaster seg ut i dansen og leken

8 Barna i Schafteløkken barnehage kan sies å nyte godt av Det en merkes Gro-dag jo hver hvis dag. alle skriker Gro Wavik på en selv gang, nyter jobben som men pedagogisk jeg blir ikke medarbeider. sliten av høy lyd, smiler Gro. Det gir en enorm glede å være sammen med barna. Jeg gleder meg til hver dag, sier Gro. administrative ansvaret; å slippe å måtte bruke tiden på planlegging og lister og foreldremøter. Jeg liker godt å steppe inn innimellom, men jeg synes det er enda bedre å være pedagogisk medarbeider, sier Gro. Barna skal ut og leke, og Gro hjelper på med klær og svarer på spørsmål. Hun sørger for at alle kommer seg en tur på do før de går ut. I Schafteløkken barnehage har man alltid selskap på do, for der har Gro vært og malt både Albert Åberg, pappaen til Albert Åberg, Pippi Langstrømpe, Nasse Nøff og Ole Brumm for å sikre at både gutter og jenter vil bruke begge doene. Håndvasken er godt drillet inn. Helena lar vannet renne over hendene, tar på såpe, gnir så det skummer godt og enda litt til, skyller og tørker seg. På benken rett utenfor sitter Gro med Ella på fanget. De to er i ferd med å finne ut hvilke sokker som passer dagens utetemperatur. Arbeidshverdagen til Gro krever både godt humør og en god porsjon tålmodighet. Jobben er krevende, både fysisk og mentalt. Det blir mange løft og mye hjelp med av- og påkledning, særlig i vinterhalvåret. Det merkes jo hvis alle skriker på en gang, men jeg blir ikke sliten av høy lyd, smiler Gro, som ikke har problemer med å holde hele dagen. Nå går jeg ut! sier Helena til Gro, og de to tar en liten prat før Helena går mot døra. Også Augustine er på vei i samme retning. Vi liker Gro! sier hun bestemt. Hun er ikke så sint heller! Gros tips til andre pedagogiske medarbeidere 1 Vær gal! Bruk innfallene dine for det de er verd. Man skal være litt sprø og ha det gøy. 2 Liker du drama, bruk det! Bruk det du liker. 3 Ha det gøy dere voksne imellom. Det smitter over på barna. 4 Ha det sosialt sammen, også utenfor jobb av og til. Av og til ber jeg personalet hjem til meg. Vi er en veldig koselig gjeng, og føler vi får mye igjen for slike stunder. 5 Våg å ta imot utfordringer. Ikke vær redd for å dumme deg ut! Det gjør du ikke likevel

9 KÅSERI Alarm! Satser på hver enkelts styrke Jeg tror man kommer langt med ydmykhet begge veier. Gro Waviks kreativitet er høyt skattet i Schafteløkken barnehage. Hun er veldig inspirerende, sier daglig leder Tori Cappelen. Gro er for eksempel veldig flink til å tegne, og vi ser tydelig at det stimulerer barna til å tegne, sier Solbjørg Antonsen, avdelingsleder for Drengestua. De forteller at Schafteløkken er opptatt av å utnytte de sterke sidene hos hver og en av de ansatte. Er man god til å tegne, får man tegne mye med barna. Det er ingen vits i at alle skal gjøre alt inkludert det man ikke liker. Noen førskolelærere vil ha kontroll over alt selv. Men det gjelder å fordele arbeidet, gi hver enkelt mulighet til å utvikle seg og spille på det de kan best, påpeker Tori. Vi mener det gir større trivsel både for de ansatte og for barna, sier Solbjørg. De tror det er en fordel for yrket å endre stillingstittelen fra assistent til pedagogisk medarbeider. Hva mer kan man gjøre for å løfte pedagogiske medarbeideres syn på seg selv og arbeidet de gjør? Noen assistenter har fagbrev. Det hjelper litt å ha et papir som viser hva de kan. Ellers er det veldig viktig at ledere og styrere ser hvilke styrker de har og gir tilbakemeldinger. Tilbakemeldinger er vårt ansvar, understreker Tori. Schafteløkkens daglige leder har stor tro på et pedagogisk-psykologisk kurs eller kveldsskoletilbud til pedagogiske medarbeidere uten fagbrev. Tilbudet bør ha en viss varighet og inneholde temaer pedagogiske medarbeidere har behov for å lære mer om. Etter gjennomføring vil medarbeiderne få et bevis. Underveis vil de hele tiden ha mulighet for å følge opp det de lærer i praksis, sier Tori. Solbjørg synes ideen er god. Jeg tror mange synes det inspirerende å lære litt mer. Dessuten vil det være lettere for ledere og pedagogiske medarbeidere å møtes på samme nivå fordi vi har flere felles faglige og språklige referanser. Solbjørg er ikke redd for noen konkurranse mellom de to yrkesgruppene. Jeg tror man kommer langt med ydmykhet begge veier. For meg var det spennende å komme inn som ung, ny leder med medarbeidere som hadde årevis med erfaring. Jobben vår er et stort puslespill som skal settes sammen. Alles bidrag er viktig. Når alle parter lytter og respekterer hverandre, går det veldig bra. Terje Karlsen journalist og far til to jenter på 5 og 0,5. Beskjeden alle foreldre har sett beskjeden alle foreldre frykter. Lus? I barnehagen? Ikke mitt barn? «Det er funnet lus» i våres lyste meldingen i mot oss. Meldingen lyste alarmerende gult på brun korktavle og skapte omfattende strakstiltak i hjemmet. Sengetøy ble kokt, capser og luer ble frosset. Kammer og illeluktende sjampoer. Alle måtte gjennom kuren. Hår måtte klippes. Morgenen etter var vi sent ute, det var hastverk, som vanlig. Min datter skulle ha sin femte bursdag om et par dager, men det var ingen vei utenom. Lusekrigen måtte gå foran. Vi må klippe håret ditt før du går i barnehagen, lille vennen, kom fort deg! Vannkjemmet lugg ble dratt flatt ned over øya. Saksa gjorde jobben og lagde en vannrett strek helt øverst. Oppe ved hårfestet. Litt kort? spurte min samboer meg. Håret lå på gulvet. Jentungen så på meg med spørrende øyne. Litt kort? svarte jeg med samme spørrende tonefall. Jentungen, som skulle ha bursdag til helga, så seg forskrekket i speilet. I morgenrushet på badet hadde saksa gjort et kjempejafs og håret lignet ikke noe på hverken Disney-prinsesser eller Hanna Montana. Hun satte i et hyl! Uæææh! Håret mitt! Jeg vil ikke gå i barnehagen!! Femåringen fortvilte over tapt lugg til å feste plasttiaraen i, mens min samboers blikk vendte min retning. Det var lusa. Krigen mot lusa. Det måtte til, sa blikket hennes. Dagen etter måtte frisøren rette opp skandalen. Én dag i barnehagen med skamklipt hår fikk holde. Etter noen hundrelapper til frisøren og en tsunami med skryt til vår prinsesse med det manglende prinsessehåret fikk hun trua på at den nye bolleklippen faktisk var ganske så kul. Helgas høydepunkt var bursdagsfeiringen. Endelig fem år fikk hun masse skryt av store og små bursdagsgjester for sin nye kule sveis med den litt underlige men veldig korte panneluggen. Hvordan går det med lusa er det fortsatt lusealarm? spurte vi i barnehagen mandagen etter. Lusealarm? spurte barnehageassistenten. Lusealarm? flirte hun. Men det var jo bare aprilsnarr! Vi trodde da ingen gikk på den 16 17

10 tema: yrkesstolthet Annlaug Madland er førskolelærer og har hovedfag i pedagogikk fra Universitetet i Oslo. Hun har lang erfaring fra arbeid i barnehage og fra undervisning ved allmenn og førskolelærerutdanningen ved Universitetet i Stavanger. Annlaug er forfatter av «Foreldre med et smil» og «Smått og STORT», en bok om arbeid i barnehagen. Hver uke svarer Annlaug på medlemmenes spørsmål på Du kan spørre om alt mellom himmel og jord som er barnehagerelatert. Den første sommerjobben Seksten år. Og nå skulle jeg tjene mine egne penger! Hos baker Johnsen ble jeg iført uniform; et sånt ekkelt husmorforkle som man hadde før i tiden (akryl eller polyester), samt en slags hatt på hue. Skikkelig harry, men det var ingen vei utenom. Selge softis var min store oppgave, og jeg fikk opplæring i to samfulle dager. Hvordan rengjøre maskin, benk og utstyr. Hvor jeg fant ny forsyning av kjeks, beger og selve softisrøren. Hvordan jeg skulle snakke med kunder. Og, ikke minst, hvor mye «en liten» softis utgjorde, og hvor mye (helst så lite som mulig) jeg kunne gi dem som ba om «en stor». Så var jeg i gang. Helt nederst på rangstigen i et lite firma på Sørlandet midt på 70-tallet. Jeg elsket det. Gledet meg hver dag til å gå på jobb. Lo og tøyset med kundene, forsøkte å være rask og holde det rent og fint rundt meg. Snart fikk jeg skryt. «Skal si du får ting unna, Annlaug!» «Så flink du er med kundene!» «Salget har aldri gått så godt som i år!» Dette var første gang jeg kjente på følelsen yrkesstolthet. En god følelse. Det handler om å vite når jeg går hjem etter endt arbeidsdag: Jeg har gjort en god jobb! Vite at det jeg gjør betyr noe for andre. Vite at jeg hører til og er en viktig del av et velsmurt maskineri som står for kvalitet. Ordet stolt kan bety så mangt. Vi har for eksempel stolt som i: Ingen forteller meg hva jeg skal gjøre! Jeg har vansker med å innrømme feil eller komme andre i møte. Jeg kjører mitt eget løp uansett og har stort sett alltid rett. Høyreist, verdig Her er det snakk om stor grad av integritet. Jeg vet hva jeg står for, hvor mine grenser går og jeg tør å innrømme mine svake sider. Jeg er endringsvillig, men trygg på meg selv. Kry over noe Jeg fikk det til! Selv om jeg kanskje ikke trodde at det skulle gå, så gikk det! Eller: Vi er fillern meg gode! Utrolig hva vi kan få til sammen! Påstand nummer 1: Yrkestolthet kan utvikles i alle slags yrker og uansett hvor du befinner deg i hierarkiet. Påstand nummer 2: Det er opp til deg selv om du vil kjenne yrkesstolthet eller ei. Hva som må til? Akkurat de samme tingene som må til for å kunne trives i en jobb. Og: hva er det som må til for at vi skal trives i jobben? Positive tilbakemeldinger. I barnehagen får vi disse fra kollegaer, foreldre, samarbeidspartnere og fra barna. Hva som må til for å gjøre seg fortjent til dette? For å si det enkelt og banalt: Ved å være en type kollega, assistent, førskolelærer, samarbeidspartner eller styrer som jeg selv hadde ønsket å være i nærheten av hver eneste dag. Stikkord: Være åpen, interessert og nysgjerrig Være endringsvillig Stå på Gjøre det lille ekstra Ta drittjobbene med et smil Ta opp ubehagelige ting på en skvær måte Ikke baksnakke, men gå til den det gjelder Være kunnskapstørst og lærevillig Ta ansvar Være samarbeidsvillig Være ærlig Ta nye utfordringer Vise humor og glede Lista kunne vært uendelig mye lenger, men jeg tror ikke det trengs. Poenget er sikkert tydelig nok. Min egen innstilling til jobben og til de menneskene jeg har rundt meg er avgjørende for om jeg har grunn til å kjenne yrkestolthet. I tillegg: slik jeg ser det, finnes det ikke (objektivt sett!) en viktigere eller mer menings full jobb enn jobben i barnehagen. Hver eneste dag inneholder møter med små mennesker som trenger meg. Jeg kan bety en forskjell. Jeg kan inspirere, glede, støtte og utfordre. Jeg kan til og med redde. Det er stort og det er alvorlig og det er viktig. Et lite googlesøk på ordet «yrkestolthet» ga meg sette sitatet: «Med yrkesstolthet tenker jeg at man er stolt av jobben man utfører, at man er trygg på verdien av det man gjør, og at man setter sin ære i å utføre jobben optimalt.» php?showtopic= Lykke til og nyt den gode følelsen! ILLUSTRASJON: tora marie norberg/svovel.no 18 19

11 yrkesstolthet: tittel Endres yrkestittel, endres yrkesstatus Skal vi tro barne- og likestillingsdepartementet er det en sammenheng mellom yrkestittel og yrkesstatus. Barnehageassistentene ønsker titteldebatten velkommen. tekst Terje Karlsen Jeg kjenner selv at jeg blir mer rak i ryggen når jeg sier at jeg er pedagogisk medarbeider. Man må ha en tittel man er stolt av. Dette sier Malin Lifvergren. Hun er 22 år gammel og på vei inn i barnehageyrket. Foreløpig er det assistent-tittelen hun er blitt tildelt, men selv har hun sterke meninger om nettopp dette. Hun jobber for tiden i Skøyen Terasse Barnehage. KVALITET I BARNEHAGEN er navnet på stortingsmeldingen som regjeringen kom med i mai Stortingsmeldingen erkjenner at «samsvar mellom betegnelsen på arbeidslivsområdet og yrkestittelen kan bidra til at barnehagen får en tydelig og selvstendig plass i utdanningssystemet». Men dette gjelder fra departementets side kun førskolelærerne, for her foreslås det innført ny yrkestittel; barnehagelærer. Da stortingsmeldingen kom gikk Utdanningsforbundet ved Helga Hjetland, ut og støttet forslaget hun mente at barnehagelærer er en god yrkestittel for dagens førskolelærere. Malin Lifvergren, hvorfor er det viktig å få ny tittel? For meg handler dette om flere ting. For det første er ikke assistent en dekkende tittel. Når jeg hører assistent, tenker jeg på noen som får beskjeder og gjør det de får beskjed om. Jeg og andre pedagogiske medarbeidere er med i de fleste ledd. Vi Malin Lifvergren mener tittelen assistent langt fra beskriver jobbens innhold. planlegger barnehagens hverdag, vi er med på å bestemme det meste. Noen gjennomfører foreldresamtaler, og vi har personalmøter. Tittelen assistent, er langt fra dekkende. Dessuten handler dette om status. Vi trenger økt status og må heve eget hode. Stortingsmeldingen sier mye om barnehageassistenter og deres framtidige og betydningsfulle rolle. Men den eventuelle statushevingen som følge av endret yrkestittel er forbeholdt dagens pedagoger. I meldingen er barnehageassistentene holdt utenfor. BARNEVEILEDER. I Vormsund barnehage i Nes kommune i Akershus har de valgt å gå foran og endre assistent-tittel til barneveileder. I Vormsund barnehage jobber det 12 ansatte. Åtte av dem er barneveiledere. «Det er ikke status i dag å jobbe i omsorgsyrker som på sykehjem, hjemmesykepleien, skole og barnehage. Hva kan være viktigere enn å vise solidaritet, å ta vare på og hjelpe til å utvikle andre medmennesker?» fra Malin Lifvergrens blogg foto: marianne lind

12 Når jeg sier til folk at jeg er barnehageassistent, får jeg ikke akkurat respekt, mens når jeg sier at jeg er pedagogisk medarbeider, blir jeg straks tatt mer på alvor, sier Malin Lifvergren. Lurer man ikke seg selv ved å forandre tittel for å få høyere status? Nei. Dette handler ikke bare om hvordan folk ser på oss, men også om hvordan vi ser på oss selv, mener Lifvergren. Hvordan kan dere pedagogiske medarbeidere vise hvor viktig jobben deres er? På min arbeidsplass har vi allerede diskutert dette med ny yrkestittel en stund. Alt må startes innenfra. Vi må få en debatt om det. Det er første skritt. Vi er jo kjempeviktige. Om Fagforbundet er med, er det jo knallbra. Vi i barnehagene kan gjøre vår del, men Fagforbundet må ta dette videre, sier Lifvergren. Har dette også noe med lønn å gjøre? Ikke egentlig, men lønnen bør heves. Lønn har mye med status å gjøre selv om en tittel neppe vil heve lønnen, sier Lifvergren. HALVPARTEN AV DE ANSATTE i barnehagen er assistenter, og kompetansen i denne halvdelen er økende. Av assistentene har 26 prosent barnehagefaglig utdanning, og andelen med fagbrev i barne- og ungdomsarbeid har gått oppover siden 2003 den utgjorde 10,7 prosent av de ansatte i barnehagene i En av disse barne- og ungdomsarbeiderne møter vi i en barnehage i Fredrikstad. Ved Løen barnehage jobber Turid Mathisen, som i ulike roller i over 20 år har jobbet med yngre aldersgrupper. Her på Løen har hun jobbet i to år. Turid Mathisen er stolt over å jobbe i kommunal barnehage. Kommunen er flink til å ta med alle på kurs, ikke bare de pedagogiske lederne, forteller hun. «Det er mye stolthet i å få være en av de som tar vare på det viktigste vi har, barna.» Turid Mathisen JEG ER STOLT av å jobbe i kommunal barnehage, for i Fredrikstad satser de på oss i de kommunale barnehagene, sier Mathisen. Kommunen er flink til å ta alle med på kurs, ikke bare de pedagogiske lederne. I Fredrikstad er det er 18 kommunale barnehager og 53 private barnehager, samt noen familiebarnehager. Jeg har jobbet i barnehager i 11 år, og i 20 år har jeg drevet med svømmeopplæring for barn og unge. Svømmeopplæring er livredning, forteller Mathisen engasjert. Når vi kommer på jobb i barnehagen om morgenen, er det alltid noen som er glade for å se deg. Det er mye glede og humor i denne jobben ingen dager er like. Og mestringsfølelsen man ser hos barna, både i svømmehallen og i barnehagen, den er givende. Jer er glad for å få lov til å få forme barn på en positiv måte fra de er små. Det er mye stolthet i å få være en av de som tar vare på det viktigste vi har, barna, forteller Mathisen. Gjenspeiles dette i lønna? De siste åra har jo lønna blitt hevet vi fikk et løft for et par år siden. Jeg tror vi ligger omtrent på en gjennomsnittlig fabrikkarbeiderlønn. Men det er klart, verdien av det arbeidet vi gjør er stor. Er barnehageyrket et statusyrke? Det er vel ingen som ser på barnehageyrket som noe statusyrke man får ikke assosiasjoner til status når man snakker om barnehager, sier Mathisen. Allikevel, foreldre uttaler stadig hvor fornøyde de er med Løens ansatte noe også kommunens brukerundersøkelser bekrefter. foto: terje karlsen Barne- og ungdomsarbeider Dette studiet passer for deg som har praksis innen arbeid med barn og ungdom i sosiale og pedagogiske institusjoner og som ønsker å heve din kompetanse ved å ta fagbrev. Hvorfor ta fagutdanning? Gir større faglig dyktighet Gir økt interesse og forståelse for faget Gir økt selvfølelse og motivasjon gjennom synliggjøring av kompetanse Gir tilgang til de mest spennende jobbene. Innføring i spesialpedagogikk Kurset retter seg mot barne- og ungdomsarbeidere, omsorgsarbeidere og pedagogiske assistenter i skole/sfo og barnehager. Målet med kurset er å gi en grunnleggende innføring i et bredt utvalg av spesialpedagogiske temaer knyttet til arbeid med barn og unge. Hva er spesialpedagogikk? Rettigheter til spesialundervisning foreldresamarbeid Lese- og skrivevansker Matematikkvansker Sosiale og emosjonelle vansker Atferdsproblemer Lærevansker Psykisk utviklingshemning Synsvansker, hørselsvansker Språk og talevansker Skjulte funksjonshemninger Konsentrasjonsvansker ADHD Spesialundervisning eller tilpasset opplæring? Teori til fagprøven: Studie Varighet Oppstart Barne- og ungdomsarbeider 2 semester Kvalifiserende kurs: Studie Varighet Oppstart Barnehage- og skoleassistent 12 uker Innføring i spesialpedagogikk 10 uker Barnehage- og skoleassistent Ønsker du å jobbe som assistent i barnehage, SFO eller barneskole? Da kan dette være et kurs for deg! Vår dyktige lærer, som virkelig brenner for faget, vil gi en levende og målrettet innføring i det å jobbe med barn. Etter endt kurs vil eleven ha fått et godt grunnlag for å gjøre en god jobb som assistent. Under kurset gjennomgås følgende fag/moduler: Å arbeide som assistent Oppvekstmiljø Menneskesyn og yrkesetikk Sosialisering Psykologi Helsefag Pedagogikk Barn med spesielle behov

13 lesekroken Rigmor Dina Farstad Arbeider i Barne og ungdomsavdelingen ved Deichmanske bibliotek, som er Oslos folkebibliotek. I denne spalten vil hun veksle mellom nynorsk og bokmål, fordi det faller naturlig å presentere bøkene på deres eget målføre. Barnehagar er velkomne til biblioteket! Mange barn lærer å bli bokelskarar i barnehagen. Mange lærer biblioteket å kjenne gjennom utflukter dit. Mange barnehagetilsette ser verdien og nytten av å ha eit godt bibliotek i nærleiken. «Vi har ein del konflikter blant barna for tida. Kan du finne ei bok som kan hjelpe oss til å ta opp problemet?» Spørsmål som dette, får vi gjerne frå brukarane våre. Vi kjenner bøkene og har dessutan gode datahjelpemiddel, slik at vi kan finne dei rette bøkene til rett situasjon og aldersgruppe. Bibliotekarar som har barnelitteratur som spesialfelt, kan vere gode støtte spelarar for barnehagane. Bokkunnskap og engasjement er eit fyndord i vår yrkesgruppe. Alle kommuner har eit bibliotek. Norsk lov seier at når du treng ei bok, har biblio teket plikt til å skaffe ho gratis. Så bruk biblioteket og velkommen! NÅR TO ER SINTE PÅ HVERANDRE Tekst: Tor Åge Bringsværd. Illustrasjoner: Tina Soli. Gyldendal Humor er vel det beste våpen i konflikter? Krangle gjør de fleste, til og med (og kanskje ikke minst?) mor og datter. Som Berte og mammaen hennes i denne lille boka. Men når latteren lokkes fram, da er det verste over. Denne boka kan lokke latteren fram. For hva skjer når «drager er sinte på hverandre? Da kommer det røyk ut av rompa deres». Og når «to politimenn er sinte på hverandre kaster de seg ned, slår knyttnevene i gulvet og roper: Basta! Basta!» Illustrasjonene er humoristiske og tegneserieaktige. Det skjer mye i bildene som ikke kommer fram i den korte teksten, altså er det mye der å prate om. Språket er rytmisk og bygger på gjentakelser. Bokstavene er morsomt skrevet for hånd, (men dermed ikke så gode for barn som vil prøve å lese selv). Det finnes mange bøker om Berte. Deichmanske bibliotek står forresten bak en liten nyvinning som du kan finne på internett, en digitalisert utgave av akkurat denne boka. Det fortelles både på norsk, kurdisk, somali og urdu, og enkle animasjoner og spill liver opp. En kjempehit blant våre minste lånere. Den ligger tilgjengelig her for alle som vil prøve. UVENNER Tekst: Kaia, Bendik og Trond Brænne. Illustrasjoner: Per Dybvig. Aschehoug Se på den frustrerte gjengen i sofaen. De er blitt uvenner. En gjenkjennelig situasjon for mange av oss, selv om vi ikke akkurat er dyr, da! Nei, og nettopp det skaper en sunn og genial avstand til en konflikt om for eksempel det å dele på leker. I denne boka blir det forviklinger rundt en pinne, som både hest, gris, høne, skjære og kanin tror er deres. Spenningen bygges opp mens pinnen skifter «eier», og vi får et skikkelig klimaks der dyra krangler så flisene fyker. På siste side «ble de stående langt fra hverandre og var uvenner til sola gikk ned». Boka har altså ingen lykkelig slutt. Men spør barna hvordan konflikten kan løses. Jeg er sikker på at de har gode og konstruktive forslag! VENNER Tekst: Kaia, Bendik og Trond Brænne. Illustrasjoner: Per Dybvig. Aschehoug I boka Venner møter vi de samme dyrene. Det er i denne boka de møtes og bestemmer seg for å bli bedre kjent. En feelgood-historie om å være fleksible og tolerante og akseptere at vi er forskjellige. Bøkene er enkle og humoristiske både i tekst og bilder. Illustrasjonene må bare oppleves og lay-out er variert og spennende. Jeg tror alle aldersgruppene kan ha glede av disse bøkene (de voksne og!) GABBA GABBA HEY Tekst: Frode Grytten. Illustrasjonar: Gry Moursund. Samlaget GABBA GABBA HEY! roper faren. I MOR- GON SKAL VI PÅ TIVOLI! Knut skal på tivoli, men det er ikkje han som seier Yeah yeah yeah! Det er pappa som snakkar med store bokstavar. Knut berre gruar seg. Den forventingsfulle og opphissa faren høyrer ikkje barnets lavmælte protestar. Her er farge sterke og kraftfulle illustrasjonar. Dei er haldne i ein barnsleg stil, slik at eg nesten trur det er Knut sjølv som teiknar. Barnet ser tilkneppa og engsteleg ut, og det fyk mange redde barn rundt på karusellar og tog. Men pappa har det kjempegøy! Heldigvis til slutt høyrer han Knut og tivoli dagen får ein fin slutt. Boka er ei hjelpande hand til den som ikkje er så tøff, alltid

14 INSPIRASJON I hver utgave gir Anders Nederhoed deg ideer til sesongtilpassede aktiviteter. Denne gangen kan du lære å lage en iglo. Du trenger Snø Sag Noen stokker bygg iglo En iglo er bygd av blokker av snø. Den skal bygges i en spiral slik at det ferdige huset har form som en halvkule eller en kuppel. Slike igloer brukes blant annet av inuiter når det er vinter. De fleste igloer er mellom 3 og 5 meter i dia meter. Vinteren byr på mange muligheter om det er snø der du bor. Fordelen med å bygge en iglo fremfor en vanlig snøhytte er at den er svært solid. Jeg har med hell bygget iglo med barn flere ganger og anbefaler å bygge den når det har vært varmt og så frosset til. Da er snøen hard, men samtidig lett å forme. Bruk en vanlig sag for å lage byggeklossene. Det er lett å sage, så det går fort, og barna synes det er kjempegøy å være med på. Form klossene med en liten skråing innover så du får riktig form på konstruksjonen. Man må ofte støtte opp med stokker når man bygger så det ikke faller ned, men når hele kuppelen er ferdig hviler konstruksjonen på seg selv etter samme prinsipp som en romersk bue. Dette gjør den svært solid. Når du er ferdig, ta «ANSATT-TESTEN». La en ansatt stå på toppen av igloen. Tåler den en ansatt som står på toppen og «gynger», er den solid. Denne testen bør du gjøre med jevne mellomrom utover sesongen for å være sikker på at igloen fortsatt er trygg. ILLUSTRASJON: ANDERS NEDERHOED/SVOVEL.NO 26 27

15 napp ut! Lag en spå Husker du ikke helt hvordan du lager en spå? Da kan du nappe ut denne siden, klippe ut modellen og brette som vist under. Tips! Bruk denne malen til å lage din egen spå også. Nå vet du hvordan det gjøres

16 portrettet Barnas historier Barnebokforfatteren Annette Saugestad Helland holder kurs i animasjonsfilm for barn og er historiefortelleren som vil inspirere barna til å fortelle sine egne historier og eventyr

17 I det 200 år gamle huset til Annette og familien finnes mange kriker og kroker, og en fantastisk glassveranda med utsikt mot elven Såna. Perfekt sted for en kaffepause. I idylliske Hølen, en times kjøring fra Oslo, bor og jobber Annette Saugestad Helland.. I hele huset henger det mange tegninger. Her er det plass for både små og store kunstnere. tekst Terje Karlsen Foto Marianne Lind Jeg prøver å lage bøker som ikke er perfekte, bøkene bør være litt rufsete. Feilfrie bøker setter for høye krav. Jeg ønsker å inspirere barn til å tegne og fortelle egne historier, sier tegneren, illustratøren, forfatteren og filmskaperen Annette Saugestad Helland. I høst kom Annette med sin tredje bok, Tanntyven, den andre boken i rekken om Superpappa og Pelé. Bøkene inneholder hverken prinsesser eller brannbiler, men den siste boken er kanskje skrevet mest for gutter, forteller hun. Forfatteren tar imot oss hjemme i Hølen, i et gulmalt trehus som ser ut til å være rappet fra Emils Lønneberga eller kanskje var dette nabohuset til Pippis Villa Villekulla? Familien flyttet hit to måneder før yngstesønnen Sigurd ble født. Nå er han to år. Nikolai er fem. Begge sønnene bidrar med inspirasjon, kritikk og ulike innspill til arbeidet hennes. Nikolai ramlet og mistet en tann da han var ett år gammel. Det var den tanna som satte meg i gang med boka om Tanntyven, forteller Annette over kjøkkenbordet. Hølen er en bortgjemt liten plass østenfor Son og nord for Moss. Et par kilometer fra E6 og en av Norges mest trafikkerte veistrekninger ligger denne fredelige idyllen. Noen hundre meter unna bor forfatteren Tor Åge Bringsværd, Hølens andre barnebokforfatter og far til Karsten og Petra-bøkene. Selv er Annette egentlig fra Ås utenfor Oslo. Hun studerte ved kunsthøgskolen i Bergen, ved animasjonslinja på Konstfack i Sverige og på London College of Printing, før hun fant mann og familietilværelse på Sagene i Oslo. De flytett til Hølen for å få mer plass til FAKTA Annette Saugestad Helland, kunstner, barnebokforfatter og filmskaper, f Aktuell med sin andre bok om Superpappa og Pelé hennes tredje barnebok. Har tidligere gitt ut bøkene «Bø!» og «Superpappa og Pelé». For Bø! fikk hun i 2007 sølv i kåringen Årets vakreste bøker

18 I tillegg til å være historieforteller og illustratør, er Annette brennende opptatt av animasjon. Nå er hun i gang med å lage film av den første boken om Superpappa og Pelé. Superpappa og Pelé, hovedrolleinnehaverne er klare til innsats. sin voksende lille familie. Huset rett ved den lille elva Såna er omtrent 200 år gammelt, men ingen vet helt sikkert når det ble bygget. Opprinnelig var dette en arbeiderbolig for sagbruksarbeidere i området, men før familien Helland flyttet inn var det en operasangerinne som fylte huset med arier. Krimforfatteren Annettes karakteristiske og svært personlige strek går igjen i alle tre bøkene. De to første bærer et spesielt preg av blyantens gråtoner rufsete og mollstemte i stilen. Den tredje boka til Annette, den andre om Superpappa og Pelé, har fått kraftigere farger. Fargevalget i den siste boka passer til en krim for barn. Boka skulle være litt mystisk, jeg ønsket å prøve ut det å være litt skummel, forteller hun. Med to barn i huset har Annette et publikum som stadig får prøvesmake. Jeg tester ut på barna, om de vil. Barn ser ting på en annen måte enn voksne gjør

19 Atelieret er en lys og hyggelig arbeidsplass. Et lite utvalg Annette Saugestad Hellands mange arbeider. Jeg har vist fram litt fra den siste boka til barna, og de syntes det var skummelt «oj, han så sur ut». Boka starter med at den ene fortanna til Pelé er borte, og han lager en historie ut av den manglende tanna. Pelé lager historien for å spole tilbake i tid, han vil finne ut hvor tanna ble av, og her starter mysteriet... Akkurat som for Nikolai er det en fortann som mangler. Ja, jeg får masse ideer av Nikolai og Sigurd. Det er vanskelig å si hvordan arbeidet mitt ville vært uten barna. Det handler om å være sammen med barn, men det må vel ikke være egne barn. Nikolai er opptatt av å lage feller for tyver, og jeg jobber stadig med å rydde opp fellene rundt om i huset. Og de lager skattekart. Det skal ikke så mye til før fantasien begynner å jobbe. Annette er engasjert i å få barn til å lese, og kanskje spesielt gutter. Det har vært mye fokus på bøker for gutter i det siste, og det å få gutter til å begynne å lese tidlig. Foreldre velger ofte gamle klassikere, og gutter trenger noe mer oppdatert enn Albert Åberg. Jeg prøver å lage historier med dobbelt bunn, noe som også foreldrene synes er morsomt å lese. Og historien har en overraskende slutt som jeg ikke skal avsløre nå, sier Helland. Historiefortelleren Når jeg lager historier med barn er den Jeg får masse ideer av Nikolai og Sigurd. Det er vanskelig å si hvordan arbeidet mitt ville vært uten barna

20 Jeg prøver å lage historier med dobbelt bunn, noe som også foreldrene synes er morsomt å lese, forteller Annette. viktigste starten å oppmuntre og å gjøre det morsomt. Her er nesten alt lov, og jo villere jo bedre, synes Annette. For en annen viktig del av Annette Saugestad Hellands liv er å lære barn om animasjonsfilm. Ved siden av kjøkkenet har hun et arbeidsrom, et atelier med hjemmesnekret filmutstyr. Stadig holder hun kurs i animasjonsfilm for barn i barneskolen. Her får barna selv prøve å lage egne filmer, å lage historier, manus og å stå bak kameraet. De synes det er kjempegøy, de ser mye animasjonsfilm på TV og de liker veldig godt å prøve ut dette selv, forteller animatøren engasjert. Fordi film er kostbart å produsere, er man avhengig av å få økonomisk produksjonsstøtte. Vinteren skal filmskaperen selv bruke på å lage film. Jeg har fått støtte til å lage animasjonsfilm av den første boka om Superpappa og Pelé den kommer i løpet av 2010, forteller Annette. Filmen er forhåndsinnkjøpt av NRK Super og støttet av Norsk Filmfond. ANETTES FEM TIPS FOR Å LAGE HISTORIER MED BARN: 1 Det viktigste er å oppmuntre, å gjøre det morsomt. Her er alt (nesten) lov, og jo villere jo bedre. I motsetning til andre aktiviteter hvor det er viktig å gjøre ting riktig og innenfor faste rammer, så gjelder nesten det stikk motsatte når vi lager historier: det er lov og veldig viktig å bruke fantasien! 2 Et utgangspunkt for å starte på en historie kan være hva som helst; men det kan være gøy å bruke noe kjent og så sette det på hodet: For eksempel å bruke eventyr hva skjedde når frosken kysset prinsessen og hun også ble en frosk? Eller fra hverdagen hva skjedde med den lille jenta som hatet godteri? Eller gutten som spiste så mye vafler at han ble rund som en ball og ikke kom gjennom døra? Barna sitter gjerne på bedre historier enn oss voksne, det gjelder bare å sette igang en prosess og å fange opp de gode ideéne når de kommer. 3 Det er endel triks man kan bruke for å lage gode historier dette gjelder kanskje mest for de eldre barna for eksempel å lage historier med en oppbygning: Lag en innledning; et problem presenteres. Lag et vendepunkt; noe uventet skjer, en uventet, kanskje morsom løsning på problemet, og tilslutt lag en avslutning; det kan være en moral, et gullkorn eller en vits. 4 Man kan lage historier på mange måter; hva med å lage fem tegninger hver, henge dem opp og finne på en historie rundt tegningene i fellessamling. Historien kan skrives ned av de voksne, og monteres sammen med tegningene til en bok. Det er utrolig stas for barna å sitte igjen med et produkt; en bok som de kan vise foreldre, som man kan lese høyt fra og som kan settes i bokhylla sammen med alle de andre barnebøkene. For å skape skaperglede må barna føle mestring og stolthet over produktene sine! 5 Det er veldig morsomt å utfordre stereotypiene som barn ofte faller inn i når de skal lage bilder; hva med å lage historie om en prinsesse som fanger drager? Hva med å få jenter til å tegne skumle rare monstre? God skaperglede! -for deg som vil videre KURS VÅREN 2010 STAVANGER OG SANDNES For nærmereinfoogpåmelding: SPRÅKKURS NORWEGIAN FOR FOREIGNERS (level A1 B2) FRITIDSKURS BÅTSKOLEN EGNE KURS FOR BARN OG UNGDOM FAGBREV BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER KURS FOR BARNEHAGEANSATTE Vi arrangerer skreddersydde kurs og temakvelder for bedrifter og grupper. Nedre Strandgt 27, Postboks 641 sentrum, 4003 Stavanger, tlf Supermamma og Superpappa Den første boka om Superpappa og Pelé handler om at pappa aldri hadde tid før strømmen gikk! For da var Pelé rask med å finne fram saker og ting som ikke hadde behov for strøm. Boka forteller en kjent historie om familieliv og tidsklemme. Å være mamma til to barnehagebarn har sine utfordringer jeg er ikke alltid noen supermamma, og i travle perioder er det ikke alltid like enkelt å huske hvem som mangler skiftetøy og å rekke å komme presis på turdager. Annette ser på barnehagen som en fin institusjon, hvor barna får mye som de ikke ville fått om de bare var hjemme. Barnehagepersonalet gjør en fantastisk jobb som jeg tror mange foreldre er veldig takknemlige for. De passer jo på det aller mest dyrebare vi har. NYHET FOR BARNEHAGER! smartsms er spesielt utviklet for barnehager av Kr 0,- pr SMS Send så mange du vil - Send SMS rett fra din PC - Fast pris fra 59,- pr mnd. - Barnehagens navn er avsender - Prøv det GRATIS! smartsms er et unikt kommunikasjons verktøy. Med smartsms når du alle for eldre raskt og trygt. Tiden med lapper som ikke blir lest er forbi