APRIL / MAI 2012 STUDENTAVISA I VOLDA FIRE UKER I EN ANNEN VERDEN NSO HAR DINE PENGER WHO THE FUCK IS KONY? LOKALIDRETTENS REINKARNASJON

Transkript

1 STUDENTAVISA I VOLDA

2 En av ti blant våre medstudenter har betydelige psykiske plager. Det er flere enn i befolkningen forøvrig. Forventningspress og dårlig økonomi blir regnet som sentrale årsaker. Lidelsene angår en klart høyere andel ferske studenter, melder Statistisk sentralbyrå. Dette kan tyde på at de første semestrene av utdanningen er en periode som kan være utfordrende. Den evinnelige tidsklemma kan være det som skubber en flittig student utfor stupet. Ved siden av et fulltidsstudie, er mange engasjert i frivillighetsmiljøet. Ansvarsoppgaver som utgjør et voksent menneskes fulltidsjobb, gjør studenten på ettermiddag, kveld og nattestid. Helene Melseth Flaaen Ansvarlig redaktør red@peikestokken.no Studenter som sliter med psykiske lidelser har ikke den samme muligheten til å sykemelde seg, som en person i arbeid. Har du ikke mulighet til å ta eksamen, er det synd for deg. Tunge dager som resulterer i mye fravær gjør at du havner utenfor det sosiale miljøet. Bare en tredjedel av studentene med alvorlige psykiske plager har søkt hjelp det siste året, viser studentenes helse- og trivselsundersøkelse. Slike lidelser er kanskje heller ikke noe du plumper ut med til studievenner du har kjent i seks måneder. Når nære venner og familie er langt unna, er det viktig å bli sett av dem du omgir deg med. I april arrangerte Studenttinget i Volda (STiV) foredrag om mental helse blant ungdom ved Høgskulen. Initiativtaker og velferdsansvarlig Margrete Holøyen, satt dermed lys på et viktig tema blant studenter. Det har også Veronika Madsen gjort, som har startet opp Interesseforeningen for kvinner med spiseforstyrrelser (IKS) i Volda. Det er behov for at studentene handler selv. Ventetiden for psykologtjenesten til Studentsamskipnaden er tre måneder det er lenge for noen som sliter. Psykologer sier at en effektiv måte å forebygge psykiske plager på er å lage et romslig miljø. Det kan vi gjøre. REDAKSJON Ansvarlig redaktør Helene Melseth Flaaen red@peikestokken.no Nettredaktører Trygve Norum-Lunås Matias Lie Nilsen nett@peikestokken.no Nyhetsredaksjonen Nyhetsredaktør: Thomas Lien nyhet@peikestokken.no Camilla Brandt, Runa Røed, Gunhild Vike Nerås, Mari Rosenberg, Andrea Isabel Espinoza Østberg, Ådne Sinnes, Oda Lykke Mortensen Kulturredaksjonen Kulturredaktør: Julie Wentzel Frøland kultur@peikestokken.no Kaja Skatvedt, Petter Fløttum, Maria Knoph Vigsnæs, Sara Vabø, Oda Marie Midtbøe, Lars Brock Nilsen, Ingrid Wilberg Arnesen, Ingrid Aronsen, Sunniva Bærug Sportsredaksjonen Sportsredaktør: Vegard Skorpen sport@peikestokken.no Frode Sandnes, Jan Åge Sundnes, Magnus Gamlem, Magnus Aarre International Ansvarlig: Kryštof Diatka red@peikestokken.no Milena Virchow, Natalia Scripnic, Alexandra Filip, Luiza-Bianca Alexe, Katja Foto Fotoredaktør: Kjetil Høiby foto@peikestokken.no Berit Buran Juul, Elin Mork,Stian Heidenreich Raa, Håkon Bergh, Ståle Grut Illustratører Louise Druelle Hanika Kotlarova Oda Lykke Mortensen Layoutavdelingen Layoutansvarlig: Veronika Madsen layout@peikestokken.no Line Rosvoll Holmen, Alice Søvik Røskar, Oddbjørn Kvalvik, Ole Marius Rygh, Filip Myrseth Korrekturavdelingen Anja Storbråten Marte Pritzlaff, Mari Kleiva Nilsen, Marte Sandbakk Økonomi Økonomiansvarlig: Maria Hovland okonomi@peikestokken.no Haakon Stensrud, Daria Kuznetsova Peikestokken arbeider etter Vær Varsom-plakaten regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund, som behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål.

3 Det startet som en kampanje på nettet, som seg hør og bør i denne teknologiske tidsalderen. Den 17. septem- overført fra internett og ut i den virkelige verden, stranter samlet seg i en park i Financial District i New York City. Protestene rettet seg mot store selskapers grådighet og inn- - kjent fenomen over hele verden. Bevegelsen har tidligere blitt kritisert for å være ufokusert og rotete, og strasjonene, har ikke protestantene kommet med noen konkrete krav til hva om bevegelsen vil oppnå noe annet enn å gjøre viktige menn i dress irriterte. Vi vil alle være med å forandre verden, men det skal ofte mer til enn høye rop og store plakater. Jeg mener ikke å si at demonstrasjonene har vært forgjeves, da de blant annet har tatt opp viktige spørsmål rundt makt og økonomisk påvirkning, dører. Nå har det derimot gått over et halvt år siden protestene begynte, og bevegelsen får mindre og mindre oppmerksomhet. 1. mai skal demonstran- bevegelsen skal unngå å falme i det store politiske bildet, som mang en an- holde på oppmerksomheten. Nå som de har hatt et halvt år på seg, kan det bli interessant å se om de klarer å spisse fokuset, og vise at de er mer enn håpefull hippieungdom, som ser nostalgisk tilbake på 60-tallets opprørskultur. Når det er sagt har jeg en mistanke om at for mange er det ikke målet som er det viktigste, men de fengende slagordene og følelsen av å være litt rebell. kommer antakeligvis til å være den som roper høyest utenfor rådhuset med

4 Jasminrevolusjonen i Tunisia skulle bli begynnelsen på et år med demonstrasjoner over hele verden. Demonstrasjoner som mener at noen må ta ansvar for en økende fattigdom, arbeidsledighet og politisk undertrykkelse. «Vi er de 99 %!» lyder slagordet til Occupy-bevegelsen, som Penger og politikk = sant en Erlend Thune. De var blant de 500 som var med på den aller første Occupy-aksjonen i Norge. Etter initiativ fra blant annet organisasjonene 15. oktober for en markering på Eidsvollsplas- bevegelsen virkelig ble global, og millioner tok til gatene i over 900 byer for å kreve sine rettigheter ivaretatt. Vi har en veldig innsnevret form for demokra- demokratiske, synes Camilla. Vi trenger en form for demokrati som er sterkere og dypere enn dagens representative elitedemokrati. Vi reduseres til passive velgere som kun deltar gjennom å stemme på representanter som i stadig mindre grad representerer oss, og i stadig større grad representerer interessene til pengemakten; de multinasjonale selskapene, Erlend er enig. Det aller meste er bra her i Norge, men det er mange ting som kan forbedres, sier han. Næringslivet og politikerne har altfor tette vesterer, eller har styreverv, i selskaper er et eksempel. Et annet er svingdøren som eksisterer mellom politikk og næringsliv ved at mange toppolitikere går over til stillinger i næringslivet og PR-bransjen. Erlend forteller at en av de viktigste kampsakene til «Occupy-Oslo» er å få penger ut av politikken. store verdensproblemene vi har, stopper det ved pengemakten. Det er de som sitter på den største andelen av økonomien, den ene prosenten har Penger skal ikke være lik makt, sier Erlend. samme løsningene som resten av Europa, den dagen vi blir rammet av økonomikrisen. Disse skitne lånepakkene gjør at de fattige tar støyten for feilene eliten har gjort. Erlend snakker rolig, men engasjert. Ekte demokrati Camilla forteller om viktige beslutninger som blir tatt, og som vi ikke får ta del i selv om det berører våre liv og vår framtid. Det er kanskje ikke så rart at mange har mistet troen på systemet? For Erlend og Camilla er løsningen mer borgerinitiativ gjennom folkeforsamlinger og folkeavstemninger. Camilla mener at vi trenger mer deltagende demokrati innen viktige samfunnsinstitusjoner også media bør demokratiseres. De store massemediene har mye og for stor Erlend har gitt opp «mainstream-media», og bruker heller alternative medier og Twitter som kilder til nyheter. Måten Occupy-bevegelsen drives på er et eksempel på hvordan det kan gjøres, forteller Erlend. Den partiløse organisasjonen har ikke én leder, men er tuftet på at alle har lik makt. Jeg lurer på om er vanskelig å forholde seg til en slik form for organisering, men Erlend mener det er en vanesak.

5 Vi er vant til å ha hierarki overalt, men når du venner deg til denne strukturen fungerer det Occupy jobber sammen i forskjellige arbeidsgrupper der alle kan komme med forslag som deretter blir stemt over i alltinget. Jeg klarer tydeligvis ikke å gi slipp på hierarkiet mitt og lurer på hvem som sitter i dette alltinget. Det er selvsagt alle sammen. kuttpolitikken som blir tvunget på befolkningen i Europa. Europa er i ferd med å gå i en antidemokratisk og autoritær retning. Folk påtvinges en brutal sparepolitikk som omfatter kutt i offentlige budsjetter for sosiale tjenester som helse og utdanning, kutt i lønninger, pensjoner og nedbryting av sosiale sikkerhetsnett. Tross den store motstanden, og de mange protestene mot denne politikken, ofres folks rettigheter for å redde bankene de som i første omgang skapte den økonomiske krisen. Dette kan ikke kalles demokrati, sier Camilla. Ut av vinterdvalen Med demonstrasjoner i over 900 land er det ingen tvil om at bevegelsen allerede er stor og omfattende. Camilla og Erlend varsler at mai måned blir stor. Over hele verden vil det bli markeringer og arrangementer i forbindelse med Occupy-bevegelsen. Det blir en «global vår». Både Occupy og andre bevegelser, som «Indignados», vil organisere demonstrasjoner, okkupasjoner og aksjoner over hele verden. Foruten én person i London, har vi ikke hatt noen kontakt med de utenlandske Occupy bevegelsene, forteller Camilla. ale konferanser som blir holdt via nettet. Vi ønsker å høre hvordan andre gjør ting, og få gode tips, sier Erlend. mange som har møtt opp på markeringene foran I den harde kjernen har vi vært rundt 15, forteller Erlend. Det har vært vinter og det er ikke så mange som vil stå ute og demonstrere i 17 minusgrader. Nå håper han at alle engasjerte sjeler kommer ut av hiene sine for å sammen skape et mer rettferdig samfunn. En sann klisje Occupy-bevegelsen rører også på seg i Bergen håper de å lage et magasin som skal belyse viktige saker de mener at norske medier ikke rører. «Occupy-Bergen» planlegger også et eget radioprogram. Vi trenger å skape et politisk og økonomisk system som er basert på menneskelige verdier, hvor menneskerettigheter og hensynet til miljøet blir satt foran snevre økonomiske interesser, sier Camilla. Erlend forteller at hans samfunnsengasjement begynte med nettopp miljøet. Det er så mange organisasjoner i Norge. Tenk om vi alle hadde samlet oss om de tingene vi var enige om, og jobbet for de sammen. Erlend lar forslaget henge i luften. når de hver lørdag samles på Eidsvollsplassen med hjemmelagde faner? Det har blitt misbrukt til de grader og føles litt teit å si, men det er vi som ønsker mer åpenhet og demokrati. Det er akkurat det vi ønsker, sier Erlend, og Camilla nikker.

6 Vårsemesteret 2012 nærmer seg slutten. Etter eksamen kommer en lang og bekymringsfri sommerferie. Ikke for å være et rasshøl, men før du vet ordet av det er du tilbake i den gode gamle lånekasse-situasjonen. Vær føre var og bruk Peikestokken sine tips og triks for å holde deg på den riktige siden av de røde tallene. For å kunne leve av studielånet er det viktig å sette opp ett budsjett slik at pengene blir fordelt riktig, sier forbruk- fellen på TV3. budsjett i dag. I følge en undersøkelse gjennomført av Ipos MMI for DNB kommer det frem at kun 27 prosent av studentmassen skning) til de som ønsker veiledning. Oversikt gir overskudd Men før du setter opp ett budsjett er det viktig å vite hva du bruker penger på. bruket du har hatt med visakortet inn i kategorier. På den måten kan du lett se hva du å skrelle bort unødvendige kostnader ved å sette opp et fornuftig budsjett. Når du får oversikt vil du oppdage de små lommeboktyvene som stjeler mer Det gjelder altså å tenke smart og være prisbevisst hver gang du drar kortet. Tenk langsiktig edet, arbeidsmarkedet og tilbakebetale Det skal tilbakebetales med renter etter endte studier. I august og januar er utbetalingen størst på kroner, mens de øvrige månedene er det kroner, med unntak av juni og juli hvor det ikke er noen utbetalinger kroner, hvorav kroner blir omgjort til stipend hvis du består eksamen. Å stryke på eksamen svir derfor ekstra hardt, også på lommeboken, understreker hun. En fot innenfor sterkeste å ha en jobb på siden. Dette må selvsagt balanseres slik at det ikke går utover studiene. Men det kan være alt fra en deltidsjobb, helgejobb til sommerjobb alle monner drar. En fot innenfor arbeidsmarkedet er et på. Først og fremst gir det deg en inntekt slik at du har større mulighet til å spare til det gir en bra rente samt skattefordeler. Ved å ha en jobb får du i tillegg til inntekt arbeidserfaring, noe som er gull verdt. Du har mulighet til å få en smakebit på hva du ønsker å jobbe med i fremtiden og du kan få gode kontakter og referanser.

7

8

9 dersøkelse fra 2005 er studenter oftere utsatt for psykiske lidelser enn resten av befolknin- er en del av helsedepartementets nysatsning, vesentlig ved studenttilværelsen generelt da de Et enormt vågestykke - hvordan de kan hjelpe andre som sliter, vise dem hvordan det lokale hjelpe- Begynne i det små, hos de små - Najmuddin Faraj Ahmad, bedre kjent som Mullah Krekar, har prydet Oslos gatebilde siden han kom til Norge som - trebarnsfaren senere ville bli anklaget for tilknytning til terrorhandlinger og somhet i den ekstreme islamistgruppen før Høyesterett i 2007 kom frem til at Krekar utgjorde en trussel for Mange nordmenn har lenge irritert seg over mullaen som titt og - tenker at mange som engasjerer seg i denne diskusjonen ikke har Nylig ble Krekar dømt- - Politiets sikkerhetstjeneste

10 studentaviser ropte tre millioner i over- forklaringen at det var del poster, og at aktiv- ingen ville virkelig ta til orde siden organisasjonen halvparten av et driftsbudsjett, rundt 8,5 million- For lavt aktivitetsnivå mellom Norsk Studentunion og Studentenes er at organisasjonen, da den ble stiftet for omtrent at ikke alle midler blir kartlagt ved en gjen- mer penger enn nødvendig selv om dette vil gi Han fremholder at NSO har bedret seg kraftig bidra enda mer til lokale studentdemokratiers arrangementer, ha stadig mer aktivitet i faglige og opp internasjonale forpliktelser, og til slutt ved - - studentene ønsker, kreves det et visst initiativ og Asbøll understreker at hun gjerne vil ha innspill fra studenter ved Høgskolen som hun kan ta med Få noe politikk ut av det driftstilskuddet til 30 kroner i semesteret per Om studenttingene ved skoler som vurderer Oslo og Akershus, har hevdet at man enten burde uttrykker et slikt behov for midler midler som

11 STUDENTSØNDAG på Mylneriet Kafé Varmmat fra kl kun 35,- Åpningstider: Tirs-fre: Lør: Søn: Hamnegata 16 Følg oss på Facebook! Ny generasjon mobilbank med alle banktenesten du treng! Med SpareBank 1 sin nye app for iphone, ipad, Android og Windows Phone 7 får du ein forenkla utgåve av nettbanken på mobilen. No kan du raskt og enkelt sjekke saldo og betale rekningar når du er på farta.

12 - Journalisten: - este grunnen til at non tok imot meg, er at jeg litt over de trønderske endingene han hørte i tel- B: Man skal aldri prate penger med en ulykksalig, J: B: J: B: - - J: - B: - fortelje han at han var daud, forfattaren er jo daud,

13 J: - B: J: B: J: over eget liv, eller følger dere bare en fastsatt rute, diktet opp av en mann eller kvinne som har vært B: - du kan seie om mitt miserable liv, er at eg ikkje - verst - livet som barpianist i ei nordisk strippebule - - J: Noe av det du har opplevd sømmer seg kanskje B: J: Har du deg med noen som han ikke skriver di- B: Herregud, unge mann, ein romanperson har - J: - B: - engelske uttrykket the pen is mightier than the sword blir som regel feilskrive som the penis J: B:

14 Vi prøver alle sammen nå. En, to, tre... Kombinasjonen av lyse og mørke stemmer fyller hver centimeter i øvingsrommet i Volda frikirke. Akustikken blir mektig utfordret av Magnar Åm og hans kor, Volda Vokal. Det er tirsdag kveld, og som alle andre tirsdagskvelder samles de for å øve. En av sangerne er Geir Hjorthol. Han er førsteamanuensis ved høgskulen og styremedlem i Volda Ørsta Jazzklubb. Han er også en av arrangørene for et av årets store høydepunkter i koret, en hyllestkonsert for dirigent Åm i anledning hans 60-årsdag. En festkonsert som er avhengig av midler fra Norsk Kulturråd. FrP-politiker, Ib Thomsen, fremmet i vår et forslag om å omorganisere Kulturrådet, slik at kommunene hadde fått ansvaret for å fordele støtten til kulturlivet. Thomsen var aktivt ute i media, og omtalte FrP som det nye kulturpartiet. I kommentaren Kulturen dør uten sult skrev Thomsen at god kunst kommer ofte fra sultne kunstnere. Vi må legge til rette for at sulten kommer tilbake. Kulturrådet forvalter Norsk kulturfond og andre statlige støtteordninger på kulturområdet, og skriver på sine nettsider at de er pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter. Kritikken fra FrP gikk ut på at Kulturrådet var innesluttet og at fordelingen foregikk urettferdig. Thomsen hevdet at Noen få har «klippekort» til statlige midler,

15 mens andre sliter mer for å få dem, sier Thomsen. Han er ikke fornøyd med dagen system. Tomsen mener folk i Oslo bestemmer over hele Norges kulturliv, og at Kulturrådet ikke har den lokalkunnskapen som trengs for å avgjøre hvem som skal få støtte. Kommunene kjenner sitt eget lokalsamfunn best, de vet bedre hva som blomstrer frem, sier Thomsen. kan leve av kunsten sin, og ikke måtte ta seg andre jobber på siden, får en mer tid til å konsentrere seg om nettopp det, sier Thomsen. Han mener ikke forslaget ville gått ut over kunstnerisk kvalitet. Jeg tror ikke folk blir mer kommersielle når de blir presset til å tjene penger. Derimot tror jeg de blir enda mer kreative når de må tjene penger og leve av sine kunstneriske ferdigheter, sier Thomsen. Forslaget ble nedstemt, noe Hjorthol er fornøyd med. Han har få lovord om forslaget til FrP. Det er meningsløst å snakke om et kulturliv som skal lønne seg, om distriktet skal ha et bredt kulturliv, må vi ha smale tilbud også, sier Hjorthol. Selv spiller han i Quest, og Hjorthol beskriver musikken til Quest som ikke-kommersiell. Vi spiller improvisasjonsjazz, og en blanding av aukustisk og elektronisk musikk, sier Hjorthol. Foruten å synge i Volda Vokal, og spille i Quest, er Hjorthol travelt opptatt med å hente inn artister til den kommende konserten. Vi ønsker et møte mellom profesjonelle aktører og amatører på konserten, sier Hjorthol. Men det koster å få proffene til Volda, honorarer skal utbetales og losji skal dekkes. Støtten fra Kulturrådet blir satt pris på, selv om den ikke dekker alle kostnadene. Vi hadde ikke kunnet arrangert hyllestkonserten uten statlig støtte, sier han. Kulturrådets fordeling av midler har mye å si for den lokale aktiviteten i kommunen Kulturlivet hadde nok eksistert uten støtte, men det påfyllet vi får av å kunne leie inn profesjonelle aktører er viktig. De gir oss inspirasjon, og vi er avhengig av økonomisk støtte for å få dem hit. Smalt blir bredt gunstig for de smalere kulturtilbudene i landet. men det er naivt å kreve at de skal ha innsikt i alle uttrykksformer, og at de skal kunne skille mellom det som er godt og mindre godt. Det har jeg ingen tro på, sier han. Hjorthol tror det hadde fått konsekvenser for bredden i kulturlivet dersom kommunene skulle få ansvaret for å fordele kulturstøtten Jeg tror det vil blitt problematisk for kommunene å støtte smale prosjekter tilstrekkelig. Det kan fort bli vanskelig for en kommune å innvilge store summer til smale prosjekter, i motsetning til korps og kulturskoler, sier Hjorthol. La folket bestemme hva som er god kultur, skrev FrP-politiker og stortingsrepresentant Ib Thomsen i Aftenposten. Med andre ord, i en ideell FrP-verden er det bare rom for kultur som selger, og kunstnere produserer best i desperasjon og fattignød. ikke det samme som kreativitet. Det er ikke likhetstegn mellom kommersiell kunst og god kunst. Tvert i mot, kunstnerisk kvalitet kan ikke måles i kroner og øre. Kunst er følelser. Det handler om å uttrykke seg selv i den formen som virker naturlig. Salgbar eller ikke. gå på Rokken og oppleve annet enn Maggio og Kaizers. Jeg vil kunne bileksplosjoner og vampyrer uten T-skjorte. Thomsen mener statlig støtte svekker motivasjon og skaperkraft. Ser vi imidlertid tilbake i tid, er det ikke økonomiske motiver som har skapt uttrykkene som er verdt å minnes. Med statlige støtteordninger, holder vi i live et kulturliv i både distrikter og byer, som ikke nødvendigvis har penger som øverste mål. Jeg vil ha kunst for kunstens skyld. vi trenger et kulturråd. Vi trenger noen som kan representere de smale uttrykkene. Noen som kan sørge for at ikke-kommersielle uttrykk ikke kveles av den kalde, økonomiske kynismen som FrP vil påtvinge dem. En link mellom en økonomisk verden og en kunstners sjeleliv. Uten det, vil det mangfoldet vi kan presentere i dag, smuldre opp. merkverdig syn på hva som er kunstnerisk, til tross for at han hevder FrP er det nye kulturpartiet. Hel- vil beholde mangfoldet og bredden i kulturlivet vårt. Det er nok deler av systemet som kan forbedres. Men støtten Kulturrådet yter til de smale, er uvurderlig. Kommersiell kunst kan jeg kjøpe på IKEA.

16 FILM Regi : James Cameron I anledning 100-årsjubileet til det famøse og glamorøse skipets forlis, har James Camerons evige klassiker blitt relansert på kino. I 3D, selvfølgelig. Ingenting kan visst gjøres spektakulært om det ikke gjøres i 3D i disse dager. Jeg har sagt det før og jeg står fremdeles for det, 3D er oppskrytt. Når en først har kommet over den umiddelbare wow-hånden-kommerut-av-skjermen -reaksjonen, skal det presisjon og timing til for at effekten skal tilføre noe nytt og uventet. Det gjør den ikke i Titanic. Tvert i mot, jeg føler et visst vemod når jeg ser at scenene som mang en gang har fått meg i tårer, mister noe av sin kraft. Det imperfekte i originale Titanic, er noe av det som gjør den så ekte. Jeg er usikker på hva de egentlig vil formidle med nylanseringen, men de når ikke helt frem med det. De fleste, i hvert fall de som er gamle nok til å lese en studentavis, har nok sett filmen. Flere enn en gang. Men for dere få, stakkarslige sjeler som aldri har hatt en småklissete kjæreste eller jentevenninne å se den med her er en rask oppsummering av handlingen. I stikkordsform. Mulig spoiler-alarm, men du har nok fått det med deg. Fattig mann vinner billetter til verdens største cruiseskip, RMS Titanic. Rik bortskjemt, men egentlig sympatisk kvinne drar om bord på samme skip. Rik jente og fattig gutt møtes, blir forelsket, har sex i en bil. Skipet treffer isfjell og synker. Mann dør, kvinner redder seg på en flytende dør. Det skal sies, bare lydsporet har fremdeles evnen til å gjøre vrak ut av et ellers så tøft kvinnemenneske. Magien ligger i øyeblikk og romantikk. Ikke i spesialeffekter og troen om at vannbølgene er nærmere enn de egentlig er. Det er godt å se Titanic på et stort lerret. Såpass fortjener den. Men 3D-effektene er til tider både unødvendige og forstyrrende. Anmeldt av Julie Wentzel Frøland BOK Forfatter : Merethe Lindstrøm «En gang så jeg en film, eller var det et teaterstykke der en kvinne betrodde seg til en prest. Hun avsluttet det hele med å si: Det var min skyld. Skyld er relativt, svarte presten henne. Er den det? Husker jeg at jeg tenkte da jeg hørte ham si det. Jeg trodde tilgivelsen var avhengig av skyld som er gitt i konstant størrelse. At bare forbrytelsens grad varierte.» Simon og Eva har delt et langt liv. Et liv preget av en fortid de har prøvd å holde skjult. Likevel er den der, hele tiden, rett under overflaten. De voksne barna har flyttet ut for lenge siden, og ekteparets pensjonisttilværelse går sakte, men sikkert over til dager i stillhet. Simon forsvinner inn i seg selv. Den velkjente stemmen hans blir erstattet med taushet. Eva blir etterlatt alene. «Jeg synes jeg hører ham snakke. Det hender av og til. Han sitter i stua eller har gått inn på soveværelse. Eva, sier han. Navnet mitt. Jeg går etter. Han sitter kanskje i stolen sin eller i sofaen forran den tomme tv-skjermen. Ropte du, sier jeg? Han ser uforstående på meg. Jeg syntes du ropte.» Merethe Lindstrøm mottok Nordisk råds litteraturpris og kritikerprisen for Dager i stillhetens historie. Hun driver fortellingen fremover med en blanding av nåtid og fortid. Små hendelser flyter opp til overflaten, som brikker i et puslespill leseren setter sammen. Språket er enkelt og elegant. Nesten poetisk. Det treffer likevel med full kraft og fremhever historiens alvor. Ensomheten og den såre stillheten som lurer i dypet gjennom hele boken, setter seg som en klump i halsen på leseren. På en god måte. Anmeldt av Henriette Aurtande

17 ningen i Volda har tilbudt faget pedagogikk og samfunnsfag40 i utlandet, der ukers feltarbeid. I år valgte seks studenter å dra til Sierra Leone. Guro Lunde Bergli var en av dem. Sammen med Kaja Moa, Siv Sørumgård og Janne Halse Langer sitter hun i sofaen og tenker tilbake. Høstens nye førskolestudenter vil ikke få den samme muligheten. Høsten 2012 får før- gogikk og samfunn i utlandet. Jentene synes det er trist at det gruppebaserte feltarbeidet forsvinner til fordel for en bacheloroppgave. Over femti elever og ett klasserom i en skolen laget av blikkplater. Skolegang kostet fem kroner i året, pluss uniform. Høgskulen var skeptisk til at studentene skulle reise dit, fordi førskolefaget fokuserer på barn før skolealder. Men det viste seg at skolen også var tilholdssted for barn helt ned i treårsalderen. Årsaken var at foreldrene ikke hadde råd til noen annen løsning. De minste barna fulgte ikke undervisningen, men bare var der sammen med førsteklassen, sier Siv. Studentene lekte og var med barna, men fulgte også deler av undervisningen. Pedagogikken var som forventet tøffere enn det studentene var vant til hjemmefra. Det vanskeligste var å se på at med en pinne var en akseptert metode for å få barna til å følge med eller slutte å bråke. Man kunne ikke gjøre noe. Om vi hadde grepet

18 var vi der for å se hvordan de arbeidet, ikke for å fortelle dem hva vi ville gjort, sier Siv. er ved veis ende. Han mener faget og feltarbeidet - annet peker han på selvstendigheten i bacheloro- enkelte student et ansvar. Men feltarbeidet gir studentene mulighet til å det går studentene ut og observerer, da skaper de egenprodusert kunnskap, sier han. Magerøy legger vekt på at førskoleutdanningen fremdeles kommer til å inneholde mye praksis, og vil ikke bli et teoretisk studium. Han mener med en bacheloroppgave, men det må gjøres på eget initiativ. Magerøy påpeker at noe av poenget med at studiet omorganiseres, er å gi mulighet for å ta et helt semester på en høyskole eller et universitet i utlandet. Det er det ikke rom for i dag. Feltarbeidet skal gi studentene innsikt i pedagogikk andre steder. Men studentene ville bruke turen til Sierra Leone til noe mer enn observasjon. De samlet inn kroner, mengder av dervisningen. De kastet posene de hadde fått i luften og danset og lo av fryd, ennå de ikke hadde åpnet posene. En god del penger ble også brukt til oppussing av skolen. Både maling, nye skolebenker og en bedre lampe i taket. Noe av pengene ble også brukt til å ha det gøy. Det ble leid buss, kjøpt mat og hele skolen dro på tur til en strand et stykke unna. Med seg hadde de musikkanlegg og laget dansekonkurranse. og smiler. Studentene ble overrasket over hvor moderne landet var. Det var lite forskjeller mellom kvin- ellers delte de arbeidsoppgavene mellom seg. Studentene ble spesielt fascinert av hvordan ulike religioner fungerte sammen. Om man var muslim, kristen, eller trodde på en av de lokale religionene, hadde ikke noe å si. Ville en muslim ville gifte seg med en kristen, så hadde de bare to bryllup, ett i hvert gudshus, forteller Guro. blikk i samfunnsforskjeller og vise hvordan det påvirker pedagogikken. Siv synes faget har stor betydning for kulturforståelse. Høgskulen mener de ikke forberedte studentene godt nok før reisen. Ingen av jentene er enig i det. en kultur som er så annerledes enn din egen, sier Kaja. denne typen feltarbeid også i det nye faget, da som en del av arbeidet med bacheloroppgaven. Han innrømmer derimot at det ikke vil bli helt lett å gjøre noe så omfattende, fordi arbeidet med oppgaven er individuelt. Vi må ta med oss de gode erfaringene fra det gamle faget og feltarbeidet, og ta med oss det beste inn i den nye fagrammen, sier han. I tillegg til dans, var fotball den store aktiviteten blant barn i Sierra Leone. Jentene ble utfordret til å spille mot det lokale jentelaget i byen de bodde. Men turens mest dramatiske øyeblikk skulle også komme i en fotballkamp. De spilte fotball i bakgården der de bodde, da Kaja snublet i ei høne. Hun landet på en gammel grunnmur, og måtte til sykehuset for å sy. Sykehuset var stummende mørkt fordi en veiarbeider hadde kuttet strømkabelen. Over alt lå det folk, alle sykdommer om

19 hverandre. Kaja ble ført inn på et lite rom. Etterhvert sto det tretten sykepleiere og leger rundt henne. Hvit jente var tydeligvis merket VIP. At en dame lå på gangen og fødte, det brydde ingen seg om, sier Siv. I et hjørne satt en mann og ba intenst. I annet hjørne stod en tissepotte, og rommet luktet av urin. Legen satte i bedøvelsen, men ventet ikke til den begynte å virke. Han stakk nålen i Kaja, sydde i vei og avsluttet med en kjerringknute. hjem enn de hadde forutsett, ville de alle gjort det samme igjen. At nye studenter ikke vil få muligheten til å ta faget, mener de er trist. Jentene understreker at den store forskjellen er at feltarbeidet er samarbeid, mens en bachelor vil man gjøre alene. Kaja mener det er en fordel med samarbeid. Samarbeid er en viktig del av det å jobbe som Det er derfor en fordel at hovedoppgaven i studiet er en samarbeidsoppgave. og hverdagslivet. Å se folk komme ut av matbu- prate ivrig om en ny sesong av Paradise Hotel. Selv følte de seg helt forandret, men i Volda var alt som før. blir livet mer normalt igjen. Vi kan jo ikke for- ute og reist, sier Guro. Alle er klart enige i at man kan lese seg til mye, men at enkelte ting må man oppleve for å forstå. Sierra Leone Innbyggere : 5,5 millioner Forventet levealder : 49 år Barnedødelighet: 194 av 1000 barn dør før de fyller fem år Hjelpearbeidere i 2009 : 393 Areal (km²) Religion: Islam, kristendom, lokale religioner De har fått tilbud om å prate med psykolog, men jentene synes det er til større hjelp å prate med hverandre. Om en av oss synes noe er vanskelig, er det lettere å prate med hverandre, da trenger en ikke forklare like mye, vi forstår likevel. Selv om det ble mer komplisert å komme