Vilt- og fiskeinfo AS

Transkript

1 V&F-rapport 04/2012 Gytefiskregistrering i Nidelva i 2011 Resultater fra drivtellinger av laks og sjøørret og gytegropregistrering 5. og 14. november 2011 Hunnlaks graver gytegrop i utløpet av Leirfosshølen Anders Lamberg* Sondre Bjørnbet* Vemund Gjertsen ** Kai Arne Olsen** Øyvind Kanstad Hanssen*** og Sverre Øksenberg**** * Vilt og fiskeinfo AS, Ranheimsvegen 281, 7054 Ranheim **TOFA(Trondheim og omegn fiskeadministrasjon) *** Ferskvannsbiologen, Postboks 127, 8411 Lødingen **** Øksenberg Bioconsult, Leirabekkveien 4, 7600 Levanger Vilt- og fiskeinfo AS

2 Sammendrag Den 5. november i 2011 ble det gjennomført drivtelling av gytefisk i Nidelva i Trondheim. Seks personer drev ned fra øverste vandringshinder ved nedre Leirfoss til Nidarø, en strekning på ca. 7 km. Siktforholdene i vannet var ikke gode nok til å gjennomføre totaltelling, så tallene som fremkommer i denne rapporten er minimumstall. Det ble registrert 642 villaks og 9 (1,4 %) oppdrettslaks. Villaksen var fordelt med 11,7 % smålaks, 42,2 % mellomlaks og 44,7 % storlaks. Totalt antall hunnlaks var 254. Dette utgjør 39,6 % av all laks noe som er et lavt tall sammenlignet med flere andre elver der drivtellinger er gjennomført under bedre siktforhold de siste tre årene. Fangsten i Nidelva i 2011 utgjorde totalt 881 laks, der 15,6 % var smålaks, 63,6 % var mellomlaks og 20,9 % var storlaks. I tillegg ble det fanget 66 oppdrettslaks. Total beskatningsrate beregnet ut fra totalt innsig av villaks (fangst + gytefiskregistreringer) var 57,8 %. Denne beskatningsraten må betraktes som et maksimumstall. Det ble registrert totalt 132 sjøørret under drivtellingene den 5. november. Dette var trolig for seint for å fange opp sjøørretbestanden. Et forsøk på å telle den 25. oktober mislyktes på grunn av dårlig sikt i vannet. Det ble registrert totalt 495 gytegroper av laks den 14. november. Dette utgjør 1,9 groper pr hunnlaks. Det antas at dette forholdstallet er for høyt fordi dårlig sikt i vannet ga en utilfredsstillende telling av antall hunnlaks den 4. november. I rapporten blir det gjort en vurdering av tallene fra gytefisktellingen i Nidelva i 2011 i forhold til tall for andel hunnlaks, beskatningsrater og antall groper pr hunnlaks i andre vassdrag. Utfra disse vurderingene har vi estimert at gytebestanden som ble registrert i 2011 (642 laks) utgjorde fra 58 % til 89 % av det reelle antallet gytefisk. 2

3 Forord I Nidelva i Trondheim er det gjennomført fiskebiologiske undersøkelser i en årrekke. Tidligere undersøkelser i Nidelva har konkludert med at den naturlige produksjonen trolig var lav. For å kompensere for dette er det satt ut et varierende antall førstegenerasjons laksunger, på alt fra øyerogn- til smoltstadium. Drivtelling av gytefisk ble først prøvd i begrenset omfang i Dette var et prøveår og det ble besluttet å gjennomføre fullskala registreringer i Dette ble videreført i Oppdraget er utført for Vitenskapsmuset ved NTNU i Trondheim. Ansvarlig hos oppdragsgiver var Jo Vegar Arnekleiv. Det rettes en takk til Magnus Bakken for deltagelse under drivtellingene. Trondheim Anders Lamberg Prosjektleder Vilt og fiskeinfo AS 3

4 Innhold Sammendrag... 2 Forord... 3 Innhold Innledning Metode Gjennomføringen av gytefiskregistreringen i Nidelva Gjennomføringen av gytegropregistreringer i Nidelva Resultater Generelt Gytefisk Laks Sjøørret Beskatningsrate og gytebestandsmål Fordeling av gytelaks i vassdraget Gytegropregistreringer Kvantifisering av feilkilder med referanse til andre elver Diskusjon Litteratur Vedlegg

5 1 Innledning For å skaffe sikker informasjon om utviklingen i bestander av laks og sjøørret via fangststatistikk er det ikke nok å få gode rapporteringsrutiner, men det er også viktig å få nøyaktig informasjon om beskatningsraten. Det er flere metoder som kan gi slik informasjon. Drivtelling av gytebestandene av laks og sjøørret om høsten er en slik metode. Dette verktøyet er benyttet i mange vassdrag de siste årene (Lamberg and Øksenberg 2008; Lamberg et al. 2008; Lamberg and Strand 2009; Lamberg et al. 2009b; Skoglund et al. 2009; Ugedal et al. 2009; Kanstad-Hansen and Lamberg 2010). Siden 2003 har det blitt utført begrensede gytefiskregistreringer av laks og sjøørret i Nidelva i forbindelse med trening og utvikling i bruk av metoden. I 2009 ble det gjennomført en drivtelling av gytefisk fra Nedre Leirfoss og til Stokke/Tempe, en distanse på ca. 3,6 km. Målet med registreringene var å teste metoden benyttet i hele elvetverrsnittet. I 2010 ble det for første gang gjennomført fullskala gytefisktelling i Nidelva for å registrere gytebestanden av laks (Lamberg et al. 2011). Totalt ble det registrert 414 laks og av disse ble ca. 44 %, 35 % og 21 % vurdert til å være henholdsvis små-, mellom- og storlaks. Siktforholdene under denne gytefiskregistreringen var derimot for dårlig (maksimalt 4 meter ved start) til at det var mulig å levere nøyaktige data fra gytefiskregistreringen. Erfaringer fra tidligere år viser at Nidelva i perioder har klart nok vann for drivtelling. I perioder med mye nedbør er det derimot for dårlig sikt. Vann fra kraftverkene i nedre og øvre Leirfoss gir ofte farget elvevann, mens vann fra Bratsberg kraftverk er klarere. Utfordringen er å gjennomføre drivtellinger med mest mulig vann fra Bratsberg uten at vannføringen blir for stor. I 2011 ble det gjennomført tre tellinger under ulike vannføringsforhold. Resultatene fra disse tellingene kan bli enda bedre, men allerede i 2011 gir drivtellingene informasjon som er viktig i vurderingen av bestandsutviklingen. 5

6 2 Metode 2.1 Gjennomføringen av gytefiskregistrering Gytefiskregistreringene av laks og sjøørret i Nidelva var planlagt gjennomført i to runder. En runde for å telle sjøørret i elva, og en runde for å telle laks. Grunnen var ulikt gytetidspunkt for de to artene. I en så stor elv som Nidelva må registreringene av en art gjøres så nær opp til gytetidspunkt som mulig for å få korrekte data. Gytefiskregistreringene med hovedfokus på sjøørret ble forsøkt gjennomført 25. oktober med sju drivtellere. Vannføringen var da 30 m 3 /sek og sikten dårlig, og det ble forsøkt å kjøre vannet opp 50 m 3 /sek i løpet av dagen for å forbedre sikten. Tellingene ble avbrutt og det var ikke mulig å gjennomføre undersøkelsen med tilstrekkelig nøyaktighet. Gytefiskregistreringene av laks ble gjennomført lørdag 5. november Sju drivtellere (Øyvind Kanstad Hansen, Sverre Øksenberg, Kay Arne Olsen, Sondre Bjørnbet, Magnus Bakken, Anders Lamberg og Vemund Gjertsen) drev totalt 7 km fra Nedre Leirfoss til Nidarø. Hver drivteller var utstyrt med en skriveplate i ekstrudert polystyren i A5 format. Denne var festet til armen med en strikk. Hver drivteller kunne notere ned observasjoner etter behov og knytte disse til et kart som var festet på baksiden av skriveplata. Det foregikk en kontinuerlig kommunikasjon mellom drivtellerne for å unngå dobbeltellinger av fisk. Laks og sjøørret ble klassifisert i grupper etter kroppsstørrelse. For laks er kategoriene smålaks, mellomlaks og storlaks benyttet. Laksen ble i tillegg kategorisert som hann- og hunnfisk. Ørreten ble delt i < 1 kg, 1-3 kg, 3 7 kg og > 7 kg. I tillegg ble det skilt mellom laks som hadde typiske morfologiske oppdretts- og villfiskkarakterer. 2.2 Gjennomføringen av gytegropregistrering Gytegropregistreringene ble gjennomført 14. november. Registreringene ble utført av fire svømmere (Anders Lamberg, Sondre Bjørnbet, Sverre Øksenberg og Vemund Gjertsen) iført våtdrakt og utstyr med dykkemaske, snorkel og svømmeføtter. Hver svømmer var i tillegg utstyrt med en skriveplate i ekstrudert polystyren i A5 format festet til armen med en strikk. Hver drivteller kan da notere ned observasjoner etter behov og notere disse på et kart festet på baksiden av skriveplaten. På kartene ble gytegropene registrert ned så nøyaktig som mulig. Enkeltgroper ble stedfestet på kart som punkter, og antall groper ble i tillegg notert for de ulike gyteområdene. 6

7 3 Resultater 3.1 Generelt Gytefiskregistreringen i Nidelva ble gjennomført den 5. oktober under marginale siktforhold (ca. 4 m). Vannføringen var ca. 80 m³/s. Vannføringen i elven blir i hovedsak styrt av kjøring av kraftverk. Unntaket er noen mindre sidebekker nedover i elven. Under undersøkelsen ble kraftverkene styrt slik at vannføringen hadde vært konstant i 4 timer før tellingen ble gjennomført. Dette for at elven skulle være stabil noen timer før tellingen for å øke sikten og minske partikkelinnholdet i vannet. Sikten var akseptabel i øverste delen av elven, men ble gradvis dårligere nedover i vassdraget. Generelt er sikten i vannet i Nidelva dårlig i forhold til mange andre elver, spesielt i år med mye nedbør om høsten som i I tillegg bidrar sidebekkene og stikkrenner til redusert sikt når det er mye nedbør. Gytegropregistreringene ble gjennomført 14. november under dårlige siktforhold (< 2 meter). Det var mulig å observere gytegroper i elven fram til utløpet av Leirelva. Fra Leirelva ble sikten i vannet så dårlig at det ikke var mulig å observere gytegroper og tellingen ble avbrutt. Det ble imidlertid gjort en registrering av gytegroper under drivtellingene av gytefisk den 5. oktober som er benyttet for å komplettere tellinger for den nederste delen av elven. I tillegg foretok to personer noen gjentatte driv i elven på en strekning på ca. 600 meter ved Tempe den 6. november. 3.2 Gytefisk Laks Under gytefiskregistreringene ble det registrert 651 laks i Nidelva i Av disse ble 9 individer klassifisert som rømt oppdrettslaks (1,4 %). Det ble også registrert 3 fettfinneklippet laks. Blant villaksen var 11,7 % smålaks. 42,2 % mellomlaks 44,7 % storlaks. Størrelsesfordelingen avviker fra det som ble registrert i fangstene i 2011 slik det også gjorde i 2010 (Figur 1). I 2010 var andelen smålaks i drivtellingene lavere enn den registrert i fangstene, mens i 2011 var andelen mellomlaks høyere i fangstene enn i drivtellingene (Figur 1). Kjønnsfordelingen hos mellom- og storlaks i drivtellingene var relativt lik i de to årene. Det ble derimot registrert en høyere andel hunner hos smålaks i 2011 enn i 2010 (Figur 2). Innsiget av laks er ut fra rapportert fangst og antall laks fra drivtellingene. Det totale beregnede innsiget var 22,5 % høyere i 2011 enn i Forskjellen utgjøres i stor grad av mer flersjøvinterlaks i 2011 (Figur 3). 7

8 Frekvens (%) Frekvens (%) Gytefiskregistrering i Nidelva i Trondheim i 2011 V&F Rapport 04/ ,0 63,6 60,0 50,0 40,0 35,9 40,4 45,4 37,2 44,7 42,2 30,0 20,0 10,0 23,6 17,4 15,6 20,9 11,7 0,0 Fangst 2010 Drivtelling 2010 Fangst 2011 Drivtelling 2011 Smålaks Mellomlaks Storlaks Figur 1. Fordeling av små-, mellom- og storlaks i fangstene og drivtellingene i Nidelva i 2010 og ,0 45,0 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 Smålaks Mellomlaks Storlaks Figur 2. Fordeling av hunnlaks for de tre størrelsesklassene registrert i drivtellingene i Nidelva i 2010 og

9 Laks (N) Gytefiskregistrering i Nidelva i Trondheim i 2011 V&F Rapport 04/ Smålaks Mellomlaks Storlaks Totalt Innsig 2010 Innsig 2011 Figur 3. Innsig av laks til Nidelva i 2010 og Innsiget er beregnet ved å summere fangst og tall fra drivtellingene Sjøørret I følge opprinnelig prosjektplan skulle det gjennomføres drivtelling av sjøørret tidligere enn telling av laks. Det ble gjort et forsøk på telling av sjøørret 25. oktober. På grunn av mye nedbør i oktober i 2011 med påfølgende dårlig sikt i vannet var det vanskelig å finne en dag med tilfredsstillende forhold. Den 25. oktober ble kraftverket kjørt ned til minimumsvannføring, der vann fra øvre Nidelva dominerte. Dette viste seg å være et feil valg fordi sikten i vannet fra øvre Nidelva var grumsete denne dagen og tellingene ble avbrutt. For å få mer kunnskap om hvilken vannføring som ga best sikt i vannet under de rådende forholdene, ble det rekvirert mer vann fra Bratsberg kraftverk. Etter en times tid økte sikten i vannet noe, ikke tilstrekkelig for å gjennomføre en komplett telling av sjøørret. Tall for sjøørret rapportert i denne rapporten er derfor hentet fra 5. november da gytebestanden av laks ble registrert. Den 5. november ble det registrert totalt 132 sjøørret. Av disse var det flest fisk med kroppsvekt under 1 kg (Figur 4). De ble registrert lenger nede i elven enn laksen (Figur 5). Det ble registrert 3 carlinmerkede sjøørret og en med radiosender. 9

10 Frekvens (%) Frekvens (%) Gytefiskregistrering i Nidelva i Trondheim i 2011 V&F Rapport 04/ ,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 < 1kg 1-3 kg 3-7kg > 7 kg Estimert kroppsvekt (kg) Figur 4. Fordeling av størrelsesgrupper av sjøørret registrert under drivtelling i Nidelva i ,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 Figur 5. Fordeling av sjøørret registrert i Nidelva i Beskatningsrate og gytebestandsmål Beskatningsraten beregnet fra fangst og totalt innsig (gytefisktelling + fangst) av laks var på 57,8 % i Nidelva i Det ble beregnet høyest beskatningsrate for mellomlaks og minst for storlaks (Tabell 1). Gjennomsnittsvekt beregnet fra fangstene i Nidelva i 2011 var henholdsvis 2,0 kg, 4,8 kg og 9,3 kg for små-, mellom- og storlaks. Disse snittvektene ble lagt til grunn for beregning av fekunditet av hunnlaks i gytebestanden (Tabell 2). Gytebestandsmål for Nidelva er satt til 2730 kg. Den registrerte fekunditet av hunnlaks i gytebestanden i 2011 er 60,9 % av det oppgitte gytebestandsmålet. 10

11 Tabell 1. Beregnet beskatningsrate for laks i Nidelva i Smålaks Mellomlaks Storlaks Totalt Fangst (N) Drivtelling (N) Innsig (N) Beskatningsrate % 64,3 67,1 38,7 57,8 Tabell 2. Total fekunditet hos hunnlaks beregnet av data fra drivtellinger i Nidelva i Hunnlaks (N) Gjennomsnittsvekt (kg) Vekt hunnlaks (kg) Antall egg Smålaks 18 2, Mellomlaks 127 4, Storlaks 109 9, Totalt 254 5, Fordeling av gytelaks i vassdraget Den undersøkte strekningen i Nidelva i 2011 ble delt i 8 soner (Vedlegg 1-3). Det ble registrert høyest konsentrasjon av fisk i de øverste delene av elven (Leirfosshølen til Sluppen bro), med en tetthet på 26,40 laks/ha på det tetteste området (Figur 6). Tettheten av laks i forhold til tilgjengelige gyteplasser i elven var god til og med sone 5 (Fossumhølen). På denne strekningen var det en høy tetthet av gytefisk på typiske gyteområder. På strekningen fra Fossumhølen og til Nidarø var gytingen mer spredt og tettheten av gytefisk lavere enn på strekningene lenger oppe i vassdraget. Høyeste tetthet av gytefisk nedenfor Fossumhølen var det på lokalitet 7, Tilfredshet. Tettheten av gytelaks registrert i Nidelva i 2011 var høyere den det som ble registrert i tilsvarende undersøkelser i 2011 (Figur 7). 11

12 Laks/Ha Gytefiskregistrering i Nidelva i Trondheim i 2011 V&F Rapport 04/ ,0 26,40 25,0 20,0 21,29 19,13 19,40 15,0 11,26 10,0 5,0 6,13 4,60 1,17 1,13 0,0 Figur 6 Tetthet av laks (laks/ha) fordelt på soner i Nidelva ,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 Gytelaks/Ha Innsig/Ha 0,0 Figur 7 Tetthet (Antall laks /Ha) av observert gytelaks i Nidelva sammenlignet med andre elver der det ble gjennomført drivtellinger i

13 Frekvens (%) Gytefiskregistrering i Nidelva i Trondheim i 2011 V&F Rapport 04/ Gytegropregistreringer Registrering av gytegroper ble gjennomført den 14. november. Vannføringen var lav med vann hovedsakelig fra øvre Nidelva. Sikten i vannet var begrenset til ca. 2 meter. Nedenfor samløpet med Leirelva ble sikten ytterligere redusert og antall gytegroper i elven nedenfor Tempe er hentet fra drivtellingene den 4. november da telling av groper ikke ble systematisk gjennomført. Det ble registrert få groper av sjøørret og totalt 495 groper som ble antatt å være laksegroper. Detaljert kartfesting av groper er angitt i vedlegg 4 til 9. Antall groper pr hunnlaks var 1,9. Det var samsvar mellom tetthet av gytegroper i forhold til tetthet av antall registrerte gytelaks på de ulike sonene (Figur 8). 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 Laks/Ha Tettehet av gytegroper Figur 8. Fordeling av gytegroper (antall/ha) og laks (antall/ha) i de ulike sonene i Nidelva i

14 3.6 Kvantifisering av feilkilder med referanse til andre elver Beskatningsraten for laks ble beregnet til 64,3 % for smålaks, 67,1 % for mellomlaks og 38,7 % for storlaks under gytefiskregistreringene i Nidelva i Dette avviker ikke mye i forhold til det som registreres i Saltdalselva og Beiarelva i årene 2009 til 2011 der det er tilsvarende fiskeregler (Figur 9). Andel hunnlaks i gytefiskregistreringene i Nidelva var 39,6 % totalt for alle aldersgrupper av laks. Det ble registrert lik andel hunnlaks i de fem øverste sonene (gjennomsnitt 38, 2 % for fem soner), mens andel hunnlaks varierte fra 14 til 55,6 % i den nedre delen av vassdraget (Figur 10). For storlaks separat var andelen hunnlaks 37,5 % og for mellomlaks 46,5 % alle soner sett under ett. Dette er lavere enn gjennomsnittsverdier registrert i andre vassdrag i de siste tre årene der drivtellinger foregår under ideelle forhold (Figur 11). Det kan derfor se ut som hunnlaks er underrapportert på hele elvestrekningen. Den dårlige sikten har også gjort at vi trolig har gått glipp av hannlaks, men ikke i like stor grad som for hunnlaks. Det var en positiv sammenheng mellom antall registrerte hunnlaks pr sone og antall gytegroper registrert i Nidelva i 2011 (Figur 12). Antall registrerte gytegroper pr antall registrerte hunnlaks i Nidelva i 2011 var 1,9. Dersom vi antar at antall groper pr hunnlaks reelt er 1,2 (et gjennomsnitt av det som er funnet i for eksempel Eira og Surna) og at det ikke er store feil i antall groper registrert, burde antall hunnlaks vært 495 groper/ 1,2 groper pr hunnlaks = 413 hunnlaks. Det betyr i så fall at 61,5 % av all hunnlaks ble registrert i Gjennomsnittlig andel hunnlaks hos smålaks i Beiarelva, Saltdalselva, Skjoma og Åbjøra de siste tre årene var 9,9 % (sd=6,13, N=12), 55,4 % (sd=8,16, N=12) for mellomlaks og for storlaks 66,1 (sd=9,88, N=12). Flersjøvinterlaks dominerte alle de de bestandene som det sammenlignes med her. Vi antar derfor at andel hunnlaks i Nidelva reelt har ligget mellom 50 og 60 % i Dersom vi også antar at antall gytegroper ligger mellom 300 og 500 groper og antall groper pr hunnlaks ligger mellom 1,0 til 1,4, får vi et utfallsrom som strekker seg fra en totalbestand på maksimalt 1100 ned til 714 gytelaks totalt i 2011 (Tabell 3). De 642 gytelaks som ble registrert, har da trolig utgjort fra 58 % til 89 % av det reelle antallet. Hva som regnes som sannsynlige utfall i modellen i Tabell 3 er vurdert ut fra to kriterier: 1) Det registrerte antallet gytegroper på 495 kan ha vært lavere snarere enn høyere fordi det var vanskelig å skille groper i større felter. 2) Alle bestandstall under 700 regnes som usannsynlige fordi sikten var dårlig og dekningsgraden lav i flere deler av eleven. 642 laks som ble registrert utgjør derfor et absolutt minimum. 14

15 Frekvens (%) Gytefiskregistrering i Nidelva i Trondheim i 2011 V&F Rapport 04/ Smålaks Mellomlaks Storlaks Beiarelva 2009 Beiarelva 2010 Beiarelva 2011 Saltadlselva 2009 Saltdalselva 2010 Nidelva 2011 Figur 9. Beskatningsrater for små-, mellom- og storlaks fra Beiarelva, Saltdalselva og Nidelva de siste tre årene ,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 Laks (N) Andel hunnalks (%) Figur 10. Antall og andel hunnlaks registrert i 8 ulike soner under drivtelling i Nidelva i

16 Antall hunnlaks pr sone (N) Frekvens (%) Gytefiskregistrering i Nidelva i Trondheim i 2011 V&F Rapport 04/ ,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 Beiarleva Saltdalselva Skjoma Åbjøra Nidelva Smålaks Mellomlaks Storlaks Figur 11. Gjennomsnittlig andel hunnlaks de siste tre årene fordelt på små-, mellom- og storlaks i fire vassdrag i tillegg til Nidelva. Tallene fra Nidelva er gjennomsnitt for siste to år med drivtelling y = 0,461x + 3,2242 R² = 0, Antall gytegroper pr sone (N) Figur 12. Antall hunnlaks pr sone i forhold til antall gytegroper pr sone i Nidelva i

17 Tabell 3. Totalt antall laks i en gytebestand estimert med bakgrunn i tre alternative verdier av gytegroper pr hunnlaks (1,0, 1,2 og 1,4), andel hunnlaks i gytebestanden (50 % eller 60 %) og totalt antall gytegroper (300 til 600). Tall på grønn bunn er sannsynlige utfall, tall på gul bunn lite sannsynlige utfall mens tall på rød bunn er usannsynlige verdier for de konkrete registreringene i Nidelva i For angivelse av hva som regnes som sannsynlig eller ikke refereres til teksten ovenfor. Antall gytegroper pr hunnlaks 1 1,2 1,4 Andel hunnlaks (%) gytegroper 350 gytegroper gytegroper gytegroper gytegroper gytegroper gytegroper

18 4 Diskusjon Det ble registrert totalt 642 laks i Nidelva under drivtellinger den 5. november og 495 gytegroper laget av laks ble registrert 14. november i Dette utgjør 1,9 groper pr hunnlaks. Beskatningsraten for små-, mellom- og storlaks ble beregnet til å være henholdsvis 64,3, 67,1 og 38,7 % av et innsig på totalt 213 smålaks, 835 mellomlaks og 475 storlaks. Den totale biomassen av hunnlaks i gytebestanden ble beregnet til 1663 kg som er 60,9 % av det oppgitte gytebestandsmålet (Hindar et al. 2007). Det registrerte antall gytelaks og gytegroper er minimumstall fordi forholdene for drivtellinger ikke var optimale i På tross av dette tyder registreringene av gytegroper på at det er tilstrekkelig med gytefisk i vassdraget. Gropene var fordelt i hele elven og det er ikke observert større områder med godt oppveksthabitat for ungfisk under drivtellingene uten at det er gytegroper i nærheten. Det er vanskelig å tallfeste hvor nøyaktige resultatene fra drivtelling i Nidelva var i Generelt er sikten i vannet i Nidelva under 4 meter. De store vannvolumene i hølene i elven og bredden av elven tilsier at sikten i vannet bør være over 6 meter for å gjøre nøyaktige registreringer. Det er imidlertid mulig å gjøre en vurdering av tallene som fremkommer fra registreringene og sammenligne med tall fra andre vassdrag. En forutsetning er da selvsagt at Nidelva ikke avviker kraftig fra andre vassdrag. I 2011 ble det funnet en lavere andel hunnlaks i forhold til det som er funnet i andre sammenlignbare vassdrag der drivtelling er gjennomført under ideelle forhold de siste tre årene. Kontroll med videoovervåkingssystemer i to av de aktuelle vassdragene som det er sammenlignet med, Skjoma og Åbjøravassdraget (Lamberg et al. 2009a; Lamberg et al. 2010; Lamberg et al. 2011), har vist at det er mulig å registrere fra 85 til 99 % av all fisk i disse elvene. Vanskelige siktforhold og store høler fører ofte til at det er hunnlaks som blir mest underrapportert. Den lave andelen hunnlaks i gytefiskregistreringene i Nidelva i 2011 kan tyde på at vi har sett mellom 60 og 90 % av all laks. Fordelingen av størrelsesklasser av laks registrert i 2011 er også preget av en del usikkerhet. Når sikten i vannet er dårlig vil flere av observasjonene blir gjort av fisk som er nær observatøren. Samtidig fremtrer fisken mer diffust på grunn av redusert sikt. Oppfattelse av avstand mellom observatør og objekt er avhengig av flere faktorer. Om objektet fremtrer mer diffust, oppfattes det som lenger borte enn det egentlig er. Det kan føre til at kroppsstørrelsen blir feilvurdert til større en den reelt er. Ulike observatører kan ha forskjellig oppfatning av denne effekten. Størrelsesfordelingen av laks hos de 7 drivtellerne var da også forskjellig i Dette kan imidlertid også gjenspeile den svømmeruten i elven som den enkelt fulgte og at laksen er ulikt fordelt mellom de ulike rutene. 18

19 Det er også sannsynlig at antall gytegroper ikke er nøyaktig registrert på grunn av dårlig sikt i elven. Den store tettheten av gytelaks i Nidelva, fører til at gyteområdene består av flere gytegroper tett sammen i større felter. Dette kan føre til at antall gytegroper blir overvurdert. Samtidig er det sjanse for at noen groper som ligger utenfor de typiske gyteområdene ikke blir oppdaget. Registreringen av sjøørret ble ikke tilfredsstillende gjennomført i For å få til dette må undersøkelsen forgå med en sikt i vannet på ca. 6 meter og minst 6 drivtellere. Nedbørsforholdene i oktober og november vil avgjøre om det vil være mulig å gjennomføre registreringer med tilstrekkelig høy kvalitet av sjøørret i Nidelva. Dette gleder også delvis for laks. Det ble registrert både carlinmerket og radiomerket sjøørret, men de dårlige siktforholdene tilsier at det var vanskelig å avgjøre om hver enkelt fisk var merket eller ikke. Erfaringer fra drivtelling under ulike vannføringsforhold i Nidelva i 2011 har gitt oss verdifull erfaring for å kunne «bestille» rett kraftverkskjøring for å optimalisere forholdene for drivtelling. For det første må det ha vært en periode med lite nedbør og frost før registreringene. Under slike forhold vil vannet fra Nidelv kraftverkene være klarest mulig. Siden det alltid må slippes fra 30 til 40 m³/s gjennom disse kraftverkene, bør det i tillegg slippes vann fra Bratsberg. Dette vannet er klarere og vil føre til generelt bedre sikt i vannet. Selv om vannføringen økes med 50 m³/s fra Bratsberg kraftverk, fører ikke dette til vesentlig økning av vannhøyden i elven. Vannhøyden, i tillegg til sikten, bestemmer hvor god oversikt det er mulig å oppnå i hølene. 19

20 5 Litteratur Hindar, K., O. Diserud, P. Fiske, T. Forseth, A. J. Jensen, O. Ugedal, N. Jonsson, S.-E. Sloreid, J. V. Arnekleiv, S. J. Saltveit, H. Sægrov, and S. M. Sættem Gytebestandsmål for laksebestander i Norge. NINA Rapport 226:78 s. Kanstad-Hansen, Ø., and A. Lamberg Drivtelling av gytefisk i lakseførende elver i Nordland i Ferskvannsbiologen 2010/5:16s. Lamberg, A., and R. Strand Overvåking av anadrome laksefisk i Urvoldvassdraget i Bindal i 2008: Miljøeffekter av lakseoppdrettsanlegg i Bindalsfjorden VFI-rapport 6/2009:38s. Lamberg, A., R. Strand, S. Bjørnbet, and V. Gjertsen Gytebestander av laks og sjøørret i Åbjøravassdraget i Bindal kommune i Resultater fra videoregistrering i Brattfossen og drivtelling av gytefisk. VFI-rapport 19/2010. Lamberg, A., R. Strand, and S. Øksenberg. 2009a. Overvåking av laks og sjøørret i Skjoma fra LBMS-rapport 02/2009:30pp. Lamberg, A., and S. Øksenberg Gytefiskregistrering i Skjoma i LBMSrapport:11pp. Lamberg, A., S. Øksenberg, and R. Strand Gytebestander av laks og sjøørret i Åbjøravassdraget i Bindal kommune i Resultater fra videoregistrering i Brattfossen og drivtelling av gytefisk. VFI-rapport 7/2008:16s. Lamberg, A., S. Øksenberg, and R. Strand. 2009b. Gytebestander av laks og sjøørret i Åbjøravassdraget i Bindal kommune i Resultater fra videoregistrering i Brattfossen og drivtelling av gytefisk. VFI-rapport 7/2009:26s. Lamberg, A., S. Øksenberg, and R. Strand Gytefisktelling av laks og sjøørret i Skjoma i VFI-rapport 08/2011:17s. Skoglund, H., O. R. Sandven, B. T. Barlaup, T. Wiers, G. B. Lehman, and S.-E. Gabrielsen Gytefisktellinger i elver i Nordhordland, Hardanger og Ryfylke bestandsstatus for villfisk og innslag av rømt oppdrettslaks. LFI - Unifob Rapport 163:62s. Ugedal, O., E. B. Thorstad, L. Saksgård, and T. Næsje Fiskeribiologiske undersøkelser i Altaelva NINA Rapport 478:56pp. 20

21 6 Vedlegg Vedlegg 1. Rapporteringslokaliteter fra drivtelling av gytefisk fra Nedre Leirfoss til Sluppen bro i Nidelva i

22 Vedlegg 2. Rapporteringslokaliteter fra drivtelling av gytefisk fra Nydalsdammen til sykehusbroa i Nidelva i

23 Vedlegg 3. Rapporteringslokaliteter fra drivtelling av gytefisk fra Stavne bro til Nidarø i Nidelva i

24 Vedlegg 4. Gytegroper av laks i sone 1 og 2 i Nidelva i

25 Vedlegg 5. Gytegroper av laks i sone 3 i Nidelva i

26 Vedlegg 6. Gytegroper av laks i sone 4 og øverste del av sone 5 i Nidelva i

27 Vedlegg 7. Gytegroper av laks i sone 5, 6 og øverste del av sone 7 i Nidelva i

28 Vedlegg 8. Gytegroper av laks i sone 7 og øverste del av sone 8 i Nidelva i

29 Vedlegg 9. Gytegroper av laks i nedre del av sone 8 i Nidelva i